PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE
|
|
- Mari Ester Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE FREDRIKSTAD 3. September
2 Bakgrunn og formål Mandat I handlingsplan for er rullering av Sentrumsplanen (heretter kalt Kommunedelplan for Fredrikstad byområde) prioritert. FMV-området skal inngå i planarbeidet, og det vil fokuseres på en utvidet funksjonsdiskusjon og et utvidet planområde. I henhold til egengodkjenning av kommuneplanens arealdel for perioden skal sentrumsplanen for Fredrikstad revideres. Siden egengodkjenningen av forrige sentrumsplan har det snart gått ti år. Oppfatningen av hva sentrum skal være og hvilken utstrekning det skal ha har i denne perioden gjennomgått store forandringer. Erfaringer med gjeldende sentrumsplan vil danne grunnlag for arbeidet med Kommunedelplan for Fredrikstad byområde. Bytriangelet Gamlebyen Sentrum / Grønli FMV-området blir i kommuneplanen omtalt som sentrale tyngdepunkter med pågående prosjekter som vil være viktige motorer i byutviklingen. Å avklare forholdet mellom sentrumsutviklingen og utviklingen av FMV-området vil utgjøre en betydelig del av planarbeidet. Det er laget en byomformingsrapport for utvikling av bytriangelet (se utrykt vedlegg). Gjennom kommuneplanens arealdel er det vedtatt at denne skal danne grunnlag for revisjon av sentrumsplanen. I rapporten er elven gitt en renessanse som viktig ferdselsåre i Fredrikstad den som knytter sammen Gamlebyen, Sentrum og Kråkerøy med FMV-området. Det er naturlig å diskutere planens begrensning i lys av denne. Planens begrensning må også vurderes i lys av Forslag til ny fylkesplan Østfold mot 2050 og prosjektet Framtidens byer. Siden eksisterende Sentrumsplan ble vedtatt er også lokalisering av nytt sykehus vedtatt av styret for Østfold Sykehus. Når sykehuset flytter til Kalnes vil et større område på Cicignon frigjøres. Planarbeidet vil klargjøre hvilke funksjoner som ønskes etablert i området. Hensikten med dette dokumentet er å legge rammer for arbeidet med revisjon av Sentrumsplan I henhold til ny plandel av Pbl 4-1 og Forskrift om konsekvensutredninger 6, skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal: klargjøre formålet og avklare premisser for planarbeidet beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet vise behov for nødvendige utredninger vise opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. vise organisering og framdrift vise ressursbehov Konsekvensutredninger skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram, og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema. Overordnede rammer og betingelser Statlige føringer Plan- og bygningsloven Ny plandel til plan- og bygningsloven, av 27. juni 2008 nr. 71 som trådte i kraft 1. Juli
3 Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter Rikspolitiske retningslinjer: T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen T-93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Andre: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (avventes vedtatt) KVU og KS1. Konseptvalgutredning KVU gjennomføres av Statens vegvesen høres høsten/vinteren 2009/2010. Arbeidet med kvalitetssikring tidlig fase KS1 og regjeringens behandling forventes ferdig i Dette omhandler det overordnede transportsystemet. Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Regionale føringer Østfold mot 2050 (Forslag til ny fylkesplan for Østfold,behandlet i fylkestinget 26.februar 2009) Areal- og transportplan for nedre Glommaregionen, vedtatt 2006 Kommunale føringer Kommuneplan Visjoner for Fredrikstadsamfunnet Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskaping, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Slik er Fredrikstadsamfunnet vi vil ha: I Fredrikstad: kan alle delta og påvirke arbeider vi aktivt med å komme videre i miljøspørsmål er det utvikling og verdiskaping er det nyskaping og mangfold er det tilrettelagt for god livskvalitet uansett alder, bakgrunn og egenskaper har jeg mulighet til å utfolde meg og hente impulser opplever vi tilhørighet og fellesskap For å oppnå dette må partene i Fredrikstad samfunnet samarbeide... Kommuneplanen Arealdelen Overordnede mål: Kommunens generelle målsettinger skal ligge fast. Arealplanen skal på dette grunnlag: 1. Legge til rette for en begrensning av transportbehov og energiforbruk for både det offentlige, næringslivet og husholdningene. 2. Bidra til samfunnsøkonomisk gode helhetsløsninger ved lokalisering av offentlig og privat virksomhet og ved en best mulig utnyttelse av eksisterende offentlig anlegg og tjenesteapparat. 3
4 3. Sikre næringslivet tjenlige arealer med egnet transportsystem som grunnlag for en miljø- og ressursvennlig verdiskaping. 4. Bidra til en høyere arealutnyttelse og høyere totalkvalitet i eksisterende byggeområder/tettsteder, samt legge til rette for et nøkternt og ressursvennlig arealforbruk i nye utbyggingsområder. Kommunedelplaner Sentrumsplan Sykkelhovedplan som legges fram til politisk behandling september/oktober 2009 Klima- og energiplan 2007 for Fredrikstad kommune Andre: Byomformingsrapporten Framtidens byer: Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen er klimatrusselen som er vår tids største utfordring Fredrikstad bylandskapsanalyse Fredrikstad byplanhistorie/bygningshistorie for Vestsiden Lokalsamfunnsrapporter. Avgrensning av analyseområdet Det er vedtatt i kommuneplanens arealdel at byomformingsrapporten skal legges til grunn i arbeidet med ny sentrumsplan. I denne byutviklingsstrategien fokuseres det på en utvikling av et byutviklingstriangel; Grønli som kollektivknutepunkt og nav i et effektivt og miljøvennlig transportsystem, Gamlebyen/Kongsten som den historiske byen, og FMV-området som en miljøvennlig bydel. Elva som transportåre og et potensielt viktig byrom, binder disse tre områdene sammen. Analyseområdet har fått følgende avgrensning: Hele FMV-området inngår i analyseområdet. Grensen omfatter videre deler av Gressvik med Storveien opp til Seutbrua og innlemmer jernbanetraséen fram til eksisterende grense i området ved Grønli. Fra eksisterende sentrumsplanavgrensning ved Hassingen, følger analysegrense Hassingveien og Ryenveien fram til eksisterende planavgrensning. Derfra følges eksisterende grense fram til Sportsveien, hvor reguleringsplan for Sportsveien 5, Wiesebanen og St. Croi-krysset i sin helhet tas med i analyseområdet. Derfra følger den eksisterende grense fram til Brønneløkkveien, hvor den tar med seg RV110 fram til eksisterende grense ved Fredrikstadbrua. Ved Jernbane- brygga nord for brua krysser grensen Glomma og tar med seg Gudeberg fram til Rv111. Ved Rv 110 og sydover omfatter grensen brohodet til Fredrikstadbrua, Gamlebyveien og Heiberggate. Ved Gamlebyen krysser grensen Østerelva, og Isegran, Nøkledypet og deler av Smertu med Kråkerøyveien innlemmes i analyseområdet. Videre er det på Kråkerøysiden gjort en justering av grense for analyseområdet mot vest. Området avgrenses av Løypeveien og Ulvedalen. Inntegnet grense på kartet definerer analyseområdet. Endelig avgrensning av kommunedelplan for Fredrikstad byområde vil fremkomme som resultat av planprosessen. Innenfor Fredrikstad byområde vil en ny avgrensning av bysentrum defineres. 4
5 Illustrasjon av grense for analyseområde Fokusområder og viktige hovedspørsmål i arbeidet med Kommunedelplan for Fredrikstad byområde Sentrumsområdet Begrepet sentrumsområde tas i bruk i forslag til ny fylkesplan som et område som skal defineres i kommunenes sentrumsplaner og hvor kjøpesenter kan etableres. Dagens sentrumsplan definerer ikke sentrumsområde, men opererer med begrepet bybebyggelse. Bakgrunnen for dette var å gi bestemmelser om bebyggelse som forholdt seg til gaterommet med fasadelinje i fortau, og med allmenne funksjoner som henvendte seg til gaten gjennom dører og vinduer. I Areal- og transportplan for Nedre Glomma har dette området blitt definert som bykjerne og som kjøpesenterbestemmelsen er knyttet til. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft har blant annet som mål å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg. Det vil si unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. I lys av dette må Fredrikstads sentrumsområde med tilhørende funksjonsinnhold vurderes og gis en avgrensning som sikrer en fremtidig utvikling. 5
6 Gamlebyen Området som defineres av reguleringsplan for festningsbyen med omgivelser vil i sin helhet inngå i en ny sentrumsplan. Som i resten av byen, skjer det en utvikling i Gamlebyen i form av økende trafikk, endrede eierforhold og endret bruk av bygningsmassen. Forandringer som på en bedre måte kan fanges opp gjennom rullering / revisjoner av plan for Fredrikstad byområde. Planarbeidet må drøfte og fastslå hva Gamlebyen skal bety for Fredrikstadsamfunnet i framtiden. I planarbeidet vil det bli en grundig gjennomgang av bestemmelser og retningslinjer. Formålsendringer må inn på plankart. Transformasjonsområder FMV-området: Utgjør en betydelig ressurs for Fredrikstad, både som kommune og by. For å få optimal nytte av potensialet for området, er det viktig at eier-/utbyggingsinteressene og kommunen har et felles grep på planlegging og utvikling av området. I kommuneplanens arealdel er hovedmål for området å ha tilstrekkelig sentrumsnære områder for i dag ukjente fremtidige behov for nærings- og boligformål samt offentlige og allmennyttige formål. Disse skal gi rom for evt. utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer og trinn, barnehager, samt andre formål som lek og idrett. Videre skal FMV-området få en sammensetning og et funksjonsmangfold som understøtter utviklingen av eksisterende sentrum. Området skal ha en positiv human identitet med god design og en høy miljøprofil. Det er nødvendig å se FMV-området som en del av Fredrikstad byområde generelt, og bysentrum spesielt, da særlig med tanke på funksjonsinnhold. Området vil helt eller delvis ligge innenfor plangrense for kommunedelplan for Fredrikstad byområde og det er viktig at bestemmelser og retningslinjer i planen ses i lys av hvilken utvikling man ønsker for FMV-området. Grønli: Jernbaneverket har utarbeidet langsiktige planer for omlegging av jernbanelinje gjennom Fredrikstad og flytting av stasjonen til Grønli. Det er i dag store kapasitetsproblemer på innfartsåren, RV110, som går parallelt med jernbanen og det arbeides med analyser og mulighetsstudier for utvikling av veien med tilhørende kryss ved Grønli og St. Croi. I et byutviklingsperspektiv er det et mål å få til en helhetlig utvikling av infrastrukturen, med et nytt kollektivknutepunkt som en viktig motor. Arealer for dette er båndlagt samt vist i arealpanen som uspesifisert byggeområde med tilhørende plankrav for å hindre utbygging og endringer som vil kunne vanskeliggjøre senere omdisponering. Sykehusområdet: Sykehuset Østfold har arbeidsplasser. Flytting av sykehuset til Kalnes vil gi store reduksjoner i trafikkmengde. Hvordan området og bygningsmassen kan utvikles i overenstemmelse med andre byutviklingsstrategier og bidra til en ønsket byutvikling, bør vurderes på grunnlag av en funksjonsanalyse og i samarbeid med eierinteresser.. Verdiskaping og næringsliv I fylkesplanen er verdiskaping definert som ett av tre hovedmål. Fra fylkesplan om verdiskaping i Nedre Glomma: Utvikle og styrke regionen som tyngdepunkt for teknologi, innovasjon og entreprenørskapsevne, herunder videreutvikle gode innovasjonsmiljøer innenfor teknologisk innovasjon og design. Videreutvikle reiselivssatsingen i regionen herunder styrke kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling. Fokusere på miljøaspektet i næringsutviklingen, blant annet i produksjon og produktutvikling og i utviklingen av en bærekraftig turisme Høy verdiskaping inngår også i visjoner for Fredrikstadsamfunnet er beskrevet i kommuneplanen. Verdiskaping og næringsliv vil derfor drøftes i alle fokusområdene. Næringslivet må gis forutsigbare og stabile rammevilkår for utvikling, vekst og mangfold. 6
7 Boliger Kombinasjon av boliger, arbeidsplasser, service og kulturtilbud er viktige kvaliteter ved å bo sentralt. Det må legges til rette for et miljøvennlig og variert boligtilbud som synliggjør mangfoldet og styrker grunnlaget for næringsutvikling og et variert kulturtilbud. Oppvekst i byen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen har som formål å: a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Miljømessige hensyn stiller krav til økt arealutnyttelse i byen. Dette kan lett komme i konflikt med ivaretakelse av barn og unges rett til gode, likeverdige og utfordrende oppvekstmuligheter. Temaet oppvekst i byen vil derfor gis særskilt oppmerksomhet i planarbeidet. Kulturliv For å fremme byidentitet og motivere til å ta medansvar for fellesskapet, må folk møtes både til hverdag og til fest. For å framstå som attraktivt og dynamisk bysamfunn blir det særlig viktig å skape trivelige møtesteder og levende kulturarenaer. Sentrum er selve stedet for et mangfold av opplevelser, og et levende sentrum legger samtidig grunnlaget for et trygt og trivelig sentrum. Fylt med moderne handel og service, kulturaktiviteter innendørs og utendørs, kan bykjerne tjene som vår felles storstue. En storstue som inkluderer nye impulser og nærhet til mange kulturer. Det må utvikles en bykultur med et variert byliv, kunst og kulturopplevelser og sosiale møteplasser. I planarbeidet vil det drøftes hvordan vi gjennom arealplanleggingen kan bidra til å skape arenaer for et mangefasettert kulturliv. Plasser og Torg Plasser og torg utgjør viktige sosiale møteplasser og må utvikles med høye krav til kvalitet på materialbruk, møblering, belysning og beplantning. Byrommene er viktige arenaer for kulturutfoldelse og sosialt liv og må utformes med dette for øye. Grønnstruktur Byens parker, promenadestrøk og grønne områder må utvikles som rekreasjonsområder for barn og voksne. Det biologiske mangfoldet i byområdet må ivaretas og sammenhengene mellom byens grønne områder og naturen utenfor må styrkes. Elverommet Elverommet er et viktig strukturerende og identitetsskapende element i byen. Byomformingsrapporten beskriver elva som et naturlig bindeledd mellom de tre tyngdepunktene (Gamlebyen, Sentrum/Grønli og FMV-området) og den utgjør en betydelig del av byens grønnstruktur og fellesarealer. I planprosessen må det undersøkes hvilke plangrep som kan underbygge elvas funksjon som byrom og kommunikasjonsåre. Bygningsvern, byforming, estetikk En del av sentrums verneverdige bebyggelse er, siden vedtak av forrige sentrumsplan, revet. 7
8 Med ny grense for sentrumsplan vil det bli et nytt tilfang av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer, samt båndlagte bevaringsområder i henhold til både Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Byen har blitt til over tid og med det følger en variert bebyggelse med varierte uttrykksformer i forhold til stilarter og bygningsmessige tidsepoker. Samtidig som noe skal bevares er det også viktig å sikre nåtidens uttrykk med høye kvalitetskrav til utforming og materialbruk. Det som bygges i dag er morgendagens kulturminner. Byggehøyder vil være et viktig tema i estetikkdiskusjonen. Med dagens krav til lønnsomhet og sentrums kostbare arealer vil det være et stadig press på bygningenes etasjetall og høyde. Samtidig som en høy utnyttelse er viktig for et kompakt sentrum med et mangfoldig innhold, må det settes grenser for etasjetall og byggehøyde. Trafikk, parkering og tilgjengelighet Trafikksituasjonen for kjørende i byen er sted- og tidvis svært vanskelig. Det er et overordnet mål å redusere bilbruken i Fredrikstad kommune gjennom bedre tilrettelegging for syklende og gående, styrking av kollektivtrafikken, utvikling av Grønli som kollektivknutepunkt og parkeringspolitiske virkemidler. Sykkelhovedplan for Fredrikstad skal opp til politisk behandling inneværende år. Strekningene som berører Kommunedelplan for Fredrikstad byområde vil integreres. Ferger utgjør en historisk og naturlig del av transporttilbudet i Fredrikstad. Elven binder bydelene i byområdet sammen og en effektiv fergedrift vil være et godt alternativ til bilbruk. Bolig- og funksjonsutvikling i sentrumsområdet som styrker fergedriften bør være et virkemiddel for å etablere raskere og hyppigere fergeforbindelse på tvers og på langs av elven. Statens vegvesens arbeide med Konseptvalgutredningen (KVU) og Kvalitetssikring 1 (KV1) legges som premiss for planarbeidet. Klimatilpassing I intensjonsavtalen mellom staten og kommunene som deltar i Framtidens byer er tilpasning til klimaendringer ett av fire satsingsområder. Klimatilpasning er definert som: Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer inklusive klimavariasjoner og ekstremer - for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene eller håndtere konsekvensene Temaet klimatilpasning vil inngå i arbeidet med Framtidens byer. I Kommunedelplan for Fredrikstad byområde vil klimatilpassing tillegges stor vekt og temaet vil drøftes i alle fokusområdene. Folkehelse og levekår Som ett av tre hovedmål i Østfold mot 2050 er levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Folkehelsearbeidet er den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Levekår omfatter økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold. 8
9 God byutvikling fremmer trivsel og helse, og bidrar til gode levekår. Det vil fokuseres på folkehelse og levekår i planarbeidet. Temaet vil drøftes i alle fokusområdene. Nedfelt i formålsparagrafen til ny plandel i plan- og bygningsloven er: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene... Universell utforming handler både om tilrettelegging for funksjonshemmede, men og at man skal unngå unødvendige funksjonshemmende tiltak. og dermed sikre tilgjengelighet for alle kommunens innbyggere. Kommunedelplanen som overordnet plan skal ikke gå i detalj om hvilke løsninger som kreves for å sikre tilgjengelighet for alle, men det vil være en forutsetning at dette inkluderes i reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for området. Krav om universell utforming vil legges til grunn i alle prosesser knyttet til planarbeidet. Juridisk virkning av planen Kommunedelplan for Fredrikstad byområde skal erstatte Sentrumsplan , vedtatt og , og ha status som kommunedelplanens arealdel i henhold til Pbl Ved senere rullering av kommuneplan og fylkesplan legges endringene inn i disse planene. Organisering av arbeidet Politisk styringsgruppe: Formannskapet Planarbeidet skal være forankret i Formannskapet. Formannskapet skal derfor holdes orientert gjennom hele prosjektperioden. I saker som krever politiske vedtak skal formannskapet foreta innstilling til bystyret. Politisk referansegruppe: Planutvalget Politisk referansegruppe skal som hovedregel holdes skriftlig orientert ved viktige milepæler/drøftinger. Uttalelser fra politisk referansegruppe skal nedfelles skriftlig og gjøres kjent for politisk styringsgruppe. Administrativ styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe, samt prosjektansvarlig (Arealplansjefen) og leder av Bygnings- og reguleringsavdelingen. Ansvar: Drøfte strategiske viktige grep, samt påse at saker av politisk interesse fremmes for politisk styringsgruppe og politisk referansegruppe. Sikre at nødvendig faglige utredninger. Prosjektansvarlig: arealplansjefen. Ansvar:Være bindeledd mellom administrativ styringsgruppe og prosjektledelsen. Påse at planarbeidet utføres i hht prosjektplanen. Godkjenne saker til administrativ og politisk styringsgruppe samt politisk referansegruppe. Påse at administrativ styringsgruppe holdes orientert. Økonomiansvar. Prosjektleder : Trine Nygaard og Marianne Aune fra arealplanavdelingen i Seksjon for Miljø og Samfunnsutvikling. 9
10 Ansvar: Sørge for at planarbeidet skjer i hht prosjektplan. Rapportere til prosjektansvarlig. Forberede saker til administrativ styringsgruppe, politisk styringsgruppe og politisk referansegruppe. Lede prosjektgruppe. Påse framdrift i arbeidsgruppene. Prosjektgruppe: Består av ledere av arbeidsgruppene og prosjektleder. Ansvar: Koordinering og formidling på tvers av tema. Arbeidsgrupper: Det vil bli nedsatt arbeidsgrupper med representanter fra ulike avdelinger i kommunen. Gruppenes sammensetning vil variere avhengig av tema. Det skal fastsettes leder av arbeidsgruppene. Ansvar: Arbeidsgruppene skal produsere nødvendig grunnlagsmateriale i tråd med prosjektplanen. Leder av arbeidsgruppene skal melde evt. endringer i framdrift og innhold til prosjektleder. Følgende arbeidsgrupper skal etableres: - Referansegruppe: Vil variere fra tema til tema. Representanter fra Fredrikstadsamfunnet (befolkning, næringsliv, interesseorganisasjoner), faglige miljø, myndigheter. Ansvar: Har ikke formelt ansvar, men kan komme med råd og innspill. I tillegg vil gruppa bli bemannet med spesialistfunksjoner etter behov. Dette kan være i forhold til økonomi, avtale, befolkningsprognoser, biologisk mangfold, grønnstruktur, kulturminner etc. Politisk styringsgruppe Formannskapet Referansegruppe Planutvalget Administrativ styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Referansegruppe 10
11 Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Finansiering Prosjektet finansieres i hovedsak av Fredrikstad kommune, over det ordinære driftsbudsjettet til Seksjon for miljø- og samfunnsutvikling. Arbeidsform Planarbeidet skal ha en åpen arbeidsform for å sikre alle parters behov for innsyn og deltagelse i prosessen. Det skal legges spesiell vekt på allment og politisk engasjement for å sikre forutsigbarhet i den videre utvikling av Fredrikstad byområde. Å utarbeide en god plan for Fredrikstad byområde forusetter en bred deltagelse fra hele Fredrikstadsamfunnet, dvs publikum. Dette vil vi oppnå gjennom god kommunikasjon og samarbeid med grunneiere, representanter fra næringslivet, lokalsamfunnsgruppene, og berørte seksjoner i Fredrikstad kommune. Det vil avholde åpne informasjonsmøter underveis i prosessen. Informasjon om planarbeidet vil også finnes på Fredrikstad kommunes hjemmeside. Framdriftsplan 11 Aktivitet Forslag til planprogram ut på høring/vedtak planprogram Prosjektplan, varsel om oppstart av planarbeidet og invitasjon til innspill Samling av relevant statistikk gjennom nye registreringer og sammentstilling av allerede etablert kunnskap Framdrift
12 Etablering av arbeidsgrupper, fordeling av arbeidsoppgaver. Informasjons- og arbeidsmøter med relevante interessenter, foreninger etc Utarbeiding av plan og politisk behandling Planforslag ut på høring Bearbeiding av høringsuttalelser, sluttbehandling og egengodkjenning 12
Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023
Endelig planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 2011-2023 04.02.10 Mandat I vedtatt budsjett/handlingsplan for plan- og miljøseksjonen (seksjon for miljø- og samfunnsutvikling) står det at
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk
Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...
DetaljerHovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram
Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3
DetaljerForslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune
Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerSamfunnsdel 2014-2024
GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...
Detaljer29.01.2014 2013/8749-4
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for
DetaljerHelsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin
Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets
DetaljerKommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.
Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden
DetaljerKommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart av planarbeid
Arkivsak-dok. 09/02105-52 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Kommuneplanens arealdel 2014-2023 - Planprogram til offentlig ettersyn og varsel om oppstart
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144
Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN
DetaljerPlanprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer
Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
DetaljerPROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019
Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerNamdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.
Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN
DetaljerProsjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen
Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under
DetaljerVEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL
VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS
DetaljerFORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING
FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerPlanprogram. Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring
DetaljerHandlingsprogram for økt byliv
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding
DetaljerForsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune
Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den
DetaljerPlanprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11
Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet
DetaljerHØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg
HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen
DetaljerInfrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk
Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart?? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk Regjeringen vil effektivisere planarbeidet bl.a ved å: bruke plan- og bygningsloven mer aktivt til
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerHASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil
HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020
Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet
DetaljerPlanarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011
Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerForslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune
Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2017-2021» Søndre Land kommune Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 2.0 Formål og innhold... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Innhold... 3 2.3 Målgrupper...
DetaljerSamarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
Saksnr.: 2010/8957 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 62029/2011 Klassering: N00 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 09.06.2011 83/11 Bystyret 16.06.2011
DetaljerMØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30
EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300
DetaljerReguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess
Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
DetaljerReguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tove Hardangen L.nr.: 14805/2011 Arkivnr.: 20070007/L12 Saksnr.: 2008/766 Utvalgssak Reguleringsplan for Trollhullet, Steinberg - Fastsettelse av planprogram
DetaljerFredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka
Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering
DetaljerRegional transportplan Agder 2015-2027
Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...
DetaljerUtvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015. Næringsutvalg 15/4 27.04.2015
Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/32939-3 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 10.04.2015 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 15/29 21.04.2015 Næringsutvalg 15/4 27.04.2015 Sentrumsplan -
DetaljerPlanlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring
Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan
DetaljerPLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR
PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -
DetaljerOmrådeplan Ask sentrum
Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»
DetaljerPLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN
PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål og avgrensning... 3 3. Kommuneplanens arealdel som styringsverktøy... 3 4. Bakgrunn og behov for retting...
DetaljerForslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak
Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer
DetaljerPlanprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter
Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...
DetaljerHandlingsdel
1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres
Detaljerhttp://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7
Detaljer::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.
Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter
DetaljerREGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.
Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-
DetaljerMATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388
ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia
FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER
DetaljerMØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30
EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerAlta sentrum detaljplan for omsorgssenter Prosjektbeskrivelse 7. mai 2014
Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Prosjektbeskrivelse 7. mai 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling 1. Prosjektnavn Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter 2. Bakgrunn Ifølge kommuneplanens
DetaljerArild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging
Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerHOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE»
HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE» Forslag til planprogram Klovneansikt laget av Ara Hama 9 år. Foto: Pia Krabberø 1 September 2016 Innledning Bakgrunn for revideringen av planen I en ny
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerForprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette
DetaljerBø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram
Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerOPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT
RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for
DetaljerKOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO PLANPROGRAM
HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT -Saman om ei positiv utvikling! KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO 2014-2024 PLANPROGRAM 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Kommunen vedtok i kommunestyresak 77/13 den
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerVERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV
VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV 6. mars 2019 Ingvild Tjønneland, fagleder bygningsvern Foto: Buskerud fylkeskommune Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerStrategiplan for idrett og friluftsliv
Strategiplan for idrett og friluftsliv 2017 2020 Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Tjenesteutvalget 02.03.2016 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen
DetaljerHØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.
PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerKNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON
Øvre Eiker Næringsråd, Hokksund 12. November 2015 KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Prosjektutløsende behov: sikkerhet tilgjengelighet kundetilfredshet Mulighetsstudiet samarbeid
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerByrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46
Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerRegional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018
Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai
DetaljerOmrådereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering
ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan
DetaljerKommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan
Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum Prosjektplan Sigdal kommune Februar 2017 Innhold 1. Innledning og formål med prosjektplanen... 3 2. Geografisk avgrensning... 3 3. Grunnlag
DetaljerPlanprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad
Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål
DetaljerPlanprogram
Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerOrientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid
Orientering i Formannskapet 22.11.2016 Kulturminneplan status og videre arbeid 22.11.2016 Bakgrunn - bestilling - Bystrategien og kommuneplanens arealdel Bystrategien Byutviklingen i Drammen må skje på
DetaljerPLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN
Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan
DetaljerEN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG
Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...
Detaljer