Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00 Hovudutvalsleiarmøtet tek til kl 09:00. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Ola Teigen ordførar Ester Frøyen formannskapssekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 064/18 Budsjettguide Kinn side 3 065/18 Prosjekt Reinseanlegg Kanalen, Byggentreprise B1...side 116 Side 2 av 118

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 064/18 Formannskapet PS Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Mæland Nipen 18/2048 Budsjettguide Kinn 2019 Tilrådingar frå Fellesnemnda i nye Kinn kommune Framlegg til vedtak: Flora bystyre tar Budsjettguide 2019 og tilrådingar frå fellesnemnda til vitande Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Side 3 av 118

4 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Fellesnemnda i nye Kinn kommune sin vedteke Budsjettguide for 2019 med to vedlegg ligg vedlagt denne saka. Fellesnemnda sine tilrådingar for budsjett 2019 og økonomiplan er som følgjer: 1. Budsjettrente for i tråd med Kommunalbanken sitt forslag til budsjettrente, med justering for reelle vilkår knytt til låneavtaler 2. Pris- og lønsvekst i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 3. Prisvekst inntekter i utg.pkt i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 4. Så langt det lar seg gjere legge til grunn prognosar for endring i demografi og deflator (pris- og lønsvekst) ved berekning av rammetilskot, skatt og pris- og lønsvekst i økonomiplanperioden 5. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering 6. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. 7. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. 8. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden , og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i netto lånegjeld 9. Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med 201 Innleiing: Vurdering: Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Side 4 av 118

5 FLORA KOMMUNE Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Kinn budsjettguide Vedlegg budsjettguide 2019 Kinn 4602 Kinn - Statistikkgrunnlag frå Din Statistikk AS Side 5 av 118

6 Kinn kommune FRÅ TO TiL EiN Kva er den økonomiske situasjonen til kommunane? Kva må til for at budsjett 2020 kan lagast på likast mulig grunnlag? Kva føresetnadar bør vere like for budsjett 2019? BUDSjETTGUiDE 2019 Side 6 av 118

7 Innhald Innleiing... 3 Status i dag... 4 Status Kinn kommune... 5 Status frå kommunane sine økonomiplanar i perioden Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift Kinn kommune Balanse for kommunane Balanse for Kinn kommune Føresetnadar for kommunane sine budsjett i Investering Kinn kommune Hovudoversikt investering for Kinn kommune Kommunane sine hovudsatsingar innan investering Brutto renteutgifter fram mot Statistikk - driftsnivå på tenester KS - Modell for analyse av ressursbruk Framdriftsplan budsjettprosess Tilrådingar Vedlegg Budsjettguide 2019 er første dokument på vegen til budsjett og økonomiplan for Kinn kommune Budsjettguide Side 7 av 118 Budsjett og økonomiplan for kommunane 2019 Budsjettguide 2020 Budsjett og økonomiplan for Kinn kommune 2020

8 Innleiing Ein sterk økonomi er ein av føresetnadane for å kunne yte gode tenester og vere den sentrale utviklingsaktøren mellom Ålesund og Bergen. God økonomisk planlegging vil kunne bidra til dette. Kommunestyra i Vågsøy og Flora vedtek budsjett for 2019, og tilhøyrande økonomiplan. For å få eit godt grunnlag for Kinn kommune sitt første budsjett med økonomiplan vil det vere formålstenleg at kommunane nyttar like føresetnadar. I budsjettguide 2019 vil du få eit innblikk i: den økonomiske situasjonen i kommunane i dag skuggebudsjett for Kinn kommune utfordringar i den økonomiske planlegginga av Kinn kommune tilrådingar for kommunane sine budsjett for 2019 Det vil bli laga ein tilsvarande budsjettguide for I brev av skriv Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: "Etter inndelingslova skal fellesnemnda gje fråsegn til departementet (Fylkesmannen) om årsbudsjett og økonomiplan for kommunane i samanslåinga. Vidare skal fellesnemnda ta hand om det førebuande arbeidet med budsjettet 2020 og økonomiplanen for den nye kommunen... Vi meiner det er viktig at fellesnemnda i fråsegna legg vekt på: At kommunane sine investeringar i perioden fram til 2020 er i samsvar med måla for den nye kommunen, slik som det er nedfelt i intensjonsavtalen. Vurdere i kva grad dei vedtekne investeringane er i samsvar med framtidige behov for tenester og ligg innanfor eit økonomisk handlingsrom til den nye kommunen Med grunnlag i kommunane sine budsjett og økonomiplanar tilrår vi at fellesnemnda så tidleg som mogleg startar eit arbeid med å lage eit «skyggebudsjett» for den nye kommunen. Dette for å vere godt førebudde når nemnda skal utarbeide eit framlegg til budsjett og økonomiplan for perioden " 3 INTENSjONSAVTALE Vågsøy og Flora vedtok i mars/april 2017 intensjonsavtale for ein ny kystkommune. Visjon: Med innbyggjardeltaking skal det utarbeidast ein visjon som tar utgangspunkt i at vi skal leve i ein kommune med gode fungerande lokalsamfunn, der ein realiserer det store potensiale på kysten, flotte bu- og fritidsområde og ei berekraftig utvikling. Mål: Bli ein attraktiv tilflyttingskommune Bli den sentrale utviklingsaktøren mellom Ålesund og Bergen Sikre gode tenester med høg kvalitet for innbyggjarane Styrke vår attraktivitet som lokalisering for næringsverksemd Sikre ei berekraftig utvikling med målretta satsing på klima og miljø Styrke lokal stadidentitet og fellesskapskjensle til innbyggjarane i den nye kommunen Side 8 av 118

9 Status i dag Ny kommunelov har styrka fokus på kommunal økonomisk berekraft (KØB). Det kjem med anna krav om å utarbeide finansielle måltall. Riksrevisjonen peikar på spesielt tre måltall; netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene og disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. Flora og Vågsøy praktiserer per i dag ikkje desse måltala/handlingsreglane. Netto driftsresultat Teknisk beregningsutvalg, KS og KMD tilrår at budsjettert netto driftsresultat bør vere minimum 1,75%. Flora har opphavleg budsjettert med eit netto driftsresultat på 0,12% i 2018 (eks KF), medan Vågsøy har opphavleg budsjettert med eit negativt netto driftsresultat på 3%. Prosjektleiaren meiner at kommunane i den vidare økonomiske planlegginga bør ha som mål å budsjettere med eit positivt netto driftsresultat på minimum 1,75%. I budsjettet for 2019 vil dette utgjere 19 millionar kr for Flora og 9 millionar kr for Vågsøy. Å nå målsettinga i budsjett 2019 vil være urealistisk, i løpet av økonomiplanperioden utfordrande. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld legg beslag på handlingsrommet i driftsbudsjettet gjennom årleg rente- og avdragsutgift. For kommunesektoren samla ligg netto lånegjeld på vel 75 % av driftsinntektene (sjå vedlegg 1). Per hadde Flora ei netto lånegjeld på 125% i høve driftsinntektene, medan tilsvarande tal for Vågsøy var 117%. Investeringsplanene er ekspansive, og er i stor grad finansiert med lån og i liten grad med fonds- og driftsmidlar. Begge kommunane vil ha ei høg lånegjeld målt i forhold til driftsinntektene. Disposisjonsfond Det er lite frie fondsmidlar i kommunane. Vågsøy ligg ikkje an til å ha noko disposisjonsfond , og det er ikkje planlagt med avsettingar i Flora har som (usikkert) mål å oppnå eit disposisjonsfond på vel 34 millionar kr , medan planlagt avsetting i perioden er på samla 2 millionar kr. Disposisjonsfond består av oppsparte midlar som kan nyttast til å møte uføresette hendingar, eller til å finansiere investeringstiltak med andre midlar enn låneopptak. Prosjektleiar meiner samla nivå på disposisjonsfond er lågt og at kommunane i vidare økonomisk planlegging bør auke fondet. UTFORDRiNG Ulikt budsjettgrunnlag Oversiktene for 2018 er basert på ulike grunnlag til dømes handsaming av premieavvik. Medan Vågsøy dekker premieavvik på eitt år, dekker Flora premieavviket over 7 år. Flora har eit oppsamla premieavvik inklusive arbeidsgjevaravgift på 58 millionar kr (vert dekka innan 2025). Ulike malar for oversikter Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Handlingsreglar Kommunane praktisererer ikkje handlingsreglar knytt til netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i forhold til driftsinntektene. Nivå på oppsparte midlar Samla nivå på disposisjonsfond er lågt. Medan Vågsøy ligg an til kr 0,- i disposisjonfond ved utgongen av 2018, har Flora budsjettert med eit akkumulert dispoisjosnfond på vel 34 millionar kr. 4 Side 9 av 118

10 Status Kinn kommune Kinn R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) Disposisjonsfond Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. 1,4 % -0,8 % -1,0 % -0,9 % -0,9 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 122,3 % 159,5 % 169,7 % 177,5 % 181,2 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,2 % 2,2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % UTFORDRiNG Netto driftsresultat i % av driftsinnt. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Flora 0,0 % Vågsø R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 1,75 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Historiske tal: Netto driftsutgifter per innbyggjar Brutto driftsinntekter er summen av skatteinntekter, rammetilskot, øyremerka tilskot, refusjonar og gebyr/sals- og leigeinntekter. Langsiktig gjeld i % av driftsinnt. 250,0 % 200,0 % 150,0 % 100,0 % 50,0 % Flora Vågsø 75 % Dersom Kinn kommune hadde vore ein kommune i perioden frå 2012 og fram til i dag, ville utgiftene per innbyggjar vore høgare enn landet og samanliknbare kommunar. Men merk at desse tala ikkje er justert for forskjellar i utgiftsbehov. Netto driftsresultat viser kor mykje som kan disponerast til avsetjing og investeringar etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Merk at netto driftsresultat, slik vi kjenner måltalet i dag, ikkje er korrigert for øyremerka midlar. 0,0 % R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Disp.fond i % av brutto driftsinnt. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Flora Vågsø 5 % 5 Side 10 av 118 0,0 % R2017 B2018 B2019 B2020 B2021

11 Status frå kommunane sine økonomiplanar i perioden Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) Disposisjonsfond Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. -2,1 % -3,0 % -1,2 % -1,0 % -1,0 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 116,8 % 150,6 % 159,5 % 165,1 % 160,7 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kvalitet på tala: Brutto driftsinntekter (og lønsutvikling) er lagt flatt i økonomiplanperioden. God styring ved bruk av finansielle måltal krev prognosar for inntekts- og utgiftsutvikling i heile økonomiplanen. Det vil vere ein fordel om Vågsøy innarbeider dette allereie frå og med økonomiplan Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Vågsøy vedtar budsjett, men ikkje økonomiplanår 2-4 i tråd med hovudoversiktene for drift og investering. Det betyr at tala i tabellen ovanfor er ei administrativ samanstilling av dei tala som er vedteke av kommunestyret. Ny kommunelov krev at kommunane skal utarbeide økonomiplan etter hovudoversiktene frå og med Vågsøy bør innarbeide dette allereie frå og med økonomiplan , i hovudsak for å få fram i kva grad økonomiplanen er berekraftig, men og som grunnlag for å få fram ein god budsjettguide Som del av langsiktig netto lånegjeld i budsjett 2018 ligg utsatt låneopptak frå 2017 på 87 millionar kr, noko som kan tyde på at investeringsplanen er for optimistisk mtp framdrift. I komande budsjettprosess vil det vere tenleg om Vågsøy legg til grunn ein realistisk framdriftsplan for prosjekta. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for nye låneopptak i komande økonomiplanperiode. Om tala: Vågsøy har over tid balansert driftsrekneskapen med bruk av disposisjonsfond, og fondet er planlagt tømt i Drifta er såleis finansiert med eingongsinntekter, som kommunen ikkje lenger har. Det er utfordande at Vågsøy har planlagt med negativt netto driftsresultat kvart år til og med Vågsøy har ikkje planlagt med avsetting til disposisjonsfond. Det er planlagt med ei auke i netto lånegjeld på 35% frå 2017 til Dette sjølv om kommunen allereie i 2017 ligg godt over landssnittet når ein ser netto lånegjeld målt opp mot nivået på driftsinntektene. Netto lånegjeld i 2018 er inkl utsatt låneopptak frå 2017 på 87 millionar kr. Ved budsjettering tar Vågsøy utgangspunkt i Kommunalbanken sine stipulat for renteutvikling. Vågsøy er sterkt inne i sertifikat- og obligasjonsmarkedet, som kan gje lågare rente, men som og betyr at langsiktige investeringar er finansiert med korte lån, som kan bety refinansieringsrisiko. 6 Side 11 av 118

12 Flora (eks KF) R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Brutto driftsinntekter Netto driftsresultat Langsiktig netto lånegjeld (eks pensjon) Disposisjonsfond Nøkkeltal: Netto driftsresultat i % av dr.innt. 3,1 % 0,3 % -0,9 % -0,9 % -0,9 % Langsiktig gjeld i % av dr.innt. 124,9 % 163,6 % 174,6 % 183,5 % 191,2 % Disp.fond i % av br. driftsinnt. 2,3 % 3,2 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % Kvalitet på tala: Brutto driftsinntekter (og lønsutvikling) er lagt flatt i økonomiplanperioden. God styring ved bruk av finansielle måltal krev prognosar for inntekts- og utgiftsutvikling i heile økonomiplanen. Det vil vere ein fordel om Flora innrabeider dette allereie frå og med økonomiplan Kommunane nyttar ulike malar for økonomiplan. Hovudoversikter for år 1 er lovfesta mal på, men for år 2, 3 og 4 er det opp til kommunane korleis utforme desse. Flora vedtar ikkje sin økonomiplan i tråd med hovudoversiktene. Det betyr at tala i tabellen ovanfor er ei administrativ samanstilling av dei tala som er vedteke av kommunestyret. Ny kommunelov krev at kommunane skal utarbeide økonomiplan etter hovudoversiktene. Flora bør innarbeide dette allereie frå og med økonomiplan , i hovudsak for å få fram i kva grad økonomiplanen er berekraftig, men og som grunnlag for å få fram ein god budsjettguide Som del av langsiktig netto lånegjeld i budsjett 2018 ligg utsatt låneopptak frå 2017 på 250 millionar kr, noko som viser at investeringsplanen er for optimistisk mtp framdrift. I komande budsjettprosess vil det vere tenleg om Flora legg til grunn ein realistisk framdriftsplan for prosjekta. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for nye låneopptak i komande økonomiplanperiode. Om tala: Flora har eit godt postivt netto driftsresultat i 2017, men dette kjem med anna som følgje av øyremerka eingongsinntekter til Kinn kommune, som er avsett i balansen til bruk i prosjektet av fellesnemnda. Det er utfordande at Flora har planlagt med negative netto driftsresultat i åra Det er planlagt med ei auke i netto lånegjeld på 48% frå 2017 til Dette sjølv om kommunen allereie i 2017 ligg godt over landssnittet når ein ser netto lånegjeld målt opp mot nivået på driftsinntektene. Netto lånegjeld i 2018 inkluderer utsatt låneopptak frå 2017 på 250 millionar kr. Ved budsjettering tar Flora utgangspunkt i Kommunalbanken sine stipulat for renteutvikling. Flora har sikra vel 50 % av lånegjelda til fast rente, noko som gir ei høgare snittrente, men som og gjør lånegjelda mindre sårbar for renteauke. 7 Side 12 av 118

13 Økonomisk oversikt drift Korleis få oversikt over økonomien i den nye kommunen? I økonomisk oversikt for Kinn kommune har vi summert oversiktene til dei to kommunane. Dette er eit utgangspunkt for å få eit bilde av økonomien i Kinn kommune. Tabellen på neste side er markert med raudt, gult og grønt. Dette er indikasjonar på kva områder som let eg summere og kva som ikkje gjere det. Ulike satsar for brukarbetaling / ulikt nivå på eigedomskatt Kommunane har i dag ulike satsar på brukarbetaling. Prosjektgrupper innan oppvekst, helse og omsorg og sjølvkost/var arbeider med å finne nye satsar som er like frå Kommunane har ulikt nivå på eigedomsskatt i dag. Kommunen har søkt om dispensasjon for differensiering av nivå på eigedomsskatt fram til og med Det vil bli oppretta eit eige prosjekt som vil arbeide med retaksering. Nivå på nye satsar vert vedteke i ny kommune. Gir driftsutgiftene rett bilete av ny kommune? Vi ser at netto driftsutgifter til Kinn kommune ligg over landssnittet. I framskrivingane fram mot 2021 er driftsutgiftene planlagt lågare enn i Arbeidet som blir gjort i ulike prosjektgrupper på tenestestruktur og -standard vil gje svar på om framtidig utgiftsnivå kan samanliknast med dagens utgiftsnivå. Harmonisering av lønsvilkår Ei førebels analyse viser at harmonisering av lønsvilkår ikkje blir ei så stor utfordring som ein i utgangspunktet kunne frykte. I omstillingsavtalen er partane samde om å prioritere lokale forhandlingar til lønsharmonisering i Kinn Arbeidsgjevaragift Vågsøy og Kinn er i ulike arbeidsgjevaravgiftssoner. Vil etter kvart påvirke sum driftutgifter. Finansutgifter Begge kommunane har aukande utgifter knytt til særleg rente og avdrag. 8 UTFORDRiNG Rammetilskot Kinn kommune får om lag likt rammetilskot som dei to kommunane har kvar for seg Netto driftsutgifter Høgare netto driftsutgifter i Kinn kommune enn landet og samanliknbare kommunar Brukarbetaling Ulike satsar i dag. Like satsar frå Vann, Avløp og Renovasjon Medan Vågsøy har positive bunde driftsfond knytt til VAR, har Flora berre positivt bunde driftsfond knytt til renovasjon. Flora har framførebare underskot knytt til vann og avløp. Truleg behov for to sjølvkostområder i ein overgangsfase. Eigedomskatt Ulikt nivå i dag. Likt nivå seinast Arbeidsgjevaravgift Ulike arbeidsgjevaravgiftssoner Side 13 av 118

14 Økonomisk oversikt drift Kinn kommune R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Høg risiko knytt til summering av tal Middels risiko knytt til summeringa av tal Låg risiko knytt til summering av tal Sjå vedlegg 3 for økonomisk oversikt drift for kvar av dei to kommunane 9 Side 14 av 118

15 Balanse for kommunane Kva er balanse og korleis er denne berekna for Kinn kommune? Balansen er ei oversikt over kommunen sin økonomiske situasjon på eit tidspunkt. Alle eigedelar vert sett opp på ei side, med gjeldspostar og eigenkapital som motpostar på den andre sida. Ein har summert balansen for dei to kommunane siste avslutta rekneskapsår. Resultatet er ein skuggebalanse for Kinn kommune per 31. desember Kortsiktig- og langsiktig gjeld Det er vanskeleg å berekne kva nivået på den kortisiktige gjelda vil vere ved inngangen av Kommunane bør vurdere å betale ned kortsiktig gjeld før årsskifte Avtaler knytt til langsiktig gjeld vil bli vidareført i Kinn. Eventuell refinansiering bør ein gjere i god tid før samanslåing. Aksjar, obligasjonar og andre verdipapir Ein må sjå på korleis ein formelt kan overføre beholdningane til ny kommune. Premieavvik, pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar Kommunane må kvalitetssikre saldo på premieavvik med den enkelte pensjonskasse. For KLP står dette på årsoppgåva. Får SPK må kommunen få oppgjeve tala. Det må vidare avklarast korleis overføre pensjonsmidlane/forpliktingane til ny kommune. Kortsiktige fordringar Det må avklarast korleis ein overfører dette til ny kommune. Dette gjelder private, firma og offentlege instansar. IKS Kommunane er del i fleire interkommunale selskap og samarbeid. Det må avklarast korleis ein skal avslutte interkommunale selskap og samarbeid der det er aktuelt. Verdiar på anleggsmiddlar Registrerte verdiar på anleggsmiddel må kvalitetssikrast. Det må avklarast korleis kvalietssikre registrerte verdiar på hus, institusjonar, bilar etc. Dette må så overførast til Kinn kommune. Bilar må også omregistrerast til Kinn kommune. Det same gjelder leasingkontrakter og husleigeavtalar. UTFORDRiNG Kortsiktig gjeld Overføre kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Langsiktige lån vert vidareført i Kinn Aksjar/obligasjonar Overføre beholdning til ny kommune Premieavvvik/pensjonsmidlar Overføre pensjonsmidlar og forpliktingar. Ta stilling til amortiseringstid på premieavvik. Kortsiktige fordringar Overføre fordringar Anleggsmidlar Kommunane eig faste eigedommar og anlegg, samt utstyr, maskiner og transportmidlar til bokført verdi 2,3 mrd kr. Anleggsregistra må samkjøyrast. Anleggsmidlar Bryggja Anleggsmidlar knytt til investeringar i Bryggja skal overførast til Stad kommune. 10 Side 15 av 118

16 Balanse for Kinn kommune EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler Egenkapital Herav: 0 Herav: 0 Faste eiendommer og anlegg Disposisjonsfond Utstyr, maskiner og transportmidler Bundne driftsfond Utlån Ubundne investeringsfond Konserninterne langsiktige fordringer Bundne investeringsfond Aksjer og andeler Regnskapsmessig mindreforbruk Pensjonsmidler Regnskapsmessig merforbruk 0 Omløpsmidler Udisponert i inv.regnskap 0 Herav: 0 Udekket i inv.regnskap Kortsiktige fordringer Kapitalkonto Konserninterne kortsiktige fordringer Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Premieavvik Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Aksjer og andeler 0 Langsiktig gjeld Sertifikater 0 Herav: 0 Obligasjoner 0 Pensjonsforpliktelser Derivater 0 Ihendehaverobligasjonslån 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Justeringsgjeld private utbyggarar 0 SUM EIENDELER Sertifikatlån 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 Kortsiktig gjeld Herav: 0 Kassekredittlån 0 MEMORIAKONTI Annen kortsiktig gjeld Ubrukte lånemidler Derivater 0 Ubrukte konserninterne lånemidler 0 Konsernintern kortsiktig gjeld Andre memoriakonti Premieavvik 0 Motkonto lånemidler SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oppgåver som kommunane kan ta til med no for å gjere overgangen til ny kommune ryddigare: Rydde i kortsiktig gjeld og kortsiktige fordringar Starte arbeidet med å sjå på anleggsregisteret. Er anlegga rett verdsatt? Er dei plassert i rett gruppe? Anlegg knytt til Bryggja skal overførast til Stad kommune Dokumentere balansen I felleskap utarbeide ny kontoplan Sjå vedlegg 4 for detaljar i balansen 11 Side 16 av 118

17 Føresetnadar for kommunane sine budsjett i 2019 BUDSJETTRENTE PRISVEKST OG LØNSVEKST EIGENBETALING, SALSINNTKTER OG OVERFØRINGAR Vi tilrår at kommunane legg til grunn budsjettrente med utgangspunkt i Kommunalbanken sine prognosar, justert for reelle lånevilkår. På sikt bør Kinn vurdere å opprette eit rentefond ved for mykje budsjettert rente som ei sikring. Kommunane legg til grunn prisvekst og lønnsvekst i tråd med kommunal deflator oppgitt i komande statsbudsjett. Deflator er eit uttrykk for vekta samla prisauke i prosent frå året før, der lønsvekst utgjer 63,5% og prisvekst på varer og tenester 36,5%. Det vil vere ein fordel å ha likt grunnlag på auke i gebyr, eigenbetalingar, avgifter og andre inntekter. Vi tilrår å legge til grunn deflator som blir oppgitt i komande statsbudsjett. STILLINGAR PROGNOSEMODELL HOVUDOVERSIKTER Sjekke stillingsheimlar, at alle tilsette ligg med rett ansiennitet og har rett kompetansetillegg. Dette er årlege sjekkpunkt for begge kommunane. Ekstra viktig å ha rydda i dette slik at ein ikkje tek med seg feil over i ny kommune. Kommunane nyttar KS sin prognosemodell for å berekne tilskot frå staten. Bruke denne likt ved å framskrive folketalsutvikling basert på moderat framskriving frå SSB. Eigen prognosemodell for Kinn kommune. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering AMORTISERING PREMIEAVVIK Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med Dette er lengste lovlege inndekkinsgtid per i dag. Amortiseringa skjer med like årlege beløp. 12 Side 17 av 118

18 NETTO DRIFTSRESULTAT DISPOSISJONSFOND LÅNEGJELD Følgje råda frå Teknisk beregningsutvalg, KS og KMD om at budsjettert netto driftsresultat skal vere minimum 1,75%. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden , og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i langsiktig netto lånegjeld. MINIMUMSAVDRAG SJØLVKOST EIGEDOMSSKATT Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret I tråd med gjeldane kommunelov og forskrifter skal alle kjente inntekter og utgifter innarbeidast i budsjett og økonomiplan. Ny kommunelov trer først i kraft , men den er vedteke og derav kjent. Begge kommunane nyttar systemet Momentum for berekning av sjølvkost i budsjett 2019, men opererer med ulike gebyrsatsar ut frå ulike lokale forskrifter. Det er etablert eit eige prosjekt på sjølvkost, med mål om å harmonisere sjølvkostområda i Kinn. Kommunane har ulike taktsgrunnlag og satsar i dag. Det vil bli etablert eit eige prosjekt som skal arbeide med eigedomsskatt. Kinn kommune har fått aksept på ei overgangsordning med frist på retaksering i Frå og med 1. januar 2022 skal eigedomsskatten i Kinn kommune vere harmonisert og i tråd med eigedomsskattelova. 13 Side 18 av 118

19 Investering Kinn kommune Utvikling i gjeldsgrad I økonomiplanane til kommunane er det lagt opp til investeringar på meir enn 1,1 milliardar kroner. Investeringane er i stor grad knytt til kommunale formål, men det er også investeringar som ikkje inngår i kommunen si kjerneverksemd. Ein legg opp til stor grad av lånefinansiering og i liten grad bruk av fonds- og driftsmidlar. Ein auke i gjeldsgraden vil legge beslag på det økonomiske handlingsrommet i lang tid framover. Utviklinga i den langsiktige gjelda har gjeve ein vesentleg auke i lånegjelda per innbyggjar. Netto lånegjeld for Kinn kommune er i 2017 på kr per innbyggjar (konserntal). Dette er over landet og KOSTRA-grupper vi kan samanlikne oss med. Investeringar og tenestestruktur Ein har investert mykje, og gjennom økonomiplanane signaliserer kommunestyra at dei ynskjer å fortsette arbeidet. Utfordringa knyttar seg til at dei prioriteringane som kommunane gjer, og har gjort kvar seg, legg føringar for tenestestrukturen i den nye kommunen. UTFORDRiNG Gjeldsgrad 2017 Netto lånegjeld for Kinn kommune er i 2017 på kr per innbyggjar. Dette er over landet med kr og KOSTRAgruppa 11 med kr (konserntal) Redusert handlingsrom Investeringane er i stor grad finansiert med lån og i liten grad av driftsmidlar. Dette legg beslag på framtidige ressursar, og er med å begrenser det økonomiske handlingsrommet. Investeringar og tenestetilbod Prioriteringar som kvar kommune gjer, legg føringar for tenestestrukturen i Kinn kommune. 14 Side 19 av 118

20 Hovudoversikt investering for Kinn kommune R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 INNTEKTER Sum inntekter UTGIFTER Sum utgifter Finanstransaksjoner Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Sjå vedlegg 5 for økonomisk oversikt investering for kvar av dei to kommunane Side 20 av 118

21 Kommunane sine hovudsatsingar innan investering Vågsøy SATSING Flora SATSING Ny brannstasjon Kulatoppen omsorgssenter, ny fløy E Skulebygg, barnetrinnet, opprusting Skram skule Vann og avløp Symjeanlegg, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplan Fullskala fotballhall Gymsal ved Florø barneskole Brandsøy skule - utviding Barnehage (i utg.pkt Knapstadmarka barnehage) Samlokalisering administrasjon Vegar: Asfaltering, oppgradering, veglys Hovudplan Vann og Avløp Ny brannstasjon, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplan Nye Miljøhuset (avlasting, dag- og aktivitetstilbod), førebels ikkje innarbeidd i økonomiplanen Heildøgnsplassar omsorg, førebels ikkje innarbeidd i økonomiplanen UTFORDRING UTFORDRING Har høg lånegjeld Høgt låneopptak i økonomiplan Har høg lånegjeld Høgt låneopptak i økonomiplan 16 Side 21 av 118

22 Brutto renteutgifter fram mot 2022 Finansutgifter er i hovudsak renter og avdrag, og har dermed direkte samanheng med kommunen si samla lånegjeld. Kinn kommune har i underkant av 2 milliardar kr i netto lånegjeld per I vedtatte økonomiplanar har ein lagt opp til investeringar fram mot 2022 på meir enn 1,1 milliardar kr. Av dette vert 783 millionar kroner finansiert med nye låneopptak. I tillegg kjem samla utsatt låneopptak per 2017 på 337 millionar kr. Samanhengen mellom rentenivå og brutto renteutgifter Med ei høg gjeldsgrad vil sjølv små endringar i rentenivået gje store utslag. Ein kan illustrere dette ved å ta utgangspunkt i dagens lån og planlagte investeringar fram mot Sum brutto renteutgift er rekna til 44,2 millionar kr i Marknaden si rentebane vil gje årlege brutto renteutgifter på om lag 77,9 millionar kr i Ei auke i renta på 1 prosentpoeng utover marknaden si rentebane vil gje årlege brutto renteutgifter på 101,7 millionar kr i 2022 Aukande avdragsutgifter Kommunane betalar avdrag etter minste avdragsprinsippet. I analysen på dei neste sidene er planlagt avdrag i økonomiplanane lagt til grunn. Sjå vedlegg 6. Handlingsregel for låneopptak Flora har vedteke ein handlingsregel for låneopptak, men denne vert ikkje praktisert. Det er behov for å innføre ein handlingsregel i Kinn kommune. I samband med budsjett 2019 bør kommunane revidere investeringsplanane for perioden , med mål om å redusere planlagt auke i låneopptak. Konsekvens av auka finansutgifter Finansutgifter vert i hovudsak finansiert gjennom frie inntekter. Ein konsekvens av auka finansutgifter kan difor vere å redusere drifta eller fjerne tenester som kommunen tilbyr. 17 UTFORDRiNG Gjeldsgrad Gjeldsgrada er høg og aukande i perioden Brutto renteutgifter Dei årlege brutto renteutgiftene kan auke med om lag 33,7 millionar kroner i 2022 Risiko knytt til renteendring Ei endring på 1 prosentpoeng utover marknaden si rentebane vil gje ytterlegare auke i årlege brutto renteutgifter på 23,8 millionar kr Finansiering av renteutgifta Det er her ikkje vurdert i kva grad brutto renteutgift vert finansiert med kommunale avgifter knytt til VAR, rentekompensasjonsordningar, husleigeinntekter, renteinntekter, planlagte innsparingar i drift mv. Det er heller ikkje gjort nokon vurdering på kva ei auke i renteugifta vil betyr for mogleg reduserte pensjonsutgifter, som følgje av betre avkastning på kommunen sine pensjonsmidlar. Lånegjeld knytt til Bryggja I denne analysa er lånegjeld knytt til investeringar i Bryggja inkludert. Det blir viktig for Kinn kommune at rettmessig lånegjeld vert overført til Stad kommune i samband med grensesjusteringa. Side 22 av 118

23 Diagrammet til høgre er basert på ei renteanalyse som er gjort i KBN Finans, på den samla låneporteføljen (eks startlån i Husbanken) til Kinn kommune, inkludert framtidige låneopptak eks utlån. Den samla låneportefølja er i hovudsak fordelt mellom lån med bunden- eller flytande rente. Ei renteendring vil difor ikkje påvirke heile portefølja. Dette er tatt høgde for i analysa. Markedet si rentebane er vår beste spådom om det framtidige rentenivået. Det er denne rentebana som ligg til grunn i analysa. Periode Totale Renteutgifter Renteutgifter renteutgifter på løpende lån med refinansiering beregnet Renteutgift på simulerte lån Utviklinga i lånegjeld og rentenivå vil kunne gje ei vesentleg auke i brutto finansutgifter, som igjen legg beslag på det økonomiske handlingsrommet. Dette utgjer ein vesentleg risiko for Kinn kommune. 18 Side 23 av 118

24 Norges Bank har signalisert at styringsrenta vil gå opp fram mot 2022 (figur til venstre). Bankane legg dette til grunn for sine vurderingar av framtidige utlånsrenter. Marknaden si vurdering av framtidige renter er vist i figuren under. NIBOR3M ligg om lag 1,0 % høgare i 2022 enn dagens nivå. Vår anbefalte budsjettrente frå 2019 er 2,04 %. Dette er marknaden si forventa gjennomsnittlege rente (3 mnd nibor) i 2019 på 1,44 %, pluss marginpåslag 0,6 %. Vi foreslår auke til 2,5 % budsjettrente i 2020 og 3 % i 2021 og Dette er i tråd med Kommunalbanken si tilråding av Kommunane har omlag 36% av porteføljen i fastrenter. Dette er med på å auke den gjennomsnittlige renta gjennom året. På den andre side vil korte lån i sertifikatmarkanden kunne gje betre rentevilkår. Dei årlege brutto renteutgiftene kan auke med om lag 33,7 millionar kroner i Då har ein ikkje tatt høgde for eventuell auke i renta utover rentebana. Dette med utgangspunkt i marknaden si rentekurve, låneporteføljen til dei to kommunane, framtidige investeringsplanar og fordelinga mellom flytande- og bunden rente. I denne analysa er det ikkje vurdert i kva grad brutto renteutgifter vert finansiert ved kommunale avgifter, rentekompensasjonsordningar, husleigeinntekter, renteinntekter og planlagt innsparing knytt til andre driftsutgifter mv. 19 Side 24 av 118

25 UTFORDRiNG Statistikk - driftsnivå på tenester KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gjev styringsinformasjon om ressursinnsats, prioriteringar og måloppnåing i kommunar, bydelar og fylkeskommunar. Kommunane vert delt inn i ulike grupper som ein kan samalikne seg med. Kinn kommune er her samanlikna med KOSTRAgruppe 11. Du ser her nokre oversikter som syner nivået i Kinn i høve til KOSTRA- gruppe 11 og Norge. Din statistikk AS har utarbeidd ei samling av tabellar, sjå vedlegg 7. Samanlikningsgrunnlag Kinn kommune vert her samanlikna med KOSTRA-gruppe 11, altså faktiske kommunar. Profilen på ein kommune og summen av to er ikkje nødvendigvis direkte samanlinknbare. Talgrunnlag KOSTRA sine rapportar er basert på dei rekneskapstala som kommunane rapporterar inn. Kvaliteten på kommunane sine posteringar er derfor avgjerande for kvaliteten i statistikken. Ulik organisering av tenester Kommunane organiserer tenestene sine ulikt. KOSTRA bygger statistikk direkte på rekneskapsmessig postering på tenester. Organisering kjem ikkje fram. Tal innbyggjarar og samansetjinga av ulike aldersgrupper fortel oss noko om kva tenester det vil vere behov for, og nivået på desse. Dette er såleis ein god indikator å planlegge tenester ut i frå. Historiske tal I folketalsframskrivinga til SSB av juni 2018 er folketalet 1. januar 2028 rekna til personar. Dette er ei endring på 0,1 % frå 2018 (+17), mot 6,9 % vekst i Norge i tilsvarande 10-års periode. Endringstakta i samfunnet er stor. Statistikkane i KOSTRA er basert på historie. Befolkningsgruppa 67 år og eldre aukar relativt kraftig i åra som kjem, medan tal innbyggjarar i dei andre aldersgruppene går ned. Å tilpasse tenestene ut i frå denne endringa er ein av dei store oppgåvene for kommunen framover. 20 Side 25 av 118

26 Kinn kommune har høgare driftsutgifter per innbyggjar innan barnehage, grunnskule og helse- og omsorg enn både landet og KOSTRA-gruppe 11. Desse tala tar ikkje omsyn til forskjellar i utgiftsbehov. Det er her summen av Vågsøy og Flora som blir samanlikna med faktiske kommunar. Statistikken er basert på historiske tal og gjev ikkje nødvendigvis eit bilde på Kinn kommune frå I følgje Din Statistikk AS har SSB lagt om rapporteringa si, der kommunehelse og pleie- og omsorg er slått saman til Helse- og omsorg. 21 Side 26 av 118

27 KS - Modell for analyse av ressursbruk Når ein skal analysere ressursbruken i ein kommune er det ikkje nok å berre sjå til KOSTRA-statistikk. KS har difor utarbeidd ein modell som synleggjer ein kommune sin prioritering av ressursbruk omsyntatt kommunen sitt utgiftbehov og frie disponible midlar. Det første diagrammet viser kommunane sin ressursbruk per innbyggjar målt opp mot landsgjennomsnittet, slik det går fram av KOSTRA. Første søyle "Inntekt til anvendelse" er summen av øvrige søyler, og viser om kommunane bruker meir eller mindre ressursar per innbyggjar enn landsgjennomsnittet. Dette diagrammet tar ikkje omsyn til utgiftsbehov eller inntektsnivå. Det andre diagrammet viser det objektive anslaget for kommunane sitt utgiftsbehov etter delkostnadsnøklane i inntektssystemet. Kommunane vert kompensert/trukket for dette i rammetilskotet gjennom utgiftsutjamninga. 22 Side 27 av 118

28 Kommunane i landet har ulik befolkningssamansetting, ulikt busettingsmønster og er forskjellige når det gjeld sosiodemografiske tilhøve. Kommunane har dermed ulikt utgiftsbehov/ressursbehov. Dei to diagramma ovanfor viser Flora og Vågsøy sine frie disponible inntekter per innbyggjar, og korleis desse er anvendt når det vert tatt omsyn til utgiftsbehova i kommunane, samt forskjellar i arbeidsgjevaravgift og pensjon. 23 Side 28 av 118

29 For å få eit heilskapelig bilde av kommunane sine prioriteringar er det ikkje tilstrekkelig å ta omsyn til at kommunane har forskjellige utgiftsbehov, arbeidsgjevaravgift og pensjon. Ein må og ta omsyn til at kommunane har ulikt inntektsnivå. Dei tre diagramma viser kommunane si prioritering når det vert tatt omsyn til nivået på frie disponible inntekter og kommunane sine utgiftsbehov, samt forskjellar i arbeidsgjevaravgift og pensjon. Sagt på ein anna måte; dei to førre diagramma viser korleis kommunen prioriterar samanlikna med landsgjennomsnittet når det tas omsyn til forskjeller i utgiftsbehovet. Kommunane har imidlertid ulike inntekter og dette har i førre diagram berre vore vist som høgare eller lågare frie disponible inntekter enn landsgjennomsnittet. For å få eit fullstendig bilde av kommunen sine prioriteringar må også ulikskap i inntektsnivået avspeglast direkte i diagramma som viser prioriteringane. Spesielt viktig er dette for kommunar med låge disponible inntekter, som må ha eit samla ressursbruk som er under landsgjennomsnittet. 24 Side 29 av 118

30 Framdriftsplan budsjettprosess 2019 UTFORDRiNG OPPGÅVE INNHALD ANSVAR/VEDTAK DATO Budsjettguide 2019 Rådmannen sitt utkast til budsjett og økonomiplan Budsjettguide 2019 Budsjettguide 2019 Drøfting og uttale av budsjett og økonomiplan Framlegg og høyring av budsjett og økonomiplan Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Rådmannen sitt utkast til budsjett, økonomiplan og handlingprogram vert overlevert til formannskap Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Skildre nosituasjonen til Kinn kommune Føresetnadar for budsjett 2019 med planperiode Budsjett, økonomiplan og handlingsprogram vert drøfta, og det vert gitt uttale Framlegg til budsjett, økonomiplan og handlingsprogram vert vedteke og lagt ut på høyring Vedtak fellesnemnda Informasjon kommunestyra 9 okt okt 18 Rådmann og økonomi okt 18 Vedtak formannskapa okt 18 Vedtak kommunestyra nov 18 Råd, utval, tillitsvalde Formannskapa Formannskapa Offentleg høyring nov 18 nov 18 Økonomiske førestandar Vedtak i kommunestyra på så like føresetnadar som mulig Budsjettprosess Om lag lik tidsplan på budsjettarbeidet i dei to kommunane Ulike system Kommunane bruker ulike budsjettsystem og ulike økonomisystem. Dette må samkjøyrast i god tid før neste års budsjettprosess. Vil krevje opplæring og oppfølging av både stab og leiarar. Vedtak budsjett og økonomiplan Budsjett og økonomiplan vert vedteke Kommunestyra des Side 30 av 118

31 Tilrådingar 1. Budsjettrente for i tråd med Kommunalbanken sitt forslag til budsjettrente, med justering for reelle vilkår knytt til låneavtaler 2. Pris- og lønsvekst i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 3. Prisvekst inntekter i utg.pkt i tråd med deflator oppgitt i komande statsbudsjett av 8. oktober 4. Så langt det lar seg gjere legge til grunn prognosar for endring i demografi og deflator (pris- og lønsvekst) ved berekning av rammetilskot, skatt og pris- og lønsvekst i økonomiplanperioden 5. Vedta økonomiplan i tråd med hovudoversikt drift og investering 6. Oppnå positivt netto driftsresultat i heile økonomiplanperioden. Ta sikte på å oppnå netto driftsresultat på minimum 1,75% innan 2025, gjennom ei opptrappingsplan der netto driftsresultat i 2023 ligg på 1%. 7. Unngå negative konsekvensar for tenestetilbodet på kort sikt, ved å byggje ein reserve for å møte uføresette hendingar. Ta sikte på å gradvis byggje opp eit bufferfond som utgjer 5% av driftsinntektene innan Eingongsinntekter, som til dømes havbruksfondsmidlane, vert i hovudsak å avsette til bufferfond inntil målet på 5% er nådd. 8. Legge til grunn realistisk framdrift for investeringsprosjekt i økonomiplanperioden , og revidere samla investeringsplan med mål om å redusere planlagt auke i netto lånegjeld 9. Legge til grunn ny kommunelov si føring på utrekning av minimumsavdrag frå og med økonomiplanåret Legge til grunn amortiseringstid av premieavvik pensjon på 7 år frå og med 2019 MOGLEGHEiT Godt grunnlag for budsjett 2020 Ved å ha like førestnadar og nytte same malar for budsjett og økonomiplan vil vi kunne lage eit skuggebudsjett for 2019 som gjev eit godt utgangpunkt for budsjettarbeidet Sterk økonomi i ny kommune Ved å budsjettere med eit positivt netto driftsresultat og opprette bufferfond vil den nye kommunen stå sterkare økonomisk. Svakhet ved netto driftsresultat Merk svakhet ved måltalet netto driftsresultat; måltalet slik det går fram av kommunelov og forskrifter tar ikkje omsyn til avsetting til og bruk av bunde driftsfond (øyremerka midlar). Måtalet blir difor mest formålstenleg når ein ser utviklinga i netto driftsresultat over fleire år. Havbruksfondsmidlar Til saman vil Vågsøy og Flora i 2018 inntektsføre vel 40 millionar kr i havbruksfondsmidlar. Så langt er dette i omfang å sjå på som einginsinntekter, som kan settast av til bufferfond for å byggje ein berekaftig kommuneøkonomi. 26 Side 31 av 118

32 VEDLEGG 1. KS Notat "Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom" av side 2 2. KS Illustrasjonsmodell for Kinn kommune side 6 3. Hovudoversikt drift kommunevis side 8 4. Balanse detaljert oversikt Sunnfjord kommune side 9 5. Hovudoversikt investering kommunevis side Avdragsutgifter i kommunane side KOSTRA statistikk frå Din statistikk AS side 21 BUDSjETTGUiDE Side 32 av 118

33 Vedlegg 1 - KS Notat "Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom" 2 Side 33 av 118

34 3 Side 34 av 118

35 4 Side 35 av 118

36 5 Side 36 av 118

37 Vedlegg 2 KS Illustrasjonsmodell for Kinn kommune Vurderingar av frie inntekter for Kinn kommune frå spesialrådgjevar i KS, Sigmund Engdal: KS har utviklet en modell som illustrerer hvilke utslag en ville fått om kommunesammenslåingene hadde skjedd fra Dette antas også å gi en god indikasjon for hvilke utslag som kommer i Men for å få gode anslag her må det gjøres korreksjoner for endringer som skjer i kommunene som skal slå seg sammen fra 2018 fram til sammenslåing. I utviklingen av modellen har KS måttet ta noen forutsetninger, som påvirker beregningene. Andre forutsetninger ville gitt andre utslag, og modellens beregninger må derfor ses som en indikasjon og ikke et endelig svar. Når det gjelder nye Kinn kommune, viser den modellen KS har laget at den sammenslåtte kommunen ville hatt 2,381 millioner kroner mindre i skatt og rammetilskudd i 2018 enn det Flora og Vågsøy har i I Floras og Vågsøys rammetilskudd for 2018 ligger det imidlertid 12,1 millioner kroner som har sammenheng med beslutning om sammenslåing for disse kommunene (regionsentertilskudd og overgangsordning). En sammenslått kommune vil dermed kunne ha skatt og rammetilskudd som ligger 9,7 millioner kroner over hva kommunene ville hatt i skatt og rammetilskudd om man skulle fortsatt som selvstendige kommuner. Det viser seg for mange kommuner at overgangsordningen ofte gir høyere kompensasjon enn inndelingstilskuddet, dvs at overgangsordningen fram mot 2020 er mer gunstig enn det kommunene får i inndelingstilskudd. Frie inntekter 2018 med ny kommunestruktur Kinn (tall i 1000 kr) Rammetilskudd Regjeringens forslag til statsbudsjett inkl skønn ufrivillig alene kommuner Endringer budsjettinnstilling Stortinget, RNB 2018, ekstra skjønn fra KMD og skjønn ufrivillig alene 515 Skatteanslag Anslag inntektsutjevning Anslag frie inntekter dagens kommuner Opphør overgangsordning for sammenslåingskommuner, frigjort beløp til innbyggertilskudd Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overgangsordning) Inndelingstilskudd Anslag frie inntekter 2018 om ny kommunestruktur hadde blitt iverksatt fra Side 37 av 118

38 Overgangsordning for kommuner som skal slås sammen Overgangsordningen videreføres ikke Overgangsordning kommunestruktur Andel av overgangsordning for kommuner som deles Økt innbyggertilskudd ved når overgangsordningen opphører 889 Netto effekt av opphør overgangsordningen sammenslåingskommuner Endringer som følge av ny kommunestruktur Innbyggertilskudd 950 mill. kroner omfordeles fra innbyggertilskudd til andre elemeneter. Dette tilsvarer en reduksjon i innbyggertilskuddet med 185 kroner per innbygger Redusert innbyggertilskudd for denne kommunen utgjør Gradert basistilskudd - utgiftsutjevningen Indeks Nabokriteriet Reiseavstand utgiftsutjevning Nabokriteriet ny kommunestruktur , Nabokriteriet kommunestruktur , Utslag nabokriteriet -155 a) Endring som følge av at nivået på et fullt basistilskudd øker: Gradert basistilskudd ny kommunestruktur Gradert basistilskudd kommunestruktur Andel av gradert basis i 2018 for kommuner som deles Tilbakeført beløp i korreksjonsordningen for statlige/private skoler Endring i kostnadsnøkkel Endring i kostnadsnøkkel betyr endring i tilbakeført beløp -0, b) Ny kommunestruktur betyr færre graderte basistilskudd, frigjort beløp tilbakeføres gjennom utgiftsutjevningen 275 Samlet utslag gradert basistilskudd Opphopningskriteriet Opphopningskriteriet ny kommunestruktur Opphopningskriteriet kommunestruktur Andel av opphopningskriteriet for kommuner som deles Samlet utslag opphopningskriteriet -251 Indeks Sonekriteriet Reiseavstand utgiftsutjevning Sonekriteriet ny kommunestruktur , Inntektsutjevning Inntektsutjevning ny kommunestruktur Inntektsutjevning kommunestruktur Andel av inntektsutjevning for kommuner som deles Samlet utslag inntektsutjevning -60 INGAR INGAR med ny kommunestruktur -676 INGAR kommunestruktur Andel av INGAR for kommuner som deles Samlet utslag INGAR 625 Sonekriteriet kommunestruktur , Utslag sonekriteriet -448 Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overga Side 38 av 118

39 Vedlegg 3 - Hovudoversikt drift kommunevis Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs+ og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmi Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Flora R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmi Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 39 av 118

40 Vedlegg 4 - Balanse detaljert oversikt Kinn kommune Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Anleggsmidler Anleggsmidler BOLIGAR , , Aktivering anlegg levetid 20 år - Faste installasjoner Boligar - Flora bygg og eigedom , , Avskriving anlegg levetid 20 år - Faste installasjoner SKULAR OG BARNEHAGAR , , Aktivering anlegg levetid 40 år IDRETTSHALLAR OG ANLEGG , , Avskriving anlegg levetid 40 år FORRETNINGSBYGG , , Aktivering anlegg levetid 50 år ADMINISTRASJONSBYGG , , Avskriving anlegg levetid 50 år ALDERS- OG SJUKEHEIMAR , , Aktivering anlegg ikke avskrivbare - Areal og tomtegrunn KULTURBYGG M.V , KAIER OG ANDRE ANLEGG , KYRKJER OG BRANNSTASJONAR , TEKNISKE ANLEGG VATN , TEKNISKE ANLEGG AVLØP , TEKNISKE ANLEGG RENOVASJON , LEDNINGSNETT VATN , LEIDNINGSANLEGG AVLØP , VEGAR , PARKERINGSPLASSAR , TOMTEGRUNN , Tomtegrunn - Flora bygg og eigedom , BILAR , , Aktivering anlegg levetid 5 år ANLEGGSMASKINER , , Avskriving anlegg levetid 5 år BRANNBILAR , , Aktivering anlegg levetid 10 år MASKINAR, VERKTØY, INVENTAR OG UTSTYR , , Avskriving anlegg levetid 10 år EDB-UTSTYR, KONTORMASKINAR , , Aktivering anlegg levetid 20 år - Utstyr , Avskriving anlegg levetid 20 år - Utstyr Florø Motorsportklubb , , Selstadgården Visit Fjordkysten AS , , Sosiale utlån FLORØ IDRETTSSENTER AS , , Etablerings-/Utbedringslån (DNB NOR) 9 Side 40 av 118

41 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Grovastøylen AS(spelemidlar) , Florø Parkering AS , Brandsøy sportsklub (spelemidlar) , Florø seilforening(utlån spelemidlar) , INNSKOTSLEILIGH. FURUTUN , BESTEBU BORETTSLAG , INNSKOT HANSABAKKEN BURETTSLAG , FBE-Innskotl. Dyreholtv , INNSKOTSL. DYREHOLTVEGEN , INNSKOT BESTEBU BORETTSLAG , A/S GJENNONGANGSBUSTADER , ATRIUMSHUS , ANDELER HANSENBAKKEN , KJØP AV DYREHOLTVEGEN , OPPL.KONTOR FOR FISKERI&HAVBRU 2 000, DOCEN BURETTSLAG , Dypevikmarka , SOSIALE LÅN , Utlån Startlån mv Adm av SSF , Flora hamn KF , KF Innvandrarsenteret i Flora , Havhesten Flora kommune KF , KF Innvandrarsenteret i Flora 4 000, KLP EIGENKAPITALFOND , , Egenkapitalinnskudd NOMIL FIRDAKRAFT 2, , Vågsøy Parkering AS (2 à ,-) SOGN OG FJORDANE ENERGI AS , , Nordfjordhallen Drift AS (500 à 1 000,-) Firda Billag AS-1448 aksjar a kr , , Sandane Ind. AS (350 aksjer à 250 kr) BOTNANESET IND.SELSK. 1 AKSJE , , Opplæringsfartøy AS (1 aksje à kr) BIBLIOTEKSENTRALEN A ANDELER A KR , , ASVO Måløy AS (2 aksje à kr.) Origod AS 200 andeler a kr , , Muritunet (5 aksjer à 1000 kr) Rovdefjordbrua 2 aksjer a kr , , Vedvik Vassverk (10 aksjer à 2200kr.) 10 Side 41 av 118

42 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Florø Parkering AS 100 A kr , , Hareid Fastlandssamband AS (1 aksje à 1000 kr) KInn Holding AS 200 a kr , , Sogn og Fjordane BBL (15 andeler à 150 kr.) KROKANE NÆRTENESTER A/S , , Fjord Norge AS (1 aksje à 5000 kr.) ANDELAR FURUHAUGANE BARNEHAGE , , Reisemål Stryn og Nordfjord (5 aksjer à 2000 kr.) FLORØ BOLIGBYGGELAG 1, , Rovdefjordbrua AS (15 aksjer à 5000 kr) RAGNARRUD BORETTSLAG A/L 800, , Kystvegen Måløy - Florø AS (240 aksjer à 1000 kr) ROGNALDSVÅG VASSVERK 3 900,00 1, Måløy Vekst fiber as (1 aksje à 1 kr) A/S ATLØY 5 ANDELER A KR , , Egenkapitalinnskudd KLP- sykepleieordning Ytre Sunnfjord Holding AS(bedriftshel 6 500, , Egenkapitalinnskudd KLP- fellesordningen FIRDAVEGEN 1 AS , , Furene AS (tidl.volda industri) (8 aksjer à 250 kr) Sunlab AS, 100 Aksjer , Aksello AS , Grovastøylen AS , DS Stavenes-10 andeler a kr , Visit Fjordkysten AS-184 aksjar a kr , Aksjekapital Kystvegen Måløy-Florø AS , Midtvegen 615 AS , Pensjonsmidlar KLP , , Pensjonsmidler Pensjonsmidlar STP ,00 Omløpsmidler Omløpsmidler TRYGDEKONTORET sjuke-/foreldrepengar , , Reskontro - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv AGA av sjuke-/foreldrepengar , , Manuell fordringer - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv Adm av SSF,påløpte renter , , Reskontro - Fordringer stats- og trygdeforvaltningen Kassakredittlån Flora Bordgleder KF , , Refusjonskrav sykep./fødselsp. NAV - trygd ARB.GJ.AVG.PREMIEAVVIK KLP , , Manuell - Fordringer stats- og trygdeforvaltningen ARB GJ AVG PREMIEAVVIK STP , , NAV refusjoner tap på krav PREMIEAVVIK KLP , , Fordelingsoppgjør skatt til kommunen PREMIEAVVIK STP , , Inngående MVA HOVUDDEBITORER , , Merverdiavgift til gode - oppgjørskonto ANSATTERESKONTRO -FORSKOT LØNN , , Inngående MVA-kompensasjon INNBETALINGER ETTER , , Reskontro - kommuner/fylkeskommuner 11 Side 42 av 118

43 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn NEGATIV LØNN , , Manuell fordringer - kommuner/fylkeskommuner KUNDER KOMMUNALE AVGIFTER , , Påløpte ikke forf. renteinnt. Startlån KUNDER-BARNEHAGE/SKULEFRITID , , Negativ nettolønn KUNDER-HUSLEIGE , , Forskudd lønn KUNDER-PLO , , Reskontro fordringer - private, ideelle organisasjoner mv KUNDER-FESTEAVGIFT , , Manuell fordringer - private, ideelle organisasjoner mv KUNDER-DIVERSE , , Premieavvik inntektsført Periodisering mva , , Arb.g.avg premieavvik inntektsført KASSE LEGESENTERET , , Kasse KASSE HELSESTASJONEN 1 950, , Kasse-Måløy Kino KASSE HAFFEN 200, , DnB Hovedkonto KASSA KINOBILLETTKONTOR 1 745,00 33, Innfordring EIK Kasse Informasjon og Service 500, , Sparebank1 Vest, Foliokto FOLIO , , SSF Hovedkonto OCR-KONTO , , SSF Skattetrekkskonto FORV.LÅN , , Innfordring Eik RENTER/PROV , , SSF Tilfluktsrom HAFFEN , FLORA KOMM KINO , RENTEAVREKNING , Innfordring OCR , H.KONTO RENTE KF , SSF NAV , Allhuset , SKATTETREKK , TILFLUKTSROM , PARKERINGSPLASSAR , GJERDEH.ND/SH , SVARDALS LEGAT , Flora omsorgs Arv , Flora oms.s Gåvek ,85 12 Side 43 av 118

44 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn OLJEVERNFOND , KOMM. VILTFOND , Furuh oms.s Gåvek , SPB Fleirbrukshall Eikefjor ,09 Egenkapital Egenkapital Bufferfond , , UD Disposisjonsfondet Rentebufferfond , Avsetn. føremål jf tab , Parkeringsføremål-dispfond , INVENT. FLORA ALDERSHEIM,LEGAT , , BD Vannforsyningsfond (tj 340*,345*) GJERDEHALD NORDAL , , BD Avløpsfond (tj 350*,353*) INTERKOMM. OLJEVERNFOND(OBS-TENESTE) , , BD Slamfond (tøming privatanlegg) (tj. 354*) FONDSAVSETNING RENOVASJON , , BD Renovasjonsfond (tj 355* - 357*) UTBETRINGSTILSKOT , , BD Selvkostfond kart og oppmåling BRANNVESENET GÅVE GJENSIDIGE , , BD Kommunalt viltfond Barnevernsvakt , , BD Fond Tilfluktsrom (tj 1801) DØR TIL DØR AKSJONEN , , BD Husbankmidler,tilskudd tilpasn./etabl ETABLERINGSTILSKOT , , BD Opplæringstiltak ufaglærte VILTFOND , , BD 9031 Transport ved ungdomsaktiviteter Omsorgstenesta T , , BD 9030 Den kulturelle skulesekken Frisklivssentralen , , BD 9037 Skjønnsmidlar Rådmannsnettverk Tiltaksteam , , BD 9050 Havbruksplan - Nordfjord Kvardagsrehabilitering , , BD 9069 Basiskompetanse VOX/IKT Interkommunal folkehelseavdeling , , BD 9114 Midler til bruk i miljøarbeid bruker Auka aktivitet Havglytt -132, , BD 9123 DKSS Den kulturelle sparserstokk Hjemmeboende med demens , , BD 9128 Aktivitetsmidlar kultur Forsøk NAV-veileder v.g. skule , , BD 9134 EDU/BEST-prosjekt Gåvekonto Maurtua , , BD 9006 Tusenårsstad Moldøen Samhandlingsbarometeret , , BD Nordfjord IUA (5900) Samhandling under same tak , , BD 9025 Entreprenørskap skule Eikefjord barnehage , , BD 9142 Frisklivsentral 13 Side 44 av 118

45 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Allhuset - teneste , , BD 9145 NY GIV - VUS Skjønnsmidlar folkehelse , , BD 9148 Pårørande skule Styrking habiliter./rehabiliter , , BD 9153 Entreprenørskap - barnehage Oppfølging akuttmedisin , , BD 9156 Registrering av kulturminne Bedre digital dialog , , BD 9158 Videreutdanning psykisk helseteam Samfunnstryggleik og beredskap - skjø , , BD 9162 Gavepenger område Vågsøy Dagmar - skjønsmidlar , , BD 9167 Kriminalitetsforebyggande arbeid Kirkeparken T , , BD 9170 Gave personale institusjon Omsorg-musikkterapeaut , , BD 9172 Gave personale område Fastlandet KOS Skjønsmidlar psykososial oppfølging , , BD 9173 Gave område Fastlandet KOS Kvalitet og utvikling - (Folkehelse , , BD 9165 Etikkprosjekt - helse Lærande regionar , , BD 9186 Sjumilsteget Psykosos. arb. barn/unge, samordn. ti , , BD 9188 Gave Skram skole - fuglerede Skulehelseteneste vidaregande skule , , BD 9175 Ruskonferanse NAV Kvello-prosjektet , , BD 9201 Barn og ungsomsaktiviteter Måløy Sentrum FRIVILLIGHETSSENTRALEN , , BD 9190 Gåve leikeapparat Skavøypoll skule BIBLIOTEK , , BD 9192 Styrking av skulehelsetenesta Den kulturelle skulesekken , , BD 9198 First Lego league teknologiturnering KULTURSKULEN, GAVEMIDLAR , , BD 9200 NAV-Vågsøy Rus Den kulturelle spaserstokken , , BD 9174 Ungdom med MOT Ungdomstiltak , , BD Tj 2346 Transporttenester Vedlikehald skulpturar , , BD 9207 Gaver Holvik skule - elevtiltak FRIVILLIGHETSSENTRALEN - OPPSTART , , BD 9205 Forebygging av uønska svangerskap og abbort Flora frivil.sentr. - Gjensidigestift , , BD 9206 Implamentering av COS TAPSFOND TILPASSING/UTBETRING , , BD 9203 Gave personale omr. Fastl. Bryggja Gåvekonto Furuhaugane omsorgssenter , , BD 9210 Lindrande behandling ved livets slutt Gåvekonto Flora omsorgssenter(fond) , , BD 9179 Vidareutdanning stalege vilkår lærer Arv Flora omsorgssenter(fond) , , BD 9208 Ungdomstrinn i Utvikling VUS Flora omsorgssenter 2. etg. personale , , BD 9217 Arv til testamentarving Hjemmetjenesten Dagavdeling , , BD 9222 Styrking av helsestasjons- og skulehelseteneste Ungdomstrinnsatsing(131029) , , BD 9226 Frisk som en fisk 14 Side 45 av 118

46 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Prosjekt Velferdsteknologi(131027) , , BD 9227 Kompetansehevande tiltak legar og helsepers Prosjekt Realfagskompetanse(131032) , , BD 9229 Nordfjord palliasjon prosjekt Prosjekt Newtonrom(131035) , , BD 9244 Næringsfond Flora u.skule, Kulturforum , , BD 9238 Infrastrukturtiltak Kommunereform LOS-funksjon for ungdom , , BD 9241 Barnevernvakt Flora ungdomsskule,realfagprosjekt , , BD 9239 Kommunalt rusarbeid kap 0765 post KROKANE BARNEHAGE,FLEIRKULTURELLE TIL , , BD 9237 Styrking av habilitering og rehabilitering i kommune KROKANE BARNEHAGE,UTEOMRÅDE , , BD 9236 Språksatsing barnehage og skole Nepjarhaugen bh - HP likestilling i b , , BD 9231 Foreldrekonto Skavøypoll Barnehage Fleirkult ped og språkstim barnehagar , , BD 9240 Miljøtenesta- Aktivitetar Nepjarhaugen-Tidleg innsats , , BD 9232 Miljøtenesta SIL United STEINHOVDEN SKULE-KOMPETANSE-/PROSJEK , , BD 9234 Statlig sikret friluftsområde-moldøen Kompetansemidlar barnehagar , Kompentanse for mangfald Flora ungdom , INU , INU , INU , Eingångstilskot fellesnemder , INU , INU , Uteområde Havrenes barnehage , , UK Plasseringsfond EK-fond(P76099mva-komp) , , UK Utbet. EK.tilsk. KLP - avsatt gjeninntreden KLP , UK Grunninnløsing (44xx) , UK Eiendomsfondet PARKERINGSPLASSAR , , BK 8001 Fond formidlingslån (ordinære avdrag) SAL KOMPOSTERINGSANLEGG , , BK 8001 Fond formidlingslån - (ekst.ord. avdrag) Kommunedelplan sykkel , , BK 8001 Fond formidlingslån - fond til utlån Uterombelysning Florø sentrum , Krokane skule,uteområde , Ferjelem Sør-Skorpa , , Regnskapsmessig overskudd , Udekket i investeringsregnskapet Side 46 av 118

47 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn KAPITALKONTO , , Kapitalkonto pr KF Flora bustad og eigedom-kapitalkon , , Nedskriving av aksjer og andeler KAPITALKONTO ANLEGGSMODULEN , , Kjøp av aksjer og andeler KF Flora bustad og eigedom -Kapitalko , , Bruk av eksterne lån , Mottatte avdrag sosiale lån , Mottatte avdrag etabl./utbedr.lån Mottatte avdrag diverse utlån 9 828, Avskriving sosiale lån (tapsføring) , Avdrag eksterne lån , Utlån - sosiale lån , Utlån - etabl./utbedringslån , Pensjonsforpliktelser , Pensjonsmidler , Arb.g.avg. av netto pensj.forpl , Aktivering utstyr, maskiner og transportmidler , Avskriving utstyr, maskiner og transportmidler Salg utstyr, maskiner og transportmidler , Aktivering faste eiendommer og anlegg , Avskriving faste eiendommer og anlegg Salg faste eiendommer og anlegg Endring i regnskapsprinsipp som påvir , , Endring regnsk.prinsipp KaR. Feriepe.avsetn , Endring regnsk.prinsipp KaR. Påløpte renteint , Endring regnsk.prinsipp DrR.renter , Endring regnsk.prinsipp DrR.Mva-komp , Endring regnsk.prinsipp DrR.Materialbeh , Endring regnsk.prinsipp DrR.Ress.krev. tjen Arb.gj.avg nto pensjonsforpl KLP , , Pensjonsforpliktelser Arb.gj.avg.pensjonsforpl STP , , Arb.gj.avg. av netto pensjonsforpliktelser Brutto pensjonsforpliktelse KLP , Brutto pensjonsforpl STP ,00 16 Side 47 av 118

48 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn Husbanken ordinære lån , , Startlån Husbanken vidare utlån , , Startlån SFE Nett AS - lån Sørsidevegen , , Startlån Kommunalbanken , , Kommunalbanken (tidl ) KLP , , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , Kommunalbanken , KLP , KLP , Kommunalbanken , Skramsmarka (Husbanken - innlån) , Serv.boliger gt. 4 (Husbanken - innlån) Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld HOVUDKREDITORER , , Diverse trekk lønn ARBEIDSGJEVARAVGIFT , , Kortsiktig gjeld - private aksjeselskap, arb.gj.org. mv SKATTEDIREKTORATET , , Påløpte/ikke forfalte renter inntektsåret - Kommunalbanken/KLP kommunekreditt FORSKOTSTREKK , , For lite betalte minimumsavdrag PÅLEGGSTREKK , , Påløpte/ikke forfalte renter inntektsåret - Husbanken Avsette FP , , Kortsiktig gjeld - stats- og trygdeforvaltningen Avsett AGA av FP , , Forskuddstrekk skatt lønn INTERIMSKONTO , , Påleggstrekk i lønn - skatteinnkreving OBSERVASJONSKONTO , , Skyldig arbeidgiveravgift MELLOMREKNING BUSTØTTE 6 669, , Utgående MVA Anslag ,17-2, Arb.g.avg.feriepengeavsetning Side 48 av 118

49 Art Namn Flora Vågsøy Art Namn REMITTERING FAMILIA , , Arb.g.avg.feriepengeavsetning Verdi/gavekort kino og teater , , Kortsiktig gjeld - kommuner/fylkeskommuner KORTSIKTIG GJELD-KOMMUNALBANKEN , , Feriepengeavsetning KORTSIKTIG GJELD-HUSBANKEN , , Kortsiktig gjeld - private, ideelle organisasjoner mv KORTS. GJELD-LIVSFORSIKR/PENSJONSKASS , , Leverandørgjeld Memoriakonto Memoriakonto ETABLERINGSLÅN , , Ubr.lånm.8001 Etableringslån-lån til viderutlån Unytta lånemidlar , , Lån drift FEIING (tj 3381) VIDAREUTLÅN HAVHESTEN , , Mem.konto Ubrukte Lånemidler Skridsholgt-mva-komp, justeringsregla , , Mem.konto Lån fra VK til drift av VAR-tjenester Justeringsavtale Sjøtunet , Flora bygg og eigedom-innskotshusv , Flora bygg og Eigedom-bustader , Justeringsavtale Bjørdalslia , Tap på krav til observasjon(tidl , Bustad-tap på krav(tidl ) , INU-Infrastruktur Florølandet Nord , Den blå promenade (2013) , Folk i sentrum (2013) , Midlertidig finans Vatn , Midlertidig finans Avløp , Midlertidig finans Slamtømming , MOTKONTO MEMORIAPOSTERINGER ,02 18 Side 49 av 118

50 Vedlegg 5 - Hovudoversikt investering kommunevis Vågsøy R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Flora R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 50 av 118

51 Vedlegg 9 Avdragsutgifter i kommunane Dette er avdragsutgiftene til kommunane. Tala er henta frå kommunane sine økonomiplanar. Avdrag over driftsrekneskapen (minste lovlege avdrag): R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy Flora Sum Avdrag over investeringsrekneskapen (avdrag knytt til startlån og anna utlån): R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy Flora Sum Sum avdrag drift og investering: R2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Vågsøy Flora Sum Avdrag over driftsrekneskapen er avdrag knytt til netto langsiktig lånegjeld. Avdraget vert rekna etter minste lovlege avdrag jf kommunelova 50. Krav til utrekning av minimumsavdrag i ny kommunelov er ikkje innarbeidd her. Ny kommunelov er no vedteke, og ny metode for utrekning må leggast til grunn frå og med Avdrag over investeringsrekneskapen er avdrag knytt til startlån og andre utlån. I desse tala ligg avdrag knytt til konserninterne utlån, dvs utlån frå Flora kommune til kommunale føretak. Kinn kommune må frå og med 2020 utarbeide konsolidert rekneskap, og då vil desse tala truleg bli vist på anna vis. Ut frå vedteke økonomiplanar vil Kinn kommune betale ned samla 87,481 millionar kr av si brutto lånegjeld i Side 51 av 118

52 Vedlegg 7- KOSTRA statistikk frå Din Statistikk AS Sjå eige vedlegg frå 21 Side 52 av 118

53 Kinn kommune - Statistikkgrunnlag, september 2018 Side 53 av 118

54 Også lett tilgjengelige dataserier tar tid å bearbeide Side 54 av 118 2

55 I denne presentasjonen finner du om lag 60 figurer fordelt på 7 tema. Figurene kan kopieres rett inn i presentasjoner, kommuneplaner og saksdokument. Flesteparten av figurene har en forklarende tekst. Temaene som dekkes er Kommuneøkonomi Demografi Barn, barnehager og grunnskole Helse, omsorg og sosiale tjenester Bolig, kommunale boliger og husholdninger Sysselsetting Videregående utdanning og utdanningsnivå Din statistikk AS er også behjelpelig med skreddersydd statistikk på bestilling. Ta kontakt! Kontaktinformasjon Torbjørn Digernes Jakobsen Mobil: E-post: torbjorn@ Nettside: Side 55 av 118 3

56 INNHOLD 6-7 Overordnede observasjoner KOSTRA-data og sammenligning med KOSTRA-kommunegruppe, publisert 15.mars Brutto driftsinntekter per innbygger 9 Brutto driftsutgifter per innbygger 10 Netto driftsutgifter per innbygger 11 Netto driftsresultat 12 Administrasjon og styring, netto driftsutgifter per innbygger 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år 32 Grunnskole (funksjon 202), netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 33 Grunnskolesektoren, netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år 34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger Demografi 13 Folketall, historisk og framskrevet 14 Folketall inndelt etter kategoriene innvandrere og øvrig befolkning 15 Folketall, 19 år og yngre etter aldersgrupper, 2000 til Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 30 Folketall 1 til 5 år, historisk og framskrevet 16 Folketall 20 til 66 år, yrkesaktiv alder, historisk og framskrevet 17 Folketall 67 år og eldre, historisk og framskrevet 18 Andel personer 67 år og eldre som del av personer 20 til 66 år 19 Innvandrere etter region 20 Fødte, antall 21 Samlet fruktbarhetstall for kvinner 22 Folketallsendring etter type endring Barn, barnehage og grunnskole 23 Fødte og folketall 0 åringer, historisk og framskrevet 24 Folketall 0 til 17 år, historisk og framskrevet 25 Folketall 6 til 12 år og 13 til 15 år, historisk og framskrevet 26 Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 0 til 17 år 27 Barnevernstiltak og -meldinger 28 Barn av eneforsørgere 29 Barnehager, netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år 30 Barn med barnehageplass og folketall, 1-5 åringer, historisk og framskrevet 31 Andel barn med barnehageplass, 1-5 åringer 32 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolen (funksjon 202) per innbygger 6 til 15 år 33 Grunnskole, netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjonene 202, 215, 222, 223) per innbygger 6 til 15 år Side 56 av 118 4

57 INNHOLD Helse, omsorg og sosiale tjenester 34 Pleie- og omsorgtjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 35 Kommunehelsetjenesten, netto driftsutgifter per innbygger 36 Legemiddelbrukere, hjerte- og karsykdommer, KOLS og astma, psykiske lidelser og type 2-diabetes 37 Nye tilfeller av kreft per innbyggere 38 Eneforsørgere 39 Mottakere av uføreytelser, år 40 Legeårsverk i kommunehelsetjenesten, per innbyggere Bolig, kommunale boliger og husholdninger 41 Kommunalt disponerte boliger 42 Aleneboende, 2005 til Personer per privathusholdning, 2005 til Eierstatus på boliger, Igangsatte og fullførte boliger 46 Boliger etter bygningstype 47 Personer etter bygningstype 48 Fritidsbygninger, 2000 til Boliger etter tett- og spredtbygde strøk, 2012 og 2017 Sysselsetting 50 Sysselsatte etter bosted og arbeidssted 51 Arbeidsplassdekning 52 Endring i sysselsatte etter bosted og arbeidssted og folketall 53 Sysselsatte etter arbeidsted og næringsgruppe 54 Sysselsatte etter arbeidsted og sektor 55 Lønnstakere etter bosted og yrkesgruppe Videregående utdanning og utdanningsnivå 56 Videregående utdanning, valg av studieretning etter fylke, skoleåret 2016/ Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, i alt 58 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, studieforberedende utdanningsprogram 59 Videregående utdanning, gjennomføring over 5 år, yrkesfaglige utdanningsprogram 60 Søknad til høyere utdanning, 2017, etter 1. ønske, tabell 61 Utdanningsnivå, andel av befolkningen med universitets- og høyskoleutdanning (kort og lang) Om statistikken 62 Vilkår, kilder, lisens for bruk av data og ansvarsfraskrivelse NB: - Vær oppmerksom på at i enkelte tilfeller mangler data eller data er ikke tilgjengelig grunnet anonymisering. I disse tilfellene er verdien satt lik 0. - Alle kommunesammenslåinger er basert på hele kommunenummer, så eventuelle grensejusteringer vil fanges opp når grensejusteringen er implementert i de offentlige datakildene. Side 57 av 118 5

58 Overordnede observasjoner - Kommuneøkonomi - Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. - Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 1,7 % i Dette er en endring på -0,3 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,0 prosentpoeng mindre enn i I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 1,9 % og 2,6 %. - Eldrebølgen - I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 22,8 %. I 2018 var denne andelen 25,9 % og i 2040 er andelen 49,4 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen personer i samme periode. Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Side 58 av 118 6

59 Overordnede observasjoner - Sysselsetting - Det var sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal En endring på -29 personer fra året før, tilsvarende -0,3 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på -17 personer fra året før (-0,2 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. - Barn i barnehage - I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 93,3 % i I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,9 % i KOSTRA-gruppe 11. Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS - Husholdninger og bolig - Andel personer som var aleneboende i kommunen 2018 var 15,0 %. Ti år tidligere, i 2008, var andelen 13,9 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,5 % og 17,5 % i henholdsvis 2018 og I kommunen var det i eneboliger (en endring på 72 fra 2013), 850 tomannsboliger (en endring på 39 fra 2013), rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 88 fra 2013), 546 boliger i blokk (en endring på 214 fra 2013), 96 bygninger for bofellesskap (en endring på 6 fra 2013) og 263 andre bygningstyper (en endring på 12 fra 2013). Side 59 av 118 7

60 KOSTRA Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsinntekter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 60 av 118 8

61 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens brutto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 193 kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 61 av 118 9

62 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og 721 kroner mindre enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 62 av

63 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsresultat (konsern) var 1,7 % i Dette er en endring på -0,3 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og 1,0 prosentpoeng mindre enn i I 2016 og 2012 var netto driftsresultat (konsern) henholdsvis 1,9 % og 2,6 %. Sammenlignet med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsresultat (konsern) var 0,9 prosentpoeng mindre enn referansekommunegruppen og 2,1 prosentpoeng mindre enn landet i Tilsvarende måltall var 0,9 prosentpoeng mindre enn referansekommunegruppen i 2016, og 0,3 prosentpoeng mer enn referansekommunegruppen i Netto driftsresultat er beregnet som netto driftsresultatet i kroner som andel av brutto driftsinntekter i kroner. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Side Data 63 som av ikke 118 er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 11

64 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) var kroner i Dette er en endring på 75 kroner fra 2016 til 2017 og 58 kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon, politisk styring og kontrollvirksomhet (konsern) var 56 kroner mer enn referansekommunegruppen og 361 kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var 76 kroner mindre enn referansekommunegruppen i 2016, og 313 kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært Side mange 64 av endringer 118 i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 12

65 Demografi Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 583 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 3,3 %. I samme periode var veksten i folketallet samlet i Norge 11,8 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på -0,2 % i kommunen og 0,7 % i landet. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2028 beregnet til personer. Dette er en endring på 0,1 % fra 2018, mot 6,9 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 65 av

66 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2018 var folketallet i kommunen personer. Av disse var innvandrere. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Antall innvandrere i framskrivingene er beregnet ut i fra differansen mellom MMMM og MMM0 alternativene. Framskrivingene ble publisert i juni Side 66 av

67 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 67 av

68 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 512 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 5,0 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år (yrkesaktiv alder) 1. januar 2028 beregnet til Dette er en endring på -5,3 % fra 2018, mot 4,5 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 68 av

69 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 67 år og eldre i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2008 på 440 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 18,9 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre 1. januar 2028 beregnet til Dette er en endring på 36,5 % fra 2018, mot 28,6 % i Norge i tilsvarende 10-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 69 av

70 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2010 var antall personer i aldersgruppen 67 år og eldre som del av antall personer i aldersgruppen 20 til 66 år 22,8 %. I 2018 var denne andelen 25,9 % og i 2040 er andelen 49,4 % i framskrivingen til SSB. I perioden 2018 til 2040 er endringen i antall personer i aldersgruppen 20 år til 66 år personer. I aldersgruppen 67 år og eldre er endringen personer i samme periode. Andel personer 67 år og eldre som del av personer i aldersgruppen 20 til 66 år er en tilnærming som ofte brukes til å vurdere forholdet mellom den yrkesaktive og yrkespassive delen av befolkningen. Folketall brukes fordi SSB lager langsiktige befolkningsframskrivinger på folketall, noe som ikke finnes for arbeidsstyrken eller andre måltall for framtidig tilbud av arbeidskraft. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 70 av

71 Antall personer Innvandrere etter region Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Historiske data til og med 2018 er per 1. januar i observasjonsåret. Alle ett- og totall er endret til 0 eller 3 for å ivareta personvernet. Side 71 av

72 Antall personer Levendefødte Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kinn I 2017 var det 169 levendefødte barn i kommunen. 10 år tidligere, i 2007, var tallet 198. Dette er ei endring på -29, tilsvarende -14,6 %. I landet samlet var det levendefødte barn i 2007 og i 2017, en endring på -3,1 %. Side 72 av

73 Samlet fruktbarhetstall, kvinner Rogaland 2,84 2,12 2,17 2,04 2,20 1,82 Sogn og Fjordane 3,10 2,09 2,09 2,10 2,12 1,79 Møre og Romsdal 2,90 1,90 2,06 2,01 1,98 1,74 Nord-Trøndelag 2,77 1,84 2,07 2,07 2,09 1,74 Vest-Agder 2,75 2,08 2,08 1,93 2,06 1,72 Akershus 2,37 1,53 1,90 1,81 2,00 1,68 Hordaland 2,71 1,86 2,07 2,01 1,98 1,67 Aust-Agder 2,73 1,90 1,94 1,89 2,04 1,63 Nordland 2,81 1,90 1,96 1,85 1,94 1,63 Buskerud 2,27 1,56 1,84 1,72 1,84 1,62 Finnmark - Finnmárku 3,22 1,77 2,03 2,08 1,97 1,62 Østfold 2,36 1,62 1,82 1,73 1,88 1,61 Sør-Trøndelag 2,58 1,73 1,94 1,86 1,98 1,60 Hedmark 2,30 1,45 1,76 1,77 1,80 1,59 Vestfold 2,41 1,60 1,82 1,75 1,81 1,58 Oppland 2,46 1,58 1,83 1,80 1,89 1,54 Telemark 2,44 1,65 1,85 1,74 1,87 1,53 Troms - Romsa 2,94 1,85 1,99 1,94 2,00 1,53 Oslo 1,80 1,42 1,75 1,67 1,84 1,50 Hele landet 2,50 1,72 1,93 1,85 1,95 1,62 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Samlet fruktbarhetstall er summen av 1-årige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i aldersgruppen år. Det vil si antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i den relevante perioden. Side 73 av

74 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I perioden 2007 til 2017 var gjennomsnittlig fødselsoverskudd 40, gjennomsnittlig innenlands nettoinnflytting -166 og gjennomsnittlig nettoinnvandring 179 personer per år. Samlet gir dette en årlig gjennomsnittlig folketallsendring på 53. Fødselsoverskuddet beregnet som differansen mellom antall levendefødte barn og antall døde. Innenlands nettoinnflytting er en tilnærming beregnet som folketallsendring fratrukket fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Det kan være noe avvik blant annet på grunn av registreringstidspunkt. Side 74 av

75 Barn, barnehage og grunnskole Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det 167 personer i aldersgruppe 0 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -28 personer (fra 195 personer). Endringen tilsvarer -14,4 %. I 2017 var det 169 levendefødte barn i kommunen. 5 år tidligere, i 2012, var tallet 191. Dette er en endring på -22 personer, tilsvarende -11,5 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til 181 personer i aldersgruppe 0 år. Dette er en endring på 8,4 % fra 2018, mot 3,9 % i Norge i tilsvarende 5-års periode for 0-åringer. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 75 av

76 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 0 til 17 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -218 personer (fra personer). Endringen tilsvarer -5,1 %. I samme periode var veksten i Norge samlet sett på 0,5 %. Befolkningsendringen i løpet av det siste året var på -2,2 %, og endringen i landet var på -0,2 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til personer i aldersgruppen 0 til 17 år. Dette er en endring på -5,6 % fra 2018, mot -0,6 % i Norge i løpet av tilsvarende i 5-års periode. Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 76 av

77 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 1. Januar 2018 var det personer i aldersgruppen 6 til 12 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på 129 personer (fra personer). Endringen tilsvarer 8,1 %. 1. Januar 2018 var det 689 personer i aldersgruppen 13 til 15 år i kommunen. Dette er en endring fra 1. januar 2013 på -74 personer (fra 763 personer). Endringen tilsvarer -9,7 %. I befolkningsframskrivingen til SSB er folketallet 1. januar 2023 beregnet til personer i aldersgruppen 6 til 12 år. Dette er en endring på -13,6 % fra Antall personer i aldersgruppen 13 til 15 år i befolkningsframskrivingen til SSB er beregnet til januar Dette er en endring på 7,7 % fra Per 1. januar. Fra og med er SSB sitt hovedalternativ (MMMM) brukt som befolkningsframskriving. Framskrivingene ble publisert i juni Side 77 av

78 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var kroner i Dette er en endring på 254 kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger under 18 år til barnevernstjenesten (konsern) var 681 kroner mindre enn referansekommunegruppen og 181 kroner mindre enn landet i Tilsvarende måltall var 745 kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 78 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 26

79 Antall Barn med barnevernstiltak Antall Barnevernsmeldinger Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Tiltak, samlet Hjelpetiltak Omsorgstiltak Meldinger Undersøkte meldinger Antall barn med barnevernstiltak i kommunen i 2017 var 222. Tiltakene var fordelt på 178 hjelpetiltak og 44 omsorgstiltak. Antall meldinger til barnevernet i kommunen i 2017 var 149. Av disse ble 109 meldinger undersøkt. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA. Ikke alle tallserier er derfor sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Side 79 av

80 Andel 16% 15% 14% 13% 12% 11% 10% Andel av barn i aldersgruppen 0 til 17 år som er barn av eneforsørgere Kinn 14,2 % 14,1 % 14,1 % 14,5 % 14,6 % Norge 15,7 % 15,4 % 15,2 % 15,3 % 15,3 % Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var i gjennomsnitt 14,6 % av barna i aldersgruppen 0-17 år i kommunen barn av eneforsørgere. Til sammenligning var andelen i landet i den samme 3-års perioden 15,3 %. Andelen er beregnet som gjennomsnittlig antall barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for i 3-års perioden (og som da antas å være barn av eneforsørgere) delt på gjennomsnittlig antall barn 0-17 år i samme periode. Kommunehelsa statistikkbank beregner andelen ut i fra barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Det kan derfor være små forskjeller i andelene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 80 av

81 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år til barnehagesektoren (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mindre enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 81 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 29

82 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2017 var det til 5 åringer med barnehageplass i kommunen. Antas det at andel barn med barnehageplass framover er 93,3 % (tilsvarende som i 2017) vil det i 2023 være 884 barn med barnehageplass. Ved utgangen av 2017 ( ) var det 970 barn i aldersgruppe 1 til 5 år. I hovedalternativet i befolkningsframskrivingen til SSB er det ved utgangen av 2023 ( ) 947 barn. For folketall er det brukt historiske data til og med Deretter er hovedalternativet (MMMM) i SSB sine befolkningsframskrivinger brukt. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Framskrevet antall barn med barnehageplass beregnes fra befolkningsframskrivingen for 1 til 5 åringer, multiplisert Side 82 med av 118 andel barn med barnehageplass i

83 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I kommunen var andel barn 1 til 5 år med barnehageplass som del av barn i aldersgruppen 1 til 5 år 93,3 % i I landet samlet var tilsvarende andel 91,3 %, mens andelen var 91,9 % i KOSTRA-gruppe 11. KOSTRA-tall er brukt for historikk til og med 2017 for 1-5 åringer med barnehageplass. Deretter er andel barn med barnehageplass satt lik år Side 83 av

84 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 år til grunnskolen (funksjon 202, konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 84 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 32

85 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til 2017 og kroner mer enn i I 2016 og 2012 var netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) henholdsvis og kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger 6 til 15 til grunnskolesektoren (konsern) var kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var kroner mer enn referansekommunegruppen i 2016, og kroner mer enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 85 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 33

86 Helse, omsorg og sosiale tjenester Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kommunens netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) var kroner i Dette er en endring på kroner fra 2016 til I 2016 var netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) kroner. Sammenligner vi kommunen med referansekommunegruppen og Norge samlet sett, ser vi at kommunens netto driftsutgifter per innbygger til helse- og omsorg (konsern) var 508 kroner mer enn referansekommunegruppen og kroner mer enn landet i Tilsvarende måltall var 741 kroner mindre enn referansekommunegruppen i Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for en fullstendig oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. Side 86 av

87 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Fra juni-publiseringen av KOSTRA inngår data for kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorg samlet i netto driftsresultat for helse- og omsorg. Se forrige slide Side 87 av

88 Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Brukere av legemidler forskrevet på resept til personer i aldersgruppen oppgitt i den enkelte figur. Brukere defineres som personer som i løpet av året har hentet ut minst én resept i apotek. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende bare én gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 88 av

89 Årlig antall nye tilfeller per innbyggere Antall nye tilfeller av kreft per innbyggere, 10-års gjennomsnitt Kinn Norge Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS Antall nye tilfeller av kreft per innbyggere i kommunen var 628 i gjennomsnitt per år i 10-års perioden I Norge var tilsvarende måltall 605 nye tilfeller årlig. Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10-årsperioder). Gjennomsnittlig folketall er beregnet som gjennomsnitt av folketallet fra 1. januar i det første året til 31. desember i det siste året i perioden. Det vil være små forskjeller mot forholdstallet oppgitt i Kommunehelsa statistikkbank. Side 89 av

90 Årlig antall personer Eneforsørgere under 45 år Kinn Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var det gjennomsnittlig 284 eneforsørgere under 45 år i kommunen. Det er en endring på -28 personer sammenlignet med perioden Som eneforsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3- årsperioder). Side 90 av

91 Årlig antall personer Mottakere av uføreytelser, år Kinn Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank, bearbeidet av Din statistikk AS I 3-års perioden var det gjennomsnittlig mottakere av uføreytelser i kommunen. Det er en endring på -28 personer sammenlignet med perioden Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer år som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller funksjonshemning. Statistikken viser antall personer som mottar uføreytelser samlet, det vil si varig uførepensjon eller/og arbeidsavklaringspenger. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men de dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Side 91 av

92 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall legeårsverk per innbyggere i kommunen var 13,5 i Det er en endring på 2,0 fra Til sammenligning var det i ,0 i Norge. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 11 var det 12,1. Konserntall. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Folketallet brukt i beregningene er ved utgangen av året, det vil si per. 1.1 påfølgende år. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 92 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 40

93 Bolig, kommunale boliger og husholdninger Antall boliger Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kinn Kinn KOSTRA-gruppe 11 I 2017 disponerte kommunen totalt 485 boliger. Det utgjorde 27,0 boliger per 1000 innbyggere. I den sammenlignbare KOSTRA-gruppe 11 var tilsvarende forholdstall 24. Konserntall. Boliger per 1000 innbyggere er beregnet fra folketall ved utgangen av året, det vil si per 1. januar påfølgende år. Forholdstallet har vist seg å være ulikt SSB enkelte ganger. Sammenligningen mot KOSTRA-gruppen må derfor sees på som veiledende. Sammenlignbar KOSTRA-gruppe er basert på kategoriseringen i For sammenslåtte kommuner tilsvarer den sammenlignbare KOSTRA-gruppen den av de sammenslåtte kommunene med høyest folketall. Det har vært mange endringer i grunnlagsdata og nøkkeltall i KOSTRA, noe som gjør at ikke alle dataserier er sammenlignbare over tid. Se ssb.no for Side en fullstendig 93 av 118 oversikt. Data som ikke er oppgitt i KOSTRA er satt til 0. 41

94 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Andel personer som var aleneboende i kommunen 2018 var 15,0 %. Ti år tidligere, i 2008, var andelen 13,9 %. Samlet sett i Norge var tilsvarende andel 17,5 % og 17,5 % i henholdsvis 2018 og Beregnet som antall aleneboende husholdninger delt på folketall per 1.1. En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen. Side 94 av

95 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall personer per privathusholdning i kommunen i 2018 var 2,30. Ti år tidligere, i 2008, var antallet 2,47 personer. Samlet sett i Norge var forholdstallene 2,17 og 2,23 i henholdsvis 2018 og En omlegging har ført til brudd i tidsserien. Tall for 2014 og seinere er ikke direkte sammenlignbare med tall fra 2013 og tidligere. Blant annet er en del studenter flyttet fra hjemkommunen til studiekommunen. Side 95 av

96 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS I 2017 var personer registrert bosatt i egne selveierboliger i kommunen, 913 i egne andels-/aksjeeierboliger og som leietakere. Regner vi dette om til andeler av de personene som var registrert, så bodde 80,2 % i selveierbolig, 5,3 % i andels-/aksjeeierbolig og 14,5 % var leietakere. For Norge samlet sett var andelene henholdsvis 70,6 %, 11,7 % og 17,7 % for de tre eierformene. Datagrunnlaget ble første gang publisert for Det vil derfor gå noen år før det kan lages en figur som viser "lange trender". Antall personer i datagrunnlaget registrert med bolig etter eierstatus kan avvike noe fra folketallet samlet sett. Side 96 av

97 Antall boliger Antall igangsatte og fullførete boliger Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Fullførte boliger Igangsatte boliger Antall registrert fullførte boliger i kommunen i 2017 var 90. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 66. Antall registrert igangsatte boliger i kommunen i 2017 var 74. Årlig gjennomsnitt i perioden 2007 til 2017 var 77. Side 97 av

98 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Boliger er inndelt etter bygningstype. I kommunen var det i eneboliger (en endring på 72 fra 2013), 850 tomannsboliger (en endring på 39 fra 2013), rekkehus, kjedehus og andre småhus (en endring på 88 fra 2013), 546 boliger i blokk (en endring på 214 fra 2013), 96 bygninger for bofellesskap (en endring på 6 fra 2013) og 263 andre bygningstyper (en endring på 12 fra 2013). Side 98 av

99 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Boligene i kommunen er inndelt etter bygningstype. I kommunen i 2017 bodde det personer i eneboliger, personer i tomannsboliger, personer i rekkehus, kjedehus og andre småhus, 604 personer i boligblokker og 379 personer andre typer boligbygninger. Side 99 av

100 Antall fritidsbygninger Fritidsbygninger, 2000 til Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kinn Antall registrerte fritidsbygninger i kommunen i 2018 var 977. Det er en endring på 77 bygninger fra 2008, noe som utgjør 8,6 %. Eksisterende bygningsmasse. Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. Side 100 av

101 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Antall boliger i tettbygde strøk i kommunen var i 2018 og i En endring på 620 boliger. I spredtbygde strøk var endringen i fem-årsperioden på -189 boliger, fra boliger i 2013 til boliger i SSB har definert hva som kreves for at en bolig faller inn i de ulike kategoriene. Tett/spredt: Inndelt etter tettstedsavgrensing året før. På grunn av endring i metode for avgrensing av tettsteder i 2012/2013 er det et mindre brudd i 2013/2014. Side 101 av

102 Sysselsetting Antall sysselsatte personer Sysselsatte etter bosted Antall sysselsatte personer Sysselsatte etter arbeidssted Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Kinn Kinn Det var sysselsatte personer med bosted i kommunen i 4. kvartal En endring på -29 personer fra året før, tilsvarende -0,3 %. Ser vi på sysselsatte etter arbeidssted, så var det sysselsatte personer per 4. kvartal 2017, en endring på -17 personer fra året før (-0,2 %). I Norge samlet sett var endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017 på 1,3 %. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 102 av

103 Arbeidsplassdekning 98% 97% 97% 96% 96% 95% 96,1 % 96,1 % 97,2 % Arbeidsplassdekning 96,7 % 96,4 % 96,6 % 96,5 % 95,5 % 95,9 % 96,0 % Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS 95% Kinn Arbeidsplassdekning er definert som antall sysselsatte etter arbeidssted delt på antall sysselsatte etter bosted. En arbeidsplassdekning over 100 % betyr at det er netto innpendling, og under 100 % innebærer at det er netto utpendling. I 2010 var arbeidsplassdekningen 97,2 %, og i 2017 var den 96,0 %. Det gir en endring i perioden fra 2010 til 2017 på -1,2 % prosentpoeng. Historiske data til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 103 av

104 Endring, antall personer Endring i sysselsatte etter bosted og arbeidssted og folketall Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Endring i sysselsatte etter bosted Endring i sysselsatte etter arbeidssted Endring i folketall Over tid vil det være en sammenheng i utviklingen i antall sysselsatte personer og folketallet. Fra ett år til et annet er sammenhengen mindre, og for eksempel økonomiske konjunkturer vil gjenspeiles i tallene. Historiske folketallsdata til og med 2018, per 1.1. Historiske sysselsettingsdata til og med 2017, per 4. kvartal. Observerte data til og med 2014 er ikke direkte sammenlignbare med observerte data fra og med Dette fordi det ble gjort en endring i underliggende datagrunnlag fra SSB. Side 104 av

105 Antall sysselsatte personer Sysselsatte etter arbeidsted og næringsgruppe Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på næringsgrupper. Data per 4. kvartal. Side 105 av

106 Antall sysselsatte personer Sysselsatte etter arbeidsted og sektor Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Stolpediagrammet viser hvordan de sysselsatte med arbeidsplass i kommunen er fordelt på sektor. Data per 4. kvartal. Side 106 av

107 Antall lønnstakere Lønnstakere etter bosted og yrkesgruppe Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Stolpediagrammet viser hvordan lønnstakerne i kommunen er fordelt på yrkesgrupper. Vær oppmerksom på at lønnstakere og sysselsatte ikke er likt definert. Data per 4. kvartal. Noen yrker har få lønnstakere. Dette kan skyldes at de fleste med dette yrket er selvstendig næringsdrivende og dermed ikke med i denne statistikken. Side 107 av

108 Videregående utdanning og utdanningsnivå Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Figuren viser andelen av elevene i videregående skole som har valgt allmennfaglige- og yrkesfaglige studieretninger, fordelt etter fylke. Side 108 av

109 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 109 av

110 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 110 av

111 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Elever har hatt rett til å bruke fem år på den videregående utdanningen. Gjennomføring beregnes derfor fem år etter at elevkullet startet. Det vil si at gjennomføringsgraden for elevkullet som startet høsten 2012 ikke kan beregnes før skoleåret 2016/2017 er fullført. Gjennomføringsgraden er beregnet som andel elever fullført på normert tid og mer enn normert tid men i løpet av 5 år. Side 111 av

112 Søknad til høyere utdanning, 2018 Søkerens hjemstedsfylke Studiestedfylke Aust- Akershus Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Sogn og Romsdal Nordland Oppland Oslo Rogaland Fjordane Telemark Troms Trøndelag Vest- Agder Vestfold Østfold I alt Akershus Aust- Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Telemark Troms Trøndelag Ukjent Vest- Agder Vestfold Østfold I alt Kilde: Samordna opptak, bearbeidet av Din statistikk AS Tabellen viser til hvilket studiestedsfylke søkere fra ulike hjemstedsfylker søker seg. Søkere fra hjemstedsfylke (nedover) til studiestedfylke (bortover) for hovedopptaket til høyere utdanning Vær oppmerksom på at søkere kan søke på flere studier. Side 112 av

113 Kilde: SSB, bearbeidet av Din statistikk AS Utdanningsnivået i befolkningen, målt som andel av befolkningen 16 år og eldre med kort eller lang universitets- eller høyskoleutdanning, var 24,9 % i I Norge samlet sett var utdanningsnivået 33,4 %. Den lange trenden er at utdanningsnivået nasjonalt og regionalt øker. Historiske data til og med 2017, per Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er ikke tatt med i beregningen av utdanningsnivået. SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne Side gruppen. 113 av