Best i antall avvente. side

Transkript

1 Best i antall avvente side 16

2 i n n h o l d N R. 5 / Å R G A N G Bygg og innredning Diverse Fôring og stell Norges nest største grisehus? 6 Anbefaler plastspalter, løsdrift og halm 13 Feil støping av gulv 14 Skuldersår og kjøling 14 Anbefaler tredelt slaktegrisgulv 15 Norsvin Østfold 50 år 4 God sommer! [styrelederens sak] 4 30 fagforedrag på Gris i Norsvin stokker kortene og satser på ny giv 22 Snillere griser med silo 8 Best i antall avvente 16 Internasjonalt Kjøttindustri Full fart i Sverige 14 Superkjøla enestående i Norden 28 Leder Marked Utdanning og kompetanse Økonomi, data og driftsledelse Ikke lett å være kraftfôrkunde [leder] 3 Et komplett styringssystem [leder] 3 Fri import av svinekjøtt [kjøttmarkedet] 26 Historisk vektøkning kommende halvår [ny prognose] 26 KLS-trekket på kjøtt øker til tre kroner 27 Svineprodusenter til sjøs! 20 Norsvinstipendet Samarbeid om HLB og Norsvinskolen 22 Tomb Husdyrtreffvinner på gris 24 Kraftfôrprisene litt ned? 30 In-Gris årsstatistikk 31 Slaktegrisen på plass i In-Gris web 32 In-Gris web-tips 33 Økt kompensasjon for å bidra med produksjonsdata 33 Forsidefoto: Godt blikk, godt stell og god tid er nøkkelfaktorer for å lykkes i smågrisproduksjonen. Dette glimtet er fra en fødebinge i Fister, Rogaland. [Foto: Erling Mysen] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Avl og seminsjef Olav Eik-Nes / Adm.dir. (konstituert) Asbjørn Schjerve / Informasjonskonsulent Marthe Lang-Ree / Spesialveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Ikke lett å være kraftfôrkunde Har vi hørt den før? Store selskaper fusjonerer, og alt skal bli billigere og bedre. Da FK Agri ble lansert ble det lovet kraftfôrprisnedgang på seks øre, og enda mer etter et par år. Rett skal være rett; en enkel prissammenlikning som Svin har gjort i dette nummeret viser at FK Agri kan noteres en prisnedgang på seks øre på Svin norm fra juni i fjor til juni i år. Og det er fortsatt mulig å gjøre mer for å redusere prisen uten å tape ansikt. Men på andre fôrtyper, eksempelvis diefôr, har det vært en prisøkning som er større enn seks øre. Også Norgesfôr Strand har redusert prisen per Fen (FEg) på Svin norm med nesten det samme som FK Agri. Aktører som FK Rogaland Agder og Fiskå Mølle har holdt stabile priser siste året, men de lå i utgangspunktet lavere i pris. Kraftfôrkjøp dreier seg naturligvis om mer enn pris per kilo eller fôrenhet. Kvalitet på fôret er viktig, og i mange tilfeller viktigere for bunnlinja i grisehusets regnestykke enn noen øre hit eller dit på fôrprisen. Alle skjønner også at økte råvarepriser til industrien og omlegging av fôrenhetsvurderinger kompliserer prisfastsettingen på sluttproduktet. Og dermed er vi ved poenget. Kraftfôrproduksjon er prosessindustri hvor aktørene holder korta tett til brystet. Konkurransehensyn blir ofte brukt som begrunnelser for å holde tilbake informasjon. For svineprodusenten er marginene viktige. Men det blir det stadig vanskeligere å gjøre reelle sammenlikninger mellom pris og kvalitet. Hvem kan egentlig kikke kraftfôrindustrien i kortene og skaffe seg den hele og fulle oversikt? Det er ikke bare svineprodusenter som følger med på det som skjer i kraftfôrmarkedet. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret må åpenbart ha fått med seg bransjens signaler om rasjonaliseringsgevinster, siden de valgte å øke kornprisene i avtalen uten å øke prisnedskrivningstilskuddene. Men det er kraftfôrkundene som betaler regninga. «For kunden blir det stadig vanskeligere å gjøre reelle sammenlikninger mellom pris og kvalitet» Komplett styring online Det skjedde lavmælt og uten mye oppmerksomhet. Men i sommer ble en ny milepæl i norsk svineproduksjon slått ned. Det er neppe mange svineprodusenter i verden, hvis noen i det hele tatt, som har et komplett styringssystem for smågrisproduksjon, kombinert produksjon og slaktegrisproduksjon online. Det startet i vinter med at purkeregistreringsdelen ble lansert. Men nå er også nettsystemets andre hoveddel, tilvekstdelen, på plass. Det betyr at også registreringer og rapporter for smågris og slaktegris er klar til bruk i In-Gris web. Dermed er hele grisens primære produksjonskjede integrert i styringssystemet. Det er verdt en fanfare! Du kan selv velge om du vil gjøre separate registreringer for smågris- og slaktegrisperioden, eller om hele tilvekstdelen fra avvenning til slakt skal beregnes under ett. For slaktegrisprodusenten er det interessant å merke seg at du også kan gjøre registreringer og beregne produksjonsrapporter for ulike slaktegrisavdelinger hvor det er mulig å skille slaktegrisleveranser og fôrforbruk. In-Gris web har også muligheter for både manuell registrering og automatisk overføring av kjøp og salg av smågris og slakteoppgjør. svin 5/2007 3

4 d i v e r s e Norsvin Østfold 50 år 50 ÅR: Norsvin Østfold feiret nylig 50 år med et vellykket hageselskap. Svineprodusent Petter Hystad i Rakkestad (t.v) stilte sin flotte gård til disposisjon, og norsvinleder Arne Krog (t.h) tryllet fram grillmat og marsipankake. [Foto: EM] styrelederens sak God sommer! Kristin Ianssen styreleder norsvin Nå er dere vel fornøyd, det er vel bare fryd og gammen hos svineprodusentene nå? Jeg har fått mange slike kommentarer i det siste. De kommer fra sauebonden, den topptillitsvalgte, naboen og andre. Jo takk, det er en lettelse at markedssituasjonen har snudd og at prisene igjen går oppover. Jeg opplever kommentarene veldig positivt. Andre tilknyttet landbruket har vært bekymret. Det skal vi ta med oss. Er vi like flinke til å engasjere oss når det er tøft for våre yrkesfrender? Vi som er tilknyttet landbruksnæringa må huske at det bør være mer som knytter oss sammen enn som skiller oss.la ikke politikerne eller andre få lov til å splitte oss! Hva skjer med kraftfôrprisen framover? Målprisen på korn går opp med tre øre, og prisnedskrivinga står uendret. Det gir en forventning om økt pris på kraftfôret. Argumentasjonen fra statens side skal være at Felleskjøpet Agri har lovt en redusert kraftfôrpris på 10 øre som følge av fusjonen. De dokumenterer allerede sju øre. Og den gevinsten er det tydeligvis staten som skal ha i form av reduserte overføringer! Da er det i alle fall viktig at prisnedgangen er reell, og ikke spises opp av økt frakt eller andre påslag. Det viser seg at prognosene for produksjonen har stemt veldig bra. Salget er vanskeligere. Min oppfordring er å hente opplysninger lenger ut i verdikjeden, ute i foredlingsbedriftene. Der varierer varelageret mye og har stor betydning for statistikk over solgt kjøtt. Utvid prognoseutvalget med noen fra foredlingsleddet. Det vil gi økt kunnskap i utvalget, og i tillegg engasjere hele verdikjeden. Vi er alle avhengig av en velfungerende markedsordning. Vår og sommer kommer. Ta vare på øyeblikkene. En kaffekopp i morgensola mens fuglene jubler. Et forfriskende kveldsbad etter en lang arbeidsdag. Nytelsen gode venner viser når du serverer marinert indrefilet av svin God sommer! PS: Husk å meld deg på Gris 2007! 4 svin 5/2007

5 BONDENS TRYGGE VALG Jet gjødselpumper Jet 2000 / 2100 Suveren omrøringskapasitet 9000 l/min v/540 rpm Regulerbare støtteføtter Regulerbar tårnhøyde cm Regulerbar vinkel mellom tårn og pumperør Gode kutteegenskaper av silo- og fôrrester Walterscheid gear og aksel Galvanisert spar penger direkte fra produsent Jæren Landbrukssenter AS Opstadveien 653, 4360 Varhaug Telefon Telefax priser fra ,- Prisene er eks mva. ring vår selger svin 5/2007 5

6 b y g g O G i n r e d n i n g Norges nest største grisehus? Siste dagen i mai var det åpen dag i det som kanskje er Norges nest største grisehus. Det var nærmere 110 svinebønder som var møtt fram for å se nyfjøset til Fridtjov Skjerve. I tillegg til omvisning fikk de pølser fra Gilde og «liveshow» med vaskerobot. Nyhuset er cirka 3000 kvadratmeter stort. Bygd sammen med det gamle har Skjerve ikke langt unna fire mål med grisehus. I nyfjøset finnes 120 nye fødebinger som måler 2,40 x 3,30 meter, og de er av typen FTS-lett. Dermed kan produksjon lett skifte fra smågris til kombinert. Det er våtfôring, tverrtro og innebygd fôrnedløp i innredningen. Smågrishjørnet er nyutviklet med gjennomsiktig tak av herdet plexiglass. I nærmeste framtid blir det smågrisproduksjon basert på engangspurker da gården ikke har noen utvidet konsesjon. I tillegg til Skjerve har sambygding Jon Erik Rognan også bygd 120 nye slike fødebinger. Rognan har også bygd sammen nytt og gammelt grisehus. Ingen av grisehusene skal være større enn Fougners hus i Snertingdal, men de kniver trolig om plassen bak. Så vil tiden vise hvor lenge det varer. I Østfold er det søkt om oppføring av et grisehus på over fem mål. FLEKSIBLE: FTS-lettbingene er på 2,40 x 3,30 meter. Det er tverrtro og innebygd fôrnedløp til våtfôr i bingene. [Foto: Joar Rekkebo] INTERESSE: Det var stor interesse og om lag 110 frammøtte som ville spise pølser og kikke på det nye storfjøset. [Foto: Joar Rekkebo] STORT: To av Norges største grisehus befinner seg nå i Levanger. Bildet viser huset til Fridtjov Skjerve. [Foto: Joar Rekkebo] 6 svin 5/2007

7

8 F ô r i n g o g s t e l l FULLFÔRGRISENES HUS: Gjeldpurker og galter går i et kaldt lausdriftsfjøs og fôres med silo basert på mais og gras. Alle får spise seg mette, og derfor blir ingen gjeldpurker aggressive. Snillere griser med silo Tomas og Ann Persson i skånske Tomelilla går sine egne veier. Hos dem er gjeldpurkene snille og robuste fordi de får fri tilgang til silo basert på gras og mais. Og røkterne gjør som smågrisene, de går på spaltegolv. Niclas Åkeson (tekst) Berit Metlid (foto) Tomelilla, Sverige Det optimale fjøset Det er 21 år siden Tomas og Ann Persson overtok Davidstorp etter Tomas foreldre. Da besto besetningen av 20 purker. Utbyggingen til dagens 400 purker har skjedd i etapper, og det siste store grepet gjorde de for tre år siden. Da blåste de ut all innredning i føde- og tilvekstavdelingene. Golvene ble støpt om, og de egenhendig utviklede innredningene ble satt inn. Nå skulle to tiårs erfaring komme til uttrykk i et fjøs som var akkurat som de ville ha det. Tomas og Ann begynner med å forklare fordelene med den todelte, forkortede grinda i fødebingene. Når den er helt åpen er det bra at den er for kort, for da stjeler den mindre plass i bingen. Den bakre delen henger på gangjern og kan felles inn mot veggen. Løsningen gjør at de aldri trenger å bære løse innredningsdeler inn og ut av bingene. Inne i fødebingene sitter det små drikkekar i stedet for biteventiler. Tomas og Ann vil ha et vannspeil i bingen fordi de mener det frister grisene til å drikke mer. Vann er det billigste fôrmiddelet, og jo mer de får i seg desto bedre, sier Tomas. Hengende lysrør Alle vinduer er dekt med kanalglass som beskytter mot kald trekk om vinteren og En runde på gården Davidstorp åtte kilometer nordvest for Tomelilla i Skåne er som å besøke en landbruksutstilling på temaet egne, smarte løsninger. Her strør de fødebingene med torv- og kutterspon, og her og der ligger det en dott silo i bingene. Jeg skal forklare senere hvorfor det ligger silo i bingene, sier Tomas Persson og føyser gjestene videre mot neste avdeling. Halm som strømiddel til smågrisene vil de unnvike så mye som mulig med tanke på risikoen for toksiner. Derfor strør de i stedet med kutterspon og torv, en blanding som takket være torva har lavere ph, og er et mykere underlag. Fakta om Davidstorp: Eiere: Tomas og Ann Persson Areal: 1700 dekar dyrka mark hvorav 500 dekar leid areal. 350 dekar naturbeiter. Ansatte: Fire ansatte i tillegg til Tomas og Ann, som begge arbeider heltid på gården. Grisene: Yorkshire-besetning på 400 purker. Hovedproduksjonen er drektige hybridpurker. Kastratene blir dels fôret opp på gården, dels solgt som smågris. Omsetning: Cirka 9 millioner kroner per år. 90 prosent kommer fra svineproduksjonen. Vekstskifte: Korn, eng, mais og erter. Planteproduksjonen drives gjennom et maskinsamarbeid med to andre gårder. Fôr: Gjeldpurkene og galtene får silo basert på mais og gras blandet med drank og premix. Diegivende purker og smågriser får konvensjonelt fôr blandet i eget fôrkjøkken. Andre produksjonsdyr: Avlsbesetning på 60 ammekyr (Angus, både røde og svarte). Alder: Tomas 43 og Ann 45. Barn: Emilie 20, Anders 18 og Elise 12. Fritidinteresser: Anguskyrne og islandshestene. 8 svin 5/2007

9 f ô r i n g o g s t e l l solinnstråling om sommeren. Neste stopp er tilvekstavdelingene. Der er det også flust med egne løsninger. Ser dere at lysrørene henger i vaiere et stykke ned og rett under taket? spør Toms og peker oppover. Det er tre grunner til denne uvanlige plasseringen. Den ene er at armaturene ikke skal forstyrre luftstrømmene fra ventilasjonen. Sitter lysrørene skrudd tett opp mot taket i to rader på hver side av midten, og nedenfor ventilasjonsåpningene, påvirker de den kalde, innstrømmende lufta slik at den virvler ned blant smågrisene. Den andre grunnen er at de vil senke lyskilden i rommet slik at lyset når lengre inn under taket i smågrishjørnet. For at grisene ikke skal gjøre fra seg på liggeplassen er det viktig å få inn lys. Den tredje finessen med lysrør i vaiere er det er en billig måte å montere dem på. Røktere på spaltegolv I midtgangen mellom bingene ligger det et spaltegolv. Under gangene ligger gjødselkulverten. Det er den samme kulverten som ligger under begge radene med binger. Dermed kan gjødsla fra bingene fordeles over en større flate. Pluggene til vakuumutgjødslinga kan røkteren dra opp stående i midtgangen. Det er spart tid sammenlignet med å gå inn i bingene og gjøre det. En annen stor fordel med denne løsningen er at det gir lavere anleggskostnader. Sammenlignet med å støpe en midtgang i betong blir alternativet med en bredere gjødselkulvert betydelig billigere, mener Tomas Persson. I tillegg slipper røkteren å koste gangene så ofte ettersom menneskene akkurat som dyra tramper rusk og rask ned gjennom spaltegolvet. Omvisningen fortsetter med Tomas glefsende i helene som en gjeterhund. Han skal snart gå inn og skifte for å reise til Lund på Swedish Meats regionrådsmøte. Fargerikt fjøs I den lange gangen med dører inn mot de forskjellige tilvekstavdelingene er veggene malt i ulike farger for å holde orden på gruppene. De samme fargene går igjen i bingene, grønt, blått og grått. Bare ett sted avviker fargene. Bingenes gråe farge ble for kjedelig for Ann, så der ble det i stedet lilla vegger i gangen. ARBEIDSKAMERATER MED SUKSESS: I løpet av de 20 årene som Ann og Tomas Persson har arbeidet sammen har de bygd opp en virksomhet som i dag omsetter for 9 millioner kroner. Det skal være fargerikt i fjøset mitt, sier Ann Persson, som halter seg fram mens hun støtter seg på en krykke. Ann holder mest til i fødeavdelingene. Tomas på sin side tilbringer størstedelen av arbeidsdagen hos gjeldpurkene og galtene. Når folk spør dem om det ikke blir vel mye å både arbeide og leve sammen, pleier de svare at de ikke ser så mye til hverandre om dagene, ettersom de har forskjellige ansvarsområder. Og at det ikke er så ille å møte den man er gift med. Tomas stikker hodet ut gjennom en ytterdør og peker på en sidebygning. Der borte ligger fôrkjøkkenet. De produserer en hel del av fôrkornet sitt selv, og maler det i en energieffektiv svin 5/2007 9

10 f ô r i n g o g s t e l l FIN BLANDING: Smågrisene på Davidstorp har Yorkshire-mødre og Landsvin-fedre. Hunndyrene blir mordyr i kommersielle smågrisbesetninger, kastratene blir solgt som smågris eller fôres opp på en annen gård som ekteparet Persson driver. stålskivekvern. Ifølge Tomas halverer kverna forbruket av strømmen som skal til for å male kornet. Dette er viktig for økonomien. Han tror at den nå tre år gamle kverna allerede har betalt seg bare gjennom sparte energikostnader. Mette og snille purker Ute ligger gårdens uisolerte gjeldpurkefjøs på rekke og rad. Ut av portene på et av fjøsene stikker nesen på en parkert John Deere. Oppkoblet bak har den en fullfôringsvogn. En purke strekker trynet etter liten tust silo som henger fra utmatinga på vogna. Mellom husene ligger store plansiloer halvfulle med fôr. Nå skal dere spørre hvorfor vi har så mye silo her, sier Tomas oppfordrende og SENG AV SPON OG TORV: Ann Persson strør kutterspon i fødebingene. Kutterspon blandes med torv for å holde ph-verdien nede og for at strøet skal blir mykere. Fordi de ikke strør med halm strør hun fullfôr i bingene for å tilføre litt struktur til fôrseddelen. 10 svin 5/2007

11 f ô r i n g o g s t e l l UNIK INNREDNING: Perssons har selv tenkt ut konstruksjonen på den todelte grinda i fødebingen. Takket være at den bakre delen av grinda er bygd i vinkel, kan grinda gjøres kortere enn normalt langs langsiden. Det gjør at purka får mer plass å bevege seg på når grinda er helt åpen. Den bakre grinda henger på gangjern og kan skyves inn mot veggen. Dermed sparer de arbeidet med å bære løse deler inn og ut av bingen. forventningsfull. Han svarer selv raskt på sitt eget spørsmål. På Davidstorp får gjeldpurkene spise til de blir mette. Kosten består av en blandning av maisensilasje og grasensilasje komplettert med drank og premix. Jeg pleier å referere til min fars gamle næringslære for husdyr fra Der står det at gjeldpurker skal ha skumma mjølk, fôrbeter og grovmalt blandingskorn, forteller Tomas. Det som gjelder i dag er å sulte dyra på 2,5 kilo korn per dag. Det er ikke så rart at purkene blir aggressive, mener Tomas. Det blir jo mennesker også hvis vi ikke får mat. Purkene våre veier mer ved avvenning enn direkte etter grising, påpeker Tomas. Han mener det kommer av at mordyra takket være fullfôret har en større evne til å ta opp fôr enn om de hadde gått på et mer tradisjonelt fôr i tilvekst- og sinperioden. Mødre med god appetitt er bra både for de diende smågrisene og for purkas egen fruktbarhet og avvenning. Tomas Persson forteller at de har nesten ingen utrangering på grunn av ytre skader. Det til tross for at det er en ren yorkshirebesetning, en rase som er velkjent for å være mer aggressiv enn hybrider og rene landsvinpurker. Tomas og Ann tror årsaken til dette er at dyrene får spise seg mette. Her kommer også svaret på Tomas Perssons innledende spørsmål om hvorfor det ligger silodotter hos tilvekstgrisene. Ettersom de ikke bruker halm som strø, legger de litt fullfôr i bingene til tilvekstgrisene. Dermed får den oppvoksende skare i seg den strukturen i fôret som må til. Flere griser per purke Fôringssystemet på gården er nøye dokumentert av forsøksledere fra Danmark. I årene 1997 til 1998 var danskenes «rullende Afprøvninger» på plass i besetningen og veide og målte alt mellom himmel og jord. Og forskerne ble begeistret for resultatet. Blant annet økte tallet på levende fødte griser per purke i den VANNSPEIL SOM LOKKER: Drikkekara er bygd etter egne tegninger. Med et synlig vannspeil i bingen i stedet for en biteventil får grisene lyst til å drikke mer, mener Tomas Persson. SPALTEGOLV I GANGEN: Å legge spalter i gangene, og la gjødselkulverten ligge under både gang og binger har flere fordeler. Det er en billigere løsning, det går mindre tid til å koste gangene og gjødsla fra bingene blir fordelt over en større overflate. svin 5/

12 f ô r i n g o g s t e l l gruppen som fikk fri tilgang til den nye fôrseddelen. Referansegruppen fikk en konvensjonell fôrseddel basert på korn. I forsøkene besto grovfôret av HPmasse (sukkerbetemasse bladet med melasse), men for fem år siden skiftet de ut HP-massen med maisensilasje. For første gang har de i år begynt å blande inn grasensilasje. Det ser ut til å fungere like bra som mais. Naturlige griseklauver Inne i galte- og gjeldpurkefjøset er halvparten av golvet dekket med flis og torv, og halvparten er betonggolv med gjødselskraper a la lausdrift for mjølkekyr. Det er like unaturlig for en gris å bare gå på strøbed som bare å gå på betong. Nei, forresten, det er enda mer unaturlig å gå på strøbed, hevder Ann. På Davidstorp har de ingen problemer med forvokste klauver, og noe klauvskjærerutstyr har de aldri fundert på å kjøpe. Spaserturene på betongen sliter ned klauvene slik at det blir selvregulerende. FULLFÔR: Gjeldpurker og galter får en fullfôrblanding bestående av grasensilasje, maisensilasje, drank og premix. Grisene setter i seg 12 til 13 kilo fôr per dag. Solen senker seg over Davidstorp. Ann hinker inn i huset støttet på krykka si. Det skal ta et par uker å komme seg etter meniskoperasjonen, tror fysioterapeuten. Tomas går inn og tar en rask dusj, og setter seg i den metallrøde V70- en for å kjøre til møtet i Lund. Gjeldpurkene gomler silo. Dagen derpå skal det komme 50 personer på studiebesøk i forbindelse med Skånes nötköttsproducenters årsmøte. I fjor ble Davidstorp takket være sin fine Angus-besetning kåret til «Årets nötköttsföretag» i Skåne. Men det er en helt annen historie, på en gård som syder av selvtillit og utviklingslyst. Fem tips fra Davidstorp: VARMT UTEN LAMPE: Golvvarme og tak holder smågrisene varme på Davidstorp. Det fungerer bra og holder strømforbruket nede. 1. Se til at gjeldpurkene får spise seg mette. Da blir de mindre aggressive, og færre dyr må utrangeres på grunn av skader. 2. Bygg i egen regi hvis du har muligheten til det. Da får du det som du vil ha det, og kostnadene blir betydelig lavere. 3. Lær av andre, men vær selektiv med den rådgivningen du kjøper. Det er viktig å hente inntrykk utenifra, men det er enda viktigere å tenke selv og følge egne idéer. Du er kanskje ikke så dum som du tror. 4. Glem ikke at grisene er biologiske vesener med biologiske behov. Stort og rasjonelt er bra, men dyrenes grunnleggende behov og funksjoner er de samme som de alltid har vært. 5. Ha en god og regelmessig dialog med bank, revisor og veterinær. Det gir deg oversikt over bedriften din og en solid grunn å stå på foran små og store beslutninger om investeringer. 12 svin 5/2007

13 B y g g O G i n n r e d n i n g Innredningsseminar Hamar Anbefaler plastspalter, løsdrift og halm Svensk smågrisproduksjon har fokus på lavere smågrisdødelighet og bedre holdbarhet på purker. Utforming av fødebinger og strategisk bruk av halm kan være et svar. Erling Mysen I år bygges nye fødebinger i nabolandet. Det bygges flest tradisjonelle fødebinger med fikseringsgrinder, og særlig sør i Sverige er det dette som gjelder. Barbro Mattsson i Svenska Pig holdt foredrag på et innredingsseminar som Norsvin og Helsetjenesten for svin arrangerte i Hamar nylig. Mattsson liker ikke trenden, og synes fikseringsgrinder betyr unødvendig mye skrot i bingen. Hun tror også at de som bygger slike binger ofte bruker grindene mer enn loven tilsier. Det er både fordeler og ulemper med fiksering. De fleste undersøkelser viser imidlertid ingen sikker forskjell i avvente smågriser mellom løsgående og fikserte purker, sier Mattsson. Derimot viser studier at smågris fra løsgående purker har høyere avvenningsvekter enn smågris fra purker som har vært fiksert. Hun tror derfor ikke at fiksering er riktig vei å gå for å få ned smågrisdødeligheten. UNDERSØKER PLASTGULV: Vi vil undersøke hvilke typer plastspalter som er best, sier Barbro Mattsson i Svenska Pig. [Foto: EM] Plastspalter i fødebingen God hygiene i fødebingen er alltid viktig for å unngå sjukdom og smågrisdødelighet. Forsøk viser at betongspalter gir dårligere hygiene enn støpejern eller plastspalter. Mattsson har mest tro på plastspalter. Hun mener disse holder seg lettest rene, og at de gir færre skader på smågrisens bein og kløver. Ny regler i Sverige tillater mer drenerende gulv i bingene. Mattsson håper denne blir fylt med plast. Men plast er ikke nødvendigvis plast, og Svenska Pig har som intensjon å finne fram til hvilke typer plastspalter som er best. Strategisk halmbruk Halm til purker før og under grising er i fokus også i Sverige. Halm er en fordel både for purker og smågriser. Rett bruk av halm kan gi mindre skader på nyfødte smågriser, tror Mattsson. I Sverige gjøres nå forsøk med halm i forbindelse med grising. Mattsson anbefaler 15 kg halm lagt inn i god tid før grising. Da er ikke halmen helt tørr, og holder seg på plass når smågrisen kommer. Purka får brukt sin naturlige adferd i redebygging, og selve grisingen går normalt lettere. Langhalm til dette formålet betyr merarbeid når halmen skal ut. Svenskene driver derfor forsøk med ulik kuttelengde av hvete- og bygghalm. Hvor mye bør halmen være kuttet? Mattsson antyder at halm presset med 36 kniver i pressa trolig passer best til halmseng i fødebinger. Ikke vakuum I Sverige sier regelverket at fødebinger må lages slik at det er mulig å bruke tilstrekkelig med halm under grising. I praksis betyr det at vakuumutgjødsling ikke skal brukes i fødeavdelinger. Det bygges heller ikke lenger fødeavdelinger med vakuumutgjødsling. Her er innredningsfirmaene disiplinerte, og de som planlegger og tegner grisehus tenker kun gjødseltrekk i fødeavdelingene, forklarer Mattsson. Luft i systemet Mattsson mener dessuten at det er lønnsomt å bygge inn litt luft i systemet. Særlig gjelder dette i smågrisavdelingen. Hun har flere ganger vært i nesten nye grisehus der det ofte har vært tomme fødebinger. Forklaringen har vært «det er ikke plass til flere smågriser i smågrisavdelingen». Det må derfor planlegges mer kapasitet eller luft i systemet inn i smågrisavdelingen, anbefaler Mattsson. En årsak til at det blir for lite luft er at vasking og tørking av en avdeling tar lenger tid enn forutsatt. Vi må regne minst fem dagers tomtid, mener Mattsson. I tillegg er det normalt at prosent av smågrisene er for lette ved salg. Noen steder blir disse flyttet bakover i systemet. Det er en veldig stor risiko, forklarer Mattsson. Sykdommen PMWS har kommet til Sverige. For de som er rammet av dette vil flytting bakover i systemet fort gi store tap. I stedet vil det være veldig lønnsomt i å ha en ekstra avdeling til smågris som ikke vokser fort nok. MYE HALM: Bruk av cirka 15 kilo halm i bingen ved grising kan kanskje gi mindre smågrisdødelighet. [Foto: EM] svin 5/

14 B y g g O G i n n r e d n i n g Feil støping av gulv Feil støping av gulv i grisehus kan bety et gulv som ikke holder, et gulv som er for glatt, eller et gulv som gir leddbetennelse hos smågrisen. Gulvet i grisehuset er viktig, og temaet ble satt i fokus under innredningsseminaret på Hamar. Gulvet skal vare like lenge som huset, og overflaten skal ha den rette strukturen. Likevel slurves det her. De som støper er flinke til å bruke laser og få riktig fall, men det blir relativt ofte et resultat med sprekker og feil overflate. Gulvet kan bli for glatt eller overflaten kan ha for mye nupper. Det siste kan gi leddbetennelse hos smågris. Bengt Lindquist fra Sverige monterer innredning, men har også spesialisert seg på å legge epoxygulv i grisehus. Han har hatt oppdrag både i Norge, Sverige og Danmark. Flere steder i Norge er dere ikke flinke nok til støping av gulv, sier Lindquist. Nylig besøkte han et halvt år gammelt norsk grisehus. Gulvet var veldig dårlig, med mye sprekker og ikke egnet til gris, forteller Lindquist. Vibrér ved støping I tillegg til å ha rett betongkvalitet er det viktig at en får lufta ut av betongen ved støping. En feil noen gjør er at det støpes gulv uten at en vibrerer ved støping. Det gir mer luft, mer sprekker og et gulv som holder dårligere, forklarer Lindquist og anbefaler bruk av vibrobrygge. For å få gulvet passe glatt med riktig struktur, er det også viktig å pusse gulvet på rett tidspunkt etter støping. Også her syndes det, tror Lindquist. Til grisehus er det beste tidspunkt for pussing ofte ca. fire timer etter støping. Lindquist anbefaler dessuten en ekstra pussing én time etter dette. Vask med maursyre For å rekke med skikkelig pussing og etterarbeid bør en heller ikke støpe større arealer enn 500 m2 om gangen, råder Lindquist. Hvis gulvet likevel skulle bli feil støpt, er løsningen å legge epoxygulv. Det koster, men blir likevel rimeligere enn å la være. Hvis problemet er at gulvet er for glatt, kan en først prøve å vaske det med 5 % maursyreblanding, råder Lindquist. Metoden bør imidlertid ikke brukes på helt nytt gulv (vent minst en måned). Skuldersår og kjøling EPOXY: Bengt Lindquist i Sverige har spesialisert seg på å legge epoxygulv i grisehus. Også Lisbeth Brogaard Petersen, prosjektleder for bygg og produksjonssystemer i Danmark, holdt foredrag i Hamar. Hun gikk langt i å innrømme at danske fødebinger var for små. De siste 10 årene har vi fått større purker, større kull og høyere fravenningsvekter. Men fødebingen vår er like liten, sa Petersen. Hun mente dessuten at det bør være en stor andel fast gulv i fødebingen. Det gir færre bogsår. Danskene har enda større problem med bogsår enn vi har i Norge. De prøver nå å gjøre noe med det ved å legge gummimatte under utsatte purker. Brogaard Petersen trodde likevel at det var langt fram før danskene fikk en andel betonggulv i fødebingene og at størrelsen nærmet seg norske/svenske forhold. Et annet forhold som opptar danskene er at det ikke skal bli for varmt i danske grisehus sommerstid. En løsning kan være høytrykkskjøling og supplerende luftinntak. Uttak av lufta gjennom spaltene/gulvet istedenfor gjennom tak synes også som en framtidsløsning. Men problemet med varme er trolig større i Danmark enn Norge. Det skyldes naturligvis klimaforskjeller, men også det faktum at danskene har langt flere griser per kvadratmeter. Svenske Pig Svenske Pig er en forsknings- og rådgivingsorganisasjon med drøyt tre årsverk eid av Sveriges grisproducenter, avlsorganisasjonene, kjøttsamvirket, fôrindustrien, helsetjensten, landbruksuniversitetet (SLU) og bondelaget. Deres mål er å bidra til bedre lønnsomhet i svineproduksjon (se Full fart i Sverige De siste årene har det vært lav byggeaktivitet i svensk svineproduksjon. Antall griser slaktet har gått ned med over fra toppen på 90-tallet. I dag slaktes 3,1 millioner slaktegriser per år i nabolandet. Én årsak til nedgangen er strengt lovverk for hva som tillates av fødebinger sammenlignet med Danmark. (Danskene har små fødebinger med heldrenerende gulv der en slipper all måking). Sverige har hatt omtrent de samme reglene som Norge. Men i oktober kom mer liberale regler der bare 3 m 2 i en fødebinge trenger være fast gulv. I en 6 m 2 binge (minimum) betyr det at halve arealet kan være spalter. Lettere regler, parallelt med at oppgjørsprisen på svensk svinekjøtt har blitt brukbar, gjør at det nå bygges for fullt i Sverige. Og det er binger med mer spalter som gjelder. I løpet av året blir det ca nye nabolandet vårt. 14 svin 5/2007

15 B y g g O G i n n r e d n i n g Anbefaler tredelt slaktegrisgulv Dansk lov krever at alle nybygde slaktegrisbinger, og alle slaktegrisbinger fra 2015, skal ha minst en tredjedel fast eller drenert gulv. Tore Mælumsæter Men Torben Jensen i Dansk Svineproduktion anbefaler egentlig et tredelt slaktegrisgulv. På innredningsseminaret i Hamar sa Jensen at en tredjedel fast gulv, en tredjedel drenert gulv og en tredjedel spaltegulv gir det beste resultat hva angår gjødselgjennomgang og rene binger. Og han anbefaler betong som gulvmateriale. Betonggulvet bør overflatebehandles med fluatering eller epoxy minst 50 cm ut fra krybbe eller fôrautomat. Gulvkjøling, som danskene har prøvd for å skape bedre klima i varme sommerperioder, gir ingen tilstrekkelig effekt. Betong er for dårlig til å lede kulde. Da er det bedre å bruke vanndusj fra oven for å unngå griseri i bingene. Luftblanderpropeller kan med fordel brukes som supplement til dusjanlegg, sa Jensen. Det danske kravet er at griser over 20 kilo må ha dusj eller annen kjølemulighet. Norske lesere vil antakelig spørre seg hva et drenert gulv egentlig er i motsetning til fast gulv. Danskenes måte å definere et drenert gulv på er slik; Tradisjonelt fullspaltegulv har prosent åpning (bjelke mm, spalte mm) drenert gulv med 10 prosent åpning (eks: 150 mm bjelke og 18 mm spalte, eller 180 mm bjelke og 20 mm spalte) I praksis bør en ha minst 20 mm spalter for å få tilstrekkelig gjødselgjennomgang i bingen, mente han. Hver gang temperaturen økes med 1 varmegrad, økes svineriet med 8 pro- sent. For hver gang grisenes vekt økes med 1 kilo, så økes griseriet i bingene med 0,5 prosent, sa Torben Jensen. Og blir det for varmt, i praksis over 22 grader, så griser de til i hele bingen. FOR VARMT: Hvis det blir mer enn 22 varmegrader så er det lite som nytter. Da blir det lett grisete i hele bingen, sier Torben Jensen. [Foto: TM] Flere forsøksdyr Nedsatt toll på svinekjøtt Tallet på dyr i dyreforsøk økte med 1 prosent fra 2005 til 2006, viser tall fra Forsøksdyrutvalget. Totalt ble det brukt dyr i forsøk. 92 prosent var fisk var med i smertevoldende forsøk. Det er én prosent mindre enn i Mye av økningen er dyr brukt i feltforsøk. Det siste kan skyldes større vaksineforsøk i oppdrettsanlegg. Når tallet på forsøk øker mye mer enn tallet på dyr involvert, kan dette henge sammen med at utviklingen går mot mer kontrollerte og bedre planlagte forsøk, heter det fra Mattilsynet. 92 prosent av alle forsøksdyr i fjor var fisk. Det er nok en vesentlig forklaring på at tallet på dyr i feltforsøk økte med 73 prosent. Omdømmedirektør i Nortura Ragnhild Solheim (47) har begynt i en ny stilling som konserndirektør for innovasjon og omdømme i Nortura BA. Solheim kommer fra stillingen som divisjonsdirektør i Forskningsrådet. Tidligere har hun arbeidet åtte år som utviklingsdirektør i Gilde Norge, og en kortere periode i Fjordland. Det er første gang at konsernet setter innovasjon så høyt på agendaen for å utvikle Nortura inn i framtiden. Jeg gleder meg til å skape vekst ved å gå nye veier gjennom hele verdikjeden. Omdømme er en skjør sak. Vi skal fortjene forbrukernes tillit ved å tenke kvalitet og service hver dag eneste dag, sier konserndirektør Ragnhild Solheim, som er utdannet næringsmiddelkandidat fra Ås, født og oppvokst i Halden. Tollen på svinekjøtt ble satt ned til kr 9,05 per kilo fra 11. juni. Grunnen til tollreduksjonen er stor etterspørsel etter svin i markedet. Hittil i år en økning på fem prosent i forbruket av svinekjøtt i Norge, skriver landbruks- og matdepartementet. Spiser mer kjøtt Det er en årlig tilførsel av tonn svin i det norske markedet (2006). Bortsett fra ved behov for å sikre svineribbe til jul, er det første gang etter at det tollbaserte importvernet ble innført i 1995 at markedssituasjonen har medført generelle tollnedsettelser på svin. Forbruket av kjøtt går kraftig opp i Norge, og bare på svin er det hittil i år en økning på fem prosent. denne tendensen gjelder også utlandet, og medfører stor konkurranse om tilbudet. Det medfører at prisforskjellen mellom norsk og utenlandsk kjøtt i år er mindre enn ved tidligere tollnedsettelser. Import Importen av kjøtt skjer fra ulike deler av verden. MUL-importen (Minst Utviklede Land) av storfekjøtt kommer fra land i det sørlige Afrika. WTO-kvoten for storfekjøtt tas hovedsakelig fra land i Sør-Amerika, mens importen under de generelle tollnedsettelsene for storfe og svin betjenes fra europeiske land, i første rekke Sverige og Finland. New-Zealand var hovedleverandør av lam ved tollnedsettelsen i april. svin 5/

16 f ô r i n g O G S t e l l Best i antall avvente SETTER AV TID: Margrete Alsvik bruker mye tid i grisehuset, og spesielt når det er grising. [Foto: EM] Margrete og Sigbjørn Alsvik er best i landet når det gjelder flest avvente smågriser per årspurke. I 2005 oppnådde de hele 32,1 beregna avvente per purke. Erling Mysen Strand, Rogaland Vi er hos Margrete og Sigbjørn Alsvik på Alsvik i Strand i Ryfylke. Gården har både gris og sau, okser og noen høner, men grisen betyr klart mest økonomisk. Alsvik ligger helt på topp i Norge blant de som er med i In-Gris når det gjelder antall avvente smågriser per årspurke. I 2005 ble det 32,1 og i fjor 30,1. Målt per kull ligger antall avvente på cirka 13 smågriser. Med beregna avvente menes antall avvente i løpet av året korrigert for statusendringer når det gjelder diende og drektighetsdager. 7 ukers og halm Gården har smågrisproduksjon med sju ukers puljedrift og cirka 25 purker i pulja. Det er tradisjonelle fødebinger på 3 x 2 HEMMELIGHETER: Det er ingen hemmeligheter med det vi gjør i grisehuset, smiler Margrete Alsvik. [Foto: EM] 16 svin 5/2007

17 f ô r i n g O G S t e l l meter og med mulighet for fiksering. Litt spesielt, siden vi er i Rogaland, er at Alsvik bruker halm i bingen ved grising. Vi kjøper inn halm og bruker ca 7 8 kg i hver binge ved grising, opplyser Margrete. Ellers er det ingen hemmeligheter bak resultatene, men mye arbeid. Vi liker å gjøre ting 100 prosent, og prioriterer å gjøre det vi mener er riktig å gjøre i grisehuset, forklarer Margrete. Det er hun som er aller mest i fødeavdelingen, men både hun og Sigbjørn deler arbeidsoppgavene i grisehuset. Vi jobber godt sammen, og det er nok en del av forklaringen, mener Margrete. Særlig når det er grising er det viktig at en kan dele på oppgavene og avlaste hverandre. Nattevakt og kulldeling Margrete og Sigbjørn passer på å være tilstede under grising. Grisingsuka prioriteres arbeidet i grisehuset, og det er ingen åtte til fire jobb. Om natta tar ekteparet annet hvert skift når de tror det er grising på gang. Det vil si de tar en tur innom grisehuset hver annen time. Vi tørker av grisungene og legger dem til rette. Hvis det er nødvendig hjelper vi også til å dra ut de som ikke kommer selv, forklarer Margrete. Her egner hennes smale hender seg aller best. Og hvis ikke de strekker til, brukes det en lammeuttrekker. En viktig arbeidsoppgave er merking av de første grisungene. Alsvik stenger disse ungene (opp til seks stykker) inne i smågrishjørnet etter at de har fått sin dose råmelk. Slik får de siste ungene tilgang til melk uten konkurranse. De tre første dagene etter grising tar vi dessuten de tre største grisungene vekk fra mora i to timer to ganger daglig. Her er vi ikke systematiske, og det blir ofte ulike grisunger hver gang. Vi tar dem vi synes er størst, sier Margrete. På veggen på kontoret i grisehuset henger en oversikt over alle purker som skal grise. Her er det notert ned antall kull purkene har hatt, antall avvente ved forrige kull, og ikke minst antall gode spener på hver purke. Denne oversikten er grunnlaget som hjelper oss når vi foretar kullutjevning, opplyser hun. Det mest spesielle hos Alsvik er kanskje likevel at ei av de unge purkene blir plukket ut til å være spesialmor. Ungpurkene har de miste spenene, og passer best til å amme fram den miste smågrisen, mener Alsvik. På den utvalgte spesialmora blir derfor de aller minste grisungene fra omgangen med grising plassert. Alsvik avvenner smågrisen på fem uker eller litt mindre. Vi bruker av og til ei av purkene som skal slaktes som ammepurke, men normalt har vi ikke ammepurker, opplyser Margrete. Manuell fôring og ekstra vann Ved grising får purkene ekstra vann i troa. Alsvik gir purkene ei halv bøtte vann i troa to ganger daglig de første to dagene etter grising. Grisungene får også noe ekstra gjennom elektrolytt i ei skål første uka etter grising. Kull med tynne grisunger får grisegodt, men tidligst to dager etter fødsel. Det er ikke fôringsanlegg hos Alsvik. All fôring skjer derfor manuelt. Det tar mer tid, men kan også være en fordel. Vi følger kanskje bedre med på purkene og fôrer dem etter hold, sier Margrete. Rett etter avvenning får purkene vanligvis 3,5 fôrenheter eller litt mer enn normen tilsier. Men tynne purker får enda mer, opp til 4,5 fôrenheter, forklarer Alsvik. Fôringa trappes ned til 2,5 fôrenheter, men fire uker før grising økes den igjen til 3,5 fôrenhet. Av praktiske grunner brukes diefôr både til diende purker og de som ikke dier. I tillegg gis det litt silo eller ferskt gras i rasjonen. Smågrisen får vanlig smågrisfôr. Fôrleverandøren heter Fiskå Mølle. Gården Alsvik ligger bare noen kilometer unna mølla. E-vitamin pluss tre doser sæd Alsvik er nøye med inseminering og tar seg god tid her. Både Sigbjørn og Margrete er med i grisehuset når det skal insemineres. Bedekningsavdelingen har en romslig rånebinge i midten og to store binger for purker på hver side. Enkelte purker insemineres tre ganger, og alle får minst to doser. Inseminering skjer både på tredje, fjerde og femte dag, men oftest de to siste dagene, opplyser Margrete. I to uker før bedekning får purkene ekstra E-vitamin. Det gis også generelt ekstra vitamin til alle purkene gjennom et beger Vitamineral Svin daglig. Alsvik mener dessuten at noe av æren for et godt resultat i grisehuset skyldes veterinæren. Han heter Kjell Magne Hjørungdal, er veldig dyktig og flink til å gjøre oss gode, avslutter Margrete. In-Grisresultater Alsvik Beregnet avvente 32,1 30,1 % 1.gangskull Levende fødte 14,8 14,5 Antall avvente 13,2 12,8 Tapsprosent Grisingsprosent Dietid Ungpurke som spesialmor Målet er at purkene skal ha fra 12 til maksimum 15 smågriser hver å amme. Det foregår derfor kullutjevning de første dagene etter grising. Vi prøver å utnytte alle de gode spenene purkene har, forklarer Margrete. KORT VEI: Hovedgrisehuset på Alsvik, bygd i Det rommer fødeavdeling og gjeldpurkeavdeling. Grisehuset ligger tett ved bolighuset. «Dørstokkmila» for å ta en ekstra tur til grisen er kanskje kortere enn det normale. [Foto: EM] svin 5/

18 d i v e r s e 30 fagforedrag på Gris i 2007 Brikkene har falt på plass for arrangementskomitéen i Gris i Det er et variert program som møter svineprodusenter fra hele landet når de setter hverandre stevne i Trondheim fredag 16. november. Ikke mindre enn 30 forskjellige fagforedrag står på menyen. Svin presenterte noen av dem i forrige nummer, og følger opp med flere presentasjoner her. Foredrag nr 3 Økonomisk riktig kjøttprosent og slaktevekt Hva er riktig slaktevekt og hva er riktig kjøttprosent? Tilvekst og fôrforbruk endrer seg gjennom framfôringstida. Hva skjer når grisen passerer 90 kg levendevekt, og hvordan er lønnsomheten for produsenten ved å levere en tyngre gris? For industri og salg er det andre moment som teller. I tillegg vil markedssituasjonen spille en viktig rolle. Foredraget er delt i to: Slaktevekt og kjøttprosent sett fra kjøttbransjens og kundenes side Slaktevekt og kjøttprosent sett fra produsentens side Foredragsholdere: Hans Thorn-Wittussen, Nortura Hans Thorn Wittussen har arbeidet i Kjøttsamvirket i 16 år. Han kan regnes som en av Norocens «fedre», og var en av arkitektene da Duroc ble testet ut som 3-rase til vår svineproduksjon. I dag arbeider Hans Thorn med markedsbalansering av kjøtt i Norge, og er leder av avdelingen Norsk Kjøtt Totalmarked. Telefon: e-post: hans-thorn.wittussen@nortura.no Adresse: Lørenveien 37, Oslo Hallgeir Sterten, Felleskjøpet Fôrutvikling Hallgeir Sterten har lang fartstid innen fagområdet, og er en av de med mest kunnskap om fôring av gris her i landet. Han har arbeidet i Felleskjøpet Fôrutvikling siden I tillegg til å ha ansvar for produktutviklinga på svinefôr i Felleskjøpet, er han i dag halvveis i arbeidet med sin doktorgrad innen området «Sammenhengen fôr/fôring og produktkvalitet på svinekjøtt». Telefon: Mobil: e-post: hallgeir.sterten@fkf.no Adresse: Felleskjøpet, 7005 Trondheim Foredrag nr 4 Hjemmemaling Bruk av egne råvarer som kraftfôr til gris. Foredraget tar utgangspunkt i en rapport som er laget i 2006, og belyser de ulike sidene ved bruk av egne råvarer som kraftfôr. Det økonomiske potensialet vises gjennom noen eksempelbruk. Rapporten er et verktøy og hjelpemiddel til dem som vurderer å gå over til å bruke egne råvarer som kraftfôr til gris. Foredragsholder: Ingrid Gauslaa, ringleder i Trøndelag Forsøksring Ingrid Gauslaa er utdannet fra landbrukshøgskolen. Hun har jobbet som ringleder i forsøksringen på Innherred siden Har ansvarsområde innen jord og plantekultur, i hovedsak korn og potet. Ingrid har vært prosjektleder i prosjektet «Bruk av egne råvarer som kraftfôr til gris». Telefon: Mob: e-post: ingrid.gauslaa@lfr.no Adresse: Strandvegen 22 B, 7713, Steinkjer Foredrag nr 9 Fôring av purker for god fruktbarhet og holdbarhet Purkene utrangeres før de er på topp med hensyn til kullstørrelse. Holdbare og fruktbare purker er en forutsetning for god økonomi i smågrisproduksjonen. Hvordan kan en gjennom fôr og fôring i oppdrettet og i die- og drektighetstida øke produktivitet og holdbarhet hos purkene? Foredragsholder: Kerstin Sigfridsson, Lantmännen, Sverige Kerstin Sigfridsson er sivilagronom innen husdyrernæring med spesialisering på gris. Hun har siden 1998 arbeidet som produktutvikler på svinefôr i Lantmännen i Sverige. Dette innebærer blant annet råvarevurdering og utvikling av fôr som følger markedets krav og forskningens framskritt. I Lantmännens produktutvikling forstod en tidlig at kunnskap om fôring av purker er veldig viktig i en moderne og intensiv svineproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for tilstrekkelig næringsstofftilførsel til en purke som skal produsere 300 kg smågris per år. Telefon: Mob.: E-post: kerstin.sigfridson@ lantmannen.com Adresse: Lantmännen pl 2080, Svalöv Foredrag nr 15 Sopp og sopptoksiner i fôr; en helserisiko for dyr og mennesker Det har i flere år vært fokus på mykotoksiner (soppgifter) i korn, kraftfôr og halm. Disse giftene er skadelige både for dyr og mennesker. Hvilken skade gjør de, og hvilke tiltak kan vi sette inn for å redusere problemene? Foredragsholder: Ida Skaar, forsker, Veterinærinstituttet Ida Skaar er utdannet veterinær og har de siste 18 årene jobbet med problemstillinger knyttet til bakterier og sopp i fôrog næringsmidler, og sopprelaterte sykdommer hos dyr. Doktorgradsarbeidet ble gjort på muggsopp i rundballesilo. Hun jobber som forsker og leder arbeidet som foregår på mykologi ved Veterinærinstituttet. I tillegg til å presentere erfaringer og undersøkelser gjort ved Veterinærinstituttet vil hun også presentere state of the art innen feltet. Telefon: e-post: ida.skaar@vetinst.no Adresse: Veterinærinstituttet, Pb 8156 Dep, 0033 Oslo 18 svin 5/2007

19 d i v e r s e Foredrag nr 17 Diaré hos slaktegriser Diarésjukdommer; symptom, diagnose og forebyggende arbeid. Det rapporteres om økende forekomst av diaré hos griser i perioden fra avvenning til slakting. Diaré hos slaktegris kan gi et betydelig økonomisk tap i form av redusert tilvekst og økt fôrforbruk. Foredraget tar for seg de vanligste diarésjukdommene hos våre slaktegriser og hva du kan gjøre for å forebygge disse. En kommer også inn på de økonomiske konsekvensene. Foredragsholder: Marit Gundersen Skjærvik, spesialveterinær svineproduksjon, Nortura Region Nord Marit Skjærvik arbeider som spesialveterinær i Nortura Region Nord, og har med dette ansvaret for rådgiving innen svinehelse for ca 800 svineprodusenter, fra Møre og Romsdal til Finnmark. Telefon: Mobil: e-post: Marit.g.skjaervik@nortura.com Adresse: Nortura BA, Serviceboks 2508, 7729 Steinkjer Foredrag nr 21 Hvordan påvirkes forbrukernes tillit av produksjonsmetoder og matskandaler? Norsk landbruk har i dag høy tillit hos forbrukerne, og en av næringens viktigste legitimitetsutfordringer er å holde på denne tilliten. At maten både er og oppfattes som trygg av forbrukerne er derfor i næringens egen interesse. Hva er viktig for næringen å tenke på framover i arbeidet for å holde på forbrukernes tillit? Hvordan konstruerer norske forbrukere sine oppfatninger om kjøtt, risiko og dyrevelferd? Foredragsholder: Oddveig Storstad, Dr.polit., forsker II ved Norsk senter for bygdeforskning. Oddveig Storstad er utdannet ved NTNU, med fagene sosiologi og sosialøkonomi. Hun har i en årrekke arbeidet ved Senter for Bygdeforskning, med spørsmål som matvarekvalitet og forbrukernes oppfatninger av dette, om fenomenet grensehandel, økologisk mat m.fl. Dr.polit. i sosiologi i 2007, med oppgaven «Naturlig, nært og trygt. En studie av hvordan forbrukertillit til mat påvirkes av produksjonsmåte og matskandaler.» Telefon: Mobil: e-post: oddveig.storstad@ntnu.no Adresse: Norsk senter for bygdeforskning, Universitetssenteret Dragvoll, 7491 Trondheim Foredrag nr 22 Avl for kvalitet og helse, ny kompetanse og teknologi gir nye muligheter Avlsarbeid er langsiktig. Det er derfor viktig å ligge i forkant hva gjelder å se framtidens muligheter, og hva som vil kreves av ny kompetanse og teknologi for å realisere dette. Foredraget handler om mulighetene for å forbedre norsk avlsmateriale innen produktkvalitet og helse, og hva som vil kreves for å lykkes. Foredragsholder: Olav Eik-Nes, Norsvin Olav Eik-Nes har vært ansatt i Norsvin siden 1981 og har siden 1990 hatt ansvar for Norsvins avlsarbeid. Fra 1999 har han i tillegg hatt ansvar for Norsvins seminvirksomhet og er i dag avls- og seminsjef. Han har vært initiativtaker til etablering av FoU-selskapet Geninova AS og bioteknologiselskapet BioBank AS, samt bidratt aktivt for å utvikle Norsvin som et internasjonalt avlsog seminselskap gjennom etablering og oppfølging av avtaler med samarbeidspartnere i utlandet. Telefon: e-post: olav.eik-nes@norsvin.no Adresse: Norsvinsenteret, Pb 504 Hamar Foredrag nr 26 Finansiering i svinenæringa Dagens svinenæring er kapitalkrevende. Større besetninger og stadig økende byggekostnader fører til økt kapitalbehov til både bygninger og drift. Hva skal til for at samarbeidet mellom svineprodusent og bank fører til gode løsninger? Hvilke faktorer legger finansnæringa vekt på ved vurdering av byggeprosjekt? Hvordan skal du gå fram for å få vurdert om ditt prosjekt er det beste i forhold til dine forutsetninger? Foredragsholder: Peder Skåre, SR-bank Sidan hausten 2005 har Peder Skåre vært ansatt som kunderådgiver innen landbruk i Sparebank 1 SR-bank. Tidligere har han arbeidet 7 år i Norsvin, og de fleste innen fagmiljøet kjenner ham fra tiden som svinerådgiver i Gilde systemet, der han var i 15 år. Han har fortsatt en del oppdrag som rådgiver i svinenæringa. Telefon: E-post: peder.skare@sr-bank.no Adresse: Seljevn.12, 4352 Kleppe Foredrag nr 27 Rett handling til rett tid Skal du oppnå et godt resultat i svineproduksjonen er du avhengig av å gjøre de riktige tingene til riktig tid. I hverdagens stress kan viktige detaljer fort bli avglemt. En produksjonsmal skal hjelpe deg å gjennomføre alle de rutinene du har satt som mål å gjennomføre. Malen tar utgangspunkt i 7-ukers puljedrift. Den skal kunne tilrettelegges for den enkeltes produksjonsopplegg, og skal tilfredsstille dokumentasjon for KSL. Foredagsholder: Tor Henrik Jule, svineprodusent, Nord-Trøndelag Tor Henrik Jule driver i dag en av landets 10 avlsbesetninger med Duroc, og har ca 85 årspurker. Gården, som ligger på Mære i Nord-Trøndelag, omfatter i tillegg kornproduksjon med noe leiekjøring og maskinsamarbeid. For at fravær pga ferie, sykdom og andre uforutsette årsaker skal gå minst mulig ut over den daglige drifta, han har jobbet en del med å strukturere produksjonen i grisehuset. Han ønsker en videre dugnad mot en produksjonsmal, slik at vi slipper å «finne opp kruttet» hver for oss. Mob.: E-post: thjule@fri surf.no Adresse: Naust, 7710 Sparbu svin 5/