Kvoteringskontrovers, krisepolitikk og kaffelattemammaer

Transkript

1 Mari Teigen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Kvoteringskontrovers, krisepolitikk og kaffelattemammaer Presentasjon på Kjønnsforskningsmesse 28, Sluttarrangement for forskningsprogrammet Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring. Norges Forskningsråd. ISF Paper 28: 4

2 Mari Teigen ISF, Presentasjon på Kjønnsforskningsmesse 28, Sluttarrangement for forskningsprogrammet Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring. Norges Forskningsråd. Kvoteringskontrovers, krisepolitikk og kaffelattemammaer Bitterfittan heter en ny svensk roman om likestilling, familieliv og moderskap. 1 Den promoteres som et illsint oppgjør med kjærlighetsmyten, likestillingsmyten og det moderne familielivet. Eller som det står i boka: Jeg kjenner ikke til noen lykkelige familier eller ekteskap. Ingen.... Alle er ulykkelige gift. Narret av kjærlighetsmyten (s. 15). Og slik fortsetter det, side opp og side ned. Her stilles alle spørsmålene fra 7-tallslitteraturen på nytt: Hva faen er struktur og hva er privat angst? spør hovedpersonen Sara, som fører... liste over konspiratoriske fakta jeg leser av og til for å minne meg selv på det. En slags bitterfittestatistikk som bygger på små notater og artikler jeg har lest og blitt opprørt over opp gjennom årene (s. 39). Og dette er ikke ironi. Finnes det noen fersk norsk parallell, spør jeg min favorittbokhandler. Vi har gjort research i bokhandlerens hyller. Der finner vi ikke så rent få innoverskuende, psykologiske familiedramaer. Det er mye vondt i nye, norske familieromaner. Men noe feministisk oppgjør med patriarkalske strukturer, kjønnsmaktsystemet og kjærlighetsmyten må en lete lenger etter. Dette betyr ikke at det ikke produseres mengder av norske bøker om moderskap, familieliv og likestilling. Men bøkene hører hjemme livsstilshyllen. De er munterironiske, og bærer titler som Heia mamma! 2, Supermamma, monstermamma 3. Temaene er de samme som i Bitterfitte, det handler om kropp og kjønn, ammetyranni og helsevesen, barnehage, jobb og familie. Likevel, problematiseringene er akk så forskjellige. Som det står i reklamen: Heia mamma handler om den store brutale lykken og de knøttsmå praktiske detaljene. Ja det blir mye 1 Maria Sveland, 27. Bitterfittan. Stockholm: Nordstedts. 2 Anne Lindmo og Helle Vaagland, 27. Heia mamma! Oslo: Aschehoug. 3 Vera Micaelsen, 28. Supermamma, monstermamma. Oslo: Kagge. 1

3 detaljer. De norske mammabøkene snakker rett inn i den norske familismen, men nå er den trendy, munter, kaotisk og likestilt. Forskjeller mellom svensk og norsk likestillingsdebatt er et tema som har interessert kjønnsforskere, og det finnes også enkelte analyser av forskjeller i skandinavisk likestillingsdiskurs. 4 Kort konkludert viser disse at til tross for store likhetstrekk, preges Norge og Sverige av tydelige forskjeller i måter kjønn og likestilling tematiseres, problematiseres og diskuteres. I Norge forstås likestilling som en harmonisk, lineær prosess. Likestillingen bygges sakte men sikkert vi er på vei! I Sverige handler likestilling mer om mangel på likestilling, forhindret av patriarkalske strukturer og kjønnsmaktsystemet. I mitt prosjekt på kjønnsforskningsprogrammet Politisk entydighet og sosial differensiering. En komparativ studie av Skandinavisk statsfeminisme, har jeg undersøkt forskjeller og likheter i svensk og norsk likestillingsdebatt med utgangspunkt i surveydata. Dette har jeg gjort i samarbeid med Lena Wägnerud ved Göteborgs universitet. Vi har analysert norske og svenske eliters oppslutning om likestilling. Dataene er basert på den norske og svenske eliteundersøkelsen. De ble gjennomført omtrent samtidig og med mange av de samme spørsmålene. Eliten omfatter toppledere innenfor et bredt felt av norsk og svensk samfunnsliv som politikk, næringsliv, offentlig forvaltning, media, organisasjonsliv, akademia osv (se Skjeie og Teigen 23 5, Göransson 26 6 ). Vi fant at til tross for at toppledere i begge land deler en allmenn, om enn diffus, tilslutning til at likestilling er både bra og viktig, er det kraftige forskjeller når det gjelder hva som er gyldige forklaringer på hvorfor menn dominerer i topposisjoner. Svenske kvinner og norske menn utgjør ytterpunktene. Svenske kvinner på elitenivå mener at mangel på likestilling særlig skyldes at kvinner diskrimineres og ekskluderes. Mens ditto norske menn mener at mangel på likestilling skyldes at kvinner ikke søker lederstillinger. Analysene tyder på at norsk likestillingsdebatt har et individorientert fokus, der mangel på likestilling mest forstås som et uttrykk for kvinners valg. Mens svensk likestillingsdebatt sterkere er preget av strukturorienterte tilnærminger, der fraværet av kvinner i toppstillinger forstås som uttrykk for 4 Anette Borchorst, Ann-Dorte Christensen and Birte Siim (22), Drude Dahlerup (22), Malin Rönnblom 25, Bacchi 1996, Teigen 22, Skjeie og Teigen Hege Skjeie og Mari Teigen. 23. Menn i mellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. 6 Göransson, Anita, ed. 26. Maktens kön. Falun: Nya Doxa. 2

