1. LEGEMIDLETS NAVN. Metoprolol Mylan 50 mg tabletter Metoprolol Mylan 100 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Metoprolol Mylan 50 mg tabletter Metoprolol Mylan 100 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Metoprololtartrat 50 mg og 100 mg 3. LEGEMIDDELFORM Tabletter. Utseende: 50 mg: Hvit rund tablett, diameter 8 mm. Merket «ML delestrek 50» og «G». 100 mg: Hvit rund tablett, diameter 10,2 mm. Merket «ML delestrek 100» og «G». 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Hypertensjon. Angina pectoris. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. Arytmier, spesielt ved supraventrikulær takykardi, for reduksjon av ventrikkelfrekvensen ved atrieflimmer og ved ventrikulære ekstrasystoler. Symptomatisk ved tyreotoksikose. Migreneprofylakse. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Individuell dosering og lavest mulig effektiv dose. Tablettene bør gis i standardisert relasjon til måltid. Voksne: Hypertensjon: Startdose 100 mg pr. døgn. Lavere initialdose kan forsøkes. Ved behov kan dosen økes etter 1-3 uker og/eller kombinasjon med vasodilator eller diuretikum forsøkes. Effektivt doseområde mg pr. døgn fordelt på en eller to doser. Engangsdose bør gis om morgenen. Dosering 1 gang pr. døgn vil i likhet med andre betablokkere medføre større svingninger i plasmakonsentrasjonen hvilket kan medføre forandringer i effekt og bivirkningsmønster. Angina pectoris: Individuelt. Startdose 50 mg 2 ganger daglig første uke. Dosen kan deretter økes til 100 mg morgen og kveld. Vedlikeholdsdose: mg pr. døgn. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt: Startdose 50 mg morgen og kveld i 2-3 dager. Vedlikeholdsdose: 100 mg morgen og kveld. Arytmier: mg/dag fordelt på 2-3 doser, ved behov kan dosen økes. Symptomatisk ved hypertyreotoksikose: mg daglig fordelt på 3-4 doser. Ved behov kan dosen økes. Migreneprofylakse: mg pr. dag fordelt på 2 doser. Seponering: Seponering bør foregå langsomt. Ved brå seponering etter langvarig behandling kan kardial hypersensitivitet for adrenerg stimulering bl.a. gi økt smerte og mulig infarktutvikling, særlig ved ischemisk hjertesykdom. Hos de fleste pasienter frarådes det å seponere før operasjon. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og eventuell bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin i.v. Ønsker man å seponere, bør dette om mulig foretas gradvis over 1-2 uker og være gjennomført 48 timer før anestesi. 4.3 Kontraindikasjoner Sinusknutedysfunksjon eller AV-blokk grad II og III uten pacemaker. Ikke kompenserbar hjertesvikt. Kardiogent sjokk. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlig bradykardi. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp I pkt Advarsler og forsiktighetsregler

2 Bruk av betablokkere innebærer en fare for å utløse eller forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig med hensyn på utvikling av hjertesvikt. Betablokkere kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Ved hjerteblokk grad I, må betablokkere brukes med forsiktighet på grunn av sin negative effekt på overledningstid. Dosejustering må finne sted ved symptomgivende bradykardi. Hos pasienter med Prinzmetals angina, kan betablokkerbetinget demaskering av alfamediert koronar vasokonstriksjon føre til økt antall og hyppighet av anfall. Beta1-selektive blokkere kan brukes hos slike pasienter, med med størst mulig forsiktighet, da beta1-selektiviteten ikke er absolutt. Hos pasienter med feokromocytom bør det samtidig gis en alfablokker. Redusert hjerterytme er en farmakologisk effekt av metoprolol. I sjeldne tilfeller der symptomer muligens kan være forårsaket av langsom hjerterytme, bør dosen reduseres. Beta1-selektive blokkere kan brukes med forsiktighet hos pasienter med obstruktiv lungesykdom. Økt luftveismotstand hos astmatikere kan ikke utelukkes. Hos pasienter som bruker beta2-agonister kan dosejustering være nødvendig. Ved økt luftveismotstand bør betablokkeren seponeres. Ved bruk av betablokkere hos pasienter som tidligere har hatt bronkialastma må muligheten bronkospasme tas med i betraktningen. Bronkospasme forårsaket av betablokkere kan vanligvis reverseres med en beta2- agonist (f. eks. terbutalin). Forsiktighet må utvises ved ukontrollert eller vanskelig instillbar diabetes mellitus. Betablokkere kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi og tremor). Beta1-selektive blokkere påvirker karbohydratmetabolismen i mindre grad enn ikke-selektive blokkere og det er derfor mindre sannnsynlighet for forsinket normalisering av blodsukker etter hypoglykemi. Betablokkere kan maskere tegn på tyreotoksikose, men tyreoidafunksjonsprøver endres ikke. Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener, kan den anafylaktiske reaksjonen forsterkes, Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi forventet effekt. Betablokkere kan forverre nedsatt arteriell funksjon (sentral, perifer, Raynauds sykdom og claudicatio intermittens), psoriasis og Myasthenia gravis. Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med inhalasjonsanestetika eller kalsiumantagonister (se pkt. 4.5). Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase defiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med klasse I antiarytmika, f.eks. disopyramid og kinidin) og amiodaron (klasse III antiarytmika). Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem). Dette gjelder særlig hos pasienter med nedsatt ventrikkelfunksjon og /eller ledingsforstyrrelser. Ved overføring fra en kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny intravenøs terapi ikke startes før det er gått minst 48 timer etter seponering av den tidligere behandlingen.

3 Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av betablokkere og tilsvarende legemidler eller andre betablokkere (f.eks. øyedråper), legemidler som blokkerer sympatiske ganglion og MAOhemmere. Det kan tyde på at p-piller med østrogen øker plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Samtidig behandling med kalsiumantagonister som er dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin) kan gi økt risiko for hypotensjon og kan føre til hjertesvikt hos pasienter med latent nedsatt kardial funksjon. Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke atrioventrikular overledningstid. Betablokkere kan gi økt risiko for hypoglykemi hos diabetikere og maskere symptomer på hypoglykemi som takykardi og tremor samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi, gjelder særlig ikke-selektive betablokkere. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi av pasienter som bruker betablokkere. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan føre til nedsettelse av den reflektoriske takykardi og øke risikoen for hypotensjon ved anestesi. Ved valg av anestetikum, bør det velges et middel med minst mulig grad av negativ inotrop effekt. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og eventuell bradykardi på grunn av vagusdominans korrigeres med intravenøs administrering av atropin, 1-2 mg intravenøst (seponering før kirurgisk inngrep, se pkt. 4.2) Ved seponering hos pasienter som bruker både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å minske den potensielle rebound hypertensive krise som følge av seponering av klonidin. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis og starte med betablokkerbehandling flere dagere etter at klonidin er seponert. Samtidig behandling med kolinesterasehemmere kan gi økt risiko for bradykardi. Samtidig behandling med alfastimulerende adrenergika kan gi økt risiko for blodtrykksstigning (f.eks. fenylpropranolamin og adrenalin), men samtidig behandling med betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidot effekt). Samtidig bruk av enkelte prostaglandinsyntesehemmere (NSAID) som f.eks. indometacin og ibuprofen, kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av betablokkere. Stereoider kan gi nedsatt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere. Samtidig bruk av ergotaminderivater kan gi økt risiko for vasospastiske reaksjoner hos enkelte pasienter. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig behandling med f. eks. alfablokkere, nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f. eks. klorpromazin) og antidepressiva (trisykliske, og de fleste SSRI). Farmakokinetiske interaksjoner Metoprolol er et substrat for CYP2D6, et cytokrom P450-isoenzym. Enzyminduserende og enzymhemmende substanser kan påvirke plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Rifampicin reduserer plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Cimetidin, alkohol og hydralazin kan øke plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Metroprolol metaboliseres hovedsakelig, men ikke bare, via isoenzymet cytokrom P450 2D6. Dette metaboliserer en rekke legemidler som antidepressiva, neuroleptika, antiarytmika og kodein i tilegg til betablokkere. Disse legemidlene gitt samtidig kan kompetitivt hemme hverandres metabolisme. Enzymhemmere, som f.eks. paroksetin, fluoksetin og sertralin samt difenhydramin, hydroksyklorokin, celekoksib, terbinafin og muligens også propafenon kan redusere eliminasjonen og gi økt plasmakonsentrasjon av metoprolol. En hemmende effekt på CYP2D6 er også rapportert for amiodaron og kinidin (antiarrytmika). Metoprolol kan redusere eliminasjonen av andre legemidler (f.eks. lidokain). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Betablokkere reduserer perfusjonen av placenta og kan forårsake fosterdød og prematur fødsel. Intrauterin vekstreduksjon er observert i forbindelse med tilførsel over lengre tid ved mild og moderat hypertensjon hos gravide. Betablokkere har gitt opphav til økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster

4 og det nyfødte barnet. Videre er det sett hypoglykemi, hypotensjon, økt bilirubinemi samt hindret respons på anoksi hos den nyfødte. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes timer etter fødsel, spesielt hvis betablokkere ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. Betablokkere har ikke vist teratogene effekter i dyrestudier, men det er sett redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbeining og økt føtal og postnatal dødelighet. Betablokkere skal bare brukes hvis fordelen av bruken oppveier risikoen for fosteret. Amming: Metoprolol passerer over i morsmelk i konsentrasjoner som er tre ganger morens plasma. Det er mulig at barnet kan bli påvirket, og spedbarn til behandlede mødre som ammer skal overvåkes. Legemidlet bør derfor ikke brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør informeres om at metoprolol kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at dette kan nedsette reaksjonsevnen. 4.8 Bivirkninger Frekvenser: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne ( 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Ikke kjent Endokrine og stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Psykiatriske lidelser Nevrologiske sykdommer Sykdommer i øye og øre Ikke kjent Hjertesykdommer Karsykdommer Ikke kjent Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Trombocytopeni Positiv test for antinukleæare antistoffer Vektøkning Depresjon, nedsatt mental oppmerksomhet, somnolens eller insomni, mareritt, hallusinasjoner Personlighetsforstyrrelser Fatigue, svimmelhet, hodepine Parestesi, muskelkramper, smaksforandringer Synsforstyrrelser, tørre og/eller irriterte øyne, tinnitus Konjuktivitt Bradykardi Hjertesvikt, hjertearytmier, palpitasjon Hjertefunksjonsforstyrrelser, prekordial smerte Ødem, Raynauds fenomen Hypotensjon Anstrengelsesutløst dyspné Bronkospasme (kan forkomme hos pasienter uten tidligere obstruktiv lungesykdom) Rhinitt

5 Gastrointestinale sykdommer Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Kvalme og oppkast, magesmerter Diaré eller forstoppelse Munntørrhet Avvik i leverfunksjonstester, hepatitt Hudutslett (som urtikaria, psoriasislignende og dystrofe hudlesjoner) Fotosensitivitet, økt svetting, hårtap, forverring av psoriasis Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Nøye overvåkning, spesielt med hensyn til bradykardi, hjerteblokk, blodtrykksfall, hypoglykemi, kramper og bronkokonstriksjon. Atropin og glukagon (eventuelt prealterol) er aktuelle som antidot. Terbutalin gis ved bronkospasmer. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Selektiv betareseptorblokker uten egenstimulerende effekt, ATC-kode: C07A B02 Virkningsmekanisme: Hovedmekanismen er konkurrerende hemning av katekolaminer ved adrenerge betareseptorer i hjerte-karsystemet. Farmakodynamiske effekter: Ved reduksjon av hjertefrekvens og kontraktilitet, nedsettes hjertets arbeid og derved også oksygenbehovet. Øvrige mekanismer bak effektene er ikke endelig klarlagt. Beta2-reseptorer i lunger og kar påvirkes lite. Beta2-mediert bronkodilatasjon og den vasodilaterende effekt av adrenalin blokkeres ikke. Mindre effekt på karbohydratmetabolismen enn med ikke-selektive blokkere. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon: Raskt og fullstendig fra mave-tarmkanalen, maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer. Biologisk tilgjengelighet: %, øker noe ved samtidig fødeinntak. Distribusjon: Proteinbinding: Ca. 12 %. Hurtig til vev. Distribusjonsvolum: 5,6 liter/kg. Biotransformasjon: Hovedsakelig i leveren. Moderat førstepassasjemetabolisme. Eliminasjon: Vesentlig via nyrene, ca. 5 % uendret. Halveringstid: Ca. 4 timer. Effektvarighet betydelig lengre enn hva halveringstiden indikerer, særlig ved hypertensjon. Pasientfaktorer: Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon er ikke nødvendig. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata - 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

6 Laktose, mikrokrystallinsk cellulose, povidon, kolloidal vannfri silika, natriumkarboksymetylstivelse, magnesiumstearat. 6.2 Uforlikelighet Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Romtemperatur. 6.5 Emballasje (type og innhold) Begge styrker: Plastboks à 100 stk. 6.6 Instruksjoner vedrørende bruk og håndtering Ikke relevant. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Mylan AB Box Stockholm Sverige 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSES-NUMMER (NUMRE) 50 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE Begge styrker: Første gang: Siste gang: OPPDATERINGSDATO