RAPPORT. Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet. Namsos kommune 2008

Transkript

1 RAPPORT Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering vedrorende regulering av Heimvatnet og Nordskarvatnet Namsos kommune 2008

2 Ingvald Ystaards vei I 3a. N TRONDIIEIM TIC E-post: Rapport Fiskeundersokelser og konsekvensvurdering Nedrorende regulering av Ileirnvatnet og Nordskarvatnet. 1)ato: Desember 2008 Namsos kommune 2008 Saksbehandler/Forfatter: Antall sider: 18 ltmarkskonsulent Si Gorseth Avdeling: Næringspolitisk avdeling Ans arlig sign: Ekst ra kt: Rapporten gir en oversikt ON.er status for fiskehestandene og en urdering av konsekvensene vedrorende en regulering i I lenuvatnet og Nordskarvatnet pi Otteroya i Namsos kommune i Nord;frondelag. Vurderingene er basert pa liskeundersokelser gjennomfort hosten 2008, og de data som toreligger vedrorende reguleringen. Arkiv nr A O L 18 2

3 Forord Rapporten er skre et pa basis av resultater fra proveliske i I leimvatnet og Nordskarvamet hosten 2008 og tar sikte pa å presentere resultatene fra provetisket vurdere eventuelle konsekvenser av den planlaute reguleringen i forhold til liskebestandene og fisket i vatna ALLSKOG gjennomforte hosten pa oppdrag fra Rovas A/S. fiskeundersokelser i disse 2 N'atna som drenerer ut i Survika pa Ottero a i Namsos kommune. Oppdrauet uikk ut pa a dokumentere status ou utrede hv ilke konsekvenser reuulerinuene vil kunne ha for tiskebestandene i vatna. Vurderinuene er ujort pa grunnlag av provetiske og data omkring reguleringene. Steinkjer. desember 2008 Stiu Gorseth 3

4 INNHOLD Forord 3 /NNHOL 4 Sanimendrag 5 Innledning 7 Metoder 8 Res ultater 9 Konklusjon 17 4

5 Sammendrag I forhindelse med planer om okt vannutnyttelse til setteriskanlegg i Survika på Otteroya i Namsos kommune i Nord-Trondelag. ble det etter henvendelse fra ROVAS AS gjennomfort liskeundersokelser i det herorte omradet. iskeundersokelsene ble ejennomfort ved provetiske i I leimvatnet og Nordskardvatnet den I 0- I Samtidig ble det gjort en vurdering av den planlaete reguleringens betydning for fiskehestandene og det utovende fisket i vatna. Neptun Settetisk AS planlegger a utnytte vannfallet fra Heim atnet i Survikelvvassdraget. Prosjektet er tiltenkt en produksjon på ca 900kWh. Fallhoyde fra I IRV i I leimvatnet til kraftmaskin vil være 65 meter. Dette onskes samtidig med at det er et onske om en okning i produksjonen av tisk. Vannet som brukes i kraltmaskinen. brukes etterpa til driftsvann for fisken i anlegget. I tillege til dette sokes det om okt regulering i I Ieimvatnet og Nordskaret. For a utnytte vassdraget maksimalt er det onske om å heve den eksisterende demningen i Ileimvatnet med 1.5 meter. Ln ny rorgate legges i samme trase som den eksisterende. Det planlegges slipp av minstevannforing fra I leimvatnet. Volum bestemmes etter palegg fra NVL. Pr i dag er det paleeg om en minstevannforine fra I leimvatnet på 30 l/s. I Nordskarvatnet henyttes etter hevertprinsipp. Hele Survikelvvassdraeet har blitt regulert siden tidlig 1900 tallet. og fra i 1987 til settefiskproduksjon. Det sokes om: ti bv gge Survika kraltstasjon pa kote 15 å regulere Svarttjonna mellomirv på kote og HRV på kote å regulere Nordskaret mellom I.RV pa kote 120,6 ou I IRV på kote å reeulere I leimvatnet mellom LRV på kote 73.3 og IIRV på kote 7143 Nok elnill Heim% atnet FISKEART: Aure og Ro.ve KARTREF: M III : 80 m VANNAREAL: 220 daa VASSDRAG: Survikelv vassdraget DYRDE: NEDSLAGSFELT: Vassdragetligger hovedsakelig i berggrunn bestående av migmatittisk gneis. (Ref. kart N(it;). Denne hergartstypen gir grunnlag for lite næringsrikt jordsmonn. noe som kommer tydelig til uttrykk ved dominans av rattige vegetasjonst per mukring vannene. Langs Survikelva gir kvartærgeologiske forhold bedre grunnlag for næringskrevende planteaner. I rolge kvartær-geologisk kart bestar losmassene her av hav- og rjordavseminger. I området for ovrig hestår Iosmassene av han fjell. stedvis med tynt losmassedekke. og tynt humus-lorvdekke. Vassdraget ligger i sorostre del av Ottero a i Namsos kommune. Elvestrekningen har en nordlig eksposisjonthellingsretning og har et forholdsvis jevat fall inot sjoen. lopogratien er svært variert. med tlere tjelhopper/knauser pa moh. 2lattskurte berg og bergvegger, dalsokk. myrer og vann. I loyeste tjellto )) i feltet er Surviktuva 396 moh. 5

6 Resultatene fra provefisket forteller om rdativt tallrike og smafallene hestander med aure og roye av darlig kvalitet. I utgangspunktet linnes eode gyte- og oppvekstområdene for oppvandrende aure fra Heimvatnet. Men mest sannsynlig vil en koteregulering ned på 5 m i perioden lr gytevandring for auren. skape oppgangshindre i utlopene til tillopsbekkene. Derimot vil onikringliggende vann med sine utlopsbekker. med stor sannsynlighet bidra med en god del av rekrutteringen av aure til vatnet. Restanden av roye profuterer på den relativt store pelagialsonen, og har med stor sannsynlighet gode gytelokaliteter. Konsekvensene av reeuleringa for liskebestandene vil i tillege være tilknyttet reguleringssonenog reguleringens pavirkning på bynndyrfaunaen i littoralsonen. Dette avhenger igjen av hvilket reguleringsreglement det legges opp til. Reguleringssonen har allerede blitt utvasket en del og ffut et arktisk preg. slik at hunndyrene i dypområdene har blitt viktigere for den biologiske omsetningen. Trolig vil totalproduksjonen i I leimvatnet reduseres noe. Mest sannsynlig vil den dreies mot de åpne vannmassene og dypomradene gjennom et enklere biologisk system med flerre arter. Gjennom utvaskingen i reguleringssonen og innblanding av finpartikler i vannmassene. vil en utfelling over tid av slike finpartikler slamme ned det grove hunnsubstratet og bidra til å kunne redusere gyteområdene til roya. l'or det utovende fisket har trolig reguleringen en begrenset positiv effekt, ejennom okt næringstilgang for fisk og okt avkastning. Slik sitasjonen er i dag. har mest sannsynlig tilstanden igjen normalisert seg tilbake til utgangspunktet og etter hvert blitt noe darligere. Ved kraftig nedtapping. vil den trtvaska og livlose" reguleringssonen kunne virke negativt på den totale tur- og fiskeopplevelsen ved vannet. Nordskardvatnet FISKEART: Roye og Aure? KARTREF: Nel III H.O.H: 123 in VANNAREAL: 130 daa VASSDRAG: Survikelvvassdraget DYRDE: NEDSLM;SFELT: Vassdraget ligger hovedsakelig i herggrunn hestående av migmatittisk gneis. tref. kart Denne hergartstypen gir grunnlag for lite meringsrikt jordsmonn, noe som kommer tydelig til uttrykk ved dominans av fattige vegetasjonstyper omkring vannene. Vassdraget ligger i sorostre del av Otteroya i Namsos kommune. Elvestrekningen har en nordlig eksposisjonihellingsreining og har et forholdsvis jevnt hill mot sjoen. TopogKifien er svært variert. med flere tjelltopper/knauser på moh, glattskurte berg og bergvegger, dalsokk, myrer og vann. floveste ellto i feltet er Surviktuva 396 moh. 6

7 Fangst/ Ant. fisk/ Gj. sn. Gj. sn. Kjott- Gj.snitt Storste fisk i Garnatt garnnatt vekt K- farge Vekst Nara- provefisket Art Ar ( i) ( ) faktor (em/ar) sitter - J) Rore I i - 30 Totalt I I 30 Resultatene fra provetisket forteller at Nordskardvatnet mest sannsynlig huser en relativt fatallige bestand med roye. Pers. med. en lokal kjentmann 02. tidligere bruker av vatnet. bekrefter at det har vært aure i Nordskardvatnet. I utgangspunktet finnes svært begrensede gyte- og oppvekstområdene for oppvandrende aure fra vatnet. Den potensielt viktigste rekrutteringsbekken for aure i Nordskardvatnet er utlopsbekken ned til I leimvatnet. som i dag er stengt med dam. Det linnes heller ikke vann med fisk i nedslagsfeltet som kan bidra med rekruttering av aure til vatnet. Summen av dette er inest sannsynlig grunnen til at det er lite aure i vatnet og at det ikke ble fanget aure under provetisket Ilestanden av roye profitterer pi den relativt store pelagialsonen, og har med stor sannsynlighet gode gytelokaliteter. Roye gyter pi stille vann, gjerne p faste plasser med relativt grovt bunnsubstrat. Med bakgrunn av topografien i området. er det rimelig anta at det finnes rikt med slikt substrat i vatnet. Konsekvensene av reguleringa for tiskebestandene vil i tillegg være tilknyttet reguleringssonen og reguleringens pavirkning pa bynndyrfaunaen i littoralsonen. Dette avhenger igjen av hvilket reguleringsreglement det legges opp til. Reguleringssonen har allerede blitt utvasket en del og ffitt et arktisk preg. slik at bunndyrene i dypornradene har blitt viktigere for den biologiske omsetningen. Trolig vil totalproduksjonen i Nordskardvatnet reduseres noe. og mest sannsynlig vil den dreies mot de apne vannmassene og dypområdene gjennom et enklere biologisk system med la.yre arter. Gjennom utvaskingen i reguleringssonen og innblanding av rmpartikler i vannmassene. vil en utfelling over tid av slike finpartikler slamme ned det grove bunnsubstratet og bidra til ù kunne redusere gyteområdene til roya. For det utovende tisket har trolig reguleringen en begrenset positiv ettekt. gjennom okt næringstilgang for fisk og okt avkastning. Slik sitasjonen er i dag, har mest sannsynlig tilstanden igjen normalisert seg tilhake til utgangspunktet og etter hvert blitt noe darligere. Ved kratlig nedtapping. vil den utvaska og -livlose- reguleringssonen kunne virke negativt pt den totale tur- og tiskeopplevelsen ved vannet. Innledning De to vatna som er med i liskeundersokelsen ligger nær Survika i sorostre del av Otteroya i Namsos kommune i Nord-1 rondelag. I leimvatnet huser bestander av aure og roye. Nordskardvatnet har historisk sett oesti huset bestander av bade aure og roye. situasjonen i dag er mer usikker. Begge vatna ligger nært skogsbilvegen mellom Vik og Survika er rel. lett tilgjengelig for det ut vende fisket. Rundt de to vatna linnes noen l.t hytter. men ingen fast bosetting. Fiskeundersokelsen i vassdraget er gjort med bakgrunn i at Neptun Settefisk AS onsker i oke vannuttaket fra vassdraget. for å sikre dagens og framtidas yannbehov til produksjon av settelisk ved anlegget Lokkarlisk. I disse planene at utbygger onsker a ben) tte fugelvamet som et permanent reserk evolum. 7

8 Samtidig sokes det om a bruke det samme vatnet til kraftproduksjon. gjennom hygging av kraftverk lokalisert mellom Ileimvatnet og Survika. Pers. med. en lokal innbygger som fisket i de aktuelle vatna i oppveksten. gikk ut på at I leimvatnet huset småfallen aure og roye. mens Nordskardvatnet huset rel. aure av brukbar storrelse som var vanskelig i fa. Oppdraget var å gjennomfore en undersokelse for å dokumentere status for fiskehestandene og utrede eventuelle konsekvenser av reguleringen for fisken ou det utovende fisket. Provefisket ble gjennomfort i perioden og Metoder Ved provefisket ble folgende garnsammensetning henyttet I stk. -Jensenserien--- totalt 5 garn. Garnsanlmensemingen skal gi et godt bilde av fiskebestandene i vatnet..lensen-serien: 25in lange ou 1.5 m dype. I x 35 mm. I x 29 mm. I x 26 mm og 2 x 21 mm Norrdskardvatnet fra ventenden mot nordoxt 8

9 Skissen viser hyor en tar skjellprove for aldersanalyse hos aure Resultater Jensen-serien er hygd opp for a fiske gjennom bestanden. dvs, at fangstfordelingen skalgjenspeile bestandssammensetnineen. Derf(if brukes langsten fra disse gama som grunnlag t r vurderingen av situasjonen i atnet. FangstorersikI Heimvatnet l'a 5 garnnetter ble fangsten 29 aure og 30 ro)e, pa til sammen benholdsvis 3664 g ou 3213 g. Fotallangst ble da 59 lisk pa til sammen 6877 g. Gjennomsnittsvekta hos auren var 126 g og t r roye 107 g. Fangst pr. garmlatt g. antall lisk pr. garnnatt ble I 1.8. l'angst tbrdelt pa maske idde (tig.11. viser bvilke storrelser av lisk som er mest representert i hestanden. Fia. I. Total imust in-dell iti muskevidde Aure OReye 7000 E',r r) /) 22/29 26!24 omf/mm 30/21 9

10 Av figuren går det fram at all fangst bk tatt pa 3Oomf/2 I mm garna. Prosentvis fordeling mellom aure og roye fanget på denne maskeviddener 50/50. Fordeling av aure i fangsten både i antall og vekt illustreres i fig. 2. Fiu. 2. Funust av aure ardell maskevidde NeffiGram Ant Ant /35 22/29 26/24 30/21 omffinm Tabell 1. Alder - nia,einnho1d - k'on - k 'onitsmodnino ardell lenwle,ru»er Ali re L.gr Alder t- 5, Kjottfarge I I 1i R \ 111ageilmh. lart Kj.mod l'arasitt Inf. Inf. I,.gr lene,degruppe - 2 em intervall. Eks. lengdegruppe em I I = hvit, LR = lysrod. R rod. Ilunntisk. Hanntisk. Iiil1 intisert an, parasin Kjottfarge En stor andel av auren mindre enn 25 cm var hvit i kjottei. mens den storste pa 29 cin var rod i kjottet (tab. 1). l'arasitter net hle registreri parasitterine hos de fleste aurene i fanesten. Både makemark oe liskandmark ble funnet som larver i cvster på innvollene til tisken ttab. I ). 10

11 K-faktor kjonnsmodning og vekst Gjennomsnittlig K-faktor hos auren er beregnet til som tilsier aure av normal kvalitet (fig. 3). Kurven viser at K-faktoren er lik Ibr alle storrelser i bestanden. Hannfisk var kjonnsmoden allerede i lengdegruppe 19. hunnfisk i lengdegruppe 23. Den storste auren var 260 g. Fi. 3 Kondis'ons uktor ordelt å len de ru er 1,15 1,1 1,05 1 å 0,9 Aure I , ,7 L gr Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at auren( lig. 4 ) har normalt god vekst, i snitt 4.9 em/år ( ). Fi. 4 Vekst hos uure Ar Atre - 2e0g Aure - leog Aure - 130g Aure - 135g Aure - 74g 11

12 Fordeling av roye i farwsten hade i antall og vekt er framstilt i fig. 5. H 5. Fan ro å maskevidde =Gram Ant /35 22/29 26/24 30/21 omf/mm Ant. Tabell 2, Alder - nuoieinnhold - år - k'onnsmodninti ordelt å len,,de ro Jer Roye 1 gr Alder 1, 7 - Kjottfar II LR Mageinnb. Dogullu elarver Kj.mod Parasitt liii. ni. L.gr - fengdegruppe - 2 cm intervall. Uks. feng(legruppe I - 24,0 ein I I hvit, L R - lysrod. R rod, = I lunntisk I lannfisk. Inf. inriserl av parasin Kjottfarge Roye lengdegr. 23 svnes a være hvit i kjottet. Roye i Iengdegr. 25 hadde Ivserod kjottfarge (tah. 2). 12

13 Parasitter Det ble registrert parasittering hos roye i alle lenudegrupper. Bade makemark og fiskandmark ble funnet som larver i evster pi innvollene til fisken (tab. 2). ti-faktor kjonnsmodning og vekst Gjennomsnittlig K-faktor hos rove er beregnet til 0,83. som tilsier rove av litt under normal kvalitet (lig. Roye er i utgangspunktet en slankere lisk enn auren. slik at tilsvarende K-Taktor tilsvarer en bedre kvalitet hos roye enn aure. Allikevel bor en også her ta i betraktning at fisket foregikk rel. seint pa aret. og rogn og melke hos gv telisken allerede var godt utviklet. Kurven viser en tendens til at faktoren oker med storrelsen pa fisken. Den hoge andelen gytefisk i disse lengdegruppene. er mest sannsynlig arsak da dette pav irker K-tAtoren i positiv retning. Noen av royene var kjonnsmoden allerede i lengdegruppe 21. men de tleste 23 cm.. Den storste rova var 107 g. Vurdering av vekst etter aldersanalyser viser at roya vokser rel. seint. i snitt 3.8 cmlar (fra ). Fio. 6 KondWons Oktor or(ielt )ii leogideurtt»er Røve L gr Gyte- og oppvelistområder Vurderingen a gyte- og oppvekstområder er gjort med bakgrunn i kart. observasjoner og befaring under provelisket. lom auren sin del er det en to sentrale bekker som star for det meste av rekrutteringa til Ilefinvatnet. Tillopsbekken fra de to vatna Survikholvatnet og l'uglvatnet pa ostsida av Ileimvatnet. og den fra Fuglvatnet og Svarivatnet pi vestsida. Tillopsbekken på ostsida innehar gode gyte- og 13

14 oppvekstområder for oppvandrende aure. spesielt i de nedre delene. Samtidig bidrar den nok med som slipper seg nedstroms fra vann og bekkestrekninger lengre opp i vassdraget. Tilkipshekken fra vestsida har et mer begrenset potensiale som rekrutteringsbekk for oppvandrende aure. da oppvandrende gytlisk mest sannsynlig har begrensede muligheter for oppgang selv ved normal vannstand i I leimvatnet. Men også her vil lisk som slipper seg nedstroms fra Fuglvatnet og Svartvatnet være et viktig rekrutteringshidrag til aurebestanden i I leimvatnef Ved kraftig nedtapping av vatnet i perioden gyterisken skal gå på hekkene. vil dette være til hinder for oppvandrende gytefisk. Roye gyter på stille vann, gjerne på faste plasser med relativt grovt hunnsubstrat. Med bakgrunn av topografien i området. er det rimelig a anta at det finnes slikt substrat fiere steder i vatnet. qennom reguleringen av I leimvatnet. skjer det en utvasking i reguleringssonen og innblanding av finpartikler i vannmassene. Over tid kan utfelling av slike tinpartikler slamme ned det grove bunnsubstratet og bidra til å redusere gyteomradene til roya. Nordskadvatnet På 5 garnnetter ble tangsten kun I roye. hannfisk. gjeldlisk.16 cm. 30 g og K-laktor Med så liten fangst. er det vanskelig å kommentere situasjonen rundt fiskehestandene i vatnet. Gyte - og oppvekstområder Vurderingen av gyte- og oppvekstområder er gjort med bakgrunn i kart. observasjoner og heffiring under provefisket. Den potensielt viktigste rekrutteringsbekken for aure i Nordskardvatnet er utlopsbekken ned til Ileimvatnet. som i dag er stengt med dam. Ellers finnes en tillopsbekk med rel stabil vannforing som renner inn sorfra og helt ost i vatnet. der aure har mulighet tbr å gyte i strommen der bekken renner ut i vatnet. For ovrig tinnes det ingen tillopshekker med fisk som kan slippe seg nedstroms og ut i Nordskardvatnet. Roye gyter pa stille vann, gjerne pa faste plasser med relativt grovt bunnsuhstrat. Med bakgrunn av topografien i omradet, er det rimelig å anta at det finnes rikt med likt substrat i vatnet. gjennom reguleringen av Nordskardvatnet. skjer det en utvasking i reguleringssonen og innblanding av linpartikler i vannmassene. Over tid kan utfelling av slike finpartikler slamme ned det grove hunnsubstratet og bidra til a redusere gyteomradene til roya. Generelle vurderinger Prov4iske Provefisket ga varierende fangst i de to vatna. For I leimvatnet ga provelisket en fangst som gir et godt grunnlag tbr vurderingene av situasjonen, men med kun en fisk i fangsten i Nordskardvatnet er utgangspunktet noe helt annet. For I leimvatnet forteller resultatene om tallrike og smafallene hestander av både aure og roye. K-faktoren viser at hade aure og rove er av middels kvalitet i de fleste lengdegrupper. Men sett i torhold tidspunkt for proverisket, andelen gytelisk i fangsten. gjennomsnittstorrelsen og det generelle 14

15 inntrykket av fisken. er det mer sannsynlig at K-faktoren ligger i området for mager fisk. De relativt lave gjennomsnittsvektene, hvit eller lyserod kjottfarge. vekst- og aldersanalysene som viser normal vekst og i tillegg sterk parasittering, forteller også om tallrike og kvalitetsmessig relativt darlige bestander av aure og roye. Med en så småfallen og stor andel uytetisk i bestandene. vil en stor del av den tilgjengelige næringsmengden gå med pa å produsere unyttig overskudd av rogn og melke. Bestandene i I leimvatnet er mest sannsynlig så tallrik at den næringsmengden som star til disposisjon blir for liten til å gi noen god vekst. Overtallige bestander Ibrarsaker sterk konkurranse om maten og hog parasitteringsgradsom igjen gir darlig vekst hos fisk. Fangst pr. garnnatt og kvalitet på fisken. tyder på at rekrutteringen til bestandene er mer enn god nok i forhold til næringsgrunnlaget. I Nordskardvatnet er det dokumentert roye. men mest sannsynlig en rel. glissen bestand. Kjentfolk kan dokumentere at det tidligere har vært anw i vatnet. ttt ifra provefisket ser det ut til at auren er borte. eller er svært fatallig. Reguleringene De planlaute reguleringer i vassdraget omffitter regulering av I leimvatnet mellom kote 73.5 og 78.5 en regulering på 5 m. I Nordskardvatnet er planlagt en regulering mellom kote og en regulering på 3 m. vurdering av den planlaute reguleringens virkning pa tisk og lisket i de berorte vatna er vanskelig. fordi det er et komplekst samspill mellom en rekke fysiske og biologiske faktorer. Fiskens leveomrader formes av fysiske forhold som bl.a. vannstand. vannhastighet og skjulmuligheter samt tilgang på mat. Kravet til leveområder (habitat) varierer avhengig av fiskeart. tiskens alder og storrelse. Torrlegging vil være totalodeleggende tbr tisk. men utover dette vil mengde vann ha ulik virkning på tisken i et vassdrag avhengig av art og stadium i livssyklus. Fisk er mobil og kan dertbr tilpasse seg vannstandsendringer raskere enn bunndyrene den lever av. Sely om fisken tilsynelatende er upåvirket av et reguleringsinngrep. kan det fa store konsekvenser for fisken hvis næringsdyrene blir redusert. Derlbr ma ofte fisken og dens næringsdyr ses i sammenheng når eltekten av slike reguleringer på fisk skal vurderes. Så lenge aure er eneste art kan den til en viss grad kompensere bunndyrtapet i dietten ved å ta en storre andel dyreplankton. Er aure sammen med mer effektive planktonetere som for eksempel roye. taper auren kampen om denne roderessursen. Auren kan imidlertid utnytte disse tiskene som fode hvis den vokser seg stor nok til å bli tiskeeter. For roye som er tilpasset dyreplanktondiett, blir en nedgang i bunndyrmengden i mange tilfeller av mindre betvdning. Særlig i lavlandsmagasin ined planktonetere og liten regulering (2-3 meter) har det vist seg fortsatt å være stor liskeavkasming etter regulering. Dette skyldes at næringsproduksjonen i de store magasinene i lavlandet ogsa uregulert tilstand har en vesentlig del av produksjonen knyttet til de apne vannmassene. Plankton og bunndyr er de dyregrupper som befinner seg i nedre del av næringskjeden. Det dreier seg om både plante- og dyreetende arter som kan opptre i store konsentrasjoner. hl,a. avhengig av næringstilbudet. I3unndvr og plankton utgjor det viktigste næringsgrunnlaget for lisk, og er viktig ledd i omsetningen ay dodt organisk materiale. Plankton opptrer vanligvis pelagisk og er mindre knynet til strandsonen o sedimentene enn bunndyr. Bunndyrene finner en både i strandsonen og i dypområdene (profundalt), og kan ha tettheter på Ilere tusen individer pr. kvadratmeter. I vatn med store. grunne omrader vil mve av bunndyrprodukonen foregå i denne strandsonen. I de vatna med mange relativt bradype landområder, blir strandsonen relativt mindre betv dningsfull i forhold til vatnets frie vanninasser ined hensy n til produksjon. Tilsvarende vil en regulering 15

16 vannstandeni et langgrunt vatn ha storre negative konsekvenser lr bunndyrproduksjonen enn i vatn med bradype landområder. Som for vegetasjonenpreges bunndyrsamftumet av en rekke fysiske faktorer. Dyrene kan imidlertid fortlytte seg og justere oppholdsstedet innenfor visse grenser. Dersom vannstandsvariasjonenikke er tor stor eller for rask. kan mange grupper tilpasse seg de nye forholdene. Dette er forhold som bor vurderes noye av regulanten i de berorte vatn. Ved store reguleringshoyder vil imidlertid bunndyrproduksjonen i strandsonenpåvirkes negativt ved at vegetasjonensom bunndyrene lever av og imellom (skjul) blir borte og livsgrunnlaget tieks. tor martio som er et viktig næringsdyr for lisk forsvinner. Mange bunndyrarter legger egg om hosten pa hoy vannstand. Vannstanden bor derfor ikke senkes utover vinteren slik at eggene i den torrlagte strandsonenblir utsatt for store temperaturvariasjonerog torke. Deue pavirker livssyklus for mange bunndyrgrupper direkte. tharmingen av strandsonenforer III at bunndyrene i dypområdene blir viktigere for den hiologiske omsetningen. Erosjon i strandsonen forer organisk materiale ut på dypere vann og oker således grunnlaget for biologisk pmduksjon i dypområdene.særlig av fitermygg, borstemarkog ertemusling. I de vatna der tilforselen av organisk materiale gjennom tillopselvene ikke reduseres. endres mest sannsynlig totalproduksjonen lite, men omsetningendreies mot de åpne vanomasseneog dypområdene gjennom et enklere biologisk system tued færre arter. Dyreplankton er det dyresamfunnet som i minst grad synes å bli direkte berort av reguleringen. En endring i dominansforhold artene imellom kan forekomme på kort og lang sikt. Dette kan skyldes endringer i partikkelinnhold lorårsaketav erosjonendring i nærmgstilgang (oppdemningselfekt) og endringer i tiskesamtunn,feks. ved okt innslag av planktonspisendetisk som roye. Fisket l'ritidslisket i norske vassdragkan ha stor betydning både i fangstverdi og rekreasjonsverdi. Små eller moderate reguleringers effekt på avkastningen av lisket er sammensatt. fordi det kan være vanskelig å skille effekten av reguleringer fra andre faktorer som virker samtidig. feks. endringer i fangstinnsats. Det generelle bildet ved storre vannstandsreguleringerer at det blir en okt avkastning i fisket de forste årene etter reguleringen. Dette skyldes at fiskebestanden får et stort tilskudd av næringsdyr fra neddemningsområdene. Demningselkkten kan ogsa bidra til en kortvarig gjodslingseffekt som oker produksjonen i en viss periode. Med et aktivt fiske kan avkastningen være eventyrlig de forste årene. Etterhvert stabiliseres forholdene og produksjonen går tilbake til eller blir lavere enn for reguleringen. Ileimvatnet og Nordskardvatnet har allerede vært regulert i noen ar og den såkalte demningseffekten synes å være over. I Ivor lenge demningseffekten varer avhenger av det neddemte områdets beskaffenhet. I nakne fjellområder er demningselkkten liten og kortvarig, mens områder med mye torv kan gi stor produksjon i vatnet lenge etter oppdemningen. Det klassiske bildet i vatn med stor demningseffekt er at liskebestandenebeskattes hardt i mange år med garn med forholdsvis stor maskevidde som bare Eiskerpå den store fisken. Resultatet blir derfor mange steder at demningseffekten opphorer samtidig med at vatnet har en for stor bestandav smalisk som konkurrerer om en begrenset næringsressurs. Dette forer til darlig tilvekst hos lisken og vatnet mister raskt sin verdi som attraktivt fiskevann. Dette skjer særlig i områder hvor rekrutteringen fortsatt er stor etter reguleringen. Selv om en ikke kan forvente noen stor demningseffekt i noen av de berorte vatna. er det allikevel viktig at den blir utnyttet gjennom et målrettet tiske. I visuell sammenhengog ved kraftig nedtapping, vil den utvaska og -livlose- reguleringssonenkunne virke negativt på den totale tur- og tiskeopplevelsenved vannet. 16

17 Konklusjon Fiskeundersokelsene i I leimvatnet og Nordskardvatnet, gjennomfort i perioden dokumenterte udirike og smafallene bestander med aure og roye av relativt darlig kvalitet i I leimvatnet. Undersokelsen avdekker at forholdene for rekruttering av ungfisk i I leimvatnet synes i være generelt gode for bade aure og roye. D'ambyggingen i ullopet og kradig nedtapping i perioden da gytefisk gar på tillopshekkene, vil være med på å redusere rekrutteringspotensialet for aurebestandene her. Påvirkningsgraden er igjen avhengig av hvilket reguleringsreglement det er lagt opp til. Roye gvter normalt på stille vann, gjerne på faste plasser med relativt grovt bunnsubstrat. Med relativt store pelagialsoner og med stor sannsynlighet gode gytelokaliteter. ligger forholdene vel til rede for de tallrike royebestandene i Ileimvatnet. Qjennom utvasking i reguleringssonen og innblanding a finpartik ler i vannmassene på litt lenere sikt vil en utlelling av slike finpartik ler over tid kunne bidra til nedslamming av det gmve bunnsubstratet og redusere gyteområdene til roya. Dette gjelder begge vatna. I Nordskardvatnet ga proveriske darlig fangst, men mest sannsynlig tinnes her en relativt fatallig bestand av roye. Vatnet har tidligere ogsa huset aure. 1 utgangspunktet finnes svært begrensede gyte- og oppvekstområdene for oppvandrende aure fra Nordskardvatnet. Den potensielt viktigste rekrutteringsbekken for aure er utlopshekken ned til I leimvatnet. som i dag er stenut med dam. Det finnes heller ikke vann med fisk i nedslagsfeltet som kan bidra med rekruttering av aure til vatnet. Summen av dette er mest sannsynlig grunnen til at det er lite aure i vatnet og at det ikke ble tanget aure under provetisket Restanden av roye prolitterer på den relativt store pelagialsonen. og har med stor sannsynlighet gode gytelokaliteter. Roye gyter på stille vann, gjerne på faste plasser med relativt grovt bunnsuhstrat. Med bakgruna av topografien i omradet. er det rimelig a anta at det finnes rikt med likt substrat i vatnet. Med de relativt store reguleringer det her legges opp til. vil det ha konsekvenser for fiskebestandene over tid. lior I leimvatnet vil den generelt korte littoralsonen, tilsynelatende gode gyte- og oppvekstområder for roye og tilforsel av aure fra omkringliggende vann og vassdrag. være viktige faktorer som reduserer de negative konsekvensene for fiskebestandene. Disse avhotende laktorene i forhold til aurebestanden. er i ikke til stede i samme grad i Nordskardvatnet. I ler vil rekrutteringen til aurebestanden være presset som en konsekvens av reguleringen. Roye gyter normalt på stille vann, gjerne faste plasser med relativt grovt bunnsubstrat. Med relativt store pelagialsoner og ined stor sannsynlighet gode gytelokaliteter. ligger ffirholdene vel til rette for royebestanden i Nordskardvamet. Gjennom utvaskingen i reguleringssonen og innblanding av linpartikler i vannmassene, vil en udelling over tid av slike finpartikler slamme ned det grove hunnsubstratet og bidra til ii kunne redusere gvteomradene til rova. Avhengig av hvilket reguleringsreglement det legges opp til. vil bunndyrtatinaen i reguleringssonen pavirkes i ulik grad, slik at bunndyrene i dypomradene hlir viktigere for den biologiske omsetningen. Med de relativt store reguleringene det legges opp til. vil trolig totalproduksjonen i de to vatna reduseres pa litt lengre sikt. Slike relativt store reguleringer som her er planlagt_ vil for det utovende fisket og spesielt i en visuell sammenheng, virke negativt pa den totale tur- og fiskeopplevelsen ved de to vatna. 17

18 Oversiktskart 269 isakdalsr, hogda. 329 f,r4-)1 315 Vikalove 8 OUgUrdiTlåt?$10ifelf 2 (t. 308 Surviktuva!, 18