RÅDMANNSUTVALGET MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 111

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDMANNSUTVALGET MØRE OG ROMSDAL Dato: 04.09.2014 kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 111"

Transkript

1 RÅDMANNSUTVALGET MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 10:30-15:00 Sted: Fylkeshuset, Molde - Møterom 111 Medlemmer som kalles inn til møtet: Rune Sjurgard leder Tone Roaldsnes nestleder Ottar Brage Guttelvik Wenche Solheim Peter Ardon Jarle Bjørn Hanken Fra administrasjonen møter: Gunnar Bendixen Alf Åge Berg May-Ann Bruun Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. 1

2 SAKLISTE Rådmannsutvalget KS Møre og Romsdal kl. 10:30 15:00 Side Saksfremlegg 14/21 10/ Godkjenning av protokoll fra RU-møte 23. mai /22 14/ Kommunereform 3 14/23 10/ Samhandlingsreformen - hvilken betydning vil det få når vi går vekk fra kommunal egenandel? 6 14/24 11/ Innspill til FoU-prosjekter for /25 13/ Status tariff/ streik 8 14/26 11/ Samferdselsstrategi for KS ( ) 10 Orienteringssaker 14/12 14/ Startlån og bustadtilskot frå Husbanken år /13 14/ Høring - Forslag om plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av sosialhjelp 18 Eventuelt 2

3 Saksfremlegg 14/21 Godkjenning av protokoll frå RU-møte 23. mai 2014 Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /21 Forslag til vedtak Protokollen frå RU-møte 23. mai 2014 er godkjent. Saksframstilling Vedlegg til sak Protokoll 23. mai.docx 14/22 Kommunereform Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /22 Forslag til vedtak Saksframstilling Det er Fylkesmannen som har fått hovedoppdraget med å drive kommunereformprosessen framover, i tett samarbeid med KS. Ass. fylkesmann Rigmor Brøste kommer i møtet og drøfter organisering og framdrift. Det er allerede berammet oppstartkonferanse i Molde den 17. september. D FM KS tilslutning samme dag. Følgende henvendelse har gått ut til kommunene, med spørsmål om fullmakt fra medlemmene til å gå inn i prosessen slik det er forventet fra Regjeringen: 3

4 Kommunene i Møre og Romsdal v/ordfører Møre og Romsdal fylkeskommunene v/fylkesordfører 10. juli 2014 A KS regionale prosesser i en kommunereform Bakgrunn Det fremkommer av Prop. 95S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at alle landets kommuner høsten 2014 vil inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 18. juni 2014, regjeringen fikk flertall i Stortinget for sitt forslag til kommunereform. Regjeringen sier i proposisjonen at det er ønskelig at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt. Etter dette har nå fylkesmennene fått ansvaret fra regjeringen for å igangsette disse prosessene, og KS har mottatt invitasjon om å delta i prosessene. KS styres av sine medlemmer på nasjonalt nivå av de medlemsvalgte organene hovedstyre og landsstyre, og regionalt av de medlemsvalgte fylkesstyrene. KS ønsker i denne saken en særskilt medlemsforankring av vår deltakelse i det videre prosessarbeidet, og vil invitere til en politisk behandling i kommunen/fylkeskommunen av dette. KS prinsipielle syn på kommunereform KS landsting i februar 2012 vedtok i en uttalelse at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. KS landsstyre diskuterte regjeringens forslag til en kommunereform og invitasjonen til KS i sitt møte 28. mai i år, og fattet følgende enstemmige vedtak: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» Landsstyret anbefalte samtidig at fylkesstyrene ba kommunene gjennom lokale politiske vedtak å gi fylkesstyrene mandat til å gå inn i et slikt samarbeid om tilrettelegging av lokale prosesser. Dette vil tydeliggjøre at mens fylkesmennenes rolle i samarbeidet er definert av staten, er KS' rolle definert av kommunene. Resten av landsstyrets uttalelse er tilgjengelig på Regjeringens forslag og Stortingets behandling Ifølge kommuneproposisjonen vil den organiserte prosessen starte i august 2014, og vil i hovedsak gå til kommunene fatter vedtak innen sommeren Vedtakene meldes til KMD via fylkesmannen, som også vil bli bedt om å gjøre en selvstendig vurdering. 4

5 Våren 2015 legges en stortingsmelding med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner fram, og en samlet proposisjon om ny kommunestruktur vil fremmes for Stortinget våren De særskilte økonomiske virkemidlene i reformen vil gjelde for kommuner som det er fattet nasjonale vedtak for i løpet av reformperioden dvs innen Iverksetting av sammenslåingene vil være senest Stortingets flertall sluttet seg til regjeringens forslag til både fremdriftsplan og økonomiske virkemidler. De varslede initiativ vil derfor bli igangsatt fra regjeringens side. Gjennom et forslag fremmet under stortingsdebatten 18. juni har også et flertall i Stortinget presisert at «Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar». Det er ikke etablert noe bredt flertall i Stortinget for den konkrete fremdriftsplanen og økonomiske virkemidler. Det vises til Innst. 300 S ( ) for de enkelte partigrupperingers merknader: https://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/ /inns /4/ Et bredt flertall i Stortinget har imidlertid uttrykt støtte til igangsettingen av de lokale prosessene: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet.» Premisser for KS medvirkning KS har forutsatt at endringer i kommunestrukturen må bygge på lokale prosesser. KS skal ikke være pådriver for dette. KS ønsker på medlemmene premisser å legge til rette for lokale prosesser sammen med fylkesmennene, men det er medlemmene selv som bestemmer hvem de vil ta initiativ til samtaler med. KS ønsker ikke å ta stilling til dette, hverken regionalt eller nasjonalt. KS mener det vil være naturlig å bruke de etablerte KS arenaene - fylkesstyrene, fylkesmøtet, høstkonferansen osv. I en tidlig fase kan også andre arenaer som kommunene benytter brukes, f.eks regionråd, regionsamlinger. Egne temadager kan brukes. Kommunene selv må eie og styre prosessene, med bistand fra KS og fylkesmannen. KS vil ivareta rollen som medlems- og interesseorganisasjon med fokus på rammevilkår, styrking av lokaldemokratiet, formidling av faktagrunnlag og tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommunale/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng, og vil på nasjonalt nivå særlig arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensyn til nærhet til innbyggere, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene, under forutsetning av fullfinansiering av nye oppgaver. 5

6 Tilbakemelding fra kommunene og fylkeskommunene til KS KS fylkesstyre i Møre og Romsdal ber den enkelte kommune og fylkeskommune behandle følgende punkt: kommune/fylkeskommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Med hilsen for fylkesstyret i KS M&R Knut Støbakk leder fylkesstyret Foreløpig er det bare to kommuner som har besvart henvendelsen. 14/23 Samhandlingsreformen - hvilken betydning vil det få når vi går vekk fra kommunal egenandel? Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /23 Forslag til vedtak Saksframstilling Regjeringen varsler i kommuneproposisjonen at kommunenes ansvar for betaling av sykehusopphold fjernes. KS er bekymret for gjennomføringen av samhandlingsreformen. KS har tidligere rådet regjeringen til å avvente evaluering av reformen før det gjøres endringer, og frykter nå at arbeidet med samhandlingsreformen vil miste kraft. KS har bedt Regjeringen sikre at kommunene ikke blir skadelidende når ordningen avvikles. Slik det nå legges opp, vil flere kommuner tape på endringen. I Midtveisevalueringen fra Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen heter det: «Finansieringsordninger; Samhandlingsreformen er så langt en «nullsumsreform» dvs at det ikke er friske midler knyttet til reformen, men en omfordeling av ressurser fra helseforetak til kommuner hvor ansvar er tydelig flyttet. Nye tiltak ut over slik ansvarsflytting (betaling for utskrivningsklare, kommunal medfinansiering og kommunale ø.hjelp døgntilbud) må finansieres av kutt eller effektivisering andre steder. 6

7 Det er så langt i for liten grad tatt hensyn til at tiltak som hever kvaliteten ofte ledsages av pukkelkostnader eller permanent økte kostnader. Betaling for utskrivningsklare pasienter har medført at kommunene i stor grad tar imot pasientene på et tidligere tidspunkt. Dette har gitt færre utskrivningsklare pasienter som ligger lenge i sykehus. Men det har gitt økt press på kommunale sykehjem og hjemmetjenester. Kommunal medfinansiering (KMF) var ment som ett insentiv til handling og ikke til finansiering. En relativt stor del av KMF går til tjenester hvor en spesialisthelsetjeneste henviser til en annen del av spesialisthelsetjenesten. Hvor reell er dermed kommunenes påvirkning på KMF? Det er besluttet å avslutte KMF i sin nåværende form uten at det er varslet andre insentiv eller virkemiddel med mål om å dempe bruken av spesialisthelsetjenester. Kan det ventes at kommunene tar ansvar og bidrar til redusert bruk av spesialisthelsetjeneste uten slike insentiv? Det er få/ ingen tiltak som stimulerer til gode tiltak for å bedre folkehelsen etter at KMF blir tatt bort. Mange rapporterer at man savner muligheten for å kunne søke om prosjektmidler/ samhandlingsmidler i Helsedirektoratet for å stimulere nye tiltak. Anbefaling/ forslag til tiltak: Øremerkede midler/ en opptrappingsplan for forebyggende arbeid og folkehelse. Øremerking til enkeltområder; for eksempel rehabilitering. Utrede konsekvensene av finsk modell; 100 % KMF med alle midlene til kommunene. «14/24 Innspill til FoU-prosjekter for 2015 Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /24 Forslag til vedtak Saksframstilling Bakgrunn KS' utredningsarbeid skal gi ekspertstøtte til KS og gi økt kunnskap, kompetanse og verktøy for kommuner og fylkeskommuner. Det brukes hvert år om lag 30 millioner kroner på FoU-prosjekter. Det meste av dette fordeles for ett år av gangen. Prosessen starter med innspill og ideer til prosjekter med frist den 15. september, og ender med behandling og godkjenning i hovedstyret den 12. desember. 25. juni 2013 vedtok KS' Hovedstyre en forskningspolitisk plattform KS deltar aktivt i prosesser og arbeid som påvirker hva det forskes på, hvordan og hvor mye som settes av til forskning og utvikling av relevans for kommuner og fylkeskommuner. Økende behov for handlingsrettet kunnskap, som vil sette KS og medlemmene i stand til å møte framtidige utfordringer og behov for omstilling, aktualiserer behovet for en felles forskningsplattform. KS forskningsplattform: 4%20KS%20Forskningsplattform%202013%2006%2013%202.pdf?epslanguage=no 7

8 Innspill Det er ingen bestemte krav til prosessen i forkant. Imidlertid er det viktig å sikre at temaene som blir valgt har forankring i aktuelle og viktige problemstillinger for medlemmene. Det inviteres derfor til å komme med innspill til aktuelle FoU-temaer og prosjekter. Tenk gjerne også på konkrete formuleringer som kan inngå i det vedlagte skjemaet. Vedlegg til sak FoU Skjema for innspill 2015.docx Fagansvarliges rolle i et FoU prosjekt.pdf Nettverksmidler - kort om ordningen.pdf 14/25 Status tariff/ streik Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /25 Forslag til vedtak Saksframstilling Status i skrivende stund er at det fortsatt er streik og at det er varslet ytterligere opptrappinger fra lærerorganisasjonene. Etter at partene gikk fra hverandre søndag 24. august har det så vidt vi vet ikke vært kontakt mellom partene. KS skriver dette i en pressemelding: KS ønsker en arbeidstidsavtale som stimulerer kollektiv praksis i skolen. Det er viktig at alle sider ved utdanningssystemet støtter opp om en mer kollektivt orientert skole. Derfor har KS lagt fram krav om endringer i arbeidstidsavtalen. Mange lærere og skoler har allerede endret praksis og jobber kollektivt. Nå er det på tide at rammene tilpasses til den virkelighet som både lærere, ledere, forskere og politikere løfter fram som best; en skole hvor lærere og ledere samarbeider til det beste for elevene Kollektiv praksis og profesjonelle (lærende) fellesskap bygger på en grunnleggende respekt og tillit til den norske lærerens kompetanse og profesjon. Kollektivt orienterte kollegier kjennetegnes nettopp ved at man mobiliserer og aktiviserer kompetanse. KS har tillit til at norske skoleledere vil legge til rette for denne kompetansemobiliseringen i en samarbeidende skole. Fornøyde lærere I Sintef-rapporten «Tid til en kollektiv og attraktiv skole» )konkluderte man med stor støtte til en kollektiv praksis i skolen. Også lærere som i utgangspunktet var mot mer tilstedeværelse på skolen, så verdien av det etter hvert: 8

9 «Et stort antall av lærerne som deltok i de sentralinitierte forsøkene med ny arbeidstid, rapporterte at de var meget fornøyd med endringene i arbeidssituasjonen. De var spesielt fornøyd med at de hadde lyktes når det gjaldt de målene de så som de viktigste ved endringene; bedre lærersamarbeid, mer tid til kontakt med elevene og en mer elevorientert undervisning». Mye læringsrettet arbeid Den internasjonale lærerundersøkelsen TALIS 2013 (http://www.udir.no/tilstand/forskning/rapporter/nifu/talis2013/) viser at norske lærere i ungdomsskolen trives godt, at de bruker 83 % av sin arbeidstid på undervisning og læring og at de oppgir at de har en samlet ukentlig arbeidstid på 40,5 timer. 15,8 timer av disse brukes til undervisning. Ikke i noe annet av de 34 landene som deltar i denne undersøkelsen, underviser lærerne så lite. Lærerne melder imidlertid i TALIS 2013 at de hovedsakelig bruker sin tid på undervisning og læring (83 %). Lærernes årsverk utgjør ca 43 timer i uka. Når lærerne oppgir at deres ukentlige arbeidstid er 40,5 timer, og at bare 15,8 t av disse brukes til undervisning, vil det si at lærerne gjør mye godt læringsrettet arbeid i den resterende tiden. KS ønsker at noe av denne tiden kan brukes til samarbeid om elever og læringsarbeid, felles refleksjon og utvikling av skolen som organisasjon. Bedre opplæring ved samarbeid Utdanningsdirektoratets rammeverk «Ungdomstrinn i utvikling» (http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/skolebasert-kompetanseutvikling/rammeverk-for-skolebasertkompetanseutvikling-pa-ungdomstrinnet /) skriver blant annet: «Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap, ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. Det er viktig at skoleeiere og skoleledere legger forholdene til rette slik at lærere får rom til å vurdere, reflektere og diskutere med kolleger, elever og andre om hvordan opplæringen kan bli mer praktisk og variert, og samtidig relevant og utfordrende for elevene». OECD har pekt på at en stor utfordring i norsk skole er de store forskjellene internt på skolen. Det betyr at det er et stort potensial for å forbedre undervisningen ved at lærere lærer av hverandre. De skolene som har best fremgang og som benytter seg best av ny kunnskap er de som har etablert gode kollektive prosesser. Utfordring å finne tid til samarbeid Altfor mange elever fullfører ikke videregående skole. Prosjektet «Ny GIV» har som mål å redusere frafallet. I forbindelse med prosjektet ble det ansatt prosjektledere, som skulle arrangere aktiviteter for å bedre overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Maria Røhnebæk og Tonje Lauritzen, forskere ved Østlandsforskning, identifiserte raskt tid og rom for samarbeid som en utfordring for å gjennomføre prosjektet. - Det å få til samarbeid krever tid, rom og møteplasser. Under intervjuene vi gjennomførte kom det frem at tid er en flaskehals når det gjaldt kunnskapsdeling mellom lærere. Videre ble lang avspaseringstid på sommeren sett som en utfordring når det gjaldt videreføring av sommeraktiviteter, sier Lauritzen til KS. Tidstyver, eller? Knut Roalds doktoravhandling «Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring» viser hvordan arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling kan føre til organisasjonslæring. I debatten om dagens konflikt mellom KS og lærerorganisasjonene blir ofte ord som detaljstyring, rapporteringsregime og tidstyveri brukt om noe som omtales som et angrep på lærerprofesjonen. Kvalitetsarbeidet har ofte fått et negativt stempel og er blitt omtalt som tidstyveri. Knut Roald viser i sin studie hvordan kommuner jobber produktivt med kvalitetsvurdering- og utvikling. Vesentlige forutsetninger for å få til dette er den kollektive dimensjonen. Det er gjennom dialog og samhandling man kan få til organisasjonslæring, profesjonsutvikling og skoleutvikling, men hans studie viser at dette gjøres i ulik grad: «Kommunane kan handtere kvalitetsspørsmåla slik at det blir mindre lokalt handlingsrom for utvikling av skolane enn tidligare. På den andre sida kan kommunane innrette seg slik at kvalitetsvurdering stimulerer til ein kunnskapsutviklande dynamikk som gir eit auka lokalt handlingsrom. Det blir prøvd ut nye former for dialog og samhandling mellom brukarar, profesjon, administrasjon og politikk». (Roald 2012:220) 9

10 Tilstedeværelse er en forutsetning KS er opptatt at arbeidet med å utvikle skolens kvalitet skal være produktivt. Da må lærerne få mulighet til å delta i prosessene, deres kunnskap må fylle ut bildet slik at ikke politikerne bare baserer sine vedtak på enkle målinger og tallmateriale. I kommuner og skoler som har jobbet godt med kvalitetsvurdering har de også fått til skoleutvikling. Gjennom kollektiv refleksjon og vurdering om ulike data og erfaringer i skolen, utvikles ny kunnskap om hva som skal til for at elevene skal få optimale læringsmuligheter. Skoleledere kan ta denne kunnskapen med inn i dialog med kommuneadministrasjon og politikere. Slik utvikles den lokale kunnskapen om skolens behov, og politikerne settes i stand til å gjøre gode vedtak (Roald 2012). En forutsetning for at dette skal kunne være mulig, er tilstedeværelse på skolen og vilje til å dele av sin kunnskap. Samarbeid er avgjørende Eirik Irgens har evaluert et samarbeidsprosjekt mellom KS og Utdanningsforbundet i Nord- Trøndelag. Seks skoler (to videregående og fire grunnskoler) og tre kommuner og fylkeskommunen etablerte et samarbeid for å utvikle kunnskap og dele erfaringer som kunne lette arbeidet med å innføre lokale arbeidstidsavtaler. Irgens skriver: «Forsøkene med arbeidstid handler ikke bare om tidsbruk Det dreier seg om i hvor stor grad ledelse og lærere klarer å samarbeide i den enkelte skole for å utvikle et best mulig læringstilbud til elevene og en størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse.» Det gis en muntlig supplerende gjennomgang i møtet, basert på den siste utviklingen i konflikten. 14/26 Samferdselsstrategi for KS ( ) Saksgang Møtedato Saknr. 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /26 Forslag til vedtak Saksframstilling Avdeling Samferdsel, plan og miljø i KS ber om innspill på Samferdselsstrategi for KS ( ), som er under arbeid. Den skal opp som drøftingssak på Hovedstyremøtet i september, og planlegges videre som vedtakssak i oktober. Strategien, slik den foreligger per dags dato, følger under. Samferdselsstrategi for KS ( ) Forslag til vedtak: Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å utarbeide en samferdselsstrategi for KS basert på følgende visjon og hovedmål: Fremme et miljøvennlig transportsystem preget av samsvar mellom transportbehov og standard. 10

11 Hovedmål: - Reell fullfinansiering av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar som vegeiere. - Reell fullfinansiering av fylkeskommunenes oppgaver innen kollektivtransport. - Overføre mer gods fra veg til sjø og bane. - Avklaring av framtidig havneinfrastruktur og eierskap til dagens statlige fiskerihavner. Saksframstilling Hvorfor en strategi når samferdsel både nasjonalt og lokalt er et tverrpolitisk satsingsområde? Dette spørsmålet søker strategien å svare på gjennom å beskrive de største utfordringene for kommunenes arbeid med samferdsel. Som svar på utfordringene lanseres det så utvalgte mål og konkrete tiltak KS anbefaler å iverksette for å følge opp strategien. Strategien vil være kommunesektorens forslag til en offensiv satsing på samferdsel som en viktig del av KS` satsingsområde frem til Hensikten med å utarbeide en samferdselsstrategi er: - Å avdekke behovet for ny kunnskap og dokumentasjon. - Å belyse prioriterte innsatsområder. - Å vise konkret hva vi vil gjennomføre i perioden. Samferdselssektoren har i mange år vært preget av sektortenkning og mangel på helhetlige nasjonale løsninger. Et samlet Storting har de de senere årene sett behovet for en forsterket samferdselsinnsats Samferdsel som politisk satsingsområde har de senere årene fått et helt nødvendig løft. Stortingets erkjennelse og ikke minst en tydeligere økonomisk prioritering, skaper både nye muligheter og utfordringer. Regjeringens politiske plattform av 7. oktober 2013 (Sundvollen-erklæringen) varsler en rekke reformer som vil få betydning for kommuner og fylkeskommuner i årene som kommer. Det er derfor behov for et mer samlet grep om samferdselssatsingen i kommunesektoren. Til nå har mye av arbeidet vært konsentrert om fylkeskommunenes oppgaver og ansvar. Med Nasjonal transportplan (NTP) ble også bykommunenes rolle forsterket. Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til samferdsel langs kommunale veger og i distriktene som krever nasjonal oppmerksomhet. På sin veg for å realisere sine samferdselspolitiske mål møter kommuner og fylkeskommuner på en rekke politiske mål. Dette skaper målkonflikter som ikke lett lar seg løse. Økt transportvekst på veg bidrar til økte klimagassutslipp, utbygging av infrastruktur på veg og bane medfører naturinngrep og økt tilgjengelighet for bil og kollektivtransport utfordrer helsegevinsten ved å sykle eller gå - for å nevne noen. Virkemidler for å nå ett mål kan påvirke muligheten for å nå et annet mål negativt. Det kan også være vanskelig å vite hvilke mål som prioriteres høyest. Bakgrunn Med dette som bakgrunn tegner det seg et bilde av kommunesektoren som svært sentral når nasjonal samferdselspolitikk skal omformes til lokale løsninger. Samferdselspolitikk baserer seg på et samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommune. Kommunesektoren har en unik mulighet til å møte utfordringer på tvers av ulike fag -og politikkområder i motsetning til staten som i større grad preges av sterke sektorinteresser. Landsstyret i KS har vedtatt mål og langtidsstrategier for KS i fireårsperioden fra 2012 til Flere av målene og strategiene gjelder samferdselsområdet: 11

12 KS skal arbeide for økte statlige overføringer for bedre kollektivtransport i byområdene, blant annet gjennom forpliktende avtaler mellom staten og kommunesektoren. Arbeide for reell full finansiering av fylkeskommunenes ansvar for fylkesveger og få redusert etterslepet i vedlikeholdet vesentlig. KS utarbeidet i 2012 rapporten «Kollektivt krafttak» som kommunesektorens svar målene i NTP Rapporten peker på kommunesektorens utfordringer og skisserer på utvalgte områder hva som trengs for å løfte frem kommunenes behov for gode transportmuligheter for hele befolkningen. Arbeidet med NTP er i gang. Både statens ambisjoner og kommunesektorens forventinger er høye. Kommunesektoren blir nå langt mer systematisk involvert i arbeidet gjennom deltakelse i en rekke arbeidsgrupper av det som omhandles som analyse- og strategifasen for NTP Dette krever en samlet innsats for å styrke gjennomføringskraften de kommende årene. Kommunesektorens hovedutfordringer på samferdselsområdet den overlegent største vegeier med et samlet ansvar 1. Stort og kostbart vedlikeholdsetterslep Forvaltningsreformen fra 2010 resulterte i at ca km veg ble overført fra staten til fylkeskommunene. Samlet består fylkesvegnettet i dag av om lag km veg. Videre omfatter fylkesvegene ca bruer, 550 tunneler og 310 ferjekaier. Forvaltningsreformen bidro til at kommunesektoren samlet i dag er landets største eier av vegnettet som fordeler seg som følger: Fylkeskommunale veger: 47 % ( km). Kommunale veger: 42 % ( km). Riksveger 11 % ( km.) Det eksisterer et betydelig vedlikeholdsetterslep på dagens vegnett på nasjonalt både på riks og fylkesveg og kommunale veger. Kartlagt etterslep for riksveger er milliarder kroner og for fylkesveger milliarder, ifølge Statens vegvesen (2013). Spennet i kostnadsoverslaget viser hvilken usikkerhet det ligger i hva det faktiske vedlikeholdsbehovet er. Forfallet er størst i Nordland (om lag 7,8 mrd. kr), Hordaland (6,5 mrd. kr) og Troms (5,8 mrd. kr). I forbindelse med forvaltningsreformen foreslo regjeringen å øke rammen til fylkeskommunene med 1 mrd. kr (2010-kroner). Det ble vist til at «forslaget over tid vil gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar.» Tall fra fylkeskommunene viser i samme periode at kostnadsveksten for veginvesteringer har vært større enn den generelle kostnadsveksten fylkeskommunene blir kompensert for ved statlige overføringer. For mange fylkeskommuner har dette ført til at vedtatte prosjekter har tatt en økende del av investeringsrammen. Forvaltningsreformen skulle styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør, men forfallet på fylkesvegnettet begrenser i dag handlingsrommet til fylkeskommunene. Om lag halvparten av de fylkeskommunale budsjettene går til drift og vedlikehold, mens resterende går til investeringer. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene, og da særlig de mest omfattende oppgraderingstiltakene, som behovene når det gjelder tunneler. I NTP ble det lagt til grunn at veksten i forfallet på vegnettet skal stoppes tidlig i planperioden, og at forfallet blir redusert i løpet av planperioden. KS er bekymret for at gapet mellom riksvegene og fylkesvegene vil øke i årene som kommer, og at vegnettet preges av store regionale forskjeller. 12

13 For fylkeskommunene vil det være interessant å se hvor mye de benytter av egne midler (rammetilskudd og lån) til investeringer. Det kan også være av interesse å fremskaffe sammenliknbare data som viser andelen bompenger sammen stilt med andelen statlige tilskudd og forskudd. I likhet med det fylkeskommunale vegnettet er det kommunale vegnettet i varierende forfatning. På oppdrag for KS kartla Multiconsult i 2009 vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger. Samlet sett avdekket kartleggingen at i overkant 10% av det kommunale vegnettet den gang var i en så dårlig forfatning at det var et akutt behov for utbedring gjennom et ekstraordinært vedlikehold. 30% av vegnettet var ble vurdert som utilfredsstillende som også ville ha behov for et løft av vedlikeholdet. Multiconsult konkluderte at kostandene ved å ta igjen vedlikeholdsetterslepet lå i størrelsesorden milliarder kr i 2012-kroner å ta igjen. KS ønsker å benytte en dokumentasjon av det kommunale vegnettets tilstand i sitt interessepolitiske arbeid. Tryggere reiseveier uavhengig av vegeier Nullvisjonen for trafikksikkerhet er at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde. Et grunnleggende premiss for trafikksikkerhetsarbeidet må være at de reisende skal sikres best mulig uavhengig av hvem som eier vegen. Mens det lang riksveg i dag forekommer flest møteulykker er fylkesvegene belastet med flest utforkjøringsulykker. Basert på ulykkesstatistikken for fordeler antall drepte og hardt skadde seg ulikt på vegnettet. Riksveger: 37 %, fylkesveger 45 %, kommunale veger 14% og private veger 4%. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd er ifølge Statens vegvesen avhengig av ulike faktorer, blant annet vegens beskaffenhet, fartsnivået og vegmiljøet, og innenfor de ulike vegtypene finnes både sikre og mindre sikre veger (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, 2014). Hva skjer med trafikksikkerheten når bevilgninger til fylkesvegene ikke er tilstrekkelige til å ta igjen kartlagt vedlikeholdsetterslep? KS er bekymret for at trafikksikkerhetsgapet mellom riksvegene og fylkesvegene vil øke ytterligere. Et økende gap i hvordan forfallet møtes på riks -og fylkesveg vil påvirke trafikantenes sikkerhet. Mål: Reell full finansiering av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar som vegeiere. Forutsigbar utbedring av vedlikeholdsetterslepet Oppdatert oversikt over kartlagt vedlikeholdsetterslep på kommunale veger. Halvere antall skadde og drepte i biltrafikken innen KS vil arbeide for: - At kommunesektoren som vegeier prioriteres tydeligere i NTP gjennom bedre sammenheng mellom riksveinett og øvrig veinett. - Å kartlegge vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger. - Å synliggjøre beste praksis av fylkeskommunale trafikksikkerhetstiltak. - Å kartlegge fylkeskommunenes bruk av egne midler (rammetilskudd og lån) til investeringer på fylkesveg. - Å kartlegge fylkeskommunenes andel bompenger sammenstilt med andelen statlige tilskudd og forskudd. 13

14 2. Klimaendringer krever tilpasning Klimaet er i endring, med mer ekstremvær til følge. Først og fremst må vi regne med økt og mer intens nedbør med store lokale variasjoner. Temperaturøkning, hyppigere temperaturendringer og mer vind er også sannsynlig. Det nye klimaet stiller kommunesektoren overfor nye og tøffe utfordringer som krever nye svar og løsninger. Kommunene står i første linje i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. Dette stiller store krav til kunnskap om lokale endringer og til kompetanse og kapasitet for nye tiltak. Samtidig må det tilføres nye ressurser til tilpasningsarbeidet. I dag er kostnadsdekningen for skader relatert til flom, skred og storm utilstrekkelig. Større og mer intense nedbørsmengder setter også store krav til kommunene. Veiene må kunne tåle større belastninger enn hva de har måttet tåle så langt pga værendringer. Da er det ikke tilstrekkelig at veiene tilbakeføre til opprinnelig standard nårutbedringer etter flom og ras skjer. I byene vil overvannshåndtering skape utfordringer på grunn av mange tette flater på veier og plasser. Godt vedlikehold av kommunale veier og gater kan redusere negative konsekvenser av endringer i klimaet. Byutvikling i havneområder og fortetting gir også utfordringer. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. I dag er kunnskapen om hvilke klimatilpasningstiltak som kan og bør gjennomføres i kommunesektoren utilstrekkelig ut fra dagens klimaframskrivinger. Mål: Økt kompetanse i kommunesektoren om hvordan samferdselsinfrastruktur kan tilpasses et endret klima. Bedret kostnadsdekning for skader relatert til flom, skred og storm. Kartlagt vedlikeholdsetteslep tar høyde for endret klima og behov for bedre standard. KS vil arbeide for: - Kartlegge risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet med hensyn til klima. - Bidra til at NTP speiler kostnader knyttet til klimatilpasset infrastruktur. 3. Utfordringer for de største byområdene - sterk vekst koster Det ventes en betydelig befolkningsvekst i de største byområdene i årene framover, og etterspørselen etter transport vil øke. D S Osloregionen (inkl. Drammen), Bergensregionen, Trondheimsregionen og Kristiansandsregionen. Omfanget av de trafikale utfordringene varierer. De fire største byområdene har i dag store kapasitets- og miljøutfordringer. Også i middels store byområder er det utfordringer knyttet til miljøforhold og framkommelighet som må løses. Videre er det viktig å vurdere hvilke trafikale løsninger som er gunstige for den langsiktige byutviklingen i mindre byområder. Til tross for mål om å redusere klimagassutslippene, har det vært en kraftig økning av CO2-utslippene de senere årene. Utslipp fra vegtrafikken øker mest. Strengere utslippskrav til fra privatbilene har bidratt positivt på energieffektiviteten, men ikke lykkes å veie opp for veksten i transportomfanget så langt. 14

15 En mer målrettet arealplanlegging som bidrar til bedre framkommelighet for kollektivtransporten og restriksjoner på bilbruk blir kommunesektorens viktigste bidrag til å nå nullvekstmålet. Det krever at kommunene legger restriksjoner på bilbruk der hvor den skaper størst problemer og hvor kollektivtransporten er mest konkurransedyktig. Kravet om en samordnet areal -og transportplanlegging stilles i første omgang til de byområdene som omfattes av ordningen med bymiljøavtaler. Mer kompakt arealbruk og fortetting ved knutepunkter for kollektivtrafikken er avgjørende for å lykkes. Allerede nå vil mindre kommuner som evner å planlegge for en mer samordnet arealbruk være nødt til å forberede seg på en omstillingsperiode. Dette forutsetter en økt forståelse og kompetanse om forholdet mellom transportplanlegging og arealplanlegging. Behov for bedre samarbeid For å håndtere trafikkveksten og samtidig følge opp Klimaforliket og NTP , skal veksten i persontransporten i storbyområdene dekkes med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette innebærer en betydelig utbygging av kollektivtransporten i kombinasjon med tiltak som fortetting, parkeringsrestriksjoner, bedre fremkommelighet for kollektivtransporten og økte kostnader for bilkjøring for eksempel i form av vegprising eller andre avgifter. Samtidig er det en utfordring at kollektivtransporten i storbyområdene allerede i dag sterkt underfinansiert. For å nå det såkalte «nullvekstmålet» er et partnerskap mellom stat, fylkeskommune og bykommune foreslått. Det er særlig innføring av helhetlige bymiljøavtaler og oppfølging av disse som vil bli sentralt. Totalt er det foreslått et statlig forhandlingsbidrag til bymiljøavtaler på 26,1 milliarder kroner til slike avtaler i NTP-perioden. Bruk av midlene vil i første omgang være avgrenset til de ni største byområdene uten at dagens avgrensning er logisk for de byområdene som faller utenfor ordningen (Haugesund, Ålesund, Bodø, Kristiansund, Moss bl.a.). I tillegg til de største byområdene har flere mellomstore byer signalisert interesse for å inngå bymiljøavtalelignende avtaler. For KS er det avgjørende at et fremtidig partnerskap ikke avgrenses til noen utvalgte byregioner, men omfatter de byene som ønsker å inngå en avtale med staten. Kollektivtransport koster Drift av kollektivtransport utenom jernbane er i dag et fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunene gir tilskudd til regional kollektivtransport og fastsetter billettpriser, omfang og kvalitet På rutetilbudet. Utredninger utført på oppdrag for Samferdselssjefskollegiet (Asplan, 2012) har vist at fylkeskommunenes kostnader til drift av kollektivtilbudet har økt med 54 prosent siden 2005, mest på grunn av økt trafikkvolum og økte driftskostnader for kjøretøyene. Skatteinntekter og overførte statlige midler har økt med 30 prosent. Billettinntektene har økt med langt mindre. I de største byområdene dekker de reisende om lag halvparten av egen reise. Her finansierer fylkeskommunene om lag 10 kr per påstigning. I resten av landet betaler fylkeskommunene størstedelen av reisen, fra 30 kr per påstigning og oppover. Samtidig mangler fylkeskommunene en samlet oversikt over hvilket behov man på sikt vil ha for tilskudd til drift av kollektivtransport i de byområdene gitt nullvekstmålet. Dagens ordning med statlig kjøp av lokale togtjenester hindrer nødvendig samordning mellom lokaltog, buss, bane, trikk og ferje. De reisende møter i tillegg ulike billettløsninger, informasjon og reisegaranti. Et fremtidig lokalt kollektivtransporttilbud møter forventinger som dagens mange tilbud ikke innfrir. 15

16 Bedre samordning av kollektivtransporten i distriktene En annen utfordring utenfor byområdene gjelder bedre samordning av offentlig transport i distriktene. I dag betaler staten for syketransport, fylkeskommunene for skoletransport og for rutetilbud og bestillingstransport. Utvalgte forsøksfylker søker om å vurdere effektiviseringspotensialet i å se ulike transporttjenestene i sammenheng. Utvalgte forsøksfylker vurderer effektiviseringspotensialet i områder med tynt befolkningsgrunnlag. Mål: Reel full finansiering av fylkeskommunenes oppgaver innen kollektivtransport. Klargjøre ansvarsfordelingen mellom stat-fylkeskommune og kommune for å gjøre kollektivtransporten mer konkurransedyktig. KS vil arbeide for: - Sikre at fylkeskommunen kan kjøpe lokale jernbanetjenester som samordnes med øvrig lokal kollektivtransport. - Øve påtrykk for at også mellomstore byer kan delta i ordningen med helhetlige bymiljøavtaler - Synliggjøre det økonomiske behovet for gode ordninger for bestillingstransport i distriktene. 4. Fremtidens godsløsninger krever helhetlige løsninger Det er et uttrykt politisk mål å flytte godstransport fra vei til sjø. I forbindelse med NTP arbeidet er det etablert et eget prosjekt som heter «Bred samfunnsanalyse av godstransport». Formålet med prosjektet er å kartlegge godsstrømmer og politikkområder som påvirker valg av transportform. Målet er å komme frem til virkemidler som bidrar til å flytte transport fra vei til sjø og bane. Denne målsettingen stiller krav til havnene som effektive tilbydere av havnetjenester. I arbeidet med utvikling av effektiv godshåndtering i havnene er det samtidig viktig å ha et helhetsbilde på havnenes ulike markedsområder. Godshåndtering er en av flere oppgaver havnene har, slik at ny politikk tar hensyn til havnenes helhetlige ansvar overfor sitt lokalsamfunn og som lokal og regional tilrettelegger av næringsaktivitet. Flere bebudede endringer kan få konsekvenser for kommunenes rolle som havneeiere i tiden som kommer: Samferdselsdepartementet har stilt spørsmål ved Havne- og farvannslovens bestemmelser om havnekassen. Departementet ønsker også å vurdere om fiskerihavnene fortsatt skal være statlige eller om de skal overføres til kommunene. Kommunene eier 57 kommunale trafikkhavner og forvalter derfor viktig infrastruktur av strategisk betydning for transportsektoren og for persontransport sjøveien. Mange steder er havnene også viktige drivere for lokal næringsutvikling. Forvaltningen av dette ansvaret er derfor viktig. Historisk har havnenes økonomi vært selvstendig, og det er mange grunner til det: Havnene er selvfinansiert og i all hovedsak kommer inntektene fra brukerne av havnene og fra utleie av eiendom relatert til havnevirksomhet. I den nye havne- og farvannsloven som trådte i kraft i 2010 valgte derfor myndighetene å opprettholde ordningen med egen havnekasse fraskilt kommunens økonomi. Havnekassen slik den er regulert i dag skaper imidlertid problemer i noen kommuner der det er ønskelig å utvikle havneareal til annet formål, f.eks bytuvikling. Å finne en løsning for et nytt 16

17 regelverk knyttet til havnenes økonomi er derfor viktig for kommunene og det vil gi utviklingsmuligheter for havnene. Fiskerihavner Regjeringen ønsker også i havnestrategien å vurdere om fiskerihavnene fortsatt skal være statlige eller om de skal overføres til kommunene. I dag er det ca 700 statlige fiskerihavner og ca 250 av disse havnene er aktive. Tilstanden til en del av fiskerihavnene er dårlig med et stort behov for vedlikehold. Om kommunene skulle overta eierskapet til fiskerihavnene bør det i så fall gjennomføres en grundig evaluering av dagens status og det må dokumenteres hvilket vedlikeholdsbehov som finnes slik at det følger med tilstrekkelige vedlikeholdsmidler fra staten til kommunene for å ta vare på disse havnene. Fordelen med å overta eierskapet til fiskerihavnene vil være at det i kommuner med kombinerte fiskerihavn og kommunal trafikkhavn vil bli en mer enhetlig drift av havneanleggene. For øvrig er det viktig å opprettholde dagens ordning med statlige investeringer i fiskerihavnene siden de er av særlig viktig betydning i flere lokalsamfunn. Det er videre et ønske om å styrke regionale havnesamarbeid. Det kan derfor være nødvendig å kartlegge bedre dagens situasjon og om det gir mer effektive havner gjennom større regionale samarbeid. Havnene i Oslofjorden er særlig viktig i dette arbeidet. Hvordan eventuelle statlige støtteordninger til havneinfrastruktur innrettes, vil få betydning for kommunenes satsing på havneutvikling. Dette gjelder både trafikkhavner og fiskerihavner. Mål: Økt overføring av gods fra veg til sjø og bane. En havneinfrastruktur tilpasset mer effektiv sjøtransport. Revidere Havne- og farvannsloven for å sikre at kommunene som eiere av havneinfrastruktur kan rigge havnene for effektiv drift og drive aktiv arealforvaltning. Skille mellom den brukerfinansierte havnedriften og ordinær næringsvirksomhet til kommunene. KS vil arbeide for: Utrede alternative eierformer av havnene som bidrar til å nå kommunenes mål om effektiv havnedrift og god arealforvaltning. Utrede kommunale flaskehalser for mer effektiv sjøtransport. Kartlegge fiskerihavnenes tilstand før det tas stilling til om de bør overføres fra staten til kommunene. 17

18 Orienteringssaker 14/12 Startlån og bustadtilskot frå Husbanken år 2014 Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /12 Forslag til vedtak Rådmannsutvalget tek saka til orientering. Saksframstilling Saka er oversendt fagavdelinga i KS, etter vedtak i RU-møte 23. mai. Fagleiar Anne Gamme i Helse og velferd i KS har sendt følgjande svar i epost den 19. juni - 14: «Takk for dette. Regjeringen har jo vedtatt en innstramming, med de følger det har for kommunene, og valgt å innrette mot mere vanskeligstilte grupper enn tidligere. Det betyr at bruken av startlån som etableringstilskudd for tilflytting bør endres i tråd med nye regler. Vi er kjent med problemet med utleieboliger og det presset i boligmarkedet som kan bli et resultat en del steder som følge av dette, og har bedt om at boligsosiale virkemidler blir sett i sammenheng. Vi vil selvfølgelig løpende vurdere konsekvensene for startlånsordningen, og se hva slags følger endringene får for kommunesektoren. Noe mer tror jeg ikke vi kan si akkurat nå. Si fra hvis det er behov for noe mere utfyllende fra oss.» Med vennlig hilsen Anne Gamme Fagleder myndighetskontakt Helse og velferd KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vedlegg til sak Ulstein kommune - brev ny startlånordning.p 14/13 Høring - Forslag om plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av sosialhjelp Saksgang Møtedato Saknr 1 Rådmannsutvalget Møre og Romsdal /13 Forslag til vedtak Rådmannsutvalget tar saka til orientering. 18

19 Saksframstilling Vedtak gjort i Hovedstyret i KS den : 14/43 Høring - Plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad - endring i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens 20. Vedtak Administrasjonen gis fullmakt til å gi høringssvar med følgende konklusjoner: 1) Gjeldende regelverk og sosialtjenestelovens 20 om at kommunen kan stille vilkår, gir kommunene nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å stille krav om aktivitet der dette er hensiktsmessig ut fra en individuell vurdering. 2) Forslaget om endring av sosialtjenestelovens 20 fra en «kan»-bestemmelse til en «skal»- bestemmelse, bør ikke gjennomføres. 3) KS er positiv til at regjering og KS i fellesskap kan formidle bredt gode erfaringer med bruk av vilkårssetting. 4) Dersom forslaget gjennomføres, krever KS at det gjennomføres en kostnadsberegning av administrasjonskostnader for kommunene ved et nytt lovpålagt tiltaksapparat, og at dette kompenseres gjennom kommunerammene parallelt med at loven trer i kraft. 5) Uavhengig av om det fremlagte lovforslaget fremmes eller ikke, anmodes regjeringen om å konkretisere hvilke reelle sanksjonsmuligheter kommunene har ved bruk av vilkårssetting. Vedlegg til sak 19

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle. Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold

Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle. Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold Kommunereform Akershus: Hva blir KS rolle Nils-Petter Wiik, seniorrådgiver KS Akershus og Østfold Jeg tenker at jeg Innledningsvis må si noe om hvordan KS ser på sin rolle i dette samarbeidet. Jeg skal

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms - i lys av ny kommunestruktur? Avdelingsdirektør Vegavdeling Troms Rigmor Thorsteinsen 05.12.2014 Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms 26.11.2014

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Samferdselskonferanse Kristiansund 2015 Har forvaltningsreformen vært vellykket i samferdselssektoren?

Samferdselskonferanse Kristiansund 2015 Har forvaltningsreformen vært vellykket i samferdselssektoren? Samferdselskonferanse Kristiansund 2015 Har forvaltningsreformen vært vellykket i samferdselssektoren? Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik -Ein tydeleg medspelar Samferdsel i Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014

Kommunereformen. - KS sin rolle i videre prosess. Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 Kommunereformen - KS sin rolle i videre prosess Tom Mikalsen, Regiondirektør KS Nord-Norge, Leirfjord, 5. november 2014 «Kommunegrensene kan endres med gode lokale prosesser. Oppgavene avgjør» Argumenter

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå? Presentasjon NHO Transport, 14.06,2012 Frode Longva, flo@toi.no Avdelingsleder TØI I disse EM-tider Ø I 2008 ble TØI bedt av NHO Transport å vurdere forslaget

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal 1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Fra kommunal-

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad

Innspill til NTP fra Midt-Norge. Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Innspill til NTP fra Midt-Norge Orientering på Regionalt planforum 2/2015 8. april 2015 v/dag Ystad Vedtak i fylkestingene i juni 2014 1. Arbeid med et samlet innspilldokument til NTP 2018 2027 fra Nord-Trøndelag,

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder

Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Havneinfrastruktur for fremtidsutvikling hva er strategien? Pia Farstad von Hall Fagleder Agenda 1. KS Bedrift Havn 2. Dagens havnestruktur Historisk betinget Formet av lokalt næringsliv 3. NTP og Regjeringserklæringen

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Presentasjon 28.04. 2011

Presentasjon 28.04. 2011 Regional transportplan RTP for Midt-Norge Presentasjon 28.04. 2011 Kort om arbeidet med RTP Alle fylkeskommunene har vedtatt å gjennomføre en felles transportplan for Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer