SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRONS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT

Transkript

1

2

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRONS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 811 SVEINGAARD ISBN ] APRIL; 1984

4

5 Forord. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Skognesvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser ve ei eventuell utbygging. Det foreligger ett alternativ der kraftstasjonen er tenkt plassert ved sjøen ved Sveingaard. Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, medet skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Planmedarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmedarbeidere har bi?ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten. Rapporten sendes berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner ffi.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla plan. Tromsø, april 1984 Fritz Rikardsen

6 INNI/OI,D Forord Fortegnelse over kartbi1ag l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Beliggenh~t Geologi Klima, hydrologiske og 1imnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting.og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2. l Na turvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner Kraftverkprosjektene 3.2 :Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4~O.1 Arealkonsekvenser Lokale klima~ndringer Vanntemperatur o~ is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk

7 OPPSUMMERING Reindrift Flom- og erosjonssikring Transoort Regional Økonomi 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER

8 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med dammer og linjer. Disse følger etter kapitel 3. Øvrige tema har følgende kartbilags nr.: anleggsvei~r, Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Is/vanntemperitur/klima nr.l For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.

9 l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN lei Naturgrunnlag ~~!!gg~~~~! Skogneselvvassdraget ligger på vestsida av SØrfjorden i TromsØ kommune, ikke langt fra kommunegrensa til Balsfjord. Gjennom Sennadalen og Skognesdalen drenerer Skogneselva et betydelig fjellmassiv med f~~re vatn og små isbreer. Elva har utløp i sjøen ved Skognes omlag midtveis inn i SØrfjorden Berggrunnsgeo1ogi. Granath01dig glimmerskifer, tilhørende Øvre del av Lyngen dekkekompleks, er dominerende. Tynne deformerte linser og bånd av kvarts er nokså vanlig, og overgang til fyllitt er observert flere steder. En flere hundre meter bred marmorsone kan følges mot nord, og krysser Skognesdalen omtrent der hvor Rieppeelva og Sennedalelva løper sammen. Fra toppen av Njo$kefjell til Skognesodden er det kartlag fire nordgående kvartsittsaner. Hver av sopene har en bredde på m, og kan følges ut i Sørfjorden øst for Njoskefjell Geomorfologi. Skognesdalen er en brei glasial U-dal. Den nordlige dalsiden er markert brattere enn den sørlige. Skogneselva har erodert kraftig ned i Dalbunnen er jevn, og det mektige løsmassedekket. Sennedalen stiger slakt mot vest, hvor det finnes en recent bre ca. 700 m o.h. vest for st. Rieppevatn. En mindre bre finnes også like Nord og sør for Sennedalen går fjellområdene opp i m o.h., og tallrike botner vitner om tidligere lokalglasiasjon Kvartærgeologi. Sidemorener tilhørende Tromsø - Lyngen Trinnet er et dominerende morfologisk trekk i området. Et morenekompleks på 2-] parallelle lateralmorener er registrert mellom l. Rieppevatn og Stordal-

10 1. 1 va tn. Morenene krysser Se nnedalelva og Rieppeel va m o. h. Morenene gå r videre mo t nordøst l a ngs d e n Øvre del av dal siden ned mo t Skognesdalen. Omr åder l a ve r e e nn l ater almor enen er karak t erise r t a v et j e vnt bunnmor e n e d e kke. Elveerosjon f lere s teder viser at morenede kke t ha r stor me k t i ghe t. Videre oppover i Senned a l e n er dalbunne n dekket a v store mengde r glasifl uvia l t materiale. Langs dals ide ne er d e t mind r e mo r ene rygge r a v satt f ra lokale bree r. Det Øvrige området o v e r lateralmorenen er dominert av fast f jell med tynt og usammenhengende mo r ene d e kk e. Den dominer ende løsmasset yp e n er her rasmateriale. RunG e hele Stor vatne t er de t et svakt undule rende og mektig løsma s s e de kk e. Det samme er tilfelle f or ø stlige del av st. Riepp e vatn hvor demningen er planlagt. Ve d i nntake t i Skognes e l v a g å r det e n f jel l terskel over dalen. Lø smassedekket i dette omr å de t må b e t egne s s om tyn t og u s ammenhengende ~!!~e L_h~~E2!29!~~~_29_!!~~2!29!~~~_~ 2Eh 2!~ De t er i ngen me t e r eolog i s ke stasj o ner i det aktuelle nedbør~ omr å det. Arlig normal nedbørmengde vil være mm. I f Ølge l okalkjente kan luf t t emperatur en p å Sveingaar d under kraftige kuldeperioder gå ned mot C. Man må reg ne med døgn med minimum s t empe r a tur mi ndr e e nn - l Oøe v ed fjorden. Dett e vil Øke oppov e r og innover i f j e l let. S t ore deler av nedbørfeltet l i gge r i høgfjell med flere isbree r. Va tna ligger fra 250 til 600 m.o.h. I ble ph målt til 6. 3 og t otal h a r dhe t til 11.5 i Stordalsvatn. Elv a flyter rolig i Øvre deler av vassdraget, Sennedale n, mens den ved overgangen til Skognesdalen får brattere fa l l med fos s e r og kulper helt til f jor d e n. I Sk ogne s dalen har e n representert d e f l e ste bjørke s ko gstypene e n har i området, selv o m e n de l synes å dekke s må områder og e r dårlig utvi kla. Det er den forho l dsvis fa t t ige blåbærtypen som do mi nerer og som s er ut for å p:odus e r e g anske mye blåbær. I da l s idene g år s koggrensa p a o m l a g 30 0 m. o.h. mens den i d e Øvre delene av dal bo tnen e r noe l åge r e. Ove n f o r skoggrensa er det forholdsvis fattig krek l ing- og b låbærhei som dominerer. Fje l lvegetasjonen er ikke unde r s Økt.

11 1.2 Det samlede nedbørsfelt i Skogneselvvassdraget er på 43.9 km 2, 35.7 km2 av dette utnyttes i tunnel til kraftstasjonen ved Sveingaard. Restfeltet i Skogneselva, 8.2 km2 i de n n e d e r s t e delen av Skognesdalen, får avløp som i dag. En ubetydelig del av arealte i nedslagsfeltet er jordbruksareal. Store, gode beiteareal for sau og geit finnes i hele Skognesdalen/Sennedalen. Ar e a l f o r de l i g Jordbruksareal Produktiv laauvskog Lav bonitet lauvskog Fjell og annet areal Tota l t Skogneselvvassdraget SAMFUNN OG SAMFUNN SUTVIK LI NG BEFOLKNING, BOSETT I ~~ OG KO~~UNIKASJON Anleggsvirksomheta foregår i TromsØ kommune, lokalt på Sveingård i Sørfjorden. Dagpendlingsområdet består av TromsØ og Lyng e n kommuner. TromsØ og Lyngen hører t i l TromsØ handels område. De to ko mmu ne ne v i l heretter bli betegnet som region. Tabell 1.1 Ut viklin~ i fol ketall et f ra 1900 fram til 1982, u tt1ilng e rl CiV ~r et Tre.msØ LynIlen Rellionen Kilde: Statistisk sentralbyr ~ Tabell 1. 2 Naturlill tilvekst, fly tt i oll 011 saml~ t ilvekst 1., Qj ennoms oi t t for årene Lyngen Fylket Naturliil til vekst 1.0 O. l 0.5 Ne tto fl ytt in\) :;arr.la tilvek st I.l Kilde : Statistisk se ntr a lbyrå

12 1.3 Av tabell 1.1 og 1.2 framgår det at folketallet i TromsØ har vært jevnt stigende siden år I Lyngen har folketallet vært ganske stabilt siden 1947, men har gått svakt tilbake de siste åra. Det ventes fortsatt stor vekst i TromsØ kommune fram mot år 2000, og det ventes at folketallet i Lyngen vil være stabilt eller svakt synkende fram mot århundreskiftet (tabell 1.3). Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr Qg framskrivina au folketallet i kommunene. fordelt DA aldersklasser: AIt. Kl 82 - Na tur 1 i.fj til ve~~ s t p l us s f l ytt i n';1 u t fr a flyttetendensen siste 3 ire I<o:.mmune Tt" omsø Lyngen :-16:-- Tt' t l 5 6l; ::: :-16:-- lot ': :-16:-- T(.t r. o 54'7' Fylket Det er ikke fast bosetting innenfor anleggets nedbørsområde. Kommunikasjon. Sveingård ligger ved veien som går på nordvestsida av Sørfjorden. Avstanden til tettstedet Sjursnes er ca. 10 km, og til TromsØ by ca. 75 km. Kommunikasjon med Lyngen skjer med ferge fra Breivikeidet. Avstanden fra den planlagte kraftstasjonen til fergeleiet er ca. 30 km. Ferga går ca. 1 gang pr. time på dagtid NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING T. t. ~ j I l. 4 r" k e ~ ;;k ti v e, Il- ~..,. ~,.ve,', ~ t te.. r.01 rir, ~ 0:") 1.;.11 M., 1170 (i &;;re~t.s) o~ Ou.r 500 ti~.r. _._----~._~--~-----_ _._ ~ r,. :.0. S. L.. Ir rl~ ef. ----P;I;.;(-f;er9v:-Bypp7--v:ret.:f;:r.5P:6((7~rl~ Mtnn KVl~~et T~l~ll n~rin~ indu,l.~~le~~ ~.~. lj~n~stf ;;~;;~-iå;zol--7985~ 5Z;7;-~9b7å(-;60;7;--;(;4;-iO(;41--8(-Si-~8~~S;-i~(;;;-~f(;å;- :~:58( 1089) 4:'~( 448) :Znl 15:<71 20(39l 17(12) 14(12) 'i171 ror n : dl((./ ~, I,J e- ; - t ; ~ i ~ --~.~ - t,::.!. ~ 1e111rl~erle-I ~7o-(,9-1;;,80:-S?::G

13 1.4 Tabell 1.5 Ar~eidskraFtre9nskap r~r kommunene. Alle tall For 1980, arbeidsledighetstall for 1982 i parantes. TromsØ Lyngen ; ii bu d at'bok/'art 1'i Ad.eidslØstoet 31b (439) 80 (59) sv s s e l s at t e t.(. SCit.t i k(lrttftiunen - Utpendlif/g i l nnpe nd I in~] Ettersp. ar~.krart 19b n ): Personer meldt til arbeidskontorene som helt arbeidsløse, etter kjønn og alder. Offentlig og privat tjeneste er viktigste næringsve~ ~ regionen (tabell 1.4). Det har vært Økning i arbeidsledigheta i TromsØ i perioden 1980 til I Lyngen har ledigheta gått ned i den samme perioden (tabell 1.5). Primærnæringene. Sysselsetting i primærnæringene har gått sterkt tilbake i perioden 1970 til 1980 fra 16% til 6% i regionen. Andelen av de yrkesaktive som er sysselsatt i primærnæringene er redusert til nesten en tredjedel i denne perioden. Nedgangen har vært størst i TromsØ.! Gjennomsnittsalder for menn sysselsatt i jordbruket var i år., Som det framgår av tabellen under bidrar jordbruket til en liten andel av familiens nettoinntekt. I regionen har 82% av familiene s om driver jordbruk mindre enn 10% av nettoinntekta fra dette (tabell under). Nøkkeltall for primærnæringene. Samletall for regionen. Totalt jordbruksareal er daa. Av dette er ca. 84% fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 39 daa. 6% av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 74, av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 4% har mer enn 1000 daa skogareal. Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket < ~

14 l.s Fangst og fiske er viktige primærnæringer i regionen med 1091 sysselsatte i regionen. Fangst og fiske er viktigest i Lyngen korrmune hvor 11,2% av den yrkesaktive befolkninga er sysselsatt i disse næringene (SSS, yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet. TromsØ har flere bedrifter som anelggsvirksomheta kan dra nytte av. De fleste er tilhørende i TromsØ by. TromsØ har også pukkverk. Det finnes flere maksinfirma, entreprenører og leverandører av trelast i regionen KOMMUNALE RESSURSER Tabell 1.6 -Kommuneregnskaper ~-~. :._-:':""'~_:'"":-J-~-.-;:~ _ TromsØ Lyn~en Fylket Folketa.ll (Kr. p to. innbygge Skatter og alm. av\;lift Sk Cl. t t eu t "i amfi Z~ 1138 Overf. til undervisn Ddftsinnt.* Driftsut~~.** Utg. nybyg~:ll nye anle~g** Lånegjeld Renter/dvdr. i 'l. av skatter og skatteutj. 30 I. tilskudd Undervisn Kilde: Statistisk sentralbvri * Inkl. skatter. overføri~ger. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Lyngen har ledige tomter som er ferdig regulert til boligbygging. I Tromsø reguleres stadig nye områder til boligformål og det er høy byggekapasitet på boligsektoren. Byggeaktiviteten har gått noe tilbake de siste åra (tabell 1.7).

15 1.6 li Tabell 1.7 FullfØrte boliger Ar TromsØ Lyngen I utbyggingsområdet har byggeaktiviteten vært liten. Skolekapasiteten i området er liten. Skolen på Sjursnes og Breivikeidet kan ta inn noen få elever utover dagens belegg. I Lyngen er det bygd ny skole, og noe ledig kapasitet.

16 s t n e er Lk o s s r. o r 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2. 0 Vanntemperatur og is Det f innes ingen faste målesteder for vanntemoeratur i vassdraget. En kjenner ikke til at isen i vassdraget er i bruk til noe formål. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Områdets egenart Området ligger i sin helhet innenfor Troms submarintime bjørk- og furuskogregion, underregion: Harstad-/Lyngenområdet. Fra breavsetningene nede ved havet stiger Skognesdalen svakt vel 4 km oppover. Dalsidene på begge sidene er skogkledde; og her er de fleste bjørkeskogstypene i regionen representert. Litt lenger opp ligger Sennedalen, en typisk U-dal. Den slette dalbotnen som elva slynger seg gjennom er graskledd. Dalen stiger med bare ca. 100 m fra nederst, der dalen er. klart markert med en morene. og de ca. 3,5 km opp der fjellet reiser seg og går opp i over 1200 m.o.h. Innerst i Sennedalen er det en hengende bre. Det samme er det nær Store Rieppevatn, noe som også preger både vannet og elva nedover. Bortsett fra bebyggelsen helt nede ved havet er området helt uten tekniske inngrep Verneverdige og interessante områder og forekomster Nede ved havet er det avsatt fire deltaer Då ulike n~va. Det høgste utgjør trolig marin grense i området og er avsatt opp til 79,5 m.o.h. Deltaet er avsatt i Preboreal under nedsmeltinga av lokale breer lenger oppe i dalen. Forekomsten er plassert i nest hø~ste vernekategori i utkast til verneverdige kvartærgeologiske forekomster i Troms Referanseområder Den høge terrassen er et godt eksemdel nå delta. Da deltaet utgjør marin grense i området, har lokaliteten verdi som vitenskapelig dokument. Skognesdalen og Sennedalen er gode eksempler nå h.h.v. V-dal og U-dal. De ligger nær hverandre og knytta til samme vannstreng. Dette representerer dermed en stor pedagogisk verdi. Sko~nesdalen inneholder de fleste bjørkeskogstypene en har i reg~onen, konsentrert til et forholdsvis lite område, og representerer dermed lokal pedagogisk verdi Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng Området inneholder flesteparten av de vanlige bjørkeskogtyp e ne i regionen. Det antas også at området inneholder mang e a v de andre vanlige vegetasjonstypene, men området e r ikke <Jo d t nok unde r s øk t i sci må te. De k va r tær-q eoloq i ske forckolll - c også r t r epresentert. Omrcidct -hilr så l ed vo r d i i na turvc~rnsammcnhcn<j.

17 Friluftsliv (kartbilag 3) Egnethet. Landskapet er godt egnet for turbruk sommer og vinter. Ferdselen følger gjerne dalene, og gjennom disse er det forbindelse mot Lavangsdalen og mot Sjursnesområdet i lettgått terreng. Ei mye brukt rute vinterstid er opp "Sjursnes Sennedalen" og ned "Skognes8ennedalen" mot Stordalen eller Skognesdalen. Det er mulighet for litt sportsfiske, småviltjakt og bærplukking i området. Landskapet er lite berørt av tekniske inngrep utenom bebyggelsen og veien nede ved fjorden. Områdets størrelse gjør det mest egnet for dagsturer, men her er terreng nok for flerdagsturer i Bruk. tilstøtende områder. Området brukes mest til turer, spesielt vinterstid. Det drives også litt sportsfiske, småviltjakt og bærplukking i området. Lokalbefolkningen dominerer, men ogsa utenbygdsboende bruker området, særlig vinterstid. Vurdering. Området er godt egnet for friluftsliv/rekreasjon, og området er lokalt meget viktig, da fjellterrenget forøvrig er vanskelig tilgjengelig fra fjorden. Samlet vurdert er det et viktig område for friluftslivinteressene. 2.3 Vilt (kartbilag 4) Generelt. 2 Den skogkledte del av nedbørsfeltet er på ca 6 km. Det er litt elg i området og den har vinterbeite her. Det er lirype og fjellrype i områdets øvre deler, og noe orrfugl i lia ned mot fjorden. Området er relativt lite, og utvalget av ulike typer natur er ikke stort. Representativitet. I viltsammenheng er vassdraget trolig lite representativt. Det er lite variert og det er lite myrareal/våtmark her. På den andre siden har det stor høydegradient fra høgfjell til fjorden. Referanseverdi. P6 grunn av liten variasjon i naturtyper, er det ogs5 relativt artsfattig vil tfauna. Det er ikke kjent at området har noen referanseverdi i vilt- SLlnirnenhenu. 'r- - f,'l(- l/ilt uten at det Cl' ruu liq (lllwhdet ~1ir i dag liten avkastning l ulln <.IV,.,. l '-J j I ~J' -)lll'n V-l_jl'df:~n~s ti l ti v,r~n! f l t. t )'UL li (cc> L - ~ angi n0yaktig anslag av -13 smavl. b k ff h t o, st0rrclse. middels ut fra områdets es a en c ~1

18 2.2 Bruksverdi. Området er privat, høyereliggende områder e r det tvist om eiendomsretten til. Rettsinstansene til og med lagmanns re t t en har bedømt området som privatgrunn. Det s e l ges ikke jaktkort, de som spør får stort sett jakte småvilt. For det mes te er det lokalbefolkningen som driver småviltjakt her. I større sammenhe ng vurderes bruksverdien som liten. Samlet verdivur der i ng. Vas sdraget vurderes t il kategor i l iten verdi lagt vekt på liten vari asjon i området, lite lave bruksverdien. i viltsammenheng ; da er det skog/myrareal og den relativt 2.4 Fisk (kartbila g 5 ) Generei t. Begge de be r ørte vatna ha r røyebestand. Det foreligger få opplysninger om fisken i Store Rieppevatnet, men fisk på over kiloet tas på garn om høsten i jakttida. Vatnet e r næri ng s f a t tig og har mye berg og stein uten vegetasjon i nedslagsfeltet. Stordalsvatnet ha r overtallig bestand, men fisk på halvkiloet forekommer og den e r av god kvalitet. I Skogneselva gi kk det før i tida opp fisk fra sjøen, men det gjør det ikke i dag. Elva er l i t e egnet for laks/sjøørret. Representativitet.. Som rene røyeva t n e r begge vatna represen t ative for mange vatn i Troms. Som he lhet er vas sdr aget lite r epr esen t a t i vt. Her går i kke opp fisk fra sjøen og ørre t fins ikke. Ref eranseverdi. Det er ikke kjent a t vassdraget har noen referanseverdi i fiskesammenheng. Produksjonsverdi. St or da l s va t ne t bør kun ne gi en avk as t ning på ca 200 kg røye årlig, denne produks j onen utnyt t es lite i dag. Bruksverd i. Loka lbefolkningen driver litt sportsfiske i Stordalsvatnet sommer og v i n t e r. Stor e Rieppeva t net brukes lite. Saml et verdivurderi ng. Ved å l egge vek t på vatna s potensiale, mur- e nn på dagens utnyttels e, e r va t na v ur de r t t i l å ha midde ls verd i i f'l skus nmmeon ert q.

19 VANNFORSYNING. Ca. 20 personer bor ved Skogneselvas utløp i Sørfj~rden. Vannforsyningen er ordnet ved private brønner som lkke vil bli påvirket av utbyggingen Alternative vannforsynio9skilder Kommenteres ikke, se ovenfor. 2.6 Vern mot forurensning Bruksverdi. Skogneselva blir idag ikke benyttet som resipient. Det er liten menneskelig aktivitet i nedbørsområdet som omfattes av utbyggingen. Elva antas å ha upåvirket tilstand. Alternative resipientmuligheter. Sjøen er alternativ resipient for framtidige aktiviteteri området. 2.7 Kulturminnevern Det kan være kulturspor fra forhistorisk tid i området. Kildematerialet fra l50q-tallet og senere, viser kystsamisk bosetning i hele Ulsfjord. Jakt, fangst og fiske og senere fehold synes å ha vært en vesentlig del av næringslivet. Villreintrekket fra innlandsområdene til kystområdene har sannsynligvis passert Balsfjord- og Laksvasseidet. På TromsØhalvØya er det registrert en rekke fangstanlegg. Slike er det også mulighet for å finne innenfor nedbørsfeltet. Disse fanstanleggene synes å ha en san~enheng med fanstanleggene lenger øst ved Galgojavre -

20 2.4 Kilpisjavri og langs Konkama-elven. Villrein synes å ha hatt sine vinterbeiter i innlandsområdet og sommerbeite i kystområdene, og på reinens vandringer har forskjellige samegrupper utnyttet denne ressurs. Den gamle kystsamebefolkningen kan vi anta har brukt de nærmeste fangstanleggene. De tre offerstedene som er registrert kan antas å være fra denne tid. Det første ligger V for Meaccevakkejavri, kalt Sieidetohkka. Den andre er i Skognesbukta, den tredje er SV for Stordal, kalt Sieide. Det er også opplysninger om 2 offersteiner mellom Musnes og Feitelv. Det er opplysninger om en heller i lia S for Meaccevakkejavri, en heller og lagringsgrop S for St. Rieppjavri og mulige dyregroper i Sennedalen som trolig kan knyttes til denne tid.. ~ Senere kilder fra l600-tallet, forteller om endring i Økonomisk tilpasning. Økonomien ser da ut til å være basert på fiske, fehold, jakt og fangst. Rundt århundreskiftet, med fremde:es overveienee samisk befolkning i området, er det fiske og jorc~~uk, sam~ en rekke utmarksnæringer som dominerer næringslivet. Ennå var sesongbosetning tildels vanlig. Sommerplassen ble så godt det lot seg gjøre lokalisert i nærheten av gode fiskeplasser. Geassenjarga (Sommerneset) som ligger i Sveingaard kan være indikasjon på dette. Fra denne tid er det registreringer og opplysninger om utslåtter med rester etter utmarkshus isennedalen, 5 tufter i Bremnesodden, 3 tufter i Sveingaaard, 2 tufter i Skjeines, 2 samlinger på 5 og 6 tufter i Skognesbukta. Området langs sjøkanten og et stykke opp i lia er delvis oppdyrket. Det er opplysninger om kulturminner som er Ødelagt av dette. Fra nyere tid er det i Hamnbukta registrert et tun med en del eldre bygninger. Bl.a. skal et fjøs være et tidligere våningshus flyttet fra Rasteby i Lyngen.

21 2.5 De gamle trekkveier for villreinen har også under nomadismen vært nyttet som trekk- og flytteveier for grupper som har nyttet TromshalvØya i sommerhalvåret. Fram til 1949 var området sommerbeite for rein tilhørende samer fra nåværende svensk side. Av kulturminner har reinnomadismen etterlatt seg en del boplasser og tekniske anordninger for reindriften. Derav er i 3 samlingsplasser med gjerderester for rein registrert ved Stordalsvatnet og en Sø av St. Rieppjavri. Videre er det i Sennedalen opplysninger om flere gammetufter. Nederst l Sennedalen i en steinur er det mulige gravplasser.! 6ea5enjarvaggi (Skognesdalen) og Njoas kevarrri (Njoskefjell)...; er det også flere flytteveier for rein i området. Området hører nå til r-e i nbe i t e c i s t r-lkt 17 'J:'romSCd::'-=:l 18 Andersdalen. Området har stor ~unnskapsverdi regionalt og i videre sammenheng over landegrensene, og dokumenterer deler av samisk historie som foreløpig har mange ukjente forhold, f.eks. tidlig samisk veidekultur og jakt og fangst av villrein. Området har pedagogisk verdi og opplevelsesverdi, samt stor kunnskapsverdi. Likeledes har det identitetsverdi og er ledd i levende kultur. Området må sees i sammenheng med et større kulturområde på tvers av riksgrensene. 2.8 Jord- og skogbruk Det er kun to bruk som har dyrka jord i nærheten av vassdraget. De andre brukene har kunn utmarksteiger i området. Den påfølgende arealoversikt omfatter kun jord- og skogbruksareal som ligger i Skognesvassdraget. Atall bruk Bruk i drift Jordbruksareal Produktiv lauvskog Lav bonitet lauvskog/tresatt impedimenl Dyrkningsresserve Storfe (melkekyr og kviger) Geiter Sauer (vinterfora) HØns daa Il O Il

22 2.6 Det er kun et av gårdsbrukene i vassdraget hvor den dyrka jorda er i drift. De to andre bruk i drift har heimeteigene liggende utenfor vassdraget og derfor er kun det vassdragsnære areal med i arealoversikten. Husdyrtallet som er ført opp i oversikt~n gjelder alle 9 bruk. I Skognesvassdraget er beiteforholdene for sau og geit svært gode. Brukene i området er små og dyrkingsreservene er minimale. Utviklingsmulighetene er derfor svært begrenset. Kraftstasjonen er planlagt nord for Sveingard og vil sannsynligvis, b l i liggende på eiendommen 142/9 som totalt har 92 daa produktiv lauvskog. Anleggsvegen vil berøre flere bruk nord for denne eiendommen. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Jet aktuelle reguleringsområdet ligger i ~stre de sør deler av distrikt nr. 18 Andersdalen/Stormheimen som nyttes sammen med distrikt 17 Tromsdalen ' 30 m vår-, sommer- og høstbeite av Oskalgruppa. De nytter distrikt nr. 27 Mauken som vinterbeite.?r. 1.~.83 var' det 7 reinbruk med tilsammen 1923 rein i åistriktet. Det aktuelle reguleringsomradet ligger ved og over skoggrensa. En har høge, forrevne fj ell med isbreer i området. I dalene og langs vassdragene er det bra beiter Flom- og erosjonssikring. Nedre del av Skogneselva løper i eroderbare masser. Erosjonen har likevel ikke vært så stor at forbygninger av det offentlige er utført. Til tider har store flommer vært plagson~e Tr a n s po r t Det har tidligere vært noe fløting av ved.

23 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3. 1 UTBYGGI NGSPLANER I 81 1 SKOGNESELVA Prosjektet ligger i TromsØ kommune i Troms fylke. Hovedelvene er Sennedalselven og Skogneselven i h hv. øvre og nedre del av vassdraget. Skogneselven har, utløp i Skognesbukten i Sørfjorden, en f jordarm til Ullsfjorden. NedbØr s f elt e t er på 35, 7 km2 og g å r i vest opp i 1200 m høyde. En mindre del av feltet er isbre. I s yd g r enser nedbørs feltet mot feltet til Stordal kraftve r k (812 St or d a l e l v a ) Den midlere vannføring ved innt ake t øve r st i Skog nese l ve n er på 1,57 m3 / sek. inkl. overføring av elv fra Labuktvatn. ' Kr a f t sta sjonen pla sseres i dagen ved Sørfj orden mellom Bremne sodden og Steinnes. Det er tidlige r e ikke foretatt utbygging i vassdraget. 3.1.A Kraftve rkprosje k t Alt. A Bilag 3. 1.A Bilag, A VU- skj ema Kar t 3.l.1.A 01 Sveingard kraftverk Følgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon Kraftproduksjon Utbygg i ngskostnad 5,5 MW 26,8 GWh 66,2 mill.kr. Kraftsta sjonen p las s ere s i dagen ve d Sørfjorden nor døs t for Sveing a r d, og kra ftve rket utnytter et brutto fal l på 24 3 m fra bekkeinntak øverst i Skogne sdalen t i l utløp i Sørfjorden. Driftsvannveien består aven 28 0 m lang skråsjakt ned til tilløpstunnelen som blir m lang og får minimumstverr snitt. Et 100 m langt stålrør i dagen ' fører ned til kraftstasjonen. 2te5/ha46/hb

24 3-3 Store Rieppevatn og Stordalsvatn blir reguleringsmagasin for kraftverket. Store Rieppevatn heves l m og senkes 15 m, mens Stordalsvatn heves 3 m og senkes 3 m. Det er vei forbi kraftstasjonsområdet, til de Øvrige anleggsstedene forutsettes benyttet helikoptertransport. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG Vannmerker Foruten isohydråtkart av 1956 er vannmerke nr Jæ<Jervatn benyttet ved fastleggelse av avløpsdata. Vannmerket har et nedslagsfelt på 93,6 km2 og har hatt observasjoner siden Ved beregning av midlere årsavløp er det valgt å se bort fra observasjonsdata fra V.M Fiskelausvatn, da disse synes noe usikre brukt i forbindelse med dette prosjektet Magasin FØr regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3 ) (km2) Demn. Senkn. Sum St. Rieppevatn 0, ,0 10,0 11,0 Stordalsvatn 0, ,7 1,3 3,0 Inntak O 243 0,5 0,5 Sum 14,5 2teS/ha46/hb

25 Store Rieppevatn Magasinet får et volum på 11,0 mill.m3 som oppnås ved l m oppdemning ved hjelp aven terskeldam av betong ca. 150 m nedenfor utløpsosen, og 15 m senkning gjennom en 500 m lang tunnel med utslag under vann Stordalsvatn Magasinvolumet på 3,0 mill.ro3 oppnås ved 3 m heving og 3 ro senkning av vannstanden. Det forutsettes bygget en fyllingsdam med overløpsfelt i betong litt nedenfor utløpet. Dammen får en kronelengde på ca. 130 m og største høyde på ca. 7,5 m. Grunnen på damstedet består av løsmasser og myr. Dybde til fjell er ikke undersøkt, men er antatt 2 m. For senkning av magasinet graves en ca. 160 m lang kanal i elveløpet, med luke i dammens betongdel Inntaksmagasin i Skogneselven Magasinvolumet anslåes til 0,5 mill.m3. Magasinet virker som utjevningsbasseng me~lom tilløp til inntaket og kraftverkets forbruk. For etablering av inntaksmagasinet må det bygges 2 dammer: I elveløpet på ca. k. 237 bygges en hvelvdam med massivdamtilslutning, største høyde 8 m, kronelengde ca. 50 m. I et myrsøkk 150 ro fra elveløpet bygges en fyllingsdam med kronelengde ca. 35 m og største høyde ca. 8 minkl. overhøyde. 2te5/ha46/hb

26 NedbØrs felt - AvlØp Feltets navn Inntakskote Areal. Spesifikt Midlere avløp avløp, ca. m.o.h. km2. lis km2 m3/ s mi ll.m3/år Sennedale n 237 f 18,5 44 0,8.1 25,2 St ore Ri e ppevatn - 7,8 45 0, 35 11,1 Stordalsvatn - 5,2 43 0,22 7, 1 ; Labuktvatn 260 4,2 45 0, 19 6,0 Sum 35,7 1,57.49, 7 Restfelt Skoqneselva - 8, Il.O VannfØring etter utbygging Bilag 3.3.A Profil av vassdraget med beskrive lse av vannføring etter utbygging Utbyggingen vil bety redusert flomvannføring i Skogneselven. 3.3 VANNVEIER Overføringer Avløpet fra nedbørsfeltet Labuktvatn overføres til Skogneselven gjennom en 250 m-lang tunnel fra bekke inntak ca. k Tverrsnitt Fmin = 6 m2. 2te5/ha46 / hb

27 Driftsvannvei Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m2) (m/loo m) Inntak - tunnel sjakt ,09 Bunn sjakt - betongkonus tunnel ,035 Betongkonus - kraftstasjon stålrør 100 0,78 0, Fallhøyder Sveingard kraftverk Overvann maks/min kote 243/(ca. 240) Undervann " O Brutto fall, middel (m) 242,5 Netto fall, middel (m) 240,6 3.4 KRAFTSTASJON Teknisk beskrivelse Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Sørfjorden ca. 800 m nordøst for Sveingard, og får inntak i Skogneselva på ca. k Driftsvannveien består aven 280 m lang råsprengt sjakt, tverrsnitt F = 4 m2, en 2400 ID lang råsprengt tunnel med tverrsnitt F = 6 m2 og et ø 1,0 m stålrør i dagen med lengde 100 m. Avløpet til fjorden blir gjennom en kort åpen kanal. Installasjonen blir ett horisontalt Franeisaggregat på 5,5 MW, maks. slukeevne blir 2,7 m3/sek. Brukstiden for kraftverket blir 4873 timer/år. 2teS/ha46/hb

28 Manøvrering Det forutsettes at kraftverket kjøres uten restriksjoner og med en optimal utnyttelse av tilløpet Beregningsmetode for produksjon Beregning av kraftproduksjonen er foretatt med Vassdragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". Observasjoner for vannmerke 1321 Fiskelausvatn er benyttet ved simuleringen. 2teS/ha46/hb

29 Data for kraftverket (uten restriksjoner) Sveingard kraftverk 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km2) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill.m3/gwh) Magasin 2.0 STASJONSDATA (mill.m3/%) Midlere brutto fallh. Midlere energiekv. ytelse ved midlere fallhøyde (MW) Slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) Brukstid (timer) (m) (kwh/m3) 35",7 49,7/28,6 14,5/29 242,5 0,576 5,5 2, PRODUKSJON l )~ Midlere vinterprod. Midlere sommerprod. Midlere produksjon (GWh/år) (GWh/år) (GWh/år) 15,2 11,6 26,8 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå ) (mill.kr.) Utbyggingskostnad Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) (kr./kwh) 66,2 2,47 III 2 2te5/ha46/hb

30 ANLEGGSVEIER. TRANSPORT. TIPPER Anleggsveier. Øvrige transportanlegg Det forutsettes bygget ca. 700 m anleggsvei til tverrslag tilløpstunnel ovenfor kraftstasjonen. Til de Øvrige anleggssteder forutsettes benyttet helikoptertransport Tipper Tippmassene fra overføringstunnelen fra Labuktvatnfeltet benyttes ved byggingen av inntaksdamrnene. Tipprnasser fra senkningstunnelen ved St. Rieppevatn legges ved påhugget 'og utplaneres. Massene fra tilløpstunnelen kan enten benyttes til veibygging i området eller tippes i sjøen. 3.6 INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING Innpassing i produksjonssystemet KraftproduksjOnen er beregnet under forutsetning av at verket,samkjøres med landsdelens øvrige produksjonssystem Linjetilknytning Eksisterende 22 kv-linjer i distriktet har tilstrekkelig kapasitet til overføring fra kraftverket. 2teS/ha46/hb

31 3 - la 3.7 KOSTNADER PR (7% RENTE I BYGGETIDEN) mill.kr. l. Reguleringsanlegg: Senkningstunnel og dam St. Rieppevatn Dam Stordalsvatn ro/kanal Inntaksdammer 2. OverfØring felt Labuktvatn 3. Driftsvannveier: Sjakt m/inntak Tilløpstunnel RØrledning 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 6. Transportanlegg - anleggskraft 7. Boliger - verksteder 8. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift * 11. Planlegging og administrasjon 10% 12. Erstatninger 13. Finansieringsutgifter 2 år 3, l 2,8 3, O 1,3 2,7 10,7 0,9 2,5 11,5 4,5 2,0 0,5 5,0 4,8 5,5 1,0 4,4 Sum utbyggingskostnad 66,2 * 8% for bygningsmessige arbeider, 10% for maskin og elektro. Kostnadsklasse Ill, 2,47 kr/kwh. Beregnet etter midlere årlig produksjon. 2teS/ha46/hb

32 GRUNNLAGSDATA Rapporten er basert på følgende: Kart 1:5000, Økonomisk kartverk Kart 1:50.000, Serie M711 Befaring Det er foretatt profilering av damstedet ved inntaket i Skognesdalen og av kanaltras~ og dam ved Stordalsvatn. Nivå av inntaket er funnet ved hjelp av høydemåler. 2teS/ha46/hb

33 ( J& 71. \ Stordalsvatn 1--~~--lJ 4. 2 \.1 73 ~09 ~St. ( it1 \ Rieppevatn \ 6,~) 99 6,3.2/ ~ I 31~ \ Sennedalen, 0,29_} 1,6 18,1V -,.- 14,5 49,7 ~ 2,7 0, SVEINGARD BILAG 3.1.A 811 SKOGNESELVA z INSTALLASJON 5,5 MW NOV.,.83 :L MAGASIN 8,4 GWh ~ TILLØP 28,6 GWh INGENiØR CHR. F.. GRØNER A.S II i

34 ~-" TROMSØ KOMMUNE ~~ ~. ~~ TEGNFORKLARING: e:$ ~ CJ t---~ R(GUlfAJ VA"N ljq(ciuuar VA... VAN..,/(I I'l[D KAAHSTASSON '''.Iu GRENSE NEDBIRS'H! US'S f1reilile dl AHl(t.GS\it1 IIl.AAffllNJf 8AtS'JORDtN BILAG J la Siolll ~-==--==-- r::;~ j(jo.. F_HOR')Y"'I~u!Ill S_Oc.H{,;LLVA ~~~ER ;'.{,rlr:~~:l ~"''''( ;""[;'0 :. ~ :"',.. I H~t 'tjgenior CHfl F. GRONER A.5.

35 SENNEDALSELVA SKOGNESELVA M.DH Elv fra Stordalsvatn 200 o Km fra sieen Uberørt Redusert sommer vt, llkt vinter v.f. Reaulert vann O-liten vannførin 100 o~_r~duksjon Bl % reduksjon OJ LENGDESNITT SKOGNESELVA SENNEDALSELVA r» Cl w w»

36 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet ~E~~!~~~ ~~Y~~ ~E (kartbilag 3.2.A i kap. 3) Skogneselvvassdraget er uberørt av vasskraftutbygging. Den foreslåtte utbygging har kraftstasjon i dagen ved SØrfjorden like nordøst for Sveingaard. Regulering av Stordalsvatn (3m hev, 3 m senk), inntaksdam i Skogneselva og demningene i forbindelse med dette vil legge beslag på godt beiteareal. I enden av den ialt 2400 m lange tilløpstunnelen legges et 100 m. langt stålrør i dagen. Masseuttak fra tilløpstunnelen kan benyttes til veibygging eller dumpes i sjøen. Det forutsettes brukt helikoptertransport til anleggene inne påfjellet. Skogneselva vil bli tørrlagt store deler av året fra inntaksmagasin på ca. 240 m.o.h. til sjøen. Jordsmonn (godt beiteland) blir neddemt/forsumpet og tilført Stordalsvatn. Ved Store Rieppevatn kan beiteland gå tapt ved erosjon. Regulering av vatna vil med årene føre til en noe redusert vannkvalitet. Innsjøene. Både Store Rieppevann (16 m) og Stordalsvann (6 m) vil bli regulert og være magasin for kraftverket. Om v~ren, når magasinet er sterkt nedtappet, vil det kunne danne seg en kald Iuft siø over isen i Store Rieppcvann. Ellers vil vi regne at klimaendringene blir ubetydelige" ved begge magasin. [lvestrekningene. SkoqneseIva vii bli tørrlagt eller fil en sterkt redusert vannføring fra tunnelinnslagelog til sjøen i Skognesbukta. Dette vil bety mindre lllftfuktighct hele 5ret. Nær elven vil det kunne bety høyere lufttemperat.ur om sommeren og noe l avcrc l u ft t.cmpo ra t u r- om hosten til i!>crl vanl i qv is l egger seq. fliqlpeelva mellom Store Ri enne varm og i nnt.akn t.unne l on Of] e l va fra Storcia l svnnn t ii i nnt aks t unnc l en v i I gi) ilpf'1i ho le v i nt.o rr-n. Dette vil øke luarllktiql)(~ten (1(1 1(Jf"tternpcr"ntlJrcn l1<t'r o l vr-nr- O/JI v i n to r nn. HlJliqhctcll. flir r~vclilljci I rr(l~)t rovk v i l (1q~;;'J "k,'.

37 4.1 rjorden. Sil lenge den økte f'erskvanns t i If'ørae l en til f j o r den om vinteren ikke vil bety noe for Ls l eqqinqen i fjorden, vil det heller ikke bli noen k limaendr Lnqe r. Hvi s i sp r oduksjonen i fjorden vil øke, dels pli qrunn av Rvlop lenger inn fjorden, dels D~ grunn av økt vinteravløp og de l s pa qrunn d\' "':.d i nhe t e r for,mdre k ru f t ve r k vi'd :,j-.'t clen, må man også regne med Iuve r e lufttemperatur nær fjorden om vinteren. FORSLAG OM SPESIELLE UNDERSØKELSER Vi har ingen forslag om spesielle meteorologiske målinger. Konsekvenser for vanntemperaturen Ved tapping fra magasinene vil elvestrekningen ned til inntaket kunne ha noe lavere sommertemperatur enn under naturlige forhold. Vintertid vil tappevannet ha en delovertemperatur, fra tidlig på vinteren til noen tidelsgrader mot slutten av tappesesongen. Nedenfor inntaket vil Skogneselva bli praktisk ta~t tørr, hvis det ikke blir sluppet en minstevassføring. Med en viss minstevassføring vil denne likevel være langt mindre enn normal sommervassføring, og vanntemperaturen vil kunne r'eagere raskere på var iasjoner i lufttemperaturen. Dette kan bety noe høyere maksimumstemperatur om sommeren og litt raskere avkjøling mot 0 0 om høsten. Utløpsvannet fra kraftstasjonen vil ha noe høyere temperatur om vinteren enn naturlig elveutløp har. Driftsvassføringen er imidlertid beskjeden, så total varmetilførsel til fjorden blir ikke stor. Konsekvenser for isforholdene Elva fra Stordalsvatn og Rieppeelva vil holde seg isfrie hele vinteren. Hvis det blir vann i Skogneselva nedenfor inntaket vil det bli en meget beskjeden isproduksjon, men med mulighet for bunnfrysing på partier som ikke har dette under naturlige forhold. på magasinene må en regne med oppsprekking av isen langs land under nedtappingen. Det er også mulighet for oppvatning i sprekkene, særlig hvis tappingen ikke foregår jamt, men har stopp i perioder. I Sørfjorden ventes ingen endringer i de eksisterende isforholdene grunnet denne utbyggingen alene. Sammen med ferskvannstilførsel fra mulige andre kraftstasjoner kan det kanskje bli såpass mye ferskvann at isproduksjonen i fjorden kan øke noe.

38 Naturvern (kartbilag 2) Verdiendring av vassdraget. Den foreslåtte utbygginga vil være et generelit inngrep i et område SOM er omtrent urørt av tekniske inngre~. Området vil dermed miste mye av sin verdi i naturvernsammenheng Konfliktområder. Ingen Positive effekter av utbygginga. Ingen Kompensasjonstiltak. Ingen. 4.2 Friluftsliv (kartbilag 3( Verdiendring av vassdraget. Opplevelsen av urørt landskap, som for mange er et viktig element ved utøvelse av friluftsliv/rekreasjon, blir redusert ved en regulering. Konfliktområder. Hvis det blir åpen elv fra Store Rieppevatnet og fra Stordalsvatnet ned til inntaksdammen om vinteren, vil det være en ulempe for ferdsel i området. Det samme vil være tilfelle om det blir usikker is på inntaksdammen og på Stordalsvatnet. Positive effekter av utbyggingen. Ingem. Kompensasjonstiltak.. Merking av områder med usikker is kan være ak tuelt. 4.3 Vilt (kartbilag 4) Særskilt berørte områder. Reguleringen av vatna vil gi oversvømte arealer. Ved store Rieppevatnet blir det demt ned uproduktivt areal med mye stein/berg. Ved Stordalsvatnet blir det demt ned noe myr og skogbevokst areal, som vil bli tatt ut av produksjon. Det er ikke helofyttbelte i vatn~, og reguleringen vil derfor gi lite skadevirkning for vannfugl ved vatna.

39 4.3 Inntaksdammen i Skognesdalen vil demme ned et skogareal, men av beskjedent omfang. Tunnelmasser vil dekke til areal som har en viss produksjon, men også det er av beskjedent omfang. Veien til tverrslag for tilløpstunnellen vil ta et visst areal ut av produksjon. Skogneselva vil få sterkt redusert vassføring, elvekantene/dalsidene er så bratte at det vil få liten eller ingen betydning for produksjonen på arealer som ligger langs elva. Det vil trolig også gi liten innflytelse på faunaen ved utløpet i fjorden. Kompensasjonstiltak. Ingen foreslåtte. Verdiendring for området. Det antas at prosjektet medfører liten verdiendring i viltsammenheng. 4.4 Fisk (kartbilag 5) Konfliktområder. Regulering av vannstanden i vatna gjør at næringsdyrproduksjonen på sikt vil reduseres kraftig i strandsonen, spesielt i Store Rieppevatnet. Det vil bli en midlertidig positiv virkning på fiskens kvalitet i alle fall i Stordalsvatnet, men etter noen åv vil fiskens kvalitet og størrelse trolig bli dårligere enn i dag. Isen vil bli noe mer utry~g på vatna, særlig på Store Rieppevatnct. Kompensasjonstiltak. Uttynning av røyebestanden i Stordalsvatnet kan være aktuel t, f. eks. med ru~'f~t'. Vel-diendring for området. Røya i vatna blir på litt sikt av dårlig8re kvalitet enn ~ Jag. Regulering~n vil trolig også gjøre vatna mindre attraktive for sportsfiske. Selv om brukss lite i vatna dag så vil den potensielkverdien forringes, særlig for Stordalsvatnet som ligger så nær bebyggelsen og har lett adkomst. 4.5 Vannforsyning Det er ikke registrert konfliktområder, og kompensasjonstiltak er nødvendige. ingen

40 Vern mot forurensning Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen. Det ventes ikke forurensningsmessige konflikter av utbyggingen. Spesielle t iltak er ikke nødvendig. ~. 7 Kulturminnevern ~.7. 1 Q~~QQ!~g~~_f2~_Y~~~~~!Qg~Q For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er de t f oretatt intervjuer samt befaring i områdene rundt Stordal, Sveingaard, Steinsland og Skognesbukta. Likeledes e r de t befart i Sveindalen, rundt Stordalsvatn, S-siden av L. Rieppejavri og ned S-siden av Stordalelva. Områder for kraftstasjon, bekkeinntaket, rørgate, rundt St. Rieppejavri, anleggsvei, terskel for magasiner, fyllingsdam, kanal, nytt e lveleie, tipp og det Øvrige nedbørsfelt er ikke befart. ~.7.2 ~2Qf!i~~2~r~9~r Ved regulering av St. Rieppejavri med oppdemming l m kan kulturminner bli Ødelagt. Ved heving av Stordalsvannet med 3 m og senking med 3 m blir de to samlingsgjerder Ødelagt. Kraftstasjonen, anleggsveien og rørgate vil kunne Ødelegg e 5 tufter på Bremnesodden. I nng r e p langs Skogneselva vil kunne Ødelegge de gamle f lytteveiene. Anleggsarbeid og kraftverket vil føre til en forringelse av kulturlandskap. Reduksjon av kunnskapsverdi o~ pedagogisk verdi. Stor reduksjon av opplevelsesverdi og identitetsverdi. Be tyde l ig inngrep i kulturlandskap som fører til at kulturminner fa l ler ut av s in sammenheng. Det er behov for systematiske registreringer.

41 Jord- og skogbruk ~~~~!~2~~~~~~~~~~L~2~E1~~~2~E~9~E Inntaksdammen i kogneselva/regule~ingen av Stordalvatnet og demningene vil legge besla~ på gode beiteområder. Redusert vassføring i Skogneselva vil neppe føre til ulempe for landbruket, med untak av at det naturlige sjølgjerde vil forsvinne. Ved plassering av kraftstasjonen m.v. nedenfor hovedvegen vil den berøre små arealer prod. mark. Dersom den imidlertid legges ovenfor vegen vil den berøre omlag 10 daa prod. lauvskog. RØrgata ovenfor kraftstasjon vil beslaglegge 1 daa prod. lauvskog og vil kunne fungere som stengsel for beitedyr. Annleggsvegen bør legges slik at den kan brukes i med uttak av skogsvirke i framtida. forbindelse Rørgata bør graves ned for å lette beitedyrenes passering. De inngrep som er planlagt bør kompenseres etter nærmere drøftinger med grunneierne. 4.9 Reindrift (kartbilag 9) Jet er her tale'om meget små hevinger av vatnen, jare l m. 8g 3 m., OG det vil derfor bli små arealer 20~ blir satt under vatn. De største beitetapene ~1~ ~n rundt 3tordalsvatng jed St. ~ieppevatn kan beiteland gå tapt ved erosjon ~a ~~unn av stor senkning av vatnet. =sen på de regulerte vatn blir usikker oa det blir o ~arii; J ferdes på den både for mennesker og dyr. -, o-;:::mmel fly t t.e Le i krysser gjennom regulerings );;Jr~{jet, ::lcn den nyttes lite av dagens r e i nd r i rt, s'>':'~<l ~~,>dll~;":'l va s s re r i ng i Skogrie s e i v a vi l k unric p {jv):t'!,e. l/ebf.'to:;jnll':?rl (',-r, det'med b e i t o t LlrH~:; ';:l:.i:;- J r-age t l i t1 rål $, \ k t. An le~els vi!'k'stql\-lv.,e'i, ('11 i Cl/'li("'~clet Il" i l $ k.3l"~ U.--0 Fo r cle~ re i n SOlli eve I').tu e H ~~rt<!'. be i ~e i. l>1%:md-et.

42 Eventuelle tap for reinårifta som følger av ei ~ventuell regulering av vassdraget) må sjølsagt ~rstattes fullt ut. Ei eventuell regulering vil medføre relativt små ~ap og ulemper for den reindrift som i dag er i iistriktet og i liten grad reåusere distriktet 30m beiteland Flom- og erosjonssikring. Utbyggingen av vassdraget vil medføre redusert vannføring i Skogneselva. Dette vil ha positive konsekvenser for elvas nedre deler. En må være oppmerksomme på elvas Øvre del mellom utslag tunnel og inntaksmagasinet. Hvor elva løper i løsmasse kan en forvente erosjon p.g.a. varierende vannføringer Transport Ingen konsekvens~r Regional økonomi Det 'TI.';,m1'!... st.re~(~~ at rl~ (!tterf"'!lgen~~ vur~e"i.nll;er e:-,)~hp.rtp.t, m(!r1 IJ.c;~'(I(crh~t. Hov er' saki i~ skr-lver- "'ere~ntngsusi'(~~erh~tensea; fra d'!t raktum at 10 samfunnsmessi~e fo~holrl SOM 1anne... utg~~~~pun'c t fo... b"l~egni!1genc end r-er- seg over ticl på en lite forutstq;h;:ir 'll"lte. Derte gjeld!'!r f.eks. forl1olri omkring arbei.d:.'lmarl(e1 og f'or-no l rt om'(!"'in~ kommuna I Q\l<onomt o~!-::r:\ftv~r!<besl(at!1in'!,. I senere vurrl p....i.nl2;er av 'conkr-et e uth'la;~tnq;s~~lm"l'1er vil en tlc... "r»... kunne komne fram til resilltater 50"1 avviker- f!'"1\ "c. som l1~r nr ":.1cnR;it.t. Hvo r sto- u<;ik'<erh~ten p'r I(-'ln v~"skeli..~ ans I... s, En ant.a... :'lt t.a'1~...,(> i hove~sr~ ~~ ~v riktig størrels~sorden o~ 1erm~~ ~ir r'mel'~ Si1"1rnetl 1 i.p;ni."~~p;!""lmnlag prosjektene i~ellom. An~~en~, rl~t~ am b~rolkning, sv~s~lsettinr, n?~rllin~ 0~ ~O"1"1U~,l "I'on ')"1 i i. 'Jtl"''';<:,;ino;sl<ommunel'l 0'S ti l,,:r~.,~enrl~... ~ro;i()~, v i.ses ~~t, ';i. 1!-;:"'\. 1.") (~ 1.r;]"'U'1'1 o"'; sarn Cunnsu tv t v j in.?;.

43 4.7 Sysselsetting ved ~nleg~et 8ygget1~ for anlegget er antatt ; være 2 ~r. Behovet for arq~i1skr~rt vil utgjøre ca. 100 rsver~ gjennom hale perio~an, me1 noe variasjon fra år til Ar. Fordeling p~ ar~eidsoperasjoner rram~år av tabellen. Tabell 1. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleg~sperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over ~ret Arbeidsoperasjon Antall årsverk arb. O Faser i anleggsperioden 2 3 I~ A:1l. Ar Dammer Kraftst.,rørgater m.v. Tunneler Veger, brakkeleir m.v Anleggsarbeidere Brakkepersonale* Funksjonærer* Antall 8rsverk Gjennomsn. sysselsetting over ~ret Sum o o * 10% av anleggsstyrke for brak!<:epersonell, 15% fo," funksjonærer' I figuren er vist hvordarr rle enkelte arbeirlsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiorf~ns lengrle sammen '!led prognose for gjennomsnittssysselsettingen over ~ret. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet ~jennom hele året. Unntatt er ~~mby~~tngen, som m~ foregå 1 sommerhalv~ret. Oet forutsettes at rlenne går over 2 sesonger. Det er betong~ammer som skal by~~es. Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsettin~ ikke behøver bli sa etore, i rlet den tvp~ Rrbet~skraft det her er tale om (stor an~el maskinkjørere, sj~fører m.v.) kan sysselsettes verl andre del~r av anle~~et 1 vinterhalvåret '3 7 o O O O O O o O O - 70 I')rose'1~. lv - :>'1 r,1-0se:1t". <'lv - 90 pros~nt.qv 'l'i-~i~~~.s~~,rv'~-:~n ti 1 1C,...1~t.~t'::;.if"lt;t"!r, "~9;er', ~:'1"1-ner m.". t unnelarbe i~a-~!"jr.'1kkeperclonell ('~o1{l{1'~~, serveringspersornl'" ms v, ) Den regionale rekrutterin~ av anleg~sarbeicterc vil i s\ fqll utgj~re c.q. l.s prosent av ~e som er sy~selsatt i byg~ o~,nleg~ innenfor regionen i ~a~. Anlegget vil s~led9s være av liten betvctn1ng som bir:lr:1?; til å I)pprettholr1~ r1'1..:>;ens ellp.r Øke svase l.se t t Lnnsn tv åe t i ~).r~c;p.- og :'1nleq;fJ;'3byo.q'1sie'1.

44 4.8 Tah~l.1..'2. rrjennomsn1ttli~ r~p;ion~l rek!'"utterinp; pr. Ar. Typ,> person=11a Region"l. ret{r. ~ 1 Anlp.,>;... ~~r :. It 5 ~ral.,:kepe1"':qon3l~ Anlegp;sa!""bet1ere ~um!jo. 55. ;> lr ;>0 /I 26,O l) O o o l) O l) O O Ansla~svis vil 2-6 a rbeidere de første par Ar flytte til regionen i skattemessig forstanrt, og rta mert familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Troms~ Funksjonærer De fleste av grupoens medlemmer er spesialtrenerte folk som følger anlegg fra stert til stert. En kan anta at ca. 60 prosent av 1isse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, 1a fortrinnsvis til Tromsø Flesteparten av de som flytter inn mert anlegget vil antagelig forlate ~ommunen n~r anlegget er ferdig, slik at effekten pa kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig Avlertet sysselsetting A. fjnrter anleggsperioden Ri ngvi r kni ngene pa regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0.20 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen ~om helhet vil dette utg~~re ca. 12 arbeidsplasser pr. år. En usikkerhet i an~laget på +/- 25 prosent vil utgjøre ca. +/- 3 arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av rtenne virkningen vil være av "idlertidig karakter, etter at anlegget er ove r vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Il. 1?!' rorrielin~.qv "''''!p,it)"t1~l r~l<rutt.~i""i..n~ 0 17, :~ v l ~ "' p. t. ~ws~el~p.tt1.n!': på kommune-i«den "'e~ion~ Ip, $Y"JCJe 1setttnr-en vi. l. fo~r1~ ~ 1) ':;~~ ':):j f1~t:"p. 1'1 '():'!I!"IU'1enr> ~agp~rl"qin"sornr~r!et. I t~hel1 3 h=l r vi, ut rra :1~n en:<elte l(mi1mun~~ st~r"'else med ~~n~vn t~l fol ket~ll og av~t~~a tit ~~~~g~t, ~~sl ~tt. ~ "'ln" fordelingen. Fordeling av innflyttern" inno;"r o~s' i t...be1.len. TRbe~l 3. For-del in,~ av reø;ion;:'ll... ~I(rutt~ ~ l",q;, avler!p.t sysselsetting og innflyt.t.ing!!lello:11 \,om:11unme 'leg. r-ekr, ra-foro. SY!'1s~l gettjn~? 7 -, pr. :ir 'l ~r6m sl1l l.un,'l;e ':1 SO ~ Sum l'ln. 'P l) l) Il 'l O n ') n o, ",.