Schjongslunden idrettspark

Transkript

1 Schjongslunden idrettspark Mulighetsstudie Høringsutkast

2

3 Innhold Innledning Innholdsfortegnelse Innledning Generelt Konseptene Kompakt Aktivitetsgata Sentralaksen Grønne fingre Forsterking For å kunne styre prosessen med framtidig utvikling på Schjongslunden på en god måte vil Ringerike kommune gjennomføre en prosess med behovsanalyse og mulighetsstudie for Schjongslunden. Denne vil i neste fase føre til en omregulering av området. Mange aktører ønsker å etablere eller utvide sine aktiviteter på Schjongslunden, mens andre ønsker å holde området mest mulig uberørt. I første fase har Rambøll på vegne av Ringerike kommune utført en behovsanalyse i form av en spørreundersøkelse på nett og oppfølgende spørsmål per mail. I etterkant har denne blitt oppsummert og brukt i en workshop med aktuelle interessenter. Naboene på Schjongslunden har også i ettertid kommet med nyttige kommentarer. Behovsanalysen og samtaler med kommunen danner bakgrunn for mulighetsstudien presentert i en høringsutgave på de neste sidene. høringsutgaven kan bli justert som følge av viktige innspill. Rapporten skal også suppleres med vurdering av virkningene av de ulike konseptene, slik at det kan gis en anbefaling. Ringerike kommunes kontaktperson har vært Gunnar Hallsteinsen. Rambølls arbeid er i hovedsak utført av landskapsarkitekt Frøy Walberg Sandness, landskapsarkitekt Ingeborg Gjone Kvale, arealplanlegger Kjersti Lervåg Solberg og arealplanlegger Susanne Schiager, med Knut Iver Skøien som oppdragsleder. Landskapsingeniør og illustratør Elisabeth Nordli Sandved har stått for håndtegnede skisser av hvert alternativ. 3

4 Generelt Schjongslunden er i dag en godt etablert idrettspark. Bygningsmassen består både av tildels gamle bygninger som ikke holder moderne standard og nye moderne anlegg som AKA Arena (fotballstadion) og Hønefoss Arena (flerbrukshall). Idretter som Fotball, håndball, ishockey, friidrett, basket, turn, klatring, orientering og ulike løp er blant annet representert. I tillegg har byens skatere uttrykt et øsnke om et anlegg på området, gjerne i det nedlagte utebadet. Schjongslunden desidert mest brukte enkeltelement er turstien Elvelangs som slynger seg langs Storelva rundt hele Schjongslunden. Den er mye brukt både av vanlige turgåere og naboer, og også av mange av idrettene som holder til på Schjongslunden. I tillegg til menneskelig aktivitet på Schjongslunden er det viktige naturverdier der. Det er blant annet to viktige naturtyper (se kart i midten under). Storelva ved Hønefoss, vest for Schjongslunden tilhører den viktige naturtypen Kroksjøer, flomdammer og meandrende elveparti. Her er også den nær truede arten fiskemåke observert (naturbase.no). På den søndre delen av Schjongslunden har vi den viktige naturtypen Gammel barskog (naturbase.no). Store deler av Schjongslunden er flomutsatt ved 200-årsflom (se kart til under til venstre). Dette er ikke tatt hensyn til ved plassering av bygninger og anlegg i mulighetsstudien, men må løses ved videre planlegging av området. 4

5 Doktor Schjongs lund Doktor Arnt Schjong åpnet eiendommen sin Sundet som folkepark på slutten av 1800-tallet. Det var en stor overbygget dansesal og et scenehus. I 70 år, helt til etterkrigstiden, var Schjongslunden et samlende sted for hele Rinegrike, med dans, skuespill og andre tilstelninger som politiske møter og handelsmesser. Etter krigen ble Hønefoss idrettspark etablert, i tillegg til at det er periode var ungdomsherberge og campingplass (kilde: www. heftet-ringerike.no, utgivelse 1953 og Bildet er hentet fra schjongslunden). Historien Schjongslunden har som danse- og teaterscene viser at dette i tidligere tider har trukket mange mennesker til området. I noen alternativer har et ute-amfi blitt inkludert for illustrere at denne egenskapen igjen kan blitt trukket inn for å gjøre Schjongslunden mer attraktivt for flere grupper i befokningen enn de som bruker området i dag. Faste elementer Elvelangs Ringeriksgata Noen elementer vil ligge fast i alle alternativene. Dette er elementer som ikke er i arealkonflikt med andre elementer og som anses å være en styrking og berikelse av all videre utvikling på Schjongslunden. Dette gjelder spesielt turveien Elvelangs rundt hele Schjongslunden og oppgradering av Ringeriksgata med joggeløype, sykkelsti og bruforbindelser. Noen nye funksjoner ligger også fast i alle alternativene, dette gjelder ishall og nærmiljøanlegg. Ishall er spesielt nevnt i Kommundelplan for idretts- og friluftsanlegg som en hall med sprengt kapasitet og ikke godkjent for spill i øverste divisjon. Antagelsen om at det er ishockey/isidrettene som sliter mest med kapasitesproblemer ble forsterket i behovsanalysen gjennomført av Rambøll høsten Areal for næring er tegnet inn mot Ringeriksgata i alle alternativ etter dagens vedtatte reguleringsplan. Utformingen av næringsbygg vil kunne utformes fritt innenfor dette arealet. Turstien er det mest populære tilbudet på Schjongslunden i dag. Det er i stor bruk av befolkningen generelt, samt at behovsanalysen viser at nesten alle idrettene som er representert på Schjongslunden også bruker turløypa regelmessig. Dette er det nærmeste friluftsområdet til Hønefoss sentrum. En styrking av denne løypa er derfor viktig for Rinegrike i et folkehelseperspektiv. Turløypa på Schjongslunden bør strekke seg mot sentrum som en blågrønn turløype der kontakten med Storelva er beholdt. Forbindelsen bør binde Schjongslunden og Søndre park sammen. Treningsapparater langs løypa, en såkalt Tuftepark, kan anlegges. Dette kan gjøres enten spredd langs løypa, eller samles på hensiktsmessige steder. Der en konkret plassering kan styrke et av alternativene er et område for dette tegnet inn. I tillegg hadde lys langs løypa og opparbeiding av labbeløype gjort at bruken kunne strukket seg gjennom hele året. En labbeløype er en løype som kjøres opp på snø for gående. Behovsanalysen viser at friområdene på Schjongslunden er lite bruk på vinterstid. Badeplassen på sørspissen av Schjongslunden bør opparbeides slik at den blir ennå mer attraktiv og tilgjengelig. Det bør også vurderes å sette opp toalettfasiliterer ved badeplassen. Det vil ikke anbefales å anlegge plass for utsetting av båt på Scjhongslunden fordi dette vil medføre mye kjøring blant gående i sommersesongen. Dette kan eventuelt anlegges et sentralt sted langs Storelva som ikke genererer kjøring i friområder. Ringeriksgata er en bred gate med rom for mange funksjoner. En gruslagt joggeløype langs Ringeriksgata bør opparbeides i alle alternativ. Men skråstilt parkering langs Ringeriksgata er det plass til både joggeløype, sykkelvei og fortau i tillegg til vanlig vegareal og noe kantvegetasjon. I de alternativene der det ligger torgareal avgrensende mot gata, kan torgets dekke med fordel trekkes ut i Ringeriksgata slik at inngangspartiet markeres og lav hastighet oppmuntres. Dette er også et visuelt virkemiddel som kan trekke Ringeriksgata og Schjongslunden sammen som en helhet. Ringeriksgata bør forbindes med bro mot Kragstadveien og nye boligområder i øst og Eikli med store parkeringsarealer ved dagens Eikli skole i vest. Begge broene bør være gang- og sykkelbroer for å forhindre økt trafikk til et område der spesielt mange myke trafikanter som barn, ungdom og turgåere beveger seg. 5

6 Kompakt Prinsippet bak Kompakt er at funksjonene på Schjongslunden skal konsentreres i den nordlige delen i enda større grad enn i dag. Et fortettet og kompakt konsept gjør viktige naturtyper og arter mindre sårbare sør på Schjongslunden. Ved å fortette de tilgjengelige arealene på den nordlige delen vil det allikevel være rom til å legge til enkelte nye idrettslige elementer. Det gir også mulighet for å skape en mer menneskelig skala rundt idrettsanleggene, ved at anleggene plasseres slik at de gir en bedre romlig opplevelse uten for store avstander og store grå asfalterte områder. 6

7 Det grønne I dette alternativet er det lagt vekt på å forsterke og tilbakeføre mer av det grønne opprinnelige preget på Schjongslunden. Ved å fortette områdene som allerede er nedbygd, skjermes dagens naturområde for ytterligere inngrep. 11 er banen som ligger midt i friluftsområdet sør for dagens ishall skal beplantes og tilbakeføres til et grønt friluftsområde. Dette fører til at naturområdet blir mer sammenhengende og dermed robust. Noe av dagens furulund i vest vil gå tapt i dette alternativet. Anlegg og bebyggelse Anlegg og bebyggelse er fortettet mot nord i ennå større grad enn i dag. Nye formelle anlegg til idrett inkluderer ishall. Ishockey får dermed utvidet kapasiteten med en innendørs spilleflate ekstra. I ishallen er det også lagt plass for lager og ekstern garderobe med inngangsmuligheter uten å gå via ishallen. Fotball mister ingen av dagens spilleflater, men elleverbanen bak ishallen flyttes nærmere friidrettsområdet. Det er tenkt at noe idrett kan legges på taket av ny ishall, feks treningsbaner for basket, tennis eller lignende. Oppstillingsplass for løp vil ligge samme sted som i dag, ved furulunden. I tillegg anlegg for de organiserte idrettene kommer det områder for mer uformelle aktiviteter slik som torg og nærmiljøanlegg. Langs dagens internveier er det god plass og dette har et potensiale for å fortettes hvis det skulle bli et behov for funksjoner som ikke er så arealkrevende. Blant annet kan et skateanlegg, treningsflater for basket og nye sandflater legges her. Møteplasser og byliv Utfordringer, fordeler og utviklingspotensial Konspetet legger begrensninger på mulig utvidelse selv på et så stort område som Schjongslunden. Det blir ikke plass til storhall for fotball i dette konseptet. Det er valgt å tegne inn en ny ishall, men denne kunne vært erstattet med en treningshall for fotball (sjuer-størrelse), eller arealet kunne vært spart slik at furulunden hadde blitt beholdt i sin helhet. Dette alternativet skaper et lavere press på de grønne kvalitetene som i følge behovsanalysen er de områdene flest grupper i Hønefoss bruker regelmessig. Det kompakte konseptet gir også muligheter for å jobbe med romfølelsen mellom de idrettslige funksjonene, det vil si et tettere og mer helhetlig planlagt område enn i dag. Konseptet gir muligheter for utvikling av idrettsanlegg på den sørlige delen på et senere tidspunkt hvis det skulle være ønskelig. Det foreslås en møteplass med parkmessig preg mot Ringeriksgata, med liv rundt i form av nærmiljøanlegg og sjuer baner for fotball. Næringsarealet grenser også til møteplasasen. Området bør ikke være i en for stor skala og det bør inneholde beplantning og møblering som gjør det til et attraktivt sted å oppholde seg. Nærmiljøanlegget kan med fordel flyte over i møteplassen. Bevegelse og trafikk Turveiene inn mot friområdene vil gå langs elva som i dag. Ellers vil dagens internveier beholdes, men de kan med fordel strammes opp og eventuelt beplantes noe. Det er lagt opp til noe ekstra parkering utenfor næringsbygget. Ringeriksgata styrkes som hovedgate ved at den åpnes med bro i begge ender. Begge broer bør forbeholdes gående og syklende. 7

8 8

9 Skissen viser konseptet Kompakt fra friområdet sør på Schjongslunden. Vi ser barn i fri lek på friområdet, i tillegg ser vi aktivitet på sandvolleyballbanene, ishallen og den nye elleverbanen. 9

10 Aktivitetsgata Prinsippet bak Aktivitetsgata er å skape liv og aktivitet ut mot Ringerikssgata. Dette gjøres ved å konsentrere utendørsidretter og aktiviteter som genererer tilskuere ut mot Ringerikssgata. Dette dreier seg for eksempel om skating, volleyball og basket, i tillegg til et sentralt torg og nærmiljøanlegg. Bygninger og haller er trukket lenger sør på Schjongslunden. Ved å legge funksjoner som skaper liv og røre og tiltrekker seg mennesker, vitaliseres også Scjongsgata som i dag fremstår som svært bred og uten særlig aktivitet. Dette kan gi denne et bymessig preg og gjøre det mer attraktivt å ferdes i området. 10

11 Det grønne De store grøntområdene i form av furulund og sletter på vestsiden beholdes og forsterkes. Dagens strandvolleybaner noe lenger sør tilbakeføres til grøntområde. Mellom 11 er-bane og ny storhall for fotball vil det tilrettelegges for mer parkmessig vegetering inkludert en åpen plass til uteamfi. Anlegg og bebyggelse Mest mulig aktivitetsskapende funksjoner legges langs Ringeriksgata i dette alternativet. Disse er sjuer bane fotball, skateanlegg, nærmiljøanlegg, treningsbaner for basket, torg, strandvolleyballbaner og isbar/utecafé. Nye formelle anlegg til idrett inkluderer ishall vegg i vegg med dagens ishall, ishockey får dermed utvidet kapasiteten med en innendørs spilleflate ekstra.det bygges en storhall for fotball (elleverbane) bak dagens friidrettsanlegg. Fotball mister dermed dagens lille innendørs treningsbane og en utendørs sjuerbane. Ved bygging av to nye haller kan ekstra garderobebehov dekkes opp av disse. Lagerareal er tegnet inn ved storhall for fotball. Oppstillingsplass for løp vil være det samme som dagens plassering, ved furulunden. Alternativet legger også opp til treningsbaner for basket. Møteplasser og byliv Uformelle møteplasser som torg, uteservering, nærmiljøanlegg og skating er lagt langs Ringeriksgata. Ved å legge til rette for områder med mye mennesker langs hele Ringeriksgata vil området bli trukket mot byen og innby til mer aktivitet. Samtidig skaper dette en stillesone mot friområdene i sør. Sett sammen med broene i øst og vest vil aktivitetsgata binde bydeler i Hønefoss sammen på nye måter. Utfordringer, fordeler og utviklingspotensial Konseptet skaper aktivitet og liv til Ringeriksgata og trekker på den måten Schjongslunden nærmere byen og utvider Hønefoss sentrum. Fordi dette alternativet fortetter med mange funksjoner langs Ringeriksgata er furulunden i vest spart i sin helhet. Dette ubebygde området kan disponeres annerledes i fremtiden hvis det skulle bli behov for det. En ulempe er at konseptet medfører økt støy mot bebyggelsen nord for Ringeriksgata. Spesielt skateanlegg kan være støyskapende. Generelt vil også økt aktivitet mot gata føre til mer mennesker og dermed mer støy. En annen ulempe er at alternativet ikke gir bedre kapasitet for fotballen på Schjongslunden. Bevegelse og trafikk Mellom stadion og Hønefoss arena er det en gang- og sykkelvei med mulighet for vareog VIP-kjøring. Sykkelparkering tilrettelegges langs GS-veien. Mellom fotballstadion og friidrettsanlegget er det tilrettelagt for bil. Gata fører helt inn til storhallen for fotball, der det er tegnet inn en kiss&rideløsning for levering og henting av barn og unge. Adgang til ishallene for nødvendig kjøring vil følge dagens trase ned mot ishall, men henting og bringing er tenkt lagt til K&R-løsningen ved storhallen med bedre tilrettelegging. Ringeriksgata styrkes som hovedgate ved at den åpnes med bro i begge ender. Begge broer bør forbeholdes gående og syklende. I tillegg er det tegnet inn en GS-bru i sørenden, slik at områdene der, inkl høgskolen, får bedre tilgang til Scjhongslunden. 11

12 12

13 Skissen viser konseptet Aktivitetsgata fra området ved furulunden og friidrettsområdet. Vi ser aktivitet på sjuerbanen, skateanlegget, lekeplassen og basketbanene. I tillegg ser vi Rinegriksgata med joggere, syklister og biler i bakgrunnen. 13

14 Sentralaksen Prinsippet bak Sentralaksen er å skape en serie av forskjellige møteplasser gjennom Schjongslunden og dermed trekke aktiviteten nord-sør. Det er planlagt et vrimleområde ved inngangen til Schjongslunden, ett sentraltorg, Navet, i hjertet av området og grønne møtepunkt i den sørlige, grønne delen av Schjongslunden. Dette forsterker Schjongslunden som sosial møteplass utover det rent idrettslige. Konseptet inneholder skole og skolegård. Det legges til grunn at skolen kan bruke idrettsfasilitetene på Schjongslunden og konseptet inneholder derfor ingen egen gymsal tilknyttet skolen. 14

15 Det grønne Smale grønne striper langs elva i øst og vest vil føre inn mot friområdet, slik at turveien fortsatt ligger i det grønne. En ny turvei fra sentrum av Scjhongslunden og mot ny bru i sørenden vil dele friområdet, men beholde et grønt preg. Anlegg og bebyggelse Ny aktivitet er fortettet langs en nord-/sørakse. Nye formelle anlegg til idrett inkluderer ishall nord for dagens ishall, ishockey for derfor utvidet kapasiteten med en innendørs spilleflate ekstra. En storhall for fotball (ellever bane) bak dagens friidrettsanlegg. Fotballen mister dagens lille innendørs treningsbane, men kapasiteten totalt utvides med en ekstra sjuer bane. Det er også lagt inn treningsbaner for basket. Oppstillingsplass for løp vil være i skolegården, der dagens jordvoll fjernes. Ved bygging av to nye haller kan ekstra garderobebehov dekkes opp av disse. Lagerareal er tegnet inn ved ny ishall. Dette alternativet inneholder areal til ny ungdomsskole. Skolegård er tenkt rett utenfor skolen, men også at Schjongslunden som helhet blir skolens uteområde. Fordi det er tegnet inn både ny ishall og ny storhall fotball, samt dagens spilleflater ute og inne regnes behov for gymsal å være dekket opp. Uformelle anlegg inkluderer flere torg og møteplasser, skateanlegg, fotballek, nærmiljøanlegg og tuftepark trukket opp mot de andre funksjonene på Schjongslunden. Utfordringer, fordeler og utviklingspotensial Konseptet utvider kapasiteten for flere idretter, i tillegg er det lagt inn areal for en ungdomsskole. Samlet gjør dette at dagens idrettsområder på Schjongslunden blir fortettet og naturområdene noe nedbygd. Flere funksjoner kan være positivt for den menneskelige aktiviteten på området, men det må utvides på en slik måte at anleggene og bruken av de ikke kommer i konflikt med hverandre. Ved økt nedbygging av området vil naturverdiene vil forringes. Det er derfor en utfordring å ta vare på disse samtidig som det gjøres inngrep i friområdene. Møteplasser og byliv Ved Ringeriksgata og nært nytt næringsareal og nærmiljøanlegg er det tenkt et møtepunkt for å ønske brukerne velkommen til området. Mer skjermet sentralt på området er møtepunktet Navet tenkt plassert. Dette vil ligge ved inngangspartiet til storhallen og ellers omkranses av områder for fotballek, treningsflater for basket, 7 er baner for fotball og skateanlegg. Langs gangstien som fortsetter mot bro i sør er det tenkt anlagt en tuftepark med treningsapparater langs stien. Skolen som ligger mot elva og grønne turområder på vestsiden kan med fordel ha store vindusflater rettet mot vest og gangpassasjer gjennom skolebygget slik at skolen ikke oppleves som en massiv vegg og barriere fra turstien. Bevegelse og trafikk Mellom fotballstadion og Hønefoss Arena er det tilrettelagt for bil med en Kiss&Rideløsning for levering og henting av barn og unge i enden av veien. Mellom stadion og friidrettsanlegget er det en gang- og sykkelvei med mulighet for vare- og VIP-kjøring. Sykkelparkering tilrettelegges langs GS-veien. Adgang til ishallene for nødvendig kjøring vil delvis følge dagens trase ned mot ishall, delvis gå over fjernet jordvoll vest for friidrettsanlegget, men henting og bringing er tenkt lagt til K&R-løsningen ved storhallen med bedre tilrettelegging. Ringeriksgata styrkes som hovedgate ved at den åpnes med bro i begge ender. Begge broer bør forbeholdes gående og syklende. I tillegg er det tegnet inn en GS-bru i sørenden, slik at områdene der, inkl høgskolen, får bedre tilgang til Schjongslunden. Denne brua blir en del av sentralaksen og styrking av forbindelsen mellom nord og sør. 15

16 16

17 Skissen viser konseptet Sentralaksen fra mot møteplassen Navet midt på området. Her ser vi mennesker som oppholder seg på torget og aktivitet på skateanlegg og basketbaner i bakkant. Vi skimter også gangveien som fører sørover mot en ny bro i retning høgskolen. 17

18 Grønne fingre Prinsippet bak Grønne fingre er å lage grønne korridorer mellom idrettsanlaggene på Schjongslunden. Idrettsfunksjoner er lagt på rekker i nord-sørlig retning med grønne kiler i mellom. Dette gjør at Schjongslunden i mindre grad blir en todeling mellom idretsfunksjoner i nord og naturområder i sør Flere grøntområder kan bidra med kvaliterer i form av nye turveger og grønne smett. Det er vist bro over til Kragstadmarka for å fortsette de grønne forbindelsene også utenfor Schjongslunden. Konseptet inneholder skole med gymsal, men ingen ny fotballhall. Det er i stedet lagt inn ny treningshall til fotballen. 18

19 Det grønne Naturområdet sør på Schjongslunden skal trekkes nordover mellom anleggene i form av grønne gangstier og beplantning av kantsoner og ved vegger. Dette prinsippet er brukt med hell i mange ulike skalaer tidligere, inkludert i Københavns kjente fingerplan fra Uttrykket sett fra Rinegriksgata vil dermed bli med grønt, med anlegg for idrett plassert mellom de grønne linjene. Anlegg og bebyggelse Ny aktivitet er lagt på en slik måte at de ikke bryter med de grønne linjene mellom Schjongslunden og Ringeriksgata. Nye formelle anlegg til idrett inkluderer ishall nord for dagens ishall, ishockey for dermed utvidet kapasiteten med en innendørs spilleflate ekstra. Fotball mister en elleverbane og en sjuerbane, begge erstattes andre steder på området. Den ny elleverbanen vil ligge bak dagens friidrettsanlegg, mens ny sjuer bane for fotball blir liggende vest for friidrettsanlegget. I tillegg vil det opparbeides treningsbaner for basket. Oppstillingsplass for løp vil ha samme plassering som i dag, ved furulunden. I ishallen er det også lagt plass for lager og ekstern garderobe med inngangsmuligheter uten å gå via ishallen. Dagens garderobebygg er tenkt fjernet. Områder for uformell aktivitet inkluderer et torg og ute-amfi, skateanlegg, nærmiljøanlegg og et parkmessig område med klatrepark eller annen uformell lek. Utfordringer, fordeler og utviklingspotensial Konseptet trekker det grønne preget på Schjongslunden nærmere byen både visuelt sett fra Ringeriksgata og når man beveger seg inne på området. Dette er også en fordel for dyr og planter som får grønne korridorer å bevege seg i. Det blir også rom for overgangssoner mellom idretten og friområdet, der klatreparker eller parkmessige områder kan opparbeides. For å opprettholde disse grønne korrdiorene vil noen bygg fjernes, men de blir erstattet andre steder på området. Noen idretter får utvidet kapasitet, mens andre vil fortsette med samme kapasitet som i dag. For disse må eventuell vekst tas andre steder enn på Schjongslunden. Møteplasser og byliv Kjøring på området vil begrenses, noe som vil være både en Mellom sjuerbane for fotball og næmiljøanlegget er det tenkt et torg som utfordring og en fordel. en sentral inngang til området. Torget omkranses av sjuer baner for fotball og et nærmiljøanlegg. Uttrykket på torget bør være grønt for å trekke de grønne linjene lengst mulig mot nord. Alle de grønne ganglinjene vil være bevegelseslinjer for brukere av Schjongslunden og legge til rette for ennå flere inngangsporter til naturområdet enn i dag. Samtidig vil dette skape mer liv mellom anleggene slik at uformelle og formelle aktiviteter på Schjongslunden blandes. Bevegelse og trafikk Ganglinjene mellom anleggene dimensjoneres for å tåle varelevering og VIP-kjøring, men er ellers stengt for biltrafikk. Disse områdene skal først og fremst brukes av myke trafikanter til fots, sykkel eller skatere. Ringeriksgata styrkes som hovedgate ved at den åpnes med bro i begge ender. Begge bør reserveres gående og syklende. I tillegg er det tegnet inn en GS-bru i sørenden, slik at områdene, inkludert høgskolen, får bedre tilgang til Schjongslunden. 19

20 20

21 Skissen viser konseptet Grønne fingre sett fra Storelva i sørøst. Vi ser en fotballkamp på Hønefoss Arena, noen padlere på elva, samt hvordan det grønne strekker seg nordover mellom anleggene. 21

22 Forsterkning Prinsippet bak Forstrekning er å videreutvikle dagens idretter på Schjongslunden. Funksjoner tilknyttet de forskjellige idrettene er konsentrert i større grad enn i dag. Dette gir en hensiktsmessig og oversiktlig arealbruk ved at liknende idrettsfunksjoner er samlet. Konseptet viser en 7 er bane for fotball nord for ny ishall. Denne kan islegges om vinteren, og derfor er derfor lagt til området med is-funksjoner. Det er foreslått en skogpark på arealer innenfor grøntområdene i sør. 22

23 Det grønne Smale striper langs elva i øst og vest, slik at turveien ligger i det grønne. Furulunden i vest må delvis vike for nye anlegg. I sør beholdes naturområdet som i dag, men med opparbeiding av Elvelangs som beskrevet i innledningen. Anlegg og bebyggelse Nye anlegg er lagt slik at de i størst mulig grad er i nærheten av eksisterende anlegg for samme idrett og bruk. Nye formelle anlegg til idrett inkluderer ishall nord for dagens ishall, ishockey for dermed utvidet kapasiteten med en innendørs spilleflate ekstra, samt en uformell islagt flate utendørs rett ved ishallene. Fotballen vil få to nye 7 er baner flyttes og vil det bli anlagt en ny 11 er bane bak dagens friidrettsanlegg. Det vil i tillegg bli arealer for ballek. Det vil bli tre ekstra flater for strandvolleyball og treningsbaner for basket. Oppstillingsplass for løp vil bli den samme som dagens plassering, ved furulunden. I ishallen er det også lagt plass for lager med inngangsmuligheter uten å gå via ishallen. Dagens frittliggende garderobebygg beholdes og rustes opp. Uformelle anlegg inkluderer torg, nærmiljøanlegg, skateanlegg, balllekområde og en 7 er bane som islegges for uformell islek på vinterstid. Møteplasser og byliv Forann Hønefoss Arenas inngangsparti er det tenkt å anlegge et torg for å forsterke dagens funksjon som sosialt møtepunkt med cafe. Vest for torget vil det også ligge treningsflater for basket og et nærmiljøanlegg som skaper liv rundt torget. Mellom friidrettsanlegget og ny 11 er bane fotball er det tenkt et område for uformell ballek. Utfordringer, fordeler og utviklingspotensial Konseptet fremmer vekst for mange av idrettene som i dag er representert på Schjongslunden. Både fotball, ishockey, strandvolleyball og basket vil få utvidet kapasitet. De nye anleggene er lagt slik at de ligger nært eksisterende funksjoner for den aktuelle idretten. Inngangspartiet til Hønefoss Arena som med næring, parkering og cafe utgjør inngangsporten til de formelle anleggene i dag vil forsterkes. Noe av parkeringen flyttes slik at funksjoner som torg og treningsbaner for basket for plass her. På den måten vil dette inngangspartiet innby til mer opphold enn i dag. Friområdene sør på Schjongslunden vil ikke berøres mer enn i dag, men det er en ulempe at furulunden i vest i stor grad vil forsvinne i dette konseptet. Bevegelse og trafikk Mellom ny ishall og friidrettsanlegget (ved dagens jordvoll) og mellom friidrettsanlegget og fotballstadion skal det tilrettelegges for bil, med mulighet for gående og syklende på siden. Mellom stadion og Hønefoss Arena skal det tilrettelegges for gående og syklende, samt at det etableres skate-anlegg langs siden. Ringeriksgata styrkes som hovedgate ved at den åpnes med bro i begge ender. Begge bør reserveres gående og syklende. Det er lagt opp til parkering foran nytt næringsareal, samt at noe av dagens parkeringsareal ved Hønefoss Arena og langs friidrettsanlegget beholdes. I tillegg foreslås jordvollen vest for friidrettsanlegget fjernet, noe som gir rom for mer parkering ved ishallene. 23

24 24

25 Skissen viser konseptet Forsterkning fra den nye gangbroa mot Eikli. Vi ser her en samling av de ulike idrettene som er på Schjongslunden i dag, samt hvordan er formalisering av Ringeriksgata med skråparkering for biler fører til mer rom for sykler og joggeløype. 25