juli Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon juli Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet

Transkript

1 8 15. VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE juli Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon SIDE 3 SANGER: 36, juli Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet SIDE 13 SANGER: 88, 3 29.julitil4.august Vern om din arv ved a treffe kloke valg SIDE 23 SANGER: 14, 134 MAI 2013 NR. 10 Utgave med stor skrift DEL 2

2 8 VAKTTARNET F ORKYNNER AV JEHOVAS RIKE MAY 15, 2013 Vol. 134, No. 10 Semimonthly NORWEGIAN STUDIEARTIKLER Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon Dere foreldre og barn, kommuniser ikjærlighet God kommunikasjon er helt nødvendig for ahaetlykkelig ekteskap og et godt familieliv. Den første artikke- len drøfter egenskaper som kan hjelpe oss til a kommunisere paengodm ate. Den andre artikkelen viser hva som kan gjøres for a bryte kommunikasjonsbarrierer mellom foreldre og barn. Vern om din arv ved a treffe kloke valg Hvilken andelig arv er lovt de kristne? Hva kan vi lære om var arv av Esaus advarende eksempel? Hva vil hjelpe oss til a treffe kloke valg nar det gjelder var arv? Disse spørsmalene blir besvart i denne artikkelen. Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Thor R. Samuelsen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 Styrk ditt ekteskap gjennom god kommunikasjon «Som epler av gull p a graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» ORDSP 25:11. HVASVARERDU? Hvordan kan det a vise innsikt forbedre kommunikasjonen iekteskapet? Hvorfor ma ektefeller vise respekt for hverandre? Hvilken virkning kan det at man utvikler ydmykhet, ha paekteskapet? «JEG vil heller bruke tid sammen med min kone enn med noen annen», sa en bror i Canada. «Nar jeg deler livets gleder og sorger med henne, blir gledene mangedoblet og sorgene halvert.» En mann i Australia skrev: «I de elleve arene vi har hatt sammen, har det ikke gatt en dag uten at jeg har snakket med min kone. Vi føler oss begge trygge pa at vi har et sterkt ekteskap. En av de viktigste grunnene til det er at vi snakker mye sammen og har meningsfylt kommunikasjon.» En søster i Costa Rica sa: «God kommunikasjon har ikke bare beriket ekteskapet vart; det har ogsa dratt oss nærmere Jehova, beskyttet 1. Hvordan har ektepar hatt nytte av god kommunikasjon? DEL 2 VAKTT ARNET 15. MAI

4 oss mot fristelser, gjort oss til et mer sammensveiset par og fatt kjærligheten til avokse.» 2 Er det god kommunikasjon mellom deg og ektefellen din, eller synes du det er en utfordring a ha meningsfylte, hyggelige samtaler? Det er forstaelig at det kan oppsta vanskelige situasjoner, for et ekteskap forener to ufullkomne mennesker som har forskjellig personlighet, kanskje pa grunn av ulik oppdragelse eller ulik kulturell bakgrunn. (Rom 3:23) Ektefeller kan ogsa ha forskjellig kommunikasjonsstil. Det er ikke uten grunn at ekteskapsforskerne John M. Gottman og Nan Silver sier: «Det krever mot, besluttsomhet og styrke a pleie et langvarig forhold.» 3 Ja,etsterktekteskaperetresultataviherdiginnsats.Men det fører til stor lykke. En mann og en kone som elsker hverandre, kan ha det virkelig godt sammen. (Fork 9:9) Tenk pa ekteskapet til Isak og Rebekka. (1. Mos 24:67) Det er ingenting som tyder pa at kjærligheten mellom dem avtok etter hvert som tiden gikk. Ogsaiv ar tid er det mange som har klart a bevare et godt ekteskap. Hva er hemmeligheten? De har lært seg a gi uttrykk for sine tanker og følelser pa en ærlig, men likevel vennlig mate, noe de klarer fordi de viser innsikt, kjærlighet, dyp respekt og ydmykhet. Som vi na skal se, vil kommu- 2. Hva kan hindre god kommunikasjon? 3. Hva har hjulpet par til a styrke ekteskapet sitt? 4 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2

5 nikasjonslinjene alltid være apne nar ekteskapet kjennetegnes av disse grunnleggende egenskapene. VIS INNSIKT 4 «Den som viser innsikt i en sak, skal finne det gode», sier Ordsprakene 16:20. Det stemmer virkelig nar det gjelder ekteskap og familieliv. (Les Ordsprakene 24:3.) Den beste kilden til innsikt og visdom er Guds Ord. I 1. Mosebok 2:18 star det at Gud skapte kvinnen som et motstykke til mannen, ikke som en kopi av ham. Forskjellen mellom mannen og kvinnen kommer blant annet til uttrykk i maten a kommunisere pa. Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men generelt liker kvinner a snakke om sine følelser og om mennesker og relasjoner.desetterprisp a varm og fortrolig kommunikasjon, for det forsikrer dem om at de er elsket. Mange menn derimot har mindre lyst til a snakke om følelsene sine og vil heller snakke om aktiviteter, problemer og løsninger. Og menn ønsker abli vist respekt. 5 «Mannen min vil heller løse problemer fort enn ahørep a alt jeg har a si», sa en søster i Storbritannia. «Det kan være veldig frustrerende, nar alt jeg vil ha, er trøst og støtte.» En mann skrev: «Da vi var nygift, hadde jeg en tendens til a finne kjappe løsninger pa et hvilket som helst problem min 4, 5. Hvordan kan innsikt hjelpe et ektepar til Nevn noen eksempler. DEL 2 a forsta hverandre bedre? VAKTT ARNET 15. MAI

6 kone m atte ha. Men jeg skjønte snart at det hun egentlig ønsket, var et hørende øre.» (Ordsp 18:13; Jak 1:19) En mann med innsikt merker seg sin kones følelser og prøver a ta hensyn til dem. Dessuten forsikrer han henne om at tankene og følelsene hennes er viktige for ham. (1. Pet 3:7) Hun p asinsideprøver a forst ahansm ate asetingenep a. N ar en mann og en kone forst ar, verdsetter og fyller sine bibelske roller, kan de ha et lykkelig ekteskap. I tillegg blir de i stand til a samarbeide om a treffe kloke og likevektige avgjørelser og sette dem ut i livet. 6 Etekteparsomhargodinnsikt,vetogs a at det er «en tid til a tie og en tid til a tale». (Fork 3:1, 7) «Na forstar jeg at det er tidspunkter da det ikke passer a ta opp et problem», sa en søster som har vært gift i ti ar. «Nar mannen min føler seg overlesset med arbeid eller ansvar, lar jeg det ga litt tid før jeg tar opp visse ting. Det gjør at det blir lettere asnakkesam- men.» En kone med innsikt og skjelneevne snakker ogs ap aen vennlig m ate, for hun vet at velvalgte ord «talt i rette tid» er tiltalende og blir satt pris p a. LesOrdspr akene 25:11. 7 En kristen ektemann m a gjøre sitt, ikke bare ved a lytte til hva hans kone har asi,menogs aved aprøve a uttrykke sine egne følelser p a en tydelig m ate. En eldste som har vært gift i 6, 7. (a) Pa hvilken mate kan prinsippet i Forkynneren 3:7 hjelpe ektefeller til a vise innsikt? (b) Hvordan kan en kone vise skjelneevne, og hvilke anstrengelser bør en ektemann gjøre seg? 6 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2

7 27 ar, sa: «Jeg majobbemed a fortelle min kone hva jeg tenker og føler innerst inne.» En bror som har vært gift i 24 ar, fortalte: «Det kan være at jeg holder ting for meg selv, for jeg tenker: Hvis jeg ikke snakker om dette problemet, sag ar det over. Men jeg har etter hvert skjønt at det ikke er et svakhetstegn avisehvajegføler.n ar jeg strever med a uttrykke meg, ber jeg Jehova om hjelp til a finne de riktige ordene og den rette maten asidemp a. Sa trekker jeg pusten dypt og begynner a snakke.» Det kan ogsa være til hjelp at settingen er riktig, kanskje nar paret er alene og leser dagsteksten eller Bibelen sammen. 8 Noe som er viktig for begge ektefellene, er at de ber til Jehova, og at de virkelig ønsker aforbedresineevnertil akommunisere. Gamle vaner kan riktignok være vonde a vende. Men n ar et par elsker Jehova, ber om hans and og ser p aekteskapet som hellig, har de en motivasjon som mange ikke har. En søster som har vært gift i 26 ar,skrev:«mannenminogjeg tar Jehovas syn pa ekteskapet alvorlig, sa separasjon vil ikke bli vurdert engang. Det f ar oss til DEL 2 ajobbehardereforaløsepro- blemer ved a snakke sammen om dem.» En slik lojalitet og gudhengivenhet gleder Gud og fører til hans rike velsignelse. Sal 127:1. ag ainnforaf aetlykke- 8. Hvilken ekstra motivasjon har kristne par til lig ekteskap? VAKTT ARNET 15. MAI

8 LA KJÆRLIGHETEN VOKSE 9 Kjærlighet, som er «et fullkomment enhetens band», er den viktigste egenskapen i et ekteskap. (Kol 3:14) Ekte kjærlighet vokser etter hvert som lojale ektefeller møter livets gleder og utfordringer sammen. De blir enda nærere venner og setter større pris pa hverandres selskap. Det som gir næring til et slikt ekteskap, er ikke bare noen fa store ting de gjør for hverandre, slik som mediene framstiller det, men utallige sma ting en klem, en vennlig kommentar, en omtenksom handling, et varmt smil eller et oppriktig «hvordan har du hatt det i dag?» Slike sma ting kan gjøre stor forskjell i et ekteskap. Et par som har vært lykkelig gift i 19 ar, ringer eller tekster hverandre i løpet av dagen «bare for ahørehvordandetg ar», som ektemannen sier. 10 Kjærlighet far ogsa ektefellene til a fortsette alæremer om hverandre. (Fil 2:4) Dette far i sin tur kjærligheten til a vokse seg enda sterkere trass i de feilene og svakhetene de har. Et godt ekteskap er ikke noe statisk, men vokser seg rikere og sterkere med arene. Hvis du er gift, saspørdegselv:hvorgodt kjenner jeg ektefellen min? Forstar jeg hva han eller hun tenker og mener om ting? Hvor ofte er det jeg tenker pa ham eller henne og kanskje reflekterer over de egenskapene som gjorde at jeg i sin tid ble forelsket? 9, 10. Pa hvilke praktiske mater kan et par styrke kjærlighetens band? 8 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

9 DEL 2 VIS HVERANDRE RESPEKT 11 Ikke engang de lykkeligste ekteskap er perfekte, og ektefeller som elsker hverandre, har ikke alltid samme syn p atingene. Abraham og Sara var ikke alltid enige. (1. Mos 21:9 11) Men meningsforskjellene skapte ikke splittelse mellom dem. Hvorfor ikke? De tok hensyn til hverandres verdighet og behandlet hverandre med respekt. Abraham snakket for eksempel til Sara paenrespektfullm ate ved a bruke et uttrykk som ofte blir oversatt med «jeg ber deg», og som ogsakanbety«vær sa snill». (1. Mos 12:11, 13) Sara pa sin side rettet seg etter det Abraham sa, og tenkte pa ham som sin «herre». (1. Mos 18:12) Nar et par mangler respekt for hverandre, kan det vanligvis merkes p adenm aten de snakker p a. (Ordsp 12:18) Hvis de ikke tar tak i det underliggende problemet, kan ekteskapet ende med tragedie. Les Jakob 3:7 10, 17, Nygifte bør anstrenge seg ekstra hardt for a snakke vennlig og respektfullt til hverandre og p adenm aten skape en atmosfære preget av fri og apenhjertig kommunikasjon. «Selv om de første arene i ekteskapet gir mye glede, kan de ogsaavog til være frustrerende», sa en ektemann. «Mens en prøver aforsta sin kones følelser, vaner og behov og omvendt kan det være at ikke alt g ar helt p a skinner! Men det vil være nyttig 11. Hvorfor er respekt sa viktig i ekteskapet? Nevn et bibelsk eksempel. 12. Hvorfor bør nygifte anstrenge seg ekstra hardt for a snakke respektfullt til hverandre? VAKTT ARNET 15. MAI

10 for begge ektefellene om de er rimelige, har humoristisk sans og viser de stabiliserende egenskapene ydmykhet, talmodighet og tillit til Jehova.» Det er virkelig sant! VIS EKTE YDMYKHET 13 God kommunikasjon i ekteskapet er som en bekk som renner stille og fredelig gjennom en hage. For at denne bekken skal fortsette a renne, er det nødvendig at man er ydmyk av sinn. (1. Pet 3:8) «Ydmykhet er den raskeste veien til løsningen pa en uoverensstemmelse, for det far deg til a si: Jeg er lei fordet»,sierenbrorsomharværtgifti11ar. En eldste som har vært lykkelig gift i 20 ar, sier: «Noen ganger er ordene jeg er lei for det viktigere enn jeg er glad i deg.» Han legger til: «En av de raskeste snarveiene til ydmykhet er bønn. Nar min kone og jeg ber til Jehova sammen, blir vi minnet om var ufullkommenhet og om Guds ufortjente godhet. Denne lille pamin- nelsen hjelper meg til a se tingene i det rette perspektiv.» 14 Stolthet derimot er alt annet enn forsonende. Det kveler kommunikasjonen, for en som er stolt, har verken ønske om eller mot til a be om unnskyldning. I stedet for ydmykt asi: «Jeg er lei for det, vær sa snill a tilgi meg» kommer en stolt person med bortforklaringer. Han peker pafeilhosdenandre istedetfor a være modig nok til a innrømme en svakhet han 13. Hvorfor er ydmykhet en viktig faktor i et lykkelig ekteskap? 14. Hvilken virkning kan stolthet ha pa et ekteskap? 10 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

11 selv har. N ar han blir s aret, blir han ogs afornærmet.s aistedet for aprøve a bevare freden vil han kanskje ta igjen med krasse ord eller iskald taushet. (Fork 7:9) Ja, stolthet kan ødelegge et ekteskap. Det er bra a huske at «Gud st ar de hovmodigeimot,men...girdeydmykeufortjentgodhet». Jak4:6. 15 Det ville selvfølgelig være naivt a tro at stolthet aldri vil dukke opp i et ekteskap. Vi ma være oppmerksom pa denne egenskapen og straks gjøre noe med den. Paulus sa til sine medkristne: «La ikke solen ga ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Ef 4:26, 27) A unnlate a rette seg etter Guds Ord kan føre til unødig stress og smerte. «Det har hendt at mannen min og jeg ikke har fulgt radet i Efeserne 4:26, 27», sier en søster. «Det er sjelden jeg har sovet s ad arlig om natten som da!» Det er mye bedre a snakke ut om tingene med en gang for aprøve a bli venner igjen! Det kan selvfølgelig være at ektefellene trenger agihverandre litt tid til aroesegned.debørogs a be om Jehovas hjelp til af a det rette sinnelag, for eksempel en ydmyk holdning. Det vil hjelpe dem til a fokusere p a problemet, ikke p a seg selv, slik at de ikke gjør vondt verre. Les Kolosserne 3:12, Ydmykhet og beskjedenhet hjelper en som er gift, til 15. Forklar hvordan r adet i Efeserne 4:26, 27 kan hjelpe et ektepar til a løse uoverensstemmelser. 16. Hvordan kan ydmykhet hjelpe ektefeller til a se begges sterke sider i det rette lys? DEL 2 VAKTTARNET 15. MAI a

12 fokusere pa ektefellens sterke sider. For a illustrere det: En kone har kanskje spesielle talenter som hun bruker paenm ate som familien har glede av. Hvis mannen hennes er ydmyk og beskjeden, vil han ikke føle seg utfordret av dette, men vil oppmuntre henne til a bruke evnene sine og padenm aten vise at han setter henne høyt. (Ordsp 31:10, 28; Ef 5:28, 29) En ydmyk og beskjeden kone vil pa sin side ikke briljere med evnene sine eller behandle mannen sin som mindreverdig. De to er jo «ett kjød», sadetsoms arer den ene, sarer ogsa den andre. Matt 19:4, Du ønsker uten tvil a ha et langt, lykkelig ekteskap som bringer ære til Jehova akkurat som Abraham og Sara og Isak og Rebekka hadde. Pass derfor p aatduhargudssynp aekteskapet. G atilhansordfor af a innsikt og visdom. Framelsk ekte kjærlighet «Jahs flamme» ved atenkep adegodeegenskapene ektefellen din har. (Høys 8:6) Gjør alt du kan for a utvikle ydmykhet. Behandle ektefellen din med respekt. Hvis du gjør disse tingene, vil ekteskapet være til glede for deg og din himmelske Far. (Ordsp 27:11) Da vil du kunne si det samme som han som etter 27 ars ekteskap skrev: «Jeg kan ikke tenke meg et liv uten min kone. Ekteskapet vart blir sterkere forhverdag.detteskyldesv ar kjærlighet til Jehova og at vi regelmessig kommuniserer med hverandre.» 17. Hva kan hjelpe par i var tid til for Gud? af a et lykkelig ekteskap som er til ære 12 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2

13 Dere foreldre og barn, kommuniser i kjærlighet «Ethvert menneske skal være snar til ahøre, sen til a tale, sen til vrede.» JAK1:19. HVASVARERDU? Hvorforerdetviktig afinnetidtil «HVIS du fikk vite at foreldrene dine kom til adøimorgen, hva ville du da aller helst fortelle dem i dag?» Dette spørsmalet fikk flere hundre barn i USA. I stedet for afokusere pa problemer og uoverensstemmelser som kan ha pla- get dem, svarte cirka 95 prosent at de ville si til foreldrene sine: «Unnskyld», og: «Jeg er sa glad i dere.» For Parents Only av Shaunti Feldhahn og Lisa Rice. 2 Vanligvis er barn glad i foreldrene sine og foreldre glad i barna sine. Slik er det særlig i kristne familier. Men selv om foreldre og barn ønsker ast a hverandre nær, kan de noen ganger ha vanskelig for a kommunisere. Hvorfor blir kanskje 1, 2. Hva pleier foreldre og barn a føle for hverandre, men hva kan noen ganger være vanskelig for dem? DEL 2 a kommunisere? Hvordan kan foreldre praktisere det som st ar i Jakob 1:19? Hvordan kan barn og unge praktisere det som st ar i Jakob 1:19? VAKTT ARNET 15. MAI

14 noen samtaletemaer unngatt helt, selv om man ellers snakker apent og ærlig om andre ting? Hva kan være barrierer for god kommunikasjon? Hvordan kan de overvinnes? KJØP TID TIL A KOMMUNISERE 3 Mange familier synes det er vanskelig a finne nok tid til meningsfylt kommunikasjon. Før i tiden var det ikke slik. Moses gav israelittiske fedre dette pabudet: «Du skal innprente [Guds ord] i dine sønner og tale om dem nar du sitter i ditt hus, og n ar du g ar p a veien, og n ar du legger deg, og n ar du st ar opp.» (5. Mos 6:6, 7) Barn tilbrakte dagen enten sammen med moren hjemme eller sammen med faren ute pa akeren eller et annet sted han arbeidet. Barn og foreldre hadde mye tid til a være sammen og prate. Det gjorde at foreldrene fikk vite om barnas behov og ønsker og kjente deres personlighet. Og barna fikk mulighet til abligodtkjent med foreldrene sine. 4 Sa annerledes livet er i dag! I mange land gar barn i barnehager, og det er ikke uvanlig at de begynner allerede i ett- arsalderen. Mange fedre og mødre arbeider utenfor hjemmet. I den lille tiden som foreldre og barn har sammen, f ar kom- 3. (a) Hvorfor er det en utfordring for mange familier ahagodkommunikasjon? (b) Hvorfor var det lettere for familier i det gamle Israel aha god kommunikasjon? 4. Hva gjør det vanskelig for mange familier i dag a kommunisere? 14 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

15 munikasjonen mellom dem konkurranse fra datamaskiner, tv-en og andre elektroniske medier, og ofte taper kommunikasjonen. I mange tilfeller lever barn og foreldre hvert sitt liv og blir praktisk talt fremmede for hverandre. Det kan være at de nesten ikke har noen som helst meningsfylte samtaler. 5 Kan du kjøpe tid fra andre ting for a være mer sammen med familien? (Les Efeserne 5:15, 16.) Noen familier bestemmer seg for a begrense den tiden de sitter foran tv-en eller datamaskinen. Andre familier gar inn for aspiseminst ett maltid sammen hver dag. Og familiestudiekvelden gir foreldre og barn fin mulighet til a bli nærere knyttet til hverandre og snakke rolig sammen om andelige ting. A sette av en time eller s a i uken til dette er en fin start, men det er mer som trengs for a apne døren til god kommunikasjon. Det er helt nødvendig at man snakker sammen ofte. Før barna skal av garde til skolen, for eksempel, er det fint om dere foreldre sier noe oppmuntrende, leser dagsteksten eller ber en bønn sammen med dem. Det kan ha mye a si for hvordan dagen blir for barna. 6 Noen foreldre har kunnet gjøre forandringer i livsstilen for a være mer sammen med barna. En mor med to smabarn som sluttet i en heltidsjobb av denne grunnen, sier: «Om 5, 6. Hvordan «kjøper» noen foreldre mer tid til barna? DEL 2 a være sammen med VAKTT ARNET 15. MAI

16 morgenen skyndte vi oss alle ut av døren for a komme pa jobb eller skole. Nar jeg kom hjem om kvelden, hadde en barnepike allerede lagt barna, og de sov. Na som jeg har sluttet ijobben,harvimindre a rutte med, men jeg føler at jeg n a vet hva barna tenker, og hva slags problemer de har. Jeg hører p ademn ar de ber, og jeg kan rettlede dem, oppmuntre dem og undervise dem.» VÆR «SNAR TIL AHØRE» 7 Etter at forfatterne av boken For Parents Only hadde intervjuet mange barn og unge, merket de seg en annen kommunikasjonsbarriere. De sier: «Det som de unge klaget aller mest over nar det gjaldt foreldrene, var: De hører ikke etter.» Det problemet gar nok begge veier. Foreldre sier ofte det samme om barna sine. For a holde kommunikasjonslinjene apne ma de enkelte i familien høre etter ja høre godt etter nar de andre snakker. Les Jakob 1:19. 8 Du som er forelder, hører du virkelig etter nar barna dine snakker? Det kan være vanskelig nar du er trøtt og sliten, eller nar samtalen virker uinteressant eller uviktig. Men det som kan virke lite viktig for deg, kan være veldig viktig for dem. Avære«snartil a høre» vil si at du ikke bare mamerke deg hva barna dine sier, men ogsa hvordan de sier det. Tone- 7. Hva klager mange barn og foreldre over? 8. Hva vil det si a virkelig høre etter nar ens barn snakker? 16 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

17 fallet og kroppsspr aket kan gi en pekepinn om hva barn og unge føler og mener. Det er ogs aviktig a stille spørsm al. Bibelen sier: «Et menneskes tanker er som vann i en dyp brønn, men en som har innsikt, kan dra dem opp.» (Ordsp 20:5, Today s English Version) Innsikt og skjelneevne er spesielt viktig n ar du prøver a dra opp de tankene barna dine har om følsomme emner. 9 Du som er barn eller ungdom, er du lydig mot foreldrene dine? Guds Ord sier: «Hør, min sønn, padinfarstukt,og forlat ikke din mors lov.» (Ordsp 1:8) Husk at foreldrene dine er glad i deg og er opptatt av ditt beste, sa det er klokt av deg ahørep a dem og være lydig mot dem. (Ef 6:1) N ar det er god kommunikasjon, og n arduvetatforeldrenedine er glad i deg, er det lettere aværelydig.s a fortell foreldrene dine hva du synes og mener om ting. Det vil gjøre det lettere for dem a forsta deg. Du bør selvfølgelig ogsaprøve a forstadem. 10 Nar det gjelder ahørep ar ad fra andre pa din alder, bør du være forsiktig. Det kan nok være at de sier det du helst vil høre, men det er ikke sikkert at radet er til hjelp for deg i det hele tatt. Det kan til og med være at det skader deg. Unge har ikke s astorvisdomogs a lang livserfaring som 9. Hvorfor bør barn og unge høre p a foreldrene sine? 10. Hva lærer vi av det Bibelen forteller om Rehabeam? DEL 2 VAKTT ARNET 15. MAI

18 voksne. De fleste av dem ser ikke sa langt framover, og de erkanskjeikkeklaroverhvilkekonsekvenserdetkanf a a gjøre bestemte ting. Tenk pa Rehabeam, som var sønn av kong Salomo. Da Rehabeam ble konge i Israel, ville det ha vært fornuftig av ham afølgedetr adet han fikk av de eldre mennene. Men han fulgte i stedet det darlige radet han fikk av de yngre mennene som han hadde vokst opp sammen med. Det førte til at han mistet støtten fra de fleste av sine undersatter. (1. Kong 12:1 17) Ikke vær som den ufornuftige Rehabeam. Gjør heller alt du kan for a ha god kommunikasjon med foreldrene dine. Fortell dem hva du tenker. Følg radene deres og lær av deres visdom. Ordsp 13: Hvis du som er forelder, ikke vil at barna dine skal g a til sine jevnaldrende for af ar ad, bør du passe paatduer en som det er lett for dem a komme til og snakke med. En søster i ten arene skrev: «Bare det at jeg nevner navnet p aen gutt, gjør at foreldrene mine blir urolige. Da mister jeg lysten til a si noe mer.» En annen ung søster skrev: «Mange tenaringer vil gjerne ha rad av foreldrene sine, men hvis foreldrene ikke tar dem paalvor,g ar de til noen som gjør det, selv om det er til noen som har mindre erfaring.» Hvis du er villig til a høre forstaelsesfullt pa barna dine, uansett hvil- 11. Hva kan det føre til hvis foreldrene ikke er lette asnakkemed? 18 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2

19 ket emne det dreier seg om, vil du sannsynligvis oppdage at de apnersegfordegogblirgladforder adene du gir. VÆ R «S E N T I L A TALE» 12 Det oppstar ogsa en kommunikasjonsbarriere nar foreldrene blir oppbrakte og reagerer negativt padetbarnafor- teller dem. Kristne foreldre ønsker forstaelig nok a beskytte barna sine. Na i «de siste dager» er det mange farer som truer, b ade andelig sett og ellers. (2. Tim 3:1 5) Men det som foreldre mener er beskyttelse, oppfatter kanskje barna deres som overbeskyttelse. 13 Foreldre gjør klokt i ikke a være for raske med agiuttrykk for hva de mener. Det er riktignok ikke alltid s alett for foreldre alavære asinoen ar barna deres forteller noe urovekkende. Men det er viktig at du som er forelder, hører godt etter før du sier noe. Den vise kong Salomo skrev: «Nar noen svarer før han hører hva saken gjelder, er det darskap fra hans side og en ydmykelse.» (Ordsp 18:13) Hvis du holder deg rolig, vil barna fortsette asnakke,ogduf ar høre mer. Du trenger af a hele bildet før du er i stand til a hjelpe. Hvis barna kommer med «ubesindig tale», kan det være at det ligger et kaos av følelser bak. (Job 6:1 3) Som en kjærlig 12. Hvordan kan den maten foreldrene reagerer pa, være en kommunikasjonsbarriere? 13. Hvorfor bør foreldre unnga a si sin mening for raskt? DEL 2 VAKTT ARNET 15. MAI

20 a skaffe deg innsikt og tun- forelder madubrukeørenetil gen til a lege. 14 Dusomerbarnellerungdom,børogs avære«sentil tale» du bør ikke være for rask med a protestere p adetforeldrene dine sier, for Gud har gitt dem det ansvar aoppdra deg. (Ordsp 22:6) De kan ha opplevd situasjoner som ligner p a dem du opplever n a. De angrer p afeildegjordedadevar unge, og vil s a gjerne hjelpe deg, slik at du slipper agjøre de samme feilene. Sasep a foreldrene dine som allierte, ikke som fiender som radgivere, ikke som motstandere. (Les Ordsprakene 1:5.) «Ær din far og din mor» og vis dem at du er glad i dem, akkurat som de er glad i deg. Da vil det bli lettere for dem a oppdra deg i Jehovas tukt og formaning. Ef 6:2, 4. VÆR «SEN TIL VREDE» 15 Vi er ikke alltid sat almodige med dem vi er glad i. Apostelen Paulus skrev «til de hellige og til trofaste brødre i forening med Kristus i Kolossai»: «Dere menn, fortsett aelske deres hustruer, og vær ikke bitre og vrede pa dem. Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kol 1:1, 2; 3:19, 21) Og han formante efeserne: «La 14. Hvorfor bør ogsabarnogungeværesenetil atale? 15. Hva kan hjelpe oss til abevareroenogværet almodige med dem vi er glad i? 20 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2 a

21 all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere.» (Ef 4:31) Aframelske langmodighet, mildhet og selvkontroll trekk ved Guds ands frukt vil hjelpe oss til a holde oss rolige selv i stressende situasjoner. Gal 5:22, Tenk pa Jesu eksempel. Forestill deg de enorme pakjen- ningene han følte under sitt siste aftensmaltid med apostlene. Jesus visste at han om bare noen timer skulle dø en langsom og smertefull død. Helligelsen av hans Fars navn og menneskeslektens frelse avhang av at han var trofast. Men under dette maltidet oppstod det sa «en heftig diskusjon blant [apostlene]omhvemavdemsomsyntesa være størst». Jesus begynte ikke a skjelle dem ut eller gi uttrykk for at han var bitter pa dem. I stedet resonnerte han rolig med dem, og han minnet dem om at de hadde holdt ut hos ham i vanskelige tider. Selv om Satan krevde af a sikte dem som hvete, gav Jesus uttrykk for tillit til at de ville vise seg a være trofaste. Han inngikk til og med en pakt med dem. Luk 22: Barn og unge maogs a beholde roen. Spesielt i tenarene kan de føle det som om den veiledningen de far av foreldrene, viser at foreldrene ikke stoler pa dem. Selv om du noen 16. Hvordan korrigerte Jesus disiplene, og hvorfor var dette s a bemerkelsesverdig? 17. Hva vil hjelpe barn og unge til DEL 2 abeholderoen? VAKTT ARNET 15. MAI

22 ganger føler det slik, sa vær klar over at de er bekymret for deg fordi de er glad i deg. Ved a høre rolig pademogvære samarbeidsvillig vinner du deres respekt og viser at du er en ansvarsbevisst person. Med en slik oppførsel kan det godt være at du far mer frihet panoenomr ader. A ha selvkontroll er et tegn pa visdom. Et vist ordsprak sier: «En dare gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.» Ordsp 29:11, NO S a, kjære foreldre og barn, ikke bli motløse hvis kommunikasjonen i familien deres ikke er s a apen som dere skulle ønske. Fortsett aarbeidemed a forbedre den, og fortsett a vandre i sannheten. (3. Joh 4) I den nye verden vil alle være fullkomne og fungere perfekt sammen, uten misforstaelser og krangling. Men i dag gjør vi alle sammen ting vi angrer pa. S a vær raske til a be om unnskyldning. Tilgi villig. «Bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet.» (Kol 2:2) Kjærligheten har stor kraft. Kjærligheten er langmodig og vennlig. Den blir ikke opphisset. Den holder ikke regnskap med krenkelsen. Den taler alt, tror alt, haper alt, utholder alt. (1. Kor 13:4 7) Hvis dere fortsetter a framelske kjærlighet, vil kommunikasjonen i familien bli bedre og bedre, til glede for dere og til ære for Jehova. 18. Hvordan vil kjærlighet bidra til god kommunikasjon? 22 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

23 Vern om din arv ved a treffe kloke valg «Avsky det onde, hold fast ved det gode.» ROM 12:9. HVASVARERDU? Hvordan vil du forklare hva v ar andelige arv er? Hva lærer vi av Esaus advarende eksempel? Hvordan kan vi verne om var arv? MILLIONER av oss har truffet det kloke valget atjenejehova Gud og følge nøye i Jesu Kristi fotspor. (Matt 16:24; 1. Pet 2:21) Vi tar ikke lett pa det at vi har innviet vart liv til Gud. V art valg var ikke basert p a en overfladisk kjennskap til noen f a skriftsteder, men p a et grundig studium av Guds Ord. Gjennom v art studium lærte vi mange trosstyrkende detaljer om den arven Jehova har lovt dem som tilegner seg kunnskap om hamogomhamsomhanharutsendt,jesuskristus. Joh 17:3; Rom 12:2. 2 For a bevare et godt forhold til var himmelske Far mavi treffe valg som er i samsvar med hans vilje. I denne artikkelen 1, 2. (a) Hvordan traff du det valget at du ville tjene Gud? (b) Hvilke spørsmal kan vi stille om var andelige arv? DEL 2 VAKTTARNET 15. MAI

24 skal vi derfor drøfte disse viktige spørsm alene: Hva er v ar arv? Hvordan bør vi se p aden?hvakanvigjørefor a være sikre pa at vi mottar arven? Hva vil hjelpe oss til a treffe kloke valg? HVA ER VAR ARV? a motta «en 3 Et forholdsvis lite antall kristne ser fram til uforgjengelig og ubesmittet og uvisnelig arv» det uvurderlige privilegium a herske sammen med Kristus i himmelen. (1. Pet 1:3, 4) For af a denne arven madebli«fødtp a ny». (Joh 3:1 3) Hvilken arv er lovt de millioner som tilhører Jesu «andre sauer», og som samarbeider med hans salvede etterfølgere i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike? (Joh 10: 16) De andre sauer vil fa den arven som Adam og Eva aldri fikk evig liv pa en paradisisk jord uten lidelser, død eller sorg. ( Ap 21:1 4) Jesus kunne derfor gi dette løftet til en ugjerningsmann som døde samtidig med ham: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» Luk 23:43. 4 Allerede na er det visse trekk ved var arv som vi kan glede oss over. Fordi vi viser tro pa den «løsepengen som er betalt av Kristus Jesus», har vi indre fred og et nært forhold til Gud. (Rom 3:23 25) Vi har en klar forst aelse av de dyrebare løftene som Guds Ord inneholder. Det a være en del av et internasjonalt, kjærlig brorskap er ogs a noe som gir oss inderlig glede. 3. Hvilken arv er lovt (a) de salvede og (b) de «andre sauer»? 4. Hvilke velsignelser kan vi glede oss over allerede na? 24 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

25 Og det er et stort privilegium a være et av Jehovas vitner. Sa mange grunner vi har til a være takknemlige for var arv! 5 Men for at vi ikke skal miste var enestaende arv, mavifort- sette a være oppmerksomme p a de knepene Satan bruker. Sa- a treffe valg som tan har alltid prøvd ap avirke Guds folk til DEL 2 kunne koste dem deres arv. (4. Mos 25:1 3, 9) Ettersom Satan vet at han snart skal bli tilintetgjort, har han intensivert sine forsøk pa a villede oss. (Les Apenbaringen 12:12, 17.) For a klare a«st a fast mot Djevelens listige anslag» m avifortsette a sette stor pris p av ar arv. (Ef 6:11) I den forbindelse er patriarken Isaks sønn Esau et advarende eksempel for oss. IKKE VÆR SOM ESAU 6 For nesten 4000 ar siden ble Isak og Rebekka foreldre til tvillingene Esau og Jakob. Etter hvert som disse tvillingene ble eldre, ble det tydelig at de var veldig forskjellige, bade nar det gjaldt personlighet og interesser. «Esau ble en mann som forstod seg pa jakt, en villmarkens mann», mens «Jakob var en uklanderlig mann, som bodde i telt». (1. Mos 25:27) Bibeloversetteren Robert Alter sier om det hebraiske ordet som er gjengitt med «uklanderlig», at det «overbringer tanken om a være hederlig og ogsauskyldig». 5. Hva har Satan prøvd a gjøre mot Guds folk, og hva kan hjelpe oss til sta fast mot hans listige anslag? 6, 7. Hvem var Esau, og hvilken arv hadde han i vente? VAKTT ARNET 15. MAI a

26 7 Da Esau og Jakob var 15 ar, døde farfaren deres, Abraham, men Jehovas løfte til Abraham gjaldt fortsatt. Jehova gjentok det senere overfor Isak og framhevet at alle jordens nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. (Les 1. Mosebok 26:3 5.) Dette løftet viste at Messias den trofaste ætten i 1. Mosebok 3:15 skulle være en etterkommer av Abraham. Som Isaks førstefødte sønn hadde Esau den juridiske retten til dette løftet. For en enestaende arv Esau hadde i vente! Satte han pris paden? 8 En dag da Esau kom inn fra marken, sahanatjakob «holdt pamed akokeenstuing».«fort»,saesau,«gimeg en munnfull, er du snill, av det røde det røde der, for jeg er trett!» Jakob svarte Esau ved a si: «Selg meg først førstefødselsretten din!» Hvilket valg traff Esau? Utrolig nok sa han: Til hvilken nytte er en førstefødselsrett for meg? Ja, Esau valgte en bolle med linsestuing framfor førstefødselsretten sin! For at salget av førstefødselsretten skulle være juridisk bindende, krevde Jakob: «Gi meg først din ed!» Uten a nøle gav Esau avkall pa førstefødselsretten. Jakob gav da «Esau brød og linsestuing, og han gav seg til aspiseogdrikke.s areistehan seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten». 1. Mos 25: , 9. (a) Hvilket valg traff Esau med hensyn til sin arv? (b) Hva innsaesau flere ar senere om sitt valg, og hvordan reagerte han? 26 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

27 9 Da Isak flere ar senere trodde at han skulle dø, sørget Rebekka for at Jakob virkelig fikk den førstefødselsretten Esau hadde gitt avkall pa. Da Esau for sent innsa hvilket darlig valg han hadde truffet, bønnfalt han Isak: «Velsign meg, ja meg ogsa,far!...harduikkespartenvelsignelsetilmeg?»da Isak sa at han ikke kunne gjøre om pa den velsignelsen han allerede hadde gitt Jakob, hevet Esau sin røst og brast i grat. 1. Mos 27: Hvilke trekk ved Esaus holdning legger vi merke til i den bibelske beretningen? Det af a tilfredsstilt kjødelige ønsker og begjær var tydeligvis viktigere for ham enn af a de framtidige velsignelsene som hans arv ville ha medført. Esau verdsatte ikke førstefødselsretten sin og viste at han egentlig ikke hadde kjærlighet til Gud. Han brydde seg heller ikke om hvilke konsekvenser denne handlematen ville fa for hans etterkommere. Jakob, derimot, hadde dyp verdsettelse av sin arv. Han fulgte for eksempel den veiledningen foreldrene gav ham om det a velge en kone. (1. Mos 27:46 til 28:3) Det valget Jakob traff i denne forbindelse, krevde talmodighet og selvoppofrelse av ham, men det førte til at han ble en av Messias forfedre. Hvordan sagudp a Esau og Jakob? Gjennom profeten Malaki sa Jehova: «Jeg elsket Jakob, og Esau har jeg hatet.» Mal 1:2, Hvordan s ajehovap aesauogjakob,oghvorfor? DEL 2 VAKTT ARNET 15. MAI

28 11 Har det Bibelen sier om Esau, noen betydning for de kristne i dag? Ja, i høy grad. Apostelen Paulus sa til sine trosfeller at de matte passe nøye pa at «det ikke er noen utuktig eller noen som ikke verdsetter hellige ting, slik som Esau, som i bytte for ett maltid gav bort sine rettigheter som førstefødt». (Hebr 12:16) Denne advarselen er like aktuell i var tid. For at vi ikke skal gi etter for kjødelige ønsker og begjær og miste var andelige arv, ma vi fortsette a verdsette hellige ting. Men hvorfor snakket Paulus om utukt i forbindelse med det Esau gjorde? Fordi hvis man har en slik kjødelig innstilling som Esau hadde, er det mer sannsynlig at man vil gi avkall pahel- lige ting til fordel for nytelser som Bibelen forbyr, for eksempel utukt. BERED DITT HJERTE NA 12 Som tjenere for Jehova oppsøker vi selvfølgelig ikke situasjoner som kunne føre til at vi ble fristet til agjøreossskyldige i seksuell umoral. I stedet ber vi til Jehova Gud om hjelp til ikke agiettern ar noen prøver af aosstila være ulydige mot ham. (Matt 6:13) Men samtidig som vi anstrenger oss for a bevare var ulastelighet i denne moralsk fordervede verden, prøver Satan hele tiden abrytenedv ar andelighet. (Ef 6:12) 11. (a) Hvorfor har Esaus eksempel betydning for oss som kristne? (b) Hvorfor snakket Paulus om utukt i forbindelse med det Esau gjorde? 12. (a) Hvordan prøver Satan abrytenedv ar andelighet? (b) Hvilke bibelske eksempler kan hjelpe oss nar vi ma treffe vanskelige valg? 28 VAKTTARNET 15. MAI 2013 DEL 2

29 Som denne onde verdens gud vet Djevelen hvordan han skal bruke fristelser for af a ufullkomne mennesker til a gi etter for sine urette ønsker og begjær. (1. Kor 10:8, 13) Sett at du for eksempel kommer i en situasjon der du føler deg fristet til a bega en umoralsk handling. Hva vil du velge agjøre?vildu være som Esau, som sa: Fort! Gi meg det! Eller vil du sta imot fristelsen og flykte fra den, slik som Jakobs sønn Josef gjorde da han ble fristet av Potifars kone? Les1.Mosebok 39: Mange av vare brødre og søstre har vært i situasjoner der de har mattet velge om de ville handle slik som Esau eller som Josef. De fleste har handlet p aenklokm ate og gledet Jehovas hjerte. (Ordsp 27:11) Men noen av v are trosfeller har valgt a handle slik som Esau nar de har møtt en fristelse, og dermed har de satt sin andelige arv i fare. Av de sakene som hvert ar ma behandles av et domsutvalg, og som kanskje ogsafører til eksklusjon, er det et betydelig antall som dreier seg om seksuell umoral. S a viktig det er at vi bereder v art hjerte n a før vi kommer opp i situasjoner der v ar ulastelighet blir satt p a prøve! (Sal 78:8) Det er minst to ting vi kan gjøre som vil styrke oss til ast a imot fristelser og hjelpe oss til atreffekloke valg senere. 13. (a) Hvordan har mange i dag handlet slik som Josef, men hvordan har noen handlet slik som Esau? (b) Hva mavigjøren afora unnga a handle slik som Esau? DEL 2 VAKTTARNET 15. MAI

30 TENK OVER KONSEKVENSENE, OG BYGG OPP DIN MOTSTANDSKRAFT 14 Det første vi m agjøre,er a tenke over konsekvensene av v are handlinger. Hvor stor pris vi setter p av ar andelige arv, henger nøye sammen med hvor dyp kjærlighet vi har til Jehova, han som gir oss arven. Vi ønsker jo ikke as are en vi er glad i, men prøver a oppføre oss paenm ate som han synes er bra. Vi bør derfor ta oss tid til a tenke over hva konsekvensene vil bli for oss og andre hvis vi gir etter for urene kjødelige ønsker og begjær. Vi bør spørre oss selv: Hvordan vil en slik selvisk handlemate pavirke mitt forhold til Jehova? Hvilken virkning vil den gale handlematen ha pa familien min? Hvordan vil den berøre mine brødre og søstre i menigheten? Kan jeg faandretil a snuble? (Fil 1:10) Vi kan ogsa spørre: Er den kortvarige umoralske nytelsen verdt den hjertesorgen et slikt valg vil medføre? Ønsker jeg virkelig a ende opp som Esau, som grat bittert da han innsahva han hadde gjort? (Hebr 12:17) Det at vi reflekterer over slike spørsmal, vil hjelpe oss til a«avskydetonde»og holde fast ved det gode. (Rom 12:9) Og det som først og fremst vil faosstil aholdefastvedv ar arv, er kjærligheten til Jehova. Sal 73: Hvilke spørsmal kan hjelpe oss til det gode? a«avskydetonde»og holdefastved 30 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 DEL 2

31 15 Det andre vi m agjøre,er a bygge opp var motstandskraft. Jehova gir oss rikelig med hjelp til a gjøre det, slik at vi kan st a imot fristelser som setter v ar andelighet i fare. Denne hjelpen innbefatter bibelstudium, kristne møter, felttjeneste og bønn. (1. Kor 15:58) Hver gang vi apner v art hjerte for Jehova i bønn, og hver gang vi har en meningsfylt andel i den kristne tjeneste, bygger vi opp v ar motstandskraft, slik at vi klarer ast a imot fristelser. (Les 1. Timoteus 6:12, 19.) Hvor stor motstandskraft vi har, kommer i høy grad an p av ar egen innsats. (Gal 6:7) Det framg ar tydelig av Ordspr akene, kapittel 2. FORTSETT A SØKE ETTER DEN 16 Ordsprakene, kapittel 2, oppmuntrer oss til a tilegne oss visdom og tenkeevne. Dette er egenskaper som vil sette oss i stand til a velge mellom rett og galt, mellom det a vise selvdisiplin og det a gi etter for urette lyster. Men vi ma være villige til aanstrengeossfor a utvikle disse egenskapene. Bibelen understreker denne grunnleggende sannheten ved a si: «Min sønn, hvis du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, sa du gir akt pa visdommen med ditt øre, slik at du kan bøye ditt hjerte til skjelneevnen, og hvis du roper pa forstanden og lar din røst kalle pa skjelneevnen, hvis du fortsetter a 15. Hva vil bygge opp var motstandskraft mot fristelser som setter var andelighet i fare? 16, 17. Hvordan kan vi tilegne oss evnen til a treffe kloke valg? DEL 2 VAKTTARNET 15. MAI

32 søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du forst a frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne. For det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.» Ordsp 2: Vi m a alts a oppfylle de betingelsene som er nevnt i Ordspr akene, hvis vi skal klare a tilegne oss evnen til atreffekloke valg. Vi kan klare ast a imot fristelser hvis vi lar Jehovas ord forme v art indre menneske, hvis vi fortsetter abeomatgud m a lede oss, og hvis vi fortsetter a søke etter kunnskapen om Gud som om vi leter etter skjulte skatter. 18 Jehova gir slike gaver som kunnskap, forstand, skjelneevne og visdom til dem som anstrenger seg for af adem.jo mer vi søker etter dem og bruker dem, desto nærere blir vart forhold til Giveren, Jehova. Vart fortrolige forhold til Jehova Gud vil i sin tur tjene som en beskyttelse for oss n ar vi st ar overfor en fristelse. Det at vi holder oss nær til Jehova og har ærefrykt for ham, vil beskytte oss mot abeg a alvorlige synder. (Sal 25:14; Jak 4:8) Matte vi alle verdsette vennskapet med Jehova og anvende den visdommen han gir oss. Det vil motivere oss til a fortsette a treffe valg som gleder Jehovas hjerte og beskytter oss mot amistev ar arv. 18. Hva er du fast bestemt pa a fortsette agjøre,oghvorfor? Gainnp a eller skann koden5 32 VAKTT ARNET 15. MAI 2013 wlp13 05/15-N-2