Møteinnkalling. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat ved Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

2 Saksliste

3 Bodø, 22. april 2009 Odd-Tore Fygle (AP) Ordfører Linda K. Storjord Formannskapssekretær

4 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6224 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/40 Formannskapet Forespørsel om bosetting av enslige mindreårige flyktninger innenfor vedtatt kvote 2009 Sammendrag IMDi ber Bodø kommune bosette 10 enslige mindreårige flyktninger innenfor kvoten for I en ekstraordinær situasjon kreves det at norske kommuner tar ansvar. På grunn av høye bosettingstall over lang tid er tjenesteapparatet i Bodø sterkt presset, men merinntektene knyttet til enslige mindreårige kan disponeres til en midlertidig kapasitetsøkning. Det tilrås mottak av 10 mindreårige flyktninger. Bakgrunn Bystyret vedtok i PS 06/09 at Bodø kommune skulle bosette 70 flyktninger pluss familiegjenforeninger pr. år fra For 2009 ble det vedtatt en økning av kvoten til 90 pluss familiegjenforeninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har nå forespurt Bodø kommune om å bosette 10 enslige mindreårige innenfor denne kvoten. I praksis gjelder forespørselen ungdom i aldersgruppen år, dette fordi Bufetat har overtatt ansvaret for asylsøkere under 15 år. IMDi melder at behovet for å bosette barn og ungdom som er alene i Norge har økt vesentlig. I 2008 fikk om lag 200 barn og unge en ny start i en kommune. Behovet i 2009 er anslått til mellom 750 og 800, noe som også er forventet i Av forståelige grunner forutsetter departementet at barn og unge får første prioritet i bosettingsarbeidet. Situasjonsbeskrivelse Bodøsamfunnet tar et stort ansvar i det nasjonale flyktningarbeidet. Vi har over flere år hatt høye bosettingstall sammenlignet med andre kommuner. I 2008 bosatte vi 126 personer, i 2009 har vi det høyeste antallet vedtaksplasser i Nord-Norge. Høsten 2008 ble det opprettet 2 asylmottak med til sammen 300 plasser i kommunen. Vi er gjort kjent med at flere mottaksplasser er under vurdering, denne gangen med tanke på enslige mindreårige asylsøkere. Bodø kommune har ved brev til UDI, datert , tilrådd at de to mottakene ikke øker kapasiteten for å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. I forbindelse med vedtak om ekstrabosetting i 2009 ble det meldt inn alvorlige kapasitetsproblemer med betydning for kvalitet og resultatoppnåelse i bosettingsarbeidet. Dette dreide seg i hovedsak om kommunale tjenester. Dette bildet er nå noe justert gjennom bruk av merinntekter til styrking av flyktningtjenesten. Likevel er det fortsatt dårlig samsvar mellom aktivitet og tjenestekapasitet. Forespørselen om bosetting av enslige mindreårige medfører ikke en økning ut over vedtatt antall i Det vil imidlertid være noen ekstra utfordringer knyttet til et slikt engasjement. Ut fra dette er

5 saken tatt opp med de mest berørte instansene. De ser behovet for spesielt å ivareta barn og unge, men sier også noe om rammebetingelser og muligheter. - Helse: Gjennomgående knapphet på helsesøsterressurs både i ungdomsgruppa og blant flyktninger. De vil imidlertid strekke seg langt på grunn av den spesielle situasjonen for enslige mindreårige i mottak. - Voksenopplæring: På linje med andre flyktninger har ungdom over 16 år rett og plikt til statsfinansiert norskopplæring. Etter opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan de søke om grunnskoleopplæring for voksne dersom de ikke har tilsvarende fra sitt hjemland. Finansiering av slik undervisning er uavklart fra Bodø voksenopplæring har plassproblemer, men antallet flyktninger totalt vil ikke øke ved inntak av enslige mindreårige. Det er ønskelig å opprette egne klasser for de unge, men tilskuddet til norskopplæring dekker ikke opp ekstra lærertetthet hvis det skulle bli nødvendig. - Videregående skole: Dersom ungdom i aldersgruppen år har grunnskole på norsk nivå vil de ha rett til videregående skole. Det er en fordel med gode norskkunnskaper, men etter loven er det ikke en betingelse for opptak. - Flyktningkontoret er kjent med det spesielle bosettingsbehovet som enslige mindreårige har, men kontorets ordinære rammer og rutiner er ikke tilstrekkelig for å ivareta denne gruppen. Et så omfattende ansvar vil kreve egne løsninger, blant annet i form av egnet bolig og daglig oppfølging. I tillegg vil ungdommene etter fylte 18 år ha krav på introduksjonsprogram. Dermed bør det evt. opprettes en egen avdeling ved flyktningkontoret ved bosetting av enslig mindreårige. Denne midlertidige enheten må i tilfelle bemannes i forhold til aktivitet utenfor ordinær virksomhet. Økonomi IMDi påpeker at det er forskjell på bosetting av mindreårige og annen bosetting, men hevder at slik bosetting ikke innebærer en økonomisk belastning. Særskilt tilskudd: For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, vil kommunen motta et særskilt tilskudd ved evt. bosetting. Tilskuddsbeløpet for 2009 er kr pr. mindreårig. Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året ungdommen fyller 20 år. Integreringstilskudd: Det særskilte tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Dette tilskuddet er på kr pr. mindreårig fordelt over en femårsperiode. Refusjon: Kommunen får refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle kommunale barnevernstiltak utover kommunens egenandel som er kr Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv. For Bodø kommune vil bosetting av 10 enslige mindreårige innebære tilskudd på nærmere 2.5 mill det første året, noe mindre de kommende 4 år. Dersom barnevernstjenesten involveres i arbeidet, kan det innebære ekstratilskudd som bidrar til ytterligere styrking av tiltak. Et minimumsberegnet førsteårstilskudd uten medvirkning fra barnevernet kan for eks. disponeres slik: Lønnskostnader : 4 x 50% stilling pr. år Husleie / strøm : 3 leiligheter/ 1 boenhet Mat, klær, utstyr : kr x 12 x Etablering første år : Møbler, innbo, diverse Totalt første året

6 Vurdering I arbeidet med bosetting av flyktninger må kommunen forholde seg til nasjonale utfordringer. Den kraftige økningen i ankomst av enslige mindreårige er en situasjon som må håndteres i et samarbeid mellom staten og kommunene. KS oppfordrer kommunene til å være positive til bosetting av denne gruppen. Selv om Bodøsamfunnet allerede tar et stort ansvar i det nasjonal flyktningarbeidet er det vanskelig å reservere seg, særlig når problemstillingen gjelder barn og unge. Antallet bosettinger vil ikke øke ut over det som allerede er vedtatt, og de økonomiske overføringene er betydelige. Det er imidlertid viktig å ta inn over seg at kommunen påtar seg et betydelig ansvar ved en slik bosetting. Selv om disse enslige mindreårige nærmer seg myndighetsalder er de uten omsorgspersoner i en sårbar fase av livet. Særskilte tiltak og tett oppfølging vil være helt nødvendig. Dette er det viktig å ta høyde for i en situasjon der det kommunale tjenesteapparatet er hardt presset på grunn av høye bosettingstall og mulig økning i antallet asylsøkere. Noen kommuner har lang erfaring med bosetting av enslige mindreårige mens mange nye er kommer til som følge av høye ankomsttall. Det blir ikke lagt skjul på at dette er en utfordrende oppgave, men så langt synes erfaringene gjennomgående positive også i uerfarne kommuner. Bodø kommune har tidligere bosatt et lite antall enslig mindreårige i egne boliger med oppfølging. I tillegg har vi jevnlig enslig mindreårige som bosettes sammen med slekt. Våre erfaringer tilsier at mange ganger kan bofellesskap med bemanning deler av døgnet være mer hensiktsmessig. Dersom situasjonen tilsier det, må det også være beredskap for løsninger som innebærer tettere oppfølging. Flere muligheter under vurdering med tanke på anmodningen fra IMDi. Det kan for eks. være aktuelt å bruke noen av de største forsvarsboligene til bofellesskap med bemanning. Involvering fra barnevernet bør vurderes ut fra økonomiske rammebetingelser og ungdommenes behov. Barnevernets manglede kapasitet til nye oppgaver må også bli trukket inn i vurderingene. Konklusjon Sitasjonen for enslige mindreårige som venter i mottak tilsier at også Bodø kommune stiller seg positiv til anmodningen fra IMDi. Med tanke på de utfordringene og det ansvaret som dette innebærer må forutsetningen i tilfelle være en tidsavgrenset kapasitetsøkning i tjenesteapparatet. Ett eller flere bofellesskap med bemanning ville bli nødvendig for å ivareta oppfølging og eventuelle problemstillinger som måtte oppstå i det daglige. Flyktningkontoret kan i så tilfelle ivareta behov for administrativ og faglig oppfølging av boenhetene og de som jobber der. Forslag til vedtak 1. Bodø kommune påtar seg bosetting av inntil 10 enslige mindreårige innenfor kvoten for Merinntektene som følger bosettingen disponeres til hensiktsmessige boligløsninger og tidsavgrenset kapasitetsøkning i tjenestetilbudet. Saksbehandler: Torunn Skogstad Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør

7 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2304 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/41 Formannskapet 29/04/2009 Skjenkebevilling i Kjerringøy handelssted Sammendrag Salten museum søker den om skjenkebevilling i Kjerringøy handelssted. Søknaden omfatter 15 bygninger samt uteområder, og gjelder alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt tilrås formannskapet å imøtekomme søknaden. Saksopplysninger Fram til nå har Diplomat Restauranter AS innehatt serverings- og skjenkebevillingen i Kjerringøy handelssted, men overlater nå driften av anlegget til Salten museum, som eier. Kjerringøy handelssted består av følgende bygninger, som søkes godkjent som skjenkeområde: a. Heimbrygga b. Krambua c. Hovedbygninga d. Fløybygninga e. Nystua f. Ildhuset g. Bakeriet h. Stabburet i. Kjelleren j. Stallen k. Nyfjøsen l. Stornaustet m. Litjnaustet n. Grishuset o. Smia. I tillegg ønsker museet å foreta skjenking i hagen foran hovedbygningen. Alle disse bygningene har vært godkjent som skjenkeområde, jf sak 08/81. Oversiktstegning ligger ved saksdokumentene. Marian Kristiansen søkes godkjent som styrer og Karin Kloppen som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven.

8 Søknaden er oversendt høringsinstansene, og det har ikke framkommet merknader som skulle tilsi avslag på søknaden. De formelle krav til søknaden er oppfylt, og det fremmes med dette slikt Forslag til vedtak 1. Salten museum tildeles for perioden fram til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i følgende lokaler: a. Heimbrygga b. Krambua c. Hovedbygninga d. Fløybygninga e. Nystua f. Ildhuset g. Bakeriet h. Stabburet i. Kjelleren j. Stallen k. Nyfjøsen l. Stornaustet m. Litjnaustet n. Grishuset o. Smia. p. Hagen. 2. Marian Kristiansen godkjennes som styrer. 3. Karin Kloppen godkjennes som stedfortreder. Saksbehandler: Anne-Marie Aune Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Søknadsdokumenter

9 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7337 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/42 Formannskapet Skjenkebevilling i Levent's Pizzeria org nr Sammendrag Levent Sallabas søker den om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i Levent s Pizzeria i Prinsens gt 160 (tidligere Lille Orion). Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt tilrås formannskapet å imøtekomme søknaden. Saksopplysninger Levent Sallabas fikk i formannskapets møte den bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i lokale i Løpsmarka på gnr 29 bnr 267, jf sak 08/82. Denne virksomheten blir nedlagt og flyttet til Prinsens gt 160, der Lille Orion legger ned sin virksomhet. Lokalet i Prinsens gt 160 har ca 40 sitteplasser, og serveringstilbudet er i hovedsak pizzaretter, salater og lignende. Levent Sallabas skal selv styre virksomheten, og søker om godkjenning av Sebiha Erdogan som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven. Søknaden er sendt høringsinstansene til vurdering, og det har ikke framkommet merknader. Vurderinger Saken handler om godkjenning av nytt lokale for en virksomhet som har vært drevet uten merknader av noe slag. De formelle krav til søknaden er oppfylt, og det fremmes med dette slikt Forslag til vedtak 1. Levent s Pizzeria tildeles for perioden fram til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i lokale i 1. etasje i Prinsens gt Levent Sallabas godkjennes som styrer. 3. Sebiha Erdogan godkjennes som stedfortreder. 4. Bevillingen som ble tildelt Lille Orion i sak 08/81 anses med dette bortfalt. 5. Bevillingen som ble tildelt Levent s Pizzeria i sak 08/82 anses med dette bortfalt.

10 Saksbehandler: Anne-Marie Aune Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Søknadsdokumenter

11 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1783 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/43 Formannskapet Skjenkebevilling i Restauranthuset Bodø As org nr Sammendrag Restauranthuset Bodø AS v/erik Tostrup og Andreas Spørck søker den om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Restaurant Bjørk i Storgt 8. Saksopplysninger Restaurant Bjørk er et nytt konsept som skal etableres i lokalene til tidligere Da Carlo Bodø AS. Da Carlo Bodø AS sin virksomhet er nedlagt og den nye virksomheten har planlagt åpning i mai måned. I konseptbeskrivelsen heter det: Italiensk restaurant og bar. Det legges stor vekt på mat-/restaurantvirksomheten. Uformelt, men med stor fokus på kvalitet på all mat og drikke. Bordservering. Bred målgruppe både dag (lunsj) og kveld. Folkelig og populær meny. Matservering i alle avdelinger: bar, terrasse og restaurant. Navnet på restauranten henspeiler på at kjøkkenet vil få en stor bjørkefyrt ovn der matlagingen skal foregå. Det søkes om bevilling i restaurantlokalet, baren og terrassen, alle lokaler i 2. etasje. Lokalet som huset Cinema bar i kjelleretasjen vil ikke bli tatt i bruk foreløpig. Andreas Spørck søkes godkjent som styrer og Arve Moen Storholm som stedfortreder. Begge har avlagt kunnskapsprøven, og har mange års erfaring i restaurantbransjen. Søknaden er sendt til uttalelse hos politiet og skatteetaten, og ingen av etatene har merknader i sakens anledning. Vurderinger Personene bar selskapet Restauranthuset Bodø AS er solide aktører i bransjen, som gjennom mange år har drevet sin virksomhet uten merknader av noe slag. De formelle krav til søknaden er oppfylt, og en vil derfor legge fram saken med slikt Forslag til vedtak 1. Restauranthuset Bodø AS tildeles for perioden fram til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i følgende lokaler i Restaurant Bjørk i 2. etasje i Storgt 8:

12 a. restaurantlokale b. bar c. terrasse 2. Andreas Spørck godkjennes som styrer. 3. Arve Moen Storholm godkjennes som stedfortreder. Saksbehandler: Anne-Marie Aune Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Søknadsdokumenter

13 Landbrukskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /118 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/44 Formannskapet Laurits Larsen, Søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag Saksopplysninger Laurits Larsen søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagt vassdrag 6. Det søkes om dispensasjon for og Det søkes om dispensasjon til å kjøre med snøscooter og beltetraktor om vinteren og traktor i barmarksesongen gnr/bnr 50/5. Bakgrunn Søker skal sette opp ei ny hytte ved Langlivatn der kjøring skal foregå på opparbeidet skogsvei og over ei myr frem til hyttetomta, ca 300m. Tungtrafikken av materiale vil foregå på vinterføre for å unngå kjøreskade. Lettere materialer blir kjørt frem med traktor til myra hvor det må bæres frem til hyttetomta. Viser til byggeløyve sak 2008/5949. Søkeren søker om å få kjøre i utmark med snøcooter i vintersesongen, traktor og ATV på barmark etter skogsvei i forbindelse med uttak av ved fra egen skog, gnr/bnr.50/5,96,106,108 i Bodø kommune. Delegert myndighet I k sak 136/96 ble det fastslått, at formannskapet er delegert følgende myndighet: Forvaltningen av saker i henhold til Nasjonale forskrifter for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. Vedtaket er fattet i medhold av forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, 6. I unntakstilfeller kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

14 Vurderinger Søkeren har fått byggeløyve for oppsett av hytte ved Langlivatnet, hvor søkeren vil frakte materialer og lignende mens det er vinterføre for å unngå mest mulig kjøreskade i terenget. Det er et reelt behov for uttak av ved fra egen skog der snøscooter er et godt hjelpemiddel for fremkjøring av trevirke frem til skogsvei eller lunneplass hvor videre transport med traktor/atv kan foretaes ut av skogen. Forslag til vedtak Laurits Larsen innvilges dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Dispensasjonen gjelder for frakting av materiell og utstyr i forbindelse med oppsett av ny hytte ved Langlivatnet, samt uttak av ved fra egen skog. Dispensasjonen gjelder bruk av snøcooter, ATV og traktor for og 2011 Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Svein Blix Rådmannen Henrik Brækkan Komunaldirektør

15 Landbrukskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /118 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/45 Formannskapet Ivar Hunstad, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag Saksopplysninger Ivar Hunstad søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søkes om dispensasjon for Det søkes om å få kjøre med ATV. Formålet med kjøringen er uttak av ved og rydding av planterfelt fra egen skog gnr.41 bnr.7. Kjøretøyet som skal benyttes er en ATV, reg.nr. YJ-7236 (4 hjuls motorsykkel registrert som traktor). Førere av kjøretøyet vil være Sigurd Hunstad, Einar Ersvik og Ivar Hunstad. Bakgrunn Det er et reelt behov for hugging og for tynning i plantefelt Urstabben-Mjåvasslia. Kjøringa vil foregå på barmark i turløypa/skiløypa fra Mjåvasslia mot Bodin vidregående skole. Grunneierens rettigheter og plikter i forbindelse med frakt av trevirke i løypetraseen er stadfestet i bruksordningen av Salten jordskifterett i sak.nr.24/99-hunstad. Bruksordningens punkt E: Langrennsløypa skal ikke hindre grunneierens skogsdrift og skogkulturarbeider, samt hevdvunne og tinglyste rettigheter. I skisesongen kan løypene unntaksvis brukes til fremkjøring av trevirke (fortrinnsvis med beltegående kjøretøy) over en kortere periode når dette skjer etter avtale med kulturkontoret, som besørger etterfølgende preparering av løypene. Punkt F: Selve turveien skal, dersom forholdene tilsier det, kunne benyttes av grunneierne til fremkjøring av trevirke på bar mark (sommertid). Eventuelle skader må utbedres av skadevolder. Delegert myndighet I k sak 136/96 ble det fastslått, at formannskapet er delegert følgende myndighet: Forvaltningen av saker i henhold til Nasjonale forskrifter for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. Vedtaket er fattet i medhold av forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, 6. I unntakstilfeller kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

16 Vurdering Det er et reelt behov for stell av plantefeltene og uttak av virke på gnr/bnr. 41/7 i Mjåvasslia ifølge uttalelse fra skogbrukssjef Thor Arne Nesje. Da kjøringen i all vesentlighet vil foregå i en opparbeid turløype/skiløype vil det ikke bli noen kjøreskade av betydning. Det vises for øvrig til grunneiertillatelse til bruk av turløypa/skiløypa jfr. Bruksordningen i sak.nr.24/99 Salten jordskifterett. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til betydelig ulempe i forhold til målet om å redusere motorferdsel til et minimum. Forslag til vedtak Ivar Hunstad, Sigurd Hunstad og Einar Ersvik innvilges dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Dispensasjonen gjelder for og Dispensasjonen gjelder for bruk av ATV etter eksisterende turløype/skiløype på gnr/bnr. 41/7. Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Svein Blix Rådmannen Henrik Brækkan Kommunaldirektør

17 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /695 L32 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/46 Formannskapet Navn på bruer og tunneler R 80 og R 17, Tverlandet Saksopplysninger Statens vegvesen har bedt Bodø kommune om en uttalelse, en anbefaling om navn på veikryss, bruer og tunneler langs den nye R 17 traseen over Tverlandet, om navn på brua mellom Vikan og Løding, og på det nye veikrysset/rundkjøringa R 80 R 17. Bodø kommune er ikke vedtaksmyndighet. VEDTAK I VEI- OG STEDSNAVNUTVALGET 19. MARS. Vei- og stedsnavnutvalget har vært på befaring på de aktuelle stedene. Utvalget har i tillegg til egne undersøkelser vurdert innspill fra Tverlandet lokalutvalg og Vegvesenets eget forslag til navn. Utvalgets medlemmer: leder, Viggo Eide, Ida Maria Pinnerød og Hans-Jacob Engen. Vei- og stedsnavnutvalget har informert Statens vegvesen om utvalgets valg av navn, men at endelig anbefaling blir gitt etter vedtak i Bodø formannskap. NAVNEFORSLAGENE: Det som i dag kalles "Tverrlia tunnel": forslag: Munnarvollen tunnel Utvalget foreslår Munnarvollen tunnel på det som i forslag til skiltplan kalles Tverrlia tunnel. Statens vegvesen har i forslag til skiltplan angitt Tverrlitunnelen. Utvalget mener Tverrlia er feil, for det er ved haugen forut for Munnarvollen det heter Tverrlia. Tverrlia ligger på tvers mellom Brannlia og Munnarvollia. Informant Julianne Skålbones sier om landskapet slik det var i området da hun var ung: Munnarvollen var en åpen voll, hvor det ikke fantes vegetasjon. De pleide å dra på familieutflukt dit, kokte kakao og barna lekte på Munnarvollen. Kyrne beitet også her. Navnet var et veletablert navn da, som alle da kjente til - men etter hvert som vegetasjonen tok over, kulturlandskapet grodde igjen og folk i minst en generasjon ikke har brukt området; har det falt bort fra "folkemunne". Munnarvollen er et bruksnavn som kommer av gammelt "vollen der dyrene beitet"; og navnet har sin opprinnelse i norrønt munnr (munn) + vollr (voll). Dette stedsnavnet stemmer godt med beliggenheten, og det at dyrene beitet på området. Videre stemmer det godt med Juliannes beskrivelse; at det ikke var vegetasjon i området - og at dyra gikk her.

18 Utvalget mener det er hensiktsmessig og klokt å bruke dette stedsnavnet, da det er et historisk navn. - Men det er også en gylden mulighet til å hente frem igjen et navn/begrep som til dels har falt bort fra språket; fordi vi ikke lengre har dette forholdet til dyrenes beitemarker. Det forteller oss at dette området har vært brukt av mennesker og dyr før det grodde igjen. Det som i dag kalles Vethaugen tunnel: forslag: Vethaugen tunnel. Vegvesenet mener at Godøynestunnelen er bedre alternativ enn Vethaugtunnelen. Vethaugen er det navnet som er gitt på kartet, og også det navnet som er kjent for folk i området som har hatt et forhold til denne. Vethaugen var et vanlig navn i eldre tider, norrøn tid, og kom av at de brente varder på høyeste punkt i et område. Dette stemmer godt med landskapet; og med de utgravningene som er gjort i området vet vi også at det er stor sannsynlighet for at vardebrenning kan / må ha funnet sted på nettopp dette punktet. Vethaugen tunnel er dermed et godt, beskrivende og historisk korrekt navn; på lik linje med Munnarvollen tunnel. Den nye rundkjøringa/krysset: forslag: Tverlandskrysset Utvalget mener den bør hete Tverlandskrysset. Dette vil trolig falle naturlig på folkemunne, og dessuten er det beskrivende for "det krysset hvor man kommer til Tverlandet". Tverlandet: landet som går på tvers av fjorden, fra norr. tvær el. Tveir. Området Hopen Naurstad Godøystraumen. Lødingkrysset ligger på Løding, og bør beholde navnet. Nybrua: forslag: Tverlandsbrua Utvalget mener Tverlandsbrua, eventuelt Tverlandet bru, er det beste navnet her. Her er noen av argumentene de samme som for Tverlandskrysset. Gangbru: forslag: Jon-brua Her mener Vei- og stedsnavnutvalget at man gjerne kan bruke et personnavn, Jon-brua etter grunneier Jon Engmark. Navnet er foreslått av Torstein Hansen. Arbeidsnavn Golfstrømmen bru : forslag: Mølndammen bru. Nærmeste referanse på kart er Klubben, men det kan se ut som om det er et stykke unna den nye brua. Informant Sverre Ilstad som er svært godt kjent i området sier at det har vært ei mølle her, og en dam. Utvalget anbefaler forslaget til Sverre Ilstad, Mølndammen bru.

19 Konklusjon og anbefaling Utvalget ser verdien i å ivareta gamle / historiske stedsnavn. Det er nå en mulighet til å løfte frem historiske stedsnavn som av ulike årsaker er i ferd med å forsvinne fra folkemunne. Vei- og stedsnavnutvalget vedtok 19. mars enstemmig å anbefale følgende navn: tunneler mellom R 80 og Godøystraumen: Munnarvollen tunnel, Vethaugen tunnel, Mølndammen bru, og gangbrua på samme strekning: Jon-brua. På R 80, krysset R 17 - R 80: Tverlandskrysset, og brua mellom Løding og Vikan: Tverlandsbrua. Forslag til vedtak Bodø formannskap vedtar å anbefale følgende navn: Tunneler og bruer mellom R 80 og Godøystraumen: Munnarvollen tunnel, Vethaugen tunnel, Mølndammen bru, og gangbrua på samme strekning: Jon-brua. På R 80, krysset R 17 - R 80: Tverlandskrysset, og brua mellom Løding og Vikan: Tverlandsbrua. Saksbehandler: Hans-Henrik Nordhus Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra Statens vegvesen og navneforslag fra Tverlandet lokalutvalg. Utrykte vedlegg: ingen

20 1 6 JAN ZiJi; j' o^& kc. t^ )ato (afs`1 jul og Bodø kommune, kommunalteknisk kontor,postboks 319, 8001 BODØ T/ es t5 Behandlende enhet : Saksbehandler/innvalgsnr : Vår referanse : Deres referanse: Vår dato: Region nord Unni M Gifstad / Rv.17 skiltplan og navnesetting I forbindelse med ny parsell av rv. 17 over Tverlandshalvøya i Bodø er det utarbeidet skiltplan. Skiltplanen omfatter også endringer av visning i eksisterende kryss rv.17/rv.80 og er sendt i eget brev med vedlagt skiltplan. Sak nr datert den 13.januar d.å. Dette brevet omhandler forslag til navn og skrivemåte på følgende elementer: a) Nytt kryss rv.80 / rv.17: Statens vegvesen skiltmerker ikke kryss og ber derfor Bodø kommune vurdere om den bør navngis som lokalt stedsnavn. Vedlagt forslag fra Tverlandet lokalutvalg. b) Gangbru over ny rv.17 ved Tverrlia tunnel: slike bruer skiltes heller ikke og vi viser også her til lokalutvalgets innspill. c) Statens vegvesen har i sitt forslag til skiltplan angitt navnet Tverrlitunnelen og Vethaugtunnelen på planen, men vi mener at Godøynestunnelen er bedre alternativ enn Vethaugtunnelen. Tunnelene skiltes med navn. Viser for øvrig til lokautvalgets innspill. d) Før endelig vedtak fattes ber vi om kommunens forslag og uttalelse innen 30.mars Salten distrikt Med hilsen Finn Iversen overingeniør Kopi: sekretær for veg-stedsnavnutvalget Hans Nordhus, Bodø kommune Postadresse Telefon : Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks : Dreyfushammarn 31/33 Statens vegvesen Region nord firmapost- vegvesen. no 8002 BODØ Regnskap Dreyfushammarn 31 Båtsfjordveien Bodø Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

21 Navneforslag - stedsnavn ny rv 17 og rv 80 Forsla g Forslagstiller Begrunnelse Vethaugen tunnel Tverlandet tunnel? Går gjennom Tverlandet Kvitberg tunnel H. Valen Stedsnavn Gaunestunnel Torbjørn Andersen Stedsnavnet Gaunes Godøynes tunnel Margit Valvik Stedsnavnet Godøynes Tverrlia tunnel Djupdalen Margit Johansen Stedsnavn Brenna tunnel Jon Engmark Stedsnavn Tuva tunnel Jon Engmark Stedsnavn Hollhammam Munnavoll tunnel H. Valen Julianne Skålbones Irene Brennsund Stedsnavn Tunnelen går gjennom Munnavollia Golfstraumen bru Mølndammen bru Sverre Kristian Har vært ei mølle her Ilstad NY bruen Snarvegen Terje Karlsen Forkorter vegstrekninga Bodøportalen Terje Karslen Inngangen til Bodø Skomakersundet bru Torstein Hansen Skomakersvingen Løding bru Johanne Larsen Stednavnet Løding Tverlandsbrua Kråkskjæran bru Dolmen? Tverlandet Brua lander på Kråkskjæran Nye Hopenbrua K. Limstrand Gangbru ved tunnell Jon Engmark-brua Torstein Hansen Grunneier og markant personlighet i bygda Jon-brua Samme begrunnelse Sørgjerdet bru Hans Valmo Stednavn fra gammelt kart???? Lodingkrysset (ved Esso) Korsvegen Mange forslagsstillere Har alltid blitt kalt Korsvegen Ny rundkj ørin g Eide Sverre Kr. Ilstad Stedsnavn Lødingkrysset? Tverrbruddet T. Hansen TverlandetlSteinbruddet Sidebakken Anne-Britt Isaksen Stednavn Furubakken A. Dolmen Nær Furulia og Furuhaugen Hilsen Tverlandet Lokalutvalg

22 Tverlandet lokalutvalg Tverlandet, Til Bodø kommune Kommunalteknisk kontor Rv 17 veivisning og navnesetting Det vises til brev fra kommunalteknisk kontor dat Tverlandet lokalutvalg har behandlet saken i møte den Vi ønsker å komme med følgende uttalelse til foreslått skiltplan: Kommunen foreslår at det skiltes til Oddan fra lyskrysset på Løding. Tverlandet lokalutvalg støtter dette forslaget. I tillegg til foreslåtte skilting ved krysset gamle Rv 17 og Rv 80 er det viktig at skilting mot Tverlandet kirke og Tverlandet samfunnshus beholdes. Ang. skilting med stedsnavnet Løding. Tverlandet lokalutvalg støtter forslaget om å flytte dette skiltet nord for den nye rundkjøringa. Den nye rundkjøringa Rv 80/Rv17 mener vi må hete Tverlandskrysset. Tverlandet lokalutvalg støtter forslagene fra Statens vegvesen når det gjelder navn på tunnelene: Tverrlitunnelen og Godøynestunnellen. Med hilsen Tverlandet lokalutvalg Evy Jeremiassen

23 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /09 09/ Saksnummer Utvalg Møtedato 09/47 Formannskapet Salg av kommunale boliger til leiere Sammendrag I sak 60/97 ble det vedtatt at kommunalt eide borettslagsleiligheter kan selges til leiere ut fra nærmere angitte forutsetninger. Denne saken foreslår å utvide anledningen til også å omfatte salg av andre kommunalt eide boliger. Myndighet til salg foreslås delegert til Rådmannen. Saksopplysninger I sak PS 08/1, Kjøp av gjennomgangsboliger, ber Bystyret om at det fremmes en egen sak på salg av kommunale boliger. Leietakeren skal få tilbud om kjøp av leiligheten til markedspris. Følgende vedtak ble gjort i K.sak 60/97, Salg av kommunalt eide borettslagsleiligheter til eksisterende beboere. : 1. Kommunale boliger som kommunen ikke har behov for selges. 2. Økonomisk svakstilte beboere i kommunale borettslagsleiligheter tilbys å kjøpe leilighetene i de tilfeller hvor dette kan medføre netto lavere husleie for beboerne. Husstander som ønsker å kjøpe egen bolig, enten den leiligheten de bebor, eller annen bolig, søkes gitt hjelp til finansiering i form av etableringslån og tilskudd slik at de kan betjene lån og husleie uten å søke sosialkontoret om økonomisk bistand. 3. Kommunens fire leiligheter i Leitebakken borettslag selges til leietakerne for samme pris som kommunen kjøpte leilighetene for. Kommunen yter etableringslån med kr ,- pr. leilighet og nødvendig etableringstilskudd til finansiering av kjøpet. 4. Lån og tilskudd gis på de vilkår som er fastsatt av Husbanken. Heri ligger at kommunen skal benytte samme bindingstid/klausulering som Husbanken benytter når det gjelder etableringstilskudd. 5. Leiligheter som selges på det åpne markedet selges til markedspris. 6. Inntekter ved salg av leiligheter avsettes til kapitalfondet. Saken gjelder konkret salg av 4 leiligheter, men om en ser bort fra vedtakets punkt 3, foreligger det allerede vedtak om salg av kommunale borettslagsleiligheter. Ny sak vil bygge på ovenstående vedtak, men vil i tillegg inkludere også andre boliger og ta hensyn til oppretting av nytt fond. Fra sak 60/97 vises det til at Bystyret generelt har pålagt administrasjonen å avhende fast eiendom som kommunen ikke selv trenger og avsette salgssummen til kapitalfondet. Det er senere opprettet et Boligfond der midler fra salg av boliger skal plasseres for senere bruk til kjøp av nye boliger. I saken pekes det på at det ved salg til leier må gjøres en helhetsvurdering av hvor vidt kommunen skal selge boligen. Denne vurderingen skal inneholde kommunens behov for fortsatt å benytte boligen til gjennomgangsbolig samt om beboeren vil kunne klare seg selv dersom vedkommende får kjøpe boligen og dermed oppnå bostøtte, skattefradrag m.m.

24 Generelt sies at det ikke vil være aktuelt å selge enkeltboliger i typiske eldrebolig-komplekser mens enkeltleiligheter i borettslag vil være aktuelle. Vurderinger Kommunens boligmasse skal forvaltes aktivt, slik at den til enhver tid søkes tilpasset tildelende avdelingers behov. For å bedre utnyttelsen av eksisterende boliger, er det nødvendig å legge til rette for en viss gjennomstrømming i gjennomgangsboligene. Det opereres i dag med en botid på 3 år, men leiere med eldre kontrakter har botid på både 10 år og mer. Flere av disse antas å ha mulighet til å kunne skaffe seg egen bolig med bistand fra offentlig veilednings- og virkemiddelapparat. For å prøve ut dette er det etablert et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Bodø kommune med hovedmål å Skaffe økonomisk og sosialt vanskeligstilte egnet bolig i Bodø. Et 1-årig underprosjekt mellom IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og kommunens flyktningkontor har spisset samarbeidsprosjektet til Egnet bolig for flyktninger der prosjektleder i 50% stilling søker å medvirke til at flyktninger leier eller kjøper egen bolig. Dette er ofte et ønske fra flyktninger som har etablert relasjoner i boområdet etter flere år i kommunal bolig. Det foreligger en konkret søknad om kjøp av kommunal bolig. Av kommunens ca.840 utleieenheter, eies om lag 360 av Bodø kommune (derav ca.80 borettslagsleiligheter) og ca. 410 av Bodø kommunale boligstiftelse (BKBS). Omtrent 70 boliger leies inn fra BBL og private utleiere. Kommunalt bygde omsorgsboliger og eldreboligkomplekser anses ikke aktuelt å selge. Det vil heller ikke være aktuelt å selge boliger kjøpt med tilskudd fra Husbanken som inneholder klausuler om tilbakebetaling av tilskudd ved salg. Det gjenstår således ca. 70 borettslagsleiligheter og ca 10 enkeltleiligheter og boliger som kan være aktuelle for salg til leiere. Boliger eid av BKBS inngår ikke i denne sak og må styrebehandles dersom evt salg. Kommunens Økonomikontor administrerer Husbankens utlånsmidler til startlån og tilskudd til etablering. Startlån kan gis som toppfinansiering med inntil 20 % av kjøpesummen, alt etter søkers økonomiske stilling og betalingsevne. Tilskudd kan etter søknad gis til personer som varig vil være ute av stand til å skaffe seg egen bolig. Tilskuddet bør gi lavere nettohusleie enn det som betales i eksisterende leieforhold og vurderes opp mot framtidige utbetalinger fra sosialkontor ved fortsatt leie av bolig. Dersom kjøpere har pensjon utover minstepensjon og betaler skatt, vil de nyttiggjøre seg rentefradrag på eventuelle lån til kjøp av bolig. Husbankens kriterier ved tildeling av tilskudd betinger avskrivning av tilskuddet over 20 år. Kommunen krever forholdsvis tilbakebetaling av tilskuddet dersom tilskuddsmottaker selger boligen før avskrivningsperioden er utløpt. Konklusjon og anbefaling Salg av boliger til leiere vil i en del tilfeller være en bedre praktisk og økonomisk løsning for leier og for Bodø kommune enn fortsatt leie. Alle søknader om kjøp av kommunal bolig vil bli vurdert av Økonomikontoret. Kjøp av bolig skal medføre netto lavere husleie for kjøperne enn leie og dermed medvirke til redusert avhengighet av sosialhjelp. Kjøp i det åpne markedet skal prioriteres dersom det er overveiende sannsynlig at salg av kommunal bolig ikke er i kommunens interesse. Det vil være praktisk å delegere salg av leiligheter til Rådmann.

25 Forslag til vedtak 1. Leiere kan etter vurdering tilbys å kjøpe kommunal utleiebolig til markedspris. 2. Økonomisk svakstilte gis hjelp til finansieringen gjennom Husbankens låne- og tilskuddsmidler etter vurdering av den enkeltes evne til å betjene lån og husleie. 3. Inntekter ved salg av boliger avsettes til Boligfondet. 4. Salg av boliger foreslås delegeres til Rådmannen. Saksbehandler: Hege Eivik Rasmussen Svein Blix Rådmann Thor Arne Tobassen Eiendomssjef

26 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/2 Ruspolitisk råd /48 Formannskapet Bystyret Botilbud for Lar-brukere (legemiddelassistert rehabilitering) i Junkerveien 49 - driftsavtale 1. Sammendrag Bodø kommune har kjøpt botilbud/oppfølgningstjenester i Junkerveiene 49 (J49) hos Kirkens Bymisjon fra 1997 for ulike grupper av rusmiddelavhengige hjemmehørende i Bodø kommune. Fra ble tiltaket endret til å være et botilbud for 16 personer på legemiddelassistert rehabilitering (LAR-brukere). Tiltaket har vært evaluert, PS-sak 08/159 av , hvor bystyret fattet følgende vedtak: 1. Bodø kommune skal fortsatt ha et tilbud til LAR-brukere med oppfølgningsbehov. 2. Det varsles oppsigelse av dagens avtale med Kirkens bymisjon fra Det startes forhandlinger med Kirkens bymisjon med sikte på ny driftsavtale for J49 fra til Det vurderes alternative drifts- og finansieringsmåter i det videre arbeidet. Det har vært ført forhandlinger med Kirkens Bymisjon hvor det har fremkommet ulike oppfatninger mellom Kirkens Bymisjon og Bodø kommune om hvordan botilbudet skal drives og hvilke oppgaver som skal utføres i J49. Det siste møtet var Frist til å levere tilbud om drift var kl Det ble avtalt at eventuelle andre tilbud/tjenester enn det som er beskrevet i avtalen kan gis, men med oppgitt pris for det enkelte tilbud. Tilbud fra Kirkens Bymisjon ble mottatt , og det har etter dette vært ført videre forhandlinger om prisen med Kirkens Bymisjon. Siste møte var , og det er dette som er lagt til grunn for den videre behandling av tilbudet. I denne saken foreslås det at Kirkens bymisjon får forlenget driftsavtalen fram til Saksopplysninger Bodø kommune ved Helse- og sosialavdelingen har i samarbeid med Kirkens Bymisjon og en brukerrepresentant utarbeidet en avtale for videre drift (vedlegg 1) for et botilbud for 10 LARbrukere i J49. Det ble avtalt at alternative tjenestetilbud som Kirkens Bymisjon ønsket å gi for drift av J49 ble spesifisert med oppgitt pris for det enkelte tilbud. Fra forhandlingsmøtet, , og påfølgende møter har også innkjøpssjefen i Bodø kommune vært tilstede for å bistå i forhandlingene. Pristilbud fra Kirkens Bymisjon ble mottatt i underskrevet stand den (vedlegg 2). Det har i ettertid vært forhandlinger med Kirkens Bymisjon for mulig reduksjon av pristilbudet. Dette har ført fram til følgende tilbud fra Kirkens Bymisjon basert på følgende kostnader:

27 Driftsavtale, PS-sak 07/87, inngått for perioden t.o.m , pluss 1 måneds forlengelse, prisjustert med 3,3% kr ,- Pris i h.h.t. budsjett 2009 for 8 mnd ( ) kr ,- Sum kostnader 2009 kr ,- Budsjett 2009 for drift av J49 kr ,- Ikke dekning budsjett 2009 kr ,- Kommunaldirektøren for Helse og sosialavdelingen har avtalt at Kirkens Bymisjon kunne få drive fram til på en midlertidig avtale. Forutsetningen var at pristilbud skulle være mottatt Bodø kommune , slik at det kunne fremmes sak til H/S-komiteen og formannskapet h.h.v 18. og 19. mars. Underskrevet pristilbud ble mottatt av Bodø kommune Vedtatt budsjett 2009 for drift av J49 er kr ,-. Dette framkommer ut fra følgende forutsetninger: driftsbudsjett 2008 kr ,-, og notat, datert , fra J49 til H/S-komiteen ang mulig reduksjon av driftskostnader med kr ,- (vedlegg 3). De to ovenfor nevnte beløp er lagt til grunn for vedtatt budsjett 2009 for drift J49, som er prisjustert med 3,3%. Kirkens Bymisjons tilbud for drift av J49 i 2009 og manglende finansiering: Totale kostnader; lønn/driftsutgifter/husleieinntekter i flg. pristilbudet mottatt er kr ,- Herav husleieinntekter fra beboerne - kr ,- Behov for kommunalt driftstilskudd kr ,- Vedtatt budsjett 2009 for drift J49 kr ,- Manglende finansiering drift J49, 2009 i h.h.t. pristibudet fra Kirkens bymisjon og vedtatt budsjett 2009 kr ,- Etter forhandlinger på pris, , har Kirkens bymisjon redusert prisen for det kommunale driftstilskuddet for 2009 til kr ,- Vedtatt budsjett 2009 for drift J49 kr ,- Manglende finansiering drift J49, 2009 i h.h.t. pristibudet fra Kirkens bymisjon og vedtatt budsjett 2009 kr ,- 3. Vurderinger 3.1 Sammenligning pr plass pr år med andre botilbud med heldøgns tjenester i bolig/sykehjem: J 49 pristilbud pr plass, driftstilskudd 10 plasser 2009 kr ,- + leieinntekter 10 hybler kr ,-, sum kostnader pr plass kr ,- J49, pristilbud av , kommunale kostnader for 10 plasser kr leieinntekter 10 hybler kr ,- kr ,- Sykehjemsplasser, gjennomsnitt 310 plasser, budsjett 2009 kr ,- Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T.14) botilbud 18 personer med psykiske lidelser, budsjett 2009, pr plass kr ,- Frelsesarmeen med: Kongensgt 16 (10 hybler+3 kartleggingsplasser +2 akutt/natthjemsplasser, Prinsensgt 151-Kvinnehuset (8 leiligheter +1krisepl) kr ,- Blå Kors, botilbud i Ålesund for aktive rusmisbrukere pris pr plass: 14 hybelleiligheter og Natthjem med 5 plasser, rammetilskudd 5,5 mill kr ,-

28 De forskjellige botiltakene er ikke helt sammenlignbare med hverandre, men gir grunn for drøftelser. Botiltak med flere plasser vil gi billigere drift, da enkelte personal- og driftskostnader vil kunne deles på flere beboere, og kostnadene økes ikke i samsvar med økt antall beboere. Selv med denne forutsetning synes kostnader for å drift av J49 å være meget høye sammenlignet med de målgruppene som er mest sammenlignbare. Sykehjemmene er det tjenestetilbudet som har behov for det høyeste nivå på kompetanse og bemanning også dette tiltaket har en gjennomsnittspris som er lavere enn tilbudet for drift av J Sammenligning mellom V.T.14 og J49 Vebjørn Tandbergsvei 14 (V.T. 14) vil være det kommunale botilbudet som er mest sammenlignbart med drift av botilbudet i J49. V.T.14 er et botilbud for 18 leietakere/beboere med psykiske lidelser. I J49 skal det bo 10 personer som er på Legemiddelassistert rehabilitering (Lar-brukere), psykiske diagnoser kan påregnes av varierende grad. I begge botilbudene er det bemanning 24 timer i døgnet alle ukedager. Sammenligning av kostnader for bemanning og drift mellom disse to tiltak viser at en kommunal drift vil kunne ha en lavere totalkostnad: J49 V.T.14 Bemanning (pr ) Kostnader Bemanning Kostnader Tilbud mottatt : 1 leder 1 nestl./led miljø.terap Dagvakt: 2 pers. miløterapeut-/arb 1) Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 våken+1 hvilende kr ,- 1 fagkoordinator Dagvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Aftenvakt: 2 pers. miljøterapeut/-arb Natt: 1 hvilende kr Natt:1 våken kr ,- Sum personalkostnader 1) kr ,- Sum personalkostnader 1) kr ,- Driftskostnader 2) kr ,- Driftskostnader V.T.14, budsj.2009 kr ,- Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- Totale kostnader bemanning/drift kr ,- (Alle driftsutgifter er inkl. i driftskostnadene ovenfor.) Økte tilleggskostnader for V.T.14 v/ekstern drift 3) Kommunale avgifter Lokaler: Strøm, renhold, renovasjon m.m. Div. driftsutgifter og vedlikehold i h.h.t. leiekontrakt J49 Vedlikehold hybler kr ,- kr kr ,- kr ,- Justerte kostnader (av drift V.T.14) kr ,- Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- Herav kommunalt driftstilskudd kr ,- Tilbud av , komm. driftstilsk. kr ,- Leieinntekter husleie beboere kr ,- Totale kostnader bemanning/drift/inntekt kr ,- 1) Personalkostnader: I e-post av oppgir Kirkens bymisjon Ut fra forutsetning i evt. ny driftsavtale med Bodø kommune pr , vil bemanningen reduseres med 1 miljøterapeut, 100%. I pristilbudet er personalkostnadene redusert med en miljøterapeutstilling. For å ivareta sikkerhet for beboere og ansatte må bemanningen som er i dagens V.T. 14 styrkes med en våken nattevakt. Med lik bemanningsfaktor vil Bodø kommune ha personalkostnader som er kr ,- høyere en Kirkens Bymisjon. Det er ikke sett på kompetansesammensetningen i de to alternativene. 2) Driftskostnader: Kirkens Bymisjon vil ha driftskostnader som en kommunal drift ikke vil ha. Dette er bl.a. administrasjonskostnader til SKKB (Kirkens bymisjon) med kr pr år. Videre vil kostnader for lokaler med kr ,- ikke være sammenlignbare med kommunal drift og Kirkens Bymisjon s drift. Dette er bl.a. kostnader til lokaler med utgifter til husleie som oppgis med kr ,- pr år. Kirkens Bymisjon betaler i leie for hele bygget kr ,- til Bodø kommune v/eiendomskontoret. Husleie fra beboerne er inntekstført med kr ,-.

29 3) Økte kostnader stipulert ved kjøp av tjenester ved ekstern drift. I tillegg til utgifter som er i dagens V.T. 14 vil ekstern drift ha utgifter til kommunale avgifter, renovasjon, strøm og div. driftsutgifter som ikke er med i budsjett for drift av V.T Tilbud/kommentarer fra Kirkens Bymisjon som ikke var tatt med i avtalegrunnlaget. Det ble avtalt at eventuell andre tilbud/tjenester enn det som er beskrevet i avtalen kan gis, men med oppgitt pris for det enkelte tilbud. Følgende punkter ønsker Kirkens bymisjon endret (kursiv) og med administrasjonens kommentarer: Forside: avtalen gjelder leie av Bodø kommunes eiendom. Denne avtalen gjelder drift av bo- og rehabiliteringstilbud til personer som er under LAR- behandling. Det er inngått egen avtale med Bodø kommune vedr. leie av J49, datert (vedlegg 4). Pkt 5.2. Tillegg til tekst: Kommunen garanterer for husleie inntil 10 hybler. Med en husleieinntekt på kr ,- og en husleiebetaling til Bodø kommune for leie av J49 på kr ,-, vil et belegg på 78% være tilstrekkelig til å dekke Kirkens Bymisjons utgifter til husleie. (Se for øvrig pkt 2 over). Pkt 7.2. Utgifter til nødvendig forefallent innvendig vedlikehold, dekkes over virksomhetens budsjett. Kirkens Bymisjon s ansvar for vedlikehold er i hht inngåtte leieavtale mellom Bodø kommune v/eiendomskontoret og Kirkens Bymisjon, viser til pkt 7.2. i avtalen og til e-post datert vedr vedlikeholdsansvaret for leietaker (vedlegg 5). Møblering av hyblene inngår i driftsavtalen og pristilbudet for dette kr ,- pr år. Tillegg til pkt 9.4. Bodø kommune aksepterer et økonomisk ansvar for framtidige pensjonsforpliktelser i forhold til SKBB (Stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø) og den driftsavtalen som er inngått med J49. Ansvaret utløses dersom driftsavtalene opphører og omfatter kun de kostnader som direkte kan henføres til aktivitet bestilt av og utført på vegne av Bodø kommune. Kirkens bymisjon har arbeidsgiveransvaret og dette er beskrevet i pkt 10.1og 10.5 i avtalen og er videreført fra tidligere avtaler vedr. av drift av J49. Og ut fra dette overtar ikke kommunen et økonomisk ansvar for framtidige pensjonsforpliktelser Rammetilskudd som indeksreguleres pr 1. Januar, hvert år, dog slik at lønnsutgifter reguleres i henhold til pkt Viser til pkt 12.3 i avtalen; Godkjenning av budsjett skjer av Bodø bystyret under kommunens budsjettbehandling i desember hvert år. Beløpet overføres kvartalsvis. Driftsutgifter reguleres i samsvar med konsumprisindeksen (kpi). Videre til pkt 12.4 i avtalen; Lønnsutgifter reguleres i samsvar med de lønnsendringer som er gjennomført som resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Denne regulering kompenseres som et tillegg i kommunens tertialrapportering. Pkt Med bakgrunn i langvarig samarbeidsforhold, varsles en eventuell oppsigelse av avtalen med en frist på 12 måneder Viser til pkt i avtalen. Avtalen gjelder fra til og med har en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd fra dato. Avtalen opphører uten forutgående varsel.

30 4. Konklusjon og anbefaling Det er vurdert alternative løsninger for videre drift av J49. Dette er: 1. Avslå tilbudet fra Kirkens Bymisjon med en avviklingsperiode på 6 måneder for å vurdere alternative muligheter. 2. Forhandle med Kirkens Bymisjon om redusert pristilbud for videre drift av J49 t.o.m Kirkens bymisjon får tilbud om å drive tiltaket fram til med utgangspunkt i avtalen inngått fram til , vedtatt budsjett for 2009 på kr ,- og prisjustert i hht avtalen for Kommunal drift i regi av oppfølgningstjenesten for psykisk helse- og rus. Oppfølgningstjenesten hadde oppstart vår/høst Virksomheten har vist seg å bli en stor virksomhet med vel 300 brukere og ut fra dette har tjenesten ikke kapasitet på det nåværende tidspunkt til å utvide tjenesteområdet. Det utredes om kommunen skal overta drift av alle rusmiddeltilbud som kjøpes av frivillige organisasjoner (Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon) høsten Dette må gjøres i god tid før en eventuell lyser ut nye avtaler for drift av botilbud for rusmiddelavhengige. 5. Ny offentlig anbudsrunde for ideelle organisasjoner fram til med opsjon til forlengelse av avtalen for en ny periode. Blå Kors har meldt sin interesse for å drive et tilbud for rusmiddelavhengige. Ved at flere får gi bud vil kommunen få teste prisene i markedet. Det foreslås at Bodø kommune inngår ny driftsavtale med Kirkens bymisjon etter forhandlinger med en pris for 2009 på kr ,-. Prisregulering for 2010 skjer ut fra budsjett 2009 på kr Dette for å få utredet om botilbudene for rusmiddelavhengige skal videreføres i kommunal regi, og hvordan dette kan organiseres. Forslag til innstilling 1. Det inngås ny driftsavtale med Kirkens bymisjon om drift av Junkerveien 49 (J49) for perioden med en kostnadsramme for 2009 på kr Prisregulering i h.h.t. inngåtte avtale for 2010 går ut fra budsjett 2009 på kr Kostnad for drift av J49 utover budsjett 2009 på kr ,- søkes innarbeid i tertial 01/ Det konsekvensutredes kommunal drift og organisering av alle botilbudene for rusmiddelavhengige i løpet av høsten Dette gjelder Junkerveien 49 (Kirkens bymisjon), Prinsensgt 151, Kongensgt 16 (Frelsesarmeen) og den nye rus/psykiatriboligen som er under utredning i tidligere Bodin sykehjem. 4. Eventuell nye driftsavtaler lyses ut slik at flere tilbydere kan få gi bud på botilbudene for rusmiddelavhengige fra og med , slik at kommunen kan teste prisene i markedet. Saksbehandler: Randi Høiem Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg: 1 Driftsavtale for Junkerveien 49 f.o.m Tilbud vedrørende drift av Junkerveien 3 Orientering ang. J49 4 Leiekontrakt Ansvar for oppfølgning av leiekontrakt J49

31 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /8074 Helse- og sosialavdelingen AVTALE Denne avtalen er inngått mellom Bodø kommune v/ordfører Odd Tore Fygle Kontaktperson: Lillian Fritzon Med forretningsadresse: Postboks 319, 8001 Bodø Telefon: og Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bodø (SKBB) Daglig leder SKKB: Anne Line Diesen Med forretningsadresse: Prof. Schyttesgt 2c, 8006 Telefon SKBB e.mail:daglig-leder@bymisjonbodo.no Daglig leder J49: Heine Wilhelmsen Med forretningsadresse: Junkerveien 49, 8076 Bodø Telefon J49: j49-vernetbotilbud@bymisjonbodo.no Avtaleområde: Avtalen gjelder drift av bo- og rehabiliteringstilbud til personer som benytter legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Bygning: Lokaliteter i Junkerveien 49 Avtaleperiode: Driftavtalen gjelder fra og med t.o.m og har en gjenstdig oppsigelsesfrist med 12 måneder regnet fra dato. Opphør og oppsigelse framgår av avtalens pkt 13.

32 DRIFTSAVTALE FOR BO- OG REHABILITERINGSTILBUD I JUNKERVEIEN 49 (J49) 1. AVTALEPARTNER Bodø kommune og Stiftelsen Kirkens bymisjon i Bodø, heretter kalt SKBB, inngår følgende avtale om drift av botilbud i Junkerveiene 49, heretter kalt J49. Denne avtalen erstatter tidligere inngåtte avtaler om drift i J49 for brukere på legemiddelassistert rehabilitering (LAR-brukere). 2. MÅL 2.1 Hovedmålet for botilbud i J49 er at beboere, som er på legemiddelassistert rehabilitering (LAR-brukere), skal ha et godt og verdig botilbud og gjennom oppholdet dyktiggjøres og motiveres for å flytte i egen leilighet. 2.2 Målet er å gi beboerne ferdigheter til å flytte i egen selvstendig bolig etter 3 år. 2.3 Botilbudet skal ikke være et permantent botilbud, men tildeles som en kommunal gjennomgangsbolig med maksimal botid på 3 år. 3. TILTAK/SATSNINGSOMRÅDE 3.1 Bo-og rehabiliteringstilbud for 10 LAR-brukere av begge kjønn, psykiske diagnoser kan påregnes av varierende grad. Men botiltaket er ikke beregnet for personer som har behov for en til en oppfølgning. 3.2 I botiltaket skal følgende oppfølgning gis til den enkelte beboer/leietaker: Inntakssamtaler med høy grad av brukermedvirkning og måldefinering hvor følgende punkter skal vektlegges: personlige behov, botrening, sosial fungering, egen økonomi, rusmestring primærkontakt med ansvar for den enkelte beboer botilbud med oppfølgning for hverdagsmestring/ dagliglivets ferdigheter d.v.s med hjelp og opplæring til hushold/hygiene, kosthold, møte til avtaler, ta kontakt med offentlige kontorer, leger, tannleger, betale husleie og andre utgifter m.m søkes inn i etablerte arbeids-/aktivitetstiltak sosialt nettverk med venner og familie etablerte fritidsaktiviteter vektlegging av kontinuitet under oppholdet, herunder bistå ved overgang til egen bolig/hjelp til utflytting etter endt botid i J49 4. ANTALL PLASSER 4.1 J49 har 10 plasser leietakere skal dele kjøkken og bad, 6 leietakere får disponere 2 rom, der 2 og 2 beboere deler kjøkken og bad. 4.3 Husleie for 1 rom hvor 4 deler kjøkken og bad er pr mnd kr. Husleie for 1 rom hvor 2 deler kjøkken og bad er pr mnd kr. 4.4 Målet er 100% belegg. Dette innebærer at kapasiteten til enhver tid er fullt utnyttet innenfor det som er praktisk mulig. 2 av 7

33 5. TILDELING AV BOLIG OG OPPHØR AV LEIEAVTALE 5.1 Bodø kommune v/tildelingskontoret tildeler bolig i J SKBB er utleier av hyblene i J49 og har ansvar for inngåelse av husleiekontrakt med den enkelte leietaker. 5.3 Bodø kommune v/tildelingskontoret kan fatte vedtak om oppfølgningsavtale i tillegg til husleieavtalen etter husleielovens 11.1 eller Standard husleiekontraktene skal utarbeides i samarbeid med Bodø kommune og godkjennes av Bodø kommune v/kommunaldirektøren H/S-avd og eiendomskontoret. Ansvar for utarbeidelsen av husleieavtalen har SKBB. 5.5 SKBB kan utarbeide husordensregler for J49 og som skal godkjennes av Bodø kommune v/tildelingskontoret 5.6 Bodø kommune v/tildelingskontoret kan i særskilte tilfeller fatte vedtak om forlenget botid etter 3 års leieavtale. 5.7 Brudd på husleieavtalen og husordensreglene Hvis LAR-kontrakten sies opp av LAR i Nord gir dette grunnlag for oppsigelse, og hybelen må fraflyttes. Dette meldes til Bodø kommune v/tildelingskontoret som har ansvar for å skaffe ny bolig så snart som mulig. Ansvar tildelingskontoret sammen med SKBB I husleielovens 9-9 kan husleiekontrakten heves uten forutgående advarsel ved for eksempel grove trusler om vold, volds utøvelse eller grovt hærverk. Bodø kommune v/tildelingskontoret underrettes så snart som mulig, kan ev. være nærmeste virkedag Utestegning fra bolig med hjemmel i nødverge/nødrett/lovlig selvtekt, lovhjemmelen finnes i straffelovens 47 og 48. Ved vurdering av om selvtekten er lovlig må man også vurdere graden av ulempe ved å vente på en domsavgjørelse Ved brudd på husleieavtalen eller husordensreglene av mindre alvorlig karakter (enn grove trusler om vold, volds utøvelse og lignende) skal det gis: Muntlig advarsel. Bodø kommune v/tildelingskontoret skal underrettes. Skriftlig advarsel. Bodø kommune ved tildelingskontoret skal være orientert i forkant og ev. være tilstede i møte med aktuell beboer. Utkastelse. Bodø kommune v/tildelingskontoret underrettes så snart som mulig, kan ev. være nærmeste virkedag. 5.8 SKBB har ved bortvisning fra boligen for kortere tid et felles ansvar sammen med Bodø kommune v/tildelingskontoret for å se til at beboeren får et akseptabelt botilbud i etterkant av bortvisningen, jfr evt. husordensregler eller oppfølgningsavtale. 5.9 Alle brudd på reglene i botilbudet i J49 blir innmeldt til ansvarsgruppen. Ansvar SKBB SKBB har ansvar for å ivareta alle beboernes rettssikkerhet i henhold til enhver tid gjeldene lovverk. 5.11Arbeidsgiver (SKBB) har ansvar for å kartlegge risikoen for grove trusler om vold, volds utøvelse og lignende, å lage en plan for forebygging av voldshandlinger. Rutiner for å forebygge vold og redusere ettervirkningen, skal være en del av det systematiske HMSarbeidet på arbeidsplassen. (Se Arbeidsmiljøloven 4-3 krav til det psykososiale arbeidsmiljøet). Jfr. pkt 11 3 av 7

34 6. RAPPORTERING 6.1 SKBB har ansvar for å rapportere til Bodø kommune v/tildelingskontoret følgende punkter: Månedlig: status beboerliste status husleiebetalinger, evt. restanser En gang pr år: status funksjonsnivået for hver enkelt beboer om utviklingen er postitiv, stabilisering eller stagnasjon Ved endring av funksjonsnivå Ved store endringer i beboers funksjonsnivå gis øyeblikkelig melding til Bodø kommune v/tildelingskontoret Et halvt år før husleieavtalen utløper (jfr husleieavtalens sluttdato for den enkelte leietaker) melding til tildelingskontoret for vurdering og planlegging av nytt botilbud Ved utflytting: Ved utflytting skal det sendes sluttrapport som bl.a. inneholder en vurdering av måloppnåelse og en anbefaling om tiltak etter utflytting/utskrivning for den enkelte leietaker. 6.2 Rapportering til kommunaldirektøren H/S-avd Økonomirapportering hvert kvartal Revidert regnskap oversendes en gang pr år. Frist 30 april. 6.3 Brudd på rapportering Brudd på rapportering vil medføre reduksjon av avtalt driftstilskudd eller stopp i utbetaling av driftstilskuddet. 7. EIENDOMSFORHOLD 7.1 J49 (bygningen) eies av Bodø kommune. Leieavtale med Bodø kommune v/eiendomskontoret for J49 vedlegges driftsavtalen. 7.2 Vedlikehold i h.h.t. inngåtte leieavtale mellom Bodø Kommune og SKBB for bygningen dekkes over Bodø kommunes budsjett for planlagt og forfallende vedlikehold. 7.3 Vedlikehold ved hærverk dekkes av beboer, deretter av evt. depositumgaranti og som siste mulighet sak for Klient- og klagenemnda. 7.4 Utvidelser, ombygging og oppussing skal være forelagt Helse- og sosialavdelingen v/kommunaldirektøren som vurderer behovet før evt. avtale inngås med eiendomskontoret. Gjennomføring og finansiering skjer etter nærmere avtale. 7.5 Møblering av hyblene inngår i driftavtalen. 4 av 7

35 8. SAMARBEIDSFORHOLD 8.1 Systemnivå: Alle avtaler, rapportering og oppfølgning skal være på systemnivå, d.v.s mellom ledelsen i SKBB og Bodø kommune ved kommunaldirektøren eller tildelingskontoret. Det vises til det enkelt punkt i driftsavtalen hvor dette er angitt Det gjennomføres 2 årlige møter på ledernivå mellom partene. I dette forumet møter kommunaldirektør Helse- og sosialavdelingen, leder SKBB, leder tildelingskontoret, dagligleder J49 og i tillegg kan partene ta med aktuell medarbeidere i møtene. 8.2 Individnivå: Det skal foreligge tiltaksplan (LAR) evt. individuell plan for alle som flytter inn på J49. Ansvar for dette har Bodø kommune v/tildelingskontoret. Planen må være godkjent av LAR i Nord Det skal være opprettet ansvarsgruppe for hver enkelt leietaker i J49. Ansvar for opprettelse av ansvarsgruppa har Bodø kommune v/tildelingskontoret. J49 skal være representert med en representant i ansvarsgruppa og denne kan ev. være koordinator. Ansvarsgruppa v/koordinator rapporterer til daglig leder J49 og tildelingskontoret. Det er den oppnevnte koordinatoren i ansvarsgruppa som innkaller til møte i ansvarsgruppa. 9. STYRET 9.1 SKBB s styre skal påse at driften av J49 til enhver tid drives etter gjeldende lover, forskrifter, regler og retningslinjer og i samsvar med bestemmelsene i den avtale og innefor rammen av godkjent pristilbud/budsjett. 9.2 SKBB rapporterer hvordan brukermedvirkning ivaretas. 10. PERSONALET 10.1 SKBB har arbeidsgiveransvar for personalet Bemanningsplan forelegges Bodø kommune for godkjenning De ansatte følger lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i tariffavtale mellom arbeidsgiverorganisasjonene og den enkelte arbeidstakerorganisasjon Lederlønn fastsettes av virksomheten. Lønnsnivået skal ikke overstige kommunalt lønnsnivå for tilsvarende stilling SKBB har pensjonsordning for ansatte. 11. KOMPETANSE 11.1 SKBB har ansvar for at personalet har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta de oppgavene som pålegges. SKBB skal se til at lederen i J49 innehar nødvendig minimumskompetanse i samsvar med lov og forskrifter Virksomheten skal inviteres til relevante tema-/fag-/kompetansedager innenfor rusfeltet, og informeres om eksterne kurs, fagdager m.m. Ansvaret har tildelingskontoret og oppfølgningstjenesten for psykiske helse- og rus. 5 av 7

36 12. ØKONOMI 12.1 Budsjett utarbeides som en del av pristilbudet som gis til Bodø kommune. Budsjett for J49 godkjennes av SKBB og Bodø kommune v/bystyret Forslag til neste års budsjett oversendes fra SKBB til kommunaldirektøren Helse- og sosialavdelingen innen 15. september Godkjenning av budsjett skjer ved Bodø bystyre under kommunens budsjettbehandling i desember hvert år. Beløpet overføres etter nærmere avtale kvartalsvis. Driftsutgifter i budsjettet reguleres i samsvar med konsumprisindeksen (kpi) Lønnsutgifter reguleres i samsvar med de lønnsendringer som er gjennomført som resultat av forhandlinger mellom arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene denne regulering kompenseres som ett tillegg i kommunens tertialrapportering Ansvarlig for driftsoverskudd/underskudd er SKBB 12.6 Dersom avtalefrist oversittes svarer kommunen morarenter iht forsinkelsesrenteloven, nr Pristilbud for drift av J Fast pris (rammetilskudd) basert på 10 LAR-brukere, pr mnd kr Fast pris og med tillegg av stykkpris for antall beboere, pr mnd kr Pris pr beboer (stykkpris) basert på 10 LAR-brukere pr mnd kr Endring av drift (antall beboere) gir rett til nye forhandlinger Pristilbud/budsjett dekker: Tiltak/satsingsområde for 10 LAR-brukere, jfr pkt Personalkostnader, inkludert feriepenger, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift m.m Inventar og utstyr Forsikring, strømutgifter m.m Andre driftsutgifter Leietakers (SKBB) vedlikeholdsplikt i hht leieavtalen for J OPPHØR OG OPPSIGELSE 13.1 Avtalen gjelder fra til og med har en gjensidig oppsigelsesfrist på 12 mnd regnet fra dato. Avtalen opphører uten forutgående varsel Dersom en av avtalepartnere gjør seg skyldig i vesentlig mislighold av sine forpliktelser etter den kontrakten kan avtalen heves. Før heving kan skje må den part som hevder mislighold skriftlig varsle den annen part om hvilke forhold som påberopes som mislighold av avtalen. Og at avtalen vil bli sagt opp med øyeblikkelig virkning dersom forholdet ikke er brakt i orden innen en frist på 3 måneder regnet fra når mottaker mottok varselet. 14. TVISTER 14.1 I tilfelle uenighet mellom partene om avtalens bestemmelser skal tvisten fortrinnsvis søkes løst ved forhandlinger. Fører ikke dette frem skal tvisten løses ved voldgift etter bestemmelser i lov av 14. mai 2004, nr 25. Hver av partene oppnevner ett medlem og disse oppnevner i felleskap en tredjemann som formann. Oppnås ikke enighet om formann oppnevnes den av Salten tingrett. For Bodø kommune: Bodø, den 2009 For Kirkens bymisjon: Bodø, den Odd Tore Fygle, ordfører. 6 av 7

37 7 av 7

38 2Z 3, ^_"C5 t^,c_` _ilc.l Bodø, e511^ Tilbud vedrørende drift av Junkerveien 49 ^tssul qogu^i.^,, :KIRKENS BYMISJON Vedlagt følger tilbud vedrørende drift av Junkerveien 49.inkludert budsjettforslag for i henhold til forslag til Driftsavtale fra Bodø Kommune. Kommentarer og forslag til endringer følger på eget ark. POSTADRESSE: Pastboli's Bodø KOWTDRA6Ø.., PruE Schyttss gt 2c...,:Tlf.: 75' ^ i E.posr:. post@bymisjonbodo.no BANKGIRO GAVER : POSTGØGAVER. 0826'

39 Tilbud til Bodø kommune, vedrørende drift av av Junkerveien 49, J49-bo og rehabiliteringstilbud. Prisene gjelder for Pris oppgis i flg avtaleutkastets punkter og er basert på brukere som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Fast pris ( rammetilskudd ) basert på 10 beboere. Pris pr. mnd. kr ,- Pris pr. beboer, basert på 10 beboere. Pris pr. mnd. kr ,- Pris pr. beboer pr. døgn, basert på 10 beboere: kr ,- Stykkpris pr. beboer,- ut over 10 beboere. Pris pr. mnd kr ,- Disse prisene er basert ut fra vedlagte budsjettforslag. Husleien har ikke vært regulert siden Denne reguleres til: Enkelthybel pr. mnd kr. 3200,- (4 stk ) Dobbelhybel pr. mnd. kr. 3600,- (6 stk) Forefallende vedlikehold av hyblene, (sparkling, maling) ligger inne i budsjettert rammetilskudd med kr ,- pr. år. KIRKENS BYMI SJON I RODO Boks t5c ia Tl f. 7.r`.rr..ā, ^c.. _

40 Budsjett 2009 for J49 - bo og rehabiliteringsenhet. Konto Tekst Sum: 5000 Lønninger 5011 Ekstrahjelp 5014 Nattillegg 5015 Nattillegg 5017 T - tabell søndag 5018 Helligdagstillegg 5019 Overtid 5021 Honorarer. avg.pl 5111 Vikarer 5113 Søndagstillegg 5140 Ferielønn 5210 Telefongodtgjørelse 5400 Arbeidsgiveravgift 5420 Pensjonspremie Personalkostnader: , Husleie 6310 Leie av utstyr/ leasing av kopimaskin 6320 Kommunale avgifter 6340 Strøm 6341 Brensel og fyringsolje 6360 Renhold 6361 Rengjøringsmidler 6370 Renovasjon 6375 Snørydding Beboerbibliotek Kostnader lokaler: , , , , , , , , , , ,- ^,'P+:!^^.I ^i 1 RC}^^ lcfr11er!5 f1o4:^ 792 n^ _ 4... æ? -.J.:,r ^

41 6500 Inventar , Tekn, el utstyr , Kjøkkenutstyr , Håndverktøy 4 389, Fagbibliotek 3 396, Div utstyr 5 486, Medisiner, med. Forbruksvarer 2 612, Papir og plast 4 663, Diverse andre forbruksvarer , Mat , Tekstiler , Velferdstiltak beboere 27431, Fjernsynslisenser 5 486, Diverse beboerutgifter 5 486, Fritids hobbyutstyr ,- Inventar, verktøy, driftsmidler: , Vedlikehold teknisk anlegg , Vedlikehold inventar , Vedlikehold hybler , Vedlikehold kontormaskiner , Vedlikehold teknisk elektrisk anlegg 27431, Øvrig vedlikehold 16458,- Reparasjon vedlikehold: , Trykksaker / brosjyremateriell 5 250,- Fremmede tjenester: 5 250, Kontorrekvisita , Studietur/ seminar/ møter/hospitering , Administrasjonskostnader SKBB , Bank/ kortgebyr 3 292,- Kontorrekvisita: , Telefon , Abbonement aviser / tidsskrifter 6 000, Porto 4000,- Telefon/ porto 65000,- KIRKENS h,1ct1:c.3vs ;`)i`e I 4../^L)G'J

42 7015 Reisekostnader/ diett ,- Kostnad transportmidler I diett 16000, Bilgodtgjørelse , Reisekostnader, ikke oppgavepliktig ,- Bilgodtgjørelse I reisekostnader : , Kontingent APO 7 700, Kontingent fagrådet innen rusomsorgen 6 774,- Kontingenter : , Innboforsikring 6 000,- Forsikringer: 6000,- Utgifter budsjett: Lønnskostnader ,- Driftsutgifter: ,- Lønnskostnader/ driftsutgifter: ,- Inntekter budsjett Husleie (10 beboere) ,- Driftstilskudd Bodø kommune ,- Leieinntekter I driftstilskudd: ,- W;IP^^IK`r=NS ic's^s. I 30Df^J

43 Kommentarer: Vi ønsker flg. Punkter endret: Forside: Avtalen gjelder leie av Bodø kommunes eiendom... Pkt. 5.2 Tillegg til tekst: Kommunen garanterer for husleie inntil 10 hybler. Pkt erstattes med: Utgifter til nødvendig forefallent innvendig vedlikehold, dekkes over virksomhetens budsjett. Tillegg til pkt 9.4 Bodø kommune aksepterer et økonomisk ansvar for fremtidige pensjonsforpliktelser i forhold til SKBB og den driftsavtalen som er inngått med J49. Ansvaret utløses dersom driftsavtalen opphører og omfatter kun de kostnader som direkte kan henføres til aktivitet bestilt av og utført på vegne av Bodø kommune Rammetilskudd som indeksreguleres pr. 1. Januar, hvert år, dog slik at lønnsutgifter reguleres i henhold til pkt Med bakgrunn i langvarig samarbeidsforhold, varsles en eventuell oppsigelse av avtalen med en frist på 12 måneder. Tall vedrørende driften 2008 For 2008 ble det tilbakeført til kommunen kr ,- Dette i form av Husleie: kr ,- arbeidsgiveravgift: kr ,- kommunale avgifter: kr ,- Snørydding/ plenklipp og utendørs vedlikehold av kommunal eiendom utgjorde i tillegg kr ,- Ut fra tanken om god rehabilitering, og et ønske om å få våre LAR - brukere videre, ønsker vi å opprettholde prosjektet " God morgen-god dag " Prosjektet ligger ikke inne i driftskostnader eller bemanningsplan. Vi søker helsedirektoratet om finansiering. KIRKUIv

44 Orientering ang. J 49 bo- og rehabiliteringsenhet til Helse- og Sosialkomiteen i Bodø kommune til møtet den 28. Aug I løpet av våren og sommeren 2008 har Bodø kom tittalt at kommunen bare har behov for 8 plasser ved 149. Dvs. at bemanningen, som i ut gspunktet er beregnet på 16 beboere, blir for kostbar. ^^f v t2o, Dette har vi på J49 tatt konsekvensen av, og vil med dette skissere opp 3 alternativer for drift av 149 som reduserer utgiftene. J49 i dag J49 har de siste 114 år vært en bo - og rehabiliteringsenhet for LAR - brukere (LegemiddelAssistert Rehabilitering ). Vi har på kort tid utviklet et konsept som gir veldig gode resultater. Av de 9 beboerne som bor ved enheten nå, har flere kuttet sidemisbruket totalt, mens andre har redusert misbruket formidabelt, og er på tur til å få det helt bort. De er i aktivitet på dagtid. både i bymisjonens prosjekter, men også som brukere av det offentliges tilbud. Per har vi 9 beboere som bor ved J49. I tillegg har kommunen, ved rusenheten, i løpet av sommeren forespurt om 3 nye beboere som kan være på tur inn. Dette blir da litt ut over de 8 plassene som kommunen mener de har behov for. Av de 9 beboerne som per i dag bor ved J49, har 70% av dem en psykisk lidelse i tillegg til ru se problematikken. J49 fra 2009? Undertegnede har ved tidligere anledninger i møte med kommuneadministrasjonen og ruspolitisk råd, skissert en renovering av J49 som gjør det mulig å etablere 8 små leiligheter der. Beboerne har i dag små hybler på bare 12 M2, og det er lite i en rehabiliteringsfase. Med å gjøre noen foholdsvis enkle bygningsmessige grep kan man lage 8 små leiligheter på M2. Om det ved en senere anledning skulle vise seg at det er behov for flere slike plasser, er det også mulig å bygge en etasje til på adm.fløyen som rommer 4-5 slike leiligheter. Det kan jo være greit å vite at en slik mulighet finnes. Vi kan ikke se at det ved andre boenheter for rusmisbrukere i kommunen blir jobbet med Rehabiliteringsbiten i LAR. Behovet er imidlertid stort, og vi har selvfølgelig et ønske om å få fortsette å drive slik. Vår erfaring er at det nytter!

45 I- ALTERNATIV 1 Det er i dette tilbudet en forutsetning at det ikke er flere enn 8 beboere ved J49. Vi driver tiltaket med LAR - brukere slik som nå, men reduserer bemanning og gjør noen andre endringer, slik at vi kan redusere utgiftene med kr kr. per år. ALTERNATIV 2 Dette tilbudet tar også utgangspunkt i de 8 plassene som kommunen har skissert behov for, men at det i tillegg blir satt opp to små enheter (hytter) i hagen der to brukere med ruspsykiatri problematikk kan bo. J49 skal følge dem opp, og de kan ta del i aktivitetene ved huset om ønskelig. Dette innebærer dagens bemanning. ALTERNATIV 3 Tilbudet forutsetter at kommunen ser behov for mer enn 8 plasser, og at det blir bygd en etasje til på adm. Fløyen. Tilbudet blir da å omfatte beboere, og forutsetter da samme bemanning som i dag. Målet til J49 er å jobbe for å få mennesker ut i annen kommunal- eller privat bolig. Vi tar også på oss ansvaret med å følge opp de beboerne som flytter fra oss og i annen bolig. Dette innenfor bemanningen på huset, om ikke annet er bestemt sammen med kommunen. Dette er som sagt innledningsvis en liten orientering til møtet den Vil samtidig benytte anledningen til å invitere komiteen til å avholde neste møte ved J49. Bodø Med vennlig hilsen Heine Wilhelmsen leder

46

47 Fra: Rolf Åsheim Sendt: 17. februar :35 Til: Randi Høiem Emne: SV: Junker veien 49 Hei. I henhold til leiekontrakten har leietaker ansvar for følgende: Indre vedlikehold i henhold til husleielovens bestemmelser. I og med at det er kommet en ny husleielov etter at denne leiekontrakten ble inngått, bør man vel se hva som sto i den forrige loven, og der står det følgende: Leieren skal på egen bekostning innenfor leiligheten eller rommet vedlikeholde låser, nøkler, ruter, gasskraner, vannkraner, servanter, vannklosettskåler med sete, lokk og sisterne, varmtvannsbeholdere, badekar, elektriske komfyrer, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Likeså påligger det leieren å vedlikeholde ledninger og innretninger som han har anbrakt og utrede utgiftene ved ovnsfeiing. Skader forvoldt av beboerne eller andre som disse har gitt adgang til eiendommen. Hagearbeid og snømåking. Det står også i avtalen at ved leieforholdets avslutning skal bygning og inventar tilbakeleveres i samme stand som ved utleie, med unntak for vanlig slitasje. Vennlig hilsen Rolf Arne Åsheim Eiendomskontoret

48 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /326 C32 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/49 Formannskapet Bystyret Bodø Sinfonietta - Etablering av nordnorsk symfoniorkester Sammendrag Denne saken legges frem i denne omgang som orientering. Bodø kommune og Tromsø kommune skal avvikle et møte 24.april. I dette møtet vil en drøfte/avklare blant annet selskapsform, eierandel, lokalisering av forretningsadresse, fordeling driftstilskudd m.m. Resultatet fra dette møtet legges frem i møtet den 29. april i år, sammen med forslag til innstilling. Styringsgruppen for arbeidet med et eventuelt Nordnorsk Symfoniorkester, har utarbeidet forslag til avtale mellom vertskapskommune og de 3 fylkeskommunene og forslag til vedtekter for nytt orkester, Forslagene følger saken som trykte vedlegg. Saksopplysninger Stortinget har stilt seg bak Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag post 78 for 2009, som innebærer opprettelse av et nordnorsk symfoniorkester, med Tromsø Symfoniorkester (TS) og Bodø Sinfonietta (BS) som kjernebesetning. Det uttales blant annet følgende fra Stortingets side i vedtaket: Flertallet legger til grunn at det settes i verk nødvendige prosesser for å etablere en ny orkesterorganisasjon som vil omfatte virksomheten i Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester, med felles styre og administrativ ledelse. Flertallet forutsetter at dette kommer på plass tidlig i 2009 Flertallet støtter initiativet til et løft for orkestermusikken i Nord-Norge, og mener at de kunstneriske ambisjonene for et symfoniorkester i nord må være på nivå med orkestrene i andre deler av Norge, og at det legges økonomisk til rette for dette Flertallet legger til grunn at enhetene som inngår i symfoniorkesteret skal videreføre og videreutvikle virksomheten i sine respektive orkestre i de periodene man ikke medvirker i Arctic Orchestra, og at de kunstneriske ambisjonene for dette arbeidet må ligge på et høyt nivå. Flertallet legger til grunn at Artic Orchestra inngår faste avtaler om samarbeid med Forsvarets musikk i Nord-Norge, samt hensiktsmessige samarbeidsavtaler med andre relevante musikkmiljøer og frilansmusikere. Flertall mener at en ny orkesterorganisasjon i nord bør sees i sammenheng med Musikkteateret i Bodø og Opera Nord i Tromsø, etter mønster av det samarbeidet som er i Bergen og Trondheim. Flertallet legger til grunn at departementet sammen med aktørene vil arbeide videre med dette.

49 Kultur- og kirkedepartementet har i brev av skissert de oppgaver som må på plass innen 30. mai i år. Det er ønskelig fra KKD at den nye enheten er operativ innen utgangen av første halvår i år. Følgende avklaringer forutsettes av være på plass: Eierstrukturen mellom Bodø kommune, Tromsø kommune, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune Organisasjonsform, eierstruktur, etc Nye arbeidsavtaler og samarbeidsavtaler Fastsettelse av styresammensetning Utarbeidelse av vedtekter Fastsettelse av fordeling av regionalt tilskudd Budsjettsøknad for 2010 I brevet fra KKD har en også bedt om at det tas initiativ til dialog med musikkteatervirksomhetene i Bodø og Tromsø. Fra brevet siteres; En samordning med operamiljøene i Tromsø og Bodø i forbindelse med etableringen av et nordnorsk symfoniorkester vil være hensiktsmessig. Departementet ber om at det tas initiativ til dialog med musikkteatervirksomhetene i Bodø og Tromsø med det formål å innlemme også disse virksomhetene i organisasjonen Styringsgruppen Det ble tidlig etablert en egen styringsgruppe for arbeidet med en etablering av et nordnorsk symfoniorkester. Styringsgruppen har bestått av 3 medlemmer fra Tromsø og 3 fra Bodø; Roger Ingebrigtsen (styreleder Tromsø) Line Fusdal (Daglig leder Tromsø) Heidi Schulerud Bilsmark(ansatterepresentant Tromsø) Frode Mikalsen (eierrepresentant Bodø) Rolf Lennart Stensø(kunstnerisk leder Bodø) Knut Torbjørnsen(ansatterepresentant Bodø) Denne styringsgruppen har arbeidet frem forslag til; Avtale mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune, Tromsø og Bodø kommune, Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta. Her fremkommer bla. eierstruktur, forholdet til Landsdelsmusikkordningen, Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, aktiviteten og organiseringen av det nye selskapet, overføringer av dagens virksomheter, forholdet til ansatte m.m. Forslag til avtale følger vedlagt denne saken Vedtekter for Nordnorsk Symfoniorkester AS. Forslag til avtale følger vedlagt denne saken. Styringsgruppa vedtok i møte 30.mars å anbefale styrene i Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta å vedta sammenslåing av de to enhetene, basert på de foreliggende avtale- og vedtektsforslag. Styrene skal behandle en evt. sammenslåing før utgangen av april måned i år. Vedtaket følger vedlagt denne saken. Hovedoppsummert fra styringsgruppens arbeid Det foreslås at det inngås avtale om å etablere et nytt selskap for å drive og videreutvikle orkestervirksomheten i Nord-Norge. Navnet til det nye selskapet blir Nordnorsk Symfoniorkester AS. I tillegg benyttes Norwegian Arctic Symphony Orchestra der det er hensiktsmessig. Forslag til vedtekter er inntatt som vedlegg til forslaget til avtale. Selskapet foreslås etablert ved at virksomhetene til stiftelsen Tromsø symfoniorkester og Bodø Sinfonietta overføres til selskapet og at bevilgningene fra staten og kommunene og fylkeskommunene gis til det nye selskapet. Formålet med denne avtalen er å gjennomføre Stortingets vedtak om å styrke enhetene Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester, og å legge grunnlaget for et nordnorsk symfoniorkester som kan sikre landsdelens

50 befolkning tilgang på symfoniske produksjoner, bidra til å styrke landsdelens kulturtilbud og å skape et orkester som kan markedsføre regionen nasjonalt og internasjonalt. Eierskapet i det nye selskapet skal være nordnorsk. Det er foreslått av de to vertskommunene Tromsø og Bodø skal eie 34 prosent hver, mens Nordland-, Troms og Finnmark fylkeskommune skal eie tilsammen 32 prosent. Staten ved kulturdepartementet oppnevner styrets leder og ett styremedlem, Tromsø og Bodø kommune ett styremedlem hver, de tre fylkeskommunene ett styremedlem tilsammen og de ansatte to styremedlemmer, ett fra Bodø Sinfonietta og ett fra Tromsø Kammerorkester. I tråd med departementets praksis for de øvrige orkestre, oppnevnes styrene for fire år ad gangen. Staten har fastslått en finansieringsmodell med 70 prosent statlig støtte og 30 prosent lokal/regional finansiering. Når det gjelder den lokale/regionale delen fordeles denne med en tredjedel fra Tromsø kommune, en tredjedel fra Bodø kommune og en tredjedel for de tre fylkeskommunene tilsammen. Fremdrift Følgende fremdriftsplan er forutsatt. Behandling i bystyrene i Bodø og Tromsø henholdsvis 20. mai og 27. mai Behandling i fylkestingene i Nordland og Troms i juni Generalforsamling, et eventuelt nyetablert selskap (Nordnorsk Symfoniorkester AS) I forkant av dette skal det avholdes møter mellom Bodø og Tromsø den 24. april i år, samt et fellesmøte(videokonferanse) mellom de to vertskapsbyene og de 3 fylkeskommunene. Dette er planlagt i løpet av uke 18. Hovedformålet med disse møtene, er å få mest mulig avklart(premissene i etableringen), før det legges frem til politisk behandling i kommunene og fylkeskommunene. Sentrale temaer for avklaring er blant annet; eierstruktur, selskapsform, eierandel, fordeling driftstilskudd, samt forretningsadresse og base for daglig ledelse. I møtet mellom Bodø og Tromsø den 24.april, vil vi drøfte nærmere med sikte på avklaringer når gjelder: Selskapsform Eierandel Lokalisering av forretningsadresse Fordeling av driftstilskudd Økonomisk overføring fra dagens nivå. Konklusjonen fra dette møtet, vil bli ettersendt/lagt frem på bordet til formannskapets behandling den 29. april. Vurderinger Det er en omfattende sak som her skal behandles. To ulike orkestre skal slås sammen til ett, men likevel opprettholdes en stor aktivitet som to uavhengige orkestre i hver sin by i Nord-Norge. Det har vært en lang og krevende prosess etter at Stortinget stilte seg bak Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag post 78 for 2009, som innebærer opprettelse av et nordnorsk symfoniorkester, med Tromsø Symfoniorkester (TS) og Bodø Sinfonietta (BS) som kjernebesetning. Bodø kommune har vært med hele veien, både administrativt men også på høyeste politiske nivå. Fra Bodø kommune sin side er en veldig klar på at dette virker som et veldig godt tiltak, som også vil føre med seg en stor økning i den nasjonale finansieringa av orkestersatsinga både i Bodø og Tromsø. Den ønskelige orkestersatsingen fra departementets side, er blant annet et resultat av et målrettet kulturarbeid over tid i landsdelen. I Nordland, Salten og Bodø, har det vokst frem profesjonelle kulturmiljø. Bodø kommunes satsing på Bodø Sinfoietta, i Musikkteater i Bodø, Nordland Musikkfestuke, Vocal Art, Den Internasjonale orgelfestivalen m.m, har gjort Bodø synlig nasjonalt. Siste skudd på stammen er

51 dansensemblet Moving Art. Det er viktig i fremtiden å sikre dette profesjonelle danseensemblet gode driftsbetingelser Miljøenes fokus på kvalitet og ambisjoner om å bygge kulturinstitusjoner/formidle kultur på nasjonalt høyt nivå, har vært avgjørende for statens økende tilskudd, samt ønske om ytterligere satsing på sterkere institusjonalisering. En etablering av nordnorsk symfoniorkester, samt innlemme operamiljøene i Tromsø og Bodø i samme organisasjon tror vi er et riktig grep. For Bodø sin del vil det være viktig også å innlemme Moving Art i en slik fremtidig kulturinstitusjon. Denne satsingen styrker og underbygger Bodø kommunes realisering av Kulturkvartalet. Kulturkvartalet møter landsdelens og Nordlands samfunnsmessige utfordringer på en offensiv måte og skal bygges som en av landsdelens kulturelle kraftstasjoner. Det skal være en kulturell møteplass, en produksjonsbase og en formidlingsarena for kunst og kultur av ypperste merke til nytte og glede for landsdelens befolkning. Frem mot åpningen av Kulturkvartalet skal det arbeides for bla: At et fremtidig nordnorsk symfoniorkester kan ha en base i Bodø Samarbeidsavtaler med sentrale kulturinstitusjon er regionalt og nasjonalt om oppsett og formidling av egnede produksjoner i Bodø. I det videre arbeid er det riktig å signalisere en positiv holdning til departementets ønske om etablering av et nordnorsk symfoniorkester. Dette vil på sikt styrke kulturproduksjonene på et høyt kunstnerisk nivå og gjøre de mer tilgjengelig for landsdelens befolkning. Dette vil også ha betydning for den Kulturkvartalets fremtidige innhold(formidlingsaktivitet) og drift. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at kommunen slutter seg til Kirke- og kulturdepartementets ønske om å etablere et nordnorsk symfoniorkester og at kommunen foretar nødvendige avklaringer mellom Tromsø, samt de 3 fylkeskommunene. Resultatet av drøftelsene med Tromsø kommune og de tre fylkeskommune vil bli forelagt, med innstilling til vedtak til formannskapets og bystyrets møte henholdsvis og i år I denne omgang legges saken frem til orientering. Forslag til innstilling Svein Blix rådmann Saksbehandlere: Odd Erik Vatlestad og Arne Vinje Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utkast til vedtekter for Nordnorsk Symfoniorkester AS Utkast til avtale mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommune, Tromsø og Bodø kommune, Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta KF Styringsgruppa sitt vedtak av 30. mars i år KKD, brev av , etablering av et nordnorsk symfoniorkester Utrykte vedlegg: <skal fylles ut><vennligst ikke slett noe etter denne linjen>

52 Vedtekter For Nordnorsk Symfoniorkester AS 1 Selskapets foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Nordnorsk Symfoniorkester AS. Selskapet er et aksjeselskap. Selskapets virksomhetsnavn i Tromsø, Bodø og internasjonalt skal være henholdsvis Tromsø Kammerorkester, Bodø Sinfonietta og Norwegian Arctic Symphony Orchestra. 2 Forretningskommune Selskapet skal ha sin forretningskommune i.. kommune. 3 Selskapets virksomhet Selskapets virksomhet er å bygge opp og drive et symfoniorkester i Nord-Norge av høy kunstnerisk kvalitet ved at kjerneensemblene Tromsø symfoniorkester/tromsø kammerorkester og Bodø Sinfonietta, hver for seg og i fellesskap og i samarbeid med andre musikkmiljø, gjennom stor fleksibilitet i virksomheten bidrar til at hele Nord-Norge får et allsidig tilbud innen et mangfold av musikksjangere, kammermusikk, symfoniproduksjoner, opera og ballett med mer. Selskapet skal arbeide for orkesterets kunstneriske, musikkpolitiske og økonomiske interesser, og skal utvikle ideer, tilbud og kompetanse for å styrke kontakt og fagmiljø i hele landsdelen, samt på andre måter arbeide for å fremme og utvikle interessen for musikk i Nord- Norge. 4 Aksjekapital, aksjer Selskapets aksjekapital er NOK ,- fordelt på aksjer hver pålydende NOK 10,-. Aksjonær i selskapet må være kommune, fylkeskommune eller stat. Selskapets aksjer registreres i aksjeeierboken. 5 Styre Selskapets styre skal ha fra syv styremedlemmer. Styrets leder og ett styremedlem oppnevnes av Kulturdepartementet. Resterende styremedlemmer velges av generalforsamlingen. Selskapet tegnes av styrets leder sammen med direktør eller et styremedlem. Styret kan meddele prokura. 6 Daglig ledelse Styret ansetter en daglig leder som skal ha det øverste ansvaret for den daglige drift av selskapet. I tillegg skal styret ansette en kunstnerisk leder med base i Tromsø og en kunstnerisk leder med base i Bodø. De kunstneriske lederne skal følge de pålegg og instrukser som styret og/eller daglig leder gir. Ref.: HENKUR

53 7 Generalforsamling Hver aksjeeier kan i generalforsamlingen være representert med en representant som stemmer for alle aksjeeiers aksjer. På den ordinære generalforsamling skal følgende saker behandles og avgjøres; 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. 2. Andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. 8 Anvendelse av overskudd Selskapet har ikke et ervervsmessig formål og selskapet kan ikke vedta utdeling av overskudd til aksjeeierne. Selskapets overskudd skal anvendes i henhold til selskapets eget formål. 9 Oppløsning Ved oppløsning av selskapet skal virksomhetene i henholdsvis Bodø og Tromsø søkes videreført så langt som mulig som selvstendige enheter. Eventuelt overskudd etter avvikling av selskapet skal tilfalle de to videreførte enheter. Dersom orkestrene ikke videreføres, skal overskuddet tilfalle organisasjoner som kan videreføre hele eller deler av formålet nevnt i 3. Ref.: HENKUR 2 /2

54 A V T A L E Mellom Nordland- Troms og Finnmark fylkeskommune, Tromsø og Bodø kommune, Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta KF er det inngått avtale om følgende: 1 Bakgrunn. Formål Stortinget har stilt seg bak Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag post 78 for 2009, som innebærer opprettelse av et nordnorsk symfoniorkester, med Tromsø Symfoniorkester (TS) og Bodø Sinfonietta (BS) som kjærnebesetning. Det uttales blant annet følgende fra Stortingets side i vedtaket: Flertallet legger til grunn at det settes i verk nødvendige prosesser for å etablere en ny orkesterorganisasjon som vil omfatte virksomheten i Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester, med felles styre og administrativ ledelse. Flertallet forutsetter at dette kommer på plass tidlig i 2009 Flertallet støtter initiativet til et løft for orkestermusikken i Nord-Norge, og mener at de kunstneriske ambisjonene for et symfoniorkester i nord må være på nivå med orkestrene i andre deler av Norge, og at det legges økonomisk til rette for dette Flertallet legger til grunn at enhetene som inngår i symfoniorkesteret skal videreføre og videreutvikle virksomheten i sine respektive orkestre i de periodene man ikke medvirker i Arctic Orchestra, og at de kunstneriske ambisjonene for dette arbeidet må ligge på et høyt nivå. På bakgrunn av dette inngås denne avtale om å etablere et nytt selskap for å drive og videreutvikle orkestervirksomheten i Nord-Norge. Navnet til det nye selskapet er Nordnorsk Symfoniorkester AS. I tillegg benyttes Norwegian Arctic Symphony Orchestra der det er hensiktsmessig. Vedtekter er inntatt som vedlegg til denne avtale. Selskapet etableres ved at virksomhetene til stiftelsen Tromsø symfoniorkester og Bodø Sinfonietta overføres til selskapet og at bevilgningene fra staten og kommunene og fylkeskommunene gis til det nye selskapet. Formålet med denne avtalen er å gjennomføre Stortingets vedtak om å styrke enhetene Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester, og å legge grunnlaget for et nordnorsk symfoniorkester som kan sikre landsdelens befolkning tilgang på symfoniske produksjoner, bidra til å styrke landsdelens kulturtilbud og å skape et orkester som kan markedsføre regionen nasjonalt og internasjonalt. Det er partenes forutsetninger at det i tilknytning til dette gis økonomiske rammer i årene fremover slik at en videreutvikling kan realiseres blant annet gjennom økning i antall musikere. Ref.: JOHESP

55 2 Eierforhold. Styret. Finansiering Eierskapet i det nye selskapet skal være nordnorsk. De to vertskommunene Tromsø og Bodø skal eie 34 prosent hver, mens Nordland-, Troms og Finnmark fylkeskommune skal eie tilsammen 32 prosent. Partene forplikter seg som eiere til på generalforsamlingen å stemme slik at de forhold som fremgår av denne avtale blir vedtatt av generalforsamlingen. Når det gjelder styremedlemmer skal Staten ved kulturdepartementet oppnevne styrets leder og ett styremedlem, Tromsø og Bodø kommune ett styremedlem hver, de tre fylkeskommunene ett styremedlem tilsammen og de ansatte to styremedlemmer, ett fra Bodø Sinfonietta og ett fra Tromsø Kammerorkester. I tråd med departementets praksis for de øvrige orkestre oppnevnes styrene for fire år ad gangen. Det opprettes et kunstnerisk råd for hver av virksomhetene i Bodø og Tromsø, og et felles kunstnerisk råd for hele selskapet. Staten har fastslått en finansieringsmodell med 70 prosent statlig støtte og 30 prosent lokal/regional finansiering. Når det gjelder den lokale/regionale delen fordeles denne med en tredjedel fra Tromsø kommune, en tredjedel fra Bodø kommune og en tredjedel for de tre fylkeskommunene tilsammen. 3 Forholdet til Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad, Landsdelsmusikerne mv. Det nye selskapet skal drøfte samarbeid med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad, Landsdelsmusikerne og andre som det er naturlig å samarbeide med i forhold til virksomhetens aktiviteter. 4 Nærmere om aktiviteten til og organiseringen av det nye selskapet I løpet av et kalenderår skal den nye virksomheten dels utføre felles aktiviteter, dels skal enhetene i Tromsø og Bodø utføre selvstendige aktiviteter hver for seg. Det ansettes en administrerende direktør i det nye selskapet med ansvar for hele selskapets drift. Denne kan ansettes på åremål. Videre organiseres virksomheten i selskapet slik at muligheten for enhetene i Tromsø og Bodø til å utføre selvstendige aktiviteter ivaretas. Selskapets forretningsadresse skal ambulere mellom de to byer hvert fjerde år. 5 Overføring av virksomhetene til stiftelsen Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta KF til den nye virksomheten For å gjennomføre formålet med denne avtale beskrevet i pkt. 1 ovenfor overdras virksomhetene i Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta til det nye selskapet. Ref.: JOHESP 2 /5

56 Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta KF, og/eller virksomheter som er naturlige etterkommere av disse virksomheter, har på samme måte som ved etableringen av den nye virksomheten rett til å få tilbakeført de rettigheter og plikter som knytter seg til de to enheter slik de fremkommer av fordelingen beskrevet i pkt. 7 nedenfor, dersom en av eierne krever tilbakeføring i henhold til pkt. 7 og dette blir gjennomført. 6 Forholdet til de ansatte De ansatte overføres til det nye selskapet i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kapittel 16. Det er enighet om å etablere en ny felles tariffavtale for de to enhetene, som skal gjelde etter overføringen til det nye selskapet. 7 Tilbakeføring av virksomhetene Dersom formålene i pkt. 1 ikke oppnås kan Stiftelsen Tromsø Symfoniorkester og Kulturhuset Bodø KF etter 5 år fra signering av denne avtale kreve at de to virksomhetene som overføres til det nye selskapet, skal tilbakeføres til de to tidligere enheter. En eventuell tilbakeføring skal skje i nær dialog med Staten ved Kulturdepartementet. Retten til å kreve tilbakeføring må utøves i perioden 5-6 år etter signering av denne avtale, ved skriftlig erklæring til det nye selskapet. Etter 6 år fra signering av denne avtale kan tilbakeføring, opphør, avvikling mv. bare finne sted i henhold til de til enhver tid gjeldende lovregler for dette. Dersom slik tilbakeføring kreves innen fristen ovenfor, overdras det hver enhet brakte inn i det nye selskapet tilbake til den respektive enhet. Eiendeler som er ervervet av det nye selskapet utover dette overføres forholdsmessig med 18/28- deler til Tromsø Symfoniorkester og 10/28- deler til Kulturhuset Bodø KF (forholdet mellom budsjettene til de to enhetene i 2008). De ansatte overføres til den virksomhet de naturlig har sin tilknytning til. 8 Eierskapsstrategi Eierne skal utøve eierskapet i selskapet i henhold til, og medvirke til å realisere, følgende målsettinger for selskapet: - Nordnorsk Symfoniorkester skal utvikles til en profesjonell aktør innen norsk kunstog kulturliv, til glede for et nasjonalt, regionalt og lokalt publikum. - Nordnorsk Symfoniorkester skal ha som ambisjon at orkesteret, gjennom navnet Norwegian Arctic symphony orchestra, kan nå et internasjonalt publikum og bidra til å markedsføre Nord-Norge og nordområdene. - Nordnorsk Symfoniorkester skal anses som et viktig redskap i arbeidet med et nordnorsk kulturløft. Dette særskilte kulturløft i nord skal bidra til at gapet mellom Ref.: JOHESP 3 /5

57 Nord-Norge og resten av landet i bevilgninger over Kulturdepartementets budsjett utjevnes. - I 2009 vil Nordnorsk Symfoniorkester motta 22 millioner fra staten, mens det minste av de øvrige symfoniorkestre, Kristiansand symfoniorkester, mottar 36 millioner kroner. Eierne vil jobbe overfor Stortinget og Regjeringen for at Nordnorsk Symfoniorkesteret innen tre år skal ha minimum samme statlige bevilgning som symfoniorkesteret i Kristiansand. - Nærhet til publikum generelt og det yngre publikum spesielt skal være særlig viktig for ivareta orkesterets samfunnsoppdrag. - For utøvelsen av eierskapet legges det generelt til grunn et prinsipp om armlengdes avstand mellom kunst og politikk. Eierne skal skape best mulig rammebetingelser for orkesterets virksomhet, men skal gi selskapet stor frihet til selv å skape sin profil og sin kunst uten innblanding fra eierne. - Det felles nordnorske eierskap skal skaffe mer kulturmidler til Nord-Norge enn tidligere, et orkester i Tromsø i vekst, et orkester i Bodø i vekst og et nordnorsk symfoniorkester i vekst alt til glede for innbyggerne i hele landsdelen. Dermed markeres styrken og energien som ligger i et tett og forpliktende nordnorsk eierskap. - For å vise sin sterke vilje til å lykkes har eierne ønsket å gå inn som eier i selskapet. * * * Denne avtale i 7 eksemplarer hvorav hver av partene beholder ett eksemplar hver.den den For Bodø kommune For Tromsø kommune.den den For Nordland fylkeskommune For Troms fylkeskommune.den den For Finnmark fylkeskommune For Tromsø Symfoniorkester Ref.: JOHESP 4 /5

58 .den For Kulturhuset Bodø KF Ref.: JOHESP 5 /5

59 Vedtak Møte i styringsgruppa for prosessen med Bodø Sinfonietta og Tromsø Symfoniorkester 30. mars Styringsgruppa anbefaler styrene i TS o g BS å vedta sammenslåingen av de to enhetene, basert på den foreliggende avtale og vedtekter. 2. Styringsgruppa støtter anbefalingen fra arbeidsgruppene, som foreslår at det opprettes en felles tariffavtale. Når det gjelder de administrativt ansatte må det påregnes endringer i arbeidsoppgaver. 3. Styringsgruppa stiller seg bak dokumentet Kunstnerisk profil og anbefaler at det legges til grunn for det videre arbeidet. 4. I tillegg vedlegger styringsgruppa dokumentet Due Dill.

60

61

62

63 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2159 B19 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/50 Formannskapet Bystyret Galleri Bodøgaard - ny innretning på samarbeidsavtale Sammendrag Fra har OK-avdelingen hatt avtale med Galleri Bodøgaard om disponering av galleriets lokaler på dagtid til skole- og barnehageformål. Avtalen hadde en løpetid på 5 år, og utløper OK-avdelingen har sagt opp avtalen innenfor frist I budsjettet for 2009 og økonomiplanen for er det lagt inn penger som gjør det mulig å forlenge avtalen. I saken gjøres rede for grunnlaget for oppsigelsen. Videre foreslås alternativ bruk av de bevilgede midlene gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS) som også kommer Galleri Bodøgaard til gode. Saksopplysninger Fra ble det inngått avtale med Galleri Bodøgaard (tidligere Galleri 88) om disposisjonsrett over lokalene deres i skoletida. Avtalen hadde en løpetid på 5 år og skulle på den ene siden tjene som lokaler for Bodøsjøen skole, og på den annen side sikre diverse nødvendige investeringer i galleriet. Leieavtalen var på kr per år indeksregulert til i 2009 å være beregnet til kr ,72 Etter bystyrevedtak, bygges nå Bodøsjøen skole ferdig. Da vil skolen framstå med de nødvendige fasiliteter i forhold til alle dens aktiviteter. Behovet for å ha tilleggsarealer for denne skolen bortfaller. Avtalen var ment å skulle gi anledning for andre skoler og barnehager til å benytte lokaliteten. Bruksfrekvensen har vært liten og avtakende, og nåværende bruksomfang kan reduseres sett fra skolenes/barnehagenes ståsted. Galleri Bodøgaard med galleri og diverse samlinger kan være en viktig arena for skolene. Dette betinger at bruken blir satt inn i en sammenheng med systematiske, pedagogiske opplegg. DKS er et opplegg for nettopp dette. Her legges det opp til at barn møter forskjellig kunst- og kulturuttrykk i et samspill mellom elever og kunstnere eller andre kulturpersoner. Det er derfor naturlig at ansvaret for samarbeidet om bruk av Galleri Bodøgaard legges til DKS. Den Kulturelle Skolesekken er et av de mest vellykka fellesprosjektene for skolene de siste årene. I sekken får hvert trinn i grunnskolen et eller flere opplegg årlig. DKS inngår kontrakter med forskjellige institusjoner, kunstnere og andre om opplegg som inngår i sekken. Det er valgt ut forskjellige tema for hvert trinn. DKS er en del av kulturskolen i Bodø. Helt siden starten har DKS vært underbudsjettert. Det er særlig transport og administrasjon som har vært vanskelig å få til å gå sammen. Også den populære Filmfest Bodø har vært vanskelig å få finansiert.

64 Avtalen med Galleri Bodøgaard har gitt OK-avdelingen disposisjonsrett over lokalitetene hele uka mandag til fredag i skoletiden hele skoleåret. Avtalen har på den måten vært til hinder for at galleriet har kunnet utnytte et inntektspotensial i denne tida. I følge eierne er det mulig å øke utleien til andre aktører dersom mer av disposisjonsretten tilfaller galleriet. Vurderinger Gjennom den bevilgning som er lagt inn i budsjettet for 2009 og økonomiplanen , skulle det - slik rådmannen ser det - være mulig å legge til rette for en situasjon der Den Kulturelle skolesekken styrkes samtidig som det samla inntektsgrunnlaget for Galleri Bodøgaard ikke svekkes. Det foreslås at budsjetterte midler til skole og barnehage på til sammen på kr som er avsatt eksiterende avtale med Galleri Bodøgaard omreguleres til DKS. Dette for å løse de oppgaver som her er for lavt budsjettert og for å styrke om mulig utvide tilbudet med virkning fra Det betyr at i 2009 overføres 7/12 av beløpet til Galleri Bodøgaard for de siste 7 måneder av avtaleperioden og at 5/12 budsjettreguleres til DKS. Fra 2010 disponerer DKS hele beløpet på kr. DKS inngår avtale om et antall produksjoner med Galleri Bodøgaard og svarer husleie for de produksjoner som foregår i galleriets lokaler. Det er allerede inngått avtale om 3 produksjoner det nærmeste året. Det er en målsetting at DKS framover kan legge en produksjon pr halvår til Galleri Bodøgaard under forutsetning at galleriet er konkurransedyktig med hensyn til oppdrag i DKS. Disposisjonsretten for lokalene begrenser seg til de dagene DKS har aktivitet i lokalene. Ellers kan galleriet leie ut lokalene til andre interessenter og på den måten realisere et uutnyttet inntektspotesial. Fra Galleri Bodøgaard sin side er det foreslått en mer forpliktende avtale for kommunen enn det anbefalt vedtak legger opp til, jfr vedlegg. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at budsjetterte midler på kr i årets budsjett og økonomiplan omreguleres til Den Kulturelle skolesekken med 5/12 i 2009 og full effekt fra Midlene brukes til å styrke DKS særlig i forhold til administrasjon og transport. DKS inngår avtaler om bruk av Galleri Bodøgaard til prosjekter. Det svares husleie for den tiden lokalene brukes. Dersom skoler eller barnehager ønsker å bruke galleriet til annen virksomhet, betales husleie etter avtale. OK-avdelingen inngår avtaler om husleiepriser med Galleri Bodøgaard.

65 Forslag til innstilling Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr i 2009 og videre med kr årlig fom Styrkingen finansieres med å omregulere midler fra grunnskole og barnehage for eksisterende avtale Galleri Bodøgaard over til DKS. Bystyret forventer at styrkingen brukes for å øke kvaliteten i DKS. Det er en målsetting at det framover vurderes inngått avtaler med Galleri Bodøgaard innenfor Den Kulturelle skolesekken med to produksjoner pr år. OK-avdelingen gis ansvar for å inngå avtaler om husleie og omfang. Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Trykt vedlegg: Uttalelse fra Galleri Bodøgaard, datert

66 Fra: Arne Øvsthus Sendt: 14. april :54 Til: Emne: VS: innstilling til vedtak Fra: Harald Bodøgaard Sendt: 13. april :22 Til: Arne Øvsthus Emne: Re: innstilling til vedtak Hei Som jeg nevnte på møtet med dere på Rådhuset , så synes jeg formuleringen i forslaget til innstilling er for uforutsigbart og lite forpliktende for Galleri Bodøgaard. Dersom midlene i avtalen med Galleri Bodøgaard ønskes sluset over til DKS for å øke kvaliteten, er det et sterkt ønske fra oss om at disse da øremerkes DKS-produksjoner på Galleri Bodøgaard. Galleri Bodøgaard har vist gjennom tidligere DKS- samarbeid at vi har de beste forutsetninger for å tilby et stort og variert spekter av tematiserte DKS-produksjoner som kan forankres til alle klassetrinn med høy kvalitet, både i samtidskunst, kunsthistorie og kulturhistorie. For å få til kvalitativt gode DKS-produksjoner krever dette planlegging og arbeid med et perspektiv på minst 1 år. Det vil være natulig med et tett og konstruktivt samarbeid mellom OK-avd. DKS og Galleri Bodøgaard om en rekke spørsmål vedr. planlegging, valg av tema, tidspunkt for og gjennomføring av hver produksjon. Galleri Bodøgaard ønsker derfor å formulere innstillingen til Bystyret som følgende: Forslag til innstilling Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr i 2009 og videre med helårseffekten på kr fra Bystyret forventer at styrkingen brukes for å øke kvaliteten i DKS gjennom årlige produksjoner på Galleri Bodøgaard. Styrkingen finansieres ved å disponere midler lagt inn i budsjettet under Økt utgift til drift, Galleri Bodøgaard, grunnskole og barnehage, fra høst -09 Det er en målsetting at det inngås avtale med Galleri Bodøgaard innenfor Den Kulturelle skolesekken med minimum to produksjoner pr år, fordelt på høst og vårsemester. OKavdelingen gis ansvar for å inngå slik avtale med Galleri Bodøgaard. Med dette får man en vinn/vinn effekt både for DKS-tilbudet til skolebarna og Galleri Bodøgaard. Dersom merknadene ikke tas med i det endelige fremlegget ber jeg om at det likevel legges ved saken, som merknad/ innspill fra Galleri Bodøgaard.

67 Med vennlig hilsen Harald Bodøgaard Den 3. april kl skrev Arne Øvsthus: Har laget følgende utkast til nnstilling vedr samarbeidsavtale Galleri Bodøgaard. Ber om eventuelle merknader innen tirsdag 14. april kl Med vennlig hilsen Torill K. Svedhaug Forslag til innstilling Bystyret beslutter å styrke Den Kulturelle Skolesekken med kr i 2009 og videre med helårseffekten på kr fra Bystyret forventer at styrkingen brukes for å øke kvaliteten i DKS. Styrkingen finansieres ved å disponere midler lagt inn i budsjettet under Økt utgift til drift, Galleri Bodøgaard, grunnskole og barnehage, fra høst -09 Det er en målsetting at det framover vurderes inngåtte avtaler med Galleri Bodøgaard innenfor Den Kulturelle skolesekken med to produksjoner pr år. OK-avdelingen gis ansvar for å inngå avtaler om husleie og omfang.

68 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/51 Formannskapet AD sak PS 09/32 - Bodø kunstforening - framtidig drift Sammendrag Administrasjonen trenger mer tid før det kan legges frem en langsiktig løsning for kunstformidling i Bodø slik formannskapet ber om i sak PS 09/32, pkt 3 og 4. Blant annet vil det ha betydning om kunstforeningens årsmøte 29. april vedtar å avvikle nåværende drift. I møte med kunstforeningen 14. april kom det frem at kunstforeningen har forhandlet frem en halvering av husleien f.o.m og ut Det innebærer en besparelse på ca kr pr. år. Halvt års effekt i Felleskostnadene må betales fullt ut. En videre drift av kunstforeningen forutsetter økt kommunalt drifttilskudd i 2009 med kr , redusert til ca kr ,- i 2010 og Dersom det ikke blir foretatt samlokalisering av SKINN og BKF må tilskuddet økes med ytterligere kr På grunnlag av vedtak i sak PS 09/32 og tilhørende oppfølging, anses det ikke grunnlag for så langt å finne en løsning for de økonomiske utfordringer for Bodø kunstforening. Saksopplysninger Formannskapet behandlet ovennevnte PS 09/32 i møte og fattet følgende vedtak: 1.Bodø kommune ønsker fortsatt å bidra til tilrettelegging av kunstformidling i Bodø. 2. Formannskapet ser på nåværende tidspunkt ingen mulighet til å øke tilskuddet til Bodø Kunstforening(BKF) i det omfang som antydes fra arbeidsgruppen. Det forutsettes at BKF innretter sin virksomhet etter dette. 3. Formannskapet vil fram til neste møte 29.april få vurdert hvordan kommunen kan være med å bidra til gode langsiktige løsninger for kunstformidling i Bodø. 4. Denne satsningen skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med å få senter for visuell kunst lagt til Bodø. Etter formannskapets vedtak har følgende skjedd: 1. Bodø kunstforening fattet i møte 24. mars følgende vedtak: 1. På bakgrunn av formannskapets vedtak, ser ikke styret at forutsetninger for fortsatt drift, i sin nåværende form, er tilstede. 2. Styret gir administrasjonen i oppgave å utrede hvordan nåværende drift kan avvikles og foreningens virksomhet stilles i bero. Det må herunder undersøkes kontraktsmessige forpliktelser, økonomiske konsekvenser, samt lagring av foreningens kunstsamling. 3. Saken forberedes og legges frem for Årsmøtet. 4. Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune orienteres om saken.

69 Kunstforeningens orientering med konsekvenser av vedtaket følger saken som trykt vedlegg I. 2. Kulturkontoret har prøvd å finne alternative lokaler for kunstforeningen og har hatt møter med følgende: (Bodø kunstforening er bundet til leieavtalen i Moloveien frem til Kunstforeningen er informert om mulige alternative lokaler, men har primært jobbet med å forhandle med utleier/entra Eiendom. Se pkt. 3 nedenfor) Nordland fylkeskommune: (kultur- og eiendomsetaten) Fylkeskommunen ser det som en fordel å få mer aktivitet på området Nordland kultursenter og stiller seg positiv til utleie. Den mest aktuelle bygningen, Vallhall, er dessverre ikke aktuell å leie ut. Fylkeskommunen tilbyr Fjøset(328 m2) Her er takhøyden lav og betongelementer setter ytterligere begrensninger for visning av visuell kunst. I tillegg kan også stabburet leies ut (172 m2 over 2 etasjer) I tilbudet ligger ingen lagringsmuligheter, rom som egner seg til kontorer eller toalett/garderobe for å ta i mot skoleklasser. Fylkeskommunen antar at det må en betydelig oppgradering til. Investering og husleie kan ikke antydes før dette er utredet. Oppsigelse av dagens leieavtale er 3 måneder. Galleri Bodøgaard: Harald Bodøgaard er positiv til å inngå avtale med Bodø kunstforening om leie av lokaler for utstillinger. Galleriets program for 2009 og 2010 er lagt. Lokalene er meget godt egnet. Galleriets egen virksomhet vil sette begrensninger i forhold til kunstforeningens virksomhet. Ingen kontor eller lagringsmuligheter i dagens lokaliteter. Bodø kulturhus: Kulturhuset er svært positiv til å legge til rette for utstillinger i foajeen. Det vil si begge langsidene til sammen ca 32 løpemeter. En del tilpasninger må gjøres. Veggene kan brukes til enkelte skiftende utstillinger, men det ligger begrensninger bl.a. i forhold til sikkerhet og vakthold. Kan ikke tilby kontorer. Kulturhuset har en del lagringsplass i kjelleren. 3. Bodø kunstforening forhandling med utleier/entra Eiendom: Bodø kunstforeningen har i h.h.t. leieavtalen med Entra Eiendom/utleier ikke anledning til å gå ut av avtalen før Etter forhandlinger med utleier har kunstforeningen oppnådd følgende: Fra og med og ut inneværende leieperiode, , betaler kunstforeningen sin fulle andel av felleskostnadene, men halv husleie. Dette er et tidsbegrenset tilbud, slik at en evt. forlengelse av kontrakt skal skje i henhold til forpliktelsene i leiekontrakten mellom partene datert Hvis utleier i denne perioden ønsker å leie ut lokalene til en annen leietaker, må Bodø Kunstforening flytte ut på 3 måneders varsel. Redusert husleie for 2009 vil bli ca kr og kr for 2010 og Denne endrete forutsetningen innebærer et redusert behov for et økt kommunalt drifttilskudd. I vedlagte notat fra Bodø kunstforening har en lagt til grunn følgende forutsetninger for en videre drift; Det kommunale drifttilskuddet foreslås økt med kr ,- til ,- for 2009 Det kommunal tilskuddet foreslås økt med kr ,- til ,- for 2010 og 2011 Samlokalisering av BKF og SKINN. Leieinntekter SKINN/Bodø kommune (kr ). Halvårseffekt for Næringslivsarrangementer - 4 pr. år(kr ,-). Dette forutsetter ferdigstilt kjøkken (Halvt års effekt i 2009). Lånet fra Bodø kommune nedbetales ikke i 2011

70 Vurderinger Administrasjonen trenger mer tid før det kan legges frem forslag til gode, langsiktige løsninger for kunstformidling i Bodø. Jfr. formannskapets vedtak PS 09/32, pkt 3 og 4. Blant annet er det viktig å ha avklart om Bodø kunstforening vil være en samarbeidspartner eller om de legger ned sin drift. Dette vil tidligst avklares på kunstforeningens årsmøte 29. april. Det er også behov for tid til møter for å diskutere med andre som eventuelt kan være aktuelle for kommunen å inngå samarbeide med. Den betydelige nedsettelsen av husleien gir Bodø kunstforening et nytt utgangspunkt i forhold til søknaden om økt driftsstøtte. Til tross for dette, forutsettes det fra kunstforeningens side at det blir foretatt nødvendige ombygginger for samlokalisering samt ferdigstillelse av nytt kjøkken. Dette innebærer en økt investering i størrelsesorden kr (kr ,- ombygging og kr ,- kjøkken) Dersom det ikke foretas en samlokalisering av SKINN og BKF må det kommunale tilskuddet økes med ytterligere kr , samt at det forventes at investering av kjøkkenet på kr Med henvisning til de nye leievilkårene, hvor kunstforeningen risikerer å måtte flytte ut på 3 måneders varsel, anbefales det ikke at kommunen investerer ca 0,5 mill i ombygging for samlokalisering av SKINN og BKF. Konklusjon og anbefaling På grunnlag av vedtak i sak PS 09/32 og tilhørende oppfølging, anses det ikke grunnlag for så langt å finne en løsning for de økonomiske utfordringer for kunstforeningen. Forslag til vedtak 1. Bodø kommune finner ikke grunnlag for økning av det kommunale tilskuddet til Bodø Kunstforening, jmf vedtak PS 09/32, pkt 2 2. En langsiktig løsning for kunstformidling i Bodø bearbeides videre. 3. Eventuelt nye innspill til løsninger fra kunstforeningen vurderes, jfr årsmøtet Saksbehandler: Liv-Unni Berg Svein Blix rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Endrede forutsetninger for Bodø kunstforening 2. Brev fra Bodø kunstforening, konsekvens av formannskapets vedtak

71

72

73 ENDREDE FORUTSETNINGER FOR BODØ KUNSTFORENING Bodø Kunstforening har lykkes i å forhandle ned husleie til Entra Eiendom. Husleie (indeksregulert november 2008) på ca. kr ,- pr år halveres gjeldende fra Dette vil redusere driftskostnadene med ca. kr ,- for 2009 og kr ,- for 2010 og Endringene er lagt inn i Versjon 2 i arbeidsgruppens rapport samtidig som det forutsettes en økning i driftstilskudd. Arbeidskapitalen var ved utgangen av 2008 negativ med ca. kr ,-. Inntekter og kostnader i oppsettet for øvrig er ikke indeksregulert Sum inntekter Varekostnader Lønnskostnader Driftskostnader Finanskostnader Sum kostnader Resultat før skatt Arbeidskapital Forutsetninger: Det kommunale driftstilskuddet foreslås økt med kr ,- til kr ,- for Det kommunale driftstilskuddet foreslås økt med kr ,- til kr ,- for 2010 og Samlokalisering av BKF og SKINN. Leieinntekter SKINN/Bodø kommune (kr ) (Halvt års effekt for 2009). Næringslivsarrangementer 4 arrangementer pr år (kr ,-). Dette forutsetter ferdigstilt kjøkken (Halvt års effekt i 2009). Lånet fra Bodø kommune nedbetales ikke i Risiko: Ettersom at hele prosessen er forsinket vil budsjetterte inntekter for et halvt år vedrørende samlokalisering med SKINN samt næringslivsarrangementer til sammen kr ,- være vanskelig å oppnå (forutsetter ombygging og ferdigstillelse av kjøkken innen ). Likviditeten er anstrengt, og 2009 vil være en balansegang for å kunne betjene forpliktelsene. Forskuddsutbetaling av tilskudd vil være nødvendig for overlevelse frem til sommeren. Ut fra forutsetninger samt budsjett bør et ekstraordinært tilskudd på kr ,- i tillegg være tilstrekkelig. En oppdatert og kvalitetssikret vurdering vil imidlertid ikke kunne foreligge før regnskapstall pr utgangen av april foreligger og intendant er tilbake fra sykmelding. Entra Eiendoms forutsetning for redusert husleie er at dersom de i denne perioden ønsker å leie ut lokalene til en annen leietaker, må Bodø Kunstforening flytte ut på 3 måneders varsel. Øvrige muligheter for reduksjon av kostnader vil knytte seg til redusert bemanning som vil redusere åpningstid, antall utstillinger og formidlingsoppdrag. Som det fremgår av arbeidsgruppens rapport, vil det også få innvirkning på inntektssiden. Drøftelser rundt dette må gjøres i førstkommende styremøte

74 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /09 07/7161 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/52 Formannskapet Drift av kunstgressbaner Sammendrag Det inngås avtaler mellom Bodø kommune og Nordstranda IL, IK Junkeren og Hunstad FK om finansiering, bygging og drift av kunstgressbanene i hhv. Løpsmarka, Stordalen og Limyra. Hovedsakelig påtar Bodø kommune seg administrasjonen med utleie, samt den maskinelle, tekniske delen av driften. Klubbene får oppgaver som å holde tilsyn, ivareta utstyr, rydding, orden etc. Klubbene får disponere noen timer gratis til trening som kompensasjon for sine vertsforpliktelser. Bodø kommune bestemmer utleieprisen og inntektene tilfaller Bodø kommune. Saksopplysninger Bystyret vedtok i møte den i PS 08/174 å fullfinansiere kunstgressbanene Løpsmark, Limyra og Stordalen. Vedtakets pkt 3 var: Sak om den framtidige driften av kunstgressbaner legges fram til politisk behandling innen februar Etter bystyrets vedtak er det avholdt møter og samtaler med klubbene om diverse forhold vedrørende bruk og drift av banene. Med få unntak er det oppnådd enighet om vedlagte utkast til avtaler. De tre avtaleutkastene er identiske, med unntak av navn på klubb og bane, samt økonomisk deltakelse. Avtalene beskriver at baneeier BK fortsatt skal administrere utleie, samt være ansvarlig for teknisk drift iht. leverandørens instruks. Vertslagene får oppgaver som å holde tilsyn, ivareta utstyr, rydding, orden, etc. Nordstranda IL og IK Junkeren har levert bankbekreftelse på forutsatt sum, hhv kr ,- og kr ,-. Hunstad FK opplyser om vanskeligheter med å skaffe garanti for sin andel kr ,-. I egen søknad foreslår de en løsning med innbetaling kr ,- ved ferdigstillelse, og kr ,- pr år i 2010 og Søknaden behandles som egen sak i formannsskapet i forkant av denne sak. Eventuelt endringsvedtak der må innarbeides i avtalen med Hunstad FK. Øvrig finansiering er på plass med at Bodø kommune forskutterer forventede spillemidler fra kapitalfondet. Årlige driftskostnader for hver av 11-er banene beregnes å bli ca kr ,-, samt for Limyra 7-er ca kr ,-. Sum kr ,-. Det er tidligere forutsatt at tiltakene ikke skal medføre økte driftskostnader for Bodø kommune. Beløpet antas inndekt ved at kostnader til merking og slodding av nåværende grusbaner bortfaller, samt at kamp og treningstid på de nye kunstgressbanene avgiftsbelastes som etter bystyrets til enhver tids gjeldende vedtak.

75 Som kompensasjon for klubbenes vertsforpliktelser er det foreslått gratis disposisjonsrett til trening hverdagene mandag til fredag kl 15:00 kl 17:00, samt en valgfri ukedag kl 17:00 kl 21:00. Klubbene kan også disponere banen når den ikke er utleid til andre. IK Junkeren og Hunstad FK har akseptert dette. Nordstranda IL mener de i tillegg bør tilgodeses med ytterligere en dag fra kl 17:00 kl 21:00. Dette begrunnes med deres økonomiske bidrag på kr 1 mill, som er vesentlig mer enn de andre lagenes bidrag. Nordstranda IL nevner også at de vederlagsfritt har overdratt areal på banen til Bodø kommune. IK Junkeren og Hunstad FK har akseptert forslaget om fordelingsnøkkel av netto inntekter fra reklamesalg med 80 % til klubb og 20 % til Bodø kommune. Med netto inntekter menes her inntekter fra reklamesalg, fratrukket kontante utgifter (altså ikke dugnad). Nordstranda IL mener sponsorers motiv for kjøp av stadionreklame først og fremst er å støtte lokal klubb. Det kan virke negativt på salget om ikke klubben mottar hele beløpet. De mener også at deres bidrag i finansieringen rettferdiggjør at de bør ha 100 % av sponsorinntektene. Det er ikke tidligere gjort politiske prinsippvedtak om hvordan sponsorinntekter fra salg av reklame på kommunale anlegg skal fordeles mellom kommune og lag/foreninger. Salg av reklameplass innsydd i kunstgressdekket er diskutert mellom partene. Lagene opplyser at ingen foreløpig har gjort særlige framstøt for å selge slik reklame. 15. april skal lagene i møte med Norges fotballforbund om bl.a. status på nåværende prosjekter. Lagene ønsker å vente til etter da med å ta stilling til administrasjonens forslag om ikke innsydd reklame. Vurderinger Innledningsvis i denne sak nevnes at med få unntak er det oppnådd enighet rundt innholdet i avtalene. De unntakene som er beskrevet er viktig nok, men ikke av så vesentlig betydning at framdriften i byggeprosjektene bør stoppe opp. Klubbenes representanter har bekreftet at de vil akseptere og innrette seg etter de beslutninger formannsskapet gjør. Klubbene er også oppfordret til skriftlig å kommentere dette saksframlegget dersom nye momenter bør bli kjent for formannsskapet. Teknisk drift Ved ferdigstillelse av disse tre banene blir det til sammen 8 kunstgressbaner i kommunen. Dette er de 5 kommunale banene Aspmyra kgb, Stordalen, Løpsmark, Limyra og Tverlandet, samt Nordlandshallen (kommunalt foretak), Aspmyra Stadion (Bodø-Glimt) og Mørkved kunstgressbane (Mørkvedhallen AL). Banene skal sikres forsvarlig drift etter garantikravene fra leverandør. Den ukentlige maskinelle driften kan samkjøres for å sikre faglig god kvalitet. Både faglig, maskinelt og økonomisk vurderes det som best og riktig at baneeier Bodø kommune tar seg av alle kommunale baner. Klubbene synes også det er greit. Økonomi/disposisjonsrett Ut over de 14 ukentlige timene vertslagene er tilbudt til fri trening, er det Bodø kommune som foreslås å administrere utleie og bestemmer utleieprisene. Når Bodø kommune administrerer utleie skal det også sikres at andre fotballklubber får en viss tilgang til disse nye kunstgressbanene. Det anbefales lik leiepris på de kommunale banene, og at bystyret krever avgift fra arrangerende lag ved kamper/arrangement, samt på trening. Det kan bli ei utfordring for Bodøs fotballklubber at de tre nåværende grusbanene, som i dag brukes gratis, skal avgiftslegges etter at kunstgresset blir lagt. Bodø kommune vil få reduserte utgifter på

76 merking og slodding av eksisterende 3 grusbaner, og vil få vesentlig flere timer å leie ut på kunstgress. Det har også løselig vært diskutert med bedriftsfotballkretsen om de kan være interessert i å flytte sine 7-er kamper fra grus til kunstgress. Bedriftsidretten arrangerer årlig ca 200 kamper på kveldstid etter kl 21:00. Uten at der her er diskutert pris stiller de seg positive til dette. Det vurderes som rimelig sikkert at tiltakene ikke vil medføre økte netto driftsutgifter for Bodø kommune. Som kompensasjon for bidrag på kr 1,0 mill mener Nordstranda IL de bør få en ekstra dag gratis til trening. Selv om kr 1 mill er svært mye midler for ett idrettslag er det likevel Bodø kommune som tar på seg de største utgiftene. 4,85 mill i kontanter, forskuttering av spillemidlene, samt årlige utgifter til drift. Dette er betydelig mer enn beregnet fra tidlig prosjekteringsfase. Bodø kommunes midler skal bidra til at flest mulig av kommunens lag får tilgang til kunstgress, også de lagene som ikke er med i denne runden av kunstgressbanepakken. Bodø kommune må i tillegg sikre at det er tilstrekkelig utleietimer igjen til kampavvikling og til å få dekket inn de økte driftsutgiftene. Nordstranda IL får anledning til vederlagsfritt å benytte ikke utleid tid, eks før/etter sesong, helg, sommer, etc. I praksis behøver ikke dette bli noe problem for Nordstranda IL. Administrasjonen mener dette bør være tilstrekkelig og oppretteholder forslaget som beskrevet først i avtalens pkt 8. Stadionreklame Nordstranda IL mener også de bør tilgodeses med 100 % av eventuelt salg av stadionreklame. I avtaleutkastet er det foreslått en fordelingsnøkkel på netto inntekter der Nordstranda IL får 80 % og Bodø kommune 20 %. Saken anses som prinsipiell fordi kommunen er eier av mange anlegg, og der er mange lag som kan være interessert i slike avtaler. Sådanne avtaler bør i størst mulig grad være lik. For Bodø kommune handler dette ikke først og fremst om økonomi, men at man har kontroll på hva som henges opp ut fra et estetisk synspunkt. I den grad dette genererer noen inntekter til kommunen, vil midlene kunne bidra til drift og videreutvikling av aktuelt anlegg. Formannsskapet inviteres til å avgjøre hvorvidt det skal endres på fordelingsnøkkel ut fra foreslåtte 80/20. Uansett bør det avtales nærmere fra anlegg til anlegg lik skilthøyde, materialbruk, estetisk utforming, etc. Innsydd reklame i kunstgresset anbefales ikke ut fra et estetisk synspunkt. Etter hvert som det blir flere kunstgressbaner blir de også mer synlig i bybildet. Store flater med reklame innsydd i gresset kan for mange oppleves som visuell forurensning. Banene er i tillegg kommunalt eid og kommune har tatt den aller største byrden mht finansiering. Forslag til vedtak 1. Krav/ønske fra Nordstranda IL om ytterligere en gratis treningsdag innvilges ikke. 2. Fordelingsnøkkel på netto inntekter fra reklamesalg på kommunale anlegg fastsettes prinsipielt med 80 % til laget og 20 % til kommunen. Nærmere avtale om skilthøyde, materialbruk, estetisk utforming, etc skal uansett utformes i hvert enkelt tilfelle. 3. Det tillates ikke reklame innsydd i kunstgresset. 4. Vedlagte utkast til avtaler mellom Bodø kommune og Nordstranda IL, IK Junkeren og Hunstad FK om finansiering, bygging og drift av kunstgressbanene i hhv. Løpsmarka, Stordalen og Limyra, vedtas.

77 Saksbehandler: Lars Bang Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Utkast til avtale mellom Bodø kommune og Nordstranda IL om finansiering, bygging og drift av Løpsmark kunstgressbane 2. Utkast til avtale mellom Bodø kommune og IK Junkeren om finansiering, bygging og drift av Stordalen kunstgressbane 3. Utkast til avtale mellom Bodø kommune og Hunstad fotballklubb om finansiering, bygging og drift av Limyra kunstgressbane Utrykte vedlegg: Bystyresak PS 08/174 - Bygging av kunstgressbaner

78 BODØ KOMMUNE Kulturkontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /7161 D11 Vedlegg UTKAST TIL AVTALE mellom BODØ KOMMUNE OG NORDSTRANDA IDRETTSLAG om finansiering, bygging og drift av Løpsmarka kunstgressbane. 1. Formål Avtalen regulerer et samarbeid mellom byggherre, tiltakshaver og baneeier Bodø kommune (heretter kalt BK), og vertslaget Nordstranda idrettslag (heretter kalt NIL) for finansiering, bygging og drift av kunstgressbane på Løpsmarka. 2. Lokalisering og eiendomsforhold Kunstgresset legges på nåværende grusbane ved Løpsmarka skole. Eiendommen har gårds- og bruks nr. x og y og eies 1 av Bodø kommune. Området er avmerket på vedlagt kart. Flomlys skal også etableres på anlegget. 3. Organisering og ansvarsfordeling BK forestår utarbeiding av byggemelding, anbudsdokument- og innhenting og valg av entreprenør. Konkurransegrunnlaget og utvalgskriteriene er grunnlag for valg av entreprenør og utførelse. Prosjekt- og byggeledelse ivaretas av BK. BK og NIL kommuniserer gjensidig ved behov. 4. Fremdrift Partene har som siktemål at anleggsarbeidene skal ferdigstilles i løpet av høsten Økonomi Prosjektet har en kostnadsramme på kr 9,25 mill. BK og NIL er enige om følgende kostnadsfordeling og finansieringsløsning: Bidragsyter Bidrag Prosentandel Bodø kommune 2 kr ,- 52,4 % Nordstranda IL 3 kr ,- 10,8 % Statlige spillemidler 4 kr ,- 32,4 % DA-midler 5 kr ,- 4,4 % Sum: kr ,- 100 % BK forskutterer de statlige spillemidlene fra kapitalfondet. NIL bidrar med kontant sum kr ,- (kr en million) som overføres BK når anlegget er ferdigstilt. Innen 15. april 2009 skal bankgaranti på ovennevnte sum overleveres BK. 1 NIL signerte Erklæring om fraskrivelse av grunnrettigheter Løpsmarkabanen. BK har i tillegg inngått avtaler med de øvrige grunneiere på banen. 2 Vedtatt i BKs økonomiplan 2007 og PS 08/ Bekreftelse på Nordstranda IL`s andel mottatt i brev datert Søknad sendt Kultur- og Kirkedepartementet. Inntil utbetaling forskutteres beløpet fra BKs kapitalfond. 5 Bekreftelse på vedtak mottatt av DA-styret i 2008.

79 Dersom kostnadene på utbyggingen blir høyere enn ovennevnte finansieringsplan tilsier, dekkes dette i sin helhet av BK. Dersom kostnadene blir lavere enn forutsatt, eller dersom inntektene blir høyere (for eksempel høyere utbetaling av statlige spillemidler), tilfaller disse midlene i sin helhet BK. 6. Drift og vedlikehold Baneeier BK er ansvarlig for at driften av anlegget utføres iht. leverandørens instruks. BK dekker kostnadene innenfor ordinær drift; strøm, etterfylling av gummigranulat, innkjøp av driftsutstyr, maskin for å trekke slodd/kost, lås, nøkler, hjørneflagg, innbytterbenker, etc. BK legger opp til at driften skal være i den snø-/isfrie perioden fra ca 15. april ca 15. oktober. Eventuelle kostnader til vinterdrift er ikke inkludert og må eventuelt avtales i egen avtale. BK styrer lysanlegget i den mørke årstiden. NIL, som vertslag og største bruker, får et særlig ansvar for at anlegget blir godt ivaretatt. Holde oppsyn med banen slik at den kun brukes til det den er bygget for. Andre typer aktivitet skal avklares med BK. Sørge for at utstyr behandles varsomt. Ingen biler, maskiner, sykler, etc skal inn på banen. Sørge for enkelt vedlikehold som: hjørneflagg ettersees, sy rifter i målnett, etc. Påpeke ovenfor brukere og publikum at røyk og snus ikke er tillatt å benytte på baneområdet. Tape og annet avfall skal daglig fjernes fra banen etter trening/kamp. To ganger pr år (vår og tidlig høst) foretar NIL en organisert dugnad med klipping av gress, rydding, søppelplukking o.l. rundt banen. Informere egne medlemmer om at banen ikke skal benyttes nattestid etter kl 23:00. Snarest mulig på nærmeste virkedag melde til BK om skade på banen eller andre uforutsette hendelser. BK og NIL gjennomfører avklaringsmøte om drift og vedlikehold etter behov. 7. Administrasjon og utleiesatser BK administrerer og fordeler all utleie av banen. Utleiesatsene bestemmes årlig av bystyret og leieinntektene skal tilfalle BK. 8. Fortrinnsrett Som kompensasjon for NIL`s andel av finansieringen og vertsforpliktelser skal de sikres visse rettigheter: I perioden 15. april 15. oktober gis NIL enerett til gratis trening på hverdager (mandag fredag) mellom kl 15:00 kl 17:00, samt en valgfri ukedag mellom kl 17:00 kl 21:00. NIL fordeler selv treningstid til egne lag. NIL kan også avholde omberammede kamper innenfor ovennevnte tidsrom. Dersom NIL ikke har behov alle timer innen egen disposisjonsrett, meldes dette snarest til BK som omfordeler den ledige tiden. NIL kan ikke selge egen disposisjonsrett til andre (framleie). BK disponerer all øvrig tid for utleie til trening, kamp, turneringer, skoleaktivitet, etc. Når banen ikke er utleid til andre lag kan NIL trene gratis på ledige tider, spesielt nevnes før og etter sesong, sommerferie og helger. NIL må vike dersom banen blir utleid til andre. NIL kan, på lik linje med andre lag, søke BK om treningstimer på tider utenfor egen disposisjonsrett. Eventuelle tildelte timer skal, på lik linje med andre lag, betales som etter bystyrets til enhver tids gjeldende vedtak. Egenorganisert aktivitet kan skje vederlagsfritt når banen ikke er opptatt til organisert trening eller kamp.

80 BK som baneeier gis anledning til disponering av banen ved ekstraordinære behov. Dette kan være ved større arrangement, omberamminger og andre midlertidige kapasitetsproblemer. Det gis ikke kompensasjon til NIL ved slik omdisponering. 9. Salg av stadionreklame NIL gis rett til salg av reklame på anlegget ut fra en fordeling av netto inntekter med 80 % til NIL og 20 % til BK. Plassering, størrelse, estetikk, økonomi, etc må eventuelt avtales nærmere. Andre lag gis kun anledning til å selge reklame ved større, tidsbegrensede arrangement. Under slikt arrangement kan det kreves at NIL`s reklame blendes/dekkes til. BK har anledning til å reklamere vederlagsfritt for egen virksomhet på anlegget. Reklame innsydd i kunstgresset tillates ikke. 10. Avtaletid Denne avtalen gjelder fra underskrevet dato og fram til 31/ Etter første hele driftssesong evalueres bruken og driften av banen for eventuelle mindre justeringer i avtalen. Reforhandling av avtalen skal være utarbeidet innen utgangen av år Dersom begge parter er enige, kan avtalen reforhandles tidligere. 11. Uenighet Dersom uenighet oppstår mellom BK og NIL vedrørende bruk og drift av banen, avgjøres denne av BKs folkevalgte i politisk sak. Bodø / Bodø / Bodø kommune Nordstranda IL

81 BODØ KOMMUNE Kulturkontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /7161 D11 Vedlegg UTKAST TIL AVTALE mellom BODØ KOMMUNE OG IDRETTSKLUBBEN JUNKEREN om finansiering, bygging og drift av Stordalen kunstgressbane. 1. Formål Avtalen regulerer et samarbeid mellom byggherre, tiltakshaver og baneeier Bodø kommune (heretter kalt BK), og vertslaget idrettsklubben Junkeren (heretter kalt IKJ) for finansiering, bygging og drift av kunstgressbane i Stordalen. 2. Lokalisering og eiendomsforhold Kunstgresset legges på nåværende grusbane ved Stordalshallen. Eiendommen har gårds- og bruks nr. x og y og eies av Bodø kommune. Området er avmerket på vedlagt kart. Flomlys skal også etableres på anlegget. 3. Organisering og ansvarsfordeling BK forestår utarbeiding av byggemelding, anbudsdokument- og innhenting og valg av entreprenør. Konkurransegrunnlaget og utvalgskriteriene er grunnlag for valg av entreprenør og utførelse. Prosjekt- og byggeledelse ivaretas av BK. BK og IKJ kommuniserer gjensidig ved behov. 4. Fremdrift Partene har som siktemål at anleggsarbeidene skal ferdigstilles i løpet av høsten Økonomi Prosjektet har en kostnadsramme på kr 7,857 mill. BK og IKJ er enige om følgende kostnadsfordeling og finansieringsløsning: Bidragsyter Bidrag Prosentandel Bodø kommune 1 kr ,- 55,7 % IK Junkeren 2 kr ,- 3,2 % Statlige spillemidler 3 kr ,- 36,0 % DA-midler 4 kr ,- 5,1 % Sum: kr ,- 100 % BK forskutterer de statlige spillemidlene fra kapitalfondet. IKJ bidrar med kontant sum kr ,- (kr tohundredeogfemtitusen) som overføres BK når anlegget er ferdigstilt. Bankgaranti på ovennevnte sum er oversendt BK. 1 Vedtatt i BKs økonomiplan 2007 og PS 08/ Bekreftelse på IK Junkeren`s andel mottatt i brev datert Søknad sendt Kultur- og Kirkedepartementet. Inntil utbetaling forskutteres beløpet fra BKs kapitalfond. 4 Bekreftelse på vedtak mottatt av DA-styret i 2008.

82 Dersom kostnadene på utbyggingen blir høyere enn ovennevnte finansieringsplan tilsier, dekkes dette i sin helhet av BK. Dersom kostnadene blir lavere enn forutsatt, eller dersom inntektene blir høyere (for eksempel høyere utbetaling av statlige spillemidler), tilfaller disse midlene i sin helhet BK. 6. Drift og vedlikehold Baneeier BK er ansvarlig for at driften av anlegget utføres iht. leverandørens instruks. BK dekker kostnadene innenfor ordinær drift; strøm, etterfylling av gummigranulat, innkjøp av driftsutstyr, maskin for å trekke slodd/kost, lås, nøkler, hjørneflagg, innbytterbenker, etc. BK legger opp til at driften skal være i den snø-/isfrie perioden fra ca 15. april ca 15. oktober. Eventuelle kostnader til vinterdrift er ikke inkludert og må eventuelt avtales i egen avtale. BK styrer lysanlegget i den mørke årstiden. IKJ, som vertslag og største bruker, får et særlig ansvar for at anlegget blir godt ivaretatt. Holde oppsyn med banen slik at den kun brukes til det den er bygget for. Andre typer aktivitet skal avklares med BK. Sørge for at utstyr behandles varsomt. Ingen biler, maskiner, sykler, etc skal inn på banen. Sørge for enkelt vedlikehold som: hjørneflagg ettersees, sy rifter i målnett, etc. Påpeke ovenfor brukere og publikum at røyk og snus ikke er tillatt å benytte på baneområdet. Tape og annet avfall skal daglig fjernes fra banen etter trening/kamp. To ganger pr år (vår og tidlig høst) foretar IKJ en organisert dugnad med klipping av gress, rydding, søppelplukking o.l. rundt banen. Informere egne medlemmer om at banen ikke skal benyttes nattestid etter kl 23:00. Snarest mulig på nærmeste virkedag melde til BK om skade på banen eller andre uforutsette hendelser. BK og IKJ gjennomfører avklaringsmøte om drift og vedlikehold etter behov. 7. Administrasjon og utleiesatser BK administrerer og fordeler all utleie av banen. Utleiesatsene bestemmes årlig av bystyret og leieinntektene skal tilfalle BK. 8. Fortrinnsrett Som kompensasjon for IKJ`s andel av finansieringen og vertsforpliktelser skal de sikres visse rettigheter: I perioden 15. april 15. oktober gis IKJ enerett til gratis trening på hverdager (mandag fredag) mellom kl 15:00 kl 17:00, samt en valgfri ukedag mellom kl 17:00 kl 21:00. IKJ fordeler selv treningstid til egne lag. IKJ kan også avholde omberammede kamper innenfor ovennevnte tidsrom. Dersom IKJ ikke har behov alle timer innen egen disposisjonsrett, meldes dette snarest til BK som omfordeler den ledige tiden. IKJ kan ikke selge egen disposisjonsrett til andre (framleie). BK disponerer all øvrig tid for utleie til trening, kamp, turneringer, skoleaktivitet, etc. Når banen ikke er utleid til andre kan IKJ trene gratis på ledige tider, spesielt nevnes før og etter sesong, sommerferie og helger. IKJ må vike dersom banen blir utleid til andre. IKJ kan, på lik linje med andre lag, søke BK om treningstimer på tider utenfor egen disposisjonsrett. Eventuelle tildelte timer skal, på lik linje med andre lag, betales som etter bystyrets til enhver tids gjeldende vedtak. Egenorganisert aktivitet kan skje vederlagsfritt når banen ikke er opptatt til organisert trening eller kamp.

83 BK som baneeier gis anledning til disponering av banen ved ekstraordinære behov. Dette kan være ved større arrangement, omberamminger og andre midlertidige kapasitetsproblemer. Det gis ikke kompensasjon til IKJ ved slik omdisponering. 9. Salg av stadionreklame IKJ gis rett til salg av reklame på anlegget ut fra en fordeling av netto inntekter med 80 % til IKJ og 20 % til BK. Plassering, størrelse, estetikk, økonomi, etc må eventuelt avtales nærmere. Andre lag gis kun anledning til å selge reklame ved større, tidsbegrensede arrangement. Under slikt arrangement kan det kreves at IKJ`s reklame blendes/dekkes til. BK har anledning til å reklamere vederlagsfritt for egen virksomhet på anlegget. Reklame innsydd i kunstgresset tillates ikke. 10. Avtaletid Denne avtalen gjelder fra underskrevet dato og fram til 31/ Etter første hele driftssesong evalueres bruken og driften av banen for eventuelle mindre justeringer av avtalen. Reforhandling av avtalen skal være utarbeidet innen utgangen av år Dersom begge parter er enige, kan avtalen reforhandles tidligere. 11. Uenighet Dersom uenighet oppstår mellom BK og IKJ vedrørende bruk og drift av banen, avgjøres denne av BKs folkevalgte i politisk sak. Bodø / Bodø / Bodø kommune idrettsklubben Junkeren

84 BODØ KOMMUNE Kulturkontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /7161 D11 Vedlegg UTKAST TIL AVTALE mellom BODØ KOMMUNE OG HUNSTAD FOTBALLKLUBB om finansiering, bygging og drift av Limyra kunstgressbane. 1. Formål Avtalen regulerer et samarbeid mellom byggherre, tiltakshaver og baneeier Bodø kommune (heretter kalt BK), og vertslaget Hunstad fotballklubb (heretter kalt HFK) for finansiering, bygging og drift av kunstgressbane på Limyra. 2. Lokalisering og eiendomsforhold Kunstgresset legges på nåværende grusbane på Limyra. Eiendommen har gårds- og bruks nr. x og y og eies av Bodø kommune. Området er avmerket på vedlagt kart. Flomlys skal også etableres på anlegget. 3. Organisering og ansvarsfordeling BK forestår utarbeiding av byggemelding, anbudsdokument- og innhenting og valg av entreprenør. Konkurransegrunnlaget og utvalgskriteriene er grunnlag for valg av entreprenør og utførelse. Prosjekt- og byggeledelse ivaretas av BK. BK og HFK kommuniserer gjensidig ved behov. 4. Fremdrift Partene har som siktemål at anleggsarbeidene skal ferdigstilles i løpet av høsten Økonomi Prosjektet har en kostnadsramme på kr 3,572 mill. BK og HFK er enige om følgende kostnadsfordeling og finansieringsløsning: Bidragsyter Bidrag Prosentandel Bodø kommune 1 kr ,- 53,8 % Hunstad FK 2 kr ,- 7 % Statlige spillemidler 3 kr ,- 33,6 % DA-midler 4 kr ,- 5,6 % Sum: kr ,- 100 % BK forskutterer de statlige spillemidlene fra kapitalfondet. HFK bidrar med kontant sum kr ,- (kr tohundredeogfemtitusen) som overføres BK når anlegget er ferdigstilt. Bankgaranti på ovennevnte sum er oversendt BK. 1 Vedtatt i BKs økonomiplan 2007 og PS 08/ Bekreftelse på HFK`s andel mottatt i brev datert xx.x Søknad sendt Kultur- og Kirkedepartementet. Inntil utbetaling forskutteres beløpet fra BKs kapitalfond. 4 Bekreftelse på vedtak mottatt av DA-styret i 2008.

85 Dersom kostnadene på utbyggingen blir høyere enn ovennevnte finansieringsplan tilsier, dekkes dette i sin helhet av BK. Dersom kostnadene blir lavere enn forutsatt, eller dersom inntektene blir høyere (for eksempel høyere utbetaling av statlige spillemidler), tilfaller disse midlene i sin helhet BK. 6. Drift og vedlikehold Baneeier BK er ansvarlig for at driften av anlegget utføres iht. leverandørens instruks. BK dekker kostnadene innenfor ordinær drift; strøm, etterfylling av gummigranulat, innkjøp av driftsutstyr, maskin for å trekke slodd/kost, lås, nøkler, hjørneflagg, innbytterbenker, etc. BK legger opp til at driften skal være i den snø-/isfrie perioden fra ca 15. april ca 15. oktober. Eventuelle kostnader til vinterdrift er ikke inkludert og må eventuelt avtales i egen avtale. BK styrer lysanlegget i den mørke årstiden. HFK, som vertslag og største bruker, får et særlig ansvar for at anlegget blir godt ivaretatt. Holde oppsyn med banen slik at den kun brukes til det den er bygget for. Andre typer aktivitet skal avklares med BK. Sørge for at utstyr behandles varsomt. Ingen biler, maskiner, sykler, etc skal inn på banen. Sørge for enkelt vedlikehold som: hjørneflagg ettersees, sy rifter i målnett, etc. Påpeke ovenfor brukere og publikum at røyk og snus ikke er tillatt å benytte på baneområdet. Tape og annet avfall skal daglig fjernes fra banen etter trening/kamp. To ganger pr år (vår og tidlig høst) foretar HFK en organisert dugnad med klipping av gress, rydding, søppelplukking o.l. rundt banen. Informere egne medlemmer om at banen ikke skal benyttes nattestid etter kl 23:00. Snarest mulig på nærmeste virkedag melde til BK om skade på banen eller andre uforutsette hendelser. BK og HFK gjennomfører avklaringsmøte om drift og vedlikehold etter behov. 7. Administrasjon og utleiesatser BK administrerer og fordeler all utleie av banen. Utleiesatsene bestemmes årlig av bystyret og leieinntektene skal tilfalle BK. 8. Fortrinnsrett Som kompensasjon for HFK`s andel av finansieringen og vertsforpliktelser skal de sikres visse rettigheter: I perioden 15. april 15. oktober gis HFK enerett til gratis trening på hverdager (mandag fredag) mellom kl 15:00 kl 17:00, samt en valgfri ukedag mellom kl 17:00 kl 21:00. HFK fordeler selv treningstid til egne lag. HFK kan også avholde omberammede kamper innenfor ovennevnte tidsrom. Dersom HFK ikke har behov alle timer innen egen disposisjonsrett, meldes dette snarest til BK som omfordeler den ledige tiden. HFK kan ikke selge egen disposisjonsrett til andre (framleie). BK disponerer all øvrig tid for utleie til trening, kamp, turneringer, skoleaktivitet, etc. Når banen ikke er utleid til andre kan HFK trene gratis på ledige tider, spesielt nevnes før og etter sesong, sommerferie og helger. HFK må vike dersom banen blir utleid til andre. HFK kan, på lik linje med andre lag, søke BK om treningstimer på tider utenfor egen disposisjonsrett. Eventuelle tildelte timer skal, på lik linje med andre lag, betales som etter bystyrets til enhver tids gjeldende vedtak. Egenorganisert aktivitet kan skje vederlagsfritt når banen ikke er opptatt til organisert trening eller kamp.

86 BK som baneeier gis anledning til disponering av banen ved ekstraordinære behov. Dette kan være ved større arrangement, omberamminger og andre midlertidige kapasitetsproblemer. Det gis ikke kompensasjon til HFK ved slik omdisponering. 9. Salg av stadionreklame HFK gis rett til salg av reklame på anlegget ut fra en fordeling av netto inntekter med 80 % til HFK og 20 % til BK. Plassering, størrelse, estetikk, økonomi, etc må eventuelt avtales nærmere. Andre lag gis kun anledning til å selge reklame ved større, tidsbegrensede arrangement. Under slikt arrangement kan det kreves at HFK`s reklame blendes/dekkes til. BK har anledning til å reklamere vederlagsfritt for egen virksomhet på anlegget. Reklame innsydd i kunstgresset tillates ikke. 10. Avtaletid Denne avtalen gjelder fra underskrevet dato og fram til 31/ Etter første hele driftssesong evalueres bruken og driften av banen for eventuelle mindre justeringer av avtalen. Reforhandling av avtalen skal være utarbeidet innen utgangen av år Dersom begge parter er enige, kan avtalen reforhandles tidligere. 11. Uenighet Dersom uenighet oppstår mellom BK og HFK vedrørende bruk og drift av banen, avgjøres denne av BKs folkevalgte i politisk sak. Bodø / Bodø / Bodø kommune Hunstad fotballklubb

87 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/53 Formannskapet Søknad om drifts- og utviklingsbidrag til IK Grand Bodø Sammendrag Saken gjelder en utsatt sak om støtte til IK Grand. I saken foreslås at Bodø kommune avslår søknaden fra IK Grand om et rentefritt ansvarlig lån til dekning av lagets gjeld. Videre foreslås at IK Grands søknad om midler til en halv stilling avlås av budsjettmessige grunner. Saksopplysninger Bystyre vedtok i sak 09/14, i møte Søknad om drifts- og utviklingsbidrag til IK Grand Bodø følgende: 1. Saken utsettes 2. Rådmannen tar kontakt med IK Grand og drøfter den økonomiske situasjon før saken kommer tilbake til formannskapet Administrasjonen har vært i kontakt med IK Grand og mottatt skriftlig oversikt over økonomien, tiltak som er gjort i laget og idrettslagets argumentasjon for søknaden. IK Grand opprettholder sin søknad om: Å omgjøre klubbens samlede gjeld til et rentefritt ansvarlig lån slik at klubben har mulighet til å gjøre opp med kreditorer og långivere, og å tilfredsstille krav til opprykk. Gi støtte til et halvt årsverk for klubbutvikling for å avlaste tillitsvalgte. Gjeldsbilde Sparebank1 Nord-Norge lån: ca kr ,- Sparebank1 Nord-Norge kassakreditt: ca kr Personlig lån tidligere leder Odland: ca kr ,- (forfaller i 2009) Personlig lån tidligere leder Pedersen: ca kr ,- (forfaller i 2009) Avsetning bonusavtale daglig leder Eirik Nyberg ca kr ,- Ubetalte regninger fra 2008 og før: ca kr ,- Totalt: ca kr ,-

88 Innførte tiltak Klubben har økt dugnadsbelastningen dramatisk i 2008 og 2009 for å unngå å pådra seg ytterligere gjeld, og dette har ført til at lag og enkeltpersoner har forlatt klubben ved starten av Klubbens tillitsvalgte tar nå alle administrative oppgaver på markeds-, økonomi og administrasjonssiden for å spare penger, og brennes derved ut i raskere tempo enn før. Ekstrainntekter generert gjennom dugnad og turneringer for å nedbetale gjeld forsvinner til økte leieutgifter i Nordlandshallen, samtidig som breddesponsormarkedet har tørket inn. Alle regninger for 2009 er så langt betalt og klubben ser gjennom kraftig kostnadsreduksjon ut til å makte å betale sine påløpende forpliktelser gjennom: - kontingent og aktivitetsavgift, - turneringer, - klubbdugnader, - å ha påvirket Norges Fotballforbund til å gi reisestøtte til førstedivisjon kvinnefotball, - å klare seg uten noen administrativt ansatte, selv på kontoret, Klubbens argumentasjon oppsummert fra skriftlig henvendelse Dugnadspresset er økt kraftig for å betale driftsrelaterte regninger og for å kunne betjene dagens gjeld. Overskuddet spises imidlertid i stor grad opp gjennom kraftig økte leieutgifter i Nordlandshallen. Klubben har beregnet økningen til over for året. Overskuddspotensialet for turneringer er redusert kraftig p.g.a. leiepris og sponsortørke. Dugnadsbelastning merkes ved at lag og enkeltspillere melder overgang til klubber som lover færre dugnader. Som kortsiktige konsekvenser for klubben innebærer at de ikke kan ansette daglig leder eller kontormedarbeider. Langsiktig styrearbeid for å få den positive likviditeten på plass slik Norges Fotballforbund krever, blir vanskelig. Dette begrenser også muligheter til å spare til egne anlegg eller i å investere i toppserieopprykk. Gjeldsmengden vil forskyves og gradvis øke, og selv om klubben er inne i en meget kreativ periode nå ser klubben at det er krevende å få tilstrekkelig med motiverte og kvalifiserte folk til styre og stell, spesielt på toppfotballsiden. Det er stort frafall i tillitsvalgt- og støtteapparatet. Sitert fra E.post fra IK.Grand: søkt DA Bodø om et ansvarlig lån for å håndtere gjelden, men administrasjonen i DA har utvetydig meldt at vi ikke vil komme til å få innvilget en slik søknad, selv om Bodø/ Glimt fikk omgjort et adskillig større gjeldsbeløp til ansvarlig lån tidligere på året. Dette på grunn av retningslinjer fra kommunaldepartementet. Klubbens søknad til Bodø kommune fra august i fjor om å omgjøre gjelden til et ansvarlig lån må opprettholdes, og det samme gjelder søknad om en mindre administrativ resurs, klubbens størrelse tatt i betraktning, som angitt i søknaden. Klubben ber også kommunen om å drøfte denne søknaden på et kvinneidrettspolitisk grunnlag. Ser man jenteandelen i alle alderstrinn i Grand er den oppsiktsvekkende stor, og det kan vi i stor grad takke toppsatsningen på damesiden for.

89 Klubben hevder å kunne fremheve verdien av arbeidet for å drive frem kvinneidrett i Bodø. Det er dessverre et marked som ikke er like attraktivt for størrelsen av sponsoravtaler eller publikumsoppslutning som tilsvarende herreidretter, og som gjør at en veldig stor del av kvinnesatsingen isteden må subsidieres av andre gjennom bredden i klubben. Klubben ønsker ikke omfordeling av midler innen OK-avdelingens budsjett som vil kun forskyve problemet til andre klubber. IK Grand Bodø ber om bevilgning i henhold til søknaden. Klubben anmoder også Bodø kommune om å gi føringer som vil sette leiepriser i Nordlandshallen tilbake til 2008-nivå med tilbakevirkende kraft til Vurderinger IK Grand gjør en betydelig innsats for tilrettelegging for barn og unge. Klubben har som målsetting å fortsette med å ha et bredt tilbud til barn og ungdom, både for å rekruttere nye spillere til toppidretten, for å utvikle barn og ungdom sine relasjoner seg i mellom, og for å tilføre dem sosiale verdier. Det er også klubbens målsetting å bli blant de fem beste damelagene i norsk fotball. I kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse har ikke kvinneidrett fått særskilt prioritering. Satsing på toppidrett for øvrig skjer gjennom å tilrettelegge og drifte anlegg samt å gi begrenset støtte til større mesterskap og arrangementer i byen. Kulturkontorets støtte til idrett går til barneidrettskoler, støtte til nødvendig varig utstyr for trening og gjennom subsidiering av timeleie for trening. Disse resursene er blitt prioritert til barn og unge opp til 16-årsalderen. Ingen idrettslag får tilskudd til drift eller til dekning av lønnskostnader. Kulturkontoret gir ikke støtte til idretten i form av rene økonomitiltak som gjeldssanering. Kulturkontoret har pågående arbeid med gjennomgang av dagens tilskudds/subsidieordning og bruk av idrettsanlegg med siktemål å få bedre utnyttelse og bedre oppnåelse av idrettspolitiske målsettinger. Dette arbeidet bygger fortsatt på målsetting med å prioritere aktivitet for barn og unge. Tiltakene som foreslås vil ikke dreie seg om anleggenes økonomi, men priser og timefordeling mellom brukerne. Bodø Spektrum med Nordlandshallen er et kommunalt foretak. Leiepriser i Nordlandshallen knytter seg til bystyrets behandling av budsjettet til Bodø Spektrum KF. Bodø Glimt ble innvilget et ansvarlig lån på 9,3 mill kr fra DA-midlene i møte til pålagte investeringer i Aspmyra stadion fra Norges Fotballforbund. Konklusjon og anbefaling Kulturkontoret har forståelse for at IK Grand har store problemer å føre videre et vellykket og verdifullt arbeid for barne- og voksenidrett og spesielt for kvinneidretten. Kulturkontoret er bekymret for hvilke konsekvenser det økonomiske uføre kan medføre for den idrettslige aktiviteten i klubben. Kulturkontoret har ikke gitt og gir ikke midler til drift av idrettslag, eller etablering av stillinger til drift. Kvinneidrett er ikke et særskilt prioritert satsingsområde. Det gis ikke støtte til økonomiske tiltak som gjeldssanering. Det er ikke tilrådelig å avvike fra prinsippet om at idretten skal bære det økonomiske ansvaret for sin aktivitet.

90 Forslag til vedtak 1. Bodø kommune avslår søknaden fra IK Grand om et rentefritt ansvarlig lån til dekning av laget gjeld. 2. IK Grands søknad om midler til en halv stilling avlås av budsjettmessige grunner. Saksbehandler: Matti Jäntti Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: PS sak 14/09 Søknad fra IK Grand av

91 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/54 Formannskapet B&OI- søknad om økonomisk tilskudd til Midnattsolgaloppen 2009 SAMMENDRAG B&OI har søkt Bodø kommune om kr til støtte i Midnattsolgaloppen, et nasjonalt orienteringsarrangement som strekker seg over 4 dager. Det foreslås at Bodø kommune innvilger søknaden med kr SAKSOPPLYSNINGER B&OI søker Bodø kommune om kr til del-finansiering av Midnattsolgaloppen i Dette er et nasjonalt mesterskap med internasjonal deltagelse. Midnattsolgaloppen er et orienteringsarrangement som strekker seg over 4 dager. Det forventes over 1000 deltagere fra inn- og utland. Midnattsolgaloppen er et Nord-Norsk idrettsarrangement som siden 60- tallet har vært arrangert annet hvert år i Nordland og Troms i begynnelsen av juli måned. Den bærende ideen, er å arrangere en unik nasjonal festival for orienteringssporten der løpere fra hele verden inviteres til å oppleve nordnorsk natur, og å løpe i midnattsol. Midnattsolgaloppen er det eneste arrangementet i verden som tilbyr orienteringsløp i midnattsol. Arrangementet er todelt, og første del vil bli arrangert i Valnesfjord i Fauske kommune i tilknytning til Valnesfjord Helsesportsenter og Sjunkhatten Nasjonalpark. Arrangeres i samarbeid med Valnesfjord Idrettslag og Valnesfjord Helsesportsenter. Den andre delen arrangeres i området Rønvikfjellet Keiservarden med utgangspunkt i Turisthytta. Løypene vil bli lagt til denne fjellryggen med en spektakulær utsikt over byen, Børvasstindene og Vestfjorden. Dette vil gi en god promotering av Bodø, Valnesfjord og omegn. B&OI vil oppgradere kartmaterialet i løpsområdet. Dette for å gi løperne en best mulig opplevelse. Kart av høy kvalitet er en viktig forutsetning for at Midnattsolgaloppen skal bli et vellykket arrangement. De viktigste oppgavene for arrangøren er: Oppgradere kartmateriale i løpsområdene Oppgradere teknisk utstyr Kursing av arrangørene (i samarbeid med Norges Idrettsforbund) Sikre gode overnattingsfasiliteter (god dialog med Forsvaret) Kvalitetssikre et mijøvennlig arrangement (løpsområde, transport, avfallshåndtering) Promotere Bodø og Valnesfjord som et optimalt område for orienteringssporten. Midnattsolgaloppen vil utløse ca 3000 timer i dugnadsstimer i arrangørlagene. Dugnadsinnsatsen vil for en stor del bli satt inn i kartproduksjon/oppgradering av eksisterende kart. B&OI har utviklet en betydelig egenkompetanse som blir satt inn i dette arbeidet. Dette vil redusere de totale produksjonskostnadene på disse kartene betydelig. Dette er kartmateriale som vil bli stilt til disposisjon for andre idrettslag, turorientering, turgåere mv.

92 De totale kostnadene er beregnet til kr , der hovedkostnadene er knyttet til materiell/kart (kr ), eksterne tjenester kart (kr ), reisekostnader (kr ), og prosjektpersonale (kr ). Arrangementet er forutsatt finansiert med midler fra DA- Bodø (innvilget kr ), tilskudd fra Fauske kommune (kr ), tilskudd Bodø kommune ( ), tilskudd Nordland fylkeskommune (kr ), sponsorstøtte (kr ) og egne midler ( ,- dugnadstimer) VURDERINGER Det er svært prisverdig at B&OI- orientering påtar seg å være arrangør av dette nasjonale arrangementet. B&OI- orientering har gode tradisjoner på avvikle større o-arrangement. De har et solid arrangørkorps med enestående kompetanse innefor kartproduksjon og en betydelig arrangementserfaring. Midnattsolgaloppen vil både promotere Bodø som en god arrangørby, samt bidra til at kommunen sitter igjen med et nytt kartmateriale for de områdene som benyttes. B&OI-orientering har vært en forgangsklubb når det gjelder tilrettelegging av orientering for barn/ungdom og familier. Tur-orienteringen i Bodømarka har blitt en merkevare for klubben. Tur-orienteringen har åpnet nye områder for svært mange. I en tid med stor fokus på folkehelse, er nettopp B&OIs arbeid viktig. Mange bodøværinger vil kunne bruke de nye kartene i ettertid. Bodø har en klar målsetting om å være en arrangørby. Dette er vedtatt i strategisk kulturplan I denne heter det; Festivaler samt større kulturarrangement skal utvikles slik at de styrker kulturlivet i Bodø. Det innebærer at en skal arbeide for til å legge tilrette for at arrangører påtar seg større arrangement. Midnattsolgaloppen er et nasjonalt arrangement og passer godt inn i policyen til å hente inn/legge til rette for større arrangement. Det anbefales at kommunen imøtekommer søknaden om støtte til Midnattsolgaloppen. Kulturkontoret har begrensete midler til å kunne imøtekomme søknaden med kr Innenfor eget budsjett vil vi kunne bevilge kr til dette arrangementet. Ettersom det er et nasjonalt arrangement, vil det være naturlig å disponere noe av midler som er avsatt på Kulturfond/Formannskapets disposisjonskonto. Det er avsatt kr. 1.mill, hvorav kr til kulturtiltak/begivenheter. Av disse midlene er det brukt kr til Melodi Grand Prix. Det foreslås at kommunen bevilger kr av denne potten til Midnattsolgaloppen, slik at kommunen totalt bevilger kr til B&OI. Det fremmes 3 søknader i dette formannskapsmøte om bruk av kulturfondmidler. Det er til Nødutgangfestivalen med kr , NM-junior friidrett kr og Midnattsolgaloppen kr Forutsatt at søknadene blir innvilget, vil en totalt ha benyttet kr (inklusiv Melodi Grand Prix) av kulturfondpotten. Det står da igjen kr FORSLAG TIL VEDTAK Bodø kommune imøtekommer søknaden fra B&OI om økonomisk støtte til Midnattsolgaloppen med kr Beløpet foreslås dekt med kr ,- Formannskapets disposisjonskonto og kr over kulturkontorets budsjett Saksbehandler: Arne Vinje Svein Blix Rådmann Utrykte vedlegg: Søknad om økonomisk støtte til Midnattsolgaloppen 2009 Arne Øvsthus Kommunaldirektør

93 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/55 Formannskapet Parkenfestivalen og Nødutgangfestivalen - søknader om kommunal støtte 2009 Sammendrag Både Parkenfestivalen og Nødutgangfestivalen er gode musikkfestivaler som hver for seg er med på å profilere musikkbyen Bodø langt utover landegrensene. Begge festivalene passer godt inn i Bodøs satsning på kultur og internasjonalisering. Innenfor kulturkontorets budsjett er det begrensede muligheter til å kunne gi støtte tilsvarende det omsøkte beløpet. Det foreslåes derfor i saken å bevilge kr ,- til Parkenfestivalen og kr ,- til Nødutgangfestivalen for 2009 (kr ,- fra kulturbudsjettet/kr ,- fra Formannskapets disposisjonskonto). Saksopplysninger Parkenfestivalen Parkenfestivalen søker om kr i kommunal støtte for å gjennomføre årets festival, som arrangeres august. Det totale budsjettet viser en utgiftsside på ca. kr ,- og en inntektsside på ca ,-. Det blir budsjettert med et overskudd på ca. kr Dette trenger Parkenfestivalen for å få opprettet en buffer mot evt. dårligere økonomiske tider. Parkenfestivalen har fått avslag på søknad om økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune for årets festival. Fjorårets festival ble, som de tidligere festivalene, en stor suksess med ca besøkende. Årets festival viser også en sterk satsning på kvalitetsartister fra inn- og utland. Innføring av en B-scene vil føre til kontinuerlig musikk fra en av scenene og dermed mer tid til f. eks. å slippe til lokale artister. Parkenfestivalen har nå to faste medarbeidere i 100 % stilling, i tillegg til at flere blir engasjert på tidsavgrensa kontrakter. Festivalen bidrar også sterkt til en aktivitetsøkning/nye investeringer for andre bedrifter i byen/regionen. Ved tidligere festivaler har ansatte ved kulturkontoret bidratt med arbeidsinnsats innenfor avgrensa fagfelt. Et ønske om evt. kommunal deltagelse vil Parkenfestivalen komme tilbake til på et senere tidspunkt. Bodø kommune har tidligere også vært inne med tilrettelegging av Rensåsparken (infrastruktur) for at det skal fungere bedre for Parkenfestivalen, noe som også fører til bedre forhold for andre brukere av det samme området.

94 Parkenfestivalen tar mål av seg til å være en breddefestival, en festival for alle, uansett alder eller tilhørighet. Dette har de fått til på en god måte. Hovedarrangementet avholdes i Rensåsparken og med klubbkvelder på Sinus. Parkenfestivalen ble miljøsertifisert (Grønne arrangementer) i I løpet av våren skal de fleste avtalene Bodø kommune har innen kulturlivet reforhandles. Parkenfestivalen vil da bli vurdert som en ny langsiktig avtalepartner. Nødutgangfestivalen Nødutgangfestivalen søker om kr ,- i kommunal støtte for å gjennomføre årets festival i perioden oktober. De har tidligere fått bevilga kr ,- fra Norsk Kulturråd og kr ,- fra Nordland Fylkeskommune. Festivalen har et totalt budsjett på kr ,-. Nødutgangfestivalen skal, med hovedvekt på musikk, være en festival for avantgardiske og eksperimentelle kunstuttrykk. Den skal videre være en berikelse for kulturlivet i Bodø/ regionen og være en inspirasjon og en drivkraft til nye ikke-kommersielle kunstuttrykk. På denne bakgrunnen har ikke Nødutgangfestivalen det store potensialet for sponsorinntekter og er mer avhengig av offentlig medfinansiering enn mange andre. Nødutgangfestivalen har en programprofil med en fin blanding av internasjonale, nasjonale og lokale artister. Festivalen drar også flere utenlandske publikummere som bruker ferien sin til å besøke små kvalitetsfestivaler rundt om i verden. Nødutgangfestivalen jobber også internasjonalt for å få på plass et europeisk nettverk med lignende festivaler. Dette kan i neste omgang føre til økonomisk støtte gjennom de ulike EU/EØS støtteordningene. Nødutgangfestivalen blir for det meste arrangert på Sinus, med avstikkere til bl.a. Bremnes fort, Gimle og Bodø Kunstforening. Vurderinger Det er ingen tvil om at arrangørene av Parkenfestivalen og Nødutgangfestivalen gjør en meget bra jobb og i løpet av kort tid fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Begge festivalene satser på kvalitetsprogram innenfor sine respektive sjangre og driver seriøst innenfor sine budsjettrammer. Bodø ønsker å framstå som en markant kulturby. Parkenfestivalen og Nødutgangfestivalen bidrar i høyeste grad til dette. Konklusjon og anbefaling Begge festivalene har fått sitt publikum, men er stadig under utvikling og åpne for å slippe til nye uttrykk/nye samarbeidspartnere. Dette er viktig for å hele tiden å være aktuell og holde på publikum, både de gamle og de nye som kommer til. Det er avsatt kr ,- til Formannskapets disposisjonskonto, av dette er kr ,- øremerket kulturformål/-fond. Pr. i dag er det brukt kr ,- til Melodi Grand Prix.

95 Innenfor årets vedtatte kulturbudsjett er det rom for å innvilge kr ,- til Parkenfestivalen og kr ,- til Nødutgangfestivalen, i tillegg foreslås det via Formannskapets disposisjonskonto å bevilge ytterligere kr ,- til Nødutgangfestivalen. Forslag til vedtak 1. Bodø kommune støtter Parkenfestivalen i 2009 med kr Bevilgningen belastes kulturbudsjettets konto Bodø kommune støtter Nødutgangfestivalen i 2009 med kr ,-. Bevilgningen belastes kulturbudsjettets konto med kr ,- og Formannskapets disposisjonskonto med kr ,-. Saksbehandler: Odd Erik Vatlestad Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Søknad fra Parkenfestivalen, datert 10. mars Søknad fra Nødutgangfestivalen, datert 17. mars 2009.

96 BODØ KOMMUNE Avdeling for oppvekst og kultur Att: Tove Veiåker Postboks BODØ Bodø 10. mars 2009 SØKNAD OM ØKONOMISK TILSKUDD TIL PARKENFESTIVALEN Parkenfestivalen søker herved om økonomisk tilskudd til å gjennomføre årets festival som arrangeres august. Det søkes om kr ,- (tre hundretusen kroner). Det er pr nå ikke avklart type ordning for ungdom under 18 år. Til Helse og Sosialavdelingen er det søkt om vergeordning. Det betyr at tidligere praksis med U/18 går ut. En dialog om videreføring av samarbeidet mellom kulturarbeiderne og festivalen ser vi positivt på når avklaringen angående denne ordningen er på plass. Det vil uansett være interessant for oss at kulturarbeidere hjelper oss med spesifikke oppgaver rundt vakthold eller håndtering av en vergeordning, dersom dette også er interessant for kommunen. En slik type dugnad kommer i så fall utenom vår søknad slik at dette ikke påvirker vårt søknadsbeløp. Ta gjerne kontakt med meg om det trengs ytterligere informasjon. Parkenfestivalen håper på en positiv behandling av søknaden. Vedlagt søknaden: Utvidet informasjon til søknaden Budsjett med kommentarer (4 sider) Info The Waterboys Info Superfamily Med vennlig hilsen PARKENFESTIVALEN Erik Johansen Festivalsjef Tlf nr erik@parkenfestivalen.no PARKENFESTIVALEN Sparebank 1 Nord-Norge Postboks 914 post@parkenfestivalen.no Bank nr Bodø Org.nr.: MVA Tlf nr.: /

97 BODØ KOMMUNE Avdeling for oppvekst og kultur Postboks BODØ Bodø 10. mars 2009 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PARKENFESTIVALEN Søker er stiftelsen Parkenfestivalen i Bodø. Festivalen ble arrangert for første gang september Den tredje festivalen gikk av stabelen august i år. I underkant av publikummere var innom Rensåsparken og klubbkonsertene. Parkenfestivalen er dermed en av landets største musikkfestivaler innen sjangeren pop/rock. Med utsolgt festival tre år på rad, har Parkenfestivalen for alvor etablert seg som en av Norges mest suksessfulle og veldrevene festivaler. Søknaden gjelder for årets festival, og datoer for Parken 2009 er; Parken klubb Onsdag 19/8, torsdag 20/8, fredag 21/8, lørdag 22/8. Rensåsparken 2 scener, fredag 21/8, lørdag 22/8. Parkenfestivalen ser framover. Parkenfestivalen er på mange måter en suksesshistorie. Tre år med utsolgt festival, økonomisk overskudd og mange sterke konserter med både nasjonale og internasjonale artister. De tre første årene i festivalens historie er ganske enestående i festivalsammeheng i Norge. I en tid der mange store og små festivaler sliter med underskudd og sviktende publikumstall, har Parkenfestivalen likevel klart å lykkes. For Bodø og omegn er dette meget god reklame. Parkenfestivalen har vist at det nytter å satse på kultur. Suksessen til Parkenfestivalen er ikke basert på tilfeldigheter. Vi mener selv at årsaken er en kombinasjon av god timing, godt program og god markedsføring, samt evnen til å forbedre og fornye festivalen. På denne måten har festivalbegrepet blitt utvidet fra år til år. Parkenfestivalen har vokst voldsomt siden første året i Festivalen har drevet god merkevarebygging over hele landet, og gitt publikum tre fantastiske år i Rensåsparken. Parkenfestivalen har gjennom sitt engasjement lagt til rette for at Lydteamet Bodø AS og Lyssystemer Bodø AS kan skilte med en av de mest profesjonelle produksjonen i landet, både innen utstyr og personell. Nå ser Parkenfestivalen framover mot flere gode opplevelser i Rensåsparken. For å imøtekomme en naturlig utvikling innen produksjon, og de mange forventninger fra publikum og oss selv, er festivalen nødt til å styrke totalopplevelsen også i årene som kommer. Dette innebærer at festivalen må videreutvikle det den allerede har, og i tillegg komme opp med nye elementer som utvider og styrker festivalbegrepet. Disse elementene er: - Økte honorarer (Parken må nå gå utenlands i jakten på headlinere til festivalen) - B-Scene (ekstra scene for lokale artister og up & coming band) - ParkArt (Performance og kunstutstilling er blitt en positiv del av festivalopplevelsen) - Parken-Film (I samarbeid med Fram Kino, Nordnorsk Filmsenter og News On Request) - Parken dokumentar (Dokumentarfilm om Parken gis ut i 2010) - LED-skjermer (Med LED-skjermer blir totalopplevelsen enda større) En nærmere beskrivelse er vedlagt i budsjettet. PARKENFESTIVALEN Sparebank 1 Nord-Norge Postboks 914 post@parkenfestivalen.no Bank nr Bodø Org.nr.: MVA Tlf nr.: /

98 Parkenfestivalen en festival i Europa! Parken har skapt seg et festivalnavn også langt utenfor våre landegrenser. 15 internasjonale artister har siden 2006 spilt i Parken. Tilbakemeldingene fra disse artistene tyder på at Parkenfestivalen har skapt noe som både av profesjonell og opplevelsesmessig karakter, er blant Europas beste. Takk til Parkenfestivalen for en fantastisk festival, takk til de frivillige, takk for gode anmeldelser i lokalpressen og ikke minst takk til publikum som var selve bærebjelken i denne flotte festivalen Kopi av hilsen fra Superfamily er vedlagt søknaden. " The Waterboys hour-long set tonight at Parken Festival in Bodø, Norway, will be video-streamed live on the festival webpage Dette kunne man lese på The Waterboys sin webside da de spilte på årets Parken. Konserten ble sett av flere hundre fans i hele verden, gjennom festivalens live-streaming. Kopi av dette er vedlagt søknaden. Stiftelsens vedtekter fra mars Å skape en oppegående musikkfestival midt i hjertet av Bodø, der lokal entusiasme og frivillig innsats skaper kulturopplevelser. Parkenfestivalen skal være en festival for lokale artister, unge talenter og etablerte storheter både nasjonale og internasjonale. En musikalsk smeltedigel i sentrale omgivelser. Parkenfestivalen skal presentere seg som en kvalitetsbevisst festival. Med utgangspunkt i god teft for nye spennende artister og nye musikkstiler, skal det skapes en aktuell og god festivalplakat, på høyde med andre kjente norske festivaler. Parkenfestivalen skal videreutvikle det arrangørapparatet som finnes i Bodø, og gjøre dette enda dyktigere. Festivalen skal motivere til at Bodø fortsetter å utvikle fagpersonell innen lyd, lys, scene, og arrangering, og i tillegg inspirere til at det blir flere lokale band og konsertscener. Parkenfestivalen er idealistisk drevet og skal fremstå som en demokratisk, politisk frittstående og uavhengig organisasjon. Festivalen har som formål å etablere seg som en anerkjent festival, og på sikt skape arbeidsplasser innen kultur. Parkenfestivalen har styrt etter disse vedtektene. Festivalen har på kun tre år gjennomført samtlige av de målsetninger som er listet i formålsskriften også innenfor god tidsmargin. PARKENFESTIVALEN Sparebank 1 Nord-Norge Postboks 914 post@parkenfestivalen.no Bank nr Bodø Org.nr.: MVA Tlf nr.: /

99 Hårfin balansegang mellom suksess og o g fiasko. Risikoen ved å arrangere Parkenfestivalen har ikke vært ubetydelig disse tre årene. På tross av overskudd hvert år, så har risikoen bare blitt større og større. Historien viser at alle festivaler opplever år som er langt mer utfordrende enn vanlig, der uforutsette utgifter, ulykker, kanselleringer osv, gjør at festivalen kan gå med underskudd. I 2008 har 20 av 42 festivaler i Norge endt med underskudd, og 2008 regnes som det vanskeligste festivalåret på lenge. Parken har til nå vært skånet for dette, men for å imøtekomme en slik situasjon, må festivalen ha et økonomisk sterkt fundament. Parken må bygge seg en økonomisk buffer. Fjorårets festival forteller oss at vi ikke kan fortsette å videreutvikle festivalen, og skape et godt fundament, uten økt økonomisk støtte. Det vil ikke være noen god løsning å skru ned ambisjonene. Hvis festivalen i 2009 leverer et program som ikke er minst like bra som i 2008, vil man nok fort oppleve at publikum mister interessen. Dette har man sett at andre festivaler har opplevd. Vikafestivalen på Mo er et godt eksempel på nettopp dette. Vikafestivalen ble som Parkenfestivalen arrangert for første gang i Vika ble i vinter avviklet etter beramming om konkurs. Parkenfestivalen søker Bodø kommune om kr ,- (tre hundre tusen kroner). Budsjett og finansieringsplan er vedlagt søknaden. Bodø kommune har alle de tre foregående årene stilt ressurser disponible for å hjelpe til med vaktholdet på ungdomsområdet. I tillegg har kommunen gjort mange utbedringer i Rensåsen, noe som har gjort Parken til den flotte arenaen den er. Dette har fungert godt og vi er takknemlige for den bistanden, og håper at dette samarbeidet forsetter. Parkens ungdomssatsning. Parkenfestivalen har helt siden oppstart i 2006 hatt et bevisst fokus rettet mot ungdom. Vi har hele tiden jobbet med å legge til rette for at også ungdom under 18 år skal få oppleve Parken, og har som en av få festivaler i Norge hatt et eget område uten alkohol og aldersbegrensning. I 2006 var det et konkret samarbeid mellom Parkenfestivalen og Bodø kommunes lansering av Kulturkort for ungdom. Det året måtte man ha Kulturkortet for å få kjøpt ungdomsbillett til Parken, og på den måten fikk man presentert Kulturkortet på en god og omfattende måte. Rapportene sier at over 1000 ungdom gikk til anskaffelse av Kulturkortet i ukene før Parkenfestivalen i Opp mot 1000 ungdommer har vært innom Parken hvert år. Parken har subsidiert billettene til ungdom. Denne rabatten kombinert med ekstra utgifter for spesiell tilrettelegging og tapte inntekter på omsetning gjør at festivalen har en betydelig kostnad med å tilrettelegge for ungdom. Et regnstykke på dette gir en kostnadsramme opp mot 1 million kroner hvert år. Avslag fra Nordland fylkeskommune. Parkenfestivalen fikk før nyttår bevilget 2 millioner fra DA Bodø basert på samme søknad. Derimot ble vår søknad til fylkeskommunen for tredje gang på rad ikke innvilget. Tilskudd fra Bodø kommune vil styrke stiftelsens mulighet til å øke totalopplevelsen i Parken. Billettprisene for 2009 økes med ca kr 100,- pr billett. Dette kan gi ca kr ,- i ekstra midler ved utsolgt festival. Et av hovedmålene ved årets festival er å skape en økonomisk buffer på ca 1,5 millioner kroner for å stille sterkere dersom festivalspøkelset også kommer til Bodø. Det vedlagte budsjettet er basert på 6000 solgte festivalpass, og viser et overskudd på størrelse med resultatet i Dersom festivalen blir utsolgt vil vår ambisjon om å etablere en økonomisk buffer være mulig å få til. Det er ingen automatikk at Parkenfestivalen selger ut sine billetter. Men skulle dette skje i 2009, inkludert midler fra DA-Bodø og Bodø kommune, vil stiftelsen klare å opparbeide den nødvendige egenkapitalen/økonomiske bufferen som er ønskelig. Vi ber om at Bodø kommune tar kontakt dersom noe er mangelfullt ved søknaden. Med forhåpning om en positiv behandling av vår søknad. Med vennlig hilsen PARKENFESTIVALEN PARKENFESTIVALEN Sparebank 1 Nord-Norge Postboks 914 post@parkenfestivalen.no Bank nr Bodø Org.nr.: MVA Tlf nr.: /

100 BUDSJETT PARKENFESTIVALEN 2009 FESTIVALRELATERTE DRIFTSKOSTNADER Budsjett 2009 Artisthonorarer Artisthonorarer Parken Klubb (under festival og ellers) Artister overnatting Artister reise Catering artister (inkl klubb) Catering crew Artister opplevelser Artister TONO avgift Produksjon HOVEDSCENE Produksjon B-Scene ink lyd, lys, scene og strøm Produksjon Hovedscenen lyd, lys, kameraproduksjon Parken dokumentar LED-skjermer ParkArt ParkFilm Arena Mat frivillige (inkl frivilligfest) Reklamekostnader (inkl fri merchendise) Innleid mannskap, teamledere, renhold Vakthold (Politi, Røde Kors, Vaktservice, diverse innleid) Diverse uforutsett/driftsmateriale festivalområde Egeninnsats/dugnad (se vedlegg) Innkjøp varer for salg, utgifter relatert servering/drikke Innkjøp varer for salg, pølsebu/diverse mat, samt en del crew SUM ADMINISTRATIVE DRIFTSKOSTNADER Lønn ansatte/engasjement/styrehonorar (inkl feriepenger/arb.avg)) Dekning telefon (administrasjon og under festival) Transportmidler, drivstoff, årsbasis Kontorkostnader (rekvisita, inventar, data, vedlikehold osv) Leie kontor/lager (forsikring, alarm, osv) Regnskap og Revisjon (KS Finans/Alfa Revisjon) Reiser, festivaler, by:larm og lignende Diverse driftskostnader SUM TOTALE UTGIFTER INKL INVESTERINGER INNTEKTER PARKEN2009 Budsjett 2009 Salgsomsetning drikke (estimert besøkende, 5000 over 18 år i 2009) Salgsomsetning mat Billettinntekter (basert på 6000 solgte) Merchendise Annonsering festivalavis Søknadssum DA - Bodø Søknadssum Bodø kommune Søknadssum Nordland Fylkeskommune (søkt om ,- AVSLAG) 0 Egenandel overskudd Parken Andre inntekter 0 Sponsorer Egeninnsats/dugnad (se vedlegg) TOTALE INNTEKTER RESULTAT

101 VEDLEGG TIL BUDSJETT FRIVILLIGINNSATS / DUGNAD / UTREGNING Egeninnsats/dugnad DUGNADINNSATS UNDER FESTIVAL Forkant Man/Tors Fre/Lør Etterkant Dager Antall folk pr dag Timer pr dag Timer totalt Fast pris pr time DUGNADINNSATS FØR OG ETTER FESTIVAL April Mai Juni Juli September Engasjerte Antall timer pr mnd Timer totalt Fast pris pr time KOMMENTARER TIL BUDSJETTET - NYE ELEMENTER I FESTIVALEN Kommentar om økte honorarer er på neste side B-SCENE Parkenfestivalen ønsker å introdusere en B-scene. Dette er en mindre scene plassert en annen plass på festivalområdet. En B-scene gir festivalen 2 viktige elementer. Man unngår pauser mellom artistene i og med at hovedscenen og B-scenen overlapper hverandre, og kanskje aller viktigst, man kan lettere fokusere på lokale artister når man har en ekstra scene. PARKART ParkArt ble initiert av Kjersti Solberg Monsen og ble for første gang gjennomført under Parken Mulighetene er mange, og ParkArt er blitt en viktig del av festivalen. Vi mener derfor det er viktig å videreutvikle denne delen av totalopplevelsen. PARKEN-FILM Parken ønsker å presentere et filmprogram som en del av festivalen. Fremvisningen kan skje på egnet sted på festivalområdet, og/eller i samarbeid med for eksempel Fram Kino. Andre naturlige samarbeidpartnere her er Nordnorsk Filmsenter, News On Request og Bodø Filmklubb. PARKEN-DOKUMENTAR News On Request er leid inn av festivalen for å lage en dokumentar om Parkenfestivalen. Meningen er at denne skal lanseres i 2010, ved Parkens 5-års jubileum. Dokumentaren filmes i TV-format og er av beste kvalitet. Dette er fordi man har et mål om å få vist dokumentaren på en av Norges TV-kanaler. Vi anser dette som en enorm mulighet til å få markedsført både festivalen og regionen. LED-SKJERMER LED-skjermer gir oss muligheten til å vise live-bilder hele tiden. Festivalen har gjennom NOR et fantastisk filmcrew, som gjør en formidabel jobb med å filme artistene på scenen. Problemet i dag er at det som filmes ikke kan vises på storskjermene før det er blitt mørkt ute. Under festivalen betyr det at vi ikke får vist disse bildene før sent på kvelden. Dette er lite heldig. LED-skjermer kan for enkelhetens skyld sammenlignes med en LCD-skjerm hjemme i stua. Den reflekterer ikke lys, og på den måten vil bildene vises uansett lysforhold.

102 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET - GENERELT HONORARER Honorarer inkluderer artistskatt. Fra 2006 til 2008 har Parkenfestivalen økt artistbudsjettet med ca 2 millioner. I 2009 økes honorarer med ytterligere ,- For å imøtekomme merkostnader på internasjonale artister er dette helt nødvendig. I år avsluttet to norske artister festivalen. I 2009 må Parken ha ambisjoner om internasjonale headlinere. Parken arrangerer også konserter utenom selve Rensåsparken. Gjennom konseptet Parken Klubb presenteres artister på diverse klubber i Bodø. Flere av disse konsertene er med fri aldersgrense. Parkenfestivalen arrangerer også konserter ellers i året utenom selve festivalen. Dette er ofte prosjekter som ender med underskudd, men er likevel et viktig bidrag til byens kulturliv, samt merkevarebygging for festivalen. I 2007 hentet ASH fra Irland, og International Noise Conspiracy fra Sverige. I 2008 har festivalen gjennomført konserter med Kings Of Convenience, samt hentet svenske Randy til byens hardcorefestival. Dette er med på å øke den totale kulturopplevelsen for publikum, skape større bredde, og det er med på å vise at man er en betydningsfull kulturby, hele året. ARTISTER OPPLEVELSER Artister som besøker festivalen benytter seg av våre tilbud om å se mer av Bodø og naturen rundt. Dette har blitt meget positivt mottatt. Festivalen tilbyr flere forskjellige opplegg alt etter hvor mye tid artisten har i Bodø. Ett av disse tilbudene er tur med båt (ribb) gjennom Saltstraumen. PRODUKSJON SCENE Flere lokale bedrifter har økt sin omsetning som et resultat av det Parkenfestivalen skaper. Dette er blant annet Lydteamet og Lyssystemer. Begge disse firmaene har gjort investeringer i 2008 som gjør at de kan stille med en produksjon som er blant landets mest profesjonelle. Parkenfestivalen skrev i vår en 3-årig avtale med Lyssystemer, noe som bidro til investeringen i ny scene. Denne scenen er den største som har vært i Bodø, og ble i sommer brukt på Aspmyra under Bryan Adams-konserten, samt i Parken. Dette samarbeidet er med på å utvikle Bodø til å fremstå som en profesjonell og kvalitetssterk produksjonsby. For Parken har dette vært et stort økonomisk løft med tilhørende risiko, men også nødvendig fordi Parken har ambisjoner om å hente større artister, legge til rette for bedre arbeidsforhold, og ikke minst gi publikum en bedre totalopplevelse. PRODUKSJON LYS, LYD, KAMERA Denne leveransen er det Lydteamet Bodø AS, Lyssystemer, og NOR (News On Request) som står for. Parken er en av få festivaler i Norge med storskjermproduksjon og live overføring direkte på nett. På årets festival ble 13 av 14 konserter vist med høyest mulig kvalitet direkte på våre internettsider, til stor glede for alle som ikke fikk billett, eller ikke bor i Bodø. ARENA Dette er diverse utgifter som baserer seg på festivalområdet utenom selve produksjonen. Eksempler på dette er urinal, regnponchoer, vaktvester, verktøy, materialer, transport gjerder og annet utstyr, leie/innkjøp telt, backstagevogn, plakater festivalområdet, administrering, leie og tømming av toaletter, reparasjon og vedlikehold, renovasjon, leie vifter/aggregater (ca kr ,-), osv. REKLAMEKOSTNADER Annonsering i Avisa Nordland og andre lokale aviser i Bodø. Harstad Tidende, Helgeland Arbeiderblad, Nordlys, Troms Folkblad, Rana Blad, Bladet Vesterålen, Lofotposten og Fremover. I 2009 kommer også Finnmarksavisene med. Festivalen annonserer også i Dagbladet og i utvalgte aviser i Sverige. Kostnadene gjelder også produksjon og fremvisning av kinoreklame, produksjon av TV-spot, alt av plakater og brosjyrer, profil/design, web, implementering av internettsider, og mye annet. INNLEID MANNSKAP, TEAMLEDERE, RENHOLD Det er ikke lengre holdbart med kun dugnadsbasert innsats, særlig på vaktsiden, som i år besto av kun innleid personell. Arbeidet med å tilrettelegge festivalområdet starter helgen før, og avsluttes ikke før 4-5 dager etter festivalen. Man er helt avhengig av mannskap disse dagene, fra morgen til kveld. Festivalen er delt inn i forskjellige faser, med hver sin teamleder. Disse kjøpes fri fra sin opprinnelig jobb, noe som er nødvendig for å skaffe mannskap, og fordi arbeidet er såpass omfattende. Festivalen produserer mye søppel og for å opptre mest mulig miljøvennlig er renholdssiden også styrket.

103 LØNN ANSATTE Festivalen har pr i dag 2 x 100 % stilling, samt samt flere engasjerte på tidsbestemte kontrakter, og styrehonorarer. LEIE KONTOR/LAGER INKL ALARM, FORSIKRING Fra våren 2008 har festivalen hatt utgifter på kontor og lager. Tidligere har kontoret vært i Rugekassen hos Team Bodø. Festivalen har gjort store investeringer i eget utstyr. Et lager og et sted å vedlikeholde utstyr er nødvendig. REISER, FESTIVALER, BY:LARM OG LIGNENDE For å opprettholde en aktuell kunnskap om festivaldrift, øke motivasjonen og tilegne oss konkrete ideer til løsninger på noen av de mange utfordringene vi står ovenfor, reiser styret og administrasjon til andre festivaler på omvisning. For 2009 vil besøk til andre festivaler og bransjetreff i Europa bli mer aktuelt pga booking og nettverksbygging til internasjonale artistbyråer, og for å se artister som kan være aktuelle for Parken. DIVERSE DRIFTSKOSTNADER Dette er ekstra kostnader administrativt, konsulenthonorar (coaching), inventar, kontorutstyr, kontorrekvisita, leie transportmidler, møtekostnader, tidsskrifter, representasjon, gaver (25.000,- til Wandasenteret) osv. KOMMENTARER TIL BUDSJETTET - INNTEKTER SALGSOMSETNING DRIKKE/MAT Parkenfestivalen har leid ut en del av denne driften pga manglende apparat til å håndtere dette selv. Gjennom prosentavtaler med restaurantørene, samt en egen pølsebod, tjener festivalen litt på matservering. Omsetningen på drikke er utrolig viktig for festivalen. Dette er alene årsak til at Parken har overlevd økonomisk til nå. BILLETTINNTEKTER Parken har gamblet på utsolgt festival i tre år nå. Dette er en uholdbar situasjon færre betalende ville tvunget festivalledelsen til å vurdere situasjonen. Marginene er små, og for fremtiden må økonomien sikres. Parken må opparbeide seg en trygg og god økonomi for å kunne imøtekomme et festivalår med mindre billettsalg enn budsjettert, eller andre uforutsette kostnader (kanselleringer, ulykker). BILLETTSALG OG PRISER FOR 2009 Billett-type Antall solgt pris Sum Før jul Vanlig Bedrift Student Ungdom Andre Antall solgte (gj snitt pris)

104 Bodø Kommune Kulurkontoret Rådhuset Kongensgt Bodø Søknad om støtte til Nødutgangfestivalen 2009 Kunstneriske målsettinger, programstrategi og målgrupper Bodø, Bod"-3 k(rclirlniilil ok a`^ ^ -ø ^ 3Fs - _-, nzk.kode >ar^^ ^Ø05 aksbeh. 1 arkicer,c., V ^3 _J Nødutgang festivalen er en festival for avantgardistiske og eksperimentelle kunstuttrykk, med hovedvekt på musikk. Festivalens hovedhensikt er å gi nye og unge kunstnere og utøvere en anledning til å utfolde seg i samme fora som eldre og etablerte kunstnere og utøvere. Festivalen har også som hensikt å være en berikelse for kulturlivet i Bodø kommune og Nordland som helhet, samt å være en inspirasjon og en drivkraft til nye kunstuttrykk som ikke passer inn i et kommersielt format. Avantgardistiske kunstformer er viktige, men ikke kommersielle. Avantgardistiske uttrykksformer er de eneste kunstuttrykk som i sin fonn skal være eksperimenterende og grensesprengende. Dersom kunstnere ikke eksperimenterer eller forsøker å flytte grenser, vil de ikke kunne kalles avantgardistiske. Det er helt klart en viktig effekt av denne formen for kunstuttrykk; nye former for kunst og musikk oppstår, og blir repetert av andre. I Bodø er det i dag et gryende musikkliv. Det er mange unge musikere og band som spiller på ungdomsklubber og andre steder. Det har vært mange som har vist interesse for å eksperimentere innenfor sin egen genre. Det er dessverre mange som gir opp eksperimenteringen når de blir eldre; de spiller for et lite publikum og får etter hvert færre spillejobber. Tilslutt skjer det ofte ett av to; de gir opp musikken eller slutter å eksperimentere, og kaster seg på pop og rock bølgen. Det er viktig å få presentert nasjonale og internasjonale artister som utøver denne musikken for de yngre talentene på et tidlig tidspunkt. Dette for å gi dem inspirasjon til å fortsette eller å gi andre inspirasjon til å starte. Vi trenger dessuten å gi dem en scene og stå på med ordentlig lyd og lys sammen med de mer etablerte artistene for å vise at det de holder på med blir satt pris på. Sannsynligvis er det fare for at det ikke kommer til å bli fullt hus all den tid det ikke er noe stort kommersielt marked for disse kunstformene. Det er også vanskelig å sette en høy inngangsbillett for å kompensere for dette, noe som heller ville ha hatt motsatt effekt. Dette betyr at vi trenger økonomisk støtte for å gjennomføre en slik festival. Samtidig som vi vil trekke inn internasjonale artister og band, ser vi det også like viktig å få inn både lokale og nasjonale artister i festivalen som utøvere. Vi ser det også viktig at uetablerte og unge blir invitert til å delta i lag med etablerte og mer erfarne musikere for å skape grobunn og entusiasme for avantgardistisk musikk og annen samtidsmusikk. Dersom vi ikke hjelper talenter frem og gir dem en mulighet til å tørre og selv ønske å fortsette å sprenge grenser, være nyskapende, eksperimentere med egne og andres

105 uttrykksformer, vil det vanskeliggjøre en ekspansjon i miljøet for nyskapende kunstformer og samtidsmusikk. Nødutgangfestivalen arrangeres av Klubb Nødutgang, som er en klubb for samtidsmusikk, avantgardistiske og eksperimentelle kunstuttrykk. Klubbens hovedhensikt er å gi nye/unge kunstnere og utøvere en anledning til å utfolde seg i samme fora som/sammen med eldre/etablerte kunstnere og utøvere. Klubb Nødutgang er en ikke-kommersiell, ideell organisasjon, og alle midler som tilfaller klubben skal brukes til drift av klubbens hensikt. Festivalperiode Nødutgangfestivalen har tidligere år funnet sted tre eller fire dager i juni og/eller juli kommer vi til å flytte festivalen til slutten av oktober, nærmere bestemt oktober. Festivalen skal gjennomføres i løpet av fire dager (torsdag til søndag) som i år. Begrunnelse for beregnet søknadsbeløp ble Nødutgangfestivalen en stor festival. Over 50 personer deltok som artist i en eller annen form under festivalen. Mange av disse artistene godtok å overnatte privat, flere ønsket ikke honorar og vi brukte relativt lite på catering. På tross av dette hadde vi ikke midler til ønsket markedsføring som annonsering i den lokale pressen. Det var heller ikke midler til å engasjere personer til rigging og annen teknisk hjelp til for eksempel lydmann. Transport av artistene er også en annen utgiftspost som vi ikke har dokumentert, all den tid styret stod for denne selv uten noen form for vederlag. Nødutgangfestivalen ønsker å beholde størrelsen, både antall artister og dager, og ikke minst den kunstneriske kvaliteten som i år holdt et meget høyt nivå. Vi ønsker i tillegg å utvikle Nødutgangfestivalen til en mer profesjonell organisasjon, men samtidig holde på vår opprinnelige artistprofil. Økt fokus på en mer profesjonell infrastruktur vil gi økte utgifter, som for eksempel transport, teknisk forutsigbar kvalitet ved hjelp av engasjement av teknisk ansvarlig og muligheten til å sørge for hotell/pensjonat overnatting til tilreisende artister. Alt dette tilsier at vi har behov for en mer profesjonell drift av festivalen for å opprettholde dagens standard og i tillegg videreutvikle festivalen. Vi vil med dette søke om kr ,- i støtte til Nadutgangfestivalen. An // Ro y Wæ4es Fe ivalsjef/styreleder Vedlegg: Budsjett Programskisse Rapport for festivalen 2008

106 Programskisse for 2009 Konserter internasjonale artister: Sun State (Sve) Bad Servant (UK) Sunseastar (UK) Nurse With Wound (UK/IRL/USA) GX and the Haters (USA/Can) - Bekreftet Iancu Dumitrescu & Ana Maria Avram (ROM) - Bekreftet (klassiske samtidskomponister som kommer for å samarbeide med Bodø Sinfonietta om å sette opp deres komposisjoner) Geoff Leigh (UK) - Bekreftet Hosho (USA/Tyskland) - Bekreftet Konserter nasjonale artister: Paal Nissen-Love m/kvartett - Bekreftet Vajas Next Life - Bekreftet Brotthaest/påny DEL - Bekreftet Huntsville Stian Westerhus Maja Ratjke Konserter lokale artister: Julius Androide - Bekreftet Lasse Jensen - Bekreftet Lisa Dillan Lars Myrvoll Nervøse Lidelser Vous Termisk Sammenbrudd Konsertene foregår over fire dager på Bodø Kunstforening, Gimle, Sinus og Bremnes fort.

107 Nødutgangfestivalen budsjett Inntekter og utgifter FESTIVALUTGIFTER Artisthonorar, norske Artisthonorar, utenlandske Reise, diett, opphold Leie av lokaler i Tekniske utgifter, lys, lyd mm ~Mnonsering Annen markedsføring ; 40000, ^ , , , , ,-. Tilskudd fra Norsk kulturråd, Tilskudd fra Nordland Fylke Tilskudd fra Bodø kommune Andre offentlige tilskudd l Sponsorinntekter Billettinntekter

108 Festivalrapport for NØDUTGANG NØDUTGANG festivalen 2008 er nå gjennomført og vel i havn. Ved hjelp av økonomiske midler fra Norsk kulturråd, Bodø kommune og Fond for lyd og bilde var det mulig for oss å få artister/band som vi lenge har hatt lyst til og få hit oppover til Bodø, og som av økonomiske grunner ikke har latt seg realisere før nå. Artister, presse og publikum har utelukkende kommet med positive tilbakemeldinger under og etter festivalen, noe vi tolker dit hen at vi har lykkes i vår målsetning for årets festival. Artistene Japanske KK Null er en av de ledende artistene innen både den Japanske noisescenen og noisescenen på verdensbasis. Vi hadde kontrakt med han i fjor, men den konserten ble avlyst p.g.a. sykdom. I år kom han med fly fra Tokyo ens ærend for å opptre på vår festival, og dro deretter direkte tilbake til Tokyo etter opptreden uten å spille andre steder i Europa i denne omgangen. Dette ble en konsert som fikk lokalavisen til å finne fram sekseren på terningen, og bruke rosende ord vi knapt har sett fra lokale anmeldere noensinne. En annen artist/gruppe som fikk fortjent oppmerksomhet var Bergen/Oslo duoen Jazzkammer. De fikk en femmer på terningen etter å ha levert en utblåsning av lyd man knapt har hørt maken til i Bodø noensinne. Betydningen av frasen wall-of-sound har fatt et nytt innhold etter dette. Jazzkammer avsluttet Sinuskonsertene dette året, og de var helt klart den perfekte avslutningen på klubbscenen. Fra Arendal og Oslo kom Famlende forsøk. Dette bandet er egentlig oppløst for flere år siden, men de bestemte seg for å gjenforenes for en konsert på vår festival. Det er vi meget stolte av, og glad for at vi fikk mulighet til å gjennomføre. Festivalen fikk da også en del oppmerksomhet da det ble kjent at et av de største kultbandene innen denne sjangeren skulle samles igjen her. Flere av artistene som skulle opptre på vår festival ville være en dag ekstra, spesielt for å få med seg Famlende forsøk, og bandet leverte varene! Konserten besto forøvrig av utelukkende nykomponert materiale som de nå har tenkt å gå i studio med for å lage nytt album. En meget positiv bivirkning av den støtten vi har fått. Fra Frankrike tok vi nordover det, for de fleste, totalt ukjente avantprog bandet La STPO. De har tidligere spilt på en håndfull festivaler i Mellom-Europa, inkl Schiphorst festivalen, der vår festivalsjef Ronny Wæmes så dem i fjor. Han kontaktet dem på den festivalen, og avtalte at de skulle gjøre sin første og eneste konsert i Norge på vår festival i år. Hvis man kan bruke platesalg etter konsert som et parameter for popularitet, må La STPO få en klar førsteplass. Det var meget tydelig at publikum satte stor pris på deres musikk og opptreden. Uten å framheve for mange artister, så må det nevnes at de lokale artistene/bandene Lasse Jenssen, Julius Androide, Exceserbate, PLX- 15 og MetroGnom gjennomførte sine første konserter på lang tid hos oss. I tillegg gjorde Ralph und Ralph (Rolf Cato Raade og Rolf Lennart Stensø) en av sine få konserter inne i en fjellhule på Bremnes fort som en del av festivalen. De nasjonale artistene Linn Halvorsrød, Bjerga/Iversen, Torstein Wjiik, Varde og Tognazzi (Thomas Robsahm) gjorde sine første konserter i Nord-Norge hos oss. Sistnevnte hadde for øvrig sin debutkonsert under dette navnet på NØDUTGANG 2008, men må regnes som en gammel ringrev innen denne sjangeren musikk, da i band som White Lord Jesus og Brød og sirkus. De lokale bandene/artistene Scared Dog, Laup String Quartet og NXP konsertdebuterte, vi fikk vist fire kortfilmer av den italienske avantgarde regissøren Davide

109 Pepe (første gang vist i Norge), og vi hadde en performance med forestillingen USB av Amund Sjølie Sveen. I tillegg hadde de utenlandske artistene Art-errorist (Tyskland), Zoe Skoulding (Wales) og Bagio (Tyskland) sine første og eneste konserter i Norge til nå. Som forrige år ville vi også ha en lokal artist nordfra (lenger nord enn Bodø), og i år ble det Hr. Vandal fra Harstad. I år hadde vi også egen DJ, DJ-RBruun, som kjenner sjangeren til vår festival svært godt. Det fungerte meget bra å ha musikk som passet inn i konseptet før konsertstart, og mellom artistene. Vi hadde også fått med oss billedkunstner Tone Aaness for å lage plakatbilde, som også ble brukt på forsiden av informasjonsfolderen. Originalbildet hang oppe i konsertlokalet Sinus under konsertene der. Festivalen Festivalen var i år bygd opp rundt den malen vi har hatt de foregående to årene. Kort fortalt vil det si at vi åpnet med en fri aldersgrense konsert på Gimle allaktivitetshus. Etter Gimle hadde vi to konserter på Sinus (fredag og lørdag) og avsluttet på søndag med gratis konsert i fjellet inne på Bremnes fort, ca 8 km nord for Bodø sentrum. Dette er en tidligere militærleir som Bodø kommune har kjøpt og omgjort til friluftsområde. Dette året hadde vi i tillegg en formiddagskonsert på Bodø kunstforening. På Gimle lar vi en av Bodøs idealistiske arrangørforeninger som bruker stedet jevnlig, stå som teknisk arr. De får alle billettinntektene mot å stå for lyd, catering, billettsalg etc. Vi står for honorar til artistene, artistutvalget og lydmann. Vi mener dette er viktig for utviklingen for denne sjangeren musikk, at også yngre mennesker får ta del i den. Vi så i år en økning i antall personer som var innom Gimle i forhold til foregående år. Dette kan skyldes at lokale artister trakk flere folk, men også at det generelt begynner å bli flere yngre i Bodø som interesserer seg for musikk innen denne sjangeren, noe vi ser bl.a. på et økende antall artister på NRK Urørt, MySpace etc med adresse i Bodø. Vi er som alltid bevisst på å ha minst ett nasjonalt navn og ett internasjonalt navn på Gimlekonsertene. I år falt valget på hhv Torstein Wjiik (Oslo) og Bagio (Tyskland). I tillegg til de lokale artistene, spilte også Hr. Vandal fra Harstad på Gimle. I år hadde vi lagt inn en gratis ettermiddagskonsert i lokalene til Bodø kunstforening på fredag. Den trakk 69 personer fra ca 10 år til langt opp i pensjonsalder. Et oppmøte vi er svært fornøyd med, og som gjør at vi trolig vil fortsette med å arrangere gratiskonserter i kunstforeningens lokaler. Store deler av det publikummet som var der, er ikke det vi har sett på Sinus, så vi har store forhåpninger om at denne typen konserter vil trekke til seg nye publikummere fra et segment vi har hatt liten suksess med å få kontakt med hittil. På denne konserten hadde vi Lasse Jenssen og Exceserbate fra Bodø, og Walisiske Zoe Skoulding. Sistnevnte er poet som i sine diktopplesninger, fyller ut lydbildet med musikk fra gjestemusikere. Gjestemusikere denne gang var hennes mer faste kompanjong Alan Holmes, og lokalmusikeren Lasse Jenssen. Til festivalen hadde hun fått oversatt flere av sine dikt hun brukte på konserten til norsk, og trykt opp et hefte som hun delte ut til publikum. Senere på fredagen var det første konsert på Sinus. Den og lørdagens konsert på samme sted må kunne sies å være selve kjernen i festivalen. Her er det flest publikummere, flest artister/band som opptrer og som regel de konsertene vi far mest pressedekning på. På Sinus hadde vi framvisning av Davide Pepes kortfilmer, og performance med forestillingen USB i tillegg til en rekke konserter. Begge dagene var vi nøye med å ha en blanding mellom lokale, nasjonale og internasjonale artister. Noen av artistene opptrådte også som gjestemusikere for hverandre underveis. Der ble også skillet mellom lokale/nasjonale/internasjonale artister opphevet. Vi ville også ha kontraster mellom artistene slik at f.eks. et progband ble avløst av

110 en noise artist, og deretter en gothic-synth basert duo osv. Vi mener det er viktig med slike kontraster fordi det får fram musikken til hver artistband i større grad enn hvis flere f eks. noise artister hadde opptrådt etter hverandre, noe som ikke ville gi publikum mulighet til å slappe av, og som vil føre til at den ene artisten kan "slå den andre i hjel" musikalsk sett. NØDUTGANG skal være, og er, en festival som krever sin lytter. De som vil gå ut bare for å drikke øl med musikk i bakgrunnen bør nok gå andre steder. Festivalen avsluttet som vanlig med gratiskonsert inne i fjellet på Bremnes fort, hvor det er +4 grader året rundt. Ute var det heldigvis varmt vær med skyfri himmel, så folk varmet seg bokstavelig talt opp utendørs før de gikk inn i mørket (kun opplyst med stearinlys ), for å få med seg konsertene til Linn Halvorsrød, Laup String Quartet og Raplh und Ralph som for anledningen var utvidet med festivalsjef Ronny Wærnes. Inne i fjellet var det til sammen 61 besøkende i aldersgruppe fra noen få år til godt over pensjonsalder. I likhet med konserten på kunstforeningen klarte vi her å få inn folk som ellers aldri ville ha gått på en slik type konsert, noe vi er svært tilfreds med. Vi ser på NØDUTGANG festivalen som en mulighet til å nå ut til flere med "vår" type musikk. Vi er helt sikker på at hvis flere fikk muligheten til å oppleve denne type musikk ville også flere være potensielle publikummere og i heldigste fall utøvere i fiamtiden. Da vi mener et mangfoldig kunstutrykk er viktig, ser vi vår festival som viktig i det å utvide grenser, samt å skape mangfold. Oppsummering NØDUTGANG festivalen har som strategi å ha funnet sin plass i festival Norge innen Innen den tid vil vi prøve oss litt fram, veien blir til mens vi går. I år tok vi inn mange flere artister enn tidligere, og ikke minst hadde vi økonomi til å satse på ukjente artister i Bodø, som KK Null og La STPO. Vi flyttet fram festivalen en uke for å ikke kollidere med Hove festivalen og andre festivaler etter at vi fikk tilbakemelding på at publikum prioriterte disse i fjor. At vi hadde et betydelig større antall artisteri år betydde også at vi trengte mange flere frivillige til å jobbe for oss. Her må vi innrømme at vi undervurderte arbeidsmengden slik at enkelte av de frivillige fikk for mye å gjøre. Til tross for det gjorde de en fantastisk jobb slik at vi fikk gjennomført festivalen på en tilfredsstillende måte. Vi lærte mye av denne festivalen, og har allerede nå begynte å analysere festivalen fra et festivalteknisk synspunkt for å forbedre oss på logistikk, booking av hotell, anbud på leie av lydutstyr etc. slik at neste års festival skal bli enda bedre. Vi kunne legge til rette for at gjenforente Famlende forsøk kunne spille sin første konsert noensinne nord for Oslo, noe vi er svært stolte av. De laget et helt nytt sett på ca 50 minutter for denne konserten, som de har planer om å gå i studio for å få innspilt. Bodø band som MetroGnom og PLX-15 gjorde konserter for oss i en fase der de var i fare for å gå i oppløsning etter lengre tid uten øving/aktivitet. Vi fikk da også tilbakemelding på at festivaljobbene deres har sprøytet inn ny vitalitet inn de disse bandene. MetroGnom planlegger nå en Europaturne til høsten mens PLX-15 vil gjøre enkelte konserter utover høsten, med bl.a. release party for et retroalbum. I tillegg debuterte tre lokale artister. Vi opplevde at mange artister knyttet kontakter og vennskap ble forhåpentligvis skapt. Noen artister har kommet tilbake i andre konstelasjoner, fordi de trivdes første gang i Bodø og ønsket å komme tilbake (Peron fra Faust, Lasse Marhaug, Alan Holmes m. fl.). Slike positive bivirkninger av festivalen er et av flere bevis på hvor godt vi har lykkes etter bare tre års virksomhet. Tilbakemeldingene fra publikum og artister er også meget positiv, slik at vi har

111 sterke forhåpninger om at grunnlaget for NØDUTGANG er lagt for videre utvikling i årene framover. I år har vi valgt å legge ut årets NØDUTGANG plate til gratis nedlasting via vår hjemmeside, MySpace og Facebook gruppe. Det har ført til litt over 60 nedlastinger. Likeledes har vi i år prøvd oss på kun nettannonsering (ab24.no og raseri.nu i tillegg til hjemmeside, MySpace og Facebook), i tillegg til å sende ut utallige mailer og SMSer. Ut fra publikumsoppmøtet virker det ikke som det kom noe betydelig mer publikum i år enn i fjor, dessverre, men heller ikke mange færre. Vi har registrert 422 publikummere til sammen på fem konserter i løpet av fire dager. Vi tror at denne typen musikk enda er for et smalt publikum, og at vi når disse bedre på nett enn gjennom lokalpressa med en annonse. Vi får jo uansett pressedekning i forkant av festivalen hos lokalpressa (se vedlegg). Dette gjør at vi nok også framover er helt avhengige av gode støtteordninger for og fortsatt kunne drive festivalen. Vi håper derfor at bevilgende myndigheter ser verdien av det vi gjør, og fortsatt vil støtte festivalen vår. Denne typen festival ser vi at er spesielt verdifull for musikere, som plukker med seg ideer og bruker disse i andre typer musikkuttrykk, i tillegg til utvikling innenfor sjangeren. Bookingen er gjort med tanke på at minst 35% av artistene skal være lokale artister, og det resterende er fordelt på nasjonale artister, men også minst fire internasjonale navn (en for hver konsert utenom Bremnes fort). De internasjonale navnene vil vi ha eksklusivt for Norge, helst for hele kalenderåret, minimum to måneder før og etter. Hvis artisten ikke ønsker dette, ser vi oss først rundt etter andre artister før vi tar en avgjørelse. Dette gjør vi helt bevisst for å bygge opp NØDUTGANG som festivalnavn i Norge. Hvis vi hadde de samme artistene som andre festivaler, ville det ha ført til mindre eksklusivitet, og dermed ville sjansen for at publikum foretrekker andre festivaler på større steder ha vært mye større. Dette er en løsning som vi har adoptert fra andre festivaler i utlandet, bl.a. Schiphorst festivalen i Tyskland. Vi har også latt oss inspirere av Molde festivalens uttalte bookingpolitikk, der de mener at det ikke er viktig at publikum kjenner navnene man booker, men at de kan føle seg trygg på at kvaliteten på alle artistene er meget god. Man kan ikke like alt man hører på en festival, men man kan være sikker på at det man får oppleve er musikk av ypperste klasse innenfor artistens sjanger, utført av musikere som kan sitt håndverk. Dette har vi hatt som mal når vi booker artister til vår festival. Vi føler at vi har klart dette meget godt i år, og vil fortsette med denne politikken også i de kommende årene. Oppslaget i lokalavisen dagen etter 2008 festivalen var da også med overskriften "Beste Nødutgang til nå". Vi vil påpeke at årets festival ikke ville ha latt seg gjennomføre i den størrelse som i år uten den økonomiske støtten vi har fatt fra Norsk kulturråd, Bodø kommune og Fond for lyd og bilde. Vi vil derfor takke for støtten, og påpeke at dere er også delaktige i å ha realisert vår festival, på lik linje med artistene, de frivillige arbeiderne og publikum. Linn Stemland, Bodø, 25 juni Sekretær i NØDUTGANG festivalen.

112 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/56 Formannskapet Salten Golfklubb - søknad om forskuttering av spillemidler Sammendrag Salten golfklubb har søkt om forskuttering av spillemidler på 8.1 mill. Det foreslås at søknaden avslås av budsjettmessige grunner. Saksopplysninger Golfbanen på Myklebostad blir i 2009 ferdigstilt med 18 hull og vil gi en fullverdig golfbane med også tilbud for barn og nybegynnere. I programbautaen i delprogrammet for DA utviklingsprogram Bodø 2013 er dette tatt med Det er så langt bevilget 9 mill. kroner fra Da til formålet. Golfklubben hevder å ha bygget et anlegg som sett med golføyne vil tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Dette vil igjen gi reiselivsmessige ringvirkninger. Sitert fra golfklubbens søknad: Bruken av banen som vil gi den største effekt av ringvirkninger i Bodø-samfunnet er tilreisende golfspillere. En golfspiller vil ved besøk på banen bruke kr. på spill og annet, mens bruk av det lokale næringsliv vil være i størrelsesorden kr/døgn. Vi har i 2008 registrert 600 tilreisende på banen. Med den markedsføringa som vi nå setter i gang er målet å ha over 2000 tilreisende spillere utenom arrangement Dette vil da forsiktig stipulert gi fra 2 millioner og oppover i bruk av Bodø-samfunnet. Dette har næringslivet forstått og vi er sponset av Sparebank 1, Nordlandsbanken, Nordasfalt, Rema, Koch, Elektro, Svenns Transport m.fl. Baneanlegget på Myklebostad er til nå finansiert slik: Tilskudd DA 9 mill Lån i lokale banker 16 mill (herav forskuttering av spillemidler på 8,1 mill) Spilleretter 3.5mill Dugnad 1 mill Sum anlegg 29,5 mill For at golfbanen skal være en signaturopplevelse med stor markedsføringsverdi for Bodø er vi avhengig av å konsentrere oss om driften av klubben og ikke av å skaffe midler til å betale rentekostnadene inntil utbetaling av spillemidler skjer. Vi vil inntil denne utbetaling skjer ha en relativt stor gjeldsgrad med dertil høye finanskostnader. Vi søker herved om at Bodø Kommune forskutterer tilsagnsbeløpet på spillemidler og dette vil da være Bodø Kommunes bidrag til å få den bauta som golfanlegget vil bli.

113 Vurderinger Golfbanen på Myklebostad er et viktig tilskudd for samlet aktivitetstilbud i kommunen. Anlegget er en del av den planlagte fritidsparken som samler områdene Ausvika, Geitvågen og Myklebostad til en samlet aktivitetspark. Det er søkt om spillemidler til sammen 8.1 mill. Det er søkt midler i to omganger og søknad med sum på 3.5 mill ligger på andre plass i kommunens prioritering. Det er mulig at dette blir bevilget i år. Resterende 4,6 mill antas å bli innvilget innen 4-5 år. Forskuttering av spillemidlene vil gi kommunen kapitalutgifter ca for 8.1 mill. Etter mulig utbetaling av spillemidler i år, 3,5 mill, vil beløpet bli ca ,- for restbeløpet, 4,6 mill. Konklusjon og anbefaling I kommunens plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse er ikke golfbanen prioritert med tanke på økonomisk støtte fra Bodø kommune. Anlegget gir hovedsakelig tilbud til den voksne delen av befolkningen, mens kommunen prioriterer tiltak for barn og unge. Forslag til vedtak Søknaden fra Salten golfklubb om forskuttering av omsøkte spillemidler for golfbanen på Myklebostad avslås. Anlegget er ikke prioritert til å få kommunalt støtte i kommunens planer. Saksbehandler: Matti Jäntti Svein Blix rådmann Arne Øvsthus komunaldirektør Trykt vedlegg: Søknad om forskuttering av spillemidler, datert 24. febr. 2009

114 Bodø Golfpark Postboks Bodø Bodø Kommune Ok-avdelingen 8002 BODØ Bodø, 24.februar 2009 Søknad om forskuttering av spillemidler Viser til programbautaen i delprogrammet for DA utviklingsprogram Bodø 2013 hvor det under reiseliv, handel og service er foreslått bygging av en 18 hulls golfbane på Myklebostad, en bauta som nå vi har mottatt 9 millioner for å få realisert. Det er i år bygget 9 hull som sett med golføyne som vil tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet, noe som også var vår påstand i vår søknad, og som vil gi ringvirkninger reiselivsmessig. Bruken av banen som vil gi den største effekt av ringvirkninger i Bodø-samfunnet er tilreisende golfspillere. En golfspiller vil ved besøk på banen bruke kr. på spill og annet, mens bruk av det lokale næringsliv vil være i størrelsesorden kr/døgn. Vi har i 2008 registrert 600 tilreisende på banen. Med den markedsføringa som vi nå setter i gang er målet å ha over 2000 tilreisende spillere utenom arrangement Dette vil da forsiktig stipulert gi fra 2 millioner og oppover i bruk av Bodø-samfunnet. Dette har næringslivet forstått og vi er sponset av Sparebank 1, Nordlandsbanken, Nordasfalt, Rema, Koch, Elektro, Svenns Transport m.fl. Vi har i disse dager til behandling en søknad hos innovasjon Norge for å få støtte til utarbeidelse av markedsmateriell. I dette arbeidet vil vi også forsøke å dra veksler på Visit Bodø, en organisasjon vi er medlem av og som vi tror kan bidra til økt interesse av banen vår. Vi har allerede fått trykket opp en brosjyre som vedlegger og som kan ettersendes i flere eksemplarer. Ovenfor vår hovedorganisasjon, Norges Golfforbund, har vi startet ett strategisk arbeid for å få tildelt nasjonale golfarrangement. Vi vil som en tre nord-norske 18 hulls golfbaner være sikret 1-2 årlige arrangement med opptil deltakere, som gjerne spiller banen dagen før konkurransen. Hvilket medfører ett overnattingsbehov på 3 døgn idet konkurransen går over 2 dager. I tillegg til de nord-norske mesterskap vil ulike arrangement med utenbys deltakelse gå årlig på vår bane.