Relokalisering av Grubeli Rehabiliteringssenter, Bjørnestad

Transkript

1 Detaljregulering for Relokalisering av Grubeli Rehabiliteringssenter, Bjørnestad Bjørnestad, Sirdal kommune (del av gnr.28, bnr. 5 m.fl) Planid: PLANBESKRIVELSE , rev

2 Innhold... 1 BAKGRUNN PLANAVGRENSNING OVERORDNET PLANSTATUS OG EVENTUELT ANDRE BERØRTE PLANER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS AREALDEL_KOMMUNEDELPLAN SIRDAL SØR TILGRENSENDE PLANER OPPSTARTMØTE PLANOMRÅDET LANDSKAP VEGETASJON EKSPONERING KLIMA GRUNNFORHOLD DYRELIV KULTURMINNER EKSISTERENDE BEBYGGELSE PLANFORSLAGET BESKRIVELSE VIRKNINGER FOR LANDSKAP, MILJØ OG SAMFUNN VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN ROS-ANALYSE KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE KONSEKVENSER FOR FUNKSJONSHEMMEDE INNSPILL TIL PLANARBEIDET INNSPILL ETTER KUNNGJØRING OM OPPSTART

3 Bakgrunn Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for flytting av den virksomhet Grubeli rehabiliteringssenter i dag har på Grubeli ved Tonstad til ny lokalisering på Bjørnestad. Bakgrunnen for dette er avtale om at Statnett skal overta og benytte Grubeli s eksisterende område i tilknytning til de store energiutbyggingene på Ertsmyra. Planen fremmes på vegne av Grubeli Rehabiliteringssenter. Grubeli-senteret er et tilbud innenfor rusvernomsorg og drives og eies av Ålgård Baptistmenighet. Funksjoner og omfang på ny lokalitet på Bjørnestad forventes i hovedsak i tråd med eksisterende aktivitet. Arbeidstrening vil imidlertid ha øket fokus og lokaler for arbeidstrening er innarbeidet i planen. Eksisterende bebyggelse vil omdisponeres / oppgraderes. Planen inneholder ellers arealer for boformål, administrasjon, kjøkken / spisesal, lager, aktiviteter og uteområder, samt parkering og interne kjøre- og gangveier. Oppstart av planarbeidet ble varslet i Avisen Agder og elektronisk på Sirdal kommunes nettside. Berørte offentlige myndigheter, kjente grunneiere og rettighetshavere ble tilsendt eget varslingsbrev. Frist for innspill til planarbeidet var Pga tidsaspektet knyttet til avtalt utflytting fra eksisterende lokaler på Grubeli er det parallelt med planarbeidet søkt og innvilget midlertidig dispensasjon på gitte vilkår fra plankravet for å kunne komme i gang med nødvendige tilretteleggingstiltak på ny lokalitet. 1 Planavgrensning Planen grenser i sør mot fylkesvei 42 og i vest følger plangrensa eiendomsgrensa mot gnr/bnr 28/1. Mot nord er plangrensa trukket et stykke opp i lia for å få med de skogkledte arealer som er nødvendige av hensyn til rasfare / hogstrestriksjoner med mer. Mot nordøst går plangrensa et stykke parallelt med Stikkebekken og i 25-30m s avstand fra denne, før grensa bøyer av og går rett sør mot fylkesveien og inn mot denne ca 60m øst for den gamle saueskillegarden. Planområdet har en utstrekning på 107da. Fig 1.1: Planområdet. 3

4 2 Overordnet planstatus og eventuelt andre berørte planer 2.1 Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel ( ) finnes målsetninger for utvikling av kommunen innenfor ulike områder. Betydningen av å legge til rette for jobbskaping og næringsutvikling som kan gi grunnlag for en positiv befolkningsutvikling er et sentralt tema. Grubeli Rehabiliteringssenter representerer en viktig lokal arbeidsplass. 2.2 Kommuneplanens arealdel_kommunedelplan Sirdal Sør Kommunestyret vedtok i juni 2013 kommunedelplan Sirdal Sør. Denne planen gir føringer for arealbruken i den sørlige delen av kommunen, herunder det aktuelle planområdet på Bjørnestad. Den sentrale delen av planområdet er i kommunedelplanen avsatt til næring (N18). I tillegg vil deler av området (ca 1/3) avsatt til fritidsbebyggelse (F34) berøres. Formålene i kommunedelplanen og formålene i reguleringsplanen innebærer begge at det aktuelle arealet disponeres for utbygging. Det er i oppstartmøtet avklart at kommunen ikke anser denne endringen som vesentlig. Arealet oppover i lia som inngår i planområdet er i kommunedelplanen LNFRområde. Se fig 2.1 nedenfor. Fig. 2.1 Utsnitt fra gjeldende kommunedelplan for Sirdal Sør med områdene N18 og F34 For områder som skal nyttes til fritidsbebyggelse, boligbebyggelse og næringsbebyggelse er det krav til at det utarbeides reguleringsplan / detaljplan. Planforslag skal utarbeides i hht kommunens sjekkliste. 2.3 Tilgrensende planer Det er ikke andre planer som grenser til planområdet. 2.4 Oppstartmøte Oppstartmøte ble gjennomført Det er ikke krav om konsekvensutredning (KU) i tilknytning til planarbeidet, men ved mindre avvik fra kommuneplanen skal konsekvenser utredes og beskrives grundig i planbeskrivelsen. Som særlig forhold er pekt på at veirett for planlagt utbygging over gnr/bnr 28/1 må sikres og dokumenteres. Det er privat vann- og avløpsanlegg i området. Kommunen ønsker at forhold vedrørende fettavskiller fra kjøkken omtales nærmere i planbeskrivelsen. Sikkerhetsklasse for de ulike bygg relatert til rasrisiko mm, jmf TEK10, må fastsettes. Det er ikke krav om utbyggingsavtale for planen. Referat fra oppstartmøtet er vedlagt som del av plandokumentene. 4

5 Detaljregulering for Relokalisering av Grubeli Rehabiliteringssenter, Bjørnestad, Sirdal kommune Planområdet Landskap Planområdet ligger innenfor et høydeintervall på m oh. Midtre og øvre deler består av ei sørvendt li med innslag av brattere og vegetasjonsfrie skrenter i øvre del. I nedre del, der eksisterende bebyggelse befinner seg og ny bebyggelse skal etableres, fremstår landskapsrommet som mer variert og småkupert. Se for øvrig flyfoto fra området, figur 3.1. Figur 3.1: Flyfoto av planområdet. 3.2 Vegetasjon Bjørk dominerer den høyere vegetasjonen i området. Det er et par mindre plantefelt av gran. Ellers finnes småklynger og enkelttrær av gran og furu spredt i området. Busksjiktet er generelt sparsomt. Einer finnes spredt i området. I feltsjiktet dominerer røsslyng på de tørre områdene. Det er flere mindre myrpartier spredt innenfor området. Vegetasjon og flora er ordinær og typisk for området. 3.3 Eksponering Nedre del av planområdet er i utgangspunktet eksponert for innsyn fra fylkesveien. Det småkuperte landskapet, samt trevegetasjon parallelt med veien bidrar til å dempe innsynet. 3.4 Klima Området er relativt nedbørrikt. Nærmeste målestasjoner (9-16km) har gjennomsnittlig årsnedbør mellom 1900 og 2800 mm. Årsmiddeltemperatur er 4-6 grader. Planområdet ligger delvis i ly for dominerende vindretninger fra vest og nordvest. 5

6 3.5 Grunnforhold Geologien i området består av grunnfjellbergarter. I en begrenset del av planområdet, helt i sørvestre del, er det løsmasser i form av breelvavsetning. Øvrige deler av planområdet er i NGU s løsmassekart angitt å ha «bart fjell med stedvis tynt dekke». 3.6 Dyreliv Det er ikke registrert spesielle viltverdier innenfor planområdet (ref planbeskrivelse Sirdal Sør). 3.7 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Fylkeskonservatoren i Vest- Agder har vurdert potensialet for slike funn som relativt lite (ref innspill til planarbeidet). Innenfor planområdet er et eldre skolehus som er i privat eie (gnr / bnr 28/1). Dette er oppført i SEFRAK-registeret og har derfor kulturhistorisk verdi (Fylkeskonservatoren i VA). 3.8 Eksisterende bebyggelse Planområdet har eksisterende bebyggelse i form av den tidligere «HV-hytta» med tilhørende lagerbygg. I tillegg er nylig bygget et pumpehus i tilknytning til nyetablert vannforsyning. I tillegg kommer det tidligere skolehuset nevnt i under pkt Biologisk mangfold Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor området (Kilde: Naturbase). Det er en viktig naturtype i form av «Intakt lavlandsmyr» ved Daletjern noe vest for planområdet, men lokaliteten vil ikke bli berørt av planlagt aktivitet i planområdet. Det er ikke kjente registreringer av rødlistede plante- eller dyrearter innenfor eller i nær tilknytning til planområdet (Artsdatabanken.no). Området anses ikke å ha inneha spesielle lokaliteter med særlig sannsynlighet for å finne sjeldne/trua arter. 4 Planforslaget 4.1 Beskrivelse Planforslaget er utarbeidet med grunnlag i at Grubeli Rehabiliteringssenter har kjøpt den tidligere «HVeiendommen» (28/5/2) av grunneier. I tillegg er det inngått avtale om kjøp av tilleggsareal. Samlet areal skal være inntil 30da. Avgrensningen av arealet som skal kjøpes er nærmere avklart gjennom planprosessen og grensa for den nye eiendommen er innarbeidet i plankartet. I grove trekk følger denne grensa mellom formålsområdene LNF_Fri og LNF_L. Eksisterende grense for 28/5/2 forutsettes opphevet. Det er søkt om bruksendring av eksisterende hovedbygg for bruk i tråd med senterets formål. I planen er det avsatt arealer for ny bebyggelse i form av administrasjonsbygg, kjøkken / skjermingsavdeling, boenheter, aktivitetsbygg, garasje og bygg for arbeidstrening. Det er videre innregulert uteområder / aktivitetsområder, interne veier / trafikkareal, gatetun, anlegg for vannforsyning og avløp, samt LNF_områder for friluftsliv og landbruk. I det følgende gis en nærmere beskrivelse av de ulike formålsområder. 6

7 Fig 4.1 Planområdet m/ formålsgrenser over ortofoto Bebyggelse og anlegg Eksisterende og ny bebyggelse tilknyttet rehabiliteringssenterets aktiviteter er regulert som Offentlig eller privat tjenesteyting (1160) Eksisterende bebyggelse - BOP 1. Eksisterende hovedbygg som etter omsøkt bruksendring vil bli benyttet for ulike formål: aktiviteter, administrasjon, kjøkken / servering, boformål / overnatting. - BOP 2. Eksisterende lagerbygg. Eksisterende formål / bruk videreføres. Ny bebyggelse Opplistet fra vest mot øst er det innregulert følgene ny bebyggelse og anlegg i planen: - BOP 5. Areal for oppføring av inntil 6 boenheter. Boenhetene kan etableres som separate bygg, som vertikaldelte bygg eller sammenhengende i rekke. Maks BYA 300m2 og maks mønehøyde 6m - BOP 6. Areal for oppføring av bygg for arbeidstrening. Byggeområdet kan bebygges med ett eller flere bygg. BYA inntil 500m2 og maks mønehøyde 8m - BOP 7 og BOP 8. Arealer for oppføring av mindre boenheter / annekser a 20-25m2. Maks mønehøyde 4,5m. - BOP 9. Areal for oppføring av aktivitetsbygg / garasje. Det kan oppføres ett eller flere bygg på området. Maks BYA 200m2 og maks mønehøyde 6m - BOP 3. Areal for oppføring av administrasjonsbygg og bygg for kjøkken m/ spisesal og skjermingsavdeling. Maks BYA 1350m2 og maks tillatt mønehøyde 8m. Bygg for kjøkken m/ spisesal og skjermingsavdeling, som er klassifisert til sikkerhetsklasse 3 (S3 i hht TEK10) skal plasseres utenfor grensa for 5000-års skredet (utenfor faresone H310_3). To parkeringsplasser for personbiler og en HC-plass skal etableres innenfor formålsområdet. - BOP4. Areal for oppføring av inntil 4 separate boenheter og et bygg med fellesfunksjoner. Alternativt kan boenheter / fellesfunksjoner etableres i fellesbygg. Maks BYA 500m2 og maks mønehøyde 6m. Før bebyggelse etableres innenfor BOP5, BOP6 og BOP9 skal det være foretatt nærmere vurdering av støy fra fylkesveien og behvov for eventuelle avbøtende tiltak skal være avklart. 7

8 Vannforsyning, avløp og renovasjon - BVF. Eksisterende privat vannforsyningsanlegg (borebrønn). Denne er etablert i senere år. Det er regulert hensynssone på 3m rundt bygningen (til sammen 136m2). - BAV 1. Eksisterende avløpsanlegg med slamavskiller, pumpekum og infiltrasjonsanlegg - BAV 2. Eksisterende fettavskiller fra kjøkken i eksisterende bygg («HV-Hytta» / BOP1) - BAV 3. Fettavskiller fra nytt kjøkken i BOP3. - BRE. Areal for renovasjon (plassering av avfallsdunker / -container(e) ) Annen særskilt bebyggelse - BAS. Eksisterende, eldre skolehus som av eier er under utvikling som privat skolemuseum. Uteoppholdsareal - BUT 1. Uteplass. Enkel tilrettelegging som tjener formålet er tillatt. Området skal etter nærmere vurdering sikres mot bratte skrenter mot vest og mot fylkesveien. - BUT 2. Området skal benyttes som uteområde og ballplass. Det kan etableres ballbinge innenfor området og området kan ellers opparbeides / tilrettelegges for å tjene formålet. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomst / eksisterende vei i området Atkomstveien, regulert som V1 i plankartet tilsvarer dagens vei i området. Avkjørsel til senteret skjer direkte fra fylkesveien. Regulert løsning innebærer en «oppstramming» av avkjørselen i tråd med innspill fra Statens Vegvesen. Regulert veibane vil bli merket med hvite striper på asfalten. På en kort strekning rett etter avkjøring krysser atkomsten naboeiendommen gnr/bnr 28/1. Eier av 28/1 har bekreftet at han aksepterer utvidet bruk av avkjørselen samtidig som han legger til grunn at det inngås en formell avtale knyttet til dette før rehabiliteringssenteret etableres. Andre interne kjøreveier Det vil bli etablert følgende nye interne veier i planområdet; - V2 vil gå i forlengelsen av eksisterende vei og ned til området / bygget for arbeidstrening. - V3 er atkomstvei frem til ny bebyggelse i BOP3 (administrasjonsbygg og fellesbygg for kjøkken/spisesal/skjermingsavdeling). Veien vil også benyttes for vareleveranser til kjøkken mm. - V4 er veisløyfe / «rundkjøring» for atkomst til garasjeanlegg og til bruk for minibuss som benyttes for transport av beboere / personell. Av- og påstigning vil skje i tilknytning til gatetunet (SGT). Kjøreveier er i planen regulert som Kjøreveg (2011), mens grøft, fylling og skjæring er regulert som Annen veggrunn-tekniske anlegg, SVT (2018). Veiene V1, V2 og V3 er regulert med bredde på 4,0 m. Vei V4 er regulert med bredde 3,5 m. Gatetun - Et areal utenfor BOP9 (Aktivitetsområde / garasje) er regulert som gatetun, SGT. Dette vil være et areal for kombinert trafikk og personopphold. Innenfor formålsområdet kan det settes opp ventebu. Gang- og sykkelveier Det er regulert inn til sammen 8 gang- og sykkelveier i planen SGS1-SGS8. Disse skal opparbeides i bredde 1,5-3,0m og ha fast dekke. Parkering Det vil bli opparbeidet 2 parkeringsplasser, P1 og P4, langs eksisterende atkomstvei. P1 har kapasitet for 10 personbiler. P4 er parkering for minibuss og en HC-plass. Eksisterende p-område i forlengelsen av lagerbygget videreføres og utvides noe (P3). Det vil her være plass til 8 biler. P2 er HC-parkering. I tillegg vil det bli etablert parkering for 2 biler og en HC-plass innenfor BOP3. Samlet felles parkeringskapasitet vil da være 20 ordinære plasser, 3 HC-plasser og en plass for minibuss. Det er i tillegg regulert en p-plass (P5) til bruk for eier av 28/1 / skolehuset. Parkeringsplasser er regulert som Parkeringsplasser (2082). 8

9 Strøm Trafo for forsyning av strøm til planområdet befinner seg utenfor planområdet mellom fylkesveien og Stakkelitjønna. Det vil være behov for å supplere lavspenttilførselen fra trafoen og inn i planområdet. Dette vil skje via eksisterende / forsterket luftstrekk over veien. Ny intern fordeling av lavspent vil skje via nedgravd kabel i veikant (V1) og videre derfra til de aktuelle bygg. Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNF_L er område regulert til Landbruksformål (5110). LNF-Fri1 LNF_Fri6 er områder regulert til Friluftsformål (5130) der vegetasjonen skal skjøttes til fordel for friluftslivet og for å ivareta landskapsmessige verdier. Enklere tilrettelegging i form av opparbeidelse av stier og oppsetting av benker / bord kan foretas innenfor områdene. Bruk og vern av sjø og vassdrag Bekken som renner gjennom planområdet er regulert som Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (VFV). Bekken skal holdes åpen og ivaretas av hensyn til naturmangfold og som et viktig innslag i landskapsbildet. Hensynssoner: Faresone Rasfare. Det er angitt områder for rasfare i hht NGI s vurdering og rapport (des 2014). H310_1 er område med årlig rasrisiko inntil 1:100, H310_2 er område med rasrisiko inntil 1:1000,mens H310_3 er område med rasrisiko inntil 1:5000. Faresonene skal legges til grunn ved plassering av bygg i hht byggenes sikkerhetsklasser. Plasseres bygg i område med høyere rasrisiko enn sikkerhetsklassen tillates skal sikringstiltak avklares og gjennomføres. Det vises ellers til nærmere beskrivelse i ROS-analysen. Sikringssone Frisikt. Det er avsatt frisiktsoner på 4x100 m ved avkjørselen mot fylkesveien (H140) i tråd med vegvesenets anbefaling i innspillsfasen. Drikkevann. Det er innregulert sikringssone på 3m rundt veggen av brønnhuset / pumpehuset for vannforsyning (H120) (til sammen 136m2). Annen sikringssone_trevegetasjon. Vesentlige deler av arealer i planområdet med rasrisiko er avsatt som sikringssone_trevegetasjon (H190). Vurderingene av rasrisiko i området har hensyntatt eksisterende skogvegetasjon. Formålet med sikringssona er å unngå at skogsvegetasjonen i ras-sona reduseres i forhold til dagens situasjon. Avgrensning av sikringssona følger avgrensning av rasområde i vest og øst. NGI oppgir at potensielt utløsningsområde for skred går opp til ca. kote 630. Plangrense og sikringssone er som følge av dette avgrenset til ca. kote 650 mot nord. Mot sør/mot bebyggelsen er sona avgrenset mot rasgrense (5000-års), formålsgrenser, terrenglinjer og markslaggrenser (skog/myr). Forekomst av skog mellom sonegrensa og byggeområdene er ubetydelige. Forholdet er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene ( 7.04). 4.2 Virkninger for landskap, miljø og samfunn Planen omfatter etablering av en ikke ubetydelig bygningsmasse med tilhørende infrastruktur innenfor et begrenset område. Ut over de generelle beskrivelsene av planområdet (kap 3) er det gjort nærmere vurderinger av utbyggingens konsekvenser i forhold til landskap, miljø og samfunn. Konsekvenser for landskap Den sentrale delen av planområdet med eksisterende og planlagt ny bebyggelse er del av et begrenset og lite eksponert landskapsrom. For landskapet i «en større skala» har tiltaket begrenset effekt / betydning. Lokalt innenfor planområdet vil imidlertid planlagte tiltak / byggearbeider medføre terrenginngrep som innebærer markerte endringer av det lokale landskapsrommet. Tiltakshaver legger samtidig stor vekt på at stedet gjennom plangrunnlag, landskapstiltak og drift skal utvikles til et innbydende og trivselsskapende område for beboere, ansatte og besøkende. 9

10 Konsekvenser for miljø Det er ikke kjente registreringer av verdifulle eller sårbare arter eller naturmiljø i eller i nær tilknytning til planområdet. Planlagt tiltak anses ikke å ha spesielle, negative miljøvirkninger. Konsekvenser for samfunn Planområdet omfatter arealer som i overordnet plan (kommunedelplan) er avsatt til utbyggingsformål. For Sirdal kommune er opprettholdelse av aktiviteter og arbeidsplasser svært viktig. Relokaliseringen av Grubeli Rehabiliteringssenter til Bjørnestad innebærer også en tilrettelegging for videreutvikling av institusjonen. En slik utvikling, med mulighet for flere arbeidsplasser, vil være viktig og positivt for lokalsamfunnet. For beboere i de nærmeste grendene (Bjørnestad og Mydland) og også for fritidsbeboere i området, kan aktiviteten for noen skape en viss usikkerhet. God og forsvarlig drift kombinert med åpenhet og informasjon overfor nærmiljøet forventes å bidra til redusert usikkerhet. 4.3 Vurdering etter naturmangfoldsloven Etter 7 i Naturmangfoldsloven skal de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapen om naturmangfoldet i Sirdal kommune anses generelt som god. 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger det kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det anses ikke å forekomme spesielle forhold i tilknytning til planområdet som tilsier særlig anvendelse av føre-var-prinsippet. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Planen innebærer ikke spesielle tiltak, økning i aktivitet / ferdsel eller andre forhold som gir grunnlag for nærmere vurdering mht. økosystem og samlet belastning. 11 (kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Man bør, så langt som mulig, etterstrebe byggetekniske løsninger og metoder som er miljøforsvarlige. Graving og håndtering av masser må skje på en miljøforsvarlig måte. Det skal unngås å deponere masser i områder avsatt til LNF-formål. For øvrig vil utbygging av området skje med maskiner/utstyr, teknikker og metoder som er vanlige ved slik tiltak i dag. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal dette skje så skånsomt som mulig. 4.4 ROS-analyse Det er gjort en nærmere vurdering av risiko og sårbarhet knyttet til planforslaget. Vurderingen foreligger i eget dokument som følger planforslaget og det vises til dette. Forhold som krever tiltak er identifisert og avbøtende tiltak planlagt. Gjennomføring av relevante tiltak er sikret i regulerings- / rekkefølgebestemmelser. 4.5 Konsekvenser for barn og unge Planen innebærer relokalisering / videreutvikling av en institusjon innenfor rusvernomsorg. Tilbudet er rettet mot personer over 18 år og det er således ikke relevant med særlig tilrettelegging for barn innenfor planområdet. Barn- og unges bruk av området i dag er av sporadisk karakter. Planforslaget innebærer dermed ikke nevneverdige negative konsekvenser for barn og unge. 10

11 4.6 Konsekvenser for funksjonshemmede De ulike deler av planområdets sentrale del med bygninger og uteområder vil ha god tilgjengelighet for alle grupper. Reguleringsbestemmelsene har krav om god tilgjengelighet for alle ( 8.01). Beliggenheten av bygninger og uteområder fremstår som «kompakt» og med korte avstander som i seg selv er et viktig kriterie for et universelt utformet miljø. Med ett unntak legger bestemmelsene til grunn at alle gang- og sykkelveier skal være universelt utformet. 5 Innspill til planarbeidet 5.1 Innspill etter kunngjøring om oppstart Fristen for merknad til endringsforslaget var satt til Følgende innspill/bemerkninger er kommet inn: Part Dato for innspill Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune / Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning John Olav Bjørnestad Adv.Bilstad på vegne av Torbjørn Bjørnestad Nedenfor gis et kort resymé av innkomne innspill, samt kommentarer på hvordan innspillene er håndtert. Kopi av alle innkomne brev følger vedlagt. Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen bemerker at planarbeidet bør skje i samsvar med arealutnyttelsen i kommunedelplanen, og eventuelle vesentlige avvik fra planforslag må utredes for konsekvenser. Planbeskrivelsen må vise hva planen vil medføre for de interesser som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en eventuell utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng. Det må tas hensyn til naturmangfold, barn og unge og universell utforming. FM peker på at det kan foreligge krav om helsekonsekvensutredning (HKU). Det pekes på at det må sikres mot risiko for spredning av fremmede arter i forbindelsen med massetransport i anleggsfasen. Det pekes også på at forurensningsforskriften og kommunens egne regler knyttet til massedeponering følges ved gjennomføring av planen. Det pekes på at planområdet omfattes av gul støysone langs fv 42 og at grenseverdier for støy må overholdes. Hele planområdet er registrert som aktsomhetsområde for snø- og steinskred. Det minnes om kravet til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Kommentar Planforslaget avviker noe, men ikke vesentlig, fra overordnet plan. Avvikene er beskrevet og kommentert / vurdert i planbeskrivelsen. De forhold som FM minner om at skal hensyntas i planarbeidet så som miljøvirkninger, naturmangfold, barn og unge, universell utforming, risiko for spredning av uønskede arter med mer er vurdert / beskrevet. Spørsmålet om gjennomføring av HKU er tatt opp med kommunen i brev fra Karttjenester datert vedlagt notat fra Grubeli med beskrivelse av eksisterende og planlagt virksomhet. Kommunelegen har vurdert saken og konkludert med at gjennomføring av en HKU ikke er nødvendig (mail av til planavdelingen). Regulant har mottatt kommunens avklaring i mail fra planavdelelingen av ROS-analyse er gjennomført og foreligger som eget dokument som følger planen. Vurderingene av skredfare og støy inngår sammen med øvrige faktorer i hht sjekkliste «Lister» som del av ROS-analysen. Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen informerer om at de ikke har videre merknader til oppstart av planarbeid som varslet og at deres interesser primært knytter seg til landskaps- og terrengtilpasning, tilgjengelighet for alle og gode uteoppholdsarealer. Fylkeskonservatoren informerer om at det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet. Fylkeskonservatoren vurderer også potensialet for funn som relativt lite og finner det ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer i området. Konservatoren minner om at dersom det ved tiltak i området gjøres funn av 11

12 kulturminner eller oldsaker, skal arbeidene stanses i den utstrekning de kna berøre fornminner eller deres sikringssone på 5 meter. Melding skal i så fall straks sendes fylkeskonservatoren. Det minnes om tiltakshavers ansvar og plikt til å underrette den som skal utføre arbeid i området. Det informeres om at huset i planområdets søndre del (gnr/bnr 28/1) er SEFRAK-registrert og har derfor kulturhistorisk verdi. Dette er et gammelt skolehus og det anbefales at huset reguleres til bevaring så langt husets stand tillater det. Kommentar Fylkeskommunens interesser i saken mht landskaps- og terrengtilpasning, tilgjengelighet for alle og gode uteoppholdsarealer anses ivaretatt i planen. Vurdering og informasjon fra fylkeskonservatoren tatt til etteretning og videreformidlet. Det gamle skolehuset er foreslått regulert som «Annen særskilt bebyggelse_privat museum» som oppfattes å være i tråd med eiers intensjon og som samtidig bidrar til å ta vare på byggets kulturhistoriske verdi. Statens vegvesen Vegvesenet vil ved behandling av forslag til detaljregulering legge vekt på byggegrense mot fv.42, på atkomst fra fylkesveg og på sideareal for veggrunn. Det bes om at avkjørselen «strammes opp» ved at det fjernes noe trafikkareal på vestre del. Det må reguleres inn frisiktsoner på minst 4 x 100 m på begge sider av avkjørselen. Reguleringsbestemmelsene må inneholde bestemmelse om at terreng i frisiktsoner ikke skal være høyere enn tilstøtende vegbane og at sikthindrende vegetasjon og andre sikthindre ikke skal være høyere enn 0,5 m i forhold til vegbane. Kommentar Det er søkt dispensasjon fra det generelle kravet om byggegrense på 50m fra fylkesveiens senterlinje for tre bygg / byggeområder. Dispensasjoner ble gitt på grunnlag av skisseplanen som forelå på dette tidspunkt. Det ble gitt dispensasjon med 35m for Administrasjonsbygg / skjermingsavdeling, 25m for Annekser og 15m for Kjøkken/spisesal/garasje (brev fra SVV av ). Når det gjelder det kombinerte bygget for Kjøkken/spisesal/garasje er Kjøkken/spisesal-delen av dette flyttet til annet sted i planområdet. Byggeområde for garasje er beliggende på samme sted og i stedet kombinert med «Aktivitetsområde». Lokaliseringen av øvrige bygg / byggeområder (BOP5 og BOP6) som vil bli liggende innenfor den generelle byggegrensa på 50 m behandles dermed gjennom reguleringsplanen. Frisiktsoner er innregulert i hht anbefaling ( 4x 100 m i begge retninger). Det må gjøres en konkret vurdering på stedet mht behov for å fjerne noe i dagens skjæring mot vest. De forhold som er påpekt mht reguleringsbestemmelser er ivaretatt. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning anses at det foreslåtte planområdet ikke kommer i konflikt med kjente mineralressurser og har ingen merknader til saken på dette stadiet. De minner om nye rutiner for saksbehandling og ber om at sosi-filer for planforslaget oversendes eller gjøres tilgjengelig når planen sendes på høring. Kommentar Tatt til etterretning. John Olav Bjørnestad John Olav Bjørnestad gir i sin merknad uttrykk for at han er lite tilfreds med at deler av hans eiendom på 28/1 er tatt med i reguleringsarbeidet på tross av at han tydelig har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å avstå eiendom til rehabiliteringssenteret. Det informeres om at skolehuset som står på området som er innlemmet i planområdet er fra 1899 og videre at dette er under oppussing til privat skolemuseum. Sirdal kommune har også gitt støtte til dette. Det inngår også parkering til skolehuset på området. Det vises ellers til at innkjørselen til Heimevernshytta krysser eiendommen og at det foreligger en muntlig, men ikke ferdigforhandlet, avtale vedrørende bruken av denne. Kommentar Forslag til plangrense er lagt langs hovedveg for å gi planområdet en naturlig avgrensning. Dette er også i tråd med kommunens ønske fra oppstartmøtet. Planområdets avgrensning har ingen betydning for privatrettslige eierforhold og JOB s oppfatninger omkring dette er således basert på en misforståelse (som i ettertid er oppklart). Skolehuset er regulert til «Annen særskilt bebyggelse_privat museum». Advokat Bilstad på vegne av Torbjørn Bjørnestad 12

13 Det henvises til vurderinger i skredrapporter fra NGI vedrørende områdets egnethet for bygg i sikkerhetsklasse 3. Det pekes på at det lokalt har gått skred for få år siden som ikke er omtalt i kapittelet om historiske skredhendelser i NGI s rapport fra Mulige årsaker til dette påpekes / antydes. Adv Bilstad viser til at hans klient ser med stor bekymring på rasfaren i området og også NGI s vurderinger knyttet til dette. Det stilles store spørsmålstegn ved om området kan anses egnet til den virksomhet som planlegges pga faren for ras i området. Det nevnes også at en ser på tiltaket med stor bekymring da en mener at det vil føre til verdiforringelse for naboeiendommene. Det pekes ellers på at det er avvik mellom planlagt tiltak og kommunedelplanen for Sirdal Sør, bl.a. ved at avsatte arealer er trukket videre enn avsatte arealer i kommunedelplanen. Det anses at ulempene ved tiltaket er klart større enn fordelene. På vegne av klienten protesteres det derfor på det kraftigste mot tiltaket som anses å innebære en fare for brukere og ansatte, men også pga den klare verdiforringelse som påføres naboeiendommene, herunder eiendommen til Torbjørn Bjørnestad. Kommentar Planforslaget forholder seg til skredrapporten fra NGI. Skredrisikoen i ulike deler av området har vært en sterkt styrende faktor i planarbeidet og reguleringsbestemmelsene sikrer at bygg plasseres i hht fastsatte sikkerhetsklasser og krav i TEK 10. Forholdet til kommunedelplan Sirdal Sør er gjennomgått og kommentert i planbeskrivelsen. Forhold knyttet til eventuell verdiforringelse av naboeiendommer er av privatrettslig art og kommenteres ikke nærmere her. Tonstad / Kristiansand. Oktober Karttjenester AS Vedlegg: - Referat fra oppstartmøtet - Kopi av kunngjøring av planoppstart og tilhørende innspill 13