Spinalseksjonen Trondheim

Transkript

1 Spinalseksjonen Trondheim RYGGMARGSSKADDES ØKONOMISKE RETTIGHETER 1

2 VÅRE OFFENTLIGE KONTORER HVOR SKAL VI HENVENDE OSS? (NOEN AV DE VIKTIGSTE KONTORENE FOR FUNKSJONSHEMMEDE.) STATLIGE KONTORER 1. TRYGDEKONTORET Ett kontor i hver kommune (bydel). Trygdekontoret administrerer FOLKETRYGDEN som er regulert i lov om folketrygd. LOVENS FORMÅL: Å gi økonomisk trygghet ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Alle disse områdene er regulert i folketrygdloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer/rundskriv. Alle henvendelser som gjelder folketrygden skal rettes til trygdekontoret i hjemkommunen. HUSK! Trygdekontoret er et statlig kontor og de rettigheter som følger av folketrygdloven skal være like over hele landet. Kommuneøkonomien har derfor ingen innflytelse på de rettigheter du har etter folketrygdloven. Ulik praksis er ofte et resultat av at det utøves et noe ulikt skjønn av ulike personer. Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene. I tillegg finnes det regionale (fylkesvise) hjelpemiddelsentraler som har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede. 2. LIGNINGSKONTORET Ett kontor i hver kommune. Ligningskontoret fastsetter inntekt og formue bl.a. på bakgrunn av selvangivelse. 2

3 Ligningskontoret fastsetter særfradrag og forsørgerfradrag. Ligningskontoret beregner skattebeløp. Hvis du mener at ligningsgrunnlaget er feil, kan du klage skriftlig. 3. FOLKEREGISTERET Ett kontor i hver kommune med register over mange persondata som gjelder din person. (Navn, adresse, personnummer, sivilstatus osv.) KOMMUNALE KONTORER 1. BOLIGKONTORET I noen kommuner er det et eget kontor, andre steder er det kun en boligkonsulent, en boligsekretær eller ansvaret kan være lagt til sosialkontoret eller teknisk etat. Boligkontoret administrerer alle lån- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken, bostøtteordningene og eventuelle spesielle lån- og tilskuddsordninger som er bestemt av det lokale kommunestyret. For å sikre at du oppnår de rettigheter du har krav på må du ta kontakt med Boligkontoret dersom du søker leilighet, skal kjøpe hus, bygge hus eller gjøre om/vedlikeholde hus. 2. HELSE- OG SOSIALKONTORET (Kan ha forskjellig navn i forskjellige kommuner.) Dette kontoret administrerer bl.a. lov om helsetjenester i kommunen og lov om sosiale tjenester. Eksempler på hva som reguleres av disse lover: Sosialhjelp, helsehjelp, hjemmesykepleie, boformer med heldøgns omsorg og pleie, boliger for vanskeligstilte, bistand og opplæring, avlastningstiltak for familier som har særskilt tyngende omsorgsoppgaver, støttekontakt, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse med videre. Selv om mange av ordningene er lovpålagte er det ofte stor forskjell fra kommune til kommune. Ordningene er til dels avhengig av kommuneøkonomien. 3

4 FUNKSJONSHEMMEDES MULIGHETER TIL ARBEID HVILKE STØNADSORDNINGER FINNES Folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og avtaleverket mellom partene i arbeidslivet regulerer til en viss grad funksjonshemmedes rettigheter og muligheter i arbeidslivet. Bl.a. er det regulert i hvilke tilfeller man kan kreve at arbeidsplassen tilrettelegges for din funksjonshemning. Plan- og bygningsloven regulerer tilgjengelighetskravene for alle typer bygninger. Det er inngått en avtale om Inkluderende arbeidsliv som gjør at mange bedrifter, kommuner og andre arbeidsgivere har forpliktet seg til å arbeide for å få ned sykefraværet og øke antall funksjonshemmede i bedriften. Trygdekontoret har oversikt over hvem som er med i ordningen. Folketrygdens ytelser: Dersom du får tapt arbeidsinntekt pga. sykdom eller skade er det første som inntrer rett til sykepenger som beregnes bl.a. på bakgrunn av tidligere inntekt. Sykepenger kan ytes i inntil ett år. Aktiv sykemelding gir mulighet for å gjøre andre arbeidsoppgaver eller utføre deler av din ordinære jobb. Graderte sykepenger delvis sykemelding kan benyttes hvis du fremdeles kan jobbe noe eller som et ledd i overgang til fullt arbeid. Ytelser under yrkesrettet attføring kan startes i begynnelsen av sykepengeperioden gis for å dekke utgifter til livsopphold og bestemte utgifte i forbindelse med attføringen Evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være varig nedsatt eller mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass må være vesentlig innskrenket. Det gis attføringspenger, som tilsvarer uførepensjon og det kan gis attføringsstønad i form av tilskudd til bl.a. trening, opplæring, reise, familiens underhold og annet. Når sykepengeperiode er over kan du søke om rehabiliteringspenger i inntil 52 uker dersom du fremdeles er under medisinsk behandling og det er gode utsikter til å komme tilbake i arbeid. Dersom ervervsevnen fremdeles er varig nedsatt med minst halvparten etter gjennomgått attføring kan det ytes uførepensjon. Pensjon beregnes bl.a. i forhold til tidligere inntekt, med unntaksregler for unge og andre som ikke har vært i 4

5 inntektsgivende arbeid. Trygdekontoret kan orientere om mulighetene for å kombinere uførepensjon og arbeidsinntekt. Grunn- og hjelpestønad gis uavhengig av arbeidsmulighet, om du mottar attføring eller uførepensjon eller om du har arbeidsinntekt. FOLKETRYGDENS YTELSER TIL TEKNISKE HJELPEMIDLER. TEKNISKE HJELPEMIDLER FOLKETRYGDLOVENS 10-7 De to viktigste ordene i enhver sammenheng hvor du søker om noe fra trygdekontoret/hjelpemiddelsentralen er: nødvendig og hensiktsmessig. Uansett om du søker attføring, tekniske hjelpemidler, bil, utstyr til bil m.m. er det alltid et vilkår at tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig. Rullestoler: Det kan ytes stønad til mer enn én rullestol dersom det er nødvendig og hensiktsmessig. for eksempel én til hjemmebruk, én til arbeid/skole og én til bruk i bilen. Stønad til idrettsstoler ytes ikke da dette ikke regnes som nødvendig. Unntak for funksjonshemmede under 26 år som kan få stønad til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med lek- og sportsaktiviteter. Elektriske rullestoler kan det også ytes stønad til. Normalt vil det kun være funksjonshemmede med nedsatt førlighet i armene som kan dokumentere nødvendigheten. Hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikkefunksjonshemmede ytes det ikke lenger stønad til. Opplæring i bruk av hjelpemidler, for eksempel sertifikat for bil, eller stell og bruk av førerhund kan det også gis stønad til. Det gis tilskudd til nødvendig dataanlegg med inntil kr for stasjonært anlegg og kr for bærbart anlegg. 5

6 Hjelpemidler på arbeidsplass eller under utdanning kan kontaktpersonene på arbeidslivssentrene gi tilsagn om. Hjelpemiddelsentralen gir vedtak. Hjelpemidlene blir som hovedregel lånt ut fra hjelpemiddelsentralen i fylket etter at trygdekontoret (eller hjelpemiddelsentralen) har fattet vedtak om varig utlån. BIL, FOLKETRYGDLOVENS 10 7 Fra 1. april 2003 har nye regler om stønad til bil trådt i kraft. Nå deles funksjonshemmede i 2 grupper: Gruppe 1 er de som kun trenger personbil og Gruppe 2 er de som trenger kassebiler. For å få rett til en kassebil må man som hovedregel være rullestolbruker og ute av stand til inn og ut av en bil uten rullestolheis eller rampe. Reglene for økonomisk tilskudd er nå ulikt for de to gruppene. For både gruppe 1 og 2 gjelder at funksjonshemmede med varige forflytningsvansker og som har behov for bil i forbindelse med arbeid, skole, for å bryte/forhindre en isolert tilværelse eller for å avlaste familie for en ellers stor pleiebyrde kan ha rett til stønad til bil fra folketrygden. Transportbehovet må i tillegg være betydelig og bruk av offentlige kommunikasjonsmidler ikke er mulig eller medfører betydelige problemer. Dette skal vurderes i forhold til kommunikasjonsforholdene på bostedet. Hvis du klarer deg med en gruppe 1-bil vil du få et tilskudd oppad begrenset til kr Dette tilskuddet behovprøves i forhold til inntekt. (Ingen eller lav inntekt gir fullt tilskudd, høy inntekt gir null tilskudd og normal inntekt vil føre til et spleiselag mellom deg og trygdekontoret.) Hva som menes med inntekt er komplisert da både ektefelles og barns inntekt eller forsørgelse tas med i beregningen. Dette betyr at det du tror er din inntekt kan være noe helt annet enn den inntekten trygdekontoret vil legge til grunn. Dette betyr at du bør be trygdekontoret beregne din inntekt og fortelle hvor stor stønad du kan forvente før du søker om bil. Du kan imidlertid selv velge hva slags bil du vil kjøpe og om den er ny eller brukt. Tilskuddet avskrives med 1/11 per år. Hvis du er avhengig av en gruppe 2-bil (kassebil) så gjelder den tidligere reglen om at du har krav på en tidligere trygdefinansiert kjøretøy som egner seg for gjenbruk, dvs en 2-3 6

7 år gammel bruktbil som trygdekontoret finner i sitt system. Trygdekontoret gir deg også ett års garanti på en slik bil. Dersom slik bil ikke finnes har du krav på en ny bil. Da må det velges blant de kassebiler som er prisforhandlet. (Liste kan fås ved henvendelse til trygdekontoret.) For gruppe 2-biler gis det et behovsprøvet rente og avdragsfritt lån på inntil kr Den delen av beløpet som overstiger denne grensen behovprøves ikke. Det gis også tilskudd til reparasjon av slikt utstyr, men husk å kontakt trygdekontoret før reparasjon slik at du velger godkjent verksted. Gruppe 2-biler skal fullkaskoforsikres, følge servicer og kan ikke kjøres av andre enn stønadsmottakeren. For gruppe 2-bil skjer gjeldsoppgjør ved at bilen leveres tilbake til trygden eller ved at verdien av kjøretøyet betales inn. For både gruppe 1- og gruppe 2-biler regnes ikke lenger den bil du har fra før av med i behovprøvingen. Det gis tilskudd til nødvendig spesialutstyr med montering en gang i løpet av stønadsperioden. (gass/brems, heis, motor- og kupevarmer, spesialsete med mer.) Det kan fremdeles gis stønad til mobiltelefon til personer som ikke klarer å komme ut av bilen ved et uhell. Det kan også gis tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet beregnes på samme måte som stønad til bil. Gjenanskaffelse av nytt kjøretøy kan gis når bilen er brukt i 11 år eller 8 år og kjørt km hvis den er tilstått i forbindelse med arbeid. Dette gjelder også for biler som er vedtatt før 1. april Hvis den medisinske tilstanden endres kan det søkes om ny bil før det er gått 11 år. Saksbehandlingen kan starte før! Hvis behovet for bil er oppstått etter fylte 70 år gis det ikke stønad til bil. Det er opprettet rådgivingstjeneste ved alle hjelpemiddelsentraler hvor man kan henvende seg for å få råd om valg av bil og utstyr/ombygging. Overgangsregler gjør at krav som er satt frem før 31. mars 2003 og som ikke er avgjort skal avgjøres etter de nye reglene hvis det er til gunst for deg. Krav som fremsettes etter 1. april 2003 avgjøres etter de nye reglene. Søknad leveres trygdekontoret som er behjelpelig med utfylling og beregning av mulig stønad. Regionskontoret i fylket behandler søknaden og hjelpemiddelsentralen hjelper til med 7

8 spesialutstyr/tilpasninger. Ergoterapeuten i kommunen din vil også være med på å utrede behov for ekstrautstyr. GRUNN- OG HJELPESTØNAD GRUNNSTØNAD FOLKETRYGDLOVENS 6-3 Grunnstønaden skal dekke varige ekstrautgifter som har sin årsak i funksjonshemningen. (Sykdom, skade eller lyte.) Det vil si ekstrautgifter som friske personer i ellers samme situasjon ikke har. Enkeltstående anskaffelsesutgifter kan ikke dekkes ved grunnstønad. Ekstrautgiftene må med virkning fra 1. mai 1997 være blant de som er oppregnet i 6-3 bokstav a-g. Aktuelt for ryggmargsskadde er følgende ekstrautgifter: - drift av tekniske hjelpemidler - transport (kun ekstrautgifter) (aldersgrense 70 år) - mobiltelefon tilstått i forbindelse med stønad til bil gav automatisk rett til en sats. Fra 1. januar 2001 er denne rettigheten avviklet. - Bruk av støttebandasjer - Klesslitasje og sengetøyslitasje Utgiftene skal sannsynliggjøres og må minst tilsvare laveste sats. (Kr /år fra 1. januar 2003.) Grunnstønad ytes etter 6 forskjellige satser. De årlige ekstrautgiftene må være minst like høye som den aktuelle satsen. De ulike utgiftstypene legges sammen og satsen beregnes på grunnlag av summen. Satsene 4 og 5 ble før gitt kun når utgiftene omfattet både transport og andre utgifter. Dette er nå opphevet og det er derfor mulig å få sats 4 eller 5 dersom du har høye utgifter selv uten transport. Funksjonshemmede som fyller vilkårene til å få bil gjennom folketrygden hadde før automatisk rett på sats 3 for å dekke deler av denne utgiften. Nå må utgiftene konkret sannsynliggjøres i hvert enkelt tilfelle. I de fleste tilfeller vil nok fremdeles ekstrautgiftene tilsvare noe mellom sats 3 og 4 og derfor gi sats 3. Imidlertid vil de med dyrest godkjente biler med store driftsutgifter komme opp i utgifter over sats 4 og vil da ha rett på en høyere sats. De nye reglene vil bli vanskelige å praktisere 8

9 i begynnelsen og det er derfor viktig og følge opp om man har fått riktig sats i forhold til transportutgiftene. Sammenlign gjerne med andre i andre kommuner. Dersom det er gitt tilskudd til mobiltelefon skal dette automatisk gi rett til en sats i tillegg. Denne regelen er opphevet fra 1. januar Gjelder kun nye tilfeller. Ryggmargsskadde rullestolbrukere med inkontinensproblemer og trygdefinansiert bil bør nå ha krav på enten sats 5 eller 6, men husk at det skal foretas en individuell beregning av utgiftene. Satsene kr./år fra 1. januar 2003: Sats 1: Sats 2: Sats 3: Sats 4: Sats 5: Sats 6: Grunnstønad er skattefri. HJELPESTØNAD FOLKETRYGDLOVENS 6-4 Hjelpestønad kan gis dersom det er nødvendig med særskilt tilsyn og pleie. Kravet er at det foreligger et faktisk privat pleieforhold. Utgiftene må ikke dokumenteres, men det må foreligge et hjelpebehov av et visst omfang. For eksempel at ektefelle/samboer/mor/far gir omfattende hjelp. Når det gjelder ryggmargsskadde rullestolbrukere er utgangspunktet at det faktiske pleiebehovet er av en slik størrelse at hjelpestønad skal innvilges. Det er kun et fåtall rullestolbrukere som er så selvhjulpne at de ikke har behov for tilsyn og pleie. Alle bør fremme krav overfor trygdekontoret. Tetraene vil nesten automatisk ha rett på hjelpestønad. Paraene vil i hovedsak ha krav på hjelpestønad, men de sprekeste må regne med å måtte sannsynliggjøre pleiebehovet før stønaden ytes. 9

10 Satsen for hjelpestønad til hjelp i huset (gamle tilfeller) er kr /år fra 1. januar 2003 (sats 0). Satsen for de som må ha særskilt tilsyn og pleie er kr /år fra 1. januar 2003 (sats 1). En del av de gamle tilfellene vil kunne ha rett til satsen på kr dersom de har behov for tilsyn og pleie. Dette medfører at alle "gamle" tetraer (nakkeskader) og de dårligst fungerende paraene (ryggskader) bør fremme krav om hjelpestønad etter den nye satsen. Forhøyet hjelpestønad (opptil 6 ganger ordinær hjelpestønad) kan ytes til medlem under 18 år dersom dette gir økte muligheter til å bo hjemme. Hjelpestønad er skattefri. EGENANDELER Utgiftstaket for egenandeler er på kr i Maks. egenandel per resept er hevet fra kr. 360 til kr. 400 fra 1. januar Det er innført et nytt egenandelstak 2 for visse typer helsetjenester fra 1. januar Dette gjelder fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold i opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet. Taket er her på kr for SAKSBEHANDLING Alle søknader som gjelder folketrygden skal sendes til trygdekontoret/hjelpemiddelsentralen i din hjemkommune/fylke ( 21-2) For bilsaker er det et eget regionskontor som behandler bilsaker. Trygdekontoret vil orientere om hvilket kontor dette er. Trygdekontoret har plikt til å gi deg veiledning om rettigheter og plikter etter folketrygdloven. ( 21-1), jf. Forvaltningslovens 11. De fleste saker avgjøres av trygdekontoret (regionskontoret)/hjelpemiddelsentralen, større saker avgjøres av fylkestrygdekontoret og noen spesielle saker behandles av Rikstrygdeverket. Hvis søknaden blir helt eller delvis avslått blir det oppgitt en begrunnelse og opplysninger om klage- eller ankeadgang, ankefrist 10

11 og fremgangsmåte. (Hvis klagen til slutt går til Trygderetten kalles det anke.) Klage-/ankefrist er 6 uker. Trygdekontoret vil alltid kunne hjelpe deg med å fylle ut anken. Klagen sendes til trygdekontoret som enten omgjør sitt vedtak, eller sender det videre til neste instans. (Enten fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.) Dersom klagen opprettholdes også etter denne runden vil klagen (som da kalles anke) til slutt bli behandlet i Trygderetten. De fleste ytelser gis med 3 måneders tilbakevirkende kraft. Det er derfor viktig å fremme kravet med en gang du blir klar over det. Tilleggsopplysninger kan ettersendes. Du har som hovedregel etter forvaltningsloven rett til innsyn i sakens dokumenter. Dersom det skjer regelendringer etter at du har søkt vil som regel søknaden bli behandlet etter de regler som er mest gunstig for deg. Trygdeetaten på Internett: Her ligger nå også alle brosjyrer, lover, forskrifter og rundskrivssamlingen. SÆRFRADRAG Hjemmelen for rett til særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom finner du i Skatteloven 6-83 (1)som lyder: Skatteyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis fradrag i alminnelig inntekt. Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter 6-81 første ledd a. Da skattemyndighetene ikke gjør noe for å informere om disse reglene er det ikke rart at veldig mange ryggmargsskadde går glipp av disse fradragsmulighetene. (I år er det dog sendt informasjon til de som tidligere har fått slikt særfradrag og informert om bl.a. at det vil bli underlagt spesiell kontroll i år.) 11

12 Hvis man oversetter regelen til godt norsk så betyr det enkelt og greit at ditt særfradrag skal settes lik dine faktiske sykdomsutgifter. Utfordringen ligger i å definere hva som skal anses som sykdomsutgifter. I utgangspunktet skal alle merutgifter du kan tilbakeføre til ditt handikap, dvs utgifter du har nå men som du ikke hadde før skaden/sykdommen godkjennes. Det er kun merutgiftene som blir godkjent. Dvs at du må gjøre fratrekk for eventuelle tilskudd du har fått fra det offentlige til å dekke utgiften. For eksempel dersom du krever særfradrag for merutgifter ved bilhold, må du gjøre fradrag for den delen av grunnstønaden du får til transport. (Se regnestykket under.) Rettledningen som sendes ut med selvangivelsen hvert år omtaler en del av disse problemstillingene, men den er ikke formulert slik at det er lett å forstå. For at ligningsmyndighetene skal godkjenne utgiftene må du sannsynliggjøre dem. Dvs at du må beskrive hvilke merutgifter du har og beregne hvor store de er. Det er alltid en fordel om du kan dokumentere utgiftene, dvs legge frem kvitteringer for utgiftene, men sannsynliggjøring skal være nok. Utgiftene må være varige for å kunne godkjennes. Med varig menes i denne sammenheng minst 2 år. I vårt tilfelle er dette sjelden noe problem å bevise. Imidlertid er det mange av oss som plages av for eksempel sår i lengre perioder enn to år. Det kan være forbundet med store utgifter å pleie slike sår og ikke alle utgifter blir dekket av trygdekontoret. De utgifter du ikke får dekket i slike sammenhenger skal også regnes som en sykdomsutgift. Husk å spar på kvitteringer for da blir alt så mye lettere å dokumentere. I 2003 har ligningsmyndighetene sendt brev til skatteytere som krever slikt særfradrag og informert om at det vil bli underlagt kontroll om vilkårene for fradraget er oppfylt. Det er samtidig gitt orientering om hva slags dokumentasjon som skal legges ved og det er gitt en orientering om hvordan reglene skal forstås. Orienteringen er ikke på noen måte uttømmende. For å forstå hva som kan regnes som merutgifter vil jeg under gi noen eksempler på noen av de mest vanlige merutgifter for ryggmargsskadde: 12

13 Merutgifter til bilhold Dersom du er avhengig av rullestol så trenger du en større bil enn hvis du ikke hadde blitt skadet. En stor bil er dyrere i drift (bensin, forsikring, service, reparasjoner, vedlikehold, mm). Du må bruke bilen til steder du før brukte tog, trikk, buss, sykkel eller gikk. Dette blir dyrere, Husk også på å ta med utgifter til vask, dekkskifte og andre småting som du før gjorde selv men som du nå må betale for. Når du har fått regnet ut hvor mye bilen koster deg ekstra per år må du huske på å trekke fra den del av grunnstønaden som skal dekke transportutgiftene. Ofte tilsvarer det et beløp tilsvarende sats 3 i grunnstønad. (Trygdekontoret ditt kan svare deg på hvor mye du har fått utbetalt i grunnstønad til transport i løpet av året.) Regnestykket blir da seende slik ut: Stor bil som kjørte mange km i 200x. Kr. - Liten bil få km. + tog, trikk, sykkel, gå kr.. - Grunnstønad til transport kr. = Merutgifter til transport pga sykdom kr.. Husk også at bil som er helt eller delvis finansiert av folketrygden ikke skal føres som formue. (I skattemessig forstand anses du ikke som eier.) Dette gjelder biler med stønad fra før 1. april Skattedirektoratet har ikke sagt noe om biler med stønad etter de nye reglene. Merutgifter ved å bo Hvis du er avhengig av rullestol vil dette gi behov for å bygge på eksisterende bolig, bytte leilighet eller bygge nytt for å få den størrelse som er nødvendig pga rullestolen. Den merutgift du blir påført i denne sammenhengen kan anses som en sykdomsutgift da den ikke kan regnes som å ha noen markedsverdi for deg da du for resten av livet vil være avhengig av en større leilighet og derfor ikke kan realisere denne ekstra markedsverdien. For deg blir da utgiften en reell utgift som skal kunne godkjennes som en merutgift ved sykdom. De ekstra kvadratmeterne du er avhengig av pga rullestolen gjør at oppvarmingen blir dyrere. I tillegg vil du også ha behov for noen grader varmere enn før pga ditt handikap, dette gir 13

14 ytterligere utgifter. Du må regne ut disse merutgiftene og ta dem med i regnestykket. Du får også merutgifter pga at bruk av rullestol gir ekstra slitasje. I tillegg kan du ikke lenger tapetsere selv men må leie hjelp som også koster penger. Utgifter til vanelig vedlikehold vil du ikke få godkjent, men de eventuelle merutgifter du har pga funksjonshemmingen og som medfører merutgifter i forbindelse med vedlikehold av boligen skal kunne godkjennes. Merutgifter til ferie Du kan ikke lenger hoppe på et billigtilbud på ferie til Syden. Du må planlegge i god tid i forveien og du må bestille et dyrere hotell enn du ellers ville gjøre for å få heis og bad som er mulig å bruke. De sterkest skadde blant de ryggmargsskadde (Tetraene) vil i tillegg ha utgifter til å dekke nødvendig medhjelper. Dette gjør at dine ferieutgifter blir betydelig høyere enn før. I tillegg er du nå avhengig av å bruke drosje på feriestedet på strekninger du ellers ville brukt buss eller du ville ha gått. Merutgifter ved besøk Mange pårørende har store utgifter i forbindelse med reise og opphold under sykehusopphold. Den delen av disse utgiftene som ikke blir dekket andre steder kan regnes som en merutgift ved sykdom. Dette kan også gjelde den funksjonshemmedes merutgifter i forbindelse med besøk i hjemmet under sykehusoppholdet. Øvrige merutgifter Det jeg har nevnt her er kun eksempler og du må finne dine egne merutgifter og beregne hvor store de er. Det finnes helt sikkert mange andre merutgifter.(måking, gressklipping, medisiner, egenandeler osv.) Utfylling av selvangivelsen. Utfyllingen av selvangivelsen blir mer og mer automatisert for tiden. Noe må du imidlertid fremdeles regne ut og sende inn på egen hånd. Dette gjelder for eksempel beregningen av store sykdomsutgifter. Beregningen må du sette opp på et eget ark med dato, navn og personnummer som du legger ved selvangivelsen. For å få særfradraget må de virkelige utgiftene være større enn kr

15 Vedlegget må inneholde et mest mulig komplett regnestykke over merutgiftene. I realiteten må det settes opp et regnestykke over de totale kostnadene med og uten funksjonshemning og trekke fra eventuelle tilskudd som er ment å dekke helt eller delvis merutgiften. Husk at særfradrag pga store sykdomsutgifter kommer i tillegg til det særfradraget du eventuelt får pga forsørgelse, alder, uførhet eller som gis til mottakere av visse stønader og pensjoner. Den første gangen du fremsetter krav om særfradrag for store sykdomsutgifter er det særlig viktig at de beskrives nøyaktig. Som regel vil de fleste utgiftene gå igjen år etter år slik at det første oppsettet i stor grad kan benyttes som mal for de kommende år. Sannsynligvis vil du møte problemer med å få godkjent alle utgiftene. Da må du ikke gi deg, men benytte deg av de mulighetene du har til å klage og husk å ta kontakt med andre i samme situasjon. Du finner mye informasjon fra skatteetaten på Internett på For første gang i år finner du også hele Lignings-ABCen her: articleid= Dette er ligningsmyndighetenes bibel som gir svar på de fleste spørsmål du har, men husk det er skatteetatens tolking av lov og forskrifter du finner her. Det hender at rettsvesenet kommer til et annet resultat. DIVERSE SMÅTING Det er også en del andre økonomiske fordeler funksjonshemmede har rett til. Tilbudene bærer ikke alltid preg av at det ligger en likhetstanke bak, men så lenge det gir en økonomisk gevinst kan det være nyttig å kjenne til dem. Parkeringsdispensasjonen får du etter søknad av kommunen. Parkeringsdispensasjonen er personlig; dvs at det er du (ikke bilen din) som får dispensasjonen. Dette gjør at du kan bruke dispensasjonen også når du sitter på med en annen i dennes bil. Dispensasjonen gir deg rett til parkering på offentlige handikapplasser, på steder det er innført boligsoneparkering, 15

16 gratis parkering på offentlige avgiftsbelagte plasser (parkometer). Du får også rett til å stå parkert utover lengst tillatte parkeringstid (Unntatt på handikapplasser.) I den siste tiden har det blitt mange private parkeringsplasser som overvåkes av private vaktselskaper. Som regel gjelder ikke våre dispensasjoner her! Les opplysningsskiltene som står ved innkjøringen til parkeringsplassen. Du ser lettest at du er på en privat parkeringsplass at alle trafikkskiltene er i svart/hvitt. På offentlig sted er alle trafikkskilt i farger. Ved spesielle behov (særlig i fm arbeid eller utdanning) kan politiet gi dispensasjon fra parkeringsreglene. Bomringer Parkeringsdispensasjonen kan du også bruke som dokumentasjon på å kjøre gratis gjennom bomringer. Dispensasjonen gjelder ikke på bomveier, men der det er umulig å betale pga funksjonshemmingen kan man foreløpig kjøre gratis igjennom. Fergerabatt Samferdselsdepartementet har bestemt at alle som fyller vilkårene for stønad til motorkjøretøy gjennom folketrygden har rett til rabatt på ferger. Rabatten, som er på 50%, gjelder bilen, deg selv og eventuell ledsager. Moderasjonen gjelder ikke på ferger til utlandet, men du bør undersøke hos det enkelte selskapet. Gjelder også dersom du ikke kjører bilen selv. Trygdekontoret gir deg et dokument du må vise frem. Transporttjeneste for funksjonshemmede Dette tilbudet er mulig å benytte for å komme til og fra jobb/skole og også i fritiden. Det er stor forskjell på tilbudet fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. Tilbudet kan også benyttes selv om du har fått stønad til bil gjennom folketrygden. Transporttjenesten utøves ved bruk av småbusser og/eller taxi. Opplysninger om søknad får du på sosialkontoret. Piggdekkavgift Forflytningshemmede med parkeringsbevis er heretter unntatt fra ordningen om å betale for bruk av piggdekk. 16

17 Ledsagerbevis Ledsagerbevis gis til funksjonshemmede med behov for bistand for å delta i samfunnslivet. Ledsagerbeviset gjør at du kan ha med deg en ledsager der du trenger det (for eksempel på fotballkamp, kino med mer) uten å betale for ledsageren. Ledsagerbeviset er gratis og du får det i din egen kommune. (Ring og få tilsendt et søknadsskjema) Du bestemmer selv hvem som skal være ledsager for deg, f.eks en kamerat på konsert. Ordningen gjelder på alle steder som har akseptert den. Da ordningen ikke er særlig godt kjent overalt i landet er det viktig at du selv må spørre på det enkelte arrangement om de har akseptert ordningen. Mer informasjon om dette og mye annet finner du også på internettsidene til Statens råd for funksjonshemmede ( Øvrige ordninger I tillegg finnes det utrolig mange rare rabattordninger når det gjelder, kino, museer, teater og annen underholdning. Ikke vær redd for å spørre om reglene, men vær obs på at mange av ordningene faktisk kan oppfattes som sterkt diskriminerende. BOLIGFINANSIERING Dersom du skal bygge, kjøpe brukt, leie eller bygge om boligen bør du kontakte boligetaten (boligkonsulenten) i kommunen. Boligetaten administrerer Husbankens forskjellige finansieringsordninger i tillegg til eventuelle spesielle ordninger i den enkelte kommune. Dersom du har behov for kontakt med Husbanken kan du benytte den automatiske informasjonstelefonen: , vanlig telefon: , NRK-Tekst TV eller Internett: hvor retningslinjene finnes på Husbanken utgir mange brosjyrer som omtaler boliger for funksjonshemmede. Disse kan du få tilsendt ved å kontakte Husbanken. Låneordningene gjennom Husbanken har mange unntaksregler for funksjonshemmede som bl.a. gjør at lånet kan bli større enn ellers. Hvis du velger å bygge en bolig med livsløpstandard (som betyr at boligen med enkle tilpasninger kan benyttes med rullestol) vil du kunne få låne mer enn ellers. Funksjonshemmede vil også kunne få tilskudd til prosjekteringshjelp med inntil 15 timers arkitektbistand. Dette gjør det mulig å tegne om et kataloghus slik at det blir funksjonelt for funksjonshemmede. Låneordningene kan også gjøres gjeldende for brukte boliger. 17

18 I tillegg til låneordningene eksisterer det tilskuddsordninger som er forbeholdt funksjonshemmede og de som har størst behov for økonomisk bistand. Tilskudd kan gis til utbedringer/tilpasninger av brukt bolig, spesialtilpasning av ny bolig og til oppføring av garasje. Ordningene med lån og tilskudd er slik innrettet at også de med svakest økonomi kan bli i stand til å eie sin egen bolig. Både låne og tilskuddsordningene kan også benyttes i forbindelse med ombygging av eksisterende bolig. For å kunne klare å betjene utgiftene til renter og avdrag har Husbanken også etablert en ordning med bostøtte. Dette er en ordning som gir de med svakest økonomi en mulighet til å betjene sine lån. Bostøtten beregnes i forhold til boutgiftene og husstandens samlede inntekt. Reglene er kompliserte så det er best å kontakte boligetaten i kommunen som kan hjelpe til med å fylle ut en søknadsblankett. På Husbankens internettsider finnes det en BEREGNINGSMODELL for bostøtte. ERSTATNING Mange som er utsatt for en ryggmargsskade vil ha krav på erstatning. Erstatning skal som et utgangspunkt betales av den som er årsak til skaden. (For eksempel motpartens forsikringsselskap ved en trafikkulykke) Bare det å få oversikt over hvilke forsikringsordninger som kan gjelde i et slikt tilfelle er en stor jobb og bør ofte overlates til en profesjonell. Dersom det er grunn til å kreve erstatning fra en motpart er det helt nødvendig å få hjelp av en advokat da erstatningssaker er et krevende område som man ikke bør begi seg inn i på egen hånd. Man kan ha krav på dekning av faktiske kostnader, menerstatning, tap i fremtidig erverv med mer. Jeg jobber også med personskadeerstatninger i advokatfirmaet NORMAN & CO ANS, så hvis du trenger hjelp er det bare å ringe og spørre etter meg. Rune Stureson 18