barn, kosthold og fysisk aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "barn, kosthold og fysisk aktivitet"

Transkript

1 VEILEDER 2013 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet M T O T F L S

2 Forord Kilder Små grep, stor forskjell. Råd for et sunnere kosthold, Helsedirektoratet, 2012 Retningslinjer for skolemåltidet, Helsedirektoratet, 2003 Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2005 Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2005 Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2011 Prøvetrykk 200 stk. september 2012 (utprøving) 1. opplag 4000 stk. mai 2013 Designer: Melkeveien designkontor Trykking: Rolf Ottesen AS Utgiver: Kreftforeningen Fysisk aktivitet og sunt kosthold er viktig for god helse og utvikling i barneog ungdomsårene og for å forebygge kreft og andre livsstilssykdommer som voksen. Kreftforeningen har som mål at færre skal få kreft, og mener det må bli enklere for alle å velge sunt. Særlig må det iverksettes tiltak som treffer barn og unge, slik at gode kostvaner og regelmessig fysisk aktivitet blir en naturlig vane allerede tidlig i livet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten når alle barn og familier. Forebyggende og helsefremmende arbeid er grunnleggende i tjenestens tilbud. Kreftforeningen ønsker å støtte opp om dette arbeidet og har derfor utviklet et samtaleverktøy for helsesøstre og annet helsepersonell. Målet er å tilby et nyttig og praktisk verktøy til bruk i samtaler med foreldre og barn om mat og fysisk aktivitet og hvordan få til gode vaner i hverdagen. Kreftforeningen takker helsesøstre og fysioterapeut i bydel Gamle Oslo, bydel Nordstrand og Oppegård kommune for gode innspill i arbeidet med å lage samtaleverktøyet, og en stor takk til helsesøstrene som deltok i utprøving og evaluering. 3

3 SYKLING GÅ I FJELLET/NATUREN LEKE I SNØEN Innledning SKI Hensikten med dette samtaleverktøyet er å gjøre det enklere for helsesøstre og annet helsepersonell å snakke med barn og foreldre om noe av det mest elementære i alle barns hverdag, nemlig mat og fysisk aktivitet. God ernæring og regelmessig fysisk aktivitet er grunnleggende viktig for barns utvikling og helse, men ROCKERING også for trivsel og velvære. Grunnlaget for god helse legges tidlig, og familien spiller en avgjørende rolle for vanene som barna tilegner seg i oppveksten og tar med seg videre i livet. GÅ I TRAPP Vi lever i en tid hvor det er enkelt å være inaktiv og vi sitter mye stille. Vi blir også hele tiden fristet til å velge usunn HOPPE mat PÅ og TRAMPOLINE drikke, fordi det er lett tilgjengelig og oppleves som billig. Det er på mange måter mer krevende nå enn SKATEBOARD tidligere å ha gode vaner. Mange foreldre mangler kunnskap om hvordan sette sammen et sunt kosthold. Det er heller ikke alle som har høy nok bevissthet om barns behov for en fysisk aktiv hverdag. Samtaler med helsepersonell kan være det som gjør at foreldre klarer å gjennomføre justeringer som vil gi barna en bedre og sunnere hverdag. I samtaler som skal bevisstgjøre og føre til endring i atferd, er det naturlig å ta utgangspunkt i familienes egen situasjon ved bruk av motiverende samtaleteknikk. I denne veilederen gis det innspill til tema som kan tas opp i samtaler med barn og foreldre. Til hvert tema er det gitt eksempler på spørsmål som kan få barn og foreldre til å reflektere over egen hverdag. Refleksjon og økt bevissthet, samt hjelp til å sette konkrete mål for endring, er viktig og nødvendig for å motivere til atferdsendring. Målet er å styrke den enkelte families evne og mulighet til å etablere gode helsevaner for barna. Innholdet i verktøyet LEKE PÅ LEKEPLASS bygger på I offisielle PARK anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet, og spørsmålene til barn og foreldre bygger på prinsipper fra motiverende intervju og endringsfokusert veiledning. Verktøyet består av elleve plansjer og denne veilederen. Det er utviklet spesielt med tanke på skolestartundersøkelsen, som inngår i det anbefalte programmet for skolehelsetjenesten. Det kan også brukes i andre sammenhenger, for eksempel overfor barn som etter måling av høyde og vekt SKØYTER trenger oppfølging. Verktøyet er fleksibelt. Det kan brukes i sin helhet eller plansjene kan brukes enkeltvis, i en-til-en samtaler og i grupper. Illustrasjoner og innhold er utviklet med tanke på familier med barn i alderen 6 9 år, men det kan være egnet for både yngre og eldre barn. Bildene i verktøyet har lite tekst for å gjøre språk og leseferdigheter til en så liten barriere som mulig. Dette er særlig viktig i møte med minoritetsspråklige familier. 4 5

4 DØGNRYTME ABC 123 DØGNRYTME Barn trenger både regelmessige måltider, lek og bevegelse, og hvile i løpet av et døgn. Regelmessige måltider er viktig for god appetittregulering og for tilstrekkelig tilførsel av næring. 3 4 timer mellom hvert måltid er en god måltidsrytme for barn. Barn trenger lek, bevegelse og minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag gjerne mer. Aktiviteten bør være allsidig og så intens at de blir varme og andpustne. Barn trenger betydelig mer søvn enn voksne. Gode leggerutiner er viktig. Samtidig er det viktig å sette av tid til hvile og ro i løpet av dagen. Måltidene har en viktig sosial betydning. Barn som voksne liker å samles rundt matbordet og spise i felleskap med andre. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en god døgnrytme. Voksne er viktige rollemodeller. Hvordan er døgnrytmen hos dere? Hva tenker dere om det? Er det store forskjeller på hverdag og helg? Er det noe dere mener bør forandres? Konkrete forslag til endringer i døgnrytmen som familien kan eller bør jobbe med. Bildet illustrerer et barns døgnrytme og gir eksempler på hvordan døgnet kan deles inn i måltider, aktivitet, hvile og søvn. Dette kan være en god innledning til å snakke om familiens mat- og aktivitetsvaner. En gjennomgang av døgnrytmen kan brukes til å snakke om hvordan familien organiserer både hverdager og helger med hensyn til søvn, mat og fysisk aktivitet. Det kan være et utgangspunkt for å finne ut hva som fungerer bra og hva som eventuelt er utfordrende. Har du begrenset med tid, kan dette bildet være egnet til å ta opp aktuelle enkelttemaer, slik som frokost, skolemat, skolevei, fritidsaktiviteter og søvnvaner. 6 7

5 Fisk, kjøtt og egg Grønnsaker og frukt Fullkorn og poteter TALLERKENMODELLEN Anbefalt fordeling mellom de energigivende næringsstoffene i et barns kosthold er: % karbohydrater, % proteiner og max 30 % fett. Velg mat fra alle de tre matvaregruppene til hvert måltid. Da får kroppen det den trenger av energi og næring. Fisk, kjøtt, egg, belgvekster og meieriprodukter er proteinrike matvarer som gir byggemateriale til muskler, skjelett, hjerneceller og alle andre celler i kroppen. Poteter og mat av korn, slik som brød, kornblanding og pasta, gir karbohydrater som kroppen liker å bruke som energi når den er aktiv, leker og lærer. Grønnsaker og frukt inneholder mye næring som gjør kroppen sunn og frisk, og de gir god metthetsfølelse på grunn av høyt innhold av fiber. Tips: Varier mellom rå, kokte og stekte grønnsaker, og bland dem gjerne inn i rettene. Velg fullkornsvariantene av pasta, ris og brød. De gir mer fiber og næringsstoffer. Bruk fisk eller sjømat til middag minimum to dager i uken. Vær bevisst på bruken av salt og begrens bruken av mat med mye salt til barn. Planlegg gjerne middagsmenyen for en uke av gangen og skriv handleliste. TALLERKENMODELLEN Bildet illustrerer hvordan måltidene kan settes sammen av forskjellige matvaregrupper. Bruk av tallerkenmodellen gir fullverdige måltider. Måltider som inneholder mye grove og sunne karbohydrater, en del proteiner og litt fett gir mye næring og holder blodsukkeret stabilt. Med fullverdige måltider blir behovet for småspising utenom måltidene mindre. Hva spiser dere til middag hjemme hos dere? Er det forskjell på hverdag og helg? Hva tenker dere om det? Konkrete forslag til endringer i middagsmenyen. Dette bildet er også egnet til å snakke om hva de ulike matvaregruppene gir av næringsstoffer og viktigheten av variasjon. 8 9

6 FEM OM DAGEN Generelt spiser barn og unge i Norge for lite grønnsaker, frukt og bær. Grønnsaker og frukt kan gjerne inngå i alle måltider. Velg hovedsakelig grønnsaker og frukt som barna liker, men motiver dem også til å smake på nye typer. Tilsett grønnsaker i sauser, supper, gryter og andre retter hvor de blandes med andre ingredienser. Ulike typer frukt og grønnsaker inneholder ulike næringsstoffer som kroppen trenger. Bruk oppskåret frukt og grønnsaker til skolematen eller som mellommåltid. Hvilke typer frukt, bær og grønnsaker liker du best? Hvilke frukt og grønnsaker bruker du å spise? Hvor ofte spiser dere frukt og grønnsaker? Hva tenker dere om det? Konkrete forslag til hvordan spise mer grønnsaker. FEM OM DAGEN Bildet illustrerer hvordan frukt, bær og grønnsaker kan være en naturlig del av kostholdet gjennom hele dagen. Anbefalingen for frukt og grønnsaker er «5 om dagen» og gjelder for både voksne og barn. Det betyr at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. En porsjon tilsvarer et lite eple, en gulrot eller en håndfull blåbær. Dette bildet gir anledning til å snakke om hvilke typer frukt og grønnsaker barn liker, og hvordan spise nok frukt og grønt i løpet av en dag. Frukt, bær og grønnsaker inneholder mye næring og er rike på fiber, som er bra for kroppen og stimulerer fordøyelsen. Smaken hos barn er hele tiden i endring. Barn som oppmuntres til å prøve ny og ukjent mat, lærer å like nye smaker. Barn som spiser mye frukt, bær og grønnsaker, spiser mindre godteri

7 MELK Vann MELK SKOLEMAT Velg grovt brød og inkluder grønnsaker i skolematen. Det er mye å velge i av sunne pålegg. Varier mellom ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og egg. Variasjon gjør skolematen mer spennende. Søte pålegg som honning, nøtte- og sjokoladepålegg bør begrenses. Frukt og grønnsaker bør være et daglig innslag i skoledagen. Oppskåret og pakket i plast holder det seg bedre, og er mer fristende. Grønnsaker som er enkle å ta med: gulrot, sukkererter, kålrot, blomkålbuketter, små tomater, paprika. Salater og middagsrester kan også være gode alternativer til skolemat. Skolefrukt: På noen skoler er dette gratis, på andre finnes det abonnementsordning. Frukt kan også sendes med hjemmefra. Melk er anbefalt drikke til skolemåltidet. Alternativet er vann. Ha alltid en vannflaske i sekken. SKOLEMAT Et skolemåltid kan settes sammen på mange forskjellige måter. Bildet illustrerer noen eksempler. Hva spiser du vanligvis til skolemat? Hva drikker du til? Hva tenker dere om det? Er det noe dere mener kan eller bør gjøres annerledes? Konkrete forslag til endringer. I Norge er det mest vanlig å ta med skolemat hjemmefra. Dette bildet gir anledning til å snakke om hva barna spiser og drikker på skolen, hvordan barna opplever matpausene på skolen, og hvordan skolematen kan gjøres mer fristende. Det er skolens ansvar å legge til rette for at matpausene blir en sosial samlingsstund med nok tid til å spise. Dette kan også foreldrene engasjere seg i

8 MELLOMMÅLTID M T O T F L S Både barn og voksne kan trenge noe å spise mellom hovedmåltidene for å holde energien oppe. Dette bildet gir anledning til å snakke om hvordan det som er tilgjengelig hjemme påvirker hva vi blir fristet til å velge når vi er sultne. Gode alternativer i kjøleskapet og på kjøkkenbenken er viktig for å sikre at mellommåltidene blir sunne og gir overskudd til lek og aktivitet. MELLOMMÅLTID Mellommåltider skal gi ny energi, og ikke ødelegge appetitten for neste hovedmåltid. Grønnsaker og frukt er gode mellommåltider, fordi de gir mye næring og fiber. Grove knekkebrød med pålegg eller kornblanding med melk er gode alternativer etter skoletid og hvis det er lenge til middag. Yoghurt kan inngå i et ellers sunt og variert kosthold for de gir både kalsium og protein. Velg variantene med lite tilsatt sukker, og begrens til én yoghurt om dagen. Søte bakervarer, kjeks og snacks inneholder mye sukker, salt og usunt fett og anbefales ikke brukt som mellommåltid. Det er enklere å begrense mengden sjokolade, søtsaker og snacks hvis man bestemmer at dette ikke spises hver dag, for eksempel ved å innføre «lørdagsgodt». I tillegg til bruk av fluor og tannpuss morgen og kveld, er sunne mellommåltider og begrensede mengder søtsaker viktig for god tannhelse. Voksne må gå foran som gode rollemodeller. Hva spiser du når du er litt sulten og det er en stund til neste måltid? Hva har dere tilgjengelig hjemme som kan egne seg som mellommåltid? Hvor ofte spiser du søtsaker og snacks? Er det noe dere tenker kan gjøres annerledes? Konkrete forslag til endringer

9 DRIKKE Vann Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen. Dette bildet gir anledning til å snakke om hva som er bra å drikke til måltidene og mellom måltidene. Brus DRIKKE Vann fra springen er den beste tørstedrikken! Et godt tips er å ha en egen flaske til vann som fylles i løpet av dagen. Melk anbefales til brødmåltidene. Ekstra lettmelk og skummet melk er gode valg. Ekstra lettmelk er tilsatt vitamin D. Juice inneholder vitaminer og andre nyttige stoffer, men inneholder mindre fiber og antioksidanter enn hel frukt. Juice egner seg ikke som tørstedrikk på grunn av store mengder fruktsukker og fare for syreskader på tannemaljen. Ett glass juice kan inngå i «5 om dagen». Velg typene uten tilsatt sukker og bland gjerne med halvparten vann. Saft og brus bør spares til spesielle anledninger. Eplejuice og annen fruktjuice blandet med vann med kullsyre er et godt alternativ til brus. Ved overvekt og fedme kan kunstig søtet drikke erstatte drikke med tilsatt sukker. Hvor ofte drikker du vann? Hvor ofte drikker du saft og brus? Hva bruker du å drikke til måltidene? Hva tenker dere om det? Konkrete forslag til endringer. God væskebalanse bidrar til å holde oppe energien i lek og læring. I sommervarmen og ved høy fysisk aktivitet er det særlig viktig å passe på at barn får i seg nok væske. Begrensning av søte drikker er et viktig tema. Høyt sukkerinntak gjennom drikke øker faren for overvekt, fordi søte drikker ikke gir samme metthetsfølelse som fast føde. I en halvliter brus med sukker er det 25 sukkerbiter, eller mer enn 50 gram sukker. Barn i alderen 6 9 år er anbefalt å begrense inntaket av sukker til gram per dag

10 I BUTIKKEN Nøkkelhullet er et merke som betyr at en matvare inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer fiber enn andre produkter i sin matvaregruppe. Nøkkelhullsmerkede produkter er derfor et sunnere alternativ. «Brødskala n» er en merkeordning som er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød, og viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Tips: Er barna sultne i butikken, kjøp knaskegulrøtter, små tomater, sukkererter eller spiseklar frukt som de kan få på veien hjem. Handleliste gir planlagte innkjøp og gjør det enklere å stå imot fristelser ved kassen. Velg matvarer merket med Nøkkelhull Velg brød med tre (grovt) eller fire (ekstra grovt) felt skravert på Brødskala n. Gjør avtaler med barna om hva dere skal kjøpe før dere går inn i butikken. Vent med å kjøpe lørdagsgodteri og snacks til helgen. I BUTIKKEN Når vi er ute og handler blir vi stilt overfor mange valg. Dette bildet er egnet til å snakke om hvordan kostholdet påvirkes av de valgene vi gjør når vi handler mat. Barn er ofte med i butikken og handleturen er en naturlig arena for læring. Barna kan ta aktiv del i handling og valg av matvarer, men hva som havner i handlekurven er de voksnes ansvar. Kjenner og bruker dere Nøkkelhullet og Brødskala n? Hva betyr merkene? Hvordan er deres innkjøpsrutiner? Hva tenker dere om det? Konkrete forslag til endringer

11 TRANSPORT FRITID SKOLETID 60 MINUTTER Foreldre har en viktig oppgave i å stimulere barna til å være fysisk aktive hver dag. En aktiv hverdag gjør fysisk aktivitet til en naturlig vane. Både fri lek og organiserte aktiviteter bidrar til at barn er fysisk aktive på fritiden. Økt puls, og det å kjenne at man blir sliten og andpusten, er både naturlig og nødvendig for kroppen. La bilen stå. Ta heller sykkelen eller gå sammen med barnet! Aktiv skolevei gir en god start på dagen, så lenge veien er trygg. Foreldre kan samarbeide om ordninger som gjør at barna er fysisk aktive til og fra skolen minutter Hva gjør du på skolen i friminuttene? Hva gjør du på fritiden? Hvilke aktiviteter syns du er morsomme? Hva gjør dere i helgene? Hvilke aktiviteter gjør dere sammen? Kan noe gjøres annerledes? Konkrete forslag til endringer. 60 MINUTTER Dette bildet illustrerer ulike sammenhenger der barn kan være fysisk aktive. Vi har valgt å dele det inn i transport, skoletid og fritid. Bildet kan brukes til å snakke om hvor mye fysisk aktivitet barnet får gjennom lek og aktiviteter, og om det bør legges til rette for mer fysisk aktivitet. Barn trenger å være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, slik at de blir varme, andpustne og får økt puls. Aktiviteten bør være allsidig. Barn trenger å utvikle kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge eller redusere overvekt. Fysisk aktivitet fremmer konsentrasjon og læring. Skolen har ansvar for å legge til rette for fysisk aktivitet i skoletiden. Dette kan foreldrene med fordel engasjere seg i

12 LEK OG FRILUFTSLIV Barn har et naturlig aktivitetsbehov. Lek og bevegelse har positiv effekt på barns læring, mestringsevne og sosiale utvikling. Mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. God kjennskap til hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet, kan hjelpe familiene til en mer aktiv hverdag. Lek og bevegelse gir ny energi, selv når vi føler oss trøtte og slitne. Vær aktive sammen! Barn liker at foreldre og andre voksne deltar i lek og moro. Planlegg aktiviteter og turer, og forbered barna på hva de har i vente. Motiver med ordlek, spørrekonkurranser og leker, i stedet for med godteri og kake. Se på bildet. Er det noe av dette du/dere liker å gjøre? Hva liker du å gjøre om sommeren? Om vinteren? Hvilke muligheter er det til lek og fysisk aktivitet i nærmiljøet? Tenker dere at noe kan gjøres annerledes? Konkrete forslag til endring. LEK OG FRILUFTSLIV Dette bildet viser eksempler på hverdagsaktivitet som barn kan få gjennom lek, tur og friluftsliv. Bildet gir mulighet til å snakke om hva familien gjør av aktiviteter i helgene, og hva barnet liker å gjøre av lek og aktiviteter i hverdagen. Positive opplevelser med fysisk aktivitet som barn øker sannsynligheten for å være regelmessig fysisk aktiv som voksen

13 ORGANISERT FYSISK AKTIVITET Gjennom organisert fysisk aktivitet utvikler barn fysiske ferdigheter, mestringsevne og bevegelsesglede. Det kan også ofte være en viktig sosial arena. Gi oppmuntring og positive tilbakemeldinger! Still opp, og vis interesse for det barnet er med på. Deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring. For stort press på prestasjoner og konkurranse kan virke motsatt. Finn en god balanse mellom antall fritidsaktiviteter og tid til uorganisert aktivitet og hvile. Enkelte har for mye program, mens andre har behov for mer aktivitet. Stimuler barnet til å prøve nye ting. Barn er forskjellige når det gjelder hvor raskt de finner seg til rette og føler seg trygge på nye arenaer. Høy deltakeravgift og kostbart utstyr kan være et hinder for deltakelse i enkelte organiserte aktiviteter. Vurder eventuelt andre muligheter. ORGANISERT FYSISK AKTIVITET Dette bildet viser eksempler på organisert fysisk aktivitet. Det vil si aktiviteter som er voksenstyrt og ofte organisert gjennom klubber, foreninger og organisasjoner. Er du med på organiserte aktiviteter på fritiden? Hvilke? Hva har du lyst til å være med på? Hva tenker dere om barnets deltakelse i organiserte aktiviteter? Hvilke muligheter finnes i nærmiljøet? Konkrete forslag til endringer. Bildet gir mulighet til å snakke om hvilke organiserte aktiviteter barna deltar i, hva de liker å holde på med eller hva de kunne tenke seg å prøve. Barns behov og interesser endrer seg over tid. Når de introduseres for nye aktiviteter, vil de kunne oppleve mestring og glede over å lære nye ting

14 SKJERMAKTIVITET Stillesittende aktiviteter foran TV og PC eller digitale spill reduserer tiden barn bruker til fysisk aktivitet. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en konstruktiv bruk av skjermaktiviteter. Gjør avtaler om hvor mye tid som kan brukes på dataspill og TV-titting. Barn er kreative og klarer å sette seg selv i aktivitet når skjermene slås av. Noen TV- og dataspill kan være aktiviserende, men denne formen for aktivitet kan ikke erstatte lek eller annen fysisk utfoldelse. Spising foran skjermen bør unngås. Barn trenger å utvikle et bevisst forhold til egne matvaner og eget kosthold. Man ser ofte en sammenheng mellom spising foran TV/PC og utvikling av overvekt. Hvor mye tid brukes på skjermaktiviteter hjemme hos dere? Hva tenker dere om det? Konkrete forslag til avtaler for bruk av digitale medier og hvordan disse kan følges. SKJERMAKTIVITET Dette bildet gir mulighet til å snakke om barnets vaner og familiens «regler» når det gjelder tv- og dataspill, PC-bruk og tv-titting. Skjermaktiviteter er noe som mange gjør når de er alene, men det kan også være en sosial aktivitet. En del spill kan være kilde til fysisk aktivitet, men bruk av digitale medier er i de aller fleste tilfeller en stillesittende aktivitet. Det er viktig å følge med på hvor mye og hvordan barna bruker digitale medier, og det er de voksnes ansvar å begrense tiden barna sitter stille

15 Kreftforeningen er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. Vi har medlemmer og omlag frivillige*. Kreftforeningen er en aktiv samfunnsaktør og bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging, informasjon, politisk påvirkning og internasjonalt arbeid. Virksomheten er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Foreningens hovedmål er å bidra til at færre skal få kreft bidra til at flere skal overleve kreft sikre best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende Kreftforeningen er den største ikke-offentlige bidragsyter til kreftforskning i Norge, og samarbeider for tiden (2013) med tretten pasient- og likemannsorganisasjoner. Vår visjon er Sammen skaper vi håp. Les mer på *Tall pr. mai 2013 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: e-post:

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2014. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2014 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE

Faktaark nr 9 TIL FORELDRE OG FORESATTE HEIA-prosjektet på 7. trinn Faktaark nr 9 Målet med HEIA-prosjektet er å bidra til å: øke inntaket av frukt og grønnsaker redusere inntaket av sukkerrike drikker øke fysisk aktivitet i hverdag og helg

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Hvem står bak Heia-prosjektet?

Hvem står bak Heia-prosjektet? Hvem står bak Heia-prosjektet? HEIA-prosjektet er et forskningsprosjekt som er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Norges idrettshøgskole. Prosjektgruppen

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør

Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer. Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Ledelse, kosthold, fysisk aktivitet, arbeidstid og gode rutiner i maskinførerens hverdag - mine erfaringer Lasse Stensbøl, skogsentreprenør Min prioritering: Trivsel Dårlig ledelse gir dårlig helse hos

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer