Fremtidig ordning for autorisering av tannleger med utdanning fra institusjoner utenfor EØS-området.

Transkript

1 Fremtidig ordning for autorisering av tannleger med utdanning fra institusjoner utenfor EØS-området. Utvikling av et faglig rammeverk Tromsø juni 2011 Harald M Eriksen

2 2 Innholdsoversikt Generell del Oppdraget side 3 Utfordringen arbeidsinnvandring fra tredjeland... side 4 5 Aktuelle problemstillinger... side 6 7 Dagens ordning side 8 Forslag til fremtidig ordning side 9 Vurdering av søknader, noen kommentarer. side 10 Faglig test og veiledet praksis, noen kommentarer.. side 11 Referanser, generell del side 12 Appendiks 1 Faglig rammeverk for SAFH-vurdering.. side Kriterier for vurdering avrelevante kunnskaper.. side Referanser, appendiksdelen. side 20

3 Oppdraget Den fikk undertegnede Harald M Eriksen en konkret bestilling fra Helsedirektoratet vedrørende utvikling av et faglig rammeverk til bruk i jevngodhetsvurdering av søkere med tannlegeutdanning fra land utenfor EØS om norsk autorisasjon ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) (1). Rammeverket skal bygge på fire hovedforutsetninger: Utvikling av et nasjonalt rammeverk som definerer en faglig norm basert på norsk odontologisk utdanning Det forutsettes samarbeid med de øvrige odontologiske fakultetene Rammeverket må tjene som norm ved SAFHs saksbehandlingsrutiner Rammeverket skal angi hva som skal være akseptable/ikke akseptable avvik i forhold til norsk odontologisk utdanning. Helsepersonellovens 48 a) og c) presiserer hvem som i denne sammenhengen har rett til autorisasjon etter søknad: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet Ut fra pkt. 1 i hovedforutsetningene må et nasjonalt rammeverk i hovedsak bygge på kompetansekravene i norske studieplaner. Både norske og utenlandske studieplaner presiserer tre vesentlige kompetanseområder: kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Et rammeverk som både skal tjene som norm ved SAFHs saksbehandlingsrutiner og i tillegg angi hva som skal være akseptable/ikke akseptable avvik i forhold til norsk odontologisk utdanning må derfor omfatte en evaluering av alle de tre kompetanseområdene og en beskrivelse av akseptable avvik. SAFH skal vurdere søkers skriftlig dokumenterte kompetanse. Slik dokumentasjon dekker kunnskaper og omfang av ferdighetstrening, mens selve ferdighetsnivået og holdninger inkludert skikkethet er vanskelig å vurdere ut fra skriftlig dokumentasjon. Vurdering av jevngodhet i kunnskaper og ferdigheter må derfor forutsette muligheter for anvendelse av en faglig test inkludert intervju hvor det foreligger tvil eller ufullstendig dokumentasjon om tilstrekkelig kompetanse. Som grunnlag for å vurdere kliniske ferdigheter og holdninger/skikkethet og som en introduksjon til norsk odontologi må etter oppdragstakers mening veiledet praksis inngå som et tilbud til akseptable kandidater. Faglig test og veiledet praksis er ikke en del av det foreliggende oppdraget, men oppdragstaker mener det er viktig både for SAFH-evalueringen og for evaluering av samlet relevant kompetanse å presentere noen tanker om faglig test og veiledet praksis for å se autorisasjonsprosessen i et helhetlig perspektiv. 3

4 4 Utfordringen - arbeidsinnvandring fra tredjeland utenfor EØS-området Innledning. Norge opplever en jevn økning av innvandring. I 1970 var det i overkant av med innvandrerbakgrunn i Norge, de aller fleste fra Norden og andre vestlige land. I 2008 var det over Den markert største økningen skyldes innvandring fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. I tillegg utgjør nye EU-land og Øst-Europa ellers et markert bidrag (2) (Fig.1). Det meste av innvandringen gjelder ikke-faglært arbeidskraft, men forskning viser at høyt kvalifisert arbeidskraft emigrerer mer enn den lavt kvalifiserte (2). Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 18 ( ) lagt vekt på at arbeidsmigrasjon er et gode, både for individer og for samfunn (3). Dette danner noe av bakteppet for en fremtidig ordning for autorisering av tannleger som har utdanning fra land utenfor EØS-området. Figur 1 Innvandrerbefolkningen i Norge, etter landbakgrunn Kilde: NOU 2008:14, Statistisk sentralbyrå. I arbeidet med å utvikle godkjenningskriterier for tannleger utdannet utenfor EØS-området er det en rekke perspektiver som bør vurderes i tillegg til de rent faglige. Dette gjelder både globale, internasjonale, nasjonale og individuelle forhold som det vil bli kort redegjort for. Innenfor helsesektoren er det en global mangel på kvalifisert helsepersonell og mangelen er størst i de landene som har de største helseproblemene (2). Derfor har Norge forpliktet seg til å føre en politikk som kan bremse strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land (2). Dette medfører at det europeiske arbeidsmarkedet (EØS-området) vil være

5 5 hovedarena for norske arbeidsgiveres rekruttering av arbeidskraft fra utlandet i mange år fremover (3). I drøftingen av en politikk for arbeidsinnvandring er det nødvendig å skille mellom innvandring fra EØS-området som i stor grad er fri, og innvandring fra tredjeland som styres gjennom nasjonale regler (3). Det er i denne konteksten godkjenningskriteriene som foreslås må sees. Fig. 2 viser den kvantitative dimensjonen av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØSområdet, kun 10% av den totale innvandringen. Hvor kommer arbeidsinnvandrerne fra? T re d je la n d 1 0 % N ye E U -la n d 6 2 % G a m le E Ø S /E F T A - la n d 2 8 % 11 Fordeling av gyldige tillatelser for arbeid etter landbakgrunn, 1. januar 2008 Kilde: Utlendingsdirektoratet Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Figur 2 Regionsvis fordeling av arbeidsinnvandring 2008 (2). Kun 10% kommer fra land utenfor EØS-området. Hovedmålet for arbeidsinnvandringspolitikken i Norge er nedfelt Stortingsmelding nr. 18 (3) og går ut på å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov. Det kan legges volummessige begrensninger på arbeidsinnvandringen fra tredjeland. Antallet som kan komme, vurderes ut fra den aktuelle arbeidsmarkedssituasjonen. I tillegg legges det i hovedsak til rette for rekruttering av arbeidskraft på faglært nivå eller høyere (3). Samtidig er det presisert i helsepersonelloven 48 at: Rett til autorisasjon etter søknad har også den som har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen (4). Det må bety at markedsbehov må vurderes (3), men slik oppdragstakeren ser det kan ikke markedsbehov rokke ved den individuelle retten til søknad om autorisasjon fra kvalifisert personell.

6 6 Aktuelle problemstillinger Globale hensyn. Skal brain drain - perspektivet spille en rolle for restriktiv eller liberal utvikling og anvendelse av godkjenningskriterier? Norge bør i påvente av internasjonale retningslinjer utarbeide nasjonale retningslinjer for ansvarlig rekruttering av faglært kompetanse der tiltak for å begrense rekruttering av utdannet personell vektlegges (2). Den foreliggende utredningen er et bidrag i denne sammenhengen. Internasjonale hensyn Hvor stor innflytelse skal internasjonale føringer og ordninger (for eksempel EØS-regler) ha for utvikling av et sett av norske kriterier? I den nye utlendingsloven (5) er det åpnet for at innvandrere fra land utenfor EØS-området kan søke om arbeidstillatelse etter at de har kommet til Norge. Arbeidsgiver får et større ansvar enn tidligere ved rekruttering (3,5). Nasjonale hensyn Hvor stor vekt skal en legge på bilaterale samarbeidsavtaler som Norge har inngått med det aktuelle utdanningslandet? Regelverket for rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal i størst mulig grad utformes med henblikk på nøytralitet mellom land, d.v.s. uten spesialavtaler med enkeltland (3). Det er imidlertid grunn til å presisere den spesielle situasjonen i forholdet til Nordvest-Russland, sit. Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene. Siden alle våre naboland med unntak av Russland omfattes av det nordiske arbeidsmarkedet og EØS-arbeidsmarkedet, er det særlig aktuelt å vurdere tiltak som kan stimulere mobiliteten mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland (3,5,6). Hvor avgjørende vil det være at kandidatene er utdannet ved en akkreditert utdanningsinstitusjon og hvem legitimerer eventuelt slik akkreditering? Oversikt over akkrediterte undervisningsinstitusjoner er et NOKUT-ansvar. Tilgjengelige lister er imidlertid ufullstendige og må derfor vurderes som veiledende og ikke absolutte i en godkjenningsprosess for søkere fra land utenfor EØS-området. En kombinasjon av de tre kildene som angis i det følgende vil representere den best tilgjengelige oversikten: NOKUT har søkemuligheter for akkrediterte universiteter, men ikke læresteder spesifikt knyttet til odontologi: General Dental Council i England har en oversikt over godkjente læresteder for odontologisk utdanning: Pages/Recognised-universities.aspx.

7 7 WHO har søkemulighet for akkrediterte læresteder innen medisin, men ikke odontologi. Utdanning innen odontologi og medisin er imidlertid tett koplet i mange land: Individuelle hensyn Hvor tungt skal menneskelige hensyn knyttet til den enkelte innvandrer (liberal integrering) veie? Prosesser i skjæringsfeltet mellom generelle føringer og individuelle hensyn er krevende (jevnfør prioriteringer i helsetjenesten). Det samme vil være aktuelt i evaluering og godkjenning av tannleger fra tredjeland. En vil også møte problemet i forhold til kandidater som søker autorisasjon før/i forbindelse med innvandring i forhold til kandidater som er bosatt og eventuelt gift i Norge. Det er derfor viktig at godkjenningskriteriene er klare og oppleves rettferdige (7). Hvor store avvik fra norsk standard skal aksepteres? Innenfor EØS-området er det fri flyt av arbeidskraft. Det er imidlertid store interne variasjoner i tannlegers utdanning og kompetanse innen dette området, spesielt etter de nyeste utvidelsene (8,9). I en jevngodhetsvurdering i forhold til norsk standard bør akseptable avvik i noen grad sees i denne sammenhengen. En bør også vurdere akseptable avvik i forhold til innhold, omfang og målsetting i veiledet praksis, en viktig og nødvendig del av en autorisasjonsvurdering. Hvor mye skal pasientsikkerhet vektlegges? Forholdet til pasientsikkerhet er klart formulert i Lov om helsepersonell (4) 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Med forankring i siterte offentlige dokumenter (2-5) og de skisserte problemstillingene bør godkjenningskriterier anvendes restriktivt, men ikke på en slik måte at kvalifiserte kandidater ut fra en jevngodhetsvurdering blir avvist eller diskvalifisert på grunn av markedsmekanismer. Helsepersonellloven 48 (4) presiserer innvandreres rett til å søke om autorisasjon. I utvikling av en fremtidig ordning for autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området er det i tillegg viktig å se på eksisterende ordning for ikke å miste verdifulle elementer i forslag til ny ordning. Dagens ordning er derfor inkludert i dokumentet og illustrert i Fig.3.

8 8 Dagens ordning Søknad til SAFH Initial kvalitetskontroll av dokumenterte aktiviteter Vurdering UiB Eksamen og annen relevant dokumentasjon vurdert ut fra vanlig brukte kriterier ved Odont.fak., UiO og UiB (kriteriene er ikke eksplisitt beskrevet) Norskkunnskaper et krav, engelsk en forutsetning Bosatte i Norge har vært prioritert Kvalifisert tilbys opptaksprøve, ikke kvalifiserte returneres til SAFH for formell informasjon om avslag. Opptaksprøve Teoretisk og praktisk prøve og intervju på norsk Rangering (kriterier 1 5), de best kvalifiserte tilbys opptak på kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet ved UiB (1-årig) Klinisk og teoretisk undervisning Opplæring i nasjonale fag (integrert) Kvalifisering for å kompensere for manglende jevngodhet Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter 11 skriftlige eksamener Sluttevaluering basert på kasuseksamen Veiledet praksis i DOT (for tiden ikke i virksomhet) Klinisk undevisning Opplæring i nasjonale fag Kvalifisering for å kompensere for manglende jevngodhet Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter 11 skriftlige eksamener Sluttvurdering basert på kasuseksamen Norsk autorisasjon Figur 3. Dagens ordning for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS-området Den foreslåtte fremtidige ordningen for godkjenning av tannleger utdannet i land utenfor EØS-området (Fig.5) tar utgangspunkt i- og er en utdyping av helsedirektoratets forslag til ny modell for profesjonsgodkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EØS-området (10) (Fig.4). Selv om forslaget ikke er formelt godkjent finner oppdragstaker det naturlig å bruke forslaget som en disposisjon for det foreliggende utredningsarbeidet. Nivå 1 som representerer selve oppdraget er markert med rød ramme og vil bli utviklet i detalj og beskrevet i Appendiks 1 mens nivå 2 og 3 vil bli skissert som grunnlag for en helhetlig vurdering, se tidligere argumentasjon.

9 9 Figur 4. Oversikten viser Hdir s forslaget ( bottom-up ) til fremtidig profesjonsgodkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EØS-området (10). Nivå 1(oppdraget) Forslag til fremtidig ordning Søknad om autorisasjon til SAFH prosedyre for vurdering SAFH realitetsbehandler alle søknader Eksamen fra godkjent (akkreditert) universitet (NOKUT) Rett nivå, nødvendig omfang, relevant kompetanse (4,10) Norskkunnskaper et krav, engelsk en forutsetning Bosatt i Norge ikke lenger et krav (3,5) Kriterier for vurdering av jevngodhet med akseptable avvik (oppdraget) Kvalifiserte søkere kan tilbys faglig test (Nivå 2) etter individuell vurdering og/eller veiledet praksis (Nivå 3) Nivå 2. Faglig test Faglig testing av: Parakliniske og kliniske kunnskaper Manuelle ferdigheter propedevtisk arbeid Kommunikasjonsferdigheter og vurdering av skikkethet Kriterier for faglig vurdering må utvikles i samsvar med SAFH-kriteriene (Nivå 1) Kandidater med godkjent søknad (Nivå 1) og eventuelt gjennomført faglig test tilbys veiledet praksis i tannhelsetjenesten Nivå 3. Veiledet praksis Veiledet praksis på godkjente klinikker med fokus på klinisk virksomhet og introduksjon til norsk odontologi Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter, klinikkansvar Kriterier for vurdering må utvikles i samsvar med SAFH-kriteriene (Nivå 1) Nivå 4. Norsk autorisasjon Figur 5. Forslag til ny ordning for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS-området basert på forslaget fra Hdir (10), oppdraget markert med rødt.

10 Nivå 1. Forslag til kriterier for jevngodhetsvurdering inkludert akseptable avvik som grunnlag for SAFH s vurdering og rangering av søkere. En jevngodhetsvurdering må først og fremst bygge på klart definerte kriterier forankret i norsk odontologi (12-14), men også skandinavisk (15,16), britisk odontologi (17) og EU-krav (18). Relevante studieplaner (12-18) presiserer tre komponenter som samlet skal ligge til grunn for nødvendig kompetanse som tannlege; kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En må derfor sikre at alle de tre komponentene er forsvarlig dekket for å kunne vurdere jevngodhet. Et detaljert forslag til prosedyre inkludert kriterier for jevngodhetsvurdering er beskrevet i Appendiks 1, et dokument ment som arbeidsdokument for SAFH-vurderingen (Nivå 1). Kriteriene som foreslås under Nivå 1 (Fig.5) er utviklet for å vurdere det skriftlig dokumenterte grunnlaget for søknad om norsk autorisasjon som tannlege. Slik dokumentasjon synliggjør det totale omfanget og nivået av utdanningen med vesentlige komponenter innen basale, parakliniske og kliniske fag samt eksamensresultater. I tillegg kan skriftlig dokumentasjon si noe om omfanget av gjennomgått ferdighetstrening (klinisk trening), men ikke noe om selve ferdighetsnivået. Når det gjelder holdninger kan dette vanskelig dokumenteres, de må demonstreres. Dette gjør det etter oppdragstakers mening nødvendig å etablere en faglig test (Fig.5, Nivå 2) og utvikle et system for veiledet praksis (Fig.5, Nivå 3) i et godkjenningsprogram. Dette for å sikre at alle de tre kompetanse-komponentene er med i en jevngodhetsvurdering (10). I retningslinjer fra Statens helsepersonellnemnd presiseres det at en kan anvende en faglig test (Nivå 2) og veiledet praksis (Nivå 3) kun etter individuell vurdering hvor det er tvil om jevngodhet. Oppdragstaker tar dette til etterretning, men ønsker å presisere at spesielt veiledet praksis er en nødvendig forutsetning for å vurdere kliniske ferdigheter og holdninger samt introduksjon til norske forhold. Det er grunn til å være oppmerksom på at retningslinjene fra Statens helsepersonellnemnd er ikke i samsvar med den svenske autorisasjonsordningen for søkere fra tredjeland. Den inkluderer både en omfattende kunnskapsprøve og veiledet praksis som grunnlag for autorisasjon (19). I det videre følger en kort beskrivelse av oppdragstakers syn på og implementering av en faglig test (Nivå 2) og veiledet praksis (Nivå 3) selv om dette ligger utenfor oppdragstakers mandat. 10

11 11 Nivå 2. Faglig test Helsepersonellovens 1 (4) presiserer at lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenester. For å sikre dette er det i lys av den store variasjonen som finns i tannlegeutdanninger i land utenfor EØS-området (8,9) viktig å kunne teste kandidatenes kunnskaper der dokumentasjonen er ufullstendig eller gir grunnlag for tvil. Dette gjelder spesielt i parakliniske og kliniske emner (se Nivå 1). I tillegg er det viktig å inkludere elementer av kliniske ferdigheter og et intervju som grunnlag for å vurdere holdninger og skikkethet (20). Faglig testing bør legges til en odontologisk utdanning i Norge. Det odontologiske miljøet i Bergen har lang erfaring med slik testing og det er derfor naturlig at de administrerer og utvikler en slik test. Det bør etableres en eksamenskommisjon med ekstern sensor for å sikre nøytralitet. For å sikre en helhetlig og konsistent vurdering bør en utvikle et vurderingsgrunnlag som samsvarer med kriteriene som anvendes under Nivå 1 (12-18). Involverte fagpersoner på de to nivåene bør kalibreres. Nivå 3. Veiledet praksis Om Helsepersonellovens intensjoner (4) skal overholdes er det etter oppdragstakers mening nødvendig å gi kvalifiserte kandidater muligheter til praktisk/klinisk trening og erfaring, både i seg selv og for å kompensere for det som defineres som akseptable avvik. Dette bør ligge som en eksplisitt forutsetning for SAFH-vurderingen på Nivå 1 og vurderes som en integrert del av introduksjonen til norske forhold. Dette er i samsvar med svenske retningslinjer for autorisering av tannleger fra tredjeland (19), men avviker fra føringene fra Statens helsepersonellnemnd. I forslaget til veiledet praksis fra Helsedirektoratet (10) står det at kandidatene selv skal finne praksissted. Dette er også presisert i en kommentar fra SAFH. Dette er etter oppdragstakers mening uheldig av flere grunner. En kan ikke forvente at tannleger fra land utenfor EØS-området skal kjenne til og være i posisjon til å finne en egnet klinikk En forsvarlig og likeverdig praksis forutsetter kvalitetskrav og annen harmonisering av aktuelle klinikker (arbeidsforhold, økonomisk kompensasjon, kulturforståelse etc.) God veiledning krever pedagogisk skolering av veileder Like kriterier for jevngodhetsvurdering Forebygging av økonomisk utnytting og korrupsjon

12 12 Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø har etablert et nettverk av eksterne klinikker (21) hvor mange av de nevnte forholdene er tatt hensyn til. Erfaringene fra denne ordningen bør kunne anvendes i denne sammenhengen. Skriftlig godkjenning av kandidatene bør være et klinikkansvar hvor vurderingen fra den/de som har fungert som veileder(e) selvsagt må tillegges stor vekt. Dette vil tilsvare den vurderingen som foretas både på de odontologiske lærestedene i Norge og de eksterne klinikkene knyttet til utdanningen i Tromsø (21). Kriteriene som anvendes bør harmonere med de som anvendes under Nivå 1 og Nivå 2. Det ligger imidlertid ikke i oppdragstakers mandat å forslå kriterier for vurdering på Nivå 2 og 3. Referanser 1. Eriksen HM. Oppdraget. Helsedirektoratet og Arbeidskontrakt. Helsedirektoratet NOU 2008:14. Samstemt for utvikling? Utenriksdepartementet Stortingsmelding nr. 18 ( ). Arbeidsinnvandring 4. Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven) Helse- og omsorgsdepartementet 2005 (revidert 2009) 5. Utlendingsloven. Kap.3. Opphold i forbindelse med arbeid og studier. Utlendingsdirektoratet (UDI) Støre JG. Regjeringens nordområdesatsing. Utenriksdepartementet Rawls J. A theory of justice. Belcamp, Harvard University Press Scott J. Dental education and registration in an expanding European Union (Editorial). Eur J Dent Educ 2003;7: Scott J. Dental education in Europe: The challenges of variety. J Dent Educ 2003;67: Godkjenning av helsepersonell utdannet i land utenfor EØS. Forslag til ny ordning. Helsedirektoratet Utvikling av system for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS. Brev til de odontologiske fakulteter/institutter i Norge. Helsedirektoratet Programplan for studieprogrammet til Mastergrad i odontologi. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Revidert studieplan, Master i odontologi. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 2006

13 14. Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi. Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Studieordning for kandidatutdannelse i odontologi. Det sundhedsvidenskabelige fakultet Universitetet i Aarhus Utbildningsplan, tandläkarutbildning. Odontologiska fakulteten, Malmö högskola The first five years. A framework for undergraduate dental education. Second ed. General Dental Council, London Cowpe J, Plasschaert A, Harzer W, Vinkka-Puhakka H, Walmsley AD. Profile and competence for the graduating European dentist update Eur J Dent Educ 2010;14: Socialstyrelsen, Stockholm Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet Eriksen HM, Bergdahl M, Byrkjeflot L-I, Crossner C-G, Widström E, Tillberg A. Evaluation of a dental outreach teaching programme. Eur J Dent Educ 2011;15:3-7 13

14 14 Appendiks 1. Faglig rammeverk for SAFH-vurdering av søknader fra kandidater utdannet utenfor EØS-området. I det følgende presenteres det en operativ presisering av nivåene av jevngodhet inkludert akseptable/ikke akseptable avvik, forslag til kriterier for vurdering og praksis for jevngodhetsvurdering som grunnlag for SAFH s rangering av søkere basert på skriftlig dokumentert kompetanse. Vurderingene forutsettes utført av en faglig kompetent person. Følgende oversikt er tatt fra Fig.5 Forslag til fremtidig ordning s. 9. Søknad om autorisasjon prosedyre for vurdering Vurderingen bygger på dokumenterte kunnskaper og kompetanse. 1. Jevngodhet 2. Kontroll av ekthet av dokumenter. 3. Eksamen fra godkjent (akkreditert) universitet (NOKUT etc.). 4. Norskkunnskaper, kjennskap til norske forhold og kunnskaper i engelsk. 5. Rett nivå og nødvendig omfang av utdanningen. 6. Relevans. Vurdering av faglig kompetent person med grunnlag i definerte kriterier. Fig. En oversikt over trinnene i vurdering av skriftlig dokumentert kompetanse 1. Jevngodhet En vurdering av jevngodhet må bygge på nivå, omfang og relevans av dokumentert utdanning og inkludere komponentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Følgende kategorier foreslås som grunnlag for vurdering av jevngodhet Ubetinget jevngod helt eller nær identisk med norsk utdanning på alle punkter, se tabell Ubetinget jevngod likeverdig, men ikke identisk med norsk utdanning 1.3. Betinget jevngod små, akseptable (reparable) avvik 1.4. Betinget jevngod tilsynelatende akseptable avvik, men hvor dokumentasjonen er usikker eller ufullstendig 1.5. Ikke jevngod mer omfattende avvik fra norsk utdanning i dokumenterte kunnskaper og ferdigheter som ikke kan kompenseres Forslag til praksis Forslaget forutsetter aktiv bruk av faglig test og veiledet praksis. Gruppe 1.1. Godkjennes direkte, individuelt tilpasset veiledet klinikk anbefales, men kreves ikke.

15 15 Gruppe 1.2. Godkjennes etter vurdering av faglig kompetent person. Individuelt tilpasset veiledet klinikk en forutsetning for autorisasjon. Gruppe 1.3. Godkjennes etter veiledet praksis som tilpasses individuelt i forhold til reparable avvik. Her må en være oppmerksom på at veiledet praksis i hovedsak kan kompensere for klinisk relaterte avvik Gruppe 1.4. Bestått faglig test og individuelt tilpasset veiledet praksis en forutsetning for autorisasjon. Gruppe 1.5. Godkjennes ikke. Basert på vurdering av faglig kompetent person. Grunngitt informasjon meddeles søkeren, eventuelt med råd om supplerende aktiviteter før ny vurdering. Om en velger å ikke anvende faglig test og/eller veiledet praksis vil det etter oppdragstakers mening kun være gruppe 1.1. og enkelte i gruppe 1.2. som vil være kvalifisert for autorisasjon. 2. Kontroll av ekthet av dokumenter Forslag til praksis Ekthet av dokumenter kontrolleres ved mistanke om forfalskning etter etablerte retningslinjer og rutiner. 2. Kontroll av kvalitet av lærested (akkreditert/ikke akkreditert) I en kvalitetsvurdering av odontologisk utdanning vil en internasjonal oversikt over akkrediterte læresteder kunne være til hjelp. Tilgjengelige lister over aktuelle akkrediterte læresteder imidlertid ufullstendige og må derfor vurderes som veiledende og ikke absolutte i en godkjenningsprosess for søkere fra land utenfor EØS-området. Følgende oversikter kan være til hjelp i denne prosessen. NOKUT har søkemuligheter for akkrediterte universiteter, men ikke læresteder spesifikt knyttet til odontologi: General Dental Council i England har en oversikt over godkjente læresteder for odontologiskutdanning: Pages/Recognised-universities.aspx. WHO har søkemulighet for akkrediterte læresteder innen medisin, men ikke odontologi. Utdanning innen odontologi og medisin er imidlertid tett koplet i mange land: Forslag til praksis Om universitet/lærersted er akkreditert bør det gi automatisk grunnlag for generell studiekompetanse (1,2) og samtidig indikere studiekvalitet i samsvar med krav til jevngodhet i forhold til norsk utdanning. Om studiestedet ikke fremkommer på noen av de nevnte akkrediteringslistene, må lærestedet vurderes av faglig kvalifisert person med forankring i helsepersonelloven 48c (3), relevante studieplaner og dokumenter (4-10)

16 16 og nasjonale retningslinjer for høyere utdanning (1,2). Om en ikke finner at det er grunnlag for jevngodhet med akseptable avvik på norsk odontologisk Master-nivå grunngis dette i et avslag på søknaden. 3. Norskkunnskaper på angitt nivå, kjennskap til norske forhold og rimelig gode kunnskaper i engelsk. Norskkunnskaper inkludert evne til å beherske norsk skriftlig og muntlig samt kunnskaper om norske forhold vil være indirekte krav i og med at et obligatorisk kurs i nasjonale fag holdes på norsk. I tillegg vil mangel på basiskunnskaper i engelsk være en alvorlig begrensning i forhold til bruk av relevant faglitteratur. Forslag til praksis Tilfresstillende evner til kommunikasjon på norsk er tatt med som et eget krav i forslag til Faglig test (Nivå 2), Kurs i nasjonale fag og Veiledet praksis (Nivå 3). Kandidater som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å gjennomføre disse delene av programmet bør ikke godkjennes. Akseptable avvik må sees i lys av kandidatens nivå og hva kandidaten kan forventes å lære i kurset i nasjonale fag og i veiledet praksis. 4. Rett nivå og nødvendig omfang av utdanningen. Nivå Om en finner at det er grunnlag for å akseptere kandidatens utdanning, enten ut fra formell akkreditering eller vurdering av jevngodhet se pkt. 2 og forslag til prosedyre s , må denne kompetansen samholdes med kravene til nivå og omfang i forhold til norsk tannlegeutdanning. Nivå og omfang kan vurderes generelt ut fra kravene i kvalitetsreformen (1), nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (2) og generelle føringer i norske studieplaner (4-6). De generelle føringene er: Basalfagsundervisning 1 ½ 2 år Parakliniske fag og propedevtisk undervisning 1 år Kliniske fag, praktisk og teoretisk 2 ½ 3 år, dels integrert med parakliniske fag og propedevtikk Forslag til praksis. Nivå er en kvalitativ dimensjon som det kan være vanskelig å vurdere ut fra skriftlig dokumentasjon. NOKUT eller annen relevant akkreditering av lærested bør konsulteres etter behov for å vurdere nivå på utdanningen i samarbeid med faglig kompetent person se pkt. 2. Omfang Figur 2 viser en grov oversikt over omfang av de forskjellige komponentene av tannlegeutdanning i Norge. Dette samsvarer rimelig godt

17 17 med andre skandinaviske tannlegeutdanninger. Det er imidlertid vanskelig å gjøre en direkte sammenlikning fordi tid avsatt til selvstudier varierer. Dette er ikke tatt med i Fig. 2 som viser nettotid ut fra timeplaner. EU har heller ikke krav om antall timer, kun minimum fem års fulltids utdanning (7). Oslo Bergen Theory Clinical training External clinic Master thesis Tromsø Figur 2. Oversikt over fordeling i timer på de forskjellige komponentene i tannlegeutdanningene i Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg til det som vises i figuren er det satt av varierende grad av tid til selvstudium (studieøkter/studiedager/lesedager før eksamen) ved de forskjellige lærestedene som ikke fremgår av figuren. Clinical training + External clinic representerer den kliniske delen av studiet. Figuren må betraktes som veiledende. (Mehus KE og Pedersen R 2011)(11) Forslag til praksis En forutsetning for godkjenning er rimelig samsvar med nivå og omfang beskrevet over. Akseptable avvik må vurderes skjønnsmessig i forhold til norsk standard (2-6) av faglig kompetent person se også forslag til prosedyre s Faglig relevans Faglig relevans er den dimensjonen som er den mest sentrale i det aktuelle arbeidet med godkjenningskriterier. Relevans i forhold til fagkretsen ved de etablerte odontologiske lærestedene i Norge (4-6) må ligge til grunn for denne vurderingen. Akseptable avvik bør vurderes i forhold til hva som kan testes i Faglig test (Nivå 2) når det gjelder kunnskaper og evne til kommunikasjon på norsk og hva som med rimelighet kan kompenseres når

18 18 det gjelder kliniske ferdigheter i Veiledet praksis. Holdninger og skikkethet må i tillegg være en del av vurderingsgrunnlaget i Veiledet praksis (Nivå 3). Disse forholdene forutsetter vurdering av faglig kompetente personer. I det følgende vil studieplanene fra Oslo, Bergen og Tromsø bli lagt til grunn for vurdering av jevngodhet i forhold til norske krav. I tillegg vil EUkrav (7) og britiske retningslinjer for tannlegeutdanning (8) samt planer fra andre skandinaviske læresteder (9,10) i noen grad bli lagt til grunn. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at studieplanene definerer læringsmål, mens de aktuelle kriteriene skal definere mål på kompetanse (7). Det som går igjen i de norske studieplanene er beskrivelse av kompetanse relatert til emneområder, mens den EU-baserte (7) i større grad presiserer kompetanseområder (domains). I vurdering av jevngodhet i forhold til norske krav er det derfor naturlig å presisere emneområdene som kandidatene må kunne dokumentere kompetanse i for deretter å vurdere de internasjonalt fokuserte domains som tilleggsinformasjon. Videre er det grunn til å gjenta at kompetanse defineres på tre forskjellige nivåer: kunnskaper, ferdigheter og holdninger (4-10). Alle er viktige for vurdering av jevngodhet. Kunnskaper kan dokumenteres, ferdigheter kan i noen grad dokumenteres men sammen med holdninger bør de også demonstreres. Dette bør reflekteres i den initiale SAFH-vurderingen og tas inn både i den faglige testen (Nivå 2) der en finner denne berettiget og i veiledet praksis (Nivå 3). Relevans må vurderes av faglig kompetent person. Kriterier for vurdering av relevante kunnskaper Det presiseres at listene over aktuelle kriterier i det følgende er kortfattede og ment som et arbeidsdokument for å sikre et minimumsnivå for vurdering av jevngodhet. For mer detaljert vurdering anbefales det å konsultere aktuelle studieplaner og dokumenter (4-10). Basalfag - kunnskaper I norsk odontologisk utdanning dekkes bio-medisinske basalfag de to første studieårene i samarbeid med utdanningene i medisin. Aktuelle føringer vil kun være å kontrollere at denne delen av utdanningen representerer et rimelig volum og nivå hos kandidaten. Vurderingen må gjøres av faglig kompetent person. Basalfag er som regel godt dekket i utenlandske utdanninger og en detaljert vurdering inngår derfor ikke i den foreslåtte ordningen. Forslag til praksis Summarisk vurdering av basalfag utført av faglig kompetent person.

19 19 Parakliniske fag - kunnskaper Det er viktig å kontrollere at kandidaten har dokumenterte kunnskaper innen følgende parakliniske fag (4-10): Oral biologi Oral økologi Oral anatomi makro- og mikroskopisk inkludert utviklingen av orale strukturer (embryologi) Tannanatomi Tyggefunksjon Saliva produksjon og funksjoner Innervasjon, kjeve- og ansiktssmerter Oral mikrobiologi Sammensetning av oral mikroflora og etablering av dental biofilm (plakk) Biofilm patogenesitet (karies, perio, orale infeksjoner) Mikrobiologisk testing Hygiene og smittevern Oral patologi Orale slimhinnelidelser Sykdommer i oro-fasialt ben(svulster, cyster, granulomer) Spyttkjertelpatologi og konsekvenser av hyposalivasjon (xerostomi) Orale manifestasjoner av generelle lidelser Biopsitaking i munnhulen Oral farmakologi Grunnleggende begreper i generell famakologi Farmakologiske egenskaper inkludert bivirkninger og interaksjoner for medikamenter vanlig brukt i odontologisk praksis Det forutsettes kurs i norsk lovgivning og regler for rekvirering av medikamenter under kurs i Nasjonale fag Odontologiske biomaterialer Tekniske og biologiske egenskaper samt kjenne bruk av vanlig brukte odontologiske biomaterialer Samfunnsodontologi Oral epidemiologi og statistikk Tannhelsetjenestens organisering Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak på individ og populasjonsnivå Helseatferd (psykologi, sosiologi, etikk og profesjonalitet, kommunikasjon etc.) Det forutsettes kurs i oppbygning av tannhelsetjenesten i Norge og norsk helselovgivning under Nasjonale fag. Det forutsettes også opplæring i og evaluering av de atferdsrelaterte komponentene i Veiledet praksis i tillegg til den dokumenterte kompetansen. Forslag til praksis Godkjenning av delen Parakliniske fag kunnskaper forutsetter at de vesentligste delene er dekket. Akseptable avvik er det som omfatter

20 20 mindre mangler i dokumentert kompetanse og komponenter som det er rimelig at kandidaten kan få informasjon om i Veiledet praksis. Vurderinger forutsettes utført av en faglig kompetent person. Kliniske fag kunnskaper og ferdigheter (volum på klinisk trening) Kunnskaper kontrolleres ved skriftlig dokumentasjon av eksamensresultater. Ferdigheter kontrolleres i noen grad ved omfang av dokumentert godkjent klinisk virksomhet, men må i tillegg inngå i en faglig test sammen med vurdering av klinisk-etiske holdninger og evne til kommunikasjon (se Nivå 2 ) og som grunnlag for godkjent veiledet praksis ( Nivå 3 ). Fagområdene som fremgår av Tabell 1 inngår i norsk og skandinavisk odontologisk utdanning (4-6,9,10) og bør være gjenstand for særlig vurdering av klinisk kompetanse. Undervisningsoversikt, kliniske fag ved tannlegeutdanningen i Tromsø (veiledende) Emne med vekting Forelesninger Seminarer/PBL Klinikk Profylakse, 5 studiepoeng 100 timer Diagnostikk/beh.pl. 5 studiep. 25 timer 15 timer 100 timer Oral radiologi, 10 studiepoeng 20 timer 10 timer 100 timer Kjeveortopedi, 5 studiepoeng 25 timer 20 timer 100 timer Bittfunksjon, 5 studiepoeng 10 timer 10 timer 45 timer Oral kirurgi, 10 studiepoeng 20 timer 20 timer 175 timer Oral medisin, 5 studiepoeng 25 timer 20 timer 100 timer Periodonti, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 175 timer Kariologi, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 225 timer Endodonti, 10 studiepoeng 20 timer 10 timer 100 timer Protetikk, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 225 timer Pedodonti, 10 studiepoeng 25 timer 20 timer 200 timer Gerodontologi, 5 studiepoeng 10 timer 10 timer 100 timer Ekstern klinikk, 45 studiepoeng 25 timer 25 timer 870 timer Totalt 160 studiepoeng 280 timer 235 timer 2535 timer Tabell 1. Tabellen gir en anslagsvis oversikt over den kliniske undervisningen ved tannlegeutdanningen i Tromsø. Timeantallet kan variere noe fra år til år og tabellen må derfor betraktes som veiledende. I tillegg kan følgende fagområder være med i en totalvurdering: Bittfysiologi (relativt svakt dekket i norsk utdanning, sterkere i Sverige (10) Kjeveortopedi (et fagområde som stort sett dekkes av spesialister i Norge) Implantologi (norske studenter har kjennskap til, men utfører ikke implantatbehandling i den kliniske delen avstudiet).