Liste baserer seg på Arealbruk
|
|
- Thorbjørn Nilsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Liste baserer seg på Arealbruk Kontakt: for komentarer/innspill Bygninger Lista gir ingen anvisning om foretrukne eller mindre gode tiltak. Dette er kun en oversikt Lista er utviklet i Interreg 4b prosjektet SAWA og Forskningsrådprosjektet ExFlood av B.C. Braskeru Kategori er definert i Norsk vanns veileder: 1= tilbakeholde små regn, 2= fordrøyning av større regn, 3= trygg bortleding av meget store regn Retensjonsprosess: I= infiltrasjon, O= overflatefordrøyning, U= undergrunnsfordrøyning, E= evapotranspirasjon, R= ruhet, F= fysisk flomvern Tiltak som er/har vært under testing i SAWA, ExFlood og NIFS prosjektene Navn på tiltak Underkategori Kategori Retensjonsprosess Kommentarer Grønne tak Grønne vegger Vegetasjonsdekkede tak som reduserer volum og avrenninningsintensitet Ekstensive 1, 2 I, E typiske sedumtak, lite jordsmonn og "lette" Mellomform 1, 2 I, E Intensive 1, 2 I, E kan bli takhage Vegetasjonsdekkede vegger Klatreplanter 1 E Planter som vokser fra jorda og oppover vegger (ex. villvin) Plantevegg, levende vegg 1 I, E Planter i beholdere i egen vegg (ofte med egne vanning- og næringssystemer) Vanntålerante Eng.: Wet and dry flood proofing Tette bygg 3 F Hindre at vann trenger inn i hus/bygninger Vanntålende bygg 3 F Bygg som tåler vannintregning uten større skade Flomsatte garasjeanlegg 2 O Biler flyttes ved store vannmengder, for eksempel fluvial oversvømmelse Flytende hus 3 F Forankret til feste i land, forskjellig fra husbåt. Hindre vannintregning fra Tilbakelagsventil 2, 3 F Når avløpsrøret er felles/påvireks av overvann Frakobling takrenner 1, 2 I Takvann ledes ut på plen eller grusplass Tak basseng 1, 2 O Lagre vann på takbasseng midlertidig Løvfilter 2 U Rist for å hindre tetting av takrenner som leder vann til steinkister eller underjordiske overvannsanlegg Urbane arealer Navn på tiltak Underkatogori Kategori Retensjonsprosess Kommentarer Regnhøsting Takvann/regnvannstønner 1 O Tønner for mottak av takvann, som kan brukes til vanning Tørre grasareal, som fylles ved intens nedbør fordi vannet holdes tilbake pga. innsnevret Tørre fordrøyingbasseng Lite 1, 2 O, I utløp. Stort 2 O, I Som over, men med større kapasitet, for eksempel tilbakeholding i 24 timer Eng.; Rain gardens. Vegetasjonsdekket grunn terrengform som mottar vann og infiltrere Infiltrasjonsbassenger Regnbed 1, 2 O, I, E dette. Terskler med strupet utløp 2, 3 O V-overløp eller slisseutløp i stedet for bred terskel Dam Dam 1, 2 O Eng.: Wet pond. Vannansamling med noe plass til overvann ved regn Flomdam 1, 2 O Eng.: Wet extended detention pond. Dam med lite vannspeil normalt, men som blir meget stor ved flomvannføringer Sedimentasjonsdammer 2, 3 O Dam laget for tilbakeholding av sedimenter/partikler Ombygge 2, 3 O Eksisterende drikkevannmagasin og lignende kan ved endret utløpsstyring gi mulighet for flomdempning Konstruerte våtmarker Lommevåtmark 1, 2 O, E Eng.: Pocket wetland. Liten våtmark (grunn dam med stående vannspeil og våtmarksvegetasjon). Urban versjon av fangdam/rensepark. Vann skal ikke infiltrere grunnen. navn? 1, 2 I, U, O, E Eng.: Submerged gravel wetlands. Våtmark der vannet normalt infitreres i gunnen, men som har noe vannlagringsvolum på overflaten også. Nedløpskum/Sandfang tradisjonell 2 U Nedløpskum med mulighet for sedimentasjon av grove partikler før vannet ledes i rør
2 Infiltrasjonssluk 2 U, (I) Nedløpskum der vannet ledes inn i pukkmagasin til full, deretter ledes vannet til nettet. Beholde infilterbare flater Spare naturlige areal 1 I, O, U, E, R Spare naturlig vegetasjon Spare nat. veg. 1 E, I Spare trær Beskytt infiltrasjonssteder 1 I Unngå pakking med maskinner under utbygging og drift Revegitering 1 I, E Fra tette grå flater til vegetasjonsdekkede med infiltrasjonsmuligheter Plantevalg 1 E Artene har forskjellig vannforbruk Drenert infiltrasjonsflate 1, 2 I Gravelled areas where stormwater can drain through the gravel to be collected in a pipe Infiltrasjonshjelper 1, 2 I, U Sub-surface structures to promote the infiltration of surface water to ground. They can be trenches, basins or soakaways Infiltrasjonsflater Infiltrasjonsgrøfter 1 I A long thin soakaway Gruset plass 1 I singeldekke og lignende. Porøs asfalt 1 I Asfalt med stor infiltrasjonseven. Legges på areal med lav traffikktetthet (P-plasser og lignende) Porøs brulegning 1 I Brostein/belegningstein med slisser for infitrasjon av vann Permeable P-plasser 1, 2 I, U Underjordiske rom for overvann kan lages under P plasser Underground chamber or rock-filled volume: stormwater soaks into the ground via the Underjordisk vannlagring Steinkiste 1 U base and side Plastkasetter under bakken 1,2 U Byggeklosser i plast med stort volum per enhet og som kan tømmes for sedimenter Store overvannsrom 2, 3 U Rom tilrettelagt for mottak av overvann ved store regnskyll, må kunne vedlikeholdes Bytrær på tette flater Steinkiste under belegningstein 2, 3 U, E Rotvennlig forsterkingslag. For god vekst for bytrær lages underjordiske steinkamre der tøtter får god gassutveksling og overflatevann kan lagres ( Rist Løvfilter 1, 2 U Søppelrist for å hindre tetting av rør til underjordisk lagring Innløpsrist 2, 3 U Rist for å hindre at søppel, greiner med mer kommer inn i rørsystem og vannlagringsanlegg, og reduserer transport/lagerkapasitet Grubbing 1 I Løsne hard og tett jord, øke porevolumet. Oversvømnings areal P-plasser 2, 3 O Areal med multifunksjon, tilrettelagt for midlertidg overvømming Parker 2, 3 O, I " Idrettsbaner 2, 3 O " Avskjæringsgrøfter 3 R, O Hindre vann fra skog utmark inn på bebygd areal. Vann vekk før skade DK: Rennefaskiner. Eng.: Bio-swales. Linear drains consisting of trenches filled with a permeable material, often with a perforated pipe in the base of the trench to assist Vadi (vannveg som normafordrøyningsrenne 2, 3 R, I, E drainage, to store and conduct water Kotevannvei (nyord) 2, 3 O, I, R Trinn i hellinger. Vannvei nesten langs kotene for å bryte lange hellingslengder. Kan være grasdekket Åpne grøfter 2, 3 O, I, R Eng.: Swales. Shallow vegetated channels that conduct and retain water, and may also permit infiltration Flomveg Tørrbekk, stor vadi (evt. wadi) 3 O Med eller uten vegetasjon, kan være gatelegeme Gatelagring Blende eller redusere nedløp 2, 3 O redusere kapasitenten på innløpsrister slik at vann blir stående lenger i vegbanen. Smalere veg Sykkel-/gangveg 1, 2 I, O Trengs fortau? Egen gang sykkelveg muliggjør grøft for overvannshåndtering Mindre vegbredde 1, 2 I I boligområder. Gir mindre tette flater. Hva med snøhåndtering? Redusert bruk av kantste Kantløs? 2 O, I La vannet slippe imellom kantstein og ut på areal med infiltrasjonsevne Stikkrenner med begrenset vannføringsevne 2, 3 O Stikkrenner med begrenset dimensjon eller L-rør gir oppstuving i kanal eller veigrøft. Husk sikret overløp. Terskler som slipper igjennom noe vann og som tåler å overtoppes ved store Permeable terskler (se skog/utmark under) 2 O vannmengder Vegetasjonssone 1 I, E Vegetasjonsdekkede areal langs bekker og elver for erosjonsbeskyttelse og tilbakeholding av sediment og næringsstoff Vedlikehold av vanninfrassøppelplukking 3 O Hindre at vanninfrastrukturen tettes eller kapasiteten går ned
3 Rotfjerning i rørsystem 2, 3 O, U Røtter i rør blokkerer vannets veg Restaurere 2, 3 U Bytte ødelagte/gamle, bruk av rørfornyingsmetodikk med mer Gjenåpning av elv/bekk Tilbakeføring til naturlig løp 1,2,3 O Øker kapasitenten til vanntransport med lavere vannhatigheter Miljøbekk 3 O Tilrettelagt bekk med flomdempingstiltak, dammer, terskler, våtmarker, sumper Vegetated areas of gently sloping ground designed to drain water evenly off impermeable Vegetasjonsdekket elveb vegetasjonssone 1 I, E areas and to filter out silt and other particulates Økt rørkapasitet Økt rørdimensjon 2, 3 - Øker kapasitenten til vanntransport ved størrre rørdiameter Separere 3 - Separere spillvann (kloakk med mer) fra overvann Permanent Forbygning Flomvoll 3 F Plasseres mellom elv/bekk og areal som vil beskyttes. Gjerne laget av jordmasser Flomvegg 3 F Som flomvoll, men laget av sement, steinblokker og lignende som en vegg Vurdere om eksisterende flomvoller skal dimensjoneres for andre situasjoner for oversvømmelse Forhøye/forsterke 3 F Flytte/fjerne 3 F Gi elva plass ven enten å fjerne eller flytte flomvollene lenger vekk fra elveløpet Midlertidig flomvoll Aqua fence 3 F norsk produkt som erstatter sandsekker (som fremdels er aktuelt) Kitemark 3 F A product that is approved or accredited for a particular use e.g. flood gate barrier Sandsekker 3 F Havstigning /stormflo Undersjøiske bølgebrytere F Hindrer erosjon av kysten og overtopping av flomvoller Jordbruk Kategori er definert i Norsk vanns veileder: 1= tilbakeholde små regn, 2= fordrøyning av større regn, 3= trygg bortleding av meget store regn Retensjonsprosess: I= infiltrasjon, O= overflatefordrøyning, U= undergrunnsfordrøyning, E= evotrasnpirasjon, R= ruhet, F= fysisk flomvern Navn på tiltak Underkategori Kategori Retensjonsprosess Kommentarer Små våtmarker, ca 0,1% av nedbørfeltet laget for vannrensing (sedimentasjon og Konstruerte våtmarker Fangdammer 1, 2, 3 O, E tilbakeholdelse av næringsstoffer) Rensepark 1, 2, 3 O, E Fangdam med tilretteleggelse for bruk av areal rundt Kumdam (nyord) 1 O, Fangdam rundt nedløpskummer Avskjæringsgrøfter 1, 3 O Bruke landbrukets avskjæringsgrøfter som vannlager i flomtopper Grubbing 1 I, U Løsne hard og tett jord, øke porevolumet. Trinn i hellinger. Vannvei nesten langs kotene for å bryte lange hellingslengder. Kan være grasdekket Kotevannvei (nyord) 1, 3 O, I, R, F Faskine for å bryte hellingslengder 1, 3 U, F Steinfyllinger langs kotene i lange hellingslengder. Vegetasjonssone 1 I, E Vegetasjonsdekkede areal langs bekker og elver for erosjonsbeskyttelse og tilbakeholding av sediment og næringsstoff Bekkevoll 1, 2 O, R, E Kant mot bekken, slik at vegetasjonssonene midlertidig samler overflateavrenning Filtergrøfter av leca, pukk eller grus. 1 I, U Øker porevolum i forhold til vanlige rørgrøfter Landbruksfaskine (nyord) Steingrøfter 1, 3 I, U Dyrkingsmetode der store steinfyllinger under bakken fungerer som drenering og midlertidige vannlager. Brukes ved store overskudd av stein ved dyrking. Grøftefilter, filtermaterialer langs drensrør 1, 3 I, U Øke porevolum langs grøftene. Minske innstrømmingsmotstanden til røret, samt økt voum rundt røret. Grasdekt tilrettelagt flomvei med lavt fall 2, 3 O, R Grasdekte vannveier 1, 3 R Elvesletterestaurering Naturlig elveslette 2, 3 O, E Tilrettelagt oversvømmelsesområde Overflommingsarealer Lavproduktive arealer 2, 3 O Våte landbruksarealer med lav produksjonsevne - bevaring eller tilbakeføring Brakklagt jord 2, 3 O Tilrettelagt oversvømmelsesområde set aside
4 Høyproduktive areal 2, 3 O Tilrettelagt oversvømmelsesområde set aside. Kun ved sjeldne flommer. Unngå skade på areal. Restaurering/Tilbakeføring av dyrket myr 1, 2 O, E Restaurering av myr. F.eks myr ødelagt av myrsynking og myrsvinn Midlertidige overflatedam Overflateforming, motfall 1, 2 O Godta at arealer midlertidig danner overflatedammer Fjerne/redusere overflatekummer/innløpskummer 1, 2 O Lagre vann på overflata ved kraftig regn, forsinke dreneringen. Kan gi erosjonsskader på overflata, men sparer rørsystemet. Gjenåpning av bekker 1, 2,3 O Lagrer vann og leder bort på sikker måte. Tilrettelagte grasdekte vannveier med midlertidige damm 1, 2,3 O, R, I Grasdekte vannveier med terskler og motfall som danner midlertidige dammer Øke vannlagringsevnen i Pløying 1 I, U Øker porevolumet og vannlagringsevnen Grubbing 1 I, U Øker porevolumet og vannlagringsevnen Unngå pakking og impermeable lag 1 I Åpen jordstruktur og minimal overflateavrenning minsker flomtopper Kjøring, jordarbeiding og høsting langs kotene 1, 3 R Hjulspor fører vann Pløying langs kotene 1 R Reduserer vannhastigheten på åpen ubeskyttet mark I kanaler ogbremser i bunnen av vassincrease roughness "n" 1, 2 R Øke ruhet i bekken ved steiner, terskler under vann Fjerne sedimenter i tidligeøke vannvolumet 1, 2 O Mange tidligere dammer og småvann er fylt opp med sedimenter. Flomdammer 1, 2 O, R Eng.: Flood Retention Basins. Flomdammer med begrenset utløp plassert i vannløp L-rør i terskel 1, 2 O Kanaler med dobbeltprofil 1, 2, 3 O Smal kanal for normalvannsføring, utvidet kanal ved flom Lav sideskråning kanaler 1, 2 O Mer volum for vann (tillegg: stabile sideskråninger) Vegetasjon i kanaler Siv og andre planter 1, 2 O, R Bredere og grunnere kanaler med vegetasjon. Planting Miljøbekk 1, 2 O Tilrettelagt bekk med flomdempingstiltak, dammer, terskler, våtmarker, sumper Miljøkanal 1, 2, 3 O Landbrukskanal med dammer, terskler, vegetasjonssoner fordelt nedover kanalen Opprensking, utvidelse avriver Restoration 1, 2 O Øke profilet, lavere sideskråning. Husk å øke lagringsevnen, ikke bare farten på vannet. Permeable terskler i kanapermeable dams 1, 2 O Steinfyllinger. Husk fiskens vandring! Terskler i kanaler med str Terskel med slisseutløp 1, 2 O Slisser, v-overløp eller andre trange passasjer i kanaler der oppstuving av vann ikke gjør skade Skog/natur Navn på tiltak Underkategori Kategori Retensjonsprosess Kommentarer Lavproduktive arealer som overflommingsarealer 2, 3 O, E Vann ledes inn på lavproduktive områder i flomsituasjoner Avskjæringsgrøfter 3 F Hindre vann fra skog og utmark å renne inn på bebygd areal. Bortledning Lede overvann/bekkevann inn i eksiterende våtmarksområder for eksempel fra Naturlige våtmarker Myr 2 I, E avskjæringsgrøfter (obs: næringstoffer kan endre myas karakter) Sumpskog 1, 2 O, E Overflommingsarealer i skog Nedlagte torvtak som restaurerte våtmarker 1, 2 O Tilrettelegging med flomdammer Restaurering av forlatte torvuttak 1, 2 O, I, E Gjenetablering av myr Terrengforming Terrengforming i utmark O, F Motfall for å lage midlertidige dammer Buskvegetasjon i flomløp 1, 2, 3 R Permeabel jorddam Demning med rør 1, 2 O, R Demning med rørgjennomløp for midlertidig oppfylling i flom Stor stein i sokkel 1, 2 O, R Jorddam bygd over teskel av permeabel stor stein Permeabel steindam Gabiondam 1, 2 O, R Permeabel demning/terskel laget av stor stien i gabioner ("kasser" av tjukk ståltråd)
5 Slisse dam 2 O, R Demning med V-formet utløp for midlertidig oppstuvning av vann Permeabel kistedam 1, 2 O, R Demning av tømmer og stor stein for midlertidig oppfylling i flom Permeabel demning/terskel laget av tømmer og greiner, samler sediment (eks fra Slovakia). Stokknen legges som i trapper med kvister mellom (redusert fallenerg). Tiltak er under utprøving ved Minnesund st. Permeabel tredam Kvistdam 1, 2 O, R Palisadeterskel 1, 2 O, R Lav terskel av grov plank eller stokker, satt loddrett i jorda som en trevegg Stokkdam 1, 2 O, R Stokker legges på tvers av bekken, rel. tett, rett oppå hverandre (som en vegg). Stokkdam med kvister 1, 2 O, R Som stokkdam, men kvister stikkes inn mellom stokkene Hastighetsdemper Voller som leder og lagrer vann 1, 3 O, I Vegetasjon Bevare vegetasjon 1 E Vegetasjon øker fordamping og minsker avrenningskoeffisienten Skogplanting 1 E Skog for å øke fordamping Skoggrøfting 1, 2 O, I Skoggrøfting kan øke lagringsevnen av vann i landskapet Tilrettelagt skogrøfting Struping av utløp 1, 2 O Skoggrøfting strupes i utløpet for å minske flomtopper Tilrettelagte veigrøfter s Breiere grøfter 1, 3 O Veigrøfter med lagringsevne for vann i flomsituasjoner. Permeable terskler, dammer med strupet utløp Myrgrøfing for skogplanting 1 O, E Overflategrøfter. Husk å begrense utløpet, så de lagrer vann i flomsituasjoner. Myrgrøfting generelt 1 I Høyere eller lavere flomtopper? Tilrettelagt myrgrøfting (naturlig myr) 1, 2 O, I Overflategrøfter med begrenset utløp. Senker grunnvannsstand i tørre perioder. Storsamfunnets infrastruktur i rurale områder Tilrettelegging av veigrøfter Tilrettelegging av jernbanegrøfter Store steinfyllinger som vannlager Fordrøyningsbasseng ved veiutbygging Flytte ut flomvern Soakaway/Infiltration in stone fillings Rydding av flomløp 3 Der store vannmengder kan ventes ved stor nedbør, f.ex. nedstrøms dammer med sjelden overløp. Ungå at kvist og skrot f Endring bekk/elv Remeandrering 3 I, O, E, R Kanaliserte bekker/elver får tilbake sitt "naturlige" løp; lengre oppholdstid Åpne bekkelukkinger 3 I, E, R Åpne elvesvinger/kroksjøer 2, 3 I, O, E, R Utnytte volum til fordrøying
6 ud og A. Hauge + eksterne innspill (vanndirektivet mf)
7
8
9
10 følger med og tetter kulverter.
WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse
WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer
DetaljerTiltaksliste for håndtering av overvann
KLIMA I ENDRING SEMINAR OM OVERVANN Tiltaksliste for håndtering av overvann Ingrid Merete Ødegård Førsteamanuensis i landskapsarkitektur 6. november 2014 Tiltaksliste for håndtering av overvann Ingrid
DetaljerVann på ville veier håndtering i bebygde strøk
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!
DetaljerTiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerOvervann til glede og besvær
Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerRegnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier
Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig
DetaljerFAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING
FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013
DetaljerLandbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
DetaljerNytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter
Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
DetaljerDrenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
Detaljer3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo
3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo Bent C. Braskerud Oslo VAV 14. September 2015 Fagtreff om tiltak for flomdemping og OV-dimensjonering Vannforeningen Økt urbanisering og klimaendring
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerBLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerFangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerHvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold
DetaljerRegnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim
Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerFlomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen
DetaljerBLÅGRØNN FAKTOR (BGF)
NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013
Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerSANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016
SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Rulleskiløype Melshei VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 2017 Oppdragsgiver:
DetaljerGrønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen
Grønn struktur og urban overvannshåndtering Bent C. Braskerud 15. nov. 2011 Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerFagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO
Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene
DetaljerØkende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
DetaljerBESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN
Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad
DetaljerPilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015
Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp
DetaljerSKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015
SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Sentrumsgården Sandnes VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 2827 Oppdragsgiver:
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerKitdalselva venstre side. K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne
PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Kitdalselva venstre side K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K4 Øy Kanne. Sjekk for dammer
DetaljerOvervannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden
NYTT fra Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden Av Sveinn T. Thorolfsson Fra konvensjonell til bærekraftig overvannshåndtering Bærekraftige overvannsløsninger er blitt aktuelle
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold
NOTAT OPPDRAG Liland DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER LINK Arkitektur OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Erlend Gjestemoen KOPI ANSVARLIG ENHET 10233033 VA Vest SAMMENDRAG Det
DetaljerFramtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal
DetaljerAvrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.
Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerUrbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer
DetaljerBlågrønn faktor og overvannshåndtering
Blågrønn faktor og overvannshåndtering Fagtreff i Norsk Vannforening Oslo 14. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Norsk Vann sin anbefaling ift. håndtering av overvann Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink
DetaljerOVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 INNHOLD. 1 Bakgrunn. 2 Prinsipper for overvannshåndtering. 1 Bakgrunn 1. 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1
OVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1 3 Vannvegen 5 4 Datainnhenting 5
DetaljerOvervannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS
Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift
DetaljerMosvollelva ved Ørnes sykehjem
Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen
DetaljerGamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak
Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk
DetaljerOVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.
OVERVANNSPLAN Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør. 1 DAGENS SITUASJON Hele planområdet er i dag dekket av vegetasjon.
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerFORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I
FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA
DetaljerHåndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt
Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra
DetaljerPRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126
PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets
DetaljerBlågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo
Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo NAL 16.10.2018 Hilde Olea Simonsen, Enhetsdirektør Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten Hensynene bak BGF-Oslo Samfunnssikkerhet og -økonomi Naturmangfold Godt byliv
DetaljerTenk smart unngå flom
Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerPrinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune
NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle
DetaljerOvervannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere
Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann
DetaljerOvervannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo
Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Klimatilpassing overvann 26. jan. 2017 Bent C. Braskerud og Vegard Veierød Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Studietur til København og Malmö
DetaljerOvervannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs
Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerTvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN
Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),
DetaljerDrenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler
DetaljerGod avlinger forutsetter god jordstruktur!
God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert
DetaljerSTAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016
STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE. MARS 6 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Kleivane delfelt B VA-beskrivelse Oppdragsnummer: 879 Oppdragsgiver: Versjon:
Detaljer4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER
BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er
DetaljerPeter Shahres minnefond
JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,
DetaljerRetention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds
Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds Atle Hauge Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research What
Detaljer4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerNotat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember 2014. VA beskrivelse
Notat Til: Fra: Aros Mari Wigestrand Dato: 18. desember 2014 Emne: Bogafjell G5 VA beskrivelse Generelt I forbindelse med utbygging av Bogafjell i Sandnes kommune er det gjort en vurdering av kommunaltekniske
Detaljer«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»
«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerOvervannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby
OVERVANNSNOTAT PROSJEKT PROSJEKTLEDER DATO REVIDERT Detaljregulering B14, B2, B3 og B5 Torbjørn Friborg 30.11.2016 PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV 27345001 Torbjørn Friborg Ole Einar Garder
DetaljerInnledning... 1 Grunnforhold Vurdering... 3 Flomforhold Vurderinger... 4 Overvann... 6
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536623-01 Reguleringsplan Notodden flyplass Dato: 24.02.2016 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad VURDERING AV GRUNNFORHOLD, FLOM OG OVERVANN INNHOLD
DetaljerUrban overflatevannhåndtering. Erfaringer fra Institutt for landskapsplanlegging
Urban overflatevannhåndtering. Erfaringer fra Institutt for landskapsplanlegging Ingrid Merete Ødegård, Corinna Susanne Clewing og Kine Halvorsen Thorén Ingrid Merete Ødegård et al.: Urban stormwatermanagement.
DetaljerOppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19
Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerKantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet
PURA SEMINAR 07.11.16 SKI Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) A G Endret klima Flom, erosjon,
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerVADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN
Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1150 Vadmyra, gnr. 124 bnr. 402 mfl. Prosjektnavn: Vadmyra barnehage Dato: 11.09.2013 VA-RAMMEPLAN VADMYRA BARNEHAGE Figur 1: Flyfoto viser Vadmyra og Lyngfaret barnehage.
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store
DetaljerPUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING
PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Skibotnelva venstre side SK10 Sig Fra elvekant SK11 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp SK12 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp
DetaljerHensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen
Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur
DetaljerS.E.P. CONSULT AS Prosjektadministrasjon
RAPPORT Rælingen kommune F5 Hekneråsen Feltutbygging boliger OVERVANNSHÅNDTERING PÅ PRIVAT FELT Dato: Revidert 26.02.2019 Utarbeidet av: Siv.ing Einar Påsche Rev. Dato Beskrivelse Egenkontroll Sidemannskontroll
DetaljerLøsninger: Overordnede strategier
Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerHvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
DetaljerKongsberg Skisenter. Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter.
Kongsberg Skisenter Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter. RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 143 982 Kunde: Kongsberg Skisenter AS Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg
DetaljerFagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
DetaljerDrenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
Detaljer