Bergenseren. Skolebarna blir mer kulturelle. 13 Kunst hjelper mennesker med psykiske lidelser.

Transkript

1 1 Vannkvaliteten blir stadig bedre. Bergenseren INFORMASJONSAVIS FRA BERGEN KOMMUNE OKTOBER Fyllingsdalen sykehjem hjelper eldre å beholde sine naturlige tenner. 11 Døvblinde på Kloppedalen bofellesskap drømmer om en duftehage. 13 Kunst hjelper mennesker med psykiske lidelser. 14 Unge skoleelever får lede SFO-aktiviteter i Ådnamarka. 16 Skolebarna blir mer kulturelle Elevene i grunnskolen i Bergen får nærkontakt med kunstnere og blir selv deltakere i kulturbegivenhetene, gjennom 8prosjektet Den kulturelle skolesekken. FOTO: ENDRE HOVLAND

2 2 BERGENSEREN OKTOBER 2003 AktuelleBergen Hjelper deg inn på boligmarkedet Skal du kjøpe bolig? Uansett hvor mye du tjener, kan kommunen låne deg de siste tjue prosentene av kjøpesummen. Tidligere måtte de aller fleste spare opp egenkapital før de kom inn på boligmarkedet selv om de var i godt betalte jobber. Dermed falt de utenfor kommunens låneordninger. Nå kan man tjene godt og likevel få gunstig lån. Dette er spesielt aktuelt for huskjøpere som nylig har avsluttet studier, har høye studielån og gode lønninger i sine nye jobber. Renten på det såkalte startlånet er kun 0,25 prosent høyere enn hva renten til enhver tid er i Husbanken. Kontakt boligavdelingen i kommunen dersom du ønsker å vite mer om lånene. Tlf.: Tauer bort parkerte bilvrak Bergen Parkeringsselskap har begynt å taue bort ca. 100 uregistrerte biler som står ulovlig parkert i Bergen. I sommer kom en ny bestemmelse i vegtrafikkloven som gjør det lettere å fjerne uregistrerte biler fra gatene. Biler uten lovlig kjennemerke kan med de nye bestemmelsene stå parkert i fjorten dager før de blir tauet bort. Tidligere måtte det en omfattende saksbehandling til før Næringsmiddeltilsynet og Miljørettet helsevern kunne fjerne bilene. Den nye loven gjelder for parkering på offentlig vei og privat vei med offentlig skilting. Nye steingriller på Fløien Seigmenn løp raskest Seigmenn og cola til frokost gjorde sjetteklassingene fra Slettebakken skole ukonsentrerte og dårlige i matematikk, men bedre til å løpe. Sjetteklassingene deltok i forskningsprosjektet «Bedre helse uten sukker?». Undersøkelsen skulle avsløre kroppens reaksjoner på tre ulike frokoster: Brød og melk/juice, godteri og brus og frokostblanding, melk og frukt. Brød og melk ga høyest score på konsentrasjon. Flere barnehager For å nå målsettingen om full behovsdekning innen 2005 skal byrådet engasjere et eksternt konsulentfirma som skal bistå med å sette ytterligere fart på å fremskaffe flere gode barnehagetomter. Liste over tilgjengelige tomter legges frem ved årsskiftet. God tur rundt Store Lungegårdsvannet! Lurer du på hvor neste søndagstur skal gå? Ta en tur rundt Store Lungegårdsvannet! 18. september åpnet nok en bit av gang- og sykkelveien rundt Storlungeren, fra Florida til Nye Nygårdsbro. Prosjektet er en del av Bergensprogrammet og skal gi en sammenhengende vei for gående og syklende rundt hele Store Lungegårdsvannet. Blant annet er det opprettet en 60 meter lang bro over Møllendalselven,som er pent utsmykket med lys og rekkverk.på veien kan du også stikke innom opplevelsesskulpturen Regnhytten. Staalesen banket Harry Potter Gunnar Staalesens Som i et speil var den mest populære boken å låne fra bibliotekene i Bergen i august. 69 bergensere leste boken i løpet av august. Videre på listen følger Georgs magiske medisin (Roald Dahl), Harry Potter og fangen fra Azkaban (Rowling, J.K.), Halvbroren (Lars Saabye Christensen) og Bokhandleren i Kabul (Åsne Seierstad). Seattle goes Bergen Lærere i Seattle i USA prøver for tiden ut bergenske undervisningsmetoder. I år er det ti år siden vennskapsbyene Bergen og Seattle begynte å samarbeide om lærerutveksling for grunnskoler. Det har ført til at enkelte lærere i den amerikanske byen følger klassene sine lenger enn tidligere. Før var det vanlig at lærerne underviste på samme klassetrinn hvert år. Nå får enkelte lærere lov til å følge samme klasse i opptil tre år. Foreldrene i Seattle var forundret over at lærerne kunne ha kompetanse for å undervise på flere klassetrinn og mange var skeptiske. Men resultatene har vært positive, og man vurderer også å utvide prosjektet, sier rektor på Minde skole, Else Lerche Raadal. Hun var initiativtaker til prosjektet sammen med daværende skolesjef Arne Mikael Landro. Bergenske slips i Zanzibar Tre afrikanske ordførere laget en spontan takkesang til Bergen da de nylig fikk byens offisielle slips i gave. Sangen var til ære for byen. Den varte i fem minutter. Opplevelsen var helt fantastisk, forteller spesialkonsulent Bente Mathisen hos Byantikvaren. Hun var på Zanzibar for å videreføre Bergens samarbeid med Ilha De Mocambique, som i likhet med Bergen er en verdensarvminne-by. Bergen hjelper byen med å verne sine kulturminner. I juni i år fikk kommunen Norad til å støtte prosjektet med 8,2 millioner kroner. Fredskorpset har gått inn med 1,5 millioner kroner. MENN MED SLIPS: Bente Mathisen hos Byantikvaren overrekker slipsene til ordførerne fra Kenya, Mocambique og Zanzibar. Har du tenkt deg på Fløien for å grille, så er det ikke nødvendig med engangsgrill lenger. Grønn avdeling har nå fått på plass to nye griller på Fløien. Den ene står ved Skomakerdiket (bildet), den andre på Fløisletten. Du finner mer stoff om byfjellene på Bergen kommunes nettsider: FOTO: ROLF HORDNES Grising forbudt! Vegetaten i kommunen har nå begynt en holdningskampanje for å få slutt på tilgrisingen av sentrum. Motto: Den som kaster boss er en gris! Det har vært en dramatisk økning i bossmengden i sentrum. Kommunen bruker nå ni millioner kroner i årlig renovasjon av byens sentrale strøk. Målsettingen med kampanjen er å endre folks holdninger. Kampanjen retter seg primært mot ungdom som ferdes i sentrum på kveldstid. Å kaste fra seg på gaten må bli utakseptabelt i alles øyne. Kommunen selger en medspillerpakke som inneholder plakater og annet materiell som synliggjør budskapet. Inntektene vil bli benyttet til holdningskampanjen.

3 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 3 Barn og eldre får mest av kaken For hver krone Bergen kommune bruker det neste året, går 70 øre direkte til barn, eldre og mennesker med ekstra stort behov for omsorg. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND BERGEN KOMMUNE HAR ET BUDSJETT PÅ 10 MILLIARDER KRONER FOR NESTE ÅR. Rundt 10 milliarder kroner skal fordeles mellom kommunens forskjellige tjenesteområder. 3,2 milliarder kroner går til barn og unge (2,9 milliarder til barnehage og skole, 285 millioner til barnevern) og 3,6 milliarder kroner går til eldre og mennesker med ekstra stort behov for omsorg (2,7 milliarder til eldre og særlig omsorgstrengende, 548 millioner til sosialtjeneste og 343 millioner til helsetjeneste). Nylig la byråd for finans og service, Trond Tystad, frem byrådets forslag til budsjett for neste år. Men han får det nok ikke helt som han vil denne gangen. Det nye byrådet vil antageligvis legge frem et nytt budsjettforslag. Jeg spiser gjerne kake, men har etter hvert fått et litt anstrengt forhold til selve delingen av kakestykker, sier Tystad og humrer. De siste månedene har mange kvelder og netter gått med til å finpusse budsjettforslaget som ble lagt frem 22. september. Det har blitt en del kaffekopper for å holde seg våken, ja, sier han. Med kakestykker til? prøver vi oss med. Det får holde med en gang i måneden. Men jeg spiser mye når jeg først spiser, advarer den politiske tungvekteren. barnevernet, totalt 285 millioner. Barn og unge har derfor blitt pekt ut som budsjettets store vinnere nye barnehageplasser skal ferdigstilles til neste år, samtidig som foreldrebetalingen reduseres. 13 skolebygg skal stå ferdige i løpet av neste år. Bruker mye på eldre Kommunen bruker også et betydelig beløp på eldre i neste års budsjett. 2,7 milliarder kroner går til eldre og særlig omsorgstrengende. 316 nye eller opprustede plasser i sykehjem og serviceboliger skal tas i bruk i Byrådet foreslår samtidig å redusere den åpne omsorgen med 61 millioner kroner og vil blant annet avvikle 144 aldershjemsplasser. Byrådet påpeker at alternativet til denne omstillingen er å la de nye plassene stå tomme. Store investeringer I perioden ønsker byrådet å investere cirka en milliard i barnehager, skoler og tiltak for eldre og særlig omsorgstrengende. Disse investeringene utgjør dermed sammen med store investeringer innen vann og avløp, de største postene også på investeringsbudsjettet. MER INFORMASJON: (klikk på Budsjett 2004) ET LITE STYKKE BERGEN: Erenstsen s Conditori har bakt kaken, men avtroppende byråd for finans og service Trond Tystad har foreslått hvordan stykkene bør deles inn. Slik bestemmes budsjettet Det sittende byrådet har lagt frem sitt forslag til budsjett. Det nye byrådet legger frem et nytt budsjettforslag. Byrådets andre og tredje budsjettinnstilling legges frem henholdsvis i månedsskiftet oktober/november og november/desember. De forskjellige bystyrekomiteene vurderer budsjettinnstillingene. Berørte parter får fremføre sine synspunkter om budsjettet (kalles deputasjon). Komiteene kommer med sine innstillinger til hvordan de mener budsjettet bør bli. Bystyret treffer det endelige budsjettvedtaket 15. desember Vanskeligste budsjettet Han har hatt mer enn nok med å bake sin egen kake; den store budsjettkaken som viser hva Bergen kommune skal bruke pengene på det neste året. - Det er uten tvil det vanskeligste budsjettet jeg har lagt frem på grunn av kommunens underskudd. Jeg synes det er en grei fordeling mellom de forskjellige tjenestene, sier han. Tallenes tale er klar. Bergen kommune bruker mest penger på skoler og barnehager. Til neste år satser kommunen 2,9 milliarder kroner på disse tjenestene. I tillegg kommer økt satsing på Slik brukes pengene Barnehage og skole: 29,4 % Eldre og særlig omsorgstrengende: 27,4 % Byutvikling: 11,0 % Sosial: 5,5 % Administrasjon: 4,5 % Helse: 3,4 % Barnevern: 2,9 % Kultur: 2,0 % Idrett: 1,6 % Andre tjenester: 12,4 % Prosenttallene er basert på tall for brutto driftsutgifter i 2004.

4 4 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Bergen i styret for verdensarven Bergen ble valgt inn i styret for Organisation of World Heritage Cities (OWHC) da organisasjonen møttes på Rhodos i slutten av september. I tillegg ble Anne- Grete Strøm-Erichsen (bildet) utnevnt til æresborger av Rhodos. At Strøm- Erichsen ble utnevnt til æresborger viser hvilken posisjon Bergen har som bidragsyter til OWHC-arbeidet. Det var 17 kandidater til styret for OWHC, og kun seks styreplasser, så det henger høyt å være medlem der, sier Bente Mathisen på Byantikvarens kontor. Bryggen er helt unik i verdenssammenheng, og Bergen har vært med helt siden grunnleggelsen av organisasjonen i FOTO: ROLF HORDNES Mer brukervennlige nettsider Strukturen på Bergen kommunes nettsider er lagt om for å gjøre det lettere for deg å bruke sidene. Sidene inneholder et bredt spekter av informasjon om aktivitetene i Bergen kommune. Kommunen har særlig lagt vekt på at det skal være enkelt for deg å finne informasjon om kommunale tjenester du ønsker å benytte deg av. På nettsidene finnes også en rekke gode verktøy som kan være nyttige i hverdagen. Sidene inneholder for eksempel et Bergenskart der du kan skrive inn et gatenavn og få vite hvor i byen gaten ligger. Se for mer informasjon. Bergensbedriftene satser på miljøet Bedriftene i Bergen er blant de flinkeste i landet til å skaffe seg miljøsertifikatet Miljøfyrtårnet. AV ENDRE HOVLAND Bare Kristiansand kommune har flere sertifiseringer av Miljøfyrtårn enn Bergen.Nærmere 40 bedrifter i Bergen kan benytte Miljøfyrtårn-sertifikatet. Nå satser også kommunale bedrifter og enheter mer på miljø. Først ut var Bergen tomteselskap i juli i år. Sletten barnehage, Grøntulien barnehage, Søre Skogvei barnehage, Vadmyra barnehage, Liland skole og Kaland skole er alle godt på vei. Nyankomne flyktninger som skal bosettes i Bergen, får ikke lenger sosialhjelp. Nå får de muligheten til å klare seg selv. Flyktningene tilbys et introduksjonsprogram med norskundervisning, samfunnskunnskap med tolk og utplassering i bedrifter. Sparer penger Formålet med Miljøfyrtårn er å spare både penger og miljø. Ved å legge om til en mer miljøvennlig drift får vi bedre arbeidsmiljø, og mange bedrifter bruker Miljøfyrtårn-sertifikat i markedsføringen av bedriften sin, sier miljøsjef Håvard Bjordal i Bergen kommune. Nå håper vi at også velkjente Bergensbedrifter skal satse på å bli miljøbedrifter. Tenk hvilken signaleffekt det ville ha om for eksempel Akvariet og Fløibanen hadde blitt Miljøfyrtårn-bedrifter, sier Bjordal. Gjør miljøanalyse Bedriftene samarbeider med en konsulent og gjør en miljøanalyse av bedriftens forhold til energi, materialbruk, avfall, utslipp, transport og fysisk arbeidsmiljø. Deretter lages en handlingsplan. Når Bergen kommune har godkjent at miljøkravene er tilfredsstilt og følges opp, kvalifiserer bedriften seg til å motta sertifikatet. MER INFORMASJON: Velkommen til et sted som heter Bergen Det har blitt lettere for nyankomne flyktninger å integrere seg raskt i Bergen. Mina M. Darestani, politisk flyktning fra Iran, er allerede på god vei, et halvt år etter at hun kom til Norge. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND I1998 bestemte politikerne at det skulle bli slutt på at flyktninger som bosettes i Bergen, havnet på sosialkontorene. To år senere opprettet kommunen Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS). 1. januar 2002 ble det slutt på at flyktninger fikk sosialhjelp; fra da av fikk alle nyankomne flyktninger som bosettes i Bergen, tilbud om å delta i introduksjonsprogrammet. Bergen tidlig ute Man må ikke stemple en hel gruppe som sosialklienter slik vi tidligere har gjort i Norge. Introduksjonsprogrammet er veldig positivt for flyktningene. Nå får

5 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 5 Bli bergenser! Vil du bli bergenser? Nå har du muligheten! Kemneren i Bergen har for tiden en aksjon, for å få flere bergensere. Aksjonen Bli bergenser har som formål å få skatteinntektene til riktig kommune, den kommune hvor skattyter faktisk bor. Dette kommer skattyter til gode via kommunale og sosiale tjenester, samt at kattyter kan delta i kommunevalg der vedkommende faktisk bor. Bekkalokk til salgs! Bergen kommune selger hver uke flere bekkalokk. Bekkalokkene er å få kjøpt både i forminsket og naturlig størrelse. De ettertraktede lokkene er laget av støpejern og har et motiv av Bryggen. Den minste utgaven er tjue centimeter i diameter og fås kjøpt i resepsjonen i Allehelgens gate 5 for 200 kroner. Dersom du vil ha et bekkalokk i full størrelse, selges disse i Grønneviksøren for kroner, visstnok en populær gave til eksilbergensere med behov for å markere hvor de egentlig hører til. Hver person får 9000 kroner netto utbetalt i måneden som skal dekke alle utgifter. Møter de ikke opp, trekkes de i lønn. Introduksjonsprogrammet for flyktninger Introduksjonsprogrammet i Bergen kommune er obligatorisk for alle nyankomne flyktninger som bosettes i kommunen. Programmet inneholder blant annet norskundervisning, temaundervisning med tolk og språk- og yrkespraksis i bedrifter. Alle får kroner i lønn pr. måned for å delta. Det er for tiden 305 personer i introduksjonsprogrammet, halvparten har et fulldagstilbud. Flyktningene får tilbud om å være med i introduksjonsprogrammet i to år. Foreldre får hjelp til å finne barnehageplass det første året. Arbeidslivets regler for fravær gjelder. De trekkes i lønnen dersom de ikke deltar. Deltakerne får fem ukers ferie. Flyktningene får ikke hjelp fra sosialkontoret dersom de slutter. de disponere sine egne penger og bestemme over sine egne liv. Dette er godt for selvrespekten deres, sier leder Hildegunn Grimstad i MOKS. Nylig vedtok Stortinget at alle flyktninger skal få tilbud om et slikt introduksjonsprogram som Bergen har, men dette blir først obligatorisk i september neste år. Kulturforskjeller I mellomtiden har Mina et liv å leve. Hun skal forstå hvordan hun tegner en god forsikring, hvilke krav som stilles til brannsikring i et norsk hjem og hva er nå egentlig en skillingsbolle for noe? Gjennom introduksjonsprogrammet skal hun hjelpes inn i bergensernes verden. På Nygård skole står temaundervisning for nyankomne flyktninger på timeplanen. Tolkene fra MOKS oversetter til persisk, engelsk, tamilsk En hel verden av språk summer i klasserommet. Norske barn begynner å bli tykke. Derfor er vi opptatt av at barna får nok fysisk aktivitet, for eksempel ved å sykle, sier fysioterapeut Jannicke, dagens norske lærer i temaundervisningen. Mannen fra Uganda på bakerste benk protesterer. Det er da farlig for jenter å sykle. De kan miste evnen til å få barn. Gruppen fra Iran har også noe å fortelle. Regimet i Iran har gjort det ulovlig for kvinner å sykle! Men i Bergen sykler de altså, og det er attpåtil sunt. TRYGG BY: Mina M. Darestani fra Iran liker friheten og tryggheten i Bergen. Hun ser frem til å stå på egne ben og er glad for at introduksjonsprogrammet gjør det mulig å integrere seg raskt. Mina liker friheten og tryggheten i Bergen. Her blir man ikke arrestert for å spille volleyball med mannfolk. Her kan man si hva man mener. Hun var politiker der hjemme, og når hun får mer flyt på norsken, vil hun ta en nærmere titt på hva SV og RV står for. I Norge kan hun endelig drive politikk for partiene på venstresiden uten å bli straffet for det. Mina forteller om ni år i fengsel for sine meninger om kvinners frihet, mindre forskjeller i samfunnet og frihet til å si hva man mener. Vanskelig økonomisk Stemmen hennes kommer til å tale varmt for en lønnsøkning for flyktningene. I dag får alle kroner i måneden for å delta i introduksjonsprogrammet. Ved bosetting i Bergen får enslige kroner i etableringsstøtte, ektepar får kroner, og det gis kroner i tillegg for hvert barn. Det er vanskelig å klare seg med kroner når du bor alene. Jeg skal betale husleie, bussutgifter, mat, legeregninger alt mulig. Pengene strekker ikke alltid til selv om jeg snur på hver krone, sier Mina, som synes hun må bruke altfor mye tid på å lete etter billige matvarer istedenfor å engasjere seg i aktiviteter som raskere kan integrere henne i Bergen. Helst vil hun klare seg selv. Hun er fornøyd med at introduksjonsprogrammet gjør det mulig å integrere seg raskt, men det er fortsatt for mange hindre som står i veien før hun står på egne ben. Hun har vært her i seks måneder nå, og det har vært seks måneders kamp for å få et personnummer. Med personnummer kan du få bankkonto, med personnummer kan du få ha din egen telefon Da blir du litt mer som nordmennene. Vil endre holdninger Målet med introduksjonsprogrammet er at flyktningene skal integrere seg så raskt som mulig i byen. De skal bli selvforsørgende. Men mye er opp til dem, de må selv gripe muligheten, sier MOKSleder Hildegunn Grimstad. Det er viktig å få flyktningene inn i et slikt program, fordi det blir stadig vanskeligere å integrere noen dess lenger de har vært her, uten å bli en del av det norske samfunnet. Gjennom introduksjonsprogrammet har vi stilt store krav til flyktningene, men vi må også stille krav til oss selv. Jeg håper bergenserne kan se på dem som en ressurs for byen, sier Grimstad. I dag tar Mina sitt første skritt. Omsider har hun fått tak i personnummeret, en norsk identitet. Nå skal jeg i banken for å åpne bankkonto, sier hun og går. Hvert steg er et lite skritt i retning av å klare seg på egenhånd. VISSTE DU AT......over innvandrere bor i Bergen kommune og at de utgjør 7 % av befolkningen.

6 6 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Har du åpnet mappa di? Hittil i år har biblioteket i Bergen registrert innlogginger i MappaMi bibliotekets internetttilbud til deg som vil være din egen bibliotekar. AV ENDRE HOVLAND Ved å registrere deg på kan du holde kontrollen over dine egne utlån ved biblioteket. Tjenesten ble lansert i fjor høst, og mange har allerede tatt den i bruk. Du kan: Se hvilke lån du har, når lånefristen går ut og om det er mulig å forlenge lånet. Se hvilke reserveringer du har og hvor du står på ventelisten. Endre adresseopplysninger som biblioteket har lagret. Legge inn dine interesseområder. Du vil da få e-post straks biblioteket anskaffer nye titler som interesserer deg. Flere utlån Det er spesielt populært å få melding om nye bøker innen sitt eget interessefelt. Hittil i år har biblioteket sendt ut e-poster som forteller folk om nye bøker de kan være interesserte i. I første halvår kunne biblioteket i Bergen notere seg en pen utlånsøkning. Totalt utlån har funnet sted de første seks månedene. Det er flere utlån enn på samme tid i fjor. Det betyr imidlertid ikke at bergensere leser mer enn før. Mye av utlånsøkningen har kommet på andre typer medier, for eksempel DVD og musikk, sier førstebibliotekar Dagny Eide. Mange tilbud Det er få brukere av bibliotekets nye SMS-tjeneste der du kan sende spørsmål til en bibliotekar. Dette gjøres ved å skrive BOB + meldingens innhold og send meldingen til telefonnummer 1980.Tjenesten koster det samme som en vanlig tekstmelding. Mange skoleelever tar i stedet i bruk en nettbasert tjeneste på der de kan chatte med en bibliotekar. Godt miljø på Kringlebotn Kringlebotn skole i Fana har blitt tildelt Arbeidsmiljøprisen 2003 av Fagforbundet, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet i Hordaland. Skolen er plukket ut blant annet fordi den har bidratt til å slette gamle skillelinjer mellom yrkesprofesjonene. Kringlebotn har en miljøarbeider i kombinert 60 prosent vaktmestertjeneste og 40 prosent stilling i SFO. Skolen har også styrket samarbeidet mellom de ansatte, blant annet er alle med på planlegging. 6-åringer faddere for 15-åringer Elevene fra 10. trinn på Hop ungdomsskole flyttet nylig til Apeltun skole der de skal avslutte skoletiden sin. Der ble de møtt av 43 elever fra første og andre trinn som straks tok på seg rollen som faddere for sine eldre skolekamerater. Apeltun skole har ikke elever fra tredje til niende trinn. Det er utrolig gøy å slippe åttende- og niendeklassingene, de er alltid så slitsomme. Når medelevene er så små som dette, blir det bare koselig, sier Torbjørn Kayser som tror hans siste skoleår blir det beste. -Her er Norges b Da Norges beste skoler skulle velges, var det én skole som utmerket seg: Kjøkkelvik skole viste seg å være best på alt! TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Skolen fra Laksevåg bydel var den eneste av skolene med ti klassetrinn som fikk full uttelling i konkurransen. Kjøkkelvik er dermed en skole med fremragende pedagogisk arbeid, læringsresultater, læringsmiljø og ledelse. Skolen er nå sammen med nitten andre skoler i landet, plukket ut til å være såkalte demonstrasjonsskoler. Det betyr at den skal være et forbilde for andre skoler. Kjøkkelvik kan derfor vente seg mange besøk fra skolefolk i hele landet som leter etter oppskriften på den perfekte skole. Men kanskje enda viktigere; Utdannings- og forskningsdepartementet og Læringssenteret gir én million kroner fordelt over en toårsperiode. Det er kjærkomne penger i en slunken skolekasse. Elever i fokus På tross av at skolebygget preges av avskallet maling på veggene, enkelte istykkerrevne gardiner og en og annen knust vindusrute, har de ansatte på Kjøkkelvik klart å få en skole fylt av fornøyde elever. Oppskriften er enkel: Elevene blir satt i fokus. De får være med å ta viktige beslutninger, og det fokuseres på å utvikle hele mennesket. Skolen utarbeider sosiale læreplaner og elevene fokuserer i perioder på bestemte medmenneskelige tema. For åttendeklassingene på Kjøkkelvik betyr det for tiden at de må lære å være snille med hverandre. Både foreldre, elever og lærere skal ha æren for dette. Alle har stått sammen om å skape en så god skole som vi har i dag, sier rektor Helge Monrad Haaland. Mindre lekser Skolebygget er stygt, men innholdet på denne skolen er best i landet, tror Anne Gry Misund (15) fra 10B. Hun har sittet i elevrådet og har selv vært med å sette opp time- VISER VEI: Lærerne på Kjøkkelvik skole får skryt av elevene fordi de er flinke til å lære bort. Her er det Toril Knudsen som inspirerer 6. klassingene. Bak fra venstre: Kenneth A.Aalborg, Odd Martin Hansen, Mathias Knudsen, Eirik Johannessen, Richard S. Nicolaysen, Per Cedrik W.Aarra og Huy-Khanh Do. Foran fra venstre: Christer Nilsen, Lillian Pious, Ruben Ulveseth og Yvonne M. Røsæther. planene for hennes klassetrinn. Den viktigste seieren elevene hittil har vunnet er selvfølgelig kampen som har pågått siden tidenes første blyant ble spisset; kampen om mindre lekser. Men vi har også fått innført mange nye prosjekter. Vi har laget avis og reklamefilm, sier Elisa Trones (15) fra 10A. Hva er spesielt bra på Kjøkkelvik skole? De fleste lærerne er flinke til å lære bort. Der er nok denne skolen bedre enn mange andre skoler. Dessuten er miljøet på skolen godt. Vi har god tilgang til PC og vi får stor frihet til å legge opp læringen etter våre egne ønsker, sier elevene. VISSTE DU AT......den kommunale grunnskolen i Bergen har skoleelever i år. Slik ble Kjøkkelvik best Pedagogisk arbeid Elevene har stor innflytelse Elevene får stor innvirkning å sin egen hverdag. De er med på utforming og evaluering av skolens mål og læreplaner. De positive får oppmerksomhet Lærerne fokuserer på de som gjør rett, istedenfor de som gjør galt. Utvikler hele mennesket Skolen utarbeider sosiale læreplaner og elevene fokuserer i perioder på bestemte medmenneskelige tema. Gir elevene leseglede Elevene får hver uke to timer til å lese valgfri litteratur og forbedre studieteknikken sin. Satser på internasjonalt samarbeid Skolen driver elevutveksling med skoler både i Tyskland og Frankrike.

7 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 7 ste skole! Selv lav forbruksgjeld kan gi tvangssalg av bolig Stadig flere bergensere trues med tvangssalg av boligen sin etter at de ikke klarer å betjene forbruksgjeld. Ha et nøkternt forbruk, spesielt hvis du har bolig, sier leder Ove Rønhovde ved Gjeldsrådgivertjenesten i Bergen kommune. Godt læringsutbytte Tester elevenes leseferdigheter To ganger i året gjennomfører skolen en kartlegging av hver enkelt elevs leseferdigheter. Evaluerer skolen I samarbeid med elevene vurderes årlig kvaliteten på undervisningen. Har medarbeidersamtaler Hver elev har en medarbeidersamtale med læreren minst to ganger i løpet av året. Evaluerer elevenes mapper Trygt skolemiljø Skjermer de yngste Elevene har friminutt på tre forskjellige tidspunkter. Gjør overgangene lettere Elever som skal opp fra småskoletrinnet til mellomtrinnet eller fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet, får gradvis vende seg til sin nye tilværelse. Har ofte aktiviteter sammen med eldre elever for å bli kjent. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Eksemplene Gjeldsrådgivertjenesten kan varte opp med, bør være skremmende for de fleste. En aleneforsørger som ikke klarte å betale kredittgjelden på kroner fikk nylig begjæring om tvangssalg av sin leilighet. Mer skal altså ikke til før kreditorene griper etter eiendelene dine. Det har de full rett til å gjøre. Mange aleneforsørgere Kreditorene har blitt tøffere den siste tiden. De viser ofte liten forståelse for situasjonen du har kommet opp i. Du får ikke sympati om du er aleneforsørger. Det kan virke som om inkassobyråene den siste tiden mer og mer benytter seg av muligheten til å begjære tvangssalg, sier økonomisk rådgiver Ove Rønhovde ved Gjeldsrådgivertjenesten i Bergen kommune. Det er ikke alltid høyt forbruk som gjør at folk får høy gjeld. Ofte er det endringer i livssituasjonen som for eksempel sykdom, arbeidsledighet eller samlivsbrudd som gir folk økonomiske problemer, sier Rønhovde. Gjeldsrådgivertjenesten er en gratis kommunal tjeneste der folk med gjeldsproblemer får hjelp til å forhandle frem avtaler om gjeldsreduksjon og betalingsplan. Kreditorene for tøffe Når folk tar opp nye lån for å betale tilbake gamle lån, sier det til slutt pang. De befinner seg i en negativ gjeldsspiral, og dersom de også mister boligen, KREDITORENE HAR BLITT TØFFERE DEN SISTE TIDEN. DU FÅR IKKE SYMPATI OM DU ER ALENEFORSØRGER. OVE RØNHOVDE LEDER AV GJELDSRÅDGIVERTJENESTEN I BERGEN KOMMUNE blir den negative spiralen forsterket. Det er ikke alltid nødvendig, og vi forsøker derfor å finne løsninger som er levelig for alle parter i det lange løp, sier Rønhovde. Noen får store utleggstrekk i lønn og trygd slik at de ser seg nødt til å ta kontakt med sosialkontoret for å få økonomisk hjelp. Slike trekk kan være ulovlige. Dekningsloven fastslår at enhver skal ha tilstrekkelig midler til livsopphold og boutgifter. Det resterende skal fordeles blant kreditorene, sier han. Stor lettelse Borghild Lieng og Ove Rønhovde som er fast ansatte ved kommunens rådgivningskontor, har for tiden ca. to måneders ventetid. Folk synes ofte det er vanskeligere å snakke om gjeldsproblemer enn om alvorlig sykdom. Derfor opplever vi ofte at mange er enormt lettet når de får til en avtale om betalingsplan, sier Rønhovde. Mange gjeldssaker kan unngås ved at man griper fatt i problemene på et tidlig tidspunkt. Ikke finansier ditt forbruk med gjeld du i neste omgang ikke kan tilbakebetale. Husk at antall inkassosaker stadig øker, og vær klar over at banken kan frata deg bolig eller bil dersom du ikke klarer å betjene lånet, avslutter han. Tydelig skoleledelse Har rektors time Rektor fokuserer på visjoner og mål. Disse utarbeides i samarbeid med elevene. Hver 14. dag er det rektors time sammen med elevene. Nært samarbeid med andre Rektor er engasjert i alle deler av virksomheten og har et nært samarbeid med foreldre, helsepersonell, politi osv.

8 8 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Sekken full av kultur Elevene i grunnskolen i Bergen har utrolig mange kulturbegivenheter å glede seg til i årene fremover. Det sier prosjektleder Monica Håkansson som arbeider med å pakke den kulturelle skolesekken. AV ROLF HORDNES Ronja Røverdatter, Peter Pan, Et dukkehjem, opera, dans, grafikk og film er blant kulturtilbudene elevene kan delta på i dette skoleåret. Bakgrunnen for den enorme satsingen er blant annet at tippemidler blir tilført skolesekken, sier prosjektleder i Bergen kommune Monica Håkansson. Skal møte kunstnere Et av hovedmålene med den kulturelle skolesekken er at elevene i grunnskolen skal få oppleve kultur på høyt nivå i løpet av skoleåret. Men det er like viktig at elevene kan ta aktiv del og utfordres på sin egen kreativitet i samspill med de utøvende kunstnerne, sier Håkansson. I mange av prosjektene er det lagt opp til at folk fra kulturinstitusjonene og Bergen kulturskole kommer ut på skolene, i andre prosjekter blir lærerne kurset for å kunne lage gode undervisningsopplegg. På den måten er elevene mer forberedt når de kommer til kulturinstitusjonen på en forestilling. På Den Nationale Scene blir en omvisning lagt opp som et lite vandrende teaterstykke, sier Håkansson. En helt blir til, heter stykket, og der blir elevene med en jobbsøkende skuespiller på omvisning i teateret. Setter opp opera Bergen kommune samarbeider med en rekke kulturinstitusjoner i Egen filmfestival Under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) oktober skal flere 10.klassinger være med og se på mange filmer. I løpet av vinteren skal de produsere egne filmer, for så å arrangere sin egen filmfestival til våren. Konsertpaleets sal 1 er allerede satt av, sier Monica Håkansson. dette prosjektet. Både Carte Blanche, Bergen internasjonale kultursenter (BIKS), Bergen Jazzforum og BIT 20/Opera Vest er med. Sistnevnte tilbyr et komponistkurs for 6.-klasser til 6-8 skoler. Prosjektet ender opp i en konsert der både profesjonelle musikere og elevene er med. I mars neste år skal operaen Don Giovanni settes opp i Grieghallen. På generalprøven blir 1000 elever invitert!! BIT20/Opera Vest viderefører også sitt arbeid med Skriv en opera. Kulturdager i bydelene i høst Bydelene i Bergen satser mye på kultur. Sentralt i satsingen er kulturdagene, der skoler og barnehager trekkes med i arrangementene. ÅSANE KULTURFESTIVAL OKTOBER Feirer 10-års jubileum Et møtested mellom profesjonelle kunstnere og lokale utøvere går som en rød tråd for Åsane Kulturfestival Åpningskonserten er med Helge Jordal, Marianne Juvik Sæbø og Bergen Nord Kammerkor. Så går det slag i slag med Frode Alnæs og Åsane Festivalorkester i en nyskapende janitsjarkonsert, Jan Eggum og Breistein Mannskor og Øyvind Blunck og Bergen Mannskor i et forykende avslutningsshow den 26. oktober. Det lokale perspektivet kommer også frem i de to utstillingene under festivalen: Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter viser fotomontasjen Folk i Salhus, som er 200 portretter fra andre verdenskrig, og den tradisjonsrike Åsaneutstillingen i Torgstuen.

9 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 9 Den kulturelle skolesekken De overordnede mål for den kulturelle skolesekken er å: medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud. legge til rette for at elevene lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. medvirke til at kunstneriske og kulturelle uttrykk blir helhetlig innlemmet i realiseringen av skolens læringsmål. I Bergen har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) og Barnas Hus ansvaret for gjennomføringen av den kulturelle skolesekken. Bergen kommune fikk kroner i statlige midler i 2001 for å begynne arbeidet med skolesekken. I 2003 har kommunen fått fra staten via fylket. Bergen kunstmuseum og Vestlandske kunstindustrimuseum har i tillegg fått hver. Bergen kommune har gitt rundt 1 million kroner i tilskudd. Bergen kommune har også et tilbud om kulturbillett for elever i grunnskolen. Det er et samarbeid med Gaia Trafikk og HSD Buss der skoleklasser får reise frem og tilbake til kulturarrangementer i skoletiden. MER INFORMASJON: MASKEN ER LAGET AV TURID HØSTMARK LAKSEVÅGDAGENE OKTOBER For liten og stor Biskop Ole D. Hagesæther står for den offisielle åpningen i Olsvik kirke. Arrangementene foregår på forskjellige steder i bydelen, og allerede første kvelden gjester Christianssand String Swing Ensemble kultursalen i Vannkanten. Bibliotekene har dukketeater og forfatterbesøk. I Olsvik er det kulturkveld, mens det er familieteater i Haugatun. Laksevåg ungdomsråd holder tegnseriekurs, og flere steder er det utstillinger og omvisninger. Avslutningen av kulturdagene skjer i Laksevåg kirke, der blant andre Kim Fairchild opptrer sammen med Nybø Brass. Da deles også Lyderhornprisen ut. FANA OG YTREBYGDA 25. OKTOBER - 2. NOVEMBER Sondre Bratland i Fana kirke Et av arrangementene det knyttes store forventninger til, er konserten til Sondre Bratland i Fana kirke 26. oktober. Programmet inneholder salmer og draktskikker ved kirkelige seremonier i Fana. Dette er et samarbeid med lokale krefter, og konserten har fått tittelen Høyr, kor kyrkjeklokka lokkar. I løpet av ni hektiske dager kan publikum velge mellom et stort antall kulturarrangementer der bærebjelken under mønstringen er bydelenes frivillige organisasjonsliv og kulturinstitusjoner.

10 10 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Bedre tannstell bedre trivsel På Fyllingsdalen sykehjem har ansatte og samarbeidspartnere gått sammen om å sette munnstell i system. Resultatet er bedre tenner, bedre trivsel og blidere ansatte og brukere. TEKST OG FOTO: ELISABETH FARSTAD SMILER I FYLLINGSDALEN: De samles om godt munn- og tannstell, tannpleier Irene Salbu (f.v.), avdelingssykepleier Unni Andersen, hjelpepleier Turid Haugsdal, avdelingssykepleier Borghild Pettersen, prosjektleder Åshild Gjellestad og hjelpepleier Lin Astrid Fosaas. Tann- og munnhygieneprosjektet er en del av et større, landsomfattende prosjekt som heter Undervisningssykehjem (USP). Fyllingsdalen sykehjem er Vestlandets representant i prosjektet. USP Bergen har drevet flere andre prosjekter, blant andre et demensprosjekt, et prosjekt for å utdanne ufaglærte til hjelpepleiere, et rehabiliteringsprosjekt og et pårørendeprosjekt. USP Bergen er et samarbeid mellom Bergen kommune ved Fyllingsdalen bydel og Fyllingsdalen sykehjem. De har samarbeidsprosjekter med Høgskolen i Bergen, Betanien Sykepleierhøgskole, Universitetet i Bergen ved Odontologisk Fakultet og Institutt for Samfunnsmedisin, Den Offentlige Tannhelsetjenesten og Helse Bergen. Vi må få opp statusen og prestisjen knyttet til det å jobbe på sykehjem. Dette skjer gjennom faglig utvikling, som mange studenter frykter de ikke vil få på et sykehjem. Derfor er det helt vesentlig at studenter kommer hit i praksis så de får se hva det går ut på. Dette gjelder både hjelpepleier-, omsorgs- Gjennom Tann- og munnhygieneprosjektet har sykehjemmet laget rutiner og metoder for god tann- og munnhygiene. Å sette tennene i system gjør det lettere å få det gjennomført, sier hjelpepleier og munnstell-ildsjel Turid Haugsdal. Hun har alltid vært opptatt av tann- og munnstell, som er så viktig for trivsel og velvære, og hun gleder seg over fokuset på dette området. Munnstellkort Beboere på sykehjem har som oftest sine egne tenner nå. Slik har det ikke alltid vært, og rutinene for rengjøring av gebiss og rengjøring av egne tenner må nødvendigvis være forskjellige, ettersom gebiss kan tas ut av munnen. Dessuten er ikke alle oppmerksomme på hvor viktig det er å rengjøre munnhulen, i tillegg til tennene. Noe av det sykehjemmet har fått mest skryt for, er arbeidet med bildebaserte munnstellkort. De ligger på internett og kan lastes ned. Kortene er individuelt tilpasset hver pasient og er å finne på pasientenes rom. De inneholder alle arbeidsoppgaver godt tann- og munnstell skal omfatte, og sykehjemmets ansatte kan fylle ut mer informasjon om hver enkelt pasient på kortene. Rutiner og prosedyrer Prosjektet har kartlagt pasientenes tannstatus og ansattes holdninger til rutiner i forhold til munn- og tannstell. Ut fra resultatene har de laget og gjennomført et undervisningprogram for alle ansatte og utviklet prosedyrer for munn- og tannstell i den daglige pleie av pasientene. De har opprettet en ordning med tannkontakter på hver post. De skal sørge for at prosedyrene følges og følge opp enkeltpersoner der det er nødvendig. Målet er at alle pasienter skal få beholde egne tenner livet ut. Bedring allerede Tannpleier Irene Salbu fra Den offentlige Tannhelsetjenesten (DOT) ser en klar bedring blant pasientene på sykehjemmet allerede. Hun forteller at opprettelsen av tannkontakter er helt MER INFORMASJON: avgjørende for at arbeidet skal være vellykket i det lange løp. Det er flott med ildsjeler. Men med tannkontakter og gode rutiner er vi ikke avhengige av at ildsjelene er på jobb for at stellet skal bli gjort godt og riktig. Dette er prosjektets store styrke, sier Irene Salbu. Bedringen er synlig også for sykehjemmets ansatte. Det ligger en veldig god bevisstgjøring i det, særlig for våre unge ansatte, sier avdelingssykepleier Borghild Pettersen. Kunnskapen spres Tann- og munnhygieneprosjektet har allerede gitt så gode resultater og blitt så kjent at prosjektleder UNDERVISNINGSSYKEHJEM: Kompetanse satt i system Åshild Gjellestad må sette av en dag i uken til å besvare henvendelser og sende ut informasjon om prosjektet. De ringer fra hele landet og vil vite hvordan vi gjør det. Det tar tid å hjelpe, men vi er glade for alle henvendelsene, for det viser at arbeidet har vært både godt og nødvendig, sier Gjellestad, som er aller mest opptatt av å spre så mye kunnskap som mulig. Prosjektet har utarbeidet et veiledningshefte for munn- og tannstell for helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien. Det gir praktisk og kortfattet informasjon om hva som er viktig i forhold til munnhygienen og er godt å bruke i for eksempel opplæringsøyemed. VISSTE DU AT......Bergen kommune disponerer 2060 sykehjemsplasser og 450 aldershjemsplasser (tall fra 2002). arbeider-, sykepleier- og vernepleierstudenter, sier prosjektleder Åshild Gjellestad. Departementet trenger mer tid før undervisningssykehjemmene eventuelt blir en permanent ordning, og i mellomtiden er undervisningssykehjemsprosjektet videreført også for BEDRE TENNER:Torbjørg Knudsen og Sverre Borch nyter godt av bedre tann- og munnstell på Fyllingsdalen sykehjem.

11 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 11 Drømmen om en duftehage De ser ikke, de hører ikke, men de døvblinde på Kloppedalen bofellesskap har nese for det gode liv. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Akkurat i dag lukter livet sitronmelisse og tomatsuppe. Onsdagen er en fin dag for Atle (36). Han kan være hjelpekokk på kjøkkenet, og da må Gullborg ta på ham matlagingsforklet. Det finnes knapt en bedre anledning til å stjele seg en klem og få fortalt hun Gullborg at han er glad i henne. Ber om hjelp Når man mister enkelte sanser, forsterkes ofte andre. En hånd blir et øye. En nese blir en måte å suge til seg inntrykk fra verden utenfor. Derfor betyr berøring, lukter og smaker mer for Atle enn andre folk. På Vestlandsheimen hadde de døvblinde en egen duftehage sponset av Kiwanis. På Kloppedalen står bare busker med neper på rekke og rad rundt bofellesskapet midt i et boligområde i Fana. Den som kunne fått lov til å lukte på en rose, kjenne på en fullmoden plomme eller smake på et basilikumblad. Flere av de døvblinde kan gå alene rundt i en slik hage ved å orientere seg med luktesansen. Mens andre mennesker får voldsomme inntrykk gjennom synet, må de døvblindes inntrykk forsterkes på andre måter, sier miljøarbeider Gullborg Birkeland. Vi skal ikke bare holde de 11 beboerne i live. Vi skal også fylle livene deres med opplevelser. Derfor ville vi satt enormt pris på om noen kunne bidra til at beboerne kan få en duftehage her i Kloppedalen, sier Gyri Lie, aktivitør på dagsenteret. Da ville Atle få årstidene tilbake. Han kunne lukte seg frem til ripsbær som snart er modne, eplesommeren som er forbi og der var visst ripsene snart modne i år igjen. Året ville gå i ring igjen, ikke en strak linje som fører ingenstedshen. Kan kommunisere På det kommunale bofellesskapet i Kloppedalen er det hender som snakker og hender som lytter. Hver enkelt av beboerne har funnet sine måter å kommunisere med verden på. Der går Reidun (46) uten sokker på fordi føttene forteller henne hvilket gulv hun går på. I gymsalen sitter Ronny (42) og drar neglene over gymnastikkmatten. Aktivitøren svarer ved å dra sine negler over matten og dermed har Ronny en samtale på gang, noen der ute forstår ham. NÅR MAN MISTER ENKELTE SANSER, FORSTERKES ANDRE. EN HÅND BLIR ET ØYE. EN NESE BLIR EN MÅTE Å SUGE TIL SEG INNTRYKK FRA VERDEN UTENFOR. HERLIGE DUFTER: Atle ønsker seg en hage full av godtluktende blomster, frukt og krydder. Han drar neglene over matten igjen og får nok et svar fra verden der ute. Reiduns føtter løper over gulvet og inn på musikkrommet der høyttalerne er plassert under sengen. Abba synger om sin dansende dronning, og Reidun kjenner det vibrere gjennom kroppen. Tar lenger tid Det er musikk etter Atles smak han liker det meste og de fleste, men vet også veldig godt når han liker det. Vil Atle høre på blues, kommer protestene raskt hvis noen prøver å sette på Abbas Greatest Hits. Mange tror at de døvblinde er totalt blind eller totalt døv. Men ofte har de litt igjen av hørselen eller synet, sier Gullborg. Litt hørsel har gjort Atle til godvenn med ord. Han hører dem, forstår dem, og hvis han orker, så kommer de til og med ut av hans egen munn. Det tar bare litt tid. Når julesangene skal synges og pleierne lar det siste ordet henge i luften, kommer det til slutt ut av Atle. Det tar kanskje ti sekunder, kanskje tjue, men det kommer. Hver gang. Døvblinde som fortsatt har litt hørsel, hører ikke en helhetlig setning på samme måte som oss. De hører bruddstykker, et ord her og et ord der. Hvis jeg gjentar den samme setningen flere ganger blir til slutt hullene fylt ut og da forstår Atle meg, sier Gullborg. Atle er en ung herremann full av nysgjerrighet, vilje og lyst. For selv om Atle har blitt frarøvet noen av sine sanser, har han den viktigste sansen i behold; selve sansen for livet. VISSTE DU AT......Bergen kommune har 484 plasser i bofellesskap eller vernet bolig.

12 12 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Mange vil hogge ved Dersom du ønsker å hogge ved fra kommunale skogarealer, må du søke skogforvalteren i kommunen om tillatelse. Sist vinter var det svært mange som henvendte seg for å hogge ved under strømkrisen. Skogforvalter Harald Bratseth forventer mange henvendelser også i høst. Folk må gjerne kontakte meg dersom de ønsker å hogge ved. Det var over hundre henvendelser i fjor. Ikke alle gjorde alvor av planene, men mange kom seg ut i skogen, forteller han. Grønn avdeling har et begrenset antall hogstteiger hvor fritidshoggere kan hogge ved til eget bruk. Representanter for Grønn avdeling kan få i stand en befaring sammen med hogger der hogstteig blir merket. For dette må man betale et mindre beløp og skriftlig godta en del forutsetninger som omhandler ansvar og retningslinjer. Tlf.: Hjelper deg å bli gründer Næringsseksjonen i Bergen kommune tilbyr et 10-timers grunnkurs i etablering av egen bedrift. I løpet av kurset vil du få en kort innføring i innholdet i en forretningsplan, selskapsformer og offentlige plikter du vil ha som næringsdrivende. Grunnkursene 25. og 27. november er allerede fylt opp, men trolig blir det nye kurs på nyåret. Dette er et tilbud til deg som har en forretningsidé og planer om å starte egen virksomhet. Kursene pleier å gå over to dager og koster 400 kroner. Unge digitale kunstnere Ungdomsskoleelever får opplæring i å lage digital fotokunst på Bergen Kunstmuseum. Deltakerne skal få oppleve samtidskunstens mange uttrykk gjennom selv å bruke digitalt kamera, manipulere bilder og leke med perspektiv. En profesjonell fotograf veileder elevene mens de arbeider. Bergen Kunstmuseum har også opprettet et nytt nettsted for kunstformidling på Dette tilbudet er rettet mot elever i kasse. Fremtidens leilighet finnes allerede i Åsane Hvilke tekniske hjelpemidler får du i fremtiden? Det kan du få svar på om du stikker innom en utstilling på Torgalmenningen i november. Eller du kan ta en titt på hjelpemidlene til funksjonshemmede Jarle Andersen (41). AV RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN OG ENDRE HOVLAND BEDRE LIV: Jarle Andersen trenger mindre hjelp fra hjelpepleier Irene Heggland nå som han har muligheten til å styre leiligheten med pc en. FOTO: ENDRE HOVLAND Mange av fremtidens tekniske løsninger er allerede tilgjengelige i form av hjelpemidler for funksjonshemmede. På Kaharajogo bofellesskap i Åsane kan Jarle Andersen styre mye av leiligheten med en spake på rullestolen. Tilbudet i Åsane er unikt i landssammenheng, det finnes bare noen få bofellesskap for funksjonshemmede i hele landet. For Jarle betyr de tekniske løs- ningene en vesentlig bedring av livskvaliteten. Selvstendig liv Spaken på rullestolen er koblet til datamaskinen. Jarle kan dermed slå av og på lyset, kontrollere tv og stereoanlegg, trekke for gardinene og bruke pc en. Dette gir enorme muligheter for en person som ellers ville vært avhengig av hjelp for å klare selv den minste ting i hverdagen. Nå skriver han e-poster, sender tekstmeldinger og kommuniserer bedre med omverdenen. Jeg har fått et nytt liv, sier 41- åringen som kom til Kaharajogo fra et sykehjem for tre år siden. PC styrt av tanken Vil du også ta del i den teknologiske utviklingen? Utstillingen Smart on Tour er snart på plass på Torgalmenningen med fremtidens smart-teknologi. Bildetelefoner, en pc styrt av stemmen, pusten eller tankekraften, eller det datastyrte hjemmet der publikum kan styre og overvåke det meste ved hjelp av pekeskjerm eller fjernkontroll dette er noen av de spennende elementene i utstillingen, som blir vist på Torgalmenningen 6. til 8. november. Publikum får selv muligheten til å teste utstyret og det er tilrettelagt med undervisningsmateriell for skoleelever fra ungdomsskolen. Utstillingen er åpen for alle, også funksjonshemmede. Shopper ledige vakter Med et nytt system som skal prøves ut i Fana bydel, kan ansatte i helsevesenet få melding om ledige vakter på internett eller mobiltelefonen. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Bergen kommune kan spare millioner på det nye systemet dersom alle bydelene tar det i bruk. I dag brukes det nemlig store ressurser i helsevesenet på å få tak i personell til å ta ledige vakter. Ofte er det godt kvalifiserte folk som må sitte og ringe. Bergen kan nok spare en god del millioner kroner på dette, sier Astrid Egeland, prosjektleder i Fana bydel. HJELPEPLEIER YVONNE ENDRESEN OG HELSEPERSONELLET PÅ ØVSTTUNHEIMEN SYKEHJEM KAN TA I BRUK DET NYE SYSTEMET FRA SLUTTEN AV OKTOBER I ÅR. Kutter årsverk I følge leverandøren av tjenesten oppgir kommunene som allerede benytter systemet,at de sparer 70 prosent av tidligere tidsforbruk. Drammen kommune brukte tidligere 14 årsverk bare for å ringe og få vaktkabalen til å gå opp, og nå er dette redusert til 3,5 årsverk. Det betyr en årlig besparelse på mellom fire og fem millioner kroner. Raskt system Helsepersonellet blir varslet om de ledige vaktene via SMS-melding eller e-post eller de kan logge seg inn på internettsiden minvakt.no. Dermed kan de straks si ja til vakten ved å sende en SMS-melding eller e-post tilbake. Forsøksprosjektet i Fana begynner 20. oktober i år og vil pågå til neste sommer.

13

14 14 BERGENSEREN OKTOBER 2003 Byombudet hjelper deg Dersom du føler deg dårlig behandlet av den kommunale administrasjonen, kan du kontakte Byombudet for å få hjelp. Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at kommunens ansatte og andre som virker i kommunens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter overfor innbyggerne. Ombudet kan hjelpe deg når du ikke får god nok informasjon, innsyn i din egen sak, skriftlig vedtak med begrunnelse, svar innen rimelig tid eller når du trenger hjelp til å klage over et vedtak. Byombud Erik Dahl (bildet) og rådgiver Benedicte Gram-Knutsen holder til i Rådhusets 7. etasje og kan nås på telefon / Ja,vi elsker dette vannet FOTO: ENDRE HOVLAND Katarinahospitalet ferdig I midten av november er arbeidet med å grave ut og restaurere Katarinahospitalet ferdig. Middelalderruinen på Dreggsallmenning stammer helt tilbake til 1200-tallet og ble brukt som kvinnehospital. I 1248 la en storbrann i byen hospitalet i ruiner, men det ble i 1266 bestem at hospitalet skulle bygges opp i Marken, på tomten til dagens Kong Oscars gate 44. Prosjektet med å grave frem ruinene har vært toårig og er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Byantikvaren i Bergen. Kvaliteten på drikkevannet i Bergen er bedre enn noen gang. Og bedre skal det bli. TEKST OG FOTO: ENDRE HOVLAND Hele 99,7 prosent av alle drikkevannsprøvene tatt i fjor tilfredsstilte hygieniske krav. De resterende 0,3 prosentene av prøvene tilfredstilte ikke kravene, men rutinene krever da at det tas kontrollprøver umiddelbart, og alle disse var bra. Når Bergen kommune nå forbedrer vannbehandlingsanleggene på Jordalsvatnet og Svartediket, blir vannet som renner gjennom disse anleggene desinfisert ved ultrafiolett (UV) bestråling istedenfor ved tilsetting av klor. Denne metoden er mer effektiv og vil gi enda renere vann. Bergen har investert i overkant av én milliard kroner det siste tiåret på å sikre bedre vann i springen. Når du i dag bruker dine daglige 200 liter vann, er brunfargen fraværende for de fleste bergensere. Dette har Vannog avløpsetaten (VA) i kommunen fått til med lavere gebyrer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. VA står på døgnet rundt for å sikre deg rent vann og har de siste årene fått til en rekke forbedringer. Nye vannbehandlingsanlegg Bergen har nå seks vannverk (medregnet et lite behandlingsanlegg på Risnes i Arna). Oppgraderinger av anlegg, tunneler og ledninger har bedret både leveringssikkerhet og vannkvalitet. Vannbehandlingsanleggene i Gullfjellet (ferdig i 1994), Kismul (1996), Sædalen (1999), Jordalsvatnet (har begynt arbeidet i år) og Svartediket (begynner arbeidet til neste år) skal være Bergens toppmoderne anlegg på veien inn i det nye årtusenet. På de nye fullrenseanleggene tilsettes kjemikalier som skiller ut humus (nedbrutte planterester). Det er humusen som lager brunfargen. Det tilsatte aluminiumsylfatet binder seg kjemisk med brunfargen og danner partikler som kalles fnokker. I renseprosessen synker disse til bunnen før de fjernes av et filter på vannbehandlingsanleggene. Drikkevannet blir dermed rent. Forandringene har vært størst i Sædalen der vannet tidligere var ganske brunt. Ikke alle innbyggerne synes det har vært like lett å tilpasse seg det rene vannet. En eldre dame ringte VA-etaten og klaget over at hun nå var redd for å ta et bad, ettersom det ikke lenger var mulig å se vannet hun skulle bade i! Felles ledningsnett Alle anleggene skal innen 2007 kunne få vann fra en annen kilde ved krise. - Det har vært et problem at Bergen tradisjonelt har hatt mange vannverk, men vi har klart å gjøre denne ulempen til en fordel. Ved å knytte anleggene sammen i ett nett, får vi bedre sikkerhet. Mange andre byer har kun ett vannverk og er ille ute dersom det skjer noe, sier fagdirektør Ivar Kalland i VA. For å bedre leveringssikkerheten har VA blant annet bygget ny vannledning helt fra Gullfjellet til Lyderhorn, overføringssystem for å føre vannet i tunnel fra Mulen til Svartediket og ledning for overføring av vann mellom Åsane og sentrum. Det skal dessuten bygges tunnel fra Landås til Svartediket. Nye og renere rør Vannverket i Bergen er landets eldste og har 150-årsjubileum i Vi har 1800 kilometer med ledninger medregnet de private stikkledningene. De eldste rørene som fremdeles er i bruk er fra 1860-tallet. Ufattelig mye kan gå galt, og vi må ha en god beredskap. For å holde tritt med eldrebølgen må vi må skifte ut cirka 10 kilometer vannrør årlig. Det er en viktig utfordring, sier Kalland. Det er et naturfenomen at Bergen får stadig mer misfarget vann. Derfor må vannbehandlingsanleggene oppgraderes, og rørene må rengjøres jevnlig. De siste ti årene er det satset på rengjøring av vannledningene ved såkalt plugging. Dette gjøres vanligvis om natten ved at store plast- 99,7 PROSENT AV ALLE DRIKKEVANNSPRØVENE TATT I FJOR TILFREDSSTILTE HYGIENISKE KRAV BERGEN HAR ET VANNVITTIG VANNFORBRUK. HVER DAG BRUKER VI 200 LITER VANN PR. BERGENSER.

15 OKTOBER 2003 BERGENSEREN 15 Telefontjeneste for eldre i Bergenhus Bergenhus bydel har opprettet sin egen informasjonsog veiledningstjeneste for eldre i bydelen. Hensikten er å hjelpe med å finne frem i det offentlige. Tjenesten heter Eldrelinjen og er åpen hverdager kl Telefonnummeret er Hva skal du tirsdag klokken 12? Hver tirsdag har du muligheten til å sikre deg en kunstopplevelse. Bergen kommune har gitt ut en informasjonsbrosjyre som er å finne i Informasjonssenteret på Rådhuset. I brosjyren kan du se hvilke kunsttilbud du har på tirsdager klokken 12. Det er hovedsaklig omvisning på utstillinger som arrangeres i tiden fremover. FOTO: ENDRE HOVLAND KVALITET: Laboratoriet på Grønneviksøren måler vannkvaliteten i Bergen og syv omegnskommuner. KJEMPER FOR RENT VANN: Svært ofte er det nettopp mens du sover at de ansatte i Vann- og avløpsetaten er ute og gjør jobben sin. Det finnes enormt med tunneler og rør i Bergen, totalt 1800 kilometer vannrør. Her er det anlegget i Gullfjellet som inspiseres. Mangfoldet bak overskriftene For den vanlige avisleser kan det til tider virke som om Bergen kommune er i konstant krise. Det stemmer ikke med mitt bilde av situasjonen. Det er helt riktig at Bergen kommune har svært tøffe økonomiske utfordringer i årene fremover, og dette problemet må vi alle ta på alvor. Det er også riktig at det finnes eksempler på at vi i kommunen kan og bør bli flinkere i vår tjenesteyting. Likevel: Når jeg tar turen fra mitt kontor i Rådhuset og møter mine kolleger rundt om på aldersinstitusjoner, barnehager, skoler og ulike kontorer, er det ikke kriseopplevelsen jeg sitter igjen med. Jeg opplever stadig å bli imponert over innsatsviljen, kreativiteten og pågangsmotet jeg møter, til tross for de økonomiske rammene som gjelder, og til tross for krigstypene i avisene. Mitt inntrykk er at bak kriseoverskriftene blomstrer et mangfold av tjenester. Bergen kommune er en av landets største tjenesteytere, og bare i begrenset grad ytes disse tjenestene på Rådhuset. Hver uke møter visstnok ansatte i kommunen over halvparten av Bergens befolkning. Dette høres kanskje voldsomt ut, men det illustrerer både omfanget av og mangfoldet i tjenestene du kan benytte deg av. Når vi nå utgir Bergenseren, er det ikke for å skryte av oss selv, selv om det er mange vi kunne tenke oss å gi ros til. Vi utgir Bergenseren fordi vi synes at det er viktig at du som innbygger i Bergen skal vite mest mulig om hvordan vi arbeider, hvilke tjenester vi kan tilby deg og hvem som yter dem. Det er viktig at du vet hva som skjer, bak overskriftene. ROBERT RASTAD Informasjonssjef plugger kjøres gjennom rørene. For tiden holder VA på å rengjøre rørsystemene i sentrum. En tredjedel av sentrum er allerede unnagjort, og innen utgangen av året skal halvparten av beboerne i sentrum få vann fra nyrensete rør. Bedre kontroll av vannet En tilsynsmann går året rundt på fjellet og passer på. Alle vannbehandlingsanleggene er betjent på dagtid. Hver stasjon er knyttet til et digitalt overvåkingssystem som gjør det enkelt å holde kontroll på hvor mye vann som brukes i de forskjellige delene av byen. På Grønneviksøren har VA sin døgnbemannete vaktsentral som sørger for at det blir rykket ut dersom alarmen går. Laboratoriet tar rutinemessige kontroller av Bergensvannet, både fra anleggene og ledningsnettet. Analysene foregår på drikkevannslaboratoriet på Grønneviksøren, der vannprøver analyseres hver eneste uke. Tidligere i år er det opprettet en egen vannkvalitetsdatabase slik at det heretter blir lettere tilgang til tidligere vannanalyser. Kvaliteten på vannet du drikker kan nemlig variere med årstidene. Ifølge kjennerne skal det visstnok være forskjeller også mellom bydelene. Hvem har det beste vannet? Sædalen! VISSTE DU AT......rundt 130 personer jobber i Vann- og avløpsetaten. Bergenseren Utgis av Bergen kommune, Seksjon informasjon Telefon: Ansvarlig redaktør: Robert Rastad Distribuert til alle husstander i Bergen I redaksjonen: RAGNHILD ØVERLAND ARNESEN E-post: ragnhild.arnesen@bergen.kommune.no Telefon: ELISABETH FARSTAD E-post: elisabeth.farstad@bergen.kommune.no Telefon: TINE GRÜNER LARSEN E-post: tine.gruenerlarsen@bergen.kommune.no Telefon: ROLF HORDNES E-post: rolf.hordnes@bergen.kommune.no Telefon: ENDRE HOVLAND E-post: endre.hovland@bergen.kommune.no Telefon: Gabriel Lauvsnes er avbildet på forsiden. LAY-OUT OG PRODUKSJON: Marketing Team/Dynamo Bergen TRYKK: Mediatrykk OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten

16 16 BERGENSEREN OKTOBER 2003 GØY I ARNA: Barna på Ådnamarka SFO har et svært uteområde å boltre seg på. Det er bl.a. ballbaner, lekeapparater og naturområder. Leder Gro Teigen understreker at det er lov å klatre i trærne. Tord, Lars Ole og Vilde (bildet under) koser seg i en av de svære granene, mens Sunniva (til venstre) liker å henge opp ned i turnstangen. Lars Andreas (nederst t.v.) har valgt å konsentrere seg om wienerbrød. Entusiasme TEKST OG FOTO: TINE GRÜNER LARSEN på Ådnamarka SFO Det er tidlig ettermiddag på en stor SFO i Arna med 140 barn. Solen faller inn gjennom de store vinduene. Bordene er dekket med fargerike krus og tallerkener, og det står fine blomster i vaser. Det ser ut som det skal være barneselskap, men egentlig nærmer det seg bare et helt vanlig måltid i Ådnamarka SFO. Idag står fiskepinner og potetmos på menyen, og barna setter maten til livs etter å ha dekket alt med et behørig lag av ketchup. Det er ikke mye støy, tross de mange ivrige og sultne som sitter benket rundt bordene. Har personalet magiske krefter? Bedre kontakt med ungene Leder Gro Teigen vil nok heller forklare harmonien med måten institusjonen er organisert på: I 1996 hadde vi så mange barn at vi måtte tenke nytt. Vi tok utgangspunkt i personalet og ba dem om å velge en aktivitet de både likte og kunne godt. Ungene kunne fritt velge mellom aktivitetene eller la være det var, og er fremdeles, en frivillig sak. Men de fleste er med på en eller flere aktiviteter hver uke og stortrives med det. Det er viktig at det er lystbetont både for personale og barn. I år kan barna velge mellom blant annet skinnverksted, snekker-, håndball-, fortelle- og lesegrupper. Det er mange fordeler med å dele barna inn i grupper: SFObasen, som er samlingsstedet, tømmes etter hvert som ungene kommer, for da går de ut i sine respektive grupper. Dermed blir det aldri for folksomt på basen, og både voksne og barn kan holde på med noe de liker. Personalet får bedre kontakt med ungene og større sjanse til å se de såkalte usynlige barna som ellers har en tendens til å forsvinne i mengden. Store og små blir også godt kjent med hverandre, ettersom den enkelte gruppen er satt sammen av barn fra alle klassetrinn, dvs. fra 1. til 4. klasse. Dermed lærer de store å respektere og hjelpe de små. Ådnamarka SFO har vært oppfinnsomme på flere områder. Det er nemlig ikke bare personalet som leder gruppene. Blant annet har Joakim fra fjerde klasse ansvaret for en datagruppe med fire førsteklassinger. Han er flink på data og har gjort en kjempejobb. De store får en god selvfølelse med det ansvaret de får. Vi burde brukt dem enda mer enn vi gjør i dag, sier Gro Teigen. Med bestefar på tur På et foreldremøte oppfordret man familiemedlemmer til å være med på gruppeaktivitetene. En bestefar grep sjansen og deltar nå i en turgruppe sammen med en ansatt. Tre jenter fra Garnes ungdomsskole har også engasjert seg. De lærer SFO-barna å danse. Og nå er man på jakt etter noen som kan spille sjakk og lære det fra seg. Vi har bare positive erfaringer med å bruke folk i nærmiljøet. Vi gir ungdommen mest mulig ansvar. Barna koser seg, og i tillegg sparer vi bemanning og frigjør krefter til andre oppgaver, forteller Teigen. Hver voksen har ansvar for en aktivitet hele året, mens barna kan skifte aktiviteter etter et halvt år. Skolefritidsordningen (SFO) Kommunene er lovpålagt å ha et SFO-tilbud, men bestemmer selv vedtektene. Antallet barn i SFO i Bergen har økt fra 300 barn ved 15 skoler i 1990 til 8201 barn ved 73 skoler i år. Bergen kommune har som mål at hver SFO skal ha egen primærbase. Ressursene til SFO tildeles utfra at det er én voksen til 12 barn i kjernetiden. Skolene velger selv hvordan de disponerer ressursene. Mange skoler er i ferd med å få utbedret romforholdene for SFO. For å få en god SFO-standard på alle skoler er det behov for 36 millioner kroner til oppussing. Byrådet vil ikke øke foreldrebetalingen. En heldagsplass koster i dag kr., en halvdagsplass kr. Gruppene avsluttes i april-mai når godværet kommer. Da blir det utstilling med sjampanje og kanapeer, og gruppene viser hva de har drevet med i løpet av året. Blokksberg og wienerbrød For Gro Teigen og resten av personalet er det viktig at SFO-en ikke blir en oppbevaringsanstalt. Det skal være trivelig å være der, og det skal gjerne være noe å glede seg til med jevne mellomrom. En Blokksbergfest i løpet av høsten sørger blant annet for det. Da dekoreres basen med gresskar og sort plast på alle vinduer så det hele blir litt skummelt. Ungene ser også frem til karneval og fest på en skolefridag. Da inviteres alle også skolebarn som vanligvis ikke går på SFO-en. Måltidene er de daglige høydepunktene. Det er ingen tvil om at frokost, hjemmelagde, varme måltider, rundstykker og lapper etter skoletid skaper hygge og trivsel. Barneselskapet med fiskepinner og ketchup er over, og i kjøkkenet står det noen konsentrerte gutter og former wienerbrød på bakeplater. Motivasjonen er på topp. Forventningsfulle blikk følger hevingen i ovnen, mens duften sprer seg. Hva mer kan første- til fjerdeklassinger drømme om?