Høring forslag om administrasjonsstedi de nye politidistriktene

Transkript

1 Seadresseliste Deresreferanse Vår referanse Dato 2015/ Høring forslag om administrasjonsstedi de nye politidistriktene Innledning Stortingetvedtoki juni 2015at det skalgjennomføresenpolitireform.måletmedreformen er et nærpolitisomer operativt,synligog tilgjengelig,og somhar kapasitetog kompetanse til å forebygge,etterforske,og påtalekriminellehandlinger,og sikreinnbyggernestrygghet. Somendelavpolitireformensførstefase,skaldetetableres12nyepolitidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene.politidirektoratetinviterer også til en høringskonferanse om forslagetil administrasjonss teder. Med administrasjonsstedmenesstedi politidistriktet der politimesterenhar sitt kontor og sin lederstøtte.det er besluttet at operasjonssent ralen skal være plassertpå samme geografiskested som administrasjonsstedet 1. Øvrige fellesfunksjonerog fagmiljøerskal kunne lokaliserespå flere stederi de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseresmed brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler,og det skal leggestil rettefor samlokaliseringmedhelsetjenestens AMK-sentraler 2. Valg av administrasjonsstedvil i liten grad påvirke polititjenestenovenfor befolkningen direkte,men skalgi det nyepolitidistriktetbestmulig rammebetingelser for å leveregode polititjenesterder folk er. Oppgavenesomskalutføresved administrasjonsstedet er i stor gradstedsuavhengige, og vil derfor i liten gradkrevefysisknærhetil brukerneav politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonenog publikumskontaktenskje i de geografiskedriftsenhetene, som består av dagens politistasjoneroglensmannskontor. Spørsmåletom fremtidig organiseringav tjenesteste dsstruktureni politiet, og eventuell sammenslåingav lensmannskontorer, berøresikke vedbeslutningom administrasjonssted i distriktene.endringeri tjenestestedsstrukturen vil krevelokaleprosesserunderledelseavny politimester.dette er prosessersom skalforegåi samarbeidmed berørtekommuner,og somtidligstforventeså starteopp i Jfr.Innst.306S( ). 2 Jfr.Prop61LS( )ogoppdragsbrevfra Justis-og beredskapsdepartementet av Politidirektoratet

2 2 Forslagtil administrasjonssteder Politidirektoratetsforeløpigekonklusjonerom administrasjonssted i de nyepolitidistriktene er somfølger: Tabell1 foreløpigkonklusjonadministrasjonssted eri nyepolitidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Agder Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Stavanger Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenessomadministrasjonssted i Finnmarkpolitidistrikter politiskbesluttet.kristiansandvidereføressom administrasjonssted ettersomagderpolitidistriktikkeer berørtavsammenslåingavpolitidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10nyepolitidistrikter.Det besom at deti høringsinnspillenevisestil hvilketpolitidistriktdetinngismerknadertil. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmåletom vurderinger av konsekvenserfor statlige arbeidsplasseroverlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at detteønskesdrøftet i høringsinnspillene.departementethar også bedtpolitidirektoratetom å redegjørefor antallarbeidsplasser somflyttessomdirektefølge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser,er disseopplysningeneunderlagtaushetspliktjfr. politiloven 24.Opplysningene om antallarbeidsplasser somflyttesvil meddelesjustis-og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon.høringsinstansene besom å vurdere,og drøfte: konsekvensene for statligearbeidsplasser (distriktspolitiskekonsekvenser) hensynetmedformåletmedlokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratetber om at eventuellemerknadertil høringsnotatetsendeselektronisktil: politidirektoratet@politiet.noinnen 17. November 2015, merket saksnr.2015/ Merknaderkanogsåsendestil:

3 3 Politidirektoratet("2015/03620") Postboks8051Dep 0030OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om høringsnotatetkanrettestil Liste over høringsinstanser følgervedlagt.høringsinstansenebesom å vurdereom det er behovfor å foreleggehøringsnotatet for andreetater og organerenndemsomer særskilt nevnt.høringsuttalelsene er offentligeetteroffentleglovaog vil publiserespåpoliti.no. Høringskonferanse Politidirektoratetinviterertil høringskonferanseom forslagetonsdag14. Oktober2015kl Høringskonferansenholdesi Politihøgskolens lokaler(slemdalsveien 5,Oslo). Påmeldingsendestil innen fredag9. oktober kl. 14. Ønsker om direktemøter med Politidirektorateti forlengelse av høringskonferansenmeldesinn sammenmedpåmelding. Temapåhøringskonferansen: Valgavadministrasjonssted Orienteringom gjennomføringavpolitireformen,medvektpå o Fremdriftfor reformeni politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen(politistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmeldingtil høringskonferansen kan det bli aktueltmed flere gjennomføringer sammedag. I så fall vil representanterfra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Medhilsen VidarRefvik Kopi til: Justis- og beredskapsdepartementet Vedlegg: Listeover høringsinstanser

4 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledereav110-sentralene Politidistriktene Styrenefor 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet

5 HØRINGSNOTAT- ADMINISTRASJONSSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT POLITIDIREKTORATET 5. OKTOBER 2015, ("2015/03620)

6 Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN KRITERIER OG VURDERINGSFAKTORER Operasjonaliserte faktorer Rangering og vekting av kriteriene FORSLAGTIL ADMINISTRASJONSSTEDER ADMINISTRASJONSSTED I DET ENKELTE POLITIDISTRIKT Finnmark politidistrikt Troms politidistrikt Nordland politidistrikt Trøndelag politidistrikt Møre og Romsdal politidistrikt Vest politidistrikt Sør-Vest politidistrikt Agder politidistrikt Sør-Øst politidistrikt Innlandet politidistrikt Oslo politidistrikt Øst politidistrikt VEDLEGG

7 1. Innledning og bakgrunn Stortingetvedtoki juni 2015at det skalgjennomføresen politireform.måletmedreformener et nærpoliti som er operativt,synlig og tilgjengelig,og som har kapasitetog kompetansetil å forebygge,etterforske,og påtalekriminellehandlinger,og sikreinnbyggernestrygghet.somen del avpolitireformensførstefase,skaldetetableres12nyepolitidistrikter. Færre og større politidistrikterskalgi merkraft til politietsviktigsteoppgaver,medbedrekapasitetog kompetanse til å løsekjerneoppgavenelikere og mer effektivt. Reformenskal sikre tilstedeværelsenav et kompetentog effektivtpoliti derfolk bor. Samtidig skaldet utviklesgodefagmiljøersomer rustet til å møtedagensog morgendagens kriminalitetsutfordringer. I forbindelsemedetableringav de nyepolitidistriktenefra 1. januar2016,skaldet beslutteshvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistrikteneskallokaliseres.med administrasjonsstedmenes sted i politidistriktet der politimesterenhar sitt kontor og sin lederstøtte.det er besluttetat operasjonssentralen skalværeplassertpåsammegeografiskestedsomadministrasjonsstedet. Valg av administrasjonssted vil i liten gradpåvirke polititjenestenovenfor befolkningendirekte, menskalgi detnyepolitidistriktetbestmuligrammebetingelser for åleveregodepolititjenesterder folk er. Oppgavenesomskalutføresved administras jonsstedeter i stor gradstedsuavhengige, og derfor i liten grad krevefysisknærhettil brukerne av politietstjenester.i politidistrikteneskal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonenog publikumskontaktenskje i de geografiske driftsenhetene, sombeståravdagenspolitistasjoner og lensmannskontor. Spørsmåletom fremtidig organiseringav tjenesteste dsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåingav lensmannskontorer,berøresikke ved beslutningom administrasjonsstedi distriktene.endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesserunder ledelseav ny politimester.dette er prosessersom skal foregåi samarbeidmed berørtekommuner,og som forventeså startemot sluttenav2016. Valgavadministrasjonssted innebærerhellerikke et valgav lokaliseringfor allefellesfunksjonerog fagmiljøeri det nyepolitidistriktet.fellesenheter og fagmiljøervil kunneplasseresflerestederi de nyedistriktene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å beslutte hvor administrasjonsstedene i denyepolitidistrikteneskallokaliseres, innenforfølgenderammer: Politiets operasjonssentralerskal lokaliseres på samme geografiske sted som administrasjonsstedet (ref.prop.61ls( ) ). Lokaliseringenskal leggetil rette for tett og god samhandlingmellom politimesteren, dennesstabogoperasjonssentralen. Politiets operasjonssentralerskal samlokaliseresmed brann- og redningsvesenets nødmeldingssentraler, og det skalleggestil rettefor en samlokaliseringmedhelsevesenets AMK-sentraler. For å sikreeffektenav samlokaliseringskalnødmeldingssentralene lokaliseresvegg-i-veggi sammeetasje.det skal leggestil rette for å kunne etablerestab i tilknytning til operasjonssentralen. Administrasjonsstedet for Finnmarkpolitidistrikt skal ligge i Kirkenesjfr. Innst. 306 S ( ).Agderpolitidistriktvidereføre somegetpolitidistrikt jfr. Innst. 306S ( ),og administrasjonssted i Agderpolitidistrikt forblir såledeskristiansandsomi dag. 3

8 Det er administrasjonsstedene i dagenspolitidistrikter som er vurdert som alternativertil administrasjonssted i de nyepolitidistriktene,ettersomandrealternativervurdereså liggeutenfor detids-ogkostnadsrammer politietnåforholderseg til i etableringenavnyepolitidistrikter. I kapittel 2 nedenfor beskriveskriterienesom er lagt til grunn i vurderingenav alternative administrasjonssteder. Kapittel 3 gir en samletoversikt over foreslåtteadministrasjonssteder. I kapittel4 beskrivesde vurderingenesom liggertil grunnfor forslagom administrasjonssted i de enkeltepolitidistrikter.i kapittel5 omtaleskonsekvenserfor arbeidsmarkeder sommisterstatlige arbeidsplasser, herunderenomtaleavhvormangeansattei politietsomberøresavomstillingen. 4

9 2. Kriterier og vurderingsfaktorer 2.1Operasjonalisertefaktorer Politidirektoratethar vedforslagenetil lokaliser ing av administrasjonssteder lagtvekt på kriterieri tråd med"retningslinjerfor lokaliseringav statlegearbeidsplassar og statlegtenesteproduksjon" 1. Medutgangspunkt i dekriterierog kravsombeskrivesi disseretningslinjene, harpolitidirektoratet utarbeidetet sett med operasjonaliserte faktorersom mer konkretgjenspeilerforhold som anses viktigefor beslutningenom lokaliseringavadministrasjonssteder: Gjennomføringskostnaderfor etablering av operativ ledelsefra nytt administrasjonssted I de nyepolitidistrikteneskalkapasiteteninnenfor operativledelsestyrkes.i praksisbetyrdette at operasjonssentralene måutvidesmedflereoperatørplasser,noesomigjennormaltforutsetter tilpasningerav bygningsmassen. Viderevil stillinger for arbeidstakereved operasjonssentraler somavviklesflyttestil nytt administrasjonssted, noesomkanutløsebehovfor omstillingsmidler i tråd med omstillingsavtalenfor politi- og lensmannsetaten.samtidighar politiet begrensede midlerfor gjennomføringav denforeståendereformen. Ved valgav administrasjonssted vil det derfor være nødvendig å vurdere kostnadssiden ved å etablere de ulike lokaliseringsalternativene. Alternativermedlavestgjennomføringskostnader vil derfor vurderes best egnet innenfor denne faktoren. Faktoren dekker altså kostnaderved å tilrettelegge bygningerog teknologiskeløsningerfor større kapasitet ved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted 2. I detteliggerkostnaderved å utvide antalloperatørplasser, innkjøp og installasjonav lokalt sambandog teknologifor operasjonssentralene, kostnaderved eiendom, bygg og anlegg(eba), primærti forbindelsemed ombygging/utvidingav tekniskerom og operasjonssentralens område,samt omstillingskostna der for ansatteved operasjonssentraler somfår sitt arbeidsstedflyttet 3. Vurdert egnethetved nye operasjonssentraler Selvom det igangsettestiltak for å styrkedagenspolitihusmed operasjonssentraler, vil deres egnethetfor politietvariere.dettekanskyldesbyggeneskonfigurasjonogalder,tilgjengeligareal til disposisjon,om deter andreleietakerei bygget, byggetsplasseringi bymiljøet.faktorenvil ha betydningfor mulighetenfor å etablereet minimumav grunnsikringi form av forebyggende sikringstiltakvedadministrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføreombyggingsarbeid utenå forårsakehøyrisikofor forstyrrelseavoperativdrift og krisehåndteringsevne, og mulighetenfor å etableretilfredsstillendearbeidsforholdfor arbeidstakernesetti et helse-og miljøperspektiv. Det er lagtvekt på muligheterfor gjennomføring,potensialfor å ivaretasikkerhetshensynved operasjonssentralen. Sikringstiltaker ikke inkludert i EBA-kostnadene. I tillegger det sett på hvordan operasjonssentraleneved de alternative lokasjonenevil fungere som praktisk arbeidsplass.faktorenvil ha betydningfor muligheten for å sikre operasjonssentralen og politiets krisehåndteringsevnemot ulike trusler, muligheten for å gjennomføre ombyggingsarbeidutenå hindreoperativdrift haren stor fremdriftsmessigusikkerheti seg,og mulighetenfor å etableretilfredsstillendearbeidsforhold for arbeidstakernesett i ett helse-og 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, : Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. 2 Basert på kartlegging av politiets operasjonssentraler 2015, gjennomført av Politiets fellestjenester. Kartleggingen omfatter også vurderinger av mulig samlokalisering med andre nødetater. I tillegg er erfaringstall ved innføring av nødnett benyttet for teknologiske løsninger. 3 Omstillingskostnader er beregnet ut fra en forutsetning om at alle ansatte ved operasjonssentralene følger med til nytt arbeidssted. Der dette ikke skjer vil politiet måtte dekke alternative kostnader knyttet til rekruttering, opplæring og større belastning på gjenværende ansatte. Omstillingskostnadene er beregnet med utgangspunkt i omstillingsavtalen for politi- og lensmannsetaten. Grovt sett kan det sies at jo lenger unna et arbeidssted flyttes, jo høyere kostnader påløper for omstillingsmidler. For reisetidsberegninger er offentlig kommunikasjon lagt til grunn. 5

10 miljøperspektiv.alternativer som ivaretar disse hensynenevil å et fortrinn ved valg av administrasjonssted. Omtalenav vurdert egnethetved operasjonssentralen e for det enkelteadministrasjonssted i høringsnotatetvil være noe begrenset,ettersom opplysningenesom er vurdert i denne sammenhengi hovedsaker underlagtaushetspliktjfr. politiloven 24. Paragrafenomhandler politietsalminneligetaushetsplikt i straffesakerog i politietsøvrigevirksomhet.taushetsplikten gjelderogsåopplysningerom politietsoperativevirksomhetog organiseringenavden. Vurdert egnethetfor samlokaliseringav nødmeldingssentraler Nasjonaltnødmeldingsprosjekt levertedesember2014en utredninghvor det ble foreslåtten rekke tiltak for å forbedre landetsnødmeldingstjen ester. Ett av disse tiltakene omfattet organisering, dersamlokaliseringavnødmeldingssen tralenefor brann,politi og helseblevurdert å kunnegi positiveeffekter,særligvedå gi større muligheterfor økt læringog samhandlingpå tvers av nødetatene.tiltaket er nå en del av politiets oppdrag om gjennomføringav nærpolitireformen.inntil videre er det uklart om helsevesenetsamk-sentralerskal inngå i fremtidigsamlokalisering, mendetforventesat politiet skalleggetil rettefor at dettekanskje. Det er derfor lagt vekt på mulighetenfor å etablere gode samlokaliseringsløsninger for nødmeldingstjenesten vedddeaktuellelokasjonene.det er tatt utgangspunkt i oppdragsbrevets føringerom at nødmeldingssentralene skallokaliseresvegg-i-veggi sammeetasje.alternativer som tilfredsstillermulighetenfor å samlokaliserealle tre nødmeldingssentraler vurderesbest innenfor dennefaktoren.alternativersom gir mulighet for samlokaliseringav politiets og brannvesenets110-sentraler i sammeetasjevurderesogsåsom gode,gitt usikkerhetenrundt AMK-sentralenesdeltakelsei samlokaliseringen. Deretterfalleralternativenesvurderteegnethet ettersomde eventueltikke har rom for samlokaliser ing i sammeetasjeeller sammebygg.jfr. regjeringensambisjonom å samlokaliserenødmeldingssentralerfor brannog politi, og at det ønskesat det skal leggestil rette for at helsevesenetsnødmeldingssentral ogsåkan inngå i samlokaliseringen. Faktorenvil ha betydningfor muligheterfor økt læringog samhandlingpå tversavnødetatene. Samlokaliseringsløsningener ikke kostnadsberegnet, og vil underlegges egne beslutningsprosesser på et seneretidspunkt.det er kun sett på mulighetsrommet for å få til samlokalisering.det vil væretilfeller der utvidelse av politiets egneoperasjonssentraler, jf. kriterieneom gjennomføringskostnad og egnethetvednyeoperasjonssentraler, ikkegir rom for videreumiddelbarutvidelsefor samlokaliseringmeddenlokale110-sentralen. I sliketilfellerkan det oppståbehov for å byggeopp beggenødmeldingss entralenepå nytt, gjernei en annen etasje.dette kan væredyrereenn å utvidevirksomhetenmed utgangspunkt i plasseringenav dagensoperasjonssentral, mentrengerikkenødvendigviså bli det. Kostnadseffektivpraktisk beliggenhet Administrasjonsstedets beliggenhet i nyepolitidistrikt vil habetydningfor tidsbrukog kostnader knyttettil reiser,intern samhandlingog tjenesteutførelsei distriktet.beliggenhetenvil ogsåha betydningfor denlangsiktigerekrutteringentil administrasjonsstedet og karrieremulighetene for ansatte i politidistriktet. Det vil i hovedsak utøves stedsuavhengigetjenester fra administrasjonsstedet. Politimesterenog dennes lederstøtte har liten grad av direkte publikumskontakt,og operasjonssentralen besvarerpolitiets nødnummerog styrer politiets operativeressurserved oppdragog hendelser.publikum vil i hovedsakforholdesegtil lokale politistasjonerog lensmannskontor for serviceog hjelp nårdet er behovfor det.i lysav dette vurderesadministrasjonsstedets avstandtil publikum isolertsettå ha noemindrebetydningfor stedsvalget.derimot vil administrasjonsstedets plasseringha mer betydningfor den interne 6

11 virksomheteni politidistriktet. Administrasjonsste det vil være en naturlig møteplassfor distriktetsdriftsenheter,og virksomhetenfra administrasjonsstedet vil i hovedsakværeknyttet til understøttelseav det lokalepolitiet. I dettelysetansesadministrasjonsstedenes beliggenhet sett opp mot øvrige tjenestestederi politidistriktet som betydningsfullt. Dersom administrasjonsstedets plasserin gjørdet muligfor flestmuligansatteå vekslemellomtjeneste pålokalepolitistasjonerog lensmannskontorer og vedadministrasjonsstedet, utenå måtteflytte, vil detteværepositivtog praktiskfor karrieremul ighetene. Den fremtidigetjenestestedsstrukturen, meddistrikteneslensmannskontorer og politistasjoner, vil bli behandletsenerei nærpolitireformen.dagens tjenestestedsstruktur har derfor begrenset nyttesomgrunnlagfor åvurderebeliggenhet for alternativehovedseter.det leggesimidlertidtil grunnat tjenestestedsstrukturen og fordelingav politiansattei sterkgradskalfølgedistriktenes befolkningsmønstre. Politidirektoratetfinnerdetderfor riktig å vurdereadministrasjonsstedenes beliggenhetopp mot befolkningstyngdepunktene i de enkeltedistriktene,selvom den fysiske nærhetentil publikum isolert sett vurdereså væreav mindre betydning.det antasaltsåat nærhetentil befolkningstyngdepunktene i denne sammenhengrepresenterernærhettil de fremtidigetjenestestedeneog samtidigfangeropp den verdiensom liggeri et godt langsiktig rekrutteringsgrunnlag. For å vurdere den kostnadseffektiveog praktiskebeliggenhetenav de ulike alternative administrasjonsstedener det beregnet kjørelengde fra de enkelte alternativenetil gjennomsnittetav befolkningeni distriktet, basertpå grunnkretserog befolkningsmønstre. Alternativermedkortestgjennomsnittligkjørelengde til befolkningenvurderesbest.sidendet er stor forskjell mellom distriktenemed hensyntil geografiskutstrekningog reiselengder, vurderesbetydningenav denne faktoren ulikt. I distrikter med korte avstanderer derfor faktorentillagtbegrensetvekt i totalvurderingen, og vektleggingenav gjennomføringskostnader er motsvarendeøkt. I distriktermed langeavstander er vektleggingenav kostnadseffektivog praktiskbeliggenhetøkt,medmotsvarendelaverevektleggingavgjennomføringskostnader. Rekrutteringsgrunnlag Ved opprettelseav nyeadministrasjonssteder er det, ved sidenav å få på plasset støtteapparat rundt politimesteren,sentraltå etablereen enhetl ig operativledelsei de nye politidistriktene. Det skal etableresén operasjonssentral i hvert distrikt, og det blir avgjørendefor distriktets operativestyringog kapasitetå sikretilstrekkelig og kvalifisertbemanning.det er et mål å ta vare på kvalifisert arbeidskraftog å få med ansatte ved dagensoperasjonssentraler til operasjonssentralene ved nytt nye administrasjonsst ed, for å sikre tilfredsstillendeoperativ styring,og beredskapog krisehåndteringsevne i de nyepolitidistriktene.det vil samtidigvære behovfor å rekrutterenytt personellfor å dekkeoperasjonssentralenes bemanningsbehov. De alternativeadministrasjonsstedenes forutsetningerfor å kunnedekkeegetbemanningsbehov, utensamtidigå svekkedetlokalepolitiet,er derfor enviktig faktorvedstedsvalget. Ansattemed politiutdanningi detgeografiskeområdetrundtdealternativeadministrasjonsstedene utgjørden viktigste rekrutteringsbasen, både med tanke på operasjonssentraleneog eventuelleandre fagmiljøersomkanplasseresvedadministrasjonsste det.det er ikkeendeligtatt stillingtil hvilke andre fagmiljøer som kan plasseresved administrasj onsstedet,og det vil være et eget organisasjons-og personalløp videre på dette området. Rekrutteringsgrunnlaget for operasjonssentralen vil værerepresentativtogsåfor andrepolitifagligemiljøersomkan bli lagt til administrasjonsstedet,og forutsettes samtidig å gi en god indikasjon på rekrutteringsgrunnlaget for personellmed andrekompetansetypersom vil tjenestegjøreved administrasjonsstedet.. For å vurdere alternativenesforutsetninger er det tatt utgangspunkt i hvilket rekrutteringsgrunnlagsom i dag eksistererrundt de alternativehovedsetene,basert på 7

12 politiansattesombor i kommunersomliggerhelt eler delvisinnenforen timesreiseveifra de alternativeadministrasjonsstedene. Det er bådeset på politiansatteinnenfordet nyedistriktet og potensial for å rekruttere politiansattei nærliggendenabodistrikt. Alternativer hvor bemanningsbehovet ved operasjonssentralen utgjør en begrensetandelav alle politiansattei nærområdetvurderesbedreegnetenn alternativerder operasjonssentralen krever en relativ høyere bemanningsandel. Denne faktoren beskriver muligheten for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehov,med særligvekt på operasjonssentralenettersom dissestillingenevil bli direkteberørtav omstillingen.dennefaktorenvil i tilleggha betydning for fremtidig rekrutteringog mulighetfor flest mulig av distriktetstjenestemenntil å kunne leggedeleravsinkarrieretil administrasjonssted et,utennødvendigviså måtteflytte. Infrastruktur, nærhettil andretyper fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Det er vurdertom politietsvirksomhetved administrasjonsstedene stillersærligekrav til fysisk og digital infrastruktur, og behov for nærhet til andre offentlige myndigheter eller samarbeidsaktører, og hvorvidt alternativelokasjoner tilfredsstillerdette.på dettepunktet vil nærhettil samarbeidsaktører i forbindelsemed beredskap,og håndteringav størrekriser og hendelser være mest relevant. I tillegg vil infrastruktur rundt alternativene til administrasjonssted vurderesut fra behovfor effektiv reisevirksomhet i tjenesten,og i mindre gradoperativpolititjeneste.det er ikkevurdertsærskiltekravutoverdissepådetteområdet. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken I følgeretningslinjenefor lokaliseringav statlige arbeidsplasser, skaldet ved omlokaliseringav statligevirksomheterleggesvekt på lokaliseringi regionalesentrader virksomhetenhar størst potensialfor å bidratil det lokaletilbudetav arbeidsplasser, medhensyntil omfangog bredde. For dennefaktoren er det vurdert hvilke alternative administrasjonssteder som har størst potensialfor å bidra til det lokaletilbudet av arbeidsplasser, ut fra andelsysselsattei statlig tjenesteproduksjon i denenkelteregion,settopp mot befolkningsvekstog andelsysselsatteav voksen befolkning.det er tatt utgangspunkti samfunnstrekk og egenskaperved bo- og arbeidsmarkedsregioner 4. Alternativerhvor det regionalesenterer pregetavrelativtlavgenerell sysselsetting, lav andelsysselsatte i statligtjenesteproduksjonog lav befolkningsvekstkommer bestut avvurderingeninnenfordennefaktoren. 2.2Rangeringog vekting av kriteriene Politidirektoratethar i sin vurderinglagt størstvekt på hensynetil rekrutteringsgrunnlagmed tanke på å kunne dekke administrasjonsstedets bemaningsbehov,kostnadseffektivpraktisk beliggenheti politidistriktetog gjennomføringskos tnaderved å etablereoperativledelseved nytt administrasjonssted. Beliggenheter tillagt økt betydningi forhold til gjennomføringskostnader i politidistriktermedstorereiseavstander fordi detvil væreulikhetermellomdistrikterom hvor stor innvirkningreiseavstander vil ha på dagligtilbud og driftskostnader,og motsatt.vurdertegnethet vednyeoperasjonssentraler og vurdertegnethetfor samlokaliseringmellompoliti, brannog helse er vektet noe lavere.disseer gitt sammevekt som vurderingav nærhettil samarbeidsaktører (offentligemyndigheter,fagmiljøerog andre)og infrastruktur,sammenmedhensynetil formålet med lokaliseringspolitikken. Ut fra dissekriteriene er ulike hensynveid opp mot hverandre,og Politidirektoratethargjort enhelhetsvurderingavalternativenetil administrasjonssted. Koblingenmellomde operasjonaliserte kriterieneog krav og kriterieri retningslinjenefremgårav tabell1 nedenfor. 4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk

13 Tabell 1 Operasjonaliserte kriterier opp mot krav i "Retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon". Kriterium Vekt Henvisning til kriterier i retningslinjene fra KMD Rekrutteringsgrunnlag 20 % Krav til kompetanse Gjennomføringskostnader for etablering av operativ ledelse fra nytt administrasjonssted 15 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet 25 %* Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Krav til kompetanse (Nærhet til tjenesten) Vurdert egnethet ved nye operasjonssentraler 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Vurdert egnethet for samlokalisering mellom politi, brann og helse Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. 10 % Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning 10 % Infrastruktur, nærhet til andre typer fagmiljø, offentlige myndigheter mv. Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken 10 % Hensyn til formålet til lokaliseringspolitikken * Vektingen mellom disse kriteriene varierer noe ut fra grad av reiseavstander i politidistriktene, se beskrivelse under pkt Beskrivelsenav de enkeltepolitidistriktenei kapittel 4 tar utgangspunkti disseoperasjonaliserte kriteriene.en nærmerebeskrivelseavgrunnlagsinformasjonfremgåravvedlegg1. 9

14 3. Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratethar vurdertalternativeadministrasjonssteder pr. politidistriktenkeltvis,basertpå administrasjonsstedene i dagenspolitidistrikter.i kapittel4 beskrivesvurderingenesomer gjort for alternativenei det enkeltepolitidistrikt. Tabellen nedenforgir en samletoversikt over de 10 forslagenesomer til høring. Tabell2 oppsummeringforslagadministrasjonssted Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-vest Agder Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Stavanger Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenessomadministrasjonssted i Finnmarkpolitidistrikterpolitiskbesluttet.Kristiansandvidereføressom administrasjonssted ettersomagderpolitidistriktikkeer berørtavsammenslåingavpolitidistrikter. 10

15 4. Administrasjonsstedi det enkeltepolitidistrikt Nedenforbeskrivesforslagog vurderingerom administrasjonssted i detenkeltepolitidistrikt. 4.1Finnmark politidistrikt Det er politisk besluttetat administrasjonssted i nye Finnmarkpolitidistrikt blir Kirkenes, jfr. Innst.306S( ).Andrealternativerer såledesikkevurderther. 4.2Troms politidistrikt Alternativene til administrasjonsstedi Troms politidistrikt er Tromsø og Harstad. Politidirektoratetsforslager at administrasjonsst edi Tromspolitidistriktleggestil Tromsø.. Kommunikasjonsmessigbeliggenhet Tromsøvurdereså ha en vesentligmer kostnadseffek tiv og praktiskbeliggenhet,bådenår det gjelder forholdet mellom dagenstjenestestederog administrasjonsstedog forholdet mellom befolkningsmessigtyngdepunktog administrasjonsste d. Gjennomsnittligkjøretid fra Tromsøtil publikum(tyngdepunkti grunnkrets)i Tromspolitidistrikt er beregnetil i overkantav 1 ¾ time, menskjøretidenfra Harstader beregnettil om lag 3 timer og 20 minutter. Om lag innbyggerei Tromspolitidistrikthar reiseveipå inntil 1 time til Tromsø,mensca kan nå Harstadpå sammekjøretid. På grunn av de store reiseavstandene i distriktet tilleggeskriteriet størrevektenni distriktermedkortereavstander. Gjennomføringskostnader Dagensnyepolitihusi Tromsøansesmegetgodt egnet for nytt administrasjonssted og har lavest beregnetkostnadfor etableringavtilfredsstillendekapasitetvedoperasjonssentralen. Harstadvil ha betydeligstørrekostnaderenn Tromsøfor å etablere ønsketkapasitetved operasjonssentral ved nytt administrasjonssted. Dette gjelderbåde kostnader ved å utvide antall operatørplasserog gjennomføringskostnader knyttet til utvidelseog/eller ombygging.dette skyldesprimært at Tromsøhar en størreoperasjonssentral i dag.kostnadeneved å utvide antalloperatørplasser i Harstadvurdereså væreca.0,8mill. kronerhøyereennutvidelseav operatørplasser i Tromsø,og det vil væreca.1,8mill. kr. høyereeba-kostnaderknyttettil ombyggingav operasjonssentralen i Harstad.Det forventesom lag1 mill. kronerhøyerepersonellrelaterteomstillingskostnader vedå leggeadministrasjonsstedet til Harstad,fordi dette alternativetvil endre arbeidsstedfor flere ansatteenn om Tromsøvelges.I beggetilfeller forventesukependlingog flytting å bli aktuell løsningfor desomblir berørtavomstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenesegnethet Tromsøansessomvesentligbedreegnetenn Harstadnår det gjeldersummenav potensialfor å ivaretasikkerhetshensynved administrasjonsstedet, mulighetenfor å gjennomføreombyggingog utvidelseutenå forstyrredenløpendeoperativedriften og hensynetil fremtidigehelse-og miljørelaterteforhold ved operasjonssentralen. Konkretedetaljersom er vurdert i dennefaktorener underlagttaushetsplikt,jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelseav kriterier og vurderingsfaktoreri kapittel2.1. Egnethet for samlokalisering Tromsø og Harstad har relativt like forutsetningernår det gjelder egnethetfor potensiell samlokaliseringmed andrenødmeldingssentraler. Både Tromsø og Harstadhar potensialfor samlokaliseringmedbrann-og redningsvesenets nødmeldingssentral i sammeetasje,uten å flytte 11

16 politietsoperasjonssentral. Det ansesikkesomrealistiskmedensamlokaliseringmedhelsevesenets AMK-sentraleri sammeetasjesompolitieti dagensbyggverkeni TromsøellerHarstad. Rekrutteringsgrunnlag Det er behovfor å hatilstrekkeligbemanningpåoperasjonssentralene i denyepolitidistriktene,og å ha et tilstrekkeliggrunnlagfor rekrutteringtil operasjonssentralen og andrepolitifagligemiljøer ved administrasjonsstedet. Begge alternativenehar et begrensetrekrutteringsgrunnlagi sitt nærområde,mendeter samtidigstor forskjell,dertromsøharvesentligbedreforutsetningerfor å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehovenn Harstad, ettersom det bor langt flere polititjenestemenni geografisk nærhet til Tromsø enn Harstad. Med Harstad som administrasjonsstedvil operasjonssentralenalene kunne trenge mer enn halvpartenav alle polititjenestemenni nærområdet, inklusivetjenestemennmedbostedi Nordlandpolitidistrikt. Infrastruktur og nærhettil samvirkeaktører Tromsø vurderessom mer hensiktsmessigut fra hensynet til nærhettil samarbeidsaktører i forbindelsemed beredskapog håndteringav større kriser og hendelser,da bådefylkesmann, fylkesberedskapssjef og AMK-sentralener lokaliserti Tromsø.110-sentraler lokaliserti både Tromsøog Harstad.Tromsøhar ogsået politimessigansvarfor norsksokkelvirksomhet.tromsø vurderesogså å ha noe bedre forutsetningerut fra eksisterendeinfrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Harstadharvesentligstørrepotensialfor å bidratil det lokaletilbudetav arbeidsplasser i regionen enntromsø,ut fra envurderingavandelsysselsatt e i statligtjenesteproduksjon i regionensettopp mot befolkningsvekstog andelsysselsatteav denvoksnebefolkningen.harstad-regionenhar hatt en vesentliglaverebefolkningsvekstenn Tromsøi perioden ,og en vesentliglavere andelav den sysselsattebefolkningener sysselsatt i statligtjenesteproduksjon(harstad13,4%og Tromsø22,7%i 2013) 5. Oppsummering OppsummertansesTromsø å være det beste alternativet for administrasjonsstedi Troms politidistrikt. Tromsø vurderesmest hensiktsmessigut fra de høyestvektedekriteriene,både hensynet til økonomi og gjennomførbarhet,kostnadse ffektiv praktisk beliggenhet og kompetansekrav(rekrutteringsgrunnlag). Tromsøvurderesogsåsom mesthensiktsmessigut fra hensynetil nærhetil samvirkeaktører,mensharstad kommerbestut når det gjelderpotensialet for å bidra til det lokaletilbudet av statligearbeidsplasser.potensialetfor samlokaliseringmed nødmeldingssentralene til brannoghelseer vurdertå værerelativtlikt. 4.3 Nordland politidistrikt Alternativene til administrasjonsstedi Nordland politidistrikt er Mosjøen og Bodø. Politidirektoratetsforslager at administrasjonsst edi dettedistriktetleggestil Bodø. Kommunikasjonsmessigbeliggenhet Bodøvurdereså ha en mer kostnadseffektivog praktisk beliggenhetenn Mosjøen,bådenår det gjelder forholdet mellom dagenstjenestestederog administrasjonsstedog forholdet mellom 5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk

17 befolkningsmessigtyngdepunktog administrasjonsste d. Gjennomsnittligkjøretid fra Bodø til publikum(tyngdepunkti grunnkrets)er beregnetil å værei underkantav 4 timer,menskjøretiden fra Mosjøener beregnetil over5 timer.om lag55 000innbyggereharreiseveipåinntil 1 time til Bodø,mensca kannåMosjøenpå sammekjøretid. Pågrunnav destorereiseavstandene i distriktettilleggeskriterietstørrevektenni distriktermedkortereavstander. Gjennomføringskostnader Bodø vurderes som et mer hensiktsmessigalternativ enn Mosjøen ut fra hensynet til gjennomføringskostnader ved å etablereadministrasj onssted.bodø vil ha laverekostnaderfor å etablere ønsket kapasitet ved operasjonssentralen, og betydelig lavere personellmessige omstillingskostnader. Dette skyldeshovedsakeligat Bodø har størst operasjonssentral og flest ansattei dag. Mosjøenvurdereså medførenoe lavere gjennomføringskostnader, ca. 0,5 mill. kroner,knyttet til utvidelseog ombygging,menskostnadeneved å utvideantalloperatørplasser anslås å ligge ca. 0,8 mill. kroner høyere i Mosjøen enn i Bodø. Personellmessige omstillingskostnader for lokaliseringav administrasjonsstedi Mosjøenanslåsom lag2 mill. kroner høyereenn alternativetbodø,på grunn av at flere ansatteblir berørt om administrasjonsstedet leggesi Mosjøen.I beggetilfellerforventesukependlingog flytting å bli aktuellløsningfor desom blir berørtavomstillingen. I Bodø har politiet tilbud om å flytte operasjonsse ntral med vissetilleggsfunksjoner inn i ny brannstasjon.politidirektoratetserfordelerog ulemperved en slik løsning,og har foreløpigikke foretatt endeligbeslutning.valg av administrasjonssteder imidlertidbasertpå de lokalerpolitiet disponereri dag. Politihusenes/operasjonssentralenesegnethet MosjøenansessomnoebedreegnetennBodønår det gjeldersummenav potensialfor å ivareta sikkerhetshensyn vedadministrasjonsstedet, muligheten for å gjennomføreombyggingog utvidelse uten å forstyrreden løpendeoperativedriften og hensynetil fremtidigehelse-og miljø-relaterte forhold ved operasjonssentralen. Konkretedetaljersom er vurderti dennefaktorener underlagt taushetsplikt, jfr. politiloven 24,jfr. beskrivelseavkriterierog vurderingsfaktorer i kapittel2.1. Egnethet for samlokalisering Mosjøen og Bodø har relativt like forutsetningernår det gjelder egnethetfor potensiell samlokaliseringmed brann-og redningstjenestens nødmeldingssentraler. BådeBodøog Mosjøen harpotensialfor samlokaliseringmedbranni sammeetasje,utenå flytte politietsoperasjonssentral. Det ansesikke somrealistiskmeden samlokaliserin g medhelsevesenets AMK-sentraleri samme etasjesompolitieti dagensbyggi verkenbodøellermosjøen. Rekrutteringsgrunnlag Bodø vurderes som mer hensiktsmessigut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlag.begge alternativenehar et begrensetrekrutteringsgrunnla g i sitt nærområde,men det er samtidigstor forskjell, der Bodø har vesentlig bedre forutsetninger for å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehovenn Mosjøen,ettersomdet bor langt flere polititjenestemenni geografisk nærhetil Bodø.MedMosjøensomadministrasjonsste d vil operasjonssentralen alenekunnetrenge godtoverhalvpartenavallepolititjenestemenni nærområdet. Infrastruktur og nærhettil samvirkeaktører Bodø vurderes som mer hensiktsmessigenn Mosjøen ut fra hensynet til nærhet til samarbeidsaktører i forbindelsemedberedskapog håndteringav størrekriserog hendelser,ut fra at både fylkesmann,fylkesberedskapssjef, 110-sentral og AMK-sentral er plasserti Bodø. 13

18 Sivilforsvaretharavdelingi bådebodøogmosjøen.i Bodøer ogsåhovedredningssentralen Nord- Norge lokalisert.for Mosjøensdel har det blitt vektlagt at de har bygdopp særligkompetanse innenfor etterforskningog operativ bistand ved hendelser på kontinentalsokkelen,ettersom Helgelandpolitidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessigansvarfor norsk sokkelvirksomhet.bodø vurdereså ha noe bedreforutsetningerut fra eksisterendeinfrastruktur for effektivreisevirksomhet i tjenesten. Lokaliseringspolitikk Mosjøener vurdert å ha størrepotensialfor å bidra til det lokaletilbudet av arbeidsplasser i regionenennbodø,ut fra en vurderingav andelsy selsattei statligtjenesteproduksjon i regionen settopp mot befolkningsvekst og andelsysselsatteav denvoksnebefolkningen.mosjøen-regionen har en befolkningsnedgangpå 1,7% i perioden , mens Bodø har hatt en befolkningsvekstpå 11,8% i sammeperiode.mosjøenhar en vesentliglavereandel av den sysselsattebefolkningensysselsatt i statligtjenesteproduksjonennbodø(mosjøen9,1%og Bodø% 21,2i 2013) 6. Oppsummering OppsummertvurderesBodøetterensamletvurderingå værebestegnetsomadministrasjonssted i nye Nordlandpolitidistrikt.Bodøvurderesmesthensiktsmessigfra de høyestvektedekriteriene, bådehensynetil gjennomføringskostnader, kostnadseffektiv og praktiskbeliggenhet,og krav til kompetanse(rekrutteringsgrunnlag). Bodø kommer også best ut når det gjelder nærhettil samvirkeaktører, mensmosjøenkommerbestut nårdet gjelderoperasjonssentralens egnethetmed tankepåpolitietsegensikkerhetog sompraktiskarbeidsplass, og potensialfor å bidratil det lokale tilbudet av statligearbeidsplasser. Potensialetfor samlokaliseringmed nødmeldingssentralene til brannoghelseer vurdertå værerelativtlikt. 4.4 Trøndelag politidistrikt Alternativenetil administrasjonsstedi Trøndelag politidistrikt er Steinkjer og Trondheim. Politidirektoratetsforslager at administrasjonsst edi dettedistriktetleggestil Trondheim. Kommunikasjonsmessigbeliggenhet Trondheimvurdereså ha en vesentligmer kostnadsef fektiv og praktiskbeliggenhetennsteinkjer, bådenår det gjelderforholdetmellomdagenstjenestestederog administrasjonssted og forholdet mellom befolkningsmessigtyngdepunktog administras jonssted.gjennomsnittligkjøretid fra Trondheimtil publikum(tyngdepunkti grunnkrets)er beregnetil å værei overkantav 1 time, menskjøretidenfra Steinkjerer beregnetil i underkantav2 timer.om lag265000innbyggerehar reiseveipå inntil 1 time til Trondheim,mensca kan nå Steinkjerpå sammekjøretid.på grunn av de relativt store reiseavstandene i distriktet tilleggeskriteriet noe større vekt enn i distriktermedkortereavstander. Gjennomføringskostnader Trondheim vurderes som det mest hensiktsmessigealternativet ut fra hensynet til gjennomføringskostnader. Trondheimvil havesentliglaverekostnaderknyttettil å etablereønsket kapasitetved operasjonssentralen. Dette skyldesat Trondheimhar en størreoperasjonssentral i dag, og flere ansatteenn Steinkjer.Dagenspolitihus i Trondheimansessom godt egneti et sammenslåttnytt politidistrikt Trøndelag,mensdagensløsningved Steinkjerikke ansesspesielt egnetfor enutvidelseav det omfangdet hervil være snakkom. Eksempelvisvil kostnadenevedå 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk

19 utvide antall operatørplasser i Steinkjertil ønsket nivå væreca. 4,8 mill. kr. høyereenn ved utvidelsei Trondheim.EBA-kostnaderknyttettil ombyggingav operasjonssentralen i Steinkjervil værebetydeligstørreennvedombyggingi Trondheim. Usikkerhetom hvordanen tilfredsstillende løsning kan la seg realiserei Steinkjer,har medført at det ikke foreliggernoe estimat for prosjektkostnad.personellmessigeomstillingskostnader for lokaliser ing av administrasjonssted i Steinkjervil værevesentlighøyereenn ved lokaliseringi Trondheim,sidendet er betydeligflere ansattesom blir berørt dersomadministrasjonsstede t leggestil Steinkjer.I beggealternativer forventesukependlingog flytting å bli aktuellløsning for de som blir berørt av omstillingen,og kostnadsforskjellenanslåså bli i overkantav4,5mill. kroner. Politihusenes/operasjonssentralenesegnethet Trondheimer ogsåvurdert som vesentligbedreegnetenn Steinkjernår det gjeldersummenav potensialfor å ivaretasikkerhetshensynved administrasjonsstedet, mulighetenfor å gjennomføre ombyggingog utvidelseuten å forstyrreden løpendeoperativedriften og hensynetil fremtidige helse-og miljø-relaterteforhold vedoperasjonssen tralen.konkretedetaljersomer vurderti denne faktoren er underlagt taushetsplikt,jfr. politiloven 24, jfr. beskrivelseav kriterier og vurderingsfaktorer i kapittel2.1. Egnethet for samlokalisering Steinkjerog Trondheimhar relativt like forutsetninger når det gjelderegnethetfor potensiell samlokaliseringmed brann-og redningstjenestens nødmeldingssentraler. Beggehar potensialfor samlokaliseringmed branni sammeetasje,uten å flytte politietsoperasjonssentral, men dettevil sannsynligviskreve en størreomrokkeringav dagensoperasjonsområder. Det ansesikke som realistiskmeden samlokaliseringmedhelsevesenets AMK-sentraleri sammeetasjesompolitiet i dagensbyggi verkentrondheimogsteinkjer. Rekrutteringsgrunnlag Trondheimansessom mesthensiktsmessigut fra hensyn til rekrutteringsgrunnlaget. Trondheim har et vesentlig bredere rekrutteringsgrunnlagfor å dekke administrasjonsstedets bemanningsbehovpå operasjonssentralenenn Steinkjer, ettersom det bor vesentlig flere polititjenestemenni geografisknærhet til Trondheim enn Steinkjer. Med Steinkjer som administrasjonsstedvil operasjonssentralenalene kunne trenge nesten halvparten av alle polititjenestemenni nærområdet. Infrastruktur og nærhettil samvirkeaktører Trondheimvurderessom noe mer hensiktsmessigenn Steinkjer ut fra hensynettil nærhettil samarbeidsaktører i forbindelsemedberedskapog håndteringav størrekriserog hendelser.begge stedeneharnærhetil fylkesmann,fylkesberedskaps sjefog sivilforsvar,mens110-sentralog AMKsentraler plasserti Trondheim. Forutsetningerut fra eksisterendeinfrastruktur for effektiv reisevirksomhet i tjenestenvurdereså værerelativt likt. Lokaliseringspolitikk Steinkjerhar størrepotensialfor å bidra til det lokaletilbudet av arbeidsplasser i regionenenn Trondheim,ut fra en vurderingav andelsysselsatte i statligtjenesteproduksjon i regionensettopp mot befolkningsvekstog andelsysselsatteav den voksnebefolkningen.steinkjer-området har en vesentliglaverebefolkningsvekst enntrondheimi perioden ,og en lavereandelav den sysselsattebefolkningensysselsatt i statligtjenesteproduksjonenn Trondheim(Steinkjer8,3%og Trondheim14,7%i 2013) 7. 7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk

20 Oppsummering OppsummertvurderesTrondheimå værebest egnetsom administrasjonssted i nye Trøndelag politidistrikt.trondheimblir vurdertå væredet klart mesthensiktsmessige alternativetut fra de høyestvektedekriteriene,rekrutteringsgrunnlag, kostnadseffektivog praktisk beliggenhet,og gjennomføringskostnader. Trondheimkommernoebedreut ennsteinkjeri vurderingenav nærhet til sentralesamarbeidsaktører, mens Steinkjerkommer best ut i vurderingenav hensynettil lokaliseringspolitikken.trondheim kommer bedre ut med hensyn til operasjonssentralenes egnethet.potensialet for samlokaliseringmedandrenødetaterervurdertrelativtlikt. 4.5 Møre og Romsdal politidistrikt Alternativenetil administrasjonssted i Møreog Romsdalpolitidistrikter Ålesundog Kristiansund. Politidirektoratetsforslager at administrasjonsst edi dettedistriktetleggestil Ålesund. Kommunikasjonsmessigbeliggenhet Ålesundvurdereså haenmerkostnadseffektivog praktiskbeliggenhetennkristiansund,bådenår det gjelderforholdet mellom dagenstjenestesteder og administrasjonsstedog forholdet mellom befolkningsmessigtyngdepunktog administrasjonsste d.. Geografienog befolkningsmønsteri distriktetgir forholdsvislangereiseavstander, selv om distriktetdekkeret forholdsvisbegrenset landområde.gjennomsnittligkjøretid fra Ålesundtil publikum (tyngdepunkti grunnkrets)er beregnetil å væreom lag1 time og 40 minutter,menskjøretidenfra Kristiansunder beregnetil nesten2 og en halvtime.om lag83 000innbyggereharreiseveipåinntil 1 timetil Ålesund,mens ca kannå Kristiansundpå sammekjøretid.på grunnav de relativtstorereiseavstandene i distriktettilleggeskriterietnoestørrevektenni distriktermedkortereavstander. Gjennomføringskostnader Kristiansund vurderes som noe mer hensiktsmessigenn Ålesund ut fra hensynet til gjennomføringskostnader for etableringav ønsketkapasitetpåoperasjonssentralene. Dettebaseres påat KristiansundharnoestørrekapasitetennÅlesundi dag,og at dettealternativetderforkrever minstombyggingellerutvidelse.kostnadenevedå utvideantalloperatørplasser i Ålesundvil være ca. 0,8 mill. høyereenn ved utvidelsei Kristiansund, og foreløpigevurderingertilsier at EBAkostnadenvedombyggingav operasjonssentral vil være ca.0,8mill. kronerhøyerei Ålesundenni Kristiansund.Personellmessige omstillingskostnader vil bli noehøyere,om lag0,7mill. kroner,ved valg av Ålesund fremfor Kristiansund.Dette skyldesat Kristiansundhar flest ansatteved operasjonssentralen i dag.i beggealternativerforventesukependlingog flyttingå bli aktuellløsning for desomblir berørtavomstillingen. Politihusenes/operasjonssentralenesegnethet Ingen av politihusenevurdereså væreveldig godt egnet,men Kristiansundvurderessom noe bedre enn Ålesund når det gjeldersummenav potensial for å ivaretasikkerhetshensynved administrasjonsstedet, mulighetenfor å gjennomføreombyggingog utvidelseutenå forstyrreden løpende operative driften og hensynettil fremtidige helse- og miljø-relaterteforhold ved operasjonssentralen. Konkretedetaljersomer vurdert i dennefaktorener underlagtaushetsplikt, jfr. politiloven 24,jfr. beskrivelseavkriterier og vurderingsfaktorer i kapittel2.1. Egnethet for samlokalisering Ålesundog Kristiansundhar relativt like forutsetninger når det gjelderegnethetfor potensiell samlokaliseringmed brannvesenetsnødmeldingssentra l. Begge har potensial for slik samlokaliseringi sammeetasje,uten å flytte politiets operasjonssentral. Det ansesikke som 16

21 realistiskmeden samlokaliseringmedhelsevesenets AMK-sentraleri sammeetasjesompolitiet i dagensbyggi verkenålesundogkristiansund. Rekrutteringsgrunnlag Ålesundvurderessomet mer hensiktsmessigadministrasjonsstedenn Kristiansundut fra hensyn til rekrutteringog kompetanse.beggealternativeneharet relativtbegrenset rekrutteringsgrunnlag i sitt nærområde,menålesundsyneså ha bedreforutsetningerennkristiansund,ettersomdet bor flerepolititjenestemenni geografisknærhetil Ålesund.MedKristiansundsomadministrasjonssted vil operasjonssentralen alenekunnetrengenæren tredelav allepolititjenestemenni nærområdet. Ålesundvil trengeen noelavereandel,og vil ha et størrebefolkningsgrunnlagå rekruttereblanti et lengretidsperspektiv. Infrastruktur og nærhettil samvirkeaktører Det vurdereså væremarginaleforskjellermellomålesundog Kristiansundnårdetgjelderhensynet til nærhettil samarbeidsaktører i forbindelsemed beredskapog håndteringav størrekriser og hendelser.sentralesamarbeidsaktører i ved større kriser og hendelser,som fylkesmann, fylkesberedskapssjef medvidere,er lokaliserti Molde.110-sentral,AMK-sentralog Kystverketer lokaliserti Ålesund,mensandreberedskapsmiljøer som inngår i beredskapssamvirket for bl.a. offshoreinstallasjoner og landanlegger lokaliserti Kristiansund.For Kristiansundsdel hardet blitt vektlagtat de har bygdopp særligkompetanseinnenfor etterforskningog operativbistandved hendelserpå kontinentalsokkelen, ettersomnordmøreog Romsdalpolitidistrikt som ett av fire politidistrikter har et politimessigansvarfor norsk sokkelvirksomhet.forutsetningerut fra eksisterende infrastrukturfor effektivreisevirksomheti tjenestenvurdereså værerelativtlikt. Lokaliseringspolitikk Kristiansundharstørrepotensialfor å bidratil det lokaletilbudetav arbeidsplasser i regionenenn Ålesund,ut fra en vurderingav andelsysselsattei statligtjenesteproduksjoni regionensett opp mot befolkningsvekstog andelsysselsatteav denvoksnebefolkningen.kristiansund-regionenhar hattenvesentliglaverebefolkningsvekst ennålesund i perioden ,og ennoelavereandel av den sysselsattebefolkningener sysselsatt i statlig tjenesteproduksjon(kristiansund7,1% og Ålesund9,0%i 2013) 8. Oppsummering OppsummertvurderesÅlesundsombestegnetsomadministrasjonsstedi nyemøreog Romsdal politidistrikt.ålesundvurderessom mestegnetut fra de høyestvektedekriteriene,særligut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlagetog til kostnadseffektiv praktisk beliggenhet ved administrasjonsstedet. Politidirektoratethari sinvurderinglagtstorvektpåhensynetil muligheten for å dekkeadministrasjonsstedets bemanningsbehov, altsået best mulig rekrutteringsgrunnlag. Kristiansundvurderessom bedre ut fra viktige hensyn som gjennomføringskostnadog bedre egnethet ved lokaler, men har svakhet i rekrutteringsgrunnlaget.bemanningsbehovfor administrasjonsstedet med operasjonssentral vil kreve en megethøy andel av politi bosatt i området, og det vil bli behov for å gjennomføreflere kompenserendetiltak for å sikre polititjenesten.kristiansundvurderesogså som noe bedre enn Ålesund ut fra hensynettil lokaliseringspolitikken. Kriteriet om infrastrukturog samarbeidsaktører vurderesrelativt likt. En vurdering ut fra kriteriene viser at det er mindre forskjeller mellom de to alternative administrasjonsstedene i dettepolitidistriktetenni deøvrigepolitidistriktene. 8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Regionale utviklingstrekk