Og nå, over til litt praktisk informasjon..

Transkript

1 Vi har i år den ære å invitere deg og dine venner til det 18. åpne Bjørnejægermesterskap i hopp på ski. Om du er en ivrig skihopper på jakt etter nok et trofé, eller en festløve som bare vil være med på denne store begivenheten med fest og moro i Huldreheims villmark, så er denne tradisjonsrike begivenheten noe for deg. Lynhytta i sin vinterprakt under Bjørnejægerrennet 2004 I år vil vi i likhet med forrige år, rette fokus på de sosiale aspekter i forbindelse med skituren frem til Lynhytta lørdag ettermiddag. Derfor ønsker vi at så mange som mulig bidrar til en sosial skitur der vi underveis nyter varm gløgg, kanskje en knippe medbrakt øl og eventuelt en tår eller flere fra lommelerka. For at så mange som mulig skal ha mulighet til å rekke avgangen fra Sognsvann mot Lynhytta, vil vi også i år ha oppmøte så sent som, og innen, kl Etter gløggpauser, hoppkonkurranse, underholdning og badstue osv, sørger kjøkkensjefen Bjørnejæger Rune med medhjelpere for treretters festmåltid av gourmétklasse. (Bildet: fjorårets forrett.) Deretter blir det fest og enda mer moro utover natten inntil alle har bikket over, sånn utpå morrakvisten. Da er det bare å melde deg på årets Bjørnejægerrenn, deretter ta frem og tørke støv av skiene, eventuelt fjerne gammel klister, mose, kvist og lignende fra i fjor. Praktiske opplysninger angående påmelding og gjennomføring av arrangementet kan du lese på neste side. Kart over oppmøtested og veien mot Lynhytta finner du på siste side. Les neste side! Og nå, over til litt praktisk informasjon.. Side 1 av 8

2 ..Litt praktisk informasjon! Sted: Lyn-hytta (se vedlagt kart på siste side). Dato og tid: Lørdag 26. februar til søndag 27. februar. Møt opp innerst på parkeringsplassen ved Sognsvann senest kl Felles avmarsj mot hytta! Mat: Ta med mat for lunsj lørdag. Brød og pålegg til felles frokost søndag. Drikke: Ja, det må vel til.. Ta med etter lyst og behov. Overnatting: Ta med sovepose. Viktig! Husk påmeldings-/betalingsfrist meld deg på i dag! Påmelding: Dette gjøres ved å betale deltakeravgift kr 300,- per person inn på konto allerede i dag, og senest innen fredag 12. februar.ï ðeventuelle restutgifter fordeles og betales under arrangementet, etter fellesfrokosten på søndag. Har du spørsmål eller noe å fortelle oss i tilknytning til arrangementet? Nøl ikke med å ringe eller sende til: ü Rune, tlf og mailto:rune.christenson@arkwright.no ü Jan, tlf og mailto:jan.eri@protector.no eller ü Jens, tlf og mailto:jens_erik.dahlberg@capgemini.no. Invitasjonen, siste nyheter, samt øvrig informasjon angående arrangementet, kan nås ved linken Hilsen Arrangementskomitéen (Bjørnejæger Jan, Bjørnejæger Rune & Bjørnejæger Jens) Side 2 av 8

3 Vedlegg 1 Regelverk Regelverk for Bjørnejægermesterskap på ski. 1 Ski skal være av type langrenn / turlangrenn uten stålkanter og annet ekstra og fordyrende utstyr. Det er kun lovlig med tåbindinger. 2 Preparering og smøring av ski er ikke lov, kun lov å skrape bort forrige års lav, mose, kvist og lignende. 3 Trening med tanke på rennet er ikke lovlig. 4 Juryen utnevner dommere, som er enerådende under rennet. 5 Juryen består av medlemmer av Modum & Omegn Bjørnejægerforening (MOB). I tillegg understrekes det at doping og slanking i forkant av rennet betraktes som trening, og aksepteres derfor ikke. Dog er det tillatt å nyte de tradisjonelle drammer av Jägermeister og tilsvarende under og mellom rennets omganger. Side 3 av 8

4 Vedlegg 2 I ånd av Modum og Omegn Bjørnejægerforening vil vi fortsatt rette fokus på vår kamp om å verne om vår norske og nordiske bjørnestammer slik at disse kan bli levedyktige og jaktbare stammer. Som du kan lese av vedlagte artikler, er det ikke bare svenskenes rovjakt på norsksvenske bjørnestammer det siste tiår som er en trussel. Nå går også norske naturforvaltere inn for å svekke våre fortsatt sårbare bjørnestammer i nord. Svensk jakt truer norsk bjørn Jakt nær norskegrensa kan hindre at vi får levedyktige bjørnestammer. Direktoratet for naturforvaltning er bekymret og vil ta saken opp med svenske myndigheter. Fram til 1998 jaktet ikke svenskene bjørn i grensetraktene mot Hedmark. En buffersone mot grensa skulle hjelpe Norge med å bygge opp en bjørnestamme. Men i fjor høst åpnet svenskene for bjørnejakt også i dette området. -- At svenskene har åpnet for jakt inntil grensen kan føre til at det tar lengre tid før vi får ynglende binner inn i Norge, sier direktør Stein Lier-Hansen ved Direktoratet for naturforvaltning. -- Vi er litt bekymret for dette. Derfor vil vi ta saken opp med Naturvårdsverket og be dem om å videreføre den tidligere ordningen med verneområde opptil Hedmark. Det er viktig at den svenske jakten ikke hindrer at binner kommer over grensa til Norge. Svenske jegere vil ikke kunne skille ut binner. Vi håper derfor at de feller binner i områder hvor det er mange fra før. All jakt stanses når kvoten på felling av binner er oppfylt, forteller Lier-Hansen og understreker at han ikke ser problemer med kvotejakten i andre deler av Sverige. Tilfeldigheter avgjør Lier-Hansen er ikke alene om å være bekymret. Rovdyrforsker Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark frykter også at svensk jakt skal skape problemer for en norsk bjørnestamme. -- Jeg kan ikke si at jakten vil føre til at det går galt, men det kan gå galt. Og hva som skjer er veldig tilfeldig, sier Wabakken. I grenseområdet er det i dag to kjønnsmodne binner. Det kan være flere, men forskerne vet ikke med sikkerhet. Begge binnene er innom Norge, men holder seg det meste av tiden på svensk side. Blir disse skutt kan det gå flere tiår før en ny kjønnsmoden binne er tilbake i området. -- Siden bjørnen ble utryddet i dette området for cirka 100 år siden har det ikke vært ynglende binner på norsk side. Vi vet at det ble født to binner i Älvdalen cirka fem mil inn på svensk side for 45 år siden. Men først på begynnelsen av 90-tallet ble det oppdaget en binne på norsk side, forteller Wabakken. Bjørnen har med andre ord brukt nesten et halvt århundre på å forflytte seg fem mil. -- Det vil ikke nødvendigvis ta 45 år til før en ny binne dukker opp, men det vil ta tid. Vi må også ta med i betraktningen at svenskene har økt bjørnejakten betraktelig den er tredoblet på tre år. Dette kan gi effekter. Jeg er også redd for at rovdyrkonflikten øker ved at man får et pedagogisk problem; hvordan forklare folk på norsk side at det er ok at svenskene skyter bjørn, mens vi ikke kan gjøre, sier Wabakken. Side 4 av 8

5 Ikke levedyktig -- Vi står mye lengre fra vår nasjonale forpliktelse for bjørn, enn for ulv. Ulven har tre til fire ganger høyere reproduksjon enn bjørn. I tillegg er det høyere dødelighet blant bjørnunger, sier Stein Lier- Hansen. -- Har vi en norsk bjørnestamme når den ikke yngler? -- Vi kan ikke si at vi har en levedyktig delbestand, men vi må ta hensyn til biologien, og totalt har stammen kommet over terskelen for reproduksjon. Men vi er langt fra Stortingets mål om fem-seks avlende binner i hvert kjerneområde for bjørn. Flere avlende bjørner, forutsetter at den samlede bjørnestammen øker. -- Å nå målet om fem-seks binner, betyr ikke bare fem til seks flere dyr enn vi har i dag. Vi må ha en betydelig vekst i bjørnebestanden, og kan ikke starte jakt i kjerneområdene før vi har nådd målet, fastslår Lier-Hansen. -- Tillatelse til å skyte hannbjørner utenfor kjerneområdene har imidlertid ikke betydning. De skaper problemer, og bidrar ikke til å skape levedyktige grupper. Men vi er veldig restriktive og vil ikke risikere å skyte binner. -- Hvor lang tid tror du det vil ta å nå målet om fem til seks avlende binner i Hedmark-området? -- Det er et vanskelig spørsmål. Vi har sett at det tar lang tid, selv om vi har ynglende binner noen mil fra norskegrensa. Jeg tror vi klarer å få to-tre i løpet av 10 år, hvis vi har et fornuftig forvaltningssamarbeid med svenskene. Men dette er bare snakk om tro, hittil har dette gått mye saktere enn forskerne har trodd. Ulovlig jak I tillegg til kvotejakten kan illegal jakt på bjørn i grensestrøkene hindre at de kommer til Norge. -- Bjørnene trekker seg tilbake fra grenseområdet i Sverige. Vi tror dette skyldes en ganske stor ulovlig jakt i området, sa professor Jon Swensson ved Norges landbrukshøyskole på et presseseminar om rovviltforvaltning i regi av Miljøverndepartementet. Han viser til mediaoppslagene i mai om en binne og to unger som ble ulovlig drept på svensk side av grensen. Selv om Swensson ikke ser store muligheter til vekst i norsk bjørnestamme på kort sikt, kan situasjonen endre seg ved at binner beveger seg over større områder. -- Cirka en av tre binner gjør "hopp" på mellom en og åtte mil. Så får de noen flere binner rundt seg og etter hvert kan vi få et nytt hopp. Selv om vi stamper nå kan det plutselig løsne og vi får en del dyr. I Sør-Sverige har bjørnestammen økt raskt de siste årene. Derfor har myndighetene tillatt lisensjakt. I fjor ble 51 bjørner felt. -- Målet er at økningen skal skje gradvis. Prosessen kan kanskje gi både bjørner og mennesker anledning til å venne seg til økningen, sier avdelingsdirektør Anders Bjärnvall i svenske Naturvårdsverket. Hvor stor den svenske bjørnestammen bør bli vil han ikke spekulere i. -- Vi kan ha flere enn de rundt tusen vi har i dag, men hvor taket går vet vi ikke. Ukjent for Fjellanger Dette er ukjent for meg, svarer miljøvernminister Guro Fjellanger på spørsmål om hun tror svensk bjørnejakt kan være en trussel mot oppbyggingen av en levedyktig norsk bjørnestamme. Hun overlater Side 5 av 8

6 til avdelingsdirektør Pål Vidar Sollie i Miljøverndepartementet å kommentere saken. Sollie mener på sin side det er vanskelig å si om bjørnejakten kan utgjøre en trussel. -- Dette er avhengig av jaktens omfang og om det skytes binner eller hanndyr, sier han. Svensk bjørnejakt igang Tekst: Bjørn Audun Bløndal bab@shf.no Svenska Naturvårdsverket har i år økt kvoten på bjørn. Nye tellinger viste at det finnes mellom 1600 og 2800 bjørner i Sverige. Beregninger fra 1996 antydet 800 til 1300 individer. Jegerne må selv passe på at kvoten ikke er utnyttet til det fulle. Laget skal også ha ettersøkshund tilgjengelig, i tilfelle en bjørn blir skadeskutt. Det er heller ikke lov til å bruke åte i jakten. Styr unna binner og unger De svenske jegerne må pent holde seg unna bjørnunger og binner som vandrer med unger. Blir et fredet dyr skutt, selv om det er ved et uhell, tilfaller dyret den svenske stat. - Dette er fredede dyr og skal tilfalle staten, som alt annet av statens vilt. Dette er tydeligere i årets beslutning, sier Klas Allander fra Naturvårdsverket. Publisert: Åpner for fri bjørnejakt Det er ingen aprilspøk. 1 april 2005 faller bjørnens kjerneområder bort. For første gang på 30 år betraktes bamsen som jaktbart vilt. JAKTBAR: Et forslag fra Miljøverndepartementet går ut på at bjørnen skal kunne bli jaktbart vilt her i landet fra 1. april neste år. Det kan imidlertid gå mange år før det blir så mange ynglinger i hver jaktregion at det blir gitt grønt lys for felling. Av: Werner Wilh Dallawara Fellinger kan skje når minstemålet for ynglinger i landets åtte nye fellingsregioner er oppnådd. Det er i forslaget til ny landsomfattende forskrift om forvaltning av rovvilt at myndighetene vil åpne for jakt på bjørn. Forskriften trer i kraft fra 1. april neste år, og høringsfristen går ut den 15. desember. Ifølge Altaposten har både Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning gitt positive signaler til forslaget. Side 6 av 8

7 Rovviltkonsulent Paul A. Nilsen i Finnmark sier til Nationen at de ser positivt på at det i framtiden kan bli mulig å jakte på bjørn for folk flest under forutsetning av at bestanden tåler dette. Forvaltningen er foreslått lagt til 8 regioner der den nordligste blir Troms og Finnmark, sier Nilsen. Her er minstemålet satt til 6 årlige ynglinger for bjørn. Til nå har det i gjennomsnitt bare hvert to årlige ynglinger av bjørn i Finnmark. Totalt finnes det trolig mellom 10 og 25 bjørner i fylket, flesteparten av dem er i Pasvikdalen. I Norge som helhet går et estimat ut på at det samlet finnes mellom 30 og 60 bjørner. Kritisk vurdering I Direktoratet for Naturforvaltning får Nationen opplyst at det vil være de regionale roviltmyndighetene som avgjør om og hvor det skal jaktes etter bjørn i de ulike delene av landet. En slik avgjørelse kan imidlertid ikke fattes før den enkelte region har det antall ynglinger årlig som er bestemt av miljøvernmyndighetene. I praksis betyr dette at det kan ta flere år før enkelte regioner i landet kan tillate lisensjakt på bjørn, sier Nilsen. Han peker på at slik lovlig jakt, som er foreslått å gjelde for perioden fra 1. september til 15. oktober, kan ta tid å komme i gang. Det selv i Pasvik-dalen som trolig har landets tetteste bestand av bjørn. Gode erfaringer Nilsen viser til at det i lang tid har vært drevet bjørnejakt i Sverige med gode resultater. Jakten på vår faunas mest utfordrende viltart betraktes som sjelden og eksklusiv. I Norge kan det drøye før jegerne får smake på indrefilet av bjørn. Når målet for ynglingene av bjørn er oppnådd kan lisensjakten starte. Målet er som nevnt 6 ynglinger i Troms og Finnmark, 2 ynglinger i Nordland, 4 ynglinger i Møre og Romsdal og Trøndelag og 3 ynglinger i Hedmark. Og som ved all annen norsk jakt, unntatt elgjakt, kan jegeren jakte alene, uten å delta i et jaktlag. Side 7 av 8

8 Kart over veien fra Sognsvann til Lynhytta Lynhytta (Huldreheim) Sognsvann Møt opp ved innerste parkeringsplass (til høyre) senest kl lørdag 26. februar! Side 8 av 8