Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 198/15 URBAN LANDBRUKSMELDING FOR OSLO. Sammendrag:

Transkript

1 Oslo kommune Byrådet Byrådssak 198/15 URBAN LANDBRUKSMELDING FOR OSLO Sammendrag: Det urbane landbruket tar ulike former. Oslo har tradisjonelt landbruk i Maridalen, Sørkedalen og på Bygdøy. I denne byrådssaken er imidlertid de ulike typene urbane dyrkingsformer hovedtema, altså den dyrkingen som gjøres i parsellhager, bakgårder, skolehager, på balkonger, i pallekasser og urban birøkt. Byrådssaken går også inn på Oslo kommunes skogsdrift og kulturlandskap. Urbane dyrkingsprosjekter kan foruten matproduksjon og positive miljøeffekter bidra til bedre folkehelse, integrering og økt entreprenørskap. Det er flere gode eksempler på sosialt entreprenørskap innen urbant landbruk. Det er lange ventelister for å få tildelt parsellhage, og private initiativ har blant annet fått i gang dyrking på nye områder slik som Herligheten i Bjørvika. Interessen for urbane dyrkingsprosjekter er med andre ord stor. Urbant landbruk er også en grunnstein i en bærekraftig matkultur. Interessen for matens opprinnelse er stigende i den urbane delen av befolkningen, og flere ønsker å ta del i produksjon av mat fra planter og dyr til eget og andres forbruk. Dette åpner muligheter for å bygge relasjoner mellom folk i urbane miljøer og næringsaktører i det profesjonelle landbruket. Ved å ta del i det urbane landbruket lærer byboere å verdsette råvarenes kvalitet, samtidig som de får innsikt i hvor krevende det er å fremstille slike råvarer. Byrådet ønsker at Oslo kommune aktivt skal legge til rette for dyrking i byen. Konkret foreslår byrådet i denne saken blant annet at Oslo kommune skal sikre større areal til urban dyrking. Videre vil byrådet bidra aktivt til å få lokale sentre i byen der det samles kompetanse om bynært landbruk. Slike steder kan være Losæter, Geitmyra skolehagesenter, Lindeberg gård og gartneriet på Bygdøy. Som en del av den helhetlige miljøsatsingen ønsker byrådet også at Renovasjonsetaten skal se nærmere på mulighetene for mottak av hageavfall ved utendørs minigjenbruksstasjoner, og at det utredes muligheter for å bruke skogsråstoff i fjernvarmesystemet og i Energigjenvinningsetatens biogassanlegg. Saksfremstilling: 1. Innledning De siste årene har det verden over blitt mer oppmerksomhet rundt dyrking i urbane strøk. Urban dyrking tar ulike former. I velstående land handler det gjerne om å skape mer bærekraftige lokalsamfunn, mens det i fattige land også handler om matsikkerhet, ernæring og arbeidsplasser. Både i rike og fattige land gjør urbant landbruk byene grønnere og bedre. Planter og trær renser luften, forskjønner byrommene og styrker de urbane økosystemene. I 2011 ble Stortingsmelding 9 ( ) Velkommen til bords lagt frem av den daværende regjeringen. Stortingsmeldingen lister opp fire hovedmål for norsk landbruk;

2 Side 2 matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Den tar for seg de aller fleste former for landbruk, men omtaler ikke det urbane landbruket, som anses mest relevant for Oslo. Urbant landbruk anerkjennes i økende grad som en sentral ingrediens i en moderne og bærekraftig byutvikling. Byrådet ønsker at Oslo skal gå foran som en internasjonalt ledende miljøby også innenfor urbant landbruk og ser på landbruksmeldingen som en viktig del av en helhetlig politikk for å skape en grønn og moderne by. Oslos landbruksmelding er den første urbane landbruksmeldingen som er fremmet av en norsk by noensinne. Landbruksmeldingen skal gjelde for en fireårsperiode, med påfølgende revidering hvert fjerde år. Landbruk inkluderer jordbruk, husdyrhold og skogbruk. Oslo har både tradisjonelt landbruk i Maridalen, Sørkedalen og på Bygdøy, med produksjon av gress, korn og melk. Det finnes også mer urbane dyrkingsformer i sentrumsområdene. Engasjementet for dyrking og kvalitetsmat er stort og økende. Folk dyrker i private hager, skolehager, parsellhager, kolonihager, balkonger, takhager og bakgårder rundt omkring i Oslo, og produserer frukt, bær og grønnsaker. Noen har også husdyr, som høner, kaniner og bier. Selv om dyrking og landbruk bidrar til matproduksjon i Oslo, er det dyrkingen bringer med seg, i form av bedre miljø, helseeffekter, en vakrere by, sosialt samvær, arenaer for integrering, sunnere mat, bedre kunnskap om hvordan mat blir til osv., like viktig. Byrådet mener at det er et stort potensial for at dyrking i Oslo kan øke, både i aktivitet og produksjonsmengde. I denne byrådssaken er hovedvekten lagt på aktiviteter knyttet til urbant landbruk og ikke det tradisjonelle landbruket. Byrådssaken har to hoveddeler; det urbane og bynære landbruket, og skogbruk og kulturlandskap. I hver av de to delene beskrives dagens situasjon kort, deretter følger visjon, hovedmål, delmål og forslag til tiltak. 2. Det urbane og bynære landbruket Beskrivelse av dagens situasjon Det er stor interesse for urban dyrking i Oslo. Mer enn 1000 personer står på venteliste for å få tildelt parsellhage, og ventelistene for å få kolonihage er på mange år. Oslo har begrenset areal, spesielt det åpne og grønne, og arealet som finnes skal tjene mange gode formål. Kolonihager Kolonihagene er parseller med hytter som er leid ut av Oslo kommune. Kolonihagene skiller seg fra parsellhagene ved at førstnevnte har bebyggelse på parsellen. En kolonihage drives i fellesskap av leietakerne, ikke ulikt et sameie. Det er felles ansvar for fellesområder og felles bygninger, men hver parselleier driver sin egen parsell, steller egen hytte og dyrker og beplanter eget område innenfor de reglene som er etablert i kolonihagen. Det finnes fem kolonihager i Oslo, med til sammen drøyt 1100 parseller. De fleste ligger i området ved Sogn (Solvang 1-5, samt Sogn), men flere hager ligger også i mer sentrumsnære strøk (Etterstad kolonihage, Rodeløkkens kolonihager, Hjemmets kolonihager). Kolonihagene ble i sin tid etablert for de av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. Kolonihagene er åpne parker for byens befolkning, og områdene skal holde høy standard. Parsellhager og palleparseller En parsellhage består av flere avgrensede dyrkingsarealer (parseller) til utleie. Parsellen kan leies for et rimelig beløp og leietaker har mulighet til å dyrke både pryd- og nyttevekster på sin parsell. I motsetning til en i kolonihage finnes det ikke hytter i

3 Side 3 parsellhagene. Det opprinnelige formålet med parsellhager var å gi byens sosialt svakstilte innbyggere mulighet til å produsere deler av maten sin selv. I dag brukes parsellhagene til mattilskudd, men det sosiale og rekreative aspektet er trolig vel så viktig. Det finns i dag ca. 21 parsellhager i drift i Oslo, som til sammen utgjør ca. 900 parseller. Antallet inkluderer også de hagene som både er parsell- og skolehager i kombinasjon. Størrelsen på parsellene varierer fra m 2. Flertallet av parsellene er på 50 m 2 eller mindre. To av de største områdene, Geitmyra og Brobekk, driftes både som skolehage og parsellhage. Det er i kommunal regi også kartlagt nærmiljøanlegg med dyrkningsmuligheter. Dette er plasser i byen, slik som parkområdet på Grønland og området mellom infrastrukturen i Bjørvika, der initiativtagerne har brukt dyrking og tildeling av parseller for å skape et miljø knyttet til området, samt inspirere til dyrking av nyttevekster. Prosjektene er begrenset og midlertidige av karakter, og i tre av prosjektene dyrkes det i paller og ikke i naturlig jordsmonn. Herligheten urbane hage har for eksempel 100 temporære palleparseller på 5 m2. Også i flere bydeler, blant annet på Sagene, er det etablert flere dyrkingsprosjekter. Bydelene har da stått for publikumskontakt, kompetanseoppfølging og andre ressurser som behøves. I juni 2015 er det ingen ledige parseller i byens parsellhager, og det står mer enn 1000 personer/familier på venteliste for å få parsell i de etablerte parsellhagene i Oslo. Skolehager Skolehagene har en lang historie i Oslo, og har gitt hundretusenvis av barn sitt første møte med dyrking. Skolehagene var et tilbud som for 30 år siden nådde omtrent samtlige av Osloskolens elever. Så sent som i 1984 hadde 80 av 88 grunnskoler i Oslo skolehage. Omfanget ble redusert på 1980-tallet, og de siste tjue årene har skoler hatt tilgang til skolehager, fordelt på ca. 30 steder. Status for skolehager er ikke helt presis da skolehagearealer er av en flyktig karakter ved at de raskt kan etableres og tilsvarende raskt gjengros eller omdisponeres. I følge fylkesmannens skolehagerapport fra 2012 har i dag 60 prosent av de tidligere skolehagene blitt omdisponert til andre formål. Geitmyra skolehage er landets største skolehage og sentrum for driften også for resten av byen. Området tilbyr skolehager til 17 skoler og aktivitetsskoler i Oslo og er hyppig besøkt av barnehagebarn og pedagogikkstudenter. I 2009 kunne Geitmyra skolehage feire 100 år med nesten kontinuerlig drift. Skolehagene har ulike driftsformer. Noen er foreldrestyrte, andre er drevet i samarbeid mellom skolen og ulike foreninger, mens enkelte driftes mer eller mindre sporadisk via blant annet aktivitetsskolen. Mange av Oslos skolehager drives som en del av nettverket tilknyttet skolehagen på Geitmyra. Utdanningsetaten har en egen skolehageleder ansatt, som tar et stort ansvar for å sikre driften av mange av skolehagene, i samarbeid med sitt nettverk. Mye skjer på grasrotplan og blir ikke rapportert. Mange av skolehagene er avhengig av ildsjeler i eller utenfor skolen for å holde driften i gang. Fylkesmannens skolehagerapport viser at mange skoler rapporterer om lite ressurser til drift og investering i skolehagene. Samme rapport viser til at det finnes uutnyttet skolehageareal ved flere skoler i Oslo, som av ulike årsaker ligger brakk. Når de ligger uutnyttet over tid er tendensen at de enten bebygges eller tas i bruk til andre formål. Besøksgårder og andre kompetansesentre I tillegg til kolonihager, parseller og skolehager finnes det en rekke besøksgårder og etablerte kompetansesentre om urban dyrking i Oslo. Nevnte Geitmyra matkultursenter, Bogstad gård og Bygdø kongsgård er blant de største. Kampen Økologiske Barnebondegård, Nordre Lindeberg gård og EKT Rideskole og husdyrpark er andre

4 viktige arenaer for læring om landbruk og dyr. Formålet med sentrene er å formidle fagkunnskap i teori og praksis, stimulere flere til å sette i gang dyrkingsaktiviteter, nettverksbygging og erfaringsutveksling. I tillegg gir organisasjoner slik som Botanisk hages venner, Majobo og Hageselskapet råd om dyrking og plantevalg. Det samme gjør organisasjonen ByBi når det gjelder birøkt. Side 4 Balkonger, tak og hager Villhager, balkonger og grøntarealer i borettslag utgjør også et stort potensial for urbant landbruk i Oslo. Grønne tak kan også gi viktige bidrag til å gjøre byer miljøvennlige og invitere til dyrking. Takflater er vanligvis uutnyttede arealer, og i kompakt byutvikling kan de være viktige bidragsytere. Den til nå vanligste årsaken til å etablere grønne tak er håndtering av overvann. Vegetasjon på takene kan hjelpe med å dempe avrenningen fra tak etter kraftig regnvær. Grønne tak kan også gi kjøleeffekt om sommeren og isolere om vinteren, og dermed redusere behovet for oppvarming/nedkjøling, men i tillegg til å fordrøye overvann kan det plantes sjeldne arter, og planter som tiltrekker seg sjeldne insekter. Internasjonalt finnes det mange eksempler på grønne tak, både tradisjonelt og til dyrking, for eksempel i USA, Canada, Tyskland og Danmark. I København er det vedtatt krav at alle nye bygg med tak som er mindre enn 30 grader må bygges med grønt tak. I Frankrike ble det nylig stilt krav om at alle næringsbygg skal anlegges med grønne tak eller solceller.

5 Side 5 Figur 1: Kartet gir en oversikt over landbruksarenaer i Oslo. Viktige forutsetninger for urbant landbruk Mennesker og aktører som skal drive med urbant landbruk trenger først og fremst to ting: 1) å vite hvordan det gjøres (kompetanse), og 2) å ha et sted å gjøre det (infrastruktur og dyrkingsareal). Steder å dyrke kan som beskrevet over være så mangt; private hager, hager i borettslaget, pallekarmer på en parkeringsplass, en grønn takhage, dyrking på balkong og i vinduskarm. I dag er det likevel slik at en mengde balkonger, bakgårder og hager ikke benyttes til noen former for dyrking. Det er grunn til å anta at dette til dels skyldes manglende kunnskap både om hvilke vekster som kan trives i urbane miljøer, og hvordan man skal kultivere vekster til å overleve. For mange er det dessuten en barriere knyttet til å anskaffe de nødvendige innsatsfaktorene, som redskaper, jord, plantekasser osv.

6 Side 6 Visjon: Oslo skal være en foregangsby for urban dyrking og bærekraftig birøkt Byrådet vil at Oslo skal bli en foregangsby innen urban dyrking og bærekraftig birøkt, og vil mer aktivt legge til rette for mer dyrking i Oslo. Urban dyrking angår flere av kommunens etater og virksomheter, innen utdanning, kultur, byutvikling og miljø. Byrådet ønsker å korte ned avstanden fra initiativ til realisering av nye, grønne prosjekter, og vil prioritere innsats rettet mot å heve kunnskapen om urbant landbruk i kommunen og i befolkningen, og å legge til rette for flere prosjekter gjennom enklere adgang til infrastruktur, som areal, jord og redskaper. Hovedmål: Den urbane landbruksaktiviteten skal øke og være en del av kommunens satsing på miljø, klima, folkehelse, integrering og entreprenørskap Urbant landbruk har en helsefremmende side i form av at befolkningen er i fysisk aktivitet, er ute i frisk luft, har en hobby osv. Parsellhager kan også fungere som sosiale møteplasser og er en velegnet arena for integrering. Urban dyrking har en bred målgruppe og kan samle byens befolkning på tvers av alder, sivil status, økonomi, nasjonalitet, religiøs og kulturell bakgrunn. Byrådet vil at Oslos innbyggere skal ha tilgang til et variert rekreasjonstilbud. Lange ventelister for parsellhager og engasjementet rundt ulike prosjekter viser at mange ønsker seg et rekreasjonstilbud som kan kategoriseres under det urbane landbruket. Urbane landbruksaktiviteter kan også ha helsefremmende effekter. Blant annet gjennom «Geriaprosjektet» er det etablert et samarbeid mellom Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri og Botanisk hage, som innebærer at Botanisk hage dyrker planter til sykehjem med såkalte sansehager. Manglerudhjemmet har også etablert en egen sansehage. Ideen er at blomstene i sansehagene skal vekke gode minner hos demente. Byrådet ønsker flere slike prosjekter, der urbant landbruk, integrering og folkehelse sees i sammenheng. Delmål 1: Det skal bli enklere for Oslos innbyggere å delta i urbane landbruksprosjekter, både i privat og kommunal regi Som omtalt over er tilgang til kompetanse om urban dyrking en forutsetning for å lykkes med å utvide dyrkingsaktivitet på en god og bærekraftig måte. Kunnskap, inspirasjon og ideer formidles i dag på ulike arenaer der dyrking, salg eller distribusjon foregår. Det kan for eksempel være besøksgårder og andelslandbruk, hvor folk kommer nærmere gårdsdriften, eller ved parsellhager. Kjennetegnet ved flere av aktørene i det urbane landbruksmiljøet er at de er drevet på frivillig basis, med knappe ressurser til rådighet. Byrådet ønsker at kommunen skal være en støttespiller for disse aktørene slik at kunnskap om urban dyrking blir tilgjengelig for flere. Bymiljøetaten har gjennom deltakelse i EU-prosjektet «Urbact» opprettet et nettverk med de viktigste organisasjonene innen urbant landbruk i Oslo. Byrådet mener dette nettverket bør opprettholdes og styrkes. Ansvaret for oppfølging av urbane dyrkingsprosjekter er i dag ikke klart plassert i kommunen, men det er godt kjent at for å skape vellykkede prosjekter kreves både kompetanse og god organisering. For mindre prosjekter har bydelene gode forutsetninger for å følge opp publikumskontakt, kompetanse og ressurser. Byrådet mener Bymiljøetaten bør ha det byomfattende ansvaret og tilføres nødvendige ressurser til å være en kommunal støttespiller og koordinator for urbane landbruksaktiviteter i Oslo. Det er viktig med lokale sentre i byen der kompetanse om bynært landbruk er samlet. Slike steder kan være Losæter, Geitmyra skolehagesenter, Lindeberg gård og gartneriet på Bygdøy. Byrådet ønsker å vurdere utviklingen av Losæter, som en byseter i Bjørvika.

7 Side 7 Området har lang tradisjon som landbruksareal for hovedstaden og kan bli et kompetansesenter for urbant landbruk og kulturhistorie i indre by. Det er nå midlertidige parsellhager, bier og dyrkning i området. Formålet med senteret kan være å formidle fagkunnskap i teori og praksis, stimulere flere til å igangsette dyrkingsaktiviteter, nettverksbygging og erfaringsutveksling. Prosjektet kan se på muligheten for å integrere dette med utbyggingen av ny skole ved Sørenga, og utvikles som ny skolehage for skolene og barnehagene i nærområdet. Byrådet vil videreutvikle konseptet i samarbeid med private aktører og organisasjoner. Når det foregår mer dyrking i urbane strøk, blir det mer hageavfall. Mange innbyggere i sentrale strøk har ikke bil, og det er viktig å tilrettelegge for levering av hageavfall der folk bor. Renovasjonsetaten vil se nærmere på mulighetene for mottak av mindre mengder hageavfall ved Kampen og Sofienberg minigjenbruksstasjoner. Det er allerede muligheter for å levere hageavfall på Bygdøy, Haraldrud, Grefsen, Grønmo, og fra høsten 2015 også på Smestad. På den prosjekterte minigjenbruksstasjonen i Vårveien på Ryen skal det bli mulig å levere hageavfall. Byrådet vil se nærmere på mulighetene for mottak av mindre mengder hageavfall ved utendørs minigjenbruksstasjoner. Renovasjonsetaten arbeider videre med prøveprosjekter i flere områder for henting av hageavfall ved hjelp av beholder- og sekkeløsninger, der hageavfall hentes hver 14. dag i vekstsesongen. Kommunen kan også bidra til å legge bedre til rette for urban dyrking ved at det settes opp låsbare kister eller små skur med spader, hakker og annet nødvendig utstyr som de som dyrker på området får tilgang til. - Oslo kommune styrker Bymiljøetaten sin rolle som koordinator for urbant landbruk og viderefører nettverket for urbant landbruk i Oslo. - Oslo kommune vil bidra aktivt til styrkede lokale sentre i byen der kompetanse om bynært landbruk er samlet.oslo kommune tilrettelegger for dyrkingsprosjekter ved egne institusjoner. - Oslo kommune tilrettelegger flere minigjenbruksstasjoner utendørs for å kunne ta i mot mindre menger hageavfall. - Oslo kommune vil i samarbeid med bydelene sette opp låsbare kister eller skur med utstyr for urban dyrking i nærheten av offentlige dyrkingsområder Delmål 2: Oslo kommune skal sikre og utvikle arealer til dyrkingsformål, inkludert flere parsellhager og skolehager Som omtalt i det ovenstående er tilgang på areal en stor barriere for videre utvidelse av dyrkingsaktiviteten i Oslo. Spesielt i de tette byområdene i sentrum og den nye fjordbyen er etterspørselen etter arealer og infrastruktur for urban dyrking stor. Byøkologisk program har vedtatt delmålet; Oslo skal bevare og videreutvikle grønnstrukturen med fokus på sammenheng og kvalitet, blant annet med strategien sikre arealer til skole og parsellhage. Antall kvadratmeter skole og parsellhage og antall voksne og barn som benytter skole og parsellhage er indikatorer på om man når målet. Kjøp og salg av eiendom skal bidra til å nå målsettinger for skole og parsellhage. Skolehager bør reguleres som friområde eller skoleareal slik at kommunen ikke mister muligheten til skolehageaktivitet i framtiden. Dersom arealer skal sikres over tid til parsellhager bør parsellhager reguleres til dette formålet. Ved bruk av regulerte friområder til parsellhager (i indre by) må det utformes konsepter slik at parsellhagene blir mest mulig tilgjengelig for allmennheten.

8 Side 8 For å utnytte byens arealer bedre til dyrking ønsker byrådet å kartlegge ledige kommunale tomter, og la initiativtakere søke om å få etablere et prosjekt på en egnet tomt eller tomme bygninger. I Utrecht, Nederland formidles arealene via en nettside. Noe lignende gjøres også i San Fransisco og Portland i USA. Kart viser tomter som er ledige (midlertidig eller permanent) og man kan søke om å bruke arealet til prosjekter relatert til urbant jordbruk (gjerne også arbeidstrening, ungdomstilbud, eller lignende). Her kan også private med areal melde seg, noen har hager de ikke bruker, og kan invitere andre til å dyrke der, eller har trær og busker de ikke høster, og kan formidle det via nettsiden. Det kan også være aktuelt å bruke tomme kommunale bygninger, slik som drivhus, eller bygninger for oppbevaring av redskaper. Oslo kommune stiller i dag drivhuset på Trosterud til disposisjon for urbant hagebruk. Drivhuset hadde stått tomt i flere år, og benyttes i dag av Hageselskapet. Byrådet vil også legge til rette for mer urban dyrking i offentlige rom, slik det nylig har blitt gjort ved Vaterland. Der brukes ca. 20 plantekasser til dyrking av grønnsaker og frukt som tomater og jordbær, og det er plantet bærbusker og frukttrær. Plantekassene er designet spesielt for urban dyrking, de krever lite vanning og kan håndtere store nedbørsmengder. Dette konseptet egner seg godt i urbane rom og kan med enkel tilrettelegging gjøres flere steder. Det kan også være aktuelt for innbyggere i Oslo å reise ut av byen for å drive med landbruk. Gjennom andelslag, der personer betaler et beløp for å bli medeier i andelslaget og en årlig avgift for varene de kan hente, dyrkes vanligvis grønnsaker til eget bruk. I Oslo finnes foreløpig ingen slike andelslag, men det antas å være interesse for det. Kommunen kan ikke pålegge private gårdeiere å legge til rette for etablering av andelslandbruk, men kommunen bør utrede nærmere mulighetene for å avsette deler av kommunens jordbruksarealer for å legge til rette for opprettelse av andelslag. Kommunen kan også oppfordre andre bønder i Oslo til å bidra til etablering av andelslag. Et stort uforløst potensial for urbant landbruk er på byens tak- og balkongflater. Oslo kommune arbeider for tiden med en strategi for grønne tak. Strategien skal kobles mot overvannsprosjektet. Byrådet vil komme nærmere inn på koplingen mellom urbant landbruk og grønne tak i strategien for grønne tak. Der vil byrådet også gjøre en vurdering av reguleringer som er vedtatt i København og Frankrike, med hensyn til krav om grønne tak på nye bygg/næringsbygg, for å se om tilsvarende regler kan gjøres gjeldende i Oslo. Byrådet ønsker også at det skal vurderes grønne tak med dyrkingsmulighet på egne byggeprosjekter. - Oslo kommune kartlegger mulige ledige kommunale tomter og eller bygninger som midlertidig eller permanent kan brukes til urban dyrking. - Oslo kommune oppretter en nettside for formidling av ledige arealer, tomter og bygg til urbant landbruk i Oslo. - Permanente parsellhager reguleres til formålet. - Dagens skolehager bevares og reguleres til riktig formål. - Oslo kommune utreder nærmere muligheten for å opprette andelslandbruk på Bogstad gård, Nordre Lindeberg gård eller andre arealer eid av kommunen. Delmål 3: Skolehagene i Oslo skal videreutvikles Den viktigste arenaen der kommunen aktivt kan bidra til økt kunnskap om mat og jord er gjennom barnehage og skole. Skolehager er for mange starten på en hage- og dyrkingsinteresse. Skolehagen kan gi en grunnleggende kunnskap om miljøet og det

9 Side 9 biologiske mangfoldet, men kan også være en arena for undervisning i matematikk, naturvitenskap, mat og helse, kunst og design. I skolehagene får elevene muligheter til mestring og for utvikling av sosialt fellesskap, som også er viktig i skolens generelle arbeid for integrering. Skolehagene kan brukes bredere enn i dag, for eksempel som et tilbud i aktivitetsskolen eller gjennom skolenes satsing på fysisk aktivitet. Også i barnehagen er det et stort potensial for å bruke urban dyrking som en del av opplæringen. Byrådet vil utarbeide en helhetlig plan for utvikling og drift av skolehager i Oslo for å sikre eksisterende skolehager og legge til rette for nye. Skolen skal legge til rette for at bruken av skolehager er forankret i kompetansemålene i læreplanene. Geitmyra skolehage skal videreutvikles til et kompetansesenter for skolehagevirksomhet der skoler og lærere kan få praktisk veiledning og støtte. I dag har som nevnt mellom 40 og 50 skoler aktivitet i en skolehage. Byrådet vil legge til rette for alle grunnskolene skal få tilbud om å benytte seg av en skolehage. I skolehager der det ligger til rette for det, bør det gis tilbud til lokale parselldyrkere. Oslo kommune utarbeider en helhetlig plan for utvikling og drift av skolehager i Oslo Oslo kommune videreutvikler Geitmyra skolehage til et kompetansesenter for skolehagevirksomhet Oslo kommune legger til rette for alle grunnskolene skal få tilbud om å benytte seg av en skolehage. Oslo kommune utvikler skolehagene til et attraktivt uteområde for skolene i nærområdene Oslo kommune legger til rette for at Aktivitetsskolen i større grad kan benytte skolehagene Delmål 4: Oslo kommune skal tilrettelegge for bærekraftig urban birøkt Biedød er et økende problem verden over, og årsakene til dette er ennå ikke kjent. Det er likevel mye som tyder på at industrielt landbruk, bruk av sprøytemidler, utstrakt bruk av monokulturer, midd, virus og andre smittesykdommer har skylden. For å gjøre byområdene mer attraktive og levelige for insektene, benytter Oslo kommune bevisst plantearter som er spesielt egnet for bier og humler i sommerblomsterbedene, og det tillates ingen plantevernmidler i Oslo kommunes parker og friområder. I Norge utfordres også honningbiene av at røkterpraksisen er i kraftig nedgang. Dette har medført at vi på få år har gått fra å være selvforsynte med honning til nå å importere mesteparten av det som spises. Oslo kommune samarbeider med organisasjoner som bl. a. BYBI om å tilrettelegge for pollinerende insekter og samtidig dyrke frem grønnsaker og urter i kommunens parker. Barnehager i nærmiljøet benytter blant annet «kjøkkenhagene» som læringsarena og de høster til eget bruk. På denne måten kan man på en bærekraftig måte kombinere pryd, nytte, miljøaspekter og læring. Også ved de midlertidige parsellhagene i Bjørvika er det satt opp bikube, og flere bedrifter i sentrum har satt opp bikube på taket. Bymiljøetaten ser på muligheten for å sette opp bikuber på flere skjermede kommunale områder og tak. Birøkt er en aktivitet som krever kompetanse for å drives forsvarlig og bærekraftig for å unngå sinte bier, smitte og økt sverming. Bigårder (bikuber) skal registreres hos Mattilsynet. Birøktere bør i tillegg registrere seg i et lokallag under Norges Birøkterlag for å ivareta lovpålagte krav, sikre god dyrehelse, opplæring i sverm- forebygging og henting

10 Side 10 mv. Byrådet vil at kommunen skal tilrettelegge for en sikker og ansvarlig birøkt med god dyrehelse og kompetente birøktere. - Oslo kommune vil tilrettelegge for ville pollinerende insekter, for eksempel ved å plassere «bihoteller» rundt i byen. - Oslo kommune vil finne gode plasseringer for bigårder og kuber og utarbeider også en anbefaling over områder der kuber for honningbier ikke bør plasseres av hensyn til villbier og humler. - Oslo kommune, i samarbeid med organisasjoner og kompetansemiljøer, vil bidra til å spre informasjon om hvordan hageeiere kan tilrettelegge for bedre biologisk mangfold og bie- og humlevennlige planter i hager og balkongkasser. - Oslo kommune vil plante bie- og humlevennlige blomster i områder som ikke egner seg til dyrkning av spiselige vekster, for eksempel på kirkegårder, institusjoner, langs veier etc. og sikre slåtteng i kommunale parker. Bie på honningurt. Foto: Ellen Marie Forsberg, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Delmål 5: Urbant landbruk skal være en arena for grønt og sosialt entreprenørskap. Oslo kommune samarbeider med en rekke private aktører om å tilrettelegge for urbant landbruk og miljøvennlig by. Byrådets mål er at veien fra idé til realisering av nye, grønne prosjekter skal være kortest mulig. Oslo kommune er avhengig av et godt samarbeid med ulike aktører for å få til gode prosjekter i byen. De siste årene har det dukket opp diverse gründere relatert til urbant jordbruk, og i Oslo er det mange spennende prosjekter på gang. Noen eksempler er: Epleslang, et Oslobasert initiativ som plukker epler som ellers ville gått til spille i private hager, og sysselsetter mennesker med funksjonshemninger, og lager og selger eksklusiv Osloeplemost. Kompass og co, som sysselsetter vanskeligstilt ungdom med å lage og selge mat på ulike arenaer.

11 Side 11 Majobo (mat og jord der du bor) er en nettverksorganisasjon som gjennom samarbeid, kommunikasjon og undervisning, motiverer til handling. I 2014 hadde Majobo for eksempel et sommerjobbprosjekt for ungdom, Gamlebyen hagecrew, der ungdom anla kasser, dyrket og spredde informasjon om urbant landbruk. Abildsø gård tilrettelegger for forskjellige initiativ/prosjekter og sosialt entrepenørskap som skal bidra til å forebygge frafall fra skole og arbeidsliv. Flere gårdsbruk har også sett på tilleggsnæringer med utgangspunkt i matopplevelse og nytelse. Sørkedalen landhandel omsetter varer produsert lokalt. Sandbraaten gård med honning og potet og Kjelsås gård med egen sau er eksempler i dag på lokalt salg i Sørkedalen. Skjerven gård i Maridalen har utviklet eget varemerke på honning produsert i Marka og på Finnerud har de utviklet en matserie «Nordmarkprodukter». Det er også mange eksempler på aktiviteter som innebærer opplevelse og handel, for eksempel henting av juletre i skog i Sørkedalen. På Skjerven gård holder de kurs i tradisjonskunnskap om baking. Det finnes også flere private besøksgårder i Oslo som tilbyr ridning, kanefart, hopping i høyet osv. Det finnes med andre ord mange muligheter i det urbane landbruket, og byrådet ønsker flere initiativer velkommen. Bystyret vedtok , i sak 204, at byrådet skal legge til rette for at sosiale entreprenører gis tilgang til kommunale frukttrær som ellers ikke blir høstet. Også for gründere innen urbant landbruk er det barrierer knyttet til kunnskap og infrastruktur. Spesielt areal er en forutsetning for å kunne drive aktivitet knyttet til urbant landbruk. Mange av tiltakene nevnt ovenfor er derfor også viktige for å fremme entreprenørskap. Urbant landbruk i Amsterdam. Foto: Ina Holt, Bymiljøetaten

12 Side 12 - Oslo kommune oppfordrer, sammen med aktuelle organisasjoner, til dyrking i private hager, på borettslagsarealer og lignende. - Oslo kommune bidrar til å legge forhold til rette for sosiale entreprenører på kommunens egen eiendom. Delmål 6: Oslo skal ha en bærekraftig matkultur som fremmer mer miljøvennlig matproduksjon- og forbruk, og bidrar til å redusere matsvinn Oslo har landets største mangfold av matkulturer, av kurs og aktiviteter knyttet til mat og ikke minst grasrotinitiativ som Majobo og Omstilling Sagene. Byrådet ønsker å bygge opp om og styrke Oslos rolle som matkulturhovedstad og spydspiss for en bærekraftig og urban matkultur. Det har skjedd en endring i norsk matkultur de senere årene. Nordmenn spiser mat fra hele verden, og mye av maten er halv- eller helfabrikat. Med økologisk, kortreist, hjemmelaget, lokalprodusert, solgt av bonden osv. ser vi at flere og flere interesserer seg for mat, matkultur og råvarer. Festivaler, markeder og restauranter er med på å sette kvalitetsmat på kartet. Det er flere produsenter av lokalmat i Oslo slik som honning, poteter og ulike syltetøy. Byrådet mener urbant og bynært landbruk er grunnsteiner for en bærekraftig matkultur. Oslo kommune jobber for en bedre matkultur blant annet gjennom EU-prosjektet URBACT- bærekraftig mat i by, der Oslo er en av ti byer som deltar. Som del av EUprosjektet har Bymiljøetaten nylig ferdigstilt en handlingsplan for bærekraftig Oslomat. Handlingsplanen har som hovedmål at Oslo skal ha en bærekraftig matkultur. Dette innebærer en matkultur som bidrar til et matsystem med lave klimagassutslipp, mindre matsvinn, godt bymiljø, nærhet til maten, bærekraftig matproduksjon, rettferdig handel, utnyttelse av lokale sesongbaserte ressurser, god kunnskap om mat og kretsløpsbasert avfallshåndtering. Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetting om at 15 % av norsk matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen år I Oslo kommune er allerede 22 % av jordbruksarealet økologisk. Blant annet driver kommunen Bogstad gård økologisk. Som en del av Oslo kommunes satsing på miljøledelse, har bystyret vedtatt at kommunens virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Stiftelsen Miljøfyrtårn har innarbeidet den nasjonale målsettingen om 15 % produksjon og forbruk av økologiske matvarer innen Byrådet stiller seg bak denne målsettingen og vil gjennom kommunale samkjøpsavtaler bidra til å øke bruken av økologisk mat. Klimafotavtrykket til mat henger også sammen med hvor mye kjøtt som produseres og konsumeres. Bystyret vedtok i sak 269 «Byrådet bes legge til rette for valgmuligheter mellom kjøtt/fisk og vegetarmat i kommunens kantiner.». Byrådet vil i tråd med handlingsplan for bærekraftig Oslomat jobbe videre med hvordan redusert kjøttforbruk kan følges opp i kommunens virksomheter, for eksempel ved å produsere informasjonsmateriell om sammenhengen mellom kjøtt og miljø, som kan gå til alle enheter. En bærekraftig matkultur innebærer både oppmerksomhet på hvilken mat som forbrukes, men også å arbeide for at mindre mat kastes. I følge Renovasjonsetatens årlige avfallsanalyse fra 2014, har det vært en nedgang i mengden matavfall fra husholdningene siden Innføring av kildesortering av matavfall, som var ferdig innrullert i hele byen sommeren 2012, kan ha medvirket til økt bevissthet rundt kasting av mat. Oslos matavfall

13 blir omdannet til biogass og biologisk gjødsel. Biogassen blir brukt som drivstoff for mange av byens busser, og biogjødselen brukes i landbruket, bl.a. på Bogstad gård. Side 13 - Oslo kommune skal redusere matavfall i egne virksomheter og blant byens innbyggere. - Oslo kommune vil gjennom kommunale samkjøpsavtaler bidra til å øke bruken av økologisk mat til 15 % innen 2020 i tråd med retningslinjene for miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og nasjonale målsettinger. - Oslo kommune jobber videre med å redusere kjøttforbruket ved egne virksomheter. 3. Skogbruk og kulturlandskap Beskrivelse av dagens situasjon Oslo er en mangfoldig by; tradisjonell gårdsdrift og skogsdrift er sjelden til hovedstad å være. Det bynære landbruket bidrar til å gi folk forståelse for produksjonsprosessene i jordbruket. Samtidig har flere gårder lagt opp til ulike besøks- og opplevelsestilbud for byens befolkning. Skog- og naturområder utgjør mer enn 70 % av kommunens areal. Det meste av skogen eies av Løvenskiold og Oslo kommune. Etter norsk målestokk er Oslo kommune en stor skogeier. Skogene rundt Oslo har vært aktivt drevet i mange hundre år og skogen representerer viktige økonomiske ressurser. Ved forvaltningen av Oslo kommunes skogeiendommer vektlegges natur- og kulturopplevelse, friluftsliv og idrett sterkt. Skogen gir også grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping, binder klimagasser, leverer fornybart råstoff, bidrar til folkehelse og er levested for et stort antall arter. Skogen er en viktig klimafaktor fordi store mengder karbondioksid (CO 2 ) tas opp og bindes av trær i vekst og i skogbunnen. Kulturlandskapet er et resultat av landbruksdrift med beiting, dyrking og hogst. Gjengroing av kulturlandskapet skjer over hele Norge, og fører til tap av naturtyper og arter, i tillegg er kulturlandskapet viktig for mennesker som ferdes her. Norge godkjente landskapskonvensjonen i 2001, og har med det erkjent viktigheten av landskapet, og forpliktet seg til å jobbe for best mulig å forvalte landskapene våre. I Oslo har Maridalen, Blankvann og Hovedøya status som landskapsvernområde. Hovedmål: Oslos skoger og kulturlandskap skal bevares og være tilgjengelig for befolkningen samtidig som skogsdrift skal bidra til bærekraftig og miljøvennlig verdiskaping Stor og økende befolkningstetthet gjør det helt nødvendig å få til en god balanse mellom næringsmessig utnyttelse av skogens fornybare ressurser og verdien av skogen som arena for naturopplevelse, idrett og friluftsliv. Bystyret vedtok i sak 266 mål og retningslinjer for forvaltning av Oslo kommunes skoger Byrådet vil i 2. halvår 2015 fremme ny sak om mål og retningslinjer for forvaltning av Oslo kommunes skoger. Delmål 1: Det åpne kulturlandskapet med åker, eng og beitemark skal bevares og skjøttes gjennom aktiv drift og skjøtsel slik at de naturlige dyre- og planteartenes levemuligheter opprettholdes Kulturlandskapet er et resultat av landbruksdrift med beiting, dyrking og hogst. Gjengroing av kulturlandskapet skjer over hele Norge, og fører til tap av naturtyper og

14 Side 14 arter, i tillegg er kulturlandskapet viktig for mennesker som ferdes her. Norge godkjente landskapskonvensjonen i 2001, og har med det erkjent viktigheten av landskapet, og forpliktet seg til å jobbe for best mulig å forvalte landskapene våre. I Oslo har Maridalen, Blankvann og Hovedøya status som landskapsvernområde. Oslo kommune har utarbeidet skjøtselsplaner for de tre mest verdifulle kulturlandskapene kommunen ved Bymiljøetaten forvalter og skjøtter. Disse gjelder områdene Dølerud og Sarabråten i Østmarka og Finnerud i Sørkedalen. Beiting er viktig for å opprettholde kulturlandskapet. I Oslo beites det blant annet på Kongsgården på Bygdøy, på Bogstad gård i Sørkedalen, på Markaplassene på Finnerud og Svartorseter, på Nordre Lindeberg gård i Groruddalen, på Hovedøya, Lindøya, Malmøykalven og på Haraløkka på Bøler. Beitepatruljen i Oslo og Akershus jobber for å hindre gjengroing av kulturlandskapet og tilbyr beiting med hest, ku og sau. Bymiljøetaten samarbeider med forskjellige frivillige organisasjoner om tilsyn av beitedyr i Marka, og ønsker å utvide dette samarbeidet. EKT ridesenter og husdyrpark får disponere beitearealer i Østmarka av Bymiljøetaten. Byrådet ser det som positivt at det kan komme flere beitedyr til kommunen, og at det i denne forbindelse kan skapes mer samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og bønder. Oslo kommune skal utvide samarbeidet med frivillige organisasjoner om tilsyn av dyr på beite i Marka og øyene. Oslo kommune skal utarbeide skjøtselsplan for innmark og kulturlandskap ved Bogstad gård. Oslo kommune legger til rette for mer bruk av beitedyr i Oslo ved samarbeid med private bønder og offentlige gårder. Delmål 2: Skogen skal være ressurs for bærekraftig og miljøvennlig verdiskaping Skog- og trenæringen i Oslo og Akershus bidro i 2013 til en verdiskapning på i underkant av 1,2 milliarder kroner 1. Det foreligger flere nasjonale føringer for skogbruket, både knytte til å styrke skogens bidrag til verdiskapning i hele landet og til å nå viktige energi-, klima og miljømål. Etter skogsdrift blir topper, kvist og greiner liggende igjen på bakken. Dette skogsavfallet inneholder næringsstoffer som er viktig for næringskretsløpet i skogen. På den annen side er dette mange steder til sjenanse for publikum. Særlig i de mest brukte turområdene nærmest byen oppleves dette negativt. I tillegg er det etter rydding i kulturlandskapet nødvendig å fjerne hogstavfall av hensyn til videre drift og skjøtsel. Skogsavfallet representerer en fornybar ressurs som i dag utnyttes i svært liten grad fordi lønnsomheten er for lav. Bedre avsetningsmuligheter vil bidra positivt til skjøtselen av kommunens nærturområder og kulturlandskap. Hogstavfallet kan brukes som råstoff til biobrenselproduksjon. Biobrenselproduksjon er et kommersielt, etablert marked og det finnes flere biobrenselprodusenter og anlegg som bruker dette brenselet i og rundt Oslo. Bruk av trevirke i biogassproduksjon er fremdeles på forsknings- og utviklingsnivået. Det er gjennomført studier som viser at behandling av treflis med Cambis 1 Høringsutkast Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune (Bymiljøetaten)

15 Side 15 dampeksplosjonsmetode (THP), øker biogassproduksjonen fra trevirke betydelig. Videre vil sambehandling av treflis og næringsrike fraksjoner kunne øke biogassproduksjonen. Det er mulig å prøve ut dette potensialet ved Energigjenvinningsetatens biogassanlegg på Romerike, da anlegget har THP. - Oslo kommune skal utrede muligheten for FoU-prosjekt for behandling av skogsråstoff ved Energigjenvinningsetatens biogassanlegg på Romerike. - Oslo kommune skal utrede mulighetene for å etablere mottak for skogsråstoff ved bruk i fjernvarmesystemet. Lover og regler, tidligere vedtak Bystyret vedtok på møte i sak 335 følgende: 1. Byrådet bes legge til rette for at organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å drive birøktning i byen får mulighet til dette, for eksempel gjennom kunnskapsformidling og egnede arealer til formålet. 2. Byrådet bes om å inkludere en strategi for fremvekst av bybier i landbruksmeldingen som er varslet lagt frem for bystyret i Bystyret vedtok på møte i sak 204 følgende: Bystyret ber byrådet legge til rette for at sosiale entreprenører gis tilgang til kommunale frukttrær som ellers ikke blir høstet. Økonomiske og administrative konsekvenser Byrådet vil komme tilbake til eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser i kommende budsjettprosesser. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådssak om urban landbruksmelding til orientering. Byrådet, den Stian Berger Røsland Guri Melby Vedlegg tilgjengelig på internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på internett: Ingen Ingen