Fremtidig ordning for autorisering av tannleger med utdanning fra institusjoner utenfor EØS-området.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtidig ordning for autorisering av tannleger med utdanning fra institusjoner utenfor EØS-området."

Transkript

1 Fremtidig ordning for autorisering av tannleger med utdanning fra institusjoner utenfor EØS-området. Utvikling av et faglig rammeverk Tromsø juni 2011 Harald M Eriksen

2 2 Innholdsoversikt Generell del Oppdraget side 3 Utfordringen arbeidsinnvandring fra tredjeland... side 4 5 Aktuelle problemstillinger... side 6 7 Dagens ordning side 8 Forslag til fremtidig ordning side 9 Vurdering av søknader, noen kommentarer. side 10 Faglig test og veiledet praksis, noen kommentarer.. side 11 Referanser, generell del side 12 Appendiks 1 Faglig rammeverk for SAFH-vurdering.. side Kriterier for vurdering avrelevante kunnskaper.. side Referanser, appendiksdelen. side 20

3 Oppdraget Den fikk undertegnede Harald M Eriksen en konkret bestilling fra Helsedirektoratet vedrørende utvikling av et faglig rammeverk til bruk i jevngodhetsvurdering av søkere med tannlegeutdanning fra land utenfor EØS om norsk autorisasjon ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) (1). Rammeverket skal bygge på fire hovedforutsetninger: Utvikling av et nasjonalt rammeverk som definerer en faglig norm basert på norsk odontologisk utdanning Det forutsettes samarbeid med de øvrige odontologiske fakultetene Rammeverket må tjene som norm ved SAFHs saksbehandlingsrutiner Rammeverket skal angi hva som skal være akseptable/ikke akseptable avvik i forhold til norsk odontologisk utdanning. Helsepersonellovens 48 a) og c) presiserer hvem som i denne sammenhengen har rett til autorisasjon etter søknad: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet Ut fra pkt. 1 i hovedforutsetningene må et nasjonalt rammeverk i hovedsak bygge på kompetansekravene i norske studieplaner. Både norske og utenlandske studieplaner presiserer tre vesentlige kompetanseområder: kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Et rammeverk som både skal tjene som norm ved SAFHs saksbehandlingsrutiner og i tillegg angi hva som skal være akseptable/ikke akseptable avvik i forhold til norsk odontologisk utdanning må derfor omfatte en evaluering av alle de tre kompetanseområdene og en beskrivelse av akseptable avvik. SAFH skal vurdere søkers skriftlig dokumenterte kompetanse. Slik dokumentasjon dekker kunnskaper og omfang av ferdighetstrening, mens selve ferdighetsnivået og holdninger inkludert skikkethet er vanskelig å vurdere ut fra skriftlig dokumentasjon. Vurdering av jevngodhet i kunnskaper og ferdigheter må derfor forutsette muligheter for anvendelse av en faglig test inkludert intervju hvor det foreligger tvil eller ufullstendig dokumentasjon om tilstrekkelig kompetanse. Som grunnlag for å vurdere kliniske ferdigheter og holdninger/skikkethet og som en introduksjon til norsk odontologi må etter oppdragstakers mening veiledet praksis inngå som et tilbud til akseptable kandidater. Faglig test og veiledet praksis er ikke en del av det foreliggende oppdraget, men oppdragstaker mener det er viktig både for SAFH-evalueringen og for evaluering av samlet relevant kompetanse å presentere noen tanker om faglig test og veiledet praksis for å se autorisasjonsprosessen i et helhetlig perspektiv. 3

4 4 Utfordringen - arbeidsinnvandring fra tredjeland utenfor EØS-området Innledning. Norge opplever en jevn økning av innvandring. I 1970 var det i overkant av med innvandrerbakgrunn i Norge, de aller fleste fra Norden og andre vestlige land. I 2008 var det over Den markert største økningen skyldes innvandring fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. I tillegg utgjør nye EU-land og Øst-Europa ellers et markert bidrag (2) (Fig.1). Det meste av innvandringen gjelder ikke-faglært arbeidskraft, men forskning viser at høyt kvalifisert arbeidskraft emigrerer mer enn den lavt kvalifiserte (2). Regjeringen har i Stortingsmelding nr. 18 ( ) lagt vekt på at arbeidsmigrasjon er et gode, både for individer og for samfunn (3). Dette danner noe av bakteppet for en fremtidig ordning for autorisering av tannleger som har utdanning fra land utenfor EØS-området. Figur 1 Innvandrerbefolkningen i Norge, etter landbakgrunn Kilde: NOU 2008:14, Statistisk sentralbyrå. I arbeidet med å utvikle godkjenningskriterier for tannleger utdannet utenfor EØS-området er det en rekke perspektiver som bør vurderes i tillegg til de rent faglige. Dette gjelder både globale, internasjonale, nasjonale og individuelle forhold som det vil bli kort redegjort for. Innenfor helsesektoren er det en global mangel på kvalifisert helsepersonell og mangelen er størst i de landene som har de største helseproblemene (2). Derfor har Norge forpliktet seg til å føre en politikk som kan bremse strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land (2). Dette medfører at det europeiske arbeidsmarkedet (EØS-området) vil være

5 5 hovedarena for norske arbeidsgiveres rekruttering av arbeidskraft fra utlandet i mange år fremover (3). I drøftingen av en politikk for arbeidsinnvandring er det nødvendig å skille mellom innvandring fra EØS-området som i stor grad er fri, og innvandring fra tredjeland som styres gjennom nasjonale regler (3). Det er i denne konteksten godkjenningskriteriene som foreslås må sees. Fig. 2 viser den kvantitative dimensjonen av arbeidsinnvandring fra land utenfor EØSområdet, kun 10% av den totale innvandringen. Hvor kommer arbeidsinnvandrerne fra? T re d je la n d 1 0 % N ye E U -la n d 6 2 % G a m le E Ø S /E F T A - la n d 2 8 % 11 Fordeling av gyldige tillatelser for arbeid etter landbakgrunn, 1. januar 2008 Kilde: Utlendingsdirektoratet Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Figur 2 Regionsvis fordeling av arbeidsinnvandring 2008 (2). Kun 10% kommer fra land utenfor EØS-området. Hovedmålet for arbeidsinnvandringspolitikken i Norge er nedfelt Stortingsmelding nr. 18 (3) og går ut på å legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte ved behov. Det kan legges volummessige begrensninger på arbeidsinnvandringen fra tredjeland. Antallet som kan komme, vurderes ut fra den aktuelle arbeidsmarkedssituasjonen. I tillegg legges det i hovedsak til rette for rekruttering av arbeidskraft på faglært nivå eller høyere (3). Samtidig er det presisert i helsepersonelloven 48 at: Rett til autorisasjon etter søknad har også den som har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen (4). Det må bety at markedsbehov må vurderes (3), men slik oppdragstakeren ser det kan ikke markedsbehov rokke ved den individuelle retten til søknad om autorisasjon fra kvalifisert personell.

6 6 Aktuelle problemstillinger Globale hensyn. Skal brain drain - perspektivet spille en rolle for restriktiv eller liberal utvikling og anvendelse av godkjenningskriterier? Norge bør i påvente av internasjonale retningslinjer utarbeide nasjonale retningslinjer for ansvarlig rekruttering av faglært kompetanse der tiltak for å begrense rekruttering av utdannet personell vektlegges (2). Den foreliggende utredningen er et bidrag i denne sammenhengen. Internasjonale hensyn Hvor stor innflytelse skal internasjonale føringer og ordninger (for eksempel EØS-regler) ha for utvikling av et sett av norske kriterier? I den nye utlendingsloven (5) er det åpnet for at innvandrere fra land utenfor EØS-området kan søke om arbeidstillatelse etter at de har kommet til Norge. Arbeidsgiver får et større ansvar enn tidligere ved rekruttering (3,5). Nasjonale hensyn Hvor stor vekt skal en legge på bilaterale samarbeidsavtaler som Norge har inngått med det aktuelle utdanningslandet? Regelverket for rekruttering av arbeidskraft fra tredjeland skal i størst mulig grad utformes med henblikk på nøytralitet mellom land, d.v.s. uten spesialavtaler med enkeltland (3). Det er imidlertid grunn til å presisere den spesielle situasjonen i forholdet til Nordvest-Russland, sit. Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for god mobilitet av arbeidskraft i nordområdene. Siden alle våre naboland med unntak av Russland omfattes av det nordiske arbeidsmarkedet og EØS-arbeidsmarkedet, er det særlig aktuelt å vurdere tiltak som kan stimulere mobiliteten mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland (3,5,6). Hvor avgjørende vil det være at kandidatene er utdannet ved en akkreditert utdanningsinstitusjon og hvem legitimerer eventuelt slik akkreditering? Oversikt over akkrediterte undervisningsinstitusjoner er et NOKUT-ansvar. Tilgjengelige lister er imidlertid ufullstendige og må derfor vurderes som veiledende og ikke absolutte i en godkjenningsprosess for søkere fra land utenfor EØS-området. En kombinasjon av de tre kildene som angis i det følgende vil representere den best tilgjengelige oversikten: NOKUT har søkemuligheter for akkrediterte universiteter, men ikke læresteder spesifikt knyttet til odontologi: General Dental Council i England har en oversikt over godkjente læresteder for odontologisk utdanning: Pages/Recognised-universities.aspx.

7 7 WHO har søkemulighet for akkrediterte læresteder innen medisin, men ikke odontologi. Utdanning innen odontologi og medisin er imidlertid tett koplet i mange land: Individuelle hensyn Hvor tungt skal menneskelige hensyn knyttet til den enkelte innvandrer (liberal integrering) veie? Prosesser i skjæringsfeltet mellom generelle føringer og individuelle hensyn er krevende (jevnfør prioriteringer i helsetjenesten). Det samme vil være aktuelt i evaluering og godkjenning av tannleger fra tredjeland. En vil også møte problemet i forhold til kandidater som søker autorisasjon før/i forbindelse med innvandring i forhold til kandidater som er bosatt og eventuelt gift i Norge. Det er derfor viktig at godkjenningskriteriene er klare og oppleves rettferdige (7). Hvor store avvik fra norsk standard skal aksepteres? Innenfor EØS-området er det fri flyt av arbeidskraft. Det er imidlertid store interne variasjoner i tannlegers utdanning og kompetanse innen dette området, spesielt etter de nyeste utvidelsene (8,9). I en jevngodhetsvurdering i forhold til norsk standard bør akseptable avvik i noen grad sees i denne sammenhengen. En bør også vurdere akseptable avvik i forhold til innhold, omfang og målsetting i veiledet praksis, en viktig og nødvendig del av en autorisasjonsvurdering. Hvor mye skal pasientsikkerhet vektlegges? Forholdet til pasientsikkerhet er klart formulert i Lov om helsepersonell (4) 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Med forankring i siterte offentlige dokumenter (2-5) og de skisserte problemstillingene bør godkjenningskriterier anvendes restriktivt, men ikke på en slik måte at kvalifiserte kandidater ut fra en jevngodhetsvurdering blir avvist eller diskvalifisert på grunn av markedsmekanismer. Helsepersonellloven 48 (4) presiserer innvandreres rett til å søke om autorisasjon. I utvikling av en fremtidig ordning for autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området er det i tillegg viktig å se på eksisterende ordning for ikke å miste verdifulle elementer i forslag til ny ordning. Dagens ordning er derfor inkludert i dokumentet og illustrert i Fig.3.

8 8 Dagens ordning Søknad til SAFH Initial kvalitetskontroll av dokumenterte aktiviteter Vurdering UiB Eksamen og annen relevant dokumentasjon vurdert ut fra vanlig brukte kriterier ved Odont.fak., UiO og UiB (kriteriene er ikke eksplisitt beskrevet) Norskkunnskaper et krav, engelsk en forutsetning Bosatte i Norge har vært prioritert Kvalifisert tilbys opptaksprøve, ikke kvalifiserte returneres til SAFH for formell informasjon om avslag. Opptaksprøve Teoretisk og praktisk prøve og intervju på norsk Rangering (kriterier 1 5), de best kvalifiserte tilbys opptak på kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet ved UiB (1-årig) Klinisk og teoretisk undervisning Opplæring i nasjonale fag (integrert) Kvalifisering for å kompensere for manglende jevngodhet Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter 11 skriftlige eksamener Sluttevaluering basert på kasuseksamen Veiledet praksis i DOT (for tiden ikke i virksomhet) Klinisk undevisning Opplæring i nasjonale fag Kvalifisering for å kompensere for manglende jevngodhet Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter 11 skriftlige eksamener Sluttvurdering basert på kasuseksamen Norsk autorisasjon Figur 3. Dagens ordning for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS-området Den foreslåtte fremtidige ordningen for godkjenning av tannleger utdannet i land utenfor EØS-området (Fig.5) tar utgangspunkt i- og er en utdyping av helsedirektoratets forslag til ny modell for profesjonsgodkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EØS-området (10) (Fig.4). Selv om forslaget ikke er formelt godkjent finner oppdragstaker det naturlig å bruke forslaget som en disposisjon for det foreliggende utredningsarbeidet. Nivå 1 som representerer selve oppdraget er markert med rød ramme og vil bli utviklet i detalj og beskrevet i Appendiks 1 mens nivå 2 og 3 vil bli skissert som grunnlag for en helhetlig vurdering, se tidligere argumentasjon.

9 9 Figur 4. Oversikten viser Hdir s forslaget ( bottom-up ) til fremtidig profesjonsgodkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EØS-området (10). Nivå 1(oppdraget) Forslag til fremtidig ordning Søknad om autorisasjon til SAFH prosedyre for vurdering SAFH realitetsbehandler alle søknader Eksamen fra godkjent (akkreditert) universitet (NOKUT) Rett nivå, nødvendig omfang, relevant kompetanse (4,10) Norskkunnskaper et krav, engelsk en forutsetning Bosatt i Norge ikke lenger et krav (3,5) Kriterier for vurdering av jevngodhet med akseptable avvik (oppdraget) Kvalifiserte søkere kan tilbys faglig test (Nivå 2) etter individuell vurdering og/eller veiledet praksis (Nivå 3) Nivå 2. Faglig test Faglig testing av: Parakliniske og kliniske kunnskaper Manuelle ferdigheter propedevtisk arbeid Kommunikasjonsferdigheter og vurdering av skikkethet Kriterier for faglig vurdering må utvikles i samsvar med SAFH-kriteriene (Nivå 1) Kandidater med godkjent søknad (Nivå 1) og eventuelt gjennomført faglig test tilbys veiledet praksis i tannhelsetjenesten Nivå 3. Veiledet praksis Veiledet praksis på godkjente klinikker med fokus på klinisk virksomhet og introduksjon til norsk odontologi Skriftlig godkjenning av kliniske ferdigheter, klinikkansvar Kriterier for vurdering må utvikles i samsvar med SAFH-kriteriene (Nivå 1) Nivå 4. Norsk autorisasjon Figur 5. Forslag til ny ordning for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS-området basert på forslaget fra Hdir (10), oppdraget markert med rødt.

10 Nivå 1. Forslag til kriterier for jevngodhetsvurdering inkludert akseptable avvik som grunnlag for SAFH s vurdering og rangering av søkere. En jevngodhetsvurdering må først og fremst bygge på klart definerte kriterier forankret i norsk odontologi (12-14), men også skandinavisk (15,16), britisk odontologi (17) og EU-krav (18). Relevante studieplaner (12-18) presiserer tre komponenter som samlet skal ligge til grunn for nødvendig kompetanse som tannlege; kunnskaper, ferdigheter og holdninger. En må derfor sikre at alle de tre komponentene er forsvarlig dekket for å kunne vurdere jevngodhet. Et detaljert forslag til prosedyre inkludert kriterier for jevngodhetsvurdering er beskrevet i Appendiks 1, et dokument ment som arbeidsdokument for SAFH-vurderingen (Nivå 1). Kriteriene som foreslås under Nivå 1 (Fig.5) er utviklet for å vurdere det skriftlig dokumenterte grunnlaget for søknad om norsk autorisasjon som tannlege. Slik dokumentasjon synliggjør det totale omfanget og nivået av utdanningen med vesentlige komponenter innen basale, parakliniske og kliniske fag samt eksamensresultater. I tillegg kan skriftlig dokumentasjon si noe om omfanget av gjennomgått ferdighetstrening (klinisk trening), men ikke noe om selve ferdighetsnivået. Når det gjelder holdninger kan dette vanskelig dokumenteres, de må demonstreres. Dette gjør det etter oppdragstakers mening nødvendig å etablere en faglig test (Fig.5, Nivå 2) og utvikle et system for veiledet praksis (Fig.5, Nivå 3) i et godkjenningsprogram. Dette for å sikre at alle de tre kompetanse-komponentene er med i en jevngodhetsvurdering (10). I retningslinjer fra Statens helsepersonellnemnd presiseres det at en kan anvende en faglig test (Nivå 2) og veiledet praksis (Nivå 3) kun etter individuell vurdering hvor det er tvil om jevngodhet. Oppdragstaker tar dette til etterretning, men ønsker å presisere at spesielt veiledet praksis er en nødvendig forutsetning for å vurdere kliniske ferdigheter og holdninger samt introduksjon til norske forhold. Det er grunn til å være oppmerksom på at retningslinjene fra Statens helsepersonellnemnd er ikke i samsvar med den svenske autorisasjonsordningen for søkere fra tredjeland. Den inkluderer både en omfattende kunnskapsprøve og veiledet praksis som grunnlag for autorisasjon (19). I det videre følger en kort beskrivelse av oppdragstakers syn på og implementering av en faglig test (Nivå 2) og veiledet praksis (Nivå 3) selv om dette ligger utenfor oppdragstakers mandat. 10

11 11 Nivå 2. Faglig test Helsepersonellovens 1 (4) presiserer at lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenester. For å sikre dette er det i lys av den store variasjonen som finns i tannlegeutdanninger i land utenfor EØS-området (8,9) viktig å kunne teste kandidatenes kunnskaper der dokumentasjonen er ufullstendig eller gir grunnlag for tvil. Dette gjelder spesielt i parakliniske og kliniske emner (se Nivå 1). I tillegg er det viktig å inkludere elementer av kliniske ferdigheter og et intervju som grunnlag for å vurdere holdninger og skikkethet (20). Faglig testing bør legges til en odontologisk utdanning i Norge. Det odontologiske miljøet i Bergen har lang erfaring med slik testing og det er derfor naturlig at de administrerer og utvikler en slik test. Det bør etableres en eksamenskommisjon med ekstern sensor for å sikre nøytralitet. For å sikre en helhetlig og konsistent vurdering bør en utvikle et vurderingsgrunnlag som samsvarer med kriteriene som anvendes under Nivå 1 (12-18). Involverte fagpersoner på de to nivåene bør kalibreres. Nivå 3. Veiledet praksis Om Helsepersonellovens intensjoner (4) skal overholdes er det etter oppdragstakers mening nødvendig å gi kvalifiserte kandidater muligheter til praktisk/klinisk trening og erfaring, både i seg selv og for å kompensere for det som defineres som akseptable avvik. Dette bør ligge som en eksplisitt forutsetning for SAFH-vurderingen på Nivå 1 og vurderes som en integrert del av introduksjonen til norske forhold. Dette er i samsvar med svenske retningslinjer for autorisering av tannleger fra tredjeland (19), men avviker fra føringene fra Statens helsepersonellnemnd. I forslaget til veiledet praksis fra Helsedirektoratet (10) står det at kandidatene selv skal finne praksissted. Dette er også presisert i en kommentar fra SAFH. Dette er etter oppdragstakers mening uheldig av flere grunner. En kan ikke forvente at tannleger fra land utenfor EØS-området skal kjenne til og være i posisjon til å finne en egnet klinikk En forsvarlig og likeverdig praksis forutsetter kvalitetskrav og annen harmonisering av aktuelle klinikker (arbeidsforhold, økonomisk kompensasjon, kulturforståelse etc.) God veiledning krever pedagogisk skolering av veileder Like kriterier for jevngodhetsvurdering Forebygging av økonomisk utnytting og korrupsjon

12 12 Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø har etablert et nettverk av eksterne klinikker (21) hvor mange av de nevnte forholdene er tatt hensyn til. Erfaringene fra denne ordningen bør kunne anvendes i denne sammenhengen. Skriftlig godkjenning av kandidatene bør være et klinikkansvar hvor vurderingen fra den/de som har fungert som veileder(e) selvsagt må tillegges stor vekt. Dette vil tilsvare den vurderingen som foretas både på de odontologiske lærestedene i Norge og de eksterne klinikkene knyttet til utdanningen i Tromsø (21). Kriteriene som anvendes bør harmonere med de som anvendes under Nivå 1 og Nivå 2. Det ligger imidlertid ikke i oppdragstakers mandat å forslå kriterier for vurdering på Nivå 2 og 3. Referanser 1. Eriksen HM. Oppdraget. Helsedirektoratet og Arbeidskontrakt. Helsedirektoratet NOU 2008:14. Samstemt for utvikling? Utenriksdepartementet Stortingsmelding nr. 18 ( ). Arbeidsinnvandring 4. Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven) Helse- og omsorgsdepartementet 2005 (revidert 2009) 5. Utlendingsloven. Kap.3. Opphold i forbindelse med arbeid og studier. Utlendingsdirektoratet (UDI) Støre JG. Regjeringens nordområdesatsing. Utenriksdepartementet Rawls J. A theory of justice. Belcamp, Harvard University Press Scott J. Dental education and registration in an expanding European Union (Editorial). Eur J Dent Educ 2003;7: Scott J. Dental education in Europe: The challenges of variety. J Dent Educ 2003;67: Godkjenning av helsepersonell utdannet i land utenfor EØS. Forslag til ny ordning. Helsedirektoratet Utvikling av system for godkjenning av tannleger utdannet utenfor EØS. Brev til de odontologiske fakulteter/institutter i Norge. Helsedirektoratet Programplan for studieprogrammet til Mastergrad i odontologi. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Revidert studieplan, Master i odontologi. Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 2006

13 14. Studieplan for Mastergradsstudiet i odontologi. Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Studieordning for kandidatutdannelse i odontologi. Det sundhedsvidenskabelige fakultet Universitetet i Aarhus Utbildningsplan, tandläkarutbildning. Odontologiska fakulteten, Malmö högskola The first five years. A framework for undergraduate dental education. Second ed. General Dental Council, London Cowpe J, Plasschaert A, Harzer W, Vinkka-Puhakka H, Walmsley AD. Profile and competence for the graduating European dentist update Eur J Dent Educ 2010;14: Socialstyrelsen, Stockholm. 20.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet Eriksen HM, Bergdahl M, Byrkjeflot L-I, Crossner C-G, Widström E, Tillberg A. Evaluation of a dental outreach teaching programme. Eur J Dent Educ 2011;15:3-7 13

14 14 Appendiks 1. Faglig rammeverk for SAFH-vurdering av søknader fra kandidater utdannet utenfor EØS-området. I det følgende presenteres det en operativ presisering av nivåene av jevngodhet inkludert akseptable/ikke akseptable avvik, forslag til kriterier for vurdering og praksis for jevngodhetsvurdering som grunnlag for SAFH s rangering av søkere basert på skriftlig dokumentert kompetanse. Vurderingene forutsettes utført av en faglig kompetent person. Følgende oversikt er tatt fra Fig.5 Forslag til fremtidig ordning s. 9. Søknad om autorisasjon prosedyre for vurdering Vurderingen bygger på dokumenterte kunnskaper og kompetanse. 1. Jevngodhet 2. Kontroll av ekthet av dokumenter. 3. Eksamen fra godkjent (akkreditert) universitet (NOKUT etc.). 4. Norskkunnskaper, kjennskap til norske forhold og kunnskaper i engelsk. 5. Rett nivå og nødvendig omfang av utdanningen. 6. Relevans. Vurdering av faglig kompetent person med grunnlag i definerte kriterier. Fig. En oversikt over trinnene i vurdering av skriftlig dokumentert kompetanse 1. Jevngodhet En vurdering av jevngodhet må bygge på nivå, omfang og relevans av dokumentert utdanning og inkludere komponentene kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Følgende kategorier foreslås som grunnlag for vurdering av jevngodhet Ubetinget jevngod helt eller nær identisk med norsk utdanning på alle punkter, se tabell Ubetinget jevngod likeverdig, men ikke identisk med norsk utdanning 1.3. Betinget jevngod små, akseptable (reparable) avvik 1.4. Betinget jevngod tilsynelatende akseptable avvik, men hvor dokumentasjonen er usikker eller ufullstendig 1.5. Ikke jevngod mer omfattende avvik fra norsk utdanning i dokumenterte kunnskaper og ferdigheter som ikke kan kompenseres Forslag til praksis Forslaget forutsetter aktiv bruk av faglig test og veiledet praksis. Gruppe 1.1. Godkjennes direkte, individuelt tilpasset veiledet klinikk anbefales, men kreves ikke.

15 15 Gruppe 1.2. Godkjennes etter vurdering av faglig kompetent person. Individuelt tilpasset veiledet klinikk en forutsetning for autorisasjon. Gruppe 1.3. Godkjennes etter veiledet praksis som tilpasses individuelt i forhold til reparable avvik. Her må en være oppmerksom på at veiledet praksis i hovedsak kan kompensere for klinisk relaterte avvik Gruppe 1.4. Bestått faglig test og individuelt tilpasset veiledet praksis en forutsetning for autorisasjon. Gruppe 1.5. Godkjennes ikke. Basert på vurdering av faglig kompetent person. Grunngitt informasjon meddeles søkeren, eventuelt med råd om supplerende aktiviteter før ny vurdering. Om en velger å ikke anvende faglig test og/eller veiledet praksis vil det etter oppdragstakers mening kun være gruppe 1.1. og enkelte i gruppe 1.2. som vil være kvalifisert for autorisasjon. 2. Kontroll av ekthet av dokumenter Forslag til praksis Ekthet av dokumenter kontrolleres ved mistanke om forfalskning etter etablerte retningslinjer og rutiner. 2. Kontroll av kvalitet av lærested (akkreditert/ikke akkreditert) I en kvalitetsvurdering av odontologisk utdanning vil en internasjonal oversikt over akkrediterte læresteder kunne være til hjelp. Tilgjengelige lister over aktuelle akkrediterte læresteder imidlertid ufullstendige og må derfor vurderes som veiledende og ikke absolutte i en godkjenningsprosess for søkere fra land utenfor EØS-området. Følgende oversikter kan være til hjelp i denne prosessen. NOKUT har søkemuligheter for akkrediterte universiteter, men ikke læresteder spesifikt knyttet til odontologi: General Dental Council i England har en oversikt over godkjente læresteder for odontologiskutdanning: Pages/Recognised-universities.aspx. WHO har søkemulighet for akkrediterte læresteder innen medisin, men ikke odontologi. Utdanning innen odontologi og medisin er imidlertid tett koplet i mange land: Forslag til praksis Om universitet/lærersted er akkreditert bør det gi automatisk grunnlag for generell studiekompetanse (1,2) og samtidig indikere studiekvalitet i samsvar med krav til jevngodhet i forhold til norsk utdanning. Om studiestedet ikke fremkommer på noen av de nevnte akkrediteringslistene, må lærestedet vurderes av faglig kvalifisert person med forankring i helsepersonelloven 48c (3), relevante studieplaner og dokumenter (4-10)

16 16 og nasjonale retningslinjer for høyere utdanning (1,2). Om en ikke finner at det er grunnlag for jevngodhet med akseptable avvik på norsk odontologisk Master-nivå grunngis dette i et avslag på søknaden. 3. Norskkunnskaper på angitt nivå, kjennskap til norske forhold og rimelig gode kunnskaper i engelsk. Norskkunnskaper inkludert evne til å beherske norsk skriftlig og muntlig samt kunnskaper om norske forhold vil være indirekte krav i og med at et obligatorisk kurs i nasjonale fag holdes på norsk. I tillegg vil mangel på basiskunnskaper i engelsk være en alvorlig begrensning i forhold til bruk av relevant faglitteratur. Forslag til praksis Tilfresstillende evner til kommunikasjon på norsk er tatt med som et eget krav i forslag til Faglig test (Nivå 2), Kurs i nasjonale fag og Veiledet praksis (Nivå 3). Kandidater som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å gjennomføre disse delene av programmet bør ikke godkjennes. Akseptable avvik må sees i lys av kandidatens nivå og hva kandidaten kan forventes å lære i kurset i nasjonale fag og i veiledet praksis. 4. Rett nivå og nødvendig omfang av utdanningen. Nivå Om en finner at det er grunnlag for å akseptere kandidatens utdanning, enten ut fra formell akkreditering eller vurdering av jevngodhet se pkt. 2 og forslag til prosedyre s , må denne kompetansen samholdes med kravene til nivå og omfang i forhold til norsk tannlegeutdanning. Nivå og omfang kan vurderes generelt ut fra kravene i kvalitetsreformen (1), nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (2) og generelle føringer i norske studieplaner (4-6). De generelle føringene er: Basalfagsundervisning 1 ½ 2 år Parakliniske fag og propedevtisk undervisning 1 år Kliniske fag, praktisk og teoretisk 2 ½ 3 år, dels integrert med parakliniske fag og propedevtikk Forslag til praksis. Nivå er en kvalitativ dimensjon som det kan være vanskelig å vurdere ut fra skriftlig dokumentasjon. NOKUT eller annen relevant akkreditering av lærested bør konsulteres etter behov for å vurdere nivå på utdanningen i samarbeid med faglig kompetent person se pkt. 2. Omfang Figur 2 viser en grov oversikt over omfang av de forskjellige komponentene av tannlegeutdanning i Norge. Dette samsvarer rimelig godt

17 17 med andre skandinaviske tannlegeutdanninger. Det er imidlertid vanskelig å gjøre en direkte sammenlikning fordi tid avsatt til selvstudier varierer. Dette er ikke tatt med i Fig. 2 som viser nettotid ut fra timeplaner. EU har heller ikke krav om antall timer, kun minimum fem års fulltids utdanning (7). Oslo Bergen Theory Clinical training External clinic Master thesis Tromsø Figur 2. Oversikt over fordeling i timer på de forskjellige komponentene i tannlegeutdanningene i Oslo, Bergen og Tromsø. I tillegg til det som vises i figuren er det satt av varierende grad av tid til selvstudium (studieøkter/studiedager/lesedager før eksamen) ved de forskjellige lærestedene som ikke fremgår av figuren. Clinical training + External clinic representerer den kliniske delen av studiet. Figuren må betraktes som veiledende. (Mehus KE og Pedersen R 2011)(11) Forslag til praksis En forutsetning for godkjenning er rimelig samsvar med nivå og omfang beskrevet over. Akseptable avvik må vurderes skjønnsmessig i forhold til norsk standard (2-6) av faglig kompetent person se også forslag til prosedyre s Faglig relevans Faglig relevans er den dimensjonen som er den mest sentrale i det aktuelle arbeidet med godkjenningskriterier. Relevans i forhold til fagkretsen ved de etablerte odontologiske lærestedene i Norge (4-6) må ligge til grunn for denne vurderingen. Akseptable avvik bør vurderes i forhold til hva som kan testes i Faglig test (Nivå 2) når det gjelder kunnskaper og evne til kommunikasjon på norsk og hva som med rimelighet kan kompenseres når

18 18 det gjelder kliniske ferdigheter i Veiledet praksis. Holdninger og skikkethet må i tillegg være en del av vurderingsgrunnlaget i Veiledet praksis (Nivå 3). Disse forholdene forutsetter vurdering av faglig kompetente personer. I det følgende vil studieplanene fra Oslo, Bergen og Tromsø bli lagt til grunn for vurdering av jevngodhet i forhold til norske krav. I tillegg vil EUkrav (7) og britiske retningslinjer for tannlegeutdanning (8) samt planer fra andre skandinaviske læresteder (9,10) i noen grad bli lagt til grunn. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at studieplanene definerer læringsmål, mens de aktuelle kriteriene skal definere mål på kompetanse (7). Det som går igjen i de norske studieplanene er beskrivelse av kompetanse relatert til emneområder, mens den EU-baserte (7) i større grad presiserer kompetanseområder (domains). I vurdering av jevngodhet i forhold til norske krav er det derfor naturlig å presisere emneområdene som kandidatene må kunne dokumentere kompetanse i for deretter å vurdere de internasjonalt fokuserte domains som tilleggsinformasjon. Videre er det grunn til å gjenta at kompetanse defineres på tre forskjellige nivåer: kunnskaper, ferdigheter og holdninger (4-10). Alle er viktige for vurdering av jevngodhet. Kunnskaper kan dokumenteres, ferdigheter kan i noen grad dokumenteres men sammen med holdninger bør de også demonstreres. Dette bør reflekteres i den initiale SAFH-vurderingen og tas inn både i den faglige testen (Nivå 2) der en finner denne berettiget og i veiledet praksis (Nivå 3). Relevans må vurderes av faglig kompetent person. Kriterier for vurdering av relevante kunnskaper Det presiseres at listene over aktuelle kriterier i det følgende er kortfattede og ment som et arbeidsdokument for å sikre et minimumsnivå for vurdering av jevngodhet. For mer detaljert vurdering anbefales det å konsultere aktuelle studieplaner og dokumenter (4-10). Basalfag - kunnskaper I norsk odontologisk utdanning dekkes bio-medisinske basalfag de to første studieårene i samarbeid med utdanningene i medisin. Aktuelle føringer vil kun være å kontrollere at denne delen av utdanningen representerer et rimelig volum og nivå hos kandidaten. Vurderingen må gjøres av faglig kompetent person. Basalfag er som regel godt dekket i utenlandske utdanninger og en detaljert vurdering inngår derfor ikke i den foreslåtte ordningen. Forslag til praksis Summarisk vurdering av basalfag utført av faglig kompetent person.

19 19 Parakliniske fag - kunnskaper Det er viktig å kontrollere at kandidaten har dokumenterte kunnskaper innen følgende parakliniske fag (4-10): Oral biologi Oral økologi Oral anatomi makro- og mikroskopisk inkludert utviklingen av orale strukturer (embryologi) Tannanatomi Tyggefunksjon Saliva produksjon og funksjoner Innervasjon, kjeve- og ansiktssmerter Oral mikrobiologi Sammensetning av oral mikroflora og etablering av dental biofilm (plakk) Biofilm patogenesitet (karies, perio, orale infeksjoner) Mikrobiologisk testing Hygiene og smittevern Oral patologi Orale slimhinnelidelser Sykdommer i oro-fasialt ben(svulster, cyster, granulomer) Spyttkjertelpatologi og konsekvenser av hyposalivasjon (xerostomi) Orale manifestasjoner av generelle lidelser Biopsitaking i munnhulen Oral farmakologi Grunnleggende begreper i generell famakologi Farmakologiske egenskaper inkludert bivirkninger og interaksjoner for medikamenter vanlig brukt i odontologisk praksis Det forutsettes kurs i norsk lovgivning og regler for rekvirering av medikamenter under kurs i Nasjonale fag Odontologiske biomaterialer Tekniske og biologiske egenskaper samt kjenne bruk av vanlig brukte odontologiske biomaterialer Samfunnsodontologi Oral epidemiologi og statistikk Tannhelsetjenestens organisering Helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak på individ og populasjonsnivå Helseatferd (psykologi, sosiologi, etikk og profesjonalitet, kommunikasjon etc.) Det forutsettes kurs i oppbygning av tannhelsetjenesten i Norge og norsk helselovgivning under Nasjonale fag. Det forutsettes også opplæring i og evaluering av de atferdsrelaterte komponentene i Veiledet praksis i tillegg til den dokumenterte kompetansen. Forslag til praksis Godkjenning av delen Parakliniske fag kunnskaper forutsetter at de vesentligste delene er dekket. Akseptable avvik er det som omfatter

20 20 mindre mangler i dokumentert kompetanse og komponenter som det er rimelig at kandidaten kan få informasjon om i Veiledet praksis. Vurderinger forutsettes utført av en faglig kompetent person. Kliniske fag kunnskaper og ferdigheter (volum på klinisk trening) Kunnskaper kontrolleres ved skriftlig dokumentasjon av eksamensresultater. Ferdigheter kontrolleres i noen grad ved omfang av dokumentert godkjent klinisk virksomhet, men må i tillegg inngå i en faglig test sammen med vurdering av klinisk-etiske holdninger og evne til kommunikasjon (se Nivå 2 ) og som grunnlag for godkjent veiledet praksis ( Nivå 3 ). Fagområdene som fremgår av Tabell 1 inngår i norsk og skandinavisk odontologisk utdanning (4-6,9,10) og bør være gjenstand for særlig vurdering av klinisk kompetanse. Undervisningsoversikt, kliniske fag ved tannlegeutdanningen i Tromsø (veiledende) Emne med vekting Forelesninger Seminarer/PBL Klinikk Profylakse, 5 studiepoeng 100 timer Diagnostikk/beh.pl. 5 studiep. 25 timer 15 timer 100 timer Oral radiologi, 10 studiepoeng 20 timer 10 timer 100 timer Kjeveortopedi, 5 studiepoeng 25 timer 20 timer 100 timer Bittfunksjon, 5 studiepoeng 10 timer 10 timer 45 timer Oral kirurgi, 10 studiepoeng 20 timer 20 timer 175 timer Oral medisin, 5 studiepoeng 25 timer 20 timer 100 timer Periodonti, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 175 timer Kariologi, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 225 timer Endodonti, 10 studiepoeng 20 timer 10 timer 100 timer Protetikk, 15 studiepoeng 25 timer 25 timer 225 timer Pedodonti, 10 studiepoeng 25 timer 20 timer 200 timer Gerodontologi, 5 studiepoeng 10 timer 10 timer 100 timer Ekstern klinikk, 45 studiepoeng 25 timer 25 timer 870 timer Totalt 160 studiepoeng 280 timer 235 timer 2535 timer Tabell 1. Tabellen gir en anslagsvis oversikt over den kliniske undervisningen ved tannlegeutdanningen i Tromsø. Timeantallet kan variere noe fra år til år og tabellen må derfor betraktes som veiledende. I tillegg kan følgende fagområder være med i en totalvurdering: Bittfysiologi (relativt svakt dekket i norsk utdanning, sterkere i Sverige (10) Kjeveortopedi (et fagområde som stort sett dekkes av spesialister i Norge) Implantologi (norske studenter har kjennskap til, men utfører ikke implantatbehandling i den kliniske delen avstudiet).

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske fakultet juni

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PROTETIKK Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter

Historikk. Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter Historikk Utredninger om Komp. S: Oppdrag: Stortingsvedtak 2002 - tannlegeutdanning - kompetansesenter TkNN etablert i 2003 TANN-bygget i 2007 Spesialisttilbud Spesialistutdanning Rådgivning/utdanning

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet NOKUTs fagavdeling for utenlandsk utdanning Siri Bolstad og Marte Haugerud Moe NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning,

Detaljer

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?

Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE Oppdatert per 8. august 2015 Barnevern 24. april 2015 Sak 6/2015. Kort diskusjon om en eller to-tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/notat om rapport fra UHR-prosjektet

Detaljer

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning

Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi Utarbeidet for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 1. Innledning... 3 2. Formål... 4 3. Læringsutbytte... 6 4. Innhold... 7 I: Basalfag (90

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 2. februar 2015 Vår ref.: 14/07994 Saksbehandler: Ane-Berit Storvik Hurlen, ane-berit.storvik-hurlen@hioa.no Deres ref.: 14/4391 Høringsuttalelse

Detaljer

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015)

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015) Innst. 318 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 99 L (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Regler for spesialistutdanning av tannleger

Regler for spesialistutdanning av tannleger Regler for spesialistutdanning av tannleger Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 19.12.2008 1. Formelt grunnlag. 3 2. Den norske tannlegeforenings spesialistkomité 3 3. Generelle regler. 3 3.1 Rett

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR)

BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) NOKUTssynteserogaktueleanalyser BruksnyteavNasjonaltkvalifikasjonsrammeverkforlivslanglæring(NKR) AneBenedicteLilehammer,juni2014 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring beskriver kvalifikasjoner

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog,

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap

Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap Nasjonale retningslinjer for bedømmelse av masteroppgaver i statsvitenskap 1. Sammensetning og mandat Nasjonalt fagråd oppnevnte 9. Mars 2006 en komité som skal vurdere forskjellige sider av betydning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3 Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50

Detaljer

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Øyvind Bernatek direktør 1 Klagemuligheter Statens helsepersonellnemnd (SHPN) når det gjelder resultatet Avgjørelser fra SHPN kan bringes inn for

Detaljer

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000001 (Kun for

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver Realkompetanse Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning Anita Klinbajl rådgiver 31.01.2013 Innhold Bakgrunn Krav til realkompetanse ved HiOA

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet

SØKNADSSKJEMA. Erstatningsopptak til veterinærstudiet SØKNADSSKJEMA Erstatningsopptak til veterinærstudiet Etternavn: Fornavn: Nasjonalitet: Personnummer: Hjemstedsadresse: Adresse søkeren kan nås på: E-post: Telefon: Nåværende studiested/universitet: Land:

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering

Ny studieplan i medisin makroplan og organisering UNIVERSITETET I BERGEN Det medisinsk-odontologiske fakultet Styresak: 15/14 Sak nr.: 2011/2047 Møte: 05.03.14 Ny studieplan i medisin makroplan og organisering Fakultetsstyret ble sist informert om status

Detaljer

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær

www.thsf.no Bli tannhelsesekretær www.thsf.no Bli tannhelsesekretær Tannhelsesekretærer Tannhelsesekretæren er bindeleddet mellom tannlegen og pasienten. En viktig del av arbeidet er derfor å kommunisere og yte god service til ulike typer

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Klinikkdriftsavtale. mellom. Troms Fylkeskommune (TFK) Universitetet i Tromsø (UiT)

Klinikkdriftsavtale. mellom. Troms Fylkeskommune (TFK) Universitetet i Tromsø (UiT) Klinikkdriftsavtale mellom Troms Fylkeskommune (TFK) og Universitetet i Tromsø (UiT) Denne avtalen er utformet i to deler: Del I: Prinsipper og ansvarsforhold vedrørende drift av Universitetstannklinikken

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Hovedutfordringer og strategiske satsinger

Hovedutfordringer og strategiske satsinger Besøksadresse: Postadresse: Kontakt: Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus Tlf: 37 07 53 00 Sykehusveien 1 Postboks 783 Stoa Hjemmeside: Arendal 4809 Arendal www.tksor.no Hovedutfordringer og strategiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Betalingskurs i norsk språk

Betalingskurs i norsk språk Betalingskurs i norsk språk Søknadsfrist 15. april for høstsemesteret 1. oktober for vårsemesteret Søknaden sendes til: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo

Detaljer

Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste?

Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste? Utviklingen av de regionale kompetansesentrene- tjener den til det beste for en samlet tannhelsetjeneste? Pål Barkvoll, professor dr.odont. (oral kirurgi og oral medisin) Dekan Det odontologiske fakultet,

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer