Klinkkvis rapportering pr avsluttet mars

Transkript

1 Klinkkvis rapportering pr avsluttet mars Innhold KLINIKK DRAMMEN SYKEHUS... 2 KLINIKK BÆRUM SYKEHUS... 5 KLINIKK RINGERIKE SYKEHUS... 8 KLINIKK KONGSBERG SYKEHUS KLINIKK FOR PREHOSPITALE TJENESTER KLINIKK FOR PSYKISK HELSE OG RUS KLINIKK FOR MEDISINSK DIAGNOSTIKK KLINIKK FOR INTERN SERVICE... 26

2 2 KLINIKK DRAMMEN SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme ISF inntekter Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Netto finanskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Drammen Sykehus har etter mars et negativt resultat på 13,2 MNOK. ISF-, gjestepasient- og øvrige driftsinntekter er noe under plan. Nytt system for fordeling av ISF inntekter gir noe usikkerhet i resultatet, da man mangler referansepunkter fra tidligere år. Klinikken estimeres at avviket på ISF inntekter vil bedre seg mot avslutningen av 1 tertial som følge av periodiseringseffekter. Forøvrig er det budsjettert med noe forsknings- og øremerkede inntekter, som foreløpig ikke er regnskapsført. Fakturering av utskrivingsklare pasienter mot kommunene, er pr mars 1,2 MNOK bak budsjett. Varekostnader viser negativt budsjettavvik. Dette skyldes noe høyt medikamentforbruk, og høyere kostnader til implantater og annet medisinsk forbruksmateriell enn budsjettert. Det er også noe avvik på instrumenter, men dette skyldes periodiseringseffekter. ansvaret for biologiske legemidler er overført fra Vestre Viken sentralt til de somatiske sykehusene, og dette er det knyttet risiko til. Et nytt IT-verktøy for legemiddelrapportering som skal innføres i 2012, vil gi forbedret oversikt over medikamentforbruket. Gjestepasientkostnader skyldes fristbruddpasienter som har fått behandling ved andre sykehus. Avdelingene jobber med å unngå dette fremover. Lønnskostnadene inklusive innleie ligger pr mars 0,5 MNOK bedre enn budsjett. Refusjoner for sykefravær og fødselspermisjoner ligger over plan. Overtid og ekstrahjelp er pr mars 0,2 MNOK bak plan, og innleiebudsjettet har et betydelig negativt avvik pr mars. Variabel lønn har et særskilt fokus i den videre oppfølgingen ved Drammen Sykehus. Negativt budsjettavvik for andre driftskostnader skyldes i hovedsak engangseffekter som forventes å utjevnes. et for mindre medisinsk teknisk utstyr er lavere enn forbruk 2011, så dette er det knyttet risiko til.

3 3 Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Inntekter Aktivitetsmålet for 2012 er høyt budsjettert, spesielt for poliklinikk Økt DRG indeks, bidrar til å motvirke noe av risikoen Utskrivningsklare pasienter Legemidler og Biologisk legemidler Variable lønn og innleie Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) for 2012 er basert på antall liggedøgn for utskrivingsklare pasienter i Døgnprisen er et tydelig incitament til kommunene om å ta imot utskrivingsklare pasienter Legemiddel kostnad pr mars er 1,5 mill høyere en for tilsvarende periode 2011 Drammen Sykehus må dekke kostnader til biologiske legemidler for alle pasienter med bostedsadresse i vårt opptaksområde. Reduksjon av senger i 2011 med tilhørende faste årsverk, kan medføre økt variabel lønn pga høyt belegg Drammen Sykehus har et dokumentert etterslep innen investeringer i Medisinsk Teknisk Utstyr(MTU). Dette kan medføre driftsstopp som følge av brekkasje. I tillegg er budsjettet for mindre MTU noe lavere enn forbruket i Aktivitet Antall opphold DRG poeng DRG 470 Nøkkeltall Fjor År Plan Ant Fjor År Plan Ant År Avdelingsopphold (AO) Døgnbehandling Dagopphold Dagkirurgi Poliklinikk Poliklinikk kontakter uten ISF-refusjon Finansieringskilder Konserninterne Gjestepasienter Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter Raskere tilbake Eksterne Gjestepasienter Liggedager Gjennomsnittlig liggetid Fjor År Fjor År Døgnbehandling ,8 3,7 herav bosatt egen region ,8 3,7 herav bosatt andre regioner ,6 2,0 herav selvbetalende/konvensjon ,3 3,7 Aktiviteten pr mars er i antall opphold 7 % bak plan, men 6 % høyere enn for tilsvarende periode i Veksten er størst innen poliklinikk. Dette skyldes i stor grad fagfeltene med igangsatt OUS overtakelse, men også medisin og ortopedi har vekst. DRG poengene for Drammen Sykehus er ved utgangen av mars 3% bak budsjett, og dette er i hovedsak knyttet til døgnopphold. Foreløpig ligger DRG indekser noe under plan, men det forventes en forbedring av resultatet frem mot avslutning av 1 tertial som følge av periodiseringseffekter.

4 4 Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,9 % 5,6 % 6,8 % 7,3 % 6,6 % 6,7 % Plan 5,8 % 5,8 % 5,5 % 6,0 % 5,8 % 0,9 % 6,7 % Sykefravær totalt* ,8 % 8,6 % 0,0 % 0,0 % 8,2 % 8,2 % Plan 7,1 % 7,3 % 6,6 % 6,7 % 7,2 % 1,0 % 6,8 % Andel deltidsansatte ,1 % 48,7 % 47,0 % 47,4 % 48,9 % 48,0 % Plan 39,8 % 39,5 % 39,6 % 39,6 % 39,6 % 9,2 % 40,0 % Antall brutto månedsverk har hatt en gradvis positiv trend fra 1490 i november 2011, til 1474 i gjennomsnitt pr måned hittil i Drammen Sykehus forventer en netto vekst på ca 20 gjennomsnitt bruttomånedsverk i 2012, som følge av overtagelse av OUS pasienter. Det er i tillegg lagt inn forutsetning om ca 40 årsverk driftseffektivisering i budsjettet. Dette gjennom mer restriktiv bruk av variable årsverk, og helårseffekter av tiltak igangsatt i Øvrige personalrelaterte styringsindikatorer har en gjennomsnittelig jevn trend. Omstilling Drammen sykehus reduserte sengekapasiteten og etablerte en observasjonspost for medisinske pasienter høsten Samdrift mellom gynekologisk og kirurgisk sengepost ble implementert fra januar Tiltakene forventes å ha helårseffekt i Akutt bløtdelskirurgi skal avvikles på Kongsberg i løpet av 2012, og det jobbes med å konkretisere dette tiltaket, som vil medføre økt aktivitet på Drammen Sykehus. Overføring av oppgaver fra OUS til VVHF fortsetter i 2012, både som helårseffekter av fagområder igangsatt i 2011 og med nye fagområder (nyfødt intensiv og øye).

5 5 KLINIKK BÆRUM SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme ISF inntekter Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Netto finanskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Resultatet for mars viser et underskudd på 7 MNOK, som for årets tre første måneder gir et underskudd på 12,3 MNOK. De samlede inntektene er 4,7 MNOK under budsjett, mens de samlede kostnadene er over budsjett med 7,6 MNOK. ISF-inntektene og øvrige inntekter er under budsjett, mens gjestepasientinntekter er over budsjett. et på ISF-inntektene skyldes i første rekke færre fødsler enn antatt og noe lavere aktivitet innen kirurgi. et på øvrige driftsinntekter skyldes lavere inntekter i forhold til plan for utskrivningsklare pasienter (UKP). Bærum sykehus har fakturert Asker og Bærum kommune for 4,1 MNOK hittil i år for UKP. Dette er 4,0 MNOK under plan, hvilket betyr at kommunen overtar pasientene raskere enn forutsatt. Varekostnader er 3,3 MNOK høyere enn budsjettert. Hoveddelen av merkostnader er knyttet til bedrete behandlingsmuligheter for gitte sykdommer, og er generell for alle sykehus som driver med slik behandling. Lønnskostnadene ligger 2,8 MNOK over budsjett. Det påpekes at dette inkluderer en avsetning på 2,0 MNOK til fremtidig risiko for uforutsette lønnsutgifter. Merkostnadene på lønn har sammenheng med ikke fullt realiserte tiltak for årsverksreduksjoner. De planlagte årsverksreduksjoner forutsatte ombygning av to kirurgiske sengeposter, etablering av en OBS-post og medisinsk korttidspost. Tidsplanen er betydelig forskjøvet i forhold til når tiltakene er budsjettert med effekt. Bemanningssituasjonen på Bærum følges nøye opp videre.

6 6 Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Utskrivningsklare pasienter 1197 døgn á kroner 4000,-. Dette er 841 døgn lavere enn budsjett og 1518 Bærum sykehus har hittil i år fakturert kommunene Asker og Bærum for døgn lavere enn samme periode i fjor. Det antas derfor at kommunene vil forsøke å redusere antall utskrivningsklare pasienter så langt som praktisk mulig. Dette er estimert til en økonomisk risiko på 23 MNOK i Tiltaksoppstart Tiltakene i sengeprosjektet er avhengig av ombygninger. Ombygningene antas nå ikke å være ferdige før til sommeren. For å redusere den økonomiske risikoen, ble det redusert med 4 senger på Kirurgisk avdeling fra 1. januar Reduksjon i antall fødsler Medikamentkostnader Aktivitet Bærum sykehus har hatt 394 fødsler så langt i år. Meldte fødsler frem mot sommeren underbygger et estimat på ca. 135 fødsler per måned i 2012, mot budsjettert 155. I 2011 var tilsvarende tall 170 fødsler i snitt per måned. Det er satt i gang informasjonsarbeid mot fastleger, privatpraktiserende gynekologer, jordmødre, helsestasjoner og befolkningen med målsetning at flest mulig av befolkningen i Asker og Bærum velger Bærum sykehus. Den økonomiske utfordringen knyttet opp mot bortfall av fødsler er beregnet til 4,4 MNOK. Merkostnader hittil i år på 2,5 MNOK på medikamenter, inklusive kreftkurer og biologiske legemidler (TNF-hemmere). Hoveddelen av merkostnadene er knyttet til den medisinske utviklingen med bedrete behandlingsmuligheter for gitte sykdommer, og er generell for alle sykehus som driver med slik behandling. For 2012 er utfordringen beregnet til 9,2 MNOK. Antall opphold DRG poeng DRG 470 Nøkkeltall Fjor År Plan Ant Fjor År Plan Ant År Avdelingsopphold (AO) Døgnbehandling Dagopphold Dagkirurgi Poliklinikk Poliklinikk kontakter uten ISF-refusjon Finansieringskilder Konserninterne Gjestepasienter Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter Raskere tilbake Eksterne Gjestepasienter Liggedager Gjennomsnittlig liggetid Fjor År Fjor År Døgnbehandling ,2 3,8 herav bosatt egen region ,2 3,8 herav bosatt andre regioner ,9 2,8 herav selvbetalende/konvensjon ,8 2,0 Antall opphold hittil i år er 881 (3,3 prosent) foran plan og 324 (1,1 prosent) høyere enn tilsvarende periode i Antall DRG-poeng er 86 bak plan og 96 høyere enn samme periode i fjor. Det er 468 opphold som er kodet i DRG 470. Det er noe usikkerhet heftet med

7 7 antall DRG-poeng, da 470 kodene er innberegnet i antall DRG-poeng. Vi vil først få et kvalitetssikret bilde av antall DRG-poeng etter stenging av første tertial. Antall liggedager for utskrivningsklare pasienter viser så langt i 2012 en klar reduksjon. Det er stor usikkerhet knyttet opp til kommunenes håndtering av disse pasientene ut gjennom året, men begge kommunene har signalisert at de i løpet av våren vil kunne ta i mot en ennå større andel av disse pasientene. Utviklingen vil derfor følges nøye og behovet for tiltak for å kompensere for dette inntektstapet vurderes kontinuerlig. Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,7 % 8,9 % 9,7 % 10,4 % 10,2 % 10,2 % Plan 10,5 % 10,8 % 9,6 % 9,6 % 10,1 % 0,0 % 11,4 % Sykefravær totalt* ,8 % 8,3 % 0,0 % 0,0 % 8,1 % 8,1 % Plan 6,0 % 5,9 % 5,6 % 5,8 % 5,9 % 2,1 % 5,7 % Andel deltidsansatte ,6 % 46,5 % 46,4 % 45,8 % 46,5 % 46,3 % Plan 36,8 % 36,2 % 36,0 % 35,9 % 36,5 % 10,0 % 36,0 % Klinikken skal redusere ca 72 brutto månedsverk fra 2011 til Det er en nedgang på 11 årsverk fra januar til april. Sykehuset har 22 mindre årsverk enn i april Omstilling Omstillingstiltakene i budsjett ved Bærum sykehus er knyttet til bl.a. sengeprosjektet med samling av 2 kirurgiske poster, etablering av en OBS-post og medisinsk korttidspost, i tillegg til øvrige tiltak ved flere avdelinger. Tidsplanen er betydelig forskjøvet i forhold til når tiltakene er budsjettert med effekt. Ombygningsarbeidene forventes derfor ikke ferdigstilt før frem mot vår/sommer Dette gir utfordringer med å ta ut effektene fra de planlagte tiltak før selve etableringen av poststrukturen kan realiseres, men for å imøtegå den økonomiske risikoen ble det tatt ned 4 senger på Kirurgisk avdeling allerede fra 1. januar Det er gjort en omorganisering av avdelingsstrukturen som legger grunnlag for reduksjon i årsverk i forhold til tidligere organisering. Det er etablert oppfølgingsstruktur av den driftsmessige og økonomiske utviklingen inn mot avdelinger og seksjoner, samt pilotprosjekt med gjennomgående styring i forhold til måltavler.

8 8 KLINIKK RINGERIKE SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars % 2012 Basisramme % ISF inntekter % Gjestepasient inntekter % Øvrige driftsinntekter % SUM Driftsinntekter % Varekostnader % Gjestepasientkostnader og kjøp av tj % Innleid arbeidskraft % Lønnskostnader % Andre driftskostnader % SUM Driftskostnader % Resultat Økonomi Resultat hittil i år Pr mars er det et resultatmessig underskudd i forhold til budsjett på 2,6 MNOK. Dette skyldes dels lavere inntekter på 0,4 MNOK, samt merforbruk på kostnader med 2,2 MNOK. På inntektssiden er ISF-inntekter 1,0 MNOK høyere enn budsjett. Dette skyldes høyere produksjon på poliklinikk og dagkirurgi enn plan. Det negative avviket på inntekter for øvrig skyldes svikt i gjestepasientinntekter fra andre regioner med nesten 1,0 MNOK. Noe av avviket kan skyldes en mild vinter, som igjen har ført til mindre skader i fjellet. Normalt har Ringerike en økt tilgang på slike pasienter i vinterhalvåret. Øvrige driftsinntekter viser et negativt avvik på 0,4 MNOK, som skyldes at prosjekt Raskere tilbake startet opp noe senere enn planlagt. Dette etterslepet skal hentes inn igjen i løpet av året. På kostnadssiden er det positivt avvik på lønnskostnader på 0,4 MNOK, og på andre driftskostnader på 0,2 MNOK, men et merforbruk på varekostnader på 2,9 MNOK. Det positive avviket på lønn skyldes høyere syke-/og fødselspengerefusjoner enn budsjettert. Fast lønn er i balanse, mens det er merforbruk på variabel lønn. Merforbruket på varekostnader skyldes medikamenter, andre medisinske forbruksvarer og innleie fra byrå. På medikamenter skyldes merforbruket en stadig dyrere og mer avansert kreftbehandling. Andre medisinske forbruksvarer øker som følge av økt aktivitet i pasientbehandlingen generelt, men spesielt på ortopedi. Innleie har økt som følge av stort overbelegg på sengeposter, og en krevende bemanningssituasjon på intensivavdelingen. Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Høykostmedisin En kostnadskrevende og avansert kreftbehandling, samt en tendens mot økende og medikamenter antall pasienter som får type behandling, gjør at det er en betydelig risiko for merforbruk på slike medikamenter. Et annet moment som slår inn her, er at vi i

9 9 økende grad får overført pasienter tidligere i pasientforløpet fra OUS (Radiumhospitalet), og også fra Drammen sykehus. Estimert økonomisk risiko på medikamenter er 2,3 MNOK, ut fra snittforbruk pr mars. Innleie og variabel lønn ISF-inntekter døgn Sommerferieavvikling Gjestepasientinntekter Utskrivningsklare pasienter Høykostmedisin (dyre biologiske legemidler/tnf-hemmere) viser foreløpig ingen stor risiko for merforbruk, så her er estimat lik budsjett. En krevende situasjon med høyt, og vedvarende, overbelegg på sengepostene, samt et noe høyere sykefravær enn forventet både på pleiesiden og i legegruppen, har medført økt innleie og bruk av vikarer og overtid. Estimert økonomisk risiko på innleie er 0,5 MNOK. På variabel lønn er estimatet satt 7 MNOK over budsjett, ut fra det vi ser som risiko pr mars. Det er ikke mulig å ha et så høyt belegg på sengeposter over tid uten å leie inn ekstra personell. Foruten sengepostene, så har intensivavdelingen hatt høyt belegg med mange ressurskrevende pasienter, samt stor aktivitet innenfor ortopedi. Det er stort fokus på å få til en styrt og kontrollert ferieavvikling, hvor aktiviteten både på elektiv behandling og poliklinisk virksomhet skal planlegges og koordineres på tvers av hele sykehuset. Like viktig er det å få produksjonen i gang igjen rett over sommeren, samtidig som ferievikarene skal ut av systemet så raskt som mulig. Det ligger en stor økonomisk risiko her, dersom planlegging og gjennomføring av ferien ikke holder mål. Vi har forutsatt at budsjettet holder i sommermånedene, og har dermed ikke lagt inn risikoen i estimatet. Et høyere sykefravær enn antatt i legegruppen har medført at vi har lavere produksjon enn plan på døgn og dagopphold hittil i år. Vi har ikke meldt dette i årsestimatet, men tar det med som et risikoområde. Det er for tidlig å si om det vil være mulig å innhente dette etterslepet utover året. I tillegg er det noe lav aktivitet på gyn-pasienter, og færre fødsler enn plan hittil i år. Hittil i år har vi et negativt avvik på nesten 1 MNOK på gjestepasienter fra andre regioner. Dette er inntekter vi i svært liten grad kan påvirke, men vi har ikke tatt det med i årsestimatet nå. Det er likevel et område vi anser som risikobelagt. Hittil i år har vi et negativt avvik på 0,2 MNOK i forhold til budsjett på utskrivningsklare pasienter. Dette er så langt ingen stor risiko, og derfor ikke en del av årsestimatet. Men, det er høyst usikkert hvordan dette vil utvikle seg fremover, da det avhenger helt av kommunens evne til å overta disse pasientene idet de er utskrivningsklare.

10 10 Aktivitet Antall opphold DRG poeng DRG 470 Nøkkeltall Fjor År Plan Ant Fjor År Plan Ant År Avdelingsopphold (AO) Døgnbehandling Dagopphold Dagkirurgi Poliklinikk Poliklinikk kontakter uten ISF-refusjon Finansieringskilder Konserninterne Gjestepasienter Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter Raskere tilbake Eksterne Gjestepasienter Liggedager Gjennomsnittlig liggetid Fjor År Fjor År Døgnbehandling ,8 3,4 herav bosatt egen region ,8 3,5 herav bosatt andre regioner ,7 1,5 herav selvbetalende/konvensjon ,4 1,9 Antall opphold er noe lavere enn plan, mens antall DRG-poeng totalt er bedre enn plan. Både dagkirurgi og poliklinikk viser produksjon bedre enn budsjett, mens døgnbehandling og dagopphold ligger under plan. Det er fokus på å sikre nødvendig produksjon fremover for å bedre inntektsnivået. Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,8 % 8,3 % 8,9 % 9,7 % 8,9 % 8,9 % Plan 8,5 % 9,4 % 7,8 % 9,7 % 8,8 % 0,1 % 10,1 % Sykefravær totalt* ,7 % 8,8 % 0,0 % 0,0 % 8,8 % 8,8 % Plan 6,6 % 6,5 % 5,9 % 5,2 % 6,6 % 2,2 % 6,5 % Andel deltidsansatte ,4 % 57,0 % 56,5 % 57,3 % 56,7 % 56,8 % Plan 39,4 % 38,4 % 40,2 % 39,1 % 38,9 % 17,8 % 40,0 % Bruttomånedsverk har økt med 3 fra mars til april. Faste årsverk er redusert med 1, og variable årsverk som har økt med 4. Pr april er det 9 årsverk mindre enn budsjettert, og 21 årsverk lavere enn gjennomsnittlig årsverk i Dette skyldes effekten av sengeprosjektet i 2011.

11 11 Andel variable månedsverk pr april er 8,9 %, som er lavere enn snitt i samme periode 2011 men noe høyere enn plan. Sykefraværet er på 8,8 %, og er noe høyere enn både plan for året og faktisk sykefravær i 2010 og Andel deltidsansatte pr april er 56,7 %, som er 17,8 % over plan for året, og 1,4 % over samme periode Omstilling Ringerike sykehus gjennomførte et omfattende sengeprosjekt høsten 2011 med omlegging av døgnsenger til pasienthotell og enhet for sammedagsinnleggelse. Tiltaket ble satt i gang november 2011, med effekt fra januar RS har over lengre perioder hatt overbelegg og korridorpasienter på sengeposter, men dette har ytterligere forverret seg etter sengeprosjektet. Denne situasjonen omtalte vi også i forrige styresak. I mars er antall korridorpasienter redusert fra 346 til 260, men mars-tallet utgjør likevel nesten 50 % av alle korridorpasienter i Vestre Viken. Det jobbes med å utrede alternative løsninger for å endre situasjonen. Et av tiltakene vil være styrking av akuttmottaket, og endre det mer i retning av å bli et diagnostisk senter, slik at pasientens diagnose avklares og videre pasientforløp avgjøres raskt. Dette vil kunne medføre at pasienter returneres til hjem eller annet forløp, i stedet for sykehusinnleggelse. RS vil ha økt fokus på arbeid med å forbedre pasientforløp i klinikken. Som et ledd i dette arbeidet er det overført 70 % stilling fra føde/gyn til onkologisk poliklinikk, for å samle onkologisk poliklinikkdrift og palliasjon på ett sted. Dette er et kvalitetsforbedringsgrep. Det samarbeides tett med kommunene i Hallingdal om å få på plass ø-hjelps senger ved Hallingdal Sjukestugu. Videre er det tatt initiativ til, og startet en arbeidsgruppe sammen med de nærliggende kommunene til sykehuset, for å se på mulighetene for opprettelse av ø-hjelps senger i sykehuset.

12 12 KLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme ISF inntekter Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Resultatet pr mars viser et negativt avvik på 5 MNOK. Det er et negativt avvik på 3 % på inntekter og et negativt avvik på 5 % på kostnader. Hittil i år er det et negativt avvik på driftsinntekter på 1,6 MNOK. ISF-inntektene viser et negativt avvik på 0,8 MNOK hittil i år. Det er et negativt avvik på gjestepasientinntekter og øvrige driftsinntekter. et på øvrige driftsinntekter skyldes i hovedsak lavere inntekter i forhold til plan for utskrivingsklare pasienter. Det er merforbruk på varekostnader hittil i år. Dette skyldes høyere medikamentforbruk enn budsjett og merforbruk av andre medisinske forbruksvarer. Høyere lønnskostnader enn budsjett skyldes i hovedsak overforbruk på overtid og ekstrahjelp. I tillegg er det merforbruk på innleid arbeidskraft. Dette følges nøye opp videre. Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Utskrivningsklare Antallet utskrivingsklare pasienter er betydelig redusert fra Det er et pasienter inntektsbudsjett for utskrivingsklare pasienter på ca. 3 MNOK for 2012 som det er knyttet risiko til. Inntekter Det er risiko knyttet til ISF-inntekter og gjestepasientinntekter ift forutsetningene i budsjettet. Inntekter knyttet Det er ikke gjort endringer i inntektsbudsjettet for Klinikk Kongsberg sykehus i til bløtdelskirurgi Tiltaksoppnåelse bløtdelskirurgi Tiltaksoppnåelse forbindelse med dette tiltaket. Dette utgjør en betydelig risiko. Oppstart tiltak bløtdelskirurgi er planlagt 1.juni. Forutsetningen i budsjettet er 1.april. Det vil dermed ikke oppnås full måloppnåelse av tiltak som er lagt inn i budsjett. Det er i budsjettet lagt inn forutsetning om reduksjoner uten konkrete tiltak. Det

13 13 er knyttet risiko til dette. Jmf. Omstilling. Overtid og innleie et for overtid og innleie er betydelig redusert i budsjettet. Totalt er budsjettet redusert med 9,2 MNOK fra forbruk i Pr mars er det et negativt avvik på 3 MNOK på disse postene. Dette utgjør en betydelig risiko. Varekostnader Det er risiko knyttet til varekostnader. Forbruket pr mars viser et merforbruk på 1 MNOK. Aktivitet Antall opphold DRG poeng DRG 470 Nøkkeltall Fjor År Plan Ant Fjor År Plan Ant År Avdelingsopphold (AO) Døgnbehandling Dagopphold Dagkirurgi Poliklinikk Poliklinikk kontakter uten ISF-refusjon Finansieringskilder Konserninterne Gjestepasienter Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter Raskere tilbake Eksterne Gjestepasienter Liggedager Gjennomsnittlig liggetid Fjor År Fjor År Døgnbehandling ,7 3,1 herav bosatt egen region ,7 3,1 herav bosatt andre regioner ,8 1,5 herav selvbetalende/konvensjon ,3 3,4 Det er en økning i aktiviteten fra 2011 til 2012 på døgnbehandling, dagopphold, dagkirurgi og poliklinikk. Det er et negativt avvik på 83 DRG poeng fra plan. Dette skyldes lavere antall opphold enn plan på døgn og dagopphold og lavere DRG-indeks på noen områder. Det er høyere aktivitet på dagkirurgi og poliklinikk enn plan. Liggetiden er redusert fra i fjor. Kommunene har i samarbeid med sykehuset forberedt seg godt på samhandlingsreformen. Utskrivingsklare pasienter er betydelig redusert fra 2011.

14 14 Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,4 % 8,0 % 9,3 % 8,8 % 8,9 % 8,9 % Plan 8,3 % 8,5 % 8,9 % 10,1 % 8,9 % -0,1 % 9,7 % Sykefravær totalt* ,5 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 7,8 % 7,8 % Plan 6,5 % 6,2 % 5,6 % 5,0 % 6,3 % 1,5 % 6,1 % Andel deltidsansatte ,0 % 53,8 % 53,6 % 53,5 % 52,9 % 53,2 % Plan 44,8 % 43,3 % 43,9 % 43,0 % 44,0 % 8,9 % 44,0 % Klinikken skal redusere ca.23 brutto månedsverk fra 2011 til Jmf. Omstilling og Tiltaksoppfølging. Overforbruket av brutto månedsverk gjenspeiles i det økonomiske resultatet med et negativt avvik på lønnskostnader. Sykefraværet er litt økt i februar. Det er fokus på sykefraværsarbeid i klinikken. Omstilling Klinikk Kongsberg sykehus skal gjennomføre betydelige endringer i løpet av året. Klinikken har etablert ny sengestruktur som ble iverksatt 9. januar. I tillegg skal akutt bløtdelskirurgi overføres til Drammen. Det legges vekt på grundige prosesser med bred involvering for å få gode løsninger. Det har vært nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har planlagt gjennomføringen av dette vedtaket. Vedtaket planlegges gjennomført 1. juni. Det er forventet effekt av dette tiltaket i 2012 på ca. 2,3 MNOK.

15 15 KLINIKK FOR PREHOSPITALE TJENESTER Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Resultatet pr. mars viser et underskudd på 1,9 MNOK en forverring på 1,6 MNOK fra februar. Utenlandspasienter er fakturert med 0,9 MNOK pr. mars og ISF inntekter Raskere tilbake er inntektsført med 0,6 MNOK. Totale lønnskostnader ligger 0,6 MNOK høyere enn budsjett. Lønnsoverskridelsen ligger på fastlønn med 0,4 MNOK og overtid med 0,7 MNOK, mens arbeidsgiveravgift ligger 0,3 MNOK lavere enn budsjett. Overskridelsen på lønn ligger på Ambulansetjenesten. Andre driftskostnader ligger 1,3 MNOK høyere enn budsjett. Hovedårsaken til avviket er innsparingstiltak på totalt 2,1 som er lagt inn i budsjettet. Kostnadene for pasientreiser er bokført ihht budsjett. Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Bruk av overtid Pasientreiser MTU/Investering Overforbruk på fastlønn og overtid for ambulansedistriktene kan forklares med bruk av dagbiler og overtid i forbindelse med disse. Bemanning av Helseekspressen rute 3 betyr en økning i årsverk. Tiltak må settes i verk for å innfri budsjettforutsetningene. Tid til å arbeide med rekvisisjonspraksis for å redusere kostnader er viktig. Dette kan bety behov for flere årsverk. Det er viktig at planen for bytte av ambulanser opprettholdes fremover. Det er viktig for å redusere driftskostnadene. (MTU Utstyr i ambulansene).

16 16 Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,3 % 21,9 % 22,7 % 21,4 % 22,3 % 22,3 % Plan 19,8 % 22,7 % 19,9 % 19,6 % 20,5 % 1,9 % 22,6 % Sykefravær totalt* ,2 % 7,1 % 0,0 % 0,0 % 7,7 % 7,7 % Plan 7,7 % 7,7 % 7,5 % 7,6 % 7,7 % -0,1 % 7,6 % Andel deltidsansatte ,5 % 8,9 % 10,6 % 10,7 % 9,7 % 10,2 % Plan 5,0 % 4,8 % 4,8 % 4,5 % 4,9 % 4,7 % 4,5 % Antall utbetalte bruttomånedsverk viser nedgang fra mars til april. Gjennomsnittlig utbetalte bruttomånedsverk ligger på 301 mot budsjettert 298. Gjennomsnittlig utbetalte årsverk i 2011 for januar til april lå på 298. Årsverksutviklingen må følges nøye fremover. Sykefraværet for februar ligger på 7,1 % som er en nedgang fra januar. Gjennomsnittlig sykefravær hittil i år ligger på 7,7 %, som er 0,7 % høyere enn budsjett. Aktivitet Ambulansetjenesten (kun ambulansene)

17 Antall ambulanseoppdrag samlet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall KM ambulanser samlet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall oppdrag i ambulansetjenesten i januar-mars i år i forhold til 2011 økte med 703 oppdrag en økning på 7,2 %. Akuttoppdrag økte med 8,2 %, hasteoppdrag økte med 10 % og vanlige oppdrag økte med 3,7 % i januar-mars sammenlignet med samme periode i fjor. Antall kjørte km hittil i år i forhold til samme periode i fjor viste en økning på 0,5 % og en økning på 0,3 % i forhold til samme periode i AMK aktivitet Antall telefonhenvendelser til Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall telefonhenvendelser Antall telefonhenvendelser

18 18 Aktivitet PHT Pasientreiser Antall rekvisisjoner Pasientreiser Aktivitet PHT Luftambulansen Ål

19 19 Omstilling Fokus må settes på utvikling av årsverk fra måned til måned og overtidsbruk. Spesielt innenfor ambulansetjenesten Fokus må settes på arbeidet med rekvisisjonspraksis for å redusere kostnader innenfor pasienttransport. Tiltak for å løse samlet budsjettutfordring for klinikken arbeides det aktivt med.

20 20 KLINIKK FOR PSYKISK HELSE OG RUS Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Netto finanskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Det er et regnskapsmessig merforbruk på 2,7 MNOK pr mars. Det er en forverring på 5,2 MNOK fra forrige måned. Det har vært en del innkjøringsproblemer med nytt elektronisk innkrevingssystem for polikliniske inntekter. Det har medført forsinkelser i inntektene, og det forventes et visst etterslep som pr i dag er vanskelig å anslå. Antall brutto årsverk har en svak økning i mars og en ennå større økning i april, samtidig som refusjon av syke- og fødselspenger ligger lavere enn på samme tid i fjor. Dette gjenspeiles i lønnskostnadene som nå samlet sett ligger over budsjett. Foreløpig er det noenlunde balanse i gjestepasientregnskapet, men det er en del skjevheter innad i oppgjøret. Det er et merforbruk knyttet til gjestepasienter innen rusområdet. Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Polikliniske Etter tre måneders drift kjenner man fremdeles ikke klinikkens faktiske inntekter inntekter pga en del innkjøringsproblemer i overgang til nytt elektronisk innkrevingssystem. Vanskelig å angi estimat. Gjestepasient inntekter og kostnader Hovedstadsprosessen Det er risiko knyttet til gjestepasientinntekter- og kostnader som varierer mye fra måned til måned. Foreløpig ingen tegn på overforbruk samlet sett (overforbruk på rus, men mindreforbruk på voksenpsykiatri). Underfinansiering ca. 4 MNOK (helårsbasis). Ressursovertakelsen er planlagt til Slik det ser ut nå er flere av ansettelsene forsinket. Dette betyr at man i perioder må hente inn ekstrahjelp. Det er likevel grunn til å tro at den økonomiske risikoen er noe redusert ift tidligere antatt.

21 21 Aktivitet pr mars 2012 Jan Feb Mars Hittil i år hittil i år hittil i år % avvik Hittil i fjor % avvik Estimat for året Årsbudsjett Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) ,6 % 755-0,5 % Antall liggedøgn døgnbehandling (VOP) ,5 % ,0 % Antall oppholdsdager dagbehandling (VOP) ,5 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) ,7 % ,5 % Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (BUP) ,1 % 25 12,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling (BUP) ,7 % ,7 % Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) ,5 % ,0 % TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (TSB) ,9 % 145 2,1 % Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) ,4 % ,5 % Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,5 % ,3 % Kommentarer Det er negative avvik på døgnbehandling. Det er lagt opp til en viss vridning fra døgnbehandling til poliklinisk behandling. Reduksjon i døgnaktiviteten er en ønsket utvikling. Samlet sett er det en økning på 6,9 % for antall polikliniske konsultasjoner pr mars 2012 sammenlignet med samme periode i fjor. I forhold til budsjett ligger man 1,7 % bak målet. Bak totaltallene ligger det et negativt avvik innen voksenpsykiatri og positive avvik innen BUP og TSB. Aktivitetsutviklingen følges nøye opp, og det jobbes for å levere aktivitet som budsjettert på alle de tre fagområdene.

22 22 Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,4 % 8,9 % 9,2 % 11,0 % 9,9 % 9,9 % Plan 10,1 % 10,5 % 9,8 % 9,8 % 10,0 % -0,1 % 10,9 % Sykefravær totalt* ,2 % 9,0 % 0,0 % 0,0 % 8,6 % 8,6 % Plan 8,5 % 8,5 % 7,4 % 7,5 % 8,5 % 0,1 % 7,9 % Andel deltidsansatte ,9 % 30,9 % 30,7 % 30,7 % 30,9 % 30,8 % Plan 25,8 % 25,9 % 26,1 % 25,9 % 25,8 % 5,1 % 26,0 % Antall brutto månedsverk ligger godt under budsjett for årets tre første måneder. I april øker brutto månedsverk med 38 og ligger nå like under budsjett. Omstilling Klinikk for psykisk helse har en omstillingsutfordring som er fordelt internt på følgende måte: Psykiatrisk avdeling Blakstad - 8 MNOK: Det er beregnet at helårseffekter av tiltak gjennomført i 2011 vil være tilstrekkelig til å imøtegå dette kravet. Avdeling for rus og avhengighet - 5 MNOK: Ca 1,1 MNOK er tenkt spart inn ved reduserte gjestepasientkostnader. Det er høy risiko for at dette tiltaket ikke nås, da gjestepasientutgiftene hittil i år har begynt å øke. Det andre tiltaket som opprinnelig var planlagt ved avdelingen var å omgjøre driften ved Åsterud fra døgn- til dagdrift, med en økonomisk effekt på 3,4 MNOK. Tiltaket er ikke gjennomført og det jobbes med å utarbeide alternative tiltak.

23 23 KLINIKK FOR MEDISINSK DIAGNOSTIKK Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Avskrivninger 1-1 Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Netto finanskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år De to første månedene i 2012 var polikliniske inntekter kun estimert pga arbeidet med å innføre ny refusjonsordning (BKM). Polikliniske inntekter er nå reelle for alle avdelinger unntatt bildediagnostikk, som ikke har innført ny refusjonsordning enda. Inntekter fra egenandeler på bildediagnostikk er reelle. Dette har forbedret regnskapet til klinikken betraktelig fra forrige mnd. For avdeling for bildediagnostikk er inntektene de polikliniske inntektene avsatt med underskudd på ca 1 mill kr. Dette er ut fra aktivitetsstatistikken. Varekostnader viser ett stort underskudd akkumulert pr mars. Avdelingene kjøper inn i store kvantum, og kostnadene vil variere fra mnd til mnd. De avdelingene som går underskudd på varekostnader er de med økt aktivitet og høyere inntekter enn budsjettert. Lønnskostnadene er pr mars viser ett underskudd på ca 200. Herunder underskudd på overtid og overskudd på refusjoner. Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Personell mangler Personell mangler og utfordring knyttet til rekruttering vil gi økte innleiekostnader. Tap av nøkkelpersonell pga høyt arbeidspress og urasjonelt MTU. Spesielt utfordring på bildediagnostikk hvor radiologimangel på Kongsberg har ført til høye vikarutgifter og reduserte inntekter både på Kongsberg og i Drammen. MTU Inntekter Manglende investeringsmidler knyttet til MTU. Klinikken er i stor grad avhengig av MTU midler for å få til en effektiv drift. Eventuelle driftsforstyrrelser kan gi lavere produksjon og lengre ventetider. Risiko for tap av inntekter spesielt på bildediagnostikk. Dette knyttet til omlegging av systemer og lavere aktivitet enn planlagt.

24 24 Aktivitet Bildediagnostikk har hatt nedgang i aktiviteten, spesielt i Drammen. Brystdiagnostisk senter (BDS ) har hatt en betydelig økning i aktiviteten. Patologisk avdeling har hatt økning i aktiviteten fra samme periode i fjor, men nedgang fra plantallene i år. Avdeling for immunologi og transfusjon har også hatt en aktivitetsvekst hittil i år sammenlignet med i fjor. Mikrobiologi og medisinsk biokjemi har hatt stor økning i aktiviteten både fra samme periode i fjor og fra plantall i år. På medisinsk biokjemi har intern poliklinikk hatt en vesentlig økning, og noe mindre økning på ekstern poliklinikk.

25 25 Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,7 % 4,4 % 6,1 % 5,7 % 5,2 % 5,2 % Plan 3,3 % 3,3 % 3,7 % 3,9 % 3,6 % 1,6 % 4,8 % Sykefravær totalt* ,2 % 8,8 % 0,0 % 0,0 % 8,5 % 8,5 % Plan 6,3 % 6,5 % 5,4 % 5,5 % 6,4 % 2,1 % 6,0 % Andel deltidsansatte ,0 % 25,0 % 23,8 % 24,4 % 25,0 % 24,6 % Plan 24,5 % 24,5 % 24,3 % 23,8 % 24,5 % 0,5 % 23,4 % Bruttoårsverk har forbedret seg fra mars til april. KMD har mer refusjoner enn budsjettert, og bruttoårsverk bør derfor sees opp mot resultatet samlet på lønn. Utfordring på periodisering av brutto årsverk på Bildediagnostikk og Patologi, knyttet til OUS helårsvirkning. 3,1 årsverk er eksternt finansiert, men er ikke budsjettert. Dette gjelder 2,4 knyttet til CRC prosjektet på patologi, og 0,5 knyttet til Noklus konsulent på medisinsk biokjemi. Sykefraværet har gått litt opp fra samme periode i fjor og fra desember til januar. Det er imidlertid store variasjoner mellom avdelingene i klinikken. Andel deltidsansatte er stabilt på litt over 27 % i KMD. Klinikken samlet har ikke hatt noe turnover hittil i Omstilling Det jobbes bra med tiltakene som er innarbeidet i budsjettet. Flere av tiltakene ligger imidlertid litt etter tidsplanen.

26 26 KLINIKK FOR INTERN SERVICE Sammendrag etter avsluttet mars 2012 Resultat pr mars 2012 Basisramme Øvrige driftsinntekter SUM Driftsinntekter Varekostnader Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader Andre driftskostnader SUM Driftskostnader Netto finanskostnader Resultat Økonomi Resultat hittil i år Klinikk for Intern Service har et positivt resultat hittil i år på 4,4 MNOK. Inntektene er litt under plan etter 1. Kvartal. Foreløpig er ikke alle leiekontraktene indeksregulert for 2012, og det forventes at inntekter vil være i henhold til plan framover. Varekostnader viser et negativt resultat på 0,7 MNOK, som skyldes innkjøpskostnader innenfor matforsyning og forbruk av medisinske gasser innenfor eiendomsdrift. Det forventes samme utvikling framover. Lønnskostnadene viser et positivt resultat hittil i år på 1,1 MNOK. Lønnsbudsjettet er satt opp med utgangspunkt i resultat fra 2011 og er redusert med tiltak for Klinikken har benyttet færre årsverk enn budsjettert hittil i 2012, blant annet ved å være restriktive med å ta innvikarer. For noen områder, spesielt innenfor renhold er det også vanskelig å få tak i vikarer. Det vil imidlertid framover påløpe lønnsmidler for nye oppgaver blant annet som følge av drift av nye arealer (Bærum), oppstart av Nyfødt intensiv, ØNH, Øye og hotellpost i Drammen (Hovedstadsprosessen). Videre er det ansatt personell ved avdeling for medisinsk teknisk utstyr. Disse vil være på plass etter 1. kvartal. Andre driftskostnader har et positivt resultat hittil i år på 4,2 MNOK, og relateres til betydelig lavere energikostnader enn forventet når budsjettet ble lagt. Energikostnadene har pr 1. kvartal et positivt resultat målt mot budsjett på 7,5 MNOK. Det er viktig å merke seg at vi er tidlig på året, og at en varm sommer eller en kald høst/vinter i 2012 vil skape utfordringer innen energiforbruket. Det er etter 1. Kvartal merforbruk på kostnader knyttet til avfall, utstyr og vedlikehold bygg.

27 27 Risikoområder Risiko for avvik i budsjett 2012 er gruppert i følgende hovedkategorier: Energikostnader Dette er kostnader som er avhengig av at vi holder oss innenfor et normalår når det gjelder vær og temperatur. Foreløpig gjør en varm vinter at vi har kostnader under plan for dette området. Brekkasjer Bygg MTU E-helse Tiltak: Talegjenkjenning ved RS Vestre Viken HF har en eldre bygningsmasse og mye utstyr, som gir stor risiko for brekkasjer. I tillegg var det et krevende år ift investeringer i 2011 og et lavt investeringsbudsjett i 2012 som medfører et stadig økende vedlikeholdsetterslep. Etter innføring av tiltak knyttet til vedlikehold vil risikoen for brekkasjer øke tilsvarende. Telling av antall pc-er pågår ennå og det er en risiko for at Vestre Viken HF må betale for flere pc- er enn forutsatt i budsjettet. Det er lagt inn som forutsetning i budsjettet at det innføres talegjenkjenning ved RS. Foreløpige analyser viser at det er risiko for at dette ikke blir gjennomført etter planen i år. Økonomiske konsekvens vurderes til ca 0,8 MNOK Personellutvikling Jan Feb Mar Apr Hittil Endring Året Total utbetalt brutto månedsverk Plan Andel variable månedsverk i forhold til brutto årsverk ,2 % 11,3 % 11,6 % 10,9 % 11,2 % 11,2 % Plan 8,7 % 9,2 % 9,0 % 9,5 % 9,1 % 2,1 % 10,0 % Sykefravær totalt* ,7 % 11,7 % 0,0 % 0,0 % 11,2 % 11,2 % Plan 10,7 % 10,7 % 10,1 % 9,0 % 10,7 % 0,5 % 9,3 % Andel deltidsansatte ,2 % 27,9 % 26,9 % 27,1 % 27,6 % 27,3 % Plan 19,8 % 19,7 % 19,8 % 19,8 % 19,8 % 7,8 % 20,0 % Antall brutto månedsverk ligger godt under budsjett i månedene hittil i år. Det er også en nedgang fra 2011 etter korreksjon for drift av barnehagene som ble solgt i fjor. Det forventes en relativ økning i brutto månedsverk når årsverk knyttet til hovedstadsprosessen blir ansatt.

28 28 Sykefravær i 2012 er lavere enn 2011 og 2010, men høyere enn budsjett. Sykefraværet har økt de siste månedene og det vil være ekstra fokus på dette framover for å søke å finne tiltak som kan snu trenden. Omstilling Redusert styringsfart fra 2011 til 2012 o Basert på vedtak i styremøte i mai 2011 ble det iverksatt et arbeid for å reduseres styringsfart fra 2011 til 2012, blant annet gjennom endrede turnusplaner. Arbeidet har resultert i en samlet reduksjon i antall årsverk i 2012 på 10 årsverk Generell innsparing lønn o Utover arbeidet med redusert styringsfart er det gjennomført flere mindre tiltak som for 2012 gir en årsverksreduksjon på 5,5 årsverk Nye tiltak for å løse samlet budsjettutfordring for klinikken o Det er utarbeidet nye konkrete tiltak som samlet skal gi økonomisk effekt i 2012 på 4,0 MNOK Klinikken har også en utøkning av årsverk som følge av nye områder for hovedstadsprosessen og helårseffekt av nye oppgaver fra 2011.