SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE. Tromsø kommune. Foreløpig tilstandsrapport

Transkript

1 SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Tromsø kommune Foreløpig tilstandsrapport 1

2 SAMMENDRAG Innledning Oppdrag og mandat fra fylkesmannen Hvordan er oppdraget løst Synspunkter på arbeidsprosessen Steg 1 Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12)... 9 Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? Steg 2 God omsorg Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Forebyggende tiltak til det enkelte barn Samarbeid tverrfaglig og med frivillig sektor Hvordan styrke barns rett til god omsorg? Steg 3 Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) Barn som ikke bor hos sine foreldre Kontakt med biologisk familie Tiltak etter fylte 18 år Hvordan styrke retten til vern og støtte for barn som ikke bor i sitt hjemmemiljø? Steg 4 Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) Beredskap Kompetanse vold i nære relasjoner Hvordan styrke barns rett til vern mot overgrep? Steg 5 Fullverdig liv foreløpig tilstandsrapport Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) Funksjonshemmede barns tilgang til offentlige bygg Samarbeid om samordnet tilbud Samarbeid med instanser utenfor kommunen Hvordan styrke funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv? Steg 6 God Helse Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) Trygg ferdsel mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter Fysisk aktive ut fra egne forutsetninger Godt kosthold og forebygging av tobakk og rusmidler Deltakelse i FRI- programmet og rusmiddelpolitikk for barn Helsestasjons-og skolehelsetjeneste og øvrig helsetjeneste Reelt tilbud om habilitering og rehabilitering Videreføring av arbeid med psykisk helse for barn og unge Hvordan styrke barnas rett til god helse Steg 7 God Utdanning foreløpig tilstandsrapport Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) Barn som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole Handlingsplan mot mobbing Opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse

3 Barnehageplass til alle som ønsker det Plan for krisehåndtering barnehage og skole Fullføring av videregående skole Hvordan styrke barns rett til god utdanning? Dialogkonferanse Hva ble fokusert i dialogkonferansen Steg 2 (God omsorg) og Steg 3 (Særskilt vern og støtte) Steg 5 (Fullverdig liv) Steg 7 (God utdanning) Forbedringspunkter: Aktuelle utviklingstiltak/prosjekter Rus- og psykiatritjenesten Forebyggende helsetjenester Barneverntjenesten Skole Barnehage Oppsummering Politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge Drøfting og konklusjon Medbestemmelse God Omsorg Særskilt vern og støtte Vern mot overgrep Fullverdig liv God helse God utdanning Konklusjon Sjumilssteget Prosjekt bydel Familiens Hus/Åpen barnehage Styrke samhandling med frivillig sektor Etablering av kompetanseprogram Gjennomgang av barneverntjenestens forebyggende tiltak Samarbeidsmodell NAV/rus-psykiatri/barneverntjeneste Gjennomgang av faglige ressurser Implementering og styrking av faglig ressurser Tverrsektorielle strukturer Samarbeidsavtaler med statlige instanser Tverrsektoriell foreldreveiledningspool Modellkommuneforsøket Tverrsektorielle strukturer - møteplasser Brukermedvirkning og brukerinnflytelse

4 SAMMENDRAG I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere en foreløpig tilstandsrapport innen 1.november. som skal være politisk behandlet i forkant. Rapporten er foreløpig og tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet, har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess. Rapporten oppsummerer slik vedrørende barn og unges rettigheter i Tromsø kommune; Steg 1 Medbestemmelse Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse på systemnivå. Barn og unge som brukere er imidlertid ikke godt nok representert i denne strukturen. Det er nødvendig å invitere organisasjoner som representerer barn til brukermedvirkning for å finne løsninger på dette. For å gi barn og unge innflytelse på individnivå kreves mer enn vilje hos de ansatte. Det kreves også kompetanse i å kommunisere med barn om vanskelige ting i deres liv. Forhold som fører til at barnet eller foreldrene har sak eller tjenester i kommunen. Steg 2 God omsorg Sektorenes strukturer gjenspeiler ikke intensjon om tidlig innsats og tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med barn og foreldre. Tverrsektoriell struktur og prosedyrer må utvikles for å sikre møteplasser mellom fagfolk og familiene. Tverrsektoriell samhandling krever også kompetanse hos ansatte. Det kreves også en mer differensiert tiltakskjede. Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelmisrbrukere) har målgruppe 0 6 år. Det er behov for å øke målgruppens alder for å inkludere også ungdom. Prosjektet Unge Utenfor må inkludere flere sektorer i et felles løft når det gjelder miljøarbeid med ungdom i sårbare situasjoner. 4

5 Steg 3 Særskilt vern og støtte Selv om barn under offentlig omsorg til hører barneverntjenestens kjerneområde gjelder intensjonen om tidlig innsats og tverrsektoriell samhandling også disse barna. Det å jobbe for å unngå at disse barna ikke bare er barnevernets barn styrker disse barnas rett til vern og særskilt støtte. Strukturforbedringer som gjenspeiler at barnevern er et samfunnsansvar er nødvendig. Statlige tjenester er sentral for disse barna. Og kommunen bør følge fagdepartementets anbefalinger om å inngå samarbeidsavtaler med Bufetat/Fagteam Tromsø og Bup-Tromsø. På kommunalt plan bør det utvikles strukturer som gjenspeiler felles ansvar for barna i Rus-og psykiatritjenesten, NAV sosialtjenesten, Forebyggende helsetjenester og Barneverntjenesten. Steg 4 Vern mot overgrep Vold i nære relasjoner tilhører barneverntjenestens kjerneområde. Også her blir derfor perspektivet at barnevern er et samfunnsansvar overordnet. For å gi barn som lever med vold rett til vern mot overgrep er kompetanse en forutsetning for å kunne handle. I sammenheng med oppfølging av Plan mot vold i nære relasjoner bør intensjonen om å skolere flest mulig ansatte være et mål. En skolering som inkluderer kunnskap om hvordan identifisere barna og hvordan hjelpe. Dette krever både teoretisk kompetanse så vel som mer handlingsrettet kompetanse. Steg 5 Fullverdig liv Nye strukturer som Tildelingskontoret og Koordinerende team gjenspeiler vilje til å styrke bedre samordning og funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv. Nye strukturer gir muligheter til forbedring av rutiner som sikrer samordning og forankring av Individuell plan som et vesentlig verktøy for alle parter. Økt samhandling med Råd for funksjonshemmede og organisasjoner for funksjonshemmede etterspør tettere samhandling med fagmiljøer om barn og unge. Dette bør imøtekommes. Steg 6 God helse Folkehelseperspektivet er overordnet og gjelder i alle sektorer. Det gjelder universelle tiltak som trygg ferdsel mellom skole og hjem, så vel som positiv fritid og lavterskeltilbud for å sikre tidlig innsats og psykososialt arbeid. Arbeidet må være tverrfaglig basert, spesielt når det gjelder ungdom som er bruker ei flere tjenester på grunn av sammensatte problemer. 5

6 Det å sikre barn og unge rett til god helse gjelder altså ikke avgrenset til kommunale helsetjenester og statlige helseinstitusjoner. Alle sektorer må ha alminnelig god kompetanse på helse ut fra et folkehelseperspektiv. Steg 7 God utdanning Overgangen mellom barnehage og skole kan være sårbare faser for barn. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole kan også være sårbare faser for barn i sårbare livssituasjoner. Men også sårbart for systemet. Fordi det handler om tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen og mellom kommunens tjenester og fylkeskommunale tjenester (Oppfølgingstjenesten) og statlige tjenester (barne-og ungdomspsykiatri, statlig barnevern). For å sikre ungdom god utdanning må det legges til grunn et helhetlig perspektiv som ser på utdanning i sammenheng med helse, familiesituasjon og fritid. Altså et folkehelseperspektiv som får frem bilder av en helhet. Det er behov for strukturelle forbedringer. Fagansatte trenger møteplasser for å sikre rett hjelp til rett tid. Kommunen trenger tverrfaglige strukturer som er oversiktlige og tilgjengelige for å dele kompetanse og sikre seg tverrfaglige konsultasjoner. Dette gjelder møteplasser om problemstillinger om generelle forhold vedrørende barnebefolkningen (universelle tiltak) individuelle tiltak (selektive og indikerte tiltak) 1 Innledning I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere en foreløpig tilstandsrapport innen 1.oktober. Se vedlegg nr 1. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden. Det innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen som er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud. Derfor innebærer det en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å 6

7 samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen og er dermed førende for kommunal virksomhet. I Barneomburdets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter (2009) påpekes at hovedutfordringen ligger i å implementere barns rettigheter i praksis. Det er et gap mellom regelverket og den virkeligheten mange barn lever i. Denne foreløpig tilstandsrapporten til Fylkesmannen tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess. Rapporten bygger på materiale fra spørreskjema som tar utgangspunkt i spørsmålene fra fylkesmannen, Se vedlegg nr. 2 materiale fra dialogkonferansen mellom fagansatte og representanter fra organisasjoner oversikt over noen utviklingsprosjekt innen skole, barnehage, Barneverntjeneste, Forebyggende helsetjenester og Rus-og psykiatritjenesten. Se vedlegg nr. 3 politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter I kapitel 1 redegjøres for oppdraget og hvordan oppdraget er løst. I kapitel 2 gis en foreløpig tilstandsrapport relatert til hvert sjumilssteg. Hvert steg drøftes med fokus på hvordan styrke barns rettigheter.. I kapitel 3 presenteres hva som ble formidlet i dialogkonferansen om forbedringer. Kapitlet presenterer også hvilke sjumilssteg ulike utviklingsprosjekter støtter opp om. I kapitel 4 foretas en oppsummering med konklusjon om kommunens arbeid med å styrke barns rett til medvirkning, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning. 7

8 1.1 Oppdrag og mandat fra fylkesmannen Fylkesmannen ønsker at kommuneledelsen iverksetter en analyse/vurdering av kommunens tilbud med utgangspunkt i spørsmålene i Sjumilssteget. Denne analysen skal oversendes som en foreløpig tilstandsrapport til Fylkesmannen innen Sjumilsstegets spørsmål kan brukes som; et hjelpemiddel til å analysere og sjekke ut kommunens vilje og evne til å arbeide for barns beste et verktøy til å utføre analyse av tjenestetilbudet bruke analysen til å vurdere kvaliteten på samarbeidet og hvordan øke samarbeidet med frivillig sektor gjennomgå omfang og kvalitet finne forbedringspunkter Sjumilssteget bør arbeides med slik; i den enkelte tjeneste og i samarbeid tjenestene imellom i rapporten må det gjøres rede for om kommunen har etablert nødvendige samarbeidsorganer og rutiner som sikrer samarbeid generelt og i enkeltsaker rapporten skal politisk behandles rapporten oversendes fylkesmannen innen 1.november Hvordan er oppdraget løst Koordineringen av arbeidet er utført av arbeidsgruppe (Sjumilsgruppa) bestående av av SLT-koordinator Bjarne Woll, folkehelsekoordinator Katrin Reil Conradi, prosjektleder for Modellkommuneforsøket Bente Høiseth, sekretær i Ungdomsrådet Ingvild Storvoll og rådgiver Forebyggende barnevern Wenche Figenschow. Spørreskjema, basert på fylkesmannens spørsmål, ble sendt ut til kommunale enhetsledere, og rådgivere. I tilegg fikk ulike interesse-og humanitære organisasjoner og brukerstyrte tiltak spørreskjema. Det er også innhentet oversikt over noen pågående utviklingstiltak/prosjekter vedrørende barn og unge i kommunen. Sjumilsgruppa arrangerte Dialogkonferanse tolvte juni i år. Representanter fra interesse - humanitære organisasjoner møtte sammen med fagpersoner fra ulike enheter i kommunen. 8

9 Ungdomsrådet ledet konferansen ut fra et dialogkonsept 1 Spørsmålene på Dialogkonferanse drøftet, var hentet fra spørsmålene i Sjumilssteget. Det er planlagt dialogkonferanse nummer to 19.oktober hvor tema skal være artikkel 34 og 36 Vern mot overgrep. 1.3 Synspunkter på arbeidsprosessen Det har vært en inspirerende og kreativ arbeidsprosess med kunnskapsutveksling over flere sektorer og fag. Det har vært dialog og treffpunkter mellom frivillig sektor og kommunale sektor. Prosessen har fungert nettverksbyggende frivillig sektor. Spørreskjemaet med fokus på både barns rettigheter, og barnebefolkningen, fungerte positivt. Vinklingen fikk frem et tverrsektorielt fokus. Flere spørsmål går mot hele kommunen og veksler mellom åpne og spissete spørsmål. Flere informanter har rapportert at spørreskjemaet ikke passet inn i deres fagmiljø og eller enhet. Dette kan være et uttrykk for den utfordringen det er å svare på spørsmål som går mot hele barnebefolkningen, og ikke avgrenset mot brukere i resultatenheter. Noen informanter har levert skjemaer med korte og stikkordsmessige svar. Andre informanter har levert svært fyldige og omfattende svar. 2 Steg 1 Medbestemmelse 2.1 Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse via flere funksjoner på systemnivå som Barnas og ungdommens kommunestyrer avholdes årlig. Det er pekt ut en tjenestemann, Ba-by-le (barn, by, lek) for å ivareta barns interesser i plansaker. Ba-by-le deltar med tale og forslagsrett i planutvalgets møter. Kommunens Ungdomsråd er et lokalt organ på linje med Eldreråd eller Råd for funksjonshemmede. Et interesseorgan, medvirkningsorgan og rådgivende organ som skal synliggjøre ungdommers synspunkter. Elevråd i skolene leverer saker som omhandler skolemiljø og trivsel Alle resultatenheter er pålagt å ha Brukerråd som er et rådgivende organ for enheten. 1 SWOT-analyse (analyse med fokus på styrker, svakheter, muligheter, trusler). Ungdomsrådet praktiserer dette konseptet på egne konferanser. 9

10 For noen enheter som for eksempel Barneverntjenesten, Flyktningetjenesten, NAV/ Sosialtjenesten og Helsestasjon/skolehelsetjeneste har det vært vanskelig å rekruttere brukere til Brukerrådet. Det mangler lokale brukerorganisasjoner å rekruttere fra. Problemet er inntil videre løst med politiske medlemmer i disse Brukerrådene. Barnehager, skoler, Rus-og psykiatritjenesten og PPT er eksempler på enheter med Brukerråd. I tillegg har Rus-og psykiatritjenesten tillitspersoner som samhandler med brukere og ansatte. De aller fleste enheter praktiserer barns rett til medbestemmelse på individnivå. Barnehager praktiserer barns medbestemmelse blant annet ved å gi barnet mulighet til å påvirke sin hverdag PPT har den praksis at barn og ungdom deltar på møter som angår tilrettelegging for dem. Legevakten har fokus på om barn vil la seg undersøke eller ikke. Flyktningetjenesten har ikke praksis på direkte samhandling med barnet. Dette overlates til de tjenestene som er inne i barnets hverdagsliv som for eksempel barnehage, helsetjenesten og skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger pasientrettighetslovens bestemmelser om medbestemmelse og medvirkning om egen helse og taushetsplikt og innsyn i helseopplysninger. Koordinerende team er en ny funksjon og skal arbeide etter Plan for koordinerende tjenester og oppfølging av individuell plan. Dette gjelder også barn og unge. I utforming av praksis er barns medbestemmelse i fokus. Barneverntjenesten har jevnlig kontakt med barna i alle faser i en barnevernsak. Der interessemotsetninger mellom foreldre og ungdom er store ytes den økonomisk bistand til advokat for barnet. Barneverntjenesten er i gang med kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? Barna og ungdommens kommunestyre gir barn og ungdom mulighet til å informere og påvirke. Med tanke på å styrke denne retten til medbestemmelse på systemnivå, kan det være relevant å undersøke hvordan barna og ungdommene som har deltatt, opplever prosessen. Handler det om reell medbestemmelse eller mer om informasjon og dialog? Hvilken makt oppfatter barna og ungdommene selv at de har? Kan hyppigere møter sikre større medbestemmelse? 10

11 Ba-By-Le skal delta i alle plansaker. Det er relativt stor saksmengde. For å kvalitetsikre at funksjonen har kontinuitet og overblikk kan det være relevant å undersøke om det er behov for en vararepresentantordning. Eller om en avgrensning av oppgavene er fornuftig. Det er viktig å innhente synspunkter fra Ungdomsrådet om dette. Tverrsektorielle utviklingstiltak for barn og unge er eksempel på tiltak hvor Ungdomsrådets kompetanse er vesentlig. Likeså hvor barn og unge bør inngå som likeverdige partnere i utforming av nye tiltak. Ungdomsrådets medbestemmelse kan styrkes ved at de i større grad inkluderes i pågående arbeidsprosesser. Brukerråd i tjenester for barn og unge, har en utfordring i å rekruttere brukere. Landsforeningen for barnevernsbarn er ikke lokalt representert. Organisasjonen Voksne for Barn har imidlertid talspersonordning lokalt. Styrking av barns medbestemmelse på systemnivå kan undersøkes nærmere i samråd med Voksne for Barn og Landsforeningen for barnevernsbarn. Styrking av funksjonshemmedes barns medbestemmelse kan, på systemnivå, styrkes ved å, i større grad, samhandle med Råd for funksjonshemmede i planlegging og etablering av lekeplasser, friområder, skoler og barnehager. Funksjonshemmedes organisasjoner har egne underorganisasjoner for barn og unge. En tettere samhandling fra kommunens side med disse vil styrke disse barnas medbestemmelse på systemnivå. Bydelsrådene arbeider for å bedre levevilkårene i bydelene. I varierende grad henvender bydelsrådene seg til barn og ungdom for å få innspill vedrørende deres hverdag. Forbedringspunkter her kan være å sette barn og unges stemmer og innflytelse på dagsorden i bydelsrådene og undersøke hvordan styrke retten til medbestemmelse. Elevrådene brukes aktivt og sakene følges opp i lærerråd. For å styrke elevrådenes medbestemmelse er det et spørsmål om disse sakene i større grad kan løftes opp i samarbeidsutvalg. Eventuelt videre inn i kommunens administrative og politiske organer. Byutviklings praksis med å sende plansaker direkte til berørte skoler kan styrkes. Dialogforum er et konsept som sikrer toveiskommunikasjon mellom brukerrepresentanter, kommunens fagmiljøer, humanitære interesseorganisasjoner, forskere og eventuelt politikere. Denne type informasjons-og kunnskapsutveksling kan brukes aktivt inn i tverrsektorielt forebyggende arbeid og sikre barn og unge medbestemmelse på utforming av forebyggende tiltak på systemnivå. 11

12 Styrking av barns medbestemmelse på individnivå handler om både vilje og kompetanse. Barneverntjenesten har tatt konsekvensen av dette og gjennomfører kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Barneverntjenestens kompetanse kan formidles til andre tjenester i kommunen. For å undersøke nærmere hvordan styrke barns medbestemmelse på individnivå, kan alle enheter, også der hvor barn er pårørende gjennomføre internkontroll med fokus på barns rett til medbestemmelse. I denne internkontrollen kan Barneombudets supplerende rapport til FN brukes som referanse. 3 Steg 2 God omsorg 3.1 Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Forebyggende tiltak til det enkelte barn Helsestasjonstjenesten har mange tilbud av foreldrestøttende karakter som foreldreveiledningsgrupper og samlivskurs i tillegg til helseundersøkelser i regi av helsestasjonen. Foreldreveiledningsgruppene er implementert i det ordinære helsestasjonsprogrammet og vil styrke foreldrenes samspill og forståelse for det enkelte barn. For barn med begynnende atferdsproblematikk, tilbyr helsestasjonen foreldrekurset De utrolig årene basert på Carolyn Webster-Stratton metode. For å gi barnet en rusfri oppvekst følges gravide med rusmiddelproblematikk, ekstra opp med foreldrestøttende arbeid i svangerskap og de første årene etter fødsel. For å sikre godt kunnskapsgrunnlag for det nyfødte barnet tilbyr helsestasjonen svangerskapsgrupper for gravide par under 23 år. Det gis tilbud om hjembesøk til alle familier som har født inne første og annen leveuke. Oppfølging gjøres ved behov. Kommunens helsestasjoner følger de nasjonale anbefalinger og retningslinjer for fastsatte helseundersøkelser. Vaksinasjonsdekningen er god. Helsestasjon for ungdom gir lavterskeltilbud inkludert psykisk rådgivning. Foreldre kan ta kontakt ved behov. Flyktningehelsesøstrene arbeider med barnefamilier, kvinnegrupper og foreldreveiledning Det gis foreldreinformasjon på flere språk. For å gi 12

13 minoritetsspråklige familier mulighet til reell medinnflytelse og forståelse, brukes tolk ved konsultasjonene. Ved bekymring for barnets omsorg, melder helsetjenesten bekymring for barnet til barnevernstjenesten i kommunen. Barneverntjenestens individuelle forebyggende tiltak gis direkte til barnet og/eller som foreldrestøttende tiltak. Barneverntjenesten gir tilbud om foreldreveiledning fra fagperson utdannet i foreldreveiledningsmetoden Marte Meo. Det er behov for flere foreldreveiledere som fokusere på samspill mellom foreldre og barn. For å sikre rett hjelp til rett tid trenger familien tverrsektorielle tiltak og samhandling. Lærere, førskolelærere, SFOansatte, helsesøstere, psykologer, miljøarbeidere og representanter fra frivillig sektor, barnets familie og nettverk er eksempler på mangfoldet av aktører. Barneverntjenesten setter sammen ressursgrupper rundt barnet styrt av hvem barnet har en relasjon til og hvem som kan styrke beskyttelsesfaktorer rundt barnet. Rus-og psykiatritjenesten har Ungdomsteamet som samarbeider tett med foreldre og den enkelte ungdom. Det brukes miljøarbeidere for å sikre tillit og relasjonsbygging som er en forutsetning for å kunne i tett samhandling med ungdommen. Utekontakten arbeider oppsøkende med utgangspunkt i den enkelte ungdoms situasjon. Flyktningetjenesten fokuserer på behov for individuelle tiltak i Introduksjonsprogrammet. Det samarbeides med familievernkontoret flyktningehelsesøster og mottaksavdelingen ved Kvamstykket barnehage. Samarbeid tverrfaglig og med frivillig sektor Kommunen har satt fokus på tverrfaglig samarbeid om barn og unge i kommuneplan og i økonomiplanen. Dette for å sikre best mulig samarbeid internt i kommunen. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har i sitt foreldrearbeid tradisjon på samarbeid med annet fagpersonell i kommunen, og med frivillig sektor. Home Start ved Bymisjonen har representant fra helsestasjonen i sitt styre og gir etter henvisning avlastningstiltak til mange familier. 13

14 Barneverntjenesten samarbeider med Home Start om foreldrestøtte og avlastning. og samarbeider med Røde Kors sin leksehjelp. Kommunale tjenester som helsesøster og barnevern deltar i rådgivningsteamet i Barnehuset. Dette styrker kompetansen i vold i nære relasjoner. Barneverntjenesten har utstrakt samarbeid med politiet, Barnehuset 2 saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuelt misbruk. Både helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten har samarbeid med statlig barnevern (Bufetat) og barneungdompsykiatrien (Bup). Barneverntjenesten informerer tverrsektorielt om hvordan de arbeider. Tverrfaglige samarbeidspartnere oppfordres til konsultasjoner på tilgjengelig meldingstelefon. Skolene har samarbeid med helsesøster og faste møter med PPT. I saker som krever umiddelbar og akutt hjelp i skolene KUTT teamet en god hjelpeinstans. Teamet bestilles inn av rektor for å finne gode måter å arbeide videre med saken til beste for barna og skolemiljøet. Rus og psykiatritjenesten samarbeider tett med Røde Kors, idrettslag og motorsportmiljøet for å etablere lavterskel tilbud til ungdom. Utekontakten har utstrakt tverrfaglig samarbeid med den enkelte ungdom. Det samarbeides via Forebyggende Forum og i inntaktsteamet i prosjekt Unge Utenfor. 3 PPT har faste møtepunkter med barnehager. Asylanter og flyktninger møter helsepersonell som kan bidra til større forståelse for hvordan vi ivaretar barn. ICDP (international child development program)-opplæring til foreldre. Det er informasjon om tjenestetilbud på kommunens hjemmeside på engelsk og hvordan finne fram til disse. TVIBIT samarbeider tverrsektorielt med blant annet Helsestasjon for ungdom og Kulturskolen og har hybelprosjektet som gjelder ungdom i videregående skole fra andre kommuner. Hvordan styrke barns rett til god omsorg? Individuelt forebyggende tiltak gis som for eksempel dekning av barnehageplass. Men en like viktig ressurs er fagkompetanse i foreldrestøttende arbeid hos de ansatte. Kommunen har de 2 Barnehuset er statens samordning av etterforskning og behandling og vern av barn i saker som gjelder anmeldelse om mulige overgrep eller vitne vold i nære relasjoner. 3 Unge Utenfor-prosjektet gjelder styrking av arbeidet med ungdom år som har falt ut av videregående skole og arbeidslivet. 14

15 senere år utviklet dette området, men behovet er større enn tilgangen på slik kompetanse. Det er kapasitetsproblemer i tillegg til at flere ansatte trenger å styrke denne kompetansen. Tverrsektorielt forebyggende arbeid med barn og unge er et av rådmannens satsningsområde i kommunen. Flere utviklingstiltak er under oppbygging. Det sees nærmere på hvordan faste og forpliktende tverrsektorielle strukturer kan kvalitetsikre faglige drøftinger og beslutninger. Strukturer som har til hensikt å sikre tidlig tverrfaglig forebyggende innsats overfor det enkelte barn og på gruppenivå. Kommunen skal også ha en gjennomgang av barneverntjenestens hjemmebaserte tiltak. Her settes fokus på hvordan mer differensierte tverrfaglige tiltak kan treffe barn og foreldre med rett hjelp til rett tid. Altså tidlig intervensjon. Strukturer som styrker samhandlingen mellom Rus-og psykiatri, Barneverntjenesten, NAV sosialtjenesten og Forebyggende helsetjenester vurderes. Spesielt settes det fokus på tverrsektorielt samarbeid om rekruttering og oppfølging av miljøarbeidere som arbeider med ungdom i risiko. Prosjektet Unge Utenfor er en motor i dette arbeidet med sitt fokus på å styrke ungdommer, falt ut av videregående skole og arbeidslivet, rett til god omsorg. Flere av de forebyggende lavterskeltiltakene i regi av Bymisjonen drives ut fra eksterne midler og støtte fra år til år. Denne manglende forutsigbarheten krever tålmodighet. Det bør undersøkes nærmere hvordan styrking av tverrsektorielt samarbeid mellom kommune og Bymisjon kan styrke barns rett til god omsorg. Home Start/ ved Bymisjonen er et av flere foreldrestøttende tiltak som kan tilbys i Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon. Kommunen utreder nye lavterskeltiltak som Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon i bydel (pilot). Her kan omsorgspersoner komme sammen med barnet i den åpne barnehagen. Samtidig skal kommunens fagtjenester (flere sektorer) tilby foreldrestøttende tiltak Derav navnet Familiens Hus. Denne type tiltak vil styrke barns rett til god omsorg. Det styrker retten til god omsorg at offentlige instanser som er nært barnet i hverdagslivet, (helsestasjon, barnehager, skoler og SFO) styrker kompetansen i å ta opp bekymringer med foreldre og samhandle med barneverntjenesten. Hvordan kommunen skal styrke kompetansen i tidlig innsats på barns arenaer er derfor viktige ufordringer å sette fokus på. Et konsept for tverrfaglig kompetanseheving med barnehagen som utgangspunkt og arena bygges derfor parallelt opp i bydel (pilot). Her legges det vekt på teoretisk kompetanse om 15

16 risiko og beskyttelsesfaktorer og handlingskompetanse som sikrer tidlig innsats. Det bygges samtidig videre på nettverk/tverrfaglige strukturer som skal fungere som møteplass for tverrfaglige drøftinger parallelt med teoriundervisning. Den tverrfaglige kompetanseutviklingen gjelder ansatte i barnehager (bydelspilot), barneverntjenesten, helsesøstere, skole og PPT. I samme bydelspilot vurderes etablering utstyrssentraler etter anbefalt konsept fra Helsedirektoratet. Her kan barn og unge få tilgang på billig eller gratis aktivitetsutstyr. Det skal også legges stor vekt på å bygge videre på arbeidet til Tromsø Idrettsråd og kultursektoren. Ansatte i Forebyggende helsetjeneste, Barneverntjenesten og Flyktningetjenesten utdanner seg nå innen foreldreprogrammet til foreldre med fremmedkulturell bakgrunn (ICDP). Det undersøkes også om hvordan ulike foreldreveiledningstilbud kan organiseres mer brukervennlig og tilgjenglig. for eksempel i en foreldreveiledningsbank. Det styrker retten til god omsorg at skoler, barnehager, PPT øker samarbeidet med frivillig sektor. Slik når man barn som trenger støtte til inkludering i aktiviteter. Det ligger også utviklingsmuligheter i å styrke treffpunktene mellom kommunale instanser og organisasjoner for funksjonshemmede og deres underavdelinger for barn og unge. Modellkommuneforsøket (oppfølging av barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige) er tverrsektorielt organisert og en viktig aktør i utviklingsarbeidet for god omsorg. Kommunen har ansvar for helsestasjon til ungdom i videregående skole. For å styrke disse ungdommenes rett god omsorg er en sterk skolehelsetjeneste derfor sentral. For å sikre integrering i skole og arbeidsliv og god helse, er tverrsektorielt samarbeid mellom PPT for videregående skole, NAV og Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen og kommunale tjenester nødvendig. 16

17 4 Steg 3 Særskilt vern og støtte 4.1 Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) Barn som ikke bor hos sine foreldre Barneverntjenesten følger opp barn som er tatt under offentlig omsorg i tråd med omsorgsplaner. Barnet har egen tilsynsfører som er skolert for oppdraget. Barneverntjenesten arbeider tett med oppfølging av barnet i tverrfaglige og tverrsektorielle ansvarsgrupper rundt barnet. PPT følger opp barn som ikke bor hos sine foreldre ut fra barnas behov for ekstra tilrettelegging i barnehage og skole. Rus-og psykiatritjenesten registrerer i sitt arbeid at oppfølgingen av barn under omsorg ofte kan svikte på grunn av kapasitetsproblemer i hjelpeapparatet der barnet bor. Kontakt med biologisk familie Barneverntjenesten legger til rette for samvær med viktige personer for barna som biologiske foreldre, søsken, besteforeldre og eventuelt andre viktige mennesker i det sosiale nettverket. Omsorgsavdelingen i Barneverntjenesten har øket sitt fokus på oppfølging av biologiske foreldre når barna er tatt under offentlig omsorg. Dette har hatt positive ringvirkninger, i form av bedre samarbeid mellom foreldrene og barneverntjenesten. Tiltak etter fylte 18 år Utekontakten har gjennom mange år erfart at ungdom som har vært under omsorg i barneverntjenesten har fått for liten informasjon eller vanskelig tilgjengelig informasjon om hjelp etter fylte 18 år. Mange av disse ungdommene er kasteballer i det offentlige systemet. Arbeidet rundt ungdommene koordineres ikke. Noen av ungdommene har motstand på å ta imot hjelp. Derfor lever de et liv utenfor både skole og arbeidsliv NAV sosialtjenesten har pr. tiden ca 350 ungdommer total mellom år. Dette utgjør 28 % av klientmassen. Ungdommenes problemer preges av dårlig psykisk helse, 17

18 fattigdomsproblemer, rus, droppet ut av skole og arbeid. Diagnoser som ADHD og dysleksi er andre kjennetegn. Det er også snakk om gjengangere fra år til år. Det er vanskelig å komme i posisjon til disse ungdommene. Helsetjenesten møter ungdommer i lavterskeltilbudet Helsestasjon for ungdom på TVIBIT. Mange av de som søker helsehjelp, sliter også med psykiske lidelser og har relasjonsproblemer. Noen er under barnevernstiltak. Sosialmedisinsk senter treffer ungdommer når de søker helsehjelp. Barneverntjenestens andel ungdom i alderen år med tiltak i Barneverntjenesten har økt. I arbeidet fokuseres det på at ungdommene må ha nødvendig støtte i selvstendiggjøring i overgangen fra fosterhjem til tidlig voksen alder. Valg av tverrfaglige samarbeidspartnere styres ut fra ungdommens behov. I tillegg til arbeidet med ungdom på individnivå er det behov for tverrsektorielt arbeid i kommunen på systemnivå. Hvordan styrke retten til vern og støtte for barn som ikke bor i sitt hjemmemiljø? Ansvaret for oppfølging av barn som ikke bor i sitt hjemmemiljø tilhører barneverntjenestens kjerneområde. Andre instanser er inne med sin kompetanse og ressurser ut fra barnets behov. Selv om dette er barneverntjenestens kjerneområde så har barnet behov for tverrfaglig hjelp og kompetanse. Det vil styrke disse barnas rett til vern og støtte at skole og barnehage har god kompetanse om fosterbarn og barn på institusjon. Det å øke en felles ansvarsfølelse for disse barna i kommunen vil styrke barnas rettigheter. Det å bo hos nye omsorgspersoner gir barn under omsorg spesielle utfordringer. De har behov for kompetent hjelp innen psykisk helsevern og tilrettelegging i skole og barnehage. Samarbeidspartnere sin deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet, kvalitetsikrer barnets rettigheter. Veilederen fra Helsedirektoratet til norske BUP-klinikker understreker at barn under omsorg skal prioriteres. Det anbefales også at det inngås samarbeidsavtaler med kommunene. Det bør undersøkes om en slik avtale kan være nyttig, og om den kan styrke barn under omsorg sine rettigheter. Barneverntjenesten er ofte alene med førstehåndskjennskap til barn under offentlig omsorg og barn som lever med omsorgssvikt. Politisk og administrativ ledelse baserer seg ofte på annenhåndsinformasjon fra barnevernadministrasjonen. Andre tjenester som skolehelsetjenesten, har også et nært forhold til den delen av barnebefolkningen som lever 18

19 med sviktende omsorg., Rus-og psykiatritjenesten har for eksempel foreldrene som brukere og barna som pårørende. Det vil styrke disse barnas rettigheter om informasjonen om hvordan barna har det og hvilke behov de har fra kommunen samordnes for å gi et mer helhetlig bilde. Fosterbarn som bor i Tromsø går på skole og er i barnehager her. De ansatte er viktige voksne i barnas hverdagsliv. Slektsfosterhjem med adresse Tromsø brukes også i økende grad. Det betyr at flere barn ikke flytter til annen kommune selv om de blir fosterhjemsplassert. Tett og individuell oppfølging av barn og foreldre og fosterforeldre krever stabile personalforhold og tverrsektoriell kompetanse. God tverrfaglig oppfølging er en betingelse også når det gjelder oppfølging av biologisk foreldre hvor forekomsten av; dårlig psykisk helse, rusproblematikk, fattigdomsproblematikk og vold i nære relasjoner, er hyppige risikofaktorer. Hvordan samarbeidsstrukturer mellom kommunen og HelseNord (rus og psykiatri) er derfor vesentlig. Det samme gjelder hvordan statlig barnevern serverer kommunen i oppfølging av barn som ikke kan bo hjemme. Kommunenes Sentralforbund og Barne og likestillingsdepartementet anbefaler samarbeidsavtaler mellom Bufetat (Barne-ungdom og familieetaten) og kommuner, herunder avtale om felles arbeid med utviklingstiltak Med tanke på barn under omsorgs rett til vern og støtte kan en slik avtale styrke disse barnas rettigheter. Kulturell kompetanse er vesentlig i arbeidet med ungdommer som ankommer Norge som flyktninger. tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid rundt og med disse ungdommene styrker deres rett til vern og støtte. Levekårsforskning viser at barnevernsban har dårligere helse, skolegang og arbeidsvilkår enn annen ungdom. Overgangen fra det å være under omsorg av kommunen til en selvstendig tilværelse etter fylte 18 år, krever tverrfaglig og tverrsektorielt engasjement og innsats. Spesielt gjelder dette Barneverntjenesten, Rus-og psykiatritjenesten, NAV sosialtjeneste og Oppfølgingstjenesten i Fylkeskommunen. 19

20 5 Steg 4 Vern mot overgrep 5.1 Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) Beredskap Skolene har årlig gjennomgang av sine rutiner når det gjelder bekymringsmeldinger og tar som oftest kontakt med skolehelsesøster ved mistanke. Eller skolen melder direkte til barneverntjenesten. Overgrepsmottaket på Legevakta er et nyoppstartet tilbud til ofre for overgrep, også barn og unge. Barnehagene har som rutine å kontakte PPT for drøftinger eller direkte kontakt med barneverntjenesten. Flyktningetjenesten tar eventuelle overgrepstilfeller direkte opp med barneverntjenesten. Helsestasjon og skolehelsetjenesten tar kontakt med Barneverntjenesten for anonym drøfting og melder direkte til Barneverntjenesten. Bekymringsmeldinger til barnevernet som gjelder mulige straffbare forhold. Barneverntjenesten har prosedyrer for å kvalitetssikre beslutningene. Om tjenesten er i tvil om dette skal meldes videre til politiet, uavhengig av taushetsplikten, drøftes saken anonymt med politiet. Det gjennomføres samrådsmøte mellom Barneverntjenesten, Barnehuset og Politiet, som forberedelse av dommeravhør. Og to saksbehandlere og representant fra Barnevernsvakten er å tilstede under dommeravhør. Barneverntjenesten har samtale med foreldrene. Og er også å tilstede når foreldrene og barna møter hverandre etter avhør. Parallelt vurderer barneverntjenesten behov for akuttplassering. I følge Familievoldskoordinator ved Troms Politikammer har barneverntjenesten gode rutiner for å melde alle saker der det er mistanke om straffbare handlinger. Noen sektorer i kommunen, som skole og barnehager, synes, å mangle rutiner og kunnskap om hva man skal gjøre dersom man får opplysninger om straffbare forhold om barn. Noen unnlater å melde dette videre av den grunn. 20