REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken."

Transkript

1 UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. Torleiv Buran Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norway UIO/PHYS/ ISSN Mottatt: REPORT SERIES

2 Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. Torleiv Buran Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norway UIO/PHYS/ ISSN Mottatt:

3 Forord Denne rapporten er et sammendrag av en serie forelesninger som jeg har gitt ved Fysisk institutt, over flere år. I løpet av de årene har mye oppmerksomhet etter hvert blitt rettet mot de symmetriene jeg diskuterer. Fysisk institutt, Torleiv Buran

4 1 Introduksjon Å avdekke Naturens symmetrier gir nøkkel informasjon til å forstå den og danner grunnlag for en teoretiske beskrivelse. Dette gjelder både i partikkelfysikken og i den klassiske fysikken. Planetenes bevegelser ble forstått da det erkjentes at de fulgte tilnærmet sirkulære baner med Sola som sentrum. Newtons mekanikk forklarte bevegelsene, men med små avvik. De ble forklart ved den generelle relativitetsteorien. Bruddene på Newtons mekanikk ble et "vindu" inn i "ny fysikk" Her vil vi diskutere de diskrete symmetriene C(ladningskonjukasjon), P(rominversjon) og T(tidsinversjon), fundamentale i den relativistiske kvantefeltteorien for elementærpartiklene. Eksperimentelt er det svært vanskelig å etterprøve C,P,T-symmetriene og det finnes liten dynamisk forståelse av dem. Eksperimental-teknikken har imidlertid nå kommet dithen at det er realistisk å konstruere eksperimenter som kan sette søkelys på CPTsymmetriene. Hva er CPT symmetriene og hvordan blir de eksperimentelt undersøkt? Det er ved de store akselerator-sentrene at kunnskap om partikkelfysikken bygges opp. Den er fundamental for vår forståelse av universet, dets tilblivelse og utvikling. Med det "Store Smellet" ble det dannet et plasma av elementærpartikler og vekselvirkningsfelter. Feltteorien for elementærpartiklene beskriver hvordan dette plasmaet utviklet seg til det Universet vi kjenner i dag.

5 2 Kvantefeltteorien respekterer den kombinerte romtids symmetrien CPT [1] hvor C, P og T kommuterer innbyrdes. Det er vist at dette teoremet bygger på noen fa og generelle prinsipper og at det ikke er mulig å formulere en relativistisk kvantefeltteori som bryter CPT-invarians [1]. Teoremet er en av de mest vidtrekkende fysikklovene. Det er sammenlignet med energikonservering i betydning. Vi vil først definere hva som menes med C-, P- og T-operasjonene i kvantefelt teorien. Symmetri under ladningskonjugasjon i klassisk fysikk følger av Maxwell's ligninger som er invariante under ladningsombytte. I kvantefelt-teorien reflekterer C-operatoren partikler/materie til antipartikler/antimaterie og omvendt. Et elektron vendes til et positron, en kvark til en antikvark og protoner og neutroner til antiprotoner og antineutroner. Enkelte nøytrale elementærpartikler er egentilstander av C, som for eksempel et nøytralt jimeson som er en superposisjon av uu og dd - kvarktilstander. P-operatoren reflekterer de romlige koodinatene, x -» - x, y -> - y, og z -» - z. Når r skifter fortegn vil også impulsen, den elektriske vektoren, E, og det elektriske dipolmomentet skifte fortegn. Fotonet, gluonet og kvarkene har også en "indre" paritet, de er egentilstander av P-operatoren. Elementærpartikler som består av kvarker, f. eks. kjernepartiklene, har en paritet gitt av denne tilstanden. T-operatoren reflekterer tiden, fortid til framtid og omvendt. Impuls og spinn tidsreverseres. Partiklenes magnetiske dipolmoment er en skalar størrelse og skifter ikke fortegn under en T- eller en P-inversjon. Det elektriske dipolmomentet er en pseudoskalar og skifter fortegn ved en P eller en T konjugering. Presise målinger for

6 3 eventuelt å observere partiklers elektriske dipolmentet (spesielt av neutronet og elektronet) er gjort, men med negativt resultat. Tidsbegrepet i partikkelfysikken er ikke å forveksle med det statistiske entropibegrepet. Det bygger på statistiske sannsynligheter. Dvs. at ordnete systemer er mindre sannsynlige enn uordnete, entropien øker. Det er allikevel en forbindelse: Entropi-teoremet er utledet med utgangspukt i T-invarians. Sakurai [1] oppsummerer f. eks. antagelsene for CPT-symmetrien på følgende måte: 1. In varians under ekte ortokrone Lorentz-transformasjoner (Ortokron: hverken tid eller romlig refleksjon.) 2. Vekselvirknings-tettheten er lokal og konstruert av felt-operatorer og av deriverte av feltoperatorene. 3. Normal spinn-statistikk. (Kommutering og antikommutering av boson- og fermion-felter). 4. Vekselvirkningstettheter er enten symmetriske eller antisymmetriske. 5. Hermetisitet av vekselvirkningstettheter (Bare positive egentilstander er reelle). a) To konsekvenser av CPT-invarians: Massen av en partikkel = massen av dens antipartikkel. Levetiden for en partikkel = levetiden for dens antipartikkel. Den til nå mest presise målingen av CPT-invariansen er sammenligningen av massenetil å: 0 -mesonet og anti K -mesonet: 4 m K" m A < m K

7 4 Denne grenseverdien følger imidlertid ikke fra en direkte måling, men avhenger av CP-bruddet i K -systemet. [8] Generelt er det slik at de sterkeste vekselvirkningene i naturen respekterer symmetrier i større grad enn de svakeste kreftene. Den sterkeste kjente vekselvirkningskraften er kjernekraften, i partikkelfysikken kalt sterk vekselvirkning. De svakeste er henfallskreftene, som for eksempel i P-henfall: b) «->/? + e~~ + u e. Fermi formulerte i 1934 den første feltteorien for de svake henfallskreftene i analogi med den klassiske elektromagnetiske beskrivelsen: j' M A M ~ H(amilton) [2]. Fermi's formulering respekterte Mach's prinsipp [1]: Fysikken's lover kan ikke avhenge av geometri, ikke av hva som benevnes høgre og venstre, m.a.o. av et valgt koordinatsystem. Denne antagelsen ble tolket slik at paritet bevares i de svake prosessene. Det første eksperimentet som observerte brudd på P ble gjort av Wu et al.i 1957 [3]. d) De observerte vinkelfordelingen av elektronene fra p -desintegrasjon av neutroner i Co 60 i forhold til polarsisasjonsaksen av Co 60. Spinnretningen, polarisasjonsretningen, av Co 60, skifter ikke fortegn ved inversjon av rommet, men det gjør elektronenes impulser. Wu et al. fant at vinkelfordelingen av elektronene er avhengig av Co 60 - spinnretningen. Vinkelfordelingen er avhengig av en definert retning i rommet og er asymmetrisk m.h.p denne retningen. Hamiltonfunksjonen, som bevarer P, måtte korrigeres med et symmetribrudd. Dette gjøres ved at Hamiltonfunksjonen for f.eks. /? - henfall består av en vektordel, som skifter fortegn under

8 5 paritetsoperasjonen, og en aksial vektordel som ikke skifter fortegn. Interferensen mellom disse to amplitudene gir en asymmetrisk fordeling av elektronenes impulser m.h.p. polarisasjonsretningen av Co 60. Senere ble det også vist at v og v (neutrino/antineutrino) er henholdsvis venstre og høyredreide, dvs. spinnretning mot og med impulsen. Dersom P hadde vært respektert ville høyre og venstre vært like sannsynlige. Ladnings-symmetrien behandles analogt med P og kalles derfor ofte C-pariteten. C- invariansen ble først observert brutt av en gruppe i Liverpool i 1957 [5] c). Polarisasjonene av e + 1 e~ fra henfall av upolarisert /u + /pt var motsatt rettet. Det kan også vises at når Hamiltonfunksjonen for /? -henfall er Hermittisk må C-pariteten være brutt. [1] På 50-tallet var derfor konklusjonen at både paritets- og ladnings-symmetriene er brutt i svake henfall. Denne vekselvirkningen beskrives av en Hermittisk Hamiltonfunksjon som har V(ektor) - A(ksialvektor) struktur. For å respektere Mach's prinsipp om at fysikken ikke avhenger av geometri antok man at CP var en "god" symmetri. En ladnings- og paritets-konjugert (rekkefølgen er tilfeldig) tilstand er like sannsynlig som den ukonjugerte. Dersom materie "speiles" inn i antimatene og med motsatt paritet vil speilbildet opptre i Naturen med like stor sannsynlighet som objektet. I det "store smellet" antas at materie og antimaterie ble dannet i like store mengder og at CP var en eksakt symmetri. Imidlertid viser astronomiske observasjoner at antimaterien er forsvunnet siden Universet ble dannet for ca. 12 milliarder år siden, CP asymmetrien er komplett i det nåværende Universet. Denne asymmetrien er et mysterium.

9 6 I laboratoriet ble CP-bruddet først observert i henfall av K -mesoner i 1964, ved Brookhaven [4]. K-mesonene er et to-kvark system bestående av en kvark og en antikvark fra 1. og 2. kvarkfamilie. Siden oppdagelsen i 1964 har dette systemet vært gjenstand for nitidige eksperimentelle studier. Vi gir en kort forklaring på det CP-brytende fenomenet i K henfall. K er observert å henfalle til to og tre zr-mesoner. To-meson systemet er i en positiv egentilstand av CP og tre-meson systemet i en negativ egentilstanden. Det ble derfor antatt at K /K - mesonene var en superposisjon av de to CPegentilstandene. K-mesonet har en masse på ca. 500 MeV og ;r-mesonet på ca. 150 MeV. P.g.a. faseromsbegrensinger vil den negative CP egentilstanden, som henfaller til tre pimesoner, ha mye lengre levetid, t k, enn den positive CP-tilstanden, r K», som henfaller til to pimesoner. K -systemet ble enkelt beskrevet på følgende måte: og CPK = K ) CP K = K )

10 7 og for 7i -mesonsystemene i henfallet: CFn^n" = 7i + x~ Cr ^ n 7t» = n n Når J produseres i en sterk vekselvirkning, som f. eks. i p + p -> K K + n -mesoner, antas at produksjonsprosessen bevarer CP-symmetrien. Dvs. at det i hver prosess blir dannet K og K parvis. P.g.a. at r K ««r K <> vil topimeson komponenten i henfallet forsvinne mye hurtigere enn tre-pimeson komponentene, dvs. over en kortere avstand fra produksjonspunktet enn tre-pimeson komponenten. K / K - partiklene vil først observeres å henfalle til to pimesoner og senere til tre. I 1964 ble også K ) komponenten observert å henfalle til to pi-mesoner i tilstanden CP = + 1. Dette CP-brytende henfallet forekommer i noen fa promiller av det totale henfallet. Dersom å: 0 og K, som produseres parvis i sterke vekselvirkningsprosesser, er en superposisjon av CP-egentilstandene Kj og K som vist ovenfor, finnes de ved å invertere ligningene ovenfor : K ) + K L og K 2 K K

11 Dette betyr at når K - komponenten i for eksempel det produserte K ) mesonet henfaller vil tilstandsvektoren til det opprinnelige K - mesonet dreie slik at en K - komponent opptrer. De svake vekselvirkningene forårsaker at og K 2 har litt forskjellige masseegentilstander. Tidsutviklingen av K\ 2 - systemene kan beskrives: :*?«) = <)exp 2v\ A + im\ 4 (rf 4 } exp 2 To + im 2 En K produsert ved t = 0 utvikles som: + 4{t) 4t exp f 0 t) + exp V T ij V t 2J / +2 exp 2 (ri +t 2 ) J cosi (A mt) og tilsvarende for K. Dette beskriver dempende ossilasjoner mellom K og K, med en frekvens gitt ved m K «] - Am.

12 9 Det som ble observert i Brookhaven i 1964 var at etter at K? - komponenten hadde henfalt så observertes x + 7t~ henfall fra K Dette forklares ved at 1 K og ikke er en superposisjon av like amplituder av K og K, den ene amplituden er noen promiller mer sannsynlig enn den andre, og materie og antimaterie vil være asymmetrisk. Som nevnt ovenfor antas det at et neutrino er "venstrehendt" og et antineutrino "høyrehendt" Neutrinoene synes å vise komplett brudd på paritet's symmetrien. Imidlertid, dersom neutrinoet transformeres med en CP-operasjon blir resultatet et "høyrehendt" antineutrino, og omvendt et "høyrehendt" antineutrino transformeres til et "venstrehendt" neutrino. Derfor kan CP synes å være en bevart symmetri. Det er nå mange eksperimentelle observasjoner som tyder på at neutrinoene har en masse og det kan igjen innebære et brudd på CP-symmetrien. Standard Modellen (SM) for partikkelfysikken forklarer CP-asymmetrien med at kvarkenes masseegentilstander blandes og en ukjent fase oppstår. Denne fasen blander kvarkene slik at CP-brudd oppstår. SM, slik den er formulert, kan imidlertid ikke forklare den komplette materie/antimaterie asymmetrien i Universet. Videre fører øyensynlig også CP-asymmetrien til at Mach's prinsipp må refortolkes [1]. Gitt at relativistisk kvantefeltteori respekterer CPT-symmetrien så må også T(iden) være asymmetrisk. Tiden har en retning. (Tidsbegrepet innen partikkelfysikken må ikke forveksles med den statistiske oppfatningen av tid.)

13 10 Eksperimenter ved CERN og ved Fermilaboratoriet, i USA, har gjort observasjoner som tolkes som brudd på T-invariansen. Ved CERN's CP-LEAR ( ) ble reaksj onene: p + p^>k + 7t~K ->K~7T + K studert. Ved T-invarians skal like mange K som Å: 0 observeres i henfall. CP- LEAR finner en forskjell på ca. 7 10", men med svak signifikans. Eksperimentelt bestemmes om det er produsert et K eller et anti- K av om det ble produsert et K + eller et K~ i par med det neutrale K-mesonet. Semileptoniske henfall av de neutrale K-mesonene angir deretter om det var et K eller et K som henfalt. KTeV eksperimentet ved Fermilaboratoriet (1996 -») har et sterkere signal på T- asymmetri. Eksperimentet isolerer henfallet K -> n + n e + e". Henfallet beskrives som en interferens mellom flere mekanismer. T-bruddet vises som en asymmetri i vinkelfordelingen mellom de to planene som utspennes av n + %' og e + e". Kanalen, K -» 7t + it e + e", forekommer ca. 3 10" 7 ganger av det totale K -henfallet, og signalet er av størrelse 10%. Dvs. at et signal som er ca. 4-10" av det totale antall K -henfall observeres! o Situasjonen er nå den at C,P, CP og T-invariansene i partikkelreaksjoner er observert brutt. Hverken CP- eller T-bruddene er teoretisk forklart og mekanismene er ikke forstått. I laboratoriene er bruddene så små at de er svært vanskelig å studere, langt mindre å forstå ut fra dynamiske modeller. Imidlertid, i kosmologisk skala er konsekvensene enorme.

14 11 K-mesonene består av kvarksystemer fra 1. og 2 familie, u eller d og s. Ut fra generelle betraktninger forventes det at henfall av B-mesoner vil ha et mye større brudd på CP-symmetrien. Det skyldes at B-mesonene er bundete tilstander av d- kvarkene fra 3 familie og en kvark fra 1 eller 2. familie, B d, B U; B s eller B c. Flere eksperimenter i USA, Japan og Europa er nå i start-fasen for å undersøke CPbruddet i B-systemene. Disse eksperimentene tiltrekker seg betydelig oppmerksomhet. På femtitallet ble det forstått at CPT-symmetrien bygger på noen fa generelle og fundamentale antagelser og at det ikke synes mulig å konstruere en relativistisk kvantefeltteori der CPT-symmetrien brytes [1]. Vi skal ikke diskutere dette videre, men påpeke at eksperimenter nå er under forberedelse for å undersøke holdbarheten av CPT-symmetrien. Spesielt nevner jeg ATHENA-eksperimentet ved CERN's AD (Antiproton Deaksellerator). Eksprimentalteknikkene i ATHENA er avanserte. Antiprotoner og positroner akkumuleres, kjøles og fanges i elektromagnetiske feller hvor antihydrogen dannes. Antihydrogenet eksisteres, spektroskoperes og sammenlignes med de tilsvarende spektrene for hydrogen. Historien om CPT er knapt startet. En serie installasjoner i USA, Europa og Japan står i startgropene for å undersøke CP-bruddet i reaksjoner mellom Naturen's byggestener e).

15 Referanser [1] J. J. Sakurai, Princeton University press. Invariance principles and elementary particles. [2] E. Fermi, Zeit. Physik 88, 161, [3] C. S. Wu, E. Ambler, R. Hayward, D. Hoppes og R. Hudson, Phys. Rev. 105, 1413 (1957). [4] J. H. Christenson, J. Cronin, V. Fitch og R. Turlay, Phys. Rev. Lett. 13, 138(1964). [5] G. Culligan, S.G.F. Frank, J.C. Kluyver og J.R. Holt, Nature 180 (1957). [6] G.C. Wick, A.S. Wightman og E.P Wigner. Phys. Rev. 88 (1952). [7] E. Segré, Nuclei and particles, s 408. [8] The European Physical Journal. Rev. of Particle Physics.

16 13 Fotnoter a) Sitat fra Wick et al. [6]- "All Hermitian operators represent measurable quantities is often presented as an integral part of the general scheme of quantum mechanics. It should be hardly necessary to point out however that a wholesale extension of the physical abstractions with which the present field theory of elementary particles operates is an unwarranted and enormous extrapolation". b) Gravitasjonsfeltet er enda ikke beskrevet i relativistisk kvantefelt-teori. c) Eksperimentet observerte sirkulær polarisasjon av bremsestråling fra e + og e" fra (i-henfall. Transmisjon av fotoner gjennom magnetisert jern avhenger av fotonet's helisitet. Eksperimentet viste at helisiteten av e + var motsatt det av e" fra henfall av i-oner i ro. d) Det ble glemt at Cox [7] i 1928 observerte longitudinel polarisasjon av elektroner fra (3-henfall. 29 år senere ble asymmetrien av (3-henfall fra polarisert CO 60 oppdaget. e) Wick et al. [6] "Although the present quantum field-theoretic scheme to describe elementary particles is full of holes, it possesses certain features, mainly based on invariance properties that are believed to be of far more permanent value. The importance of these features can hardly be overestimated."

17 FYSISK INSTITUTT FORSKNINGS- GRUPPER DEPARTMENT OF PHYSICS RESEARCH SECTIONS Biofysikk Elektronikk Elementærpartikkelfysikk Faste stoffers fysikk Kjerne- og energifysikk Plasma- og romfysikk Strukturfysikk Teoretisk fysikk Biophysics Electronics Experimental Elementary Particle Physics Condensed Matter Physics Nuclear and Energy Physics Plasma and Space Physics Structural Physics Theoretical Physics

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL

Detaljer

Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00

Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00 NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober 2008 14:15 16:00 Tillatte hjelpemidler: Vanlig kalkulator Husk å skrive studentnummeret ditt på hvert

Detaljer

Eksamen FY3403 Partikkelfysikk Onsdag 10. desember 2008 Løsninger

Eksamen FY3403 Partikkelfysikk Onsdag 10. desember 2008 Løsninger Eksamen FY3403 Partikkelfysikk Onsdag 0. desember 008 Løsninger a) Den minste massesenterenergien vi kan ha, er E CM (m p + m Δ )c (938 + 3) MeV 70 MeV. Det er ikke noe poeng i å regne mer nøyaktig her,

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA

URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit

Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri

Detaljer

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt : Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner

Detaljer

Superstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt

Superstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt Superstrenger Håkon Enger 14. november 2005 1 Superstrenger Håkon Enger Teorigruppa, Fysisk institutt Innhold Hva er strengteori? Problemer med moderne fysikk Historisk oversikt Mer om strenger Supersymmetri

Detaljer

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?

Detaljer

Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31.

Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31. NTNU Side av 7 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 3. mai 007 Oppgave.

Detaljer

Oskar Klein og den femte dimensjon

Oskar Klein og den femte dimensjon Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Trygve Helgaker. 31 januar 2018 Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer

Detaljer

Atomfysikk og kausallov

Atomfysikk og kausallov Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:

Detaljer

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Atomfysikk og kausallov

Atomfysikk og kausallov Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2008 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:

Detaljer

Atomfysikk og kausallov

Atomfysikk og kausallov Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn: Heisenberg

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi

Detaljer

Kvantemekanisk sammenfiltring

Kvantemekanisk sammenfiltring Kvantemekanisk sammenfiltring Sammenfiltring av fotoner Jon Magne Leinaas Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Landskonferansen om fysikkundervisning Gol, 12. august 2008 Hva er kvantemekanisk sammenfiltring?

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER

KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER Tensorer har vi allerede møtt i form av skalarer (tall) og vektorer. En skalar kan betraktes som en tensor av rang null (en komponent), mens en vektor er en tensor av rang

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Diskrete symmetrier i rom og tid Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PHYS/2001-03 ISSN-0332-5571

Detaljer

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Tau-nøytrinoet Lars Bugge og Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PH YS/2001-04 ISSN-0332-5571

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 29. september kl 12:15 15:. Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Oppgave 1 a) C. Elektrisk

Detaljer

Er naturkonstantene konstante?

Er naturkonstantene konstante? Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet

Detaljer

Onsdag og fredag

Onsdag og fredag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 13 Onsdag 25.03.09 og fredag 27.03.09 Amperes lov [FGT 30.1, 30.3; YF 28.6, 28.7; AF 26.2; H 23.6; G 5.3] B dl = µ 0

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006

Løsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006 NTNU Side av 3 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Løsningsforslag til eksamen i FY836 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 6 Dette løsningsforslaget er på 3 sider, pluss et vedlegg

Detaljer

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal? Begrep Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Rune Sylvarnes NORUT Informasjonsteknologi Høgskolen i Tromsø MR - fenomenet magnetisk resonans NMR - kjerne MR, vanligvis brukt om MR på lab (karakterisering

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

Løsningsforslag til øving 12

Løsningsforslag til øving 12 FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 014. Løsningsforslag til øving 1 Oppgave 1 a) I følge Galileo: (S = Sam, S = Siv, T = Toget) I følge Einstein: Dermed: Her har vi brukt

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk august 2004 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 1. august 004 Oppgave 1. Interferens a)

Detaljer

Elementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler.

Elementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler. Elementærpartikler Are Raklev. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler. Partikkelzoo Hva mener vi egentlig med en elementærpartikkel? En fundamental og udelelig partikkel,

Detaljer

Kursopplegg for FY2045 og TFY4250 KVANTEMEKANIKK I

Kursopplegg for FY2045 og TFY4250 KVANTEMEKANIKK I FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, kursopplegg 1 Kursopplegg for FY2045 og TFY4250 KVANTEMEKANIKK I Pensum-litteratur PC Hemmers Kvantemekanikk er et must. En annen god bok er Quantum Mechanics, av B.H.

Detaljer

J. H. D. Jensen og H. Øverås Die Polarisation eines Müonenstrahles beim Pionenzerfall im Fluge DKNVS Forhandlinger

J. H. D. Jensen og H. Øverås Die Polarisation eines Müonenstrahles beim Pionenzerfall im Fluge DKNVS Forhandlinger Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter (Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 2011 (4), 173-181) J. H. D. Jensen og H. Øverås Die Polarisation eines Müonenstrahles beim Pionenzerfall im Fluge DKNVS

Detaljer

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering KJM3600 - Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Introduksjon KJM3600 - p.1/29 Introduksjon p.2/29 Flere navn på moderne teoretisk kjemi: Theoretical chemistry (teoretisk kjemi) Quantum chemistry (kvantekjemi)

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

ØVING 13. Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon. TFY4160 Bølgefysikk/FY1002 Generell Fysikk II 1 ØVING 13 Veiledning: 22.11 og 25.11 Innleveringsfrist: 26.11 Oppgave 1 a) Løs oppgave 1a i Øving 2 gjengitt nedenfor ved å bruke kompleks representasjon.

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY4215 7. august 2006 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Bundne tilstander i et symmetrisk éndimensjonalt potensial

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Lax-par, differensialligninger og solitoner

Lax-par, differensialligninger og solitoner Lax-par, differensialligninger og solitoner John Grue Avdeling for mekanikk, matematisk institutt Fagligpedagogisk dag 3. januar 2006 Lax-par og solitoner p.1/36 Solitær pulsbølge 1834 solitær pulsbølge

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 5 1 ØVING 5

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 5 1 ØVING 5 FY045/TFY450 Kvantemekanikk I, 0 - øving 5 ØVING 5 Oppgave 0 α-desintegrasjon α-sdesintegrasjon er en prosess hvor en radioaktiv opphavs -kjerne (parent nucleus) desintegrerer (henfaller) til en datter

Detaljer

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid: Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 51 72) Sensurfrist: Tirsdag 12. juni 2007

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer

Exam in Quantum Mechanics (phys201), 2010, Allowed: Calculator, standard formula book and up to 5 pages of own handwritten notes.

Exam in Quantum Mechanics (phys201), 2010, Allowed: Calculator, standard formula book and up to 5 pages of own handwritten notes. Exam in Quantum Mechanics (phys01), 010, There are 3 problems, 1 3. Each problem has several sub problems. The number of points for each subproblem is marked. Allowed: Calculator, standard formula book

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9 FY1006/TFY4215 - Øving 9 1 Frist for innlevering: 2. mars, kl 16 ØVING 9 Opgave 22 Om radialfunksjoner Figuren viser de effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, for et hydrogenlignende atom, samt

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Institutt for teoretisk astrofysikk Nær Solliplass Blindern Harestua Opprettet i 1934 av professor Svein Rosseland

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Elektrosvak Kraft Allowed by uncertainty relation: 1.4 fm ~ 140 MeV Fields Strong interaction Back to the strong force: keeping protons and neutrons together Exchange of massive particle Pion Modified

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN Tirsdag 07.05.2002 STE 6159 Styring av romfartøy Løsningsforslag

KONTINUASJONSEKSAMEN Tirsdag 07.05.2002 STE 6159 Styring av romfartøy Løsningsforslag + *6.2/(1, 1$59,. Institutt for data-, elektro-, og romteknologi Sivilingeniørstudiet RT KONTINUASJONSEKSAMEN Tirsdag 7.5.22 STE 6159 Styring av romfartøy Løsningsforslag 2SSJDYH (%) D) Kvaternioner benyttes

Detaljer

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole Magnetfelt og elektromagneter Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 60 min I denne oppgaven skal elevene lære om magnetiske

Detaljer

E, B. q m. TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 12.

E, B. q m. TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 12. TFY4104 Fsikk. nstitutt for fsikk, NTNU. ving 12. Oppgave 1 Partikler med masse m, ladning q og hastighet v kommer inn i et omrade med "krsset" elektrisk og magnetisk felt, E og, som vist i guren. E har

Detaljer

4. Viktige kvantemekaniske teoremer

4. Viktige kvantemekaniske teoremer FY1006/TFY4215 Tillegg 4 1 TILLEGG 4 4. Viktige kvantemekaniske teoremer Før vi i neste kapittel går løs på treimensjonale potensialer, skal vi i kapittel 4 i ette kurset gå gjennom noen viktige kvantemekaniske

Detaljer

5.6 Diskrete dynamiske systemer

5.6 Diskrete dynamiske systemer 5.6 Diskrete dynamiske systemer Egenverdier/egenvektorer er viktige for å analysere systemer av typen x k+1 = A x k, k 0, der A er en kvadratisk diagonaliserbar matrise. Tenker her at x k angir systemets

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Tirsdag 29. mai 2018

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Tirsdag 29. mai 2018 Løsningsforslag for FYS40 Kvantemekanikk, Tirsdag 9. mai 08 Oppgave : Fotoelektrisk effekt Millikan utførte følgende eksperiment: En metallplate ble bestrålt med monokromatisk lys. De utsendte fotoelektronene

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Eksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00

Eksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00 NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Kåre Olaussen Telefon: 9 36 5 eller 45 43 71 70 Eksamen i FY3403/TFY490 PARTIKKELFYSIKK Mandag 1. desember 005 09:00 13:00

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS14, Kvantefysikk Eksamensdag: 17. august 17 4 timer Lovlige hjelpemidler: Rottmann: Matematisk formelsamling, Øgrim og Lian:

Detaljer

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 6 1 ØVING 6. Fermi-impulser og -energier

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 6 1 ØVING 6. Fermi-impulser og -energier FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, 2012 - øving 6 1 ØVING 6 Oppgave 6 1 Fermi-impulser og -energier a. Anta at en ideell gass av N (ikke-vekselvirkende) spinn- 1 -fermioner befinner seg i grunntilstanden

Detaljer

TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Løsning øving 1 1 LØSNING ØVING 1

TFY4215 Innføring i kvantefysikk - Løsning øving 1 1 LØSNING ØVING 1 TFY425 Innføring i kvantefysikk - Løsning øving Løsning oppgave a. LØSNING ØVING Vi merker oss at sannsynlighetstettheten, Ψ(x, t) 2 = A 2 e 2λ x, er symmetrisk med hensyn på origo. For normeringsintegralet

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk

Detaljer

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI FFI har i dag en betydelig aktivitet innen fremstilling av halvledere. På teorisiden studerer vi ladningsbærerdynamikk både

Detaljer

ATLAS Detector Monitoring with Jets

ATLAS Detector Monitoring with Jets ATLAS Detector Monitoring with Jets Presentasjon av resultater oppnådd gjennom arbeid med mastergradsoppgave i eksperimentell partikkelfysikk av Kent Olav Skjei Målsetning Studere ATLAS med hjelp av hendelser

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO KJM3600 - Molekylmodellering p.1/29 Introduksjon Introduksjon p.2/29 Introduksjon p.3/29 Molekylmodellering Flere navn på moderne teoretisk

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:

EKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid: Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Ola Hunderi Tlf.: 93411 EKSAMEN I FAG SIF465 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon KJM3600 - Molekylmodellering p.1/50 Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk

Detaljer