G r ø n n E tat. Landbruksplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "G r ø n n E tat. Landbruksplan"

Transkript

1 G r ø n n E tat Landbruksplan 2006

2 INNHOLD SAMMENDRAG 5 1 INNLEDNING Hvorfor landbruksplan? Hvordan planen er bygd opp Organisering av arbeidet 7 2 LANDBRUKET I BERGEN Jordbruk i Bergen Jordbruksareal i drift Bruk i drift Husdyrproduksjon Veksthusproduksjon Utviklingstrekk for jordbruket i Bergen Antall gårdsbruk i drift Størrelse, arealbruk, leieareal Melkeproduksjon og storfehold Sauehold Eggproduksjon Svinehold Økonomi Skogbruk i Bergen Skogressurser og tilvekst Skogareal eid av kommunen Skogbruksplaner «Levende skog» Skogsveier og avvirkning 14 3 OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER Nasjonale, regionale og kommunale føringer Nasjonale føringer Kommunale føringer Juridiske rammebetingelser og virkemidler Jordloven Skogbruksloven Plan- og bygningsloven Konsesjonsloven og odelsloven. Bo- og driveplikt Andre lover og forskrifter Økonomiske virkemidler Produksjonstilskudd i jordbruket Velferd og rekruttering Kulturlandskap og forurensingstiltak Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Næringsutvikling 23 4 UTFORDRINGER, STRATEGIER OG TILTAK Jordvern og arealforvaltning Jordvern og kommuneplanlegging Omdisponering etter jordloven Fradeling etter jordloven Bo- og driveplikt etter konsesjonsog odelsloven Jordbruk, husdyrhold og kulturlandskap Næringsutvikling Skogbruk og skogsveier Skogkultur og avvirkning Skogsveier Andre utmarksressurser og jakt Beitebruk Jakt Fiske Friluftsliv Allemannsretten Kulturlandskap og friluftsliv Friluftsliv og skogsdrift Landbruk og golf Etablering av nye golfbaner Etablering av enkle anlegg og treningsfelt Landbruk og riding Etablering av nye rideanlegg Riding i utmark Landbruk og kunnskapsformidling 43

3 SAMMENDRAG Stortinget har vedtatt å gi kommunene større handlingsrom og legge til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Oppgaver på landbruksområdet som er egnet for lokalpolitisk skjønn, er fra overført til kommunene. Hovedhensikten med landbruksplanen er å utmeisle kommunes politikk innen landbruk. Landbruksplanen skal være et sektorinnspill til kommuneplanen, et forvaltningsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet og et grunnlag for utvikling av landbruket i kommunen. Kunnskap om landbruket i Bergen og betydningen av landbruket for sysselsetting, verdiskaping, kulturlandskap m.m. er nødvendig som grunnlag for å utarbeide strategier for landbruket. Planen inneholder derfor innledningsvis en beskrivelse av landbruksproduksjon og omfang, samt utviklingstrekk for landbruket i Bergen. I 2004 var det 161 gårder i drift med totalt dekar jordbruksareal i drift. Jordbruket i kommunen er dominert av husdyrhold med sau og storfe. Fra 1985 til 2003 har antall gårdsbruk i drift i Bergen blitt halvert. Bakgrunnen for den store nedgangen er nok kombinasjonen av dårlig økonomi knyttet til landbruksdriften sammen med mulighetene for bedre betalt arbeid utenfor bruket. Fra 1995 har antall dekar areal i drift gått drastisk ned. I Bergen er det stadig mer dyrka jord som gror til med krattskog med de konsekvenser det har for kulturlandskapet. I Bergen er det om lag dekar skogareal. Halvparten av skogarealet er barskog og halvparten lauvskog. Store arealer ble tilplantet på 50-, 60- og 70-tallet. For å kunne drive konkurransedyktig skogbruk er det nødvendig å ha et skogsveinett med helårsveier av høy standard. Mye av den skogen som ble plantet fra 1950 og utover, er hogstmoden om 10 år og fremover. For å kunne ta ut skogen når den er hogstmoden, må et tilstrekkelig skogsveinett være på plass. Kunnskap om nasjonale, regionale og kommunale føringer som gjelder for landbrukspolitikken samt kunnskap om juridiske rammebetingelser og økonomiske virkemidler, er nødvendig grunnlagskunnskap for utarbeiding av kommunens mål og strategier innen landbruk. Planen inneholder en beskrivelse av føringer gitt i stortingsmeldinger, fra fylkeslandbruksstyret i Hordaland, fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, faglagene i landbruket i Hordaland m.fl. Det er videre gitt en beskrivelse av landbrukslovgivningen og de tilskuddsordningene som gjelder for landbruksdrift. I en bykommune som Bergen er det naturlig stort press på å nytte jordbruksareal til andre formål. For å skape forutsigbarhet for dem som ønsker å drive landbruk, er det nødvendig å gi langsiktige signal om hvilke areal som vil bli tatt i bruk til byggeområder og hvilke områder som sikres for landbruksformål. I planen omtales utfordringer mht å avveie landbrukets arealinteresser mot ønske om å bruke areal i LNF-områdene til andre formål. Det gis føringer for hvordan det skal tas hensyn til landbruket i kommuneplanens arealdel og i andre plansaker og det presenteres kriterier for enkeltsaksbehandling etter jordlov, skoglov, konsesjonslov mv. Planen vil således gi forutsigbar saksbehandling, sikre likebehandling og bidra til rasjonell saksbehandling. Aktiv landbruksdrift er viktig for å skape åpne, vakre landskap som et fellesgode for allmennheten, og det er et mål for kommunen å ivareta og videreutvikle landbruket i Bergen som næring og miljøfaktor. Både av hensyn til næringen og for å sikre miljøgoder som aktiv landbruksdrift gir, er det et mål for kommunen å ha aktiv drift på så mange bruk som mulig. Det foreslås tiltak som kan bidra til fortsatt drift på gårdene i kommunen. Mulighetene for å øke inntjeningen ved økt husdyrhold, krever på de fleste bruk for store investeringer i forhold til inntjeningspotensialet ved utviding. For at landbruksdriften på gårdene skal opprettholdes, er det viktig at kommunen bidrar til etablering av tilleggsnæringer som er basert på aktiv landbruksdrift. Det er også i planen gitt en beskrivelse av en del fellesinteresser mellom landbruk og andre interesser, og hvor det kan være potensiale for større synergieffekter, f.eks. mellom landbruk og friluftsliv og mellom landbruk og kunnskapsformidling.

4 1 INNLEDNING 1.2 Hvordan planen er bygd opp Stortinget har vedtatt å gi kommunene større handlingsrom og legge til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Det er et sentralt utgangspunkt i landbrukspolitikken at næringen ved siden av å produsere mat og trevirke, skal bidra til å oppfylle samfunnsmål som livskraftige distrikt over hele landet, levende kulturlandskap og et bredt spekter av miljøgoder. For å nå disse målene er det etter Landbruks- og matdepartementets mening viktig at kommunene i større grad blir gitt anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk og ressurs- og miljøforvaltning. Oppgaver på landbruksområdet som er egnet for lokalpolitisk skjønn, er fra overført til kommunene. 1.1 Hvorfor landbruksplan? Hovedhensikten med landbruksplanen er å utmeisle kommunens politikk innen landbruket. Landbruksplanen skal være et sektorinnspill til kommuneplanen, et forvaltningsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet og et grunnlag for utvikling av landbruket i kommunen. En landbruksplan kan ha nytteverdi på flere ulike måter: Få frem landbrukets betydning og ansvar i forhold til verdiskaping, landskapsverdier, biologisk mangfold, kulturmiljøer, friluftsliv mm. Kunnskap om landbruk og landbrukets betydning er nødvendig for at det skal tas hensyn til landbruket i annen samfunns- og arealplanlegging. Synliggjøre interessekonflikter mellom landbruk og andre arealinteresser og bidra til at landbruksnæringens interesser settes i et samfunnsmessig perspektiv. Planen vil kunne være et sektorinnspill til kommuneplanlegging, ikke minst i forhold til arealbruk. Utforme prinsipper for behandling av enkeltsaker etter jordlov, skoglov, konsesjonslov mv. Planen vil således gi forutsigbar saksbehandling, sikre likebehandling og bidra til rasjonell saksbehandling. Målrette økonomiske virkemidler til tiltakstyper eller geografiske områder som er spesielt aktuelle og der nytteverdien vil være størst. Bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringen. I planen foreslås tiltak som kan bidra til fortsatt drift på gårdene i kommunen og tiltak for å bidra til etablering av tilleggsnæringer til landbruksdrift. Kunnskap om landbruket i Bergen og betydningen av landbruket for sysselsetting, verdiskaping, kulturlandskap m.m. er nødvendig som grunnlag for å utarbeide strategier for landbruket. Planen inneholder derfor innledningsvis en beskrivelse av landbruksproduksjon og omfang i Bergen, samt utviklingstrekk for landbruket i Bergen. Kunnskap om nasjonale, regionale og kommunale føringer som gjelder for landbrukspolitikken samt kunnskap om juridiske rammebetingelser og økonomiske virkemidler, er også nødvendig bakgrunnskunnskap for lokal landbrukspolitikk. I kapittel 3 er det derfor gitt en kort beskrivelse av de regler og føringer kommunen må forholde seg til. I tillegg er det gitt en oversikt over de tilskuddsordningene som gjelder for landbruksdrift. Landbruksplanen beskriver i kapittel 4 utfordringer, strategier og tiltak for ulike landbrukstema. Dette innebærer bl.a. at det gis signal utad om hvordan kommunen vil behandle søknader om tillatelser eller tilskudd innen landbrukslovgivningen, og skaper derved forutsigbarhet for søkerne. I tillegg til strategier for enkeltsaksbehandling tar planen opp hvordan kommunen aktivt kan bidra til å ivareta landbruksinteressene i kommunen. I tillegg til de mer tradisjonelle landbrukstema som jordvern, husdyrhold, kulturlandskap mv., tar planen opp noen aktuelle tema hvor det kan være interessemotsetninger mellom landbrukproduksjon og ønske om annen virksomhet, f.eks. landbruksproduksjon og golf eller landbruksproduksjon og rideanlegg. Det er viktig at kommunen gir føringer for hvordan ulike interesser vil veies mot hverandre. Det er også tatt med noen tema hvor det er fellesinteresser mellom landbruk og andre interesser, og hvor det kan være potensiale for større synergieffekter, f.eks. mellom landbruk og friluftsliv og mellom landbruk og kunnskapsformidling. 1.3 Organisering av arbeidet Landbruksplanen er utarbeidet av Grønn etat i samarbeid med faglagene for landbruket i Bergen. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra: Bondelaget i Fana, Arna og Åsane, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag Åsane sauealslag og Grønn etat Gruppen har hatt jevnlige møter for å diskutere innholdet i planen. Skogeigarlaget Vest har gitt nyttige innspill til den delen av planen som omhandler skognæringen. 7

5 8 Lund i Fana

6 2 LANDBRUKET I BERGEN 2.1 Jordbruk i Bergen Jordbruksareal i drift I 2004 var det om lag dekar jordbruksareal i drift i Bergen. Av dette var dekar fulldyrka jord, dekar overflatedyrka jord og dekar innmarksbeite i drift. Jordbruket i kommunen er dominert av grovfôrproduksjon og husdyrhold, og kun 33 dekar ble nyttet til poteter, grønnsaker, frukt og bær til sammen i (Se figur 1). Figur 1. Jordbruksareal i drift i Bergen Husdyrproduksjon De fleste brukene driver husdyrhold med sau og/eller storfe. Sauehold Per august 2004 hadde 89 bruk sauehold med til sammen vinterfôra sauer. De fleste brukene har små besetninger, og gjennomsnittet ligger på 28 vinterfôra sauer. Kun 7 gårder hadde mer enn 50 vinterfôra sauer. (Se figur 3). Figur 3. Sauehold etter besetningstørrelse Bruk i drift I 2004 var det 161 gårdsbruk som hadde drift av slikt omfang at driften ga rett på produksjonstilskudd i jordbruket. De aller fleste av disse driver kjøttproduksjon basert på grovfôr. 87 gårder hadde mindre enn 100 dekar dyrka jord og 74 gårder hadde mer enn 100 dekar dyrka jord. I gjennomsnitt hadde hver gård 114 dekar jordbruksareal i drift. (Se figur 2). Figur 2. Bruk etter bruksstørrelse Melkeproduksjon Bergen kommune hadde 37 melkeprodusenter i 2004 med til sammen 410 kyr. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse var 11 kyr. Kun 2 produsenter hadde mer enn 14 kyr. (Se figur 4). Figur 4. Melkeprodusenter etter besetningsstørrelser Kjøttproduksjon på storfe De fleste av dem som driver melkeproduksjon driver også med oppfôring av ungdyr. I tillegg hadde 27 bruk ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon. Totalt var det i 139 ammekyr med gjennomsnittlig besetningsstørrelse på 5 ammekyr. Totalt hadde 89 bruk til sammen ungdyr av storfe. 9

7 Eggproduksjon Det er få bruk i Bergen som driver med eggproduksjon av næringsmessig betydning. I 2004 var det 22 bruk som hadde høner, men kun 9 bruk hadde flere enn 100 høner. Kun 4 hadde høner eller flere og to av disse hadde høner hver. (Se figur 5). Figur 5. Eggproduksjon etter besetningsstørrelser Svinehold Det er få gårder i Bergen som driver svinehold. I 2004 var det 8 bruk som hadde smågrisproduksjon. De fleste av disse hadde også slaktegriser. Til sammen var det 11 bruk som hadde slaktegriser. Det var 49 purker totalt i kommunen, og kun en av produsentene hadde mer enn 10 purker Veksthusproduksjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå for jordbrukstellingen i 1999, viser at Bergen er den nest største veksthuskommunen i Hordaland. Det var da 13 veksthusprodusenter med produksjon på til sammen 30 dekar veksthusareal. Kun en av disse hadde grønnsakproduksjon. Samlet produksjonsverdi er anslått til over 25 millioner kroner. 2.2 Utviklingstrekk for jordbruket i Bergen Antall gårdsbruk i drift Fra 1985 til 2003 har antall gårdsbruk i drift i Bergen blitt halvert. Nedgangen i denne perioden har vært betydelig større i Bergen enn gjennomsnittlig nedgang for Hordaland. Bakgrunnen for den store nedgangen er nok kombinasjonen av dårlig økonomi knyttet til landbruksdriften sammen med mulighetene for bedre betalt arbeid utenfor bruket. (Se figur 6). Figur 6. Gårdsbruk i drift Størrelse, arealbruk, leieareal Fram til 1995 ble antall dekar jordbruksareal i drift stort sett opprettholdt selv om antall bruk i drift stadig gikk nedover. Dette skyldes at de brukene som var i drift hadde behov for leiejord. Dette behovet er nå i stor grad dekket. Fra 1995 har antall dekar jordbruksareal i drift gått drastisk ned. I Bergen er det stadig mer dyrka jord som gror til med krattskog med de konsekvenser det har for kulturlandskapet. Gjennomsnittlig areal per bruk i drift er bortimot fordoblet fra 1985 til Dette skyldes at det i hovedsak er de små brukene som har gått ut av selvstendig drift og dels at leiearealet per bruk har økt. (Se figur 7 og 8). Figur 7. Jordbruksareal i drift 10

8 Figur 8. Jordbruksareal i drift per bruk Figur 10. Antall melkekyr Melkeproduksjon og storfehold Melkeproduksjon er den driftsgreinen som har betydd mest for sysselsetting og inntekt fra landbruket i Bergen. Dette har imidlertid snudd den senere tid. Etter at det i 1997 ble åpnet for kjøp og salg av melkekvoter, har 50 bruk solgt kvoten og per var det kun 40 som drev melkeproduksjon i kommunen. Nedgangen i melkeproduksjonen har vært så stor at fagmiljøet knyttet til produksjonen er i ferd med å forsvinne. Det er få bruk som har økt melkekvoten ved kjøp av kvote. Dette skyldes i stor grad at de som fortsatt driver melkeproduksjon ikke har muligheter for å utvide produksjon uten å foreta investeringer i driftsbygningen. Investeringslysten er svært liten pga dårlig økonomi. Fra 1990 til 2003 har prosentvis nedgang i antall kyr vært omtrent den samme som for nedgangen i antall produsenter. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har kun økt fra 10 til 11 kyr. (Se figur 9 og 10) Sauehold Sauehold i Bergen er, og har i hovedsak vært, tilleggsnæring til annen landbruksdrift eller til arbeid utenom bruket. Antall bruk med sau er fortsatt relativt høyt, og nedgangen har prosentvis vært betydelig mindre enn for melkeproduksjon. Frem til 1995 var antall produsenter relativt stabilt, men etter det har nedgangen frem til 2003 vært på ca. 40 %. Totalt antall sauer hadde en topp på dyr i 1995, men har fra da og til 2003 sunket med ca. 30 %. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse har i samme perioden økt fra 29 dyr til 35 dyr. Som følge av nedgangen i sauetallet er beitepresset redusert, noe som fører til rask gjengroing med einer og lauvkratt både på innmark og i utmark. (Se figur 11 og 12). Figur 11. Antall bruk med sau Figur 9. Antall melkeprodusenter 11

9 Figur 12. Antall sauer Svinehold I 2003 var det 10 bruk som hadde avlspurker for smågrisproduksjon mens tilsvarende for 1990 var 23 bruk. Gjennomsnittsbesetningen har økt fra 6 til 7 purker i samme tidsrom. Smågrisproduksjon har i hele perioden hatt relativt liten næringsmessig betydning i Bergen. Oppfôring av slaktegris har hatt noe større omfang. I 1990 var det i overkant av 50 bruk som hadde slaktegris, og til sammen leverte disse om lag dyr til slakt dette året. I 2003 var det kun 13 bruk som drev med oppfôring av slaktegris, og disse leverte til sammen 865 griser til slakt Eggproduksjon Eggproduksjon i Bergen har i hele perioden fra 1990 og til 2003 vært av beskjedent omfang, og kun av næringsmessig betydning for et fåtall bruk. Antall produsenter har gått ned fra 29 til 20 i perioden. Produksjonsnivået har svingt en del i perioden, og lå i 2003 kun 4 % lavere enn i (Se figur 13 og 14). Figur 13. Antall eggprodusenter Økonomi Det foreligger ikke egne tall for økonomien i jordbruket i Bergen, men tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sine driftsgranskinger for Vestlandet er nok rimelig representative for økonomien i bergensjordbruket. Målt i 2003-kroner har vestlandsbonden hatt nedgang i landbruksinntekt per årsverk (1875 timer). Dette skyldes i stor grad at kostnadene har steget mens produktprisene har stått stille. I gjennomsnitt har vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk gått fra kr ,- til ,- pr år fra 1994 til I melkeproduksjonen har vederlaget gått fra ,- til ,- i samme periode og i saueholdet fra ,- til ,-. Den dårlige økonomien i jordbruket, kombinert med god tilgang på annet arbeid utenom bruket, er de viktigste årsakene til den omfattende bruksnedleggingen i Bergen de siste 10 årene. Figur 14. Antall høner 12

10 Skogarealet fra Frotveit i Bontveitdalen mot Totland, og videre arealet som avgrenses av Osvegen i vest har en årlig tilvekst på vel kubikkmeter. 2.3 Skogbruk i Bergen Skogressurser og tilvekst I Bergen er det om lag dekar skogareal. Halvparten av skogarealet er barskog og halvparten lauvskog. Store arealer ble tilplantet på 50-, 60- og 70-tallet. Til sammen er det plantet til bortimot dekar hvorav ca 90 % er granplanting. Klimaet i Bergen gir svært god tilvekst i skogen. På bakgrunn av den raske tilveksten på Vestlandet fryktet mange at tømmerkvaliteten ville bli dårlig. Dette viste seg heldigvis å være en ubegrunnet frykt. Skogeierne i Bergen sitter i dag på store ressurser som det for alvor kan høstes av om 10 år og fremover. Gjennomsnittstemperaturen stiger, og dette fører til at også skoggrensen er på vei oppover. I tillegg fører høyere temperatur til økt tilvekst i skogen og til større utbredelse av varmekjære treslag som eik, ask og lønn. Granplantingene på Vestlandet har vært utsatt for kritikk. Produksjonsevnen i granskog er tre til fire ganger høyere enn i bjørkeskog og to til tre ganger høyere enn i furuskog. Gran vil derfor også dominere ved nyplantinger fremover. Næringen har imidlertid tatt kritikken inn over seg, og i skogbruksplanene er det lagt opp til nyplantinger som gir et variert skogsbilde bl.a. med innslag av lauvskog. I tillegg legges det opp til å bevare lauvskog langs bekker, veier, stier, vann og mot innmark. I 1997 utførte Skogeigarlaget Vest i samarbeid med kommunen taksering av de viktigste skogarealene. På bakgrunn av data fra takseringene kan det anslås at det per i dag står over 1 million kubikkmeter grantømmer i skogene i Bergen. Tilsvarende tall for furu er anslagsvis kubikkmeter. Total tilvekst per år er antakeligvis bortimot kubikkmeter tømmer Skogareal eid av kommunen Bergen kommune eier mye skogareal. Bergen Skog- og Træplantningsselskap (BSTS) har bruksrett til og driver store skogområder i Bergen; fra Sandviken via Fløyen, Våkendalen, Isdalen, Årstad til Landås. BSTS er en privat stiftelse med formål å sikre og forvalte de områdene som selskapet disponerer til beste for Bergen by. I skogselskapets drift legges det stor vekt på å skjøtte skogen ut fra hensynet til å skape attraktive områder for rekreasjon, friluftsliv og sport. Hovedtyngden av tømmerressursene i området finnes i granfeltene i Isdalen, Våkendalen og Løvstakken. Skog i kommunal eie som ikke inngår i avtalen med BSTS forvaltes av Grønn etat. Kommunen har ansvar 13

11 Anslag over tilvekst i kubikk per hektar for ulike treslag på Vestlandet. for drift av om lag dekar skogareal fordelt på store og små områder. Bl. a. er kommunen ansvarlig for drift av store deler av Kanadaskogen i Fyllingsdalen. I tillegg eier kommunen mange små skogareal. Disse er ofte svært viktige som «100-meter-skog» for boligområder, skoler og barnehager. Når det gjelder drift av kommunale skogareal, er hensynet til rekreasjon og friluftsliv overordnet økonomiske hensyn. Kommunen satser på å bygge opp en skogbestand som gir varierte rekreasjonsområder og varierte landskapsbilder. Videre legges det til rette for at flest mulig kan få tilgang til skogareal som er attraktive for friluftsliv og i undervisningssammenheng m.m. Fra inngår drift av kommunale skogareal i en bestiller/leverandørmodell hvor Grønn etat er bestiller av slike tjenester Skogbruksplaner Skogeigarlaget Vest har utarbeidet skogbruksplaner for store deler av skogarealet i Bergen. Disse planene har kartfestet skogbestandene på hver gård og inneholder bl.a. informasjon om treslag, kubikkmasse tømmer, tilvekst, miljøverdier og forslag til fremtidig skogskjøtsel. De fleste skogeiere med kulturskog av et visst omfang har derved grunnlagsinformasjon for å drive skogen økonomisk og miljømessig optimalt. Miljøregistrering i skog (MIS) er et opplegg for registrering av biologiske verdier i skog. Norsk institutt for skogforskning har utarbeidet opplegg for slike registreringer. Skogeigarlaget Vest vil i 2005 starte arbeidet med miljøregistrering i skog i Bergen «Levende skog» «Levende skog» var et bredt anlagt prosjekt for et bærekraftig skogbruk i Norge. Skogeierorganisasjonene, skogindustri, myndigheter, fagbevegelse, miljø-, frilufts- og forbrukerorganisasjoner deltok aktivt i prosjektet og kom i 1998 fram til standarder som skal sikre og dokumentere bærekraftig og miljøvennlig skogbruk. Skogeigarlaget Vest sine medlemmer er gruppesertifisert etter disse standardene. Mesteparten av tømmeret som tas ut i Bergen i fremtiden, vil høyst sannsynlig tas ut av skogentreprenører. De skogentreprenørene som hogger på Vestlandet, er sertifiserte. Hogst i Bergen vil derfor i all hovedsak utføres etter standardene for «Levende Skog» Skogsveier og avvirkning For å kunne drive konkurransedyktig skogbruk er det nødvendig å ha et skogsveinett med helårsveier av høy standard. Mye av den skogen som ble plantet fra 1950 og utover, er hogstmoden om 10 år og fremover. For å kunne ta ut skogen når den er hogstmoden, må et tilstrekkelig skogsveinett være på plass. I henhold til kartlagt behov for skogsveier i Bergen er det behov for om lag 200 kilometer skogsveier for å gi tilfredsstillende dekning. De siste ti årene er det bygget om lag 60 kilometer skogsveier. Siden store deler av skogen i Bergen vil bli hogstmoden samtidig, er det ikke mulig å få bygd tilstrekkelig skogsveinett når tømmeret nærmer seg hogstmoden alder. I Bergen har derfor stat og kommune stimulert til etablering av skogsveier relativt lang tid før hogst.

12 Bildetekst, her må det inn en kommentar! Dette har flere miljømessige fordeler: Skogen kan avvirkes mer suksessivt etter hvert som skogen blir hogstmoden og prisene er gode. Det vil føre til at det blir færre og/eller mindre snauflater samtidig. Sårene i terrenget blir mindre dominerende ettersom veiskråningene har grodd til igjen før hogsten starter. Allmennheten får glede av skogsveiene til turbruk mv. på et tidligere tidspunkt. Ved planlegging og bygging av skogsveier tas det i tillegg til næringsmessige interesser også i stor grad hensyn til miljøverdier og friluftsliv. Trasevalg og linjeføring planlegges slik at veien tilpasses landskapet og naturen og slik at det blir minst mulig skjæringer og andre naturinngrep. På slutten av 90-tallet ble det bygget skogsveier i Hordnesmarken og på Stendafjellet. Dette veinettet har økt allmennhetens bruk av området, og veiene er nå i stor utstrekning i bruk til turgåing, jogging, sykling, riding og skigåing. I Bontveitdalen er det bygget ca. 10 kilometer nye skogsveier de siste tre årene. Veinettet er ikke ferdig utbygd, og arbeidet med nye veier pågår. Det er her etablert samarbeid mellom skogeiere, kommunen, idrettslag og hesteinteresser for i fellesskap å bygge ut et skogsveinett som også er hensiktsmessig til annen bruk enn skogbruk. En del av skogsveinettet som er bygget de senere årene har blitt bygget med oppflist trevirke som underbygging for bærelag. Langs en del av veinettet er det lagt hygienisert slam langs veikantene. Veibyggingen er på den måten med på å løse miljøproblem knyttet til å bli kvitt to ulike avfallsprodukt som flis og slam er. Undersøkelser som er gjort i etterkant viser at slike veianlegg er miljømessig forsvarlig. Skogsveier kan også få stor betydning i beredskapssammenheng ved branner og stormfellinger. Siden kulturskogen i Bergen i hovedsak ikke er hogstmoden ennå, er det nå lite tømmer som avvirkes årlig. Årlig tilvekst er anslagsvis bortimot kubikkmeter. Det ligger derved godt til rette for å utnytte lokale verdier med en årlig avvirkning på mellom og kubikkmeter om 10 år og fremover. 15

13 Et viktig mål i landbrukspolitikken er å skape alternative sysselsettingsog inntekstmuligheter. Rune Bønes har satset på videreforedling og salg av landbruksprodukt gjennom bedriften Bønes Gårdsmat. 16

14 3 OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER Kunnskap om nasjonale, regionale og kommunale føringer som gjelder for landbrukspolitikken samt kunnskap om juridiske rammebetingelser og økonomiske virkemidler, er nødvendig grunnlagskunnskap for utarbeiding av kommunens mål og strategier innen landbruk. Det er derfor i dette kapitlet tatt med en kort beskrivelse av de regler og føringer kommunen må forholde seg til. I tillegg er det gitt en oversikt over de tilskuddsordningene som gjelder for landbruksdrift. 3.1 Nasjonale, regionale og kommunale føringer Stortinget har vedtatt å gi kommunene større handlingsrom og legge til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet. Det er et sentralt utgangspunkt i landbrukspolitikken at næringen ved siden av å produsere mat og trevirke, skal bidra til å oppfylle samfunnsmål som livskraftige distrikt over hele landet, levende kulturlandskap og et bredt spekter av miljøgoder. For å nå disse målene er det etter Landbruksog matdepartementets mening viktig at kommunene i større grad blir gitt anledning til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk og ressurs- og miljøforvaltning. Oppgaver på landbruksområdet som er egnet for lokalpolitisk skjønn, er fra overført fra Fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret til kommunene. Dette gjelder både oppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler Nasjonale føringer Landbruk generelt I St.meld. nr 19 ( ) «Om norsk landbruk og matproduksjon» legges det stor vekt på landbrukets produksjon av miljøgoder ut over selve vareproduksjonen. «Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning. Det er til dels sterke koblinger mellom landbrukets produksjon av matvarer og næringens produksjon av fellesgoder for samfunnet. En attraktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon over hele landet er derfor et viktig grunnlag for å få løst andre sentrale samfunnsoppgaver på en god måte.» Jordvern Matsikkerhet trekkes i St.meld. 19 frem som er viktig mål for Regjeringen. Nasjonal matproduksjon skal være et hovedelement i arbeidet knyttet til matsikkerhet, noe som forutsetter et restriktivt jordvern. «Jordvern er avgjørende for den nasjonale matforsyning, men handler også om å ta et ansvar for den langsiktige globale matvaresituasjonen, og å opprettholde en levedyktig nasjonal og regional landbruksnæring. Departementet mener det må legges til rette for et jordvern som gir bedre vern mot varig omdisponering av de mest verdifulle landbruksarealene. Disse finnes i stor grad i de befolkningstette områdene hvor utbyggingspresset er størst. Bruk av arealene til andre formål må med andre ord effektiviseres blant annet ved fortetting, arealøkonomisering og styring av tettstedsutviklingen mot mindre produktive områder.» 17

15 Skog Det langsiktige perspektivet i skogproduksjonen og det at skog er av stor betydning for biologisk mangfold, kulturhistorie, friluftsliv m.m. tilsier at det er nødvendig med et statlig engasjement i forvaltning og utvikling av skogressursene. Stortingsmelding 17 ( ) «Verdiskaping og miljø, - muligheter i skogsektoren» inneholder bl.a. mål og prioriteringer innen skogsektoren. «Regjeringen vil føre en aktiv nasjonal skogpolitikk for å styrke skogens bidrag til velferd for befolkningen, mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre og levende bygder. Regjeringen vil fokusere på de mulighetene som ligger i skogsektoren, der målene er at: verdiskapingen fra skogbaserte næringer skal økes skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver» «Regjeringen legger til grunn at skogen er en nasjonal ressurs som må forvaltes med omtanke. Den har stor nasjonaløkonomisk og distriktsmessig betydning, og er en grunnleggende forutsetning for å bevare det biologiske mangfoldet. Skogområdene er også viktige for rekreasjon og friluftsliv, noe som virker positivt inn på befolkningens helse og trivsel.» Næringsutvikling På bakgrunn av sterk nedgang i antall aktive bruk de senere år, har Landbruks- og matdepartementet fokus på å skape alternative sysselsettings- og inntekstmuligheter på gårdsbruk der jord- og skogbruket har fått redusert betydning. Landbruks- og matdepartementet jobber for en tettere kobling mellom landbrukspolitikken, annen næringspolitikk og ressurs- og miljøforvaltning. Satsingen vil omfatte både økonomiske virkemidler og andre virkemidler. Økt avgjørelsesmyndighet til kommunene er et ledd i dette arbeidet Regionale føringer Fylkeslandbruksstyret i Hordaland Fylkeslandbruksstyret i Hordaland oppnevnes av fylkestinget i Hordaland, men er et statlig organ under Landbruks- og matdepartementet. Fylkeslandbruksstyret for perioden gav i sin strategi for forvaltning av landbruksarealene i Hordaland bl.a. uttrykk for følgende: Omdisponering av landbruksareal til andre formål skal skje som resultat av langsiktig og helhetlig tenking, og bør derfor skje gjennom kommuneplaner. Fylkeslandbrukstyret vil være restriktiv mht. å tillate omdisponering og fradeling av landbruksareal i gode sammenhengende landbruksområder. Fradeling for å fremme bruksrasjonalisering regnes som samfunnsinteresse av stor vekt. Kommunene oppfordres til å bruke sanksjoner for å sikre at jord som kan gi grunnlag for lønnsom drift holdes i hevd. «Strategisk Landbruksplan for Hordaland » Fylkesmannen i Hordaland har, sammen med Hordaland Bondelag og Hordaland Bonde- og Småbr-karlag, utarbeidet «Strategisk Landbruksplan for Hordaland » med følgende 3 hovedstrategier for hordalandslandbruket: Øke verdiskapningen i landbruket i Hordaland. Sterkere vern av jordbruksarealet i fylket og styrke produksjonen av miljø- og kulturgoder. Vitalisere bosettingen på bygdene i fylket. «Strategiplan for skogbruket i Hordaland» Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland har gitt ut en egen strategiplan for skogbruket i Hordaland. I denne trekkes det frem at økt tilvekst tilsier at det må legges til rette for større aktivitet i næringen. Planen fremmer bl. a. følgende mål for skogbruket i fylket: Økt avvirkning. Skogkultur og skogskjøtsel skal innrettes på kvalitetsproduksjon. Videre utbygging av et rasjonelt skogsveinett. Økt verdiskapning ved markedstilpasset råstoffleveranser og produktutvikling. «Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland» Fylkesmannen i Hordaland har sammen med faglagene, Innovasjon Norge, fylkeskommunen, Kommunenes Sentralforbund og universitetet i Bergen utarbeidet en strategi for landbruksbasert næringutvikling og bruk av bygdeutviklingsmidlene (BU). Planen har følgende mål: «Vi skal legge til rette for at gardsbruk og landbruksbaserte småbedrifter med potensiale for nyskaping og lønsam drift får utvikla og gjennomført sine ambisjonar.» Planen inneholder hovedstrategier for nyskaping, markedsorientering, kompetanse, rekruttering, fremtidsrettet landbruksproduksjon og lokalsamfunnsutvikling. 18

16 Hordaland fylkeskommune Fylkeskommunen sine fylkesplaner skal være retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning. I «Fylkesplan for Hordaland » er det bl.a. gitt følgende føringer: «Eit aktivt landbruk er viktig for næringsliv og busetjing i mange kommunar. Hordaland er prega av små einingar og mange deltidsbønder. Næringa er under sterkt omstillingspress i retning av større driftseiningar, eit meir mangfaldig driftsgrunnlag og eit inntektsgrunnlag som blir dreia mot å ta vare på kulturlandskap framfor matproduksjon. Viktige landbruksressursar må vurderast langsiktig og sikrast, sjølv om den økonomiske interessa i næringa varierer over tid. Det er behov for ei nærare avgrensing av store og samanhengande landbruksområde for å kunna forvalta viktige landbruksinteresser på kort og lang sikt. By- og tettstadnære jordbruksareal har og verdi som del av ein grøntstruktur, men må og kunna omdisponerast for å gje miljøgevinst ved samordna areal- og transportplanlegging når fortettingspotensialet er utnytta.» Kommunale føringer Av kommuneplanens arealdel (2019) fremgår det at aktiv landbruksdrift gir åpne, vakre kulturlandskap som fellesgoder for allmennheten i tillegg til å gi arbeidsplasser. For å skape forutsigbarhet for næringsutøverne fremholdes det som nødvendig å gi langsiktige signal om hvilke områder som vil bli tatt i bruk til byggeområder og hvilke områder som sikres for landbruksformål. Planen gir uttrykk for at det er ønskelig å unngå infiltrasjon og oppstykking av relativt sammenhengende landbruksområder, og at omdisponering av areal fra landbruk til andre formål skal skje som resultat av langsiktig og helhetlig tenking. 3.2 Juridiske rammebetingelser og virkemidler Jordloven Formålet med jordloven er å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig og variert bruksstruktur med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Det skal tas hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker og dyr. Fra har kommunene myndighet til å avgjøre søknader om omdisponering av dyrka og dyrkbar mark etter 9 i jordloven og søknader om fradeling av areal fra landbrukseiendommer etter 12 i jordloven. Omdisponering etter jordloven Jordlovens 9 første ledd lyder: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Det kan i særlige tilfeller gis dispensasjon dersom kommunen etter en samlet vurdering av forholdene kommer frem til at jordbruksinteressene bør vike. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til: godkjente planer etter plan- og bygningsloven drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området kulturlandskapet samfunnsgagnet en omdisponering vil gi om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Omdisponeringsforbudet innebærer at det legges opp til et strengt jordvern. Fradeling etter jordloven Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Delingsforbudet er imidlertid ikke ment å skulle hindre alle fradelinger. Kommunen kan gi tillatelse til deling dersom enten samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Er ett eller begge disse vilkårene til stede, kan det gis tillatelse. Ved avgjørelse skal det videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og godkjente planer som foreligger for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Vilkårene for fradeling skal gi en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Jordlovens formålsbestemmelse innebærer imidlertid at også delingsbestemmelsen må praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i området eiendommen ligger. 19

17 Miljøplan Forskrift om miljøplan er gitt med hjemmel i jordloven. Formålet med miljøplan er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon og til at positive miljøeffekter av jordbruksdrift kan holdes ved like eller økes. Planen skal også medvirke til økt verdiskaping med utgangspunkt i jordbrukets positive miljøeffekter, samt synliggjøre miljøinnsatsen i jordbruket. Forskriften gjelder alle foretak som mottar produksjonstilskudd Skogbruksloven Skogbruksloven (21. mai 1965) har til formål å fremme skogproduksjon, skogreising og skogvern. Det skal tas sikte på at skogbruket gjennom rasjonell skjøtsel kan gi et tilfredsstillende resultat for næringens utøvere og sikre effektiv og jevn råstofftilførsel til industrien. Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr, og som områder for jakt og fiske. Landbruks- og matdepartementet har fremmet forslag til ny lov om skogbruk med følgende formål: «Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen.» Lovforslaget bygger på eksisterende grensedragning mellom lovgivning knyttet til skog og til naturvern med fokus på verdiskaping innenfor de rammer miljøhensyn setter. Skogsveier Et tjenlig skogsveinett er en forutsetning for skogsdrift. Nybygging og ombygging av bilveier og traktorveier som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift krever tillatelse etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Formålet med forskriften er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Etter forskriften skal det legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av veifremføringen Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (sist endret ) har som formål å legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak, skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Det skal spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Plan- og bygningsloven har blant annet krav om en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kommunene skal i hver valgperiode revidere kommuneplanene i forhold til nasjonale mål, ny kunnskap, nye regionale føringer og ikke minst, nye lokale behov. Dette skal sikre grunnlaget for en målrettet miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling. Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Plan- og bygningsloven er under revisjon Konsesjonsloven og odelsloven. Bo- og driveplikt. Konsesjonsloven Ny lov om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) trådte i kraft Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: framtidige generasjoners behov landbruksnæringen behovet for utbyggingsgrunn hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser hensynet til bosettingen Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser. Hensynet til landbruksnæringen er en del av helheten og hensynet må veies mot andre hensyn. En av hensiktene med ny konsesjonslov har vært en friere omsetning av mindre landbrukseiendommer. Erverv av bebygde eiendommer som ikke er større enn 100 dekar, kan nå skje konsesjonsfritt dersom mindre enn 20 dekar av eiendommen består av fulldyrka jord. Det skal fortsatt være priskontroll på erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Odelsloven Eiendom som det hviler odel på, blir kalt odelsjord. Odelsrett er retten en person og dennes etterkommere har til å innløse odelsjord, eller få odelsjord utlagt på skifte. Odelsrett kan kun hevdes til landbrukseiendommer av en viss størrelse. Som hovedregel må eiendommen ha et jordbruksareal 20

18 på minst 20 dekar. Rene skogeiendommer må ha minst 100 dekar produktivt skogareal. En eiendom blir ikke odelsjord før den har vært i slektens eie i 20 år. Før det har gått 20 år kalles den odlingsjord. Lov 28 juni 1974 nr 58 om odelsretten og åsetesretten trådte i kraft 1 januar 1975 og er senest endret i mai I oktober 2003 overleverte Odelslovsutvalget sin innstilling «Om odels- og åsetesretten (NOU 2003:26)» som foreslår flere moderniseringer og forenklinger av dagens lov. Bo- og driveplikt Formålet med bo- og driveplikt for landbrukseiendommer er i første rekke å opprettholde bosettingen og sikre at produksjonsarealene holdes i hevd. Bestemmelser om bo- og driveplikt finnes i 6 konsesjonsloven og i 27 i odelsloven. Den som overtar en landbrukseiendom konsesjonsfritt må bosette seg på eiendommen innen ett år og bo der og drive den i minst fem år. Eieren kan oppfylle driveplikten ved å drive eiendommen selv eller ved å leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i minst ti år. Dersom en overtar en landbrukseiendom ved odelsløsning, dvs at odelsretten er benyttet til å drive bort en annen person som allerede hadde tatt over eiendommen, er bo- og driveplikten på ti år. Driveplikten kan da ikke oppfylles ved bortleie av jordbruksarealet. Ved konsesjonspliktig omsetning av landbrukseiendom må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig med personlig bo- og driveplikt for den nye eieren. Det kan søkes om helt eller delvis fritak fra bo- og/eller driveplikten. Søknader om fritak fra bo- og driveplikt behandles i kommunen Andre lover og forskrifter Beitelov og gjerdelov Rettsreglene om beitespørsmål og gjerdehold, bygger for en stor del på lokale sedvaner og avtaler. Spørsmål som ikke er sedvane- eller avtaleregulert, kan løses ut fra beiteloven og grannegjerdeloven. Grannegjerdeloven regulerer først og fremst retten til å ha og plikten til å holde gjerde mellom naboeiendommer. Beiteloven fastslår først og fremst husdyrinnehavers ansvar (vokteplikten). Etter grannegjerdeloven har enhver rett til å sette opp eller opprettholde gjerde mot naboeiendom dersom han betaler det selv. Hvem som har gjerdeplikt er vanligvis avklart i skjøtet for eiendommen. For at det skal foreligge gjerdeplikt, må begge grunneierne ha nytte av gjerdet og summen av nytten for hver av grunneierne må overstige kostnadene. Beiteloven gjelder husdyr som hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe (unntatt duer). Loven regulerer bl.a. ansvar for egne husdyr. Innehaver av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å la dem være (såkalt «vokteplikt»). Beiteloven regulerer ikke hvem som har beiterett hvor. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag. Det finnes ellers en egen lov om retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite. Lov om naturvern Naturvernloven (1970) har som formål å sikre en disponering av naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og hensynet til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Dette innebærer at inngrep i naturen bare bør foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før tiltak iverksettes, forelegge saken for kommunen. Når utbygging, anlegg eller annen virksomhet må medføre skade på landskapet eller naturmiljøet for øvrig, må det gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning. Forurensningsloven Forurensningsloven (1981) har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov om friluftslivet Formålet med friluftsloven (1957) er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen. Muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet skal ivaretas og fremmes. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Formålet med lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (1977) er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet ikke tillatt. Det er imidlertid gjort en del unntak i loven. 21

19 Lov om viltet Viltloven (1981) har som formål å forvalte viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Alt vilt er i utgangspunktet fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Viltloven gir rammer for hvordan viltproduksjonen kan høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Lov om kulturminner Lov om kulturminner (1978) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Tiltak som kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, krever tillatelse etter kulturminneloven. Er marken over og omkring et automatisk fredet kulturminne nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke kulturminnemyndighetene bestemmer noe annet. Det er ikke tillatt å pløye eller utføre annen dyp jordarbeiding uten tillatelse. Forskrift om gjødselvarer mv. Formålet med forskrift om gjødselvarer er bl.a. å legge til rette for at gjødselvarer av organisk opphav kan utnyttes som en ressurs og å forebygge forurensingsmessige ulemper ved lagring og ved bruk. Forskriften skal bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. Forskriften omfatter gjødselvarer som husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, vannverksslam, kompostprodukter m.m. Forskriften setter bl.a. krav til lagring av husdyrgjødsel og gir regler for når det kan spres husdyrgjødsel, hvilke areal det kan spres på og mengder per arealenhet. Forurensingsforskriften, kap. 4 om planeringsfelt Bakkeplanering for å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift regnes som planering etter forurensingsforskriften når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1.0 dekar. Forskriftens kap. 4 gjelder anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt og har som formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/ erosjon fra planeringsfelt. Det er søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. 3.3 Økonomiske virkemidler For å nå målene for landbrukspolitikken gis det bl.a. støtte i form av ulike tilskuddsordninger. For de fleste landbruksproduksjoner utgjør tilskudd en vesentlig del av inntekten. I det følgende vil de viktigste tilskuddsordningene omtales. Fra er det kommunene som forvalter de fleste tilskuddsordningene i landbruket Produksjonstilskudd i jordbruket Formålet med produksjonstilskuddene er bl.a. å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og distrikter, skjøtsel av kulturlandskapet og opprettholde jordbruksarealer i drift. Følgende tilskuddsordninger inngår i produksjonstilskuddene: tilskudd til husdyr tilskudd til jordbruksareal tilskudd til grønt- og potetproduksjon driftstilskudd i melkeproduksjonen tilskudd til økologisk landbruk Størrelsen på produksjonstilskuddene er avhengig av hvilke og hvor mange dyr som er på bruket, hvor stort areal som blir høstet, antall dyr på beite, bratt areal, melkekvote m.m Velferd og rekruttering Formålet med velferdsordningene er å bidra til bedre rekruttering til næringen og legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, regulert fritid og hjelp til avlastning i onnetider og ved sykdom. Følgende tilskuddsordninger kan benyttes for disse formålene: tilskudd til avløsning ved ferie og fritid tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. praktikantordningen I tillegg er det etablert en tidligpensjonsordning for jordbrukere. Hensikten med tidligpensjonsordningen er å få bedre rekruttering til landbruket ved å bidra til tidligere generasjonsskifter. 22

20 Det er et mål å ta vare på kulturminner som dette steinhuset på en av gårdene i Mellingen i Åsane. Bygningen er muligens et kvernhus eller et kalvehus Kulturlandskap og forurensingstiltak Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Det kan gis støtte til tiltak som bidrar til å: ta vare på og fremme biologisk mangfold holde gammel kulturmark i hevd øke tilgjengelighet og ferdsel i kulturlandskapet ta vare på kulturminner og kulturmiljø ta vare på freda eller verneverdige bygninger redusere forurensning fra jordbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Tiltak prioriteres ut fra lokale mål og strategier. Det kan bl.a. gis tilskudd til: skogkultur veibygging miljøtiltak i skog Næringsutvikling Innovasjon Norge forvalter Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) til næringsutvikling. Forskrift om midler til bygdeutvikling har som formål å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved å: medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak) fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Etablererstipend Personer med tilknytning til landbrukseiendom kan få etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Investeringstilskudd til tradisjonelt landbruk Det kan gis tilskudd og rentestøtte til nybygging, eller til utviding/utbedring av eksisterende driftsbygninger i landbruket. Investeringstilskudd til tilleggsnæringer Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i nye næringer i tilknytning til landbruket. Tilskudd til bedriftsutvikling Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Tilskudd ved generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. 23

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug Jordlov, konsesjonslov Ingebjørg Haug Tema 1. Driveplikt etter jordlova 2. Deling etter jordlova 3. Konsesjon virkemiddel ved omsetting av fast eiendom Konsesjonsplikt Overdragelser som ikke trenger konsesjon

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid

Saksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.

FORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort. LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.

Detaljer

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Jordloven og kommunen

Jordloven og kommunen Jordloven og kommunen Et innblikk i jordloven og saksbehandling i delingssaker Innlegg på Plankonferansen 2018 Nordland Blått og grønt, 28. november 2018 Ellen Marie Winther, landbrukssjef Jord en grønn

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Saken

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: 13.01.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 42/ Kommunestyret 38/

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 42/ Kommunestyret 38/ TYDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2017/389-1 Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/17 15.05.2017 Kommunestyret 38/17 22.06.2017 Salg av landbruksarealer

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12.

Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Dato: 15.07.15 Administrativ sak Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk GELI ESARK-5351 201521661-3 Hva saken gjelder:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.

SAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5504 Dato: 08.12.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.06.2010 Jordlovsbehandling - Søknad om fradeling av

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/8157 Dato: 18.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Jermund Vågen

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Jermund Vågen Fræna kommune Landbruk Det kongelige landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/2841-3 Jermund Vågen 16.12.2014 Høringsuttalelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV 28.11.2003 Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune 14.02.2019 1. LOVGRUNNLAGET Loven Lov om konsesjon ved

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: 118/002 Arkivsaksnr: 2019/795-3 Saksbehandler: Marit Kjøsnes Renå Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Det faste utvalg for plansaker 118/002

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Astri Christine Bævre Istad Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Astri Christine Bævre Istad Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Averøy kommune Landbruks- og matdepartementet postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/2405-4 Astri Christine Bævre Istad 18.12.2014 Høring - Forslag om

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 002/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-483, TI-&13 14/1007 15/124 Ragnhild Haugen 07.01.2015 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling.

Fagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling. BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201521661-6 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: GELI Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:

FORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.

Detaljer

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:

FORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD

EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Arkivsaknr: 2015/422 Arkivkode: 70/3 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Hindbjørgen gbnr 231/2

Søknad om konsesjon på erverv av Hindbjørgen gbnr 231/2 Saksframlegg Arkivnr. V62 Saksnr. 2010/1236-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av Hindbjørgen gbnr Dokumenter i saken:

Detaljer

Nordreisa kommune Utviklingsavdeling

Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2015/154-2 441/2015 V63 11.01.2015 Oversendelse

Detaljer

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA Innherred Samkommune Landbruk og naturforvaltningen Postboks 130 7601 Levanger TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA ADVOKATER: JAN KAARE TAPPER TERJE I APPER DANIEL LUND TORMOD A SIÆTTEN (H) VEGARD SVARVA SUNN1VA

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2017/1271 Dato: 25.06.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2016/1562-4 Arkiv: V60 Dato: 26.09.2016 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Ann-Kathrine Kristensen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 134/16 Formannskapet

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Torbjørn Skei Gottåsvegen 85 7623 RONGLAN Deres ref: Vår ref: MARHOV 2015/4538 Dato: 01.03.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad

Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad Eiendomspolitikk Advokat Karoline A. Hustad Den norske landbruksmodellen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Importvern Regler for eiendomsrett og drift av jordbruksareal Hovedavtalen

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Om ny delingsbestemmelse etter jordloven. Fagsamling i Trondheim v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin

Om ny delingsbestemmelse etter jordloven. Fagsamling i Trondheim v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Om ny delingsbestemmelse etter jordloven Fagsamling i Trondheim 12.11.2013 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Endring av jordloven 12 Ny 12 i jordloven gjelder fra 1. juli i år. Regelen er ment å gi

Detaljer

Hovedutvalg for nærmiljø og kultur behandlet i møte sak 8/14. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak:

Hovedutvalg for nærmiljø og kultur behandlet i møte sak 8/14. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Randaberg kommune Det Kongelige Landbruks- og Matdepartement Postboks 8007, Dep 0030 OSLO postmottak@lmd.dep.no Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato: 13/2529-5 105 V60 &13 PLA/JOR/AGBC 29.01.2014

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Høringsuttalelse - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Høringsuttalelse - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Vår dato Vår referanse 27.11.2014 2014/1664-4 Saksbehandler Deres referanse Ketil Verdal, Landbruksdirektoratet Høringsuttalelse - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Vi viser til brev fra Landbruksdirektoratet

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 21. januar 2010 kl. 19.00 på Kommunehuset. SAK NR. 01/10 SAK NR. 02/10 SAK NR. 03/10 SAK NR. 04/10

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2

SAKSFRAMLEGG. Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM- HOFSLIEN, GBNR 92/1 OG 2 SAKSFRAMLEGG Ark: Arkivsaksnr.: 12/220 l.nr. 14/2856 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Formannskapet Rådhuset Saksbehandler: Einar Struksnæs Sak: SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM-

Detaljer

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk

Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Ferdigbehandles i: Driftsutvalget. Saksdokumenter: Søknad om konsesjon,

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/1062 Sakstittel: SØKNAD OM VARIG FRITAK FRA BOPLIKT PÅ GNR. 49 BNR1 OG 5 I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling:... &&& Sett inn saksutredningen over (IKKE RØR DENNE

Detaljer

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage

44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage Arkiv: 44/20 Arkivsaksnr: 2015/528-12 Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 100/33/87 Arkivsaksnr.: 17/215-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 100/33/87 Arkivsaksnr.: 17/215-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 100/33/87 Arkivsaksnr.: 17/215-2 GUNN SYNNØVE STRØMME BJØRAVÅG - SØKNAD OM KONSESJON UTEN BOPLIKT VED ERVERV AV FAST EIENDOM. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2443 Arkivnummer: SNR gnr. 163 bnr. 4 og 27 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22,

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom gbnr 12/98 med driftsbygninger

Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom gbnr 12/98 med driftsbygninger Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/2171-0 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.08.2016 Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV Teknisk, Landbruk og Utvikling RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV 28.11.2003 Vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune xx.xx.20xx, sak xxxxx Loven 1. LOVGRUNNLAGET Lov om

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Jon Anders Røe Vester-Volhaugvegen 51 7655 Verdal Deres ref: Vår ref: MARHOV 2018/5817 Dato: 05.04.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

Høring - forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten.

Høring - forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten. Vår dato: 22.09.2016 Vår referanse: 2016/4372 Arkivnr.: 422.0 Deres referanse: Saksbehandler: Ingebjørg Haug Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0032 Oslo Innvalgstelefon: 32 26 66 64 Høring

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5950 Dato: 25.10.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Endringene i jordloven

Endringene i jordloven Endringene i jordloven FMHEs fagsamling for kommunal landbruksforvaltning 3. okt. 2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Jordloven av 12.05.1995 nr 23 Sist endret, med ikrafttredelse 1/7/2013. Sentrale bestemmelser

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 111/14 14/1186 EIENDOM GNR 10 BNR 8 M. FL. SØKNAD OM KONSESJON

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 111/14 14/1186 EIENDOM GNR 10 BNR 8 M. FL. SØKNAD OM KONSESJON Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Skriftlig saksbehandling innen 10.09.14 kl. 12.00 Møtedato: 10.09.2014 Klokkeslett: Innen kl. 12.00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Forslag om å oppheve bestemmelsen i konsesjonsloven om prisvurdering ved erverv av landbrukseiendom. Uttalelse fra Lardal kommune.

Forslag om å oppheve bestemmelsen i konsesjonsloven om prisvurdering ved erverv av landbrukseiendom. Uttalelse fra Lardal kommune. Lardal kommune Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Morten Ulleberg 33 15 52 06 14/985 FE- 26.02.2014 postmottak@lmd.dep.no. Forslag om å oppheve bestemmelsen i konsesjonsloven

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/9068 Dato: 18.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK I KONSESJONSSAK G/BNR. 27/7 I TROMSØ KOMMUNE

KLAGE PÅ VEDTAK I KONSESJONSSAK G/BNR. 27/7 I TROMSØ KOMMUNE KLAGE PÅ VEDTAK I KONSESJONSSAK G/BNR. 27/7 I TROMSØ KOMMUNE Innstilling til vedtak: Byrådet tar ikke klagen til følge og opprinnelig vedtak står. Saken sendes Fylkesmannen i Troms til endelig avgjørelse.

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 45/23 Arkivsaksnr: 2018/8827-12 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 45/23 Forbordshaug - deling og dispensasjon Rådmannens forslag til

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk

Folkevalgtopplæring. Lampeland mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Folkevalgtopplæring Lampeland 5.-6. mars 2012 Anna Arneberg Fagansvarlig jordbruk Jordvern Fradelingssaker- jordloven ( 9 omdisponering og 12 fradeling ) Konsesjonssaker- konsesjonsloven Bo- og driveplikt-

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy

Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy Arkivsaknr: 2016/1311 Arkivkode: 82/7 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer