Tilstandsrapport 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport 2008"

Transkript

1 Tilstandsrapport 28

2

3 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 3 Innhold Innledning 5 Demografi og økonomiske nøkkeltall 6 Barnehage 17 Grunnskole 28 Pleie- og omsorg 38 Barnevern 46 Sosialtjenesten 51 Kommunehelse 54 Landbruk, areal og miljø 58 Beredskap 73 Vedlegg 74

4

5 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 5 Innledning Denne rapporten gir et bilde av nåsituasjonen og utvikingstrekk for kommunene i Buskerud. Rapporten viser også til nasjonale mål og prioriteringer, men gir ikke noe fullstendig bilde av hvilke forventninger og krav sentrale myndigheter og innbyggerne stiller til kommunesektoren. Imidlertid vil rapporten gi et bidrag til forståelsen av de utfordringer kommunene vil møte. Kommunesektoren står overfor mange utfordringer og det har de siste årene vært stort fokus på omstilling og fornying. Gjennom samarbeid forsøker kommunene også å løse noen av sine utfordringer. Det har i denne forbindelse også blitt stilt skjønnsmidler til disposisjon for kommunene fra Fylkesmannens side. Fylkesmannen håper at rapporten vil være et godt grunnlag både for dialog med kommunene og tilbakemeldinger til departementet om situasjonen i fylket. Rapporten er basert på kommunenes rapportering til SSB (Statistisk Sentralbyrå), foreløpige KOSTRA-tall pr. 14. mars. Rapporten bygger på kommunenes egne tall, men det kan likevel være mulighet for feilkilder i det tallmaterialet som vi har tatt utgangspunkt i.

6 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 6 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % -6, % Folketallsutvikling i Buskerud , % Øvre Eiker Nore og Uvdal Buskerud Diagrammet viser folketallsutviklingen i kommunene i Buskerud siste 5 år. I denne perioden har folketallet i Buskerud økt med 4,1%. Det er imidlertid store variasjoner mellom kommunene. er den største vekstkommunen i denne perioden med en befolkningsvekst på 1,2%. Deretter følger (7,6%) og (6,6%). 9 av fylkets 21 kommuner har i denne perioden hatt en befolkningsnedgang. Størst nedgang har kommune med 7,1% deretter følger Nore og Uvdal med 6,3%.

7 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 7 Nedenfor følger en tabell med oversikt over befolkningsutviklingen fra 26 til 27 både i antall personer og i prosent for kommunene i Buskerud: Kommune Antall Prosent ,4 % ,5 % ,5 % ,4 % ,5 % ,1 % ,1 % ,3 % ,9 % ,8 % ,8 % , % ,8 % Øvre Eiker ,1 % , % , % ,3 % , % ,1 % ,2 % Nore og Uvdal ,3 % Buskerud ,4 % Folketallet i Buskerud økte med personer i 27. Pr 1. januar 28 var personer bosatt i fylket. 4 av fylkets 21 kommuner hadde nedgang i folketallet. Størst prosentvis nedgang hadde kommune med 1,5%. Størst prosentvis befolkningstilvekst hadde med 3,4%, deretter følger med 2,4% og med 2,3%. For å se hvilke utfordringer kommunene står overfor, er det interessant å se hvordan den aldersmessige fordelingen er. Dette har betydning for kommunens planlegging både på kort og lang sikt. Nedenfor vises andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene for 27. Andel av befolkningen i de ulike aldersgruppene 27 Som det fremgår av diagrammet har kommune den yngste befolkningen i Buskerud. Likeledes er dette også tilfelle for alle kommunene med sterk befolkningsvekst i perioden. Når det gjelder de kommunene med størst befolkningsnedgang så er situasjonen motsatt. har den største andelen eldre i fylket. Deretter følger, Nore og Uvdal og.

8 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo Andel åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel år Andel år Andel år Andel år Andel 8 år og over Sysselsetting Diagrammene under viser andel arbeidsledige i aldersgruppen år og aldersgruppen år. Andel arbeidsledige i aldersgruppen år 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige år 26 Andel arbeidsledige år 27 Andel arbeidsledige år

9 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport ,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Andel arbeidsledige i aldersgruppen år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Andel arbeidsledige år 26 Andel arbeidsledige år 27 Andel arbeidsledige år Som det fremgår av diagrammene har arbeidsledigheten i begge aldersgrupper gått mye ned i alle kommuner i likhet med utviklingen på landsbasis. I,, og har arbeidsledigheten i aldersgruppen år steget. og kommune har høy arbeidsledighet i den yngste aldersgruppen, 2,6%, og ligger godt over lands- og fylkesgjennomsnittet. kommune har også i begge aldersgrupper en gjennomgående høy arbeidsledighet i forhold til gjennomsnittstallene.

10 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 1 Levekårsproblemer Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer Kommune Indeks 27 Indeks 2 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attførings- Arbeids- Overgangs- Lav penger ledige stønad utdanning 618 2, 1, ,5 4, ,7 4, ,7 5, ,3 4, ,5 3, ,5 4, Nore og Uvdal 4,2 3, ,2 4, ,3 4, ,5 4, ,5 5, ,3 3, ,8 6, ,2 4, ,7 6, , 6, , 6, ,3 6, ,8 6, Øvre Eiker 7,8 7, Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 1 innbyggere 16 år og over. 26. Dødelighet i alt per 1 innbyggere. Årsgjennomsnitt Alders- og kjønnsstandardiserte tall. Uførepensjonister år per 31. desember 26 per 1 innbyggere år. Attføringspengetilfeller. Attføringspenger i løpet av 26 per 1 innbyggere år. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 1 innbyggere år. November 26. Overgangsstønad. Mottakere i alt per 1 kvinner 2-39 år per 31. desember 26. Lav utdanning. Andel med barne- og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 3-39 år pr 1. oktober 25 (inngår ikke i indeksen). Indeks 2: I kolonne 2 er vist indekstallet fra den tilsvarende undersøkelsen i 2. Voldskriminalitet var tidligere en del av indeks for levekårsproblemer, men er tatt vekk pga endrede statistikkmuligheter. Dette fører til et brudd i verdien på indeksen mellom 26 og 27. Opplysningene er hentet fra styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 27. Nedenfor vises indeks for 2 og 27 som et diagram. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen.

11 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Levekårsindeks 2 og 27 for kommunene i Buskerud: 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Nore og Uvdal Øvre Eiker Buskerud Indeks 27 Indeks 2 Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagrammet viser kommunene i Buskerud rangert i stigende rekkefølge for sosiale utfordringer målt etter indeksen for 27. For 1 av kommunene i Buskerud er indeksen forbedret fra 2 til 27, mens for de resterende 11 kommunene har de sosiale utfordringene blitt større eller på samme nivå som i 2. Av diagrammet fremgår det at og har hatt størst stigning i sosiale utfordringer. Øvre Eiker,, og har betydelige sosiale utfordringer med en indeks på over 7,. kommune har hatt en betydelig forbedring i de sosiale utfordringene fra 2 til 27.

12 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Netto driftsresultat er hovedindikator for mål på økonomisk balanse. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunene sitter igjen med til avsetninger og investeringer Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud er svært forskjellige. Her finnes alt fra rike kraftkommuner til lavinntektskommuner. Det er derved betydelige utfordringer knyttet til det å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud i de ulike kommunene. Som figuren viser er det store variasjoner. Ved utgangen av 27 er det 3 kommuner i ROBEK (register over betinget kontroll),, og alle har hatt betydelig akkumulert underskudd over tid. Det er positivt at ROBEK kommunene har hatt positive resultater de 2 siste årene og har derved redusert underskuddet. Den økonomiske utviklingen i de store vekstkommunene i fylket, har vært svært negativ de siste årene.,,,, Øvre og har et netto driftsresultat som er negativt eller så vidt i balanse.,, Øvre og er i tillegg lavinntektskommuner, med store sosiale utfordringer. Disse kommunene står overfor store utfordringer når det gjelder å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. kommune er en storbykommune hvor ca. 2% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, dette gir kommunen helt spesielle utfordringer.

13 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Akkumulert regnskapsresultat Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekkede merforbruk og udisponerte mindreforbruk. Indikatoren sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 26 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 27 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunene i Buskerud har i løpet av 27 svekket sin økonomiske stilling. Akkumulert mindreforbruk er redusert fra 1,2% til,3%. 14 av fylkets 21 kommuner viser en negativ utvikling i 27. Spesielt er situasjonen bekymringsfull for, og som har et akkumulert merforbruk. Imidlertid har de tre ROBEK kommunene,, og forbedret resultatet betydelig i denne perioden. har dekket inn det akkumulerte merforbruket. Av diagrammet fremgår det at situasjonen i de store vekstkommunene er svært vanskelig. Disse kommunene har betydelige utfordringer, og den økonomiske situasjonen i disse kommunene vil medføre redusert aktivitetsnivå for å skape balanse resultatmessig.

14 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Arbeidskapital Arbeidskapital gir uttrykk for kommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som ikke har blitt brukt til investeringer Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 26 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 27 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Likviditeten har blitt noe styrket i løpet av 27 og utgjør 16,3% for kommunene i Buskerud samlet. Kommunene på landsbasis har en gjennomsnittlig arbeidskapital på 26,3%. 12 av fylkets 21 kommuner har styrket likviditeten i løpet av 27. kommune har hatt den største økningen, mens kommune har hatt den største nedgangen.

15 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto lånegjeld: Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen gjennom flere år. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen tar opp til investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Sammen med arbeidskapitalen uttrykker langsiktig lånegjeld kommunens finansielle handlefrihet Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 26 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 27 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kommunenes gjeldsbelastning, målt ved netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, har økt noe fra 26 og ligger så vidt under 4%., og har en netto lånegjeld på over 75% og dette er bekymringsfullt, idet den økonomiske situasjonen er svært anstrengt i disse kommunene. Når vi samtidig ser at flere av kommunene med høy lånegjeld i tillegg nærmer seg minimumskravet for størrelsen på årlige avdrag er dette noe som på sikt kan legge begrensninger på kommunens handlefrihet. Rentenivået er stigende, noe som medfører økte utgifter for kommunene. På landsbasis har netto renter og avdrag økt fra 2,3% i 26 til 3,3% av driftsinntektene i 27. For de kommunene i Buskerud med høy lånegjeld, vil det medføre ytterligere innstramninger når netto renter og avdrag tar en økende del av driftsinntektene. Diagrammet nedenfor viser netto lånegjeld i kr pr innbygger. Lånegjelden pr innbygger har øket noe fra 26 til 27 både i Buskerud og på landsbasis.

16 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Netto lånegjeld i kr pr innbygger: Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 26 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 27 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Skjønnsmidler 27 til fornyings- og omstillingsprosjekter Fylkesmannen hadde i 27 en total skjønnsramme på 34,4 mill.kr til fordeling på kommunene i Buskerud. Av denne rammen ble 5,86 mill.kr tildelt kommunene gjennom regionrådene til stimulering av fornyings- og omstillingsprosjekter. Kriteriene for tildeling av midler var følgende: Kvalitetsutvikling av tjenester Forpliktende interkommunalt samarbeid God økonomistyring Brukermedvirkning Omstilling i samarbeid med de ansatte Regionene hadde ansvaret for å vurdere og prioritere søknadene innenfor de ulike regionene. Den endelige fordelingen ble foretatt av fylkesmannen. Fylkesmannen i Buskerud har tildelt skjønnsmidler til fornyings- og omstillingsprosjekter siden 23. Det er etablert et tett samarbeid med de ulike regionene for å finne frem til og støtte gode prosjekter i enkeltkommuner og samarbeidende kommuner innenfor regionene og på tvers av regionene. Les mer om skjønnsmidler til prosjekter på Fylkesmannens nettside

17 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport BARNEHAGE Et av hovedmålene for regjeringen har vært tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det. I følge barnehageloven har kommunen plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Ved utgangen av 27 hadde barn i Buskerud plass i ordinære barnehager eller familiebarnehager. Dette utgjør til sammen ca 78,6% dekning for barn mellom 1-5 år. Det er omtrent like mange barn som har plass i ikke-kommunale barnehager som i kommunale barnehager i Buskerud. Ved utgangen av 27 hadde 963 flere barn fått barnehageplass i Buskerud. Den største økningen har vært for barn under 3 år med 671 barn. Antall etablerte barnehageplasser i 27: Nye barnehageplasser etter åpningsmeldinger: 834 Nye barnehageplasser etter endringsmeldinger: 417 I alt Som tallene viser er det etablert flere plasser enn det er barn som har fått barnehageplass. Dette kommer trolig av at flere foreldre ønsker full barnehageplass når prisene for plassene er lavere. Dessuten er det trolig flere yrkesaktive foreldre som får tilbud om heltidsjobb i en periode der det har vært mangel på arbeidskraft innenfor flere yrkesgrupper. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom 25 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 26 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass

18 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Dekningsgrad 1-2 år og dekningsgrad 1-5 år Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 27 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Ved utgangen av 27 har de fleste kommunene i Buskerud oppnådd full barnehagedekning etter regjeringens definisjon. Selv om det er gjort en stor innsats for å oppnå full barnehagedekning, er det fortsatt noen kommuner som ikke har kommet i havn. Disse kommunene er: Kommuner Antall barn på venteliste Full dekning halvdel av halvdel av har de to siste årene hatt en nedgang i andelen barn med barnehageplass. I tillegg til de nevnte kommunene har også og oppgitt at de er usikre på om de vil ha tilstrekkelig antall barnehageplasser for alle som søker i 28. I 28 vil Fylkesmannen følge opp disse kommunene slik at kravet om full dekning blir oppfylt. Kommuner som allerede har nådd målet om full dekning må jobbe for å holde nivået oppe. Samtidig må kommuner der barnetallet går ned eller der det bygges flere barnehageplasser enn det er behov for, jf. fri etableringsrett, forberede seg på at det vil oppstå overkapasitet i barnehagene. Disse kommunene bør ha en plan for hvordan dette skal håndteres.

19 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Antall barn i aldersgruppen -5 år, fordelt i tidsserieår Øvre Eiker Nore og Uvdal Tabellen viser at og Øvre Eiker har hatt størst vekst i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden I har barnetallet økt med 8,3% og i Øvre Eiker har andelen barn i aldersgruppen økt med 6,4%. Vi ser også en positiv tendens i barnetallet i,,, og. Felles for disse kommunene er at de er bykommuner eller kommuner med nærhet til byer.,, Nore og Uvdal,,,, og har hatt nedgang i antall barn i aldersgruppen -5 år i perioden Den største nedgangen har med 21,4%, med 17,1%, Nore og Uvdal med 16,7% og med 16%. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. For å sikre dette bør kommunene ha oversikt over barnetallet og hvorvidt trenden går i positiv eller negativ retning. Regjeringen har foreslått å innføre lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd. Det er viktig at kommunene forbereder seg på de endringene som lovfestet rett til barnehageplass vil føre til. Med individuell rett til barnehageplass må kommunene dimensjonere barnehagetilbudet sitt slik at de er i stand til å oppfylle denne retten.

20 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 2 Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år og andel barn 1-5 år med barnehageplass Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 26 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 27 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Som vi ser av grafen har lavest netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år. Samtidig har de etter regjeringens definisjon oppnådd full barnehagedekning i løpet av 27. og har også lave netto driftsutgifter samtidig som de har full barnehagedekning. De lave utgiftene kan indikere et dårligere pedagogisk barnehagetilbud. Det kan også bety at kommunene driver sine barnehager effektivt., og har alle høye netto driftsutgifter og full barnehagedekning. Dette kan bety at kommunene prioriterer barnehage og har kvalitative gode tilbud. Det kan også bety at kommunene ikke bruker midlene effektivt nok. og, som enda ikke har oppnådd full barnehagedekning, har lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet.

21 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Andel barn med ekstra ressurser i forhold til alle barn i kommunale barnehager og utgifter per barn som får ekstra ressurser (211) i kommunale barnehager Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 27 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage I KOSTRArapporteringen, funksjon 211, skal følgende utgifter legges inn: Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. I og med at funksjonen inneholder så mange ulike utgiftsgrupper vil det være vanskelig å kommentere denne grafen på en fornuftig måte fra Fylkesmannens side. Her bør kommunene selv gå inn i egne regnskap og drøfte hvorvidt ressursene er brukt på en effektiv og hensiktsmessig måte. Følgende spørsmål bør kunne drøftes innad i kommunene: - Hvorfor er det så store forskjeller mellom kommunene når det gjelder andel barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager? - Hvorfor er utgifter per barn som får ekstra ressurser i kommunale barnehager så ulikt dersom vi sammenligner kommunene.

22 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder etter kommuner og antall enheter Antall Navn barn Hele landet 219 Buskerud Nore og Uvdal 1 Øvre Eiker (Kilde: GSI 27-28) I henhold til forskrift til opplæringsloven 2-2 skal kommunene som skoleeier medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistikk og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Dette gjelder også innrapportering i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) som gjelder barn som mottar spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, jf opplæringsloven 5-7. Rapporteringen skal blant annet gi staten kunnskap om hvilke oppgaver kommunene har, og herunder gi oversikt over utgifter kommunene har knyttet til å oppfylle lovbestemte rettigheter for innbyggerne. Sammenligner vi tallene ovenfor med antall klager Fylkesmannen i Buskerud mottok på området i 27 og hvilke kommuner disse klagene kommer fra, er det opplagt at det foregår en underrapportering fra flere kommuner på området.

23 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Korrigert brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter inneholder: - lønn/sosiale utgifter - varer og tjenester - utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av barnehagelokaler for kommunenes egne barnehager. Det betyr at tilskudd til private barnehager (både kommunalt tilskudd og videreføring av statstilskudd) er holdt utenom. Grafen viser hvor mye det koster å ha et barn i en time i barnehagen i de ulike kommunene. Vi ser at det er store variasjoner mellom kommunene. bruker kr 49,- per korrigerte oppholdstime i 27, mens bruker kr 35,-. Hva kan årsakene til disse variasjonene være? I fjor kommenterte Fylkesmannen at omtrent 5% av kommunene hadde redusert sine utgifter sammenlignet med tidligere år. Dette bildet har endret seg, og de fleste kommunene i fylket har hatt en utgiftsøkning når det gjelder korrigert oppholdstime i barnehagene. har organisert barnehagene i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

24 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Korrigert brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Grafen viser antall barn per voksen og driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Korrigert oppholdstime betyr at oppholdstimene er korrigert for barnets alder. Barnehageplass for små barn mellom 1-2 år fører med seg dobbelt så store kostnader sammenlignet med en plass for store barn mellom 3-5 år. Fylkesmannen har en forventning om at lønnsutgiftene er en dominerende utgift i barnehagene. På bakgrunn av grafen kan vi ikke se at det er en naturlig sammenheng mellom antall voksne i barnehagene og kostnadene til drift av barnehagene. Kan en mulig forklaring være at det ikke tas høyde for barnets oppholdstid i grafen? har organisert sine barnehager i barnehager KF. Utgiftene kommer derfor ikke frem i denne grafen.

25 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 25 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 26 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 27 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) I følge barnehageloven 14 skal godkjente barnehager behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Herunder regnes også private barnehager, familiebarnehager og eventuelt åpne barnehager. Grafen viser hvor mye kommunen betaler for et barn per time i private barnehager i kroner. Private barnehager får sine inntekter gjennom statstilskudd, foreldrebetaling og tilskudd fra kommunene. Gjennomsnittet i Buskerud ligger lavere enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i Buskerud når det gjelder finansiering av barnehageplasser i private barnehager. Hva er bakgrunnen for disse ulikhetene? Er regelverket for økonomisk likeverdig behandling uklart eller gir det store rom for skjønn og tolkning? og har begge private barnehager. Kommunene har likevel ikke utgifter knyttet til de private barnehagene. Fylkesmannen stiller spørsmålstegn ved dette.,, og har høye kostnader til kommunale barnehager. Det betyr at disse kommunene også burde forventes å måtte gi høye tilskudd til private barnehager. Likevel har de utgifter til private barnehager per korrigerte oppholdstime som ligger under gjennomsnittet. Dette kan skyldes at kommunene har etablert modeller for fordeling av tilskudd til private barnehager som gir lavere tilskudd enn forskriften krever. Det kan også skyldes en høy andel private familiebarnehager. I 27 foretok Fylkesmannen i Buskerud en lovlighetskontroll i forhold til kommunes behandling av kravet til likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Resultat av lovelighetskontrollen ble at kommune måtte endre sitt vedtak om hvordan tilskuddet skulle beregnes. Dette er bakgrunnen for at kommune har endret utbetalingen av driftsmidler per korrigert oppholdstime fra kr 1 i 26 til kr 6 i 27.

26 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport Andel ansatte med førskolelærerutdanning og Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Øvre Eiker Nore og Uvdal Gj.snitt Buskerud Landet utenom Oslo 27 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 27 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andelen ansatte med førskolelærerutdanning i barnehagene både i Buskerud og i landet for øvrig har gått ned sammenlignet med fjoråret. Bakgrunnen for dette kan blant annet være økningen i antall barnehageplasser og at det ikke utdannes nok førskolelærere i takt med denne økte utbyggingen. I Buskerud er det kommune som har høyest andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. Kommunen har ingen dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere og pedagogiske ledere. har den laveste andelen ansatte med førskolelærerutdanning. Kommunen ligger også lavest i forhold til andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning. har bare en barnehage, og en ansatt på dispensasjon får derfor stort utslag statistisk sett.,, og har også lav andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Kommunene bør utarbeide planer for hvordan de skal sikre rekrutteringen av ansatte til pedagogiske stillinger i barnehagene. Spesielt er dette viktig for kommuner som møter konkurranse fra kommuner i eget eller andre fylker som kan tilby sine ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår. I juni 27 lanserte Kunnskapsdepartementet en strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for perioden Målet for strategien er å sikre rekruttering av førskolelærere i henhold til pedagognormen, bidra til at dagens førskolelærere blir værende i barnehagen og bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer til barnehagene. I tiltaksplanen for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for 27 var et av tiltakene å tildele 2 mill. kroner til pressområder til lokale og regionale prosjekter for å fremme rekruttering til barnehagene. Fylkesmannen i Buskerud ble tildelt kr 3. Etter søknad ble midlene fordelt til følgende kommuner: -, og - og - og

Tilstandsrapport 2008

Tilstandsrapport 2008 Tilstandsrapport 28 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 28 3 Innhold Innledning 5 Demografi og økonomiske nøkkeltall 6 Barnehage 17 Grunnskole 28 Pleie- og omsorg 38 Barnevern 46 Sosialtjenesten

Detaljer

Tilstandsrapport 2009

Tilstandsrapport 2009 Tilstandsrapport 29 Fylkesmannen i Buskerud Tilstandsrapport 29 3 Innledning Denne rapporten gir et bilde av nåsituasjonen og utvikingstrekk for kommunene i Buskerud. Rapporten viser også til nasjonale

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer