Velg inn fler side 4-5

Transkript

1 Nr 03/03 september Leder side 2: EU i kommunevalgkampen Velg inn fler lere e nei-folk! side 4-5 Medlemsmøte side 3 Åslaug og Erna på kvinnekonf onfer erans anse side 3 Gjestespalt espalten en Grethe Haldorsen, adjunkt og skribent, er gjestespaltisten i dette nummeret av På asfalten. Hun tar for seg Berlusconi som innehaver av EUformannskapet. Side 6 Jolemarknaden Vi har i år skifta stad for jolemarknaden, som skal finna stad i Nordahl Bruuns gt 22, laurdag Og vi oppmodar alle som kan, til å bidra med flotte ting. Side 8 Medlemstalet EU-debatten vert meir profilert i media, og det synest til i medlemstalet. NtEU har på landsplan no fleire medlemer enn på same tid i fjor. Side 8 ØMU-valg alget i Sverig erige 14. september avgjører svenskene om de skal avskaffe krona og suvereniteten i pengepolitikken. Debatten er opphetet, men nei-siden leder med omlag 10 %. Side 8

2 Lederens spalte: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass OSLO Org nr: E-post: onteu@hotmail.com Nettside: Telefon: Faks: Postgiro: Kontortid: Torsdager kl medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjon (infoutvalget): Ansvarlig redaktør: Margaret Eide Hillestad milli@tiscali.no Redaktør/lay-out: Kjell Arnestad kjell@arnestad.org Redaksjonsmedlemmer: Ragnar Bøe Elgsaas ragnarbe@sparebankforeningen.no Monica Dyrø monica.dyro@stortinget.no Paal Mangerud paal@auf.no Sigurd Gjerde sigurd.gjerde@trygdeetaten.no På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Redaksjonen avsluttet 26. august 2003 Opplag: Trykk: Melsom grafisk as [ 2 ] [ På asfalten nr 3/03 ] MARGARET EIDE HILLESTAD Regionenes Europa Anbudsreglementet Budsjettunderskudd som økonomisk virkemiddel en saga blott Arbeidet for Europas Forente Stater Kommunevalget Hva har EU i kommunevalgkampen å gjøre? Oslo kommune skal åpne en lytte-post i Brüssel 4. september i år. Kontoret skal lobbe for økonomiske midler til Oslo-regionen. KS har eget kontor i Brüssel og Forskningsrådet har kontor der. Derfor er det et spørsmål om Oslo kommune kunne brukt pengene det koster å ha en lyttepost i Brüssel, på en bedre måte. EU vil bruke ca 800 mill kr til utvikling av Østersundregionen. Dette er midler som skal komme tilstøtende regioner til gode. Pengene skal brukes til å utvikle området fra Oslo til Gøteborg og gjøre det lettere å transportere varer og tjenester fra Oslo til Sentral-Europa via Gøteborg og København. EØS-avtalen innebærer at innkjøp over 1,6 mill kr må ut på anbud i hele EØS-området. For byggeprosjekter er beløpsgrensen 40 mill kr. Dette betyr at Oslo kommune ikke uten videre kan velge lokale leverandører av varer og tjenester for å skape lokal næringsutvikling. Statskonsult har kommet med en rapport som viser det nei-siden sa, nemlig at små og mellomstore bedrifter taper i anbudskonkurransen. Årsaken er at anbudsreglene er kompliserte og byråkratiske. Dette virker fordyrende og hindrer små og mellomstore bedrifter i å delta i konkurransen. For å rette på dette er det mulig for bystyret å legge inn etiske retningslinjer, miljøkrav og krav til å ta vare på lokal byggeskikk, slik SV har gjort i Oslo bystyre. Forutsetningen er selvsagt at det finnes politikere som taler Roma midt i mot. Et annet spørsmål som det kan være av interesse å undersøke nærmere, er i hvilken grad konvergenskravene i Maastricht-avtalen påvirker kommuneøkonomien. Det kan virke som om den sittende regjering har gjort Maastricht-kravene til norsk politikk. Blant annet når det gjelder overføringer til kommunene. Uten økonomiske midler er det vanskelig for kommunene å unngå å selge seg ut av kommunalt eide selskaper, selge kommunale eiendommer og sette spareblusset på i alle kommunale tjenester. Allerede i dag legger EUs pengeunion (ØMU) føringer på nasjonale budsjetter gjennom den såkalte vekst- og stabilitetspakten. Her forplikter landene seg blant annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP. Rentenivået skal ikke lenger bestemmes nasjonalt, men derimot av en felles sentralbank (ESB) som skal være uavhengig av politiske styringssignal. Dette er alvorlige inngrep i det enkelte land sin økonomiske handlefrihet. I en økonomisk krisesituasjon blir ofte renta brukt som et virkemiddel for å stabilisere økonomien. En ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskudd på statsbudsjettet) blir ofte brukt for å få fart på økonomien og for å få flere folk i arbeid. En slik politikk kan selvsagt ikke føres over mange år, men kan være svært effektiv i perioder. Gjennom ØMU gir det enkelte land fra seg muligheten til å bruke disse virkemidlene. Inntil nå har ikke EU kunnet bestemme hvordan landene prioriterer innenfor budsjettrammene. Men EU-kommisjonen har nylig utformet felles retningslinjer som setter strenge kriterier for når medlemslandene kan foreta skattelettelser eller endringer i offentlige utgifter. Blant annet sier retningslinjene at man ikke skal ha skattelette uten samtidig å redusere offentlige utgifter. Man skal heller ikke ha skattereduksjon på inntekt uten reform i velferdsordninger. Grepet om det enkelte medlemsland strammes ytterligere. Utenforlandet Norge behøver ikke melde seg på denne karusellen ennå. Derfor er det viktig at det kommer nei-folk inn også i kommunestyrene. Ved årets kommunevalg kan man ikke stryke kandidater på listene, men man kan fortsatt kumulere og gi slengere. Jeg oppfordrer alle medlemmer i Oslo Nei til EU å bruke sin stemmerett ved valget 15. september og sikre flest mulig nei-folk inn i Oslo bystyre. Dette kan du lese mer om inne i bladet.

3 Medlemsmøte e Åslaug og Erna debatter erer EUs framtid Når kvinneutvalget i Nei til EU også i år inviterer til konferanse, er det med Åslaug Haga og Erna Solberg som deltakere under det første temaområdet; EUs framtid. De skal snakke om EUs nye grunnlov og hvorvidt dette styrker demokratiet i EU. Etter lunsj innleder Dag Seierstad om østutvidelsen og om EU som «solidaritetsprosjekt». Deretter innleder Ågot Valle, stortingsrepresentant for SV og leder av NtEUs kvinneutvalg, om vi nå ser opptakten på den nye EU-kampen. På søndag står ØMU i folkus, og vi får to innledninger ved Drude Dahlerup fra Junibevægelsen i Danmark. Hun tar for seg resultatet fra Sverige og mer spesifikt hva ØMU har å si for kvinnene. Konferansen avsluttes med oppsummering og lunsj. Foreløpig program: Lørdag 18. oktober: 09.30: Registrering. Landsmøtet Foto: NtEU Når landsmøtet nærmer seg i oktober, er det tid for medlemsmøte i Oslo Nei til EU. Vi er ett av få fylkeslag som bruker medlemsmøte til å diskutere landsmøtesakene og til å velge delegater. Det gjør vi fordi det er viktig å involvere så mange som mulig av medlemmene i utformingen av NtEUs planer. Spesielt synes vi det er viktig nå når EU-motstanden er avhengig av god planlegging framfor den nye EU-kampen. Vi håper så mange som mulig kommer for å være med på å gi delegatene råd og retningslinjer, men vi vil også gjøre møtet mer interessant med politisk innledning om EUs grunnlov som trolig vil bli vedtatt innen utgangen av året. Erfaringen viser at det å være delegat på landsmøtet, er noe som gir inspirasjon til aktivister. Man får møte andre NtEU-ere fra hele landet og blir selv involvert i beslutningene. Om du skulle være interessert i å bli delegat, ta 10.15: Åpning. Tema 1: EUs framtid 10.30: Europas forente stater neste steg på veien? Spørsmål. Foto: NtEU Anne Kjersti Toft, kvinnepolitisk sekretær i Nei til EU : EUs nye grunnlov. Folkets arena? Debatt mellom Erna Solberg (Høyre) og Åslaug Haga (Senterpartiet). Spørsmål og debatt : Lunsj. Tema 2: Østutvidelsen 13.45: Solidaritetsprosjekt for hvem? V/Dag Seierstad, utredningsleder i Nei til EU. Spørsmål. Tema 3: Ny EU-kamp på vei? 14.45: Hva er de viktigste argumentene? V/Ågot Valle, leder i kvinneutvalget i Nei til EU : Pause 15.45: Gruppearbeid. Dag: Onsdag kl Sted: Arbeidersamfunnets pl 1, 4. etasje (Seweriin, inngang fra plassen) derfor kontakt med valgkomiteen (torescha@online.no/ mob ) : Slutt for dagen. Søndag 19. oktober: Tema 4: ØMU 10.00: Folkeavstemning i Sverige. Hva handlet debatten om og hvor går de videre? V/Drude Dahlerup, Junibevægelsen. Spørsmål og debatt : Kaffepause : Mer om ØMU. Hvilke konsekvenser har den for kvinnene? V/Drude Dahlerup. Spørsmål og debatt : Oppsummering og takk for nå. Lunsj for dem som har anledning. Dag: Lørdag 18. og søndag 19. oktober Sted: Bygdelagshuset i Nordahl Bruuns gt 22 (bak Blitz-huset) Deltakeravgift: kr 200, inkl lunsjer, betales ved registreringen. Påmelding: Innen 29. sept til Anne Kjersti Toft: anne.toft@neitileu.no, tlf , faks Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden Folkeavstemning om ØMUmedlemskap i Sverige Kommune- og fylkestingsvalget 2003 Se side 4 og Oslo Kvinner på tvers Se side Oslo NtEUs kvinnekonferanse 2003 Se side 3 Kontakt: anne.toft@neitileu.no/ Kafemøte om miljø Arr: ONtEU Oslo Globaliseringskonferansen Medlemsmøte Kl Seweriin, Arbeidersamfunnet 4. etasje, (inng fra plassen) Om landsmøtesaker og med innledning om EUs grunnlov Se side NtEUs landsmøte Oslo Nei til EUs julemarked BLS, Nordahl Bruuns gt 22 Se side Kafemøte om folkestyre Arr: ONtEU Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. [ På asfalten nr 3/03 ] [ 3 ]

4 Velg inn fler lere e nei-folk! TEKST: RAGNAR BØE ELGSAAS Også i år oppfordrer Nei til EU velgerne til å sørge for at EUmotstandere kommer inn i fylkesting og kommunestyrer. Samtidig oppfordrer vi neifolk som er kandidater til å benytte anledningen til å snakke om EØS og EUtilpasning. I arbeidsplanen har ONtEU trukket fram at vi i valgkampen må prøve å få fram de negative sider EØS-avtalen har på Oslos lokalpolitikk. Privatiseringsanbud på kommunale tjenester, privatisering av skolene, og spesiell fokus på privatisering av kraftselskapene er eksempler på dette. Som vanlig har Oslo Nei til EU spurt partiene om hvilke neifolk de har på listene til Oslovalget. Og, nær sagt, som vanlig har partiene stort sett ikke svart, eller gitt generelle svar om partiets EU-syn. Derfor har På asfalten i år heller valgt å snakke med noen av listekandidatene fra ulike partier som er medlemmer og tillitsvalgte hos oss. Vi har spurt om hva EU-saken har med kommunevalget å gjøre. Nei-folk må med Trond Jensrud er bystyrekandidat for Arbeiderpartiet og sentralstyremedlem i Nei til EU. I 1994 var han generalsekretær i Sosialdemokrater mot EU (SME). Det aller viktigste er å synliggjøre at vi utenfor EU kan ha en helt annen handlingsfrihet enn som EU-medlem. Da er det viktig med en aktiv politikk for å få folk i jobb, sier Jensrud. Han mener at EU-saken ikke direkte har betydning for valget i høst. Likevel vil jeg understreke at det er viktig at nei-folk kommer med på alle nivåer i politikken. EU-saken vil bli enda mer sentral i den politiske debatten i tiden framover, og da bør det ikke bare være ja-folk som sitter med autoritet gjennom viktige politiske verv, sier Jensrud. Ungdom som sier nei Det sitter mange Høyre-folk i byens styre og stell som nå EUtilpasser Oslo, men vi vil at Oslofolk skal styre seg selv etter valget! Det er AUF i Oslos leder Jon Nordenson som sier dette til På asfalten. Det fryktelig mange saker der EØS-avtalen gjør seg gjeldende og som kommune- Norge må forholde seg til. AUF i Oslo mener at det er viktig at det kommer inn flere i bystyret som er kritiske til dette, sier Jon Nordenson, som også er listekandidat for AP. AUF i Oslo har ønsket å markere at ungdomsorganisasjonen har mange nei-folk på Arbeiderpartiets liste, selv om moderpartiet ikke har sendt svar til Oslo Nei til EUs undersøkelse. Vi har mange gode kandidater i år, blant annet Nina Bachke, som også er nestleder i Oslo AP. I tillegg har AUF også fått med Andreas Halse, Rina Mariann Hansen, Julie Lødrup, meg selv og ikke minst Silje Rygland, som jo er styremedlem i Oslo Nei til EU, sier Jon Nordenson. Handlefrihet Stian Oen står på SVs liste. Han har vært nestleder i Nei til EU og er nå sentralstyremedlem i organisasjonen. EU og EØS påvirker den lokalpolitiske handlingsfriheten. Det kan en se gjennom for eksempel anbudsregelverk som stiller krav om hvordan innkjøp skal gjøres. Regelverket innebærer at kun det billigste tilbudet kan aksepteres, selv om bystyret senere kommer fram til at et annet tilbud var bedre kvalitetsmessig og dermed bedre for innbyggerne, sier Oen. Han ønsker et økt fokus på EU-saken i bystyret. Innskrenkningen av den lokale handlingsfriheten er noe jeg ønsker å få på dagsorden i bystyret etter valget, og en av sakene jeg vil være mest opptatt av om SVs Stian Kato jeg blir Oen valgt inn. Det er Oslo-folk som skal bestemme hvordan byen skal se ut og ikke byråkrater i Brussel, sier Oen. En annen sak Oen trekker fram er arbeidsgiveravgiften. Mange tenker ikke på at når EU presser fram økt arbeidsgiveravgift i distrikts-norge så rammer dette også Oslo. Oslobedrifter vil måtte betale mer for de ansatte de har som er bosatt i kommuner med lavere arbeidsgiveravgift, påpeker Oen. Ut av EØS Erling Folkvord sier at det er for liten vilje til å konkretisere virkningene av EØS-avtalen på den kommunalpolitiske hverdagen. Det som i hvert fall er helt klart er at EU og EØS har mer og mer med styringen av kommunen å gjøre. Erfaringen fra siste periode er at hvis vi skal ha mulighet til å styre kommunen sjøl, så er det nødvendig å få sagt opp EØS-avtalen og komme seg ut av GATS-systemet, sier RVs førstekandidat. Han viser til at det i stadig flere saker fra byrådet vises til at på grunn av Norges internasjonale forpliktelser, står ikke kommunen fritt til å gjøre sånn og sånn. RVs Erling Folkvord Anbudstvangen vi nå opplever som følge av EØS-avtalen viser dette. I kollektivtrafikken er det nå slik at kommunen kan drive alt kommunalt, men om noe settes ut på anbud, må alt det andre også ut på anbud, sier Folkvord. EU-saken relevant Erik Lahnstein er førstekandidaten til Felleslista til Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Vår hovedsak i denne valgkampen er å få orden på kollektivtransporten i Oslo. Men EU-saken er blitt enda viktigere etter at ja-siden har tatt initiativet til ny EU-debatt og har ønske om folkeavstemning i løpet av stortingsperioden. Dermed er EU-saken relevant i årets valg fordi velgerne kan vise hvilken vei EU-saken skal ta. Dessuten behandler bystyret EU/EØSrelevante saker på hvert eneste møte, sier Lahnstein. Han ønsker å bidra til en mer EØS-kritisk politikk i Oslo. Han trekker fram hvordan EØS påvirker kommunen i dag. Det viktigste er hvordan man fordeler anbud og oppdrag i kommunen. I dag gjøres dette ofte krøkkete og dyrt, og er en kombinasjon av EØS-reglene og en ideologisk drevet markedstenkning fra Høyre-byrådet, sier Lahnstein. Knallharde EU-motstandere Bjørn Borch i Kystpartiet i Oslo, sier til På asfalten at partiet står hardt mot EU og EØS, og at kandidatene på oslolista selvsagt også gjør det. Monica Dyrø som står på lista, er også medlem av fylkesstyret i Oslo Nei til EU. [ 4 ] [ På asfalten nr 3/03 ]

5 Knut Elgsaas er kandidat til bystyret. Mange av leserne vil kjenne ham igjen fra tiden i ONtEU-styret og nå som medlem av valgkomiteen og representantskapet. Foto: Elgsaas Vet eter eran inn i bystyr styret? Knut Elgsaas er en veteran i neikampen. Han engasjerte seg allerede i den første EU-debatten i 1962, og i 1972 var han et aktivt medlem i AIK (Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EEC). Foran avstemningen i 1994 var han igjen med, og han har holdt engasjementet oppe gjennom mangeårig deltakelse i styret og valgkomiteen i Oslo Nei til EU. Knut Elgsaas er født og oppvokst på Grefsen, men har de siste 30 årene bodd på Oppsal. Her har han vært aktiv i lokalpolitikken, og i de siste fire årene har Arbeiderparti-mannen vært leder av bydelsutvalget på Østensjø. Nå står han på Arbeiderpartiets liste og håper at å få en plass i bystyret. EU-saken er viktig også i lokalpolitikken, slår 65-åringen fast. Det er byens innbyggere som skal bestemme hvordan Oslo skal bli i årene framover. Det må ikke bli slik at byråkrater fra Brussel skal overprøve Oslos folkevalgte, sier Elgsaas. Elgsaas trekker fram privatisering og konkurranseutsetting som eksempler på at EU-tilpasning kan gi skjeve utslag. Likevel understreker han at det ennå er fullt mulig å gjennomføre en annen politikk. Et rødt byråd vil kunne føre en helt annen politikk enn dagens Høyre-dominerte byråd. Vi kan fortsatt hindre salg av Hafslund og stoppe privatisering av buss og t-bane, sier Elgsaas. EU-saken er viktig også i lokalpolitikken Dine muligheter er Som du sikkert har lagt merke til, er det i år en del endringer for hvordan du kan endre på stemmesedlene. I Oslo er det ikke fylkestingsvalg, slik at det er bare reglene for kommunevalg som gjelder her. Selv om du skulle gjøre feil, blir stemmeseddelen ikke forkastet, endringen blir bare sett bort fra. Det er ikke lenger mulighet til å stryke kandidater. Dette er selvsagt en ulempe for deg, hvis du stemmer på et parti med en kandidat du ikke ønsker innvalgt. Derimot er det mulig å gi personstemme til en eller flere kandidater, enten de er kumulert eller ikke. Da setter du et kryss i ruten foran den eller de kandidatene du ønsker å utheve. Det er også mulig å gi en personstemme til kandidater på andre lister. Har for eksempel en kandidat gjort en viktig jobb du ønsker å gi din støtte til, kan du føre han eller henne opp nederst på stemmeseddelen, og denne kandidaten får din personstemme. Vi ønsker selvsagt at du som velger tenker gjennom om du vil gi en eller flere personstemmer til EU-motstandere du vil skal bli valgt inn i bystyret. EU-sak er ikke bare noe som avgjøres på Stortinget, men også i kommunene. Politikerne har et visst valg om de vil følge alle EØSdirektivene, eller om de vil føre en politikk som er til beste for innbyggerne. [ På asfalten nr 3/03 ] [ 5 ]

6 Gjestespalten: Grethe Haldorsen Grethe Haldorsen er adjunkt og skribent. EU og våre potensielle samarbeidspar amarbeidspartner tnere Ifølge siste målinger på EUbarometeret sier nesten 60 % ja til EU. Jeg vil påstå at de færreste av disse har klart for seg hvilke partnere vi i tilfellet må samarbeide med. Det mest latterlige argumentet som en del jafolk med påståtte venstresosialistiske holdninger trøster seg med, er at EU betyr et radikalt Europa. De andre håper og tror at EU betyr det motsatte. Én ting er sikkert: har vi først kommet inn i unionen, kan vi i hvert fall ikke velge våre samarbeidspartnere. Og hvem er våre nærmeste potensielle partnere for tiden? Jo, løgnhalsen Blair, kameleonen Schrøder, svindleren Berlusconi, den erkekonservative Aznar av Spania o.l. To av de toneangivende stormaktene innen unionen, og gamle allierte fra annen verdenskrig, Italia og Tyskland, har kommet til forsoning og forståelse [ 6 ] [ På asfalten nr 3/03 ] etter at den påtroppende formannen i EU-parlamentet, Silvio Berlusconi, sammenliknet en tysk EU-parlamentariker med en fangevokter i en konsentrasjonsleir. Tyskland var rasende, Europa rystet. Men Schrøders lefling med Berlusconi i dag er en dyd av nødvendighet. Det gjelder bl.a. Tysklands innflytelse på EUgrunnloven som er under utarbeidelse. Den må være ferdig før Italias formannsskap i EUparlamentet går ut. Konkurrerende stormakt, Storbritannia, Berlusconi overtar EU-formannskapet etter Hellas i juni. Foto: EU har også sine grunner for å lefle med Berlusconi: det gjelder å lage noen sprekker i aksen Tyskland- Frankrike, som forsterket seg under den folkerettsstridige krigen mot Irak og som isolerte Storbritannia i forhold til disse to andre stormaktene. Og hvem er denne Berlusconi, hvis gunst de andre stormaktene innen EU slåss om og som skal være med å forme den grunnloven som Norge i tilfellet medlemsskap skal rette seg etter i fremtiden? For det første er han Italias rikeste mann, eier av tre tvselskaper, er innehaver av Italias største forlag i tillegg til at han eier flere andre media. Og så er han i stadig kamp med italiensk fagbevegelse. Han er anklaget for skattesvindel i forbindelse med sitt medieimperium, Mediaset, men en ny lov er på trappene for å hindre rettssak mot finansfyrsten. Slik fungerer EU-demokratiet. Hans makt beskrives slik (også i BBC ): En italiener kan bruke lørdagen til å shoppe i sitt lokale supermarked, etterpå slappe av hjemme ved å lese en avis før han slår på et par tv-kanaler for å se på en fotballkamp eller høre nyhetene... og alle disse tjenestene som inngår i en italieners hverdag, leveres av deres egen statsminister. For å gjøre det enda klarere for våre håpefulle ja til EUtilhengere hvem vi bl.a. skal samarbeide med, vil jeg la Silvio Berlusconi snakke for seg selv over BBC. Der sier han: Jeg er den beste politiske lederen i Europa og i verden. Der er ingen på verdens (politiske?) arena som kan konkurrere med meg. (Minner ikke dette storhetsvanviddet om en annen stor mann fra samme land for over et halvt hundre år siden?) Om sitt eget folk som han er så glad i, sier han dette: 85 % av Italias presse er venstrevridd og blant dommerstanden er det enda verre... Det er denne kreftsvulsten vi må behandle.. Etter besøket i Det hvite hus en tid tilbake, uttalte han til Time: Antiamerikanisme og antiglobalisering er ikke progressiv politikk, men ideologisk søppel. Jo, han er statsminister i en av de toneangivende stormaktene innen Den europeiske union, og han er med på å forme den grunnloven som nordmenn skal leve etter dersom ja-siden i Norge skulle få flertall! Et siste sitat fra BBCintervjuet tidligere i sommer, og som BBC ber oss om å maile til en venn. I etterkant av 11. september åpenbarte Berlusconi følgende visjon: Vi må være klar over vår sivilisasjons overlegenhet, et system som har garantert velferd, respekt for menneskerettighetene og i kontrast til islamistiske land respekt for religiøse og politiske rettigheter, et system som har sine verdier i forståelse for mangfold og toleranse... Vesten vil fortsette å erobre land, selv om det innebærer konfrontasjon med en annen sivilisasjon, islam, som fremdeles står med begge beina plantet der de sto for 1400 år siden. Er Silvio Berlusconi talerør for resten av den hvite, kristne verden og sier høyt det mange tenker, eller er han bare en stupid einstøing med mye makt?

7 Nye e fjes i NtEU Sindre Humberset har sluttet som redaksjonssekretær i Standpunkt og nettansvarlig i Nei til EU, etter en solid innsats i mange år. Petter Andresen er ansatt som bl.a. nettansvarlig og lay-outmann i Standpunkt. Tonje Viken er ansatt som informasjonsmedarbeider og journalist i Standpunkt. Hun har tidligere arbeidet i blant annet nrk.no. Støttering Oslo Nei til EU har en ordnet økonomi. Men vi trenger økte inntekter for å kunne styrke vår informasjonsvirksomhet og motarbeide den ukritiske EU-tilpasningen som nå pågår. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å delta i støtteringen med et mindre eller større beløp hver måned eller et engangsbeløp hvert år. Vennligst fyll ut opplysningene i rammen og send dem til: Støtteringen Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Boye Ullmann, nestleder i Jern og Metall i Oslo og tidligere styremedlem i Oslo NtEU er ansatt som faglig sekretær. Han har også tidligere arbeidet med faglig politikk i Nei til EU. KLIPP Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Jeg tegner meg for et månedlig beløp på kr: Jeg vil betale et engangsbeløp på kr: Petter Andresen Foto: NtEU Kvinner på tvers ers I år arrangeres Kvinner på tvers for tiende året på rad. Konferansen finner sted september i Ingeniørenes hus. Det sentrale temaet for konferansen er velferdsstaten med en lag rekke kjente og gode innledere. Deltakeravgiften er på 600 kr, som inkluderer middag lørdag kveld og lunsj begge dagene. Ønsker du å få tilsendt program eller få vite mer, ta kontakt med Anne Kjersti Toft på Nei til EU-kontoret. NtEUs kvinneutvalg er medarrangør. anne.toft@neitileu.no Tlf Nettside: home.no.net/kptvers/ Våre lokallag Bydel 1 og 2: Frogner Majorstua Randi Solheim Fritzners gt 17B, 0264 OSLO Bydel 3: St Hanshaugen Ullevål Liv Hille Schwensens gt 14, 0170 OSLO Bydel 4: Sagene Torshov Sigurd Gjerde Bentsebrugata 16b, 0467 OSLO Bydel 5 og 6: Grünerløkka Sofienberg, Gml. Oslo Kampen Lisa Frøyland Nonnegata 21, 0656 OSLO Bydel 7 og 12: Ekeberg, Bekkelaget Manglerud Uten kontaktperson for øyeblikket, kontakt fylkeslaget i mellomtiden. Bydel 8, 9 og 10: Oslo Syd Rolf Fatland Postdamveien 14, 1164 OSLO Bydel 11 og 13: Bøler Østensjø Frithjof Lund Bølerlia 40, 0689 OSLO Bydel 14: Helsfyr Sinsen Bente Moseng Etterstadsletta 106, 0659 OSLO Bydel 15: Hellerud Jorun Grandaunet Haugerudvn 63, 0674 OSLO Bydel 16: Furuset Dordi Edvardsen Jerikovn 1, 1067 OSLO Bydel 17: Stovner Herlov K Øverland R. Schibbys v 21, 0968 OSLO Bydel 18: Romsås Kirsten Holstad Ravnkollbakken 39, 0971 OSLO Bydel 19: Grorud Erik Grønvold Ammerudgrenda 69, 0960 OSLO Bydel 20: Bjerke Kari Synnes Rødbergvn 37, 0591 OSLO Bydel 21: Grefsen Kjelsås Eivind Stø Midtoddvn 8b, 0494 OSLO Bydel 22: Sogn Ingunn Leikarnes Rektorhaugen 19, 0867 OSLO Bydel 23 og 24: Vindern Røa Karl Henrik Seemann Bjørnvn 10b, 0774 OSLO Vi sender deg utfylte giroblanketter. PA 3/2003 Bydel 25: Ullern Anne Brinch Skaara Hartmanns v 21, 0284 OSLO [ På asfalten nr 3/03 ] [ 7 ]

8 Til ) B-BLAD Returadresse: Oslo Nei til EU Arbeidersamfunnets plass OSLO Finsk «hjelp» i svensk ØMU-kamp Som de fleste har fått med seg, er det folkeavstemning om hvorvidt Sverige skal gå inn i Den økonomiske og monetære unionen (ØMU) 14. september. Meningsmålingene viser et forsprang for nei-siden på prosent (medio august). Ja-siden med statsminister Göran Persson i spissen har forsøkt med både økonomiske argumenter og mer desperate argumenter om at freden i Europa skulle være i fare om det ikke blir ja. Nei-folkene i Perssons sosialdemokratiske regjering har ikke fått samme frihet til å hevde sine synspunkter, og statsministeren har mistet litt av det gode humøret han ellers viser. Siste er at Finlands president Tarja Halonen skal hjelpe jasiden. Men det er vel tvilsomt om argumentet «Når man først er inne, synes man slett ikke det er så dramatisk med euroen. Det er bare et mer utstrakt hjemsted» vil være nok til å redde ja-siden i den viktige avstemningen. Medlemstalet I takt med at EU-saka har kome høgare opp på sakskartet i media, aukar interessa for Nei til EU. Medlemstalet stig, og det kjem fleire telefonar til kontoret frå medlemer og frå media. Oslo Nei til EU hadde 22. august medlemer. Det er berre tre færre enn vi hadde ved årsslutt i fjor! Og det er 72 fleire enn same tidspunkt i fjor. Nei til EU på landsplan har no medlemer, som er 76 fleire enn ved årsslutt og heile fleire enn ved same tid i Ein del fylke har fått sendt ut vervebrev til listekandidatane i nei-partia, til saman om lag brev. Vonleg gjev dette god utteljing når status vert gjort opp ved nyår. Oslo har ikkje gjort dette, av di det er grunn til å tru at det ikkje ville gje same gode resultat her som i fylke med nei-fleirtal. Vi har i staden satsa på verving på stand i valkampen (og i vår), samt ringjerundar til medlemer som enno ikkje har betalt for i år. Du kan hjelpa til ved å senda inn slippen til høgre, slik at vi kan nå ut til EU-motstandarar vi enno ikkje veit om. Når no resultatet av EUs framtidskonvent er meir eller mindre klart, skulle det gi oss enno betre høve til å auka EUmotstanden! [ 8 ] [ På asfalten nr 3/03 ] Jolemarknaden 6. desember ember TEKST: ODDNY BELL Jolemarknaden vert i år halde i Nordahl Bruuns gate 22, i lokala til Bygdelagssamskipnaden i Oslo (rett bak Blitz-huset). Vi oppmodar medlemene i Oslo NtEU om å støtte oss med brukte bøker, spesielle bøker, kunst, syltety, saft, hermetiserte plommer, kaker av ymse slag, grønsaker, frukt, egg frå frittgåande høns, heimestrikka små vottar og heimesnekra små krakkar, fuglebur og anna. Kontaktpersonar: Karl Henrik Seemann: tlf Oddny bell: tlf Vi hentar bøker og andre varer. Hugs at jolemarknaden i år finn stad i Nordahl Bruuns gate 22. Vi vil gjerne nå ut til nå ut til enda flere, og da ønsker vi oss tips på personer vi kan kontakte med tanke på medlemsskap. Det kan være familiemedlemmer, andre kjente, eller rett og slett noen du har mistanke om at er EUmotstandere, men som ikke er med i NtEU ennå. Har du slike tips, send inn slippen, og vi vil ta oss av ringingen. Tipse-kupong Innsender: Tlf: Tips 1: Tlf: Tips 2: Tlf: Tips 3: Tlf: Porto Oslo Nei til EU Arbeidersamf pl OSLO