Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter. Brannteknisk tilstandsrapport

Transkript

1

2 GRUNNLAG & FORUTSETNINGER Beskrivelse av oppdraget (omfang, avgrensinger m.v.) Beskrivelse av objektet Dokumentasjon av sikkerhet & retting av avvik i eldre bygninger Vurderingsmetode Objektets bruk og virksomhet Antall personer Beskrivelse av objektets brukergrupper karakteristiske egenskaper Prosjektets brannbelastning & ev. spesiell risiko (aktiviteter, lagring m.v.) Prosjektets status som særskilt brannobjekt Antall etasjer - dagens måleregler Areal Plassering i forhold til nabobebyggelse Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Ev. spesielle lokale rammebetingelser Ev. særlige risikoforhold Risikoklasser (RKL) Brannklasse (BKL) - iht. dagens forskrifter Mål for brannsikkerheten - akseptkriterier BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING Brannspredning mellom byggverk, VTEK Brannseksjoner - VTEK 7-24 pkt. 3b Brannsmitte fra en seksjon til en annen på grunn av brannspredning i yttervegg eller tak Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne Dører i brannvegger & brannseksjoneringsskiller Bæreevne og stabilitet ved brann, VTEK Brannceller - VTEK 7-24 pkt. 3a Ytelseskrav til branncellebegrensende konstruksjoner Dør i branncellebegrensende konstruksjon Brannklasse på konstruksjoner som omgir trapperom Oppdeling av store loft Tett takfot Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannspredning via innvendig hjørne mellom ulike brannceller Tekniske installasjoner - dagens krav Ventilasjonsanlegg Elektriske installasjoner Vann- og avløpsrør Tekniske gjennomføringer - branntetting Overflate og kledninger VTEK 7 24 pkt Tilrettelegging for slokking av brann, VTEK Rømning av personer, VTEK Brannalarmanlegg Røykventilasjon - røykkontroll Automatisk slokkeanlegg Ledesystem Utgang fra branncelle Rømningsvei Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, VTEK Tilgjengelighet frem til bygningen Tilgjengelighet til loft, plan under øverste kjellergulv, oppforede tak og hulrom Vannforsyning til brannslokking Vannforsyning utendørs Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Sikring mot nedfall av bygningsdeler Organisatorisk brannvern, FOBTOT kap. 2& OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAKSPLAN VEDLEGG 1: Oversikter VEDLEGG 2: Referanser

3 GRUNNLAG & FORUTSETNINGER 1.1 Beskrivelse av oppdraget (omfang, avgrensinger m.v.) BrannSafe AS har fått i oppdrag fra Gjerdrum kommune å utarbeide en samlet brannteknisk tilstandsrapport for de bygninger som er sammenbygd på nevnte Gnr/Bnr. og som driftes som Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter /Ask. Rapporten skal samle opp på tidligere brannprosjektering, formulere forslag til et samlet brannkonsept for bygningsmassen, og gjennomgå faktiske forhold på bakgrunn av befaringer og stikkprøver. Oppdraget innbefatter ikke en gjennomgang av byggesaksarkivet ved Gjerdrum kommune (forutsetninger og begrensninger til byggverket som skal overføres fra byggefasen og etterfølgende byggesaker; godkjente bygningsmessige endringer som er foretatt gjennom tidene). Overordnet brannstrategi utarbeides derfor med dagens forskriftskrav som sammenlikningsgrunnlag med henblikk på risikokartlegging og forslag til videre brannsikringstiltak. Sammenlikningen og befaringen tar sikte på å avdekke evt. feil & mangler som bygget har fra tidligere, og hvordan bygget skal oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppdraget omfatter også befaring av objektet. Foretatt befaring er ikke systematisk og uttømmende, men basert på visuell stikkontroll uten destruktive inngrep. Oppdraget er ikke ansvarsbelagt iht. pbl/sak/gof. Eventuell revisjon av branntekniske tegninger avtales med Gjerdrum kommune. BrannSafe bistår med komplettering av foreliggende tegninger. Dokumentasjon på at tekniske installasjoner (elektro, vvs & vent) som vedrører branntekniske funksjoner, er utført i samsvar med gjeldende regelverk, må fremskaffes av utførende aktører og er ikke omfattet av oppdraget. Likeledes dokumentasjon for kontroll/vedlikehold iht. krav under FOBTOT. Andre bygninger, anlegg & installasjoner på eiendommene er ikke omfattet av oppdraget/denne rapport, ei heller frittliggende bygninger som tilhører Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter. Dokumentasjon & kommunikasjon: Tilsynsrapport av fra GRIB med pålegg Tilbakemelding fra Gjerdrum kommune datert Vårt skriv til GRIB av med svarbrav fra GRIB av div. e-post med oppdragsgiver Møte & befaring av Brannteknisk dokumentasjon: Brannteknisk prosjekteringsrapport utarbeidet av BrannSafe AS den for ombygging av storkjøkken, med tilhørende branntegninger av Brannotat utarbeidet av BrannSafe AS den med forslag til utbedringsplan. Brannteknisk prosjekteringsrapport vers.01 utarbeidet av BrannSafe AS den for om- & tilbygging av helsestasjon, legesenter og omsorgsboliger for unge. Brannteknisk prosjekteringsrapport vers.03 utarbeidet av BrannSafe AS den for oppføring av ny sykehjemsdel Prosjekteringsrapport omarbeidet til Brannteknisk beskrivelse(som bygget) vers.04 revidert Branntegninger - tegningsunderlag ved oppdrag: Situasjonsplan. lastet ned fra kommunens nettportal Branntegning Plan Kjeller, M 1:200/A1, utarbeidet av BrannSafe AS datert , rev Branntegning Plan 1, M 1:200/A1, utarbeidet av BrannSafe AS datert , rev Branntegning Plan 2. etg/loftsplan M 1:200/A1, utarbeidet av BrannSafe AS datert , rev Branntegninger plan U.etg 2. etg. ved rehabilitering av storkjøkken, utarbeidet av BrannSafe AS datert

4 1.2 Beskrivelse av objektet Bygningsmassen omfatter følgende bygninger (jf. Vedlegg 1): Omsorgsboliger for unge psykisk utviklingshemmede Boligsprinklet 1 plan. - Murbygning Mellombygning 1980-tallet- usprinklet 2 plan - Murbygning Legesenter 198?/ etg. -Murbygning Helsestasjon 198?/ etg. - Murbygn Kjøkken & kontordel 1958/div. moderniseringer 3 plan - Trebygning - usprinklet Kontorer & kapell 1958/div. moderniseringer 2 plan - Murbygning - usprinklet Kontorer & psykiatrisk dagsenter 1958/div. moderniseringer 2 plan - Trebygning - usprinklet Sykehjem - 3 fløyet Fullsprinklet 2 plan - Murbygning Bygningens byggesakshistorikk er ikke gjennomgått. Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter er oppført i flere trinn, med fortløpende omrokkeringer av bruksområder. Det er blitt opplyst om følgende byggetrinn: 1. byggetrinn de 3 bygninger langs med riksveien: trebygning - murbygning- brannvegg - trebygning (påbygd sykehjem fortsetter herfra uten brannseksjonering). Ikke sprinklet. 2. byggetrinn 1980-tallet: tverrstilt mellombygning samt helsestasjon/legesenter og en del med sykehjemsrom (senere utvidet til omsorgsboliger). Boliger for egne ansatte anlagt i 2. etg. Ikke sprinklet. 3. byggetrinn : Ny 3-fløyet sykehjemsdel. Bygningsdelen er fullsprinklet, men ikke helt frem til brannveggen i byggetrinn 1. (Sprinklertegninger og faktisk utførelse svarer ikke overens.) 4. byggetrinn : Ombygning av legesenter og utvidelse/ombygning av sykehjemsdelen til omsorgsboliger for unge. Boligsprinkling er etablert i omsorgsboligene, øvrige deler er usprinklet. (jf. Vedlegg 1) 5. Ombygning 2009: Ombygning av storkjøkken i eldre trebygning. Branntekniske hovedføringer fra tidligere tillatelser (2000ff): 4

5 RKL 4 angitt på feil forutsetninger; egt. RKL 6 BKL 1 på feil forutsetninger Boligsprinklet - Brannalarmanlegg RKL (bolig i 2. etg.) BKL 1 angitt på feil forutsetninger: 2 tellende plan; egt. 3 tellende plan da kjeller brukes som hoveddel. Brannalarmanlegg - Usprinklet RKL 2-bruk (kontor, kjøkken, admin.) BKL ukjent (BKL 1 ved 2 tellende etasjer) Brannalarmanlegg - Usprinklet RKL (kapell) BKL ukjent (BKL 1 ved 2 tellende etasjer) Brannalarmanlegg - Usprinklet RKL 2 (minidagsenter må vurderes) BKL ukjent (BKL 1 ved 2 tellende etasjer) Brannalarmanlegg - Usprinklet Brannseksjoneringsskille REI 120 M RKL 2 (psyk. dagsenter må vurderes) BKL ukjent (BKL 1 ved 1 tellende etasje) Brannalarmanlegg - Usprinklet RKL 6 - BKL 2 Fullsprinklet Brannalarmanlegg fulldekkende Brannvegger - brannseksjonering På bakgrunn av befaringer og gjennomgåtte brannrapporter/notater kan man konstatere at det foreligger minst 1 forskriftsmessig brannseksjoneringsskille (brannvegg) i bygningsmassen, med brannklassifiserte bygningsdeler (A60-porter) og ført 0,5 m over tak, og som ivaretar spredning i innvendige hjørner. Bygget kan således oppdeles i 2 brannseksjoner: 1) nyere 3-fløyet sykehjemsdel i syd samt eldre trebygning fra 1958; 2) øvrige bygninger. Bygningsoversikt 5

6 For oversiktens skyld oppdeles bygningsmassen i følgende bygninger/bygningsdeler regnet fra syd mot nord: Nr Funksjon/del Oppføring Etasjetall Beskrivelse 1 Sykehjem tellende Murbygning. Sprinklet. 3-fløyet bygg + loftsplan 2 Eldre trebygning; tellende kontorer & + kjeller + psyk.dagsenter kaldtloft 3 Eldre murbygning; tellende kontorer, + kaldtloft frisør, kapell mm 4 Eldre trebygning; tellende storkjøkken, + kaldtloft vaskeri & kontorer ettertid. Trebygning. Usprinklet. Inngår i samme brannseksjon som nr. 1. Murbygning. Usprinklet. Kjeller brukes som hoveddel (kapell) Trebygning. Usprinklet. Kjeller brukes som hoveddel (vaskeri som arbeidsplass) 1 etasjes kjølelagerbygning i mur tilbygd mot nord i 5 Mellombygningen 80-tallet 2 tellende + loftsplan Murbygning. Usprinklet. Kjeller brukes som hoveddel (minidagsenter) 6 Helsestasjon 80-tallet/ tellende Murbygning. Usprinklet. Bolig i 2. etg., treningsstudio i kjeller Legesenter 80-tallet/ tellende + loftsplan Murbygning. Usprinklet. Kaldtloft med vent.tekniske rom, treningsstudio i kjeller 7 Omsorgsboliger/ PU-boliger tellende + kaldtloft Murbygning, Boligsprinklet. RKL 6 jf. Vedlegg 1 oversikter 1.3 Dokumentasjon av sikkerhet & retting av avvik i eldre bygninger Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av febr. 2004, kap. 2-1 Generelle krav til eier: Bygningers tekniske utforming og utstyr Det forutsettes at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med de krav og forutsetninger som fremgikk av det bygnings- og brannregelverket som gjaldt da bygningen ble oppført. I tillegg skal eier/forvalter og virksomhet/bruker av brannobjektet oppfylle de tilleggskrav som fremgår av gjeldende brann- og eksplosjonsvernlovgiving om forebygging av brann. 2-1 første ledd må leses i sammenheng med fjerde ledd. Nyere bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til Byggeforskrift av eller senere forskrifter, under forutsetning av at bruken av byggverket er uendret i forhold til forutsetningene for ferdigattest. Eldre bygninger: Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå, dersom bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger TEK (Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven), dersom det kan gjennomføres innefor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Økonomisk forsvarlig ramme Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller utprøvde og anerkjente løsninger 6

7 (preaksepterte løsninger) (ref. VTEK). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. Retting av branntekniske avvik Når eldre eller nyere byggverk har branntekniske avvik, kan eier velge en av følgende måter å rette avvikene: 1. Oppgradering i henhold til utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) etter gjeldende TEK og VTEK 2. Oppgradering med analyseløsning hvor prinsippene og ytelsene velges på bakgrunn av analyse eller beregning (ref. TEK og VTEK) 3. Oppgradering ved blandingsløsning, beskrevet i VTEK 4. I særtilfeller søke DSB om dispensasjon (ref. 10-4). Ved endring av byggverk kommer dagens krav til anvendelse på endringen som sådan. Ved hovedombygging kommer dagens krav til anvendelse på hele byggverket, jf. plan- og bygningsloven 87. Endring av bestående byggverk må ikke utføres hvis det vil føre til at byggverket kommer i strid med bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen, eller ytterligere i strid enn det allerede er, jf. plan- og bygningsloven 87. Oppsummerende for Gjerdrum Bo & Behandlingssenter Opprinnelige deler av objektet er sannsynligvis oppført iht. BF49, andre deler iht. BF69 & BF85/87 og nyere deler iht. TEK97. De fleste eldre deler har gjennomgått moderniseringer og oppgraderinger, muligvis også av brannteknisk art iht. FOBTOB (1990) og FOBTOT (2000). Det er derfor uklart om objektet som helhet skal betraktes som nyere eller eldre bygning. Det foreligger da ikke nødvendigvis et krav om at objektet skal oppgraderes til et sikkerhetsnivå som følger av dagens regelverk (TEK97/VTEK), hvis bygget ellers har vært oppgradert etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av Hvis bygget er oppgradert og bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene, så tilfredsstiller objektet i prinsippet dagens sikkerhetsnivå. Det forutsettes da at utførelsen svarer til datidens brannkonsept. Bruken av byggverket er uendret i forhold til forutsetningene for ferdigattest. Det er foretatt en lang rekke etterfølgende byggearbeider (ombygninger/tilbygninger, moderniseringer), som kan ha endret brannkonsept/sikkerhetsnivå. Det er ikke blitt foretatt noen gjennomgang av byggesaksarkivet, og BrannSafe har heller ikke mottatt dokumentasjon som tyder på at bygget har gjennomgått branntekniske oppgraderinger iht. FOBTOB ( ), eller at det er stilt krav om dette fra det stedlige brannvesen. Objektet har etablert brannalarmanlegg kategori 2 i bygget, men det er ikke etablert sprinkleranlegg i alle deler av bygningsmassen. Et slikt tiltak ligger ikke utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme iflg. myndighetene (FOB- TOT 2.1). Til gjengjeld må tunge bygningstekniske endringer knyttet til brannklasse, brannseksjonering/brannvegger og bæresystemer antas å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Objektet har stedlig nattevakt på særlige deler (bl.a. sykehjem). 1.4 Vurderingsmetode Siden byggesakshistorikken er ukjent, vil den mest hensiktsmessige fremgangsmåten for å dokumentere brannsikkerheten i bygget, være å foreta en sammenlikning ut fra dagens forskriftskrav (dagens sikkerhetsnivå) gitt i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK-97) samt Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utg (preaksepterte løsninger). Med dette sammenlikningsgrunnlaget vil det være mulig å lokalisere evt. fravik og branntekniske risikoforhold (brannteknisk svake punkter) i bygningsmassen. 7

8 Hvis det foreligger fravik fra dagens ytelseskrav kan den branntekniske nydimensjonering (brannstrategien) basere seg på enten preaksepterte løsninger, funksjonsbaserte løsninger, eller en blandingsløsning. Sistnevnte antas å være det mest hensiktsmessige i dette tilfellet. 1.5 Objektets bruk og virksomhet Sykehjemsdelen er beregnet for pleietrengende eldre, som krever assistanse Omsorgsboligene er beregnet for eldre og unge PU som krever assistanse. Legesenter & helsestasjon er dagtjenester for kommunens borgere i all alminnelighet. Bygningene rommer også et mindre psykiatrisk dagsenter, et kapell, minidagsenter for PU, treningsstudio for ekstern leietaker mm. For øvrig inneholder senteret kontorer, storkjøkkenfunksjoner, vaskeri, tekniske funksjoner etc. for ulike personalgrupper. 1.6 Antall personer Sykehjemsdelen (bygn. 1) er opprinnelig prosjektert for 42 boenheter. Dagens bruksområder er 27 sykehjemsplasser lokalisert i 1. etasje (også beregnet for senil demente) og 15 omsorgsboliger lokalisert i Underetasjen. Sykehjemmet har eget personale med døgnbemanning Omsorgsdelen (bygn. 7) har 4 PU-boenheter + 2 ansatte (døgnbemanning). Gjerdrum Helsestasjon (bygn. 6) har tilknyttet lege, jordmor og 3 helsesøstre for distrikt nord & sør. Legesenteret (bygn. 6) har tilknyttet 6 leger samt sekretærfunksjoner. Psykiatrisk dagsenter (bygn. 2), frisør, fysioterapi har kun et mindre antall brukere/besøkende. Dessuten har senteret kontorplasser og teknisk personale tilknyttet. Hjemmetjenesten med sine 14 ansatte holder også til i bygningsmassen. Antall overnattende i alt: ca. 50 personer Antall ansatte i bygningsmassen totalt: ca. xx personer 1.7 Beskrivelse av objektets brukergrupper karakteristiske egenskaper Personale: Ansatte (hel- & deltids) må antas bekjent med bygget, funksjonsfriske mennesker, trenet på instrukser & organisatoriske brannverntiltak - herunder assistert rømning. Vikarer forutsettes opplært. Nattevakt med egen instruks for prosedyrer ved branntilløp forutsettes. Pasienter: Opptil 27 overnattende eldre mennesker med større omsorgs- & pleiebehov som forutsatt for sykehjem. Beboere kan være sengeliggende, senil demente, eller motta sterke medisiner. Det må antas at klientelle vil være sensorisk funksjonshemmede, orienteringshemmede, eller motorisk bevegelseshemmede; og trenger assistanse ved rømning. Omsorgsboende: Opptil 15 overnattende eldre mennesker med større omsorgs- & pleiebehov som forutsatt for sykehjemmet. Beboere kan trenge assistanse ved rømning. PU-beboere: opptil 4 overnattende yngre mennesker med 2 voksne kontaktpersoner. Beboere kan være sensorisk funksjonshemmede, orienteringshemmede, eller motorisk bevegelseshemmede; og vil trenge assistanse ved rømning. Besøkende: Klienter ved helsestasjon & legesenter, relativt få personer, sporadisk opphold, relativt kjent med rømningsveier, alle typer mennesker, inkl. eldre. SUM: Organisatoriske brannverntiltak må være godt ivaretatt. Det kreves assistert rømning fra bygget i 2 plan, enten ut på terreng eller horisontalt fra brannseksjon til brannseksjon. Evakuering av sengepasienter må påregnes. 8

9 Bygningsmessige brannvern må især sikre rømningsveiene. Kompenserende brannverntiltak for brukergruppens svakheter bør evt. etableres på bakgrunn av foretatte risikovurderinger fra eier/bruker. 1.8 Prosjektets brannbelastning & ev. spesiell risiko (aktiviteter, lagring m.v.) Iflg. BF69 tabell 55:41 forutsettes bygget dimensjonert med en spes. brannbelastning på MJ/m 2 omhyllingsflate. Iflg. dagens NBI vil spesifikk brannbelastning antas å være under 400MJ/m². Ingen spesiell risiko er opplyst ut over den som knytter seg til brukergruppen (jf. RKL klassifisering i pkt nedenfor). 1.9 Prosjektets status som særskilt brannobjekt Et brannobjekt er enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. Et særskilt brannobjekt er alle typer brannobjekter som er omfattet av Brann- & eksplosjonsvernlovens 13. Iflg. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 2002 bør objektet klassifiseres som særskilt brannobjekt. Bygning oppført som sykehjem (RKL 6) skal klassifiseres som særskilt brannobjekt. Det påhviler tilsynsmyndighet v/brannsjefen å bestemme objektets status som særskilt brannobjekt iht. Brann & eksplosjonsvernloven. Objektet er klassifisert som særskilt brannobjekt/ 13-objekt iflg. tilsynsrapporter Antall etasjer - dagens måleregler I henhold til VTEK 4-1 & NS 3940 pkt. 3.2 vil bygningene få følgende etasjetall: Nr Bygningsdel Etasjetall 1 Sykehjem 2 tellende + loftsplan (boder mm) 2 Eldre trebygning 1 tellende + kjeller + kaldtloft 3 Eldre murbygning 2 tellende + kaldtloft (kjeller brukt som hoveddel) 4 Eldre trebygning 3 tellende + kaldtloft (kjeller delvis brukt som hoveddel) 5 Mellombygningen 2 tellende + loftsplan (kjeller delvis brukt som hoveddel) 6 Helsestasjon 3 tellende (kjeller brukt som hoveddel - treningsstudio) Legesenter 2 tellende + loftsplan 7 Omsorgsboliger/ PU-boliger 1 tellende + kaldtloft 1.11 Areal Grunnflate målt i plan 1: Nr Bygningsdel Areal 1 Sykehjem ca m 2 2 Eldre trebygning ca. 245 m 2 Brannseksjon I ca m 2 3 Eldre murbygning ca. 240 m 2 9

10 4 Eldre trebygning + kjølerom ca. 240 m 2 5 Mellombygningen ca. 190 m 2 6 Helsestasjon ca. 325 m 2 Legesenter ca. 635 m 2 7 Omsorgsboliger/ PU-boliger ca. 318 m 2 Brannseksjon II ca m 2 Brannseksjon I+II ca m Plassering i forhold til nabobebyggelse Avstand til nærmeste nabobygning er over 8 meter (se pkt. 2.1 nedenfor) Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Gjerdrum kommune har avtalen enten med GRIB (hovedstasjon Jessheim) eller NRBR (hovedstasjon Skedsmokorset). Innsatstiden til objektet forutsettes å være under 10 minutter iht. krav i dimensjoneringsforskriften. Objektet har direktevarsling til brannvesenet via brannalarmsentralen (jf. pkt. 2.9 nedenfor). Det kan ikke uten videre forutsettes at brannvesenets innsats kan inngå som sikringstiltak i objektets brannstrategi hva angår personsikkerheten Ev. spesielle lokale rammebetingelser Ikke opplyst 1.15 Ev. særlige risikoforhold Ikke opplyst * * * 1.16 Risikoklasser (RKL) I henhold til VTEK 7-22, tabell 1 & 2 blir - sykehjem klassifisert i risikoklasse RKL 6 - omsorgsboliger klassifisert i risikoklasse RKL 4 (for funksjonsfriske), eller RKL 6 (for klientell som behøver assistanse; herunder PU-boliger). - forsamlingslokale klassifisert i risikoklasse RKL 5 (kapell, dagsenter etc.) - boligformål klassifisert i risikoklasse RKL 4 (for funksjonsfriske/egne ansatte) - helsestasjon & legesenter klassifisert i risikoklasse RKL 2 - kontorer & administrasjon klassifisert i risikoklasse RKL 2 - vaskeri- & storkjøkkenfunksjoner klassifisert i risikoklasse RKL 2 - verksted- & vaktmesterfunksjoner klassifisert i risikoklasse RKL 2 Det kan herske tvil om dagpsykiatrisk senter bør klassifiseres i RKL 2 eller 5, men dette bør vurderes konkret avhengig av antall personer og grad av assistanse. VTEK 7-22 tabell 1: Risikoklasser: Risikoklasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet Bare beregnet for våkne personer Lite brannfarlig aktivitet 10

11 1 Ja Ja Ja Ja 2 Ja/nei Ja Ja Nei 3 Nei Ja Ja Ja 4 Nei Ja Nei Ja 5 Nei Nei Ja Ja 6 Nei Nei Nei Ja 1.17 Brannklasse (BKL) - iht. dagens forskrifter I henhold til VTEK 7-22, tabell 3 vil byggets brannklasse bli bestemt av antall tellende etasjer og risikoklasse. Innenfor en og samme brannseksjon skal alle bygninger tilfredsstille samme brannklassekrav. Hvis man legger dagens måleregler og byggeforskrifter til grunn, ville følgende brannklassifisering være gjeldende for de ulike bygningsdeler: Nr Bygningsdel Etasjetall RKL BKL Kommentar Fravik 1 Sykehjem 2 tellende 6 2 ok Nei 2 Eldre trebygning 1 tellende 2(5) 1 Burde vært samme som i nr. 1 (samme Ja brannseksjon) 3 Eldre murbygning 2 tellende 2(5) 1(2) Burde vært BKL 2 som i øvrig brannseksjon. Kan sannsynligvis ivareta BKL 2-krav. 4 Eldre trebygning 3 tellende 2 2 Prosjektert etter tilnærmet BKL 2, men trekonstruksjoner kan fravike i ytelsesnivå 5 Mellombygningen 2 tellende 2(5) 1(2) Burde vært BKL 2 som i øvrig brannseksjon. Kan sannsynligvis ivareta BKL 2-krav. 6 Helsestasjon 3 tellende 2 2 Prosjektert/oppgradert iht BKL 1 på falsk forutsetning: kjeller er tellende etasje. Legesenter 2 tellende 2 1 Prosjektert/oppgradert iht BKL 1 på falsk forutsetning: kjeller er tellende etasje. Burde vært BKL 2 som i øvrig brannseksjon/bygning. 7 Omsorgsboliger/ PU-boliger 1 tellende 6 1 Burde vært BKL 2 som i øvrig brannseksjon Nei Ja, behandlet med sprinkler Nei Ja Ja Ja, behandlet med boligsprinkler Beskrivelse & vurdering av faktiske forhold 1. Sykehjemsdelen (2000) er prosjektert oppført i BKL 2, som da vil gjelde frem til nærmeste brannseksjoneringsskille. Sykehjemmet er oppført i mur/betongkonstruksjoner og tilfredsstiller ytelseskravene. 2. Ovennevnte brannseksjon innbefatter også den eldre trebygning i 2 plan som huser bl.a. kontorer og dagpsykiatrisk senter. Det er dog tvilsomt om det eldre trebygget kan tilfredsstille BKL 2 (fravik), og bygget ble da prosjektert sprinklet sammen med resten av sykehjemmet i Dette ble dog ikke utført. Dette er et fravik, som fortsatt består. 11

12 3) Den eldre murbygning (1958) med 2 tellende etasjer kan bli satt i BKL 1 hvis man ser bygget atskilt, men som del av øvrig brannseksjon skal det i prinsippet tifredsstille samme brannklasse som denne, dvs. BKL 2. Siden bygget er oppført i mur/betong i bærende og skillende deler, er det sannsynlig at det kan tilfredsstille BKL 2. (I noen deler vil kjeller inngå som hoveddel (kapell), i andre deler som tilleggsdel.) 4) Den eldre trebygning (1958) med 3 tellende etasjer, (med vaskeri i kjeller, kjøkken i 1. etg og kontorer i 2. etg.) skulle etter dagens krav tilfredsstille krav til BKL 2, men det er tvilsomt om dette eldre trebygget kan tilfredsstille BKL 2 (fravik), og bygget ble da prosjektert sprinklet i siste brannprosjektering (2009) knyttet til rehabilitering av storkjøkkenet, sammen med øvrig bygningsmasse. Enkelte deler (branncelleoppdeling omkring storkjøkkenet) er dog prosjektert med en tilnærmet EI60-ytelse. 5) Hvis man betrakter mellombygningen (80-tallet) for seg - og antok at den var avgrenset med brannvegger, så ville denne delen med kun 2 etasjer nøyes med å bli satt i BKL 1. Men faktiske mur/betongkonstruksjoner vil sannsynligvis kunne tilfredsstille BKL Omsorgsboligene, samt bygning for legesenter & helsestasjon (om/tilbygd 2002) er prosjektert oppført i BKL 1. Denne brannklasse skulle da i prinsippet gjelde for alle bygninger frem til nærmeste brannseksjoneringsskille. Det har imidlertid i ettertid vist seg at bygningen til legesenter & helsestasjon dels har en 2. etasje med boliger, og dels har en U.etg. med treningsstudio for ekstern bruker. Etasjene benyttes som hoveddel og bygget har derfor 3 tellende etasjer og skal tilfredsstille BKL 2. Omsorgsboligdelen er da på uriktig grunnlagsinformasjon brannprosjektert i BKL1, men oppført med teglsteinsmur og boligsprinklet, slik at krav til BKL 2 sannsynligvis kan ivaretas, evt. kompenseres ved etablert boligsprinklingsanlegg. Hva angår legesenter & helsestasjon, så er det sannsynlig at bæresystemer og tunge konstruksjoner kan tilfredsstille BKL 2-krav, men branncelleoppdelingen internt i bygget er prosjektert (på uriktig grunnlag) i BKL 1 (EI30). Dette er et fravik, som evt. må kompenseres/behandles. Oppsummering: Siden alle bygninger innenfor en og samme brannseksjon skal ha samme brannklasse, og den høyeste brannklassen blir retningsgivende, så kan man konstatere ut fra dagens gjeldende bruk og etasjetall, at bygningene innenfor begge de to brannseksjoner skulle ha vært oppført etter BKL 2-krav, hvis dagens krav/brannsikkerhetsnivå ble lagt til grunn. Det er konstatert at en rekke bygg sannsynligvis ikke kan tilfredsstille ytelseskravene til BKL 2 eller feilaktig er blitt prosjektert/oppgradert iht. BKL 1-krav. Det foreligger således noen vesentlige fravik til brannklassekrav i bygningsmassen, som må behandles. Kompenserende brannverntiltak: Endring av byggverkenes bæresystemer og materialevalg, eller etteroppføring av fullverdige brannvegger/ brannseksjoneringsskiller vil ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, og det mest hensiktsmessige og relevant sikringstiltak for å fraviksbehandle brannklassekrav i bygningsmassen, vil være installasjon av fulldekkende automatisk slokkeanlegg. Sykehjemmet (nr. 1) er allerede dekket av et konvensjonelt fulldekkende sprinkleranlegg, mens omsorgsboliger (nr.7) er dekket med boligsprinklingsanlegg. Resterende deler skal da sprinkles og samordnes med eksisterende anlegg og tilførsel. Prosjektering og utførelse skal ivaretas av kompetente foretak. For øvrig vil BrannSafe i den videre branntekniske vurdering av objektet sammenlikne sikkerhetsnivåene opp mot dagens forskriftskrav for BKL 2, for å lokalisere evt. risikofaktorer. 12

13 1.18 Mål for brannsikkerheten - akseptkriterier BrannSafe AS kan foreslå følgende akseptkriterier: 1. Personsikkerhet: RKL 6: Ingen personer skal omkomme ved en brann. Alternativt: Ingen personer skal omkomme utenfor startbranncellen. * * * 2. Materiell sikkerhet: RKL 6: Begrensede skader innenfor startbranncellen. Alternativt: Ingen brannskader utenfor startbranncellen.. 13

14 BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING 2.1 Brannspredning mellom byggverk, VTEK 7-26 Generelle krav til avstand mellom byggverk Erfaringsmessig vet vi at avstand mellom en bygning som brenner og nabobygningen er avgjørende for i hvilken grad nabobygningen vil være truet av brannen. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8 m. Når avstanden mellom bygninger er 8 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Beskrivelse av faktiske forhold: Bygningsmassen betraktes som et sammenhengende byggverk på egen eiendom (se neste punkt). Nabobygg på naboeiendommer befinner seg > 8 m fra noen deler av bo- & behandlingsenteret. Jf. situasjonsplan. Avstandskravet er derved oppfylt og tilsier ingen ytterligere tiltak. 2.2 Brannseksjoner - VTEK 7-24 pkt. 3b Seksjoneringsvegg har som formål å hindre at brann sprer seg fra en seksjon av bygget til en annen. Dette for å unngå store branner, bedre tilgjengeligheten for rømning samt gi brannvesenet bedre slokkemuligheter. Bygninger i RKL 6, beregnet for sykehus/pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minimum 2 brannseksjoner, slik at horisontal evakuering av sengeliggende kan skje til naboseksjon/sikkert sted. VTEK 7-24 tabell 6 Størrelse på brannseksjon: Spesifikk brannbelastning Største tillatte bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt m/brannalarmanlegg m/sprinkleranlegg m/brannventilasjon Over 400 MJ/m² 800 m² m² m² Uegnet MJ/m² m² m² m² m² Under 50 MJ/m² m² m² Ubegrenset m² VTEK 7-24 tabell 7 Seksjoneringsveggens nødvendige brannmotstand: Brannklasse Seksjoneringsveggens brannmotstand avhengig av spesifikk brannbelastning Under 400 MJ/ m² MJ/ m² MJ/ m² BKL 1 REI 90-M/A2-s1,d0 [A 90] REI 120-M/A2-s1,d0 [A 120] REI 180-M/A2-s1,d0 [A 180] BKL 2 REI 120-M/A2-s1,d0 [A 120] REI 180-M/A2-s1,d0 [A 180] REI 240-M/A2-s1,d0 [A 240] BKL 3 REI 120-M/A2-s1,d0 [A 120] REI 180-M/A2-s1,d0 [A 180] REI 240-M/A2-s1,d0 [A 240] 14

15 2.2.1 Brannsmitte fra en seksjon til en annen på grunn av brannspredning i yttervegg eller tak For å redusere faren for at en brann skal spre seg i brennbart yttertak fra en seksjon til en annen må seksjoneringsvegg føres minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60/A2-s1,d0 [A60]. Konstruksjonen må ikke være kontinuerlig over seksjoneringsveggen på en slik måte at en kollaps på den ene side medfører reduksjon av konstruksjonens bæreevne og brannmotstand på den andre siden. Likeså må det treffes tiltak for å forhindre at brann sprer seg forbi seksjoneringsvegg til takgesims i annen seksjon fig. 11 Utførelse av seksjoneringsvegg mot tak Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne Seksjoneringsvegg i innvendig hjørne bør unngås da det er vanskelig å få den utformet slik at den effektivt forhindrer spredning av røyk og branngasser mellom seksjonene. Der hvor seksjoner ligger inntil hverandre i et innvendig hjørne, må det treffes særskilte tiltak for å hindre brannspredning, Risiko for spredning av brann mellom ulike brannseksjoner i et innvendig hjørne kan reduseres ved at: seksjoneringsveggen føres minst 8 m frem og forbi hjørnet seksjoneringsveggens avslutning mot tak må ha slik utførelse at brann ikke kan spre seg fra en seksjon til en annen via tak/gesimskasse seksjoneringsveggene føres minst 5 m forbi innvendig hjørne i begge fasadene 15

16 7-24 fig. 12 For å hindre brannsmitte fra vegg til vegg i innvendige hjørner, må seksjoneringsvegg forlenges 8 m frem forbi innvendig hjørne Dører i brannvegger & brannseksjoneringsskiller Brannvegger skal normalt ikke ha gjennomføringer, dører o.l. I seksjoneringsvegger må slike bygningsdeler ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Antall og størrelse må begrenses til det som er strengt tatt nødvendig. Nødvendig åpning vil f.eks. være dører i kommunikasjonsvei. Dører og luker må ha samme brannmotstand som veggen. Forbindelse mellom to brannseksjoner kan alternativt etableres som en brannsluse. Ved brann og røykutvikling må åpningene kunne lukkes automatisk. (jf. NBI ) Beskrivelse & vurdering av faktiske forhold: Bygningsmassen er oppdelt med brannseksjoneringsskille i mur/betong mellom bygning nr. 2 og 3. Skillet er ført over tak og ut i vegglivet. Det foreligger 2 stk brannporter i A60S, forriglet til brannalarmanlegget (lukkes ved alarm). Disse brannporter befinner seg i rømningsvei. Anvendt til horisontal evakuering mellom ulike brannseksjoner (RKL 6-krav), så kan disse porter i rømningsveien være noe uhensiktsmessige (tunge og vanskelig å åpne). Brannseksjon I har en samlet grunnflate på ca m 2 for det meste sprinklet. Brannseksjon II har en samlet grunnflate på ca m 2 fulldekkende brannalarmanlegg. Arealkrav angitt i VTEK 7-24 tabell 6 overskrides i Brannseksjon I, for så vidt at deler av denne brannseksjonen fortsatt er usprinklet. Dette fraviket må lukkes. Arealkravet for Brannseksjon II er heller ikke ivaretatt (> 1800 m 2 ), men overskridelsen er < 10 %. Fravikene kan kompenseres ved montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen. I så tilfelle kan hele bygningsmassen utføres uten brannseksjoneringsskille om dette ønskes, idet samlet areal < m 2. Ytelseskravet (A120/REI 120) ved eksisterende brannseksjoneringsskille er ivaretatt i bygget ved den forutsatte brannbelastning. Et unntak gjelder dog dagens krav til dør/port i brannseksjoneringsskille som skal ha samme brannmotstand som veggen for øvrig (dvs. EI 120). Døren skal lukkes automatisk ved brann. Eksisterende dører er A60S dører forriglet til brannalarmanlegget. Ved montering av sprinkleranlegg kan skillet nedklassifiseres til branncelle, og de tunge A60-porter evt. erstattes med røykskilledører (korridordører) i E30S, evt. forriglet. Bygninger beregnet til virksomhet i RKL 6 for sykehus & pleieinstitusjoner skal oppdeles i brannseksjoner med mulighet for horisontal evakuering. Dette er fraviksbehandlet for den 3-fløyede sykehjemsdelen ved bruk av fullsprinkling og rømningsvurdering (utgang til terreng i begge plan, brannalarmanlegg med talevarsling mm). Ved befaring er det også kontrollert om skillekonstruksjonene mellom bygn. nr. 4 og 5, eller mellom nr. 5 og 6, kunne tilfredsstille kravene til brannvegg/brannseksjoneringsskille i REI120M. Førstnevnte skille er meget tvilsomt, mens sistnevnte kan utbedres innenfor en praktisk & økonomisk forsvarlig ramme. Tiltak for å føre skillet over tak, samt forbi 2 innvendige hjørner må da påregnes. 16

17 BrannSafe anbefaler imidlertid sprinkling av bygningsmassen som et mer hensiktsmessig tiltak. (Jf. Brannotat utarbeidet av BrannSafe AS den ) Tiltak (anbefalt løsning): - Montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen. - Eksisterende brannporter i rømningsvei kan skiftes til røykskilledører (korridordører) i E30S. 2.3 Bæreevne og stabilitet ved brann, VTEK 7 23 VTEK 7-23 tabell 1: Bærende bygningsdelers brannmotstand ut fra brannklasse Bygningsdel BKL 1 BKL 2 BKL 3 Bærende hovedsystem R30 [B30] R60 [B60] R90/A2-s1,d0 [A90] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere R30 [B30] R60 [B60] R60/A2-s1,d0 [A60] Trappeløp R30 [B30] R30/A2-s1,d0 [A30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R60/A2-s1,d0 [A60] R90/A2-s1,d0 [A90] R120/A2-s1,d0 [A120] - A2-s1,d0 (ubrennbart) A2-s1,d0 (ubrennbart) Utvendig trappeløp Utførelsen ved Gjerdrum Bo & behandlingssenter: Nr Bygningsdel RKL / BKL 1 Sykehjem RKL 6 BKL 2 2 Eldre trebygning RKL 2,5 BKL 2 3 Eldre murbygning RKL 2,5 BKL 2 4 Eldre trebygning RKL 2 BKL 2 5 Mellombygningen RKL 2,5 BKL 2 Bæresystem Primærsystem i mur/betong Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra Trappeløp i mur/betong. Primærsystem i tre (bindingsverk) Etasjeskillere i trebjelkelag (stubblofter), også mot kaldtloft, betong mot kjeller Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand. Trappeløp i betong (2000) Primærsystem i mur/betong Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra Trappeløp i betong Primærsystem i tre (bindingsverk) Etasjeskillere i trebjelkelag (stubblofter), også mot kaldtloft, betong mot kjeller Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand. Trappeløp i betong mot kjeller, men tretrapp for øvrig fra kjeller til loft. Primærsystem i mur/betong/tegl Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra Vurdering OK Svakheter i stubblofter, men øvrig bæresystem kan muligvis tilfredsstille R60/B60 OK Svakheter i stubblofter, men øvrig bæresystem kan muligvis tilfredsstille R60/B60. Fravikende trappeløp. Fravik prosjektert med sprinkler. OK 17

18 6 Helsestasjon RKL 2,4&5 BKL 2 Legesenter RKL 2 BKL 2 7 Omsorgsboliger/ PU-boliger RKL 6 BKL 2 Trappeløp i betong Primærsystem i mur/betong Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra Trappeløp i betong Primærsystem i mur/betong Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (sperretak) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra Trappeløp i betong Primærsystem i mur/betong/tegl Etasjeskillere i betong, også mot kaldtloft Takkonstruksjon (takstoler) oppført uten brannmotstand, beskyttet nedenfra OK OK OK. Boligsprinklet Vurdering & tiltak: Det vil sannsynligvis foreligge fravik fra dagens krav til bæreevne & stabilitet ved evt. brann i de eldre trehusdelene av byggeriet. Især vil stubblofter representere brannteknisk svake punkter, liksom også tretrappen i bygn. nr. 4 som går over 4 plan kan være et risikomoment for rømning fra kontorfløyen i 2. etg. Normalt vil utbedring av bæresystemer ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, men utbedringstiltak på stubblofter (f.eks. lukking av hulrom ved innblåsing av ubrennbar isolasjon, inndekning med gipskledning, lukking av åpne overganger mellom vegg/etasjeskille etc.) og sikring av trappeløp ( f.eks. underkledning av tretrapper med branngips), vil her være unntaket. For øvrig vil BrannSafe anbefale at evt. fravik fra ytelseskravene til bæresystemer kompenseres ved fulldekkende sprinkleranlegg. Begge de nevnte fravik kan fraviksbehandles ved fulldekkende sprinkleranlegg. 2.4 Brannceller - VTEK 7-24 pkt. 3a Det er avgjørende for personsikkerheten at brann- og røykspredning begrenses. Det er viktig å hindre røykspredning til rømningsveiene i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller, er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning, bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige, slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er, og ha muligheten til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller: Hvert pasientrom og bruksenheter (f.eks. fellesrom) med ulike bruksområder eller brannbelastning. Hulrom, for eksempel hulrom under oppforede tak og gulv, må være egne brannceller. Større hulrom og oppforede yttertak må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner i areal på 18

19 høyst 400 m 2. Denne branncelleoppdelingen bør korrespondere med branncelleoppdelingen av bygget for øvrig. Tekniske rom (heismaskinrom, rom for ventilasjonsaggregat, søppelrom etc.) må være egne brannceller. Ventilasjonsaggregat som betjener flere brannceller må stå i egen branncelle når anlegget ikke er sikret på annen måte. Sjakter, herunder heissjakter og tekniske installasjonssjakter, har vist seg å bidra til rask røykspredning og må derfor utføres som egne brannceller. Tavlerom bør utgjøre egen branncelle, avhengig av tavle/skap. Tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei, må være utført som egen branncelle. Planløsning i branncelle En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulige retningsforandringer Ytelseskrav til branncellebegrensende konstruksjoner Branncellens egenskaper Konstruksjoner som omslutter en branncelle må ha nødvendige egenskaper for å hindre spredning av brann- og røykgasser fra en branncelle til en annen. Branncellebegrensende bygningsdeler har tilstrekkelig brannmotstand til å hindre rask brann- og røykspredning når de oppføres med de angitte ytelser som brannklassen tilsier. Dagens ytelseskrav til branncellebegrensende konstruksjoner 7-24 tabell 3 - Brannmotstand til skillende konstruksjoner: Skillende konstruksjoner: BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60] Bygn.del som omslutter trapperom, heissjakt, og installasjonssjakter over flere plan EI 60 [B 60] Heismaskinrom EI 60 [B 60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60 [B 60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for flytende & gassformig brensel. Avhengig av innfyrt effekt P som følger: P<50kW (kun ytelse for kledning/overflate): 50 kw P 100 kw: P > 100 kw: K10/A2-s1,d0 [K1-A] EI 60/D-s2,d0 [B60] EI 60/A2-s1,d0 [A60] Dør i branncellebegrensende konstruksjon Andre dører, som dør til ventilasjonsrom, søppelrom, fyrrom eller sjakt må ha tilsvarende brannmotstand som den veggen har. Dør til fyrrom skal i tillegg være selvlukkende. Dører i branncellebegrensende bygningsdel må normalt være utført med terskel slik at faren for røykspredning reduseres. I enkelte bygninger er det likevel behov for å sløyfe terskel på grunn av rullende trafikk (bl.a. i sykehus). Det er normalt ikke behov for å sløyfe terskler på grunn av rullestolbrukere, da det finnes dører med spesielt lave terskler. 19

20 Dør mot trapperom må være utført med terskel, og være selvlukkende, klasse C. Selvlukkende dører i rømningsvei (trapperomsdører) som ønskes holdt i åpen stilling, festes på magnetholder og forrigles til brannalarmanlegget. Dagens ytelseskrav iht. VTEK 7-24 tabell 4: Brannmotstand på dør til og i rømningsvei: Plassering av dør mellom: BKL 2 Branncelle trapperom Tr1 EI 2 30-CS a [B 30 S] Korridor trapperom Tr2 E 30-CS a [F 30 S] Mellomliggende rom trapperom Tr3 EI 2 60-CS a [B 60 S] Garasje - brannsluse EI 2 60-CS a [B 60 S] Branncelle - korridor EI 2 30-S a [B 30] Korridor fri luft (i kombinasjon med Tr3) EI 2 30-S a [B 30] Generelt: Dør i branncellebegrensende konstruksjoner skal generelt ha samme brannmotstand som veggen for øvrig, dvs. EI Brannklasse på konstruksjoner som omgir trapperom Dagens krav: Trapperom må utføres slik at de gir tilfredsstillende beskyttelse mot varmestråling og inntrengning av røyk i rømningsfasen. Trapperom må utføres som egen branncelle, selv om det ikke er en del av rømningsveien. Bygninger må ha minst 2 trapperom. I RKL 4 skal det enten være 2 stk. trapperom Tr1 eller 1 stk Tr3 (kan ikke gå til kjeller), alternativt kan det aksepteres 1 stk Tr1 hvis bygningen er fullsprinklet. Bygninger i RKL 6 skal ha 2 stk trapperom Tr2, ( 7-27 tabell 6) dvs. at det skal være et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og cellen det skal rømmes fra (f.eks. en korridor). Trapperom Tr2 kan gå til kjeller, når det er brannsluse mellom de øvrige brannceller i kjeller og trapperommet Oppdeling av store loft BF 69 55:425 krevde at loft med større grunnflate enn 400 m 2 skulle oppdeles med A60-vegger. BF85 30:64 krevde at oppforet takkonstruksjon av brennbart materiale skulle oppdeles for hver 400 m 2 med branncellebegrensende vegg iht tabell 30:41 (B60 for BBKL 2). Dagens krav: Større kalde loft må deles opp med branncellebegrensende vegger på en oversiktlig og hensiktsmessig måte. Maksimalt uoppdelt areal i henhold til tidligere regler (400 m²) har ved flere anledninger vist seg å være langt større enn hva brannvesenet har muligheter for å håndtere. I dag anbefales det derfor oppdeling i arealer på høyst 250 m². Branncellebegrensende vegger på loft må ha tett tilslutning til yttertak, eller helst føres over yttertak. Veggen må dessuten føres ut i takfoten. Dersom det ikke er innlysende hvor loftet er oppdelt, bør branncellebegrensende vegger på loft markeres ved takfot på hver side av bygningen, f.eks. med et skilt som 20

21 plasseres på fasaden. Brannvesenet kan da raskere iverksette effektiv slokkeinnsats og tiltak for å begrense brannspredningen Tett takfot Åpninger i takfot medfører fare for brannspredning utvendig til loftet ved brann i fasaden. Faren er spesielt stor hvis det er vinduer oppunder takfoten. Hovedprinsippet er derfor at takfoten skal være tett. Lufteåpninger må dermed plasseres andre steder enn i takfoten, eller loftet må luftes mekanisk. Er undertaket tilstrekkelig dampåpent, kan lufting av loftet sløyfes helt. Konstruktive løsninger for utførelse med tett takfot fins i NBI & Dersom lufteåpninger i takfot ikke er til å unngå, må takfoten i alle tilfeller være tett minst 1,8 m til side for branncellebegrensende vegg på loftet (som skal samsvare med branncellebegrensende vegg i underliggende etasje). Åpningene må dessuten plasseres så langt som mulig, og minst 1,8 m, fra underliggende vinduer Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres. Iht. dagens krav kan dette gjøres på følgende måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik vindushøyden og utført med brannmotstand minst E30. Annenhver etasje utført med fasade minst E30. Inntrukne fasadepartier på minst 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler minst 1,2 m ut fra fasadelivet. Utkragede bygningsdeler må ha tilsvarende brannmotstand som etasjeskiller i den aktuelle brannklassen. Bygningen fullsprinkles Brannspredning via innvendig hjørne mellom ulike brannceller Brannspredning mellom vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne eller mellom vinduer i motstående fasader med liten avstand, er også en vanlig årsak til rask brannspredning. Uheldig plassert vindu vil kunne være i strid med den forutsatte funksjon til en branncelle. 21

22 Avstand mellom vinduer min. 4 m Ved liten avstand, må vindu ha brannmotstand som angitt i 7-24 tabell 5. Tilsvarende må en ta hensyn til faren for brannsmitte mellom brannceller i innvendig hjørne. Spesielt gesimser kan fort antennes, som en følge av varmestråling fra vindu. Små brannceller som ligger mot hverandre i innvendig hjørne og som ikke er rømningsvei (små kontor), kan ha vinduer uten brannmotstand tabell 5: Brannmotstand på vindu i branncellebegrensende vegg ved horisontal brannsmitte: Innbyrdes plassering: Avstand (L) mellom Nødvendig brannmotstand vinduer/glasspartier Vinduer i motstående (parallelle) yttervegger i BKL 1 L< 3 m 3 m < L < 6 m Ett vindu i EI 30; eller begge i EI 15 Ett vindu i E 30 [F30]; eller begge i EI 15 Vinduer i motstående parallelle yttervegger i BKL 2 & 3 Vinduer i innvendig hjørne i BKL 1 Vinduer i innvendig hjørne i BKL 2 & 3 L 6 m L< 3 m 3 m < L < 6 m L 6 m L< 2 m 2 m < L < 4 m L 4 m L< 2 m 2 m < L < 4 m L 4 m Uspesifisert Ett vindu i EI 60; eller begge i EI 30 Ett vindu i E 60 [F60]; eller begge i E 30 Uspesifisert Ett vindu i EI 30; eller begge i EI 15 Ett vindu i E 30 [F30]; eller begge i EI 15 Uspesifisert Ett vindu i EI 60; eller begge i EI 30 Ett vindu i E 60 [F60]; eller begge i EI 30 Uspesifisert Branncelleoppdelingen ved Gjerdrum Bo & behandlingssenter (jf. branntekniske tegninger): Nr Bygningsdel Etg. Kommentar Vurdering mot VTEK 1 Sykehjem U.etg. Rømningsveier (trapperom & korridorer), hver boenhet, fellesrom, tekniske rom, sjakter, andre funksjoner 1. etg. ditto Loft Stort kaldtloft med boder & gangbaner er oppdelt i 4 deler, samt tekniske rom og trapperom 2 Eldre trebygning Kjeller Lagre, rengjøringssentral, heismaskinrom, hovedtavle; øvrige deler uten brannklassifiserte dører mot korridor, men oppført i mur. 1. etg. Uklassifiserte dører til alle rom, ingen branncelleoppdeling av rømningsveien; dagpsykiatri Loft Udelt kaldtloft < 400 m 2, oppdelt mot nr. 1 og 3. Stubblofter mot underliggende plan tilfredsstiller sann- Tilfredsstillende etter preaksepterte krav + fullsprinklet Hovedsakelig anvendt som tilleggsdel, men rømningsvei anvist å føre gjennom bygget (fravik). Fravik Fravik 22

23 synligvis ikke EI60 3 Eldre murbygning U.etg. Kapell med tilhørende underrom tenkt som én branncelle. Uklassifiserte dører mot bygn. nr etg. 4 kontorer avgrenset, mens øvrige funksjoner til frisør & fotpleie ikke er skilt fra rømningsvei, dessuten uklassifiserte dør/felt mot bygn. nr. 4 Loft Udelt kaldtloft < 400 m 2, oppdelt mot nr. 2 og 4, men med gml. uklassifisert ståldør mot nr Eldre trebygning Kjeller Vaskeri, fyrrom, aggregatrom, garderobe, trapperom og rømningsvei. Sluse dog ikke avgrenset mot trapperom (fravik fra Tr2). Skille mot nr. 3 se ovnfor 1. etg. Kjøkken, trapperom, rømningsvei 2. etg. Kontoretasje som sammenhengende branncelle, teknisk rom, trapperom. Stubblofter mot underliggende plan Loft utbedret ved kjøkkendel tilnærmet EI60 Udelt kaldtloft < 400 m 2. Stubblofter mot underliggende plan tilfredsstiller sannsynligvis ikke EI60 5 Mellombygningen U.etg. Minidagsenter, rømningskorridor m/våtrom, vaktmesterkontor. Lager ikke skilt mot rømningsvei med klassifisert dør. Innvendige hjørner mot bygn. 4 & 6b er ikke sikret. 6a 1. etg. Spiserom m/kjøkken er skilt fra rømningskorridoren, men ikke kontorer på motsatt side. Innvendige hjørner mot bygn. 3 & 6 er ikke sikret. Loft Rømningskorridor skilt mot kaldtlofter, samt mot bygn. 3 & 6. Helsestasjon U.etg. Vaktmesterverksted, heis, trapperom, hovedtavle, garderober og rømningskorridor; imidlertid foreligger det et større lager uten brannklassifisert dør mot rømningsvei. Et større treningslokale går under hele bygn. 6 og er skilt fra øvrige deler. 1. etg. Hele helsestasjonen danner en sammenhengende branncelle uten oppdeling. Skilt mot rømningskorridor. 2. etg. 2 boenheter, gang, lager, trapperom, heis og rømningskorridor atskilt, men med enkelte eldre dører i B15-krav 6b Legesenter U.etg. Hvilerom, lagerrom, teknisk rom, garderober samt treningslokale. 1. etg. Legesenteret følger et helt annet oppdelingsprinsipp enn helsestasjonen og har branncelleoppdelt alle legekontorer og spesialrom bortsett fra resepsjon. Oppdelingen har fulgt BKL 1-krav ved ombygning. Loft Tekniske rom, heis og trapperom atskilt fra øvrig kaldtloft. Kaldtloft oppdelt i 2 deler samt mot nr. 6a & 7 7 Omsorgsboliger/ 1. etg. Boenheter, fellesrom, bad og teknisk rom; kontor & WC PU-boliger inngår i rømningskorridoren. Loft Udelt kaldtloft < 400 m 2, oppdelt mot nr. 6 Fravik Fravik Fravik Nyprosjektert ved rehab av storkjøkken, fravik dokumentert ved kommende sprinkleranlegg. Tegningsunderlag for loftsplanet foreligger ikke. Fravik Fravik OK Fravik Mangelfull oppdeling, fraviksbehandling ikke funnet. Fravik OK OK oppdeling, men feil brannklasse OK OK - boligsprinklet OPPSAMLING: Branncelleoppdelingen i objektet er av noe skiftende kvalitet; meget god i RKL 6-områder og litt varierende i RKL 2-områder. Bruk av større brannceller eller manglende oppdeling av rømningskorridorer i RKL 2-områder (bygn a) er ikke begrunnet/fraviksbehandlet, men kan revurderes på bakgrunn av kompenserende brannverntiltak som f.eks. sprinkleranlegg. Men i det store og hele er følgende hovedføringer ivaretatt: - Hvert pasientrom/beboerrom i RKL 6 er ivaretatt som selvstendige brannceller med B30-dører. 23

24 - Fellesrom i RKL 6-områder er selvstendige brannceller med B30-dører.. - Rømningskorridorer er selvstendige brannceller i RKL 6-områder, men inkluderer også en lang rekke kontorer i RKL 2-områder. De enkelte bygg & bruksområder bør vurdertes nærmere. Røykskilledører er anvendt en rekke steder, med en fornuftig og hensiktsmessig oppdeling av korridorsystemet (avveining av spredningshensyn, plassering av utganger og brukshensyn). Det foreligger dog uklassifiserte dører. - Trapperommene er avgrenset som egne brannceller med B30S-dører. - Heissjakter danner egne brannceller med heisdør A60/F90. - Sjakter er egne brannceller, men er ikke sjekket i detaljer. - Tekniske rom (heismaskinrom, tavlerom, ventilasjonsrom, fyrrom, søppelrom, etc.) er selvstendige brannceller med EI60-dører. - Ulike bruksrom (kjøkkenfunksjoner, vaskefunksjoner, vaktmesterfunksjoner, lagre, kontorer etc.) er avgrenset som selvstendige brannceller, men det foreligger fravik. - Loftsplan: kaldtlofter er oppdelt i brannceller med areal under 400 m 2. Jf. Branntekniske tegninger. BrannSafe s vurdering av branncelleoppdelingen: Utformingen (planløsningen) av byggets branncelleoppdeling svarer stort sett til de krav man også ville stille i dag, hvis man fulgte preaksepterte løsninger (VTEK). Dagens krav tillater mindre rom (opp til 20 m 2 ) i tilknytning til rømningsvei når de ikke er til hinder for rømningsveiens funksjon. Dagens krav tillater dernest et areal opp til 50 m 2 som del av rømningsvei, hvis bygningen er sprinklet og fellesarealet er skilt fra rømningsveien med E30-konstruksjoner. Ved større arealer må forholdet fraviksbehandles. Dagens krav tillater også åpen branncelle over flere plan med areal opp til 800 m 2 uten sprinkling, mens denne restriksjon bortfaller ved sprinkling. P.t. er dette ikke et aktuelt forhold ved senteret, bortsett fra en åpen interntrapp i korridorsystemet mellom U.etg. og 1. etg. ved Bygn. 4. Ytelsesnivået for brannceller skal tilfredsstille min. EI60/B60 iht. dagens krav, og utførelsen ved senteret har gjennomgående et høyere ytelsesnivå, med unntak av et par trebygninger. De fleste etasjeskiller (også mot kaldtloft) og vertikale skiller mellom bygninger, omkring heissjakt og trapperom er utført i mur/betong (bæresystem), med unntak av trebygningene. Det kan herske tvil om stubbloftskonstruksjoner tilfredsstiller EI60/B60. Ytelsesnivået for branncellebegrensende konstruksjoner kan imidlertid for det meste ivaretas, utbedres og/eller kompenseres ved sprinklertiltak. Brannklassifiserte dører & vinduer: Dørkravene er stort sett oppfylt i bygget der hvor det er montert branndører, men det bør utarbeides en plan for dørutskiftning for drift & vedlikehold, da enkelte dører bærer preg av lengre tids slitasje. Dessuten er det konstatert en del uklassifiserte dører langs korridorsystemet. (Dørutskiftningsplan bør utarbeides). Det forekommer røykskillende dører i korridorer/sluser i F15/B15S-krav, hvor man i dag krever F30S. Lange korridorsystemer bør sikres med røykskiller. Dagens produksjon/utførelse av brannglass er noe endret i forhold til tidligere trådglassruter, som bør skiftes. (Utskiftningsplan bør utarbeides). Jf. branntekniske tegninger. Trapperom Trapperom er avgrenset som egne brannceller og tilfredsstiller dagens krav til Tr2-trapperom i RKL6- område, og Tr1 i RKL 2 & 4-områder. 24

25 Avstand mellom trapper/utganger overstiger ikke 60 m. Avstand mellom dør (i blindsone) og nærmeste trapperomsdør overstiger ikke 7 m. Heissjakt Heissjakter som ikke er en del av trapperommet, skal utføres som egen branncelle iht. dagens krav. Det foreligger 2 heissjakter med brannmotstand EI60 og heisdører minst E 90 [F 90] eller EI60/A60. Heismaskinrom er avgrenset som egne brannceller. Kaldtlofter Kaldtlofter er oppdelt slik at ingen deler er større enn 400 m 2. Bortsett fra sykehjemsdelen med boder og deler av loftet over legesenteret, så benyttes loftene ikke som lagringsområde. Raft/gesimskasser/kaldtloft: Spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar gesims og videre til kaldtlofter kan være årsak til rask brannspredning i de byggverk som er oppført i trekonstruksjoner. Men for øvrig foreligger det store og sammenhengende gesimskasser i bygningsmassen, også murdelene, og enkelte steder over inngangsparti og i innvendige hjørner. Dette medfører at raftet i utgangspunktet bør utføres tett på undersiden i en avstand av ca. 1,8 m til hver side for branncellebegrensende skille for å hindre brannpåvirkning & spredning nedenfra iht. dagens krav. Det kan ikke utelukkes at store gesimskasser kan bidra til brannspredning til kaldtloft. Brannen kan imidlertid ikke spre seg nedad til nabobrannceller, siden etasjeskillet mot loft er utført i betongelementer i de fleste bygningsdeler, bortsett fra trebygningene. Forholdene er ikke sjekket i alle detaljer. Ved etablering av fullsprinkling (også på kaldtlofter) kan manglende sikring (fravik) og usikkerhetsmomenter kompenseres. Brannspredning mellom brannceller i ulike plan spredning i fasade Det er opplyst at de 2 trebygninger skal renoveres med bl.a. utvendig kledning i Steni-plater (Ut1) som vil bedre brannsikkerheten betraktelig på dette området. Kjølesonen mellom åpninger i ulike plan er stort sett ivaretatt i alle murbygninger, men avstand til raft/gesimskasse kan representere brannteknisk svake punkter, se ovenfor. For øvrig foreligger et parti med høye vinduer i 1. etg. på fremsiden av bygn. nr. 4. Ved renovering av fasaden med Steni-plater, minsker risikoen. For øvrig vil etablering av sprinkleranlegg kompensere for evt. fravik. Brannklassifiserte vinduer i innvendige hjørne mellom ulike brannceller: Dette problemområdet er ikke håndtert i de eldre byggetrinn, og det foreligger derfor en lang rekke innvendige hjørner i den sammenbygde bygningsmassen. I Bygn. nr. 1 er innvendige hjørner håndtert ved skjermede utganger og etablert sprinkler. Mellom Bygn er innvendige hjørner ivaretatt med tette felter. I hjørnet mellom Bygn. 3 og 4 inn mot opplevelseshagen munner en rømningsutgang ut i det innvendige hjørnet. Tilstøtende rom er et WC og representerer liten risiko, til gjengjeld er det en stor gesimskasse i området, se ovenfor. Mellom Bygn. 4 og 5 samt 5 og 6 foreligger det også 3 innvendige hjørner i flere plan som ikke er ivaretatt med brannklassifiserte bygningsdeler (fravik). Ved etablering av fullsprinkling kan manglende sikring av innvendige hjørner mellom ulike brannceller aksepteres uendret. Tiltak (anbefalt løsning): - Montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen. - Utskiftningsplan (FDV) bør utarbeides med henblikk på gamle slitte dører, røykskilledører (korridordører) & trådglass. 25

26 (- Rømningskonseptet gjennomgås nedenfor.) 2.5 Tekniske installasjoner - dagens krav Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minimum den tiden som skal være tilgjengelig for rømning, Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til brann- eller røykspredning. Installasjoner som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dette innebærer brann- & røykspredning pga. utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset røykspredning i kanalnettet. Sikring mot spredning av brann i ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for filtre, lydfeller som er typegodkjent for bruken og små detaljer som tetningstape o.l. av kunststoff. I avtrekkskanaler fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg m.m. bør derfor utføres med brannmotstand EI 30/A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må tilsvarende utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning (jf. NBI ). Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonenes brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente løsninger. Gjennomføring i brannseksjoneringsvegg En bør så langt det er mulig unngå å føre kanaler gjennom seksjoneringsvegger. Det bør derfor være eget anlegg for hver av de to seksjonene. Dersom kanal likevel føres gjennom seksjoneringsvegg, må denne ha slik utførelse at den ikke svekker seksjoneringsveggens brannmotstand. Dette kan oppnås på følgende måter: kanal utstyres med brannspjeld som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen; kanal utstyres med brannspjeld (med brannmotstand tilsvarende minimum halve veggens brannmotstand) i kombinasjon med brannisolering. Summen av spjeldets brannmotstand og isolasjon må imidlertid tilsvare minimum brannmotstanden i veggen. 26

27 2.5.2 Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner representerer økt sannsynlighet for at brann kan oppstå. Kabler må derfor ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: kablene representerer liten brannbelastning (ca. 50 MJ/løpemeter hulrom) kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel hulrommet er sprinklet Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg etc. må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring kan oppnås f.eks. ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minst 30 minutter for bygg i brannklasse 1 og 60 minutter for bygg i BKL 2 og 3. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid Vann- og avløpsrør Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent / klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Alle plastrør som fins på markedet, må betegnes som brennbare. De vanligste plastrørmaterialene er ABS (akrylonitril - butadien - styren), PVC (polyvinylklorid), PP (polypropylen) og PEH (polyetylen med høy egenvekt). Plastmaterialer kan tilsettes stoffer som gir gunstigere branntekniske egenskaper. Av ovennevnte plastrørmaterialer har PVC de gunstigste branntekniske egenskapene. Ved forbrenning utvikler imidlertid PVC en korrosiv saltsyregass som kan føre til skader på metaller i armering, maskiner mv. ABS, PEH og PP kan anses som noenlunde likeverdige, men er mindre gunstige enn PVC når det gjelder brennbarhet og brannspredning. Rørmansjetter. For å opprettholde et brannskilles funksjon ved gjennomføring av brennbare rør, kan en anvende brannklassifiserte rørmansjetter. Rørmansjetten skal ha samme brannklasse som brannskillet. En slik rørmansjett består av en ytre mansjett som har et innvendig belegg med tilslutning mot røret. Dette belegget skummer opp ved brann og tetter hullet i brannskillet. En kan skille mellom ensidige rørmansjetter, gjennomgående rørmansjetter og tosidige rørmansjetter. Valg av rørmansjettype avhenger av krav om brannklasse, type brannskille, materialer og rørdimensjon. Brannteknisk isolering av avløpsrør. Et alternativ til rørmansjetter kan være å gi røret en bygningsmessig, brannklassifisert beskyttelse i hele lengden. Slik beskyttelse kan ha en brannmotstand lik halvparten av brannskillets brannmotstand. Dersom røret på den ene siden av brannskillet ikke er beskyttet fram til neste brannskille, må imidlertid brannmotstanden i beskyttelsen på den andre siden være lik brannskillets brannmotstand. (Jf. NBI ) 27

28 2.5.4 Tekniske gjennomføringer - branntetting Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner skal branntettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen forøvrig. Dette skal utføres etter godkjente monteringsanvisninger og dokumenteres. Arbeider skal utføres av sertifisert foretak. Tekniske installasjoner: Ventilasjonsanlegg: Ventilasjonstekniske tegninger er ikke mottatt, og anlegget ikke sjekket i detaljer. Det forutsettes at anlegg er søkt, prosjektert og utført av ansvarsbelagte foretak. Det antas å være 2 ulike anlegg, som forsyner hver sin brannseksjon. Anlegget er utført i ubrennbare materialer. Aggregatet er anlagt i egne tekniske rom i U.etg i Bygn. 1 og på loftplanet i Bygn. 6. BrannSafe har for øvrig ikke gjennomenført noen kontroll av ventilasjonstekniske anlegg, som må forutsettes ivaretatt ved service- & vedlikeholdsavtaler som krevd i FOBTOT. Elektriske installasjoner: BrannSafe har ikke gjennomenført en kontroll av el-anlegget, som forutsettes ivaretatt ved service- & vedlikeholdsavtaler som krevd i FOBTOT. Kabelføringer/kabelbroer som inneholder mindre brannbelastning enn 50 MJ/lm behøver ikke brannsikres med egne tiltak. I motsatt fall skal kabler føres i egen sjakt med brannmotstand A60. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere, dvs. 60 min. for BKL 2. Tilfredsstillende sikring kan oppnås ved sprinkling. Sanitærinstallasjoner som gjennombryter branntekniske konstruksjoner er underlagt branntekniske krav. BrannSafe har ikke gjennomenført en kontroll av vann & avløpsanlegg. Branntettingsarbeider Alle tettingsarbeider bør gjennomgås systematisk og planlegges på bakgrunn av reviderte branntegninger. Jfr. NBI og NBI

29 2.5 Overflate og kledninger VTEK 7 24 pkt. 2 Foruten å bidra til brannmotstand i en konstruksjon, må det ytterste sjiktet på en bygningsdel og overflaten på dette ha gode branntekniske egenskaper, som gir akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling. Det ytterste sjiktet på en bygningsdel og overflaten på dette antas å ha tilfredsstillende egenskaper mht. antennelse, brann og røykspredning når det benyttes materialer med branntekniske egenskaper som angitt i VTEK 7-24 tabell 1A & B. Dagens ytelseskrav iht. VTEK 7-24 pkt. 2: VTEK 7-24 tabell 1A+B: Overflater & kledninger BKL 2 / RKL 1-5 BKL 2 / RKL 6 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: Overflater på vegger & tak i branncelle inntil 200 m² D-s2,d0 [In2] B-s1,d0 [In1] Overflater på vegger & tak i branncelle over 200 m² B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] Overflater i sjakter & hulrom B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei: Overflater på vegger & tak Overflater på gulv B-s1,d0 [In1] D floor-s1 [G] B-s1,d0 [In1] D floor-s1 [G] Utvendige overflater: Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut1] B-s3,d0 [Ut1] Kledninger: I brannceller inntil 200 m² som ikke er rømningsvei K10/D-s2,d0 [K2] K10/B-s1,d0 [K1] I brannceller over 200 m² som ikke er rømningsvei K10/B-s1,d0 [K1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] I brannceller som er rømningsvei K10/A2-s1,d0 [K1-A] K10/A2-s1,d0 [K1-A] I sjakter & hulrom K10/A2-s1,d0 [K1-A] K10/A2-s1,d0 [K1-A] Overflater og kledninger i branncelle som ikke er rømningsvei Rør- og kanalisolasjon Brennbar rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, 5 og 6, og i bygninger i brannklasse 2 og 3 må derfor ha egenskaper minst klasse P II. I andre bygninger kan slik isolasjon være i klasse PIII. Isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakter/hulrom som er vanskelig tilgjengelig, må ha klasse minst P II. Overflater og kledninger i rømningsvei For at byggverk skal kunne rømmes raskt og uten fare for skade på de menneskene som oppholder seg i byggverket, er det særlig viktig å forhindre brann- og røykspredning i rømningsvei. Ved å benytte overflater og kledninger iht. VTEK 7-24 tabell 1B antas sikkerheten å være tilfredsstillende ivaretatt. Nedforet himling Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Dette kan ivaretas ved at overflater og kledninger i hulrom over nedforet himling har minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien. Vanskelig tilgjengelige hulrom bak nedforet himling bør beskyttes med kledning som tilfredsstiller K10/A2-s1,d0 [K1-A]. 29

30 Rør- og kanalisolasjon For å sikre forholdene i rømningsvei må isolasjon på rør og kanaler som legges i rømningsvei ha klasse P I. Isolasjon på enkeltstående små rør og kanaler, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, kan likevel ha klasse P II. Kabler På grunn av faren for brannspredning og røykproduksjon, bør større mengder kabler ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei, med mindre de utgjør liten brannbelastning (< 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom). Utvendig overflater og kledninger Vegger For å redusere faren for brannspredning i fasaden, må utvendig overflater og kledninger være iht tabell 1A & 1B. Når faren for spredning av brann i ytterkledningen er liten, kan det benyttes materialer med dårligere branntekniske egenskaper. I BKL 1 & 2 kan utvendig overflate være D-s3,d0 [Ut 2], når faren for brannspredning i utvendig kledning er liten. Dette vil normalt være tilfelle når yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden; bygningen har inntil 4 etasjer og det er liten fare for brannspredning til/fra nabobygninger. Overflater og kledninger i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate og kledning, og må ha samme branntekniske egenskaper. (jf. også NBI og ) Tak Taktekking må tilfredsstille kravene til klasse B ROOF (BW) [Ta]. Eksempler på taktekking som uten ytterligere dokumentasjon kan antas å tilfredsstille Ta-kravet er teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater. Isolasjonsmaterialer Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til økt risiko for brannspredning i en bygning. Isolasjon må derfor i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Utførelsen ved Gjerdrum Bo & behandlingssenter: Nr RKL Utvendig Tak Rømningsvei Gulv 1 RKL 6 Mur Takstein malt mur linoleum/ mur 2 RKL Trepanel Takstein malt gips linoleum/ 2,5 (Steni) malt mur mur 30 Branncelle for øvrig malt mur/gips mur kjeller gips 1.etg. Sjakt mur/ betong - OK 3 RKL Mur Takstein malt mur lino- malt mur mur OK Kommentar OK - sprinklet

31 2,5 leum/ mur 4 RKL 2 Trepanel (Steni) Takstein malt gips malt mur linoleum/ 5 RKL 2,5 6 RKL 2,5 mur Mur Takstein malt mur linoleum/ mur RKL 2 Mur Takstein malt mur malt gips 1. etg. Takstein malt mur malt gips Mur Takstein malt mur linoleum/ mur linoleum/ mur 7 RKL 6 PUboliger linoleum/ mur mur kjeller gips 1.etg. lettvegg 2. etg gips OK mur kjeller - OK gips & lettvegg 1. etg malt mur - OK - malt mur malt gips 1. etg. mur/ betong OK malt mur/gips - OK. Boligsprinklet Vurdering & tiltak: Murbygninger har malt og pussset mur som ytterkledning. Utvendige trepaneler på bygn. nr. 2 og 4 er påtenkt utskiftet med Steni-kledning/fasadeplater som vil tilfredsstille Ut1. Faren for spredning i fasaden skulle derved minske. Taktekking er utført med takstein (Ta). Gulvbelegg i rømningsveier er gjennomgående linoleum på betong/murgulv i alle murbygninger samt mot kjeller i trehusene. På stubbloftkonstruksjoner må det antas at linoleum er lagt på gulvplater, men i bygn. 4 er 2. etg. uten oppdeling av egen rømningsvei. For øvrige brannceller gjelder det kun skjerpede krav i RKL6-områder (bygn 1 & 7), som er ivaretatt med malt mur/gips. Sjakter er oppført i mur/betong, men unntak av nyere kanalføring i bu\ygn. 4 som er oppført med gips. Det må antas at det gjennomgående er benytte ubrennbar isolasjon i bygningene, men dette er ikke sjekket annet enn på loft. Tiltak: - Ingen, ut over det forbedringspotensialet som ligger i sprinklertiltaket og planlagt fasaderenovering. 31

32 2.6 Tilrettelegging for slokking av brann, VTEK 7-25 Generelle krav Teknisk forskrift stiller krav til slokkeutstyr som skal kunne benyttes av folk i byggverket for å slokke en brann i en tidlig fase, før og uavhengig av brannvesenets innsats. Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. Utstyr kan være brannslange eller håndslokkeapparat plassert lett synlig på tilgjengelig sted. Brannslokkeutstyr Bygninger i RKL 6 hvor det er trykkvann må ha brannslanger som dekker hele bygningen. Behovet tilfredsstilles med praktiske løsninger innenfor hver brannseksjon. Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. For at brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk; anbefalt: 25 m. Antall og plassering må være slik at alle rom i bygning dekkes på tilfredsstillende måte. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av bygget. Brannslangeskap må derfor ikke plasseres i trapperom. Håndslokkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser og det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Tekniske rom bør utstyres med dertil egnet apparat. Merking For å gi brukerne nødvendig informasjon om branntekniske installasjoner og slokkeutstyr må disse være tilfredsstillende merket i overensstemmelse med NS 4054 og NS Håndslokningsutstyr skal merkes med fluorescerende skilt (plogskilt). Utførelsen ved Gjerdrum Bo & behandlingssenter: Nr Bygningsdel Brannslange Håndslokker Vurdering 1 Sykehjem U.etg: 5 i korridor 1. etg: 4 i korridor U.etg: 5 i korridor + kjøkken, tekniske rom 1.etg: 5 i korridor + fellesstuer God dekning. Bygning sprinklet, også på loftet. Loft: ingen Loft: teknisk rom 2 Eldre trebygning U.etg: 1 i korridor U.etg: 1 i korridor OK 1.etg: 1 i korridor 1.etg: ingen 3 Eldre murbygning U.etg: 1 i korridor U.etg: 1 i korridor OK 1.etg: 1 i korridor 1.etg: 1 i korridor 4 Eldre trebygning U.etg: jf. bygn. 3 U.etg: vaskeri + tekniske rom OK 1.etg: 1 i kjøkken 1.etg: kjøkken 2.etg: 1 i korridor 2.etg: korridor 5 Mellombygningen U.etg: jf. bygn. 3 & 6 U.etg: minidagsenter, jf. bygn. 3 & 6 OK, utstyr hentes i nabobygg 1.etg: jf. bygn. 3 & 6 1.etg: jf. bygn. 3 & 6 Loft: jf. bygn. 4 & 6 Loft: jf. bygn. 4 & 6 6 Helsestasjon U.etg: 1 i korridor U.etg: i korridor & treningslokale Litt svak dekning i kjellerplanet 1.etg: 1 i korridor 1. etg: i korridor og kontor 2.etg: 1 i korridor 2.etg: 1 slukker i hver boenhet + korridor Legesenter U.etg: som ovenfor U.etg: i lager & treningslokale 1. etg: 1 i korridor 1. etg: 1 i korridor Loft: som ovenfor Loft: teknisk rom 32

33 7 Omsorgsboliger 1 i korridor 1 i korridor & fellesstue OK Beskrivelse & vurdering av faktiske forhold: Eksisterende slokkeutstyr i byggene er utplassert fra oppføringsfasen og etterfølgende moderniseringer, og antas utført etter anvisninger fra det stedlige brannvesen. Brannslanger: Bygningen er utstyrt med brannslange i de ulike korridoravsnitt. Det er ikke montert brannslange i loftsplanet. I underetasjen er det litt svak dekning av slokkevann mellom bygn. 5 og 6, som deles om 1 slange. Etasjen er noe uoversiktlig i dette området, og inneholder rom til bruk for PU-boligene og for ekstern bruker (treningslokale). Det må påregnes å trekke slangen gjennom både 3og 4 dører for å nå frem, selv om slangelengde kan være tilfredsstillende. Det foreligger også ulike brukere i de ulike områder (hjelpemiddelsentral, vaktmesterfunksjoner, eksternt treningslokale) hvor låste dører kan skape problemer. Det bør derfor overveies om hjelpemiddelsentralen og treningsstudioet skal forsynes med egne brannslanger. Håndslokningsapparater: Bygningen er utstyrt med slokkeapparater i de ulike korridoravsnitt, i en rekke fellesrom og alle tekniske rom. Merking: Krav til merking er ivaretatt. Organisatoriske brannvern: Under organisatoriske tiltak bør brukerne instrueres i plassering & bruk. Det bør utarbeides egne rutiner og øvelser for alt personell i bygget. Eier må sørge for kontroll & vedlikehold under de organisatoriske brannvernrutiner, med serviceavtaler og internkontroll. Tiltak: - Bygn 6, U.etg: Hjelpemiddelsentralen og treningsstudioet bør forsynes med egne brannslanger. - Behovet for utplassering av ytterligere håndslokningsutstyr avklares med brannvesen ved tilsyn. 33

34 2.7 Rømning av personer, VTEK 7-27 Generelle krav Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Den tiden det tar å rømme en bygning vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. Når rømningsveier skal planlegges og dimensjoneres, er det derfor ikke bare bredde og lengde i rømningsveien som har betydning for personsikkerheten. Bruken av bygningen og brukernes evne til å ta seg ut ved egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning, og har derfor gitt grunnlag for definisjon av risikoklasser. I bygninger med personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med pleie- og omsorgsbehov, må det iverksettes særskilte tiltak for å ivareta sikkerheten ved rømning. Automatisk slokkeanlegg vil være nødvendig dersom rømningssikkerheten ikke forutsettes å bli ivaretatt fullt ut på annen måte. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning av rømningsveier og organisatoriske tiltak som opplæring, trening og bemanning. Tiltak som øker tilgjengelig rømningstid vil f.eks. være røykkontroll og automatisk slokkeanlegg. Behovet for og omfang av tiltak vil være bestemt av risikoklasse, bygningens størrelse og planløsning tabell 1 Aktuelle tiltak for forskjellige bygg/risikoklasser Brannalarmanlegg Byggverk i RKL 6 må ha brannalarmanlegg som raskt gir informasjon om brann. I bygninger som har vaktordning må brannalarmanlegget gi signal til plass bemannet med personell med ansvar for assistert rømning. Brannalarmanlegget skal være i kategori 2 og ha direkte varsling til brannvesenet. Teknisk spesifikasjon for brannalarmanlegg: 34

35 Brannalarmanlegg som er utført i henhold til BE s jfr. Temaveiledning HO-2/98 Brannalarm., og FG s retningslinjer, vil tilfredsstille myndighetenes krav til brannalarmanlegg Røykventilasjon - røykkontroll Røykventilasjon i rømningsvei kan være et meget godt egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer en bygning. Trapperom Tr1, Tr2 el. Tr3 som utgjør del av rømningsvei i bygninger med flere enn 2 etasjer, må røykventileres slik at røyk som kommer inn i trapperommet på grunn av utettheter mellom dørblad og karm, kan ventileres ut. Røykluke i trapperom er ett tiltak som først og fremst er av hensyn til brannvesenets innsats. En for tidlig utløsning av røykluke i trapperom kan føre til at røyk trekkes inn i trapperommet. Av hensyn til rømningssikkerhet er trykksetting av trapperommet mest hensiktsmessig. Trykksetting av trapperom er et vesentlig bedre tiltak for å redusere faren for røykspredning til trapperommet enn røykventilasjon Automatisk slokkeanlegg Slokkeanlegg vil være særlig egnet når de passive branntekniske tiltakene ikke er tilfredsstillende. I bygninger med personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med pleie- og omsorgsbehov, må det iverksettes særskilte tiltak for å ivareta sikkerheten ved rømning. Automatisk slokkeanlegg vil være nødvendig dersom rømningssikkerheten ikke forutsettes å bli ivaretatt fullt ut ved bygningstekniske tiltak. Et konvensjonelt sprinkleranlegg var opprinnelig tiltenkt funksjonen å sikre materielle, samfunnsmessige og kulturelle verdier, iset responstid og slokning ikke nødvendigvis forhindrer røykproduksjon & - spredning. Konvensjonelle anlegg kan dog utstyres med hurtigresponderende dysee. Et boligsprinklingsanlegg med hurtigutløsende dyser er primært tiltenkt funksjonen å ivareta personsikkerheten. Et boligsprinklingsanlegg med økt nedbørsmengde vil også kunne ivareta krav til sikring av materielle verdier avhengig av foreliggende brannbelastning i bygget. Sprinklingstiltak kan bidra både til å øke personsikkerheten i bygningen, inklusive i den branncellen der brannen starter, og til å redusere det materielle skadeomfanget i bygget for øvrig. Sprinkling bør derfor alltid vurderes som et aktuelt tiltak i omsorgsboliger. Sprinkling av omsorgsboliger kan utføres i henhold til eget regelverk (boligsprinkling iht. FG-regelverket). Det gir muligheter for enkle og rimelige anlegg. Sprinklersystemet skal tilkoples brannalarmsentralen med direkte varsling til brannvesenet. Sprinkleranlegg kan benyttes som kompenserende brannsikringstiltak over for branntekniske svakheter/risikoforhold/fravik som er konstatert i bygget. Teknisk spesifikasjon for sprinkleranlegg: Anlegg som er utført i henhold til BE s temaveileder om sprinkleranlegg eller FG s retningslinjer (FG/CEA 4001) eller NS-EN 12845, vil tilfredsstille myndighetenes krav til sprinkleranlegg Ledesystem Bygning beregnet for virksomhet i RKL 6 må ha ledesystem. Et ledesystem kan omfatte utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelys for å lede personer raskt til et sikkert sted. 35

36 Ledesystem i bygning i BKL 2 må fungere under alle redningsassisterte rømningsoperasjoner og i minst 60 minutter. Dette vil kreve beskyttelse av strømforsyning eller særlig utforming av armaturen. Ledelyset må gi tilstrekkelig lys (min. 1,0 lux på golv i rømningsveiens senterlinje), og ved større bredde enn 2,0 m får rømningsveien minst 2 senterlinjer. Ledesystem som utføres i samsvar med NS-EN 1838, vil tilfredsstille byggeforskriftens krav. Utførelse ved Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter: Brannalarmanlegg: Det foreligger krav om brannalarmanlegg i RKL 5 & 6. Senteret er iflg. mottatte opplysninger dekket av brannalarmanlegg kategori 2 i alle deler, med direkte varsling til brannvesenet. Dokumentasjon for anlegget forutsettes å foreligge i brannpermen. Røykventilasjon: - Trapperommene i Bygn.1/2 går over 3 plan, men fordelt over 2 trapperom som er atskilte. Krav om røykluke er irrelevant. - Interntrappa i Bygn. 4 går over 2 plan, mens gammel tretrapp går over 4 plan. Det foreligger vindu i 2. etg. og gavlvindu i loftplanet. Det må avklares med brannvesenet om man ønsker ytterligere utluftningsåpninger, f.eks. i takflaten. - Trapperommet i Bygn. 6 går over 3 plan, men trapperommet er utformet slik at hvert plan er lukket (3 separate trappeløp). Krav om røykluke er irrelevant. Sprinkleranlegg: Det er montert automatisk slokkeanlegg av konvensjsonell type ved sykehjemmet (Bygn. 1). Sprinklersentral plassert i U.etg. ved.. Dessuten er det montert boligsprinklingsanlegg ved PU-boligene (Bygn. 7), men sprinklerventil plassert i bøttekott innerst i korridoren. Etablering av automatisk slokkeanlegg i øvrige deler kan kompensere for en lang rekke konstaterte fravik i bygningsmassen (krav til brannklasse, brannseksjoneringsareal, bæreevne & stabilitet, innvendige hjørner mellom ulike brannceller, mm.) Sikringstiltaket vil høyne både personsikkerheten og sikringen av materielle verdier. Dette tiltaket bør kostnadsvurderes opp imot de bygningstekniske utbedringsarbeider som ellers ville måtte utføres i objektet. Vannforsyning til eiendommen må avklares med VAR-avd. og sprinklerforetak. Ledesystem: Det foreligger krav om ledesystem i RKL 5 & 6. Det er etablert ledesystem i hele bygningsmassen av skiftende alder og type. Anlegget bør gjennomgås av autorisert firma og evt. oppgraderes til dagens NS-standard (NS-EN 1838). Drift & vedlikehold (serviceavtale) skal ivaretas for alle tekniske anlegg iht. krav i FOBTOT kap. 2. TILTAK: - Bygningsmassen bør fullsprinkles for å ivareta et sikkerhetsnivå etter dagens krav. - Røykluke: Det må avklares med brannvesenet om man ønsker ytterligere utluftningsåpninger, (f.eks. i takflate) i det eldre trapperommet i bygn. 4. Ledesystem: Anlegget bør gjennomgås av autorisert firma og evt. oppgraderes til dagens NS-standard 36

37 2.8.5 Utgang fra branncelle Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. I bygning til bruk i RKL 6 skal det foreligget et åpningsbart vindu i tillegg til de 2 uavhengige rømningsveier, til bruk for brannvesenets redningsmateriell. Avstand til utgang Brann- og røykspredningen innen en branncelle kan skje raskt og tilgjengelig rømningstid kan dermed bli svært begrenset. Avstand fra et hvilket som helst sted i branncella til nærmeste utgang (fra branncella) må derfor ikke bli lengre enn 25 m i RKL 6 og 30 m i RKL 5 og 50 m i RKL 2. Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer (f.eks.10) kan slå mot rømningsretning (f.eks. mindre felleslokaler). I bygninger som benyttes til formål under RKL 6, må dør fra branncelle til rømningsvei ligge mellom trappene eller utganene til det fri. Dør fra branncelle kan likevel legges til del av rømningsvei som ikke ligger mellom trappene/utgangene, når avstand til nærmeste trapp/utgang er mindre enn 7 m. Bredde på dør til rømningsvei For å sikre rask rømning og for å forhindre oppstuving ved utganger, må det fra hver branncelle være et tilstrekkelig antall utganger med nødvendig bredde. Dør til rømningsvei må ha fri bredde på minimum 0,9 m for RKL 2, 4 & 6, og 1,2 m i RKL 5. For RKL 6 vil det også gjelde andre krav til dørbredder tilpasset sengetransport, hvis dette er relevant. Samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall mennesker branncellen er beregnet for. For dimensjoneringen av fri bredde legges det til grunn 1 cm pr. person. Dessuten er det en forutsetning at utgangene er hensiktsmessig fordelt i lokalet. Persontall for dimensjonering av fri bredde i rømningsvei og fri bredde på utganger til rømningsvei er 4-5 m 2 brutto gulvareal pr. person. Dør til rømningsvei og låsesystem Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. 37

38 Utførelse ved Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter: 1. Utgang fra branncelle: Bygn. 1: Ved sykehjemmet har alle boenheter & fellesrom adgang til 2 uavhengige rømningsveier, samt utgang til terreng i U.etg. og utgang til felles rømningsbalkonger i 2. etg., hvorfra redning kan skje med brannvesenets materiell som supplement. Loftplanet er ikke beregnet til varig personopphold. Horisontal rømning kan skje til naboseksjon ved bygn. 2/3, men sengetransport forventes ikke å skje denne veien. Bygget er sikret med sprinkleranlegg og brannalarmanlegg kategori 2 m/talevarsling. Bygn. 2: I begge plan er det utganger til korridor med 2 uavhengige rømningsretninger (nabobrannseksjon el. utgang). Loftsplanet er ikke i bruk. Det er et relativt lavt og sporadisk persontall i dagpsykiatrisk senter. Bygn. 3: Kapellet har utgang direkte til nabobrannseksjon eller korridor/utgang, mens 1. etg. har utganger til korridor med 2 uavhengige rømningsretninger (nabobrannseksjon el. utgang). Loftsplanet er ikke i bruk. Bygget har lav personbelastning. Bygn. 4: Kontordelen i 2. etg. har utgang til trapperom eller nabobygg/rømningskorridor; kjøkkenet i 1. etg. har utgang til korridor med 2 uavhengige rømningsveier (til utgang eller nabobygg 3 & 5). Vaskeriet i U.etg. har utgang til trapperom eller korridor med 2 uavhengige rømningsveier (til utgang el. nabobygg 5). Loftsplanet er ikke i bruk. Bygn. 5: I begge plan er det utganger til korridor med 2 uavhengige rømningsretninger (til nabobygg el. til utgang i 1. etg.). Loftsplanet er ikke i bruk til annet enn rømningskorridor mellom bygg 4 og 6. Bygn. 6: Boenheter i 2. etg. har adgang til trapperom eller korridor til nabobygg 5. Helsestasjonen i 1. etg. har 2 utganger til korridor med 2 uavhengige rømningsretninger (til utgang eller til nabobygg 5). Legesenteret har utganger til sirkulært korridorsystem med 2 uavhengige rømningsretninger (til utgang eller nabobygg 5). Treningslokale i U.etg. har kun 1 utgang til det fri, og ellers1 utgang til gang midtveis i lokalet, mens øvre del av lokalet kun har en utgang til nabobranncelle (hjelpemiddelsentralen; annen bruker, avlåst lokale). Dette er et fravik. Bygn. 7: Alle PU-boliger har enten utgang direkte til terreng eller til korridor mot utgang. Kaldtloft ikke i bruk. SUM: Utgang fra brannceller er utført iht. preaksepterte løsninger, bortsett fra treningslokalet til G.A.K. som har ensidig rømningsvei, og ellers kun adgang til avlåst nabobranncelle. Det bør her etableres ny alternativ rømningsvei fra treningslokalet direkte til det fri. 2. Avstand til utgang fra branncelle: Ingen brannceller er så store at avstand til branncellas utgangsdør er over 25 m i RKL 6-områder eller 30/50 m i øvrige deler. Avstand til nærmeste trapp/utgang er mindre enn 7 m i blindsoner. 3. Slagretning og plassering av dør til rømningsvei: Bygn. 1: Pasientrom har slagretning i rømningsretningen. Fellesrom har slagretning i rømningsretningen i U.etg., men mot rømningsretningen i 1. etg (poststuer). Alle fellesrom har også utgang til terreng eller balkong. Dører til rom med persontall < 10 pers. kan slå mot rømningsretningen (behandlet i PROgrunnlag). Dører til underordnede rom (uten varig personopphold) kan også slå inn i rommene. Bygget er dessuten sikret med sprinkleranlegg og brannalarmanlegg kategori 2 m/talevarsling. Bygn. 2: Rom til dagspsykatrisk senter, kontorer & behandlingsrom slår i rømningsretningen, men for øvrig kan underordnede rom og rom til med persontall < 10 pers. slå inn i rommene. Det er et relativt lavt og sporadisk persontall i dagpsykiatrisk senter, og bygget er sikret med brannalarmanlegg. Bygn. 3: Dører fra kapellet i U.etg. har slagretning i rømningsretningen til begge sider. Kontorer & behandlingsrom i 1. etg. har dører som slår i rømningsretningen, men for øvrig kan underordnede rom og 38

39 rom til med persontall < 10 pers. slå inn i rommene. Det er et relativt lavt og sporadisk persontall i begge eplan, og bygget er sikret med brannalarmanlegg. Bygn. 4: Vaskeriet i U.etg. har slagretning i rømningsretningen til begge sider. Kjøkkenet i 1. etg. har slagretning i rømningsretningen til begge sider. Kontorer i 2. etg. har dører som slår både i rømningsretningen til begge sider, men for øvrig kan rom med persontall < 10 pers. slå inn i rommene. Dører til underordnede rom (uten varig personopphold) i U.etg. kan også slå inn i rommene. Det er et relativt lavt persontall i bygget, men både vaskeri, kjøkken og kontordelen inneholder faste arbeidsplasser. Bygget er sikret med brannalarmanlegg. Bygn. 5: I U.etg. har minidagsenteret slagretning i rømningsretningen, og korridordørene slagretning i rømningsretningen til begge sider. I 1. etg. har korridordørene slagretning fra Bygn. 6 mot bygn. 5 og derfra mot Bygn. 4 (utganger), for øvrig har kontordørene slagretning ut i korridor Loftsplanet er ikke i bruk til annet enn rømningskorridor fra bygn. 4, slagretningen er tilpasset deretter. Det er et relativt lavt persontall i bygget som også er sikret med brannalarmanlegg. Bygn. 6: Boenheter i 2. etg. har slagretning i rømningsretningen. Helsestasjonen i 1. etg. har 2 utganger til korridor med slagretning i rømningsretningen. Legesenteret har kontordører som slår inn i rommet, og korridordører som slår ut i rømningsretningen. I U.etg. har dører fra treningssenteret og fra det hvite rom, samt tilhørende korridorsystem, dører som slår ut i rømningsretningen. Underordnede rom og rom med persontall < 10 pers. kan ha dører som slår mot rømningsretningen. Bygget er sikret med brannalarmanlegg. Bygn. 7: Alle PU-boliger har dører som slår inn i rommet, men for øvrig også utganger drekte til terreng. Fellesstue har dør med slagretning i rømningsretningen. Underordnede rom og rom med persontall < 10 pers. kan ha dører som slår mot rømningsretningen. Bygget er sikret med brannalarmanlegg og boligsprinkling. SUM: Slagretning/plassering av dører er utført iht. preaksepterte løsninger ut fra det foreliggende rømningskonseptet i bygningsmassen. 4. Bredde på dør til rømningsvei: Dører til pasientrom, fellesrom og de større bruksenheter i bygget er stort sett standarddører med fri åpning min 0,9 m eller bredere (tilpasset sengetransport der dette er. 5. Dør til rømningsvei & låsesystem: Eksisterende dører tillater tilbakevending dersom rømningsveien er blokkert. Drift & vedlikehold av brannklassifiserte dører & låsesystemer skal ivaretas iht. krav i FOBTOT kap. 2. Tiltak: - Alternativ rømningsvei fra Treningslokalet (GAK) i U.etg. i Bygn. 6 må etableres eller så må bruken/leieforholdet opphøre. Det forutsettes at tidligere rømningskonsept videreføres for det sammenhengende korridorsystemet, men det kan foretas en revurdering av enkelte kontorpartier (RKL 2) på bakgrunn av påtenkt sprinklertiltak (større brannceller). 39

40 2.8.6 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom til utgang. Utforming av rømningsvei Rømningsvei må være egen branncelle som er tilrettelagt for sikker rømning og må på en oversiktlig måte føre til sikkert sted. Den må derfor ha utgang til terreng, men kan også føre til annen brannseksjon. Rømningsvei kan inneholde mindre rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Slike rom kan for eksempel være resepsjon og vaktrom, avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre rømningen. Vindu som rømningsvei Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i RKL 6 tillates ikke vindu brukt som rømningsvei. Til gjengjeld skal brannvesenet kunne bruke vinduer til innsats/evakuering. Det betyr at vinduer skal være åpningsbare. Ved sykehjem skal evakuering via vindu & rømningsbalkonger inngå som et supplement til rømningsstrategien. Avstand i rømningsvei For å ivareta kravene i teknisk forskrift til sikkerhet ved rømning må avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted være høyst: 15 m, der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene 15 m, der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning 30 m, der det finnes flere trapper eller utganger Fri bredde i rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person. I bygninger beregnet for virksomhet i RKL 6 må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. Eksempelvis må dører i rømningsvei ha fri bredde tilsvarende som for rømningsvei. Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres av den grunn. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Antall rømningsveier Antall rømningsveier vil være avhengig av risikoklasse, bygningens størrelse og antall mennesker bygningen er beregnet for. Fra en branncelle må det alltid være adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Dette kan tilfredsstilles ved at det fra en branncelle er utgang til: korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted minst to trapperom utført som rømningsvei sikkert sted Dør i rømningsvei må ha fri bredde tilsvarende den nødvendige frie bredde i rømningsveien. Trapper Trapper og trapperom deles inn i intern trapp, trapperom Tr 1, trapperom Tr 2 og trapperom Tr 3 (jf pkt. 3a). 40

41 Bygninger til bruk i RKL 6 må ha minst 2 stk. trapperom i Tr2 ved < 8 etasjer, mens RKL 2 & 4 krever Tr1. Trapperom skal føre direkte til det fri eller til sikkert sted; dvs. videre rømningsvei må utføres med samme brannmotstand i omsluttende deler som trapperommet. Automatiske skyvedører Skyvedører, rotasjonsgrinder og andre automatiske dører kan benyttes som rømningsdører, dersom bygningen har brannalarmanlegg og dørene ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig. Det er også tilfredsstillende om døren manuelt kan føres (med akseptabel kraft som for vanlig dør i rømningsvei) i åpen stilling og således frakobles drivverket. Automatiske dører er bare egnet som dører til det fri, da dørene mister sin brannskillende funksjon når de står åpne i et branntilfelle og ikke kan benyttes der det stilles branntekniske krav til dører. Selvlukkende dører Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere, som utløses ved brannalarm. Selvlukkende dører bør bare aksepteres holdt i åpen stilling i den tiden bygningens bruk gjør det nødvendig. Låste dører og kraft til å åpne dører Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Utførelse ved Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter: Utforming av rømningsvei: Bygn. 1: Ved sykehjemmet har alle 3 fløykorridorer en utgang/trapp til det fri i den ene enden og til trapperom/utgang i den sentrale delen. Rømningsveier er utskilt som egne brannceller, og fører til sikkert sted. Korridorsystemet er oversiktlig og logisk. Bygn. 2: I begge plan har korridorene enten utgang/trapp til den ene side og forflytning til nabobrannseksjon i den annen. Korridorer er ikke atskilt som egne brannceller i noen av etasjene (fravik pga. uklassifiserte dører), men er for øvrig meget oversiktlige. Mindre rom for andre formål kan være en del av rømningsveien hvis det ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Bygn. 3: Korridor i 1. etg. har utgang til den ene side og forflytning til nabobrannseksjon i den annen. Korridoren er ikke atskilt som egen branncelle (fravik pga. uklassifiserte dører), men er for øvrig meget oversiktlig. Bygn. 4: Kontordelen i 2. etg. har en korridor som ikke er avgrenset som egen branncelle (fravik pga. uklassifiserte dører), men er for øvrig meget oversiktlig; trapperommet er p.t. heller ikke atskilt som egen branncelle (fravik pga. uklassifiserte dører). I 1. etg. er korridoren atskilt som egen branncelle, bortsett fra korridordør mot bygn. 3 (fravik), samt åpen forbindelse til U.etg. via interntrapp. Korridor i U.etg. er p.t. heller ikke skilt som egen branncelle (fravik pga. uklassifiserte dører). Bygn. 5: I U.etg. er korridoren atskilt som egen branncelle, mens korridoren i 1. etg. kun er skilt til en side. (Kontorer har uklassifiserte dører mot korridor.). I 2. etg er korridoren skilt som egen branncelle. For øvrig er rømningsveiene meget oversiktlige og fører til sikkert sted. Bygn. 6: Rømningskorridoren i 2. etg. er avgrenset som egen rømningsvei, trapperommet likeså. Korridor i 1. etg. mellom Helsestasjon og Legesenter er avgrenset som egen branncelle og fører til sikker sted. 41

42 Legesenteret har eget sirkulært korridorsystem som også er avgrenset som egen branncelle, med unntak av et uklassifisert glass til laboratoriet. Resepsjon og ventearealer kan inngå i rømningsveien. Rømningskorridoren i U.etg. er også avgrenset som egen branncelle, men alternativ rømningsvei fra treningslokalet til GAK er ikke tilfredsstillende (se ovenfor). Bygn. 7: Korridoren er atskilt som egen branncelle og har utgang direkte til terreng. SUM: Det foreligger fravik fra krav om rømningsveier som lukkede brannceller (uklassifiserte dører), men for øvrig er rømningsveiene oversiktlige og logiske og fører til sikkert sted. Som nevnt ovenfor er alternativ rømningsvei fra treningslokalet til GAK (Bygn. 6/U.etg.) ikke tilfredsstillende. Enten må bruken/leieforholdet opphøre, eller så må det etableres alternativ rømningsvei direkte til det fri. Med fullsprinklingstiltak innført kan det overveies om områder for RKL 2-bruk i Bygn. 2/1. etg. Bygn. 3/1. etg. Bygn. 4/2. etg Bygn.5/1. etg. Bygn. 6a/1.etg. (helsestasjonen) hver især betraktes som én sammenhengende branncelle, slik at det kan aksepteres uklassifiserte dører mellom kontorer og korridorer. Dette må avklares nærmere med eier/bruker. Vindu som rømningsvei: Vindu kan ikke erstatte alternativ rømningsvei i RKL 6, men alle pasientrom & fellesstuer har adgang til balkonger via altandører til bruk for brannvesenet (supplement). For øvrig kan vinduer benyttes som alternativ rømning fra RKL 2-områder, såfremt avstand til terreng < 5 m og vinduet et tilrettelagt for rømning. Det er kun konstatert rømningsvinduer i Helsestasjonen (Bygn. 6a). Avstand i rømningsvei: Fri bredde i rømningsvei: Antall rømningsveier: < 30 m der det finnes flere trapper / utganger min. 1,2 m i RKL 5 & 6-områder; min. 0,9 m i RKL2-områder. fra hver branncelle er det adgang til korridor, trapperom eller sikkert sted. Trapper I sykehjemmet (Bygn.1) er hovedtrapperommet utført som Tr2, og ellers foreligger utvendig trapp og rampe, med tilsvarende sikkerhet. Trapperom til loftsplanet er kun til teknisk rom og boder. Trapper har utgangsplan i U.etg. I Bygn. 3 foreligger et trapperom over 4 plan som tilfredsstiller Tr1 såfremt uklassifiserte trapperomsdører skiftes (fravik). Trappen har utgangsplan i 1. etg., men utgang skjer via kjøkkenbranncelle (fravik). Sistnevnte kan aksepteres med sprinklingstiltak; førstnevnte fravik skal rettes. I Bygn. 6 foreligger et trapperom som er lukket i hvert plan, og går via korridor som er avgrenset som egen branncelle (Tr2). For øvrig foreligger det interntrapp i rømningsvei og utvendige rømningstrapp fra U.etg og opp (Bygn. 3 & 4). SUM: Trappene i bygget er tilfredsstillende utformet, bortsett fra i Bygn. 3 (må utbedres). BESKRIVELSE AV RØMNINGSKONSEPT: Rømning fra loftsplanet: Loftplan/kaldtlofter er ikke i bruk til personopphold. Bygn. 1 som dog bodarealer, med adkomst via trapperom ned til 1. etg. I Bygn. 5 foreligger et loftsplan med en rømningskorridor fra Bygn. 4 til 6. Rømning ned trapperommet i Bygn. 6 til 1. etg. Rømning fra 2. etg: 42

43 Fra Bygn. 4 skjer hovedrømning ned trapperommet (skal utbedres); og alternativ rømning via korridor i Bygn. 5 til trapperom i Bygn. 6. Fra Bygn. 6a (boliger) skjer hovedrømning via trapperommet; alternativ rømning fra RKL 4-områder kan skje via balkong og utfellbar stige. For øvrig foreligger en 3. mulighet via korridor i Bygn. 5 til trapperom i Bygn. 4. Rømning fra 1. etg.: Fra Bygn. 1 skjer rømning via de respektive fløykorridorer til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier/retninger. Fra Bygn. 2 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 3 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 4 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 5 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 6a skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Dessuten forligger 2 rømningsvinduer. Fra Bygn. 6b skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 7 skjer rømning via korridor til utgang; alternativ rømningsvei rett ut på terreng. Rømning fra U.etg: Fra Bygn. 1 skjer rømning via de respektive fløykorridorer til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier/retninger. Utgang på terreng. Fra Bygn. 2 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 3 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 4 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang i U.etg eller interntrapp til 1. etg.; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 5 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Fra Bygn. 6 skjer rømning via korridor til nærmeste utgang; 2 uavhengige rømningsveier. Rømning fra treningslokalet (GAK) er dog ensidig og må utbedres. Rømning fra Hvite rommet bør vurderes nærmere. Fra Bygn. 7 skjer rømning via korridor til utgang; alternativ rømningsvei rett ut på terreng Automatiske skyvedører: Nei Selvlukkende dører: Ja Låste dører og kraft til å åpne dører: Utgangsdører i daglig bruk er ok; men ikke alle dører er kontrollert. Personbelastning & dimensjonering av rømningsveier: Deler av bygget er tilrettelagt for syketransport og er godt forsynt med utgangsdører, til dels 2 fløyede dører med fri bredde ca ,8 m, med en samlet fri rømningsbredde fra de enkelte bygg som synes tilfredsstillende Personbelastningen i de ulike bygningsdeler er ikke kritisk i forhold til foreliggende rømningsbredder og arealer. Drift & vedlikehold av brannklassifiserte dører, rømningsvinduer & låsesystemer skal ivaretas iht. krav i FOBTOT kap. 2. * * * OPPSUMMERING & TILTAK: Den bygningstekniske tilrettelegging for rømning fra bygningsmassen er gjennomgående godt ivaretatt. 43

44 Men det må foretas utbedringer på trapperom i Bygn. 4, og evt. avgrensning av rømningskorridorer i Bygn (uklassifiserte dører). Dette bør avklares nærmere med eier/bruker. Alternativ rømningsvei fra treningslokale i Bygn. 6/U.etg. må etableres. Fulldekkende brannalarmanlegg i bygget skulle gi et tidlig varsel for evakuering. Med direktevarsling til brannvesenet skulle innsatshjelp kunne forventes å komme hurtigere. Effektiv evakuering fra deler av bygget, evt. sengeliggende pasienter, krever imidlertid et organisatorisk brannvern som er tilpasset oppgaven. jf. pkt nedenfor. Etablering av sprinkleranlegg ved Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter vil kunne slå ned et branntilløp i en tidlig fase og gi et høynet sikkerhetsnivå også for personsikkerheten i bygget, når brukergruppens særlige karakteristika tas i betraktning. 44

45 2.9 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, VTEK Tilgjengelighet frem til bygningen Iht VTEK 7-28 tabell Iht NBI tabell 37 1 Kjørebredde, minst 3 m 3,5 m Bredde oppstilingsplass for stigebil 5,5 m Stigning, maks 1:8 / 12,5 % 1:8 / 12,5 % Fri kjørehøyde, minst 3, 5 m 4 m Max avstand bygning & stigebil 10 m Svingradius (ytterkant vei) for: mannskapsvogn, minst stigebil, minst 7 m 9 m 13 m 13 m Akseltrykk 10 tonn 100 kn Boggitrykk 160 kn Punktbelastning støttebein (0,6m x 0,6m) 190 kn Oppstillingsplass bør anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke blir mer enn 50 meter til noen del av bygningens fasader. Inngangsdør som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats skal lett kunne åpnes av brannvesenet. Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Bygninger der en forutsetter innsats fra brannvesenet ved brann, må derfor ha kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Der det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Behovet må avklares med brannvesenet mht. veiens minste kjørebredde, maks stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk Tilgjengelighet til loft, plan under øverste kjellergulv, oppforede tak og hulrom Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Kjellere må ha god tilgjengelighet som sikrer brannvesenet lett atkomst for å kunne utføre rask og effektiv slokking. Brann i hulrom er ofte vanskelig å oppdage og vanskelig å slokke. Hulrom må derfor være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 m. 45

46 2.9.3 Vannforsyning til brannslokking I følge Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyningen frem til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden Vannforsyning utendørs Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter, slik at alle deler av bygningen dekkes. I tilknytning til småhus, bør uttaket for slokkevann ha kapasitet på minst 20 l/s. For annen bebyggelse bør kapasiteten være minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Åpne vannkilder bør ha kapasitet for 1 times tapping Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. I bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannvegger, rømningsog angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. bør festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Balkonger o.l. bør forankres i bygningens hovedbæresystem. Forhold ved Gjerdrum Bo- & Behandlingssenter Gjerdrum kommune har avtalen enten med GRIB (hovedstasjon Jessheim) eller NRBR (hovedstasjon Skedsmokorset). Innsatstiden til objektet forutsettes å være under 10 minutter iht. krav i dimensjoneringsforskriften. Objektet har direktevarsling til brannvesenet via brannalarmsentralen (jf. pkt. 2.9 nedenfor). Det kan antas - men ikke forutsettes - at brannvesenet kan bistå ved rømning fra sykehjemsdelen. Atkomst til bygningen forutsettes ivaretatt fra oppføring og etterfølgende byggesaker. Brannvesenets adkomst til bygningen må ikke forhindres ved parkering og annen bruk. Oppstillingsplasser for evakuering fra rømningsbalkonger må forutsettes ivaretatt fra tidligere, hvis rømningsbalkongenes opprinnelige hensikt skal ivaretas. Dagens krav til punktbelastninger for oppstilling av stigebil kan være høyere enn datidens. 46

47 Evt. uklarheter omkring angrepsveier og innsatsplaner må diskuteres med GRIB. Atkomst rundt bygningen med henblikk på redning via vinduer/altaner kan stedvis by på mindre problemer pga terrengmessige forhold Brannvesenet skal ha adgang til hulrom og kaldtlofter via innvendige eller utvendige inspeksjonsluker Disse forhold må avklares. Vannforsyning: Brannvannsforsyning (trykk & vannkapasitet) til eiendommen er ikke kjent, ei heller plassering av brannkummer. Iht kommunes internettbaserte kartverk foreligger det offentlige ledningsnett frem til eiendommen. Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei og ha en kapasitet på minimum 50 l/s fordelt på minst to uttak. Brannteknisk situasjonsplan med angivelse av angrepsveier, oppstillingsplasser og brannkummer bør utarbeides. Angrepsveier, innsatsplaner, oppmøteplasser & slokkevann bør diskuteres med det stedlige brannvesen og innarbeides i de organisatoriske brannvernplaner. 47

48 2.11 Organisatorisk brannvern, FOBTOT kap. 2&3 Allerede fra oppføringsfasen har sykehjemmet formodentlig vært underlagt krav til organisatoriske forhold iht. Hotellbrannforskriften av 1977: 17. Nattevakt og ettersyn Ved stengetid og dessuten en time senere skal kjøkkenavdeling, spisesaler, salonger, trapper, korridorer m.v. inspiseres særlig med henblikk på forhold som kan medføre brann og tiltak som er foreskrevet for å hindre at brann brer seg. 19. Kontroll av elektrisk anlegg Den ansvarlige for virksomheten skal påse at det elektriske anlegg blir ettersett minst én gang i året av autorisert elektrisk installatør. Melding om at ettersynet er foretatt og at eventuelle mangler er rettet sendes brannsjefen eller politimesteren hvor brannloven ikke gjelder. 20. Ordensregler og instrukser 1. Den ansvarlige for virksomheten skal instruere betjeningen om å vise nødvendig forsiktighet med alt som kan volde brann og om det som skal gjøres dersom brann oppstår. 2. Samtlige ansatte skal å utlevert ordensregler og instrukser om forebygging av brann og om betjeningens, plikter og gjøremål dersom brann oppstår. Brannøvelser skal holdes minst 2 ganger i året. Brann & eksplosjonsvernlovens krav til denne type objekter har bestått gjennom hele driftsfasen, og blitt presisert først i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990 og dernest i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) av Internkontroll - eiers ansvar Iht 2 1 er det eiers ansvar å dokumentere at byggverket er forskriftsmessig bygget, utstyrt og vedlikeholdt hva angår brannsikkerhet. For å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå for byggverket i driftsfasen, kreves det at virksomhet/bruker av byggverket gjennom internkontroll gjennomfører systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdesi samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (internkontrollforskriften 2 & 3). Der eier ikke selv er virksomhet/bruker av byggverket må eier sørge for en oppgavefordeling mellom eier og virksomhet(er)/bruker(e) gjennom tilsyns- og samarbeidsordninger, tilbakemeldinger, kostnadsfordeling m.m. I henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 8 og internkontrollforskriften skal virksomheten kunne dokumentere at loven, forskriften og enkeltvedtak er fulgt. HMS-rutiner brukers oppgaver: Leder av virksomheten, herunder virksomhet i særskilte brannobjekter, må sørge for at virksomheten oppfyller HMS-forskriftens krav om: Mål for HMS arbeidet Klare ansvarsforhold i HMS-arbeidet i egen virksomhet Risikoanalyse Opplæring Avviksbehandling Systematisk overvåkning av alle relevante aktiviteter; dvs. internkontroll. 48

49 Bruker av brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige brannsikringstiltak ikke forringes. Bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten. Brannteknisk dokumentasjon: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn defineres objektet som særskilt brannobjekt og det må utarbeides brannteknisk dokumentasjon iht Brannteknisk dokumentasjon skal foreligge når bygningen tas i bruk. Dokumentasjonen skal inneholde følgende: Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger til byggverket, overført fra byggefasen (nærværende tilstandsrapport); Overordnet brannstrategi eller brannfilosofi som oppstiller de mål og foretar den risiko-kartlegging, som legges til grunn ved byggverket (nærværende tilstandsrapport); Branntekniske tegninger som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbol-gitte markeringer av branntekniske installasjoner, samt rømningsveier (BrannSafe bistår Eidsvoll kommune i revisjon av branntekniske tegninger); Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer som er foretatt gjennom tidene (nærværende tilstandsrapport); Beskrivelse av organisasjon, herunder internfordeling av ansvar, oppgaver og myndighet; Branninstrukser, prosedyrer, rutiner (for varme arbeider, eksterne håndverkere, låsing av rømningsveier, utleie til 3. person mv.) Oppmøteplasser ved evakuering; Rutiner for opplæring og brannøvelser; Avtaler mellom eier og virksomhet / bruker; Rutiner for kontroll, ettersyn og vedlikehold; Rutiner for korrigerende tiltak (avvikssystemer, systematisering, oppfølging); Adkomstvei & oppstillingsplass for brannvesenets biler, vannforsyning, angrepsveier i bygningene (brannteknisk situasjonsplan), samt rutiner for innsatsmannskaper. Dokumentasjonen skal oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndighet. For dokumentasjon av sikkerheten i særskilte brannobjekter hvor det stilles krav om en brannvernleder - må det også henvises til FOBTOT 3-1. Brannvernleder skal sørge for dokumentasjon av følgende forhold: Oppstille målforestillinger for brannvernarbeidet; Definere organiseringen av brannvernarbeidet; Oppstille den interne fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid; Oppstille den interne fordeling av oppgaver i en ev. brannsituasjon; Opplysninger om brannvernleders navn, plikter, myndighetsområde, kunnskapsområder, og tilsvarende for suppleanter; Vaktrutiner, instrukser for personell, vakter o.lign.; Brannvernopplæring og regelmessige øvelser med oversikt over deltakere / manglende deltakere. 49

50 OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAKSPLAN BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK: Nabobygg på naboeiendommer befinner seg > 8 m fra noen deler av bo- & behandlingsenteret. Jf. situasjonsplan TILTAK: Ingen BRANNSEKSJONER: Det er oppført 1 brannvegg i A120-krav og A60-dører. Arealkrav overskrides (fravik). TILTAK: - Montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen. - Eksisterende brannporter i rømningsvei kan evt. skiftes til røykskilledører (korridordører) i E30S. BÆREEVNE & STABILITET VED BRANN: Det vil sannsynligvis foreligge fravik fra dagens krav til bæreevne & stabilitet ved evt. brann i de eldre trehusdelene av byggeriet. TILTAK: - Montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen (fraviksbehandling) BRANNCELLER: Branncelleoppdelingen i objektet er av noe skiftende kvalitet; meget god i RKL6-områder og litt varierende i RKL 2-områder. Bruk av større brannceller eller manglende oppdeling av rømningskorridorer i RKL 2-områder er ikke begrunnet/fraviksbehandlet, men kan vurderes på bakgrunn av kompenserende brannverntiltak som f.eks. sprinkleranlegg. Det er konstatert fravik fra preaksepterte krav til branncelleoppdeling av rømningskorridorer, brannklassifiserte dører, vinduer i innvendige hjørner samt spredningsfare i fasade/gesims/kaldtloft. TILTAK: - Montering av fulldekkende sprinkleranlegg i hele bygningsmassen. - Dørutskiftningsplan TEKNISKE INSTALLASJONER: TILTAK: a) Branntettingsarbeider må planlegges og samordnes. b) Service og vedlikehold; beskrivelse av ventilasjonsanlegget funksjon under brann. HÅNDSLOKNINGSUTSTYR: TILTAK: Hjelpemiddelsentralen og treningsstudioet bør forsynes med egne brannslanger. Behov for øvrig slokkemateriell avklares med GRIB. KLEDNINGER & OVERFLATER: TILTAK: Ingen 50

51 BRANNALARMANLEGG: TILTAK: Fulldekkende anlegg allerede etablert, forutsettes videreført & evt. ajourført. Service & vedlikehold skal ivaretas. RØYKVENTILASJON: TILTAK: Trapperom i Bygn. 4 kan utstyres med røykluke i takplanet, hvis brannvesenet trenger dette. Saken avklares med GRIB. SPRINKLERANLEGG: TILTAK: Bygningsmassen bør fullsprinkles for å ivareta et sikkerhetsnivå etter dagens krav. Vannforsyning og kapasitet må avklares. LEDESYSTEM: TILTAK: System er allerede etablert, forutsettes videreført & evt. ajourført. Service & vedlikehold skal ivaretas. Ledesystemet bør evt. gjennomgås av autorisert firma og evt. oppgraderes. til dagens NS. UTGANG FRA BRANNCELLE: TILTAK: - Ingen. Det forutsettes at tidligere rømningskonsept videreføres for det sammenhengende korridorsystemet, men det kan foretas en revurdering av enkelte kontorpartier (RKL 2) på bakgrunn av påtenkt sprinklertiltak (større brannceller) RØMNINGSVEI: TILTAK: - Det må foretas utbedringer på trapperom i Bygn. 4, og - Evt. avgrensning av rømningskorridorer i Bygn (uklassifiserte dører) bør avklares nærmere med eier/bruker. Forslag anført i Vedlegg - Alternativ rømningsvei fra treningslokale i Bygn. 6/U.etg. må etableres. TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- & SLOKKEMANNSKAPER: TILTAK: Angrepsveier, innsatsplaner, oppmøteplasser & slokkevann bør diskuteres med det stedlige brannvesen og innarbeides i de organisatoriske brannvernplaner. 51

52 VEDLEGG 1: Oversikter 52

53

54 FORSLAG: Bygn. 2 1.etg. Forslag til alternativ branncelleoppdeling hvis hele bygget er tiltenkt brukt av samme brukergruppe RKL 2/kontorer. EI30CS E 30 CS / EI 30CS Bygn etg. E 30CS / EI 30CS Forslag til alternativ branncelleoppdeling hvis hele bygget er tiltenkt brukt av samme brukergruppe RKL 2/kontorer. EI 30 CS E 30CS / EI 30CS Bygn etg. EI60CS Forslag til alternativ branncelleoppdeling hvis hele bygget er tiltenkt brukt av samme brukergruppe. Trapperom skal utbedres. EI 30CS EI60S 54

55 E 30CS Bygn. 5 Forslag til alternativ branncelleoppdeling hvis hele bygget er tiltenkt brukt av samme brukergruppe RKL 2/kontorer. EI60CS Bygn. 6 U.etg. Forslag til alternativ rømningsvei fra treningslokale som fører direkte til det fri. 55