ST-nytt. Ny labb i Porsgrunn. Først på enøk-attest. Få kommune- bøter. Doktorgrad på kreft...

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 3 Mars 2012 Notodden utvider STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. mars var en merkedag på en av operasjonstuene på Notodden. Da utførte et lokalt operasjonsteam sammen med en plastikk-kirurg fra Skien den første av 100 post-bariatriske operasjoner som er planlagt utført ved lokalsykehuset.st i Skien utførte ifjor 125 av de hudstrammende operasjonene som er et kjærkomment tilbud til overvektige som har vært gjennom en slankeoperasjon. Det er lange ventelister for å få strammet opp overflødig hud- og nå har ST sagt ja til en henvendelse fra Helse Sør Øst om å øke fra 125 til 225 operasjoner i Går alt som det skal, kan ST øke til 300 operasjoner i Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Få kommune- bøter I januar hadde 32 pasienter ligget på overtid på ST- flest fra Grenland. Så langt ser det ut til at bøtene som ST sender til kommunene blir færre enn ST har budsjettert med... -Dette er en merkedag for oss på Notodden, sier klinikksjef Ivar Dahl. Forberedelsene til å utvide postoperative operasjoner til Notodden har pågått et års tid bl.a med undervisning og hospitering ved plastikk-kirurgisk enhet i Skien. Fram til sommerferien skal det kjøres to-tre operasjoner annenhver uka på Notodden. Planen er å doble operasjonsaktiviteten til høsten. Doktorgrad på kreft... Ny labb i Porsgrunn Først på enøk-attest ST-legen Alexander Vigen har tatt doktorgrad på kreft ved NTNU Porsgrunn har fått ny moderne røntgenlabb som skal ta unna... ST tester ut energimerking av bygningene for Helse Sør Øst.

2 Tok doktorgrad på kreft Alexander Vigen sikret seg ifjor høst en doktorgrad ved NTNU på et viktig tema: LIS-legen som jobber på plastikkirurgisk avdeling har forsket på kreft hos rotter og mus: For å se om de samme faktorene også gjelder for mennesker. Håpet er at forskningen kan bidra i det store puslespillet som kan føre til bedre diagnostikk og behandling av kreft på sikt... Den 33 år gamle NTNU-doktoren er nå sammen med seksjonsleder Alf Tore Aas den andre med doktorgrad blant plastikkirurgene på ST. Han trives i plastikkirurgimiljøet på ST og forteller at avdelingen under kirurgisk høstmøte ifjor fikk honnør for å stille med flest forskningsforedrag flere år på rad. I tillegg hentet overlege Gunnarsson med seg prisen for beste fagpresentasjon. - Det er moro å jobbe med så mange faglig flinke folk, konstaterer Alexander Vigen. Begynte først å operere rotter Interessen for kirurgisk forskning ble vakt etter at han bestemte seg for å bli kirurg på slutten av legestudiet:- Som medisinstudent var det vanskelig å slippe til på operasjonsstuen. Det var først etter at jeg skjønte at det var lettere å få lov til å operere på rotter at forskningsinteressen for alvor ble vakt, forklarer Vigen med glimt i øyet. Han skjønte raskt at for å bli en god kirurg, bør man trene mye og tidlig. Den lange marsjen mot doktorgrad startet i Arbeidet gjorde han ved siden av studiene og på deltid mens han jobbet med kirurgi -før han tok seg fri og gjorde unna innspurten på et drøyt år for å få doktorgraden ferdig. Ifjor høst disputerte han på Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin på NTNU. Lang veg mot doktorgrad I dag er han takknemlig for veiledning og inspirasjon fra professor og mikrokirurg Duan Chen som leder enhet for eksperimentell kirurgi i Trondheim. Her var det lange arbeidsdager og mange som sluttet underveis- både på grunn av arbeidsmengden og at teorien de forsket 2 på ikke holdt vann. Her så Vigen klart verdien i å ha en god veileder som vet hva det lønner seg å forske på. Avhandlingen er en sammenfatning av seks forskningsartikler med tittelen: Pathobiology of gastric carcinoids and adenocarcinomas in rodent models and patients. Vigen ser at molekylærbiologien har bidratt med mye ny kunnskap og han håper mer av den kan tas i bruk bl.a klinisk gjennom translasjonsforskning: Det handler om at funn som gjøres eksperimentelt på dyr seinere kan studeres nærmere på mennesker: -Et eksempel er at tradisjonell cellegift hemmer alle celler som deler seg - og ikke bare kreftcellene- noe som gir negative bivirkninger. Forskere jobber med å identifisere prosesser som bare skjer i kreftcellene og ikke i andre celler -først og fremst for å drepe kreftcellene, men også for å gi mindre bivirkninger. Her er det viktig å studere prosessene i cellene og finne flere angrepspunkter. Vi har også noen års forsinkelse fra noe oppdages til det blir prøvd ut og kan vise seg effektivt, sikkert og kan komme pasientene til gode. Først de siste årene begynner vi å se mer målrettet kreftbehandling i klinikken, forteller Vigen. Har studert celler i elektronmikroskop Etter at han hadde skrvet seks artikler var det først på slutten han gjorde de oppsiktsvekkende funnene. De første arbeidene i mikrokirurgi studerte blærerekonstruksjoner i rotter og kreft hos dyrene. I de siste eksperimentene studerte Vigen indre prosesser i cellene med et elektronmikroskop. Her var det celler fra rotter, mus og andre gnagere- med og uten kreft- i forhold til tilsvarende menneskeceller som var i fokus: - Hva var ditt hovedfunn? Alexander Vigen har tatt doktorgrad på et viktig tema: Kreft... Drahjelp fra prosess i cellene -Jeg så på faktorer som spiller inn i kreftutviklingen hos gnagere med ondartet eller mer godartet svulst i magesekken. Det viktigste funnet var at en prosess som normalt tar hånd om avfall i cellene og som tar knekken på muterte celler og tidlig kreft, fungerte i det friske vevet rundt, men ikke i kreftcellene. Prosessen som kalles autofagi, fungerte ikke i kreftcellene fra hverken dyr eller mennesker, oppsummerer Vigen. Akkurat det funnet var vist molekylærbiologisk, og for noen få andre svulster. Men ingen hadde tidligere studert nærmere på svulster i mage-tarm kanalen. Her samarbeidet STlegen med Yale university i USA som gjesteforsker i sluttfasen av avhandlingen. Det syntes han var særdeles faglig givende. Her fikk Vigen anledning til å holde foredrag om forskningsresultatene på verdens største gastrokongress i Chicago i USA ifjor. - Hva er nytteverdien av slike funn? Mer målretta kreftbehandling - Hvis forskningen vår kan være til hjelp i forhold til å finne en mekanisme som kan skru på autofagiprosessen i kreftcellene, så kan det være et skritt videre mot mer målrettet kreftbehandling, svarer Vigen. - Hvordan kan forskere bruke funn fra mus og rotter overført til mennesker? -Det er faktisk vanskelig å se forskjeller på cellenivå. Under elektronmikroskopet var det umulig for meg å se forskjell på mus, rotte og mennesker. Og fenomenet med manglende autofagi i kreftcellene var det samme i alle cellene, forklarer Alexander Vigen.

3 Færre bøter enn ventet To måneder etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, er meldingen klar fra de medisinske sengepostene. Samarbeidet med de store kommunene om å få ut utskrivningsklare pasienter, ser ut til å gå greit så langt, oppsummerer Per Urdahl. Ved utgangen av januar hadde 32 pasienter ligget over avtalt frist for utskrivningsdag på ST. -Tilbakemeldingene fra de medisinske sengepostene er at de store kommunene som Skien, Porsgrunn, Kragerø og Bamble stort sett har klart å ta unna de ferdigbehandlede pasientene. Det utgjorde drøyt i fakturaer til kommunene etter januar. Flest overliggere har naturlig nok Grenlandskommunene. Nå ser Per Urdahl fram til at sykehusene gjennom Meldingsløftet og ny plattform/ikt-system får en elektronisk kommunikasjon istedenfor dagens telefon-og telefax-teknologi.lederen for Medisinsk klinikk er foreløpig avventende i forhold til samhandlingsreformens praktiske effekt på sykehushverdagen. Men det som er sikkert er at det nå er laget økonomiske mekanismer som styrer pasient- Ingrid Narum og Lars Hamborg jobber for å hjelpe ferdigbehandlede pasienter tilbake til eget hjem eller over i kommunalt tilbud i Skien kommune. flyten i langt større grad enn tidligere og som virker for å få oppfylt den delen av intensjonen bak reformen.urdahl understreker at det er ST-legenes ansvar å gjøre en klar vurdering av når en pasient vurderes som utskrivningsklar. Færre bøter enn budsjettert - Pengene kommunene må betale til oss, er ikke dagbøter. Det handler om penger som i utgangspunktet er trukket ut av sykehusets ramme. Vi får noen av disse pengene tilbake når ferdigbehandlede pasienter må benytte sykehussenger fordi kommunen mangler tilbud. ST har, basert på sentrale erfaringsdata, budsjettert med å få inn ca 20 millioner fra kommunene i 2012 på grunn av overliggere. Kommunene ser ut til å klare å skaffe plasser eller andre tiltak raskt for ferdigbehandlede pasienter. Holder prognosen basert på erfaringene så langt, lander kommunenes betaling til ST for pasienter som ligger for lenge på fra fem til syv millioner i år, konstaterer Urdahl. Må unngå re-innleggelser Han håper pasientene får et godt nok tilbud i kommunene: - Får de ikke det, kan vi oppleve at sykehuset får flere reinnleggelser på grunn av utilstrekkelig oppfølging. Urdahl er opptatt av at pasienter fra ST ikke må føre til at det blir vanskeligere å få en sterkt tiltrengt institusjonsplass for de mange som står på venteliste ute i kommunene. Du kan bruke de tillitsvalgte... -Her er vi bruk oss, oppfordrer tre av STs hovedtillitsvalgte. De tilbyr seg å stille som støtte : For ansatte som søker ny jobb på ST og skal til intervju for å se om de slipper gjennom nåløyet Tidligere var det lovpålagt at tillitsvalgte skulle være tilstede når nyansettelser skulle foretas på sykehuset. Etter 2002 har det vært frivillig å ta med tillitsvalgte: Nå byr de tillitsvalgte på sin ekspertise som støttespillere for ansatte som har søkt en intern lederjobb og skal på intervju i forhold til lederjobben:det bør ikke oppfattes negativt at en tillitsvalgt er med under intervjuet. Det er ikke bare når det er konflikter vi tillitsvalgte kan bidra, understreker NSF-tillitsvalgt Ann Iserid Vik-Jo- hansen. De tillitvalgte har ellers mer enn nok å gjøre, men samtidig ønsker de å være litt på tilbudssida til kolleger som søker interne lederjobber og trenger litt moralsk og tilliitsvalgtstøtte under intervjurunden. Tilbyr støtte under intervjet - Vi kan kan nøye oss med å sitte og lytte og gi en trygghet for at ting blir gjort riktig. Vi har erfaring og kunnskaper som tilsier at vi tror vi kan være en ressurs for ansatte i en slik situasjon, forsikrer Deltatillitsvalgt Ellen Årøen og NSFtillitsvalgt Inger Ann Aasen.De tilbyr seg også i samme åndedrag å stille - etter avtale- hvis det passer sånn når ST f. esk skal tilsette nye mennesker i enhets- og Ann Iserid Vik -Johansen, Inger Ann Asen og Ellen Årøen: - Bruk oss! seksjons-lederstillinger: - Vi kan bidra bl.a ved at vi kan se kandidatene litt mer fra de ansattes perspektiv. Det kan jo være nyttig når viktige lederstillinger skal fylles, mener de tre tillitsvalgte. 3

4 Historisk stor IKT-satsing Skal ST satse på en nyutviklet versjon av pasientjournalprogrammet DIPS -slik tre norske helseregioner har gjort? Før sommeren skal ST-styret ta stilling til den største IKT-investeringen noensinne. - Dette blir krevende. Men når alt er på plass om to-tre år, vil ST igjen være i front når det gjelder IKT-løsninger i Helse-Norge, hevder IKT-sjef Harald Strøm.Dagens pasientadministrative system- IMX Classic- og legenes pasientjournal IMX-lege er nå overmoden for å skiftes ut. Spørsmålet er om ST skal benytte seg av en rammeavtale Helse Sør Øst har med leverandøren av DIPS. Pasientjournalprogrammet er valgt av Helse Vest, Helse Nord og alle helseforetakene i Helse Sør Øst-bortsett fra Oslo universitetssykehus og ST.- Innen første halvdel av mai skal vi ha ferdig et forprosjekt som har kartlagt arbeidsflyt, rutiner økonomi og andre forhold knyttet til innføring av DIPS på ST. Sier styret ja i vår, kan vi starte innføring av DIPS fra september. Dersom alt går på skinner, kan DIPS settes i drift innen utgangen av Det vil bli et uhyre krevende hovedprosjekt å gjennomføre. Basert på erfaringer fra andre HF som har innført DIPS snakker vi om en IKT-investering i størrelsesorden rundt 100 millioner kroner pluss frikjøp av arbeidskraft og tap på grunn av lavdrift i periode. Vi må være forberedt på at klinikkene må frigi nøkkelpersoner fra de fleste yrkesgrupper for å sikre en god innføring av det nye IKT-programmet. Første fase vil ta et år, men vi snakker om to-tre år før alt er på plass, understreker IKT-sjefen: Han er tydelig på at storsatsingen er mye mer enn et rent IKT-prosjekt: Vil gi mer rasjonell arbeidsform - Dette blir krevende for mange på Sykehuset Telemark. Her handler det først og fremst om organisasjonutvikling som hvis vi lykkes kan gi store gevinster i form av mer effektiv drift og bedre kvalitet for pasientene, hevder IKT-sjefen. Han vet at det å løfte ST i front på IKT og arbeidsformer vil koste mye penger og bli smertefullt- slik all endring er. Men han er overbevist om at det vil gjøre hverdagen enklere og gi mer fornuftige og rasjonelle arbeidsformer enn i dag. Kan utvikle nye løsninger Vi vil få nye løsninger som f. eks program for sykepleiedokumentasjon som har vært etterspurt av sykepleierne lenge. Det er stor sannsynlighet for at også Oslo universitetssykehus vil satse på DIPSløsningen.Her vil ST og OUS kunne samarbeide om nye løsninger som IKTleverandøren er innstilt på å utvikle for å imøtekomme de tre helseregionene som har valgt DIPS. De ruller ut ny IT-plattform Etter påske kommer IT-konsulenter for å sikre ST-ansatte den nye IKTplattformen. Utrullingen starter med administrasjonen i Skien.I løpet av få måneder skal 4000 ansatte få tilgang til Windoms 7-platt-formen som åpner nye teknologiske muligheter. PCer som er gode nok trenger bare oppgradering. Men så mye som 700 PCer vil være byttet ut med nye etter at mellom seks og åtte Sykehuspartnerkonsulenter har vært rundt på alle sykehusene for å skifte ut den utdaterte XPplattformen.Før jul fikk Telemark rehabiliteringssenter windows 7-plattformen installert 4 som første instistusjon i STHF.Rett etter påske starter utrullingen av plattformen: Først i ST-administrasjonen i Skien- deretter står administrasjonen i Kragerø for tur. Den videre utrullingen legger foreløpig opp til å ta psykiatrien i Skien og Porsgrunn- deretter kommer Kragerø. Så følger klinikk Notodden og Rjukan i sin helhet. Først når det er gjort, skal den somatiske delen av ST få ny plattform-teknologi: Ferdig før sommeren -Rekkefølgen er ikke helt spikret, men målet er at utrullingen skal være gjort helst før sommeren, sier IKT-rådgiver Øyvind Hauknes. Også laboratoriene og røntgenmiljøene skal tas før ferien Men blir det for knapt med tid, må IT-folkene utsette de driftsstedene de ikke rekker til august-september.. IKT-konsulent Ragnhild Eliassen vil lede uttesting av de nye applikasjonene fra en test-lab i bygg 6- for å være sikker på at alt fungerer- før ny plattform rulles ut på stadig nye driftssteder. Viktig å møte på kursene Hun oppfordrer ansatte til å melde seg på når sykehuspartners folk tilbyr kurs for å håndtere den nye plattform-teknologien. Når Windows 7 er på plass, vil ST-ansatte ha den nyeste office-pakka. Etterhvert vil det bli mulig f. eks å synkronisere e-post og kalenderfunksjonen på jobb- PCen med mobilen. ST-ansatte kan etter hvert også se fram til å kunne sitte på hver sin PC ulike steder i Helse Sør Øst og snakke sammen med levende lyd og bilde på skjermen. Det gir mindre behov for reising.

5 Nytt apparat i Porsgrunn I slutten av februar ble en ny røntgenlab til ca 4 millioner innstallert i Porsgrunn. Nå har vi to moderne apparater som gjør at vi øker kapasiteten og kan få topp bildekvalitet, sier seksjonsleder Fredrik Paulsen. -Det er veldig fint å få et nytt apparat til erstatning for det gamle som er fra 90-tallet. Det nye digitale apparatet gir lavere stråledoser enn det gamle og det er mer pasientvennlig på den måten at vi kan ta det meste av røntgenbilder uten at pasienten behøver å skifte stilling. Denne maskinen tar det meste av undersøkelserbortsett fra de store traumepasientene, forklarer fagradiograf Marianne Bjørge. Multi-apparat Den nye Decotron- Swing røntgen-labben er et multi-apparat som kan ta stort sett alle typer røntgenundersøkelserogså gjennomlysning. Men i hverdagen på dagsykehuset i Porsgrunn handler det om å ta unna hovedsakelig behovet for skjelett-og thorax-bilder som rekvireres av poliklinikkene. Det er de som nå utgjør hovedaktiviteten for de to radiografene som jobber i Porsgrunn fem dager i uka. Fredrik Paulsen forklarer bakgrunnen for nyanskaffelsen slik: I 2009 var planen at de tre gamle røntgenapparatene i Porsgrunn skulle erstattes av kun et nytt moderne røntgenapparat og i januar 2011 var det nye røntgenapparatet i drift. Men det viste seg raskt at poliklinikkaktiviteten i Porsgrunn var for høg til at den kunne betjenes med en røntgen-lab- dermed ble et av de gamle labbene fortsatt beholdt for å dekke behovet:- Derfor har vi nå gått til innkjøp av et nytt. Det betyr økt kapasitet i forhold til røntgenundersøkelser i Porsgrunn, understreker seksjonsleder Fredrik Paulsen. Løft for fagmiljøet Enhetsleder Siri Linheim som har ledet prosjektet er opptatt av at lokalene i en ellers noe nedslitt avdeling nå er pusset opp og at det å få mer varierte undersøkelser og drift på to maskiner i Porsgrunn, kan bedre trivselen i det lille fagmiljøet.- Jeg synes det nye røntgenapparatet hever sek- Ny røntgenlabb : Inger Wahlstrøm, Marianne Bjørge, Fredrik Paulsen, Ida Bakken og Ane Selliseth Bakken sjon for radiologi og bedrer muligheten for effektiv drift ved sykehuset i Porsgrunn, sier Linheim.-De første pasientene ble røntgenfotografert 27. februar, men med behov for en viss innkjøring i startfasen regner Marianne Bjørge med full drift først etter påske. Ny ambulansestasjon i Vinje Onsdag 1. februar var en god dag for de åtte ambulansearbeiderne i Vinje. Da var det offisiell åpning for den nye ambulansestasjonen i Åmot. Den moderne ambulansestasjonen ligger nå i en ombygget 2.etasje i lokalene til Åmot bilservice i bygdesenteret Åmot i Vinje. Der var leder for prehospital klinikk Jørgen Einerkjær og beredskapsleder Leif Røsholt på plass for å markere en viktig begivenhet for de private ambulansearbeiderne i Vinje. De har i årevis jobbet for å få garasje og gode oppholdsrom som utgangspunkt for virksomheten som dekker store områder av Telemark: - Det har ikke vært gode forhold for ambulansevirksomheten i Vinje tidligere. Men nå når vi først satser - så gjør vi det skikkelig. Dette er et nytt skritt på vegen mot å få oppgradert de ambulansestasjonene som ikke holder mål lenger. Tidligere har vi oppgradert ambulansestasjonen i Drangedal og i Skien. Nå er det gode forhold i Vinje- og neste stasjon som skal få bedre arbeidsforhold er Kragerø, forteller klinikksjef Jørgen Einerkjær. Tar stasjon etter stasjon... Han er glad for hver gang han kan åpne en stasjon som innfrir dagens krav til en moderne ambulansestasjon i forhold til garasje- og arbeidsmiljøkrav for ambulansearbeiderne som jobber døgnskift for å sikre ambulanseberedskapen i Telemark.Tidligere var det bare en enkel åpen kald-garasje og mer kummerlige forhold på stasjonen i Åmot: Daglig leder Jostein Sandvik er helt klar på at de nå endelig etter mange år har fått gode arbeidsforhold: - Nå er vi kjempefornøgde. Vi har fått ein skikkeleg garasje til dei to bilane med blant anna vaskefasilitetar. Og vi har auka frå to til fem soverom og også fått flotte opphaldsrom med kjøkken, stuge, trimrom, bad WC og ei garderobe for jenter og ei for gutar, konstaterer Jostein Sandvik. De åtte ambulansearbeiderne dekker geografisk et område som er halvannet ganger så stort som Vestfold fylke. 5

6 Milepæl på Notodden 5. mars var en liten milepæl for Notodden sykehus. En plastikkkirurg fra Skien utførte sammen med et team av leger og spesialsykepleiere de to første postbariatriske operasjonene på Notodden. Etter planen skal Notodden bidra til at ST øker fra 125 til 225 fedmeoperasjoner i år. - Dette er en merkedag for oss på Notodden, sier klinikksjef Ivar Dahl. Etter en del forberedelser ble første fase i arbeidet med å utvide de krevende fedmeoperasjonene som STs plastikk-kirurgiske enhet utfører for Helse Sør Øst, innledet 5. mars: Notodden bidrar til operasjonsløft Da utførte operasjonsteamet fra Notodden med lege, operasjonssykepleiere og anestesisykepleier/lege de to første postbariatriske operasjonene på Notodden. Notoddenteamet som fikk hjelp fra en plastikk-kirurg fra Skien, har fått undervisning og hospitert på plastikk-kirurgisk enhet i Skien som en del av forberedelsene til den nye operasjonsaktiviteten. I fase en legges det opp til to til tre operasjoner annen hver uke fram til sommerferien. I fase to som skal starte etter sommerferien, er planen å utvide til å ta 5. mars ble de to første postbariatriske operasjonene gjennomført på Notodden sykehus. Plast-kirurger fra ST opererer sammen med et team på Notodden. (arkivbilder) to til tre fedmeoperasjoner to dager i uka. Ivar Dahl understreker at Notodden har lang erfaring med å fjerne fettforkle etter at pasienter har slanket seg, men at de har gjort lite av de såkalte postbariatriske operasjonene. Lange og krevende operasjoner I fjor gjorde ST 125 av de krevende og langvarige operasjonene som strammer opp overflødig hud hos pasienter som har gått kraftig ned i vekt etter først slanking og deretter en slankeoperasjon i Tønsberg. I dag er det lange ventelister og stort behov for å få gjort postbariatrisk operasjon i Norge. Nå har ST-ledelsen sagt ja til en henvendelse fra Helse Sør Øst om å øke med ytterligere 100 oper- asjoner i Og fra og med 2013 skal samlet antall operasjoner økes til Det er hyggelig å få denne type operasjoner lagt til Notodden sykehus. Det viser at Sykehuset Telemark prøver å desentralisere det som kan desentraliseres, sier Ivar Dahl. Han er glad for at plastikk-kirugisk enhet i Skien har sett en åpning for å avse kirurgisk ekspertise til Notodden. Det har vært et fruktbart samarbeid mellom plastikk-kirurgisk enhet i Skien og Notodden sykehus i denne saken. Det gir nå praktiske resultater. Fram til høsten skal det kjøres et forprosjekt som skal avklare hva som trengs av utstyr og lokaler for å øke operasjonene på Notodden, understreker Ivar Dahl. Kick-off for rehabilitering To måneder år etter sammenslåingen der LMS og fysikalsk-medisin og rehabilteringsmiljøene ble samlet i seksjon for rehabilitering,var det kick-offseminar for et 40-talls-medarbeidere i konferansesenteret i Skien. Her fikk de fire enhetene med felles utfordringer i forhold til bl.a nye krav i kjølvannet av samhandlingsreformen mulighet til å presentere seg for hverandre. Klinikksjef Per Urdahl åpnet kick off-samlingen som skal bidra til at de ulike tverrfaglige miljøene blir bedre kjent med hverandres fagområder: Fra 1. januar i år består som kjent seksjonen av Lærings og mestringssenteret, Fysikalsk medisinsk poliklinikk,reh 6 abiliteringspoliklinikken i Porsgrunn, enhet for Fysio-ergoterapi og ambulant slagteam pluss legegruppen innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering. Samle fagressursene Tanken er å samle ressursene innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering for å sikre et mer robust fagmiljø:- Vi hadde en bra samling der enhetene fikk presentert seg selv på en informativ og morsom måte. Samtidig fikk vi mange innspill til hvordan vi kan jobbe bedre sammen. Rehabilitering er et fag som er tverrfaglig. Da må vi jobbe godt på tvers. I forbindelse med samhandlingsreformen står rehabiliteringsfeltet foran krevende utfordringer. Reformen innebærer at kommunene nå skal overta den enkle rehabiliteringen, mens sykehusene skal ha ansvar for og bli flinke på kompleks rehabilitering. Vi må bli kjent med hverandre når vi nå skal spisse kompetansen vår. Nå skal vi jobbe med å lage en god strategisk plan for de neste årene. Vi har også utlyst en konkurranse i forhold til å finne det beste slagordet røper seksjonsleder Gro Aasland.

7 Først ut med energimerking STHF har som første sykehus i Helse Sør Øst fått energimerkeattest av bygninger. Kartlegging av energibruken på sykehusene skal gi tiltakslister som åpner for å investere i de mest lønnsomme enøk-tiltakene først. - ST bruker energi for ca 35 millioner årlig. Målretta enøk-tiltak er både miljøpositivt og sparer penger for sykehuset på sikt, konstaterer bygg og eiendomssjef Einar Ramsli. Innen to år skal alle bygninger over tusen kvadratmeter i Sykehuset Telemark være energimerket.37 bygninger fordelt på kvadratmeter skal få en gyldig energiattest. Det betyr at dokumentasjon på alt fra strømforbruk til areal, skal oversendes til vår konsulen -GK-Norge- som hjelper oss med energimerkingen. Rådgivningsfirmaet kommer så til bake med en energiattest og forslag til hvilke enøk-tiltak som vil være mest kostnadseffektive. De siste månedene har ST vært med på et pilotprosjekt for Helse Sør Øst: Det innebærer at sykehuset har innarbeidet rutiner på det arbeidet som skal til for å Simon Tangen og Christian Borchgrevink-Lund Andersen viser fram den første bygningen som har fått en godkjent energimerkeattest- bygg 3-sikkerhetsposten. tildele bygninger en energiattest. En bygning som får en A- har oppnådd beste karakter i energiøkonomi- mens bygninger med karakteren G- er de som fyrer mest for kråkene. 1.februar fikk prosjektleder Christian Borchgrevink Lund Andersen inn den første energiattesten for Bygg 3 i Skien. Bygningen der Sikkerhetsposten holder til, fikk karakteren F- den nest-laveste energiklassen med årlige energiutgifter på kroner. Sparer strøm og penger -Med enøk-tiltak som får ned forbruket med f. eks 15-prosent, kan vi spare mye penger og sløse mindre med energien, konstaterer Borchgrevink Lund Andersen. Han er fornøyd med at ST er første HF i Helse Sør Øst som nå har fått registrert sin første energimerkeattest. Det er et tiltak for å følge opp en endring i energiloven fra 2010 som slår fast at alle yrkesbygg skal energimerkes. Med en energimerket bygning har vi sikret nødvendig dokumentasjon på hvor god eller dårlig bygningen er i forhold til energiøkonomi. Når vi oversender dokumentasjonen til GK Norge, kan de utarbeide en tiltaksliste for hvilke enøk-investeringer som er mest lønnsomme i forhold til å få bygningen opp i en høyere energiklasse. Det betyr at ST kan legge en plan for å ta de mest lønnsomme enøk-tiltakene først, forklarer Christian Borchgrevink Lund Andersen. - Sykehuset har mange bygninger som ble bygget på tallet. Det betyr at vi må påregne mange dårlige resultater. Det innebærer at vi har stort potensial for energibesparelser sier eiendomssjef Einar Ramsli. ST vert for flått-konferanse Etter knallsommeren i 2006 fikk et 70-talls telemarkinger den alvorlige borrelia-diganosen etter flått-bitt. Etter den våte sommeren i fjor var det bare 16 som ble alvorlig syke av borrelia.. 8. og 9. februar var det regional flåttkonferanse på ST i Skien med fagfolk fra store deler av Sør Øst-Norge.Leger, veterinærer, biologer og andre yrkesgrupper fra Sør-Norge var på plass i storsalen i STs konferansesenter i Skien. De årlige fagsamlingene som går på omgang mellom sykehusene, var i år lagt til ST. Overlege Yngvar Tveten var spesielt interessert i presentasjonen av en svensk studie der pasienter med flåttbitt skal inkluderes. Her har forskerne sikret seg flåtten for å kunne undersøke hva slags smitte den lille blodsugeren fører med seg: Få smittes av borrelia - Det var spennende å høre hvor få som egentlig blir smittet av borrelia til tross for at flåtten inneholder smittestoffet. Det viser seg i tillegg at enda færre blir syke. Her får vi svar på mange viktige spørsmål. Og vi vil antagelig få bekreftet at et flåttbitt ikke er så farlig som vi mange ganger kan få inntrykk av fra avisene. Konferansen er viktig for at ulike faggrupper som kommer i kontakt med flått-båren smitte både hos dyr og mennesker får utveksle erfaringer. Konferansen er også viktig i forhold til å komme i gang med nye flåttprosjekter, understreker smittevernoverlegen på ST. Tveten viser til at møtet formidlet ny kunnskap om andre flåttbårne sykdommer som Anaplasmose og -hjernebetennelse- TBEV-encephalitt som førte til innleggelse av to pasienter i medisinsk klinikk i fjor høst:-det er viktig å følge med i utbredelsen av TBEV for å kunne gi råd om vaksine.det er mulig at hjortelusflua også kan overføre smitte til mennesker. Her er en bakterie som heter Bartonella aktuell, men det kreves ytterligere studier på dette feltet, påpeker smittevernoverlegen. 7

8 Ett røntgen-st ST står nå foran tre krevende røntgenprosjekter. Innen 14. mai skal klinikere og radiologimiljøene på de fem sykehusene over på samme database og bruke samme PACS-RIS-system. Det kan gi flere faglige og driftsmessige fordeler. -Faglig, økonomisk og driftsmessig gir dette store samarbeidsmuligheter, mener konsulent på Radiologisk i Skien -Gunnar Ringdal. Når dette er gjennomført vil alle sykehusene ha de samme røntgensystemene med de fordeler det kan åpne for.det blir krevende måneder for mange på ST- både klinikere og radiologimiljøene på ST. Spesielt blir det krevende for miljøene på Notodden og Rjukan som skal lære seg å bruke AGFAs røntgeninformasjons-program- Karianne Hansen i kirurgisk klinikk kommer vitsespalten til unnsetning med en søt liten humørspreder... Er det andre som har en morsom vits på lager, så send den gjerne til e-post jorn. ertsaas@sthf.no... Damen dro til den årlige legesjekken. Sykepleieren spurte: - Hvor mye veier du? - 65 kilo. Damen måtte opp på vekta, og populært forkortet til RIS og AGFAs PACS-program. De to lokalsykehusene har i dag et annet røntgensystem som fungerer bra. Helga fra 11. til 13. mai skal overgangen til AGFA RIS-og PACSprogrammet skje, forteller IKT-rådgiver Gunnar Wergeland Aas, Gunnar Ringdal og PACS-RIS-konsulent Terje Holm- Johnsen ved ST i Skien. Tre tunge prosjekter... De får travle dager når tre tunge radiologiprosjekter som er avhengig av hverandre, skal innføres i en hektisk driftshverdag.det samme gjelder klinikerne på Notodden og Rjukan som skal lære seg AGFA-versjonen av røntgendataprogrammene RIS og PACS. Gunnar Wergeland Aas leder ROSrekvisjons og svar-prosjektet som skal lukke et avvik ST fikk av helsetilsynet i fjor. Hittil har røntgenrekvisisjoner internt blitt sendt via skrivere rundt om. Men det er ikke trygt nok i forhold til at f. eks at informasjon kan komme på avveie- eller ikke nå fram. Nevrologisk seksjon starter 19. mars et pilotprosjekt som skal teste ut det nye elektroniske røntgen-rekvisisjons-og svar programmet før det blir innført over hele ST etter sommerferien. I tillegg skal RIS-programmet oppgraderes for å håndtere et nytt kodeverk fra Helfo. Nå er jeg liten og feit der sto det 74 kg. - -Og hvor høy er du? cm. Damen måtte måles, og resultatet ble 168 cm. Så tok sykepleieren blodtrykket, og sa: - Blodtrykket ditt er altfor høyt. - Ja, det skjønner jeg jo, skrek damen. Da jeg kom hit var jeg høy og slank, og nå er jeg liten og feit!! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Arne Johannesen overtar som psykiatrifagsjef Tidligere fylkeslege i Telemark Arne Johannesen som i dag har en lederjobb nasjonalt innenfor rus og psykiatri- kommer nå tilbake til ST. - Jeg har i dag inngått avtale med Arne Johannesen om at han tiltrer som fagsjef når vår nåværende fagsjef -Halvor Kjølstad- går over i pensjonistenes rekker. Når han kan begynne, er ennå ikke helt avklart, men jeg antar at han vil være på plass senest innen 1. juni. Kommer fra toppjobb i Oslo. Den nye fagsjefen kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for psykisk helsevern og rus. -Jeg er veldig godt fornøyd med å få Arne Johannesen og hans kompetanse inn i ledelsen for psykiatrisk klinikk, konstaterer klinikksjef for Psykitarisk klinikk Jostein Todal. Arne Johannesen har tidligere vært leder for rehabiliteringssekjsonen i Psykiatrisk klinikk. Porsrgrunn får arbeidsmiljøprisen Endelig har juryen kåret avdelingen som fortjener Sykehuset Telemarks arbeidsmiljøpris: - I år er det Kirurgiske poliklinikker ved ST i Porsgrunn som får prisen, røper hovedverneombud Heidi Thoresen.Hun vil fortelle fyldig og detaljert hvorfor nettopp den avdelingen får prisen og de kronene under den tradisjonelle prismarkeringenstraks dato, tid og sted er fastsatt... Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas