Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2013"

Transkript

1 Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2013

2 Innhold 0. Sammendrag av tilsynsrapporten Innledning Overordet utviklingsarbeid og satsingsområder Elever og undervisningspersonale... 5 Lærertetthet... 5 Antall elever og undervisningsårsverk Læringsresultater Kartleggingsprøver Resultater nasjonale prøver trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk Karakterer 10. trinn Grunnskolepoeng 10. trinn Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter Søndre Land ungdomsskole Konklusjon og plan for oppfølging Side 2 av 32 -

3 0. Sammendrag av tilsynsrapporten Lærertettheten på barnetrinnet viser at Fryal og Odnes har litt flere elever per lærer enn snittet i kommunegruppen, mens Vestsida oppvekstsenter har færre elever enn snittet. Ungdomskolen har litt høyere lærertetthet enn snittet i kommunegruppe 10. De senere årene har det vært en sterk nedgang i antall elever i grunnskolen i Søndre Land. Resultatene på kartleggingsprøver klasse viser store variasjoner, men i enkelte klasser er det en urovekkende høy andel av elevene som har behov for ekstra oppfølging. Resultatene på nasjonale prøver viser at kommunen samlet ligger omkring landsgjennomsnittet. Likevel er det bekymringsfullt at en relativt stor andel av elevene er i mestringsgruppe 1, som indikerer at de ikke har funksjonelle ferdigheter i faget på sitt aldersnivå. Eksamensresultatene og standpunktkarakterene lå i 2013 enten på eller over landsgjennomsnittet med unntak av matematikk. Gjennomsnittet skjuler en til dels betydelig forskjell mellom jenter og gutter. Forskjellen gjør seg gjeldende i alle fag. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng var 0,8 karakter lavere for guttene enn for jentene. Ca. 30 % av elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole i årene hadde ikke fullført videregående skole innen fem år etter. Andelen var høyere enn gjennomsnittet både i fylket og landet som helhet. Nyere statistikk kan tyde på at andelen er på vei ned. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over resultatene i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for skolene. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8 trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn, resultater på kartleggingsprøver 2. 4 trinn og data om frafall i videregående skole. I tillegg inneholder tilstandsrapporten en oppsummering av aktiviteten på den enkelte skole (kapittel 4). Tilstandsrapporten skal normalt også presentere resultater fra Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse. Tidspunktet for denne undersøkelsen ble imidlertid i 2013 flyttet fra våren til høsten. Resultatene offentliggjøres først i mai. Derfor er det ikke nyere data fra elevundersøkelsen enn de som ble presentert i tilstandsrapporten for De statistiske dataene i denne rapporten er hovedsakelig hentet fra Skoleporten, som er Utdanningsdirektoratets datasystem for presentasjon av nøkkeltall og resultater i grunnskole og videregående skole. 1.1 Overordet utviklingsarbeid og satsingsområder Utviklingsarbeidet på skoleeiernivå har i hovedsak vært konsentrert om følgende områder: Utvikling av ny mal for årsplaner i fag Nye rutiner og systemer knyttet til spesialundervisning Å etablere et kvalitetssystem for grunnskolen Deltakelse i Utdanningsdirektoratets veiledningsprogram (Veilederkorpset) Side 3 av 32 -

4 Noen av disse områdene er en oppfølging av to tilsynsrapporter fra Fylkesmannen i Oppland, henholdsvis om skolebasert vurdering og lokalt læreplanarbeid og om spesialundervisning. Begge tilsynene konkluderte med at Søndre Land kommune ikke har et tilfredsstillende system for å sikre kvaliteten på undervisningen (brudd på opplæringslovens 13-10) Arbeidet med kvalitetssystem er i gang, men er noe forsinket i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen. I 2012 og 2013 deltok Søndre Land i prosjektet Veilederkorpset i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet innebar at skolene Fryal og Odnes samt skoleeiernivå fikk veiledning fra tre veiledere om skoleutvikling generelt og mer spesifikk veiledning knyttet til utviklingstiltak på den enkelte skole. Deltakelsen ga mye kompetanse både for skolene og skoleeier, og har bidratt til et løft for skoleutviklingen i kommunen. På den enkelte skole har mye av utviklingsarbeidet vært knyttet til prosjektene vurdering for læring og økt læringsutbytte i alle fag. Vurdering for læring. Dette er en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet ( ). Målet har vært å utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Vurdering for læring vil fortsatt være et satsingsområde for skolene i Søndre Land. 2. januar ble det gjennomført en felles planleggingsdag med vurdering som tema. Økt læringsutbytte i alle fag (ØLU prosjektet) ØLU prosjektet har vært et samarbeid mellom kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten, og har pågått fra Målet har vært bedre lesing og læring i alle fag og for alle elever. Elevene har lært gode strategier for læring. Noen hovedprinsipper i ØLU: Kvalitetssikre en god kartleggingspraksis på skolen Fange opp elever som strever med lesingen Kjøre intensive lesekurs Gjøre elevene mer bevisste sin egen lesekompetanse Lære elevene gode læringsstrategier, som skal kjennes igjen i alle fag Alle lærere er leselærere Tilpassede tekster til elevene Side 4 av 32 -

5 2. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Tabellene nedenfor viser gjennomsnittlig lærertetthet på barnetrinnet og ungdomstrinnet skoleåret Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Høyere tall indikerer flere elever per lærer. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Side 5 av 32 -

6 Antall elever og undervisningsårsverk Antall elever Årsverk undervisningspers. Elever pr årsverk undervisning 63,3 65,8 66, ,4 72,8 9,52 9,76 10,2 10,4 10,0 11,2 Skoleåret er det ca. 130 færre elever i skolene i Søndre Land sammenlignet med for fem år siden. Antallet lærerårsverk har også sunket, men i litt mindre grad enn reduksjonen i antall elever. Antallet elever per årsverk har derfor også gått ned. Vurdering På barnetrinnet har Søndre Land i gjennomsnitt litt færre elever per lærer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10. Men tabellne ovenfor viser at både Fryal og Odnes har flere elever per lærer enn gjennomsnittet, mens Vestsida har betydelig færre. På den annen side gis det på oppvekstsenteret undervisning til elever på mange årstrinn i samme klasserom. Ungdomsskolen har færre elever per lærer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 10, men ligger omtrent på samme nivå som Oppland fylke. Sammenlignet med forrige skoleår har antallet elever per lærer i Søndre Land gått ned fra 12,5 til 11,9 på barneskolene og fra 14,1 til 13,2 på ungdomsskolen. Årsaken er at nedgangen i antall elever ikke har gitt grunnlag for å redusere antall klasser. Det er grunn til å merke seg den kraftige nedgangen i antall elever i grunnskolen i Søndre Land. Den sterke nedgangen i antall fødsler de siste 4 årene indikerer at nedgangen vil fortsette, og blir spesielt merkbar fra skoleåret Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Andel under kritisk grense kartleggingsprøver 2. og 3. trinn Resultater nasjonale prøver 5. og 8. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring 3.1 Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver 1. 4 trinn gjennomføres for å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene gir ikke informasjon om kunnskapen til alle elevene, bare de som ligger under eller omkring kritisk grense. De elevene som ligger under kritisk grense har ikke de ferdighetene som elevene på det aktuelle alderstrinnet forventes å ha. Uten Side 6 av 32 -

7 systematisk oppfølging kan disse elevene stå i fare for å bli hengende etter, og etter vert ikke lenger ha forsvarlig utbytte av undervisningen. Derfor er det svært viktig at de elevene som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver blir sett så tidlig som mulig slik at de kan få hjelp til å komme seg videre i opplæringsløpet. Fryal skole Andel under kritisk grense regning 2. trinn Andel under kritisk grense regning 3. trinn Andel under kritisk grense lesing 2. trinn Andel under kritisk grense lesing 3. trinn 16,2% 2,7% 2,7% 14,7% 21% 20% 6,7% 10,3% 6,4% 12,1% 23,5% 6,4% På Fryal er det ca. 40 elever på trinnet. En andel under kritisk grense på omkring 15 % eller høyere (6 elever eller flere) er bekymringsfullt. At det i enkelte klasser er en så stor andel under kritisk grense understreker behovet for at skolene må ha ressurser utover den ene læreren i klasserommet slik at det kan være mulig å gjennomføre intensiv undervisning i mindre grupper (lesekurs og mattekurs). Odnes skole Andel under kritisk grense regning 2. trinn Andel under kritisk grense regning 3. trinn Andel under kritisk grense lesing 2. trinn Andel under kritisk grense lesing 3. trinn 18 % 6,6 % 17,6 % 23 % 20 % 40 % 9 % 20 % 11,8 7,7 % 10 % 20 % Andel under kritisk grense i regning 3. trinn, våren 2013, er svært høy. Det skyldes at mange elever fikk for dårlig tid til å gjennomføre alle oppgavene. Når resultatet sees sammen med andre prøveresultater for dette årskullet, vurderer skolen at resultatet ikke er alarmerende. Vestsida oppvekstsenter 1 2 elever scorer under kritisk grense på kartleggingsprøve i lesing på 1 4 trinn. På grunn av få elever på det enkelte trinn kan resultatene ikke presenteres mer detaljert Vurdering Side 7 av 32 -

8 Resultatene varierer en del mellom skolene, fra det ene år til det andre og mellom klassetrinn. Noen av resultatene gir grunn til bekymring siden en del av elevene ikke har de kunnskaper og ferdigheter som de bør ha. Det er viktig at lene jobber systematisk i forhold til alle de elevene som ligger under kritisk grense. En intern arbeidsgruppe skal innen utgangen av april legge fram forslag til rutiner for oppfølging av elever som ligger under kritisk grense. 3.2 Resultater nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I den nasjonale læreplanen (kunnskapsløftet 2006) er grunnleggende ferdigheter definert som: 1. Å kunne lese 2. Å kunne regne 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig 4. Å kunne bruke digitale verktøy For å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter gjennomfører Utdanningsdirektoratet årlig nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn Resultatene på de nasjonale prøvene presenteres på en relativ skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. trinnn For landet som helhet blir elevenes resultater det enkelte år fordelt på mestringsgruppene. Den tre-delte skalaen inndeles slik at 25 % er i mestringsgruppe 1, 50 % i mestringsgruppe 2 og 25 % i mestringsgruppe 3. For skolene i Søndre Land er målet at resultatet på nasjonale prøver skal være på samme nivå som landsgjennomsnittet. Dette innebærer at mindre enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 1 og flere enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 3. Med en slik normert skala gir resultatene ikke et entydlig bilde av elevenes kompetanse, men er mer et uttrykk for hvordan eleven scorer i forhold til andre elever det samme året. Det må likevel understrekes at de som ligger på mestringsnivå 1 ligger under grensen for et funksjonelt ferdighetsnivå i faget på sitt alderstrinn. 5. trinn - lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Side 8 av 32 -

9 Vurdering Resultatet i lesing på femte trinn høsten 2013 ligger omkring landsgjennomsnittet, men resultatet er likvel dårligere enn det har vært de tre siste årene ved at en større andel er på mestringsnivå 1. Resultatene på den enkelte skole viser at Fryal ligger omkring gjennomsnittet. Odnes har en lavere andel av elever både på mestringsnivå 1 og 3, og følgelig flere enn gjennomsnittet på nivå 2. Resultatet for Vestsida kommenteres ikke siden det var kun en elev på femte trinn forrige skoleår. Når en ser på utviklingen over tid ser det ut til å være en sammenheng mellom resultatene på nasjonaleprøver i lesing og i hvilken grad skolene har gjennomført intensive lesekurs. De årskullene hvor det har vært satset på intensive lesekurs scorer jevnt over litt bedre. 5. trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 9 av 32 -

10 Vurdering Resultatet i regning på femte trinn høsten 2013 var relativt godt. Andelen på mestringsnivå 1 er under normalen på 25 %, mens den ligger litt over på mestringsnivå 3. Utviklingen har også vært positiv over tid. Det gode resultatet for kommunen som helhet viser seg også på den enkelte skole, med blant annet et ekstra godt resultat på Odnes skole. 5. trinn - engelsk Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 10 av 32 -

11 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet på engelsk er også litt bedre enn landsgjennomsnittet, med blant annet en ekstra høy andel på mestringsnivå 3. Resultatene viser også en positiv utvikling de senere årene. Resultatet er ekstra godt på Odnes skole hvor det er ingen elever på mestringsnivå 1, mens over halvparten av elevene er på mestringsnivå trinn - lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 8. trinn er elevenes resultater inndelt i fem mestringsnivåer. Nivåene er normaltfordelt slik at fo landet som helhet vil 10 % av elevene være på mestringsnivå 1, 20 % på mestringsnivå 2, 40 % på mestringsnivå 3, 20% på nivå 4 og 10 % på nivå 5. Elevene både på mestringsnivå 1 og 2 ligger under det som må ansees å være et funksjonelt nivå i faget. Side 11 av 32 -

12 Vurdering Av elevene på 8. trinn på Søndre Land ungdomsskole høsten 2013 var 29 % på nivå en eller to, og 23 % på nivå 4 eller fem. Det vil si at at andelen som scorer lavt på nasjonal prøve i lesing er omtrent på landsgjennomsnittet, mens det er litt færre enn gjennomsnittet med det beste resultatet. Utviklingen over tid viser at resultatet varierer mye fra år til år, men det er en tendens til at andelen elever på de laveste mestringsnivåene er blitt litt mindre de seneste fem årene 8. trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige Side 12 av 32 -

13 kan vise effektive strategier for enkel tallregning Vurdering Reultatet i regning på 8. trinn viser at andelen samlet sett på mestringsnivå 1, 2 og 3 er høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er noe lavere enn gjennomsnittet på nivå 4 og 5. Utviklingen over tid varierer, og det er vanskelig å se noen tydelig tendens. 8. trinn - engelsk Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 13 av 32 -

14 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet i engelsk på ungdomstrinnet ligger nært opptil landsgjennomsnittet Karakterer 10. trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karrakterskalaen går fra 1 6 hvor 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget mens 6 er et uttrykk for svært god kompetanse Side 14 av 32 -

15 Side 15 av 32 -

16 Vurdering Tabellen viser både eksamen og standpunktkarakter våren 2013 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatet i norsk ligger omkring gjennomsnittet i de andre gruppene. Eksamensresultatet i matematikk var på 2,7, noe som må sies å være et forholdsvis lavt nivå, og er under gjennomsnittet. Standpunktkarakteren lå noe høyere, og på nivå med gjennomsnittet. Eksamenskarakteren i engelsk var god, og også litt over gjennomsnittet. Standpunktkarakteren lå imidlertid lavere enn de gruppene det er sammenlignet med. Eksamen- og standpunktkarakter fordelt på kjønn viser at guttene har betydelig svakere resultater enn jentene i alle fag. Spesielt bekymringsfullt er det at gjennomsnittskarrakteren for gutter i matematikk er nede på 2,1. Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 16 av 32 -

17 Vurdering Samlet for begge kjønn lå grunnskolepoengene våren 2013 på et akseptabelt og gjennomsnittlig nivå. Utviklingen de senere årene viser imidlertid stor variasjon, og det må være et mål å skape et stabilt resultat over tid som ligger på nivå med gjennomsnittet. Også målt i grunnskolepoeng er det en betydelig forskjell mellom jenter og gutter. Mens jentene har et akseptabelt resultat på 43,5 poeng, ligger gjennomsnittet for guttene på 35,4. Gjennomføring i videregående skole Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Årstall for avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet % 27 % 25 % % 27 % 25 % % 27 % 26 % I følge denne tabellen har omkring 30 % av elevene fra Søndre som begynner i videregående skole, ikke fullført eller bestått fem år etter de gikk ut av ungdomsskolen. Andelen er større enn gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. Tabellen ovenfor er basert på statistikk fra folkehelseinstituttet, og på tall for gjennomføring fem år etter fullført ungdomsskole. Oppland fylkeskommune har utarbeidet nyere statistikk for frafall. Følgende tabell viser utviklingen for avgangskullene fra ungdomsskolen Ikke fullført i henhold til studieplan Side 17 av 32 -

18 Søndre Land Oppland % 18 % % 21 % % 22 % % 17 % % 18 % De som gikk ut av ungdomsskolen fra og med 2009 var fortsatt når statistikken ble tatt opp i 2013 innenfor rettighetsgrensen til videregående utdanning på fem år. For disse avgangskullene er tallene derfor ikke endelige. Grunnlaget for statistikken fra folkehelseinstituttet og fra Oppland fylkeskommune kan være forskjellig, og tallene i de to tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Tallene tyder på at frafallet fra videregående skole kan være på vei ned. Men det er variasjoner fra år til år, og problemet med frafall fra videregående skole må fortsatt vies stor oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at det er noen av de samme elevene som scorer lavt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskolen, og som senere er å finne på statistikken over de som ikke fullfører videregående skole. Det understreker betydningen av at kommunen har en kvalitet i grunnskoleundervisningen som sikrer utbytte også for de svakeste elevene. 4. Rapport fra den enkelte skole Denne delen av tilstandsrapporten inneholder en rapport fra rektor om tilstanden ved sin skole. 4.1 Fryal skole Nøkkeltall (per ) Antall elever Antall årsverk 35,5 33,17 32,2 Herav undervisning 23,9 23,45 23,15 Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 9,12 7,24 6,57 Andre årsverk 2,48 2,48 2, Timer spesialundervisning 105 t/u 69,5 t/u 70 t/u Side 18 av 32 -

19 Timer Norsk II 9 t/u 9,7 t/u 7,5 t/u Timer assistent 342 t/u 271,5 t/u 246 t/u Antall barn på SFO Antall årsverk SFO 3,07 2,75 3,08 Til tross for synkende elevtall, har skolen samme antall klasser som tidligere (14 klasser) og derfor ikke mulighet til å gjøre strukturelle endringer ennå. Elevtallet må under 30 på trinnet, før klasser kan slås sammen. Fryal skole har en egen innføringsklasse for barn fra asylmottaket med elever og ca. 1,5 årsverk (ligger inne i tallene over) Mål og satsingsområder 1) Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø. 2) Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungsomsskolen, det vil blant annet si at ingen av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. - Elevene skal vite hva de skal lære både faglig og sosialt - Elevene får lære på den måten som er best for dem - Elevene får vite i hvilken grad de når målene - Elevene får vite hvordan de kan bli bedre - Elevene får selv være med og vurdere egen utvikling Måloppnåelse 1. Læringsmiljø: Skolen gjennomfører en årlig, egen trivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Udir hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og at vi lettere kan fange opp tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen fra 2013 viser at ca. 1 % av elevene sier de er uenige i spørsmålet Jeg blir ikke plaget. Rektor fatter enkeltvedtak ved mobbesaker og det ble fattet to enkeltvedtak om Side 19 av 32 -

20 dette i løpet av vårsemesteret 2013, mens det ikke har vært behandlet noen mobbesaker ennå i skoleåret 2013/14. 2) Læring Økt læringsutbytte i alle fag Fokuset på elevenes leseutvikling har ført til gode resultater og framgang på nasjonale prøver de siste fire årene fram til Det kan se ut som om vi har nådd et brekkpunkt nå, hvor stadig reduksjon i tilbudet til elevene som strever gjør at denne positive trenden er i ferd med å avta. Skolen ser at det vil være vanskelig å unngå at elever er på nivå 1 i lesing (ikke funksjonelle lesere). Den uforutsigbare budsjettsituasjonen de siste årene, har gjort at skolen drives på halvårsbasis; Timeplaner har de siste to år blitt endret halvårlig utfra stillingskutt, hvor bla. lesekursene har kommet og gått og blir et ustabilt og da ikke et særlig funksjonelt tiltak. Det blir vanskeligere å sikre et godt nok skoletilbud for denne elevgruppen (sikre at vi ikke har elever på nivå 1 i lesing). Ved endringer og omorganiseringer internt, må vi alltid prioritere stabilitet ift. kontaktlærere / ledelse av hele klasser. Skolen erfarer imidlertid at de kollektive satsingsområdene våre virker positivt inn på de fleste elevene. Bevissthet rundt egen læring i klassene, gir elevene verktøy til å kunne tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. Økt fokus på ord og begreper, gjør også lærestoffet mer tilgjengelig for flere av elevene. Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektivt orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen vil fortsette arbeidet med å få kunnskap og praksis mer implementert i organisasjonen. Fortellinger om læring og opplevelser 1) Læringsmiljø Elevutsagn: Vi vet hva vi ikke har lov til. Når vi går i 2. klasse må vi kunne dette. Vi har trenet på å ikke krangle på skolen. Vi har et kontinuerlig fokus på elevenes trygghet og trivsel og skoleåret er preget av aktiviteter som fremmer et godt skolemiljø; - Tydelig ordensreglement, som gjennomgås og revideres årlig - Tydelige holdninger og like regler; Dokumentet Slik gjør vi på Fryal - Verdiordene våre defineres på klassenivå - Alle lærerne starter dagen med å håndhilse på alle elevene i sin klasse; alle skal oppleve å bli sett av læreren sin minst en gang om dagen. Side 20 av 32 -

21 - Det skal synges minst en gang om dagen i alle klasser. Derfor har vi Ukens sang. Vi får derfor et felles repertoar som tas fram i månedlige sangsamlinger i gymsalen, hvor hele skolen er samlet og synger sammen. Forskning viser at man blir snill av å synge! Knapt noe skaper mer felleskapsfølelse enn det å synge sammen. Sangsamlingene hos oss er vel verdt et besøk! - I aktivitetskalenderen for skoleåret har vi vektlagt aktiviteter med aldersblanding. Vi ser at dette fremmer elevenes samhørighet og bedrer skolemiljøet positivt. - Hvert år arrangeres kampanjeuke mot mobbing i uke I år deltok vi for første gang i opplegget First Lego League. Vi ser at enkelte elever trenger andre typer utfordringer eller sosial trening som er vanskelig å få til i en klassesituasjon. Derfor har vi satt sammen en gruppe elever som vi mener kan ha spesielt nytte av å være med i denne settingen. Prosjektet har vært svært vellykket, elevene har opplevd mestring og det har vært tydelig at dette har gitt positive ringvirkninger for disse elevene ellers i skolehverdagen. 2) Læring A. Lesekurs. Det er nesten utrolig hvilke opplevelser vi har hatt rundt ordningen med lesekurs. Knapt noe styrkingstiltak vi har prøvd ut i skolen, har vist tilsvarende resultater som disse lesekursene. Kursene er intensive og går over en 6-8 ukers periode, og har minst tre ukentlige økter hver på en dobbelttime. Metodikken er svært streng og tilnærmingen følger klare, faste mønstre basert på at lesing læres best via lydering. Å mestre lesekunsten gir ringvirkninger i alle fag. I tillegg viser det seg at opplevelsen av mestring i skolen er nært knyttet opp mot evnen til å kunne lese. Avsporinger i elevenes leseutvikling, fører derfor også med seg atferdsutfordringer senere i skoleløpet. Følelsen av ikke å mestre skaper dårlig selvbilde og utfordringer bla. i forhold til psykisk helse. Sikrer vi at elevene lærer seg lesekunsten på en funksjonell måte i skolen, vil med andre ord veldig mye annet også falle på plass. Det er en svært god investering! Det viser seg at avsporinger i elevenes leseutvikling må fanges opp allerede i 3. og 4. klasse. Det er ennå uklart i hvor stor grad dette tiltaket kan videreføres for neste skoleår. B. IKT, nettverk. Fryal skole har i dag ikke sikker tilgang til internett. Dette betyr at de digitale læringsressursene som skal brukes i undervisningen ikke fungerer slik de er ment. Digitale ferdigheter er nevnt som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Slik situasjonen hos oss er i dag, oppnår vi ikke dette kravet fra opplæringsloven. Lærerne har derfor heller ikke dataverktøy som fungerer godt nok i hverdagen. Mange må derfor ty til privat utstyr for å få gjort arbeidet sitt (skrivertilgang, internettilgang). Det er gledelig å registrere at det nå på slutten av året er påbegynt en utbedring av datanettet på Fryal. Vi ser derfor for oss at denne utfordringen er løst i løpet av våren C. Svømming. Skolen har ikke råd til systematisk svømmeundervisning, bortsett fra i 3. og 4. klasse (en time i uka). Vi må nedprioritere svømmeundervisningen. Det kan derfor ikke forventes at elevene er svømmedyktige etter 4. klasse, slik opplæringsloven krever. Nasjonale prøver Lesing, regning og engelsk 5. trinn Side 21 av 32 -

22 Mestringsnivå Lesing Engelsk Regning Lesing Engelsk Regning Lesing Engelsk Regning 1 13,5 0 27,0 9,7 14,7 17,6 27,3 28,6 20,6 2 56,8 0 56,8 45,2 52,9 50,0 48,5 45,7 55,9 3 29,7 0 16,2 45,2 32,4 32,4 24,2 25,7 23,5 Gjennomsnitt* 2,2 0 1,9 2,4 2,2 2,1 2,0 2,0 2,0 *Gjennomsnittlig poengsum på 2,0 representerer landsgjennomsnittet Årets femteklassinger var lovet lesekurs etter jul i fjor, men fikk aldri dette tilbudet, på grunn av budsjettsituasjonen Vi vet med sikkerhet at flere elever hadde vært på et høyere nivå på årets prøver, hvis ressursen ikke hadde blitt borte. Dette illustrerer hvor viktig det er at de tiltakene vi setter inn for å styrke klasser og elever, er systemrettete og langsiktige. Side 22 av 32 -

23 4.2 Odnes skole Visjon: Odnes skole en aktiv natur og kulturskole der alle føler seg velkomne, respekterte og utfordret Nøkkeltall (pr ) Antall elever Antall årsverk 15,7 16,3 15,5 Herav undervisning 11,0 11,0 11,5 Ant. elever med enkeltvedtak Assistenter 2,5 3,0 1,7 Andre årsverk 1,4 1,4 1, Timer spesialundervisning 27 t/u 28t/u 41 t/u Timer Norsk II / særskilt norsk 15t/u 9 t/u 10 t/u Timer assistent 116 t/u 146t/u 108t/u Antall barn på SFO Antall årsverk SFO 0,8 0,9 1 Odnes skole har i 2013 hatt tre satsingsområder lesing, vurdering for læring og IKT. Fra august er det lærere som har hatt veiledningsansvar på alle områdene. Det har bidratt til at vi har hatt god utvikling på satsingsområdene våre. Den største utfordringen har vi hatt på IKT pga svært ustabilt nettverk. Vi har sluttført samarbeidet med Veilederkorpset. Deres veiledning har hatt stor betydning for skoleutviklingen dette året. Lærere og assistenter er dyktige, arbeidsomme og engasjerte. De viser stor interesse for elevenes læringsutbytte. Vi har et lavt sykefravær. Tilstedeværelse er viktig for å få forutsigbarhet og kontinuitet både for elever og personale. Vi har Odnes-veien - sånn gjør vi det på Odnes. Den planen er et viktig bidrag for å få til en vi-skole. Vi bruker flere timer til spesialundervisning dette året enn tidligere. Vi har flere elever med diagnoser og spesifikke vansker, og vi har færre timer til tilpasset undervisning. Vi har dette året hatt større utfordringer ifht. adferd enn tidligere. Vi har en økning på antall unger på SFO. Dette er første høsten vi har åpen SFO om morgenen. På SFO er det stabilt og dyktig personale som tilrettelegger godt for ungene. De mangler funksjonelle lokaler. Det er ønskelig at SFO kan bruke hele 2.etg. på helsehuset og at lokalene blir renovert. Side 23 av 32 -

Dato... 25.03.2014 Vår Ref... KÅB-2823/14 Arkiv... A20 Saksnr... 14/518 Deres Ref... Søndre Land kommune

Dato... 25.03.2014 Vår Ref... KÅB-2823/14 Arkiv... A20 Saksnr... 14/518 Deres Ref... Søndre Land kommune Dato... 25.03.2014 Vår Ref... KÅB-2823/14 Arkiv... A20 Saksnr... 14/518 Deres Ref... Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Innhold 0. Sammendrag av tilsynsrapporten... 3 1. Innledning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune

Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Innhold 0. Sammendrag... 4 1. Innledning... 4 2. Elever, årsverk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Torsdag 3. april, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune 2012-2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer