Saker til sakslisten 30/11 11/ ASTAFJORD BYGDEBOK 2 31/11 11/ SKOLESTRUKTUR 1-7 KLASSE 6

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 11/01203 Arkivkode: Mulige forfall meldes snarest til SAKSKART Side Saker til sakslisten 30/11 11/ ASTAFJORD BYGDEBOK 2 31/11 11/ SKOLESTRUKTUR 1-7 KLASSE 6 32/11 11/ Reguleringsplan for Leirosen, Nord-Rollnes - Egengodkjenning 12 Hamnvik, Marit Johansen ordfører 1

2 Saker til sakslisten 30/11 ASTAFJORD BYGDEBOK Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 000 Saksbehandler Helge Høve Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /11 2 Kommunestyret /11 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å stanse videreføring av Astafjord bygdebok da kostnadene ved videreføring er for høye. 2. Når situasjonen vedrørende en samling av arkivmaterialet er avsluttet, ber kommunestyret om å få seg forelagt en sak om framtidig oppbevaring og bruk av materialet tilhørende Astafjord Bygdebok. Vedlegg: 1. Saksframlegg i sak 10/65 i Ibestad kommunestyre Saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Anmodning om utlevering av materiale tilhørende Ibestad interkommunale bygdeboknemnd. 2. Anmodning om innlevering av bygdebokmateriale- fra Tore Meyer. 3. Kartlegging av bygdeboksamlingen- Statsarkivet i Tromsø. 4. Hålogaland lagmannsrett- Kjennelse 5. Høyesteretts kontor anke over kjennelsen Behandling/vedtak i Formannskap den , sak 96/11 Forslag fra Erik Roll (Samarbeidslista Ap/Sp/V): 1. Arbeidet med bygdeboka skal fortsette inntil bøkene om gårdshistoriene er utarbeidet, uavhengig av hva de andre samarbeidskommunene måtte gjøre. 2. Ibestad historielag kontaktes med spørsmål om historielaget kan forestå det administrative arbeid med å fremforhandle en avtale med forfatterne om utgivelse av gårdshistoriene for Ibestad. 3. Med innstilling fra historielaget velges ny bygdebokkomité på 3 medlemmer av kommunestyret 2

3 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt, mot 1 stemme for forslaget til Erik Roll. Vedtak 1. Ibestad kommunestyre vedtar å stanse videreføring av Astafjord bygdebok da kostnadene ved videreføring er for høye. 2. Når situasjonen vedrørende en samling av arkivmaterialet er avsluttet, ber kommunestyret om å få seg forelagt en sak om framtidig oppbevaring og bruk av materialet tilhørende Astafjord Bygdebok. Saksframstilling: Kommunestyret i Ibestad behandlet i sak 10/65 bygdeboksaka med følgende vedtak: 1. Ibestad kommunestyre tar saksframlegget til orientering og slutter seg til det arbeidsopplegg som er skissert. 2. Ibestad kommunestyre ber om å få framlagt en sak om en eventuell videreføring av arbeidet når det foreligger oversikt over innsamlet materiell og kostnader for videreføring av arbeidet er klart. Vedlagte saksframlegget til sak 10/65 ble det redegjort for det arbeidet som hittil er blitt gjort. Videre ble det vist til kostnadsoverslag på 11,5 mill. kroner fra 2005 for en videreføring av prosjektet, saksframlegget til sak 09/34 som følger vedlagt. Sist saken var til behandling så pågikk det rettstvist om bruk/rettigheter til det innsamlede materialet/arkivet. Selv om retten har avgjort at selve arkivet til Astafjord Bygdebok tilhører bygdeboknemnda, så er det ennå usikkerhet om selve arkivmaterialet som i dag befinner seg utenfor arkivlokalet til bygdeboka. Det foregår for tiden initiativ overfor forfatterne om at alt arkivmaterialet samles i bygdebokas arkiv. Dersom denne usikkerheten avstedkommer nye rettsrunder så vil det fort gå svært lang tid før kommunestyrene i Skånland, Ibestad og Gratangen kan ta stilling til om prosjektet skal videreføres innenfor nåværende økonomiplanperiode. Kommunens advokat har anmodet forfatterne om innlevering av alt bygdebokmateriell. En av forfatterne (Tore Meyer) har i mail av til kommunens advokat skrevet: Det vises til ditt brev av der jeg anmodes om å levere inn bygdebokmateriale. Da bygdeboksaka og hva materiell skal brukes til, skal opp seinere i denne måned der rådmann i Ibestad skal levere ei innstilling, avventer jeg denne utredning. Astafjord Bygdebok har utgjort et stort økonomisk løft for de deltakende kommunene. Det er lagt ned svært mye arbeid og ressurser til grunnlagsmaterialet. Til en viss grad kan det hevdes at dette bærer preg av forskningsarbeid. Dette har vært dyrt og er svært omfattende. Dersom Astafjord Bygdeboknemnd ikke får hånd om hele dette materialet så vil store deler av materialet måtte bygges opp på nytt. 3

4 Rådmennene i de tre kommunene ønsker å få saken om bygdeboka opp til ny behandling slik at kommunestyrene kan fatte vedtak om bygdebokarbeidet skal videreføres eller ikke. Kommunenes økonomiske situasjon er presset og på flere områder er vi ressursubalanse i forhold til å kunne levere lovpålagte tjenester. Det er derfor viktig å få en avklaring på om bygdebokarbeidet skal videreføres eller ikke. Det kan skissers to hovedscenario: 1) Astafjord Bygdeboknemnd får samlet alt materialet i sitt arkiv og kan da benyttes ved en videreføring. 2) Astafjord Bygdeboknemnd får ikke samlet alt materialet i arkivet og er avskåret fra å kunne benytte det i en videreføring. Dersom senario 1 slår til så vil det være minst to muligheter. Kommunene kan vedta at arbeidet skal videreføres og bevilge midler til fullføring. Eller kommunene kan vedta og ikke videreføre prosjektet av for eksempel økonomiske grunner. Et vedtak om videreføring av prosjektet som bygger på det materialet som er samlet inn, ble i 2005 anslått il 11,5 millioner kroner. Det er derfor grunn til å anta at denne summen er vesentlig høyere i dag nærmere 15 millioner. Det gjenstår etter planen 5 bøker a 2 bind, til sammen 10 bind. En antakelse om at det kan ferdigstilles to bind pr år så vil prosessen ta 5 år. Arbeidet kan igangsettes når saken om samlingen av arkivet er avsluttet. Med alle kostnadene til sammen så er det ikke urealistisk å se for seg kostnader på ca 3 millioner pr år i 5 år. Etter nåværende fordelingsnøkler så vil kostnadene fordele seg slik: Ibestad (40 %): 1,2 millioner kroner pr år, tils. 6 millioner kroner Skånland (20 %): 0,6 millioner kroner pr år, tils. 3 millioner kroner Gratangen (40 %): 1,2 millioner kroner pr år, tils. 6 millioner kroner Dersom senario 2 blir resultatet, så må hele prosjektet nærmest rykke tilbake til start. Det er også da to minst to muligheter: Kommunestyrene står overfor valget om å fatte vedtak om videreføring og bevilge midler til en restart at prosjektet. Eller kommunene vedtar å stanse prosjektet pga av kostnadene Kostnadene ved en restart er ikke beregnet, men vil bli vesentlig høyere enn ved en videreføring etter senario 1. Det legges til grunn at arbeidet skal videreføres over samme lest som hittil. Dersom en restart innebærer en annen faglig tilnærming/framgangsmåte så kan kostnadene reduseres, men vil ganske sikker bli høyere enn i senario 1. En slik oppstilling som nevnt ovenfor viser at det kan tas stilling til videreføring uten at vi kjenner til utfallet av arkivsamlingen. Begge senario medfører økte kostnader ved videreføring for alle tre kommunene. Dersom prosjektet vedtas videreført så vil det få konsekvenser for kommunenes øvrige drift. Ressursene må i vesentlig grad hentes ved reduksjon i kommunenes tjenesteproduksjon for øvrig. Rådmennene i de tre kommunene ser at uansett videreføringsalternativ som eventuelt kan velges, så anbefales det ikke videreføring pga av prosjektets kostnader. Det er ikke kommunes kjernevirksomhet å drive bygdebokarbeid. 4

5 Når saken om samling av arkivmaterialet er avsluttet, så må kommunestyrene få seg forelagt ny sak om hva som skal skje med materialet og hvordan det skal oppbevares/hvordan det kan brukes. Det kan her tenkes opprettet en stiftelse eller lignende. Det kan da være muligheter for å finne eksterne finansieringskilder. Bygdeboknemndas advokat har tatt kontakt med forfatterne for å få utlevert det materiell som er produsert i et format som kan lagres. Hittil har det ikke lykkes å få utlevert det produserte materiell som kommunene har betalt for kun deler av det produserte materiell er utlevert. At forfatterne ikke har levert ut det produserte materiell er et viktig forhold som i den offentlige debatt stort sett ikke er berørt. Som i alle arbeidsforhold skal oppdragsgiver ha rett til det arbeid som er produsert og som er betalt av oppdragsgiver. Astafjord bygdebygdeboknemnd må uansett fullføre arbeidet med å få tilgang på alt produsert materiell selv om det må tas rettslige skritt for å oppnå dette. Vedlegg til sak 5

6 31/11 SKOLESTRUKTUR 1-7 KLASSE Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 000 Saksbehandler Helge Høve Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /11 2 Kommunestyret /11 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Grunnskolens barnetrinn i Ibestad kommune skal være i en skole. 2. Grunnskolens barnetrinn i Ibestad kommune skal være ved Ibestad skole, barnetrinnet. 3. Kommunestyret vedtar forskrift til opplæringslovens 8-1 med endring som framgår av kommunestyrets vedtak i pkt. 1 og Endring iverksettes fra Vedlegg: Kostnader alternative løsninger barnetrinnet 1-7 klasse Behandling/vedtak i Formannskap den , sak 97/11 Forslag fra Eidar Tøllefsen (Andørja fellesliste): Nytt pkt 2: Grunnskolens barnetrinn i Ibestad kommune skal være ved Ibestad skole, Ånstad oppvekstsenter. Votering Begge forslag fikk 3 stemmer. Ordfører Marit Johansen (Samarbeidslista Ap/Sp/V), Dag Brustind (Høyre) og Erik Roll (Samarbeidslista Ap/Sp/V) stemte for Rådmannens innstilling som dermed var vedtatt med ordførers dobbeltstemme. Vedtak 1. Grunnskolens barnetrinn i Ibestad kommune skal være i en skole. 2. Grunnskolens barnetrinn i Ibestad kommune skal være ved Ibestad skole, barnetrinnet. 3. Kommunestyret vedtar forskrift til opplæringslovens 8-1 med endring som framgår av kommunestyrets vedtak i pkt. 1 og Endring iverksettes fra

7 Saksframstilling: Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i møte følgende om skole- og barnehagestruktur: 1. Etablere en felles ledelse for grunnskolen i Ibestad. 2. Opprette en 1-10 grunnskole på Rolla i felles bygning. 3. Videreføre en 1-7 grunnskole på Ånstad så lenge elevtallet på skolen er mer enn 12 elever. 4. Barnehagen på Ånstad videreføres i eksisterende lokaliteter med samme organisering som i dag. 5. Foreldre skal kunne velge fritt hvilken skole de ønsker at deres barn skal gå på, og kommunen skal sørge for fri skyss på lik linje med private skoler i dag. 6. Arealbruken på Ånstad optimaliseres med sikte på å redusere driftskostnadene. 7. Formannskapet får fullmakt til å starte planlegging av ombygging av ute- og innearealene for en 1-10 skole lokalisert i alternativt a. lokalene til Ibestad ungdomsskole og lokalene til tidligere realskole b. lokalene til tidligere Ibestad videregående skole 8. Når det foreligger kostnadsoverslag, forelegges saken for kommunestyret for godkjenning. 9. Kommunestyret ber rådmannen starte prosessen med å rekruttere rektor til den nye skolen. 10. En 1-10 skole etableres i Hamnvik fra 1. august 2010, om nødvendig i midlertidige lokaler. 11. Kommunestyret vedtar følgende forskrift til opplæringsloven som rådmannens forslag med endring av 3 slik at det blir samsvar med pkt. 2 og 3 Saksopplysninger Basert på de elevdata som er kjent pr dato blir det 12 elever på Ibestad skole Ånstad fra skoleåret 2011/2012. Det betyr at skolen på Ånstad ikke skal videreføres i henhold til vedtakets pkt. 3 noe rådmannen informerte kommunestyret om i møte 31. mai. Andørja Fellesliste har med bakgrunn i rådmannens informasjon anmodet om at det forberedes en kommunestyresak om lokalisering av et felles skolested for barnetrinnet ved Ibestad skole. Ordfører har anmodet rådmannen om å starte saksbehandling i saken. Begrunnelsen for Andørja Felleslistes anmodning om at saken behandles i kommunestyret er at det foreligger nye forutsetninger for å vurdere framtidig lokalisering av barnetrinnet ved Ibestad skole. De endrede forutsetninger er at pkt. 7 i kommunestyrets vedtak av

8 ikke er gjennomført. I henhold til vedtaket ville elevene fra Ånstad skole fått tilbud om å bli overført til en nyrenovert og ombygd Ibestad ungdomsskole i en 1 10 skole. Siden kommunestyrets flertall ikke har vedtatt å realisere ombygging av Ibestad ungdomsskole, vil alternativet bli en felles barneskole ved Ibestad barneskole. Rådmannen er enig i at det kan være en realitetsendring mellom å flytte til en nyrenovert 1 til 10 skole enn å flytte til Ibestad barneskole. Dersom Ånstad skole opprettholdes fra skoleåret 2011/2012 med 12 elever, blir det en udelt skole dvs. kun en klasse. Ibestad barneskole er for innværende skoleår 4 delt. Dersom alle 12 elevene fra Ånstad flytter blir skolen 5 eller 6 delt. Det er imidlertid ikke gitt at alle elevene flytter til Ibestad barneskole da Andørja Montessoriskole vil være et alternativ. Det er også et alternativ at Ibestad barneskole legges ned og elevene der flyttes til en felles barneskole på Ånstad. Det vil være 61 elever ved Ibestad barneskole som da må gå på Ånstad skole. Økonomi Jeg har foretatt en sammenligning av de økonomiske forhold ved de to alternativ. Dersom Ånstad velges som sted for en felles 1-7 skole kan Ibestad barneskole stenges helt og det vil påløpe utgifter som litt varme og forsikring. Dersom Ibestad barneskole velges vil barnehageavdelingen på Ånstad fortsette, da det p.t. ikke er plass for flere barn i Hamnvik barnehage. Det betyr at det vil påløpe kostnader til oppvarming, bygningsvedlikehold av de lokaler som brukes og snørydding i tillegg til forsikring og kommunale avgifter. Jeg har i vedlegg 1 utarbeidet en økonomisk sammenligning mellom de to alternativ som er basert på følgende: 1. Skyss Skysskostnadene vil øke med ca kr for å skysse alle elever til Ibestad barneskole. For å skysse elevene til Ånstad oppvekstsenter vil kostnadene øke med ca kroner. 2. Svømming Ut fra dagens situasjon der bassenget på Ånstad er stengt så må enten elevene skysses til svømming eller så må bassenget på Ånstad åpnes. Det er ikke noe krav til fast svømmeundervisning i opplæringsloven. Dersom elevene skal skysses, så vil det være mest hensiktsmessig med svømming en gang pr måned i dag har elevene svømming en gang pr uke. Økte kostnader med å skysse elever fra Ånstad til kulturhuset blir kr pr år ved svømming en gang pr måned. Svømming hver uke vil koste ca kr. Kostnadene ved å åpne bassenget blir anslagsvis kr pr år i strøm og ca kr i annen drift som vedlikehold og renhold. I tillegg kommer det engangskostnader med å åpne bassenget eks. kontroller og utskifting av slitedeler. Ved alt 2 Ibestad barneskole vil vi spare dagens utgifter til transport til svømming som utgjør kr pr måned for elevene fra Ånstad. 3. Personellkostnader 8

9 Ved et felles barnetrinn vil ca. 1 lærerårsverk frigjøres. Besparelse ca kr. Dersom dette ikke dekkes ved naturlig avgang kan det bety oppsigelse. 4. Renhold I dag bruker vi ca 0,5 årsverk ved Ånstad og knapt 1 årsverk ved Ibestad barneskole. Ved flytting til Ånstad må renholds ressursen økes til ca 1,3 årsverk inklusive gymsalen. Ved flytting til Ibestad barneskole så blir det kun igjen ca 1 times renhold pr dag i barnehagen. 5. Strøm Strømutgiftene er noe høyere ved Ånstad skole selv etter at oppvarmingen av gymsalen er regulert. Hittil i år til og med mai er strømforbruket ca kr høyere på Ånstad enn ved Ibestad barneskole. Ut fra dette vil jeg anslå at strømkostnadene ved nåværende drift er ca kroner høyere på Ånstad enn på barneskolen på årsbasis. Dersom Ånstad velges, vil strømkostnadene øke noe da større areal tas i bruk. Det blir en betydelig besparelse ved en felles 1 7 skole og besparelsen er størst ved å velge Ibestad barneskole ca kroner lavere. Kostnadsendring Rådmann har i vedlegg foretatt en sammenligning mellom å ha grunnskolens 1 7 trinn på Ånstad oppvekstsenter og ved Ibestad barneskole. Det er forutsatt i beregningen at det fortsatt skal være en barnehage på Ånstad. Rådmannen vil understreke at ambisjonsnivået for sammenligningen er å få fram faktiske kostnader basert på 2010-regnskapet og beregnede kostnader for noen elementer. Kostnadene er derfor ikke eksakte for alle elementer. Basert på denne beregning blir det en betydelig besparelse på å ha en kun en 1-7 skole i kommunen. Besparelsen med å bruke Ånstad oppvekstsenter blir ca kroner og ved å bruke Ibestad barneskole ca kroner. Forskjellen er da ca kr pr år, men i tillegg kommer kostnader til svømmeundervisning som avhenger av frekvens og om bassenget på Ånstad åpnes. Rimeligste alternativ som er svømming en gang pr måned vil utgjøre kr pr år da er det tatt hensyn til at vi allerede har kostnader med transport til svømmeundervisning i dag. Andre forhold Barnehagen på Ånstad vil opprettholdes uansett valg av skolested på grunn av at det ikke er plass til å flytte barna til Hamnvik barnehage. SFO ved Ibestad barneskole vil ha plass til nye elver uten noen tiltak. SFO Ånstad vil måtte øke den fysiske kapasitet eks. ved å bruke Frokostrommet til SFO. Dette kan skje uten ombyggingskostnader. I dag er det tilrettelagt for 3 lærerarbeidsplasser på Ånstad og det må foretas en tilpasning og ombygging for å få plass for flere lærere. Det vil bli en kostnad som p.t. ikke er beregnet. Lærerarbeidsplassene ved Ibestad barneskole er ikke strøkne, men vil kunne ha plass for nye lærere med en tilpasning uten vesentlige kostnader. Langt flere elever må transporteres med buss til Ånstad. Lengden på busstransport vil ikke overskride noen grenser, men det vil koste langt enn mer å frakte elevene til Hamnvik. 9

10 Elevene ved Ibestad barneskole har tilgang til en stor idrettshall, bibliotek og kulturhus. Dette vil være et betydelig pluss for undervisninga. Dersom elevene blir samlet ved Ibestad barneskole, vil de kunne bruke svømmebassenget i kulturhuset og vil spare de utgifter vi har i dag med å frakte elvene fra Ånstad til svømmeundervisning. Dersom elvene blir samlet ved Ånstad, må enten bassenget der åpnes eller så må elvene fraktes til kulturhuset for svømmetrening. Begge skoler har nær tilknytning til utmark og natur. Rådmannens vurdering Det er en grense for hvor liten er skole kan være for å kunne gi et pedagogisk tilfredsstillende tilbud spesielt dersom elevene er spredt på mange årstrinn. Det samme vil gjelde skolemiljøet og mulighetene for å finne venner med ulike interesser. Det er ikke satt noen nedre grense for når elevtallet er så lite at en skole ikke bør opprettholdes. Et elevtall på 12 på en 1 7 skole er nok nær en slik grense og mange vil mene at grensen er overskredet. Spesielt vil dette merkes når en skole blir udelt. Ved å etablere en 1-7 skole blir ledelsesressursene langt bedre utnyttet. Rektor må i dag lede 3 skoler og ha minst 2 kontor. Ledelseseffektiviseringen blir størst ved å velge Ibestad barneskole da trenger rektor blant annet bare et kontor på grunn av nærhet mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Selv om kommunestyret har vedtatt at Ibestad ungdomsskole ikke skal renoveres og ombygges til en 1 til 10, mener fortsatt rådmannen at det vil være det beste skolealternativ for framtida. I en sammenligning mellom Ibestad barneskole og Ånstad oppvekstsenter er Ånstad skole langt nyere og de fysiske forutsetninger skulle dermed være bedre. Skolen er også i en etasje mot to etasjer på Ibestad barneskole. Ingen av skolene er tilrettelagt for universell utforming. Ibestad barneskole er over 50 år, men rimelig godt vedlikehold. Ibestad barneskole vil kunne ta imot 12 nye elever uten noen ekstra tilrettelegging. Ånstad skole har også plass for alle 1-7 elevene i kommunen, men med tilrettelegging (lærerarbeidsplasser og SFO). Tidspunkt for endring Vanligvis er det best å foreta endring i skolestruktur fra skoleårets start. Med støtte fra oppvekstleder og rektor er det fullt mulig å gjennomføre den foreslåtte endring fra En skolestrukturendring fra skal imidlertid ikke får personellmessige konsekvenser ved at fast personell blir oppsagt. Ved å foreta endring fra oppnår vi driftsmessige besparelse og personellet får tid til å tilpasse seg den nye situasjonen fra nytt skoleår i Rådmannens konklusjon Ut fra følgende momenter: Økonomi Fysiske skolefaciliteter Transport av elever Utnyttelse av facilitetene i Kulturhuset 10

11 vil jeg tilrå at grunnskolens barnetrinn 1 7 samles i Ibestad skole, barnetrinnet. Vedlegg til sak 11

12 32/11 Reguleringsplan for Leirosen, Nord-Rollnes - Egengodkjenning Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Roald Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /11 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret med de foreslåtte endringer reguleringsplanen med planbestemmelser over Leirosen med omkringliggende naboeiendommer. 2. Vedtaket kan påklages etter Pbl Vedlegg: - Planbeskrivelse, revidert Reguleringsbestemmelser, revidert Plankart. M , revidert Kunngjøring - Planutvalgets behandling og utlegging til offentlig ettersyn - Innsigelser/merknader til planen - Samlet saksframstilling kommunestyret Saksframstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 48/11 Rådmannens innstilling: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret med de foreslåtte endringer reguleringsplanen med planbestemmelser over Leirosen med omkringliggende naboeiendommer. 2. Vedtaket kan påklages etter Pbl Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 12

13 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 11/01203 Arkivkode: SAKSKART Side Saker til sakslisten Tilleggssaker 33/11 11/ Kontrollutvalgets årsmelding /11 11/ Godkjenning av protokoll fra møte Hamnvik, Marit Johansen ordfører 13

14 Saker til sakslisten Tilleggssaker 33/11 Kontrollutvalgets årsmelding 2010 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Roald Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 2 Kommunestyret /11 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2010 til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets årsmelding 2010 Saksframstilling: Behandling/vedtak i Formannskapet den , sak 95/11 Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet tar kontrollutvalgets årsmelding 2010 til orientering. 14

15 34/11 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Helge Høve Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /11 Forslag til vedtak/innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Vedlegg: 15