ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6"

Transkript

1 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 26. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

2 Temaer for dagens forelesning Mer om optimalt valg av godekombinasjon for gitt budsjett Virkning av økt pris; etterspørselskurve Virkning av økt inntekt; Engel-kurve Dekomponering av virkning av økt pris: substitusjonseffekt og inntektseffekt Konsumentoverskudd, et mål for nytteeffekt av prisendringer Arbeidstilbud analysert ved hjelp av samme modell Figurer fra Bernheim og Whinston og fra Wikipedia (Engel, s. 11) Vil også håndtegne noen figurer for å gå mer i detalj Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

3 To ulike familier av indifferenskurver Figure 4.6: Plotting Indifference Curves I figuren til venstre møter indifferenskurvene aksene Figure 4.3: A Family of Indifference Curves I figuren til høyre møter de ikke aksene Formula for indifference curves is B = U/S U is well-being, or utility To find a particular curve, plug in a value for U, then plot the relationship between B and S Hvordan kan vi beskrive med ord forskjellen mellom preferansene for disse to personene? Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september /

4 Avslutning forrige forelesning (fig. 5.6) Når inntekt og priser er gitt, er budsjettmengden gitt (grønn) Det beste valget er det punktet i denne mengden som bringer aktøren til høyest Figure mulig indifferenskurve 5.6: Choosing Among Når indifferenskurvene er fallende og konvekse, vil det typisk skje i et tangeringspunkt Affordable (men det fins unntak; Bundles fig. 5.9) Høyre figur viser overlapp; da er det mulig å finne høyere kurve Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

5 gure 5.9: A Boundary Solution Ikke alltid indre løsning (fig. 5.9) ndle C is the best ordable bundle Preferansene kan være slik at kjøp av den ene varen bare vil skje hvis den er veldig billig s also a boundary ution I figuren gjelder dette for brød (langs loddrett akse) Med den budsjettlinja som er vist, vil forbrukeren ikke kjøpe brød Beste valg er i punkt C Bare hvis P B blir svært liten, budsjettlinja svært bratt, vil denne forbrukeren kjøpe brød Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

6 Ikke indre løsning? Figure 4.12: Perfect Subst Hva slags løsninger vil følge av forskjellige prisforhold? Gjentar fig med preferanser mellom to perfekte substitutter Rettlinjede indifferenskurver, en halv sterk tablett fyller alltid samme behov som en svak tablett ( kanskje ikke hundre prosent realistisk) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

7 Virkning av en prisendring (fig. 5.11) Som vist forrige gang: Hvis en pris endres, mens inntekten og den andre prisen (P B ) er uendret, vil budsjettlinja dreie rundt punktet M/P B på loddrett akse Effekten på forbrukerens valg kan vises ved kurve gjennom tangeringspunktene Figure 5.11: Effect of a Chang Kalles pris-konsum-kurven the Price of Soup on Consump Ser ikke alltid ut som i denne figuren, se fig og 5.16 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

8 5 Virkning av prisendring i (S, P S )-diagram (fig. 5.12) Vi fant pris-konsum-kurven (forrige side) ved å se på beste valg for ulike P S Kan også tegne inn de samme beste valgene i et annet diagram Her er S på vannrett akse og P S på loddrett Kalles individuell etterspørselskurve Figure 5.12: Individual Demand Nesten alltid fallende, law of Curve demand (B&W for Soup s. 174), men unntak mulig Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

9 Virkning av inntektsendring (fig. 5.17) Tilbake til (S, B)-diagram med indifferenskurver I stedet for prisendring, hva med en inntektsendring? Holder prisene konstante Parallellforskyver budsjettlinja Figuren viser nye tangeringspunkter Kurve gjennom disse: Inntekts-konsum-kurve I dette eksempelet: Voksende i Figure 5.17: Effect of a Chang diagram Income on Consumption Men mange unntak (fig. 5.18, 5.19) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

10 Mindreverdige og normale goder Forutsetter nå at prisene er konstante; ser bare på inntektsendring For ethvert utgangspunkt (ett eller annet punkt i (S, B)-diagrammet, eller mer generelt, en eller annen kombinasjon av mengder av de tilgjengelige godene) definerer vi, for hver forbruker, to typer goder Mindreverdige goder (eng. inferior goods) er goder (varer eller tjenester) som forbrukeren vil kjøpe mindre av når inntekten øker Normale goder (eng. normal goods) er goder som forbrukeren vil kjøpe mer av når inntekten øker For ethvert utgangspunkt vil minst ett gode være normalt (siden vi har forutsatt ikke-metning; en inntektsøkning vil bli brukt) Vanlig å bruke begrepene mindreverdige versus normale goder også for økonomien som helhet (B&W s. 152, smør og margarin i UK) Dreier seg om virkning av en inntektsøkning for alle forbrukere; må forutsette alle får like stor relativ endring i inntekt Samme gode kan være mindreverdig for noen og normalt for andre, så vi må regne med at hva som er mindreverdig og normalt for økonomien samlet, vil avhenge av inntektsfordelingen i utgangspunktet, ikke bare av samlet inntekt Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

11 Virkning av inntektsendring i (S, I )-diagram (fig. 5.20) Slik vi studerte virkninger av prisendring i to typer diagram, kan vi studere virkninger av inntektsendring i to typer diagram, (S, B) og (S, I ) (men samme underliggende realitet) Ikke lenger mengdene av to ulike goder på aksene (og ikke lenger noen indifferenskurver), men mengden av ett gode på vannrett akse og inntekt (I ) på loddrettfigure akse 5.20: Engel Curves for Soup and Potatoes Disse kurvene kalles Engel-kurver (Ernst Engel, 1857) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

12 Skift i individuell etterspørsel (fig. 5.22) Har studert virkning av pris- og inntektsendring hver for seg Virkning av prisendring ble illustrert i to typer figurer; den andre av disse var et (S, P S )-diagram I denne figuren kan vi også studere virkning av inntektsendring Siden inntekt ikke er vist langs noen av aksene i figuren, vil virkning av inntektsendring være et skift i den individuelle etterspørselkurven Fant virkning av inntektsendring forutsatt konstante priser Figure 5.22: Changes in Incom Ett slikt sett av virkninger (fra fig. 5.17, 5.20) svarer derfor til uendret Shift PDemand S, en vannrett linje i (S, P S )-diagrammet Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

13 Dekomponering av virkning av prisendring (kap. 6) I kap. 5 viser B&W hvordan en kan studere virkningene av prisendring og inntektsendring på etterspørselen fra en forbruker Men virkningene kan gå i flere retninger, og det er nyttig å kunne gå mer i dybden I kap. 6 viser B&W hvordan en kan dekomponere virkningen av en prisendring: En substitusjonseffekt som skyldes at prisforholdet (helningen på budsjettlinja (i absoluttverdi)) (f.eks. P S P B ) er endret En inntektseffekt som skyldes at en prisøkning gir redusert kjøpekraft (evt. at en prisreduksjon gir økt kjøpekraft) Det er lettere å analysere den samlede endringen i etterspørselen hvis en kan dele den opp i to på denne måten Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

14 Kompensert priseffekt (fig. 6.1) Figurene viser kompenserte priseffekter (a) Effekt av en prisøkning på etterspørselen når forbrukeren får en inntektskompensasjon, B C (b) Effekt av en prisnedgang på etterspørselen når forbrukeren får en negativ inntektskompensasjon, dvs. må avgi inntekt, D E I begge tilfeller er kompensasjonen slik at forbrukeren akkurat kommer tilbake til sitt opprinnelige nyttenivå, Effects altså samme indifferenskurve som i utgangspunktet, A Endret P S gir kompensert priseffekt både på S og på B; konsentrerer oss om S, effekt av varens egen pris Figure 6.1: Compensated Price Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

15 Kompensert priseffekt som del av samlet priseffekt (fig. 6.2) Vanligvis blir det ikke gitt noen kompensasjon ved prisendring Uansett ville det være vanskelig å gi nøyaktig riktig kompensasjon; krever at man kjenner individuelle indifferenskurver I figurene vises samlet (ukompensert) priseffekt A B og A D Kan dekomponere i kompensert priseffekt og inntektseffekt Den kompenserte priseffekten kalles en substitusjonseffekt Figure 6.2: Substitution and Income Effects Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

16 Dekomponering betyr ikke at samlet effekt er annerledes Samlet (ukompensert) effekt av en prisendring kan dekomponeres i en substitusjonseffekt og en inntektseffekt Viktig å merke seg: Dette betyr ikke at vi av den grunn påstår at samlet effekt er noe annet enn det vi hadde funnet før vi dekomponerte For å finne inntektseffekten må vi tegne den nye budsjettlinja, dvs. vi må finne samlet effekt og deretter beregne inntektseffekten residualt, altså som en differanse mellom den samlede effekten og punktet (C i fig. 6.2(a), E i fig. 6.2(b)) som viste substitusjonseffekten Substitusjonseffekten kan vi derimot finne separat (basert på indifferenskurven) når vi kjenner endringen i prisforholdet; det dreier seg bare om å finne et tangeringspunkt med den nye helningen; her trenger vi ikke først beregne den samlede effekten Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

17 Substitusjonseffekten er negativ (fig. 6.3) Kan vise teoretisk at substitusjonseffekten av økt P S på etterspørsel etter S er negativ Med bare en annen vare blir effekten på denne (B) positiv Intuitivt opplagt: Skal flytte langs en indifferenskurve, venstre figur Høyre figur viser samme resultat uten å forutsette avtakende MSB Hvis A er foretrukket med budsjettlinje L 1 og B med budsjettlinje L 2, kan ikke B ligge nedenfor X Figure 6.3: Direction of the Substituti Effect for a Price Increase Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

18 Samlet effekt av økning i egen pris vanligvis negativ, og omv., effekt av reduksjon i egen pris er positiv (fig. 6.4) Siden vi vet retningen på substitusjonseffekten, kan vi også vite retning på samlet effekt? Figuren viser prisreduksjon, samlet effekt A B Substitusjonseffekt A C er positiv For normalt gode vil inntektseffekten også være positiv Men for mindreverdig gode er inntektseffekten negativ, som vist i figuren Figure 6.4: Direction of the Income Effect for a Price Incre Likevel svært uvanlig at denne er så sterk at samlet effekt blir negativ Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

19 Figure 6.5: Giffen Good Uvanlig tilfelle: Giffen-gode (fig. 6.5) Hvis et gode er mindreverdig, og inntektseffekten er stor nok (i absoluttverdi), kan samlet effekt av en reduksjon i egen pris bli redusert etterspørsel Giffen goods are inferior, and the amount purchased increases as the price rises Income effect is larger than the substitution effect Illustrert i figuren for poteter (vannrett akse); samlet effekt A D På tross av positiv substitusjonseffekt av prisnedgangen, A C, er samlet effekt i dette tilfellet negativ Poteter i Irland 1847, shochu i Japan 1988 (B&W s. 176) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

20 Bruk av etterspørselskurve til å måle forbrukerens nytte Prinsippielt vanskelig å finne mål for folks velferd eller nytte Ikke klart hva slags skala en skal måle dette med Også vanskelig å sammenlikne mellom personer Men mulig å måle endringer i nytte ved å måle betalingsvillighet Begrenset ambisjon: Nytte av endret forbruk av ett gode; målt i penger; uten å avklare hva disse pengene blir brukt til Eksempel: Hvor stor er økningen i nytte ved å subsidiere et gode? Eller: Hvor stor er økningen i nytte ved å tilby et gode gratis? Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

21 Konsumentoverskudd (fig. 6.6) Individuell etterspørselskurve viser betalingsvilje Venstre figur: Betalingsvilje 4000 for en datamaskin, 3000 for den neste, 2000 for den tredje, 1000 for den fjerde Ved pris 1500 er etterspørselen tre datamaskiner Differanse mellom etterspørselskurve og prislinje viser konsumentoverskudd, =4500 Når godet Figure er fint delbart, 6.6: 6: blir Consumer konsumentoverskudd Surplus = areal mellom etterspørselskurve og prislinje Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

22 Konsumentoverskudd for hele markedet (fig. 6.7) Figure 6.7: Change in Consumer Surplus Et mulig mål for samlet økt nytte for alle forbrukere i et marked vil være å summere p betalingsvilje for alle, basert på forrige side When price = $2, consumer surplus is grey and brown shaded areas Kan måle dette som When arealetprice under samlet = $4, consumer etterspørselskurve, surplus minus is grey faktisk area betalt pris Brown area is change in consumer surplus Figuren viser eksempel på effekten av økt bensinpris (fra 2 til 4 dollar per gallon) Redusert konsumentoverskudd er gult areal 6-20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

23 Arbeidstilbud, B&W avsn. 6.4 Har hittil betraktet forbrukerens inntekt som en gitt størrelse Vil nå i stedet tenke oss at hele eller deler av inntekten kommer fra lønnsarbeid Først: Antar at arbeideren fritt velger arbeidstid Frikonkurranse: Arbeideren betrakter timelønna som en gitt størrelse Antar arbeideren har preferanser mellom forbruksvare (mat) og fritid Bare en forbruksvare åpenbart en sterk forenkling; bidrar til å få fram viktige poeng Disse to betraktes som goder; indifferenskurver av vanlig type Antar fritid er bedre enn arbeid; foretrekker mer fritid framfor mindre Trenger ikke anta at arbeideren misliker arbeidet, bare relativt Vanlig å anta at fritid er normalt gode, dvs. ønsker mer ved høyere inntekt Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

24 Valg av arbeidstid (fig. 6.10) Figure 6.10: Labor-Leisure Leisure Choice Figuren viser budsjettlinje der maksimal daglig arbeidstid er 14 timer With Dette the regnes dark også red som maksimal fritid, dvs. 10 preferences, Javier av døgnets 24 timer chooses regnes ikke 8 hours som fritid, of leisure men som (6 hours nødvendig of rekreasjon og hvile work) per day With the light red preferences, Javier chooses not to work Antar arbeidsfri inntekt = 30P F Figuren viser indifferenskurver for to ulike arbeidere En arbeider velger indre løsning C, med 8 timer fritid En annen velger løsning på randen, A, uten tangering, med 14 timer fritid Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

25 Effekten av lønnsøkning (fig. 6.11) Lønnsøkning har ingen effekt for den som ikke arbeider, A i fig. (a) Bevegelse fra A mot venstre i figuren betyr å selge fritid og kjøpe mat Høyere timelønn betyr at for ethvert nivå på fritid (og arbeid) blir budsjettet for mat større; budsjettlinja dreies rundt A, med urviseren Figure 6.11: Leisure Demand and Labor Supply Curves Figuren viser eksempel der arbeidstilbudet først øker, så avtar Avtakende arbeidstilbud ved lønnsøkning skyldes stor inntektseffekt Fig. (b) viser samme realitet i et annet diagram (jfr. fig og 5.20) Ved siden av fritid er også arbeidstid vist som egen kurve; sum = 14 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

26 Dekomponering av effekt av lønnsøkning (fig. 6.12) Figure 6.12: Effects of Increase in Wage Rate Som tidligere kan vi dekomponere Increase effekt in wage av rate lønnsøkning leads to opposing income and substitution Totaleffekt i figuren er C E effects Substitusjonseffekt er C F Income effect Inntektseffekt er F E overwhelms substitution Selv om effect fritid er normalt gode, vil inntektseffekten mer enn Wage increase results in oppveie substitusjonseffekten reduced number of labor hours Skyldes at forbrukeren her opptrer som netto selger av tid, ikke kjøper 6-31 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

27 gure 6.13: Effect of Wage Rate on Labor Force Participation Effekten av lønnsøkning på deltakelse i arbeidsmarked (fig. 6.13) Antar at arbeideren fritt velger hvor mye hun/han vil arbeide age lower than the ge represented on the De som ikke arbeider, må ck budget ha indifferenskurver line cannot som d Javier til høyre to i enter fig the or force Løsning på randen, ikke tangering; liten lønnsøkning har null effekt I virkeligheten fins det også ufrivillig arbeidsløshet makroøkonomi age increase rotates Hvis lønnsøkning er stor budget line upward nok, vil ny tangering være d can (f.eks. entice i G) til him venstre to for oose A, to med work fritid (e.g., mindre enn by 14 lecting bundle G) Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning september / 27

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 19. september 2011 (Først skal vi gå gjennom de seks siste sidene fra forrige uke) Diderik Lund,

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 2. og 9. nov 2016 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Exam: ECON2200 Mathematics 1/Microeconomics 1 Eksamensdag: Fredag 26. mai 2006 Sensur kunngjøres: Fredag 16. juni

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje

Dagens forelesning. Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori. Nåverdi og pengenes tidsverdi Konsumentteori del 1 (del 2 neste uke) Frikk Nesje Innledning Dagens forelesning Forelesning 0 og : og konsumentteori Frikk Nesje og pengenes tidsverdi Konsumentteori del (del 2 neste uke) Universitetet i Oslo Kurs: ECON20 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.)

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 3

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 3 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 5. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 3 5. september 2011

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept. ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.) Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 12. september 2011

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK1002 Mikroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK00 Mikroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Lars-Erik Borge Tlf.: 73 59 9 4 Eksamensdato: 9. mai 07 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-3.00)

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36) Jon Vislie; august 009 Veiledning oppgave kap. (seminaruke 36) ECON 360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Betrakt en liten åpen økonomi med to produksjonssektorer som produserer hver

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning

Detaljer

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees

Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

Høgskoleni Østfold UTSATT EKSAMEN. Emnekode: Course: Mikroøkonomi med anvendelser ( 10 ECTS) SFB 10804

Høgskoleni Østfold UTSATT EKSAMEN. Emnekode: Course: Mikroøkonomi med anvendelser ( 10 ECTS) SFB 10804 Høgskoleni Østfold UTSATT EKSAMEN Emnekode: Course: Mikroøkonomi med anvendelser ( 10 ECTS) SFB 10804 Dato: 08.01 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Hjelpemidler: Faglærer: Kalkulator JoachimThøgersen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt

Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Kapittel 5 Konsumentens reaksjon på endringer i priser og inntekt Løsninger Oppgave 5.1 (a) Ved økt inntekt vil normalt etterspørselen øke. Goder som har denne egenskapen kalles normalgoder. Da går inntekt

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Handel, produksjon, konsum og velferd Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK Mikroøkonomisk analyse

Eksamensoppgave i SØK Mikroøkonomisk analyse Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1002 - Mikroøkonomisk analyse Faglig kontakt under eksamen: Anne Borge Johannesen Tlf.: 73 59 Eksamensdato: 9.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Praksis har vært å bruke følgende poenggrenser for de forskjellige karakterene på ECON2200:

Praksis har vært å bruke følgende poenggrenser for de forskjellige karakterene på ECON2200: Kjell Arne Brekke Vidar Christiansen Sensorveiledning ECON 00, Vår Vi gir oeng for hvert svar. Maksimalt oengtall å hver ogave svarer til den vekt som er ogitt i rosent. Maksimal total oengsum blir dermed

Detaljer

Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.

Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker. Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.!!! Siste seminar er i utgangspunktet åpent for repetisjon. Hvis seminargruppen har planlagt andre temaer for gjennomgang med seminarleder, kan det være

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014

Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Obligatorisk innleveringsoppgave Econ 3610/4610, Høst 2014 Oppgave 1 Vi skal i denne oppgaven se nærmere på en konsuments arbeidstilbud. Konsumentens nyttefunksjon er gitt ved: U(c, f) = c + ln f, (1)

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)

Hva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence») «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder).

Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Leseveiledning til 10.10.11 B&W 10.1-10.3 Fordeling av konsum over tid Anvende konsumentteorien på konsumentens fordeling av konsum over tid (forenkling: to perioder). Budsjettbetingelse: Nåverdien av

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014

Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE Faglig kontakt under eksamen: Hans Bonesrønning Tlf.: 9 17 64

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt

Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK1011 Markeder og markedssvikt Faglig kontakt under eksamen: Torgeir Kråkenes Tlf.: 73 59 67 60 Eksamensdato: 2. juni 2014 Eksamenstid (fra-til): 5 timer

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eam: ECON00 Mathematics / Microeconomics Eksamensdag: 3050 Sensur kunngjøres: 0060 Date of eam: 3050 Grades will be given:

Detaljer

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208.

Oppsummering av forelesningen 16.09. (1) Elastisiteter. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 1208. Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 08 Osummering av forelesningen 6.09 Hovedtemaer: () Elastisiteter (S & W kaittel 5, RH 3.) () Konsumentens tilasning ( S & W kaittel 6, RH 3.) ()

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd

Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag deler av seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april B Konsum i to perioder 2) Budsjettbetingelse og helning Budsjettlinjen er c 1 + c 2 1+r = y. Helningen er (1 + r).

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

European supply and demand for Cod and Haddock

European supply and demand for Cod and Haddock European supply and demand for Cod and Haddock Ingrid Kristine Pettersen, Codfish analyst, Norwegian Seafood Council 13/02/2017 Capia Uavhengig informasjonsog analyseselskap Innhenter og tilrettelegger

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007

Sensorveiledning til ECON 2200 Vår 2007 Sensorveiledning til ECON 00 Vår 007 Oppgave. x γ x Vi har fått oppgitt f ( x) = xe + e, med γ som en konstant. x x γ x a) Vi finner f ( x) = e xe e og γ γ f ( x) = e x e x + xe x + e x = xe x + e x e

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 - Consumer behavior, firm behavior and markets Eksamensdag: Fredag 23. november 2007 Sensur kunngjøres:

Detaljer