4 at kvinner utsettes for diskriminering og stenges ute av uformelle nettverk (Teigen og Wägnerud 28) 7. På svensk elitenivå finnes det med andre ord ikke så rent få illsinte feminister. Og om enn med noe mer ambivalens, følges de av svenske menn. Svenske menn i toppstillinger tror mye oftere enn de norske at mannsdominans på toppen skyldes diskriminering og utestegning fra nettverk. Og i dette er norske kvinner ganske så enige. 1 8 For mye rekuttering skjer i uformelle nettverk Kvinner diskrimineres i forhold til menn Menn Norge Kvinner Sverige Menn Norge 25 Kvinner Sverige Figur1: Oppslutning om to ulike forklaringer på hvorfor menn dominerer i topposisjoner. For mye rekruttering til lederstillinger skjer gjennom uformelle nettverk. Kvinnelige søkere blir forbigått ved ansettelser. Prosent, kvinner og menn, Norge og Sverige. Hvordan kan vi forklare forskjellene i svensk og norsk likestillingsdiskurs? Særlig viktig var antagelig den økonomiske nedgangskonjunkturen på 199-tallet, som rammet Sverige langt kraftigere enn Norge. Utviklingen av velferdssamfunnet og likestillingen, gikk ikke lenger nødvendigvis av seg selv, den ble noe å kjempe for. Økonomiske nedgangstider falt dessuten sammen i tid med nedgangen i kvinnerepresentasjon i politikken. Det var den i og for seg også i Norge. Men i Sverige avstedkom disse forholdene en revitalisering av svensk kvinnebevegelse, med etableringen av Stödstrumperna, og etter hvert kvinnepartiet Feministisk Initiativ. I dag har Sverige mer enn 5 % kvinner i Riksdagen, mens det stadig er 7 Mari Teigen og Lena Wängnerud. Forthcoming. Tracing gender equality cultures: Elite Perceptions of Gender Equality in Norway and Sweden. Re-submitted for publication in Politics & Gender 28 March 28. 3

5 mindre enn 4 % kvinner på Stortinget. I Sverige har den feministiske debatten gitt åpning for typer av problematiseringer av likestilling og kjønnsmakt, som vel nærmest må sies å være tabu i Norge. Dette gjenfinner vi også på en bredere likestillingspolitisk agenda. Krisepolitikk betegner en ny norsk form for likestillingspolitikk kriselikestillingen. Den er rettet inn mot minoritetsbefolkningen. Det er den formen for likestillingspolitikk som særlig vekker oppmerksomhet i media og er gjenstand for aktiv og ad hoc politikkutvikling, frikoblet fra den øvrige likestillingspolitikken. Krisepolitikken handler om voldsproblematikk: om æresrelatert vold, omskjæring og tvangsekteskap, og foreslår tiltak av tvingende og sterk regulativ karakter, og går bare tidvis i dialog med dem som berøres (Skjeie og Teigen 27) 8. Svensk minoritetspolitikk har her skilt seg fra den norske. Der hvor den norske debatten isolerer sentrale problemområder til minoritetsbefolkningen, for eksempel knyttet til ulike former for vold mot kvinner, i en ugrei sammenblanding med grensepolitikken, har den svenske debatten, i hvert fall fram til regjeringsskiftet i 26, vært underlagt den feministiske debattens problematiseringer av patriarkalske strukturer, og langt på vei ikke spesifisert i forhold til kulturelle forskjeller (Langvasbråten 28) 9. Eller som Bitterfittan formulerer det: Patriarkatets undertrykkelse kan de fleste kvinner se og kjenne helt konkret... Undertrykkelse kan anta forskjellige former i forskjellige land, men opphavet er det samme: Patriarkatet. (s. 13). Men selv om det svenske likestillingsprosjektet i all sin bredde har vært kjennetegnet av en feministisk dagsorden, er det likevel Norge som skiller seg ut internasjonalt med det som gjerne har vært sett på som særlig radikale styringsverktøy i likestillingspolitikken, nemlig regler om kjønnskvotering. I Norge regulerer ulike former for kvotering kjønnssammensetningen innenfor nesten alle områder av norsk samfunnsliv. Det gjelder ved ordninger for positiv særbehandling i arbeidsliv og utdanning og gjennom direkte kvoteringsordninger ved sammensetning av valglister og styringsorganer i de fleste av de politiske partiene, ved sammensetning av offentlige styrer, råd og utvalg og nå siste ved 8 Hege Skjeie og Mari Teigen. 27. Likestillings og minoritetspolitikk. Tidsskrift for kjønnsforskning, Nr. 2, 27, Trude Langvasbråten. 28. A Scandinavian Model? Gender Equality Discourses on Multiculturalism. Social Politics, 15,

6 Aksjelovens bestemmelse om at minst 4 % av hvert kjønn skal være representert i Allmennaksjeselskapenes styrer. At den økonomiske makten også er menns makt gjelder nesten uten unntak verden over. Økningen i andelen kvinner som sitter i styrene til de store selskapene ASA-selskapene fra nesten ingen kvinner på slutten av 199-tallet, til 6 % i 22, til nesten 4 % nå i 28, utgjør i dette perspektiv ikke mindre enn en hel liten kjønnsrevolusjon Figur 2: Kvinner i ASA-selskapenes styrer. Prosent. Det var høyt politisk spill og ikke så rent lite utholdenhet, med særlig feste i en allianse mellom Kristelig Folkepart og Arbeiderpartiet, som resulterte i ASA-kvotering. Hvor avgjørende daværende næringsminister og Høyrestatsråd Ansgar Gabrielsen famøse uttalelse om at han var møkkalei av mannsdominansen i norsk næringsliv var, vil vi neppe noen gang få svar på. Motargumentene hadde i alle fall vært hørbare nok, både fra næringsliv og høyresiden i norsk politikk. Kvoteringskontroversenes logikk er velkjent. De følger et fast mønster av posisjoneringer, de er ikke åpne rom for tvil og refleksjon. Kvoteringsdebatt er motstandere og tilhengere ; enten ja eller nei. Forsvaret for individuelle rettigheter og nødvendigheten av å velge etter kompetanse har vært motstandernes credo, mens for tilhengerne har det gjerne vært argumentet om reelt like muligheter og de kollektive målsettingene om rettferdighet og demokrati som har stått i høysetet men nå stadig oftere pakket inn i en strategisk argumentasjon om at det lønner seg med likestilling. Men hva om det skulle vise seg at likestilling ikke lønner seg, skal vi ikke ha likestilling da? Ved ISF starter vi i disse dager et nytt forskningsprosjekt om ASA-kvoteringen, finansiert over NFRs arbeidslivsprogram. Her vil vi undersøke ulike aspekter ved styrekvoteringen. Det 5

7 er for tidlig å konkludere hvordan ASA-kvoteringen har virket, med unntak av at den åpenbart har lykkes i sitt hovedformål. Kvinner deltar nå i forvaltningen av storkapitalen i en grad som mangler internasjonalt sidestykke. Samtidig vekker reformen grunn til ettertanke. For hvordan har rekrutteringen av kvinner, i hvert fall tilsynelatende, kunnet gå så smertefritt, etter at vi lenge har hørt at det ikke står på viljen, men det finnes bare ikke nok kvalifiserte kvinner. Med ett fant de altså svært så mange kvinner, og påstandene om inkompetanse eller kvinner som sier seg tvunget inn i styrene, hører vi forbausende lite om. Da er det lett å tenke: Det skulle altså tvang til! Og helst bør vi snu spørsmålet rundt og lure mer på hva dette forteller om hva slags former for eksklusjonsmekanismer som er virksomme i næringslivet og hvordan og i hvilken grad lover og regler endrer både handlinger og holdninger. Vi har lenge visst at kvinner stort sett er mer opptatt av og mer positive til likestilling. Samtidig har vi en offentlig debatt i Norge som sier at likestilling er noe vi nesten har, den er på vei, vi er nesten i mål, altså i likestillingslandet. Avslutningsvis vil jeg vise hva noen analyser sier om forskjeller i menns og kvinners oppfatninger om likestilling. Når det gjelder holdning til likestilling finnes det nesten ingen spørsmål som er stilt systematisk og over tid. Valgundersøkelsenes spørsmål om likestillingen bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt, utgjør her et hederlig unntak. Tidsserieanalyse viser at fra 1985 til 25 var det relativt store endringer i menns og kvinners holdningsmønstre (Teigen 26) 1. I 1985 var omlag halvparten av menn og kvinner enige om at «likestillingen bør føres videre». Blant kvinner har oppslutningen økt til nesten to tredeler. Blant menn er oppslutningen stabil. Men menn i mellom er det viktige forskjeller. Blant stadig flere av de unge mennene, altså de som det ofte knyttes håp til om videre likestillingsutvikling, har oppslutningen om likestilling falt kraftig. For tjue år siden mente halvparten av de yngste mennene at likestillingen bør føres videre, det er det bare litt over en fjerdedel av unge menn som mener i dag. Tallene fra 25 viser også nedgang i oppslutning om likestilling blant de yngre kvinnene. Det endrer likevel ikke på hovedtendensen av økende polarisering mellom menn og kvinner i synet på likestilling. Dagens unge menn og kvinner opplever ofte likestillingssituasjonen svært ulikt. Hvordan kan vi tolke dette? Den svekkede oppslutningen om likestilling blant unge menn betyr neppe at de tar avstand fra selve ideen 1 Mari Teigen. 26. Holdning til likestilling nye polariseringstendenser. Sosiologisk tidsskrift, vol. 14,

8 om likestilling, men at gapet mellom menns og kvinners virkelighetsforståelse er økende. Stadig flere menn synes at det er nok likestilling. Det gir en situasjonsbeskrivelse som majoriteten av kvinner ikke kjenner seg igjen i. Denne forskjellen i likestillingstro bør få mer oppmerksomhet. Ikke minst denne våren hvor vi har fått likelønnskommisjonens forslag om tredelt permisjon, mannspanelets konklusjoner og snart en stortingsmelding om menn Alle Menn Kvinner Figur 3: Prosentandel som mener at likestillingen bør føres videre for menn og kvinner, Menn Kvinner Figur 4: Prosentandel som mener at likestillingen bør føres videre blant menn og kvinner i fem aldersgrupper i 25. Hvordan bør den likestillingspolitiske debatten i Norge føres? Bør den som Helle Vaagland, den ene forfatteren av Heia mamma!, sa det i Dagbladets Magasinet denne helga ( ), unngå kjønnskrigen. Som feminist er jeg opptatt av å ikke gå i den fella, sier hun, Ikke 7

9 legge skylda på mennene. Kanskje har hun rett, men hva hvis det er akkurat her det tråkkes feil? Den feministiske debatten i Sverige har nok vært både i overkant for autoritær og totalitær. Men også hatt et kraftigere politisk trykk, sammenlignet med det norske havet av supermammaer, som med masse ironisk distanse til familieprosjektet, snakker i en evig strøm om seg selv og om familielivets mange viderverdigheter. Men aldri bitre og aldri sinte. Da blir kanskje systemkritikken så godt pakket inn i humor og morsomme hverdagsdetaljer at den forsvinner helt av syne. Da blir det ikke lett å få øye på en feministisk opposisjon, da blir det lett å tro at det damer vil er å være hjemme et helt år med kaffelatten sin. De syter og klager en hel del, men bare aldri på menn. Så da er det kanskje ikke så rart om de unge mennene tror likestilling er noe vi har mens Jens Stoltenberg føler at han ikke vil ta permisjonen fra mor. 8