Spinalseksjonen Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spinalseksjonen Trondheim"

Transkript

1 Spinalseksjonen Trondheim RYGGMARGSSKADDES ØKONOMISKE RETTIGHETER 1

2 VÅRE OFFENTLIGE KONTORER HVOR SKAL VI HENVENDE OSS? (NOEN AV DE VIKTIGSTE KONTORENE FOR FUNKSJONSHEMMEDE.) STATLIGE KONTORER 1. TRYGDEKONTORET Ett kontor i hver kommune (bydel). Trygdekontoret administrerer FOLKETRYGDEN som er regulert i lov om folketrygd. LOVENS FORMÅL: Å gi økonomisk trygghet ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Alle disse områdene er regulert i folketrygdloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer/rundskriv. Alle henvendelser som gjelder folketrygden skal rettes til trygdekontoret i hjemkommunen. HUSK! Trygdekontoret er et statlig kontor og de rettigheter som følger av folketrygdloven skal være like over hele landet. Kommuneøkonomien har derfor ingen innflytelse på de rettigheter du har etter folketrygdloven. Ulik praksis er ofte et resultat av at det utøves et noe ulikt skjønn av ulike personer. Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene. I tillegg finnes det regionale (fylkesvise) hjelpemiddelsentraler som har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede. 2. LIGNINGSKONTORET Ett kontor i hver kommune. Ligningskontoret fastsetter inntekt og formue bl.a. på bakgrunn av selvangivelse. 2

3 Ligningskontoret fastsetter særfradrag og forsørgerfradrag. Ligningskontoret beregner skattebeløp. Hvis du mener at ligningsgrunnlaget er feil, kan du klage skriftlig. 3. FOLKEREGISTERET Ett kontor i hver kommune med register over mange persondata som gjelder din person. (Navn, adresse, personnummer, sivilstatus osv.) KOMMUNALE KONTORER 1. BOLIGKONTORET I noen kommuner er det et eget kontor, andre steder er det kun en boligkonsulent, en boligsekretær eller ansvaret kan være lagt til sosialkontoret eller teknisk etat. Boligkontoret administrerer alle lån- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken, bostøtteordningene og eventuelle spesielle lån- og tilskuddsordninger som er bestemt av det lokale kommunestyret. For å sikre at du oppnår de rettigheter du har krav på må du ta kontakt med Boligkontoret dersom du søker leilighet, skal kjøpe hus, bygge hus eller gjøre om/vedlikeholde hus. 2. HELSE- OG SOSIALKONTORET (Kan ha forskjellig navn i forskjellige kommuner.) Dette kontoret administrerer bl.a. lov om helsetjenester i kommunen og lov om sosiale tjenester. Eksempler på hva som reguleres av disse lover: Sosialhjelp, helsehjelp, hjemmesykepleie, boformer med heldøgns omsorg og pleie, boliger for vanskeligstilte, bistand og opplæring, avlastningstiltak for familier som har særskilt tyngende omsorgsoppgaver, støttekontakt, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse med videre. Selv om mange av ordningene er lovpålagte er det ofte stor forskjell fra kommune til kommune. Ordningene er til dels avhengig av kommuneøkonomien. 3

4 FUNKSJONSHEMMEDES MULIGHETER TIL ARBEID HVILKE STØNADSORDNINGER FINNES Folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og avtaleverket mellom partene i arbeidslivet regulerer til en viss grad funksjonshemmedes rettigheter og muligheter i arbeidslivet. Bl.a. er det regulert i hvilke tilfeller man kan kreve at arbeidsplassen tilrettelegges for din funksjonshemning. Plan- og bygningsloven regulerer tilgjengelighetskravene for alle typer bygninger. Det er inngått en avtale om Inkluderende arbeidsliv som gjør at mange bedrifter, kommuner og andre arbeidsgivere har forpliktet seg til å arbeide for å få ned sykefraværet og øke antall funksjonshemmede i bedriften. Trygdekontoret har oversikt over hvem som er med i ordningen. Folketrygdens ytelser: Dersom du får tapt arbeidsinntekt pga. sykdom eller skade er det første som inntrer rett til sykepenger som beregnes bl.a. på bakgrunn av tidligere inntekt. Sykepenger kan ytes i inntil ett år. Aktiv sykemelding gir mulighet for å gjøre andre arbeidsoppgaver eller utføre deler av din ordinære jobb. Graderte sykepenger delvis sykemelding kan benyttes hvis du fremdeles kan jobbe noe eller som et ledd i overgang til fullt arbeid. Ytelser under yrkesrettet attføring kan startes i begynnelsen av sykepengeperioden gis for å dekke utgifter til livsopphold og bestemte utgifte i forbindelse med attføringen Evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være varig nedsatt eller mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass må være vesentlig innskrenket. Det gis attføringspenger, som tilsvarer uførepensjon og det kan gis attføringsstønad i form av tilskudd til bl.a. trening, opplæring, reise, familiens underhold og annet. Når sykepengeperiode er over kan du søke om rehabiliteringspenger i inntil 52 uker dersom du fremdeles er under medisinsk behandling og det er gode utsikter til å komme tilbake i arbeid. Dersom ervervsevnen fremdeles er varig nedsatt med minst halvparten etter gjennomgått attføring kan det ytes uførepensjon. Pensjon beregnes bl.a. i forhold til tidligere inntekt, med unntaksregler for unge og andre som ikke har vært i 4

5 inntektsgivende arbeid. Trygdekontoret kan orientere om mulighetene for å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt. Grunn- og hjelpestønad gis uavhengig av arbeidsmulighet, om du mottar attføring eller uførepensjon eller om du har arbeidsinntekt. FOLKETRYGDENS YTELSER TIL TEKNISKE HJELPEMIDLER. TEKNISKE HJELPEMIDLER FOLKETRYGDLOVENS 10-7 De to viktigste ordene i enhver sammenheng hvor du søker om noe fra trygdekontoret/hjelpemiddelsentralen er: nødvendig og hensiktsmessig. Uansett om du søker attføring, tekniske hjelpemidler, bil, utstyr til bil m.m. er det alltid et vilkår at tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig. Rullestoler: Det kan ytes stønad til mer enn én rullestol dersom det er nødvendig og hensiktsmessig. for eksempel én til hjemmebruk, én til arbeid/skole og én til bruk i bilen. Stønad til idrettsstoler ytes ikke da dette ikke regnes som nødvendig. Unntak for funksjonshemmede under 26 år som kan få stønad til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med lek- og sportsaktiviteter. Elektriske rullestoler kan det også ytes stønad til. Normalt vil det kun være funksjonshemmede med nedsatt førlighet i armene som kan dokumentere nødvendigheten. Hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikkefunksjonshemmede ytes det ikke lenger stønad til. Opplæring i bruk av hjelpemidler, for eksempel sertifikat for bil, eller stell og bruk av førerhund kan det også gis stønad til. Det gis tilskudd til nødvendig dataanlegg med inntil kr for stasjonært anlegg og kr for bærbart anlegg. 5

6 Hjelpemidler på arbeidsplass eller under utdanning kan kontaktpersonene på arbeidslivssentrene gi tilsagn om. Hjelpemiddelsentralen gir vedtak. Hjelpemidlene blir som hovedregel lånt ut fra hjelpemiddelsentralen i fylket etter at trygdekontoret (eller hjelpemiddelsentralen) har fattet vedtak om varig utlån. BIL, FOLKETRYGDLOVENS 10 7 Fra 1. april 2003 har nye regler om stønad til bil trådt i kraft. Nå deles funksjonshemmede i 2 grupper: Gruppe 1 er de som kun trenger personbil og Gruppe 2 er de som trenger kassebiler. For å få rett til en kassebil må man som hovedregel være rullestolbruker og ute av stand til inn og ut av en bil uten rullestolheis eller rampe. Reglene for økonomisk tilskudd er nå ulikt for de to gruppene. For både gruppe 1 og 2 gjelder at funksjonshemmede med varige forflytningsvansker og som har behov for bil i forbindelse med arbeid, skole, for å bryte/forhindre en isolert tilværelse eller for å avlaste familie for en ellers stor pleiebyrde kan ha rett til stønad til bil fra folketrygden. Transportbehovet må i tillegg være betydelig og bruk av offentlige kommunikasjonsmidler ikke er mulig eller medfører betydelige problemer. Dette skal vurderes i forhold til kommunikasjonsforholdene på bostedet. Hvis du klarer deg med en gruppe 1-bil vil du få et tilskudd oppad begrenset til kr Dette tilskuddet behovprøves i forhold til inntekt. (Ingen eller lav inntekt gir fullt tilskudd, høy inntekt gir null tilskudd og normal inntekt vil føre til et spleiselag mellom deg og trygdekontoret.) Hva som menes med inntekt er komplisert da både ektefelles og barns inntekt eller forsørgelse tas med i beregningen. Dette betyr at det du tror er din inntekt kan være noe helt annet enn den inntekten trygdekontoret vil legge til grunn. Dette betyr at du bør be trygdekontoret beregne din inntekt og fortelle hvor stor stønad du kan forvente før du søker om bil. Du kan imidlertid selv velge hva slags bil du vil kjøpe og om den er ny eller brukt. Tilskuddet avskrives med 1/11 per år. Hvis du er avhengig av en gruppe 2-bil (kassebil) så gjelder den tidligere reglen om at du har krav på en tidligere trygdefinansiert kjøretøy som egner seg for gjenbruk, dvs en 2-3 6

7 år gammel bruktbil som trygdekontoret finner i sitt system. Trygdekontoret gir deg også ett års garanti på en slik bil. Dersom slik bil ikke finnes har du krav på en ny bil. Da må det velges blant de kassebiler som er prisforhandlet. (Liste kan fås ved henvendelse til trygdekontoret.) For gruppe 2-biler gis det et behovsprøvet rente og avdragsfritt lån på inntil kr Den delen av beløpet som overstiger denne grensen behovprøves ikke. Det gis også tilskudd til reparasjon av slikt utstyr, men husk å kontakt trygdekontoret før reparasjon slik at du velger godkjent verksted. Gruppe 2-biler skal fullkaskoforsikres, følge servicer og kan ikke kjøres av andre enn stønadsmottakeren. For gruppe 2-bil skjer gjeldsoppgjør ved at bilen leveres tilbake til trygden eller ved at verdien av kjøretøyet betales inn. For både gruppe 1- og gruppe 2-biler regnes ikke lenger den bil du har fra før av med i behovprøvingen. Det gis tilskudd til nødvendig spesialutstyr med montering en gang i løpet av stønadsperioden. (gass/brems, heis, motor- og kupevarmer, spesialsete med mer.) Det kan fremdeles gis stønad til mobiltelefon til personer som ikke klarer å komme ut av bilen ved et uhell. Det kan også gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet beregnes på samme måte som stønad til bil. Gjenanskaffelse av nytt kjøretøy kan gis når bilen er brukt i 11 år eller 8 år og kjørt km hvis den er tilstått i forbindelse med arbeid. Dette gjelder også for biler som er vedtatt før 1. april Hvis den medisinske tilstanden endres kan det søkes om ny bil før det er gått 11 år. Saksbehandlingen kan starte før! Hvis behovet for bil er oppstått etter fylte 70 år gis det ikke stønad til bil. Det er opprettet rådgivingstjeneste ved alle hjelpemiddelsentraler hvor man kan henvende seg for å få råd om valg av bil og utstyr/ombygging. Overgangsregler gjør at krav som er satt frem før 31. mars 2003 og som ikke er avgjort skal avgjøres etter de nye reglene hvis det er til gunst for deg. Krav som fremsettes etter 1. april 2003 avgjøres etter de nye reglene. Søknad leveres trygdekontoret som er behjelpelig med utfylling og beregning av mulig stønad. Regionskontoret i fylket behandler søknaden og hjelpemiddelsentralen hjelper til med 7

8 spesialutstyr/tilpasninger. Ergoterapeuten i kommunen din vil også være med på å utrede behov for ekstrautstyr. GRUNN- OG HJELPESTØNAD GRUNNSTØNAD FOLKETRYGDLOVENS 6-3 Grunnstønaden skal dekke varige ekstrautgifter som har sin årsak i funksjonshemningen. (Sykdom, skade eller lyte.) Det vil si ekstrautgifter som friske personer i ellers samme situasjon ikke har. Enkeltstående anskaffelsesutgifter kan ikke dekkes ved grunnstønad. Ekstrautgiftene må med virkning fra 1. mai 1997 være blant de som er oppregnet i 6-3 bokstav a-g. Aktuelt for ryggmargsskadde er følgende ekstrautgifter: - drift av tekniske hjelpemidler - transport (kun ekstrautgifter) (aldersgrense 70 år) - mobiltelefon tilstått i forbindelse med stønad til bil gav automatisk rett til en sats. Fra 1. januar 2001 er denne rettigheten avviklet. - Bruk av støttebandasjer - Klesslitasje og sengetøyslitasje Utgiftene skal sannsynliggjøres og må minst tilsvare laveste sats. (Kr /år fra 1. januar 2003.) Grunnstønad ytes etter 6 forskjellige satser. De årlige ekstrautgiftene må være minst like høye som den aktuelle satsen. De ulike utgiftstypene legges sammen og satsen beregnes på grunnlag av summen. Satsene 4 og 5 ble før gitt kun når utgiftene omfattet både transport og andre utgifter. Dette er nå opphevet og det er derfor mulig å få sats 4 eller 5 dersom du har høye utgifter selv uten transport. Funksjonshemmede som fyller vilkårene til å få bil gjennom folketrygden hadde før automatisk rett på sats 3 for å dekke deler av denne utgiften. Nå må utgiftene konkret sannsynliggjøres i hvert enkelt tilfelle. I de fleste tilfeller vil nok fremdeles ekstrautgiftene tilsvare noe mellom sats 3 og 4 og derfor gi sats 3. Imidlertid vil de med dyrest godkjente biler med store driftsutgifter komme opp i utgifter over sats 4 og vil da ha rett på en høyere sats. De nye reglene vil bli vanskelige å praktisere 8

9 i begynnelsen og det er derfor viktig og følge opp om man har fått riktig sats i forhold til transportutgiftene. Sammenlign gjerne med andre i andre kommuner. Dersom det er gitt tilskudd til mobiltelefon skal dette automatisk gi rett til en sats i tillegg. Denne regelen er opphevet fra 1. januar Gjelder kun nye tilfeller. Ryggmargsskadde rullestolbrukere med inkontinensproblemer og trygdefinansiert bil bør nå ha krav på enten sats 5 eller 6, men husk at det skal foretas en individuell beregning av utgiftene. Satsene kr./år fra 1. januar 2003: Sats 1: Sats 2: Sats 3: Sats 4: Sats 5: Sats 6: Grunnstønad er skattefri. HJELPESTØNAD FOLKETRYGDLOVENS 6-4 Hjelpestønad kan gis dersom det er nødvendig med særskilt tilsyn og pleie. Kravet er at det foreligger et faktisk privat pleieforhold. Utgiftene må ikke dokumenteres, men det må foreligge et hjelpebehov av et visst omfang. For eksempel at ektefelle/samboer/mor/far gir omfattende hjelp. Når det gjelder ryggmargsskadde rullestolbrukere er utgangspunktet at det faktiske pleiebehovet er av en slik størrelse at hjelpestønad skal innvilges. Det er kun et fåtall rullestolbrukere som er så selvhjulpne at de ikke har behov for tilsyn og pleie. Alle bør fremme krav overfor trygdekontoret. Tetraene vil nesten automatisk ha rett på hjelpestønad. Paraene vil i hovedsak ha krav på hjelpestønad, men de sprekeste må regne med å måtte sannsynliggjøre pleiebehovet før stønaden ytes. 9

10 Satsen for hjelpestønad til hjelp i huset (gamle tilfeller) er kr /år fra 1. januar 2003 (sats 0). Satsen for de som må ha særskilt tilsyn og pleie er kr /år fra 1. januar 2003 (sats 1). En del av de gamle tilfellene vil kunne ha rett til satsen på kr dersom de har behov for tilsyn og pleie. Dette medfører at alle "gamle" tetraer (nakkeskader) og de dårligst fungerende paraene (ryggskader) bør fremme krav om hjelpestønad etter den nye satsen. Forhøyet hjelpestønad (opptil 6 ganger ordinær hjelpestønad) kan ytes til medlem under 18 år dersom dette gir økte muligheter til å bo hjemme. Hjelpestønad er skattefri. EGENANDELER Utgiftstaket for egenandeler er på kr i Maks. egenandel per resept er hevet fra kr. 360 til kr. 400 fra 1. januar Det er innført et nytt egenandelstak 2 for visse typer helsetjenester fra 1. januar Dette gjelder fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold i opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet. Taket er her på kr for SAKSBEHANDLING Alle søknader som gjelder folketrygden skal sendes til trygdekontoret/hjelpemiddelsentralen i din hjemkommune/fylke ( 21-2) For bilsaker er det et eget regionskontor som behandler bilsaker. Trygdekontoret vil orientere om hvilket kontor dette er. Trygdekontoret har plikt til å gi deg veiledning om rettigheter og plikter etter folketrygdloven. ( 21-1), jf. Forvaltningslovens 11. De fleste saker avgjøres av trygdekontoret (regionskontoret)/hjelpemiddelsentralen, større saker avgjøres av fylkestrygdekontoret og noen spesielle saker behandles av Rikstrygdeverket. Hvis søknaden blir helt eller delvis avslått blir det oppgitt en begrunnelse og opplysninger om klage- eller ankeadgang, ankefrist 10

11 og fremgangsmåte. (Hvis klagen til slutt går til Trygderetten kalles det anke.) Klage-/ankefrist er 6 uker. Trygdekontoret vil alltid kunne hjelpe deg med å fylle ut anken. Klagen sendes til trygdekontoret som enten omgjør sitt vedtak, eller sender det videre til neste instans. (Enten fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.) Dersom klagen opprettholdes også etter denne runden vil klagen (som da kalles anke) til slutt bli behandlet i Trygderetten. De fleste ytelser gis med 3 måneders tilbakevirkende kraft. Det er derfor viktig å fremme kravet med en gang du blir klar over det. Tilleggsopplysninger kan ettersendes. Du har som hovedregel etter forvaltningsloven rett til innsyn i sakens dokumenter. Dersom det skjer regelendringer etter at du har søkt vil som regel søknaden bli behandlet etter de regler som er mest gunstig for deg. Trygdeetaten på Internett: Her ligger nå også alle brosjyrer, lover, forskrifter og rundskrivssamlingen. SÆRFRADRAG Hjemmelen for rett til særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom finner du i Skatteloven 6-83 (1)som lyder: Skatteyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis fradrag i alminnelig inntekt. Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter 6-81 første ledd a. Da skattemyndighetene ikke gjør noe for å informere om disse reglene er det ikke rart at veldig mange ryggmargsskadde går glipp av disse fradragsmulighetene. (I år er det dog sendt informasjon til de som tidligere har fått slikt særfradrag og informert om bl.a. at det vil bli underlagt spesiell kontroll i år.) 11

12 Hvis man oversetter regelen til godt norsk så betyr det enkelt og greit at ditt særfradrag skal settes lik dine faktiske sykdomsutgifter. Utfordringen ligger i å definere hva som skal anses som sykdomsutgifter. I utgangspunktet skal alle merutgifter du kan tilbakeføre til ditt handikap, dvs utgifter du har nå men som du ikke hadde før skaden/sykdommen godkjennes. Det er kun merutgiftene som blir godkjent. Dvs at du må gjøre fratrekk for eventuelle tilskudd du har fått fra det offentlige til å dekke utgiften. For eksempel dersom du krever særfradrag for merutgifter ved bilhold, må du gjøre fradrag for den delen av grunnstønaden du får til transport. (Se regnestykket under.) Rettledningen som sendes ut med selvangivelsen hvert år omtaler en del av disse problemstillingene, men den er ikke formulert slik at det er lett å forstå. For at ligningsmyndighetene skal godkjenne utgiftene må du sannsynliggjøre dem. Dvs at du må beskrive hvilke merutgifter du har og beregne hvor store de er. Det er alltid en fordel om du kan dokumentere utgiftene, dvs legge frem kvitteringer for utgiftene, men sannsynliggjøring skal være nok. Utgiftene må være varige for å kunne godkjennes. Med varig menes i denne sammenheng minst 2 år. I vårt tilfelle er dette sjelden noe problem å bevise. Imidlertid er det mange av oss som plages av for eksempel sår i lengre perioder enn to år. Det kan være forbundet med store utgifter å pleie slike sår og ikke alle utgifter blir dekket av trygdekontoret. De utgifter du ikke får dekket i slike sammenhenger skal også regnes som en sykdomsutgift. Husk å spar på kvitteringer for da blir alt så mye lettere å dokumentere. I 2003 har ligningsmyndighetene sendt brev til skatteytere som krever slikt særfradrag og informert om at det vil bli underlagt kontroll om vilkårene for fradraget er oppfylt. Det er samtidig gitt orientering om hva slags dokumentasjon som skal legges ved og det er gitt en orientering om hvordan reglene skal forstås. Orienteringen er ikke på noen måte uttømmende. For å forstå hva som kan regnes som merutgifter vil jeg under gi noen eksempler på noen av de mest vanlige merutgifter for ryggmargsskadde: 12

13 Merutgifter til bilhold Dersom du er avhengig av rullestol så trenger du en større bil enn hvis du ikke hadde blitt skadet. En stor bil er dyrere i drift (bensin, forsikring, service, reparasjoner, vedlikehold, mm). Du må bruke bilen til steder du før brukte tog, trikk, buss, sykkel eller gikk. Dette blir dyrere, Husk også på å ta med utgifter til vask, dekkskifte og andre småting som du før gjorde selv men som du nå må betale for. Når du har fått regnet ut hvor mye bilen koster deg ekstra per år må du huske på å trekke fra den del av grunnstønaden som skal dekke transportutgiftene. Ofte tilsvarer det et beløp tilsvarende sats 3 i grunnstønad. (Trygdekontoret ditt kan svare deg på hvor mye du har fått utbetalt i grunnstønad til transport i løpet av året.) Regnestykket blir da seende slik ut: Stor bil som kjørte mange km i 200x. Kr. - Liten bil få km. + tog, trikk, sykkel, gå kr.. - Grunnstønad til transport kr. = Merutgifter til transport pga sykdom kr.. Husk også at bil som er helt eller delvis finansiert av folketrygden ikke skal føres som formue. (I skattemessig forstand anses du ikke som eier.) Dette gjelder biler med stønad fra før 1. april Skattedirektoratet har ikke sagt noe om biler med stønad etter de nye reglene. Merutgifter ved å bo Hvis du er avhengig av rullestol vil dette gi behov for å bygge på eksisterende bolig, bytte leilighet eller bygge nytt for å få den størrelse som er nødvendig pga rullestolen. Den merutgift du blir påført i denne sammenhengen kan anses som en sykdomsutgift da den ikke kan regnes som å ha noen markedsverdi for deg da du for resten av livet vil være avhengig av en større leilighet og derfor ikke kan realisere denne ekstra markedsverdien. For deg blir da utgiften en reell utgift som skal kunne godkjennes som en merutgift ved sykdom. De ekstra kvadratmeterne du er avhengig av pga rullestolen gjør at oppvarmingen blir dyrere. I tillegg vil du også ha behov for noen grader varmere enn før pga ditt handikap, dette gir 13

14 ytterligere utgifter. Du må regne ut disse merutgiftene og ta dem med i regnestykket. Du får også merutgifter pga at bruk av rullestol gir ekstra slitasje. I tillegg kan du ikke lenger tapetsere selv men må leie hjelp som også koster penger. Utgifter til vanelig vedlikehold vil du ikke få godkjent, men de eventuelle merutgifter du har pga funksjonshemmingen og som medfører merutgifter i forbindelse med vedlikehold av boligen skal kunne godkjennes. Merutgifter til ferie Du kan ikke lenger hoppe på et billigtilbud på ferie til Syden. Du må planlegge i god tid i forveien og du må bestille et dyrere hotell enn du ellers ville gjøre for å få heis og bad som er mulig å bruke. De sterkest skadde blant de ryggmargsskadde (Tetraene) vil i tillegg ha utgifter til å dekke nødvendig medhjelper. Dette gjør at dine ferieutgifter blir betydelig høyere enn før. I tillegg er du nå avhengig av å bruke drosje på feriestedet på strekninger du ellers ville brukt buss eller du ville ha gått. Merutgifter ved besøk Mange pårørende har store utgifter i forbindelse med reise og opphold under sykehusopphold. Den delen av disse utgiftene som ikke blir dekket andre steder kan regnes som en merutgift ved sykdom. Dette kan også gjelde den funksjonshemmedes merutgifter i forbindelse med besøk i hjemmet under sykehusoppholdet. Øvrige merutgifter Det jeg har nevnt her er kun eksempler og du må finne dine egne merutgifter og beregne hvor store de er. Det finnes helt sikkert mange andre merutgifter.(måking, gressklipping, medisiner, egenandeler osv.) Utfylling av selvangivelsen. Utfyllingen av selvangivelsen blir mer og mer automatisert for tiden. Noe må du imidlertid fremdeles regne ut og sende inn på egen hånd. Dette gjelder for eksempel beregningen av store sykdomsutgifter. Beregningen må du sette opp på et eget ark med dato, navn og personnummer som du legger ved selvangivelsen. For å få særfradraget må de virkelige utgiftene være større enn kr

15 Vedlegget må inneholde et mest mulig komplett regnestykke over merutgiftene. I realiteten må det settes opp et regnestykke over de totale kostnadene med og uten funksjonshemning og trekke fra eventuelle tilskudd som er ment å dekke helt eller delvis merutgiften. Husk at særfradrag pga store sykdomsutgifter kommer i tillegg til det særfradraget du eventuelt får pga forsørgelse, alder, uførhet eller som gis til mottakere av visse stønader og pensjoner. Den første gangen du fremsetter krav om særfradrag for store sykdomsutgifter er det særlig viktig at de beskrives nøyaktig. Som regel vil de fleste utgiftene gå igjen år etter år slik at det første oppsettet i stor grad kan benyttes som mal for de kommende år. Sannsynligvis vil du møte problemer med å få godkjent alle utgiftene. Da må du ikke gi deg, men benytte deg av de mulighetene du har til å klage og husk å ta kontakt med andre i samme situasjon. Du finner mye informasjon fra skatteetaten på Internett på For første gang i år finner du også hele Lignings-ABCen her: articleid= Dette er ligningsmyndighetenes bibel som gir svar på de fleste spørsmål du har, men husk det er skatteetatens tolking av lov og forskrifter du finner her. Det hender at rettsvesenet kommer til et annet resultat. DIVERSE SMÅTING Det er også en del andre økonomiske fordeler funksjonshemmede har rett til. Tilbudene bærer ikke alltid preg av at det ligger en likhetstanke bak, men så lenge det gir en økonomisk gevinst kan det være nyttig å kjenne til dem. Parkeringsdispensasjonen får du etter søknad av kommunen. Parkeringsdispensasjonen er personlig; dvs at det er du (ikke bilen din) som får dispensasjonen. Dette gjør at du kan bruke dispensasjonen også når du sitter på med en annen i dennes bil. Dispensasjonen gir deg rett til parkering på offentlige handikapplasser, på steder det er innført boligsoneparkering, 15

16 gratis parkering på offentlige avgiftsbelagte plasser (parkometer). Du får også rett til å stå parkert utover lengst tillatte parkeringstid (Unntatt på handikapplasser.) I den siste tiden har det blitt mange private parkeringsplasser som overvåkes av private vaktselskaper. Som regel gjelder ikke våre dispensasjoner her! Les opplysningsskiltene som står ved innkjøringen til parkeringsplassen. Du ser lettest at du er på en privat parkeringsplass at alle trafikkskiltene er i svart/hvitt. På offentlig sted er alle trafikkskilt i farger. Ved spesielle behov (særlig i fm arbeid eller utdanning) kan politiet gi dispensasjon fra parkeringsreglene. Bomringer Parkeringsdispensasjonen kan du også bruke som dokumentasjon på å kjøre gratis gjennom bomringer. Dispensasjonen gjelder ikke på bomveier, men der det er umulig å betale pga funksjonshemmingen kan man foreløpig kjøre gratis igjennom. Fergerabatt Samferdselsdepartementet har bestemt at alle som fyller vilkårene for stønad til motorkjøretøy gjennom folketrygden har rett til rabatt på ferger. Rabatten, som er på 50%, gjelder bilen, deg selv og eventuell ledsager. Moderasjonen gjelder ikke på ferger til utlandet, men du bør undersøke hos det enkelte selskapet. Gjelder også dersom du ikke kjører bilen selv. Trygdekontoret gir deg et dokument du må vise frem. Transporttjeneste for funksjonshemmede Dette tilbudet er mulig å benytte for å komme til og fra jobb/skole og også i fritiden. Det er stor forskjell på tilbudet fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. Tilbudet kan også benyttes selv om du har fått stønad til bil gjennom folketrygden. Transporttjenesten utøves ved bruk av småbusser og/eller taxi. Opplysninger om søknad får du på sosialkontoret. Piggdekkavgift Forflytningshemmede med parkeringsbevis er heretter unntatt fra ordningen om å betale for bruk av piggdekk. 16

17 Ledsagerbevis Ledsagerbevis gis til funksjonshemmede med behov for bistand for å delta i samfunnslivet. Ledsagerbeviset gjør at du kan ha med deg en ledsager der du trenger det (for eksempel på fotballkamp, kino med mer) uten å betale for ledsageren. Ledsagerbeviset er gratis og du får det i din egen kommune. (Ring og få tilsendt et søknadsskjema) Du bestemmer selv hvem som skal være ledsager for deg, f.eks en kamerat på konsert. Ordningen gjelder på alle steder som har akseptert den. Da ordningen ikke er særlig godt kjent overalt i landet er det viktig at du selv må spørre på det enkelte arrangement om de har akseptert ordningen. Mer informasjon om dette og mye annet finner du også på internettsidene til Statens råd for funksjonshemmede (www.srff.dep.no) Øvrige ordninger I tillegg finnes det utrolig mange rare rabattordninger når det gjelder, kino, museer, teater og annen underholdning. Ikke vær redd for å spørre om reglene, men vær obs på at mange av ordningene faktisk kan oppfattes som sterkt diskriminerende. BOLIGFINANSIERING Dersom du skal bygge, kjøpe brukt, leie eller bygge om boligen bør du kontakte boligetaten (boligkonsulenten) i kommunen. Boligetaten administrerer Husbankens forskjellige finansieringsordninger i tillegg til eventuelle spesielle ordninger i den enkelte kommune. Dersom du har behov for kontakt med Husbanken kan du benytte den automatiske informasjonstelefonen: , vanlig telefon: , NRK-Tekst TV eller Internett: hvor retningslinjene finnes på Husbanken utgir mange brosjyrer som omtaler boliger for funksjonshemmede. Disse kan du få tilsendt ved å kontakte Husbanken. Låneordningene gjennom Husbanken har mange unntaksregler for funksjonshemmede som bl.a. gjør at lånet kan bli større enn ellers. Hvis du velger å bygge en bolig med livsløpstandard (som betyr at boligen med enkle tilpasninger kan benyttes med rullestol) vil du kunne få låne mer enn ellers. Funksjonshemmede vil også kunne få tilskudd til prosjekteringshjelp med inntil 15 timers arkitektbistand. Dette gjør det mulig å tegne om et kataloghus slik at det blir funksjonelt for funksjonshemmede. Låneordningene kan også gjøres gjeldende for brukte boliger. 17

18 I tillegg til låneordningene eksisterer det tilskuddsordninger som er forbeholdt funksjonshemmede og de som har størst behov for økonomisk bistand. Tilskudd kan gis til utbedringer/tilpasninger av brukt bolig, spesialtilpasning av ny bolig og til oppføring av garasje. Ordningene med lån og tilskudd er slik innrettet at også de med svakest økonomi kan bli i stand til å eie sin egen bolig. Både låne og tilskuddsordningene kan også benyttes i forbindelse med ombygging av eksisterende bolig. For å kunne klare å betjene utgiftene til renter og avdrag har Husbanken også etablert en ordning med bostøtte. Dette er en ordning som gir de med svakest økonomi en mulighet til å betjene sine lån. Bostøtten beregnes i forhold til boutgiftene og husstandens samlede inntekt. Reglene er kompliserte så det er best å kontakte boligetaten i kommunen som kan hjelpe til med å fylle ut en søknadsblankett. På Husbankens internettsider finnes det en BEREGNINGSMODELL for bostøtte. ERSTATNING Mange som er utsatt for en ryggmargsskade vil ha krav på erstatning. Erstatning skal som et utgangspunkt betales av den som er årsak til skaden. (For eksempel motpartens forsikringsselskap ved en trafikkulykke) Bare det å få oversikt over hvilke forsikringsordninger som kan gjelde i et slikt tilfelle er en stor jobb og bør ofte overlates til en profesjonell. Dersom det er grunn til å kreve erstatning fra en motpart er det helt nødvendig å få hjelp av en advokat da erstatningssaker er et krevende område som man ikke bør begi seg inn i på egen hånd. Man kan ha krav på dekning av faktiske kostnader, menerstatning, tap i fremtidig erverv med mer. Jeg jobber også med personskadeerstatninger i advokatfirmaet NORMAN & CO ANS, så hvis du trenger hjelp er det bare å ringe og spørre etter meg. Rune Stureson 18

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Angående likningen for inntekstsåret 2003

Angående likningen for inntekstsåret 2003 Donal Duck Andeby 21.04.2003 Andeby Likningskontor 1111 ANDEBY Fødselsnummer/referanse: [ditt fødselsnummer] Angående likningen for inntekstsåret 2003 Post 3.5.5 Særfradrag for store sykdomsutgifter Under

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Folketrygden Bokmål 1998 2004 Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Du finner mer informasjon om ytelser fra trygdeetaten på Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810 NRK1 Tekst-TV side 808 internettsider

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Krav om attføringsstønader

Krav om attføringsstønader Krav om attføringsstønader Det kan ytes økonomisk hjelp til ekstra utgifter i forbindelse med attføring, se nedenfor og i brosjyren «Attføringsytelser rettigheter og plikter» (PB-0162). Utdanning som attføringstiltak

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt Blomster gir meg mer hverdagslykke når de daglige bekymringene blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bostøtte er en statlig økonomisk

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede

Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Orientering til deg som søker om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se forskrift av 15. mars

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Kronisk utmattelselsessyndrom (CFS/ME) Dag Amdam ledende klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Barneklinikken Rikshospitalet

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE

ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE ORIENTERING TIL SØKER OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se forskrift av 15. mars 1994 nr

Detaljer

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet For Tjenestekontoret for barn og unge: Søknad om støttetjenester fra Virksomhet Oppvekst Tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Aldersgruppe 0-23 år) Unntatt offentlighet Gjelder støttetjeneste(r)

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012

SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012 SØKNAD OM TILSKUDD TIL TRANSPORT FOR 2012 Vi ber deg lese nøye gjennom orienteringen på de to første sidene og svare nøyaktig på de spørsmålene som stilles i søknadsskjemaet (side 3 og 4). Søknadsskjemaet

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet Medlemskap i folketrygden ved opphold utenfor Norge Generelt om medlemskap i folketrygden Medlem som bosatt i Norge

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

AVLASTNING. 8. Mar s 2013 AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2006 Bostøtte En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2006. Vi gjør oppmerksom på

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christine Wiig, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN)

REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Finnmark fylkeskommune REGLEMENT FOR TRANSPORTTJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE I FINNMARK (TT-ORDNINGEN) Vedtatt 16.08.2004 I Kultur-,nærings- og samferdselsutvalget 1. FORMÅL 1-1 TT-ordningen i Finnmark

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din!

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din! kan oppfylle boligdrømmen din! 2 Innhold I denne brosjyren gir vi deg informasjon om startlån fra kommunen. Du får også informasjon om boligtilskudd og bostøtte. Startlån er et finansieringstilbud for

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

SØKNAD 0M PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE

SØKNAD 0M PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE SØKNAD 0M PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Jfr. Samferdselsdepartementets forskrift 15. mars 1994 om parkering for forflytningshemmede, endret 31. mai 1996 og 17. Nov. 1999.(Gjengitt på baksiden)

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune

Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Bardu kommune Pleie- og omsorgstjenesten Parkveien 24, 9360 Bardu Tlf. 77 18 55 50 SØKER Navn: Egensøknad Tildeling av pleie- og omsorgstjenester i Bardu kommune Generelt: Kommunen er ansvarlig for å yte

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Trygderettigheter og sosiale ytelser

Trygderettigheter og sosiale ytelser Trygderettigheter og sosiale ytelser 1 PLEIEPENGER 9-10 Trygderettigheter og sosiale ytelser Av Kristin Hansen Lov om folketrygd FORMÅL OG OMFANGAV LOVEN. Folketrygdens formål er å gi stønad ved sykdom,

Detaljer

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter

LPP Likepersonkonferansen 2014. Pårørendes rettigheter LPP Likepersonkonferansen 2014 Pårørendes rettigheter 19 oktober 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen Pårørendes rettigheter Nærmeste pårørende den pasienten selv utpeker Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE www.gjensidige.no Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE 1. Dødsfallsforsikring 2. Yrkesskadeforsikring 3. Melding av skader 4. Dine private forsikringer 5. Ord og uttrykk i forsikring 6. Oversikt over

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 30. mars 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Marianne Kjøllesdal, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Arne Eikås,

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Rettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Fylkeskommunen. Kommunen

Rettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Fylkeskommunen. Kommunen 1 Rettigheter Organisering av tjenesteapparatet Personer med eller pårørende til en som har en sjelden diagnose, vil ofte møte representanter fra tjenesteapparat som ikke umiddelbart forstår hvilke konsekvenser

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

YRKESRETTET ATTFØRING. Rettigheter og plikter

YRKESRETTET ATTFØRING. Rettigheter og plikter YRKESRETTET ATTFØRING Rettigheter og plikter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Yrkesrettet attføring 1.1 Formålet med yrkesrettet attføring 1 1.2 Krav om yrkesrettet attføring 1 1.3 Hvem kan få yrkesrettet attføring?

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Til deg som er blitt skadet i trafikken Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Du har sikkert mange spørsmål og er kanskje usikker på hvordan du skal forholde deg. Vi

Detaljer

Til deg som er blitt skadet

Til deg som er blitt skadet Til deg som er blitt skadet ulykkesforsikring Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400 eller besøk oss på www.if.no Du har kanskje mange spørsmål etter ulykken. Det kan være vanskelig å vite hvem du

Detaljer

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Ålesund sjukehus BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING Her finner du et kort sammendrag av de mest aktuelle rettighetene

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Informasjonshefte til støttekontakter

Informasjonshefte til støttekontakter Informasjonshefte til støttekontakter Sørum Aktivitetssenter 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er så en støttekontakt?... 4 Veiledning av støttekontaktene...

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer