Medlemsmøte tirsdag 11.juni kl Håndverkeren konferansesenter

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r O s l o T a n n l e g e f o r e n i n g N r Å r g a n g 2 3 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøtet 23. april 2013: Lokalanestesi med articain 10 Periodontale konstruksjoner - årskursus København OTF skidag 13. mars Bli bedre kjent med 16 NTF valg Kontaktinformasjon OTF 19 Personalia 19 OTF Aktivitetsplan 2013 Neste medlemsmøte Tirsdag 27. august Norsk Pasientskadeerstatning OTF medlemsmøter og kurs (generalforsamling) (heldagskurs) Medlemsmøte tirsdag 11.juni kl Håndverkeren konferansesenter Den digitale tannlegen ved spesialtannlege Henrik Skjerven Tannlegens kliniske hverdag er i forandring. Nye digitale hjelpemidler er på vei inn i tannlegens behandlingsrom og er i ferd med å forandre vår behandlingsplanlegging og våre kliniske prosedyrer. Les mer og meld deg på via Vel møtt! OTF nytt 4-13 side

2

3 Lederen har ordet Solopraksis vs. stordrift Tannlegebransjen er i forandring. Det virker som om solopraksisene er på vei ut. Hva blir konsekvensene av dette? Ut i fra henvendelser fra medlemmene våre de siste årene, ser vi at eldre tannleger ønsker å selge sine solopraksiser, men at mange av de nyutdannede kandidatene ikke ønsker å kjøpe disse. Noen av praksisene har ligget ute for salg lenge. Hva er grunnen til dette? Mange unge tannleger søker sammen i kontorfellesskap, ikke nødvendigvis av økonomiske årsaker men for å ha kollegaer tilgjengelig for faglig utveksling. Det å starte opp eller å modernisere et kontor er svært kostbart (dentalt utstyr er som kjent dyrt), og flere kvier seg for å ta denne biten alene. Etablering av egen praksis kommer ofte i samme periode i livet hvor man etablerer seg med familie og stifter eget hjem. Det blir flere og flere pålegg på den administrative fronten og dette må skvises inn i en allerede tett arbeidsdag. Fritid verdsettes også i større grad enn før. Tilbakemeldingen fra en del nyutdannede kvinnelige tannleger er at de etterhvert ønsker å få barn, og at de da ser for seg å jobbe i den offentlige tannhelsetjenesten. Da kan de ta ut maksimal fødselspermisjon og trenger ikke selv å skaffe en vikar i den tiden man er hjemme. De av oss med privatpraksis som har vært ute i fødselspermisjon, vet jo at the show must go on selv om vi er fraværende over tid. Forsikringer og husleie tar ikke permisjon! Vi ser at unge tannleger dermed gjerne ønsker å være ansatt. Man vil komme, jobbe og gå. ikke er medlem i Tannlegeforeningen og hvor pasienter klager på utført arbeid? Klagenemdene tar ikke slike saker, slik at det blir NPE som må kontaktes. Pulveriseres ansvaret da? Hva med de store kjedene der ledelsen er uten tannlegeutdannelse? Vil dette snu fokuset vekk fra den høye faglige standarden som norske tannleger har? Vil bransjen måtte tenke annerledes og være mer kostnadsfokuserte for å overleve? Samtidig ser jeg jo selvfølgelig nytten i det å være flere og at "storhusholdning" er bra i forhold til innkjøp av varer og tjenester. Tannleger vil sikkert ha godt av hjelp av bedre praksisadministrasjon og mer effektiv økonomisk drift. Dette bør vi kurse oss selv i! Mitt inntrykk er likevel at pasientene fokuserer på "sin" tannlege og ikke er så opptatt av om denne jobber i en mindre eller større klinikk. Så da er det kanskje likevel plass til de store og mellomsmå klinikkene side om side? Benedicte H. Jørgensen De store kjedene er godt etablerte i markedet og er definitivt kommet for å bli. Vi ser også tendensen til nyetableringer av utenlandske kjeder i vårt område. Men hva med de tannlegene der som OTF nytt 4-13 side 3

4

5 Medlemsmøtet 23. april 2013 Lokalanestesi med ar ticain - fakta og mye fantasi Leder Benedicte Jørgensen innledet møtet om at det fra og med juni ikke lenger vil bli solgt rundstykker på OTFs medlemsmøter. Ordningen har vært en prøveordningen, og vi registrerer at det er lunken interesse for tilbudet. Kaffe og te vil fortsatt være en del av tilbudet på møtene. Kveldens foredragsholder, professor Lasse Skoglund ble presentert av fagnemndens Finn Rossow. Skoglund engasjerte fra første til siste minutt, og de 250 fremmøtte medlemmene fikk en god og interessant innføring i temaet lokalanestesi. Lokalanestesi med articain - fakta og mye fantasi 1. Lær deg normalanatomi og riktig injeksjonsteknikk i tilknytning til mandibularblokk-anestesi. Det er ikke noe som heter normal anatomi bildene i lærebøkene er hva modellen der og da viser. Det finnes svært mange variasjoner av normal anatomi. Injiser alltid lokalanestesi (LA) langsomt. 2. Velg riktig anestesimiddel individuelt tilpasset til hver enkelt pasient, avhengig av hva du ønsker å oppnå, pasientens helseopplysninger, inngrepets art og varighet. 3. Alle typer lokalanestetika brukt til mandibularblokk kan potensielt være nevrotoksisk og gi nerveskade, men det er heldigvis sjeldent. Derfor er det viktig å etterstrebe riktig teknikk og riktig volum. 4. Hvis ikke tilslag på første mandibularblokk etter ca 10 min vurder teknikken din, så gi en til langsomt. Deretter vent og vurder. Det finnes artikler som viser hurtigere tilslag ved store volumer ved infiltrasjon men dette er spesielt farlig ved bruk av articain ved mandibularblokk og anbefales ikke. Risiko for nerveskader ved mandibularblokk øker med antall injeksjoner og spesielt ved store volumer. 5. Har man satt 3 karpyler uten tilslag, utsett behandlingen. 6. Nerveskader er et stort og komplisert tema. Det kan være mange årsaker til nerveskader. Ved mandibularblokk kan kanylen føre til blødning inn i nerven i nærheten av nerven eller direkte traume på nerven. Skader kan også skyldes kjemisk påvirkning, mekanisk trykk/rift, eller andre skader på vev i samme område. De fleste nerveskader hvor det er en mekanisk årsak er forbigående og nervefunksjonen er i de fleste tilfeller restituert i løpet av 3-6 måneder etter empiriske observasjoner. Unntak finnes og det er rapportert normalfunksjon så lenge som Professor Lasse A. Skoglund etter 2 år. For nerveskader etter lokalanestesi er data omkring regenerasjon mer usikre. 7. Nervus lingualis er mer utsatt og kan lettere utvikle nerveskader enn nervus alveolaris inferior. Dette skyldes anatomiske forskjeller i oppbygning hvor fibrene er mer polyfasiske i N. alveolaris inferior enn i N. lingualis. 8. Articain er et amid-anestetikum med en estergruppe. Estere spaltes av esteraser, hovedsakelig lokalt i vevet og plasma (derfor førstevalg på gravide i Tyskland), mens amidtypene (for eksempel lidocain) hovedsakelig metaboliseres i leveren. Mangel på esteraseaktivitet kan være en årsak som bidrar til nerveskader ved articain. 9. Articain i 4 % -løsning virker raskt og effektivt fordi det diffunderer svært bra. Økt lipidløselighet kan gi bedre anestesieffekt. Økt affinitet til reseptor har sammenheng med bedre anestesieffekt. Lidocain er ikke det lokalanestesimiddelet som har størst affinitet til Natrium-kanalreseptorene. 10. Lavere doser av articain gir samme effekt som høyere doser av andre LA på grunn av den økte konsentrasjonen (4 %). 11. Det er viktig å informere pasienten om mulige bivirkninger før man setter anestesi. Selv en enkel injeksjon kan føre til komplikasjoner og ifølge pasientrettighetsloven skal pasientene i utgangspunktet alltid være informert om mulighetene for komplikasjoner ved en behandling inkludert lokalanestesi. 12. Dersom pasienten opplever et «lyn» ved injeksjonen skal man alltid flytte kanylen, for dette kan være et tegn på at man står i nerven med kanylen. Men flytting av kanylen er tilbaketrekking og ikke en ny injeksjon i samme området. 13. Dermatomene i huden overlapper i langt større grad enn i mucosa og dette er sannsynligvis årsaken til at nerveskader i slimhinnen føles tydeligere av pasientene. 14. Nervus lingualis inneholder både motoriske og sensoriske fibre, mens Nervus alveolaris inferior (NAI) inneholder utelukkende sensoriske fibre. De antatte mekanismene for nerveregenerasjon av perifere nerver ble ikke gjennomgått under forelesningen, men da Nervus alveolaris inferior befinner seg i en benet kanal, vil regenerasjon av denne etter et mekanisk traume være lettere fordi nervefibrene da har en «styrt» regenerasjonen. NL derimot ligger fritt i vevet og muligheten for en styrt regenerasjon er mindre. Tre lattermilde herrer; fra venstre Marius Gihle, Kyrre Bakka og Dag Audun Andersen. OTF nytt 4-13 side 5

6

7 15. At lokalanestesi-konsentrasjoner er direkte relatert til lokale nerveskader er velkjent og dokumentert eksperimentelt for svært mange år tilbake. Det som er spesielt er at articain er forbundet med overhyppighet av nerveskader i tidsperioden rett etter at det er blitt introdusert og markedsført i et nytt land. Mens Tyskland, som har en lang tradisjon for odontologisk bruk av dette, ikke registrerer en overhyppighet. Dette er et sterkt indisium for at en i Tyskland har lært å bruke middelet, det vil si at en unngår overdosering ved å bruke det i begrensede volumer. Legemiddelverket om Articain Voksne: 1 sylindrette er tilstrekkelig ved normale inngrep/ prosedyrer. Injiseringen skal gjøres langsomt ca. 1 ml/min. Overskrid ikke maksimaldose 7 mg/kg artikainhydroklorid pr. kg. kroppsvekt, det vil si ca. 7 sylindretter for en person på 70 kg. Kommentar Lasse Skoglund: For å unngå mekanisk forårsaket nerveskade og mulighet for parestesi, skal lokalanestesi settes forsiktig og pasientens reaksjoner overvåkes. Hvis det forekommer en plutselig prikkende, brennende eller elektrisk" følelse, skal nålen trekkes noe tilbake før videre langsom injisering. Intranevral injeksjon av store volumer/konsentrasjoner av lokalanestesimiddel kan sammen med skade i det perinevrale vaskulære system forverre en lokal nerveskade. Unngå intravasal injeksjon ved alltid å aspirere nøye. Injiser langsomt. Dentale injeksjonssystemer sammen med lokalanestesimidler i store konsentrasjoner under høyt trykk (intraligamentær anestesi) kan føre til nerveskade eller lokal vevsnekrose. Septocaine og risiko ved mandibulærblokk Hvis det er slik at jo høyre konsentrasjon av lokalanestesi, jo høyere risiko for nerveskade, er det da ikke naturlig å tenke at det er mindre risiko å bruke lidocain i 2 % løsning i stedet for articain som er 4 % løsning? Kommentar Lasse Skoglund: Dette har blitt diskutert av lokalanestesiprodusentene, men den gode vevsdistribusjonen av articain skyldes nettopp konsentrasjonen. Derfor kan mindre volumer settes. Tekst: Anders Øren Foto: Benedicte H. Jørgensen Vi takker også Dentalforum, Norsk Dental Depot og Unident for fremmøte med sine utstillinger og alltid blide representanter! Flere bilder på side 9. Lasse Skoglund engasjerte fra start til slutt. OTF nytt 4-13 side 7

8

9 Bilder fra medlemsmøtet 23. april 2013 Redaksjonen har lagt merke til at OTFs nestleder Kjetil Strøm alltid omgir seg med blide damer, her med Tove Wigen, Ingrid Birkeland og Maren Solhaug. Norsk Dental Depots alltid like blide Grete Larsen. Standen trakk nok ekstra mange deltakere, hun stilte nemlig med hjemmebakt! (bildet under). Og disse to glade herrene fra Unident poserte mer enn gjerne for fotografen, standen ble godt besøkt denne tirsdagskvelden. OTF ønsker alle medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god sommer! OTF nytt 4-13 side 9

10 Sammendrag årskursus København 2013 Periodontale rekonstruksjoner Foredragsholder Pieropaolo Cortellini, periodontalspesialist fra Italia. Klinisk virksomhet og forsker. Del 1 Hvem er periopasienten? Mellom 27-37% av alle mennesker mellom år har periodontale problemer (muligens er dette relatert til den Italienske befolkningen?). Behandlingsstrategier for pasienter med marginal periodontitt Grunn for behandling av marginal periodontitt er basert på en diagnose. Diagnosen stilles på en kombinasjon av kliniske funn (lommedybde, beintap, grad av infeksjon) og på bakgrunn av en grundig anamnese der det er viktig å inkludere faktorer så som hygienemetoder, røyking, stress, arv m.m. I noen tilfeller kan det også være grunn til å ta bakterieprøver. Ved behandling av sykdommen er målet å skape infeksjonskontroll. I første omgang informeres pasienten om sykdom og instrueres i hygienemetoder. Fase to er profesjonelt renhold av tannlege/spesialist og eventuell tilleggsbehandling med antibiotika i enkelte tilfeller. Ved persisterende lommer kan periodontalkirurgi være aktuelt. Ved kirurgi er plakkontroll og velfungerende recall en forutsetning for å nå gode resultater. Etter at pasienten har etablert infeksjonskontroll kan man diskutere gingivale-, protetiske-, alternativt kjeveortopediske rekonstruksjoner, for å gjenskape tilfredsstillende estetikk. Hos mange pasienter er dette ikke nødvendig. Dersom man ønsker rekonstruksjoner, stilles det høye krav til optimal hygiene over lang tid. Tenner vs. implantater Ved periodontal behandling er det ikke uvanlig at tenner går tapt. Pasienten ønsker mange ganger erstatning for disse tennene. Behandlingsmetoder som finnes er implantater, fast protetikk og kjeveortopedisk behandling. Valg bør baseres på en kombinasjon av pasientens ønsker og forutsetninger. I valg mellom tannbaserte rekonstruksjoner og implantatbaserte rekonstruksjoner er det viktig å vite at det hos pasienter uten periodontitt i prinsipp er den samme overlevelsesraten: FDP s 89,2%, implantater 89,6%. Hos den periodontalt følsomme pasienten er overlevelsesraten mellom 75-95%. Det er altså bedre langtidsprognose på FDP`s enn på implantater hos den periodontale skadede pasienten. Når er ekstraksjon av tenner akseptabel behandling? Det er kjent at mange pasienter med grav periodontitt risikerer å miste tenner. Men mange ganger er det tannlegen som fjerner tenner med dårlig prognose. Det er altså tannlegen som på bakgrunn av sin erfaring, gjør pasienter tannløse. Det er da viktig at tannlegen har gode grunner til å ekstrahere. Eksempler på gode grunner er: - Mistanke om vertikal fraktur. - Høy dental destruksjon. - Endodontal og periodontal kombinasjonsdiagnoser og dersom en tann har tapt beinfeste ned til apex. - En løs tann i munnen som ikke har noe verdi ovenfor pasienten er bedre å ekstrahere enn å la være. Estetikk, kostnad og tidsperspektiv En dentaltbasert rekonstruksjon har større mulighet å få god estetikk enn implantatbasert rekonstruksjon. Det er også mange ganger rimeligere enn implantater. Diskutere tidsperspektiv med pasient. Implantater krever minst dobbelt så lang behandlingstid som tannbaserte rekonstruksjoner (mange ganger lengre tid enn dette). Før du diskuterer rekonstruksjon bør du evaluere de periodontale tennenes apikale status. Utfør eventuell endodonti, og vent minst 6 måneder for å vurdere endodontiske resultater. Fjerner eventuelle løse tenner som ikke har noe verdi. Del 2 Hvem er pasienten for gingivale rekonstruksjoner? Pasient som er egnet for regenerativ kirurgi har mindre enn 15% PLI og mindre enn 10% MBI, over lengre tid. Ikke røyker. Røykere har dårligere mulighet til å gjenskape bein og kan derfor betraktes som kontra indiserte for gingivale rekonstruksjoner. Pasienten må i tillegg være svært motivert til behandlingen. Gøteborg tannlegeselskap fyller 120 år! OTFs medlemmer inviteres til å delta på et jubileumssymposium i Gøteborg september Les mer og meld deg på via denne linken:

11 Etter at pasienten har etablert periodontal og eventuell kariologisk infeksjonskontroll og man har utført eventuell periodontal kirurgisk behandling med mål om å redusere lommedybde og gjort eventuell protetikk, er pasienten klar for å utføre gingivale rekonstruksjoner for å gjenskape god estetikk. Pasienter med dype lommer er alltid et problem, men rekonstruksjon er mulig også her. Pasientvalg og de histologiske prinsippene Som behandler må du ha kontroll over histologiske prinsipper, histologiske klinisk evidens og så må du utføre en klinisk vurdering der du stiller deg spørsmål: Er det mulig å regenerere bein hos denne pasienten? I et histologisk perspektiv er det en grunnleggende faktor at koagelet har mulighet å persistere rundt roten. Andre faktorer er mengde gjenstående periodontale fibrer etter depurasjon og alveolens grad av renhet fra granulasjonsvev og tannstein. Å tenke på ved gingivale rekonstruksjoner Før du setter i gang må du ha kontroll over lommedybde, beinkvalitet og tannkvalitet. Er tenner mobile? Er tennenes endodontiske status under kontroll? Du må også ha kontroll på type av lommer som skal rekonstrueres, det vil si er lommen angulær, en-, to- eller treveggs lomme. Type av lommer har betydning for forventet behandlingsresultat. Treveggs lommer har gode resultater og enveggs lomme dårlige resultater. Angulære lommer med høy angulært tall har også dårlig resultat. Mobile tenner har dårligere prognose enn faste tenner. Mobilitet grad tre må festes til nabotenner før kirurgi. Dersom tannen er avital, må den gjennomgå endodontisk behandling før gingival rekonstruksjon. Forventet resultat av gingivale rekonstruksjoner En av de viktige faktorene til godt resultat er til hvordan man klarer å persistere koagelet rundt roten. Ved enveggs lomme og høye angulære lommer er dette vanskeligere og derfor kan man forvente dårligere resultat hos disse pasientene. For å forbedre resultatet her kan man bruke beinerstatningsmaterialer som hjelper til å holde koagelet stabilt. Mobile tenner har også dårligere prognose, da mobilitet påvirker koagelet. Ytterligere en viktig faktor er å ha god sutureringsteknikk. En god sutur kan hjelpe til å holde koagelet på plass. Men den viktigste faktoren for resultatet over tid er som ved all annen periodontal behandling, hva pasienten klarer å få til av hygienerutiner hjemme og at man har en god oppfølgning av disse pasientene. Tekst: Sofia Johansson og Finn Rossow OTF nytt 4-13 side 11

12 OTF Skidag 13. mars Termometeret viste 13 kuldegrader da OTFs skidag ble avviklet i skjønne omgivelser i Sørkedalen. Dette var en stor temperaturforskjell fra 2012, da viste termometret 16 varmegrader! I år var det ingen tvil om at det ville bli skirenn, realt vinterføre, her var det bare og legge på blå swix. Løypene var som alltid meget bra preparert, alle gledet seg til skirennet. 30 glade deltagere stilte til start denne flotte vinter ettermiddagen. Ekstra hyggelig var det å se at flere av OTFs yngre medlemmer, våre faste leverandører og tannteknikere deltok på rennet og den sosialen delen av arrangementet. Ansvaret for tidtaking og utdeling av startnummer hadde ekteparet Heslop som vanlig påtatt seg, så en stor takk til dem! Før start fikk alle som ønsket det smørehjelp. I år ble det gjennomført fellesstart for alle klassene, og alle var enige om at dette var mer spennende og morsommere enn individuell start. Neste år blir det lagt opp til fellesstart. Distansen for herrer var 10 km, og damer 5 km i racingklassene, mens de som gikk på idealtid gjennomførte 5 km. Alle gjorde en super innsats i løypa, og noen satset ekstra hardt i utfor løypa og endte med knall og fall. Heldigvis uten skader. Kvelden var så vakker at flere av deltakerne gikk en ekstra runde etter løpet før en varm dusj og badstue ventet. Høy stemning under middagen og premieutdelingen Alle var sultne etter en lang arbeidsdag og skitur. Det ble servert en deilig gryterett med en supergod marsipankake fra Astra Tech til kaffen. Tusen takk! Stemningen var høy, alle hygget seg og var enige i at skidagen er en flott anledning til å bli kjent med nye kollegaer. Vi håper enda flere deltar på neste års arrangement! Etter middag var det utdeling av flotte premier sponset av Straumann, Norsk Dental Depot, Technomedics, Dentalforum, Jacobsen Dental, Dental Sør, LIC Scadenta og DNB. Tusen takk! Smørekurs med Jo Alexander Lænn Jo Alexander er smøresjef på Lyn juniorlag og racing ekspert hos Bull Ski og Kajakk. Han holdt et meget bra smørekurs, flere av deltagerne skulle gå Birkebeinerrennet og fikk noen gode tips om glider og smøring. Jo ga oss flere tips om hvordan fjerne klister på en effektiv måte, hvordan legge på glider, temperatur på smørejernet og mye mer. Alle fikk svar på hvorfor det er så viktig med riktig festesone og glider som passer til dagens temperatur. Vi fikk også god informasjon om smørefrie ski som finnes på markedet. Det ble stilt mange spørsmål fra deltakerne, og Jo hadde et svar til alle. Arrangementskomitéen kan anbefale Smøreboka til Anders og Jørgen Aukland. De beste tipsene til superglid og spikerfeste. Her får en tips om enkel og avansert smøring og glider. Boka er inndelt i kaldt føre, mellom føre og varmt føre. Boka kan anbefales til alle som ønsker gode ski på tur. Nå er skiene lagt på hylla for de fleste. Skikomiteen ønsker dere alle en glad sommer og vi gleder oss til å se dere igjen på neste års skidag! Ski-hilsen fra Bjørn-Olav Engebretsen, Esben Kardel, Harald Skaanes og Liss Fongaard Foto: Liss Fongaard og Esben Kardel En herlig gjeng, deltakerne på årets OTF skidag!

13 Starten går! Ukjent navn på jenta til venstre, men i midten Randi Wulvik, til høyre Turid Mørch, begge fra Dental Sør. Fra venstre Aleidis Løken, Dentalforums Kristian Elton og Anne Øyhus- Revling Skismøringskurs med Jo Alexander Lænn. Stor, deilig kake fra Dentsply Implants! Fru Heslop, til venstre og ukjent navn på damen til høyre. Skikomiteens Esben Kardel og Oliver Heslop til høyre. Sistnevnte sørget for tidtaking og utdeling av startnummer sammen med sin kone. OTF nytt 4-13 side 13

14 Bli bedre kjent med Sigrid Ingeborg Kvaal Sigrid Ingeborg Kvaal er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiO. Hun er født i Oslo i 1951, har tannlegeutdannelse fra London University i 1978 og tok doktorgrad ved Det odontologiske fakultet UiO i 1995, med emnet «Age-related changes in teeth». I dag er hun faglig ansvarlig for Mottaksklinikken ved fakultetet og prosjektansvarlig for «Aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere» - et prosjekt som utføres i samarbeide med Universitetssykehuset i Oslo, Ullevål og UDI. Hun er også instruktørtannlege på Kirurgen og underviser i rettsodontologi, etikk og rettslig ansvar. Hun er fagansvarlig tannlege for Identifiseringsgruppen ved Kripos. Mange norske tannleger er kjent i utlandet, da helst i odontologiske fora, men Sigrid Kvaal har også vært nevnt i andre sammenhenger, gjerne etter internasjonale katastrofer hvor mange mennesker dør. Vi har alle friskt i minne tsunamien i 2004 og terroraksjonen i In Amenas, Algerie, tidligere i år. Begge steder var Sigrid Kvaal på plass som rettsodontolog, og vi spør: - Hvordan takle presset i så dramatiske situasjoner? Hvor lenge var du i Thailand? Og var du redd, da du var i Algerie? - Jeg var i Thailand i 3 omganger i til sammen 8 uker. I tillegg hadde jeg ansvaret for innsamling av tannopplysninger i Norge før jeg reiste. Da jeg kom til Thailand var det meste kaoset over, og undersøkelsene var ganske godt organisert. Det var hele tiden fremgang og endringer, så ingen av turene var like. I Alger var jeg i 17 dager. Det var annerledes å være i en politistat, men jeg var ikke redd. Jeg trives i det internasjonale miljøet og får god kontakt med andre profesjoner som også er involvert i arbeidet. På den måten blir det et godt samarbeid om vanskelige oppgaver. Man må være fleksibel, ydmyk og huske at man er gjest i et fremmed land. Etter turene til Thailand sa jeg at det var utfordrende og lærerikt å jobbe i et internasjonalt miljø på kryss av profesjonsgrenser, kulturgrenser og språkgrenser. - Rettsodontologi er den delen av rettsmedisinen som omhandler tenner og munnhule i rettslig sammenheng. Fra en fjern studietid husker man en dramatisk forelesning om Stalheimsbrannen i 1959, hvor flere titalls mennesker omkom. Var det første gang norsk rettsodontologi var i sving, og hvor mange tannleger var med på det oppdraget? Tenner er viktige i identifikasjonssaker, særlig etter branner, hvorfor? - Den første brannen i Norge hvor tannleger var involvert i identifisering, var etter en brann i Hegdehaugsveien i Oslo i Det var Ferdinand Strøm som var med som tannlege, og han var også med etter Stalheimsbrannen i Tannlege Wencke Stene-Johansen og Sigrid I. Kvaal undersøker et lik i Thailand våren Tenner er godt motstandsdyktige mot naturlig nedbryting. Det gjør at man kan finne tenner som er mange hundre år gamle. Ved branner beskytter kinn og tunge mot flammer og varme, og man ser ofte at til tross for store brannskader på liket og fortenner, er premolarer og molarer relativt godt bevart. Disse tennene ser vi på bitewings røntgen, og det gjør at sammenligning er mulig. Identifiseringsgruppen har portabelt røntgenapparat og digitale bilder, så det er mulig å få tatt bilder i nesten samme projeksjon som bildene fra tannlegen. - Fortell oss om oppdraget ved Åstaulykken. - Åstaulykken var en jernbaneulykke som skjedde 4. januar 2000 på Rørosbanen. Et tog fra Trondheim kolliderte med et lokaltog fra Hamar. Det oppstod en sterk brann. 19 mennesker omkom. Ved denne ulykken var jeg ansvarlig tannlege på Rettsmedisin. Noen lik var nesten intakte, mens andre var svært forbrent. Vi måtte lete gjennom brannrester for å finne materiale som kunne brukes til identifisering. Det lyktes oss tilslutt å identifisere alle savnede. - Også i andre rettslige sammenhenger er tenner av viktighet, vi tenker på Fasting Torgersen-saken fra 1958, hvis etterdønninger ennå ikke har lagt seg. Har du lyst til å si hvor du står i den saken? - Denne tannsporsaken er spesiell ved at den mer enn 50 år etter mordet på den unge piken fortsatt verserer i rettssystemet. Det er visstnok en verdensrekord. Det sier jo også noe om kompleksiteten i tannsporsaker. I årenes løp er det kommet mange sakkyndig uttalelser og også mange tolkninger. Den gang mordet skjedde, hadde man ikke kunnskap til å teste på DNA, og tannspor er ingen eksakt vitenskap og må ansees som en del av beviset i saken.

15 - Rettsodontologi er også et viktig hjelpemiddel for UDI når det gjelder aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere. Hvilke metoder brukes når et levende individ skal aldersbestemmes? Hva er Kvaals metode? Si litt om omfanget av denne type oppdrag: hvor foregår det, hvem og hvor mange utfører dette, og tar en undersøkelse mye tid? - Bakgrunnen for aldersundersøkelsene er at barn har andre rettigheter enn voksne, og at aldersgrensen er 18 år. Før man begynte med aldersundersøkelser var det flere asylsøkere som hevdet at de var mindreårige, som slett ikke var det. I dag gjør vi aldersundersøkelser der hvor UDI er i tvil om de er mindreårige. I denne aldersgruppen bruker vi tabeller for utvikling av visdomstenner, mens på yngre barn kan vi bruke utviklingen av alle tennene på røntgenbilder. På voksne med ferdig utviklet tannsett måler vi pulpastørrelsen på utvalgte tenner på tannbilder og legger målene inn i formler. Disse formlene ble utviklet som en del av mitt doktorgradsarbeid og blir ofte kalt «Kvaals metode». Undersøkelsen av mindreårige asylsøkere foregår på klinikkene ved Det odontologiske fakultet. Det er fire tannleger som veksler på å gjøre undersøkelsene, aldersvurderingene og skrive rapporter. Undersøkelsen med røntgenbilder tar ikke så lang tid, men rapportskrivingen er mer krevende og krever innsikt og erfaring. Dette arbeidet må gjøres nøyaktig, derfor leser jeg alle rapportene som en kvalitetssikring. Da jeg overtok i 2009, så vi opp til 50 asylsøkere i uken, men nå har det i lang tid stabilisert seg på ca. 60 i måneden. Dette varierer dog en del og er veldig uforutsigbart. På 4 år fra 2009 til utgangen av 2012 har vi sett mer enn 3500 mindreårige asylsøkere. - Rettsodontologisk bistand til politiet for identifisering under etterforskning er organisert gjennom ID-gruppen ved Kripos. Interpol svever vel over det hele? Hvem består den norske gruppen av, hvor mange er med, og for hvor lenge er man valgt? Er det flere tannleger med? Hvem har ansvaret for det arbeidet tannlegene gjør? - Den norske ID-gruppen ble opprettet i 1975 og består av en leder som er ansatt på Kripos med 2 stedfortredere, 1 kriminaltekniker med 2 stedfortredere, 5 rettsmedisinere som er regionalt plassert og også 5 rettsodontologer som er bosatt ved de rettsmedisinske instituttene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I årenes løp er gruppen også utvidet med teknisk personale og kriminalteknikere i Bergen, Trondheim og Tromsø. Gruppen har nå også polititjenestemenn som er ansvarlig for å innhente opplysninger om de omkomne. Dette er en meget viktig jobb, for uten sammenligningsmateriale kan vi ikke gjøre identifiseringer. Man er oppnevnt av politi-direktoratet for 3 år av gangen, og for tiden er jeg ansvarlig tannlege. - Hvor mange tannleger er registrert som rettsodontologer? Hvordan foregår opplæringen? Kan alle som vil melde seg inn i Norsk Rettsodontologisk forening? - Interesserte kan melde seg inn i Norsk rettsodontologisk forening ved henvendelse til professor Tore Solheim, som er formann i foreningen. I Oslo har vi faglige møter 4-6 ganger i året. Opplæringen foregår ved at man blir med på oppdrag ved enkeltfunn. Da lærer man å gjøre undersøkelser, ta røntgenbilder og fylle ut skjemaene. Man lærer også å overføre tannlegejournalen fra en behandlingsjournal til en statusjournal. Så kan man sammenligne funnene på liket med statusjournalen og komme med en konklusjon. Det er like viktig å ekskludere som å finne identitet, men det må gjøres på korrekt grunnlag, og det krever nøyaktighet og erfaring i alle prosedyrene. - Til slutt er det hyggelig å få vite litt om Sigrid Kvaal privat! Hva liker du å drive med i ledige stunder? Yndlingsmat og drikke? - Jeg har i mange år vært aktiv i Den engelske kirken i Oslo og har hatt flere tillitsverv der. Ellers har jeg en liten hageflekk hvor jeg liker å stelle blomster og se det gro. I feriene liker jeg å gå lange turer både i Norge og England. Jeg er glad i mat, spiser det meste og syns det er spennende å prøve noe nytt. Og til desserten tar jeg gjerne et glass portvin. OTF nytt takker vår internasjonalt kjente kollega for svarene. Vi ønsker lykke til videre i dette ganske imponerende arbeidet! Sissel G. Haram Norske rettsmedisinere og rettsodontologer sammen med britiske kolleger godt kledd mot regn og kulde før likundersøkelser i Algerie januar OTF nytt 4-13 side 15