05: KUNNSKAP er viktig 06: 18: 30: 33: 12: 16: åpenhet FOR. Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids SLØYFA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "05: KUNNSKAP er viktig 06: 18: 30: 33: 12: 16: åpenhet FOR. Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids SLØYFA"

Transkript

1

2 SLØYFA 06: åpenhet FOR FREMTIDEN OG LIVET Pedro kom til Norge i Det var et sjokk å få vite at han var hivpositiv, sier mamma Ragnhild Rosseland. Vi oppdaget det ved en rutinesjekk på sykehuset. Mange rundt meg sa du må sende ham tilbake! Det ville ikke Ragnhild, og det er hun glad for. Forsidefoto: To fotografer 12: alltid time til slutt Når jeg bestiller time hos tannlegen gir han meg alltid time på slutten av dagen. Hvorfor er det slik spør en leser. Eksperter svarer på spørsmål om helse og hiv. 16: HIvpositive lever i skapet Forskningsinstitusjonen Fafo la nylig fram en omfattende undersøkelse om hivpositives levekår. Åpenhet om diagnosen er fortsatt vanskelig i det norske samfunnet. 05: KUNNSKAP er viktig Byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H), mener kunnskap er et av de viktigste redskapene i forebygging av hiv, og at det er avgjørende at det forebyggende arbeidet skjer i samarbeid med berørte parter. 18: HIV kan ramme alle Silje fikk vite at hun var hivpositiv 18 år gammel. Hun ble smittet på ferie i utlandet. Men Silje er ikke alene. Jennifer er 25, og også hun er hivpositiv. Begge mener at de er eksempler på at hiv rammer tilfeldig. Jeg tenkte at dette egentlig ikke gjaldt meg, sier Jennifer, som alltid var påpasselig med å snakke om sikrere sex og bruk av kondom. 30: sex uten kondom Mannen min vil ha sex uten kondom skriver en hivpositiv kvinne til bladet. Sexolog Haakon Aars gir råd og veiledning om sex og samliv til våre lesere. positiv NR : Den nye straffeloven HivNorges jurist Inger-Lise Hognerud gjennomgår de nye paragrafene 237 og 238 i straffeloven. «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids POSITIV UTGIVER HivNorge Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug Bidragsytere Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Inger-Lise Hognerud FORMIGIVING: Concorde as Trykk Merkur Trykk A/S ISSN

3 Finnes det egentlig noen sammenheng mellom et virus og fagorganisasjoner som YS? Svaret er enkelt: Ja. Og det er tre grunner til dette: Hiv er en effektiv lakmustest på hvor likestilt og romslig samfunnet vårt er. I et samfunn der alle har likeverdige rettigheter og muligheter vil heller ikke hivpositive utsettes for stigmatisering eller diskriminering. Vi har et stykke å gå før vi kommer dit: Veien fra overfladisk toleranse til ekte respekt er ofte både lang og bratt. Vi får ikke et virkelig inkluderende arbeidsliv før alle opplever det som trygt å være åpen om viktige sider av livet sitt overfor arbeidsgiver og kolleger. Et arbeidsmiljø der man er mer opptatt av diagnoser og merkelapper enn av individer er ikke et godt arbeidsmiljø. I store deler av verden er omfanget av hiv og aids så stort at det svekker samfunnet, skolen og arbeidslivet. Den internasjonale fagbevegelsen må derfor ha et sterkt fokus på hiv. YS har vært med i dette arbeidet i 20 år. Vi vil være med så lenge det er nødvendig. GSK_annonse125x190mm:Layout :13 Side 1 GlaxoSmithKline er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirmaer. Målet med våre legemidler er å gi mennesker bedre helse, slik at flere klarer mer, føler seg bedre og lever lenger. GSK 02/2008 GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon:

4 PROFILEN ERLING LAE [62] BYRÅDSLEDER I OSLO (H) Handlingsplan mot hiv Hiv er ikke lenger en dødelig sykdom, hva betyr det for kampen mot sykdommen? Den positive effekten er at mye av den irrasjonelle angsten for hiv og hivpositive er borte eller i det minste redusert. På den annen side kan dette med at aids ikke lenger er en dødelig sykdom også bli en sovepute. Både ungdom og politikere er blitt sløvet på hver sin måte. Kampen mot hiv må videreføres. Vi må bekjempe stigmatisering og diskriminering og vi må unngå å underkommunisere belastningene ved å leve med hiv. Vi har lett for å glemme den følelsesmessige belastningen ved å leve med hiv. Det er utrolig tungt og denne belastningen som gjør det lett for hivpositive å bli værende i skapet. Det er uheldig selv om det også er en menneskerett selv å bestemme hvor åpen man vil være om sin hivstatus. Å bruke energi på å skjule sin status kan imidlertid ha negative konsekvenser for den enkelte, ikke minst på det helsemessige området ble et rekordår for nysmitte av hiv, hva blir utfordringene for Oslo kommune? I 2006 vedtok vi en Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile. Her har vi et nært samarbeid med LLH som er tungt inne i arbeid hvor ungdom møter ungdom for å forebygge nettopp diskriminering. Det kan være en mulighet å bruke samme typen metodikk i forhold til hiv både for å forebygge hivsmitte og for å forebygge diskriminering og stigmatisering. En slik handlingsplan måtte i så fall gjennomføres i nært samarbeid med etablerte interesseorganisasjoner på dette området, som HivNorge og Helseutvalget, for bare å nevne de to. Ellers handler det om å drive helseopplysning. Kunnskap er et av de viktigste forebyggende midler vi har. Vi jobber gjennom de institusjonene vi har for å forebygge spredning av viruset, blant annet helsesøstrene på skolene, Helsestasjonen for ungdom og Helsestasjonen for homofil og lesbisk ungdom. Smittevernlegen har dessuten et tett og godt samarbeid med LLH og vi forsøker å være påpasselige med å lytte til hva organisasjoner som HivNorge og LLH mener. Når det en sjelden gang har buttet har jeg hatt møter med de berørte partene slik at vi kan gi politiske signaler når det trengs. Det er avgjørende at det forebyggende arbeidet ikke virker stigmatiserende, men skjer i tett samarbeid og dialog med de som kan være risikoutsatt. Det er viktig at HivNorge er med på å definere behovene i disse sammenhengene og kommer til Oslo Kommune med hivpositives behov slik at vi kan gå løs på dem i fellesskap. Fungerer skolen i Oslo godt nok i forhold til det forebyggende hivarbeidet? Det kan diskuteres om ungdom har skjønt alvoret i hva en hivdiagnose innebærer. Det må vi klare å formidle til dem. Det må opplysning til. Vi har ingen annen vei å gå. Det er viktig at de har den kunnskapen som skal til for å beskytte seg mot smitte og det er avgjørende at vi legger forholdene til rette for at det ikke er vanskelig å få tak i kondomer. Uten at vi skal gjøre for mye ut av dette som problem, skal vi også være oppmerksomme på at det i enkelte innvandrermiljøer kan være en høyere terskel for å ta i bruk kondom. Det er et problem vi bør se på. FOTO: NYEBILDER.no Videre er det viktig at ungdom lærer å føle seg trygge nok og gode nok som de er, siden dette er en grunnleggende forutsetning for å ville ta vare på og beskytte både seg selv og andre. Dette er en oppgave for skolene å formidle. I denne sammenhengen er Handlingsplanen mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile et viktig dokument og vi bør som sagt kunne vurdere noe tilsvarende i forhold til hivpositive dersom det viser seg hensiktsmessig. Skeive Dager står for døren hvordan bør hivpositive og kampen mot aids markeres i denne sammenhengen? Homodagene er en arena som gir oss mulighet til å nå flere med elementær helseopplysning, ikke minst fordi det deltar en god del skjulte homofile på de ulike arrangementene i forbindelse med Skeive dager. Av den grunn er det viktig at HivNorge blir synliggjort med både stand og deltagelse i homomarsjen. Det ville være feil å si at hivpositive har ansvar for det forebyggende arbeidet, men det er klart at hivpositive er en stor ressurs i denne sammenhengen. Dessuten fungerer åpenhet avstigmatiserende, derfor er det også viktig med synliggjøring. Tekst: Olav André Manum positiv NR

5 6

6 Tekst: olav andré manum foto: TO FOTOGRAFER, olav andré manum og PRivat Åpenhet for fremtiden og livet Det er Pedro som ordner opp. Drosjesjåføren er ukjent med opplandet langt utenfor Kristiansand, men Pedro er observant. Han har sett drosjen kjøre for langt. Da vi snur, står han parat i veikanten og vinker oss inn. E de du som ska opp te oss og intervjue mæ, spør han. ET LIV MED HIV Da jeg nikker sier han: Da må du skynde deg, for jeg skal spille fotballkamp klokka halv fem! Det synes. Pedro er allerede klar i Justvik ILs grønne drakt. Han gleder seg. Det er helt tydelig. Men det er fotballen han gleder seg til, ikke intervjuet med en journalist fra Oslo. Han elsker å spille fotball, sier mor Ragnhild Rosseland, han kunne ha drevet mye mer med det hvis det var opp til ham. Mediene er han ikke like glad i. Det har vært mye pågang og vi har vært nødt til å skjerme ham litt. Men han var enig i at det var viktig å stå frem i POSITIV. Han var enig med meg i at det kanskje kunne hjelpe andre som har samme sykdom som han selv. Ikke sant, Pedro? Joooo, sier Pedro og ser langt etter fotballen sin før han skjerper seg og sier at han ikke tenker så mye på den sykdommen han har. Han tar medisiner en gang om dagen og det går greit. Han tar dem selv når han ikke har lyst til å ta dem, for han vet at han må. Hvis ikke blir han veldig syk. Det vet han og det vil han ikke. Og det er i grunnen det hele, slik Pedro ser det. Han vil heller være ute å leke og løpe omkring Pedro rosseland backstrøm og RAgnhild RossELand, KRISTIANSAND «Pedro kom til Norge i Det var et sjokk å få vite at han var hivpositiv, sier mamma Ragnhild.» som andre unger enn å sitte ved et kjedelig kaffebord sammen med journalisten fra HivNorge og mamma. Storebror Nicholas og lillesøster Karen er i grunnen mer nysgjerrige enn Pedro selv. Landskjent Elleveåringen Pedro ble landskjent som gutten som ble født med hiv i Colombia og adoptert til Norge da NRKs Migrapolis viste en reportasje om ham i fjor. På det tidspunktet kjente alle i den lille bygda utenfor Kristiansand til Pedros hivstatus. Hiv og Pedro var ikke lenger noe problem i sørlandsbygda da Pedro og familien sto frem på TV. Pedro var integrert i bygdas liv på lik linje med søsknene og andre unger i bygda. Slik har det ikke alltid vært. Pedro kom til Norge i Det var et sjokk å få vite at han var hivpositiv, forteller mamma Ragnhild. Vi oppdaget det ved en rutinesjekk på sykehuset. Mange rundt meg sa Du må sende ham tilbake! Det ville ikke Ragnhild Rosseland og hennes daværende ektemann. Pedro var ingen pakke som kunne returneres med stempelet Retur: Adressat ukjent. positiv NR

7 ET LIV MED HIV Forventninfsfulle barn venter på julegavene. Pedro flankert av lillesøster Karen og storebror Nicholas (over). Til høyre en kommende storspiller og helt til høyre Ragnhild Rosseland med familiens aller yngste medlem to uker gamle Balder. Jeg ville aldri kunne klare å se de mørke øynene hans for meg for resten av livet hvis jeg hadde sendt ham tilbake, sier hun, en retur hadde sannsynligvis blitt hans død. Så Pedro ble. Det er alle glade for i dag, ikke minst Pedro selv. Han er glad i mamma og pappa, selv om han nok er litt uvillig til å uttrykke seg så klart til en vilt fremmed journalist. Men da det ringer på døra og bestis Andreas kommer, også han i Justvik ILs grønne drakt, da er det slutt på Pedros tålmodighet. Da er det på med fotballskoene, frem med ballen og ut på plenen. Andreas står i mål, Pedro skyter og familiens to uker gamle valp Balder danser forvirret rundt på jakt etter en ball som aldri er der han tror han så den sist. Pedro kan spille alle posisjoner på banen, forteller Ragnhild, stolt over sønnens evner som fotballspiller. Men jeg står ikke i mål, sier Pedro. En kamp Det har vært en kamp for å komme dit de har kommet i dag i forhold til både åpenhet, aksept og integrering. Foreldrene fikk beskjed om at de var heldige om Pedro levde til skolepliktig alder. Noen lenger ville han neppe leve. Det var en tøff melding å få. Og det så stygt ut en periode. Pedro var mye syk som barn. Han hadde mye diaré og var veldig svaklig. Medisinene han fikk ga ham mange bivirkninger. Etter hvert begynte legene å finne frem til medisiner som virket og helsa ble bedre. I dag har han normale CD4-tall og nesten ikke målbare virusmengder i blodet. Med helsa kom imidlertid andre bekymringer: Mine unger krangler og slåss som andre unger. De klorer og biter og blør, sier Ragnhild Rosseland. Hvordan skulle vi takle det? Hiv smitter blant annet gjennom blod og sår. Hva om Pedro smittet noen av søsknene sine? Hva om han smittet unger i nabolaget? Hva om han smittet oss, foreldrene? På den måten fikk vi synliggjort det folk hadde av angst og mangel på kunnskap, forteller Rossaland, dermed kunne vi også gå målrettet til verks. Jeg husker en gang jeg plukket ham opp etter at han hadde kjørt utfor bakken med trehjulssykkelen sin. Han fossblødde og jeg hadde ingen hanske liggende. Jeg bare tok ham opp og trøstet så godt jeg kunne. Det var ikke annet å gjøre. Heldigvis er ikke hiv veldig smittsomt og ingenting skjedde, men Ragnhild Rossaland hadde bestemt seg. Hun måtte gå ut og informere 8 positiv NR

8 naboer og venner og andre småbarnsforeldre slik at hun kunne bekjempe redselen, uvitenheten og stigmatiseringen Pedro lett kunne bli offer for. Først måtte hun bekjempe redselen i seg selv og stole på den informasjonen hun fikk fra helsevesenet. Det var også en kamp. For leger og forskere sier aldri at noe er hundre prosent sikkert, de sier alltid at det er overveiende sannsynlig at eller at mulighetene for smitte er minimale osv, men aldri at smitterisikoen er lik null, selv om den i praksis er det. Vær tydelig Derfor måtte Rosseland også gå noen runder med seg selv for å våge å være tydelig på at muligheten for at Pedro skulle smitte andre var så å si ikke til stede. Var man engstelig skulle man ta visse forholdsregler. Om Pedro for eksempel slo seg og blødde skulle hun tilkalles eller så skulle de som satte på plaster bruke hansker. Dermed var smittefaren lik null. Jeg måtte våge å leve som jeg lærte, slik at andre skulle tro på det jeg sa, sier hun. Til å begynne med var jeg til stede på alle Pedros kamper og fotballtreninger, men nå trenger jeg ikke det lenger. Nå vet alle trenerne hva de skal gjøre om det skjer noe og de har derfor det utstyret som trengs tilgjengelig. For Ragnhild og Pedro har det aldri vært noe alternativ til åpenhet. Mamma Ragnhild ser det som en investering i Pedros gode liv og Pedros fremtid. Da han begynte på skolen sørget hun for å ha foreldremøte med de andre foreldrene. Hun hadde alliert seg med en lege og en sykepleier og siden hun selv er psykiatrisk sykepleier har hun en viss autoritet på helsespørsmål selv også. Der sørget vi for å opplyse om hvordan hiv smitter og fremfor alt ikke smitter, forteller hun, og vi fortalte folk at det ikke fantes spørsmål som var for dumme. Det var bare å komme med dem. Bedre å få svar enn ikke å vite og være engstelig. På den måten fikk vi synliggjort det folk hadde av angst og mangel på kunnskap, forteller Rosseland, dermed kunne vi også gå målrettet til verks. Slik har vi forsøkt å forebygge stigmatisering og mobbing, ikke bare av Pedro, men også søsknene hans. For det kan være vanskelig å skille seg ut ved å møre mørk og liten av vekst om man ikke skal mobbes for å ha hiv eller være broren til en med hiv også. Blir ikke mobbet På vei til fotballkampen forteller Pedro i bilen at han ikke blir mobbet på skolen. Foreldrene vet, og ungene vet, at hiv er lite smittefarlig og at det absolutt ikke smitter ved sosial omgang. Så Pedro blir ikke mobbet. I hvert fall nesten ikke. Det er en lærer jeg kan snakke med om det skjer noe som ikke er så bra, forteller han. Heller ikke storebror Nicholas har merket noe til mobbing. Det har vært noen slengbemerkninger, men det var før, forteller han, nå er det nesten ingen ting. positiv NR

9 ET LIV MED HIV Pedro på besøk i Legoland med sjørøverkapteinen helt for seg selv (over). Øverst til høyre forsiden på barneboka Ragnhild Rosseland har skrevet for å informere om barn og hiv og under mor og sønn hos fotografen. Det betyr imidlertid ikke at alt er rosenrødt. Mamma Ragnhild forteller at det er enkelte som har trukket seg ut av familiens liv, folk de ikke ser lenger, men det er ikke så mange. Det er langt flere som støtter opp om familien. Men det har vært tunge stunder, og det har hendt at venner har måttet holde godt tak i henne for å trekke henne ut av depresjon og utmattelse. Åpenhet koster. Men hun angrer ikke. Informasjonen og åpenheten har vært med på å forebygge mobbing av Pedro. Og Ragnhild mener at både han og hun selv har vokst med oppgaven. Pedro kan mye om sin egen sykdom og han er ikke redd for å ta igjen om noen erter. Han er heller ikke redd for folk. Se bare på hvordan han tok i mot deg, sier hun og ler, mange barn ville vært alt for sjenerte til å gjøre noe slikt, men ikke Pedro. Det borger godt for fremtiden hans. Selv har Ragnhild Rosseland også vokst på Pedros hivstatus, mener hun. Hun har vært nødt til å være offensiv og gå bredt ut for å skape det rommet og den åpenheten hun mener at Pedro trenger for å kunne leve et godt liv. Ikke bare har hun vært aktiv informant og offentlig taler. Hun har også utgitt en opplysningsbok for barn og deres foreldre om hva det vil si å være Født med hiv Informasjon for barn (og foreldre). Det er en lettfattelig bok om hvordan hiv smitter og ikke smitter og er ment som et bidrag til å forebygge mobbing. Fremtiden I bilen hjem igjen etter å ha avlevert fotballspillerne til kampen forteller mamma at åpenhet også vil være viktig for fremtiden til Pedro. Han er nå elleve år og vil snart begynne å bli interessert i jenter. Ja, han har et godt øye til dem allerede, ler hun, og da er det viktig at han og de vet om guttens hivstatus slik at begge kan ta sine forholdsregler. Vi har ikke begynt å snakke om disse tingene enda, men seksualitet er en del av livet og jeg må bare sørge for at Pedro får den informasjonen han trenger slik at han kan leve godt med seksualiteten sin og samtidig handle ansvarlig. Men for meg er det også viktig at kjæresten hans vet om hans status og også har muligheten til å beskytte seg selv. Åpenheten vår rundt disse spørsmålene er også ment å være med på å legge til rette for disse fremtidige situasjonene. Plussprisen Ragnhild og Pedro fikk Plussprisen for 2008 sammen med Kronprinsesse Mette-Marit. Plussprisen er HivNorges pris til mennesker som har gjort en forbilledlig innsats for hivsaken i Norge. De fikk den for sin åpenhet rundt hiv, for å evne å gi hiv et ansikt og for å vise at hiv kan ramme alle. Det er en pris som inspirerer. En slik pris er med på å motivere oss til å fortsette med åpenheten. Det inspirerer at innsatsen vår blir sett og lagt merke til, sier Ragnhild Rosseland, det er viktig for jeg frykter at det kan komme flere hivpositive adoptivbarn til Norge, det vil bli flere foreldre som får det samme sjokket som vi fikk og da er det viktig å se at det nytter. Pedro viser at en unge med hiv ikke er annerledes enn andre unger og at han kan leve som andre unger. Det må foreldrene til fremtidige hivpositive adoptivbarn i Norge få vite, for at de kommer, det er jeg overbevist om. 10 positiv NR

10 11

11 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Hvor viktig er trening og kosthold??hvor viktig er det med regelmessig fysisk trening og sunt kosthold når man har testet hivpositiv? Laila Det du kanskje egentlig spør om, er om det er viktigere for en som lever med hiv å trene og spise sunt, enn en som ikke lever med hiv? Jeg er ikke sikker på om jeg kan svare på det, men det er i alle fall like viktig for den som lever med hiv, som for den som ikke gjør det. Mange av oss dropper trening og sunt kosthold uansett viktighet, og personer som lever med hiv, er vel ikke så veldig annerledes på det feltet. Min erfaring er at det svinger litt begge veier, noen blir helse-freaks, andre absolutt ikke. Det som slår meg, er likevel hvor inkonsekvente vi kan være når det gjelder å forholde oss til helseråd. Vi kan proppe i oss alskens kostbare kosttilskudd, men røyke og gå på fylla like ivrig, her snakker jeg generelt helt uavhengig av hivstatus. Jeg tror det mest fornuftige og økonomiske er å prøve å gjøre noe med de viktigste helseskadelige faktorene, nemlig røyking og kombinasjonen av inaktivitet/usunt kosthold (mye fett og sukker) som gir enda mer inaktivitet og overvekt og risiko for hjertesykdom, sukkersyke og tidlig død. Vi snakker livsstilssykdommer og livsstilsendringer. Veldig vanskelig Imidlertid vet vi at hivmedisinene virker dårligere om man er underernært; et større problem i fattigere deler av verden der hiv også er mye mer vanlig, men det finnes noen grupper i Norge med generelt dårlig ernæringstilstand, kanskje spesielt blant personer uten fast bopel Langsiktige bivirkninger og med rusproblemer. Det er en utfordring. Noen vitaminer og sporstoffer er viktige å få i seg også for hivpositive, men om det kreves tilskudd av disse i tillegg til et sunt og variert kosthold, evt. med tillegg av tran, det er omdiskutert. Jeg synes uansett ikke jeg har sett hardtslående bevis for at vi som helsepersonell kan anbefale våre pasienter å blakke seg på kosttilskudd av varierende kvalitet og effekt, men jeg skal selvsagt revurdere det standpunktet om det framkommer god informasjon som sier noe annet. Inntil da, start i det små med noe ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK?Siden de nye medisinene kom for drøye ti år siden opplever vi at mange lever gode liv med få eller ingen daglige bivirkninger. Men hva vet man om langsiktige bivirkninger selv om man ikke merker noe til det i det daglige? Petter Du tar opp et viktig spørsmål! Det tar nødvendigvis lang tid for langtidsvirkninger å komme til syne. Jeg kunne derfor si at vi per i dag ikke vet hva vi kommer til å se av eventuelle langtidsbivirkninger om 10 år eller mer. Imidlertid vet vi jo noe, for når vi sammenlikner de nyere medisinene med de første hivmedisinene, så er det store forskjeller. Men det vil måtte være slik at noe først vil bli kjent i framtida. Langtidsbivirkninger av langvarig medisinbruk er dessuten en side av saken, langtidseffekter av hivinfeksjonen er en annen. På grunn av medisinene kan man nå ifølge en artikkel i Lancet i fjor, leve tilnærmet like lenge som gjennomsnittsbefolkningen. Ingen har gjort det ennå, for epidemien er ikke gammel nok til det, så jeg tror vi får se flere konsekvenser av selve den kroniske virusinfeksjonen og ikke bare medisinene i årene som kommer. Det ser for eksempel ut til at hiv i seg selv øker risikoen for hjerte- og karsykdom og framskynder aldringsprosessen. Noen medisiner ser ut til å gi økt risiko for hjerte- og karsykdom enn andre medisiner, og det er derfor viktig at legen gjør en vurdering av akkurat din risiko for hjerte- og karsykdom ut i fra, kjønn, alder, arv, blodtrykk, røyking, kolesterol, sukkesyke, overvekt (BMI), m.m. Noe av dette kan du bidra til å påvirke i positiv retning, mens andre er konstante størrelser. Andre forhold er fettstoffendringer, og noen av de eldste medisinene kunne gi bivirkninger med tap av underhudsfett i ansiktet, på armer og bein, og økt fett i buken. I tillegg til at endringene var kosmetisk skjemmende, kunne man få sukkersyke og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det ser ut til at de nyere medisinene er bedre på dette området, men mange av dem er beslektede, så vi kan ikke utelukke at det vil kunne komme noe av dette i framtida også. Imidlertid ser det ut til at det ikke skjer like raskt som med de gamle medisinene. Andre langtidsbivirkninger som nyre- 12 positiv NR

12 Alltid time til slutt som er oppnåelig og tilpasset akkurat deg, for eksempel en gå tur på min per dag, aktiv røykekuttekampanje rettet mot deg selv, og noe godt og sunt å spise. Men altså, ikke begynn med alt samtidig om det virker for uoverkommelig. Det øker sjansen for å mislykkes, noe som bare forverrer og virker demotiverende. Til slutt, om du begynner å gå ned i vekt, uten å gå inn for det, bør du få sjekket hivstatusen din! Når infeksjonen utvikler seg raskt, og immunforsvaret blir dårligere, bruker kroppen veldig mye energi på å forsøke å holde stand, men til slutt uten å lykkes. Da tæres det på alle lagre av energi og byggesteiner i kroppen, og man går uforklarlig ned i vekt. Da kan det nok være at man trenger energitilskudd i en oppbyggingsfase, men i så fall kan man forsøke å måle energi-, vitamin- og energibehovet man eventuelt trenger. Frank O. Pettersen Lege, Infeksjonsavd. Ullevål Oslo universitetssykehus sykdom og benskjørhet har også kommet fram i det siste. Nyresykdom er spesielt relatert til en bestemt medisin, men også her ser det ut til at hivinfeksjonen i seg selv kan bidra. Det er altså ikke like lett å se hva som skyldes hva, og det vil variere fra person til person ut i fra andre faktorer som livsstil, arvelige egenskaper og eventuelle andre sykdommer. Det har også kommet noen nye medikamentklasser i det siste, og disse kjenner vi ikke langtidsbivirkningene til ennå. Frank O. Pettersen Lege, Infeksjonsavd. Ullevål Oslo universitetssykehus?når jeg bestiller time hos tannlegen gir han meg alltid siste time på dagen, med henvisning til at det krever ekstra rengjøring etter at jeg har vært der. Er det virkelig nødvendig? Jeg får også et post på regningen som heter Smitteforebyggende tiltak. Er det bare hivpositive som får det? Og hvorfor får jeg ikke refundert dette som en del av kostnadene til behandlingen? Hilsen tannlegeskrekk Det er praktiske hensyn med rengjøring av kontor med glutaraldehyd eller klorforbindelser med tørketid en time som er foranledningen til dette. Det er riktig at et normalt hygieneregime skal ta hånd om både kjent og ukjent smitte. Men i tilfeller med kjent smittestatus vil mange kunne se seg tjent med å øke innsatsen ytterligere et nivå. Dette vil for øvrig ikke bare gjelde for hivpositive pasienter, men også Hepatitt B og C-pasienter. Da er det praktisk at man ikke har pasienter etterpå. Om dette er en påkrevet prosedyre, kan sikkert diskuteres. Hensikten er imidlertid god, og slett ikke ment som en forulempning for enkeltpersoner. Snarere bør det ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK oppfattes som et positivt resultat en åpen dialog mellom pasient og behandler, som har resultert i at all innsats blir satt inn på å hjelpe pasientene til adekvat behandling. Det er for øvrig et poeng at man ved å sette opp timeavtale på slutten av dagen, har enda bedre anledning til å bruke den nødvendige tid for å få gjennomført behandlingen etter pasientens ønsker og anvisninger. Man kan dermed også ha mulighet for å redusere antall besøk, noe som vil være til pasientens fordel. Det er ikke bare hivpositive som får slik regning. Dette er en generell takst som brukes av svært mange tannleger og som dekker visse kostnader knyttet til hygieneregimet. Siden norske tannleger offentlige etater som privatpraktiserende er pålagt å lage sitt eget honorarsystem med egne priser, har mange valgt å videreføre denne taksten fra det tidligere honorartakstsystemet som ble forhandlet med Staten i perioden Det er altså ikke en spesialordning for smittebærende pasienter av noe slag. Når det gjelder refusjon av kostnader så følger disse de offentlig fastsatte takstene (av Helseog omsorgsdepartementet). Tannlegenes takster avviker for de aller flestes del både offentlig og privat en god del fra HOD-takstene. Differensen mellom refusjonstakstene og tannlegens takst ( mellomlegge ) er normalt folketrygden uvedkommende og må dekkes av medlemmet (dvs. folketrygdens medlem = pasienten). Så også for hygienetaksten. Dette systemet gjelder for øvrig ved all behandling der det ytes bidrag fra folketrygden til tannbehandling. Da håper jeg at jeg har klart å uttrykke meg forståelig slik at det framgår hva vi Tannlegeforeningen står for. Vårt mål er at alle pasienter smittefrie som smittebærere, både med og uten kjent smittetstatus skal få tilgang til god og adekvat tannbehandling. Det må tross alt være det viktigste ikke når på dagen man får utført behandlingen. Morten H. Rolstad Informasjonssjef, Den norske tannlegeforening positiv NR

13 MOSAIKK Sidibé på norgesbesøk Etter en skriftlig henvendelse fra HivNorge lovet Unaids-sjef Michel Sidibé at han ville ta opp straffelovens paragraf 155 med norske myndigheter. Sidibé var i Oslo tidlig i mai på offisielt besøk for å møte skandinaviske politikere. Regjeringen la i desember i fjor fram et nytt forslag til ny revidert straffelov. Her foreslås paragrafen som kan gi inntil seks års fengsel for å utsette noen for smittefare av en allmennfarlig smittsom sykdom, fjernet. I stedet foreslås innført to nye paragrafer, 237 og 238, hvor innholdet med noen få unntak stort sett er det samme. HivNorge har hele tiden ment at det kun er i situasjoner hvor smitte har skjedd at straff skal kunne benyttes. Også Unaids påpeker at trussel om straff ikke har noen forebyggende effekt. I et brev til Unaids-sjef Michel Sidibé påpeker HivNorge at de foreslåtte endringene i straffeloven er i strid med Unaids anbefalinger og at de virker i mot sin hensikt. HivNorge skriver i sitt brev at lovforslaget ikke stimulerer til testing og bidrar til mindre åpenhet. I sitt svar sier Unaids-sjefen at han er enig i HivNorges synspunkter og vurderinger, og at han vil ta dette opp med politiske myndigheter under sitt norgesbesøk. Etter det hivnorge.no kjenner til tok Sidibé opp disse spørsmålene under sitt møte med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim torsdag 7. mai, og han tok det opp med andre politikere han møtte under sitt besøk. Tobakk, er det godt for noe? Kan tobakk brukes til noe godt? Ja, om vi skal tro en navnløs forsker ved James Graham Brown Cancer Center i den amerikanske byen Louisville. Han har oppdaget at hivinhibitoren Giffithsin kan dyrkes frem på tobakksplanten, ifølge avisen Courier Journal i Louisville. Giffithsin har den egenskapen at den hindrer overføring av hiv under sex. Dersom denne kan brukes som forebyggende gele vil dette kunne revolusjonere det forebyggende arbeidet blant kvinner, og spesielt vil det fungere myndiggjørende for kvinner i den tredje verden hvor kondomer ikke alltid er tilgjengelig og mennene ofte ikke vil bruke dem, skriver avisen. ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK 8 % av alle nysmittede i Europa er over 50 år mennesker er ifølge Unaids nå smittet av hiv i Øst-Europa og Sentral-Asia barn i det vest-afrikanske landet Ghana har mistet foreldrene til aids.. Regjeringen i Kambodsja har satt av rundt femti millioner dollar for å redusere forekomsten av nysmitte av hiv fra 0,7 prosent til 0,6 prosent i løpet av hivpositive gravide kvinner fikk ARV-behandling i Egypt i 2007 ifølge Unaids. Verden i tall 14 positiv NR

14 ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Ny definisjon Menn gråter ikke. Menn ignorerer smerte. Menn tar risiki. Menn søker ikke hjelp. Menn er sterke. Menn har mange seksualpartnere. Dette er stereotype holdninger som dominerer menns oppførsel mange steder i verden. Problemet er at denne typen maskulinitet ikke bare setter deres seksualpartnere i fare, den har konsekvenser for mennene selv, deres helse og deres bruk av helsevesenet. Ikke minst gjør disse holdningen menn svært sårbare for hiv-smitte. Dette sa nestlederen for FNs befolkningsfond, Purmina Mane under en konferanse om hvordan trekke gutter og menn med i det hivforebyggende arbeidet i Rio de Janeiro i april. Vi trenger å redefinere hva det betyr å være mann, sa Mane, og hiv/ aids bør være et utgangspunkt for en diskusjon om hva slags maskulinitet som fungerer til beste for mennene selv og for deres partnere. IRIN/PlusNews Medisiner som dop I enkelte townships i Sør-Afrika stjeles hivmedikamentet efavirenz og selges som dop på det svarte markedet. ARV et knuses til pulver og røykes. Det gir en rus, men absolutt ingen medisinsk effekt. Medisinene stjeles fra pasienter og apotek. ARV-behandling har vært en alvorlig mangelvare i Sør-Afrika hvor opp til 15 prosent av befolkningen kan være hivpositive. The Body Kondomrasisme Aktivister i Los Angeles i USA forlanger at apotekerkjeden CVS skal gi lik tilgang på kondomer uansett etnisitet. Det viser seg nemlig at kondomene i apotekene i de vestlige delene av byen, der de rike og hvite bor, selges fritt over disk. Dette melder Los Angeles Times. I de østre bydelene, der de svarte og spansktalende holder til, er kondomene bare tilgjengelig fra låste skap. Det mener aktivistene er uforsvarlig siden svarte og spansktalende er de to etniske gruppene som er hardest rammet av hiv/aids i USA. Apotekerkjeden forsvarer seg med at de innelåste kondomene skyldes tyveri, de mest stjålne produktene må beskyttes på denne måten. ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK TIDLIG Personer som ikke starter med ARVbehandling før CD4- tallene deres er under 200 risikerer å aldri komme tilbake til et normalt CD4- celletall, ikke en gang etter ti års effektiv behandling, skriver tidsskriftet Clinical Infectious Diseases i sitt mars-nummer. respekt Cubas hivpositive krever å bli møtt med respekt, ikke toleranse. Dette var beskjeden deltagerne på Cubas sjette nasjonale hivforebyggende konferanse fikk fra landets hivpositive og deres støttespillere i helsevesenet da konferansen åpnet i april. Det er rapportert totalt hiv/aidstilfeller på Cuba. [Poz] Bush Tidligere president George W. Bush satte i 2003 i gang en plan for å redde livet til hivsmittede og redusere forekomsten av hiv i 12 afrikanske land. Nå viser studier at planen sannsynligvis har reddet livet til 1,2 millioner hivpositive afrikanere. Lærer og elev Kenyanske myndigheter krever nå straff for lærere som sprer hiv til sine kvinnelige elever. Seksuelle relasjoner mellom lærer og elev er svært vanlige i Nyanza-provinsen i Kenya. Mange av lærerne smitter sine svært unge partnere som ofte er helt uvitende om hva de gir seg innpå. Myndighetene krever straff, men stadig flere mener de unge jentene også må få bedre seksualopplysning slik at de blir i bedre stand til å ta vare på seg selv. Et problem er at på grunn av fattigdom, ønsker ikke foreldrene til de unge jentene å protestere mot praksisen. De håper tvert i mot at et forhold til læreren kan gi litt ekstra penger i kassen, ifølge Irin News. Nye veier Nå må man kunne svare på spørsmål om hiv/aids og hvordan man skal beskytte seg og andre for å ta sertifikat i Kambodsja. Det vil bli lagt til rundt ti spørsmål om hiv og aids til spørsmålene i tillegg til de andre spørsmålene som må besvares for å bestå førerprøven, melder The Pnomh Penh Post. Hensikten er å forebygge hivsmitte gjennom å øke kunnskapen om hiv spesielt blant yrkessjåfører som reiser mye og ofte har flere seksualpartnere. Gift dere I delstaten Bauchi i Nigeria har myndighetene bestemt at ekteskap er en god måte å forebygge spredning av hiv på. Hivpositive menn og kvinner oppfordres derfor til å gifte seg med hverandre. De som følger oppfordringen vil også motta en pengegave. Helseeksperter frykter at disse ekteskapene vil resultere i enda flere foreldreløse barn, melder Associated Press. Forebygging MOSAIKK Helsearbeidere i Nashville USA har tatt i bruk en utradisjonell kanal for å spre hivforebyggende informasjon blant menn som har sex med menn, nemlig chatterom på Internett. Dette er rom hvor MSM logger seg på for å treffe andre, sjekke eller bare snakke om sex. Helsearbeiderne gjør det samme og går inn i dialog med enkelte deltagere. Ifølge en undersøkelse viser det seg at de som har fått sexopplysning på denne måten er mindre tilbøyelig til å kaste seg ut i risikofylt atferd skriver Out and About. positiv NR

15 Hivpositive lever i skapet Den omfattende levekårsundersøkelsen som forskningsinstitusjonen Fafo har gjort i samarbeid med HivNorge ble lagt fram på en Fafo-frokost 30. april. I den avsluttende rapporten fra Fafos prosjekt om levekår blant hivpositive i Norge mener Fafo at hivpositives levekår i Norge kan beskrives som en historie i minst to versjoner. Den ene versjonen handler om personer som får hivdiagnosen og som av forskjellige grunner ønsker at dette skal bli en så liten del av livet deres som mulig, heter det i rapporten og den andre versjonen handler om personer som gir det å være hivpositiv en mer fremtredende plass i livet. For dem blir det å være hivpositiv en identitet, som også involverer aktiviteter og prosesser som fyller ganske store deler av livet. Dette er en bekreftelse på hva vi allerede vet, sier jurist Inger-Lise Hognerud i HivNorge. Hun legger til at rapporten viser noe av kompleksiteten i temaet levekår. Det er viktig å skille mellom det som er viktig for enkelte personer og temaet som er viktig for gruppa som helhet, sier hun. Utfordringer Rapporten viser også at den største utfordringen i dag ikke er den medisinske behandlingen, men hvordan hivpositive blir møtt i samfunnet, sier juristen. Frykten for åpenhet er reell, og sett i sammenheng med resultatene fra holdningsundersøkelsen som ble presentert i fjor er ikke dette så vanskelig å forstå, legger hun til. Den viste blant annet at seks av ti er helt eller delvis enig i påstanden om at hivsmittete vil være forpliktet til orientere arbeidsgiver og kolleger om sin status. Dessuten mener annenhver nordmann at hivpositive må akseptere at arbeidsoppgavene endres av hensyn til øvrige ansatte på arbeidsplassen. I den siste del av undersøkelsen har Fafo kartlagt hivpositives situasjon med hensyn til økonomi, arbeidsliv, familie, venner og fysisk Rapporten viser at seks av ti respondenter har fortalt om sin status til mindre enn ti personer. og psykisk helse. Kunnskap og holdninger i befolkningen har også betydning for den enkelte hivpositives levekår. Rapporten viser at seks av ti respondenter har fortalt om sin status til mindre enn ti personer, og i blant personer som er smittet før ankomst til landet er det i underkant av 20 % som har fortalt det til flere enn ti. Psykologisk behandling Rapporten viser videre at 70 prosent av de spurte vurderer egen helse som god, og 80 prosent mener at den tilgjengelige medisinske behandlingen bidrar til å bedre allmenntilstanden. Samtidig viser funnene i rapporten at det fortsatt er store utfordringer knyttet til åpenhet og stigmatisering. Det gjelder ikke minst holdninger, tilrettelegging og informasjon i arbeidslivet. Det er også et stort udekket behov blant hivpositive for psykologisk behandling. Undersøkelsen viser at kun en av tre er svært fornøyd med behandlingen hos sin fastlege, mens rundt åtte av ti er fornøyd eller svært fornøyd med behandlingen på poliklinikken eller på sykehus. Sammenlignet med situasjonen i 2001, da den forrige undersøkelsen ble gjennomført, viser resultatene en framgang når det gjelder somatiske og fysiske forhold knyttet til hivdiagnosen. De psykososiale forholdene er i stor grad uendret fra forrige undersøkelse, Man finner videre en antydning til endring i strategien hivpositive legger opp med hensyn til å leve med sykdommen: Det ser ut til at hivpositive har et ønske om at hiv ikke skal spille en stor rolle i livene deres, særlig gjelder dette for de nysmittede. Kunnskap hjelper Spesialrådgiver Ann Kristin Hjortbakk i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener kunnskap er det som først og fremst hjelper mot fordommer, frykt og angst. Hun var en av dem som kommenterte funnene i levekårsundersøkelsen under Fafo-frokosten. Hjortbakk ga uttrykk for at frykten for åpenhet nok kan skyldes manglende kunnskap og at det tross alt relativt lave antall hivpositive som er i arbeid her i landet gjør det til en usynlig sak. Hun mente et personlig møte med hivpositive ofte er det som skal til for å ta til seg kunnskap, og nevnte at deltakelse på et arbeidslivsseminar i regi av HivNorge for en kort tid tilbake ble en øyeåpner for henne. Kari Husby fra Helsedirektoratet sa til slutt at det var viktig å skape et samfunn som takler hiv, og at å begrense spredningen av hiv blant seksuelle minoriteter er et prioritert område fra myndighetenes side. Du kan laste ned hele rapporten, som er finansiert av Helsedirektoratet, som pdf-fil fra Fafos nettsider (www.fafo.no). Av Arne Walderhaug 16 positiv NR

16 Jeg leser Blikk fordi engasjementet i artikler og debattinnlegg motiverer meg til å gjøre en jobb for minoriteter, og styrker selvtilliten min som homo. Røde Kors og Blikk har samme fokus på respekt for enkeltmennesket. I praksis, ikke bare på papiret. FOTO: ELIN NYGÅRD JON MARTIN LARSEN, MEDIESJEF I RØDE KORS positiv NR Bli abonnent i dag. Kun kr 690: blikk.no/kundeservice INGEN ER SOM ALLE ANDRE

17 reportasje: ungdom og seksualitet REPORTASJE: OLAV andré MANUM Positiv har møtt to unge jenter som begge har blitt smittet av hiv. De tar begge til orde for at det må satses mer på forebygging blant ungdom. De mener selv de er beviset på at viruset rammer tilfeldig og at ungdom er i faresonen. Silje fikk vite at hun var hivpositiv 18 år gammel. Hun har stått foran flere titall av årets russ og fortalt sin historie. Da de så meg så de ut som om de hadde falt ned fra månen, ler hun. De trodde ikke hiv kunne ramme så tilfeldig. Det var en vekker for dem at det kunne skje en på deres egen alder og det til og med en ung jente som var veldig bevisst på sikrere sex og bruk av kondom. Hun ble smittet på ferie i utlandet. Kondomet sprakk. Hun ble engstelig og tok en hurtigtest. Den var negativ, men ingen fortalte henne at det kunne ta opp til tre måneder før hiv slo ut på testen. Dermed slappet hun mer av. Hiv var jo ikke noe problem i hennes gruppe, blant heterofile ungdommer som henne. Da hun kom hjem igjen til Norge fortsatte hun derfor livet som før. Hun fikk seg sågar en ny kjæreste og hadde ubeskyttet sex med ham i flere måneder. Hun visste jo ikke at hun var smittet. Det var først da telefonen kom fra utlandet om at partneren var hivpositiv at hun ble redd for alvor og tok en ny test. Denne gangen var den positiv. Silje mener selv hun er et eksempel på at hiv rammer helt tilfeldig, 18 positiv NR

18 Hiv kan ramme alle: Trodde ikke det kunne skje med meg ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK at viruset verken kjenner kjønn eller alder. Men Silje er ikke alene. Venninnen Jennifer er 25 og også hun er hivpositiv. Jennifer ble smittet her i landet av sin faste kjæreste. Hun oppdaget sin status helt tilfeldig. Jennifer var nemlig den i venninnegjengen som snakket med de andre om hiv og behovet for sikrere sex. Jennifer var den som minnet venninnene om at de måtte bruke kondom, alltid! Men jeg tenkte jo at dette ikke egentlig gjaldt meg selv. Jeg levde jo i et fast forhold og selv om kjæresten var mye ute på reise, var hiv aldri noen aktuell problemstilling oss i mellom. Jennifer jobber i helsesektoren og tok en test for å finne ut hvordan det var å vente på resultatet, men hun var helt sikker, og legen hennes var fullstendig sikker på at testen kom til å være negativ. Desto større ble sjokket. Spesielt fordi hun var gravid da hun fikk beskjeden. Kom hun nå til å smitte sønnen? Kom han til å dø? Kom hun til å dø selv? Hvordan skulle hun fortelle det til familien? Disse spørsmålene fikk Jennifer til å reflektere over at flest mulig bør kjenne sin status, sier hun ellers risikerer de å smitte de de er mest glade i, kjæresten eller sågar barna i magen. Og forholdet til kjæresten som smittet henne er nå over. Også det oppleves med en vis sorg. De to kvinnene ser at unge trenger flere rollemodeller når det gjelder hiv. Vi er eksempler på at det skjer ikke med meg -tanken må bort, sier Silje. Derfor er det viktig med åpenhet rundt hiv og at >>> positiv NR

19 reportasje: ungdom og seksualitet >>> flere unge står frem. Det er den eneste måten vi kan få vist at hiv rammer tilfeldig og det rammer alle og derfor også angår alle. Hun legger til at hun er sjeleglad for at kjæresten ikke ble smittet og at de to har klart å holde fast ved hverandre til tross for den krisen de har gjennomlevd sammen. Men folk må få vite at det kan ta opp til tre måneder før smitte vises på testen, sier hun hvis de ikke vet det, har de heller ikke forutsetninger til å opptre ansvarlig. Og det er mange unge som ikke er klar over det! ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Bevisstgjøring Verken Silje eller Jennifer føler seg helt klare for å fronte hivsaken blant unge ennå. Men vi har veldig lyst, sier Jennifer. Det er viktig å drive med bevisstgjøringsarbeid slik at færrest mulig opplever å havne i vår situasjon. For henne er ikke familien noe problem. Hun opplever sterk støtte og at hennes hivstatus på mange måter har brakt dem nærmere sammen. Sønnen ble heller ikke smittet, men hun måtte vente ett år etter fødselen før hun kunne være helt sikker. Det er et mareritt jeg ikke unner noen, sier hun. Siljes mor vet ingen ting og derfor føler hun at hun foreløpig må være forsiktig med å stå frem i media. Blandede opplevelser Begge har litt blandete opplevelser i forhold til helsevesenet. Silje tok med seg kjæresten og gikk på Olafiaklinikken i Oslo. Der fikk de god hjelp og god opplysning om testen og testresultatet, at det kunne ta opp til tre måneder etter smittetidspunkt før testen slo positivt ut og at ventetiden kunne bli stri. Kjæresteparet oppsøkte også en privatklinikk, bare for å finne ut at legen der var nokså uvitende. Silje følte seg ikke tatt på alvor. Han trodde jeg ikke kunne norsk og han turte nesten ikke ta meg i handa, sier hun og rister på hodet. Vi var litt panikkslagne og spurte om vi kom til å dø nå, om vi kom til å bli syke begge to, om vi nå måtte begynne på medisiner, men han kunne ikke svare oss, han klarte ikke en gang å fortelle at det ikke var sikkert at kjæresten min var smittet. Og det er han heldigvis ikke. Vi ble mer skremt enn trøstet av denne legen, sier Silje. De to unge kvinnene tror det må en innsats til for å forebygge at hiv sprer seg til ungdom. Jennifer frykter at det kan være flere som henne som aldri tar en test fordi de har en opplevelse av at hiv ikke angår dem. Legene må ta de unge på alvor. Hiv rammer bare middelaldrende homser og narkomane. Det er det inntrykket de fleste ungdommer sitter med. Derfor er de heller ikke så flinke til å beskytte seg som de burde være. Så lenge ungdom føler at hiv ikke er deres problem, er risikoen til stede for at de bringer smitten videre uten å være klar over det. Det er Jennifer veldig glad hun ikke har gjort. Mitt største mareritt er at jeg skal smitte andre, sier hun. Tilrettelegge Silje tror helsetjenestene må tilrettelegges bedre for ungdom dersom man skal forebygge hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer i denne gruppen. Hun tror ikke det er noe stas for en ungdom å gå til samme fastlegen som foreldrene har og så fortelle om sine seksuelle opplevelser eller eventuelle problemer. Hun tror mer på et helsetilbud på unges egne premisser og med åpningstider slik ungdom kan komme seg til legen uten for store vansker. Der bør de også kunne drøfte de helseproblemene som angår dem. Legene må ta de unge på alvor når de kommer og vil ta en hivtest, og de unge må lære seg å bruke kondom for å forbygge hiv, sier de to. Det er håpløst når legene begynner å forklare for ungdom at de ikke trenger å ta en hivtest fordi de ikke befinner seg i risikogruppene, mener de. Det er risikoadferd som er viktig, ikke hvilken gruppe man tilhører! Forebygging For dem begge er forebygging viktig. Det er viktig å sørge for at andre ungdommer ikke havner i samme situasjon. De tror derfor det er viktig at flere unge hivpositive står frem, og de tror det er viktig å ikke underkommunisere hvor vanskelig det kan være å leve med en kronisk sykdom, spesielt når man er ung. Selv har de nærmest blitt en slags privat opplysningsklinikk for vennene sine. Silje og Jennifer går alltid med kondomer i veska, deler dem ut til venninner, de pusher informasjon og de vil veldig gjerne møte andre i samme situasjon. I fellesskap har de to nemlig funnet ut at det tross alt går an å leve et godt liv med hiv. Det er en styrke å ha et støttende miljø rundt seg. 20 positiv NR

20 Stoler på partneren Ifølge RFSUs undersøkelse om sexvaner og kondomprat Kondomkontrollen 2009 er nordmenn/kvinner blant de mest seksuelt aktive i Norden. Undersøkelsen er representativ og 1100 nordmenn har bidratt med svar om kondombruk og seksualvaner. Tallene fra undersøkelsen viser at norsk ungdom har et nokså likegyldig forhold til kondombruk og sikrere sex. Så betaler de også en høy pris for å ha ubeskyttet sex: Forekomsten av klamydia er høy blant ungdom, i årene mellom 2005 og 2008 sto ungdom mellom 10 og 29 år for mer enn åtti prosent av alle registrerte klamydiatilfeller her til lands. Her er de absolutte tallene også svært høye med over eller nær registrerte tilfeller hvert år. Folkehelseinstituttet vurderer situasjonen slik at økningen i antallet registrerte tilfeller av klamydia gjenspeiler en økende forekomst av infeksjonen i befolkningen siden testaktiviteten ikke har økt de siste årene i Norge. Ungdom beskytter seg med andre ord verken mot hiv eller klamydia eller alle kjønnsykdommer. Samtlige kurver viser en stigende tendens. Klamydiatallene øker for tiende år på rad ifølge Folkehelseinstituttet. Det kan bety at kunnskapen om og motivasjonen for å praktisere sikrere sex er avtagende blant norske ungdommer. Bortsett fra klamydiatallene dreier det seg om små tall, så vi skal være forsiktig med å trekke alt for vidtrekkende konklusjoner. Spørsmålet er likevel hvor mye kan vi tåle før vi må ta belastningen med å intensivere det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Ifølge Folkehelseinstituttet går medianalderen ned blant de som smittes homoseksuelt av gonoré for tredje år på rad. Det kan bety at unge homofile menn også er i ferd med å bli en sårbar gruppe i forhold til hiv. Når det også er grunn til å anta at en rekke ungdommer har tilfeldig sex på ferieturer, også i utlandet, er det nok en årsak til at vi bør se på hvordan det hivforebyggende arbeidet blant ungdom fungerer. t 78 prosent av ungdom under 29 år har hatt ubeskyttet sex en gang t 65 prosent av ungdommene har hatt ubeskyttet sex flere ganger t 57 prosent stoler på at partneren ikke er smittet av kjønnsykdom. Det er en viktig årsak til ikke å bruke kondom. t 15 prosent av ungdommene oppgir kondom som vanligste prevensjonsmetode t 53 prosent av ungdommene synes sex er bedre uten kondom t 42 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år har tilfeldig sex på ferie t 57 prosent av ungdommene har kompissex, altså sex med venner uten å være kjærester t 46 prosent av de unge opplyser at de har sex fra en til flere ganger i uken t 16 prosent har hatt mer enn 20 partnere, unge like mye som eldre t Ingen ungdommer bruker kondom hver gang de har sex. t 63 prosent synes det er pinlig å be om kondomer i kassen FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Love på Kontraskjæret i Oslo. Fra RFSUs pressekonferanse der rapporten Kondomkontrollen 2009 ble presentert. Seksuelt overførbare infeksjoner i aldersgruppen under 29 år: (Kilde: Folkehelsa) Klamydia Hiv Gonoré Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Syfilis positiv NR

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer