TID FOR ØL s. 01/2001. studentavisa i Trondheim

Transkript

1 studentavisa i Trondheim 01/2001 TID FOR ØL s. 33 NTNU ga gratis øl til studentene Slår i fylla Dobbelt så dyr øl 842 halvlitere for lånet Sixpackpraten:ARK

2 INNHOLD 01/2001 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Krampaktig lederkurs Vi tviler på at de kvinnelige lederemnene i studentmassen finner det særlig fristende å melde seg på NTNUs nye lederkurs. Arkitektene bak NTNU-programmet «Kvinner - karrierekultur» må åpenbart leve i en annen virkelighet enn dagens studenter og kommende ledere. Når høyt utdannede og oppegående jenter inviteres til å lære å få troen på seg selv, så gir det ikke bare gale signaler - det vitner også om at arrangørene, altså NTNU, ikke henger med i tiden. Det er ikke lederkurset i seg selv det er noe galt med, men ved å opprette et kurs spesielt for jenter går man i den fellen som både dagens ledere, hodejegere og folk i rekrutteringsbransjen advarer mot; nemlig å fokusere mer på kjønn enn på person. Selve motivet for kurset er forsåvidt bra, for det er en skam at andelen kvinnelige ledere er så lav som den er i Norge. Og selvsagt er det fortsatt nødvendig med bevisstgjøring og tiltak som sikrer større representasjon av kvinnelige ledere. Poenget er bare at problemet må løses med konstruktive virkemidler, ikke med tiltak som minner om desperat 70-tallsfeminisme. Selve bevisstgjøringsprosessen, det å få unge jenter til å tro på seg selv, har allerede pågått i mange år. Resultatet ser vi i vår egen hverdag: Mange av de mest fremtredende personene i studentmiljøet er jenter. Hvis Norge skal øke andelen kvinnelige ledere så er det tilretteleggingen det må gjøres noe med. Dessverre er det slik at mange dyktige kvinnelige lederemner faller fra idet de gifter seg og får barn. Dette problemet løser man ikke i en håndvending, men flere barnehageplasser, muligheter for hjemmekontor og fleksibel arbeidstid er konkrete tiltak som gjør det lettere å prioritere karriere - både for kvinner og menn. Problemet er ikke at dagens kvinnelige talenter ikke har lyst til å bli ledere. Problemet er at det ikke blir lagt godt nok til rette for at de kan prioritere karriere. NYHETER 4 Middels gir best betalt 6 Nye studentledere 10 Foreleserne mele sin egen kake 11 Skjønte ikke nynorsk 12 Studenter som slår 13 Sommerjobb i utlandet? 15 Pugg er vanlig metode I fengsel for engasjement 7Marius Gjerseth nektet å betale boten han ble ilagt etter to miljøaksjoner på 90-tallet. Resultatet er 22 dager bak murene på Tunga Kretsfengsel. - Prinsippsak, sier NTNU-studenten. REPORTASJE 17 Aktuelt: Du er i arkivet 24 Portrett: Marte Lerberg Kopstad 28 Hest er best 30 Klipp og lim deg fin 32 Studentenes festekultur 12 Lånt lykke 28 Hest er best På Leangen svetter Dusine og hennes firbente kolleger rundt i ring for å skape spenning og store gevinster hos publikum. Under Dusken dro ut med ferskt studielån, hentet inn stalltips og godsnakket med gampene. Harmløs pils? Realfagstudentene syntes sikkert det var helt topp å være på fest med gratis øl og masse mennesker. Og det er ikke det at vi ikke unner dem festen. Det er bare det at kryssfesten for studentene på Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM) illustrerte forskjellsbehandlingen som i aller høyeste grad er tilstedeværende på NTNU. FIM-fakultetet sponset gladelig linjeforeningene med kroner for at studentene skulle ha det gøy. Det kunne de gjøre fordi de hadde mer enn nok penger på budsjettet. En slik situasjon ville aldri oppstått på verken HF- eller SVT-fakultetet, der man må snu på hver krone for å få budsjettet til å gå opp. Før jul kunne Under Dusken fortelle at en sivilingeniørstudent i gjennomsnitt koster NTNU tre ganger så mye som en student på frie fag. Kanskje var det dette FIM-fakultetet feiret ved å gi gratis pils til studentene? KULTUR 35 Fordi jeg fortjener det 36 Gallerivåren 37 Lærerhøgskolerevyen Anmeldelser 44 FOKUS: E-bøker 38 Samfundet-nytt De involverte ved det runde, røde hus har satt seg fore å lokke en større garde kulturinteresserte over Elgeseter bru. Denne våren innføres en rekke nye, faste arrangementer på Studentersamfundet.

3 ansvarlig redaktør kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeider økonomi maskinansvarlig Reidar Mide Solberg Hedda Fredly Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene Anders Hanevik Johannes Daleng annonser Ole Kristian Bakkene Anita Skagnæs JOURNALISTER Sæba Bajoghli, Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Bernt Gran, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Erlend Langeland Haugen, Sigrun Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Helge Magnus Opsahl, Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl, Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus og Christian Hartmann EDB Ole Kristian Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil EN ANNEN VERDEN: Vi kan bare drømme om å få penger til øl, kommenterer SVT-representant Kjerstin Tobiassen etter at FIM-fakultetet brukte kroner på å sponse studentenes fest. (Foto: Kristin Ellefsen) Fakultetet betalte festen OMSLAG Kristin Ellefsen (Foto) og Jostein Syvertsen (Grafisk utforming) KORREKTUR Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Fakultet for Fysikk, Informatikk og Matematikk (FIM) sponset en av sine linjeforeninger med kroner for å holde fest for studentene. Pils inkludert. AV OVE STAPNES stapnes@underdusken.no 2. november avholdt Fakultet for Fysikk, Informatikk og Matematikk (FIM) en såkalt kryssfest for studentene på Gløshaugen og Lade, der hensikten var å la studentene fra de ulike instituttene treffes. Denne festen sponset FIM med kroner. Det er svært uvanlig at tradisjonelle studentfester, der alkohol er innblandet, støttes økonomisk av fakultetene. Fakultetstillitsrepresentant (FTR) ved Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse (SVT), Kjerstin Tobiassen, synes FIMs prioritering er underlig. De må ha veldig god råd når de kan gi studentene kroner til en fest, påpeker hun. Problemfritt å støtte fest Fakultetsdirektør ved FIM, Anne-Ma Hogstad, har derimot ingen motforestillinger mot å støtte arrangementer av denne typen. Fakultetet setter av en pott til studentsosiale tiltak hvert år. Av denne potten ble det i fjor etter søknad fra Nabla (linjeforeningen for fysikk og matte, journ. anm.) tildelt kroner til en fakultetsfest, sier Hogstad Hun forteller at grunnen til denne rause potten ligger i den geografiske spredningen til studentene på FIM. Fakultetet ønsker derfor å støtte sosiale tiltak som fører studentene sammen, og som dermed styrker fakultetsfølelsen. Festsjef i Nabla, Marte Pernille Hatlo, synes også pengebruken er uproblematisk. Hensikten med festen var å komme i kontakt med studenter som går på samme fakultet som oss, men som vi ikke ser til vanlig. Da er en slik fest en god måte å treffes på, sier Hatlo. En annen virkelighet SVT har i likhet med FIM en geografisk spredning av sine studenter, fordelt på Dragvoll og Gløshaugen. Studentene der kan imidlertid bare drømme om slike beløp. Jeg klarer ikke hisse meg opp over denne formen for pengebruk, siden det beskriver en helt annen virkelighet enn min egen. Men de sender ut uheldige signaler til andre studenter ved mindre bemidlede fakulteter, synes Tobiassen. Roland Mauseth er tidligere leder av linjeforeningen De Folkevalgte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han mener penger fakultet deler ut til sosiale tiltak bør brukes til andre ting enn fester. Jeg ser ikke det umiddelbare behovet for å få støtte fra fakultetet til dette, sier Mauseth, som heller synes fakultetene bør støtte mer faglig rettede arrangementer. Gratis pils Festdeltakere Under Dusken har snakket med, sier det ble delt ut gratis øl. Men det må ha skjedd uten at fakultetet var informert, for FIM ga ikke bort penger for å servere studentene alkohol. Det er ikke adgang til å bruke midler fra fakultetets ramme til alkohol, men vi har selvsagt ingen kontroll med andre finansieringskilder, sier Anne- Ma Hogstad. Marte Hatlo bekrefter at det ble gitt ut en del gratis øl under denne festen, men understreker at inngangspengene dekket over for dette. Selv om inngangsbilletten var billig, 20 kroner, gjorde det store antallet deltakere at vi dekket alkoholutgiftene med disse pengene, sier hun.ud Nyheter 3

4 Middels karakterer gir be Sivilingeniører med middels karakterer får bedre lønn enn studiekamerater med toppkarakterer. Dette kommer fram i en ny undersøkelse. AV EIRIK BJØRSNØS bjorsnos@underdusken.no Professor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo sammenlignet lønn og karakterer for personer som tok høyere utdanning ved universitetene i Norge på og tallet. Karakteropplysningene ble koblet mot Statistisk sentralbyrå sitt inntektsregister. Generelt fører gode eksamensresultater til bedre lønn. Undersøkelsen viser at karaktereffekten er stor for siviløkonomer og odontologer, mens den er mindre for de andre yrkesgruppene som ble undersøkt. Særlig stor effekt har karakterene for jurister. Både begynnerlønn og lønnsutvikling utover i karrieren henger nøye sammen med karakterene for advokatspirene. Men for sivilingeniører ble resultatet noe overraskende, nemlig at folk med gode karakterer generelt har dårligere lønn en de med middels karakterer. Mastekaasa mener resultatet har sammenheng med at kandidater med de beste karakterene ofte velger vitenskapelige stillinger, der lønnsnivået er lavere. Fornøyde studenter Studentene Per Endre Skårvik, Ida Guldberg og Thomas Aaup Skeie er alle aktivt med på Samfundet. Thomas studerer psykologi, og for å komme videre på embedsstudiet må han ha svært gode karakterer. Han er ikke fornøyd med studiemiljøet, og mener det legges for lite vekt på sosiale ferdigheter. Psykologistudiet er asosialt. Karakterer er viktig, og derfor må folk lese veldig mye, forteller han. Ida og Per er glade for at de ikke trenger å lese livet av seg for å få en god inntekt. For oss er det viktigst at vi er sivilingeniører, karakterene teller ikke så mye, mener Ida. Og det kan komme godt med, for alle tre innrømmer at jobben på Samfundet til tider kan gå utover studieresultatene. Folk som jobber med rekruttering er heller ikke overrasket over resultatene i Mastekaasas undersøkelse. Personalsjef i Telenor Nextra, Ellen ENGASJERT:Per Endre Skårvik, Ida Guldberg og Thomas Aaup Skeie prioriterer engasjement på Samfundet foran toppkarakterer. Det trenger ikke gå ut over framtidig lønn, viser en ny undersøkelse. (Foto: Sara Odèn) Svensson, mener sosiale antenner og evne til samarbeid er vel så viktige egenskaper. Vi ser ikke så veldig nøye på karakterene, forteller Svensson. I Nextra har vi en flat organisasjonstruktur, og da er det helt avgjørende at ansatte kan kommunisere og samarbeide med folk innenfor de ulike avdelingene, påpeker personalsjefen. Ifølge Svensson er det at man er engasjert viktigere enn akkurat hva man gjør. Om man har et verv, er politisk engasjert eller henger i klatreveggen er ikke så nøye, sier hun. Dessuten er karakterer mindre viktig etter at man har jobbet noen år. Da er det hva man har utrettet som teller. Personalsjefen opplyser også at veldig gode karakterer til en viss grad kan telle negativt. Men det er en myte at alle enerne manger sosiale antenner, sier Svensson. De kan nok være litt rare, men vi finner som regel en plass til dem der de passer inn, opplyser hun. Økonomer tenker lønn I sin undersøkelse fant Mastekaasa at karakterer var viktigere for siviløkonomer enn for sivilingeniører når det gjelder lønnsnivå. Dette samsvarer med Svenssons erfaringer. Hun tror årsaken er at økonomer rett og slett er mer opptatt av tall. Sivilingeniører spør gjerne mest om hvilke teknologier de kan jobbe med, mens siviløkonomer er mer opptatt av lønn. Det er vel egentlig ikke så rart, de har jo studert økonomi, sier Svensson. Bjørn Schulstock jobber med rekruttering i konsulentselskapet Accenture. Han arrangerer 40 til 50 bedriftspresentasjoner i året, mange 4 Nyheter

5 st lønn FAKTA «Universitetsutdanning, karakterer og økonomisk suksess» er en undersøkelse utført av Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo. Karakterer og inntekter for personer fra ni faggrupper ble sammenlignet. Undersøkelsen er en del av prosjektet «Høyere utdanning: Rekruttering, finansiering og resultater», som er finansiert av Norges forskningsråd. Karakterer er skadelig for nytenkning, utvikling og kreativitet. Systemet bør avvikles, fastslår psykologiprofessor Arnulf Kolstad. Han har lenge interessert seg for hvordan indre og ytre belønning påvirker kreativitet, og sier det er godt dokumentert at ytre faktorer som karakterer og lønn hemmer kreativiteten. Han viser til en undersøkelse av kunststudenters motivasjoner og videre utvikling. Det viste seg at de som vektla suksess og berømmelse aldri slo gjennom, mens de som ville realisere seg selv og var opptatt av kunsten, fortsatte som kunstnere. Kolstad mener universitetene bør «For oss er det viktigst at vi er sivilingeniører, karakterene teller ikke så mye» Ida Guldberg, student Avskaff karakterene tenke gjennom hvilke typer studenter samfunnet trenger. Eksamen som kontrollfunksjon undergraver tilliten studentene bør gis. Hvis man forholder seg til studenter som om man ikke har tiltro til dem, risikerer man at de blir sånn. Det er universitetets fordømte plikt å utdanne folk på en måte samfunnet er tjent med, sier Kolstad. Det hjelper ikke at man er raskt og effektiv hvis man går i feil retning, sier professoren. Han tror heller ikke på teorien om at faktakunnskapene vil bli dårligere hvis man slutter med eksamen og karakterer. Fantasien trenger selvfølgelig et råmateriale å jobbe med, påpeker professoren. Ikke bruk tiden på å strebe etter lønn og karakterer. Livet har langt viktigere sider enn det, konkluderer Arnulf Kolstad.UD Valgte vitenskapen Da Amund Tveit var ferdig utdannet sivilingeniør i 1997 gikk han rett til en jobb i næringslivet. Etter et par år fikk han nok, og er nå doktorgradsstipendiat ved Institutt for datateknikk ved NTNU. Jeg var lei av matpakkekjøring, og ville ikke fortsette med å gjøre ting andre hadde gjort før meg. For meg var det viktig å ha frihet til å kunne styre dagen min selv, forteller Amund. Selv om han hadde gode karakterer føler han seg ikke som et typisk eksempel på den vitenskapelig interesserte som ofrer god lønn for å kunne fortsette i en universitetskarriére. Sammen med noen studiekamerater har han nemlig startet et konsulentfirma, og han tjener ganske godt på det. Det er nok ikke riktig å si at jeg nedprioriterer lønn. Egentlig er jeg vel ganske kapitalistisk. Det blir som med Ole Brum, helst vil jeg ha begge deler, ler han. Siden Amund startet utdannelsen mener han at karakterer har blitt viktigere blant studentene. Data har blitt et prestisjefag, og søkertallene viser at faget har blitt stadig mer populært. Mange bruker studiet som en vei til en trygg og godt betalt jobb. Likevel mener ikke Amund at karakterjag har blitt noe problem på Gløshaugen. Det blir mest en personlig konkurranse med seg selv, og ikke så mye med de andre, mener stipendiaten. Hvis det blir aktuelt å ansette flere i firmaet er ikke karakterer det første Amund vil vurdere. For ham er det viktigere at man kan lære seg ting raskt. Dessuten er det alltid viktig å ha et kontaktnett når man skal søke jobb. Det hjelper alltid å kjenne noen i bransjen, avslutter Amund.UD av dem i Trondheim. Schulstock ser på karakterer som en viktig motivasjonsfaktor for studentene. For teknologitunge jobber er det viktig å ha gode karakterer, mens det er mindre viktig i andre typer stillinger, sier Schulstock. Han synes det er bra at mange med gode karakterer trekkes mot en vitenskapelig karriére. For all del, AS Norge trenger det også, fastslår Schulstock. Kjønn viktig Professor Mastekaasa kontrollerte også i hvilken grad kjønn påvirker inntekt. Resultatet er nedslående, men kanskje ikke så veldig overraskende. Det påvises nemlig en tydelig sammenheng mellom kjønn og inntekt. Innen alle utdanningsgruppene har kvinner klart lavere inntekter enn menn, og forskjellen kjønnene imellom bare øker utover i arbeidskarrieren. Student Ida Guldberg er overrasket over resultet. Jeg trodde ikke at det var sånn. Det henger vel igjen en del gamle gubber i næringslivet. Jeg forventer at man verdsetter kunnskap og faglig dyktighet i stedet for kjønn, sier Ida. Dersom hun søker jobb i Accenture trenger hun imidlertid ikke frykte forskjellsbehandling. Bjørn Schulstock sier i hvert fall at det er de faglige kvalifikasjonene som bestemmer lønna.men kvinner som tar permisjon kan få vansker med å henge med i teknologiutviklingen. Vi gir alle fast startlønn som kun avhenger av utdanningen. Men mange kvinner tar permisjon for fødsler og mister ansiennitet i forbindelse med det. Dessuten kan det være vanskelig å henge med i utviklingen hvis du er borte over lengre perioder, sier Schulstock.UD FORSKER: Amund Tveit valgte å ta doktorgrad ved IDI, men har også startet eget konsulentselskap. (Foto: Anders Hanevik) Nyheter 5

6 Navn: Ivar M. Clausen Stilling: Studenttingsleder NTNU Alder: 24 år Kommer fra: Oslo Studerer: Samfunnsøkonomi hovedfag Bakgrunn: Fylkesstyret i Unge Høyre, linjeforeningsarbeid, studentutvalgsleder, ett år i Studenttinget Navn: Roger Beite Stilling: Velferdstingsleder Alder: 23 år Kommer fra: Skodje på Sunnmøre Studerer: 3. Energi og miljø, NTNU Bakgrunn: Linjeforeningsarbeid, styremedlem i SiT Kafe Vil beholde Velferdstinget De nye lederne for Studenttinget og Velferdstinget vil ikke slå sammen sine organer. Dagens organisering er mest effektiv, mener de. AV HELGE MAGNUS OPSAHL opsahl@underdusken.no Vi løser noen problemer, men skaper nye hvis vi legger ned Velferdstinget (VT) og slår sammen Studenttinget (Sti) ved NTNU og Studentparlamentet (SP) ved HiST, sier nyvalgt Sti-leder Ivar M. Clausen og VT-kollega Roger Beite. Et utvalg skal bruke vårsemesteret til å tenke ut hvordan man bedre kan organisere studentdemokratiet i Trondheim. De seks medlemmene teller blant annet tidligere studentpolitikere og en doktorgradsstipendiat i organisasjonsutvikling. Beite og Clausen mener et «super-studentting» vil måtte bestå av så mange repre sentanter at alle alle fakulteter og skoler blir riktig representert. Det blir ikke effektivt, heller ikke motiverende for representanter som stadig må forholde seg til saker som ikke angår deres utdanningsinstitusjon, sier Clausen og Beite. Er dagens indirekte valg til Velferdstinget udemokratisk? Nei, Velferdstinget utgår jo likefullt fra Studenttinget og Studentparlamentet, og et ekstra valg til Velferdstinget vil bare forvirre studentene. MER ENN SUPPE: Det blir mer enn supperåd og kirsebærspising med ordføreren, skal vi tro de nye studentbossene Ivar M. Clausen og Roger Beite. (Foto: Kristin Ellefsen) Betyr dagens organisering at Studenttinget er uten innflytelse? Nei. Velferdstinget bestemmer bruken av pengene, men politikk er mer enn det. Høringsretten er et viktig virkemiddel, kommenterer studentpolitikerne Stemmerett til studenter Mange store saker kommer snart på studentpolitikernes bord. Valglovutvalget har foreslått å gi studenter stemmerett i kommunen de studerer i, samtidig som de fortsatt skal skatte til kommunen de kommer fra. Bedre enn ingenting, men ikke liv laga i lengden, mener Clausen. Det vil bety at jeg skal være med og bestemme hvordan Trondheim skal bruke skattepenger fra trønderstudenter som bor andre steder, og andre veien. Han innrømmer at det i noen kommuner kan være uheldig dersom alle som studerer der også får stemme og skatte der, og nevner Volda som eksempel. Der studentene er et dominerende innslag i befolkningen kan dette resultere i skjeve og kortsiktige politiske prioriteringer. I det nyopprettede kommunale studentrådet skal Clausen og Beite spise kirsebær med ordføreren, men de lover å gjøre mer enn det. Vi må stå på for å bli tatt på alvor av kommunen og for å gi rådet identitet og funksjon. Slike studentråd er noe Vertskommuneutvalget foreslår å opprette også andre steder. Utvalget foreslår også å endre studentbarnehagenes status som offentlige barnehager. Da kan Studentsamskipnaden få kommunalt tilskudd til sine barnehager. Mer kjent Clausen har tidligere sagt at studentpolitikerne står svakt ovenfor NTNU-ledelsen fordi oppslutningen om dem er så liten. Særlig studentutvalgene og fakultets-tillitsrepresentanter får mindre gjennomslagskraft når motparten vet hvor få som støtter disse. I Kollegiet har derimot studentrepresentantene tre av tretten stemmer uansett hvor mange som har valgt dem inn, konstaterer studenttingslederen. Han vil få studenter til å føle det som en selvfølge å stemme. Da må vi påvirke ferskingene, ikke de som har studert i fem år uten å møte opp ved valg til Kollegiet. Roger Beites fanesak er å gjøre VT og Samskipnadens tjenester bedre kjent blant studentene. Ett eksempel er gratis advokatbistand. Vi må bli flinkere til å bruke studentmediene, ha stands og gi informasjon på forelesninger, sier Beite. Beite vil også prøve å sette av mer penger til SiTs psykososiale tjenester, som i dag har altfor liten kapasitet.ud 6 Nyheter

7 Rett i fengsel Marius Gjerseth nektet å betale boten han ble ilagt etter to miljøaksjoner på 90- tallet. Resultatet er 22 dager bak murene på Tunga Kretsfengsel. AV BERNT GRAN berntgr@underdusken.no Semesterstarten kunne nok vært bedre for Marius Gjerseth, som går andre året på Energi og Miljø ved NTNU. For fire år siden var han med på to forskjellige demonstrasjoner i regi av Natur og Ungdom hvor han ble bøtelagt for sivil ulydighet. Bøtene er ikke betalt, og nå tar han konsekvensene av det ved å sone 22 dager bak murene i stedet for å punge ut kroner. Dette er en viktig prinsippsak, fastholder Marius Gjerseth. Ved å betale boten er det som å innrømme at jeg gjorde noe galt. Angrer intet Til tross for fengselstilværelsen angrer han ikke på noen av aksjonene han har vært med på. Jeg står for det jeg har gjort og mener at mine handlinger var riktige. Jeg vil ikke nøle med å aksjonere igjen hvis viktige verdier står på spill. Samfunnet og rettssystemet ser på meg som en kriminell. Jeg mener likevel jeg gjorde det riktige, sier Gjerseth. Marius Gjerseth har vært sterkt engasjert i Natur og Ungdom i flere år, og de to aksjonene han ble bøtelagt for var utbyggingen av E-18 gjennom Vestfold og demonstrasjon for bevaring av Gaustad Gård i Oslo. Du ser ikke på deg selv som en fundamentalist i miljøsaken? Nei, stort sett driver vi med normal lobbyvirksomhet, men enkelte ganger er det ingen annen mulighet. Men vi varsler aksjonene på forhånd og står for det vi gjør. Vi er jo ikke terrorister, fastslår Gjerseth. Han står hardt på at RETT I FENGSEL: Marius Gjerseth på tur inn porten på Tunga Kretsfengsel. 22 dagers frihetsberøvelse for sivil ulydighet. Det koster å være engasjert i miljøet. (Foto: Anders Hanevik) prinsippet om sivil ulydighet er viktig. Grunnleggende rettigheter vi har i dag er kjempet frem ved hjelp av ulovlige virkemidler. Staten har ikke alltid rett, sier Gjerseth og minner om Alta-utbyggingen som i ettertid har gitt aksjonistene rett i at utbyggingen var et feilgrep. Strenge soningsforhold Gjerseth er selvsagt ikke spesielt fornøyd med at han nå er inne til soning, men enda mindre fornøyd er han med at han må sone på Tunga Kretsfengsel. Jeg spurte om det ikke var mulig få sone på en mer åpen anstalt, men jeg fikk til svar at det ikke gikk og at slik er det bare. Til tross for et ufarlig og ikkevoldelig lovbrudd har myndighetene valgt å plassere Marius Gjerseth under strenge soningsforhold på Tunga Kretsfengsel i Trondheim. Her soner han sammen med fanger som har tung kriminell bakgrunn med både drap, narkotika og seksuelle overgrep på rullebladet. Konsulent ved Trondheim Politidistrikt Merethe Haugan Hansen forteller at de bruker Tunga Kretsfengsel til slike straffer som botsoning, selv om det finnes et «pallesnekkeri» på Verdal, som ligger bare 10 mil unna. Tunga er en praktisk løsning og det sparer oss for transportutgifter, fremholder Haugen. Tidligere justisminister og stortingsrepresentant for Venstre, Odd Einar Dørum, mener generelt at soningsforholdene bør stå i samsvar med forseelsens art. Jeg forstår at spørsmålet i denne sammenhengen blir stilt, men jeg mener at når man utfører sivil ulydighet må man ta konsekvensene av det, fastslår den tidligere justisministeren. Men han mener at i slike saker bør fengselsetaten anstrenge seg for å finne mildere soningsforhold. Mannen er jo ikke noen voldsmann, sier Odd Einar Dørum, som selv er bøtelagt for sivil ulydighet etter å ha demonstrert mot Mardølautbyggingen i Boten var på 200 kroner. Jeg samlet inn 190 kroner på Tostrupkjelleren og la i den siste tieren selv, fremholder Dørum som slett ikke er enig med Gjerseth om at det å betale er det samme som å innrømme at man har gjort noe feil. Da burde han ikke ha gått i fengsel heller, fastslår Dørum.UD Vil legge ned idrettsinstitutt Idrettsvitenskapelig institutt ved NTNU står nå i fare for å bli nedlagt, skriver InnsidaUT, NTNUs nettavis. Fakultetsstyret ved SVT ber i et vedtak om at Kollegiet legger ned instituttet umiddelbart. Styret ønsker å gjøre instituttet om til et Program for idrettsvitenskap. Ordningen er ment å vare året ut. Forslaget begrunnes med at instituttet fungerer svært utilfredsstillende, og det faglige har blitt skadelidende. SVT-dekan Jan Morten Dyrstad regner med at Kollegiet vil følge styrets anbefaling. De faglige aktivitetene vil styrkes gjennom en slik omorganisering, sier han til InnsidaUT. Dekanus vil få myndighet til å utnevne leder for programmet. Lederen skal ha stort sett samme myndighetsområde som dagens valgte instituttleder har. Under Dusken arrangerer slippfest i forbindelse med utgivelsen av første nummer i Tid og sted: Underholdning: 18 januar, 20:00 Rock n roll (Stuk) og jazz Klubben, samfundet Dusken Entertainment Gratis inngang, og billige forfriskninger DJ MotherC m / venner Nyheter 7

8 Er dette renteterroristen? Står han alene bak veksten i privat forbruk? Leo Burnett Interaktiv RRA13 Foto: CF-Wesenberg Denne studenten har gjennom en lang periode kjøpt pensumbøker i bokkilden.no og pengene han har spart på dette har gått til personlig forbruk. Et personlig forbruk som blant annet har utløst høyere renter på ditt studielån. Det er også mulig at han har gått sammen med andre og spart mer. Alle pensumbøkene på ett sted Advarsel fra økonomer: Kjøp av rimelige bøker fra bokkilden.no kan gi en økning i privat forbruk, forårsake økt ledighet og høyere rente. Ta ansvar i dag og kjøp de dyreste bøkene du kan finne.

9 Endelig et gunstig tilbud som alle studenter får muligheten til å benytte seg av: Med Postbankkort VISA slipper du å betale gebyr ved varekjøp, og ved uttak i alle Postbankens minibanker. I tillegg slipper du årsavgift på NettBank i 4 år. Årsavgift Postbankkort VISA kr 200,- Avgift pr NettGiro kr 2,- Postbanken en del av Den norske Bank ASA.

10 Egen bok prekes best Både forelesere og pedagoger er enige om at undervisningen blir bedre når foreleseren har skrevet pensum selv. Nytt fra provinsen Inglish students ain t no goood 39 prosent av studentene ved engelsk grunnfag i Oslo strøk til eksamen i høst. Våren 1999 var strykprosenten 31. Mange studenter har ikke gode nok ferdigheter og forkunnskaper når de begynner på universitetet, sier førsteamanuensis Ragnhild Nessheim. Hun har undervist i engelsk siden 70-tallet, og synes det har skjedd betydelige endringer i studentenes forkunnskaper. NRK Giske vil ikke ha fylkeshøgskole Fylkene vil ha kontrollen over distriktshøgskolene, men det sier utdanningsminister Trond Giske blankt nei til. Det er fylkesordførernes arbeidsutvalg som nå foreslår at fylkene skal få ansvar for landets høgskoler. Begrunnelsen er at overgangen fra videregående skole til høgskolesystemet blir mer og mer utvisket på grunn av prinsippet om livslang læring. De videregående skolene er som kjent allerede underlagt fylkene. BA Bergen først ut med nytt studium Som første utdanningsinstitusjon i Norden tilbyr Universitetet i Bergen hovedfag i genetisk rettledning fra høsten av. Studiet er et samarbeid mellom universitetet og Haukeland sykehus. Bakgrunnen er et stadig økende behov for rettledning etter hvert som gentesting blir vanligere. NRK Uten høyere utdanning Landbruksstudiene på Universitetet i Tromsø og høgskolen i Alta legges ned. Årsaken er at Norges landbrukshøgskole avslutter sitt samarbeid med de nordnorske institusjonene. Dette er svært negativt for nordnorsk landbruk. Det sier landbruksdirektør i Nordland Eyvind Sommerseth. NRK AV KAREN MOE MØLLEROP OG OVE STAPNES mollerop@underdusken.no stapnes@underdusken.no At en foreleser har et nært forhold til faget han eller hun underviser i er en fordel, men kommer det studentene til gode når denne prioriterer egne bøker? Under Dusken har sett på et utvalg av pensumlister ved de store fagene ved NTNU. Tendensen er at mange forelesere legger mest vekt på sine egenskrevne publikasjoner. Førsteamanuensis ved Pedagogisk institutt, Ragnar Thygesen forholder seg hovedsakelig positivt til dette. Innen universitetssystemet er det både en tradisjon og en plikt å la undervisningen være forskningsbasert. Derfor er det svært hensiktsmessig hvis man har drevet vitenskapelige arbeider selv, mener han. Det eneste han har å utsette på denne tradi-sjonen er muligheten for at andre bøker kan være mer egnet faglig sett. Dette har man sikret seg mot, iallfall ved norske universiteter, forklarer Thygesen. Ved NTNU finnes det utvalg ved de enkelte institutt der også studentene er representert, og pensumlistene vedtas gjerne i samråd. Hensyn til studentene Professor i pedagogikk, Gunn Imsen, har skrevet to bøker som for tiden brukes ved grunnfag i pedagogikk. Hun mener en foreleser som er tungt inne på et emne, bør ha innflytelse på hva som settes opp på pensumlistene. For å sikre at studentene leser et tilfredsstillende pensum, har instituttet gjennomført vurderinger EGENPRODUSERT: Du har sikkert opplevd det selv; at foreleserens navn også går igjen på pensumlista. Og sånn skal det også være, mener pedagoger, forelesere og studenter. (Foto: Rikard Nilsen) av hovedlitteraturen. Hvis det da er tilfelle at studentene liker foreleserens bok best, er det slett ingen grunn til å fjerne den fra pensum, mener Imsen. En stund hersket det stor misnøye og forvirring om pensumlitteraturen ved grunnfaget. Så jeg skrev den siste boken for å gjøre en begrepsmessig opprydning av hensyn til studentene, forteller hun. Lite penger i egne lærebøker Bjørn Skallerud er professor ved Institutt for mekanikk, termo- og fluiddynamikk. Han skriver på en bok i et fag han selv foreleser i, og ser ingen betenkeligheter med å bruke egenprodusert stoff som pensum. Forelesere klipper og limer fra en hel rekke kilder når de underviser i et fag. Etter en stund blir man i stand til å flette sammen dette stoffet til en egen lærebok, skreddersydd for faget det undervises i. Dette gjør undervisningen enklere, både for studenter og forelesere. Er det mye å tjene på å gi ut egne lærebøker? For de fleste er det svært få penger i dette, og nok ikke det som er motivasjonen for å skrive en lærebok. I fag med store opplag er imidlertid saken en annen, men dette gjelder svært få forelesere, sier Skallerud Kvalitetssikring viktig Leder og nestleder ved SU-siv.ing., Veslemøy Utengen og Alf Reidar Sandstad, ser ingen ulemper med egne bøker på pensumlista, vel å merke så lenge kvalitetssikringen er god nok. Referansegruppene på hvert enkelt fag er ansvarlig for tilbakemeldingene fra studentene. Disse studentene arbeider opp mot faglærer og gjør han/hun oppmerksom på feil og mangler ved pensum, sier SU-lederne, som begge har inntrykk av at denne ordningen fungerer.ud

11 Fikset ikke nynorsk Eksamensoppgaver på nynorsk kom svært overraskende på studentene på marin teknikk. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Når begreper som «kvervelfri rørsle» er det første som møter deg på eksamen er det en aldri så liten mulighet for panikk. Det fikk fjerdeklassestudentene på marin hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk smertelig erfare. De fikk problemer da eksamensoppgavene ble gitt utelukkende på nynorsk. Noen leverte blankt, andre misforstod totalt og svarte på helt andre ting enn oppgavene ville frem til. Are Magnussen er blant de som kom mindre heldig fra slaget. Han leverte blankt. Det var ikke bare på grunn av nynorsken. Svararket ville nok vært blankt også om oppgavene var på bokmål, innrømmer han. Men Magnussen legger ikke skjul på at det var veldig misnøye i klassen på grunn av oppgavene, og at flere hadde problemer med ord i oppgaveteksten. Det var frustrerende med oppgaver bare på nynorsk. Jeg måtte spørre en av eksamensvaktene om hva «i røynda» betyr, og fikk til svar at det betyr «vanligvis». Som jo er feil! Det betyr «i virkeligheten», sukker Magnussen, klok av skade. Som tillitsvalgt i klassen formulerte han en klage til eksamenskontoret. Denne er foreløpig ikke ferdigbehandlet, men juridisk rådgiver ved Universitetsdirektørens kontor, Anne Marie Snekvik, bekrefter at foreleserne har begått en formell feil. Det står i «Forskrift om målform i eksamensoppgaver» at eksamensoppgaver skal utleveres på begge målformer dersom det både er studenter som ønsker bokmål og nynorsk i klassen, sier hun. Hvilket det var. Fakultetene kan forøvrig gi unntak i særlige tilfeller, men det var ikke gitt i dette faget. Så her er det begått en klar feil i forhold til forskriftene, avslører Snekvik. Professor og foreleser Jørgen Amdahl sier det var bevisst at oppgavene bare forelå på nynorsk, men innrømmer i ettertid at de burde blitt gitt på bokmål også. De ble gitt på nynorsk fordi det var noen studenter i klassen som ønsket dette, bedyrer han. Amdahl mener dessuten at foreleserne gjorde sitt til at det ikke skulle oppstå problemer på grunn av dette. For sikkerhets skyld gikk vi rundt under eksamen og spurte hver enkelt om de hadde problemer med oppgaveteksten. Et par ord kom det spørsmål om, men jeg opplevde ikke mer enn det. Vi var innom tre ganger i løpet av eksamen, og det er jo mulig å rekke opp hånda og spørre også, fortsetter Amdahl. Ragnhild Bjørge fra Norsk Målungdom synes på sin side det er ulidelig morsomt at såpass høyt utdannede studenter ikke er stødige i nynorsk. Hun ser for seg mye moro når de etter hvert skal ut i arbeidslivet. Det blir interessant å se hva som skjer når de mottar fraktordrer fra Sunnmøre, ler hun. Og for ordens skyld: «Kvervelfri rørsle» betyr «virvelfri bevegelse».ud Illustrasjon: Christian Hartmann Nyheter 11

12 Vold starter Det begynner ikke med at han slår henne helseløs. Det begynner med små drypp; bemerkninger, kritikk, sjalusi og kontroll. Og ofte begynner det i studietida. AV KJERSTI NIPEN nipen@underdusken.no Tapir trykkeri. Ill: K. Fagerberg Dyrisk kapasitet Den er ikke vakker, men den er et fantastisk organ, hjernen vår. Alle buklene er der for å gi plass til informasjon og utbrettet måler hjernen ca 3 m 2. Man antar at mennesket gjennomsnittlig bruker 20 % av hjernens kapasitet. Det skulle ikke forundre oss om den sitrer etter noe mer å bite i. La hjernen få faglig stimuli det lønner seg! tapir F a g b o k h a n d e l e n i T r o n d h e i m Tlf Fax Vi har 8 fagbokhandler på campus i Trondheim ( og Norges beste fagbokhandel på internett ( Han er så glad i meg at han vil være sammen med meg hele tiden, hermer Berit Louise Westad Pettersen ved Krisesenteret i Trondheim. Hun refererer til hva en sivilingeniørstudent ved Gløshaugen har fortalt. Kjæresten dukket opp på forelesningene hennes for å se hvordan hun oppførte seg ovenfor medstudenter. Han reagerte på at hun «flørtet» med professoren, og begynte å kritisere håret hennes, klærne, måten hun stilte spørsmål på i forelesningene. Hun mente det beviste hvor glad og interessert han var i henne. Dette er bare en begynnelse. Når mannen begynner å kontrollere henne så tidlig i samlivet, kan det bli ganske ille etter hvert, forsikrer Westad Pettersen. Korte skjørt Hun var med på å starte Krisesenteret i Trondheim i 1978, og ber studenter ta faresignalene når de kommer. Man trenger ikke å komme flyktende til Krisesenteret. Man kan ringe eller komme bare for å snakke om problemene, oppfordrer hun. Det kan ta år før det utvikler seg til fysisk vold, men de som jobber ved Krisesenteret kjenner mønstrene. Westad Pettersen. forteller om studenter som ikke får lov å gå i korte skjørt av samboeren, om jenter som gradvis blir presset til å kutte ut vennegjengen. Det er nok en enda større skam for studenter å oppleve slike forhold og fortelle om det. Studenter skal mestre livet og være selvstendige. Intelligente De voldelige mennene fordeler seg jevnt over den sosiale rangstigen. Westad Pettersen. har tatt i mot både tenåringer og 80-åringer på Krisesenteret, og i boka I privatlivets vold forteller hun at også leger, psykologer, prester, lærere og studenter slår. Hun beskriver det omtalte paret fra Gløshaugen som svært gode studenter. De giftet seg og fikk to barn, kontrollen ble til både fysisk og psykisk vold før «Unn» etter flere år oppsøkte Krisesenteret. Dette var begge intelligente mennesker. Kontrollen kommer snikende, advarer Berit L. En som plutselig blir slått av kjæresten sin vil høyst sannsynlig ta sakene sine og gå. Problemet er at mishandlingen begynner i den andre enden. Det kan være en lang prosess der selvtilliten gradvis forsvinner og kontrollen over hennes liv blir mer og mer hans. Tenk på hvordan negative

13 i studietiden Pell deg ut(enlands) Kunne du tenke deg en annen sommerjobb enn å flippe burgere på det lokale gatekjøkkenet? AV JAN-ARE HANSEN Hva med å tilbringe sommeren i Japan eller Australia? Og i tillegg få betalt for det. Da er kanskje The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience (IAESTE) noe for deg. Hver sommer sender IASTE ut omlag 120 studenter til over 50 medlemsland. Hvis du studerer tekniske fag og har lyst til skaffe en litt annerledes jobberfaring er dette midt i blinken for deg. Arbeidsoppgavene er mange, men dreier seg hovedsakelig rundt ingeniør- og datafag sier Henning Huuse i IAESTE. Selv om dette er en ordning hovedsakelig myntet på sivilingeniører er det fullt mulig å søke på jobber selv om du studerer ved HiST eller ved de frie fagene ved Dragvoll eller Lade, men det lønner seg å stå på og være tidlig ute. Det er klart at enkelte land og jobber er mer attraktive enn andre. De siste årene har det vært mest rift rundt jobbene i Australia og USA. Japan og Tyskland er også populære land, forklarer Huuse. I tillegg til jobbmuligheter innen de fleste landene i EU, er det også mulig å tilbringe sommeren i mer eksotiske land som Ghana eller Kazahkstan. Det er gode lønnsbetingelser over hele linja, men det er åpenbart at man som ingeniør tjener bedre i Japan enn for eksempel i Ukraina. Men det er viktig å understreke at det er selve opplevelsen og den kulturelle forståelsen man får under oppholdet som er det virkelige utbyttet her, avslutter Huuse.UD JUBILEUM: 8. mars har Krisesenteret i Trondheim hatt tilhold her i 20 runde år, på hemmelig adresse i Trondheim. Berit Louise Westad Pettersen var med på oppstarten og tar fortsatt imot mishandlede kvinner. (Foto: Sara Odèn) bemerkninger om for eksempel utseendet ditt har gjort inntrykk på deg i barndommen. Hører man slike kommentarer ofte nok begynner man å tro det selv. Alle kjenner noen Westad Pettersen anslår at rundt kvinner i Norge lever i parforhold med psykisk eller fysisk mishandling. Alle kjenner noen, sier hun og understreker at det ikke er noe som heter «privatlivets fred» når det gjelder vold. Om man hører det gjennom veggene på Moholt eller ser blåmerkene, er det ingen unnskyldning for å ikke bry seg. Ofte får vi høre at ingen har spurt. Folk har nok med seg selv. Men det er viktig å være en god venn, og spørre hvordan hun egentlig har det. Man bør ikke ta for god fisk at det er et fritt valg når en jente ikke lenger vil være sammen med vennegjengen, sier Berit Louise Westad Pettersen. Krisesenteret har hemmelig adresse i Trondheim. For å komme dit må man ringe først, enten man flykter fra en mann eller bare vil ta en prat om problemene.ud FAKTAKRISESENTERET Telefonnummer: Nettside: Det finnes ikke et eget krisesenter for menn i Trondheim, men Krisesenteret har gjennom alle år fått telefoner fra menn med problemer. Disse blir heller ikke avvist. Fredsprisvinner klar Vinneren av Studentenes fredspris er nå klar, men dette offentliggjøres ikke før 25. januar. Likevel røper ISFiT, som skal stå for utdelingen av prisen, at årets vinner er en svært god representant for det engasjement og mot studenter viser i kampen mot frihet. Kjell Magne Bondevik og Klassekampens Peter M. Johansen er blant dem som har sittet i komiteen for Studentenes fredspris. Prisen deles i år ut for andre gang etter at øst-timoreseren Antero Benedito da Silva ble hedret under ISFiT i FAKTAIAESTE IAESTE The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience, er en upolitisk og ikke-kommersiell organisasjon som har drevet med internasjonal arbeidsformidling i 50 år. IAESTE Norge sender årlig 120 norske teknologistudenter på arbeidsopphold i nærmere 50 land. Et tilsvarende antall utenlandske studenter jobber hvert år i norske bedrifter og på norske universiteter gjennom IAESTEs utvekslingsprogram. Driften av IAESTE Norge er basert på ulønnet arbeid og drives av omtrent 80 studenter på de ulike lærestedene, samt en fast ansatt organisasjonssekretær med tilholdssted på IAESTE Norges hovedkontor. IAESTE Norges moderorganisasjon er Studentsamskipnaden i Trondheim.

14 Internasjonale dager 30. og 31. januar 2001 om studier og jobb i utlandet Dragvoll, 30. kl: i kantina (gml. røykerom) I samarbeid med IAESTE-dagen: Gløshaugen, 31. kl: Stands i elektrobygget og foredrag i S-8 Internasjonal seksjon se nyheter 1.Dittegetbilleduttrykk 2. Tegning grunnformene 3.Nybegynnerkursitegning 4.Aquarellforalle 5.Egetbilleduttrykkforviderekomne 6.Grafikk 7.Skulptur/st pekurs Personbiler Varebiler Busser Ladeveien 24, ved Texaco Ny BILUTLEIE i Trondheim! Weekendpris Studentpris Idrettspris Døgnpris Den frie kunstskolen på Rotvoll Rotvoll Allé 1, 7053 Ranheim Tel: Faks: E-post: kontor@kunstskolen.com KURSTILBUD V REN AkttegningII 9. Tegning maling med mennesket i fokus 10.AkttegningI 11.Skrivekurs 12.Tegneserier 13.Fotokursfornybegynnere SKRIFTLIG P MELDING INNEN: 19. JANUAR under dusken reklameavdeling NÅ husker jeg hva jeg skulle gjøre! Sjekke de siste nyhetene på Selge pensumbøkene på Knuse Petters highscore på Informere om skandalen jeg plukket opp i helga Besøk våre nye nettsider på

15 Vil ha fokus på læring Er studentenes mål å oppnå økt forståelse og kunnskap eller er det viktigste å stå på eksamen? Det er utgangspunktet for cand.philol. Vidar Gynnilds doktoravhandling ved NTNU. AV HEGE KRISTIN ULVIN I dag er det for stort fokus på eksamen. Læringskvaliteten må få mer oppmerksomhet ved NTNU, mener Vidar Gynnild. Hans avhandling har tittelen «Læringsorientert eller eksamensfokusert? Nærstudier av pedagogisk utviklingsarbeid i sivilingeniørstudiet», og er skrevet med utgangspunkt i et forsknings- og utviklingsarbeid ved Fakultet for marin teknikk ved NTNU. Arbeidet startet i Vidar Gynnild var prosjektleder og idégiver, og samtidig ansvarlig for forskning på resultatene fra prosjektet. Prosjektet var et samarbeid mellom faglærere, stipendiater og studenter ved to institutter, og var fra 1997 konsentrert rundt faget hydrodynamikk og havmiljø grunnkurs, opplyser Gynnild. situasjonen, sier Gynnild. I sin avhandling konkluderer Gynnild med at det er svært krevende å endre studiekulturer. Studentene finner sine egne arbeidsmåter etter hvert, og det er vanskelig å påvirke disse. For å bedre studiekvaliteten er det nødvendig å ta et løft i flere fag, mener han. Hva må et slikt løft innebære? Det nytter ikke bare med moralpreken eller kurs i studieteknikk. For å oppnå resultater må man gå dypere, og tenke nytt innen både eksamensformer, undervisningsformer og den totale studiebelastningen. I dag brukes for mye ressurser på sensur og organisering av eksamen. NTNU må legge større vekt på læringsprosessene, oppfordrer Gynnild. Han understreker at selv om avhandlingen har fokus på siv.ing.-studiet, har resultatene trolig også relevans for andre studiemiljøer - også allmennvitenskapelige fag. Lær for å lære! Vidar Gynnild mener at den tradisjonelle eksamensformen begrenser mulighetene for å teste holdninger og ferdigheter studenten vil trenge i yrkeslivet. Det finnes alternative eksamensformer som er mer virkelighetsnære og som fokuserer mer på det å lære underveis i studiene. Eksempler er mappe- eller porteføljebasert vurdering, hjemmeeksamen, «åpen bok»-eksamen og prosjekter. Også undervisningsformene trenger en fornying. I noen studier kan det være hensiktsmessig å fokusere mer på problemorientert læring og bedre kontakt mellom student og lærer, sier Gynnild. Han påpeker samtidig at mye fortsatt ligger på studentene. Det er feil å tenke at bare man kommer seg på forelesning og berger seg gjennom eksamen, er jobben gjort. Studentene må jobbe mer for sin egen læring og forståelse. Man må «lære for å lære»; i en framtidig jobb skal du stadig lære, og da er det ingen eksamen, sier Vidar Gynnild.UD Nytteløst med moralpreken Vidar Gynnild forteller at prosjektets mål var å forbedre studier og læringskvalitet i to fag ved Fakultet for marin teknikk. Gjennom arbeidet oppdaget vi at studentene har svært ulik studiepraksis og motivasjon. Mens noen er sterkt opptatt av å lære, har andre som eneste mål å komme seg velberget gjennom eksamen. Midt mellom disse to ekstreme ytterpunktene finner vi studenter som er mer likegyldige. Dette er selvsagt abstraherte grupper, men hovedpoenget er at studenter har vidt forskjellige målsettinger i studie- KUNNSKAP ELLER EKSAMEN?: Studentene har vidt forskjellige målsettinger i studiesituasjonen, konkluderer Vidar Gynnild i sin doktoravhandling ved NTNU. (Foto: Kristin Ellefsen) HiST Trenger StL-delegater I månedsskiftet mars/april arrangeres det femte ordinære landsmøtet i Studentenes Landsforbund (StL). I denne anledning skal fem studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) velges inn som delegater til møtet. Studentparlamententet på HiST organiserer valget, men mangler for øyeblikket kandidater. Studenter som ønsker informasjon om dette kan ta kontakt på e-postadresse <studentparlamentet@hist.no>. Tapte semesterkort hadde for dårlig trykk, og Studieavdelingen måtte skrive ut alle på ny. Dette kostet NTNU om lag kroner. Også i forrige semester var det mange studenter som klaget over uleselig skrift på semesterkortene, men da valgte Studieavdelingen å overse problemet. Denne gangen ble imidlertid omfanget så stort at det ikke var noe annet alternativ enn å trykke alt på nytt. Exit Studentbrygga Så ble det endelig fastslått: Studentbrygga skal selges. I kollegiemøtet før jul ble det satt et endelig punktum for planene om et internasjonalt studentsenter på den tidligere Dragvoll-bastionen. Nå har et eiendomsmeglerfirma fått i oppdrag å finne kjøpere til bygget. Men likevel er det håp for engasjerte studenter. Kollegiet bestemte nemlig at inntektene fra salget skal brukes til studentsosiale tiltak. Rettelse: Feil i Under Dusken nr I fjorårets siste nummer ble det feilaktig opplyst at Informasjonsavdelingen hadde ansvaret for NTNUs nye hjemmesider. Det korrekte er at en sammensatt prosjektgruppe med representanter fra forskjellige enheter ved NTNU er ansvarlige for arbeidet. Forøvrig er korrekt navn Informasjonsenheten. Under Dusken beklager feilene. Nyheter 15

16 17.01 Aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: «Informasjonsteknologiens enorme vekst - i fortid og fremtid» Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab inviterer til forelesning om utviklingen av moderne informasjonsteknologi. Professor Einar J. Aas fra Institutt for fysikalsk elektronikk tar et tilbakeblikk til transistorens oppfinnelse og fører oss frem til dagens sug i markedet etter flere elektronikkdupeditter. Suhmhuset/ Vitenskapsmuseet kl 1900 LEDERKURS Vil ha flere jenteledere Med mål om å motivere og kvalifisere kvinner til å satse på lederstillinger, starter NTNU programmet «Kvinner - karrierekultur». AV HEGE KRISTIN ULVIN hegekris@underdusken.no Kvinnelige NTNU-studenter i slutten av utdanningen vil få tilbud om å delta i dette programmet. Hovedsakelig gjelder dette 4. årskurs siv.ing., doktorgradsstudenter og hovedfagsstudenter ved realfag, sosiologi, statsvitenskap og økonomi. Vi sier selvfølgelig ikke nei til interesserte i andre fag, heller. I utgangspunktet ønsker vi at alle som vil skal få delta, sier prosjektleder Kristin Karlsen. Programmet blir tilrettelagt for jenter, men er også åpent for mannlige deltakere. Det er et faktum at selv om mange jenter tar høyere utdanning, er de lite representert blant ledere i norsk næringsliv. Få kvinner ser seg selv i lederposisjoner, spesielt innenfor teknologiske felt, forteller hun. Programmet, som starter i mars/april, skal motivere kvinner til å satse på lederstillinger. Vi vil prøve å få kvinnelige studenter til å åpne seg for muligheten for å innta lederstillinger når de går ut i arbeidslivet. Mange tror at for å bli leder, må man jobbe så mye og hardt at det vanskelig lar seg kombinere med familie. Dette stemmer nok i mange tilfeller, men ikke alltid, sier Kristin Karlsen. Tre faser Programmet skal gå over en treårsperiode, og vil inkludere bedriftene som studentene får jobb i etter endt utdanning. Programmet vil bestå av tre faser. Den første fasen starter med en seminardag nå i vår, etterfulgt av en møteserie i studentenes siste utdanningsår. Neste fase er det første året i næringslivet, hvor deltakerne skal møtes og blant annet utveksle erfaringer. Etter to år i arbeidslivet går deltakerne inn i den tredje fasen. Her skal egne erfaringer presenteres, og det vil også settes fokus på organisasjons- og ledelseteori og konflikt-løsning, opplyser Kristin Karlsen. Invitasjoner til programmet vil gå ut i februar.ud Temamøte: «Snart blir det varmt nok i Norge!» Miljøproblemer kan ikke løses innen nasjonalstatens grenser, men krever at det tas globalt ansvar. Hvilke hindringer ligger i veien for en klimaavtale? Mangler vi et overnasjonalt organ med beslutningsmyndighet? Ved sine nyttårstaler uttrykte både statsministeren og Kongen bekymring for miljøet, men hvor står egentlig energiprodusenten Norge? Storsalen/Samfundet kl 1900 Excenteraften: «Den svarte filmen» Femme fatales med rykende pistoler, hardkokte detektiver, mørk erotikk, persienner som kaster et gitteraktig mønster over rom der onde gjerninger planlegges og californisk øsregn er alle ingredienser i «film noir» - Den svarte filmen. Men hva er egentlig denne svarte filmen? Førsteamanuensis Gunnar Iversen fra Institutt for kunstog medievitenskap gir oss svaret. Knaus/Samfundet kl Paneldebatt: «Forvaring eller formidling?» Trondhjems Historiske Forening inviterer til paneldebatt der søkelyset rettes mot Statsarkivet som offentlig institusjon og hvilke samfunnsmessige oppgaver det skal ivareta i fremtiden. Innleder er statsarkivar Astrid Løvlien. Kunstindustrimuseet kl 1900 Kollegiemøte Årets første kollegiemøte står for tur og de tre nye representantene skal til pers. Møt opp og la deg fascinere av universitetets øverste organ. Men husk matpakke og minidisc. Hovedbygget/Gløshaugen kl 1000 Café Nordsør: Brain-drain Hvordan kan Norge importere IT-hoder fra land i sør uten at det fører til kunnskapsflukt fra disse landene? Arrangeres i samarbeid med Teknologicafé. Innledere er Per Morten Hoff fra IKT-Norge og Tore Sandvik, politisk rådgiver i Nærings-departementet, samt andre representanter fra rekrutteringsbedrifter og NORAD. Selskapssiden/ Samfundet kl 1900 Debattmøte: «Området er overvåket» Overvåkning har kommet og kommer stadig snikende. Økokrim vil at alle datalogger skal lagres i minst ett år i tilfelle du skulle komme til å gjøre noe ulovlig. Men hva er det som er så galt med at noen vet hvor vi går, hva vi har kjøpt og hvem vi har pratet med? Innleder Trond Øgrim har lang erfaring med å bli overvåket og har sterke meninger om temaet. Storsalen/Samfundet kl 1900 LØRDAGSMØTER BEDRE: Slike fordommer har gjort det vanskelig for jenter å erobre lederposisjoner. Nå vil NTNU hjelpe kvinnelige talenter. (Illustrasjon: Christian Gilhuus) Blanding som forventet Styret på Studentersamfundet har fylt nok et semester med lørdagsmøter. De har valgt en tradisjonell blanding av sikre publikumsvinnere og smale pliktløpstemaer. Gamle raddiser som Jon Michelet og Tron Øgrim er revolusjonære, om enn ikke revolusjonerende innledernavn, men kan lage så mye show som Lørdagsmøtene trenger. Debatt om drittsekktv appellerer sikkert til de brede masser. Ordskifte om monarkiet kan bli spenstig, særlig fordi styret vil ha Storsalen med på å hive Håkon og Mette-Marit ut av Slottet. Jeg tror derimot ikke et pliktløp om miljøpolitikk med Shell-direktør og statssekretær kan gi særlig mye nytt eller trekke folk, men et dårlig forsøk er kanskje bedre enn ikke noe forsøk. Tegneseriefestival og krimfestival styrker kanskje ikke Samfundets politiske profil, men kan bidra til å sikre Samfundets relevans i studentenes hverdag. Avviklingen av ISFiT fører til en amputert møte-vår, men til gjengjeld ser supplementet Cafe Nordsør ut til å bli et langt bedre tilbud. Årsaken kan blant annet være at Lørdagsmøtene lett havner mellom to stoler fordi de både skal tilfredsstille de få og fenge de mange. Cafe Nordsør kan derimot fokusere mer gjennomført på smalere temaer og vinne på det. Oppslutningen om Lørdagsmøtene varierer, men av de «smalere» vil fått en bedre stemning hvis de i likhet med Cafe Nordsør ble holdt et annet sted enn i Storsalen. Men tradisjonens egentyngde er stor. Som tidligere semestre: gode tendenser og litt mageplask. Anmeldt av Helge Magnus Opsahl

17 Vårt daglige brød AKTUELT Fulltidsstudenten er Lånekassens ideal. Mennesket som bruker 40 timer i uka på studier og legger sine fritidssysler til helgene. Gutten eller jenta som ikke ser seg i stand til å ha en liten jobb ved siden av fordi den vil spise av dyrebar lesesalstid. Han eller hun som bor seg ihjel og har mindre å rutte med enn en minstepensjonist. Neppe et ideal for de fleste studenter. I januar utbetales over en halv milliard kroner til over studenter i Nordog Sør-Trøndelag. Flere av dem er nye studenter som ofte har utrolig mange spørsmål. Ansatte ved Lånekassens kontor på Leüthenhaven har det travelt ved semesterstart. Det er mest pågang om høsten. Da kan det ofte være kø helt nedi trappa, forteller Jorun Fornes som jobber i skranken. Hun har hjulpet frustrerte studenter med mange ulike spørsmål denne måneden. «Når får jeg pengene mine?!», topper lista over mest stilte denne måneden. De som lurer har som regel søkt for sent eller er ikke klare over at lånene ligger ved lærestedene. Husleier skal betales, pensum skal kjøpes og nyttårssalget er i full gang. Et nytt semester har begynt, det er klart for nye sjanser og blanke ark.

18 AKTUELT: VÅRT DAGLIGE BRØD Et ungt par kommer trillende inn i lokalene med en mørkeblå barnevogn. Oppi ligger en bitteliten jente, som har vært en del av Kent Are Karlsens og Line Johansens studiehverdag i noen måneder. Pappa er logistikkstudent på høgskolen og mamma studerer data på Gløshaugen. De er her for å levere fødselsattest og søknad om fødselsstipend. God ordning for nybakte I sin roman L setter Erlend Loe mange norske studenters følelser for Lånekassen på spissen. Til og med på en øde øy ser en av romanfigurene syner om utsendte fra Lånekassen i robåt, på vei til å kreve inn penger. Mange deler kanskje hans redsel for hensynsløs torpedovirksomhet, men det er ikke så ille som mange forestiller seg. I hvert fall ikke hvis vi skal tro regiondirektør Karin Supphellen. Hun mener vi har en meget god studiefinansiering her i Norge, i hvert fall sammenlignet med mange andre lands ordninger. De fleste oppfatter kanskje studielånet som en god investering, men mange er misfornøyde med det norske systemet. Selv om Lånekassen har et ganske komplisert regelverk, prøver man å opprettholde en viss fleksibilitet, særlig i forhold til kunder som Karlsen og Johansen med nyinnkjøpt barnevogn. Å fø tre mennesker med to studielån er vanskelig, derfor letter Lånekassen situasjonen med å gjøre om ti måneders lån til fødselsstipend. Papirmølla I Lånekassens arkiver finnes rad på rad med hyller fulle av gule mapper. Hyllene når helt opp til taket. Mappene inneholder tall og opplysninger om Fulltidsstudenten og småbarnsforeldrene, om lønn, normert studietid og tilbakebetalingsplaner. Lånekassens papirforbruk når nye høyder, og datasystemet deres har sett sine bedre dager. Slikt kan få en stakkar til å tenke på fyrstikker og gjeldsfrihet. Supphellen synes det er veldig mange mapper der inne. Hun ønsker seg sterkt et arkiv i en database i stedet for flere hundre kilo papir. Hyllene er så høye at mange har vanskelig for å nå opp til de øverste radene, forteller hun. Lånekassen var faktisk tidlig ute med saksbehandling på data, men nå er altså systemet utdatert. De planlegger å bruke 300 millioner totalt på et nytt, men det er enda ikke avklart om staten bevilger disse pengene til utbedring. Uten et nytt datasystem er vi ganske hjelpeløse i framtiden, påstår Supphellen. Et annet problem er at enkelte rett og slett skriver for slurvete når de fyller ut søknaden sin. Papirer som den optiske leseren på resepsjonskontoret finner ukurante, havner i en HEKTISK I STARTEN: Ved studiestart er pågangen ekstra stor på Lånekassens kontor ved Leüthenhaven. MOR OG BARN: Lånekassen har gode ordninger for de som velger å få barn under studietiden.

19 annen bunke som går ut til manuell behandling. Og slikt tar tid. Regiondirektøren oppfordrer alle til å skrive pent. Skriv korrekt, og ikke med blyant eller rød penn, bedyrer hun. Håpet er å gjøre framtidens lånekasse enklere, mer tids- og arbeidsbesparende. Framtidsdrømmen er å tilby tjenester på nettet for begge kundegrupper, både de som er i tildelingsfasen og i nedbetalingsfasen. Slik kan det bli slutt på endeløse køer og bunker med papirer. Man kan bare logge seg på nettsidene, plotte inn opplysningene, sette seg ned og vente på pengene. Framtidsinvestering Statens lånekasse for utdanning ble opprettet i 1947, opprinnelig for å prøve å gi alle lik mulighet til utdanning, uansett bakgrunn og økonomi. Den gangen var det en unik og kjærkommen mulighet til å få seg en utdanning, og dermed en godt betalt jobb. Man investerer i sin egen framtid ved å studere, mener Supphellen. Det er få som sliter med tilbakebetaling, men de som gjør det, har som oftest tatt seg vann over hodet med hensyn til andre lån. Man skal bygge hus, kjøpe bil og stifte familie, og det er dessverre ikke gratis. Bankene kan ta hus og bil fra deg hvis du ikke klarer å betale, men Lånekassen kan ikke ta utdanningen fra deg, forklarer Slupphellen. Delvis på grunn av denne manglende garantien, tar noen banker lite hensyn til studielånet ditt når de skal vurdere hvor mye du kan låne. Og dermed sitter man der med et totalt lån som man ikke har råd til. Supphellen tror grunnen til at mange synes de har for lite penger i studietiden, er fordi de bor seg ihjel. Levesett og pengebruk vil hun ikke legge seg opp i. Ungdommen må få være slik ungdom er. De skal ikke straffes fordi de ønsker å ta en utdannelse, synes regiondirektøren. Av Karen Møllerop og Halldor Gjernes (Foto) FAKTALÅNEKASSEN Statens lånekasse for utdanning ble opprettet i Regionkontoret i Trøndelag ble åpnet i Lånekassen har kunder og utbetaler årlig om lag 11,5 milliarder til norske studenter. Totalt skylder det norske folk Lånekassen over 64,5 milliarder kroner. TYDELIG: Skriv korrekt, og ikke med blyant eller rød penn. Søknaden din skal nemlig leses optisk av denne maskinen FORNØYD: Regiondirektør Karin Supphellen mener norsk studiefinansiering holder mål.

20 KRONIKK Dersom utslippene av klimagasser fortsetter å øke risikerer vi omfattende og ødeleggende klimaendringer. «Det er mulig for Norge å få ned CO 2 -utslippene, men det vil være svært lite heldig å bygge gasskraftverk som gjør at vi må innføre enda sterkere krav på andre områder», skriver AUF-leder Eva Kristin Hansen. Når alle må være upopulære I NORGE HAR VI til stadighet store diskusjoner om energipolitikk. Energipolitikk er et tema som omfatter mye mer enn hvor mye vi betaler i strøm i måneden. Det handler om miljø. Det er ikke alltid enkelt å være miljøvennlig, for det innebærer at vi må se på livsstilen vår. I Norge bruker vi enormt mye energi og vi er det landet som bruker desidert mest strøm i verden per innbygger. Likevel blir mange opprørte når miljøvernministeren påpeker at vi kanskje ikke bør bygge store palasser i fjellheimen som bruker like mye strøm som hele bygda. «Ved hjelp av bioenergi kan de gjenvinne avfall tilsvarende ti søppelfyllinger på størrelse med Grønmo» År 2000 ble et av de varmeste i historien. Vi hadde oversvømmelser i Afrika, hetebølge i Hellas, Tyrkia og Romania, mens Amerika ble rammet av de verste skogbranner på 50 år som følge av tørke. Er dette en tilfeldighet? Jeg tror ikke det, og jeg tør i alle fall ikke å gamble på det. I løpet av de siste par århundrene har mennesker forbrent fossile brensel som naturen har brukt millioner av år på å lage. Utslippene fra slik forbrenning har ført til at CO 2 - konsentrasjonen i atmosfæren er større enn noen gang før. Dersom utslippene av CO 2 og andre klimagasser fortsetter å øke risikerer vi omfattende og ødeleggende klimaendringer i løpet av de nærmeste ti år. FNs klimapanel har slått fast at vi må redusere utslippene med rundt 60 prosent hvis vi ikke skal få økt drivhuseffekt. DRIVHUSEFFEKT ER EGENTLIG naturlig, men når klimagassutslippene øker får vi større drivhuseffekt som fører til temperaturendringer. Problemet med de menneskeskapte klimaendringene er at de skjer raskere enn det naturen klarer å tilpasse seg. Mennesker kan takle små klimaendringer, men det gjør ikke naturen. I Norge øker utslippene av klimagasser jevnt. Bare siden 1990 har de økt med nærmere ti prosent. Utslippene her til lands kommer stort sett fra oljevirksomheten, industrien og veitrafikken, mens i resten av verden kommer de også fra kullkraft. Norge er et land som har hatt vannkraft som den viktigste energi-kilden. Vannkraft er en «ren» energikilde som ikke bidrar til klimagassutslipp. Men det finnes ikke en eneste energikilde som ikke medfører en eller annen form for belastning på naturen. Gasskraft gir klimagassutslipp, det samme med kullkraft. Vindkraft gir visstnok «estetisk forurensing» for noen, kjernekraft gir fare for radioaktive utslipp. Løsningen på den økende energibruken kan derfor ikke være å stadig produsere mer og mer, dersom vi skal ta hensyn til naturen. Norge ligger jo allerede i verdenstoppen når det gjelder energibruk. Slik det er nå, finnes det ingen målsettinger, ingen grenser for hvor mye energi vi skal bruke. Vi lager prognoser over framtidig bruk og produserer etter det. Nå må vi stoppe opp og tenke oss om. Kanskje vi burde lage et offisielt mål for hvor mye energi Norge skal bruke? Først da ville arbeidet med forbruket bli seriøst og målbevisst. Det er viktig å fortsatt satse på at norsk energiproduksjon ikke skal bidra til å øke klimagass-utslippene, men det kan ikke bety at vi skal bygge ut de siste elvene vi har. Vi kan ikke sitte stille å se på at vi hele tiden skal tilfredstille det økende behovet for energi. Det er viktig å satse på alternative energikilder som vindkraft og bioenergi. Her har Sverige og Danmark kommet mye lengre enn oss. Danmark bruker halvparten så mye energi som vi gjør, samtidig som strømmen koster dobbelt så mye. Dette viser at pris er viktig. Jeg sier ikke at vi skal doble strømprisene, men det bekymrer meg at få DYRERE STRØM: Jeg sier ikke at vi skal doble strømprisene, men det bekymrer meg at få er villige til å bruke pris for å få ned forbruket, skriver Eva Kristin Hansen. (Foto: Rikard Nilsen) er villige til å bruke pris for å få ned forbruket. Det blir sagt at det norske folk vil lage opprør hvis vi øker prisen. Det er mulig, men på et eller annet tidspunkt bør vi vurdere å sette den opp. Energiforbruket i Norge øker svært mye i private hjem og det er klart at vi må gjøre det enklere å spare og enklere å satse på annen energi til oppvarming enn strøm. DEBATTEN OM GASSKRAFTVERK har pågått i over ti år. Mange i Norge ønsker fortsatt å bygge gasskraftverk, vel vitende om at det vil øke CO 2 - utslippene kraftig. I mellomtiden har vi også hatt flere klimaforhandlinger som har påført verdens land strenge forpliktelser. I Norge ligger vi langt «Skal vi øke et sted, må vi finne et annet sted å kutte» unna å nå våre forpliktelser, selv om vi har fått lov til å øke med én prosent fra 1990-nivå. Gasskraftverkene på Vestlandet vil øke CO 2 - utslippene med rundt seks prosent, mens det i Midt-Norge vil øke med rundt fem prosent. Til sammen tilsvarer det utslipp fra 1,2 millioner biler, tilsvarerende dagens norske bilpark. Prognoser viser at vi vil få klare økninger i Norge, uavhengig av bygging av gasskraftverk. Og da må jeg stille spørsmålet; Blir det lettere eller blir det vanskeligere å oppfylle målet om bare 20 Debatt