Høgskolen i Telemark STATSBUDSJETTET FOR BUDSJETTFORDELING. Styret. Mari Pran 2011/ S-sak 116/12

Transkript

1

2

3 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 116/12 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2011/1614 STATSBUDSJETTET FOR BUDSJETTFORDELING Saken i korte trekk Forslag til budsjettfordeling for 2013 for Høgskolen i Telemark (HiT) tar utgangspunkt i strategisk plan (S-sak 128/11), langtidsbudsjett (S-sak 130/11) og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 for Kunnskapsdepartementet (KD) i Prop. 1 S ( ) med utfyllende informasjon i heftet Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2013 for universiteter og høgskoler. Den interne budsjettprosessen for 2013 startet opp i juni 2012, og er forankret i høgskolens ledergruppe. Alle driftsenheter har vært invitert til å komme med innspill i forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet. HiTs årlige budsjettseminar ble avholdt Forslag til fordeling av grunnbevilgningen for 2013 har vært på høring hos driftsenhetene. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 gir HiT en grunnbevilgning på 582,28 mill. kroner. Dette er en økning på 29,66 mill. kroner (5,4 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2012, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 18,236 mill. kroner (3,3 %). Økt studiepoengproduksjon gir en inntektsøkning på 7,673 mill. kroner (1,4 %), og videreføring av nye studieplasser fra tidligere år gir en økning på 3,837 mill. kroner (0,7 %). For 2013 har HiT fått en engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr til teknologi- og ingeniørutdanningene på 1,0 mill. kroner. Videre har HiT fått et kutt på 1,112 mill. kroner. Kuttet er lagt på hele sektoren, med varig virkning, for å finansiere videreføring av stipendiatstillinger gitt i Revidert nasjonalbudsjett Øvrige inntekter som øremerkede bevilgninger, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, salgsinntekter med videre, vil bidra til å øke inntektsrammen i høgskolens totalbudsjett for Budsjettet for 2013 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2011 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2013 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11). Flere fakulteter melder om stram driftsøkonomi. HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget gitt gjennom grunnbevilgningen, sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon. Fakultetene må sikres en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Grunnbevilgningen til fakultetene har ligget på om lag 50 % av HiTs samlede tildeling fra KD. Fakultetenes grunnbevilgning som er fordelt via budsjettfordelingsmodellen er i dette forslaget på om lag 48 % av HiTs grunnbevilgning for Fakultetene har fått en økt andel av sine totale bevilginger gjennom eksplisitte tiltak i budsjettet for 2013.

4 2 Tiltak som tildeles direkte til fakultetene er blant annet midler knyttet til doktorgrads- og mastergradsprogram og basisfinansiering knyttet til videreføring av nye studieplasser. Midlertidig driftsstøtte på 2,7 mill. kroner til Fakultet for helse- og sosialfag (HS) er også videreført som øremerket tiltak i budsjettet for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) og Fakultet for teknologiske fag (TF) er kompensert med henholdsvis 1,32 mill. kroner og kroner på grunn av feil uttelling i forskningskomponenten i budsjettfordelingsmodellen i perioden Denne kompensasjonen er lagt inn som øremerket tiltak. Samlet utgjør bevilgningen som tildeles direkte til fakultetene over 55 % av budsjettet. Universitetssatsingen trappes opp gjennom økt tilskudd til master- og doktorgradsprogram og Senter for omsorgsforskning Sør. Avsetningen til tiltak under universitetssatsningen øker fra 13,88 mill. kroner i 2012 til 16,95 mill. kroner i 2013 (22,1 %). Forskningsinnsatsen styrkes gjennom at potten til forskningsstipend øker fra 1,45 mill. kroner i 2012 til 3,5 mill. kroner i Øremerkede små driftsmidler øker fra 1,55 mill. kroner i 2012 til 1,7 mill. kroner i I tillegg er det satt av 0,6 mill. kroner for å støtte prosesser knyttet til EU-søknader. Bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold er økt fra 5,0 mill. kroner i 2012 til 6,5 mill. kroner i budsjettet for Økningen består av 1,0 mill. kroner i ekstratildeling over statsbudsjettet, samt 0,5 mill. kroner som er omprioritert innenfor egne rammer. Nivået på investeringer er fortsatt lavt og gir over tid et vesentlig etterslep på investeringssiden. På bakgrunn av ekstra bevilgning fra KD til utstyr til teknologi- og ingeniørutdanningene, er TF forfordelt i den interne fordelingen av investeringsmidler. Mitt utkast av til forslag til budsjettfordeling for 2013 for Høgskolen i Telemark fremkommer i vedlegg 1. I budsjettforlaget fremkommer bakgrunn og vurderinger i den konkrete budsjettfordelingen. Høringsuttalelser står referert i dokumentet der dette er relevant. Strukturen på budsjettdokumentet er endret i forhold til tidligere år. Dette er gjort for å etablere en bedre sammenheng mellom styringsmodell, målstruktur og budsjettet. Forslag til disponeringsreglement for 2013 for Høgskolen i Telemark fremkommer i vedlegg 2. HiTs interne budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i S-sak 88/08. Vedtatt budsjettfordelingsmodell, med presisering i S-sak 66/10, gjeldende fra og med budsjettfordelingen i 2011 følger som vedlegg 3. Foreløpig disponeringsskriv vil oversendes driftsenhetene etter styrets vedtak om budsjettfordelingen for Jeg vil for 2013 sette et krav om at den økonomiske rammen skal være endelig fordelt på konto, tiltak og prosjekt i Agresso innen Endelig bevilgning vil bli stilt til disposisjon for HiT i tildelingsbrev for 2013 etter Stortingets behandling av Regjeringens budsjettforslag. S-sak 116/12

5 3 Tilråding Med bakgrunn i saksutredningen og med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene , tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: 1. Med bakgrunn i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet, og heftet Orientering om forslag til statsbudsjett 2013 for universiteter og høgskoler, vedtar styret forslag til budsjettfordeling for 2013 iht. utkast av i vedlegg 1 Statsbudsjettet for 2013 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark. Det tas forbehold om Stortingets behandling av budsjettforslaget for Styret vedtar forslag til Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark for 2013, jf. vedlegg 2 til saksutredningen. Kristian Bogen Rektor Vedlegg: 1. S-sak 116/12 Statsbudsjettet for 2013 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark, utkast av Disponeringsreglement for Høgskolen i Telemark for Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark for 2013 S-sak 116/12

6 Høgskolen i Telemark VEDLEGG 1 Utkast av Notat Journalnr: 2011/1614 Dato: S-sak 116/12, Statsbudsjettet for 2013 Budsjettfordeling for Høgskolen i Telemark Innhold Innledning Utdanning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Utdanningsseksjonen Forskning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak FoU-seksjonen Biblioteket Samfunnskontakt Fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Forvaltning Utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Rektors stab Direktørens stab Driftstjenesten IT-tjenesten Budsjett Budsjett for tiltak og realbudsjetterte enheter Budsjettfordelingsmodellen Oppsummering av fordelingen til driftsenheter og tiltak Fordeling av midler til større utstyrskjøp og vedlikehold Stillingsrammer Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks Internett mari.pran@hit.no

7 2 Innledning Forslag til budsjettfordeling for 2013 tar utgangspunkt i strategisk plan (S-sak 128/11), langtidsbudsjett (S-sak 130/11) og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 i Prop. 1S ( ). Den interne budsjettprosessen startet opp i juni 2012, og er forankret i høgskolens ledergruppe. Alle driftsenheter har vært invitert til å komme med innspill i forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet. HiTs årlige budsjettseminar ble avholdt Forslag til fordeling av grunnbevilgningen for 2013 har vært på høring hos driftsenhetene. Høringsuttalelser står referert i dokumentet der dette er relevant. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 gir HiT en grunnbevilgning på 582,28 mill. kroner. Dette er en økning på 29,66 mill. kroner (5,4 %) i forhold til grunnbevilgningen for 2012, herav utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning 18,236 mill. kroner (3,3 %). Økt studiepoengproduksjon gir en inntektsøkning på 7,673 mill. kroner (1,4 %), og videreføring av nye studieplasser fra tidligere år gir en økning på 3,837 mill. kroner (0,7 %). For 2013 har HiT fått en engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr til teknologi- og ingeniørutdanningen på 1,0 mill. kroner. Videre har HiT fått et kutt på 1,112 mill. kroner. Kuttet er lagt på hele sektoren, med varig virkning, for å finansiere videreføring av stipendiatstillinger gitt i Revidert nasjonalbudsjett Forslag til statsbudsjett 2013 Budsjett foregående år, post Lønns- og prisvekstkompensasjon Investeringsmidler tekn/ingeniør Kutt 0,02 % finansiering MNT-stipendiater Tildeling studiepoeng Endret FoU-komponent (RBO) Helårsvirkning nye studieplasser gitt tidligere Statsbudsjettet forslag Budsjettet for 2013 oppfattes som stramt. Økt studiepoengproduksjon i 2011 gir likevel høgskolen økt økonomisk handlingsrom i 2013 i forhold til det som lå til grunn i langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11). Flere fakulteter melder om stram driftsøkonomi. HiT er avhengig av solid faglig produksjon, og fokus må være å sikre kvalitet i undervisning, forskning og formidling, samt god oppfølging av studentene. Det økonomiske grunnlaget gitt gjennom grunnbevilgningen, sikres gjennom å opprettholde høy studie- og forskningsproduksjon. Fakultetene må sikres en grunnbevilgning på om lag samme nivå som de foregående år. Grunnbevilgningen til fakultetene har ligget på om lag 50 % av HiTs samlede tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD). Fakultetenes grunnbevilgning som er fordelt via budsjettfordelingsmodellen er i dette forslaget på om lag 48 % av HiTs grunnbevilgning for Fakultetene har fått en økt andel av sine totale bevilgninger gjennom eksplisitte tiltak i budsjettet for Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

8 3 Tiltak som tildeles direkte til fakultetene er blant annet midler knyttet til doktorgrads- og mastergradsprogram og basisfinansiering knyttet til videreføring av nye studieplasser. Midlertidig driftsstøtte på 2,7 mill. kroner til Fakultet for helse- og sosialfag (HS) er også lagt inn som tiltak i budsjettet for Videre er Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) og Fakultet for teknologiske fag (TF) kompensert med henholdsvis 1,32 mill. kroner og kroner på grunn av feil uttelling i forskningskomponenten i budsjettfordelingsmodellen i perioden Denne kompensasjonen er lagt inn som øremerket tiltak. I tillegg fordeles en rekke andre tiltak direkte til fakultetene. Samlede utgjør bevilgningene som tildeles direkte til fakultetene over 55 % av budsjettet. Midler til stipendiatstillinger og større utstyrskjøp og vedlikehold er ikke inkludert i denne prosentandelen. Universitetssatsingen trappes opp gjennom økt tilskudd til master- og doktorgradsprogram og Senter for omsorgsforskning Sør. Avsetningen til tiltak under universitetssatsningen øker fra 13,88 mill. kroner i 2012 til 16,95 mill. kroner i 2013 (22,1 %). Forskningsinnsatsen styrkes gjennom at potten til forskningsstipend øker fra 1,45 mill. kroner i 2012 til 3,5 mill. kroner i Øremerkede små driftsmidler øker fra 1,55 mill. kroner i 2012 til 1,7 mill. kroner i I tillegg er det satt av 0,6 mill. kroner for å støtte prosesser knyttet til EU-søknader. Bevilgningen til større utstyrskjøp og vedlikehold er økt fra 5,0 mill. kroner for 2012 til 6,5 mill. kroner i budsjettet for Økningen består av 1,0 mill. kroner i ekstratildeling over statsbudsjettet, samt 0,5 mill. kroner som er omprioritert innenfor egne rammer. Nivået på investeringer er fortsatt lavt og gir over tid et vesentlig etterslep på investeringssiden. På bakgrunn av ekstra bevilgning fra KD til utstyr til teknologi- og ingeniørutdanningene, er TF forfordelt i den interne fordelingen av investeringsmidler. Det forventes ikke at det vil være rom for vesentlige tilføringer av ressurser fra fellestjenestene og tiltakene i revidert budsjett for Midler knyttet til følgende tiltak vil bli spesielt vurdert i revidert budsjett: Handlingsplan for første- og toppstillinger, herunder bl.a. tiltaket Førstelektorprogram. E-læring. Vurdering av kostnader knyttet til Nefsis-lisensene for å drive fjernundervisning tas som en del av diskusjonen vedrørende e-læring. Etablering av barnehagelærerutdanningen ved EFL. Det tas sikte på å vurdere en begrenset støtte til etablering av barnehagelærerutdanningen i revidert budsjett for EFL må utarbeide et godt dokumentert underlag for kostnader knyttet til implementering og kvalitetssikring for vurderingen. Forskning.no. Det er ikke lagt inn midler til Forskning.no. Eventuell deltagelse i Forskning.no vurderes av Markeds- og kommunikasjonssjef i tilknytning til revidert budsjett for Tiltaket ut- og ombygging. Tiltaket større utstyrskjøp og vedlikehold. Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

9 4 Forslaget til budsjett for 2013 gir følgende fordeling av grunnbevilgningen direkte til driftsenhetene: Beløp i NOK 1000 Budsjett Tiltak 2013 AF EFL HS TF Utd. FoU Marked Tildeling HiT i forslag til statsbudsjett FA, drift og IT Budsjettfordelingsmodellen Undervisningskomponent Forskningskomponent Basisbevilgning Overføring til tiltak Sum budsjettfordelingsmodellen Utdanning Doktorgrads- og masterprogram Andre utviklingstiltak Videreføring nye studieplasser Andre øremerkede tiltak Fellestiltak Utdanningsseksjonen Sum utdanning Forskning Senter for omsorgsforskning Sør Forskningsstipend Internasjonalisering Andre utviklingstiltak Stipendiatstillinger Andre øremerkede tiltak Fellestiltak FoU-seksjonen Bibliotek Sum forskning Samfunnskontakt Fellestiltak Markeds- og kommunikasjonsenheten Sum samfunnskontakt Forvaltning Større utstyrskjøp og vedlikehold Andre utviklingstiltak Øremerkede tiltak Fellestiltak Rektors stab Direktørens stab Husleie Strøm/oppvarming Øvrig drift IT Sum forvaltning Sum kostnadsrammer Sum bevilgning - kostnadsrammer 0 Øvrige inntekter som øremerkede bevilgninger, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, salgsinntekter med videre, vil bidra til å øke inntektsrammen i høgskolens totalbudsjett for Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

10 5 HiTs hovedstrategier Høgskolen i Telemark skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag gjennom å tilby utdannings-, forsknings- og formidlingstjenester av høy kvalitet med basis i regionale og nasjonale behov. Høgskolen skal være regionalt forankret, ha godt nasjonalt omdømme og være internasjonalt orientert. Høgskolen skal sette studentene i sentrum, være endringsdyktig og fremme innovasjon og entreprenørskap i samfunnsog næringsliv (jf. Strategisk plan ). Strategisk plan er retningsgivende for budsjettarbeidet i planperioden. Etter en gjennomgang av strategisk plan i 2012, ble følgende hovedstrategier ble i 2012 pekt ut for siste del av planperioden: Universitet Høgskolen i Telemark skal videreutvikle universitetsfunksjonene og oppnå universitetsstatus. Strategien for å få til dette kommer til uttrykk i det treårige samarbeidsprosjektet med Universitetet i Agder (UiA). Kvalitet og kompetanse HiT skal styrke primærvirksomheten og oppnå universitetskvalitet blant annet ved å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan for å videreutvikle kompetansen i høgskolen. Det skal legges særlig vekt på å øke prosentandelen i vitenskapelige toppstillinger. Utdanning I denne planperioden skal konsolidering, kvalitetsutvikling og nødvendig omstilling av studieprogram og læringsmiljø blant annet gjennom styrket samarbeid internt og eksternt, ha prioritet framfor utvidelse av fagtilbudet. Det skal ikke settes i gang bachelorstudium på nye fagområder. Eksisterende profesjonsutdanninger skal styrkes kvalitetsmessig. Nye mastergradsprogram skal vurderes nøyde ut fra økonomiske og rekrutteringsmessig bærekraft, og om mulig realiseres i samarbeid med UiA eller andre institusjoner. Mulige nye doktorgradsprogram skal bare kunne realiseres gjennom et samarbeid med UiA. HiTs utdanningsprofil skal fremdeles være bredspektret og hvile på to bærebjelker: høgskolens tre doktorgradsprogram og studieprogram som støtter opp under disse, de yrkesrettede utdanningene. Forskning og utviklingsarbeid Forskningsvirksomheten ved HiT skal styrkes i omfang og kvalitet, og støtte opp under høgskolens utdanningsprofil. Faglig samarbeid og nettverksbygging internt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå dette. Områder med doktorgradsutdanning og praksisnær forskning knyttet til profesjonsutdanningene skal prioriteres særskilt ved tildeling av ressurser til FoU. Samfunnsansvar HiT skal være en tydelig og engasjert samfunnsaktør og utvikle samhandlingen med offentlige og private aktører. I fellesskap med UiA skal HiT arbeide for å utvikle en samfunnskontrakt med regionalt samfunns- og næringsliv der gjensidige forventninger og forpliktelser går fram. Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

11 6 Overordnede mål for universiteter og høgskoler Høgskolens formål er fastsatt gjennom Universitets- og høgskoleloven. Sektormål for universiteter og høgskoler fastsettes gjennom statsbudsjettet. Fra og med budsjettåret 2012, har høgskolens styre selv ansvar for å fastsette virksomhetsmålene. Tidligere var flertallet av virksomhetsmålene fastsatt av KD. Med dette har styret fått større handlingsrom og selvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringen til egne strategier og egenart. KD har fastsatt 12 obligatoriske styringsparametere, men disse kan suppleres av høgskolens egne styringsparametere. Parallelt med budsjettprosessen arbeider HiT med å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametere for KDs sektormål og styringsparametere for 2013 er: Sektormål 1 Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Styringsparametere Kvantitativ: Gjennomføring på normert tid Kvantitativ: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Kvalitativ: Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2 Forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Styringsparametere Kvantitativ: Resultatoppnåelse på forskning i forhold til institusjonens egenart Kvalitativ: Samspill mellom forskning og utdanning Sektormål 3 Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling innovasjon og verdiskapning. Styringsparameter Kvantitativ: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Kvalitativ: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Kvalitativ: Fleksibel utdanning Sektormål 4 Forvaltning Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Styringsparameter Kvantitativ: Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Kvantitativ: Andel midlertidig ansatte Kvalitativ: Langsiktig økonomisk planlegging Kvalitativ: Robuste fagmiljøer Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

12 7 Forslag til budsjett for 2013 generelle kommentarer til høringsnotat og budsjettrammer Kommentarer knyttet til spesifikke tiltak, står referert under respektive tiltak. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Budsjettforslaget for AF er meget stramt. Det gir fakultetet minimalt handlingsrom utenom å dekke lønnskostnader, kjøp av undervisningstjenester og dekke minimale driftskostnader. Forslaget innebærer at det ikke gis mulighet for noen som helst økning i bemanningen uten at fakultetet med sikkerhet vet at det er inntjening for bemanningsøkningen. Utfordringen fremover blir å kontinuerlig vurdere mulighet for mer effektiv utnyttelse av ressursene både på faglig og administrativ side. Ett av fakultetets viktigste tiltak i 2013 blir å lage maler for hvor mye undervisning som skal gis på emner med gitte studiepoeng. AF har en oppfatning av at det gis mer undervisning i en del emner enn det som er normtall. På sikt tror fakultetet at å lage slike maler vil frigjøre noe tid for enkelte medarbeidere. Det er å håpe at det kan gi fakultetet et visst handlingsrom i forhold til å øremerke ressurser mot satsinger for HiT. Et annet tiltak for å øke det økonomisk handlingsrommet er å ha større bevissthet rundt uttak av midler fra tiltak og prosjekter. For å få 2013 budsjettet til å gå i balanse er fakultetet helt avhengig av å få overført det endelig regnskapsmessige mindreforbruk fra Pr. i dag mangler fakultetet 4,6 mill. kroner i budsjettet for å få 2013 i balanse. I den beregningen er det tatt hensyn til at ubundet mindreforbruk iht. prognose pr blir overført til En del av budsjettunderskuddet skal fakultetet klare å redusere, men det blir krevende å få til realistiske budsjett. I 2012 kan det tyde på at AF får mindre prosentvis økning i studiepoengproduksjonen enn de øvrige fakultetene. Det vil kunne innebære at økonomien ved fakultet blir enda strammere i 2014 enn for Det forsterker nødvendigheten av de ovennevnte tiltak. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) EFL anslår at mindreforbruket for 2012 blir om lag 14 mill. kroner. Fakultetet har etter søknader i løpet av året fått inn om lag 9 mill. kroner i eksterne midler til ulike øremerkede tiltak. Midlene har hovedsakelig kommet fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Av fakultetets mindreforbruk antar EFL at om lag 12 mill. kroner er bundet opp i ulike tiltak i Ubundne midler anslås til 2 mill. kroner. EFL har det siste året økt antall tilsatte på grunn av ny, mer ressurskrevende grunnskolelærerutdanning, økt satsing på nettbaserte studier og etablering av mastergradsstudie i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse. De ubundne midlene vil hovedsakelig bli disponert til lønnsmidler innenfor disse områdene. Budsjettforslaget legger opp til en vekst i realbudsjetterte enheter, universitetssatsing og ulike strategiske og øremerkede tiltak som er høyere enn økningen i tildelingen til fakultetene. Noen av disse budsjettpostene tilfaller fakultetene, men utviklingen med at en stadig større del av budsjettet tildeles utenom budsjettfordelingsmodellen fortsetter i budsjettforslaget for Dette bidrar til å redusere de tiltenkte effektene av modellen, i tillegg til at primærvirksomheten dermed får redusert sine ressurser. Dette er etter fakultets syn en uheldig utvikling. Etter EFLs oppfatning bør HiT tilstrebe en økning i andelen av budsjettet som fordeles til fakultetene etter budsjettfordelingsmodellen. Reduserte tildelinger til primærvirksomheten kan over tid få alvorlige konsekvenser for tilbudet til studentene. Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

13 8 Det legges i budsjettforslaget opp til en tildeling til EFL på totalt 113,782 mill. kroner. EFL får i 2013 redusert sin relative andel av samlet ramme til fakultetene, og ligger an til å få en budsjettøkning fra 2012 på om lag 2 %. Tildelingen er ikke tilstrekkelig til å dekke stipulert lønnsvekst på 4 %. Den foreslåtte rammen innebærer dermed en reell innstramming for fakultetet, noe som er bekymringsfullt i en periode med vekst i studenttall. Studiepoengproduksjonen for EFL våren 2012 var imidlertid meget god (+11,4 %), og dersom det ikke skjer store endringer høsten 2012, tyder dette på at satsingen gir resultater i form av en bedre uttelling i undervisningskomponenten i budsjettet for Det signaliseres i budsjettforslaget at behovet for midler til en del konkrete tiltak vil bli vurdert spesielt i revidert budsjett for Kostnader knyttet til Nefsis-lisensene for å drive fjernundervisning vil bli vurdert i den forbindelse. Dette tiltaket vil EFL kommentere nærmere i avsnittet om e-læring. EFL ser positivt på at det også tas sikte på å vurdere en begrenset støtte til etablering av barnehagelærerutdanningen i revidert budsjett for Førskolelærerutdanningen kommer til å bli kraftig endret og omstrukturert som følge av ny rammeplan som ble vedtatt denne sommeren. Fra å være en utdanning bestående av 10 separate fagområder skal den nå være en flerfaglig utdanning med 6 kunnskapsområder, bacheloroppgave og fordypningsemner. Til sammen må det utarbeides 13 nye emneplaner. Overgangen til flerfaglighet gir utfordringer ved at kunnskapsområdene går på tvers av etablert instituttstruktur. Det at 3 institutter er inne i flere av kunnskapsområdene gir en mer ressurskrevende organisering, og utfordringer med å etablere tverrfaglige møteplasser mellom faggrupper på ulike institutter. Det er nødvendig å sette av tid og rom for slike møteplasser i forkant av etableringen av den nye utdanningen. Videre må kvalifikasjonsrammeverket innarbeides i utdanningen, og det arbeides med å få til gode tilpasninger til ulike masterutdanninger ved flere fakulteter ved HiT. 712 studenter er nå inne i ulike førskolelærerutdanninger ved EFL. Utdanningen tilbys på 3 studiesteder som heltid- og deltidsutdanning, samt nettbasert. I tillegg kommer Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning. Det blir en krevende overgangsfase med utfasing av førskolelærerutdanning og innfasing av ny barnehagelærerutdanning, og det er av avgjørende betydning for EFL å lykkes i en utdanning som har stor rekruttering. Det er fra departementets side foreløpig ikke lagt opp til noen justering i kostnadskategori, slik vi så ved etablering av ny grunnskolelærerutdanning. EFL vil komme tilbake med et godt dokumentert underlag for kostnader knyttet til implementering av ny BLU i god tid før arbeidet med revidert budsjett for Fakultet for helse- og sosialfag (HS) HS, som over tid har hatt et akkumulert merforbruk, antar å ha et regnskapsmessig merforbruk på ca. 1 mill. kroner ved årets utgang. Over flere år har fakultetet redusert det akkumulerte merforbruket gjennom effektiviseringstiltak og kostnadskutt. Dersom prognosen blir faktisk resultat, er fakultetet fornøyd, men uttrykker også en viss bekymring. Ved inngangen av 2012 hadde fakultet et svært anstrengt budsjett, ikke bare pga av tidligere akkumulert merforbruk, men også som følge av lav basisbevilgning grunnet lav studiepoengproduksjon i Inneværende år har vært et økonomisk krevende år for fakultetet. Det har vært høy fokus på økonomi- og aktivitetsstyring og budsjettkontroll, noe som igjen har medført intern slitasje. Fakultet har i løpet av 2012 gjort endringer i bachelorutdanningene på sykepleie som på sikt vil gi bedre kvalitet og mer enhetlig utdanning mellom heltid og deltidsutdanningene. Dette kan gi effektivisering på lang sikt, men på kort sikt betyr det en betydelig belastning på lærerressursene, som både må tilpasse undervisning til gamle og oppdelte studieløp på heltid og deltid sykepleie, og oppstart av ny organisering av sykepleiestudiet fram og med høst Fakultetets bachelorprogram er ressurskrevende både undervisningsmessig og studieadministrativt. Det er store kull, og byggingsmessig infrastruktur som muliggjør effektiv auditoriumsundervisning er ikke på plass. Det er Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

14 9 også en stor administrativ og pedagogisk logistikk som skal til for å få igjennom store kull i mange praksisløp med mange avtaler. Fakultetet er i ferd med å bygge seg opp i andelen førstekompetente, hvilket igjen gir økte lønnskostnader. Samtidig har lønnsveksten i andre stillinger enn topp- og førstestillinger som følge av lokale og sentrale forhandlinger, bidratt til at fakultetets økte budsjettrammer spises opp av økt lønnsvekst. Fakultetet er også bekymret over en utvikling hvor ikke fakultets utdanningsprogram og forskningsaktiviteter inkluderes og satses på som et ledd i å realisere universitetsambisjonene til høgskolen. Profesjonsutdanningene i helse- og sosialfag er viktige utdanningsprogram for høgskolen og det er viktig at disse utdanningsprogram og forskning, blir et ledd i å realisere universitetsambisjonene. Fakultetet ser en utvikling, hvor store deler av HS sitt budsjett må brukes til å drifte bachelorutdanningene for stadig større studiekull, og ikke til å utvikle bedre samspill mellom forskning og yrkesfeltene for utdanningene. Fakultetet har gjennom nåværende budsjett og fordelingsmodell, liten mulighet til å øke kapasiteten i våre utdanninger, samt å utvikle programtilbud 2 og 3 syklusnivå i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. HS har i tillegg liten mulighet til å utvikle forskningsinsentiver til å drive mer praksisrettet FoU-virksomhet for utdanningenes yrkesfelt. Fra å ha betaling pr. student til praksisfeltet må fakultetet avsette større beløp til samarbeid mellom høgskolen og utdanningenes praksissteder ( samarbeidsmidler ). Disse samarbeidsmidlene anbefaler fakultetet blir tildelt som øremerkede tiltak knyttet til universitetssatsningen og til å utvikle universitetskvalitet. I senere år har HS redusert størrelsen på samarbeidsmidlene pga stramme økonomiske budsjett. Dette er en uheldig utvikling. Fakultetet ønsker derfor at det avsettes øremerkede ressurser til å drive praksisrettet FOU virksomhet for helse og sosialfaglig utdanninger. Dette fordi utdanningene er organisert med mange og ulike praksisfelt, og ofte knyttet til primærvirksomhet og spesialisthelsetjenestene. Sektorene har mye erfaringsbasert kunnskap som ikke er systematisk evaluert og undersøkt. Samspillet mellom HS sine utdanningsprogram og FoU-arbeid har som mål at studentene skal opparbeide kritisk evne, ikke minst i utøvelsen av yrket. Tett oppfølging i praksis og tett dialog med praksisutøvere er en viktig forutsetning for å holde kvalitetsmål i utdanningene. Det eneste økonomiske incitament HS har til å få tett dialog og fremme praksisrelevante FoU-prosjekt er samarbeidsmidlene og praksisrelatert forskning. HS ønsker å tilrettelegge for økt deltakelse av studenter i FoU-prosjekt og mer anvendte og relevante prosjekt for samarbeidspartnere i praksisfeltet. Fakultetet er av den mening at dette kan være med på å realisere HiTs universitetsambisjoner i forhold til å bli et profesjonsorientert universitet, og ikke bare et vitenskapsdisiplinorientert universitet. Med nåværende budsjett vil det være vanskelig å styrke praksisnær forskning og utviklingsarbeid som er relevant for HS praksisfelt. Fakultetet er av den oppfatning at om midlene til mer praksisrettet FOU styrkes og inngår i universitetssatsningen, vil dette gjøre det mer attraktivt for andre å samarbeide om slike prosjekt. Avslutningsvis vil fakultetet fremheve de utfordringer som knytter seg til at HS kun har de yrkesrettede profesjonsutdanningene som bærebjelke. Dette kommer etter fakultetets mening veldig godt frem i at HS kun tildeles 1,3 mill. kroner av totalt 16 mill. kroner avsatt til universitetssatsningen. Dette kan gi uheldige konsekvenser og fakultetet mener at satsningen ikke samsvarer helt med det sektormål som fremkommer i orientering til statsbudsjettet for Her fremkommer at det skal legges særlig vekt på økt kapasitet i høyere utdanning, særlig profesjonsfagene. Fakultetet kan ikke se at årets høgskolebudsjett ivaretar dette målet for våre profesjonsutdanninger. For HS er konklusjonen at utkast til budsjett for 2013 er stramt, men fakultetet er tilfreds med et noe økt handlingsrom. Hovedstrategier for HiT og HS-karakteristiska, kan fortsatt lede til en negativ spiral Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

15 10 og fakultetet anbefaler derfor at universitetsambisjonen i større grad må inkludere, og ha effekt på, HS sine profesjonsutdanninger. Fakultet for teknologiske fag (TF) Forslag til budsjett for 2013 er akseptabelt for TFs del, men når fakultetet har ansatt i de stillingene som er ledige, blir budsjettet stramt. TF har kostbare læringsmetoder, og all praksis gjennomføres på fakultetet. Det er viktig med utstyr som er oppdatert og moderne. Fakultetet er derfor glad for tildelingen av øremerket midler til innkjøp av utstyr. TF ønsker til tross for positive føringer å fremheve et punkt som vil gjøre 2013 mer utfordrende og bekymringsfullt enn ønsket; det er økte lønnsutgifter. TF har gjennomført intervjuer til flere stillinger og regner med å ønske nye medarbeidere velkommen innen mars Dette vil øke lønnsutgiftene. TF vil også få økte lønnsutgifter på grunn av innføring av ny rammeplan. Både vår og høst 2013 vil fakultetet ha dobbeltundervisning (utbetaling av overtid) og innkjøp av ekstra personell. Selv om det er besluttet at oppgraderingen av bygg E utsettes til 2014, og derfor ikke vil belaste TFs budsjett i 2013, er fakultetet bekymret for utgiftene i forbindelse med dette. Forskningsklyngen innen energi og miljø vil ikke lenger få finansiering, men stipendiaten som er ansatt der skal ha lønn ut oktober, noe som vil gi ekstra belastning på fakultetet. Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

16 11 1 Utdanning Midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utviklingstiltak; Universitetssatsing, tiltaket Evaluering av nettbasert grunnskolelærerutdanning, under pkt. 1.1 Utviklingstiltak; Andre utviklingstiltak og pkt. 1.2 Øremerkede tiltak foreslås bevilget til de respektive fakulteter iht. formål for hvert tiltak. Viserektor for utdanning gis helhetlig ansvar og myndighet for midler knyttet til tiltak under pkt. 1.1 Utviklingstiltak; Andre utviklingstiltak, med unntak av tiltaket Evaluering av nettbasert grunnskolelærerutdanning, og pkt. 1.3 Fellestiltak samt lønns- og driftsmidler for Utdanningsseksjonen under pkt I myndigheten ligger det også at Viserektor for utdanning kan omdisponere internt mellom de ulike tiltakene og lønns- og driftsmidlene i løpet av året. 1.1 Utviklingstiltak Universitetssatsing Strategiske tiltak som understøtter universitetssatsingen gjelder bevilgninger til doktorgradsprogram, mastergradsprogram i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, mastergradsprogram i pedagogikk og nytt mastergradsprogram i økonomi og administrasjon. I tillegg kommer Senter for omsorgsforskning Sør, som står omtalt under forskningskapitlet. Det årlige budsjettet er basert på kostnadsberegning for det enkelte doktorgradsprogram. I 2013 tas det sikte på å foreta en gjennomgang av kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene. De tre mastergradsprogrammene som det gis særskilt støtte til under dette kapittelet er alle etablert uten basisfinansiering fra KD. I høringsrunden kom det følgende kommentarer til universitetssatsingen i budsjettet for 2013: AF er fornøyd med at det i 2013 tas sikte på å foreta en gjennomgang av kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene. Fakultetet mener det er lurt at det i samarbeid med doktorgradsutvalgene utarbeides enkle felles retningslinjer for hva som skal legges til grunn for å få frem kostnadsnormen. Det vil sikre lik praksis for kostnadsberegning i de tre miljøene som har doktorgradsutdanning. EFL konstaterer at tildelingen i stor grad følger den vedtatte opptrappingsplanen i langtidsbudsjettet, og at det i tillegg er lagt inn en tilleggsbevilgning til etablering av mastergradsstudium i økonomi og administrasjon. Universitetssatsingen finansieres av institusjonens grunnbevilgning, og er et tungt løft både på fellesnivå og for fakultetene. På sikt kan det bli vanskelig å opprettholde et godt kvalitativt tilbud til studentene på våre grunnutdanninger når universitetssatsingen finansieres av grunnbevilgningen. EFL er tilfreds med at det i 2013 tas sikte på å foreta en gjennomgang av kostnadsnormen for doktorgradsprogrammene. Doktorgradsstudium i kulturstudier kr Doktorgradsstudiet ble godkjent i februar 2012, og er et samarbeid mellom AF og EFL. I den ordinære budsjettbehandlingen for 2012 ble det bevilget 1,6 mill. kroner for å finansiere en professorstilling ved hvert av fakultetene. I revidert budsjett for 2012 ble studiet tilført ytterligere 1,15 mill. kroner for å dekke oppstartskostnader og øvrige driftskostnader. Dette ga en samlet bevilgning på 2,75 mill. kroner for I budsjettet for 2013 er studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11) der denne først er lagt inn fra Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

17 Stillingen vil få helårsvirkning i budsjettet for Den administrative stillingen er lagt til AF. Det foreslås å bevilge 3,4 mill. kroner til doktorgradsstudiet i kulturstudier i budsjettet for I høringsrunden kom AF og EFL med følgende kommentarer knyttet til doktorgradsstudiet i kultur: AFs oppfatning er at de to professorstillingene som skal finansieres er en til AF og en til EFL. 50 % administrativ stilling (PhD-koordinator) skal være ved AF. Det som da er igjen av den totale øremerkingen må PhD-utvalget lage et budsjett for. Disse midlene skal dekke andre kostnader bl.a. til bibliotek, reiser, møter samt frikjøp av fast ansatte ved de to fakultetene som bidrar inn i doktorgradsarbeidet. Maler for vurdering av tidsbruk for egne ansatte er gitt fra Viserektor for FoU og bør legges til grunn. Fakultetet har sett for seg at det er AF som har ledelsen av PhD-utvalget og ser det som naturlig at det er fakultetet som tildeles alle midlene og administrerer utbetaling til de fakultet og institutt som bidrar i dette arbeidet i henhold til vedtatt budsjett for utvalget. EFL mener at studiet er et samarbeid hvor AF har det administrative ansvaret, men hvor AF og EFL for øvrig er likeverdige parter. Budsjettet er for 2013 styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Denne stillingen er tenkt lokalisert ved AF. På bakgrunn av dette synes det naturlig at midler til en 50 % stilling med halvårseffekt blir tilført AF for Lønnsmidler til en professorstilling ved hvert fakultet må videreføres, og EFL foreslår at denne satsen justeres opp til 1,0 mill. kroner. Restbeløpet, 1,25 mill. kroner, bør fordeles likt mellom AF og EFL. EFL vil understreke at det er svært viktig å få på plass en klar avtale hvor fremtidig fordeling av kostnader og inntekter mellom AF og EFL for denne doktorgraden blir avklart. Her må institusjonsnivået etter EFLs syn innta en aktiv rolle. Rektors merknad Jeg mener at fakultetene seg i mellom må bli enige om organiseringen av studiet, og påse at det utarbeides budsjett for Videre må det utarbeides et revidert langtidsbudsjett som viser framtidige inntekter og kostnader, samt kostnadsfordelingen mellom fakultetene. Etter at PhD-utvalget har utarbeidet et realistisk langtidsbudsjett med både en inntekts- og en kostnadsside, kan institusjonsnivået gjerne bistå med å utarbeide en avtale mellom fakultetene. Driftsmidlene er i budsjettet for 2013 lagt til AF. Jeg gir AF anledning til å viderefordele midler til EFL. Jeg går videre inn for å opprettholde satsen på kroner for en professorstilling. Doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk kr Det vises til langtidsbudsjett for perioden (S-sak 130/11), der kostnadsberegningen for doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk fremkommer på s. 6. I budsjettet for 2012 ble det satt av 7,5 mill. kroner til studiet. I samsvar med langtidsbudsjettet er dette beløpet videreført med lønns- og priskompensasjon i budsjettet for Det foreslås derfor 7,73 mill. kroner til doktorgradsstudiet i prosess-, energi- og automatikkteknikk i budsjettet for Doktorgradsstudium i økologi kr Doktorgradsstudiet i økologi ble godkjent i november 2010 og startet opp høsten Kostnadsberegning for studiet ligger i langtidsbudsjett for perioden , s. 7 (S-sak 130/11). I budsjettet for 2012 ble det bevilget 3,084 mill. kroner til studiet. Dette dekker blant annet to professorstillinger. I budsjettet for 2013 er studiet styrket med en ny 50 % administrativ stilling fra Dette er en forskuttering i forhold til langtidsbudsjett (S-sak 130/11), der denne først er lagt inn fra Stillingen vil få helårsvirkning i budsjettet for Det foreslås å bevilge totalt 3,4 mill. kroner til doktorgradsstudiet i økologi i budsjettet for Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

18 13 Mastergradsstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kr Et sentralt mål for mastergraden er å utvikle kompetanse til å forstå og fortolke barn og unge på bakgrunn av deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette skal bidra til handlingskompetanse i forhold til de nye utfordringene som barn og unge står ovenfor. Samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier er sentralt. For øvrig henvises det til S-sak 118/06. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget kroner til dette tiltaket for 2013, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). Mastergradsstudium i pedagogikk, med vekt på didaktikk og ledelse kr Mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse ble igangsatt høsten Studiet er viktig som faglig satsingstiltak i forbindelse med høgskolens oppfølging av grunnskolelærerutdanningene. Mastergradsstudiet er etablert uten basisfinansiering. Det foreslås bevilget kroner til dette tiltaket for 2013, hvilket er i samsvar med langtidsbudsjettet for perioden (S-sak 130/11). Mastergradsstudium i økonomi og administrasjon kr AF, ved Institutt for økonomi og informatikk, ønsker å sende søknad om akkreditering av et nytt mastergradsstudium i økonomi og administrasjon til NOKUT innen Det er et mål å kunne ta opp studenter til studiet høsten Mastergradsstudiet planlegges etablert uten basisfinansiering. I henhold til kostnadsberegning for studiet, som ble lagt fram for styret i forbindelse med etablering av professorat i bedriftsøkonomiske fag i styremøtet 18. september 2012 (S-sak 74/12), har tiltaket et udekket budsjettbehov på kroner for Det foreslås med dette at fakultetet bevilges kroner i forbindelse med etableringen av mastergradsstudium i økonomi og administrasjon for Andre utviklingstiltak E-læring kr I henhold til strategisk plan skal HiT være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Formålet med e-læring er blant annet å: Øke kvaliteten på undervisningen Øke fleksibiliteten for studenten Gjøre HiT til en mer attraktiv og moderne høgskole Det er utarbeidet en egen handlingsplan for e-læring for perioden De viktigste målene i handlingsplanen er: Etablere et internt e-læringsnettverk og avklare tilhørende roller/ansvar Øke kompetanse og motivasjon knyttet til e-læring i avdelingene Etablere/anskaffe nødvendig infrastruktur/verktøy Tilrettelegge for etablering av e-læringsprosjekter i avdelingene Øke tilførselen av eksterne midler knyttet til e-læring Utvide samarbeid med andre institusjoner Etablere forskernettverk innenfor nettbasert undervisning Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

19 14 Handlingsplanen skal være gjenstand for årlige konkretiseringer og justeringer. Det foreslås at satsningen på e-læring intensiveres i 2013 gjennom å øke bevilgningen fra kroner for 2012 til 1,8 mill. kroner i budsjettet for Det forutsettes at mål og tiltak for satsningen på e-læring i 2013 konkretiseres før midlene stilles til disposisjon. Den foreslåtte bevilgningen til e-læring vurderes på nytt i revidert budsjett for I høringsrunden kom AF og EFL med følgende kommentarer knyttet til e-læring: AF støtter føringen om at konkretisering av mål og tiltak for e-læring må være på plass før de foreslåtte midlene stilles til disposisjon. Fakultetet satser mye på e-læring blant annet ved å avsette midler til en stilling i 2013 som skal være i front i forhold til opplæring og tilrettelegging for ansatte som driver med e-læring. AF er positive til satsingen som nå er foreslått og håper det blir en god samordning for hele HiT innenfor dette viktige feltet. Fakultetet regner med at deler av de foreslåtte midlene kommer til å tilfalle fakultetene i en eller annen form. EFL ser positivt på HiTs ønske om å være langt framme innenfor høyere utdanning når det gjelder å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærvirksomheten og støttetjenestene. Fakultetet har i en årrekke satset betydelig på oppbygging av kompetanse og investering i utstyr for å kunne tilby nettstudier. Det er imidlertid svært viktig at tiltakene som iverksettes bygger opp under den kompetansen som finnes på fakultetsnivå, der studiene faktisk foregår, og at ikke betydelige midler går med til tiltak sentralt. EFL er beredt til å innta en sentral rolle i forvaltningen av disse midlene for å utvikle e-læringen ved institusjonen videre til beste for alle fakulteter. Nefsis-lisensene for å drive fjernundervisning skal tas som en del av diskusjonen vedrørende e-læring i revidert budsjett. EFL har brøytet nytt land ved utviklingen av nettstudier i HiT. Når denne undervisningsformen nå er etablert i HiT, er det etter EFLs syn naturlig å betrakte lisenskostnadene som nødvendig infrastruktur ved HiT. På lik linje med at flere campusstudenter kan medføre økte kostnader til fysiske klasserom, vil flere nettstudenter medføre høyere lisenskostnader. Flere fakulteter er i gang med å tilrettelegge for e- læring, og det er avsatt midler til nettundervisningsrom også ved AF og TF i investeringsmidlene for For studieåret 2012/2013 er kostnaden kroner for lisenser og serviceavtaler for 260 lisenser (samtidige brukere). 37 av lisensene er kjøpt av andre driftsenheter i HiT. EFLs 223 lisenser drifter ca 620 nettstudenter og et stort antall tilsatte. Kostnaden per bruker ligger dermed godt under kroner pr. år. EFL ser det som meget positivt at HiT i revidert budsjett vurderer om kostnaden ved lisenser for nettstudentene bør betraktes som en felleskostnad i høgskolen. Evaluering av nettbasert grunnskolelærer utdanning kr KD har pålagt HiT å gjennomføre evaluering av nettbasert grunnskolelærerutdanning. NIFU er etter anbudskonkurranse valgt som leverandør av evalueringen. Evalueringen gjennomføres i I revidert budsjett 2012 (S-sak 25/12) ble det bevilget kroner, mens det i budsjettet for 2013 foreslås bevilget kroner. Evalueringen vil med dette være å anse som fullfinansiert. Kvalitetssikringssystem kr Etter NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT i 2009, er det gjennomført endringer i kvalitetssikringssystemet de senere årene. I budsjettet for 2013 foreslås det bevilget kroner til å gjennomføre forbedringer i kvalitetssikringssystemet. 1.2 Øremerkede tiltak Desentralisert høgskoletilbud kr HiT mottok i 2006 et øremerket tilskudd fra KD til desentralisert høgskoletilbud. Tilskuddet ble lagt inn i den ordinære grunnbevilgningen med ca 1,2 mill. kroner fra og med I perioden har støtten til desentralisert høgskoletilbud ligget på om lag samme nivå, årlig justert for lønns- og prisstigning. Det foreslås at støtten videreføres på samme nivå. Dette utgjør 1,576 mill. kroner i Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12

20 15 budsjettet for 2013, og det foreslås samtidig tilsvarende fordeling mellom EFL og HS som for årene Forkursklasser ingeniørutdanning kr HiT overtok i løpet av år 2000 ansvaret for to forkursklasser for ingeniørutdanningen fra Telemark fylkeskommune (60 plasser). Aktivitetene foregår ved TF, og HiT har siden år 2000 øremerket midler til forkursklassene i det interne budsjettet, med årlig justering for lønns- og prisstigning. Midlene videreføres i budsjettet for 2013 på tilsvarende nivå som i perioden , totalt 2,884 mill. kroner. Midlene overføres TF. Videreføring av nye studieplasser, fordeling av basisfinansiering kr HiT har fått tildelt nye studieplasser i statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett 2009, statsbudsjettet 2011 og revidert nasjonalbudsjett Midler knyttet til disse studieplassene tildeles som øremerkede midler til fakultetene. Tabellen under viser opptrappingen av nye studieplasser i perioden : Budsjettår Ant. studiepl Kat. høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2013 Endring Statsbudsjett 2009 Førskolelærerutdanning, 3 år 25 E Revidert nasjonalbudsjett 2009 Grunnskolelærerutdanning (GLU), 4 år 10 E Videreutdanning i barnehagepedagogikk (PBU), 1 år 15 E Videreutd. pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, 1 år 10 E Grunnutdanning innen helsefag, 3 år 15 D Sykepleierutdanning, 3 år 15 E Bachelor i ingeniør- og informasjonsteknologi, 3 år 10 E Master i ingeniør- og informasjonsteknologi, 2 år 10 C Sum budsjett Statsbudsjettet 2011 Frie studieplasser kat. D, 4 år 15 D Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år 5 D 5 5 Frie studieplasser kat. D, 4 år - omfordelt siste 2 år 10 D Lærerutdanning, 4 år 4 E Sum budsjett Revidert nasjonalbudsjett 2012 Teknologiske fag, 4 år 5 E Sum budsjett Sum per år Fordeling av nye studieplasser mellom fakultetene HiT fikk 15 frie 4-årige studieplasser i revidert nasjonalbudsjett Jeg foreslår å omfordele disse fra høsten Omfordelingen vil gjelde for de siste to årene av opptrappingsperioden. Jeg foreslår 10 studieplasser som basisfinanisering til mastergradsstudiet i pedagogikk ved EFL og 5 studieplasser til det planlagte nye mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon ved AF. Fordelingen er i hovedsak gjort ut fra at mastergradsstudiet i pedagogikk har startet opp, mens mastergradsstudiet i økonomi og administrasjon først er planlagt startet opp høsten Statsbudsjettet for budsjettfordeling S-sak 116/12