Julen "nye" brannbil

Transkript

1 Julen 2004 "nye" brannbil Tusen takk for alle bidrag og for all den støtten dere har vist oss. Sammen har vi nå gjort drømmen om å gi Klimovichi by i Hviterussland en ny brannbil til virkelighet -og det med suksess!

2 Prosjekt Klimovichi Halden s underprosjekt brannbil til Klimovichi er nå avsluttet. Det ble suksess! Brannbilen er nå vel hjemme på brannstasjonen i Klimovichi og er klar for alle utfordringer. Vi vil med dette heftet gi tilbakemelding til dere som har vært med og preget gjennomførelsen av dette prosjektet. Vi er dere evig takknemmelige. Ingen av oss som har arbeidet for å få gjennomført dette brannbil-prosjektet hadde noe som helst anelse om hvor stor betydelse det ville få for våre hviterussiske venner. I Klimovichi ble vi møtt med stor takknemmelighet og overveldende mye oppmerksomhet fra mannen i gata, brannmenn og ikke minst i fra media. Ryktene om Klimovichi s nye brannbil krysset raskt bygrensa, og vi ble beæret med tilreisende besøk av de høye herrer fra sentralstasjonen i Mogilov. De var meget ydmyke og svært imponerte over synet og ikke minst over lyden av brannbilen fra Norge. De hadde aldri sett en slik årsmodell i en slik topp stand. Det skal sies at ryktene om den flotte brannbilen nådde helt frem til ministeriet i Minsk! Den fikk også oppmerksomhet i lokalavisa, på radio og ikke minst på regionaltv fra Mogilov. 2

3 Historien om Klimovichi s nye brannbil Det er med stolthet vi nå endelig har overrekt en nyoppusset brannbil til brannvesenet i Klimovichi. Brannbilen er en Scania 1976 modell og har tidligere vært utrykkningsbil i en liten kommune i Karlstad i Sverige. Arbeidet med brannbilen har tatt lang tid, men uten mange gode venner og kontakter hadde aldri et slikt stort prosjekt latt seg gjennomføre. Utallige arbeidstimer er lagt ned i både oppussingen av bilen og i det å samle inn nok penger. Det er ingen hemmelighet at brannbilen har krevd mer penger og mye mer jobb enn vi kunne tenke oss i begynnelsen. Hvordan ideen om brannbilen ble født, og om hvordan gjennomføringen ble, er en viktig historie som må fortelles. Det hele var en ide av Jan Burud som jobber på brannstasjonen i Halden. Jan Burud og Arild Dahl har ved to tidligere hjelpesendinger vært med å levert brannutstyr til brannvesenet i Klimovich. Høsten 2002 begynte en seriøs idè om å forsøke å samle inn penger til en brannbil å ta form. Jan og hans samboer Hilde, Arild og kona Marian, vi bor alle i samme hus i Kjærlighetsstien og hadde derfor mange møter hvor vi planla og diskuterte om det var mulig å starte et slikt stort prosjekt. Vi ble alle enige om å forsøke så godt vi kunne. Før jul 02 fremmet Jan og Arild forslaget om prosjekt brannbil til Klimovichi for Prosjekt Klimovichi Halden. Det ble enighet om at dette prosjektet skulle være et biprosjekt under Prosjekt Klimovichi Halden, og at Jan og Arild hadde ansvar for gjennomførelsen. Vi var nødt til å skaffe til veie ganske mye penger, det var vi enige om. I Januar 2003 startet vi å samle inn penger. Vi forsøkte da først å skaffe sponsorer ved å sende brev til store bedrifter rundt om i Norge. Dette viste seg å være lite effektivt da prosjektet ikke var kjent utenfor Halden. Vi måtte finne en annen måte å få inn penger på. Samtidig ble det nødvendig å gjøre seg kjent for andre, og få offentligheten til å vite til hvilket formål vi ville samle inn penger. Arild laget en internettside om brannbil-prosjektet vårt. Her kunne folk finne informasjon om oss og våre planer, se bilder og lese om gjennomføringen. (Arild har i disse to årene oppdatert sidene regelmessig, lagt ut nye bilder og ny informasjon) Denne artikkelen ble skrevet om Jan og Arild s brannbilprosjekt i desember nr i bladet Sikkerhet. 3

4 I begynnelsen av april 2003 ville vi forsøke å organiserte et loppemarked. Halden Dagblad skrev en repotasje om oss samtidig som vi satt inn en annonse i avisa hvor vi søkte etter lopper. Vi fikk overraskende bra respons fra folk i Halden. Arild og Jan kjørte rundt og hentet alt fra møbler, kjøkkenutstyr, bøker, leker og alt en kan tenke seg. Giverene var glade for å bli kvitt det de ikke trengte mer og håpet at vi kunne få solgt det. Uten erfaring greide vi å arrangere et meget vellykket loppemarked. Vi ante lite om hvor mye jobb det var å stå annsvarlig for et slikt arrangement. Det var slitsomt, men veldig gøy. Vi fikk inn overraskende mye penger og fant fort ut at dette var måten vi skulle nå målet vårt på. Men vi hadde fortsatt mye penger igjen vi måtte samle inn. Jan og Arild begynne å lete via internett etter brannbiler som var til salgs. De fant en som kunne være av interesse i Porsgrunn. Vi reiste for å se den, men vi ble desverre skuffet. Letingen tok slutt da vi fant telefonnummeret til en selger i Oslo som Jan tok kontakt med. Selgeren, Jan Østberg (Liftservice), ble ivrig etter å hjelpe oss, og han tipset om en brannbil han hadde stående i Sverige. Det var en Scania av eldre modell, men den var lite brukt og hadde ikke kjørt mer enn ca mil. Vi kunne få kjøpe den for halv pris! Vi ble veldig optimistiske da vi fikk se bilder av den på internett, og vi begynte straks å planlegge et nytt loppemarked i mai med et håp om å få nok penger til kjøpet. Mot slutten av april -03 la Jan og Arild ut på den tilsammen ca. 70 mil lange turen for å hente hjem brannbilen. Bilen svarte til forventningene og kjøpet gikk som avtalt. Men på grunn av tollmessige forhold fikk vi ikke ta den med til Norge ennå. Det ville koste oss rundt 7000 kroner, og en slik sum hadde ikke vi på det tidspunktet. Bilen ble stående på brannstasjonen i Strømstad. Artikkelen er hentet fra bladet Arena i mai

5 Det var uten tvil to stolte karer som ankom Strømstad med Klimovichi nye brannbil! Bilen var i god teknisk stand, men Jan og Arild var klar over at den trengte en grundig oppussing. Det måtte blandt annet sveises, lakkeres og pumpa trengte service. Men først måtte vi få den inn i Norge. Den 8.mai arrangerte vi loppemarked igjen. Denne gangen fikk vi hjelp av flere av våre venner. Vi hadde etter første loppemarkedet erfart hvor mye arbeid som krevdes og at vi fire ikke kunne greie dette på egenhånd mer. Også denne gangen fikk vi suksess. Resten av pengene til å betale brannbilen var nå i havn, og vi fikk betalt momsen slik at vi fikk den inn i Norge. Siden vi ikke hadde fått noen garasje, måtte den stå i hagen vår i Kjærlighetsstien til vi eventuelt fikk en annen plass. Jan og Arild gjorde seg godt kjent med bilen og fikk et innblikk i hva som måtte gjøres for å få den i topp stand. Vi trengte mer penger! Hilde og Marian på utendørs markedet i Rakkestad. Mot slutten av september 03 deltok Jan, Hilde og Marian på et utendørs marked i Rakkestad. Der solgte vi antikviteter vi hadde fått til våre loppemarked. Salget ga oss litt ekstra inntekter, men på grunn av regn ble det ikke det helt store salget. Den 4.oktober -03 hadde brannstasjonen i Halden åpen dag hvor haldens befolkning fikk anledning til å besøke brannstasjonen. Vi takket ja til tilbudet vi fikk om å holde salg av pølser, vafler, brus og kaffe til de besøkende ved denne annledningen. Salget gikk bra, og alle inntektene vi fikk skulle brukes til oppussingen av brannbilen vi hadde kjøpt. Jan og Arild begynte å legge en plan over gjennomførelsen av oppussingen, og de fant straks ut at vi trengte mer penger. Oppussingen kom til å bli kostbar. Vi hadde nå fått et veldig godt rykte på våre loppemarked, så vi begynte nå planleggingen av et enda større. 5

6 Artikkelen sto i Halden Dagblad og reklamerte for vårt tredje loppemarked. I slutten av oktober fikk vi leie et stort lokale veldig billig, og vi fikk hjelp av mange venner til forberedelsene og til arrangemanget. I tillegg til salget av brukte gjenstander solgte vi også pølser, vafler, brus og kaffe. Vi fikk inn omtrent like mye penger på dette loppemarkedet som de to foregående til sammen!! Vi håpet på at dette var det aller siste loppemarkedet vi trengte å ha. Brannbilen ble kjørt til kommuneverkstedet i Halden høsten 03. Der fikk bilen en grundig sjekk. Pumpa ble levert til service i Oslo. Det må sies at disse to regningene ble en del høyere enn vi hadde forespeilet på forhånd. Det var fler reperasjoner som var nødvendige å gjøre enn vi beregnet. Slikt så pumpa ut før service Og her er den etter service. Som ny! Det var ikke enkelt å finne en garasje vi kunne låne under oppussingen av bilen. Mange telefoner rundt om kring ble tatt uten at vi hadde hellet med oss. I desember 2004 fikk vi endelig et positivt svar.vi fikk bruke en garasje hos Østfold Energi. Enda en brikke kom på plass for oss. Vi øynet et lite håp om at det kanskje var mulig å bli ferdige med bilen til april. I begynnelsen av januar hentet vi brannbilen fra verkstedet og kjørte den i garasjen. Det var en veldig flott garasje, men et minus var at det var en kald-garasje. Det var umulig å begynne oppussingen i vinterkulda, så vi måtte vente til våren kom. Jan og Arild konsentrerte seg da om å få tak i brannutstyr, og de var ofte i Oslo hos sine engasjerte kontakter som ga dem forskjellig branntøy, støvler, hjelmer, røkdykkerutstyr og så videre. De reiste også uttallige ganger til Biltema og andre steder for å gjøre innkjøp av nødvendig utstyr til oppussingsarbeidet på brannbilen. 6

7 Siden det var veldig kaldt her i Halden helt frem til mai, kom heller ikke Jan og Arild igang med oppussingen før da. De startet med å demontere bilen og skjærte bort alle partier med mye rust. Deretter kunne de starte å lage nye deler, sveise og montere. Vi fire i Kjærlighetsstien begynte å planlegge et nytt loppemarked igjen. Det viste seg at vi trengte ytterligere mer penger. Vi begynte å vurdere litt når vi kunne klare å bli ferdig med brannbilen og når vi eventuelt kunne kjøre den til Klimovichi. Jan og Arild var forsiktige optimister, de hadde et håp om at de kanskje kunne bli ferdig til høsten. Men det var umulig å kunne love noe som helst. Jan og Arild som jobbet med brannbilen visste godt hvor mye jobb som gjenstod. En annen viktig faktor var økonimien selvfølgelig. Vi var usikre på om vi klarte å få inn nok penger til resten av utgiftene på brannbilen pluss til transporten. Det var umulig å vite om vi kunne levere brannbilen i Vi tok en velfortjent en og en halv måneds sommerferie. I august startet vi opp igjen for fullt. Jan, Arild og Thor Lorentzen flyttet nærmest til garasjen. De brukte all sin fritid på å jobbe med brannbilen. De pusset først ned hele bilen og deretter ble den syregrunnet. Ved disse tider fikk vi vite at Klimovich brannvesenet virkelig trengte brannbilen fort, og at de hadde blitt lovet at den skulle komme i løpet av høsten 04. Dette gjorde at vi fikk et veldig press på oss, siden vi verken hadde penger eller var ferdig med bilen. I slutten av august hadde vi igjen fått låne et stort lokale hvor vi arrangerte vårt fjerde og siste loppemarked. Jan, Arild og Thor jobbet intenst med brannbilen, mens Hilde og Marian fikk hjelp av flere av våre gode venner til å forberede og å holde loppemarkedet. Det var en veldig hektisk tid for oss, og vi jobbet med hvert vårt til langt på natt i en lengre periode. Dette kom til å bli vårt største loppemarked og det krevde intens forberedelse i over en uke før åpningen. Alt måtte vaskes, ryddes og prises. Men etter fire endte åpningsdager kunne vi puste lettet ut. Pengene var i havn og målet var nådd. Nå kunne vi begynne å planlegge reisen til Klimovichi for å overlevere brannbilen vår. Men det var fortsatt mye igjen å gjøre før brannbilen var klar. Jan, Arild og Thor fortsatte å jobbe intenst på den hver eneste dag i hele september. 7

8 Mens vi holdt loppemarkedet, ble brannbilen gjort klar til lakkering. Etter flere telefonsamtaler var det endelig en som sa seg villig til å lakkere den rød for oss. Ingar Aadahl sørget for et veldig bra resultat. Da var det bare for Jan, Arild og Thor å fortsette med å lage og montere på alle delene igjen. Thor Lorentzen lager gummiskiver Arild monterer skinner til skapene Skapene skal lages Stripene er nå satt på og skapene er ferdig malt 8

9 Jan monterer sjalusiene mens Arild ordner det med det elektriske i skapene. Lørdag 25.september var vi igjen på Halden brannstasjon med salg av vafler, pølser med mer ved den årlige publikumsdagen. Salget gav oss litt ekstra inntekter til å kjøpe mer utstyr til brannbilen. Vi tok med oss brannbilen slik at publikum fikk mulighet til å se den ferdig før den skulle legge ut på de mange milene til Klimovichi den 11. oktober. Brannbilen var nå nesten helt ferdig. Men før avreisen til Klimovichi var det nødvendig å kjøre den til en kontroll ved biltillsynet i Halden den 28. september. Jan og Arild fikk godkjennelsen, og nå kunne de endelig sette registreringsskiltene på. Brannbilen var nå under kontroll og vi hadde kapital som tilsa at vi kunne fortsette med planleggingen av reisen for fullt. Vi hadde veldig knapp tid på oss siden vi måtte komme avgårde før vi kunne risikere å møte snø og glatte veier. Før avreise med en hjelpesending er det mange biter som må falle på plass. Det skulle vise seg å bli et problem og få låne transportmiddel for hjelpesendingen. I siste liten fikk vi klarsignal fra en generøs Geir Bjønnes som stilte sin buss til rådighet for oss gratis. Den 5. oktober ankom Klimovichi s brannsjef Igor Bolotov og brannmesteren Gena Zalesovski Halden. De ble innvitert hit for å et innblikk i det norske systemet innen brannforebyggende arbeid og innen redningsteknikker. De skulle også bistå oss på grensepasseringene underveis på turen til Klimovichi, da vi av erfaring vet at de kan by på mange underlige utfordringer. Andrew og Britt Kristiansen ordnet alle offentlige dokumenter for hjelpesendingen, noe vi var veldig glade for, siden vi verken hadde de nødvendige kunnskapene eller kontaktene. 9

10 Fornøyde og med magen full av sommerfugler la vi endelig ut på ferden til Klimovichi for å overlevere vår nyoppussede brannbil den 11.oktober Opprinnelig skulle flere av våre sponsorer delta på denne turen, men det ble meldt avbud. Oss reisende ble da Jan Burud, Marian og Arild Dahl, Nina Taiet (tolk), Odd Taiet (sjåfør), Jan Werner Andersen( representant fra vår sponsor Dräger i Oslo), Igor Bolotov og Gena Zalesovski, Annette Olsen og Kari Hansen. Reiseruta vår gikk fra Karlshavn i Sverige til Klaipeda i Lithauen, videre gjennom Vilneus hvor vi ordnet visum ved det hviterussiske konsulatet. Vi hadde ingen store problemer ved grensepasseringen inn i Hviterussland, men som alltids måtte vi smøre oss med tålmodighet da effektiviteten ikke var helt på topp. Slitne men vel fremme ved brannstasjonen i Klimovichi, ble vi møtt av blide og forventningsfulle brannmenn på vakt. Både brannbilen og hjelpesendingen vi losset av på brannstasjonen var kjærkommen. Vi hadde med oss mye bra utstyr i form av røykdykkerutstyr, utrykkningstøy, slanger, pc er og møbler og så videre. I to dager ble vi værende på brannstasjonen for å sluttføre alle offentlige formaliteter rundt hjelpesendingen og overleveringen av brannbilen, samt for å utføre opplæringen av brannbilen og i utstyret vi hadde med. Jan og Arild viste frem bilen og bruken av pumpa. Alle fulgte interesserte med fra skolebenken da Jan Werner underviste i Dräger utstyret. Jan, Arild og Odd hadde demonstrasjon av klippeverktøyet. Den 21.oktober kom vi hjem på norsk jord. Vi hadde alle hatt en kjempe flott tur. Hos oss her i Kjærlighetsstien i Halden hersker det absolutt ingen tvil i dag om det virkelig var verdt alt strevet for skaffe til veie en ny brannbil til Klimovichi. Det ble suksess! 10

11 Nå vet dere hvor mye jobb som er lagt ned i denne brannbilen og hvor mange engasjerte mennesker som har frivillig stått på for at det nå har latt seg gjennomføre å gi Klimovichi brannvesen en bra brannbil. Nå håper vi av hele hjertet at brannbilen vår kan gjøre stor nytte i Klimovichi. Vi håper at de tar godt vare på den! Den har vært i tankene våre i to år nå, og den vil sikkert også være der i mange år fremover. Takk til våre gode sponsorer / hjelpere Liftservice v/ Jan Østberg Braco Tidsskriftet Brannmannen Dräger Safety Norge Egenes Brannteknikk Lexow Veng Norge Halden Rema1000 Brygga Auto-Rekvisita Halden Østfold Energi Kommuneverkstedet Plast og Fritid Mørk Johnsen Malerbua Glomsrød Halden Dagblad Halden Brannvesen Askim Brannvesen Aremark Brannvesen Fredrikstad Brannvesen Hammerfest Brannvesen Røyken Brannvesen Reddningskåren i Tanum Sverige Reddningskåren i Strømstad Sverige Industrivernet Dyno industrier Saugbrugs Brannvern Ingar Aadahl Monica Næss Arne Bjerke Martin Petterson Geir Bjønnes...og takk til alle andre som på en eller annen måte har hatt en lillefinger med i spillet. All hjelp har vært uvurdelig hjelp!

12 Vi vil også rette en stor takk til våre meget engasjerte og trofaste venner som har stilt opp i både tykt og tynnt : Thor og Rannei Lorentzen, Anne Lise Lyseto, Oddlaug Fagerhøi, Anette Dahl, Bjørg Karlsen, Unni Elise Martinussen, Annette Olsen, Arne og Unni Blokkemyr, Ann- Helen Blokkemyr, Tor-Arne Blokkemyr. Og helt til slutt vil ønske dere alle en riktig God Jul og Godt Nytt År. Beste hilsner fra: Jan Burud, Arild Dahl, Hilde Fredriksen og Marian Lorentzen Dahl Internett adresse: Mail adresser: ari-dahl@online.no jmburud@halden.net 12