Tilstandsrapport. Eigedom: Gnr: 146 Bnr: 2 Adresse: 6869 Hafslo Kommune: Luster. Hafslo barne og ungdomsskule, eldre del frå 1910

Transkript

1 Hafslo barne og ungdomsskule, eldre del frå 1910 Eigedom: Gnr: 146 Bnr: 2 Adresse: 6869 Hafslo Kommune: Luster Rapporten har totalt 14 sider + vedlegg på 4 sider.

2 Eigedomsdata Gnr: 146 Bnr: 2 Firma Kjell Tokvam AS 5743 Flåm Adresse: Hafslo Postnr/sted: 6869 Hafslo Kommune: 1426 Luster Takstmann: Kjell Tokvam Mob E post: kjell@tokvam.net Forutsetninger og referansenivå Rapport forutsetningar Denne rapporten er ein tilstandsbeskrivelse utført iht. eigne rutinar for oppdraget og NS "Nivå 1" er registreringsnivået, basert på kun visuelle observasjoner utan inngrep i byggverket, eventuelt supplert med enkle målingar. NS 3424 angir at Tilstandsgrader (Tg) frå 0-3 skal benyttast for å angi grader av tilstandssvekkelse. UN indikerer anbefaling av ytterlegare undersøkelse. 0: ingen symptom, 1: svake symptom, 2: middels kraftige symptom, 3: kraftige symptom. I tilleg til beskrivelse av tilstand er det anbefalt tiltak i denne rapporten. Referansenivå Når dette bygget vart oppført var det ikkje gjeldande bygningslov med tekniske forskrifter i landet. Bygget har opp gjennom åra, etter 1910, gjennomgått diverse ombyggjingar og oppgraderingar utan at det er førelagt dokumentasjon på om desse tiltaka er bygd i tråd med dei til ein kvar tid gjeldande bestemmelsane etter plan og bygningsloven, eller kor vidt arbeidet har skjedd som reint «vedlikehald» og ikkje vorte vurdert som søknadspliktige tiltak. Installasjon av nytt ventilasjonsanlegg og nytt teknisk rom, utført rundt 2005, var åpenbart eit tiltak som normalt burde vore underlagt søknadsplikt etter gjeldande bestemmelsar i pbl med referanse til Tek 7. Imidlertid finns det ikkje byggesak på dette hjå kommunen, men ein legg til grunn at anlegget er bygd tilsvarande eller vesentleg tilsvarande dei krava som gjalt etter Tek 7 uansett. I denne tilstandsrapporten er det lagt til grunn dei noverande tekniske forskriftene etter pbl som referansenivå, samt tidstypiske løysingar frå oppføringstidspunktet. Årsaken til dette er at ei eventuell ombyggjing og oppgradering av eksisterande skulebygg, av større omfang, mest truleg kjem inn under bestemmelsane om søknadsplikt etter pbl 20. 1, bokstav b og f. Soleis vil tilstandsrapporten vere mest hensiktsmessig for å belyse «svikt» mellom dagenes tilstand og dei tekniske krava som er gjeldande etter Tek 10. Som ein følgje av dette er det ikkje berre oppgradering av elde, synleg slittasje og funksjonssvikt som blir medteke i omfanget over anbefalte tiltak, men også tiltak for at eldre bygningsdeler skal bli oppgraderte iht noverande tekniske krav. Registreringa er basert på visuelle observasjoner, utan inngrep i konstruksjonane, bortsett frå inspeksjon i tilgjengelege blindrom og holtaking i veggkonstruksjonen. 2

3 Oppsummering I forbindelse med eventuelle tiltak på den eldre delen av Hafslo barne og ungdomsskule, er det gjennomført ein byggteknisk tilstandsanalyse for å avdekke tilstandssvekkelsar etter fastlagt referansenivå på den eldste bygningmassen oppført rundt Denne registreringa av svikt og avvik bør, saman med ombyggjingsplanane, danne grunnlaget for anbefalte tiltak i eit forprosjekt. Eventuellt bør det vurderast riving av det gamle bygningen, og gjenoppføring av eit nybygg som alternativ. Den tekniske gjennomgangen er basert på at det føreligg forutsetningar om vidare bruk og arealdisponering, etter planskisser utarbeid av arkitekt Kjell Vikestad. Under synfaringa er det gjennomført møte med representantar frå Luster kommune, der historikk og brukarerfaringar også er gjennomgått. Den eldre bygningen er oppført i 1910, og truleg heva ein etasje og tilbygd på 1960 talet. Bygningen har fungert som undervisningsbygg i alle år, men arealdisponeringen og bruken er noko endra undervegs i samband med seinare byggetrinn ved skulen. I dag er det undervisning i 3 klasserom på hovedplanet, grupperom og div underordna funksjonar i underetg, med arbeidsrom og personalrom for lærararane i 2.etg. Sjølv om det har vore utført ein del vedlikehald av overflater gjennom tidene, vil det etter så pass lang tid være komponenter, bygningsdeler og løysingar som er utgått på dato. Dette gjeld ikkje berre forholdet til rein slittasje, men også funksjon, tekniske egenskaper, aldring og forvitring som er påvirka av tid. Utviklinga i samfunnet skjer også fort, slik at kravet både til planløysing og funksjonalitet vil endre seg gjennom tidene. Ikkje minst har dei tekniske forskriftskrava til bygningar og installasjonar endra seg mykje sidan dette bygget var nytt. Den tekniske gjennomgangen har avdekka svikt etter referansenivået som gjeld: 1. Rein slittasje, skader og elde i bygningdeler og komponentar. 2. Nedsatt funksjon og funksjonssvikt. 3. Tekniske egenskaper som er dårlegare enn krava i gjeldande tekniske forskrifter. I hovedsak er det gitt Tilstandsgrad 2 og 3. Der det er gitt Tg 3 må det normalt påreknast fornying og utskifting. Alder er eit symtom på svikt etter referansenivået, sett i forhold til normale levetidsbetraktningar og forventa gjenståande levetid med opprettholdt funksjon. Ein del bygningdeler har avvik som går på fleire av dei 3 nemnte punkta samstundes. For å forklare dette er det f.eks bygningsdeler som er aldrande og slitte ( svikt etter pkt 1), ikkje tilfredstiller funksjonen som dei skal ha (svikt etter pkt 2), ikkje held dei tekniske minstekrava som gjeld etter forskrifter ( svikt etter pkt 3). Ein kan oppnå meir ved ei oppgradering dersom ein planlegg arbeidet slik at ein løyser fleire eller alle avvika med det same tiltaket. Imidlertid er det avdekka svikt i primære konstruksjonar som betyr sopass omfattande inngrep og tiltak at riving og nybygg bør vurderast oppimot kostnadene med ei fullstendig rehabilitering og istandsetjing. Her bør også forholdet til korleis ein kan oppnå god nok funksjonalitet og hensiktsmessige planløysingar ved ei rehabilitering, sjåast i forhold til eit eventuellt moderne nybygg som alternativ. Tidsperspektivet, framtidig arealbehov og forventning til levetiden bør også spele inn som faktorar. 3

4 Det som kan oppsummerast som dei mest alvorlege symtoma på svikt etter referansenivået er: 1) Konstruksjonsmessige manglar med bæresystemet i taket. 2) Mangelfull varmeisolering, tetting og funksjon i forhold bygningsfysikken, med risiko for følgeskader som sopp og råte i konstruksjonane etter fukt. Gjeld vegger og yttertak. 3) Lyd og branntekniske egenskaper, med åpenbart fråverande branncelleinndeling. 4) Rømingsforhold, brannsmitterisiko i bygget, utan avstengning i trapperom mellom etasjane. 5) Slukkereidskap og brannvarslingsanlegg. 6) Manglande tilkomst for rørslehemma. 7) Utv sekundere bygningsdeler som fasader og taktekking er i dårleg stand. Under dei enkelte bygningdelene er det i denne rapporten ein systematisk beskrivelse av konstruksjonsoppbygning, tilstand og anbefalte tiltak. Konklusjon i forhold til om bygget bør rehabiliterast, eller rivast og gjenoppførast, bør vurderast etter fleire kriteriar, ikkje kun den tekniske tilstanden og dei forventa utbedringskostnadene: Følgjande forhold bør spele inn, der denne tilstandsrapporten blir ein del av beslutningsgrunnlaget: a) Bygningen sin tilstand, og forventa kostnad med å rehabilitere objektet. b) Framtidig arealbehov og disponering av bygget på kort og lang sikt. c) Objektet sin eventuelle kulturhistoriske verdi i lokalsamfunnet. d) Driftskostnader knytt direkte til bygget, og evt besparelsar i bemanning og arbeidsoperasjoner sett i forhold til eit alternativt nybygg. e) Investeringskostnader med ei rehabilitering, fordelt på forventa levetid sett i forhold til investering i eit nybygg med forventa levetid. Mellombels lokaler i ein byggjefase er ofte medvirkande til at ein kan velje å rehabilitere istadenfor å byggje nytt. I dette objektet sitt tilfelle vil uansett ei rehabilitering bli så omfattande at bygget må fråflyttast i byggjefasen. Dvs at ein uavhengig av om det blir rehabilitering, eller riving og gjenoppføring av nybygg, vil få omtrent tilsvarande behov i ein byggefase for mellombels løysing av arealbehovet. Iht vedlagte kalkyle, med estimat over rehabilitering utvendig og innvendige tiltak i 1. og 2.etg, blir kostnadene fordelt på bruttoarealet i dei to etasjane omlag inkl mva/m2. Underetasjen er då ikkje tenkt berørt i særleg grad. Dette ligg under kostnadene for eit nybygg, men ein vil etter ei slik ombyggjing framleis ha igjen noverande planløysingar, utforming og areal som før. I tilleg kjem eit større tiltak med tilbygg og heis, for å tilfredstille kravet til universell utforming. Flåm den Kjell Tokvam 4

5 Befaring Befaringstidspunkt Deltakere Tilknytning Merknad Kjell Tokvam Geir Afdal Nils Sverre Fardal Edvin Sønnesyn Byggteknisk konsulent Luster kommune Rektor Vaktmeister Dokument Kontrollerte dokument, kilder: Datert: Kilde til følgjande opplysningar: Planteikningar Reguleringsplan Udatert dwg fil Areal Arealbestemmelsar for området Eigedomsdata Eigar Luster kommune Adkomst: Offentleg Tomteareal: 3170 m2 Vatn: Offentleg Eigande eller festa tomt: Eigande avløp: Offentleg Konsesjonsplikt: Regulert område: Skule Bygningar Skule Bygningstype: Trebygning Byggeår 1910 Etasje: BTA m² BRA m² Rom og inndeling: U.etg 1. etasje 2.etasje Sum bygning: 840 Vifterom, 2 grupperom, garderobar og boder. 3 klasserom, grupperom, korridor og eit kontor. 3 Lærararom, personalrom og korridorar. 5

6 Konstruksjonar og bygningsdeler Grunn og fundament Natursteinsmur og betongfundamentering på antatt stein og grusmasser. Takvatnet er ført til grunnen, men uavklart om det er infiltrasjon eller tilkobling til ein overvassleidning. Betongtrapper med stålrekkverk. TG2 Ikkje registrert setningsskader i bygget av betydning, bortsett frå normale sprekker, riss og forvitring i fuger på natursteinsmur. Noko forvitring og sprekker i betongtrapp. På sydsida av bygget er det jord og vegetasjon inntil grunnmuren, noko som er negativt i forhold til risiko for fukttrekk og evt forvitring i betongen. Det er ikkje synleg tegn på fukttrekk av betydning innvendig i underetg, men grunnmuren har ikkje drenering og fuktsikring utvendig, slik at dette forholdet vil utgjere ein risiko. Rekkverk på trapp er for lågt. Forvitring i fuger Sprekker i trapp. Lågt rekkverk Takvatn ført ned i grunnen, uavklart avslutning Vegetasjon inntil murar bør fjernast, og oppfylling erstattast med drenerande massar. Det bør leggjast ny overvassledning slik at taknedløpa blir samla og leda bort via sandfang. Utbedre sprekker og forvitra betongfuger. Nytt trapperekkverk. Anbefalt tiltak for takvatnet 6

7 Yttervegger Konstruksjonen i yttervegg er av tømre med utv opplengjer og liggjande trepanel utvendig. Stedvis innvendig påforing med plater og noko trepanel. Tilbygg frå 1960-talet er truleg konstruert med bindingsverk. Ytterveggene er, iflg inspeksjon frå loftet, isolert mellom opplengjene i 1.etg og direkte ut imot trepanelet. I 2.etg er det iflg inspeksjon frå loftet uisolert, og åpent luftrom mellom treklædning og tømmerkassen. TG3 Det er spesiell kondensrisiko i vegger der isoleringen i hovedsak ligg på innsida av tømmerkassen, og ikkje lengst ute mot klimaskjermen. Vidare er det ikkje to-trinns tetting og ventilering mellom ein indre og ein ytre klimaskjerm i desse veggene. Symptom på værslitt trepanel og kristiske overgangar mot takflater, hjørner og avslutningar mot vannbord som er utsatt for råte. Stedvis er det tillegsisolert utvendig, og iflg bilde frå loftet er dette utført utan vindsperre og utlekting. Tømmerhus på denne måten vart i utgangspunktet bygde utan tanke på isolering. Når det i ettertid blir isolert så endrar dette på bygningsfysikken i huset, og ytterveggene framstår i dag som uheldig og mangelfullt konstruert. Det er risiko for skader i konstruksjonane, spesiellt pga fare for kondensering på kald innside av tømmerkassen om vinteren. Kritiske overgangar mot vannbord Kritiske overgang arvegg/takflate Bilde ned i veggen frå loftet Klædning på heile huset rivast og ny påforingsvegg setjast opp utvendig etter dagens konstruksjonsløysingar med 200 mm isolasjon og to-trinns tetting med luftespalte imellom vindsperra og trepanelet. Illustrasjon, prinsipp for anbefalt løysing 7

8 Vindauge og dører i yttervegger Bygget har i hovudsak ramtrevindauge med 2 lags isolerglass. Varierande alder. Nokre relativt nye, og ein del ifrå 1970-talet. Det finns også enkeltvis eldre vindauge med enkle glass. TG2 Ein del fuktmerker, svelling og skjolder der det har vore innv kondensering og lekkasjer frå taket. Enkelte symptom på punktering. Dei nyaste vindaugene har lite symtom på svikt, utover partielle skader og fuktsvelling frå kondens og lekkasjer. Vindauge frå 1970 talet har ein del symptom og elde, og Tg er totalt sett også vurdert etter alder, gjenståande levetid og isoleringsegenskaper. Svelling og fuktmerker i karmar etter lekkasje Enkeltvis eldre vindauge med enkle glasruter. Vannbrett utan tett overgang mot yttervegg Dersom tiltak med nye yttervegger skal gjennomførast bør også alle vindauge skiftast og tilfredstille dagens krav til minimum U verdi på 1,2 W/m 2 K. Viktige moment som bør vurderast ved val av løysingar: Bruke vindauge med trekarmar og utv aluminiumsbekledning, pga vedlikehaldet. Vurdere behov for åpningsrammer i forhold til type rom, risiko for hærverk osv. Stabile og vedlikehaldsfrie ytterdører av aluminium og glas. Motorstyrte dørpumper, lett og enkel tilgjengelegheit. Anbefalt løysing 8

9 Takkonstruksjon Bygget har hovedbæresystem av trekonstruksjonar over kjelleretg. Plassbygd takkonstruksjon av sperretak på langsgåande bæring av rundstokkar. Taket er bygd som kaldt loft, med noko «isolering» i loftsbjelkelaget. TG3 Takkonstruksjonen bærer preg av å være bygd opp av gjenbruksmaterialer, med bærande rundstokkar utan bearbeiding eller avbarking. Det er registrert sig og nedbøyning, med svakheit i dimensjonar, samanføyningar, forankring og forbindelsar. Loftsbjelkelaget er minimalt isolert, og det er kun stedvis funksjonell luftespalte ved raft. Konstruksjonen medfører smelting på takflata om vinteren, og elles kondensering på undersida av innvendig takflate. Det kjem kondens eller lekkasjevatn inn i deler av 2. etasjen om vinteren, truleg via vindaugskarmane. Takkonstruksjon av gjenbruksmaterialar Spor etter kondens på underside av taktro Kilsperre, med spor innv etter lekkasje i sløys. Det er forutsatt at heile takkonstruksjonen må rivast bort og gjenoppbyggjast på nytt. Det ligg «nyare ventilasjonskanalar på loftet, og utfordringen ved eit eventuellt tiltak med ny konstruksjon blir å bevare og sikre det som ligg av kanalar og underliggjande konstruksjonar gjennom byggefasen. Det er truleg råd å finne bæring til nye søylepunkt og limtrebjelkar nedover i etasjane, og at det deretter blir bygd nytt takverk med sperrer av Kertobjelkar el tilsvarande materialar for lange spenn. Det blir utfordrande og kostnadskrevande å sikre bygget mot lekkasjar og skader i ein slik byggeperiode utan tak! Loftsbjelkelaget bør isolerast med mm mineralull ved ei slik løysing. Aktuelle løysingar, prinsippskisser. 9

10 Taktekking Utførelse er i dag med kaldt loft, taktro på sperrer med underlagspapp og lappskifer som tekking. Sinkbeslag i sløyser, og nyare takrenner i stål. Enkel snøfangerløysing. Taket er kun besiktiga frå bakkenivå. TG3 Lappskiferen har preg av å være tynn, og det er enkeltvise skiferheller som er borte. Spor etter lekkasjer i sløysrenner. Svak og usikker løysing på snøfanger. Tegn på skader i gavlavslutningar, med sansynlegheit for feltvis råte. Konstruksjonen i sin heilheit medfører skaderisiko for nedfall, både i forhold til snøras og ellers skiferheller som løysner. TG er satt utifrå ei heilheitsvurdering, og det faktum at tekkinga uansett må bort for å skifte ut bærekonstruksjonen under. Tynn skifer, usikre snøfangarar, utette sløysrenner Takbelegget må uansett skiftast som ein konsekvens av eit eventuelt tiltak med ny takkonstruksjon. Dersom ikkje skiferen er eit «must» for det visuelle inntrykket, bør annan tekking veljast som har mindre skaderisiko for nedfall. Vidare bør tilfredstillande oppbyggjing med undertak, impregnerte lekter og sløysrenner med vannlås og falsa skøytar veljast. Nye snøfangarar og ståltakrenner med varme i nedløpa. Golv på grunn Utførelse går ikkje fram av teikningar, men utifrå forklaring på befaringa et det påstøyp med varmekablar i overordna rom i kjellaren. Betongplate på grunn i underordna rom for øvrig. Kontroll av horisontalplanet er ikkje utført. Det er ikkje registrert synlege skader eller svikt i konstruksjonen av betydning. TG1 Bruken og nyttelasta i bygget blir som før, og styrkeeigenskapene skulle soleis være tilfredstillande. Det ligg i dag belegg på deler av golva, og det er ikkje tegn på fukttrekk under golvet eller fuktvandring opp etter søylene og veggene. Årsak til evt luktproblem i kjellaren er ikkje avdekka, men dette kan ha samanheng med avløpsnettet? 10

11 Etasjeskiller Trebjelkelag som etasjeskille. Undergolv av antatt golvplank, sansynlegvis påmontert undergolvsplater med belegg. Plater i himlingane, stedvis utført med separat nedhengt systemhimling. Det er uavklart korleis bjelkelaget er isolert, men erfaringsmessig ligg det bjelkelagsfyll av spon og flis i eldre bjelkelag, dersom det ikkje er føreteke isolering i samband med nye himlingar som er montert på undersida i ein del rom. TG2 Kontroll av horisontalplanet er ikkje utført, men det er registret noko symtom på sig, nedbøyning og svikt. Bjelkelaget har langt spenn, og utan at ein har avdekka og åpna konstruksjonen, er spennvidden på bjelkelaget åpenbart over anbefalt krav til styrke og stivheit idag. Dårleg støydemping og lydegenskaper, men utan spesielle klager med den bruken som er i bygget idag. Konstruksjonen er truleg ikkje tilfredstillande i forhold til brannmotstand som hovedbæresystem, eller som branncellebegrensning mellom etasjane i denne brannklassen. Noko knirk er registrert i 2.etg. Elles normal bruksslittasje på overflatene. Nedhengt systemhimling i enkelte rom. Eksist dekke må kontrollerast i forhold til horisontalplan, stivheit og styrke. Bjelkelaget har lange spennvidder, og bør først avdekkast for å finne ei løysing på eventuell forsterking. Vidare må brannmotstand og lydeigenskaper gjennomgåast. Truleg bør det avdekkast frå undersida slik at forsterking, isolering og ny lydhimling kan monterast før lukking. Sekunder systemhimling bør monterast i alle rom, noko som vil ha positiv betydning for akustikk også. Inngrep i etasjeskille vil medføre konsekvens for tekniske installasjoner. Frå oversida bør inngrep unngåast, bortsett frå tiltak der det er golvknirk. Eksempel, anbefalt tiltak 11

12 Trapper og trapperom Innvendige trapper i trekonstruksjon. Malte overflater. Åpne løysingar utan avstengte trapperom. TG3 Generell bruksslittasje. Trappene er smalare enn bestemmelsane som vil gjelde etter Tek 10, for bygningar der det er krav om universell utforming. Vidare er trappene utført i brennbart materiale, og trapperomma danner åpne forbindelsar mellom etasjane. Brannteknisk vil slike løysingar kome i strid med gjeldande krav i dag. Åpne trapperom mellom etasjane Løysingar i forhold til røming, brannkrav og universell utforming må gjennomgåast. Det mest naturlege er at trappene blir skift, og innbygde som lukka trapperom mellom etasjane. Forskriftskrav: Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid. Trappeløp i BKL 2, R 30. Innervegger Innervegger er antatt utført som både tømra vegger og bindingsverk med innv plateklædning og trepanel. Det er foretatt innvendig overflatebehandling og oppgradering gjennom åra. TG2 Overflatene har lite slittasje og skader etter bruk og påkjenning for å være i ein skule. Bygget manglar tilfredstillande oppdeling i brannceller, og skilleveggene har truleg heller ikkje lydtekniske egenskaper etter dagens krav. Som del av ei evt oppgradering bør veggene åpnast og kontrollerast i forhold til dei krava som blir gjeldande for tiltaket, før ein konkluderer med val av løysing. Uansett må det truleg byggjast nye vegger i tilknytning til trapper og rømningsveger. 12

13 Innerdører Glatte malte og laminatdører. TG2 Generell bruksslittasje. Manglande sjølvlukkemekanisme på enkelte dører. Enkelte dører har klassifisering, men utifrå det som er registrert på befaringen, er det ingen system og heilheit i forhold til lyd og branntekniske egenskaper på innv dører. Alle dører bør skiftast i samband med ei evt større ombyggjing. Stabile dørar med stor slitestyrke bør brukast. Laminatdører med trekarm, der brann og lydkrav blir ivareteke. Holdemagnetar, pumper osv må vurderast i samband med gangsoner og tekniske krav. Sanitærinstallasjoner Røyropplegg med antatt soil i avløp og kopar i vassrøyr. Det er registrert glasserte keramikkrøyr i deler av botnleidningsnettet. Elles eit enkelt sanitæranlegg med porselensvaskar og 2-greps blandebatteri. Eldre brannslangar liter vv tank i kjeller. UN/TG2 Aldrende anlegg. Iflg vaktmeister er det tidsvis forstoppelse i avløp ut ifrå bygget. Brannslangane tilfredstiller ikkje dagens krav. Lite energiøkonomisk løysning med ein stor 1000 liter vv-beredar, sett i forhold til forbruket som er i bygget idag. Glasserte røyr i bunnledningsnettet Eldre, uøkonomisk vv-bereder Aldrande sanitærutstyr, 2-greps batteri. Brannslangar som er meir egna for eit museum, enn som branntryggleik Skifting av vv-tank, delvis nytt røyropplegg og skifting av sanitærutstyr må påreknast. Nytt opplegg til brannslangar. Evt må sprinkling vurderast i samband med brannteknisk prosjektering. Dersom vannsikringskravet etter TEK 10 skal følgjast, vil dette bety omfattande tiltak. Evt ny eller alternativ botnleidning, som no tidvis går tett, bør vurderast etter nermare kontroll. 13

14 Ventilasjonsanlegg Bygget har ballansert ventilasjonsanlegg, truleg iht krava etter TEK 7. Anlegget er montert rundt Teknisk rom/vifterom i kjellar, og kanalnett med vertikale sjakter og omfordeling på loftet. Anlegget er relativt nytt og moderne, og tilfredstiller truleg langt på veg dagens krav. UN/TG1 Nyare vifterom i kjellaren Utfordringen blir å bevare anlegget mest mogeleg i samband med evt skifting av takkonstruksjon og ei oppgradering av bygget for øvrig. Vidare vil brannteknisk oppgradering av bygget, med evt avstenging i trapperom, få konsekvens for kanalnettet. Elektro Bygget har el-installasjon av varierande alder og løysing. Mykje er lagt nytt og tilpassa drifta etterkvart. Det er mykje synleg installasjon og installasjonskanalar i kontormiljøa. Opplegg for tele og data. Sløyfebasert brannvarsling. Nyare innmat i deler av hoved og underfordelingar. UN Det er ikkje foretatt kontroll av anlegget, og vurderinga må skje av fagfolk på området. Det er registrert gjennomføringar utan branntetting. Delvis fornya anlegg Branntetting er åpenbart ikkje gjort Anlegget vil bli berørt av ei ombyggjing elles i bygget, og det må påreknast omleggjing og nyanlegg i samband med ei evt bygningsmessig rehabilitering og ombyggjing. Brannvarslingsanlegget bør skiftast til eit adresserbart varslingsanlegg. 14

15 Kjell Tokvam AS 5743 Flåm Mob Org.nr: Kalkulasjon 1910 bygget Hafslo barne og ungdomsskule 6869 HAFSLO LUSTER KOMMUNE Oppdrag og forutsetninger Oppdraget: Estimerte kostnader med rehabilitering, 1910 bygget ved Hafslo barne og ungdomsskule, basert på tilstandsrapport datert Prosjektering og utredning er ikkje gjennomført, og tiltaka baserer seg difor på skjønnsmessige vurderingar etter registrert tilstandssvekkelse og avvik etter dagens forskriftskrav. Estimerte kostnader omfattar ikkje tilbygg, ny heis osv! Eigne forutsetningar for kalkylen.: For denne kalkylen er det brukt overslag og skjønn, basert på erfaringstal og arealprismetode. Denne kalkylemetoden legg til grunn ein del skjønnsmessige vurderingar, og vil normalt avvik ein del i forhold til ein detaljkalkyle etter definert omfang og standard. Kunde/rekvirent Navn: Kontaktperson: Adresse: Postnr./sted: Luster kommune Geir Afdal Rådhuset 6868 GAUPNE Flåm, Kjell Tokvam Takstmann mntf

16 Kjell Tokvam AS Eiendom: Kalkulasjonsposter 1910 bygget - Hafslo barne og ungdomsskule, 6869 HAFSLO Side: 2 av 4 Dato Skulebygning, 1910 Postnr. Beskrivelse Enhet Mengde Pris Sum Grunn og fundament 1.1 Basert på tilstandsrapport: Vegetasjon inntil murar fjernast, og erstattast med drenerande massar mot syd. Ny overvassledning slik at taknedløpa blir samla og leda bort via sandfang. Reasfaltering av grøfter. Utbedre sprekker og forvitra betong. Nytt trapperekkverk RS 1, , Yttervegger 2.1 Basert på tilstandsrapport: Rive klædning på heile bygget og byggje ny påforingsvegg utvendig etter dagens konstruksjonsløysingar med 200 mm isolasjon og to-trinns tetting med luftespalte imellom vindsperra og trepanelet. Rigging og sikring RS 1, , Basert på tilstandsrapport: Nye vindauge og dørar i yttervegger, kun hovedetg og 2.etg, som blir berørt av nye påforingsvegger. Solavskjerming mot syd. Rigging og sikring RS 1, , Takkonstruksjon 3.1 Basert på tilstandsrapport: Eksist tekking og heile takkonstruksjonen blir fjerna Ny takkonstruksjon komplett, limtre og sperrer. Undertak, sløyfer og lekter. Isolert loftsbjelkelag over 2.etg. Min 350 mm mineralull. Underklædning, vindskier og loddbord. Rigging og taksikring RS 1, , Basert på tilstandsrapport: Tekking med betongtakstein på lekter. Snøfangarar. Renner og beslag. Rigging og sikring RS 1, , Etasjeskille

17 Kjell Tokvam AS Eiendom: 1910 bygget - Hafslo barne og ungdomsskule, 6869 HAFSLO 4.1 Dekke mellom 1. etg og 2.etg. Forsterking, uavklart løysing. Isolert nedforing + giplater Sekunder systemhimling Side: 3 av 4 Dato RS 1, , Himling mot loftet. Diffsperre, gipsplater og antatt ny systemhimling pga tillegsisolering på kaldt loft RS 1, , Trapperom 5.1 Trapper utskiftast, og trapperom innbyggjast RS 1, , Innervegger 6.1 Det er forutsatt at innerveggene stedvis må oppgraderast i forhold til lyd og brann. uavklart omfang. Usikker post! Summen er skjønnsmessig vurdert, og avrunda mot halve RS 1, , Skifting av innv dører, 1. og 2.etg. Låser og beslagvarer RS 1, , Sanitæranlegg 7.1 Ny v-v beredar. Nytt røyropplegg til installasjoner i 1. og 2. etg. Nytt sanitærutstyr i 1. og 2. etg (Ikkje meir omfattande enn idag) Nye brannslangar. (Bunnledning ikkje vurdert, her bør det inn kamerakontroll først!) RS 1, , Ventilasjon 8.1 Anlegget er forutsatt å kunne gjenbrukast, bortsett frå at deler av kanalanlegget blir berørt i forbindelse med bygningsmessige tiltak og må delvis demonterast, remonterast og delvis ombyggjast RS 1, , Elektro

18 Kjell Tokvam AS Eiendom: 1910 bygget - Hafslo barne og ungdomsskule, 6869 HAFSLO 9.2 Anlegget vil bli berørt av ei ombyggjing elles i bygget, og det må påreknast omleggjing og nyanlegg i samband med bygningsmessig rehabilitering og ombyggjing i både 1. og 2.etg. Brannvarslingsanlegget bør skiftast til eit adresserbart varslingsanlegg. SD-anlegg og nye varmekilder bør installerast Side: 4 av 4 Dato RS 1, , Generelle kostnader Prosjektering. - Adm og oppfølging. - Andre byggherrekostnader. RS 1, , Sikkerheitsmargin og forventa tillegskostnader. RS 1, , Total eks. avg Sammendrag kalkulasjonsposter eks avgift Objekt Gruppe Beløp Sum Skulebygning, 1910 Grunn og fundament Yttervegger Takkonstruksjon Etasjeskille Trapperom Innervegger Sanitæranlegg Ventilasjon Elektro Generelle kostnader Total eks. avg