Under Dusken. Terningen er kastet. Nyhet: NTNU glemte frie fag Reportasje: Jazz med nerve. studentavisa i Trondheim 05/2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Terningen er kastet. Nyhet: NTNU glemte frie fag Reportasje: Jazz med nerve. studentavisa i Trondheim 05/2003"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 05/2003 Terningen er kastet Nyhet: NTNU glemte frie fag Reportasje: Jazz med nerve

2 LEDER INNHOLD 05/2003 Hvor er venstresiden? Mens vi sakte, men sikkert forsøker å venne oss til kvalitetsreformen, kommer andre omorganiseringer i høyere utdanning som perler på ei snor. NTNU har vedtatt en drastisk ledelsesreform. Ledere ved universitetet skal ikke lenger velges, men tilsettes. I tillegg skal det innføres en énlinjet ledermodell. Utdanningsminister Kristin Clemet jobber for å gjøre norske universiteter til særlovselskap. Av landets fire universitetsrektorer er det bare NTNUs Eivind Hiis Hauge som er positiv til delprivatisering av institusjonen han leder. Ifølge Universitetsavisa er rektoren ved Universitetet i Oslo (UiO) skeptisk til å gjøre universitetene til særlovselskap, og heller ikke rektorene i Bergen eller Tromsø ønsker forslaget velkommen. I 2004 avsluttes forhandlingene om rammene for GATSavtalen, General Agreement on Trade in Services. Målet med GATS er å lage et felles regelverk for tjenestehandel for alle medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon. Avtalen omfatter også utdanning, og innebærer at utenlandske private utdanningsinstitusjoner skal behandles likt med de nasjonale. De får statsstøtte så lenge de oppfyller de samme kravene som blir satt til norske private utdanninger. Mange frykter også at de også kommer til å behandle utenlandske private aktører likt med statlige. Uansett er avtalen er kommet for å bli. Åge Halvorsen ble den tredje studenttingslederen på rad med bakgrunn fra Unge Høyre, skrev Under Dusken i november i fjor. At Halvorsen hevder at han skiller mellom partipolitikk og studentpolitikk, forandrer ikke det faktum at den politiske fløyen han tilhører er sterkt representert i studentpolitikken i Trondheim. Alt dette skjer uten å skape høy temperatur i de politiske studentmiljøene i byen. NTNU står overfor reformer med store og ofte uforutsigbare konsekvenser. Utviklingen går i retning av markedstilpasning og avdemokratisering. Den går i retning høyre, mens venstresiden av det politiske studentmiljøet står på sidelinja og ser på. Heller ikke på nasjonalt plan er debatten grundig nok. Hvorfor er det ingen som kommer på banen og oppfordrer til debatt? Hvor er Sosialdemokratisk Studentforbund? Under Dusken mener at fravær av studentpolitisk debatt under omstruktureringen av NTNU er uholdbart. Venstresiden vil ikke nødvendigvis komme med løsninger og svar, men det er helt og holdent deres ansvar å oppfordre til debatt når utviklingen har tatt en høyrepolitisk retning.ud NYHETER 8 Skyggeboksing mot særlovselskap 9 Endelig studentpub 10 ISFiT-svindel stoppet 11 Skjev arbeidsledighet 12 Forskning: Hvem får penger? 7Er du forsikret? Forsikringsselskapene i Trondheim opplever et rush av henvendelser fra studentene etter flere skremmende branner der hybler har gått tapt. REPORTASJE 22 Møte med en ekte rocker 26 Kunsten å formidle 28 Lisa Tønne på danseskolen 28 Kakao, appelsiner og snø i nakken 17 Verdens største internasjonale studentfestival er i full gang. Med vafler og vennskap skal verden bli et bedre sted. Salige er de som drømmer Om engasjement Leder Øystein Mørch i International Student Festival in Trondheim (ISFiT) sa på TV-Trøndelag at folk som har stilt opp som verter for festivaldeltagerne er et bevis på at trondheimsstudentene engasjerer seg for verdensfreden. Tallet på deltagere har ligget på rundt 450 siden ISFiT startet. Tre dager før årets festival manglet hele 150 deltagere en plass å bo. Det ordnet seg til slutt, men det måtte altså en massiv PR-kampanje til før 450 av Trondheims studenter kunne tilby noen kvadratmeter og en madrass hver. I stedet for å konstant omgi seg med positive floskler om festivalen burde kanskje Mørch heller se sitt snitt til å refse navlebeskuende og late trondheimsstudenter?ud KULTUR 33 Hva skjer med det røde, runde huset? 35 Elektronisk lyd og kunstneriske bastarder 36 Pornedebatt uten visjoner 37 Anmeldelse: Ugress 38 Anmeldelse: übung 39 Anmeldelse: Catch me if you can 39 Anmeldelse: St Thomas 40 Bølgeblikk: Alt på ett brett 30 Skeivt pensum Den skeive litteraturen skal ut av skapet og frem i lyset. Universitetet i Oslo setter homotekstualitet på pensum. Vil NTNU følge etter?

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig annonseansvarlig økonomiansvarlig internettansvarlig maskinansvarlig redaksjonssekretær sivilarbeider Karen Moe Møllerop Harald S. Klungtveit Gøril Forbord Anniken Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Marte Relling Uri Per Anda Lene Bertheussen Nicolas Mendoza Margrethe Assev Vegard Eide Dall Journalister Margrethe Assev, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Michael Jones, Simen Rommetveit Halvorsen, Solveig Knudsen, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Rannveig Windingstad og Samna Zia. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen, Birger Jensen, Kristian Krog og Espen Nersveen. Grafiske medarbeidere Ingunn Kristin Forfang, Einar Hallgren, Heidi Johansen, Solveig Vist og Erich M. de Vasconcelos. Tegnere Eir M. Husby, Ingvild Stensheim og Vegard Stolpnessæter. Annonser Ane Elgesem og Janne Ragnes. Data Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Johannes A. Daleng. Omslag Silje K. Frantzen (Foto) Solveig Vist (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Morten Bertelsen og Sæba Bajoghli. telefon telefax e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Slutt på frie fag ved NTNU? Det inntrykket gir i alle fall årets søkerhåndbok. Administrasjonen vil ikke ut med hvor feilen ligger. Nå frykter fakultetene svikt i søkertallene. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Feilen ligger hos NTNU, sier studiedirektør Jon Walstad når Under Dusken setter spørsmålstegn ved sentrale mangler i årets Søkerhåndbok. For størstedelen av de åpne fagene ved Samfunnsvitenskapelig- og Det historiskfilosofiske fakultet mangler emnekoder og informasjon, både i listen over studier og i lærestedstabellene. Fag som historie, psykologi, sosiologi og statsvitenskap er blant studiene som praktisk talt har falt ut fra Samordna opptaks håndbok som distribueres til alle elever i den videregående skolen. Etter gjentatte oppfordringer er informasjonen nå blitt lagt ut på NTNUs hovednettsider, klargjør seksjonsleder på historisk-filosofisk fakultet, Ola Furre. Dette skjedde i slutten av forrige uke, over en måned etter at feilen ble oppdaget. Fakultetene: Katastrofe! Feilen som er gjort er ikke stor, og kommer til å få små konsekvenser, sa Walstad da Under Dusken først tok kontakt. Det står i skarp kontrast til utsagn fra ledere på institutt- og fakultetsnivå på de fakultetene som er rammet. Faglisten er en katastrofe. De aller fleste åpne studiene mangler, utbryter Ola Furre. Også instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Ola Listhaug, synes det blir galt når Walstad framstiller feilen som liten. Det er en stor feil når etablerte fag ikke står oppført som en mulighet, sier han. Listhaug mener tabben er kritikkverdig, og tror den kan komme til å koste mer enn man er glade for. Det er veldig dumt, for å si det mildt. Dette kan føre til at vi går glipp av gode studenter, sier han. Dette bekreftes av skoleelev Kamilla Lydersen ved Adolf Øien Videregående Skole. Da jeg ikke fant statsvitenskap på NTNUs sider i Søkerhåndboken var jeg nære ved å søke i Bergen i stedet, sier hun. Ifølge Samordna opptaks hjemmesider benyttet rundt 60 prosent av søkermassen nettsøknad ved fjorårets opptak. Det er dette som får Walstad til å tro at den mangelfulle Søkerhåndboken ikke vil få noen innvirkning på søkertallet. Seksjonsleder ved Samfunnsvitenskaplig Fakultet (SVT), Per Stene, frykter derimot at den mangelfulle søkerhåndboken vil ha innvirkning på årets søkertall på Dragvoll. Selv om mange søker over internett, betyr ikke det at Søkerhåndboken forblir ubrukt av skoleelevene, hevder han. STOR FEIL: Instituttleder på ISS, Ola Listhaug, mener mangelen av essensielle fag i Søkerhåndboken er kritikkverdig. (Foto: Birger Jensen) Dette er et av de viktigste hjelpemidlene i søkerprosessen, mener han. Studieavdelingen har ansvaret Førstemann som oppdaget feilen holdt på å falle av stolen. Jeg kan ikke se at vi har gjort noe feil, sier Ola Furre ved HF. Fakultetsdirektør Ivar Østerlie ble oppgitt da han oppdaget hva som hadde skjedd. Ansvaret ligger entydig hos Studieavdelingen, sier han. Dette ansvaret har han også inntrykk av at Studieavdelingen har påtatt seg i kjølvannet av tabben. Studiedirektør Jon Walstad ønsker ikke å opplyse om feilen ligger på institutt-, fakultets-, eller administrasjonsnivå. Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein vil heller ikke si noe om hvor rutinene har sviktet. Det viktigste er at feilen er oppdaget, og at rutinene blir gjennomgått, sier hun. Enormt merarbeid Nå er fakultetene påført et enormt merarbeid med å opplyse potensielle søkere om at de kan studere disse fagene også ved NTNU. Fakultetene la tidlig ut den nødvendige tilleggsinformasjonen på sine egne sider, men har måttet utøve press på Studieavdelingen for å få den til å gjøre det samme på NTNUs hovednettsider. Det vil også bli sendt ut informasjon til alle videregående skoler i landet.ud Har du noe paracet eller... eh noe..eh... layoutmat eller... Nyheter 3

4 Satser på reklamens glans En bølge av utdanningsreklame feier over landet. Konkurransen om studentenes gunst er igang. Men gir reklamen et troverdig bilde av universitetenes tilbud, eller er det om å gjøre å overgå hverandre? AV INGVILD BRUCE OG CHRISTIAN SKARE STENDAL Vi er bevisste på at konkurransen blir større, sier avdelingsdirektør for Studie og forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Oslo, Toril Johansson. Med innføringen av kvalitetsreformen vil universitetene nemlig motta tilskudd per produserte studiepoeng, og dermed tilspisses kampen om de beste studentene ytterligere. Johansson hevder likevel at det viktigste er at studentene lykkes ved å gjennomføre studiene i større grad, og at den økonomiske vinningen kun blir en bi-effekt. Også NTNU avviser at økonomien er det viktigste i denne sammenhengen. Likevel vil de ikke ut med størrelsen på markedsføringsbudsjettet. Vi er tross alt i en konkurransesituasjon, sier seksjonssjef ved Studieavdelingen på NTNU, Anne Sølberg Ellingsen. I 2001 brukte utdanningsinstitusjoner i Norge 200 millioner kroner på å annonsere sine utdanningstilbud, ifølge tall fra ACNielsen Reklame-Statistikk. I år vil universitetene pøse enda mer penger ut av markedsføringsposen. Vi har fått en ekstra bevilling blant annet til nytt informasjonsmateriell i forbindelse med kvalitetsreformen, bekrefter Sølberg Ellingsen. Spørsmålet blir dermed om muligheten for økonomisk vinning fører til at måten universitetene presenterer seg selv på blir ensartet og overdrevent positiv? ETTERTRAKTET: Ruben Ringset, Øyvind Bones og Kamilla Lydersen er hot stuff for tiden. Utdanningsinstitusjonene informerer i bøtter og spann, med kvalitetsreformen betyr nemlig flere studenter og mer penger.(foto: Kristian Krog) Fordummende reklame Kamilla Lydersen, Ruben Ringset og Øyvind Bones, alle 3.klassinger ved Adolf Øien videregående skole, befinner seg for øyeblikket i en informasjonsjungel av dimensjoner. Selvfølgelig kan man bli lurt, sier Øyvind Bones. Selv vurderte han å studere kybernetikk ved NTNU. Gjennom brosjyrene han leste fikk han inntrykk av at dette var et praktisk rettet fag der man hovedsakelig jobbet med prosjekter. Da han sjekket pensum nærmere gikk det opp for ham at faget er langt mer teoretisk enn brosjyrene ga uttrykk for. Også Kamilla Lydersen og Ruben Ringset er enige i at man må ty til andre informasjonskilder enn reklamen for å få et realistisk bilde av de forskjellige studiene. Reklamen virker veldig forenklet, sier Ringset. Akkurat som om elever er dumme, legger han til. Boomerang- effekt Ved NTNU har man utviklet et strateginotat om hvordan man skal møte studentene. Mye dreier seg om å øke bevisstheten rundt valg av realfag på videregående. Helt konkret benytter NTNU seg av blant annet kinoreklame og bilag i Aftenposten og Bergens Tidende, i tillegg til en stor plakatkampanje i taket på t-banene i Oslo. Ved Universitetet i Oslo har man i år lagt større vekt på utvikling av websider, kataloger og brosjyrer. Dessuten har de benyttet seg av kinoreklame. Studiedirektøren vil heller kalle det informasjon enn reklame. Men det er klart at vi er blitt mer bevisste på hva målgruppen oppfatter som attraktivt, sier hun. Leder av Norsk Studentunion, Kamil Azhar, tror reklamen nødvendigvis vil bli litt farget, og mener man må stole på studentenes dømmekraft. Så lenge reklamen holder seg på et saklig, faglig nivå og ikke stopper opp på hvem som har finest duskedamer og mest godteri, kan jeg ikke se at dette er negativt, sier Azhar. Heller ikke Johansson tror dette vil bli et stort problem. Informasjon det ikke er dekning for, vil slå tilbake på oss som en boomerang, tror hun. Tromsø blåser i konkurransen Men ikke alle landets universiteter lar seg rive med av markedsføringsbølgen. Dette har vi ikke tatt i betraktning i det hele tatt, sier informasjonskonsulent ved Universitetet i Tromsø, Rachel Jakhelln. De siste fem årene har UiT holdt seg unna de tradisjonelle reklamemetodene. Vi satser på at vårt gode rennomé 4 Nyheter

5 Rådgiverne på skolebenken Nå ruster universitetene opp rådgivingstjenestene sine for å hjelpe studentene raskere gjennom studiene. Effektivitet gir gevinst. Universitetene er i full gang med å fornye informasjonstjenestene ved institusjonene. NTNU er nemlig observante på den økonomiske gulroten de kan få som følge av den nye finansieringsordningen. Vekttallsproduksjonen vil få betydning for pengeoverføringen til NTNU, men vi vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få før det første studieåret er gått, sier seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen ved NTNUs studieavdeling. NTNU er blant dem som har sett behovet for opprusting av sin rådgiving. Foreløpig er vi veldig i planleggingsfasen. Det vil mest sannsynlig bli et internt prosjekt, men det kan jo komme noen andre gode idéer ennå, forteller Ellingsen. Finansieringen er imidlertid ikke i boks. Prosjektet forutsetter at det finnes midler, forklarer hun. Målet med prosjektet er at studentene skal kunne veiledes raskere gjennom studiene. Universitetet i Oslo (UiO) har allerede satt i gang et rådgivningsprosjekt som ved hjelp av et eksternt firma skal skolere studieveilederne i den reformerte hverdagen. Vi ser at informasjonen om kvalitetsreformen fra UiO og ut til studentene er mangelfull, sier avdelingsdirektør for studie og forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Oslo, Toril Johansson. UD PLANLEGGER: Anne Sølberg Ellingsen ved Studieavdelingen ønsker å ruste opp rådgivingstjenesten ved NTNU. - Foreløpig er vi i planleggingsfasen, sier hun. (Foto: Birger Jensen) kommentar Harald S. Klungtveit Tabber og glansbilder og jungeltelegrafen skal skaffe oss de studentene vi trenger, sier hun. Johansson innrømmer at man kan ende opp i en situasjon der den samlede mengden informasjon blir større enn behovet. I det øyeblikket søkertallene begynner å synke, er det et problem. Dette dreier seg om offentlige penger som ikke skal renne ut i unødvendig, glanset reklame, understreker hun. Men hun tror ikke utdanningsinstitusjonene er kommet i en slik situasjon ennå.ud Kronglete informasjon, feilinformasjon og fravær av informasjon. Dette med å få ut fakta til allmennheten er ikke akkurat NTNUs sterke side. Nå har Norges nest største utdanningsinstitusjon prestert ikke å informere om de største frie fagene ved universitetet i den essensielle Søkerhåndboken guiden som alle elevene på videregående skole bruker til å bestemme seg for fag og lærested. Jeg vet ikke hvem som sitter med ansvaret for at elever på skoler i Trondheim flytter til Bergen fordi de tror statsvitenskap ikke finnes i Trøndelag. Mer betenkelig er det at NTNU selv tydeligvis ikke vet hvor rutinene har sviktet. Det er ikke første gang alle peker på alle når dritten treffer vifta i den administrasjonen. Fadesen føyer seg inn i en rekke riper i lakken for NTNUs informasjonsflyt den siste tida. Ved innføringen av bokstavkarakterer ved psykologi høsten 2001, var grunnfagstudentene flere måneder ute i semesteret før de hadde anelse om hva som måtte til for å komme inn på det prestisjefylte profesjonsstudiet. I fjor høst ga NTNUs velkomstbrosjyre «NTNU og du» feil dato for betaling av semesteravgift studenter fikk gal informasjon. Universitetets hjemmesider får strykkarakter av studentene, og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Skal du ha konkret informasjon må du ofte gjette deg gjennom en jungel av linker og strukturer som er forskjellige fra institutt til institutt og fra avdeling til avdeling. Og man kan vel stille spørsmål ved om intranettet «Innsida» har blitt en «kommunikasjonskanal, et arbeidsverktøy og en kulturbygger», som informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl så flott sa det da prosjektet så dagens lys. Da det i fjor høst ble funnet en bombelignende gjenstand i realfagsbygget valgte NTNU ikke å informere studentene i etterkant. Den oppsiktsvekkende hendelsen ble ikke engang omtalt i Universitetsavisa. Det er lov å gjøre feil. Riktignok ikke så store feil som forglemmelsen i Søkerhåndboken, men likevel. Karakteristisk er det imidlertid at info-tabbene dysses ned og at opprydningsarbeidet i beste fall kan kalles halvhjertet. Til og med ut fra rent kynisk PR-tankegang må det da være mye bedre å legge seg helt flat og få ut korrekt informasjon fortere enn svint? Det er skremmende at det tok en måned fra Studiehåndboka kom på gata til NTNU vurderer å rette opp brøleren på fornuftig vis. Det bør ikke være nødvendig for instituttene å presse administrasjonen til handling i en slik situasjon. NTNU bruker nå kinoreklame og glorete brosjyrer for å trekke studenter. Det er det forsåvidt ingenting galt med. Men først burde de kanskje kontrollere at rene faktaopplysninger om NTNU faktisk når mottakerne? Nyheter 5

6 Tapir Uttrykk. Foto: synlig.no Seng, bad og kjøkken? Ny bolig nå eller til påske? Vi har nå korte ventelister og ledige boliger på flere studentbyer. SiT Bolig har 50 års erfaring med studentboliger. Hvert år bor omtrent 4000 studenter hos oss. Vi tilbyr et godt og trygt bomiljø. Hos oss kan du finne hybler og leiligheter tilpasset de fleste behov. Vi kjenner Trondheim, studentmiljøet i byen og vi er her for å hjelpe deg. For mer informasjon og søknadsskjema, se eller ring /05.

7 Tapir Uttrykk. Foto: synlig.no Når det brenner Alle de store forskringsselskapene i Trondheim melder om en økning i antall henvendelser fra bekymrede studenter etter flere storbranner i bykjernen etter jul. AV SOLVEIG KNUDSEN Bevisstheten blant studenter viser seg å være svært lav når det gjelder kunnskap om egen forsikring og dermed rettigheter hvis uhellet først er ute, sier kunderådgiver Karin Skogrand i If forsikring. Stor pågang Mange studenter, gjerne med bopel i de sentrale byområdene, har henvendt seg etter jul. De er gjerne blitt skremt til å undersøke selv eller fått påtrykk av bekymrede foreldre om sjekke ut vilkårene rundt egen forsikring, sier hun. Skogrand sier de forsøker å opplyse studenter om andre ordninger når de først tar turen innom. Studenter tenker gjerne at de kun har behov for reiseforsikring. Vi ønsker å informere studenter når det gjelder betydningen av særlig å tegne en innboforsikring, sier hun. I If begynner eksempelvis tiden å løpe den dagen du flytter ut fra din folkeregistrerte adresse. Uavhengig av endring av denne må du etter to år tegne SKREKKSCENARIO: Slik så det ut da flere studenter ble husløse i Olav Trygvassons gate for noen uker siden.(foto: Eivind Yggeseth) din egen forsikring. I tillegg til en innboforsikring er det flere selskaper som anbefaler at studentene tegner uførepensjonsforsikring. Selv om man er sikret gjennom for eksempel en ulykkesforsikring er ikke dette alltid tilfellet. Ni av ti som blir uføre, blir det etter sykdom og ikke etter ulykke. Det dekker ikke ulykkeforsikringen som gjerne inngår i de pakkene selskapene i utgangspunktet tilbyr unge mennesker. Hvem sier hva? De ulike aktørene på forsikringsmarkedet har svært forskjellige tilbud til studenter. Her har vi tatt for oss tre av de største aktørene som hver har gitt en anbefaling av forsikringspakke studenter bør ha. Pakken består uten unntak av en kombinasjon av innbo-, reise- og ulykkeforsikring. Pakken og tilhørende årspremie er beregnet på studenter som har flyttet hjemmefra og meldt endret folkeregistrert adresse. Studenter som fortsatt har folkeregistrert adresse hjemme hos foreldrene har andre vilkår og går i mange tilfeller inn under sine foreldres innboforsikring. Det er verdt å merke seg at man i flere selskaper ikke er dekket gjennom ens foreldres reise- og ulykke forsikring etter fylte 20 år. Som student er det en del ting du burde sjekke eller være klar over: Hvilket selskap foreldre dine er forsikret gjennom og hvilke vilkår som gjelder for det gitte selskapet. Husk at dette kan variere mye. Som forsikringstager i de fleste selskap være medlem av norsk folketrygd, ha bostedsadresse i Norden registrert i folkeregisteret og årlig bo minst seks måneder i Norge. Reiseforsikring fungerer i realiteten som en personforsikring der du er sikret for uhell og tap som finner sted på vei fra et sted til et annet. For å kunne få noe igjen på forsikringen hvis du skulle være så uheldig at sykkelen din blir stjålet, må den være registrert i Falkens sykkelregister.ud GJENSIDIGE SpareBank 1 if... A n b e f a l e r : Ungdomspakke som inkluderer blant annet; innbo-, ulykkeog reiseforsikring. Årsavgift: Ca 1200 kroner Innbo: Du er dekket av dine foreldres forsikring så lenge du har folkeregistrert adresse hjemme hos dem. Egenandel på innbo: 3000 kroner Reise: Bør tegne din egen reiseforsikring. Gjelder for reiser i hele verden, med utgangspunkt fra bostedsadresse i Norge. U l y k k e : Gjensidige vektlegger her viktigheten av behovet for uføreforsikring for ungdom når de flytter hjemmefra. Den som rammes av uførhet i ung alder, kan risikere å bli minstepensjonist resten av livet. Anbefaler: Reiseforsikring, innboforsikring og ulykkeforsikring. Årsavgift: Ca kroner I n n b o : Dekket gjennom dine foreldres forsikring til fylte 23 år, så lenge du har folkeregistrert adresse hjemme hos dem. I realiteten er du innboforsikret så lenge du er student og ikke endrer folkeregistrert adresse. Egenandel på innbo: Ca 3000 kroner Reise: Dekket gjennom dine foreldre så lenge du har folkeregistrert adresse hjemme hos dem. Ulykke: Dekket gjennom reiseforsikringen. Anbefaler: Har eget forsikringstilbud til de under 28 kalt «Start- hjem» forsikring. Man kan velge mellom tre faste forsikringssummer kr , kr eller kr Pakken består i sin helhet av innboforsikring, helårs reiseforsikring og en forenklet ulykkeforsikring. Årsavgift: Ca 2000 kroner I n n b o : Dekket av dine foreldres innboforsikring frem til og med to år etter at du har flyttet hjemmfra. Etter dette trenger du å tegne en egen innboforsikring uavhengig av om du har endret folkeregisrert bostedsadresse. Dine foreldres innboforsikring inneholder også en ansvars- og en rettshjelpsforsikring. Som student er du dekket så lenge du er medlem av dine foreldres faste husstand. Egenandel på innbo: 4000 kroner Reise: Europeiske reiseforsikring anbefaler at du tegner egen forsikring når du flytter hjemmefra. Du kan velge om du ønsker forsikring for Norden Europa eller hele verden for seks eller tolv måneder. U l y k k e : Kan få denne som en del av reiseforsikringen Nyheter 7

8 Rabalder om NTNU AS Alle de fem fagforeningene ved NTNU er i mot at universitetene skal bli særlovselskap. Men rektor Eivind Hiis Hauge synes de både skyggebokser og svartmaler situasjonen. AV BEATE LØWALD SOLBERG Regjeringen la i høst fram et forslag om å gjøre universitetene og høgskolene til særlovselskap. I disse dager redegjør et utvalg for hvordan det praktisk skal bli. Den er planlagt ferdig i september, men allerede nå er det massiv motstand mot en slik ordning. Alle de fem fagforeningene ved NTNU sier et samstemt nei. Universitetet skal i dag levere kompetanse til samfunnet. Ved en fristilling blir fokuset satt på å administrere universtitetet etter økonomiske prinsipper. Dette vil gå direkte ut over både ansatte og studenter. Det kan for eksempel bli et press for å innføre skolepenger, mener Kristin Dæhli,forsker forbundets tillitsvalgt ved NTNU. Hun peker også på at NTNU er det eneste universitetet som har stilt seg postitive til fristilling. NTNU er forlovet Kristin Dæhli understreker at selv om de ennå ikke vet hvordan det konkrete forslaget til regjeringen vil bli, vil en fristilling av universiteter og høgskoler virke svært negativt. Vi vil ikke lenger være beskyttet av tjenestemannsloven. Stillingsvernet vil bli sterkt redusert, og de ansatte vil miste betydelige rettigheter. Dessuten spøker det for pensjonsordningene. Det vi har spart opp til nå kan brått bli slettet slik det skjedde da Televerket og Posten ble omstilt på samme måte, fortsetter Dæhli. Hun tror ledelsen ved NTNU allerede nå arbeider for å tilpasse universitetet slik at en særlovsordning blir lett gjennomførbar. Jeg frykter at ledelsen er så innstilt SINNA: Kristin Dæhli, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, tror en innføring av særlovselskap kan føre til at de ansatte mister betydelige rettigheter. (Foto Espen Nersveen) på dette at de gjør hva som helst for å få det gjennomført. Slik jeg ser det, er den nye styrings- og ledelsetrukturen et første steg på veien til et særlovselskap, mener Kristin Dæhli. Altfor føre var Det er altfor tidlig å ha en konkret mening om særlovselskaper. Regjeringen og departementene må komme med sitt konkrete forslag før diskusjonen kan bli meningsfull. Jeg mener fagforeningene både skyggebokser og svartmaler situasjonen for øyeblikket. Vi må vite hva slags krig vi skal kjempe før vi kan tre ut på slagmarken, mener Hiis Hauge. Som særlovselskap vil vi få økt økonomisk frihet. Vi vil få mulighet til å ta opp lån og bruke bygningsmassen vår som pant. Det kan hjelpe oss hvis vi ønsker å oppføre nybygg eller satse på faglig utbygging, fortsetter NTNUrektoren. Han trekker fram oppføring av nytt psykologibygg på Dragvoll som eksempel. I den forbindelse måtte NTNU tigge Finansdepartementet om å bruke egne penger. Hiis Hauge mener handlingsfriheten ville vært betraktelig større dersom NTNU hadde kunnet råde over egen eiendomsmasse. Et eksempel er å få penger til nybygg. Et annet er at vi lettere kan kaste oss rundt i tråd med endringene i samfunnet. NTNU måtte kaste seg rundt under IT-boomen og økte opptaksrammen drastisk. Det samme skjedde da man fant olje i Nordsjøen. Vi som universitet trenger handlingsrom, mener Hiis Hauge. Ikke evigvarende Forskerforbundets tillitsvalgt ved NTNU er overhodet ikke enig med Hiis Hauge i dette. NTNU kan ikke leve evig på bygningsmassen de innehar. Jeg mener det er galt å fokusere på at det er positivt at man kan sette bygninger i pant. Det er en kortsiktig vurdering. Det kan virke greit nå, men hva vil de gjør om femti år, spør Kristin Dæhli. Hun mener det bare er ett positivt element ved en fristilling av universitetene. I dag er omlag 25 prosent av NTNUs ansatte tilsatt på midlertidig vilkår. Hvis en går inn i en særlovsordning må universitetene gå for fastere ansettelsesforhold. Men det er faktisk det eneste positive vi kan se ved en eventuell overgang til særlovselskap.ud FAKTA SÆRLOVSELSKAP I 2001 stemte Stortinget, etter press fra undervisningsminister Trond Giske, imot at universiteter og høgskoler kunne bli organisert som særlovselskaper. «Særlovselskap» er en samlebetegnelse på ulike selskaper som er organisert ved egen lov; såkalt særlov. Lovene for særlovselskap regulerer blant annet organisering og styringsforhold. Særlovselskapene er egne rettssubjekter. De tilsatte i særlovselskaper er ikke statstjenestemenn og omfattes ikke av tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. De siste offentlige foretakene som har blitt særlovselskaper er NSB og Posten. Kilde: TrønderBanen hver time til Gløshaugen TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller søker sivilarbeider Du få muligheten til å jobbe blant engasjerte studenter. Sivilarbeideren er en viktig motor i den daglige driften av Under Dusken. Dersom du er interessert, ta kontakt med Karen Moe Møllerop Under Dusken studentavisa i trondheim Er du interessert i å jobbe i en redaksjon med kreative studenter?

9 Øl, øl og mer øl SKOLEPILS: Nå kan du snart tusle ned fra Gløshaugen og diskutere fluidmekanikk over en kald halvliter i pubomgivelser i stedet for i en kjip kantine. (Foto: Ranveig Holden Bøe) Endelig blir det studentpub i Trondheim. Allerede i mai kan du trolig sitte ute ved Lucasbygget og ta en pils i sola etter eksamen. AV LENE BERTHEUSSEN Flere studenter har ønsket en studentpub, og for styret i SiT kafé og Veldferdstinget var det enstemmig aksept for forslaget da muligheten dukket opp. I desember i fjor ble de kontaktet av SiT Eiendom med tilbud om å benytte lokalene i Lucasbygget på Nedre Singsaker. Arbeidstittelen er «Kafé Lucas», og målet er å være klare til utesesongen starter i mai, informerer administrerende direktør Kjell Erik Ronæss, i SiT kafe. «Kafé Lucas» skal være en kaffebar, hvor det i tillegg skal serveres øl, vin og noen enkle varme retter. Ronæss kan fortelle at det er første etasje, kjelleren og et lite uteareal som skal benyttes. Hele første etasje blir tilrettelagt for funksjonshemmede, og i kjelleren er det flere smårom som skal kunne reserveres for møter. Dersom det skulle vise seg at studenpuben går veldig bra, kan det være aktuelt å be om å få benytte takterrassen også, sier han. Tilsammen blir det omtrent 70 sitteplasser, og det blir i tillegg helt røykfritt fra første stund. Vil ikke konkurrere Selv om kafeen blir liggende ved Samfundet, er ikke målet å bli en konkurrent. Vi håper på å kunne være et supplement til Samfundet. Derfor vil vi ikke komme til å presse prisene under de som er der, påpeker Ronæss. Hovedkundene vil være studenter, så det vil være spesialpriser for dem. På denne måten vil det bli billigere enn i byen. I tillegg håper Ronæss at de skal kunne komme til å få en del studenter til å jobbe i lokalet. Til nå har all den erfaringen vi har hatt med studenter vært kjempegod, understreker han. Ronæss forteller om at det i begynnelsen ble vurdert å skille studentpuben ut som et datterselskap AS, men at det sannsynligvis nå kommer til å bli organisert som en egen avdeling i SiT Kafe under «Gløshaugenområdet». Ronæss ser muligheten for at puben kan bli et opplevelsessted, både med tanke på interiør og arrangement. Kanskje kan vi få til å ha både litteratur, dans og studentutstillinger her, enten det nå er kunst eller foto, forteller han. Kjell Erik Ronæss tror studentene kommer til å benytte seg av det nye tilbudet. Risikofritt? Det er viktig å unngå at dette blir et risikoprosjekt, det skal det ikke bli, forklarer Ronæss. Man kan kanskje spekulere i om det er riktig av SiT å tjene penger på studentene eksternt i forhold til skolen. Men SiT fant ut at dersom ikke de slo til, så ville noen andre komme til å gjøre det. Vi skal unngå å bruke studentenes penger, alt skal styres av salgsdriften, og 50 prosent av overskuddet skal gå til studentrettede tiltak på SiTs kafèer. Dette kan for eksempel bety billigere middag i eksamensperioden, legger han til. Dersom studentpuben går i minus skal den legges ned med en gang. Det skal kun investeres i løst utstyr slik at vi kan ta det med hvis vi må stenge. Dette gjøres for å redusere risikoen ytterligere, forteller Ronæss.UD Studentjustis For jushjelpa har rettferdighet sin pris, men ikke i form av penger. AV SAMNA ZIA Jushjelpa i Midt-Norge (JiMN) er drevet av 18 jusstudenter som tilbyr gratis juridisk rådgivning og bistand for alle innbyggere i regionen. Søsterorganisasjonen JussBuss i Oslo og lignende rettshjelpstiltak i Bergen og Tromsø er drevet ut i fra en felles sosial profil. Hovedfokuset er å hjelpe studenter og andre med dårlig råd, forklarer leder Mona Olsen. I 2002 behandlet Jushjelpa i Midt- Norge omtrent 1000 saker. Over halvparten av sakene dreide seg om boligproblemer. Jusstudentene behandler alle saksområder med unntak av skatte- og straffesaker. Representerer i forliksrådet JiMN kan også representere i forliksrådet. I fjor var det omtrent 15 saker som nådde den laveste rettsinstansen i Norge. Motparten er som regel representert av en advokat, men de to jusentusiastene har ikke latt seg pelle på nesen av den grunn. Ingen av våre klienter har tapt fordi de har blitt representert av studenter, opplyser Olsen. Sammen med Kristin Sørensen, gruppeleder for arbeidsrettsgruppa, mener hun jusstudentene er kvalifisert til å håndtere reelle juridiske problemer. Vi er naturlig nok blitt svært kompentente på for eksempel husleierett, sier Sørensen. De to andre gruppene er husleierett og arv -og familierett. Faggruppene samles en gang i uka for å diskutere sakene i plenum. Vi har alle mulig slags rettskilder tilgjengelig og kan også ringe advokater og andre samarbeidsparter dersom det er nødvendig, supplerer JiMN-lederen. Saksmottak to ganger i uka De «ansatte» mottar omlag 5000 kroner i semesteret. Det er nok ikke pengene som er drivkraften. Vi har mye moro sammen. Og ikke minst er det en unik mulighet for jusstudenter å praktisere sitt fag under utdannelsen, mener gruppeleder Sørensen. Jushjelpa har saksmottak onsdager og torsdager fra til De oppfordrer folk til å møte opp personlig. Henvendelser på e-post og telefon er også en mulighet, men disse kommer oftest bakerst i køen. UD FAKTA JUSHJELPA I MIDT-NORGE (JIMN): Startet opp i 1991 Drevet av jusstudenter Tilbyr gratis juridisk rådgivning og bistand Er åpent for alle innbyggere i Midt-Norge Saksmottak onsdager og torsdager fra klokka til Har nylig flyttet fra Bispegata, og holder nå hus i Sverresgate 8 JiMN mottar årlig tilsammen kroner i støtte fra Justisdepartementet, Velferdstinget, Folkeuniversitetet i Trondheim og Trondheim kommune Er en av fem rettshjelpstiltak i Norge. De andre er JURK og JussBuss i Oslo, Jusformidlinga i Bergen og Jushjelpa i Nord- Norge i Tromsø Nyheter 9

10 under dusken for 75 år siden «Ny livsvarig. Frk. Fredrikke Pedersen, kassererske i A/S Nidaros & Trøndelagen, er innvalgt som livsvarig medlem av Studentersamfundet i Trondhjem som påskjønnelse for de fortjenester hun har innlagt sig ved sin mangeårige virksomhet som Under Duskens kassererske og mellemledd mellem oss og alle som ferdes i det fjerne og på havet. Bestyrelsen v. Kroghs siste regjeringshandling var således meget sympatisk.» 25 år siden «Yrkesforbud I den senere tiden ser det ut til at det har blitt mer og mer legitimt å drive politisk utsiling i ansettelsessaker. I Odda har lærer Kjell Folkvord gjentagne ganger blitt forbigått, 5 tilfeller av 5 mulige i skoleåret 77/78, åpenbart på politisk grunnlag. Ved innstillingen til en normalpost og en timelærerstilling ved Odda barneskole var forbigåelsen så grov at skoledirektøren i Bjørgvin reagerte. Men da de som var innstilt som nr. 1 tok jobbene ble det ikke noe ut av denne saken.» 10 år siden «Økonomisk magesår for Samskipnaden? Trøndelag Kringkasting, som eies av Samskipnaden, har hittil ikke hatt noe økonomisk utbytte. For 1993 er det budsjettert me rundt kroner i underskudd. Trøndelag Kringkasting tjener ikke penger. Styreleder i SiT, Erling Buvik, uttaler at han dermed ikke vil si at det går økonomisk dårlig for selskapet. Ifølge Buvik er utviklingen i samsvar med en revidert plan for TK. Denne planen ble utarbeidet like før jul i fjor. (...) Adm. dir. forsvarer også det budsjetterte underskudd med at den økonomiske utvikling for selskapet er i tråd med planen.» RAFFINERT HUMBUG: Nettstedet så minst like seriøst ut som ISFiTs hjemmesider. Men i Roma finnes ingen internasjonal studentfestival. (Foto: Eivind Yggeseth) ISFiT misbrukt i internettsvindel Ukjente datakyndige har i en måned gitt seg ut for å være en internasjonal studentfestival på nettet, som det kostet 2500 kroner å delta på. ISFiT har nå klart å stoppe «ISFiR», som hadde identisk innhold og slagord som den ekte festivalen. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Da ISFiT oppdaget den uønskede «søsterorganisasjonen» ba de California-firmaet som leide ut lagringsplass for nettstedet om å ta det bort fra nettet i løpet av få timer. Det tok flere dager, men torsdag i forrige uke, to dager før ISFiTs åpningsseremoni, var festivalen endelig den eneste i verden med «Challenging Attitudes» som slagord. Bekymret ISFiT har anmeldt kopistene til politiet, men det vil trolig bli svært vanskelig å finne ut hvem som sto bak det som ser ut til å være et svindelforsøk. Etter å ha fått denne sida vekk, vil vi sende ut en advarsel til studenter i utlandet om at festivalen ikke finnes, sier leder Øystein Mørch i ISFiT. Midt i innspurten før åpningsseremonien sist lørdag fikk ISFiT-ledelsen vite om «ISFiR» via observante kontakter i Øst- Europa. Firmaet som var «vert» for webstedet, Affinity Internet Inc., var behjelpelige, men ville ikke ta ISFiTs ord på at de var den «ekte» festivalen, og ba om dokumentasjon før de vil foreta seg noe. Det ble gjort, og firmaet har nå altså tatt affære. Affinity Internet vil ovenfor Under Dusken ikke opplyse om de vet identiteten til den eller de som registrerte webadressen. Leder i ISFiT, Øystein Mørch, mener det er svært sannsynlig at utenlandske studenter allerede kan ha gått på limpinnen. Vi vet hvor langt folk i en del land er villige til å gå for å komme på vår festival, og da er det klart at de glatt kan hoppe på et tilbud som ser så seriøst ut som dette. De har jo hentet nesten alt fra hjemmesidene og brosjyrene våre, sier han. Fersk festival For var en svært vellaget webside, der ingenting tydet på annet enn at du kunne melde deg på en lukrativ «International Student Festival in Rome». Hvis du da ikke hadde hørt om norske ISFiT. Det som gjør mistanken om svindelforsøk åpenbar, er at den ikke-eksisterende festivalen skulle koste 300 Euro per deltaker, omlag 2300 norske kroner. Det er helt klart at disse folka er ute etter penger, tror Mørch. Han forteller at «ISFiR» faktisk har markedsført seg selv til en liten gruppe studentrelaterte organisasjoner. I tillegg hevdet festivalen å ha eksistert siden 1990, mens webstedet ble opprettet så sent som 6. februar i år. De lokket også med opphold på trestjerners hotell. Hotellene finnes, men har ikke hørt om noen studentfestival. I en domenedatabase på internett er registrert på en adresse og telefonnummer i USA. Det nummeret leder imidlertid til en kolonialbutikk i Texas, som stilte seg helt uforstående til det hele da Under Dusken ringte. Nestleder Harris Utne mener det viktigste er at nettstedet ble tatt ned, men innrømmer at han er nysgjerrig på hvem synderne er. Dette må være folk som virkelig kjenner konseptet til ISFiT. Det må være en grunn til at de har kopiert akkurat oss, avslutter han.ud 10 Nyheter

11 Ola vil ha Ola Mange innvandrergrupper er høyere utdannet enn nordmenn flest. Men langt færre av dem er sysselsatt. AV SAMNA ZIA Det å ha en annen hudfarge og et annerledes navn er en markør som ofte brukes av arbeidsgiverne på hva slags person det dreier seg om, mener Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning. Han har skrevet en doktoravhandling om temaet «Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet», og mener det er tilfelle at enkelte arbeidsgivere siler søknadene ut i fra navn fordi de rett og slett ikke tør å ansette folk med fremmed bakgrunn. Jan Kåre Berglid, rådgiver i NHO, tror arbeidsgivere først og fremst bestreber trygghet når de ansetter personer. Men det er ingen systematikk i at innvandrerne og deres etterkommere blir diskriminert av den grunn. Likevel kan jeg ikke avvise at det skjer, innrømmer Berglid. En forskjell av betydning Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2001 viser at enkelte innvandrergrupper har høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. Likevel er arbeidsledigheten større. Blant første generasjons innvandrere var 59,3 prosent sysselsatt. For andre generasjon var tallene 63,4 prosent. Sysselsettingen i hele befolkningen var 70,9 prosent. Imidlertid er tallene litt usikre fordi flertallet av andre generasjons innvandrerne med ikke-vestlig familiebakgrunn er under utdanning. Positivt å stikke seg ut Sivilingeniørstudent på Energi og miljø, Ramnath Ambathy, tror også arbeidsgivere har fordommer som alle andre. Ramnath er opprinnelig fra Sri Lanka, men har vært i Norge siden han var elleve år. Jeg frykter ikke diskriminering, men kan ikke utelukke det, sier Ambathy. Selv synes han det er en fordel å ha et navn som stikker seg ut. Han vil ikke skylde på arbeidsgiverne, men på manglende integreringspolitikk. Myndighetene har vært altfor redde til å stille krav til integrering av innvandrere. På den måten blir de stakkarsliggjort, mener han. Fra Muhammed til Jakob Sommeren i fjor ble Arshad Jakob M. Jamil uteksaminert som sivilingeniør i kommunikasjonsteknologi. Det at han la til fornavnet Jakob begynte som en spøk. Jeg søkte på relevante jobber uten å få positiv respons. Først etter at jeg kom i kontakt med ulike arbeidsgiverorganisasjoner som bekreftet betydningen av navn forsto jeg alvoret, forteller han. Imidlertid har den lille navneendringen ikke hjulpet noe særlig. Hittil har han søkt 40 til 50 jobber som er relevant for hans utdannelse og blitt kalt inn til intervju omtrent fire ganger. Uten hell. Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke DISKRIMINERING?: - Det hjelper ikke å være kvalifisert hvis man ikke blir vurdert, mener Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener det er grunn tl å tro at arbeidsgivere ofte siler søknader ut fra navn. (Foto: Ranveig Holden Bøe) at problemene jeg har møtt skyldes nedgangen i IKT-markedet. Jamil er nå lærervikar på en videregående skole i Oslo der han underviser innenfor data og elektronikk. Ut fra situasjonen som er på arbeidsmarkedet i dag er jeg fornøyd, påpeker han. Samfunnsansvar Forsker Rogstad tror noe av problemet ligger i at arbeidgivere ikke er godt nok kvalifisert til et moderne arbeidsliv. Det er viktig å kurse norske ledere til å våge og åpne seg opp i forhold til det flerkulturelle samfunnet. Berglid fra NHO mener også det er viktig å fremheve det samfunnsansvaret enhver arbeidsgiver har. Gjennom informasjon som legges ut på nettsidene mener han NHO synligjør de positive eksemplene ved et mangfoldig arbeidsmarked. Bedriftene må være klar over hvilken kompetanse de går glipp av dersom kvalifiserte søkere ikke blir kalt inn til intervju på bakgrunn av navnet, understreker Berglid.UD Visjonær Willoch til Samfundet Selveste Kåre Willoch skal snart stå på talerstolen i Storsalen. For å skissere Den norske visjonen, intet mindre. AV HARALD S. KLUNGTVEIT Samfundet har utallige ganger de siste årene prøvd å få Willoch til Trondheim og det runde, røde huset. Nå er det endelig i boks. Onsdag 2. april er datoen du skal skrive bak øret. Willoch som fødselshjelp Det blir gjevt å få en av Norges gjenlevende åndshøvdinger til et samfundsmøte, sier leder i styret Håvard Hamnaberg. Han kan ikke huske når Willoch sist var på besøk, eller om den lille store mannen i det hele tatt har gjestet et politisk møte i Storsalen tidligere. Willoch har etter karrieren som aktiv politiker stadig stukket hodet fram for å kommentere alt fra NATO og Midtøsten til Fremskrittspartiet og vår hjemlige grådighetskultur. Nå skal altså den tidligere statsministeren og nåværende rikssynseren sammen med foreløpig ukjente med-debattanter, trolig fra politikk og næringsliv, trekke de virkelig store linjene i samfunnet. Fokuset skal være på problemene med dagens politiske system, og hva vi egentlig vil at Norge skal være om 10 eller 50 år. Finnes det i det hele tatt noen norsk visjon, eller er forbruk og populisme dette landets svøpe? OLD SCHOOL: Kåre Willoch skal beære Samfundet med et besøk. Om Reifulf Steen kommer vet vi ikke. De sløve skal vekkes Vi i Norge har blitt sløve. Mentalitetene er at vi ikke trenger å tenke på annet enn å bruke penger. Det er usunt. Hva skjer når vi ikke har oljeputa å sove på? Det tror jeg ikke folk tenker nok på, poengterer Hamnaberg. Han håper på en debatt som betyr noe i arbeidet med å orientere seg i dagens Norge. Skal Willoch gi oss alle svarene? Willoch kan kanskje si noe om hvilken type plan vi trenger og hvordan vi kan komme fram til den, tror samfundetlederen.ud Nyheter 11

12 forskning Mål og midler Ambisjoner om økning i forskningsinnsatsen og tverrfaglig forskning blir ikke fulgt opp nasjonalt. Heller ikke ved NTNU blir visjonene virkelighet. AV LENE BERTHEUSSEN OG SOLVEIG KNUDSEN Det er bare å fastslå at i Norge har politikerne store ambisjoner uten å følge dem opp, sa tidligere administrerende direktør Roar Arntzen i Sintef til Dagens Næringsliv. Våren 2000 vedtok Stortinget at Norge innen 2005, skulle øke forskningsinnsatsen til gjennomsnittlig OECD-nivå. I tillegg håpet man at det å bedre midlene til arbeidsbetingelsene ved universiteter og institutter ville øke forskningsomfanget. Prognoser fra 2001 viser derimot at Norge sakker stadig mer akterut. Fra å bruke 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling i 2001 bruker man i dag mellom 1,6 og 1,5 prosent der andre OECD land i gjennomsnitt bruker 2,2 prosent. Bølgedaler Ved NTNU kan det virke som om tendensene er de samme. Etter tydelig definerte ambisjoner om større satsning på forskning og utvikling går det tregt med å få til forskning på tvers av de tradisjonelle fagskillene ved NTNU. Spørsmålet som stilles er hva årsaken til dette er. Dette er en problemstilling vi forholder oss til hele tiden, forteller rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU. Han legger skylden på den generelle mentaliteten i Norge. Vårt kjære fedreland har ikke skjønt hvor viktig det er å satse på forskning, sier han. Nasjonalt brukes det betydelig 12 Nyheter mindre penger på forskning og utvikling enn internasjonalt. Det sier litt at vi bare har økt fra 1,5 prosent av BNP i 1985 til 1,62 prosent i 2001, påpeker han. Regjeringen foreslo i fjor høst å styrke forskningen innenfor de tematiske satsningsområdene marin forskning, IKT, medisinsk teknologi og helsefaglig forskning og forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Dette tilsvarer fire av de fem satsningsområdene som NTNU opprettet i Målet er å spisse den forskningsmessige satsningen tematisk mot disse satsningsområdene. Nysatsning Ved NTNU legges det også stor vekt på tverrfaglig forskning, og det forsøkes å kombinere prosjekter fra Gløshaugen og Øya med Dragvoll. For å hjelpe de individuelle prosjektene med å komme i gang, har NTNU delegert midler til forskningen. Hver av satsningsområdene får 7.5 millioner hver. Før jul ble det utlyst støtte til dette for en ny fireårig periode. Det tar tid å bruke penger fornuftig, sier Hiis Hauge. Tidligere har prosjekter ved NTNU blitt evaluert av NIFU. På bakgrunn av dette har NTNU fortsett satsingen på forskningen. Hiis Hauge forteller at det nå kom inn 80 søknader, men at det bare er noen få som til nå har fått støtte. Vi har fått mye artig, og ut i fra dette skal vi samle prosjektene i større prosjekter over et lengre tidsrom, informerer rektor. Fortsatt foregår det arbeid for å sette sammen noen av de andre små prosjektene. Vi har tro på at det kan komme en del interessante ting ut av det, fortsetter han. En konsekvens av dette kan bli at det forskningsmessige spektrumet for den tverrfaglige satsningen kan virke smal fordi flere små prosjekter blir satt UENIGHET: Forskere hevder at rutinemesssige bevilninger til etablerte prosjekter går på bekostning av nyskaping på NTNU. Rektor Eivind Hiis Hauge mener på sin side at universitetet er i ferd med å nå målene om tverrfaglig forskning. (Foto: Eivind Yggeseth) sammen til større. Hiis Hauge mener dette er en positiv utvikling. Av og til, for eksempel på genetisk forskning hvor det kan oppstå etiske dilemmaer er det lurt å få inn en person som kan jobbe med dette, forklarer Hiis Hauge. Da kan vedkommende jobbe tett med de andre på prosjektet fra første stund, understreker han. Eksterne midler Evind Hiis Hauge poengterer at NTNU ikke bare skal være et forskningsråd, men at det er viktig at de spiller sammen med andre. Det at vi stiller med midler kan gjøre det lettere å få ekstern støtte, for da ser de at vi har tro på det, informerer han. Det skal også i større grad enn tidligere satses på store, tunge prosjekter fremfor små. Rektor Hiis Hauge er ganske sikker på at det avsatte beløpet er nok, i alle fall for i år. Røstene innad viser derimot et annet bilde. Instituttstyrer Sigurd Bergmann ved religionsvitenskapelig institutt, hevder

13 FAKTA MÅLSETNINGENE NTNUs visjoner om «tematisk tilspissing»: Marin- og maritim forskning NTNU har et nasjonalt ansvar for å opprettholde konkurransedyktighet innenfor offshore og havbruk Medisinsk teknologi NTNU vil at metodene for å få innblikk i kroppens tilstand uten skalpell skal bli bedre, slik at det er mulig å stille mer presise diagnoser og gi den mest optimale behandling og medisinering for hver og en av oss at det i hovedsak er det etablerte forskningsmiljøet som får penger. Jo mer penger du har mottatt, jo mer får du. Resultatet av dette kan være at man risikerer reproduksjon i stedet for nyskapning og fornyelse. Konsekvensen dette kan ha på den generelle forskningspolitiske utviklingen er at all kreativitet dør ut, tror han. Intern fordeling av midler Fordelingen av midler skjer internt innenfor NTNU og fakultetene, og Hiis Hauge er klar over at ikke alle får støtte. Det er reelt sett bare en fjerdedel av prosjektene som får støtte. Man kan søke støtte på to grunnlag. Den ene muligheten er at man søker videre støtte til noe man driver med, dersom man kan vise til progresjon. Den andre muligheten er at man søker penger til oppstartsprosjekter, forklarer Hiis Hauge. Bergmann mener det har vært et stort misforhold mellom retorikk og ambisjoner. På den ene siden finansiering og øremerkede midler og reelle budsjetter på den andre. Internt har blitt satt av svært lite penger til den tverrfaglige aktiviteten. NTNU skulle være det nye tverrfaglige sentrumet i «et internasjonalt fremstående miljø for tverrvitenskapelig forskning i Norden», men realiteten er fortsatt en ganske annen, mener han. Dette viser hvor enormt store og gode forutsetninger det finnes for å videreutvikle denne satsningen ved NTNU, sier Bergmann. Men dette har som sagt ikke skjedd ennå.ud Energi og miljø NTNU ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig produksjon og forbruk av energi. De jobber med å løse dette gjennom fornybare energikilder og energibærere Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NTNU arbeider i samarbeid med industrien for å oppnå gode resultater innenfor avansert og kreativ forskning og tverrfaglige produkter Materialer NTNU har utviklet sterke faggrupper som dekker flere typer materialer, også funksjonelle materialer. Disse er nødvendig for miljøvennlig energiutnyttelse og konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikaler Nyheter 13

14 kronikk Hallstein Havåg Koordinator for Studentenes fredspris Kampen om kunnskap Semesteravgiften var økt til kroner. Studiestøtte gjaldt kun for medlemmer av regjeringspartiet. Studentdemokratiet var avskaffet. Statsministeren hadde tatt over som rektor og ekstrem nasjonalisme var blitt pensum. Du er student. Forestill deg at disse nyhetene møtte deg ved semesterstart. Det høres ikke særlig fristende ut, gjør det vel? Særlig sannsynlig er det heller ikke - ikke her i Norge. Men ellers i verden foregår det en daglig kamp for å kue studentmassen, og grunnen er åpenbar: studenter har alltid stått på barrikadene i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Fra frigjøringshelt til diktator Zimbabwe er ett av mange land som styres av diktatoriske regimer. Her har Robert Mugabe tatt et stadig fastere jerngrep, men én gruppe har han fortsatt ikke greid å ta kontroll over: studentene. Studentenes fredspris 2003 tildeles den Zimbabwiske studentorganisasjonen ZINASU - for å vise solidaritet og for å oppfordre organisasjonen til å fortsette kampen for demokrati og menneskerettigheter. Under ISFiT, nærmere bestemt 13. mars, deles Studentenes fredspris ut i Studentersamfundet i Trondhjem - i et rom fylt med studenter fra over 110 land. Her vil også representanter fra ZINASU være tilstede for å motta hyllesten for sin kamp. Siden skal de reise på en landsomfattende turné for å snakke om sin kamp. Det ZINASU har å fortelle, er ikke en spesielt lystig historie. Robert Mugabe overtok makten i Zimbabwe i 1980, et land som frem til da hadde vært en apartheidstat lik Sør- Afrika, og han ble hilst velkommen av verdenssamfunnet. Siden da har han utviklet seg fra å være en frigjøringshelt elsket av folket, til å bli en diktatorisk tyrann, som i dag styrer Zimbabwe med jernhånd. Hans regime er i dag preget av korrupsjon, vanstyre og en uvirkelig sløsing av penger og ressurser. Frigjøringshelten har blitt en av verdens verste diktatorer - bannlyst av så godt som hele det internasjonale samfunn. Mugabes styreform har gått spesielt hardt ut over studentene. Blant annet er semsteravgiften på universitetene blitt 30 ganger høyere, patriotiske fag innført som en del av den obligatoriske udanningen og studenthybler og kantiner privatisert, noe som i Zimbabwes økonomiske virkelighet ikke fører til rimeligere tjenester. 14 Debatt Vi kan ikke lenger snakke om frie studier i Zimbabwe. Studenter i opposisjon til regimet risikerer trakkassering av politi og medlemmer av ZANU-PF (Mugabes parti). Alle former for protestsamlinger og demonstrasjoner blir slått hardt ned på av opprørspolitiet. Som om ikke det er nok, har Mugabe satt seg selv inn som øverste leder for de aller fleste høyskoler og universiteter. Regimet kan derfor når som helst utvise studenter de ikke liker. Taler du Mugabe midt i mot, risikerer du en ødelagt studietid. Studentene er siste skanse Men studentene gir seg ikke. Under mottoet «Struggle is our birthright» er ZINASU en hovedaktør i studentenes kamp mot Robert Mugabe og har som hovedmål å erstatte hans regime med en demokratisk valgt regjering i Zimbabwe. Å ta dette ansvaret har medført en rekke alvorlige følger for aktivistene i organisasjonen. Studentene i ZINASU er blitt utsatt for stadig alvorligere overgrep fra myndighetene. Kampen mellom Mugabe og studentene tilspisset seg rundt presidentvalget i mars 2002, da flere studentdemonstranter ble arrestert og banket opp, flere personer ble drept i opptøyene som fulgte, og mange unge er nå utestengt fra universitetene på livstid. Komiteen for Studentenes fredspris vektlegger i sin begrunnelse at ZINASU har vist et beundringsverdig mot og engasjement, både for sine medstudenter og for befolkningen generelt. De har vist at studentpolitkk vanskelig kan skilles fra nasjonale, politiske utfordringer og arbeider med dette som utgangspunkt. Like før jul ble 14 av lederne arrestert da organisasjonen skulle organisere valg av nytt styre. Med fare for sitt eget sikkerhet stilte ZINASU-representanter i februar opp til intervju, da NRKs korrespondent Tomm Kristiansen besøkte landet. Internasjoalt fokus på situasjonen i Zimbabwe er ikke populært, og når studentene protesterer eller demonstrerer, venter juling fra krigsveteraner og pøbler. I denne uholdbare situasjonen er det svært viktig med aktiv støtte utenfra. Som studenter i et privilegert land har vi et særlig ansvar for å vise solidaritet, og vi er stolte over å kunne dele (Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter) ut en pris som alle norske studenter står bak. Da ZINASU fikk vite at de tildeles Studentenes fredspris, utløste det jublescener. Det var med på å gi en ny giv til medlemmene i organisasjonen. På norgesturné Studentenes fredspris er en pris fra alle studenter i Norge, og tildeles en student eller studentorganisasjon som har utmerket seg spesielt innen freds- og menneskerettighetsarbeid. Prisen er et samarbeid mellom ISFiT, Norsk Studentunion (NSU), Studentenes Landsforbund (StL) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Fredsprisen ble første gang delt ut i 1999, i forbindelse med den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og har allerede rukket å høste anerkjennelse fra høyeste hold i Norge. Kjell Magne Bondevik satt i komiteen som bestemte vinneren i I årets komité sitter blant andre Thorvald Stoltenberg og Stein Tønnesson. Når ZINASU-representantene kommer til Norge om kort tid, får de muligheten til å møte vinneren av Studentenes fredspris 1999, Antero Benedito da Silva fra Øst- Timor. Forhåpentligvis gir det dem tro på at det nytter. Øst-Timor er i dag et fritt land, og Antero studerer selv i Irland. Norge har lenge engasjert seg tungt i Zimbabwesaken med både økonomisk og politisk støtte. ZINASU vil derfor møte statsminister Kjell Magne Bondevik, bistandsminister Hilde Frafjord Johnson, Utenrikskomiteens

15 FAKTA STUDENTENES FREDSPRIS Studentenes fredspris er en nasjonal pris fra alle norske studenter. Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund og SAIH deltar i samarbeidet om fredsprisarbeidet. Prisen deles ut i forbindelse med den Internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT), og går til en student eller studentorganisasjon som har utmerket seg spesielt innenfor freds- og menneskerettighetsarbeid. Prisen ble første gang delt ut i 1999, og gikk til studentlederen Antero Benedito da Sivla fra Øst- Timor. To år senere ble prisen gitt til All Burma Federation of Student Unions og dens fengslede leder Min Ko Naing. Over 30 kandidater fra hele verden ble nominert til Studentenes fredspris En egen komite, hvor også studenter har deltatt, bestemte 11. november hvem som får prisen i I komiteen for 2003-utdelingen sitter blant andre Thorvald Stoltenberg og Stein Tønnesson. FAKTA ZINASU ZINASU (Zimbabwe National Students Union) ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet, og er en paraplyorganisasjon for studentorganisasjoner ved høyere utdanningsinstitusjoner i Zimbabwe. ZINASU jobber for studentrettigheter og demokrati i Zimbabwe. Målet er å forene zimbabwiske studenter for å fremme deres interesser og syn overfor utdanningsmyndigheter og politiske myndigheter. Samtidig jobber organisasjonen mot fattigdom og for folkets grunnleggende rettigheter, fordi de ser dette som en integrert del av studentkampen. ZINASU har også engasjert seg sterkt i kampen mot AIDS. Aktivistene i ZINASU utsetter seg daglig for sanksjoner fra myndighetene, og tilfeller der vold, tortur og fengsling forekommer er hyppige. leder Torbjørn Jagland, og flere andre representanter fra det politiske miljø for å fortelle om situasjonen i Zimbabwe i dag. Men like viktig er det å møte likesinnede; møte studenter. Derfor skal ZINASU-representantene være tilstede under hele den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim for å treffe studenter fra hele verden. I tillegg blir det besøk til studiesteder i Sør- og Nord-Trøndelag. Etter festivalen legger ZINASU-studentene ut på turné til Oslo, Bergen, Tromsø, Ås og Alta, hvor de vil få muligheten til å møte studenter, politikere, næringslivsrepresentanter, humanitære organisasjoner og media. Zimbabwes studenter lever i en virkelighet vi vanskelig kan forstå, men vi vil like fullt gi dem all den støtte vi kan. Gjennom Studentenes fredspris viser vi at norske studenter engasjerer seg i mer enn sine egne problemer. ZINASUs frustrasjoner dreier seg om helt andre ting enn dårlig studiefinansiering og manglende oppfølging av Kvalitetsreformen. leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Les flere leserbrev på Byråkratisk demokrati - reell medbestemmelse? Det er ikke alltid så greit å følge med i det som skjer på universitetet. Mange av sakene på styrenivå er vanskelige å få tak på for den jevne student, som ofte har nok med å holde styr på sin egen hverdag. Derfor er det fint at Under Dusken (UD) fokuserer på noen av de viktigere sakene, og gir studenter en enkel og grei mulighet til å holde seg oppdatert. Men UD forsømmer sin oppgave når de ikke passer på å kvalitetssikre den informasjonen de publiserer. Et eksempel på dette er UDs dekning fra Styrets vedtak om ny styrings- og ledelsesstruktur i forrige utgave. Spørsmålene som burde vært stilt, men som tydeligvis ikke har blitt det, er mange. For eksempel: Hva er reell medbestemmelse? Mulighet til å stemme på rektor- eller dekanuskandidater de knapt har hørt navnet på, én gang hvert fjerde år? Er det å ha 20 prosent av stemmene i et fakultet- eller instituttstyre preget av byråkratisk treghet? Eller er det med tillitsvalgte i et studentdemokrati som blir hørt av ledelsen? Tillitsvalgte som blir invitert til å delta i ledermøter som dekanmøtet og instituttledermøter, hvor mange av de daglige praktiske problemstillingene blir tatt opp og løst? Og kan det kanskje være studentmedvirkning å spore i forelesere som inviterer studentene til å delta aktivt i planleggingen av undervisningen? Videre burde man spørre seg hvordan en tilsatt leder, det være seg rektor, dekanus eller andre, skal kunne styre et universitet effektivt og konstruktivt uten å ta grasrotas meninger og tanker med i beslutningen? Hvordan skal en leder få sine medarbeidere til å trekke med seg om han eller hun ikke sørger for at de føler seg hørt? Løsningen er ikke å stenge alle ører for hva som blir sagt. UD har rett i at vi er kjent for å ha et demokratisk miljø på universitetet. Men det skyldes først og fremst kulturen for reell medbestemmelse, og ikke den formelle, byråkratiske medbestemmelsen i fakultetsog instituttstyrer, som loven sikrer studenter på alle universitet og høgskoler i Norge. Styrets vedtak vil gjøre det lettere å stille en leder til ansvar for at studentene blir hørt, og på den måten styrke kulturen for medbestemmelse. Sammen med aktive studenter og tillitsvalgte, eller «studentpolitikk», som UD kaller det, sikrer og styrker dette studentenes mulighet for medbestemmelse i alle saker som angår dem. Også når det gjelder konkrete fakta rundt Styrets vedtak har UD sleivet. Selv om Styret går inn for én linje, med rektor som øverste leder, må ikke dette misforstås som om at én person alene skal gjøre samme jobben som to personer gjør i dag. Rektor skal, som UD rett nok har fått med seg, ha det helhetlige ansvaret for den daglige driften av universitetet. Men den administrative delen av universitetet vil like fullt bestå som en viktig del av den daglige driften, men vil være underlagt den faglige, enhetlige ledelsen. Delegering av ansvar nedover i organisasjonen vil være et av de viktigste ansvarene lederen vil ha. Videre tar UD direkte feil når de hevder at studentene mister «deres eneste mulighet til å forme det systemet de er en del av». Studentene har fremdeles, i henhold til Universitets- og høgskoleloven, krav på to av elleve representanter i Styret (tidligere Kollegiet), som tar de overordnede strategiske og økonomiske beslutninger. Vedtaket sier også at studenter skal være representert i ledergrupper på alle nivå, noe som inntil nå har vært tradisjon heller enn en formell regel. I klare ordelag er dette altså en formell styrking av studentenes rett til medbestemmelse. Studenttinget NTNU (STi) representerer alle studenter ved universitetet, og uttaler seg på lik linje med fakultetene i saker som Styret tar opp. Dette var også tilfelle i behandlingen av ny styrings- og ledelsesstruktur. Leser en uttalelsen, som er offentlig tilgjengelig på STis nettsider, ser en at Styrets vedtak langt på vei følger STis syn. I en så viktig sak som dette, gir det trygghet å vite at universitetets øverste organ stort sett er enige med studentenes øverste organ. Detaljene i den nye styrings- og ledelsesstrukturen ved NTNU er ennå under utarbeiding og skal vedtas i Styrets møte 1. april. Her vil Styret utarbeide mekanismer som ytterligere sikrer studenter og ansatte formell medbestemmelsesrett. Dette omfatter bl.a. prosedyrer for ansettelse og kvalitetssikring av ledere, stillingsinnstrukser, regler for oppnevning av utvalg og rådgivende organ osv. I tiden fram mot dette møtet er det viktig at engasjerte studenter ytrer sine spørsmål og meninger, slik at også denne prosessen blir så studentvennlig som mulig. Studentdemokratiet er med hele veien. Vi håper Under Dusken i framtiden er mer kritisk også ovenfor seg selv, og sikrer sannheten i informasjonen før de publiserer den. Studentrepresentantene i Styret og STi må gjerne brukes i det øyemed. Bjørn O. Utgård og Christine Strømhylden Studentrepresentantene i Styret, NTNU Debatt 15

16 Satan i blå dresskjorte Hvem har ansvaret for røykvarslerne? Under Dusken omtalte i forrige utgave brannvarslingssystemet på Moholt studentby. Vi sjekker en del av våre røykvarslere hvert år og det er feil med under ti prosent av dem. Nå skal vi installere et nytt og bedre brannvarslingssystem, men vi kan heller ikke love at det nye systemet vil fungere dersom enkelte beboere fortsetter å sabotere røykvarslerne. De første varslerne vi installerte var av ordinær type med batterier, som er i samsvar med kravene fra branntilsynet. Flere studenter fjernet batteriene når de manglet batteri til fjernkontrollen på TV n eller lignende. For å hindre dette monterte vi fast strømtilkobling til varslerne. På Et spark bak I utgave nummer tre, 2003 av Under Dusken fikk Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) et spark bak. Forfatteren av et leserinnlegg savnet informasjon om SiTs organisasjon på internett - og da særlig informasjon om SiT Bygg og SiT Eiendom. Noen ganger trenger vi et spark bak. Selvfølgelig skal det ligge informasjon om virksomheten på våre nettsider, slik at studenter og andre enkelte kjøkken begynte så varslerne å ule på grunn av matos. Dette henger sammen med manglende rengjøring av filter i kjøkkenviftene, noe som medførte at matosen steg opp i taket. Flere studenter klippet da av ledningene til røykvarslerne eller gjorde varslerne ubrukelige på annen måte. SiT vil nå bruke 13 millioner kroner på nye røykvarslere som gir automatisk beskjed til oss når de blir ødelagte eller av annen grunn ikke virker. Men ingen tekniske løsninger er så gode at de ikke kan omgås. Til syvende og sist er vi avhengige av at beboerne selv er villige til å bidra, dersom vi skal ha et brannvarslingssystem som er til å stole på. får innsyn i hva vi driver med. Vi har tatt fatt i saken, og når disse linjer leses skal det ligge informasjon ute om våre bygge- og eiendomsvirksomheter på Test oss gjerne. Størstedelen av plassen på våre nettsider brukes til å fortelle om hva vi har å tilby studentene - her kan vi sikkert også bli bedre. Vi er derfor takknemlige for forslag til forbedringer. Om cand.mag.- og Halvard Danielsen Informasjonssjef i SiT bachelorproblematikken Jeg er høyremann. Egentlig er det ganske selvsagt. Jeg har satt opp et Excelregneark og funnet ut at det er det mest lønnsomme på sikt. Høyre sørger nemlig for at de rikeste i Norge får lavere skatt, og jeg har tenkt å bli en av disse. Dette gjør de gjennom å øke innslagspunktet for toppskatt. På denne måten reduseres skatten til nye av Norges rikeste, nemlig de rørleggerne, lærerne og lastebilsjåførene som tjener mellom og kroner i året. Sosialistene synes selvsagt det er forkastelig at slike ufyselige rikfolk med en gjennomsnittlig inntekt for en person med heltidsjobb skal betale mindre i skatt. De hadde nok helst sett at alle nordmenn hadde en inntekt under gjennomsnittet. Høyre vil konkurranseutsette eldreomsorgen, eller «sette bestemor ut på anbud» som det så fint heter. Det fører selvsagt til at eldreomsorgen blir mye dårligere, men det slipper vi høyrefolk å bekymre oss over. Vi har nemlig ingen besteforeldre som trenger hjelp. Våre besteforeldre døde mens vi var cirka 14 år, og da arvet vi både yachten, golfkøllene og villaen på Bygdøy. Helsesektoren driter vi også i. Vi høyrefolk blir jo ikke syke, og hvis vi mot formodning skulle bli det, kjøper vi oss bare køfri-brikke til helsekøene. Når man tjener så mye som i året før skatt har man jo råd til slike utskeielser. Da spiller det jo heller ingen rolle om helsevesenet er ineffektivt heller, for vi står jo først i køen uansett. Å være høyremann tar seg dessuten veldig godt ut på cv-en. Ikke at jeg trenger det, for jeg skal jo uansett begynne å jobbe i pappas firma når jeg blir stor. Det har han sagt siden jeg var liten gutt. «Når du blir stor, gutten min, skal du få ta over dette sagbruket, slik jeg tok over etter min far, og han etter sin». Nå som jeg har blitt høyremann kommer jeg til å arve mye mer også. Det leste jeg nemlig i Dagbladet. Heldigvis er ikke høyresympatisering arvelig. I så fall ville jeg ikke hatt noe å arve fra besteforeldrene mine. Hadde de vært egoistiske høyrefolk hadde de jo selvsagt brukt opp alle pengene på tant og fjas før de døde, og ikke overlatt noe til kommende generasjoner. Som for eksempel et oljefond. Ideologi og sånne ting får de andre partiene holde på med. Ingen tror vel at høyrefolk virkelig bryr seg om sånt? Det står noen greier om «frihet for enkeltmennesket» og «mangfold og toleranse» på hjemmesidene til Høyre, men det er selvsagt bare tomme ord. Vi høyrefolk bryr oss kun om penger. Mens de som engasjerer seg i Sosialistisk venstreparti er idealister, er vi som engasjerer oss i Høyre materialister. Mens sosialister engasjerer seg i politikk for å kunne marsjere i demonstrasjonstog mot lange og vanskelige ord som «markedsliberalisme», «konkurranseutsetting» og «sannsynlighetsmaksimeringsestimator», driver jeg som høyremann med politikk kun fordi jeg personlig tjener på det. Etter sju år som aktiv medlem har jeg nemlig fått to viskelær og en linjal, og det må man jo kunne si er god avkastning for arbeidet. Det er derimot én ting som irriterer meg med Høyre. De har fått for seg at de skal føre en såkalt «ansvarsfull budsjettpolitikk». De må ha misforstått noe. Det fører til er jo at renta går ned, og det er jo bare dumt når man har mye penger i banken. Tror neppe Høyre er på linje med velgerne sine her. De kunne i det minste innført rabatt på blå dresskjorter som en kompensasjon. Hvis de fortsetter sånn blir jeg jo tvunget til å flytte pengene mine over i aksjemarkedet, med de konsekvensene det vil ha. Næringslivet vil få mer penger, og kan investere i nytt utstyr og ansette nye arbeidere. Skremmende tanke. Jeg, høyremannen, er selveste inkarnasjonen av Satan. I alle fall i følge blekkspruter og andre virvelløse dyr som skriver for Under Dusken. Det får bli siste ord for denne gang, for nå skal jeg på oppfordring gå ut og leke i rushtrafikken i Elgesetergata. Det er hyggelig at UDs skribent viser såpass stor omtanke for meg. Elgesetergata må vel være det tryggeste stedet å leke på når rushtrafikken snegler seg av gårde i 15 km/t. Noen som kan låne meg en tennisracket? Magnus Ulseth Bystyrekandidat (H) Høyres Studenterforbund i Trondheim Utgangspunktet for leserinnlegget er artikkelen «Bitter overgangsordning», der SU-HSV føler at en del ting ikke ble korrekt fremstilt. Vi vil klargjøre at utgangspunktet for SU-HSVs reaksjon mot fraværet av overgangsordninger fra cand.mag til bachelor, er at vi har hatt stor pågang av studenter som har følt frustrasjon over ordningen. På denne bakgrunnen tok vi opp problematikken på allmøtet 27. januar i år. Det var stor oppslutning, og det kom klart frem at studentene var misfornøyde og skuffet over det de føler er en urettferdig behandling fra Departementets og NTNUs side. Både NTNU og Studenttinget fremstiller forslaget om «sivil ulydighet» som et ikke-alternativ. Årsaken til at dette forslaget trekkes frem fra SU-HSV er at dette forslaget kom fra Studieavdelingen ved NTNU gjennom høringen «Forslag om overgangsbestemmelser til ny gradsstruktur ved NTNU». Denne høringen er underskrevet av studiedirektør Jon Walstad selv, så fra vår side virker det som ansvarsfraskrivelse å senere avvise dette som et reelt alternativ. Vi reagerer også på statssekretær Bjørn Haugstads arroganse overfor studentene som blir rammet av departementets bestemmelse. Det bør være opp til den berørte part å avgjøre hva man har rett til å reagere på. Studentenes atferd tyder på at dette er noe som vedrører mange studenters hverdag, selv om statssekretæren ikke synes å vektlegge dette. Den samme Haugstad argumenterer om at det fortsatt blir mulig å skrive ut cand.mag vitnemål til og med SU-HSV er fullt klar over dette, men problemet er at man kan bare skrive ut et cand.mag vitnemål hvis man ikke oppfyller en bachelor. Argumentasjonen om at andre grader får smidige overgangsordninger er i tillegg ingen god grunn for at man unnlater de studentene som allerede har begynt på en cand.mag. Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap 16 Debatt

17 REPORTASJE Kjærlighet uten grenser Verden kan reddes med varme hjerter. Vaffelhjerter.

18 FAKTA ISFiT Står for International Student Festival in Trondheim, og varer i år fra 7. til 16. mars I vedtektene står det at ISFiT skal skape toleranse på tvers av landegrenser og være en arena hvor studenter møtes og diskuterer 450 deltakere fra 110 land kommer til Trondheim og blir innlosjert hos norske studenter eller familier 300 trondheimsstudenter jobber under festivalen Årets tema er «Challenging Attitudes». Festivalledelsen har hatt et mål om å være mer synlig enn tidligere festivaler Startet i 1990 med temaet «A changing Europe» etter initiativ fra styret i Samfundet Stiftelsen ISFiT er økonomisk garantist for festivalen. Stiftelsen består av NTNU, HiST, SiT, Studentersamfundet og Trondheim Kommune. Overskudd fra festivalen føres tilbake til Stiftelsen, noe som skal dekke et eventuelt underskudd ved en senere festival 2001 hadde festivalen et overskudd på kroner. ISFiT deler ut Studentenes Fredspris 13. mars til den politiske studentorganiasjosjonen ZINASU i Zimbabwe 18 Reportasje HVA HAR DU LYST TIL Å GJØRE NÅ, spør en hoppende liten mann med store briller. Slå henne! Latterbrøl. Kvel henne! Drep henne! Alle rister av latter. Man kan le av sånt langt inne på hvitkledde norske vidder. Mannen som vil drepe heter Happy, og er en danseglad inder. Offeret er pakistanske Koukab. To representanter fra stater som er bitre fiender. Nå bare later de som. ISFiT arrangerer dialogseminar for tredje gang. Studenter fra Tsjetsjenia, Russland, India, Pakistan, Kashmir og Midtøsten sover, dusjer, spiser og leker under samme tak, i en liten tømmerhytte på Røros. Nå skal de bli kjent og prøve å forstå den andre siden av konflikten i hjemlandet sitt. Deltakerne skal lære alternative måter å se konflikten på. Først med diskusjoner, deretter lek og pedagogisk riktige rollespill. - Vi er naive Øystein Mørch, ISFiT-leder I hytta lukter det svette, hvitløk og krydder. Plastelina, fettstifter, byggeklosser, teatermasker og sjongleringsballer ligger slengt i hjørnene. På veggene henger fargerike tegninger av blomster og hyggelige ord. Lyden av subbende tøfler og indiske slippers overdøves såvidt av den hissige fiktive krangelen. Vi har hatt noen heftig disputter, spesielt om historien bak konflikten i Kashmir, sier Koukab. Etter hvert fant vi ut at vi ikke klarer å overbevise hverandre. Vi ble enige om å være uenige, sier hun. Koukab ville ikke ta meg i hånda da vi møttes, det strider mot muslimsk skikk. Nå gjør hun det, smiler Happy. ISFiT-medarbeider Vegard Jordanger synes det er spennende å se utviklingen til deltakerne. Flere møtte opp i dress og stresskoffert. De hadde en fiks ferdig presentasjon av konflikten i landet sitt og trodde de skulle på forelesninger om konfliktløsning. Nå styrer de showet selv, smiler han. DET ER EN UKE TIL ISFIT STARTER, verdens største tematiske internasjonale studentfestival. En uke til konserter, engasjerte debattmøter, workshops for fred og kjente navn inntar byen i nord. Snart kommer 450 studenter til Trondheim. 150 av dem mangler ei seng å sove i. Det tar tid å åpne trønderske hjerter og dører. Konsertsalene har mange ledige seter. ISFiT-entusiastene setter inn siste krefter for å selge billetter og verve verter en lørdag formiddag. Det er i Nordre det skjer. Fra en tilhenger spiller tre gutter hip hop. Rundt tusler plakatbærere med ISFiTreklame. På hjørnet står en sarikledd eksotisk skjønnhet og viser fram en bartebefengt brølape i bur. «Pakkis viser fram ekte trønder. For ei kron», står det på plakaten. Det myldrer og gløder. Promoteringsstrategien ble lagt noen dager tidligere. Sjokolade, flyers og overnatting i sovepose i sentrum var forslag som ble forkastet. Til slutt var taktikken klar. Vi peiser på med et skikkelig vaffelkjør! 14 liter vaffelrøre. To vaffeljern denne gangen. Gamle damer stimler sammen utenfor bokhandelen. Der står Christina Hauge og steker gylne vaffelhjerter. I kulda danner fettosen en sky rundt hodet hennes. En rynket nese under en stor pelslue har snust seg frem til herlighetene. Først må du svare på noen spørsmål, sier Christina. Grå øyne ser skuffet opp på henne. Ned på spørsmålsarket. Bort på de rykende vaffelplatene. Det er ikke vanskelig, altså. Bare fem spørsmål. Det første er hva ISFiT står for. Hva ISFiT står for? Bokstavene altså? Hun stusser, lar pekefingeren gli over de tre svaralternativene. Christina trår hjelpende til. ISFiT er en studentfestival. Tror du det er Illegale Spritsmugleres Forening i Trondheim? Nei. Da er det kanskje alternativ B. «International Student Festival in Trondheim», mumler damen og kikker lengselsfullt på vaflene. Fire ISFiT-nøtter senere sitter hun som den lykkelige vinner av tre hjerter med bringebær på en benk i marssola. MED ISFiT KAN VI REDDE VERDEN og ha det morsomt samtidig, smiler Ragnhild Ljosland, en av stuntkvinnene i aksjon denne kjølige marsmorgenen. Hun var vert for ei filippinsk jente under ISFiT

19 2001. Nå har hun en god venninne på andre siden av jorda. Det er det som kommer ut av ISFiT. Vennskap, sprudler Ragnhild. Deltakerne blir kjent med hverandre. Studenter i Trondheim blir kjent med hverandre ved å jobbe sammen. Vennskapsbånd blir knyttet på kryss og tvers over hele kloden. Skal hele verden bli venner? Ragnhild ler. - Vi peiser på med et skikkelig vaffelkjør ISFiT -sekreteriatet Det høres kanskje litt naivt ut, men man må være litt naiv i blant. Det nytter ikke å være så kynisk bestandig. Da får man aldri gjort noe. ISFiT kan kanskje ikke gjøre noe med Bush og sånn. Men man må starte et sted. Hvis vi kan få ungdom over hele kloden til å bli enige om hva slags verden vi vil ha, så slipper vi kanskje å vokse opp til en gjeng diktatorer og forsøplere, sier hun og fortsetter med standardfrasen alle ISFiT-ere er programmert til å spre: Vi er jo morgendagens ledere. Snart stenger butikkeierne dørene. Handelsfolket tusler hjem til lørdagsgrøten. Sjefen for oppstyret, Tov Giezendanner, står i krøllete dress og ser etter dem. Sliten nå, sier Tov. Det er ganske mye jobb, dette her. Med veivende armer og et stort smil spretter en skikkelse fram mellom plakatbærere og kaffeboder. Det er nestleder Harris Utne. Jeg er målløs, utbryter han gledesstrålende. Helt fantastisk. Dette er bare så bra. Alle er så engasjerte. Tov forsvinner med tunge skritt. Harris fortsetter uanfektet med entusiastiske utrop. Utrolig gøy! Christina skraper dagens siste vaffelplate ut av vaffeljernet. 14 liter røre er stekt og fortært. Tre verter har meldt seg. Hun sukker litt. 147 igjen. LEK OG MORO: Abhishek fra India koser seg på dialogseminaret til ISFiT. Her blir gamle fiender venner gjennom rollespill, plastelina og skiturer. PÅ ISFiT-KONTORET RINGER det i telefoner og klaprer i datataster. Det koker i hodene til hardtarbeidene ISFiT-ere. Om fem dager braker det løs. Mye gjenstår, men noe av målet er nådd. Snart skal ISFiT-ledelsen feire sitt tohundrede presseoppslag. Ryktene sier med champagne, selv sier de bollefest. De har satset stort på foredragskampanjer og promotering, særlig i forbindelse med Studentenes Fredspris. I år gikk den til studentorganisasjonen ZINASU i Zimbabwe. Det er ikke lett å lage stor festival. Det ble tidlig klart at ambisjonene om Clinton-besøk måtte dempes. Nå svikter også en del av de store norske navnene. Verken Torvald Stoltenberg eller de andre kjente fjesene i Studentenes Fredspris-komité kommer til ISFiT Konferansier under fredsprisutdelingen, Erik Solheim, må kanskje dra til Sri Lanka. Odd Børretzen ligger hjemme med brukket rygg. Vi tilbyr ikke honorar. Derfor kan vi heller ikke tvinge folk til å komme. Som frivillig organisasjon er det vanskelig å gjøre avtaler med viktige personer, sier prosjektsjef Siri Sørensen. Forpleiningssjef Anne Siri Korsen har sin egne bekymringer. 800 utenlandske studenter er invitert. 600 har svart Reportasje 19

20 HVA HAR DU LYST TIL Å GJØRE NÅ, spør en hoppende liten mann med store briller. Slå henne! Latterbrøl. Kvel henne! Drep henne! Alle rister av latter. Man kan le av sånt langt inne på hvitkledde norske vidder. Mannen som vil drepe heter Happy, og er en danseglad inder. Offeret er pakistanske Koukab. To representanter fra stater som er bitre fiender. Nå bare later de som. ISFiT arrangerer dialogseminar for tredje gang. Studenter fra Tsjetsjenia, Russland, India, Pakistan, Kashmir og Midtøsten sover, dusjer, spiser og leker under samme tak, i en liten tømmerhytte på Røros. Nå skal de bli kjent og prøve å forstå den andre siden av konflikten i hjemlandet sitt. Deltakerne skal lære alternative måter å se konflikten på. Først med diskusjoner, deretter lek og pedagogisk riktige rollespill. I hytta lukter det svette, hvitløk og krydder. Plastelina, fettstifter, byggeklosser, teatermasker og sjongleringsballer ligger slengt i hjørnene. På veggene Vennskapsbånd blir knyttet på kryss og tvers over hele kloden. Ragnhild Ljosland, ISFiT-medarbeider henger fargerike tegninger av blomster og hyggelige ord. Lyden av subbende tøfler og indiske slippers overdøves såvidt av den hissige fiktive krangelen. Vi har hatt noen heftig disputter, spesielt om historien bak konflikten i Kashmir, sier Koukab. Etter hvert fant vi ut at vi ikke klarer å overbevise hverandre. Vi ble enige om å være uenige, sier hun. Koukab ville ikke ta meg i hånda da vi møttes, det strider mot muslimsk skikk. Nå gjør hun det, smiler Happy. ISFiT-medarbeider Vegard Jordanger synes det er spennende å se utviklingen til deltakerne. Flere møtte opp i dress og stresskoffert. De hadde en fiks ferdig presentasjon av konflikten i landet sitt og trodde de skulle på forelesninger om konfliktløsning. Nå styrer de showet selv, smiler han. DET ER EN UKE TIL ISFIT STARTER, verdens største tematiske internasjonale studentfestival. En uke til VAFLER FOR FRED: 14 liter vaffelrøre, en neve tålmodighet og et knivsodd salgstriks må til for å åpne trøndernes dører for 450 internasjonale studenter.

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling

Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Forskerforbundets foreløpige gjennomgang av Ryssdal-utvalgets innstilling Flertallets forslag: - Forslag om opprettelse av universiteter og høgskoler som selvstendige rettsubjekter reguleres i særlov,

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

NSO Studentforsikring

NSO Studentforsikring NSO Studentforsikring Kjøp FØR uhellet er ute... www.student.no STUDENTFORSIKRINGEN God og rimelig studentforsikring til deg som student Norske studenter har dårlige rettigheter hvis uhellet skulle skje.

Detaljer

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen

Ekstraordinært styremøte sentralledelsen 24-04- 2014. Referat. Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen Referat Styremøte 24.04.2014 Sentralledelsen 1 Innholdsfortegnelse Sak 40-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 41-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent Sak 42-14

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

NTNU - de gode hodene

NTNU - de gode hodene NTNU - de gode hodene Søknadsnummer: MV018 Kategori: Visuell kommunikasjon Bedriftens navn: NTNU Designers navn: Agendum See Design / Ann Elin Hvidsten, Anna Joëlson, Linda Bergh Produktets navn: NTNU

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen

Styremøte BI Studentsamfunn Drammen 13-01- 2014 SAKSPAPIRER. Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen SAKSPAPIRER Styremøte 13.01.2014 BI Studentsamfunn Drammen 1 Innholdsfortegnelse Sak 24-14 - Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 25-14 - Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 13.10.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Studenterhytta Kl.18.15 21.45 Referent: Kopi til: Heidi S. Kestilæ 3 stk: SiT Kafé AS, SiT

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 Styrearbeid i SiT Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 1 Evaluering av 2014 Hva har vi lykkes med i 2014? Godt driftsresultat Moholt 50/50 Campus Christiania SHoT Salg av Akademika Trondheimsmodellen KTI

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden!

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fagforeningsnytt Info nr.: 7/2015 3. september 2015 AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fullt betalende Lærlinger Elever Pensjonister Totalt

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Utveksling ved Universitetet i København

Utveksling ved Universitetet i København Utveksling ved Universitetet i København Av Kristian Fredheim København, også kjent som Kongens by, er hovedstaden i Danmark og er den nest største byen i Norden med sine 1,2 millioner innbyggere. Jeg

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer