Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Østfoldrådet Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 09:00-12:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Østfold fylkeskommune Siv Henriette Jacobsen Nestleder Østfold fylkeskommune Simen Nord Medlem Østfold fylkeskommune Johan Edvard Grimstad Medlem Østfold fylkeskommune Amelia Kristine Aune Medlem Østfold fylkeskommune Valgerd Svarstad Haugland Medlem Fylkesmannen i Østfold Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Sindre Martinsen-Evje Medlem Sarpsborg kommune Hanne Tollerud Medlem Moss kommune Thor Edquist Medlem Halden kommune Thor Reidar Hals Medlem Askim kommune Erik Mogens Unaas Medlem Eidsberg kommune Geir Aarbu Medlem Aremark kommune Eivind Norman Borge Medlem Hvaler kommune Ellen Solbrække Medlem Rakkestad kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune René Rafshol Medlem Råde kommune Svein Olav Agnalt Medlem Skiptvet kommune Saxe Frøhaug Medlem Trøgstad kommune Petter Schou Medlem Spydeberg kommune Thor Håkon Ramberg Medlem Rømskog kommune Olav Peder Breivik Medlem Hobøl kommune Inger-Lise Skartlien Medlem Rygge kommune Ulf Leirstein Medlem Stortingsrepresentanter Ingjerd Schou Medlem Stortingsrepresentanter Elise Bjørnebekk-Waagen Medlem Stortingsrepresentanter Erlend Wiborg Medlem Stortingsrepresentanter 1

2 Stein-Erik Lauvås Medlem Stortingsrepresentanter Tage Pettersen Medlem Stortingsrepresentanter Svein Roald Hansen Medlem Stortingsrepresentanter Ole Andre Myhrvold Medlem Stortingsrepresentanter Freddy André Øvstegård Medlem Stortingsrepresentanter Ulf Lervik Medlem LO Østfold Hans Blom Medlem Høgskolen i Østfold Nina Solli Medlem Næringslivets hovedorganisasjon Sarpsborg, 20. mai 2019 Ole Haabeth leder Kjøreplan 27. mai 2019 Kl Kl Møtestart med opprop Saker med muntlige presentasjoner med angivelse av antatt start og tidsramme for innledning inkl. eventuelle spørsmål/debatt: Orientering om handlingsprogram for kulturminne og folkehelse v/ Linda Duffy Kl. 09:25 Behandling av saker Avslutning og lunsj 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 7/2019 Godkjenning av referatet fra 25. mars 2019 PS 8/2019 Rullering av handlingsprogram for regional plan for folkehelse og regional kulturminneplan PS 9/2019 Høringsuttalelse. Nasjonal ramme for vindkraft PS 10/2019 Kommuneproposisjonen

4 Saksnr.: 2009/4441 Løpenr.: /2019 Klassering: 033 Saksbehandler: Caroline Østvold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2019 Godkjenning av referatet fra 25. mars 2019 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Referatet fra Østfoldrådet 25. mars 2019 godkjennes. Sarpsborg, 14. mai 2019 Anne Skau fylkesrådmann Bakgrunn for saken Referatet fra Østfoldrådets møte 25. mars 2019 legges fram for mulige merknader. 4

5 Møteprotokoll Utvalg: Østfoldrådet Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Østfold fylkeskommune Siv Henriette Jacobsen Nestleder Østfold fylkeskommune Johan Edvard Grimstad Medlem Østfold fylkeskommune Amelia Kristine Aune Medlem Østfold fylkeskommune Valgerd Svarstad Haugland Medlem Fylkesmannen i Østfold Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Sindre Martinsen-Evje Medlem Sarpsborg kommune Hanne Tollerud Medlem Moss kommune Thor Edquist Medlem Halden kommune Geir Aarbu Medlem Aremark kommune Eivind Norman Borge Medlem Hvaler kommune Ellen Solbrække Medlem Rakkestad kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune Svein Olav Agnalt Medlem Skiptvet kommune Saxe Frøhaug Medlem Trøgstad kommune Petter Schou Medlem Spydeberg kommune Thor Håkon Ramberg Medlem Rømskog kommune Olav Peder Breivik Medlem Hobøl kommune Elise Bjørnebekk-Waagen Medlem Stortingsrepresentanter Ulf Leirstein Medlem Stortingsrepresentanter Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ulf Lervik Medlem LO Østfold Hans Blom Medlem Høgskolen i Østfold Erlend Wiborg Medlem Stortingsrepresentanter René Rafshol Medlem Råde kommune Svein Roald Hansen Medlem Stortingsrepresentanter Tage Pettersen Medlem Stortingsrepresentanter Erik Mogens Unaas Medlem Eidsberg kommune Ingjerd Schou Medlem Stortingsrepresentanter Inger-Lise Skartlien Medlem Rygge kommune Simen Nord Medlem Østfold fylkeskommune 5

6 Nina Solli Medlem Næringslivets hovedorganisasjon Thor Reidar Hals Medlem Askim kommune Stein-Erik Lauvås Medlem Stortingsrepresentanter Ole Andre Myhrvold Medlem Stortingsrepresentanter Freddy André Øvstegård Medlem Stortingsrepresentanter Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Finn-Erik Blakstad Inger-Lise Skartlien Rygge kommune Fra administrasjonen møtte: Navn Anne Skau Ann Anthony Stilling Fylkesrådmann Sekretær Det ble ikke framsatt merknader til innkalling eller saksliste. Orienteringer: Orientering om ordningen med mobbeombud for barnehage og grunnskole v/ Beate Mellemsether Orientering om regionreformen - Planprosessarbeidet inn i Viken hvordan jobber vi med strategi, kunnskapsgrunnlaget og bærekraftmålene v/ Linda Duffy Orientering om NTP innspill fra Østfold om hovedutfordringer på transportområdet v/ Hans Arne Bjerkemyr Orientering om nye kollektivtilbud i Østfold v/ Børre Johnsen Orientering om ordningen aktiv på dagtid v/ André Hansen fra Østfold idrettskrets Ole Haabeth orienterte om status i arbeidet med etablering av Viken. Videregående skoler i Moss mulighet til å «leie» lokalene har fått avslag hva med vedtaket om leie disse lokalene. Det har vært en sak for å få de samme retningslinjene. hva med reglementet. Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2019 Godkjenning av referatet fra 12. november 2018 PS 2/2019 Orientering om ordningen med mobbeombud for barnehage og grunnskole PS 3/2019 Planprosessarbeidet i Viken PS 4/2019 Nasjonal transportplan ny prosess for politiske innspill fra regionene PS 5/2019 Nye kollektivtilbud i Østfold PS 6/2019 Orientering om ordningen Aktiv på dagtid 6

7 PS 1/2019 Godkjenning av referatet fra 12. november 2018 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Referatet fra Østfoldrådet 12. november 2018 godkjennes. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Referatet fra Østfoldrådet 12. november 2018 godkjennes. PS 2/2019 Orientering om ordningen med mobbeombud for barnehage og grunnskole Fylkesrådmannens forslag til vedtak Presentasjonen tas til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Presentasjonen tas til orientering. PS 3/2019 Planprosessarbeidet i Viken Fylkesrådmannens forslag til vedtak Sak om planprosessarbeidet i Viken tas til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: 7

8 Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Sak om planprosessarbeidet i Viken tas til orientering. PS 4/2019 Nasjonal transportplan ny prosess for politiske innspill fra regionene Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar informasjonen til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar informasjonen til orientering. PS 5/2019 Nye kollektivtilbud i Østfold Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar sak om nye kollektivtilbud i Østfold til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar sak om nye kollektivtilbud i Østfold til orientering. 8

9 PS 6/2019 Orientering om ordningen Aktiv på dagtid Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar presentasjonen til orientering, og gir følgende innspill til videreføring:.. Østfoldrådets behandling: Østfoldrådet mener at Aktiv på Dagtid bør fortsette. Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar presentasjonen til orientering, og gir følgende innspill til videreføring: Aktiv på dagtid bør fortsette. Møtet hevet. Forhandlingene avsluttet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent av: Ole Haabeth fylkesordfører Ann Anthony sekretær 9

10 Saksnr.: 2019/3675 Løpenr.: /2019 Klassering: 144 Saksbehandler: Jan Bakke Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2019 Rullering av handlingsprogram for regional plan for folkehelse og regional kulturminneplan Vedlegg: 1 Høringsforslag rullering handlingsprogram regional plan folkehelse 2 Høringsforslag rullering handlingsprogram regional kulturminneplan 3 Handlingsprogram for regional plan for folkehelse / Regional kulturminneplan Regional plan folkehelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til handlingsprogram for regional folkehelseplan og regional kulturminneplan tas til orientering. Sarpsborg, 15. mai 2019 Anne Skau fylkesrådmann Bakgrunn for saken I Fylkesutvalgets møte ble det behandlet sak om «Endringer i regional planstrategi - stadfesting etter offentlig høring». Det var behov for å gjøre justeringer i planstrategien som en følge av etableringen av Viken. Etter medvirkning og offentlig ettersyn ble det besluttet at følgende planarbeid som opprinnelig lå inne i planstrategien, ikke skulle gjennomføres: 10

11 Regional plan for folkehelse Kulturminneplan for Østfold Regional kompetanseplan Handlingsprogram for Regional plan for forskning, innovasjon og næringsutvikling Det ble også vurdert slik at fylkesplanen gir mange strategiske føringer for kompetanse, folkehelse og kulturminne, men at det er behov for at disse operasjonaliseres. Dette skulle gjøres gjennom en rullering av handlingsprogrammene med en mest mulig felles og effektiv prosess for alle rulleringene. I fylkesutvalget ble det igangsatt rullering av handlingsprogram for regionale planer for folkehelse og kulturminner, mens handlingsprogrammet for regionalplan kompetanse ble vurdert til å være av såpass ny dato, at en rullering før nytt planarbeid i Viken ikke var nødvendig. Dersom det ikke skal gjennomføres ordinært fylkesting i Østfold fylkeskommune høsten 2019 besluttet også fylkesutvalget at det kunne gjøres unntak fra ordinær delegasjon, slik at de ferdige handlingsprogrammene kan vedtas i fylkesutvalgets møte i oktober. Fakta Handlingsprogram for Regional plan for kompetanse ble sist rullert i 2017 og gjelder til utgangen av Handlingsprogram for Regional plan for folkehelse /2024 ble sist rullert i 2016 og gjelder til utgangen av Handlingsprogrammet for regional kulturminneplan har ikke blitt rullert siden den regionale planen ble utarbeidet i 2010, men har blitt oppdatert og vurdert årlig i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Handlingsprogrammet er en konkretisering av målene og strategiene som er nedfelt i de regionale planene. På samme måte som de regionale planene, skal handlingsprogrammene ikke bare rette seg mot fylkeskommunens egen virksomhet, eller bare mot de virkemidlene som ligger innenfor sektoren, men kunne mobilisere alle de aktørene og virkemidlene i østfoldsamfunnet som er nødvendige for å kunne nå målene i planen. Det vil si at handlingsprogrammet på den ene siden gir prioriteringer som skal gjenspeiles i fylkeskommunens budsjett og økonomiplan, og på den andre siden gir føringer for andre samfunnsaktører. Handlingsprogrammene som rulleres gjelder fra 2020 til 2023 og sendes på høring for perioden 11. juni til 10.september. Intern medvirkning har blitt ivaretatt gjennom informasjon og møter i komiteer og arbeid i tverrfaglig intern ressursgruppe. Videre har ekstern medvirkning blitt ivaretatt gjennom framlegg og diskusjon i koordinatormøter, bruk av arbeidsgruppe med kommunale representanter og skjema for innspill til handlingsprogrammet via Planforum. Kommuner, næringsforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktører har dessuten blitt invitert til å gi generelle innspill via oppstartsbrevet. Det kom innspill fra tre organisasjoner. Disse vektla 2 11

12 tiltak for folkehelse knyttet til godt kosthold og gode matvaner og betydningen av god informasjon og offentlig støtte for å bidra til forvaltning av kulturminner og verneverdige bygninger i landbruket. Det ble videre gitt to tydelige forventninger til rulleringen av handlingsprogrammet: 1) oppfølging av og vekt på det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, herunder formidling av funn og resultater 2) at fylkesplanens temadel om levekår og folkehelse følges opp, herunder retningslinjer om areal- og energibruk som har betydning for folkehelse Fylkesrådmannens vurdering Ved rullering av handlingsprogrammene har det vært viktig å se hvilke deler av eksisterende tiltak som kan videreføres, hvilke nye tiltak som bør innarbeides i handlingsprogrammene og hvilke typer tiltak og hensyn som er særegne for Østfold opp mot etableringen av Viken. Med hensyn til valg av tiltak og prioriteringer har det vært viktig å fortsatt legge vekt på utadrettet arbeid og formidling, parallelt med innpassing av nye oppgaver og etablering av ny organisasjon. Fellesnemnda har lagt til grunn at FNs bærekraftsmål skal gjelde for samfunnsutvikling i Viken. Bærekraftsmålene omfatter 17 hovedmål og til sammen 169 delmål. Disse er særlig relevante for handlingsprogrammet for folkehelse, der det er gjort en selvstendig vurdering av hvert enkelt tiltak sin tilknytning til bærekraftsmålene og delmålene. Særlig mange av delmålene knyttet til mål 10- Mindre ulikhet, mål 3-God helse, mål 4-God utdanning og mål 11- Bærekraftige byer og samfunn, er viktige for folkehelsearbeidet. Bærekraftsmålene omhandler i mindre grad direkte arbeid med kulturminner og er derfor ikke spesifikt omtalt i tabellen for dette handlingsprogrammet. Delmålet om en bærekraftig turistnæring som fremmer lokal kultur er imidlertid godt ivaretatt under det prioriterte oppfølgningsområdet Regional utvikling og verdiskapning, mens mål om styrking av innsats for å ivareta verdens kulturarv blir tatt hensyn til gjennom ivaretakelse av kulturarv i arealplanlegging, bygningsvern og rådgivning. Hovedprioriteringer i rullering av handlingsprogram for regional kulturminneplan Regional kulturminneplan har 4 delmål og 12 strategier og har spesifisert 7 særskilte oppfølgingsområder. I det rullerte handlingsprogrammet foreslås det å forenkle og tydeliggjøre de prioriterte oppfølgingsområdene for å gi et mer strategisk fokus. Delmål knyttet til de nasjonale målene for kulturminnepolitikken er innarbeidet i tiltakene under de ulike tiltaksområdene. Opprinnelig handlingsprogram var svært omfattende og inneholdt en rekke tiltak knyttet til både vanlig løpende forvaltning og styrking av fagområder på institusjoner utenfor fylkeskommunen. I arbeidet med rullering av handlingsprogrammet har det vært lagt vekt på å konsentrere innsatsen om færre typer tiltak, velge tiltak som angir en mer strategisk retning for arbeidet og gjøre en god vurdering av tiltak opp mot ressursbehov. 3 12

13 Overgangen til ny fylkeskommune og overføring av nye oppgaver til regionnivået innebærer mange nye utfordringer innen regional forvaltning av kulturminner. Disse oppgavene vil kreve både ny kompetanse og nye stillinger og ressurser til regionnivået for å kunne forvaltes med god kvalitet. Kapasitet til å ivareta de nye oppgavene og vedlikeholde en profesjonell forvaltning med høyt servicenivå ut mot eiere og aktører innen kulturminnevernet, er derfor et prioritert område i rulleringen. I dag er en stor andel av kompetansen på kulturminner konsentrert til fylkeskommunen. Samtidig er mange av tiltakene som påvirker vern og ivaretakelse av kulturarv knyttet til kommunenes virksomhet og arealplaner, hvor hensyn til kulturminner må komme inn på et tidligere stadium for å oppfylle kommunens planer. Rulleringen trekker derfor fram styrking av kompetanse på kulturminner i kommunene som et eget og mer tydelig tiltaksområde i handlingsprogrammet, gjennom oppfølging av Kulturminner i kommunene (KiK), og arbeidet med de kommunale kulturminneplanene. Fylkesplanen Østfold 2050 har sterkt fokus på tiltak for utvikling av attraktive bo- og leveområder, og næringsutvikling, og har en rekke retningslinjer med betydning for ivaretakelse av kulturminner i arealplanlegging. Tiltak knyttet til regional utvikling og verdiskapning har dermed fått større prioritet i rulleringen, med utgangspunkt i utvikling av kulturarvturisme, økt samarbeid med bedrifter og frivillige, og kulturminner som ressurs for stedsutvikling. Tidligere satsing på utvalgte kategorier kulturminner videreføres, deriblant vedlikehold av kulturminner som er tilrettelagt i forbindelse med prosjekter som «Se Østfolds kulturminner». Hovedprioriteringer i rullering av handlingsprogram for regional folkehelseplan Planen skal være en pådriver for et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid på regionalt så vel som lokalt nivå. Helse i alt vi gjør er en viktig tilnærming i dette arbeidet, og grunnlaget for at det praktiske arbeidet må foretas i hele organisasjonen. For å forankre dette arbeidet, og få til et helhetlig og tverrsektorielt folkehelsearbeid, er spredning av kunnskap og utøvelse av ledelse sentrale områder å få på plass tidlig i perioden. I oppfølgingen av folkehelseplanen er arbeidet med utjevning av sosial ulikhet i helse et viktig og bærende element. Fylkesplanen har et eget kapittel om levekår og folkehelse. Prioriteringer nevnt i fylkesplanen for å nå målene er tatt høyde for ved rullering av handlingsprogrammet, se oversikten «prioriteringer for levekår og folkehelse» i innledning i vedlegg. I enkelte av strategiene for handlingsprogrammet for folkehelse, er formuleringer som er forankret i fylkesplanen tatt med inn. Endringene er markert med kursiv. For å sikre langsiktighet i folkehelsearbeidet er det en rekke tiltak som blir videreført fra forrige handlingsprogram. I handlingsprogrammet er arbeidet med kunnskapsbasert folkehelsearbeid og tiltak rettet mot kunnskap om årsakssammenhenger, bakenforliggende faktorer og reduksjon av sosiale ulikheter sentralt. 4 13

14 Høringsforslag Handlingsprogram for folkehelse Østfold fylkeskommune 14

15 Hovedmål for Regional plan for folkehelse i Østfold: Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller. 15

16 1 Innledning Regional plan for folkehelse i Østfold /2024 inneholder 7 delmål og 29 strategier. Handlingsprogrammet viser hvordan regional plan for folkehelse i Østfold følges opp og synliggjør hvilke tiltak som prioriteres i den kommende fireårsperioden. Fylkeskommunen har veilederansvar overfor kommunene ifølge plan- og bygningsloven og skal være en pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket etter folkehelseloven. Pådriverrollen omfatter også å bistå kommunene i deres folkehelsearbeid. Tiltakene skal bidra til at fylkeskommunen ivaretar sitt ansvar for å støtte, samordne og være pådriver for regionalt og kommunalt folkehelsearbeid. Mange tiltak er allerede igangsatt og vil videreføres. En rekke tiltak er dessuten avhengig av oppfølging blant de øvrige partnerne i folkehelsearbeidet i Østfold, og spesielt kommunene. Tiltakene i handlingsprogrammet må til enhver tid finansieres gjennom årlige økonomiplaner og budsjett. Om tiltakene er videreført, kontinuerlige eller nye framkommer av oversikten over tiltak Prinsipper for tiltaksutvikling I arbeidet med handlingsprogram ligger tre forhold til grunn for valg av tiltak; pågående arbeid som skal videreføres, oppgaver pålagt gjennom sentrale føringer, samt prioriteringer med bakgrunn i Regional plan for folkehelse. Universell utforming og inkludering og integrering er gjennomgående i alt folkehelsearbeid, og tas hensyn til ved prioritering av tiltak i handlingsprogrammet. Prinsippet om «helse i alt» er etablert som et hensyn på tvers av sektorgrensene. Ved valg av tiltak er i tillegg disse forutsetningene tatt med i grunnlaget: a) Tiltaket skal komme til nytte for Østfoldsamfunnet b) Tiltaket skal være nyskapende, og gi et varig løft for folkehelsearbeidet i fylket c) Tiltaket skal fange utfordringsbildet i Østfold d) Tiltaket skal ivareta helhet sikre at vi unngår sektorisering e) Tiltaket skal ivareta eksisterende kunnskap og erfaringer f) Tiltaket skal følge opp fylkesplan «Østfold mot 2050» og Regional plan for folkehelse Gjennom medvirkningsprosess for rullering av handlingsprogrammet er i tillegg tiltak som sikrer langsiktighet i folkehelsearbeidet, samt tiltak som fokuserer på bakenforliggende årsaker til sosiale ulikheter i helse trukket frem. 2 Føringer for folkehelsearbeidet Siden forrige handlingsprogram ble vedtatt er nye sentrale føringer kommet til, herunder regjeringens nye folkehelsemelding Gode liv i et trygt lokalsamfunn. Universell utforming og inkludering og integrering er gjennomgående i alt folkehelsearbeid, og tas hensyn til ved prioritering av tiltak i handlingsprogrammet. Prinsippet om «helse i alt» er etablert som et hensyn på tvers av sektorgrensene. 16

17 Fylkeskommunens samfunnutviklerrolle Det er i hovedsak tre dimensjoner ved fylkeskommunens samfunnutviklerrolle: Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. For folkehelsearbeidet i Østfold innebærer dette blant annet å fremme et aktivt samarbeid mellom aktører som vektlegger kunnskapsutveksling og medvirkning, for å etablere omforente mål. Kommunikasjon er et viktig verktøy for å lykkes med å mobilisere relevante aktører, skape medvirkning og involvere innbyggere. I Østfold er regionale folkehelsemidler et virkemiddel og en incentivordning som understøtter den strategiske retningen for folkehelsearbeidet. Å stimulere til institusjonell kapasitetsbygging er en sentral del av det regionale folkehelsearbeidet. Dette innebærer å bygge relasjoner mellom kommuner og offentlige aktører, entreprenører, frivillige organisasjoner og andre som er sentrale i styring og utvikling av lokalsamfunn. Hensikten er å øke evnen til å produsere kunnskap, skape relasjoner og til å mobilisere, for å skape omstillingsdyktige og bærekraftige regioner og øke forutsetningene for å løse utfordringer vi blir stilt overfor som samfunn. Fylkesplanen for Østfold Fylkesplanen ble vedtatt av fylkesutvalget 22. august 2018 og har et eget hovedtema innen levekår og folkehelse og en prioriteringsliste for å nå målene. Prioriteringer for levekår og folkehelse Fokus på velferdspilarene bolig, arbeid, utdanning og helse Bygge kunnskap om å løse sammensatte problemer «samfunnsfloker» Skape en kultur som verdsetter utdanning og hindrer frafall i skolen Ha en stedsutvikling som motvirker sosiale forskjeller og hindrer opphoping av sosiale problemer Det offentlige må gi innflytelse til sivilsamfunnet og utvikle samarbeidet med frivilligheten Fokus på vellykket integrering av innvandrere Stimulere til sosiale nettverk og deltakelse i samfunnslivet også for grupper som i dag faller utenfor Tidlig innsats ovenfor barn og god støtte til foreldre Jobbe for at Østfolds spesielle folkehelseutfordringer får tilstrekkelig fokus nasjonalt og i Viken Viken fylkeskommune og FNs bærekraftsmål Det er vedtatt at FNs 17 bærekraftsmål (FN17) skal ligge til grunn for prioriteringer og arbeid i Viken fylkeskommune. Dette skal bidra til å se samfunnets behov i en helhet og FNs bærekraftsmål må operasjonaliseres gjennom sektorplaner og regionale planer. Det er tre dimensjoner av bærekraft som må virke sammen og samtidig: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. 17

18 3 Tiltak Tiltakene er knyttet til delmål i eksisterende regional plan for folkehelse i Østfold /2024. Det er gjort noen tillegg i strategiene, markert i kursiv. Disse tilleggene skal ivareta føringer fra fylkesplanen knyttet til økt fokus på å løse samfunnsfloker og på samskaping og samarbeid med frivillig sektor. 3.1 Oversikt delmål og strategier Regional plan for folkehelse i Østfold Delmål 1. Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging Strategier 1. Utvikle folkehelse som et lokal- og regionalpolitisk sektorovergripende satsingsområde i alle kommuner, forankret i samfunnsplanleggingen 2. Synliggjøre «Helse i alt» gjennom tverrsektorielt og sektorovergripende arbeid, herunder å gjennomføre helsekonsekvensvurderinger. 3. Stimulere til en helsefremmende og bærekraftig byplanlegging og arealforvaltning. 4. Påvirke nasjonal folkehelsepolitikk for å lykkes i det lokale folkehelsearbeidet. 18

19 Delmål 2. Partnerskap - Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes. Strategier 1. Utvikle felles forståelse av temaene om det Trygge, Sunne, Levende og Rettferdige Østfold 2. Bruke nettverk i utviklingsarbeid og utvikle Østfold til en lærende folkehelseregion 3. Videreutvikle Østfoldhelsa for å oppnå likeverdig og forpliktende samarbeid mellom partnerne 4. Styrke samarbeidet med og mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentralene, næringslivet, helseforetaket og det offentlige i folkehelsearbeidet Delmål 3. Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. Strategier 1. Redusere livsstilssykdommer gjennom innsats for bedre kosthold, mer fysisk aktivitet, lavere alkoholkonsum, bekjempelse av narkotika, mindre pillebruk og mindre tobakk/snusbruk i befolkningen 2. Formidle kunnskap og legge til rette for at den enkelte kan ta gode helsevalg 3. Prioritere målrettet innsats for utvalgte grupper og kvinners helse 4. Fokusere på livskvalitet, psykisk helse og sosiale relasjoner, og sammenhenger mellom disse i folkehelsearbeidet. Delmål 4. Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. Strategier med endringer 1. Se kultur, helse og miljø i sammenheng for å styrke det enkelte lokalsamfunn 2. Stimulere til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft i samfunnsutviklingen og i offentlig og privat tjenesteyting. 3. Utvikle Østfold til et «Trygt og sikkert fylke» i tråd med Verdens helseorganisasjon (WHO) «Trygge lokalsamfunn» - hvor trygghetsfremmende arbeid vektlegger kriminalitetsforebygging, trafikksikkerhet, og skade- og ulykkesforebygging basert på lokal kunnskap og tverrsektorielt samarbeid. 4. Utvikle deltagelse og støttende miljøer og øke lokalsamfunnenes forutsetninger til selvstendig problemløsning, som også utløser minoriteters ressurser 5. Tilrettelegge for tilgjengelighet og transportmuligheter for ulike aldersgrupper og mennesker med ulik funksjonsdyktighet. 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 19

20 Delmål 5. Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Strategier 1. Stimulere aktørene i arbeidslivet til å prioritere arbeid for å utjevne sosiale ulikheter i helse. 2. Prioritere tidlig innsats og investere i barnas første leveår. 3. Målrettet innsats mot grupper med lav sosioøkonomisk status 4. Vektlegge samhandlingsreformens forebyggende del og styrke helsetjenestenes helsefremmende arbeid overfor utsatte grupper. Delmål 6. Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert. Strategier med endringer 1. Utvikle et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom blant annet kompetanseoppbygging, kvalitetsutvikling, evalueringer og systematisk helseovervåking 2. Være en pådriver og utprøvingsarena for utvikling av sektorovergripende verktøy 3. Gjøre kommunikasjon til et regionalt utviklingsområde og benytte ny teknologi til å utvikle folkehelsekommunikasjon som et strategisk folkehelseverktøy. 4. Samordne innsats for bedre grunnleggende ferdigheter og for å redusere frafall i videregående skole 5. Dokumentere effekt av innsats Delmål 7. Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Strategier med endringer 1. Fremme folkehelse gjennom regional utvikling og innen egne oppgaver. 2. Utøve pådriver og samarbeidsrolle i folkehelsearbeidet gjennom alliansebygging og partnerskap, samt gjennom understøttelse av kommunenes arbeid og fokus på offentlig styring og ledelse i arbeidet med samfunnsfloker og frivillighet 3. Utøve arbeidet med helseovervåking på regionalt nivå 4. Utrede hvordan ivareta ansvar for folkehelse i egen virksomhet 20

21 3.2 Oversikt og beskrivelse av tiltak for regional folkehelseplan Østfold Tiltak Delmål 1 Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 1.1 Videreutvikle arbeidet med helsekonsekvensvurderinger Videreføring Det er ønskelig å videreutvikle arbeidet med helsekonsekvensvurderinger i samarbeid med kommuner. Fylkeskommunen, kommuner 3, 10, Sikre folkehelseperspektiv i kommunale og regionale planer Løpende Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging. Dette kan inkludere hensyn til grønn mobilitet. Må også inkludere samarbeid med private aktører. Ivaretas blant annet i regionalt planmøte, planforum, partnerskapet og bynettverk. Fylkeskommunen Kommuner 3, 10, Arbeide for at inntektssystemet benyttes som et nasjonalt, folkehelsepolitisk verktøy Videreføring Inntektssystemet er et av de viktigste verktøyene for å redusere lokale og regionale sosiale ulikheter. Det må arbeides for en NOU som utreder hvordan dette systemet bedre kan innrettes for å redusere sosiale ulikheter. Høgskolen i Østfold Fylkeskommunen 10 21

22 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 1.4 Mobilisere potensielle samarbeidspartnere omkring viktige lobbysaker for å stå sterkere i arbeidet med å løfte folkehelsesaken på alle nivåer. Kontinuerlig Viktige premisser for lokalt og regionalt folkehelsearbeid legges på nasjonalt nivå. Det må arbeides for å påvirke slike for å sikre best mulig kvalitet på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Fylkeskommunen 10, 17 22

23 Tiltak Delmål 2 Partnerskap - Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes. Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 2.1 Videreutvikle partnerskapet Østfoldhelsa Videreføring Utrede videre partnerskapsmodell for folkehelsearbeid i Viken fylkeskommune. Partnerskap skal være basert på likeverdighet. Samarbeidsavtaler skal revideres og det må her gjøres en vurdering av hvem vi vurderer som våre viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen Partnerskapet Østfoldhelsa Kvalitativ evaluering av partnerskapet Østfoldhelsa i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer 2022 En kvalitativ evaluering av partnerskapsarbeidet skal gjennomføres i Høgskolen i Østfold Fylkeskommunen, Partnerskapet Østfoldhelsa 17 23

24 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 2.3 Styrke samarbeidet mellom regionale og internasjonale forskningsmiljøer innen folkehelse Videreføring Fylkeskommunen skal være en støttespiller i hospitering og samarbeid på tvers av forskningsinstitusjoner, med fokus på folkehelse og bærekraftig utvikling. Det skal arbeides for kritisk arbeidslivsforskning med perspektiver på folkehelse og sosial utjamning. Det skal også lages helhetlige konsepter for mobilisering og samarbeid med masterstudenter. NMBU, Høgskolen i Østfold, OsloMet Fylkeskommunen Utvikle en regional frivillighetskultur Løpende Frivillighetskulturen er sentralt i deltagerdemokratiet og et konkurransefortrinn for nasjonen, fylker og kommuner som må ivaretas. Fylkeskommunen skal være en støttespiller for frivillighet, legge til rette for frivillige aktiviteter og skape forutsigbarhet for frivilligheten. Fylkeskommunen skal mobilisere og samordne aktører i frivillig sektor og sivilsamfunnet og være pådrivere for at kommunene i partnerskapet utvikler en frivillighetskultur. Det må arbeides særskilt med barn og unge for å motivere dem til å ta et samfunnsansvar gjennom frivillig arbeid. Fylkeskommunen Partnerskapet Østfoldhelsa 17 24

25 Tiltak Oppstart 2019/status Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 2.5 Samarbeid med oppfølgingstjenesten 2020 Samarbeid med oppfølgingstjenesten må videreutvikles med fokus på styrkebaserte tilnærminger overfor unge som har falt ut av opplæringsløpet eller ikke er i arbeid. Dette er en gruppe som særlig står i fare for å få psykiske plager. Fylkeskommunen 3, 4 25

26 Tiltak Delmål 3 Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. Oppstart 2019/status Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 3.1 Videreføre arbeidet med satsingen RØRE 6-19 Videreføres Sparebankstiftelsen har støttet Fylkeskommunen i arbeidet med helsefremmende skoler i fylket. Prosjektet fokuserer på bevegelse, kosthold, søvn og psykisk helse. Fylkeskommunen Kommuner, Høgskolen i Østfold 3, Tilskudd til friskliv, mestring og læring 2020 Frisklivsentraler er en kommunal tjeneste som skal støtte opp under samhandlingsreformen. Fylkesmannens portefølje knyttet til friskliv, mestring og læring skal overføres til fylkeskommunen fra Porteføljen bør ses i sammenheng med andre tiltak som retter seg mot samme målgrupper, herunder Aktiv på dagtid. Fylkeskommunen Østfold Idrettskrets, Kommunene Tilrettelegge for fysisk aktivitet og bevegelse i nærmiljøet 2020,2021, 2022, 2023 Bruke fylkeskommunes virkemidler for å legge til rette for gange, sykkel og kollektiv. Fokus på turstier, aktive møteplasser, universell utforming. Samarbeid med Turkart Østfold. Bruke tilskuddsmidler på en helhetlig måte. Fylkeskommunen Kommuner, frivillige, Østfold idrettskrets 3 26

27 Tiltak Delmål 4 Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 4.1 Forsterke satsingen på skoler som nærmiljø- og inkluderingsarenaer Videreføres Utvikle offentlige bygninger som videregående skoler, skoler og bibliotek som nærmiljøarenaer i og utenfor skoletid. Målet er å fremme god psykisk helse og livskvalitet, gjennomføringsgrad og motvirke ensomhet. Offentlige bygninger skal være en ressurs i lokalsamfunnet og byog stedsutvikling. Ordningen med nye retningslinjer for utlån og utleie av videregående skoler i Østfold skal evalueres sammen med frivillige organisasjoner i Fylkeskommunen, opplæring, folkehelse, eiendom, kultur og idrett Kommune, frivillige organisasjoner 4, 10, Videreføre samarbeidsarenaer for helsefremmende stedsutvikling Videreføres For å sikre bærekraftig by- og stedsutvikling må vi jobbe tverrfaglig med økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Behov for kunnskap om helsefremmende byutvikling, som ivaretas gjennom blant annet folkehelseprogrammet mestring og mening, partnerskapet østfoldhelsa og Bynettverket i Østfold. Fylkeskommunen, plan- og miljø, folkehelse, klima Kommuner, Høgskolen, Husbanken, Fylkesmannen 11, 8, 10 27

28 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 4.3 Legge til rette for å styrke den kulturelle grunnmuren i Østfold Videreføres Permanente kulturvirksomheter som er viktige møteplasser og sosiale arenaer er viktige for folkehelsen; bibliotek, kulturhus, fritidsklubber og museer. I tillegg er festivaler viktige for frivillighet og lokalsamfunn. Fylkeskommunen Frivillighet, kommuner Skape og videreutvikle sosiale nettverk Kontinuerlig Ensomhet, utenforskap, parallelle samfunn og polariserte ståsteder er en av samtidens utfordringer. Det følger også av demografiske endringer. Dette må særlig løses ved å øke nærmiljøenes egne forutsetninger for å skape samhold, bygge broer og skape møteplasser. Fylkeskommunen Frivillighet, kommuner 3, 10, 11 28

29 Tiltak Delmål 5 Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 5.1 Legge til rette for foreldrestøttende tiltak Videreføres Viktig som en del av tidlig innsats som prinsipp i folkehelsearbeid. Tiltaket ivaretas blant annet gjennom folkehelseprogrammet mestring og mening, helsefremmende barnehager og RØRE Bidra til videreutvikling av motiverende intervju som metode for å myndiggjøre foreldre. Fylkeskommunen Kommuner, skoler 3, Støtte forskning på folkehelse og lokal kontekst Videreføres Bidrag til et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Behov for kunnskap om lokal kontekst, og det skal settes ned en arbeidsgruppe bestående av blant annet historikere og sosiologer som skal gi råd om veien videre. Fylkeskommunen skal være samarbeidspartner for regionale forskningsinstitusjoner. Fylkeskommunen har inngått samarbeidsavtale med Høgskolen i Østfold. Fylkeskommunen, HiØ, kommune WHO, Regions for Health, Sunne kommuner, NMBU, OsloMet 17 29

30 5.3 Delta i prosjekt rettet mot arbeidslivet i samarbeid med NAV og Høgskolen i Østfold Videreføres Første sluttrapport på vei. Prosjektet fortsetter som en satsing og det vil bli informert om til masterstudentene ved HiØ. Temaer er blant annet sykefravær og folkehelse HiØ, NAV, fylkeskommunen 4, Koordinere nettverk for helsefremmende barnehager Videreføres Etablering av nettverk og samlinger for helsefremmende barnehager med fokus på mestring, trivsel og psykisk helse hos barn. Det arbeides for at flest mulig kommuner benytter åpne barnehager/gratis kjernetid som et verktøy for å redusere ulikheter. Fylkeskommunen Kommuner, Høgskolen i Østfold 3, Helsefremmende skoler og videregående skoler Videreføres Nettverk for helsefremmende skoler og videregående skoler ledes av fylkeskommunen. Arbeider for at flest mulig skoler godkjenner som helsefremmende etter fastlagte kriterier. Fylkeskommunen og kommuner Høgskolen i Østfold 3, Program for folkehelsearbeid i kommunene «Mestring og mening» Videreføres Prosjekt igangsatt med midler fra helsedirektoratet. Fylkeskommunen skal bidra til at målsettinger for programmet blir nådd. Programmet skal fremme livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge, samt ha et rusforebyggende fokus. Fylkeskommunen og kommuner HiØ 3 30

31 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 5.7 Grytidlig innsats Videreføres Positive og negative erfaringer fra Grytidlig innsats skal spres til Østfolds kommuner Fylkeskommunen og kommuner 3,10 31

32 Tiltak Delmål 6 Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert. Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 6.1 Utvikle metode for sosiale investeringsfond i samarbeid med kommuner Videreføres Metode for å gjøre folkehelsearbeidet mer treffsikkert og målrettet. Må utarbeides i samarbeid med kommuner. Fylkeskommunen kommuner 3, 10, Bygge kompetanse i fylkeskommunen og kommunene på folkehelseområdet Løpende Fylkeskommunen skal bidra til kompetansebygging gjennom møteplasser, nettverk, seminarer og konferanser, rettet mot både administrasjon og folkevalgte. Fagrådet mot sosiale ulikheter ved Høgskolen i Østfold bidrar også til å bygge kompetanse. Fylkeskommunen må selv tilstrebe å ha kompetanse på høyere nivå for å kunne sikre god veiledning overfor eksterne partnere, samt å øke forutsetningene for å fremskaffe eksterne midler. Fylkeskommunen Høgskolen i Østfold 3, 17 32

33 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 6.3 Utarbeide regional helseoversikt Løpende Folkehelseloven med tilhørende forskrift stiller krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Bidra med å samle og analysere datagrunnlag for å utvikle treffsikre tiltak. Fylkeskommunen 3, UngData-undersøkelsen Videreføring Gjennomføring, analyse og tolkning av resultatene. UngData kan sees i sammenheng med elevundersøkelsen på videregående skole. Fokus på ungdomsmedvirkning. Fylkeskommunen, folkehelse og opplæring Kommuner Befolkningsundersøkelser Videreføring Østfold fylkeskommune gjennomfører en befolkningsundersøkelse i Ny undersøkelse bør gjennomføres i Fylkeskommunen Folkehelseinstituttet, kommuner 3,11 33

34 Tiltak Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 6.6 Folkehelsekommunikasjon som et strategisk folkehelseverktøy Folkehelsearbeidet må nyttiggjøre seg mulighetene og handlingsrommet som kommer med ny teknologi og bruke mulighetsrom knyttet til kommunikasjon, medvirkning og innbyggerinvolvering. Kommunikasjon må brukes aktivt for å øke måloppnåelsen i øvrige folkehelsetiltak, som en integrert del av regionalt utviklingsarbeid. Fylkeskommunen Kommuner, frivillige 3,10,17 34

35 Tiltak Delmål 7 Fylkeskommunen rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Status 2019/Oppstart Beskrivelse Hovedansvar Samarbeidspartnere FNs bærekraftsmål 7.1 Regionale folkehelsemidler Videreføres Regionale folkehelsemidler sikrer oppfølging av en rekke tiltak i handlingsprogrammet. Kommunene er søknadsberettiget og bidrar med 50 % egenandel. Fylkeskommunen Kommuner, Østfoldhelsa 3,10, 11, Samarbeide med Inspiria Science Center, som en regional utviklingsaktør Videreføres Samarbeid med Inspiria Science Center om barn og unge, frivillighet, folkehelse. Fylkeskommunen og Inspiria kommuner, organisasjoner 3, Fremme helhetlig virkemiddelbruk internt i egen organisasjon Kontinuerlig Fremme helhetlig virkemiddelbruk internt i fylkeskommunens organisasjon for å sikre at tiltak på tvers av sektorer samspiller og forsterker hverandre. Fylkeskommunen Styring og ledelse 2020 I arbeid med folkehelse og bærekraft, som forutsetter et samspill med andre organisasjoner tuftet på likeverdighet, må styring og ledelse for å håndtere samfunnsfloker prioriteres. Arbeidsgiverpolitikk må ivareta slike perspektiver. Fylkeskommune 17 35

36 36

37 Høringsforslag Handlingsprogram for kulturminner Østfold fylkeskommune 37

38 Hovedmål for Regional kulturminneplan i Østfold: Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn 1.Innledning Regional kulturminneplan for Østfold inneholder 4 delmål og 12 strategier. Delmål knyttet til de nasjonale målene er innarbeidet i tiltak under de ulike områdene i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet viser hvordan regional plan for folkehelse i Østfold følges opp og synliggjør hvilke tiltak som prioriteres i den kommende fireårsperioden. Tiltakene skal bidra til at fylkeskommunen ivaretar sitt ansvar for å støtte, samordne og være pådriver for regionalt og kommunalt arbeid med kulturminner og ivareta statlig myndighet på regionalt nivå. Mange tiltak er allerede igangsatt og vil videreføres. Tiltakene i handlingsprogrammet må til enhver tid finansieres gjennom årlige økonomiplaner og budsjett. Fylkeskommunen har følgende roller på kulturminnefeltet. Ivareta statlig kulturminnemyndighet på regionalt nivå gjennom bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og Kulturminneloven med forskrifter. Dette innebærer behandling av kommuneplaner, arealplaner og andre planer og tiltak med hensyn til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Bidra med arkeologisk og antikvarisk rådgivning til kommuner, andre offentlige instanser, organisasjoner og private eiere Sørge for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og formidling av førreformatoriske kulturminner Utarbeide regionale oversikter, planer og utviklingsprosjekter der kulturarv er viktig og sørger for at strategier og mål gjennomføres Forvalte statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger knyttet til kulturarv Driver informasjonsarbeid og funnbehandling Følger opp kommunene, museene i Østfold, fortidsminneforeningen, historielagene, venneforeninger og en rekke frivillige, alle viktige for å ivareta kulturarven 38

39 2. Nye føringer for arbeidet med kulturminnevern Nasjonale føringer Fra 2020 blir en rekke nye oppgaver overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Ny ansvarsforskrift er vedtatt Denne definerer roller og oppgaver på kulturminnefeltet fra Regjeringen skal legge fram en ny stortingsmelding for kulturminnefeltet våren 2020, hvor endringer i de nasjonale målene skal behandles. I det årlige prioriteringsbrevet for 2019 peker Riksantikvaren på at fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle vektlegges, og at kulturminneforvaltningen er en viktig del av denne rollen. Riksantikvaren oppfordrer til tverrfaglig arbeid, og til å samarbeide tett med eksisterende og nye fagfelt for å utnytte merverdien et slikt samarbeid kan ha for vern, bruk og formidling av kulturminneverdier. Riksantikvaren forutsetter at regionalforvaltningen følger opp klimaarbeidet framover, og viser til Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018). Riksantikvarens fredningsstrategi skal ligge til grunn for hva som skal fredes etter vedtak med hjemmel i kulturminneloven. Riksantikvarens bystrategi gir anbefalinger til regional og nasjonal forvaltning om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes, med temaer som tilpasning, mulige virkemidler, kvalitet og byreparasjon. Regionale føringer Hovedmålet i Fylkesplanen for Østfold er at Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur, kulturminner og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Siden kulturarven representerer vår historie og identitet må summen av tiltak sørge for at disse verdiene tas vare på i en helhetlig arealforvaltning. Regional planstrategi beskriver utfordringene i Østfoldsamfunnet og prioriterer hvordan disse skal møtes gjennom planleggingen. Kulturminneplan for Østfold og en rekke andre regionale planer tar opp i seg kulturarvhensyn, slik som Regional plan for Vindkraft i Østfold, regionalplan for kultur , Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap, Regional kystsoneplan og Estetikkveileder for Østfold. FNs bærekraftsmål og Viken Det er vedtatt at FNs 17 bærekraftsmål (FN17) skal ligge til grunn for prioriteringer og arbeid i Viken fylkeskommune. Dette skal bidra til å se samfunnets behov i en helhet og FNs bærekraftsmål må operasjonaliseres gjennom sektorplaner og regionale planer. Det er tre dimensjoner av bærekraft som må virke sammen og samtidig: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Blant bærekraftsmålene er det delmålet om styrket innsats for å ta vare på kulturarv og mål om en bærekraftig turistnæring som tar vare på lokal kultur som har klarest tilknytning til handlingsprogrammet for kulturminne. 39

40 3. Prioriteringer I prosessen med rullering av handlingsprogrammet har følgende behov kommet fram: For å sikre kontinuitet videreføres en rekke tiltak knyttet til både forvaltning og tilrettelegging fra det forrige handlingsprogrammet, med særlig vekt på oppfølging og vedlikehold av tilrettelagte kulturminner knyttet til prioriterte kategorier i Østfold. Det er valgt ut tre særlig prioriterte oppfølgingsområder som anses som viktige for å bygge opp under og gi strategisk retning til arbeidet med kulturminner. a) Bygge og vedlikeholde en profesjonell regional kulturminneforvaltning Fylkeskommunen behandler en stor mengde saker hvert år og har en nøkkelrolle innen regionen, ettersom kulturminnekompetansen i Østfold i svært stor grad er sentrert til fylkeskommunen. Skal samfunnet ha tiltro til forvaltningen må vi være leveringsdyktige, forutsigbare, løsningsorienterte og serviceinnstilte. Å bli involvert tidlig i et sakskompleks og kunne gi tydelige og godt faglig begrunnete vurderinger bidrar til gode og effektive prosesser. Skal kulturminneforvaltningen kunne gjennomføres på en mest mulig effektiv, profesjonell og faglig forsvarlig måte er det en forutsetning at det tilføres tilstrekkelige ressurser. Fra 2020 vil den regionale kulturminneforvaltningen få overført en rekke nye forvaltningsoppgaver fra Staten, noe som krever ytterligere ressurser. b) Styrke kompetansen på kulturarv i kommunene Kommunene har en særlig viktig rolle i kulturminneforvaltningen, både som forvaltningsmyndighet for lokalt viktige kulturminner og som planmyndighet etter plan- og bygningsloven. En særlig utfordring er at ansatte i kommunen ikke har tilstrekkelig kompetanse på kulturminnefeltet. Uten tilstrekkelig kompetanse er det vanskelig å gi gode råd og tilbakemeldinger på dette feltet i viktige saker som de lokale politikerne skal ta stilling til. Å styrke kommunenes kompetanse på kulturminneområdet er derfor et vesentlig mål. Incentivordninger for å oppmuntre til ansettelse av rådgivere med kulturminnekompetanse samt oppfølging av arbeidet med kommunale kulturminneplaner er viktige prioriterte tiltak. c) Fremheve kulturminner som ressurs for verdiskapning og regional utvikling Kulturarven er en uerstattelig ressurs som i langt større grad kan tas i bruk som grunnlag for verdiskapning. Den er viktig del i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Verdiskapning innebærer bærekraftig samfunnsutvikling, der kulturarven inngår økonomisk, miljømessig, sosialt og kulturelt. Kulturarven kan for eksempel skape verdier i form av arbeidsplasser og inntekt, gi innsikt, kunnskap og identitet og bidra til stedsutvikling og tilhørighet. Kulturarven skaper også verdier gjennom formidling, bevaring, skjøtsel og tilrettelegging. Skal kulturarven kunne få en større plass i samfunnsutviklingen enn i dag må den mer enn i dag løftes inn som ressurs innenfor en rekke samfunnsfelt, som klima og miljø, kultur, folkehelse, opplæring, samferdsel og næring. Tverrsektorielle samarbeid vil være viktig, der kulturarven kan få fordeler av de andre områdene og vice versa. 40

41 DELMÅL og STRATEGIER REGIONAL KULTURMINNEPLAN I ØSTFOLD Delmål 1: Kulturhistorisk kildemateriale skal ivaretas profesjonelt og effektivt som dokumentasjon av nåtid og fortid og slik at gode bevaringsforhold og tilgjengelighet sikres. Strategier: 1. Styrke dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og ved museene. 2. Hindre ukontrollert ødeleggelse av kulturminner og kulturmiljøer gjennom å sikre, synliggjøre og skape aksept for dokumentasjonsverdien som ligger i kulturminner og gjenstandssamlinger. 3. Sikre at det er kunnskap og kapasitet tilstrekkelig til å forestå dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og museene på en effektiv og profesjonell måte. Delmål 2: Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og god bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres Strategier: 1. Styrke samarbeidet og forbedre rutinene mellom fylkeskommunen, kommunene og private aktører i arealplanarbeidet. 2. Styrke samarbeid, koordinering og bruk av kunnskap, kompetanse og kapasitet innenfor kulturminneforvaltningen, museumsvesenet og organisasjoner. 3. Utvikle styrings- og arbeidsredskaper for Stiftelsen Østfoldmuseene til å fylle sin rolle som konsolidert museum. Delmål 3: Tilgjengeliggjøring av kulturminner skal gi innbyggere i og besøkende til Østfold gode opplevelser og økt forståelse av menneskelig virksomhet gjennom tidene. Strategier: 1. Styrke samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, grunneiere, museene, reiselivsnæringen og organisasjoner. 2. Sikre at universell utforming blir et bærende prinsipp gjennom tilgjengeliggjøring av kulturminner for flest mulig, uavhengig av alder, funksjonsnivå eller kulturelle barrierer. 3. Gi særlig oppmerksomhet til utvalgte kategorier kulturminner som satsningsområder. 41

42 Delmål 4: Østfold skal oppfattes som et spennende og mangfoldig fylke med en rik kulturarv, som det er attraktivt å bo i, besøke og etablere næringsvirksomhet i. Strategier: 1. Styrke østfoldingenes bevissthet om sitt hjemsted og betydningen av sin egen kulturarv. 2. Bruke Østfolds kulturminner, kulturmiljøer og kulturarv aktivt i utviklingen av attraktive bo- og leveområder. 3. Utvikle Østfold som reisemål gjennom satsing på kulturarvturisme. 42

43 Beskrivelse tiltak handlingsprogram for regional kulturminneplan Østfold 1. BYGGE PROFESJONELL REGIONAL FORVALTNING: DELMÅL: Kulturhistorisk kildemateriale skal ivaretas profesjonelt og effektivt som dokumentasjon av nåtid og fortid og slik at gode bevaringsforhold og tilgjengelighet sikres. Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og god bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentarer Hovedansvar Samarbeidspartnere 1.1 Tilgjengeliggjøre dokumentasjonsmateriale Videreføring Tilgjengeliggjøring og informasjon om kulturminner er viktig for å nå ut til eiere og aktører som forvalter kulturminner Fylkeskommunen Blant annet Riksantikvaren 1.2 Utarbeide bevaringsplan for privatarkiver, inkludert etablering av fylkeskommunal koordinerende funksjon. Utvidelse av arkivbygg i Skjeberg. Videreføring av prosjekt Utarbeidet forslag til at Interkommunalt arkiv sitt bygg i Skjeberg utvides med 6000 m til privatarkiv. Østfoldmuseene IKA og Østfold fylkeskommune 1.3 Etablere liste over regionalt viktige verneverdige bygg og anlegg Høst 2019/Gjenopptas Det eksisterer oversikter over hva som er lokalt verneverdig og nasjonalt viktige, men ikke for regionalt viktige. Fylkeskommunen kommuner 1.4 Sikre at nye oppgaver fra stat til fylkeskommune blir godt forvaltet Pågående arbeid Behov for ny kompetanse og minimum 5 nye stillinger i Viken for å kunne overta oppgavene. Fylkeskommunen Riksantikvaren 43

44 Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentarer Hovedansvar Samarbeidspartnere 1.5 Etablere fartøyvernsenter, Forprosjekt oppstart 2019 Det mangler fartøyvernsenter på Østlandet. Østfold har tatt initiativ til å etablere fartøyvernsenter for Østlandet, som ressurssenter og bevaring av vår historiske båt- og skipsarv. Ses i sammenheng med satsing på kompetanse innen tradisjonelle håndverksfag. Fylkeskommunen Østfoldmuseene, fagmiljøer innen fartøyvern. Viken og andre fylkeskommuner på Østlandet 1.6 Tilskuddsordninger arbeide for at museene og kommunene også kan komme inn under støtteberettigelse Videreføres og forsterkes Jobbe for muligheter for andre finansieringsordninger og virkemidler for å styrke tilskuddsordninger for kulturminnevern Fylkeskommunen Riksantikvaren, kommuner, fortidsminneforeningen, Fylkesmannen etc. 1.7 Innarbeide hensyn til kulturlandskap i planforvaltningen Videreføres og forsterkes Regionale og nasjonale kulturlandskap (KULA) er etablert. Disse må legges inn som hensynssoner ved utarbeidelse av planer. Det må etableres rutiner for ivaretakelse av hensynet. Fylkeskommunen Kommunene 1.8 Videreføre oppdatering av kulturminnekartet Askeladden Videreføring Bedre kvalitet på kartfesting er viktig for å sikre og bevare kulturminner mot ødeleggelse Fylkeskommunen Riksantikvaren 44

45 Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentar Hovedansvar Samarbeidspartnere 1.9 Styrke rådgivning og informasjon til private og offentlige eiere av kulturminner og kulturmiljøer Videreføres, løpende arbeid Skal private og offentlige eiere gjøres i stand til å forvalte sine kulturhistoriske eiendommer på en god måte er det avgjørende at de følges opp av et imøtekommende fagmiljø. Informasjonsarbeidet gjelder eiendommer både i by og bygd Fylkeskommunen Diverse 1.10 Styrke og bevare kompetanse innen de tradisjonelle håndverksfagene Videreføres og forsterkes Ivaretakelsen av kulturarven avhenger av at det eksisterer fagfolk med kompetanse på tradisjonshåndverk. Ses i sammenheng med arbeidet på eksisterende bygningsvernsentra i Akershus og Buskerud. Fylkeskommunen Bygningsvernsentra, Østfoldmuseene, håndverkere, håndverksbedrifter, videregående skoler, kompetanseforum 45

46 2. STYRKE KOMPETANSE PÅ KULTURARV I KOMMUNENE DELMÅL: Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentar Hovedansvar Samarbeidspartnere 2.1 Utvikle incentivordninger slik at kommunene ansetter rådgivere med kulturminnekompetanse NYTT/ oppstart vår 2020 Videreutvikle statlig belønningsordning for ansettelse av rådgivere med kulturminnekompetanse. Avhenger av nye eksterne ressurser og det må etableres eget program. Fylkeskommunen Riksantikvaren og kommunene. 2.2 Utvikle digitale verktøy for kommunale byggesaksbehandlere Videreføres Hjelpe kommunene med å etablere oversikter, rutiner og regelverk på digitale plattformer. Fylkeskommunen Kommuner 2.3 Utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner rådgivning og veiledning Videreføres Oppfølging av statlig satsing på kulturminner i kommunene. 15 av 18 kommuner har, er i gang med, eller rullerer kulturminneplaner. Fylkeskommunen Kommuner, Riksantikvaren 2.4 Styrke vernet av verneverdige bygninger og anlegg Videreføres og forsterkes Bidra til at kommunene i større grad kan ivareta ansvar for forvaltning av lokal kulturarv i byggeprosjekter. Kommunene, eiere Fylkeskommunen Riksantikvaren 46

47 3.TILRETTELEGGING OG FORMIDLING Delmål: Tilgjengeliggjøring av kulturminner skal gi innbyggere i og besøkende til Østfold gode opplevelser og økt forståelse av menneskelig virksomhet gjennom tidene Tiltak Oppstart/status Beskrivelse/kommentar Hovedansvar Samarbeidspartnere 3.1 Knytte tilrettelegging og formidling av kulturminner til nye arenaer, som folkehelse, næring etc. Videreføres Fylkeskommunen, kommuner Kommuner, folkehelsekoordinatorer Utvikle tettere samarbeid med Østfoldmuseene om formidlingen av Østfolds kulturarv Videreføring Museene får økt ansvar for formidlingen av kulturminner i landskapet. Krever økte ressurser hos fylkeskommunen og Østfoldmuseene. Fylkeskommunen og Østfoldmuseene 3.3 Særlig prioritere følgende kategorier kulturminner: - Forsvarsanlegg - Helleristninger Middelalderkirker og - ruiner - Industrihistorien - Gjellestadskipet/Vikingskip - Haldenkanalen Videreføres og forsterkes. Noe nytt Østfold er rikt på kulturminner fra alle epoker. Vi skal formidle og skjøtte et bredt utvalg. I noen kategorier utmerker Østfold seg særlig i Norge, og det er viktig at disse prioriteres inn i det nye Viken. Fylkeskommunen Diverse 47

48 Tiltak Oppstart/status Beskrivelse/kommentar Hovedansvar Samarbeidspartnere 3.4 Forpliktende skjøtselsavtaler Videreføres 10 kommuner har inngått langsiktige skjøtselsavtaler (10 år) om ivaretakelse av kulturminner. Skjøtselsavtalene skal sikre at kulturminner blir vedlikeholdt og tilrettelagte for befolkningen Fylkeskommunen Kommuner 3.5 Vedlikehold av tilrettelagte kulturminner Videreføres og forsterkes Prosjektene «Se Østfolds kulturminner» og «fokus på Pilegrimsleden» avsluttes i 2019 og har gitt økt tilgjengelighet for kulturminner. Vedlikehold av tilrettelagte kulturminner er viktig for å opprettholde formidling. Fylkeskommunen Diverse 3.6 Tilrettelegging for universell utforming om og ved kulturminner Videreføres Tilrettelegging av informasjon på nett og ved kulturminner med henblikk på universell utforming Fylkeskommunen diverse 3.7 Anlegge, tilrettelegge, vedlikeholde eller utbedre adkomst fram til kulturminner som gang- og sykkelstier etc. Videreføres og forsterkes Kartlegging av hvilke kulturminner som skal prioriteres for bedre adkomst. Tiltakene skal bidra til å gjøre kulturminnene tilgjengelige for flere. I områder det skal utarbeides gang- og sykkelstier bør viktig kulturarv formidles som del av prosjektene. Fylkeskommunen Samferdsel, kommunene, private 48

49 Tiltak Oppstart/status Beskrivelse/kommentar Hovedansvar Samarbeidspartnere 3.8 Skilting til kulturminner fra veinettet Videreføres og forsterkes Utarbeide oversikt og prioriteringsliste over kulturarv som bør skiltes. Fylkeskommunen Samferdsel, kommunene, private 49

50 4 - REGIONAL UTVIKLING OG VERDISKAPNING Delmål: Østfold skal oppfattes som et spennende og mangfoldig fylke med en rik kulturarv som det er attraktivt å bo i, besøke og etablere næringsvirksomhet i Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentarer Hovedansvar Samarbeidspartnere 4.1 Utvikle samarbeid om verdiskapning knyttet til kulturarv og kulturarvturisme Videreføres og forsterkes. Pilgrimsleden og Se Østfolds kulturminner er eksempler på gjennomførte prosjekter. Flere og nye programmer nødvendig. Prosjekt knyttet til Gjellestadskipet er under arbeid Fylkeskommunen, samarbeid på tvers Visit Østfold, Østfoldmuseene, kommuner, private næringsdrivende etc. 4.2 Fremme kunnskap om og formidling av helleristninger, nyskapende formidling Videreføring og forsterking Muligheter for framtidig interregionalt prosjekt, bla med verdensarvområdet i Tanum, Sverige Fylkeskommunen Universitetet i Bergen, svensk partnerfylkeskommune 4.3 Vernebygg for runesteinen i Rakkestad styrke lokal stedsidentitet NYTT. Jobber med utforming og rammer for prosjekt Etablere verne- og formidlingsbygg for runesteinen i Rakkestad Fylkeskommunen og Rakkestad kommune Rakkestad kommune, Universitetet i Oslo 4.4 Følge opp Riksantikvarens bystrategi Videreføres og forsterkes Forene krav til kompakt byutvikling med bevaring av kulturminner og helhetlige kulturmiljøer Fylkeskommunen Kommunene 50

51 Tiltak Oppstart/status Beskrivelse og kommentarer Hovedansvar Samarbeidspartnere 4.5 Videreutvikle Solbergtårnet Videreføres Solbergtårnet skal fungere som formidlingssted og utgangspunkt for å oppleve kulturarven, særlig langs Oldtidsruta. Dens beliggenhet gjør at den kan fungere som inngangsport til større deler av Østfolds og Vikens kulturarv. Fylkeskommunen Østfoldmuseene, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner 4.6 Utnytte ny teknologi til formidling av Gjellestadskipet, forsknings- og bedriftssamarbeid NYTT Oppstart vår Jobber med utforming og rammer for prosjekt. Utvikle ny formidlingsteknologi som også skal ha overføringsverdi til formidling av andre kulturminner Fylkeskommunen, Høgskolen i Østfold, UiO, NIKU, IFE Bedrifter 4.7 Bidra til at Haldenkanalen blir ferdig istandsatt, ivaretatt og benyttet som ressurs innen næring, kultur og stedsidentitet. Videreføres Det jobbes med ny eierstruktur for fremtiden. Fylket får overført oppgaver knyttet til bevarings-programmet fra Riksantikvaren. Fylkeskommunen Kanalkommunene, kanalselskapet, Riksantikvaren, privat næringsliv 4.8 Utvikle samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner om formidlingsarbeid, f.eks. Fortidsminneforeningen og Historielagene Oppstart 2020, er sporadiske møter, men trenger mer systematisk oppfølging For å få fremmet kulturarven som ressurs er det avgjørende at frivilligheten styrkes og tas med inn i arbeidet og det må etableres nye samarbeidsarenaer Fylkeskommunen Fortidsminneforeningen, historielag, venneforeninger, ubemannede museer, kommunene 4.9 Lage oversikt over gang- og sykkelveier, busser, fylkesveier og p- plasser som kan brukes for å komme til utvalgte kulturminner Nytt Fylkeskommunen 51

52 52

53 Regional plan for folkehelse i Østfold / Handlingsprogram Handlingsprogram oppdatert etter høringsrunden juni 2016 (Handlingsprogrammet er merket kapittel 6, og vil inngå som nytt kapittel 6 i Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024) 1 53

54 6.1 Innledende merknader Den Regionale Folkehelseplanen dekker 7 delmål og 29 strategier. I et 4-års perspektiv er det nødvendig å spisse arbeidet, og dermed synliggjøre og vektlegge hva som er viktigst å arbeide med i handlingsprogramperioden. Tre forhold ligger til grunn for valg av tiltak; pågående arbeid som vil bli videreført, oppgaver pålagt gjennom nytt lovverk, samt valg av nytt arbeid med bakgrunn i regional plan for folkehelse. Universell utforming, inkludering og integrering er gjennomgående i alt folkehelsearbeid, og tas hensyn til ved utforming av samtlige tiltak i handlingsprogrammet. Prinsippet om helse i alt vi gjør er etablert som et hensyn på tvers av sektorgrensene. Ved valg av tiltak er i tillegg disse forutsetningene tatt med i grunnlaget: a) Tiltaket skal komme til nytte for Østfoldsamfunnet b) Tiltaket skal være nyskapende, og gi et varig løft for folkehelsearbeidet i fylket c) Tiltaket skal fange utfordringsbildet i Østfold d) Tiltaket skal ivareta helhet sikre at vi unngår sektorisering e) Tiltaket skal ivareta eksisterende kunnskap og erfaringer f) Tiltaket skal samsvare med fylkesplan Østfold mot 2050 og regional folkehelseplan Godt folkehelsearbeid må også handle om å utjevne sosial ulikhet i helse. To prinsipper er viktige å følge i utforming av tiltak: Befolkningsrettede strategier i kombinasjon med høyrisikostrategier og innsats rettet mot de grunnleggende årsaker til helseforskjellene. Handlingsprogrammet er ikke altomfattende. Dette gir legitimitet for aktører til å utrede og iverksette tiltak selv om de ikke er beskrevet i handlingsprogrammet. Folkehelsearbeidet fordrer et aktivt samarbeid hvor det legges vekt på kunnskapsutveksling og medvirkning. For å ivareta målsettingen om en bærekraftig utvikling er det viktig å vektlegge tidlig innsats i folkehelsearbeidet. I Østfold vil vi ivareta og videreutvikle dette, bl.a. gjennom arbeidsmetoder vi har benyttet de senere år i partnerskapet Østfoldhelsa og ved bruk av nettverk. Å øke gjennomføringsgraden i videregående skole er viktig. Dette arbeidet er for en stor del forankret i Regional kompetanse plan og Krafttak for læring. Det vises til disse planene for mer informasjon. Østfoldhelsa er partnerskapet for folkehelsearbeidet i Østfold. Erfaringene med partnerskapet er gode, og det legges opp til en videreutvikling av dette i kommende planperiode. Revidert partnerskapsavtale er ferdigstilt i 2016, med sikte på å gjelde fra Fylkeskommunen har veilederansvar overfor kommunene, ifølge plan- og bygningsloven, og skal være en pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket, etter folkehelseloven. Pådriveransvaret omfatter også å hjelpe kommunene med deres folkehelsearbeid. Som samfunnsutvikler må fylkeskommunen ta lederskap for å få til et helhetsgrep på utviklingen i fylket. Handlingsprogrammet viser hvilke oppgaver det vil bli lagt særlig vekt på i planperioden. Konkretisering av disse vil skje i forbindelse med behandling av økonomiplan med påfølgende budsjett. Dette vil avgjøre omfanget og prioriteringen av de foreslåtte handlingene. En rekke tiltak er dessuten avhengig av oppfølging blant de øvrige partnerne i folkehelsearbeidet i Østfold, og spesielt blant kommunene. 2 54

55 6.2 Delmål, strategier og tiltak Delmål 1. Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging Strategier 1. Utvikle folkehelse som et lokal- og regionalpolitisk sektorovergripende satsingsområde i alle kommuner, forankret i samfunnsplanleggingen 2. Synliggjøre Helse i alt gjennom tverrsektorielt og sektorovergripende arbeid, herunder å gjennomføre helsekonsekvensvurderinger. 3. Stimulere til en helsefremmende og bærekraftig byplanlegging og arealforvaltning. 4. Påvirke nasjonal folkehelsepolitikk for å lykkes i det lokale folkehelsearbeidet. Tiltak Helsekonsekvensvurderinger videreutvikles. 2. Helsefremmende reguleringsplaner. 3. Arbeide for at inntektssystemet benyttes som et nasjonalt, folkehelsepolitisk verktøy. 4. Regional plan for fysisk aktivitet og friluftsliv Delmål 2. Partnerskap - Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes. Strategier 1. Utvikle felles forståelse av temaene om det Trygge, Sunne, Levende og Rettferdige Østfold 2. Bruke nettverk i utviklingsarbeid og utvikle Østfold til en lærende folkehelseregion 3. Videreutvikle Østfoldhelsa for å oppnå likeverdig og forpliktende samarbeid mellom partnerne 4. Styrke samarbeidet med og mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentralene, næringslivet, helseforetaket og det offentlige i folkehelsearbeidet Tiltak Partnerskapet Østfoldhelsa videreutvikles, revidering av samarbeidsavtaler 2. Evaluere partnerskapet Østfoldhelsa i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer. 3. Oppretting av internasjonalt universitets-nettverk som støttefunksjon overfor regionale aktører. 4. Utvikle en regional frivillighetskultur. Delmål 3. Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. Strategier 1. Redusere livsstilssykdommer gjennom innsats for bedre kosthold, mer fysisk aktivitet, lavere alkoholkonsum, bekjempelse av narkotika, mindre pillebruk og mindre tobakk/snusbruk i befolkningen 2. Formidle kunnskap og legge til rette for at den enkelte kan ta gode helsevalg 3. Prioritere målrettet innsats for utvalgte grupper og kvinners helse 4. Fokusere på livskvalitet, psykisk helse og sosiale relasjoner, og sammenhenger mellom disse i folkehelsearbeidet. Tiltak Helsefremmende skoler og barnehager. 2. Utrede utfordringer og muligheter for å bedre psykisk helse og livskvalitet 3. Levevane-prosjektet 4. Frisklivsarbeid Delmål 4. Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. Strategier 3 55

56 1. Se kultur, helse og miljø i sammenheng for å styrke det enkelte lokalsamfunn 2. Stimulere til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft i samfunnsutviklingen og i offentlig og privat tjenesteyting. 3. Utvikle Østfold til et Trygt og sikkert fylke i tråd med Verdens helseorganisasjon (WHO) Trygge lokalsamfunn - hvor trygghetsfremmende arbeid vektlegger kriminalitetsforebygging, trafikksikkerhet, og skade- og ulykkesforebygging basert på lokal kunnskap og tverrsektorielt samarbeid. 4. Utvikle støttende miljøer og øke lokalsamfunnenes forutsetninger til selvstendig problemløsning, som også utløser minoriteters ressurser 5. Tilrettelegge for tilgjengelighet og transportmuligheter for ulike aldersgrupper og mennesker med ulik funksjonsdyktighet. Tiltak Skoler som nærmiljø- og inkluderingsarenaer 2. Helsefremmende stedsutvikling 3. Frivillig innsats Ung frivillighet. 4. Trygge lokalsamfunn 5. Styrke den kulturelle grunnmuren i Østfold 6. Introduksjon Frivillig Delmål 5. Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Strategier 1. Stimulere aktørene i arbeidslivet til å prioritere arbeid for å utjevne sosiale ulikheter i helse. 2. Prioritere tidlig innsats og investere i barnas første leveår. 3. Målrette innsats mot grupper med lav sosioøkonomisk status 4. Vektlegge samhandlingsreformens forebyggende del og styrke helsetjenestenes helsefremmende arbeid overfor utsatte grupper. Tiltak : 1. Foreldrestøtte 2. Folkehelseforskning, nasjonalt og internasjonalt 3. Innsats rettet mot arbeidslivet NAV-prosjektet Delmål 6. Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert. Strategier 1. Utvikle et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom blant annet kompetanseoppbygging, kvalitetsutvikling, evalueringer og systematisk helseovervåking 2. Være en pådriver og utprøvingsarena for utvikling av sektorovergripende verktøy 3. Samordne innsats for bedre grunnleggende ferdigheter og for å redusere frafall i videregående skole 4. Dokumentere effekt av innsats Tiltak Analytiske verktøy 2. Kompetansebygging 3. Helsefremmende lokalsamfunn 4. Helseoversikt 5. Ung Data på skoler 6. Befolkningsundersøkelse 4 56

57 Delmål 7. Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Strategier 1. Fremme folkehelse gjennom regional utvikling og innen egne oppgaver. 2. Utøve pådriver og samarbeidsrolle i folkehelsearbeidet gjennom alliansebygging og partnerskap, samt gjennom understøttelse av kommunenes arbeid 3. Utøve arbeidet med helseovervåking på regionalt nivå 4. Utrede hvordan ivareta ansvar for folkehelse i egen virksomhet Tiltak : 1. Tverrsektoriell folkehelsestrategi 2. Tilskuddsordningen «Regionale Folkehelsemidler» 3. INSPIRIA en regional utviklingsaktør 5 57

58 6.3 Tiltak beskrivelse Helsekonsekvensvurderinger videreutvikles Delmål Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig utvikling Tiltaket ivaretar også delmålene Kunnskap og Østfold fylkeskommune Helsekonsekvensvurderinger er et verktøy for å imøtekomme prinsippet om «helse i alt vi gjør». Det kan brukes til å vurdere en politikk, et program eller et prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning, og fordelingen av disse virkningene i befolkningen. Helsekonsekvensvurderinger er dermed et virkemiddel for å ivareta helsehensyn i alle sektorer og er et ledd i arbeidet med å utjevne sosial ulikhet i helse. Både kommuner og fylkeskommunen må sikre gode rapporteringsrutiner til politikerne for å vise hva som kommer ut av politikken i praksis. I 2015 ble det gjennomført et prosjekt for helsekonsekvensvurderinger. Prosjektet var et ledd i nasjonal satsing, og finansiert av Helsedirektoratet. I Østfold deltok kommunene Fredrikstad, Moss, Råde, Trøgstad og Våler, i tillegg til Østfold fylkeskommune I perioden skal helsekonsekvensvurderinger av politiske saker videreutvikles og spres til flere kommuner, samt ta i bruk i fylkeskommunen. Det skal også gjøres forsøk med bruk av mer utvidede helsekonsekvensutredninger. Helsefremmende reguleringsplaner. Stimulere til helsefremmende arbeid gjennom reguleringsplaner Delmål Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig utvikling Tiltaket ivaretar også delmålene Kunnskap og Sosial Ulikhet Bedre folkehelse og reduksjon av sosiale helseforskjeller er et uttalt mål for planleggingen etter plan- og bygningsloven. Folkehelsearbeid er tverrsektorielt, og et sentral premiss i samfunnsplanarbeidet i kommuner så vel som i fylkeskommunen. Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste verktøy i samfunnsutviklingen, og kommunene skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal veilede kommunene i samfunnsplanarbeidet (plan- og bygningsloven) og understøtte og samordne kommunenes folkehelsearbeid (folkehelseloven). Østfold har i mange år hatt et stort fokus på å gi de overordnede strategiske planene en folkehelseinnretning. Det er ønskelig å også gi detaljplanene et tydeligere helsefremmende og forebyggende preg. Reguleringsplaner er et viktig verktøy i det kommunale folkehelsearbeidet. Reguleringsplaner skal følge opp kommuneplanens areal- og samfunnsdel, og den skal angi arealformål med underformål. En rekke av slike målformuleringer vil være folkehelserelatert, som f.eks. arealer for idrett, friluftsliv og uteopphold, og videre arealer for sykkel og kollektiv, parker, naturvern og kulturminner mv. Østfoldhelsa har utarbeidet ei sjekkliste for folkehelse i kommunens plansystem. Det legges nå opp til å styrke dette arbeidet gjennom å igangsette et prosjekt for å stimulere til helsefremmende reguleringsplaner i Østfold. Regionalt planmøte vil være en arena drøfting av juridiske og pedagogiske verktøy som kan benyttes i oppfølgingen av kommunale planer. Arbeide for at inntektssystemet benyttes som et nasjonalt, folkehelsepolitisk verktøy Delmål Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig utvikling Tiltaket ivaretar også delmålene Kunnskap, Sosial ulikhet og Østfold fylkeskommune 6 58

59 Gjennom folkehelseloven er også statlig virksomhet, herunder alle departementer, pålagt å etterleve prinsippet om helse i alt. De to siste folkehelsemeldingene, som er vedtatt av ulike regjeringer, deler samme mål for den nasjonale folkehelsepolitikken: De tverrpolitiske målene for folkehelsepolitikken er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Folkehelseinstituttet har blant annet fastslått i flere sammenhenger at det er både lokale og regionale forskjeller i dødelighet og forventet levealder, og disse er til dels store. Østfold er et av flere fylker som scorer dårlig. De siste årene har både internasjonal og nasjonal forskning fremskaffet ny innsikt om sosiale ulikheter i helse. De mange uheldige bieffektene som følger i kjølvannet av samfunn med store ulikheter er godt dokumentert. Deriblant påvirker slike ulikheter både forskjeller i dødelighet og forventet levealder. Inntektssystemet er sannsynligvis et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere denne type ulikheter, og det må derfor også benyttes som et folkehelsepolitisk verktøy. Ikke minst må det arbeides for at den kunnskapen som er bygget opp om sosiale ulikheter i helse, også må ligge som et premiss når inntektssystemets innretning skal videreutvikles. Regional plan for fysisk aktivitet og friluftsliv Delmål Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig utvikling Tiltaket ivaretar også delmålene Kunnskap og Østfold fylkeskommune I løpet av 2017 skal en regional plan for fysisk aktivitet og friluftsliv for Østfold utarbeides. Planen følger opp regional plan for fysisk aktivitet Planarbeidet vil bli foretatt i tett samarbeid med planseksjonen og kulturseksjonen. Hensiktene med planarbeidet er å oppnå et trendskifte for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Økt fysisk aktivitet er et sentralt virkemiddel for å bedre folks fysiske helse. Særlig viktig er samordning av idrett og friluftsliv med tanke på friluftsområdenes betydning for fysisk aktivitet. I tillegg ønsker vi å øke samarbeidet om prioritering og utvikling av løsninger for regionale behov. Partnerskapet Østfoldhelsa videreutvikles, revidering av samarbeidsavtaler Delmål Partnerskap Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring, Kunnskap og Østfold fylkeskommune Østfoldhelsa er fylkeskommunens viktigste verktøy i utvikling av folkehelsearbeidet i fylket. Samarbeidsavtalene er grunnlaget for arbeidet i partnerskapet. Disse må være oppdatert i henhold til gjeldende lovverk og være aktualiserte i forhold til de utfordringer som partnerne opplever i fylket. Gjeldende avtaler mellom fylkeskommunene og kommunene ble gjort gjeldende fra juli 2013, og revidert våren 2016 for å gjelde i valgperioden Det er forutsatt at avtalen deretter reforhandles og videreutvikles for å gjelde i påfølgende fireårsperiode I tillegg må samarbeidsavtaler med andre partnere revideres i perioden, og eventuelle nye partnere skal vurderes. Evaluere Partnerskapet Østfoldhelsa i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer Delmål Partnerskap Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring, Kunnskap og Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, og være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Til dette er partnerskap en anbefalt arbeidsmåte. 7 59

60 Det er en målsetting å få en vurdering av hvordan arbeidet i Østfoldhelsa fungerer, og hvorvidt målsettingene for arbeidet nås. Dette bør gjøres i løpet av hver fireårs periode. Det gjennomføres en evaluering av folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa, og til evalueringsarbeidet knyttes det eksterne forskningsmiljøer. Oppretting av internasjonalt universitets-nettverk som støttefunksjon overfor regionale aktører. Delmål Partnerskap Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring, Kunnskap og Østfold fylkeskommune Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid ivaretas blant annet gjennom bruk av gode forskningsresultater, erfaringsbasert kunnskap, evalueringer og refleksjon over egen praksis. Folkehelsearbeid og lokalsamfunnsutvikling er av en slik karakter at det kan være vanskelig å synliggjøre effekten ulike tiltak har. Det er ikke til hinder for at folkehelsearbeidet har et potensial i å bli bedre til å dokumentere resultater og systematisere og ta vare på de erfaringer og kunnskap som erverves gjennom ulike tiltak. En lærende folkehelseregion må utvikle en kultur som bygger på lokal kunnskap og lokale fortrinn, men som også søker kunnskap der den er å finne. Sammen med WHO Europa, skal det arbeides for å etablere et nettverk av ledende europeiske akademiske miljøer på sosiale ulikheter i helse. Intensjonen er at de kan utøve støttefunksjoner overfor regionale akademiske miljøer og inngå i konkret prosjektarbeid. I en rekke sentrale forskingsfond, er det et premiss at også regionale høgskoler og universiteter har inngått et samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Hvis Østfold sammen med WHO Europa lykkes med å utvikle et samarbeid med forskningsmiljøer som holder et høyt nivå, kan det forhåpentligvis etableres et nettverk som også norske akademiske miljøer kan ha nytte av. Utvikle en regional frivillighetskultur Delmål Partnerskap Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring, Kunnskap og Østfold fylkeskommune Norge er fortsatt «på verdenstoppen i frivillighet», men vi kan spore trender i frivilligheten. Vi ser at den frivillige innsatsen er gått tilbake, de sosiale forskjellene øker, den frivillige innsatsen dreies fra en kollektiv orientering og den er blitt mer individuell. Frivillighet blant ungdom går mer ned enn i andre grupper, og mer ned blant gutter enn blant jenter. Minoriteter er dårligere representert i frivilligheten enn majoritetsbefolkningen. Det er viktig å stimulere til økt frivillighet blant alle befolkningsgrupper, men hvor ungdom og minoritetsgrupper er spesielt viktig å nå. Dette også fordi gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner får man tilgang til kunnskap, fellesskap og nettverk. Man får arbeidserfaring og attester som kan brukes på arbeidsmarkedet. I en lærende folkehelseregion er det sentralt å utnytte komparative fortrinn, altså de spesielle egenskapene som kjennetegner vår region. Det er viktig å legge forholdene til rette for at Østfolds frivillighetskultur tas vare på og videreutvikles. Forholdene må legges til rette for at frivilligheten kan blomstre, og her må ikke minst offentlige aktører være bevisste på hvilken rolle de kan spille. Som en lærende folkehelseregion må Østfold være i være i stand til å utnytte og tilpasse seg endrede forutsetninger. Økende innvandring er et eksempel på nye utfordringer hvor frivilligheten spiller en viktig rolle for å sikre en god inkludering. Med sin lovpålagte rolle som samfunnsutvikler, har fylkeskommunen en viktig funksjon for å mobilisere og samordne aktører i sivilsamfunnet, næringslivet og i de offentlige organisasjonene i dette arbeidet. 8 60

61 Helsefremmende skoler og barnehager Delmål Helsevalg livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres Tiltaket vil også ivareta delmålene Partnerskap, Sosial ulikhet og Kunnskap. Barnehager og skoler er i lovverket beskrevet som helsefremmende organisasjoner, og er derfor arenaer for å utøve et systematisk arbeid for å fremme trivsel og god helseatferd for barn og unge. Gode læringsmiljø med organisatoriske og pedagogiske innfallsvinkler som sikrer også de ressurssvake barna og elevene er grunnleggende viktig. Fysisk tilrettelegging av inne- og utemiljøer som gjør det naturlig å gjøre de gode helsevalgene er også sentralt for en helsefremmende organisasjon. Gode arbeidsmåter i alle fag er med på å øke gjennomføringen i skolen og bedre resultatene av opplæring. Det er viktig å sikre samarbeid mellom ulike fagmyndigheter, for eksempel mellom utdanning og helse. Arbeidet med å videreutvikle helsefremmende arbeid i barnehager og skoler ivaretas gjennom partnerskapet Østfoldhelsa. Gjennom arbeid med helsefremmende skoler og barnehager og prosjekt attentusen timer, er det gjennomført et større arbeid i kommuner i Østfold. Dette arbeidet videreføres til flere kommuner i kommende fireårs periode. Tilsvarende har det vært arbeidet med helsefremmende videregående skoler. Dette arbeidet vil også bli fulgt opp. Arbeidet med å forebygge frafall i videregående skole er en av de største utfordringene vi står overfor. Ansvaret for skoletilbudet har fylkeskommunene, men elevene bor i en kommune og det er hjemkommunen som ofte vil få utfordringene knyttet til elever som har falt ut av skoleverket. Det er viktig med tidlig innsats for å legge godt grunnlag for elever slik at flest mulig fullfører vgs. Det skal arbeides for at flest mulig skoler og barnehager i Østfold godkjennes som «helsefremmende skoler og barnehager» etter fastlagte kriterier. Utrede utfordringer og muligheter for å bedre psykisk helse og livskvalitet Delmål Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres Tiltaket ivaretar også delmålene Lokalsamfunn og Sosial ulikhet. God psykisk helse er mer enn fravær av symptomer, for positiv helse innebærer også å oppleve livskvalitet. Arbeidet for å bedre psykisk helse og livskvalitet er en viktig og likeverdig del av folkehelsearbeidet. Psykisk helse og livskvalitet påvirkes av mange av de samme faktorene som psykiske lidelser og er et resultat av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelses- og risikofaktorer i miljøet. Alle hverdagsarenaer som familie, barnehage, skole, arbeidsplass, nærmiljø og kultur og fritid og samfunnet i stort har betydning. En viktig del av folkehelsearbeidet er å ha oversikt over forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen. Som en oppfølging av arbeidet med Helseoversikt skal det utvikles et overordnet dokument over utfordringsbildet som beskriver utfordringer og muligheter i arbeidet med å bedre psykisk helse og livskvalitet. Helseoversikter lokalt og regionalt skal videreutvikles for å innarbeide og drøfte kunnskap om befolkningens psykiske helse og livskvalitet, med et spesielt fokus på barn og unge. Levevane-prosjektet Delmål Helsevalg livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres Tiltaket vil også ivareta delmålene Partnerskap, Sosial ulikhet og Kunnskap. Med levevaner tenker vi på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Vi ser og at levevaner har betydning for vår psykiske helse og for våre søvnvaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad resultat av befolkningens levevaner over tid. Den enkeltes valg av helseatferd er i stor grad bestemt av det sosiale miljøet. Det er sosial ulikhet i helse, og mye tyder på at sosiale forskjeller i levevaner spiller en rolle for hvorfor det oppstår slike ulikheter. Kosthold og fysisk aktivitet har betydning for helse og trivsel, og kan bidra til å 9 61

62 forebygge en rekke sykdommer. Dette gjelder for alle aldersgrupper, både for barn- og unge, voksne og eldre. Grunnlaget for vaner knyttet til kost og fysisk aktivitet legges tidlig i livet, og utviklingen av overvekt og fedme kan bremses ved å rette tiltak mot barn og deres fysiske og sosiale miljø. Det er ingen motsetning mellom tiltak for høyrisikogrupper og befolkningsrettede tiltak, de kan utfylle hverandre. Befolkningsrettede tiltak tar sikte mot «små endringer hos mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning lavere risiko. Prosjektet tar sikte på å bygge kompetanse blant yrkesgrupper som arbeider med barn og unge for å bedre befolkningens kosthold, fysisk aktivitet og søvnvaner. Arbeidet er forankret i folkehelselovens intensjoner om helse i alt vi gjør, og systematiske arbeidsmåter forankres i kommunale virksomheter. Tiltakene vil utføres i den enkelte kommune, men samordnes og koordineres i et felles prosjekt gjennom partnerskapet Østfoldhelsa. Frisklivsarbeid Delmål Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres l Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Lokalsamfunn. Helseutfordringene i Norge domineres av sykdommer som har sammenheng med den enkeltes levevaner, sosiale forhold og det samfunnet vi lever i. Slike sykdommer kan i stor grad forebygges og/eller mestres ved hjelp av tiltak som fremmer sunne levevaner. Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging av helsepersonell til å endre levevaner og mestre sykdom. Som minimum har alle frisklivssentraler tilbud om hjelp til økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og snus- og røykeslutt. Frisklivssentralen er en bidragsyter i kommunens pålagte ansvar med å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og faktorer som virker inn på denne. Gjennom sentralen kan kommunen gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Gjennom sitt arbeid kan frisklivssentralene også bidra til å avdekke behov for å stimulere til folkehelsetiltak i andre sektorer. Det er viktig at frisklivsarbeidet skjer før sykdom inntreffer. Det er gjennomført et prosjekt «Friskliv 2-12», som er et utviklingsprosjekt for å se på metoder for å forebygge og behandle overvekt blant barn i alderen 2-12 år. Erfaringer fra dette kan tas inn i frisklivsarbeidet i kommende år. Rusforebygging er et viktig lokalt arbeid, og frisklivssentralene er naturlige arenaer for å styrke dette arbeidet. Andre lokale tiltak som BOWLS og Aktiv på dagtid kan sees i sammenheng med frisklivssentraler. Aktiv på dagtid er et tiltak som skal få østfoldinger som er falt utenfor arbeidslivet i fysisk aktivitet og med i sosiale nettverk. Over 2000 østfoldinger deltar årlig, og Østfold Idrettskrets er prosjektleder for dette. Skoler som nærmiljø- og inkluderingsarenaer Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Kunnskap. Gjennomførte levekårsundersøkelser har vist sosiale forskjeller mellom områder i kommunene. Det søkes nye måter å møte levekårsutfordringene på. Mange skoler er navet i nærmiljøene. Det er en viktig møteplass for store deler av befolkningen også fordi det ofte myldrer av liv utenfor skoletiden. Det er også en arena som møter grupper med lav sosioøkonomisk status, og da er det viktig å også bygge gode relasjoner med disse målgruppene utenfor skoletiden. Det kan bidra til økt motivasjon for læring. Ved å se på muligheter for å benytte skolebygningene og skoleområdene som nærmiljøhus, ønskes å åpne dører for barn og voksne for å bedre kommunikasjon mellom skolens ansatte og lokalbefolkningen, og derigjennom økt samfunnsdeltakelse. Målet er også å stimulere til aktiviteter, opplevelser og nærmiljøtiltak som gir sosialt fellesskap og meningsfylte mestringsarenaer. Tilbud om 10 62

63 regelmessig fysisk aktivitet gir en positiv fritidsarena i barneårene, og fører til en bedre helse på kort og lang sikt. Andre aktiviteter for barn og unge kan være gratis skolefrokost, og utvidede leksekaféer etter skoletid. For voksne kan det gis kunnskap om lokalsamfunnet, og invitasjon til deltakelse i lokale felleskap og frivillige organisasjoner. Frivillige krefter er en naturlig samarbeidspartner for å utvikle skoler som helsefremmende nærmiljøarenaer. Det forutsetter at kommunen legger forholdene til rette for et godt samarbeid. Flere skoler i Østfold har gjort gode erfaringer med å utvikle nærmiljøarenaer og erfaringer herfra bør spres. Gjennom regionale folkehelsemidler har fylkeskommunen gitt støtte til slike prosjekter, herunder «Trara prosjektet» i Fredrikstad og ved Alvim barneskole i Sarpsborg. Prosjektene har god overføringsverdi, og er områder Østfoldhelsa vil arbeide videre med. I andre deler av landet, som f.eks. i Groruddalen, Fjell m.fl., har man også bygget mye kunnskap om hvordan skoler kan være arenaer for inkludering. Disse bør formidles til Østfold-skoler. Helsefremmende stedsutvikling Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Kunnskap. Helsefremmende stedsutvikling skal sikre både landlige og urbane nærmiljøer som fremmer god folkehelse. Det skal sikres både gjennom den fysiske utformingen men også ved å stimulere til gode sosiale nettverk. Deriblant skal det etableres et bynettverk i Østfold som fokuserer på strategier som kan bidra til å redusere de store og økende sosiale ulikheter. I noen byer er det dokumentert betydelige og økende sosiale ulikheter mellom bydeler. Forskning viser at geografisk opphopning av dårlige levekår (som lav utdanning, høy ledighet, dårlige boforhold osv.) er selvforsterkende, gir dårlig helse og er dermed ikke sosialt bærekraftig. Det er behov for særskilte tiltak rettet mot barnefattigdom og levekår for utsatte grupper. Tiltak kan utformes som prosjekt i en eller et fåtall kommuner, og med overføringsverdi til øvrige kommuner i fylket. Partnerskapet Østfoldhelsa vil kunne bidra i koordinering arbeidet. Styrking av de fysiske, miljømessige, kulturelle og sosiale kvalitetene i de mest utsatte områdene er aktuell strategi. Dette vil komme de som i dag bor der til gode, men også bidra til å øke bydelens attraktivitet for andre. Mobilisering av befolkning, grunneiere, næringsdrivende og frivillige i de aktuelle bydelene er viktig for å få i gang ønskede utviklingsprosesser. Boligsosialt arbeid, blant annet i samarbeid med Husbanken, er viktig. Frivillig innsats Ung frivillighet Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring, Partnerskap og Sosial ulikhet Utviklingstrekk i samfunnet kan tolkes som at vi ikke lenger kan ta frivillighet for gitt, men må være mer bevisste på å lære opp barn og unge til å ta samfunnsansvar. Det er således et mål å rette innsats spesielt mot ungdom for å øke kunnskapen om frivillig arbeid og stimulere interessen for deltakelse i dette. I tillegg til alt samfunnsnyttig arbeid som skapes gjennom frivillighet, gir frivillig arbeid muligheter for læring, personlig utvikling og nettverksbygging. Det legges til rette for å bygge sosial kapital og integrering av ulike kulturer. Frivillig arbeid fungerer også som skoler i demokrati, og hvor deltakelse i politiske organisasjoner er gode eksempler på dette. Frivillighet handler også om vår kultur og identitet og reiser spørsmål om hvem vi er og hvem vi ønsker å være? Det skal arbeides for å rekruttere flere barn og unge til frivilligheten, enten som frivillige ledere, vanlige frivillige eller deltakere i barne- og ungdomsorganisasjoner. I skoleverket har vi lang erfaring med å opprette bedrifter gjennom Ungt Entreprenørskap. Ideen nå er å 11 63

64 stimulere til at elever tar ansvar for å utvikle frivillighet i eget nærmiljø. Dette kan skje som sosialt entreprenørskap, og etter modell fra Ungt Entreprenørskap. Dette kan gjelde elever i såvel grunnskole som videregående skole, samt også studenter ved høgskoler. Det vurderes muligheter for å knytte frivillighetskoordinatorer til de videregående skolene, som kan bygge broer mellom skolene og de frivillige kreftene i lokalsamfunnet og imøtekomme skolenes kompetansemål om frivillighet. Målet er å styrke det frivillige arbeidet i lokalsamfunnene, og skape vilje fra ungdommene til å fortsette egen innsats. Dette kan utvikles i nært samarbeid med allerede eksisterende organisasjoner som ønsker økt rekruttering. Tiltaket bør utvikles i samarbeid med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. I forrige periode ble det startet opp ett forprosjekt Fri Villig, i samarbeid med UE og Inspiria. Dette varer ut Det er målsetting at dette følges opp med et hovedprosjekt i perioden Trygge lokalsamfunn Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket ivaretar også delmålene Sosial ulikhet og Helsevalg Kommunen har ansvar for å forebygge skader og ulykker. Gjennom helseoversikten skal kommunen ha opplysninger om og vurderinger av skader og ulykker. Studier viser at det er sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon (bl.a. utdanningsnivå) og ulykkesskader. Eldre er overrepresentert i ulykkesstatistikken, og for personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Et systematisk og tverrfaglig samarbeid gir resultater i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Det er etablert to arenaer for å understøtte det lokaleforebyggende arbeidet, gjennom Trygge Lokalsamfunn og Skadeforebyggende Forum. Trygge Lokalsamfunn er en utprøvd modell og metode for å forebygge ulykker og forhindre skader. Den setter skadeforebygging på agendaen og hjelper kommuner med å jobbe systematisk for å skape trygghet for innbyggerne. I Østfold er de 3 kommunene Rakkestad, Fredrikstad og Spydeberg godkjente og sertifiserte som Trygge lokalsamfunn gjennom det internasjonale nettverket Safe Communities. Ytterligere 4 kommuner (Askim, Halden, Råde og Trøgstad) arbeider for slik godkjenning. Skadeforebyggende Forum er en nasjonal møteplass for aktører som er opptatt av å redusere antall ulykker som fører til personskade. Østfold fylkeskommune og 8 kommuner fra Østfold (Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Hvaler Rakkestad, Råde, Spydeberg, Trøgstad) er medlem av forumet. At flere kommuner arbeider systematisk med å forebygge skader og ulykker lokalt er viktig for å få et trygt og sikkert Østfold. Gjennom erfaringsutveksling og samarbeid kan flere kommuner få del i arbeidsmetoder og kompetanse og støtte til forebyggende tiltak. Arbeidet bygger på prinsippet om å forebygge mer for å behandle mindre, og sees i et livsløpsperspektiv, med tverrsektoriell tilnærming, lokale forutsetninger og kunnskapsbaserte tiltak. Det skal legges til rette for at flere kommuner slutter seg til arbeidet med Trygge Lokalsamfunn og Skadeforebyggende Forum. Styrke den kulturelle grunnmuren Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Helsevalg. Kultur er et viktig virkemiddel i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, og i demokratiutvikling. Folk som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Kultur bidrar til bedre helse på flere måter, for eksempel ved at kulturaktiviteter gir deltakelse i sosiale miljø, og ved at selve kulturopplevelsene gir brukerne livsinnhold. Gjennom kulturaktiviteter og kunnskap om kulturminner kan tilhørighet og stolthet av lokalsamfunnet styrkes

65 Den nasjonale kulturutredningen pekte på at den kulturelle grunnmuren må styrkes. Eksempler på den kulturelle grunnmuren er bibliotek, historielag, kulturskoler, museer, kor, korps og frivillige aktiviteter. Ved å styrke dette, for eksempel gjennom opplæring av unge frivillige kulturledere, kan man skape arenaer for sosial inkludering, læring, mestring og medvirkning. Ved å ta utgangspunkt i det lokale kulturlivet vil vi kunne stimulere kultur som del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Dette vil også kunne bidra til bedre tilrettelegging av arbeidet med inkludering. Samarbeid med frivillige lag og foreninger, samt med ildsjeler er viktig. Det skal legges vekt på aktiviteter som kommer i tillegg til dagens tilbud. Tiltaket utføres i samarbeid med kulturavdelingen i fylkeskommunen, og partnerskapet Østfoldhelsa. Introduksjon Frivillig Delmål Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Helsevalg. De norske, tradisjonelle frivillige organisasjonene omtales gjerne som skoler i demokrati. Det har deriblant sammenheng med at mange organisasjoner er bygget opp på en lignende måte som det norske politiske systemet. De består av lokale, regionale og nasjonale ledd og styremedlemmene kan kastes eller gjenvelges på årsmøtet. Mange organisasjoner bestreber også å etterleve verdier som vi anser som sentrale i et demokrati, som f.eks. innsyn og åpenhet. Det er heller ikke uvanlig med intern skolering av både styremedlemmer og medlemmer. Frivilligheten bidrar til å gi innbyggere innsikt i samfunnsspørsmål. Introduksjonsprogrammet er et kvalifiseringsprogram for enkelte innvandrergrupper som vanligvis varer i inntil to år og hvor innholdet skal tilpasses den enkeltes behov. De kommunale introduksjonsprogrammene tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, og å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller å motivere til utdanning. I tillegg skal programmet gi deltakerne innsikt i norsk samfunnsliv. Det foregår på heltid. Fylkeskommunen har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt hvor vi ønsker å videreutvikle introduksjonsprogrammet. Når deltagere har lært seg godt nok norsk, og mottatt grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, skal prosjektet arbeide for at deltagere på introduksjonsprogrammet kan hospitere i ett år i en egnet frivillig organisasjon i de to kommunene. Fadder-organisasjonen skal da sikre at deltageren får erfaring ikke i bare i det å delta i ulike frivillige aktiviteter, men også være med på det arbeidet som gjøres av organisasjonenes styrende organer. I dette ligger f.eks. å være med på styremøter, delta i valgkomite, være med på å forberede årsmøte, og lignende. Varigheten må minst være i ett år, slik at målgruppen får følge lagets års syklus. Prosjektet skal gi deltagerne økt forståelse for det norske demokratiet. Det er også ment å styrke deres språkferdigheter og kontaktnett som kan være viktig for å få jobb. I andre fase av dette samarbeidsprosjektet bør det vurderes om hospiteringserfaringene i voksenbefolkningen også kan benyttes overfor barne- og ungdomsgruppene. Foreldrestøtte Delmål Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Tiltaket vil også ivareta delmålene Helsevalg og Kunnskap. Forskningen er entydig på at forebygging og tidlig innsats er bedre enn reparasjon. Barn og unge er en spesielt viktig målgruppe, fordi de første leveårene legger grunnlaget for mye av opplevd helse senere i livet. Langsiktig investering i barns og unges oppvekstmiljø gir positive langtidsvirkninger både i form av folkehelse, livskvalitet, kompetanse og bærekraftig samfunnsutvikling. Målrettet tidlig innsats forutsetter et nært og gjensidig konstruktivt samarbeid mellom fagmiljø og hjemmet. Kvaliteten på samspillet mellom barna og foreldrene 13 65

66 utgjør en stor forskjell for barnas utvikling. Målrettet tidlig innsats forutsetter kunnskap og innsikt hos alle voksne som har med barn og unge å gjøre. Flere av kommunene i Østfold arbeider aktivt med slike tiltak. I Fredrikstad er eksempel på dette prosjektet «Grytidlig Innsats», med støtte overfor foreldre med barn 0-3 år. Fylkesbiblioteket arbeider med prosjekt for språkstimuli for barn i samarbeid med lokale bibliotek. Økt bruk av Åpne Barnehager er ytterligere eksempel på tiltak som Østfoldhelsa bør stimulere til. Østfoldhelsa vil kunne brukes for å nå målsettinger knyttet til tidlig innsats, og samordne og understøtte lokalt arbeid. Dette gjelder f.eks. å spre kunnskap om, og utvikle metoder for foreldrestøtte, slik at dette i større grad når grupper av foreldre som i dag ikke nås. Folkehelseforskning Delmål Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Tiltaket vil også ivareta delmålene Helsevalg og Kunnskap. Forskning er sentralt i et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Mye relevant folkehelseforskning og teoriutvikling er gjort i andre land, eller i andre steder i Norge. Det er ikke gitt at denne kunnskapen uten videre kan benyttes i Østfold. Forebyggende og helsefremmende innsatser må ta inn over seg at lokale forhold, slik som lovverk, kultur, geografi og lignende, øver innflytelse. Det skal bygges kunnskap om hvilke særegne forhold i Østfold som øver innflytelse på folkehelsa, folkehelsearbeid og de sosiale ulikhetene. Det er viktig fordi forebyggende og helsefremmende arbeid må ta utgangspunkt i den særegne konteksten de skal virke i. Høgskolen i Østfold er fylkets fremste kunnskapsleverandør. En stor del av studentmassen er østfoldinger, som i fremtiden skal bo og virke i fylket. Det er derfor et stort potensial i å legge forholdene til rette for at deres studenter gis forståelse for folkehelsearbeid. Dette kan blant annet gjøres ved å motivere studentene til å forske på folkehelserelaterte problemstillinger, og lage systemer som sikrer at disse sees i sammenheng slik at man over år får bygget opp en relevant kunnskapsbase som gir økt forståelse for Østfold-samfunnet. Internasjonalt er folkehelsearbeid og arbeid med å utjevne sosiale helseforskjeller oppgaver som er viet stor interesse. Østfold fylkeskommune deltar i internasjonalt arbeid gjennom samarbeidet med Verdens helseorganisasjon (WHO). Østfold fylkeskommune er tatt opp som medlem av det europeiske Healthy Cities (Sunne kommuner) i WHO nettverket. Østfold fylkeskommune deltar og i WHO nettverket RHN (Regions for Health Network), som er et nettverk for europeiske regioner som er opptatt av folkehelsearbeid. Innsats rettet mot arbeidslivet NAV-prosjektet Delmål Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Tiltaket ivaretar også delmålene Kunnskap, Helsevalg og Forankring. Prosjektet Inkluderende Østfold har som formål å gjøre Østfoldsamfunnet mer bærekraftig ved å redusere sosiale ulikheter i helse. Et av delprosjektene i Inkluderende Østfold omhandler innsats for inkludering i arbeidslivet. Forskning på arbeid og helse viser oss at sammenhengene mellom arbeidsrelaterte problemstillinger og folkehelse er sterk. På bakgrunn av dette har folkehelseseksjonen ved Østfold fylkeskommune (ØFK) inngått et samarbeid med NAV Østfold og Høgskolen i Østfold (HiØ), seksjon for organisasjon og ledelse om et prosjekt hvor man skal se på NAV som en folkehelseaktør. Prosjektet tar utgangspunkt i NAVs overordnede strategi om å sette «Arbeid først». Det er en målsetting å stimulere til at NAV lokalt og regionalt vektlegger befolkningsrettede forebyggende og helsefremmende strategier i større grad. Gjennom blant annet masteroppgaver skal man se nærmere på ulike organisatoriske, ledelsesmessige og 14 66

67 arbeidslivsmessige faktorer som påvirker, forklarer, forårsaker og forhindrer deltagelse i arbeidslivet. Analytiske verktøy Delmål Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert Tiltaket vil også ivareta delmålene Forankring og Sosial ulikhet Det er behov for å ta i bruk flere analytiske verktøy for å gjøre folkehelsearbeidet mer treffsikkert og målrettet. Eksempler på slike verktøy er sosiale investeringsanalyser og sosiale investeringsfond. Det arbeides for å igangsette forsøk med denne type verktøy i Østfold. Kompetanse videreutvikle opplæring i folkehelsearbeid Delmål Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert Tiltaket ivaretar også delmål Forankring og Sosial ulikhet. Hovedmål for folkehelse inneholder formuleringa «Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller», noe som stiller krav til kunnskap og bred forståelse av problemstillinga og tiltak knyttet til måloppnåelse. Østfold som lærende folkehelseregion skal være nytenkende og utviklingsorientert. Det skal satses ytterligere på kompetanseutvikling i folkehelsemiljøet, blant annet i samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ). Ekspertgruppen på sosiale ulikheter i helse i Østfold videreføres i planperioden. Denne ekspertgruppen er en ressursgruppe for fylkets folkehelse-arbeidere som disse kan henvende seg til for å få råd om og diskusjon av problemstillinger relatert til folkehelse. Ekspertgruppen kan gi faglige råd om -og bidra til utforming av planer og tiltak som sikter på å utjevne sosiale ulikheter i helse på lokalt og regionalt nivå i Østfold. Gjennom å initiere og følge opp diskusjoner om folkehelse i det offentlige rom, delta i seminarer og i ulike prosjekter bidrar ekspertgruppens medlemmer til et fokus på folkehelse. Gruppen ledes av Høgskolen i Østfold og fylkeskommunen ivaretar sekretariatfunksjon. Helsefremmende lokalsamfunn Delmål Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert Tiltaket vil også ivareta delmålene Forankring, Lokalsamfunn og Sosial ulikhet I prosjektet «Helsefremmende lokalsamfunn» skal det arbeides for å kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter gjennom medvirkning fra lokalbefolkningen. Det skal lages bedre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og beslutningsprosesser. Det skal fremskaffes bedre kunnskap om hva som bidrar til livskvalitet og trivsel, og om hvordan folk har det i lokalsamfunnene. Egnede metoder i medvirkningsarbeidet skal utvikles. Dette skal munne ut i et grunnlag for å planlegge konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringer. Samtidig skal det sikres kompetansebygging med regionale utdanningsinstitusjoner om nærmiljø og lokalsamfunnskvaliteters betydning for folkehelse. Helseoversikt Delmål Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert Tiltaket ivaretar også delmålene Forankring og Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen og kommunene har gjennom folkehelseloven fått tydeliggjort sitt helseovervåkingsansvar. De skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig 15 67

68 og identifisere folkehelseutfordringene i henholdsvis fylket og kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Særlig for mange kommuner kan dette være en krevende oppgave, så vel kompetansemessig som ressursmessig. Det bør arbeides for bedre å kunne ivareta de behov som kommunene nå har som følge av ny folkehelselov. Ungdata på skoler Delmål Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Tiltaket vil også ivareta delmålene Helsevalg og Sosial ulikhet Ung Data er en ungdomsundersøkelse tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser. Det er besluttet at undersøkelsen skal gjennomføres regelmessig på de videregående skolene i Østfold. Ungdata undersøkelsen gjennomføres på flere ungdomsskoler i fylket, og det anbefales at flere kommuner tar undersøkelsen i bruk på sine skoler. For å gi en helhetlig oversikt i barn og unges oppvekstsvilkår på tvers av kommunegrensene, utarbeides et samlet oversiktsdokument for Østfold i handlingsperioden. Befolkningsundersøkelse Delmål Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Tiltaket vil også ivareta delmålene Forankring og Sosial ulikhet Østfold fylkeskommune har tydelige mål i sitt folkehelsearbeid, og i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. For å bygge en politikk kreves ikke bare måling, bevisstgjøring og erkjennelse av problemet, men også kunnskap om problemets årsaker og vilje til handling. Det skal gjennomføres en større befolkningsundersøkelse i perioden Dette vil muliggjøre målrettede tiltak der behovene er størst, og at ulike tiltak på alle forvaltningsnivåer og innenfor mange sektorer kan rettes inn slik at sosiale helseulikheter reduseres. Tverrsektoriell folkehelsestrategi Delmål Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Kunnskap Fylkesrådmannen har utarbeidet en intern strategi for folkehelsearbeidet i Østfold fylkeskommune. Formålet med denne er å bidra til et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, og legge grunnlag for at Østfold fylkeskommune skal framstå med et helhetlig sett med tjenester. Partnerne i Østfoldhelsa inviteres til å iverksette tilsvarende strategiarbeid, og derigjennom ivareta prinsippet om Helse i alt vi gjør. Tilskuddsordningen Regionale Folkehelsemidler Delmål Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Kunnskap Fylkeskommunen skal understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid, og har oppgave i å være pådriver for- og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Fylkestinget har bevilget årlig 16 68

69 1,8 mill kr for å ivareta ansvar som er pålagt fylkeskommunen. Midlene skal fordeles blant kommunale partnere i Østfoldhelsa, og skal brukes for å følge opp tiltak i Handlingsprogrammet til Regional plan for folkehelse. INSPIRIA en regional utviklingsaktør Delmål Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Tiltaket vil også ivareta delmålene Sosial ulikhet og Kunnskap INSPIRIA science center er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. I et vitensenter kan barn og voksne utforske fenomener gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune gir årlig et ekstrabidrag til senteret for å sikre at arbeid med barn og unges levevaner og helse gis høy prioritet. Senteret er det eneste av sitt slag i Norge som også fokuserer på folkehelse. For Østfold fylkeskommune er det vesentlig å sikre at folkehelsearbeidet videreutvikles på INSPIRIA, ikke minst for å gi senteret en status ut over fylkets grenser. Det skal arbeides for å styrke deres innsats med frivillighet

70 Del 1 Kulturminneplan med handlingsprogram 70

71 Foto forrige side: Østfold er det fylket i landet med flest helleristninger. De er fra bronsealderen, og ligger med få unntak utenfor det store Østfold-raet. Bakkehaugen, Skjeberg, Sarpsborg kommune. Foto: Ragnar Utne 2 71

72 Forord Kulturminnevern er en viktig oppgave for Østfold fylkeskommune, både for å oppfylle nasjonale mål for kulturminnepolitikken på regionalt nivå og for å nå egne mål. Østfold er et fylke med usedvanlig mange kulturminner fra alle perioder, fra den eldste steinalderen til våre dager. Mangfoldet er stort, og viser hvordan mennesker har påvirket og blitt påvirket av natur, omgivelser og ressurstilgang under skiftende betingelser. Hvordan vi verner og forvalter våre kulturminner og kulturmiljøer i dag, er bestemmende for vår opplevelse av oss selv i et langt tidsperspektiv, for vår individuelle og felles forankring i våre liv og samfunn. Det er også bestemmende for fremtidige generasjoners muligheter til stedstilhørighet, kunnskap og selvforståelse. Kulturminnevern er på denne måten både et faglig og et politisk anliggende. Denne første kulturminneplanen som er utarbeidet for Østfold, har først og fremst som formål å: Klargjøre mål og strategier for kulturminnevernet i Østfold Bidra til formidling av og bevisstgjøring om Østfolds kulturminneverdier Omfatte forvaltning og bevaringstiltak, samt skjøtsel og tilrettelegging Kunne benyttes som styringsverktøy Være grunnlag for tildeling av ressurser til kulturminnevernet. For å kunne oppfylle målsetningene, er planen utarbeidet i to deler: Del 1 består av selve plandokumentet med handlingsprogram. Del 2 består av beskrivelser, bakgrunn og forutsetninger. Kulturminneplanen er forankret i fylkesplanen for Østfold med sine tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold: 1. Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. 2. Verdiskaping: Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. 3. Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Planarbeidet har foregått gjennom følgende prosesser: Medvirkning fra administrativ prosjektgruppe, referansegruppe, styringsgruppe, tre faggrupper og politisk arbeidsgruppe. Det er avholdt møter med særskilte interessegrupper, som museene, historielagene, turistorganisasjonene og bondelaget/utmarksnæringen. Planprogrammet ble vedtatt i Fylkesutvalget 20. november Utsendelse av høringsutkast ble vedtatt i Fylkesutvalget 19.november Planutkastet var ute til høring 23. november mars Vedtatt i Fylkestinget 29. april 2010 med mindre justeringer godkjent av Fylkesutvalget 14. oktober Den faglige delen av arbeidet har vært ledet av fylkeskonservatoren med arbeidsinnsats fra de ansatte ved Kulturminneseksjonen. Sarpsborg 15. oktober 2010 Ole Haabeth fylkesordfører 3 72

73 Innhold Del 1 Side Forord 3 Sammendrag 6 1. Innledning Formål med kulturminneplanen Vern og forvaltning av kulturminner Kulturminner som grunnlag for forankring og opplevelse Mål og strategier Østfolds rike historie Et kulturhistorisk tverrsnitt av Østfold Kulturminner som er typiske for Østfold Regionalt verdifulle kulturmiljøer Forutsetninger og definisjoner Forutsetninger Definisjoner Førreformatoriske kulturminner Etterreformatoriske kulturminner Historiske hendelser, tro og tradisjon Kulturminnevernet i Østfold Lover og forskrifter Offentlige aktører Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen Museene og deres roller og oppgaver Museene i Østfold Dokumentasjon Gjenstandsdokumentasjon Fotobevaring Arkiver Formidling Landbruket Frivillige organisasjoner Organisasjoner og roller Dokumentasjon i regi av frivillige organisasjoner Private eiere Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Samarbeid nasjonalt Samarbeid internasjonalt Fylkeskommunens kjerneoppgaver innenfor kulturminnevern Dokumentasjon Dokumentasjonsmetoder i førreformatorisk kulturminnevern Dokumentasjon i etterreformatorisk kulturminnevern Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer Organisering Planbehandling Databaser

74 6.3. Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Skjøtsel og tilrettlegging av arkeologiske kulturminner Tilrettelegging av etterreformatoriske kulturminner Universell utforming som strategi for økt tilgjengelighet Informasjon Skoleverket Kulturminner, verdiskaping og regional utvikling Vern, bevaring og bruk Hvorfor vern og bevaring? Skånsom bruk Regional utvikling og kulturminnebasert verdiskaping Regional utvikling Stedsutvikling Turisme Landbruk og verdiskaping Ytre Hvaler nasjonalpark Utfordringer og ambisjoner Utfordringer Kulturminneforvaltningen Utdyping av noen forvaltningsutfordringer Museene Utdyping av noen utfordringer for museene Ambisjoner Handlingsprogram 55 Del 2: Kulturminnevernet i Østfold. Beskrivelser, bakgrunn og forutsetninger (separat innholdsfortegnelse og paginering) Side Byggingen av Solbergtårnet i krysset mellom E6 og RV 110 i Skjeberg er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune. Det skal være en annerledes rasteplass som har til hensikt lede de veifarende ut i landskapet for å oppleve de rike kulturminnene i nærheten. Det er lagt vekt på nært samspill mellom arkitektur og formidling. Anlegget ble åpnet i august Illustrasjon: Saunders arkitektur. 5 74

75 Sammendrag Østfold er et fylke med en usedvanlig rik kulturarv, med et mangfold av kulturminner fra alle perioder og i alle deler av fylket. Det er samtidig et fylke med en rik flora av store og små museer, og det er mange og aktive historielag. Hovedmålet i kulturminneplanen er samtidig et delmål for kulturminnevernet i fylkesplanen: Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn. Målet fanger opp både forpliktelsene fylket har som delegert forvaltningsmyndighet etter Lov om kulturminner (Kulturminneloven), og Østfolds egne satsningsområder og potensialer innenfor kulturminnevernet og museumsvesenet. Delmålene i kulturminneplanen dekker fem hovedinnsatsområder, som hver rommer flere oppgaver, utfordringer, aktører og arenaer: Dokumentasjon Forvaltning Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Regional utvikling Nasjonale mål Selve planen (del 1) skal gi et grunnlag for beslutninger og valg innenfor kulturminnevernets arbeidsområde i årene fremover. Som et tillegg til og utdyping av planen gis det beskrivelser, bakgrunn og forutsetninger for kulturminnevernet i Østfold (del 2 med vedlegg). Sammendrag av kapitlene i Kulturminneplanen, Del 1 Kapittel 1. Innledning Formålet med Kulturminneplanen er at den skal være et styringsredskap for vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, og for videreutviklingen av museene i fylket. Planen skal fungere som grunnlag for beslutninger og prioriteringer på alle nivåer innen kulturminnefeltet. Med hovedfokus på områder hvor fylkeskommunen selv har virkemidler, ivaretar planen fylkeskommunens delegerte myndighet og roller innenfor det nasjonale kulturminnevernet kulturminnevernets muligheter innenfor regional utvikling samarbeid mellom fylkeskommunen og andre aktører videreutvikling av museumsvesenet. Uttrykkene kulturminnevern og kulturminneforvaltning brukes noe om hverandre i planen. Mens vern ligger implisitt i kulturminnelovens hovedformål, innebærer forvaltning den offentlige styring eller administrasjon av kulturminnefeltet. De senere årene har kulturminner fått økt oppmerksomhet som grunnlag for forankring og opplevelse, og en ny status som bidrag til samfunns- og næringsutvikling. Dette har tre dimensjoner: Som bidrag til steds- og identitetsutvikling Som attraksjoner i reiseliv og besøksnæringer Som element i å gjøre Østfold attraktivt for bosetning og nyetableringer. 6 75

76 Kapittel 2. Mål og strategier Planen har 5 delmål knyttet til hovedmålet, og til hvert delmål er det knyttet strategier: Delmål 1 Dokumentasjon Kulturhistorisk kildemateriale skal ivaretas profesjonelt og effektivt som dokumentasjon av nåtid og fortid og slik at gode bevaringsforhold og tilgjengelighet sikres. Strategier 1. Styrke dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og ved museene. 2. Hindre ukontrollert ødeleggelse av kulturminner og kulturmiljøer gjennom å sikre, synliggjøre og skape aksept for dokumentasjonsverdien som ligger i kulturminner og gjenstandssamlinger. 3. Sikre at det er kunnskap og kapasitet tilstrekkelig til å forestå dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og museene på en effektiv og profesjonell måte. Delmål 2 Forvaltning Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og god bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres. Strategier 1. Styrke samarbeidet og forbedre rutinene mellom fylkeskommunen, kommunene og private aktører i arealplanarbeidet. 2. Styrke samarbeid, koordinering og bruk av kunnskap, kompetanse og kapasitet innenfor kulturminneforvaltningen, museumsvesenet og organisasjoner. 3. Utvikle styrings- og arbeidsredskaper for Stiftelsen Østfoldmuseene til å fylle sin rolle som konsolidert museum. 4. Utvikle Trollull til et effektivt og moderne gjenstandsmagasin for Østfolds museer, eventuelt med også andre funksjoner. Delmål 3 Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Tilgjengeliggjøring av kulturminner skal gi innbyggere i og besøkende til Østfold gode opplevelser og økt forståelse av menneskelig virksomhet gjennom tidene. Strategier 1. Styrke samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, grunneiere, museene, reiselivsnæringen og organisasjoner. 2. Sikre at universell utforming blir et bærende prinsipp gjennom tilgjengeliggjøring av kulturminner for flest mulig, uavhengig av alder, funksjonsnivå eller kulturelle barrierer. 3. Gi særlig oppmerksomhet til utvalgte kategorier kulturminner som satsningsområder. Delmål 4 Regional utvikling Østfold skal oppfattes som et spennende og mangfoldig fylke med en rik kulturarv, som det er attraktivt å bo i, besøke og etablere næringsvirksomhet i. Strategier 1. Styrke østfoldingenes bevissthet om sitt hjemsted og betydningen av sin egen kulturarv. 2. Bruke Østfolds kulturminner, kulturmiljøer og kulturarv aktivt i utviklingen av attraktive bo- og leveområder. 3. Utvikle Østfold som reisemål gjennom satsing på kulturarvturisme. Delmål 5 Nasjonale mål Nasjonale mål for kulturminnepolitikken skal oppfylles i Østfold innen Strategier 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. 7 76

77 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Kapittel 3. Østfolds rike historie Dette kapittelet gir et kort innblikk i det som planen skal ivareta vernet og forvaltning av, nemlig Østfolds rike kulturhistorie og store mangfold av kulturminner og kulturmiljøer. Bildet utfylles ved henvisninger til planens del 2 og vedlegg. Forutsetningene for at Østfold er så rikt på kulturminner og kulturmiljøer, er flere: Geologiske forutsetninger, geografisk beliggenhet, topografi, naturressurser, maktforhold, økonomiske strukturer, politikk og religion. Selv om vi kunne trekke frem svært mange kategorier kulturminner som godt ville beskrive Østfold, fremheves nedenfor de som er typiske eller karaktertistiske for vårt område: Kulturminner fra bronsealder og eldre jernalder Kirker Landbrukets kulturminner Nærings- og industriminner Kulturminner ved kyst og vannveier Samferdselsminner Trehusbebyggelse Forsvarsanlegg Disse temaene, som det gis en nærmere utdyping av i planens del 2, trekkes i planen frem som særlige satsningsområder for Østfold. I datagrunnlaget til fylkesplanens arealstrategi ble det i 2008 utpekt særlig verdifulle kulturmiljøer, som det gis en oversikt over og kartfesting av i vedleggsdelen av planens del 2. De fleste av disse er knyttet til typiske topografiske strukturer i fylket, som har vært grunnleggende for bosetning, næringsliv, samferdsel og kultur. Kapittel 4. Forutsetninger og definisjoner Hovedutfordringen og hovedoppgaven for kulturminnevernet er å bidra til et samfunn der alle skal ha og utøve respekt for fortidens materielle etterlatenskaper (kulturminner), og for samfunnets kollektive beslutning (kulturminneloven) om at de skal vernes, bevares og forvaltes på best mulig måte for nåtiden og fremtiden (kulturminnevern). Men forutsetningene for å kunne virkeliggjøre visjonene på kulturminneområdet ligger ikke bare i et solid fundament i godt og effektivt vern og forvaltning. Det trenges også strategier, tiltak og virkemidler som realiserer vernede objekters og områders merverdi for den regionale utviklingen. Det gis i dette kapittelet definisjoner på sentrale begreper i kulturminnevernet: Kulturminner spor etter menneskelig virksomhet Kulturmiljø område der kulturminner danner en helhet eller sammenheng Kulturlandskap landskap som er påvirket av mennesker Førreformatoriske kulturminner fra før Reformasjonen i 1537 Etterreformatoriske kulturminner yngre enn 1537 Fredete og verneverdige etterreformatoriske kulturminner Historiske hendelser, tro og tradisjon lokaliteter som slike knytter seg til. Begrepsdefinisjonene som gis er hentet fra Kulturminneloven, og reflekterer dermed dens formål som tar utgangspunkt i behovet for vern. 8 77

78 Kapittel 5. Kulturminnevernet i Østfold Virksomheten til det samlede kulturminnevernet i Norge, dermed også i Østfold, er regulert av flere lover og forskrifter, hvorav de viktigste er Kulturminneloven (kml), Forskrift om faglig ansvarsfordeling etter Kulturminneloven og Plan og bygningsloven (pbl). Fylkeskommunene er regionalt forvaltningsnivå innenfor kulturminnevernet, og inngår sammen med følgende andre aktører i den samlede kulturminneforvaltningen: Miljøverndepartementet Riksantikvaren Direktorat for kulturminneforvaltning De fem arkeologiske landsdelsmuseene De fem sjøfartsmuseene NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning Nasjonale Festningsverk Kommunene Fylkeskommunen har en rekke oppgaver innenfor kulturminnevernet. Mange av disse, slik som å iverksette nasjonal kulturminnepolitikk på regionalt nivå, er styrt av lover, forskrifter og nasjonale føringer. En rekke andre er styrt av fylkeskommunens egne vedtak, føringer og bevilgninger. Museene i Østfold har vært gjenstand for en rekke strukturendringer de seneste årene. Den siste, og mest omfattende, ble iverksatt 1. januar 2010 i og med konsolideringen i Stiftelsen Østfoldmuseene. I tillegg har vi i fylket mange lokalmuseer og bygdetun, som primært kommunene har ansvar for. Museene har store utfordringer særlig knyttet til følgende arbeidsområder: Dokumentasjon Samlingsforvaltning Fotobevaring Arkiver Formidling. Det er i tillegg en rekke andre aktører av betydning for et godt kulturminnevern, slik som landbruket, frivillige organisasjoner og private eiere av kulturminner. Innenfor alle deler av kulturminneområdet samarbeides det nasjonalt og internasjonalt, så langt ressurser og andre muligheter tillater. Kapittel 6. Fylkeskommunens kjerneoppgaver innenfor kulturminnevern Hovedfokus i dette kapittelet er fylkeskommunens oppgaver og roller innenfor dokumentasjon, forvaltning og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Dokumentasjon Dokumentasjonsarbeidet foregår på ulike områder, nivåer og etter ulike metoder, og grunnlagsinformasjon som er innsamlet og registrert i felt, lagres i ulike databaser. Arkeologisk feltregistrering gjennomføres etter tre registreringsmetoder: Overflateregistrering, prøvestikking og maskinell prøvesjakting. Ved registreringen samles det inn makrofossilprøver, pollenprøver og prøver til 14 C-analyse. Dokumentasjonen i etterreformatorisk kulturminnevern foregår etter nasjonale føringer og metoder, særlig knyttet til tilstedeværelse av kulturminnene, tilstand og bygningsfredning. Også frivillige organisasjoner forestår kulturminnedokumentasjon, slik som innenfor Kulturminneprosjektet og Kirkegårdsprosjektet, begge i regi av Østfold historielag i samarbeid med andre aktører, slik som fylkeskommunen. 9 78

79 Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunen fikk ved omorganiseringen av kulturminnevernet i 1990 delegert myndighet etter en rekke paragrafer i Kulturminneloven. Den regionale kulturminneforvaltningen fikk da som oppgave å vurdere og iverksette en rekke tiltak for å sikre kulturminner og kulturmiljøer i eget fylke, og å ta vare på dem som en ressurs for samfunnet. Det er et nasjonalt mål å minimere det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer. Den mest arbeidskrevende oppgaven innenfor kulturminneforvaltningen er knyttet til planbehandlingen. Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven setter klare regler for hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal innarbeides i planprosessene. Det er en forutsetning for gode planprosesser at kommunene benytter fylkeskommunens utarbeidete Planveileder (Østfold fylkeskommune m.fl. 2008), NB!-registeret (nasjonale kulturminneinteresser i by; se vedlegg 12) samt kulturminnebasen Askeladden i arealplanarbeidet. Askeladden ble fra 2004 den offisielle nasjonale databasen for alle fredete kulturminner, kulturmiljøer og såkalte listeførte kirker i Norge. Et annet viktig register for forvaltningen er SEFRAK-registeret over bygninger fra før Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Et viktig mål med skjøtsel og tilrettelegging er å fremme kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer der de best oppleves nemlig ute i landskapet. Fylkeskommunen har ansvar for tilgjengeliggjøring av fornminner i Østfold gjennom delegert myndighet etter kml 11, 1, a. Et godt samarbeid med andre aktører, slik som kommuner, grunneiere, lag- og foreninger, skoler og private ildsjeler, er nødvendig forutsetning for å lykkes. Etterreformatoriske kulturminner blir ofte ivaretatt og gjort tilgjengelige av et mangfold av bidragsytere, slik som staten, fylkeskommunen, statlige eiere, kommuner, museer, bygdetun, ulike interesseorganisasjoner og private. Universell utforming som strategi for tilrettelegging og utforming av både fysiske og ikke fysiske forhold skal gjennomføres så langt det er mulig, slik at kulturminner kan oppleves av de fleste uavhengig av alder, funksjonsnivå og kulturelle forutsetninger. God informasjon i felt, gjennom Internet og andre kanaler, er effektive formidlingsmetoder, og det ligger et stort forbedringspotensial for kulturminnevernet innenfor disse områdene. Dette gjelder også i forhold til museene, som alltid har hatt skoleverket som viktig målgruppe. Kapittel 7. Kulturminner og næringsutvikling Kapittelet starter med en refleksjon omkring vern, bevaring og bruk av kulturminner. Selv om vern er et hovedanliggende innenfor kulturminnevernet, er verneideen samtidig bygget på samfunnsnytten av vernet. Dette omfatter også at kulturminner brukes positivt og bærekraftig, alt etter deres egenart og tilstand. Grunnprinsippet må være at bruken foregår på vernets premisser og tilpasses kulturminnet, ikke omvendt. Skånsom og fornuftig bruk innebærer en bruk som ikke reduserer kulturminnets kvaliteter eller utsetter det for skade. Rike og mangfoldige kulturminner og kulturmiljøer, godt bevart antikvarisk bygningsmiljø og velpleide kulturlandskap er av Østfolds fremste attributter. Dette har betydning og har et stort potensial når det gjelder Østfoldingens syn på seg selv (trivsel, trygghet, stolthet) Attraktive bo- og leveforhold Å tiltrekke seg og beholde kompetanse Næringsutvikling Turisme og opplevelsesnæringer Regional utvikling. Innenfor regional utvikling er det mange elementer og temaer med tilgrensende og sammenfallende interesser og muligheter, slik som kultur, levekår og folkehelse, verdiskaping, miljøvern osv. Kulturminner, kulturmiljøer og museer inngår som elementer i samspill med disse temaene

80 Kapittel 8. Utfordringer og ambisjoner Både for fylkeskommunens kulturminneforvaltning, kommunene og museene ligger det store utfordringer fremover. Det er også mange uløste eller bare delvis løste oppgaver som skal eller bør ivaretas. For kulturminneforvaltningen kan hovedutfordringene særlig knyttes til: Begrensede ressurser og kapasitet i offentlig administrasjon i forhold til saksbehandling Økt kunnskap økt saksmengde Oppfølging og drift av Askeladden Press på arealer Forandringer av bybildene og kulturlandskapet For svak kobling mellom nåtid og fortid i innbyggernes bevissthet og samfunnets utforming Mangelfull offentlig oppfølging av kulturminner i privat eie Utilstrekkelig kompetanse innenfor tradisjonshåndverk Ivaretakelse av fredet og verneverdig bebyggelse og anlegg Opplevelser, næring og regional utvikling Kulturminnebasert verdiskaping Informasjon. Også museene har store utfordringer, særlig knyttet til: En krevende etableringsfase for Stiftelsen Østfoldmuseene Innflytting, bruk og utvikling av Trollull felles gjenstandsmagasin for museene Oppfølging av de ubemannede museene Utilstrekkelige utstilingsarealer Å være en sterk samfunnsmessig drivkraft Museumsbygninger med dårlig vedlikehold Lav kapasitet til forskning og utvikling. Kapittelet avsluttes med en liste over ambisjoner det kan være ønskelig å oppfylle i årene fremover. Kapittel 9. Handlingsprogram Særlig prioriterte oppfølgingsområder: 1. Akuttvern 2. Kulturminnevern i arealplanlegning 3. Helhetlige landskap 4. Bygningsvern 5. Opplevelse 6. Museene 7. Utvikling av indikatorer Til hvert av de fem delmålene under hovedmålene er det knyttet 3-4 strategier, og til hver strategi er det knyttet en rekke tiltak. Tiltakene er faset ut på tid. Gjennomføringen, og gjennomføringstakten, blir imidlertid et spørsmål om politisk prioritering og tilgjengelige ressurser

81 Kapittel 1. Innledning Barn fra Begby skole i Borge på tur til bygdeborgen på Ravneberget. Å få et nært og positivt forhold til kulturminnene på hjemstedet i ung alder er viktig både for tilhørighet og for å skape forståelse for vernet. Litt til høyre i bildet sees Borge kirke. Lenger bak renner Glomma. Borgen har gitt navn til hele bygda. Foto: Lars Ole Klavestad Interessen for historie, forhistorie og kulturminner er gjennomgående stor i Østfold, og er bygd opp gjennom mange tiår. Det er likevel en lang vei å gå før situasjonen på alle områder er tilfredsstillende. Oppslutningen om og forståelsen for kulturminnevernets formål og roller kan bli langt bedre, og fremdeles foregår det ulovligheter som fører til ødeleggelse og ukontrollert fjerning av kulturminner. Gjennom Kulturminneplanen vil Østfolds kulturarv få økt oppmerksomhet, og gjennom samarbeid og medvirkningsprosesser mellom staten, fylkeskommunen, kommunene, museene, reiselivet, organisasjoner, private eiere og andre, kan nye strategier og tiltak iverksettes. Politisk oppslutning og engasjement, og økt bevissthet i befolkningen, er forutsetninger for å kunne gi kulturminnevernet et varig løft Formål med kulturminneplanen Kulturminneplanen skal være et styringsredskap for vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i årene fremover, og for videreutviklingen av museene i fylket. Planen skal ivareta fylkeskommunens delegerte myndighet og roller innenfor det nasjonale kulturminnevernet, og vise kulturminnevernets muligheter innenfor regional utvikling. Planen skal danne grunnlag for en videre utvikling av samarbeidet mellom fylkeskommunen, andre offentlige aktører, organisasjoner og private eiere av kulturminner. Den skal også peke på veien videre for Stiftelsen Østfoldmuseene og det nye felles gjenstandsmagasinet for 12 81

82 museene (Trollull), samtidig som rollene til de mindre museene og bygdetunene skal ivaretas. I de fleste av kommunene er kulturminner og kulturminnevern erkjente satsningsområder, og det er et aktivt engasjement innenfor deler av det frivillige organisasjonslivet. Blant grunneiere, skoler og næringsliv gjøres det betydelig innsats for å ivareta våre kulturminner gjennom å formidle kunnskap om dem og ivareta og bruke dem på fornuftige og bærekraftige måter. Men det er store utfordringer. Altfor mange kulturminner og kulturmiljøer har for dårlig vern og utsettes for ukontrollerte inngrep, forfall og ødeleggelse. Det betydelige presset på arealene i Østfold innebærer samtidig press på kulturlandskap og kulturmiljøer. Spor fra og kunnskap om vår historie kan dermed gå tapt. Spørsmål som står sentralt i planen er derfor - hvordan vi best kan ivareta våre kulturminneverdier, og - hvordan disse kan bidra til regional utvikling i form av kunnskap, opplevelser, forankring og verdiskaping. Planen har hovedfokus på områder der fylkeskommunen selv har virkemidler. Samtidig omtales hvordan andre sentrale aktører, særlig kommunene, i enda større grad kan gjøres i stand til å realisere visjonene på kulturminnefeltet. Utfordringene er mange: Hvordan kan Østfold bidra til å gjennomføre nasjonale mål for kulturminnevernet i eget fylke? Hvordan skal vi på bedre måter få den oppvoksende slekt til å ha fortiden som en meningsfull del av hverdagen? Hvordan virkeliggjøre visjoner om kulturminner som sentrale i verdiskaping, næringsutvikling og turisme, men på vernets premisser? Hvordan kan kommunene gjøres bedre i stand til å ivareta sine kulturminner og kulturmiljøer på en god og hensiktsmessig måte? Hvordan kan kulturminner og museer bli virksomme i den regionale utviklingen? Dette er nøkkelspørsmål og utfordringer som denne planen skal gi et bidrag til å svare på. Planen skal fungere som grunnlag for beslutninger på alle nivåer innen kulturminnefeltet. Beslutningstagere skal med utgangspunkt i planen kunne gjøre prioriteringer både når det gjelder særskilte satsinger og løpende arbeid med vern, bevaring og bruk Vern og forvaltning av kulturminner Kildevernet er den hovedbegrunnelse som ligger implisitt i kulturminneloven Lov om Kulturminner av 9.juni 1978 nr. 50 med endringer sist av 1. januar 2009 ( Forkortes kml). Kildene skal vernes og sikres både som vitenskapelig utgangspunkt og som grunnlag for opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet (kml 1, 2. ledd). Forvaltning innebærer styring eller administrasjon, og brukes gjerne om virksomhet som utøves av offentlige myndigheter. Kulturminneforvaltning står derfor for offentlig styring eller administrasjon av kulturminnefeltet. Uttrykkene kulturminnevern og kulturminneforvaltning brukes noe om hverandre. Vernet kan gjennomføres på flere måter, slik som vern gjennom bruk, istandsetting og vedlikehold, vern gjennom dokumentasjon, vern av kilder gjennom arkeologisk utgravning, vern gjennom tilrettelegging og formidling, osv. Vernet blir et mål, mens forvaltning blir ett av flere redskaper for de ulike formene for vern, og en helt sentral oppgave for kulturminnevernet. Kulturminnevernets virksomhet knyttet til vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er regulert etter kml. Fylkeskommunens delegerte myndighet etter kml er presisert i Forskrift 13 82

83 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar 1979 nr. 8785, sist endret 1. januar 2005 ( Se vedlegg 7) Kulturminner som grunnlag for forankring og opplevelse Den rike kulturarven og de mange kulturminnene fra alle perioder av forhistorien og historien gjør Østfold attraktiv, både som hjemsted og som besøksmål. For ytterlige å styrke attraksjonsverdien er det en forutsetning at kulturminner og kulturmiljøer er tilgjengelige og at folk er i stand til å lese historiens avtrykk i landskap og bebyggelse. Derfor er formidling av kunnskap og videreutvikling av positive holdninger en viktig oppgave ved siden av bevaring av selve kulturminnene. De historiske minnene er i ferd med å få en ny status som bidrag til samfunns- og næringsutvikling. Dette har tre dimensjoner, som delvis overlapper hverandre: Som bidrag til steds- og identitetsutvikling, som attraksjoner i reiseliv og besøksnæringer, og som element i å gjøre Østfold attraktivt for bosetning og nye etableringer. Forutsetningene er god ivaretakelse av og god tilgjengelighet til vår kulturarv. Erfaring tilsier at hyppigheten av besøk utenfra henger sammen med lokalbefolkningens eget forhold til hjemstedet sitt. Positiv tilknytning til hjemstedet preger også folk som flytter ut, og som kommer tilbake på besøk. Mange inviterer gjester og lar dem få se og oppleve omgivelsene og attraksjonene. Vår egen opplevelse av hjemstedene våre, og hvordan vi ivaretar vår kulturarv, er viktige betingelser for en positiv bosetnings- og næringsutvikling i fylket. Haldensvassdraget danner gode muligheter for spennende opplevelser. Både ved Brekke, Strømfoss og Ørje er det sluser. Med sine 26,6 m total løftehøyde i fire kamre er Brekke Nord-Europas høyeste sluseanlegg. Sluseanlegget ble bygget under ledelse av Engebret Soot og stod ferdig i Det ble gjenoppbygd i 1877 etter å ha vært utsatt for flom. Det nåværende anlegget stod ferdig i 1924 da vannfallene i Stenelva ble samlet i Brekke sluser og Krappeto, som lå lenger opp, ble neddemt. Samtidig ble kraftstasjonen ferdigstilt. Slusene ble benyttet til tømmerfløting helt fram til Foto: Lars Ole Klavestad

84 Kapittel 2. Mål og strategier Kulturminner blir utsatt for mange trusler. Det er viktig at kulturminneverdiene er godt kjent, og at ukontrollerte ødeleggelser hindres. Bildet viser nyhogst like ved et fornminnefelt i Onsøy i Fredrikstad. Dagens hogstmaskiner kan lett gjøre uopprettelige skader om kulturminnene ikke er tilstrekkelig kjent. Foto: Lars Ole Klavestad I Fylkesplanen for perioden (Østfold fylkeskommune ) er det formulert tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold: 1. Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. 2. Verdiskaping: Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. 3. Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Visjonen for fylkesplanen er Grenseløse Østfold. Dette er en visjon som passer godt også for Kulturminneplanen. I Fylkesplanen er det formulert følgende delmål under hovedtema miljø (side 18), som i kulturminneplanen blir et Hovedmål kulturminnevern Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn

85 Delmål 1 Dokumentasjon Kulturhistorisk kildemateriale skal ivaretas profesjonelt og effektivt som dokumentasjon av nåtid og fortid og slik at gode bevaringsforhold og tilgjengelighet sikres. Strategier 1. Styrke dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og ved museene. 2. Hindre ukontrollert ødeleggelse av kulturminner og kulturmiljøer gjennom å sikre, synliggjøre og skape aksept for dokumentasjonsverdien som ligger i kulturminner og gjenstandssamlinger. 3. Sikre at det er kunnskap og kapasitet tilstrekkelig til å forestå dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og museene på en effektiv og profesjonell måte. Delmål 2 Forvaltning Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og god bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres. Strategier 1. Styrke samarbeidet og forbedre rutinene mellom fylkeskommunen, kommunene og private aktører i arealplanarbeidet. 2. Styrke samarbeid, koordinering og bruk av kunnskap, kompetanse og kapasitet innenfor kulturminneforvaltningen, museumsvesenet og organisasjoner. 3. Utvikle styrings- og arbeidsredskaper for Stiftelsen Østfoldmuseene til å fylle sin rolle som konsolidert museum. 4. Utvikle Trollull til et effektivt og moderne gjenstandsmagasin for Østfolds museer, eventuelt med også andre funksjoner. Delmål 3 Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Tilgjengeliggjøring av kulturminner skal gi innbyggere i og besøkende til Østfold gode opplevelser og økt forståelse av menneskelig virksomhet gjennom tidene. Strategier 1. Styrke samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, grunneiere, museene, reiselivsnæringen og organisasjoner. 2. Sikre at universell utforming blir et bærende prinsipp gjennom tilgjengeliggjøring av kulturminner for flest mulig, uavhengig av alder, funksjonsnivå eller kulturelle barrierer. 3. Gi særlig oppmerksomhet til utvalgte kategorier kulturminner som satsningsområder. Delmål 4 Regional utvikling Østfold skal oppfattes som et spennende og mangfoldig fylke med en rik kulturarv, som det er attraktivt å bo i, besøke og etablere næringsvirksomhet i. Strategier 1. Styrke østfoldingenes bevissthet om sitt hjemsted og betydningen av sin egen kulturarv. 2. Bruke Østfolds kulturminner, kulturmiljøer og kulturarv aktivt i utviklingen av attraktive bo- og leveområder. 3. Utvikle Østfold som reisemål gjennom satsing på kulturarvturisme. I St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner (Miljøverndepartementet; side 16) er det formulert 3 delmål. Disse er nedenfor formulert som strategier til måloppnåelse under følgende delmål for Østfold: Delmål 5 Nasjonale mål Nasjonale mål for kulturminnepolitikken skal oppfylles i Østfold innen

86 Strategier 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Kulturminnelovens formål ( 1) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. (Lov om kulturminner av 9. februar 1979 nr. 8785, sist endret 1. januar 2007). Os kirkegård i Halden har en utforming man ikke finner andre steder i Østfold. Gravene er anlagt i terrasser oppover i en bratt skråning. Trapper og smale gangveier binder området sammen. Kirkegården har visuell kontakt med både Fredriksten festning og byen. Kirkegårdene og gravminnene er viktige kulturminner. For hver kirkegård bør det utarbeides en verneplan med kriterier for hvilke gravminner og strukturer som skal bevares. Foto: Lars Ole Klavestad

87 3. Østfolds rike historie Østfold er et viktig industrifylke. Stenhogging, sagbruk, teglverk, papirfabrikker, jernverk, glassverk og kraftproduksjon er viktige stikkord. Industrien var nært knyttet til elvene og fossene. Bildet viser flott industriarkitektur i tegl i Tistedalen. Legg merke til de mange flotte detaljene i eksteriøret. Foto: Lars Ole Klavestad Et kulturhistorisk tverrsnitt av Østfold I utstrekning er vårt fylke lite, men det er stort når det gjelder kulturminner. Østfold har en rik kulturhistorie som har satt tusenvis av spor fra alle perioder. Typisk for bosetnings- og næringshistorien i Østfold er tilknytningen til kysten, vassdragene og morenene. Det var her det viktigste ressursgrunnlaget var, og dette var samtidig de viktigste kommunikasjonslinjene til sjøs og til lands (se kart, vedlegg 2). Fra de første spede spor etter mennesker og til i dag var og er det et gjensidig påvirkningsforhold mellom mennesker og natur. De to eller ganske få jegerne som tilbrakte noen dager og netter på de små holmene som mange tusen år senere skulle bli hetende Høgnipen (Degernes, Rakkestad), levde som i de etterfølgende flere tusen år av naturens eget overskudd. Selv om jakt, fangst og sanking har betydd mye for økonomi og næringsliv i Østfold til alle tider, er det produksjonsøkonomien som har skapt de fysiske forandringene av landskapet. Den vel 5000 år gamle produksjonshistorien i Østfold startet med et begynnende jordbruk husdyrhold og noe korndyrking i yngre steinalder. Fra eldre steinalder finner vi tallrike boplasser i gamle bukter og viker, og på lune terrasser ved datidens strandlinjer (se kart, vedlegg 3.1-3). Sporene etter tidlig jordbruksbosetning finner vi særlig på og langs de lettdyrkede morenene, mens leirslettene egnet seg godt til beitemark. Mange av sporene etter forhistoriske aktiviteter er godt synlige og har fremdeles en dominerende plass i det nåtidige kulturlandskapet, slik som helleristninger, ulike typer gravminner, forsvarsanlegg og de eldste kirkene. Mange fornminner er vanskelige å se for det utrente øye, slik som steinalderboplasser og grunt innhogde helleristninger, og mange er slett ikke synlige på markoverflaten; det må arkeologiske undersøkelser til før de kan påvises. Eksempler på slike er rester etter hus og andre bosetningsspor, graver og rituelle anlegg som ikke er markert over bakken, og dyrkningsspor

88 Glimt fra Østfolds forhistorie (Se kart, vedlegg 5.) Selv om alle forhistoriske perioder er rikelig representert med funn og fornminner i Østfold, er det visse perioder som dominerer mer enn andre. Det er spesielt mange funn fra perioden 1800 f.kr.-500 e.kr. bronsealder og eldre jernalder. De mange åsrøysene langs kysten og vassdragene og de mange helleristningsfeltene knytter Østfold tett sammen med Bohuslän. Østfold er det fylket i landet med flest helleristninger. Store og små gravfelt med røyser, hauger og steinsetninger fra førromersk (500 Kr. 0) og romersk (0-400 e.kr.) jernalder finnes over store deler av fylket, og det er kjent 71 bygdeborger. I de siste årene har det vært mulig å påvise hus fra bronse- og jernalder, og antallet øker fra år til år gjennom bruk av flateavdekning som undersøkelsesmetode. Uoppmalte helleristninger fra bronsealderen i tunet på Lilleborge i Borge. Furene kommer godt frem med skrå belysning. I Østfold er det kjent rundt 450 felt med helleristninger, de aller fleste hugget i granitt. Figurene er fremdeles godt synlige i berget etter rundt 3000 år. Bildet viser skip og lurblåsende menn. Foto: Lars Ole Klavestad I forhold til Vestfold er yngre jernalder i Østfold (ca ) forholdsvis lite synlig. Årsaken kan være politiske eller økonomiske forskjeller mellom regionene, eller skyldes at vi ennå ikke har funnet alle spor. Likevel er det gjort viktige funn i Østfold fra denne perioden, og de siste årene har både hus og graver i betydelig antall kommet for en dag. Tuneskipet fra rundt år 900 som ble utgravd i 1867, sammen med andre rike funn fra gårdene Haugen og Rostad i nåværende Rolvsøy i Fredrikstad, er av de mest sentrale funn fra norsk vikingtid. Helt på tampen av vikingtiden anlegger Olav Haraldsson som etter sin død ble Olav den Hellige kongsgården og byen Borg. Det meste av den gamle byen forsvant i det store leirraset nedenfor Sarpefossen i Bortsett fra kirker og ruiner fra middelalderen har vi nesten ikke bevarte bygninger i Østfold fra de første århundrene etter det første tusenårsskiftet. De eldste stående trebygningene i Østfold er Jutulbua i Askim fra og en låve på Vestre Bråte i Hobøl fra rundt Kun ganske få bygninger fra 1600-tallet er bevart, og det er først fra 1700-tallet av at vi har bevart en bygningsmasse som er relativt representativ for Østfold med hensyn til stil og arkitektur. Dette dreier seg om bygninger og anlegg knyttet til jordbruksdrift, aktiviteter knyttet til kyst og vassdrag, oppkomsten av byer og tettsteder, industri og næringsliv, organisasjonsliv, trosliv og forsvar. Sporene etter tidligere virksomheter blander seg med, og inngår i, dagens landskap. Bosetningsmønster og kommunikasjonslinjer, som vei og senere jernbane, henger nøye sammen med naturbetingelser og næringsgrunnlag: jord, skog, granitt, leire, jern, elver, fosser, kyst og hav. Produktene ble fraktet ut i verden på seilskip og senere motorskip, blant annet bygget på skipsverftene i Fredrikstad og Moss. Naturressursene ga grunnlag for velstand for noen, men ikke for alle. Under de mange herregårdene og storgårdene var det småbruk og husmannsplasser. Rundt verkene og brukene ved vassdragene og fossene (teglverk, sagbruk, jernverk, glassverk, møller osv.) vokste det frem små samfunn og tettsteder preget av enkle arbeiderboliger. De bedre bemidlede bygde lystgårder og tilbrakte 19 88

89 fritid i kuranstalter, på lystseilas og på reiser hvor de brakte inntrykk om stil, skikker og smak med hjem. Det gjorde også sjøfolkene, om enn under ganske andre betingelser. Østfolds topografi og geografiske beliggenhet gjorde fylket særskilt utsatt i urolige tider, noe de mange forsvarsverkene langs kysten og elveløpene vitner om. Når stormaktene kriget mot hverandre, ble Norge trukket inn, og ikke minst Østfold som grenseområde. I flere situasjoner ble Østfold direkte involvert, slik som under hendelsene i Også i 1814 hadde Østfold en sentral rolle som krigsarena, men også som arena for diplomati og fredsbygging: Mossekonvensjonen av 14. august åpnet veien for det som er kalt Pax Scandinavica (vedr. 1814, se del 2, kap ). Utenfor Østfolds kyst er det påvist en rekke skipsvrak. Det mest kjente er Lossen, en fregatt bygd på Isegran i Fredrikstad i Den sank ved Papperhavn på Vesterøy julaften 1717, og vraket ble fagmessig undersøkt på slutten av 1960-tallet. Norsk Maritimt Museum har ansvar for skilting av kulturminner under vann. I løpet av de siste 100 år har det skjedd store endringer i næringsgrunnlag, byggeskikk, bosetningsmønster og landskap i fylket vårt. Også sporende etter disse endringene er det viktig å ta vare på for ikke å skape hull i fremtidige generasjoners kulturarv Kulturminner som er typiske for Østfold Noen kategorier kulturminner skiller seg ut som karakteristiske, typiske eller representative for Østfold, og peker seg ut som særlige satsningsområder (se del 2, kap. 2 og 7.6). Flere av kulturminnene hører hjemme i flere enn én av kategoriene nedenfor: Kulturminner fra bronsealder og eldre jernalder Østfold er det fylket i landet med flest helleristninger fra bronsealderen (ca f.kr.), ca. 450 felt. De store gravfeltene i Østfold viser begravelser fra hele jernalderen, men tyngdepunktet er eldre jernalder, spesielt romersk jernalder (Kr.f. 400 e.kr.). Mange av våre 71 bygdeborger skriver seg sannsynligvis også fra denne perioden. Nye registreringsmetoder har de senere årene avdekket til en rekke nye fornminner knyttet til bosetning og jordbruk i bronse- og jernalder. Kirker I Østfold er det 16 stående steinkirker og tre kirkeruiner fra middelalderen, hvorav en hører med til Værne klosterruin i Rygge. Ytterligere 2 kirker er fra før 1650 og er automatisk fredet. I tillegg er 21 listeførte kirker under særskilt vern (se vedlegg 9.1-2). Landbrukets kulturminner Landbrukets kulturlandskap representerer en viktig del av Østfolds nærings- og bosetningshistorie. Herregårder (vedlegg 11), husmannsplasser, våningshus og driftsbygninger preger landskapet, og flere av dem er fredet eller verneverdige. Opprettholdte arealer for beite og åkerdyrking gir sammenhengene i og forståelsen av kulturlandskapene. Nærings- og industriminner Kulturminner knyttet til næring og industri utgjør mye av Østfolds identitet, og de avspeiler fylkets beliggenhet, topografi og naturressurser. Minnene etter den tidlige nærings- og industrihistorien i Østfold er uløselig knyttet sammen med lokaler for diverse organisasjonsog foreningsliv, og med temaområdet arbeiderkultur. Kulturminner ved kyst og vannveier Frem til veibyggingen skjøt fart på 1800-tallet var vannveiene langs kysten og i elvene viktigste transportårer, og båten det viktigste transportmiddelet. Sjøfangst og fiske har vært 20 89

90 viktig næring i Østfold til all tid, og fra alle perioder er det kulturminner knyttet til bosetning, handel, fiske, industri og ulike virksomheter knyttet til kysten, vassdragene og fossene. Fartøyer, forlislokaliteter og kulturlag knyttet til havnelokaliteter under vann er kulturminner som er forbundet med både næringshistorien og forsvarshistorien. Østfold fylkeskommune har overtatt ansvaret som vannregionmyndighet for Glommavassdraget fra juni Dette innebærer utfordringer også med hensyn til kulturminner (se del 2, kap ). Samferdsel Kulturminner knyttet til samferdsel utgjør en viktig del av vår kulturhistorie, og veirelaterte kulturminner er en viktig del av kulturlandskapet. Statens vegvesen har utarbeidet en verneplan (2002) som omfatter vernede og verneverdige veier, bruer og veirelaterte kulturminner fra ulike perioder. Fra Østfold er 7 objekter med på listen (vedlegg 6.2). Fire anlegg knyttet til jernbaneutbyggingen i Østfold (Vestre Linje i 1879, Østre i 1887) er fredet. Trehusbebyggelse Trelasthandel med utlandet på og tallet dannet grunnlaget for sagbrukene, og dermed for lokaliseringen av ladesteder og fremveksten av tettsteder ved utløpet av de tre store vassdragene. Den gamle tette trehusbebyggelsen i stor grad arbeiderboliger ser vi nå som en verdifull del av vår bygningsarv. Også bygninger knyttet til landbruket, fisket og kirken er i dag viktige kulturminner i Østfold. Forsvarsanlegg Østfolds geografiske beliggenhet og politiske forhold er en viktig årsak til de uvanlig mange forsvarsanleggene. I tillegg til de forhistoriske bygdeborgene har vi i fylket, med stort og smått, 53 anlegg (vedlegg , men uten at anlegg fra 2.verdenskrig er tatt med). Dette viser i hvilken grad Østfold var involvert i kriger, maktkamper og trusler utenfra. Noen av forsvarsanleggene har en viktig plass i norgeshistorien. Geologi, kvartærgeologi og landskap Gjennom millioner av år foregikk de voldsomme omdannende prosessene som ledet frem til det Østfold-landskapet vi kjenner i dag. Det som i særlig grad karakteriserer landskapet, er grunnfjellet i granitt og gneis, sprekkedalene og resultatene etter isavsmeltingen mot slutten av siste istid ( før nåtid). Da begynte det som skulle bli Østfold, gradvis å heve seg opp av havet. Sand- og grusmorenene og leireslettene ble dannet. Innsjøer ble demmet opp av morenene og elvene brøt gjennom de gamle havslettene og dannet dype ravinedaler (se Østfolds historie, bind 1). Råde middelalderkirke ligger på toppen av Raet morenen som isfronten skapte for rundt år siden. Kirkestedet hever seg majestetisk over Rådesletta og Skinnerflo i forgrunnen. Foto: Lars Ole Klavestad I samspillet mellom geologiske krefter og isens arbeid finner vi grunnlaget for de store variasjonene i landskapet. Fremdeles er ikke landhevningen helt avsluttet. Landet hever seg i dag 3 mm per år (30 cm pr. 100 år), og forholdet mellom land og sjø er under stadig endring, selv om dette går svært mye langsommere enn tidligere (vedlegg 3.1-3). Gjennom de siste hundreårene har menneskenes forming og forandring av landskapet vært langt sterkere endringsfaktor enn naturkreftene

91 3.3. Regionalt verdifulle kulturmiljøer I kml 2 defineres kulturmiljøer som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø og kulturlandskap er i denne sammenhengen ikke det samme. I begrepet kulturlandskap legges mer vekt på det biologiske aspektet ved menneske-/landbrukspåvirkning. I Østfold er det mange områder med spor etter bosetning og menneskelig virksomhet fra flere perioder. Kombinasjonen av forhistoriske og historiske kulturminner i samme landskap, ofte med en tidlig kirke og gamle stedsnavn, gjør slike områder særlig interessante og viktige å ta vare på. I datagrunnlaget til fylkesplanens arealstrategi ble det i 2008 utpekt en rekke særlig verdifulle kulturmiljøer (se vedlegg for en kort beskrivelse av hvert kulturmiljø med kart). De fleste kulturmiljøene er knyttet til de topografiske strukturene som dominerer fylket, både med hensyn til de visuelle landskapsdragene, og som premisser for menneskelig virksomhet gjennom historien. Strukturene har vært grunnleggende for bosetting, næringsliv, samferdsel og kultur: Raet og de tre store vassdragene Morsavassdraget med Hobølelva, Vansjø og Mosseelva, Glomma og Haldenvassdraget. Skjeberg middelalderkirke sett fra nord. Takrytteren er fra Foto: Lars Ole Klavestad Kulturmiljøet omkring Skjeberg kirke Området rundt Skjeberg kirke og prestegård er et kulturmiljø med sterke historiske og landskapsmessige kvaliteter. Den hvitkalkede steinkirkens plassering på toppen av en markant kolle midt mellom Raet og Skjebergkilen er neppe tilfeldig. Gamle gårdnavn som Vik, tett opptil kirken, vitner om at kilen en gang sto nær opptil kirkeberget. Skjeberg kirke er en av Østfolds største steinkirker fra middelalderen. Den ble sannsynligvis bygget på 1100-tallet. Funn av skjørbrent stein og flintavslag viser at det på kollen kan ha vært bosetning tilbake til yngre steinalder. I området rundt kirken og inne på kirkegården finnes det også flere helleristningsfelt fra bronsealderen og gravhauger fra jernalderen; høydepartiet må ha spilt en viktig rolle over svært lang tid. Den eldste kirkegården omgis av torvtekket steingjerde og store trær. To av eierne på Hafslund hovedgård, som i sin tid eide kirken, er minnet med egne gravkapeller. Tett inntil middelalderkirken ligger den fredete prestegården med sine tre fløyer. På sørsiden av prestegården ligger fremdeles hagen som har sitt utgangspunkt i husbyggingen på tallet. Den er strengt symmetrisk og formet som et nedsenket parterre som ender i en stor dam

92 Kapittel 4. Forutsetninger og definisjoner Fiskerhavna i Kuvauen på Vesterøy på Hvaler består av 13 vedtaksfredete sjøboder. De er bygget I dag brukes bodene I stor grad som fritidsboliger, men de har beholdt det meste av sitt opprinnelige preg og danner et kulturmiljø. Bodene ble fredet av Riksantikvaren i 1992 med hjemmel i Kulturminneloven. Fredningen omfatter også et videre område rundt bygningene for å bevare virkningen av kulturminnene i miljøet. Foto: Lars Ole Klavestad Forutsetninger I et mangfoldig samfunn kan vi ikke kreve at alle skal være like interessert i alt; heller ikke i kulturminner og kulturminnevern. Mangfold betyr at innbyggere og besøkende har ulike interesser som til sammen skaper dynamikk og spenning, dybde og bredde innenfor en helhet. Hovedutfordringen og hovedoppgaven for kulturminnevernet er å bidra til et samfunn der alle skal ha og utøve respekt for fortidens materielle etterlatenskaper (kulturminner), og for samfunnets kollektive beslutning (kulturminneloven) om at de skal vernes, bevares og forvaltes på best mulig måte for nåtiden og fremtiden (kulturminnevern). En forutsetning for å lykkes er at kunnskap om og aksept for de verdiene og den egenart kulturminnene i Østfold representerer, er til stede hos offentlige og private samfunnsaktører og i befolkningen generelt. En annen forutsetning er at fylkeskommunen og museene, i samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og private eiere, har tilstrekkelig kapasitet og kunnskap til å ivareta kulturminnene på en god måte. Endelig er det en forutsetning for et funksjonelt og effektivt kulturminnevern at virkeområdet har styrke og status som viktig politikkområde. For å kunne virkeliggjøre visjonene på kulturminneområdet, må vi ha et fundament i form av godt og effektivt vern av kulturminner og kulturmiljøer. I tillegg trenges strategier, tiltak og virkemidler som realiserer vernede objekters og områders merverdi for den regionale utviklingen. Slik vil også interessen for vern og bruk av kulturminner vekkes hos flere aktører

93 4.2. Definisjoner Kulturminneloven gir i 2 følgende definisjoner på kulturminner og kulturmiljøer: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Kulturminner kan være bygninger og bygde anlegg, gravhauger, tufter, helleristninger, båter, bruer eller veifâr. De kan være fra forhistorisk tid (fornminner, førreformatoriske kulturminner; kml 4 gir en liste over kulturminner fra oldtid og middelalder som er automatisk fredet) eller fra nyere tid (etterreformatoriske kulturminner). Det skilles mellom løse og faste kulturminner. Faste kulturminner er forankret i bakken, løse kulturminner er gjenstander av forskjellig slag. Et kulturmiljø er et område der kulturminner danner en helhet eller en sammenheng, gjerne på tvers av tid. Kulturmiljøer kan for eksempel være en bydel, et gårdstun med landskapet rundt, et område med middelalderkirke og gravfelt eller et industriområde med fabrikker og boliger. Kulturlandskap er ikke nevnt i kml men er et begrep som ofte brukes når oppmerksomheten rettes mot den menneskelige påvirkningen i naturlandskapet. Det defineres derfor som landskap som i større eller mindre grad er påvirket av mennesker, i motsetning til naturlandskap. Vanligvis brukes det om jordbrukslandskapet. Hellekiste fra yngre steinalder på gårdstunet på Fange søndre i Aremark. Den ble undersøkt og restaurert av arkeologen A.W. Brøgger i Hellekistene dateres til slutten av steinalderen, ca f. Kr., og det er i dag kjent 11 slike i Østfold. De fleste ligger langs Haldenvassdraget i Aremark og Marker. Førreformatoriske kulturminner er automatisk fredet. Foto: Lars Ole Klavestad

94 Førreformatoriske kulturminner Førreformatoriske eller automatisk fredete kulturminner er kulturminer som er fredet direkte etter kml. Alle faste kulturminner (arkeologiske kulturminner, fornminner) fra før Reformasjonen, dvs. år 1537, er automatisk fredet. Til den automatiske fredningen hører en vernesone på minimum 5 meter målt ut fra kulturminnets ytre avgrensing eller så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som er egnet til å skade eller skjule det (kml 6, kfr. 3). Skipsfunn (kml 14) og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år (kml 4) er også automatisk fredet. I Østfold finnes det ikke samiske kulturminner. Staten har eiendomsrett til løse kulturminner (arkeologiske gjenstander) eldre enn fra 1537 som kommer for dagen tilfeldig, ved markarbeider, ved utgravninger eller på annen måte, og til mynter fra før 1650 (kml 12). Staten har også eiendomsrett til båter med tilbehør, last osv. eldre enn 100 år når det ikke er mulig å finne eier (kml 14) Etterreformatoriske kulturminner Stående byggverk med opprinnelse er automatisk fredet dersom ikke annet er bestemt. Kulturminner som ikke er automatisk fredet, kan fredes gjennom enkeltvedtak etter kml 15. Dette gjelder byggverk og anlegg eller deler av slike av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, fast inventar og i særlige tilfeller også løst inventar. Tilsvarende kan områder rundt fredete kulturminner fredes etter kml. 19, og kulturmiljøer etter kml 20. Vedtaksfredning kan omfatte bygninger og anlegg yngre enn 1649, kulturmiljøer og båter. Bygninger og anlegg i statens eie kan fredes gjennom forskrift (kml. 22a). (Se fredningslister og geografisk fordeling, vedlegg 6.1-3) Mange bygninger og anlegg i Østfold er verneverdige selv om de ikke er fredet. Det at de ikke er fredet, behøver ikke bety at de er mindre verdifulle eller viktige å ta vare på. Kulturminner som ikke er fredet, kan få ekstra beskyttelse blant annet gjennom regulering etter pbl Historiske hendelser, tro og tradisjon I følge kml. 2, 1 er lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, definert som kulturminner. Dette er spesielt aktuelt i forhold til samiske kulturminner, men gjelder også steder for historiske slag, helgenkilder, mytiske hendelser osv. Fredriksten festning er et viktig landemerke, kulturminne og symbol i Halden. Forsvarsverkene er særpregede kulturminner i grensefylket Østfold. De spenner i tid fra eldre jernalders bygdeborger til forsvarsanleggene fra 2. verdenskrig. Foto: Lars Ole Klavestad

95 Kapittel 5. Kulturminnevernet i Østfold Spydeberg bygdetun ble innviet i Det ligger vakkert til på et område hvor det fra før var et gravfelt fra jernalderen. Gravhaugene er bevart i utkanten av tunet, slik det gjerne er tilfelle på gamle gårder. Til venstre sees gamlestua fra Hov som stammer fra Bygdetunet i Spydeberg eies av Spydeberg historielag, som har nedlagt et stort arbeid her. Takket være bygdetunene er mange gamle bygninger i fylket ivaretatt og satt sammen som gamle gårdstun og miljøer. Dagens vernetanke legger mer opp til at bygningene bevares i sitt opprinnelige miljø. Foto: Lars Ole Klavestad Det samlede kulturminnevernet i Østfold omfatter både offentlige og private aktører: Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, museene, kommunene, organisasjoner og eiere. Kulturminnevernet er politisk styrt på alle forvaltningsnivåer Lover og forskrifter Kulturminnevernets virksomhet knyttet til vern og forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er først og fremst regulert etter Kulturminneloven. Det sterkeste virkemiddelet loven gir, er fredning; enten direkte gjennom loven (automatisk fredete kulturminner) eller gjennom vedtak eller forskrift. Kulturminneloven - historikk Allerede før 1870 vokste det frem en erkjennelse av at de fysiske minnene fra fortiden trengte særskilt beskyttelse ble et forslag til lov om bevaring av minnesmerker m.v. fra fortiden fremlagt for Stortinget. Hovedproblemet var hvordan man kunne sikre og beskytte faste fortidslevninger som nasjonens eiendom. Men det var først med utgravningen av Oseberggraven i 1904 at temaet ble kritisk for alvor og et spørsmål om politikk. Denne utgravningen ble den direkte foranledningen til vedtaket av den første fornminneloven i Loven er senere endret flere ganger, og heter nå Kulturminneloven (Lov om kulturminner av 9. februar 1979 nr. 8785, sist endret 1. januar 2007)

96 Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar 1979 nr. 8785, sist endret 1. januar 2007, setter regler for hvilke instanser som er rette myndighet i forhold til de ulike paragrafene i kml (Riksantikvaren, de arkeologiske landsdelsmuseene, sjøfartsmuseene, fylkeskommunene / Sametinget, NIKU-Norsk Institutt for Kulturminneforskning) (se vedlegg 7 for oversikt over myndighet delegert til fylkeskommunene etter kml). Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringer sist av 1.juli 2010 er det viktigste redskapet for kommunene i å ta vare på kulturarven for fremtiden. Kulturminner og kulturmiljøer kan gjennom denne loven i første rekke sikres gjennom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Pbl benevnes ofte kommunenes egen vernelov, siden den gir gode muligheter for vern og sikring av kulturminner og kulturmiljøer. Straffeloven har én bestemmelse som beskytter kulturminner mot ødeleggelser, nemlig generalklausul mot miljøkriminalitet ( 152 b, vedtatt ved lov av nr. 81). Bakgrunnen for generalklausulen var en erkjennelse av at straffelovgivningen var for svak for de groveste tilfellene av miljøkriminalitet. Det er også en straffebestemmelse i kml ( 27). For mer utfyllende informasjon om lovverket hva gjelder kulturminner og kulturmiljøer, se Holme (red.) , og nettutgaver av lover, forskrifter og veiledere ( og Offentlige aktører De sentrale aktørene innenfor kulturminneforvaltningen er (for nærmere beskrivelse av aktørene og deres roller og oppgaver, se vedlegg 8): Miljøverndepartementet Riksantikvaren Direktorat for kulturminneforvaltning De arkeologiske landsdelsmuseene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø Sjøfartsmuseene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning Nasjonale Festningsverk Den regionale kulturminneforvaltningen (fylkeskommunene/sametinget) Kommunene 5.3. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen Den fylkeskommunale kulturminneforvaltningen skal: Iverksette nasjonal kulturminnepolitikk på regionalt nivå. Være førstelinje forvaltningsinstans og avgi planuttalelser på vegne av den samlede kulturminneforvaltningen. Legge til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn. Innenfor fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, bidra aktivt til positive synergieffekter innenfor regional utvikling. Fungere som samarbeidspartner, rådgiver og serviceorgan for kommunene, andre offentlige instanser, frivillige institusjoner og organisasjoner, private eiere og allmennheten, og innenfor fylkeskommunen som organisasjon

97 Bidra til at private eiere av kulturminner gjennom rådgivning, bistand og økonomisk støtte gjøres i stand til å bevare og vedlikeholde kulturminner på egen eiendom. Arbeide for at det er til enhver tid finnes ressurser, kunnskap, verktøy og kapasitet i kulturminnevernet tilstrekkelig til å kunne imøtekomme kommuner, enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner med tilfredsstillende saksbehandling, rådgivning, informasjon, begrunnelser og forklaringer innenfor aktuelle områder, situasjoner og temaer. Bidra til at museenes gjenstandssamlinger, arkiver og annet kildemateriale er tilfredsstillende og effektivt ivaretatt, forvaltet og fremvist under hensiktsmessige bevarings- og formidlingsforhold, og til økende besøkstall og oppslutning Museene og deres roller og oppgaver Museene har ikke et eget lovverk å arbeide ut fra, men International Council of Museums (ICOM) etiske regler trekker opp noen allment aksepterte hovedlinjer for hvordan museer og museumsansatte skal forholde seg til etiske utfordringer i museumsarbeidet. I 2009 kom Museumsmeldingen (St.meld. nr. 49 ( ), KKD). Med utgangspunkt i det nye museumslandskapet som er skapt etter konsolideringsprosessene over hele landet, foreslås i meldingen følgende hovedmål for museumssektoren (kap. 2.3 og 10.2). Disse målene må også Østfoldmuseene innrette sin virksomhelt mot å oppfylle: Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikringsog bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene gir nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i de landsomfattende museumsnettverkene og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelige for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling Museene i Østfold Stiftelsen Østfoldmuseene Etter at en lengre konsolideringsprosses var avsluttet i 2005, ble Østfoldmuseet opprettet, mens Halden historiske Samlinger og Fredrikstad museum valgte å stå utenfor. Medio 2008 kom igjen konsolideringsspørsmålet på dagsorden, etter et innspill fra kultur- og kirkeministeren som ikke betraktet Østfolds museer som konsolidert. Bakgrunnen for den nasjonale museumsreformen var å skape færre og større museumsenheter. Det ble da satt i gang en politisk prosess etter initiativ av fylkesordføreren med formål full konsolidering. Etter en gjennomført samarbeidsprosess i 2009 ble Stiftelsen Østfoldmuseene etablert 1.januar 2010 (se vedlegg 13.2). Museets hovedroller: - Ivareta sine oppgaver i særlig grad innenfor sine tre kjerneområder dokumentasjon, samlingsforvaltning og formidling på en profesjonell og tilfredsstillende måte

98 - Bemanningsmessig og økonomisk være i stand til å oppfylle sine roller som drivkrefter i det regionale og lokale samfunns- og kulturliv. - Stå for relevant kunnskapsproduksjon, tilby offentlige og private instanser faglige konsulenttjenester og ivareta andre oppdrag innenfor deres kompetanseområder. - Drive forskning og utredningsarbeid. Lokalmuseer og bygdetun De fleste kommunene i Østfold har enten et lite lokalmuseum eller et bygdetun. I Østfold er det et betydelig antall lokalmuseer, bygdetun og mindre samlinger i kommunalt eller privat eie, og kulturminneanlegg med musealt preg (se oversikt i vedlegg 13.3 og kart over Østfolds museer, vedlegg 13.1). De fleste bygdetunene ble etablert på tallet, og de fleste er eid av historielag, private stiftelser eller kommuner. Bygdetunene viser, gjennom tilflyttede bygninger, eksempler på hvordan en østfoldgård eller et lite samfunn kunne være rundt tallet. Vedlikeholdet er varierende, både i kvalitet og med hensyn til historisk autentisitet. Bygdetunene og lokalmuseene er ofte drevet på dugnad og frivillig basis av historielagenes medlemmer. Det varierer i hvilken grad vertskommunen bidrar økonomisk til driften og til spesielle prosjekter. Museumstjenesten i Østfold gir råd og bistand når det gjelder bygningsvedlikehold, gjenstandsbevaring og utstillinger til de museene som tidligere var inne i tilskuddsordningen for halvoffentlige museer (tilskuddsordningen ble gradvis avviklet ved museumsreformen i Østfold i fom. 2002). Noen museer var ikke med under den tidligere tilskuddordningen, og faller nå utenfor Museumstjenestens arbeidsområde Dokumentasjon I Østfold utføres dokumentasjonsarbeidet av de kulturhistoriske museene, siden vi ikke har rendyrkede naturhistoriske museer, kunsthistoriske museer eller arkitekturmuseer i fylket. (For nærmere beskrivelser, se del 2, kap. 5.3). Punkt Ø har ikke museal funksjon, og faller utenfor denne planen. Det kulturhistoriske materialet som berøres av museenes dokumentasjonsarbeid, kan sammenfattes i to hovedkategorier: Den materielle, som vi kan se og ta på: gjenstander, foto, bygninger og arkiver. Den immaterielle, som vi ikke kan se og ta på: menneskers opplevelser, viktige hendelser, informasjon om hvordan en viss type arbeid skal utføres, myter, folketro, skikker og sosiale strukturer. Dokumentasjonen foregår gjennom fortellinger, intervjuer og handlingsbåren kunnskapsformidling. Museenes dokumentasjonsarbeid dekker følgende områder innenfor den materielle hovedkategori: Gjenstandsdokumentasjon Fotodokumentasjon Arkivdokumentasjon Dokumentasjon av fredete og verneverdige bygninger ved museene Dokumentasjon av bygningsvedlikehold ved museene Dokumentasjon av industriminner Samtidsdokumentasjon Gjenstandsdokumentasjon I Østfold har Museumstjenesten, i samarbeid med de bemannede museene, utarbeidet faste rutiner for dokumentasjon av gjenstander (se del 2, kap ). Registreringer foregår: 29 98

99 - i en regional registreringsdatabase for kulturhistorisk materiale (PRIMUS) - ved fysisk merking av gjenstander - ved dokumentasjonsfotografering av gjenstander. De bemannede museene i Østfold opprettet høsten 2008 en felles, regional database for dokumentasjon av gjenstander, fotografier, bygninger og kunst PRIMUS, som i dag benyttes av de fleste store museer i landet. Fylkeskommunen har bidratt med midler til etablering av basen, og gir de bemannede museene tilskudd til å dekke de årlige driftskostnadene. PRIMUS har to viktige betydninger for museenes interne arbeid. For det første får museenes ansatte innsyn i hvilket materiale de andre museene forvalter, og for det andre bidrar en slik regional base til at det felles gjenstandsmagasinet Trollull på Mysen kan driftes på en effektiv måte. Det vil også bli til stor nytte for publikum når østfoldbasen blir søkbar på Internet og dermed tilgjengelig for alle Fotobevaring Fotografiet er ungt som kildemateriale. Likevel utgjør fotosamlingene som museene, arkivene, historielagene, bibliotekene og private eiere forvalter, en stor utfordring med hensyn til kartlegging og bevaring for ettertiden. Det må gjøres utvalg og prioriteringer. Innlånt fotografisk originalmateriale blir digitalisert av Østfoldmuseene Østfold fylkes billedarkiv, eller levert inn til oppbevaring og deponering i magasin for å oppnå forsvarlige bevaringsforhold. Materialet registreres lokalt og katalogiseres inn i Billedarkivets fotodatabase (PRIMUS). Det er utarbeidet nasjonale standarder for utvalgsprinsipper, registrering, katalogisering og digitalisering av originalt fotomateriale. Billedarkivet gir råd og veiledning til aktører som ønsker å drive fotobevaringsarbeid, og gir kurs i digitalisering og fotobevaring for historielagsmedlemmer i samarbeid med Østfold historielag. Målet er å heve kvaliteten på og kunnskapen om dette arbeidet, slik at det gjøres i samsvar med de anbefalte nasjonale standarder (se del 2, kap.5.3.1). Nedstøvet, muggent, fuktskadet originalt og historisk fotomateriale kan se slik ut før behandling. Foto: Roderick Ewart Østfold fylkes billedarkiv. Ferdig rengjort glassplatenegativ, digitalisert og etterbehandlet. Spydeberg Kjøttforretning, etablert i 1923, med eier Alf Johansen Helle ytterst til venstre. Foto: Thorleif Kristiansen Østfold fylkes billedarkiv

100 Arkiver Arkivmateriale kan deles inn i følgende kategorier (for nærmere beskrivelser, se del 2, kap ): Offentlige arkiver fra statlige, lokale myndigheter Offentlige arkiver fra kommunale myndigheter Private arkiver hos bedrifter eller øvrige private Private arkiver i bevaringsinstitusjoner. ASTA er et nasjonal databasert system for arkivinformasjon som er tatt i bruk av de fleste bevaringsinstitusjonene. Stiftelsen ASTA ble opprettet i 1995 av Landslaget for lokal- og privatarkiv i samarbeid med Riksarkivet ( Stiftelsen har ansvar for å videreutvikle og distribuere arkivinformasjonssystemet, som er en felles nasjonal standard for registrering, distribusjon og fremfinning i historiske arkivdata. ASTA kan brukes av offentlige og private virksomheter som tar vare på arkivmateriale, og er søkbart for publikum over Internet Formidling Formidling og diverse utadrettet virksomhet er blant museenes sentrale samfunnsoppdrag, og dekker mange temaer, aktivitetsområder og målgrupper. Museenes tradisjonelle formidlingsform er den faste eller tematisk vekslende utstillingen, som presenteres med eller uten guiding. Normalt lages det til utstillingene undervisningsopplegg for skolen, gjerne knyttet til spesielle alderstrinn, og skolen er viktig målgruppe for museene. Alt etter sin egenart og kapasitet legger museene stor vekt på arrangementer, aktiviteter og målrettede tiltak, ikke minst overfor barn. Flere av museene arrangerer årlig Barnas Dag. (Se også del 2, kap. 7.3 og vedlegg 20). I sin formidling dekker Østfolds museer til sammen de fleste tidsepoker og temaer innenfor fylkets rike kulturhistorie i sin formidling. Det svakeste leddet er formidling og undervisningsopplegg innomhus og ute i felt knyttet til forhistorien. Det er imidlertid en arkeologisk utstilling i på Borgarsyssel museum, og enkelte oldsaker spredt rundt på bygdemuseene Landbruket 2.3 Antall landbrukseiendommer i drift i Østfold ligger pr på ca Flertallet av disse har kulturminner på sin eiendom. Østfoldbonden forvalter landskapet der de fleste kulturminnene i Østfold ligger, og er dermed en sentral aktør innenfor kulturminneforvaltningen. Landbrukets organisasjoner jobber selv aktivt med veiledning til den enkelte bonde i forhold til forvaltning og skjøtsel av kulturminner. Mange landskap bærer preg av lang bruk og inneholder utallige spor etter jordbruksvirksomhet og bosetning, både kulturminner og biologisk mangfold. Nedbygging av jordbruksarealer, omlegning i landbruket og gjengroing, og politikken knyttet til arealforvaltning, landbruk og jordvern, har stor innflytelse på muligheter og begrensninger også i kulturminnevernet. Det ligger et betydelig potensial i Østfold i videreutvikling av andre næringer enn de som tradisjonelt er knyttet til landbruksdrift, og hvor det ligger samvirkeeffekt mellom kulturminnevern og landbruk; slik som naturbasert turisme / gårdsturisme, Inn på tunet - aktiviteter og Åpen gård, kulturaktiviteter og regional matkultur. Kombinasjonen bærekraftig næringsutvikling i bygdene, kulturopplevelser, bevaring av kulturmiljøer og kulturlandskap og skjøtsel og formidling av kulturminner vil ivareta interessene både til gårdeierne, kulturminnevernet og samfunnet som sådan. (Se aktuelle temaer under

101 Norske bønder og grunneiere har i generasjoner forvaltet natur- og kulturressurser til beste for samfunnet. Gjennom aktiv drift har vi sikret et variert kulturlandskap rikt på biologisk mangfold og tatt vare på kulturarven. Vår forvaltning og utnyttelse av lokale ressurser har skapt verdier av avgjørende betyning for utviklingen av levende bygdesamfunn over hele landet. Det er mange helleristninger på åkerholmene i ytre Østfold. Tidligere ble den stive leirjorda mest benyttet til beitemarker, men med stålplogen ble det fullt mulig å dyrke også leirslettene. Det åpne, småkuperte jordbrukslandskapet kjennetegner Østfold. Bildet er fra Hornnes i Skjeberg. De små fordypningene på berget i forgrunnen er en type helleristninger som kalles skålgroper. Foto: Lars Ole Klavestad Frivillige organisasjoner Organisasjoner og roller Frivillige organisasjoner representerer viktige aktører innenfor kulturminnevernet (se nærmere beskrivelser i del 2, kap. 4). De sentrale frivillige organisasjonene er Østfold historielag med de 26 lokale historielagene (vedlegg 14), og Østfold-avdelingen av Fortidsminneforeningen. Foreningen FREDET er nokså nylig etablert, og i tillegg finnes det blant annet metallsøkerforeninger, som på ulike måter kommer i berøring med kulturminneforvaltningen, et amatørarkeologisk kontor, venneforeninger og andre. Enkelte velforeninger, turlag osv. engasjerer seg i skjøtsel, skilting og tilrettelegging av kulturminner og formidling, slik som turer til områder som omfatter kulturminner. Organisasjonenes roller er bl.a.: - Rådgivning, oppfølging, ulike former for bistand (økonomisk, faglig, formidlingsmessig) - Utføre nærmere definerte oppgaver - Være en aktiv medspiller og pådriver i kulturminevernet - Eventuelt utgi publikasjoner Dokumentasjon i regi av frivillige organisasjoner For nærmere beskrivelser, se del 2, kap Kulturminneprosjektet: Etter initiativ av Østfold Historielag og med støtte fra kommunene og fylkeskommunen startet de 26 lokallagene Kulturminneprosjektet høsten Prosjektet er den største enkeltsatsningen som er gjort på regionalt nivå for å kartlegge kulturminner

102 Prosjektet innebærer å få digitalisert alle Østfolds kulturminner i en egen kulturminnebase, samtidig som den oppdaterte informasjonen legges inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Kirkegårdsprosjektet utføres gjennom et samarbeid mellom Østfold historielag, som har oppfordret sine medlemmer til å bistå kirkegårdsmyndighetene, Fortidsminneforeningen avd. Østfold og kirkevergene. Målet er å lage planer for hvilke kirkegårder som skal bevares for fremtiden. De lokale historielagene i Østfold tar dels selv initiativ til egne dokumentasjonsprosjekter, dels blir de oppfordret til å delta i prosjekter av andre. Mange historielag konsentrerer sin virksomhet omkring slektshistorie, gjerne medlemmenes egen slekt eller sentrale personer i bygdene. Andre lag og foreninger arbeider med Østfolds både fortidige og samtidige historie, og dokumenterer denne på ulike måter. Eksempler er jernbaneklubber, veteranbilklubber, husflidslag og diverse andre interesseorganisasjoner Private eiere De private eierne gjør en stor innsats på vegne av hele samfunnet ved å ta vare på fredet og verneverdig bebyggelse i Østfold. Særlig krevende er det å eie et fredet hus. Kostnadene forbundet med istandsettelse og vedlikehold er store, og offentlige tilskudd er ikke tilstrekkelige til å dekke merutgiftene som fredningen innebærer. Det er sterke restriksjoner på hva som er tillatt å gjøre med en fredet bygning, samtidig som den skal være mulig å bruke og bo i ut fra rimelige moderne standarder. Fylkeskonservatoren kan treffe vedtak om dispensasjon for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep (kml 15a). Grønli på Jeløya, Moss, under restaurering i Fredningsprosess ble startet opp i Foto: Anne-Sophie Hygen Østfold fylkeskommune

103 Det finnes hittil ingen systematisk oversikt over frednings- eller verneverdig bebyggelse i privat eie i Østfold. Mange eiere tar godt vare på sine eiendommer, og mange søker Fylkeskonservatorens råd i vedlikeholdsspørsmål. Likevel har slik bebyggelse gjennomgående for dårlig vern. Det er også utilstrekkelige økonomiske støtteordninger for ivaretakelse på antikvarisk grunnlag. Østfolds bønder forvalter, som private eiere, fredete og verneverdige bygninger, arkeologiske kulturminner og viktige kulturlandskap. Driftsomlegninger i landbruket kan innebære betydelige endringer i bruken av kulturlandskapet og i sammensetningen av gårdsbygninger. Endringene kan innebære store utfordringer både for den enkelte eier og for kulturminneforvaltningen. Det finnes statlige og kommunale virkemidler og føringer som delvise kompensasjoner når det tas kulturminne- og kulturlandskapshensyn i landbruket (se vedlegg 22) Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Samarbeid og prosjektdeltakelse tar tid og krever ressurser, men regnes normalt som en meget god investering. Det styrker den enkeltes og den kollektive kompetanse i kulturminnevernet, bidrar til kontaktnett for fremtidig bruk, promoterer Østfold og gir inspirasjon til innsats Samarbeid nasjonalt Samarbeidet i Norge foregår gjennom både formelle og uformelle fora. Samlinger i regi av Riksantikvaren er en viktig arena for kompetanseheving og erfaringsutveksling. I forskrift for faglig ansvarsfordeling etter kml er det en egen paragraf om samarbeidsplikt i kulturminneforvaltningen ( 3). ABM-u (Arkiv, Bibliotek, Museum-utvikling, omorganisert fom. 2010) etablerte 23 nettverk i Norge innenfor en rekke kulturhistoriske temaer ( Østfold fylkeskommune er med i ett av disse (Bergkunstnettverket), museene til sammen i 7 (Arbeiderkultur, Kystkultur, Herregårdsnettverket, Minoriteter og kulturelt mangfold, Teknologi- og industrihistorie, Magasin og bevaring, Skognettverket) Samarbeid internasjonalt I perioden har kulturminnevernet i Østfold deltatt i tre Interreg-prosjekter sammen med Bohuslän/Dalsland i Västra Götalands län. I et fjerde prosjekt, , kommer deltakerne fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom Interreg-prosjekter høster deltakerne både erfaring og ny kunnskap, og det skapes viktige nettverk med virkning langt utover prosjektperioden: (For nærmere beskrivelser av prosjektene, se vedlegg 16.) Helleristninger i Grensebygd, Økomuseum Grenseland: Et grenseløst museum, Kongeveien, Fredrikstad i 1700, (del av IKON-prosjektet) Innen de enkelte fagområdene som hører inn under kulturminnevernet, er det formelle og uformelle samarbeidsformer og nettverk der Østfold er representert. Dette gjelder også med land utenfor Norden og Europa. Ved siden av forpliktelsen til å dele opparbeidet kompetanse med fagmiljøer i land som ikke er så privilegerte som Norge, bidrar det til å styrke egen kompetanse, og virker som positiv reklame for Østfold ute i verden. (For beskrivelse av noen aktuelle internasjonale chartere og konvensjoner på kulturminneområdet, vedlegg 19.)

104 Kapittel 6. Fylkeskommunens kjerneoppgaver innenfor kulturminnevern Østfold fylkeskommune har i gjennomført fredningsgjennomgang og tilstandsregistrering på fredete bygninger i fylket. Bildet viser Spydeberg prestegård hvor hovedbygningen, stabburet, tunet og hagen ble fredet i Eiendommen eies fra 2008 av Stiftelsen Spydeberg prestegård. Jacob Nicolaj Wilse var prest i Spydeberg fra 1768 til Han satte opp huset i 1777, som en utvidelse av en eldre bygningskjerne. Wilse var en typisk representant fra opplysningstiden og en fremragende vitenskapsmann innenfor natur- og kulturhistorie. Prestegården spilte en sentral rolle i historien omkring august sendte den svenske kronprins Karl Johan Carsten Tank og prost Peter Hount til kong Christian Fredrik med tilbud om våpenhvile og forhandlinger. I Spydeberg-statsrådet 8. august ble det besluttet å forhandle med Sverige på de vilkår som kongen klargjorde i brevene fra Spydeberg. Det var da klart at Karl Johan ville godkjenne grunnloven. Likevel var sentrale spørsmål ikke avklart. Først ved forhandlingene i Konvensjonsgården i Moss ble det enighet om en avtale Mossekonvensjonen. Denne åpnet for videre forhandlinger mellom Sverige og Norge og den endelige freden i november. Et vilkår var at Christian Fredrik skulle abdisere, noe han gjorde 10.oktober samme år. Foto: Lars Ole Klavestad Dette kapitlet omhandler dokumentasjon, forvaltning og tilrettelegging av kulturminner og kulturmiljøer. Hovedfokus er på fylkeskommunens oppgaver og roller, men andre aktørers betydning for kulturminneforvaltningen vil også bli omtalt (for nærmere beskrivelse av aktører, roller og oppgaver, se vedlegg 8) Dokumentasjon Dokumentasjonsarbeidet foregår på ulike områder, nivåer og etter ulike metoder. Grunnlagsinformasjon, innsamlet og registrert i felt, lagres i ulike databaser. Databasene er av forvaltningens viktigste verktøy, og behandles derfor under tema forvaltning (kap. 6.2). Behovet for faglig godt kvalifisert personell er sentralt for å kunne produsere god dokumentasjon. God dokumentasjon styres av faglige kriterier, og det er nødvendig at de som utfører arbeidet er tilstrekkelig faglig oppdatert innenfor fagområdene det dokumenteres for. Hva som er god dokumentasjon er ikke noe uforanderlig; dokumentasjonens metodikk og innhold endres i takt med allmenne trender i samfunnet rundt oss

105 Dokumentasjonsmetoder i førreformatorisk kulturminnevern Arkeologiske registreringer krever normalt at det er snø- og frostfritt, og kan ikke utføres i vintermånedene. For å utføre arbeidskrevende registreringer er Fylkeskonservatoren i stor grad avhengig av personale som ikke til daglig arbeider i fylkeskommunen (sesongvis engasjerte feltledere). De vanligste arkeologiske metodiske verktøyene, er overflateregistrering, prøvestikking og maskinell prøvesjakting (for nærmere beskrivelser, se del 2, kap ). Disse metodene blir ofte supplert med innsamling av prøver til naturvitenskaplige undersøkelser: Makrofossilprøver, pollenprøver og prøver til 14 C-analyse. Arkeologiske registreringer på dyrka mark foregår ved at man fjerner matjordlaget med gravemaskin i lange sjakter for å sjekke om det finnes spor etter fortidig aktivitet. Det kan dreie seg om graver, boplasser, gamle åkre og annet som ikke synes på overflaten. Dersom det gjøres funn, er området automatisk fredet inntil det er arkeologisk undersøkt. Arkeologiske registreringer blir utført tidlig i reguleringsplanprosessene. Foto: Lars Ole Klavestad Den største kontinuerlige utfordringen til kulturminneforvaltningen er å kunne levere god geometri (data for nøyaktig beliggenhet) på registrerte kulturminner for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for kommunenes og private aktørers arbeid med arealplaner. For å kunne levere en til enhver tid god geometri, må det finnes best mulige geometriløsninger for brukergruppene på så vel faglig som kommunalt plan Dokumentasjon i etterreformatorisk kulturminnevern Dokumentasjonen har foregått, og foregår, etter nasjonale føringer og metoder (for nærmere beskrivelser, se del 2, kap ): SEFRAK-registreringen til 1990-tallet, alle stående bygninger og rester etter bygninger eldre enn 1900 Registrering til nasjonale landsverneplaner, kulturminner i statens eie Fredningsgjennomgangen , av alle vedtaksfredninger foretatt før 1978 Tilstandsregistrering av fredete bygninger Dokumentasjon ved bygningsfredning (nye fredninger etter kml 15 og 19) NB!-registeret (områder med nasjonal kulturminneinteresse i byer), database hos Riksantikvaren (se vedlegg 12). I Østfold finnes det ingen systematisk oversikt over verneverdige bygninger eller bygningsmiljøer. Dette gjelder for eksempel også fritidsbebyggelse og kulturminner knyttet til ferie og fritid for ulike deler av befolkningen. Denne situasjonen gjør seg også gjeldende på

106 landsbasis. Store deler av bygningsmassen er ikke identifisert, vurdert og kartlagt med hensyn til verneverdi (jfr. Riksrevisjonen 2009 side 51) Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer Ved omorganiseringen av kulturminnevernet i 1990 ble første linje forvaltning av kulturminner og myndighet etter en rekke paragrafer i kml delegert til fylkeskommunene/sametinget. Det regionale kulturminnevernet utøver dermed statlig kulturminnemyndighet på regionalt nivå. (For nærmere beskrivelse, se del 2, kap. 6) Organisering Regionalt kulturminnevern har som oppgave å vurdere og igangsette en rekke tiltak for å sikre kulturminner og kulturmiljøer og ta vare på dem som en ressurs for samfunnet. Det er et nasjonalt mål å minimere det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer og gi varig beskyttelse av et representativt utvalg. Det er også et mål å bedre representativiteten av varig vernede kulturminner og kulturmiljøer i forhold til dagens situasjon. For å kunne møte kravene og oppfylle forventningene knyttet til både vern og forvaltning av kulturminner, består Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune, Seksjon for Kulturminnevern av fagfolk som til sammen dekker så mange tidsperioder og temaer som mulig. Kulturminneforvaltningen skal dekke arkeologi (alle perioder og fornminnetyper), arkitektur, landskapsarkitektur, etnologi, historie, skjøtsels- og istandsettingsmetoder, undersøkelsesmetoder og formidling. I tillegg må staben kunne mestre lovverk, GIS, registrerings- og databaseverktøy, forhandlingsteknikk og forvaltningsprosedyrer. I 2010 er det 20 år siden forvaltningsmyndighet etter kml ble delegert til fylkeskommunene og Sametinget, og det er gjort erfaringer med både styrke og svakheter ved organiseringen. Tiden kan være inne til å se nærmere på hvorvidt visse endringer kan effektivisere kulturminnevernet og gjøre det mindre byråkratisk Planbehandling Arealplaner av alle typer som blir utarbeidet og foreslått i kommunene, skal oversendes fylkeskommunen som regional plan- og kulturminnemyndighet. Dette skal gjøres for å sikre at kommunene følger lovverket og planlegger i tråd med nasjonale og fylkeskommunale mål, og for å sikre en god og forsvarlig forvaltning av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. For at slike hensyn skal kunne innarbeides så tidlig og konsekvent som mulig, dvs. før planleggingsprosessen er kommet for langt, skal kulturminneforvaltning og kulturminneinteresser delta i plan- og utviklingsprosesser. Det understrekes i pbl at kommunene skal stimulere til deltagelse og debatt på et riktig tidspunkt. Kommunene skal benytte den nasjonale kulturminnebasen Askeladden i arealplanarbeidet (for nærmere beskrivelser, se del 2, kap. 6.1 og 6.2 og Planveileder for Østfold 2008) Databaser Følgende nasjonale databaser benyttes i forvaltningsarbeidet (se del 2, kap. 6.4): Matrikkelen Matrikkelen er et offentlig register over grunneiendommer, og er digitalt tilrettelagt og fremstår med et enhetlig brukergrensesnitt. Matrikkelen er også en kilde til informasjon om kulturminner, selv om den i seg selv ikke har dette som primæroppgave. Per i dag er dokumentasjonen i matrikkelen ikke offentlig tilgjengelig via Internet, men alle fylkeskommuner, kommuner og statlige organer har sertifiserte brukere

107 SEFRAK SEFRAK er et landsdekkende register over bygninger fra før år Navnet er en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner i Norge, som var det organet som startet prosjektet. Ansvaret ble senere overtatt av Riksantikvaren. SEFRAK ble bygget opp gjennom et stort anlagt feltarbeid i årene I Østfold ble det registrert bygninger (se oversikt i vedlegg 15). Opplysningene er lagt inn på data og utgjør en del av Statens Kartverks eiendomsregister GAB. SEFRAK-registreringene er også tilgjengelig som kartmarkeringer ( ). Askeladden Askeladden ble i februar 2004 den offisielle nasjonale databasen for alle fredete kulturminner, kulturmiljøer og listeførte kirker i Norge. Askeladden inneholder det tidligere Fornminneregisteret, Fredningsregisteret og Kirkeregisteret, og eies og driftes av Riksantikvaren ( ). Askeladden er tilgjengelig via Internet for den offentlige forvaltningen og de statlige sektormyndighetene. Riksantikvaren har utarbeidet en publikumsutgave av Askeladden som er tilgjengelig via Internet ( ) Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Et viktig mål med skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner er å fremme kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer der de best oppleves nemlig ute i landskapet. Det er en økende erkjennelse og erfaring at kulturminner er interessante besøkssteder for turister, slik at tilrettelegging og formidling også ses i nær forbindelse med lokal og regional næringsutvikling. Det har gjennom mange år vært et mål med skjøtselsprosjektene at stedene skal kunne brukes aktivt og meningsfullt av skoleverket. En viktig drivkraft i formidlingsarbeidet er troen på at økt kunnskap, interesse og opplevelse av kulturminner og kulturmiljøer skal fremme forståelsen av vernets mening og hensikt, slik at antall ulovlig ødeleggelser av og skader på kulturminner kan gå mot null. Å sikre verdiene som kulturminnene representerer, handler derfor i stor grad om aktiv skjøtsel og vedlikehold, blant annet gjennom avtaler med eierne. Grunneieren er en sentral aktør og forvalter av kulturminner og kulturlandskap. Bonden innehar ofte mye kunnskap om historien på sin eiendom og i lokalmiljøet ellers, og er derfor en viktig ressurs og historieformidler. I de tilfeller der det er enighet om tilrettelegging for publikum på privat grunn, må alle parters rettigheter og plikter ved ferdsel i området være klarlagt på forhånd, og tilretteleggingen legges opp deretter. (For utdyping av temaene i dette kapittelet, se del 2, kap. 7) Skjøtsel og tilrettlegging av arkeologiske kulturminner Fylkeskommunen har ansvar for tilgjengeliggjøring av fornminner i Østfold gjennom delegert myndighet etter kml 11, 1, a. Et godt samarbeid med grunneiere, som står i en særstilling, og andre aktører, slik som kommuner, lag og foreninger, skoler og private ildsjeler, er nødvendig forutsetning. Det er viktig at mange involveres i slikt arbeid med den læring om og forståelse av kulturminner og kulturminnevern som dette gir. Fylkeskommunen arbeider etter en modell der det gis betydelige bidrag til grunnleggende skjøtsel, tilrettelegging og skilting, delvis med tilskudd fra Riksantikvaren. Kommunen, grunneieren eller andre aktører har, etter inngåtte avtaler med fylkeskommunen, ansvar for årlig vedlikehold, med unntak av bergflater med helleristninger. Norsk Kulturminnefond kan gi private grunneiere økonomisk støtte til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. I tråd med innarbeidete prosedyrer i hele landet lages det skjøtselsplaner forut for konkrete tiltak for skjøtsel og tilrettelegging. Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum, kommune og grunneier trekkes inn i et samarbeid om utvalg og tiltak, og det brukes en mal for skjøtselplan

108 utarbeidet av Riksantikvaren. Planen lages av fylkeskommunen og kommunen i fellesskap, og planen forankres i kommunen. Også når initiativ tas av andre aktører, bør det lages skjøtselsplaner med påfølgende langsiktige skjøtselavtaler. Det store gravfeltet på Opstad i Tune, Sarpsborg, ble ryddet for skog i Området bestod tidligere av høy, mørk granskog som skjulte kulturminnene. Foruten at gravhauger og bautasteiner ble mer synlige, ble også utsynet mot Visterflo åpnet opp. Tømmeret ble avvirket og kjørt bort i henhold til en egen plan. Idrettslag ryddet bort kvisten for å skåne gravene. Det beiter i dag sauer i området, og i tillegg skjøttes vegetasjonen av Sarpsborg ASVO. Det nederste bildet viser at det var stor interesse blant publikum da Opstadfeltet ble åpnet 1. august Foto: Lars Ole Klavestad Tilrettelegging av etterreformatoriske kulturminner Mange kulturminner, både fredede og verneverdige, skjøttes og tilrettelegges av eierne eller andre, med liten eller ingen grad av medvirkning fra fylkeskommunen. Dette kan dreie seg om festningsverk og andre forsvarsrelaterte kulturminner, fyrstasjoner, annen vernet eller fredet bygningsmasse, industrielle kulturminner slik som Haldenkanalen i Haldenvassdragets markante og omfattende kulturmiljø, møllehjulet ved Solli Brug, og andre. Etterreformatoriske kulturminner blir ofte ivaretatt og gjort tilgjengelige av et mangfold av bidragsytere, slik som staten, fylkeskommunen, statlige eiere, kommuner, museer, bygdetun, ulike interesseorganisasjoner og private. Private grunneiere innenfor landbruket forvalter et stort antall fredete og verneverdige bygninger, både våningshus og driftsbygninger. Dels direkte, dels indirekte, tilrettelegger landbruksnæringen flere for allmennheten gjennom tiltak som Naturbasert turisme, Grønt vertskap, Grønn omsorg, Inn på tunet, Frisk-gårder etc. På museer og bygdetun åpnes det for forskjellige aktiviteter gjennom åpne dager og ulike arrangementer i tilknytning til bygningene

109 Universell utforming som strategi for økt tilgjengelighet Universell utforming er uttrykk for en strategi for tilrettelegging og utforming av både fysiske og ikke fysiske forhold, slik at kulturminner kan oppleves av så mange som mulig uavhengig av funksjonsgrad. Selv om mange kulturminner er vanskelige eller umulige å gjøre tilgjengelige uten at det medfører store inngrep, kan mye gjøres for å bedre forholdene ved hjelp av relativt enkle grep (se del 2, kap ). I plandelen av pbl er det krav om å planlegge for økt grad av tilgjengelighet og økt medvirkning fra brukergrupper. Dette er også et delmål i Fylkesplanen under kapitlet om levekår og folkehelse: Aktiviteter, tilbud, produkter, byggverk og uteområder for allmenn bruk skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Universell utforming brukes nå aktivt som strategi i planlegging og tilrettelegging av kulturminneområder i Østfold, foreløpig fortrinnsvis fornminner. Arbeidet innbefatter både kompetanseheving, nyskaping/-tenkning, samarbeid og praktiske tiltak. Kompetanse søkes gjennom Fylkesrådet og de kommunale råd for funksjonshemmede i Østfold, Deltasenteret, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet Informasjon Skilting av kulturminner der de er, er et tradisjonelt men fremdeles effektivt formidlings- og informasjonstiltak. Nyskilting av i første omgang fornminner i felt med helt ny og gjenkjennbar design, startet i 2009 (se del 2, kap ). Skilttekster ved kulturminnene må nødvendigvis bli svært korte, og utdypende informasjon kan gis i brosjyrer, guidehefter, på Internet og via mobiltelefontjenester. Guidehefter er laget både av fylkeskommunen, kommuner, reiselivsnæringen og frivillige instanser. Kulturnett Østfold fylkesbibliotekets internettportal, er en av flere som gir informasjon om en del utvalgte kulturminner på nett. Kulturminneinformasjonen i Østfolds kommuner har mange uttrykksformer på ulike nivå, og utføres dels av kommunene selv og dels av historielag, turistkontor eller andre. Eidsberg kommune og Naturnett BA startet i 2008 et prosjekt med digital registrering av kulturminner på nett, bestående av kart, foto og tekst ( Velg: elektronisk kart kulturminnekart og gå videre derfra). Østfold historielag med sine 26 historielag utvidet prosjektet til å omfatte i første omgang fredete kulturminner i hele Østfold (Kulturminneprosjektet, se kap ovenfor) Skoleverket For mange barn og unge er skolen den eneste arena for læring om kulturminner. I mange fag og på alle klassetrinn er det laget kompetansemål som omhandler kulturminner. Lærerplanen (KO6) viser direkte eller indirekte til temaer der lokale museer og/eller kulturminner kan være kilder for læring, og de fleste skoler og lærere bruker lokale kulturminner aktivt i undervisningen. Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at elevene i skolen får møte profesjonelle utøvere innen kunst og kultur. Det er laget enkelte tilbud regionalt hvor kulturminner brukes som grunnlag for prosjekter og undervisning. Det kan søkes om sentrale utviklingsmidler til lokale prosjekter i den enkelte kommune og ved den enkelte skole. I Østfold er det produksjonsmiljøer med kompetanse til å styrke formidlingen også innenfor kulturminnevernets temaområder. Foreløpig har kulturminnevernet i fylkeskommunen ikke hatt kapasitet til å ta initiativ til egenproduserte skolesekkopplegg, men kan bidra til andres initiativ med rådgivning (se del 2, kap. 7.4)

110 Kapittel 7. Kulturminner, verdiskaping og regional utvikling European Heritage Heads Forum (Wien Bratislava, mai 2009) Utdrag fra Statement on the Heritage Stimulus in a time of Economic Recession (oversatt): Oppmerksomhet omkring og opptatthet av kulturarv er økende, selv i en periode av økonomisk usikkerhet. Folk bryr seg om kulturarv. Historie og kulturarv er umiddelbart knyttet til ens følelse av lokal, nasjonal og europeisk identitet. Felles kulturarv er en nøkkelfaktor i sosial sammenheng, fellesskap og integrasjon. Historiske steder er en viktig faktor i livskvalitet kulturarv er en av hovedgrunnene til at folk velger hvor de vil leve og arbeide. I Gamlebyen Fredrikstad har det historiske miljøet skapt grunnlag for en rekke nisjeforretninger og annen næringsvirksomhet. Bildet viser Fredrikstad Antikvariat som holder til i Torvgaten. Foto: Lars Ole Klavestad Vern, bevaring og bruk Det ligger i sakens natur at kulturminnevernets hovedoppgave er å verne. Likevel skal ikke en fornuftig samfunnsutvikling stanses, og forandring er og har alltid vært nødvendig for at et samfunn skal kunne overleve. Kulturminner representerer faser i en lang endringshistorie, og studier av kulturminner og kulturhistorie kan betraktes som studier av endring. Verneideen bygger på at kulturminner og kulturmiljøer representerer vesentlige verdier for ethvert samfunn. Man må derfor forholde seg til samfunnsnytten av at disse verdiene bevares på best mulig måte for nåtiden og fremtiden. Et element i samfunnsnytten er at kulturminner brukes på positive og bærekraftige måter, alt etter deres egenart og tilstand. Dette fordrer prioriteringer og valg. Grunnprinsippet må være at bruken foregår på vernets premisser ( verdig bruk ) og tilpasses kulturminnet, ikke omvendt Hvorfor vern og bevaring? Gjennom kulturminnevernets historie har man formulert flere ulike begrunnelser for hvorfor man skal ta vare på kulturminner og kulturarv, blant annet slik: - Kulturminner representerer uerstattelige og ikke-fornybare kunnskapskilder om vårt eget samfunn og dets utvikling i tid og rom. - De originale kildene gir mulighet til stadig å omtolke og forandre forståelsen, fremstillingen og formidlingen av historien. - Hva vi bevarer, gir føringer for fremtidens egenforståelse

111 - Tolkning av fortiden gir grunnlag for egen og felles orientering. - Kulturminner og kulturarv gir grunnlag for ettertanke, selvransaking, erkjennelse og engasjement. - Kulturminnevern har et stort pedagogisk potensial til å gi økt innsikt i samspillet mellom mennesker, natur og miljø. - Kulturminner gir på en positiv måte grunnlag for individuell og kollektiv forankring og stedstilhørighet. - Kulturminner har et stort direkte og indirekte potensial innenfor verdiskaping, næring og regional utvikling. Tid og bevaring: Nåtid - fortid fremtid Slåttonn på Bøensetre i Aremark. Onnene skapte tidsbegrep i det gamle jordbrukssamfunnet. De gjentok seg til samme tid år etter år. På Bøensetre er tradisjonene fra det gamle samfunnet holdt ved like. Foto: Lars Ole Klavestad 2006 Tid er et av de vanskelige begrepene å forstå for de aller fleste. Hvordan kan vi forestille oss 1000 år, 5000 år, år og hva som da skjedde? I vår kultur oppfatter vi tid som noe som går, som en rett linje derfra til dit; vi har et lineært tidsbegrep som er kulturelt betinget. I andre samfunn kan de oppfatte tid som noe som kommer. Vi har også et syklisk eller sirkulært tidsbegrep, dvs. at det er regelmessige gjentakelser som vektlegges; slik som tid for såing og høsting, fødselsdager og julefeiring. Som med alle andre begreper er tid avhengig av mennesker som tenker om den. Siden det er levende mennesker som er i stand til å tenke abstrakt, og tenkning alltid foregår i et nå-perspektiv, blir oppfattelsen av fortid, nåtid og fremtid i praksis samtidige. Dermed blir også kulturminner når vi ser dem, kaller dem ved navn, lærer om dem og gjør oss tanker omkring dem nåtidige, samtidig som de representerer noe som foregikk i en annen tid. Det er i nåtiden vi bevarer og opplever dem, handler og legger planer for hvordan de skal behandles og bevares i fremtiden. Dette pålegger oss et stort ansvar Skånsom bruk Ikke to kulturminner er helt like, selv når de tilhører samme kategori, samme tid og samme sted. I et bruksperspektiv må det enkelte kulturminnet vurderes individuelt ut fra bevaringstilstand, beliggenhet, tåleevne og egnethet i ulike sammenhenger. Begrepet bruk har sine motstykker i begrepene forbruk og misbruk. Skånsom og fornuftig bruk innebærer en bruk som ikke reduserer kulturminnets kvaliteter eller utsetter det for skade. Bruk av kulturminner til visse formål kan komme i konflikt med vernet, mens bruk i andre sammenhenger kan være en forutsetning for å opprettholde vernet og sikre bevaring

112 og vedlikehold. Særskilt gjelder dette fredet og verneverdig bebyggelse. Men også fornminner kan brukes: til formidling, tilrettelegging og historiefortelling som utgangspunkt for læring, opplevelse, forankring og bevisstgjøring om historiens gang og vår plass i den. I Østfold er det lite kommersiell aktivitet omkring kulturminneattraksjonene. Politikken bør være så langt som mulig og tilrådelig å tillate bruk av egnede kulturminneområder som aktivitets- og opplevelsesarenaer. Skal dette utvikles, kan det imidlertid oppstå interessemotsetninger som må avveies og løses i hvert enkelt tilfelle. Kanalisering av trafikken er nødvendig for å unngå skadelig slitasje og for å spare sårbare områder, og det må stilles vilkår for å benytte kulturminner som arena for f.eks. opptrinn og forestillinger Regional utvikling og kulturminnebasert verdiskaping Regional utvikling Innenfor regional utvikling er det mange elementer og temaer med tilgrensende og sammenfallende interesser og muligheter, slik som kultur, levekår og folkehelse, miljø, næringsliv i vid forstand, osv. Kulturminner, kulturmiljøer og museer inngår i samspill med disse temaene. Historisk sett var dagens Østfold et område delt opp i mange små enheter; de små len, Smaalenenes Amt. På noen områder gjør fremdeles en viss fragmentering seg gjeldende, med hver av byene som sitt nærområdes referansesenter. Fylket deles også gjerne i Indre og Ytre Østfold. Delingsmønsteret er ikke bare historisk betinget men også en konsekvens av naturtyper, geologi, kvartærgeologi, landskap, topografi, kommunikasjon og næringsgrunnlag. Å samle Østfold til ett rike med en felles Østfold-identitet er en stadig utfordring innenfor en regional utviklingstenkning. Østfold er et fylke med svært mange positive fortrinn, når det gjelder natur, beliggenhet, infrastruktur og kultur. Likevel er det en rekke utfordringer samtidig som det er uforløste potensialer. Kulturminner, kulturmiljøer, landskap og aktive og utadrettede museer representerer slike potensialer, for trivsel, helse, bosetning, næringsliv og verdiskaping. Om opplevelsesdimensjonen knyttet til kulturminner skal kunne bidra til å fremme trivsel, folkehelse, befolknings- og bosetningsstruktur og turisme, er det helt avhengig av god bevaringstilstand, skjøtsel, vedlikehold og informasjon. Det er også avhengig av kunnskapsoppbygging, positiv oppmerksomhet og aktiviteter. Utgiftene til skjøtsel, skilting og merking, parkeringsplasser og stier, universell utforming osv. må i stor grad komme fra det offentlige. Inntektene vil først komme noe senere, og vil antakelig fortrinnsvis gå til private. Det kan likevel være lønnsomt i et samfunnsregnskap, og også direkte gi høyere offentlige inntekter i form av skatter og avgifter. Forsiktige anslag viser at omsetningen i opplevelsesrelaterte næringer i Østfold ligger på minst 1,5 mrd kr. per år. Dette er svært lavt sammenlignet med andre regioner. Her ligger det et stort potensial som kan utløses bl.a. ved å ta vare på og framheve kulturarven i fylket. Uansett hvor godt og hvor mye fylkeskommunen selv satser på kulturarv som regionalt utviklingspotensial, er positive resultater avhengig av oppslutning og innsats fra også andre aktører, slik som kommuner, organisasjoner og private. Før det kan oppnås målbare resultater, må det derfor gjøres en innsats innenfor motivasjon, opplæring, samarbeidsstrukturer og bygging av interesse, og det må finnes tilstrekkelige ressurser

113 Møllebyen i Moss er et godt eksempel på transformasjon av et gammelt næringsområde. Ny arkitektur spiller på lag med gamle industribygninger. Bygningene rommer kino, bibliotek, museum, høgskole og spisesteder. Ferdigstilt i 2003 fikk stedet Statens byggeskikkpris i Arkitekt: LPO arkitekter. Landskapsarkitekt: Berg og Dyring. Foto: Lars Ole Klavestad Fylkesplanens overordnede mål for regional utvikling Utviklingen i Østfold skal være bærekraftig og forutsetningene for dette finner vi innenfor fylkesplanens hovedtema Levekår og folkehelse, Verdiskaping og Miljø. Målet for regional utvikling er god livskvalitet for alle som bor i Østfold, at Østfold er attraktiv for mennesker og kapital, at det tilbys et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling og at Østfold er et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. I fylkesplanperioden skal følgende områder ha spesiell fokus og prioritert oppfølging: Kompetanseutvikling, fortetting, byutvikling og vern, transport og fysisk aktivitet, kulturminner og kultur Stedsutvikling Stedsutvikling er et viktig satsingsområde i mange kommuner og en viktig strategi for regional utvikling. Over hele landet er det stor aktivitet for å utvikle mer attraktive tettsteder og småbyer. I en tid med mye flytting, er konkurransen om innbyggere, arbeidsplasser og den gode arbeidsplassen sterk. De stedene som oppleves som mest attraktive går ofte av med seieren. Ved å satse på stedsutvikling velger kommunen en god strategi for fremtiden. ( Om stedsutvikling) Kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utvikling av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. ( emne: Kulturminner og kulturmiljøer) Det er en økende bevissthet omkring stedutvikling, ut fra en erkjennelse av at våre fysiske omgivelser spiller en stor rolle for trivsel, trygghet og sosialt og kulturelt liv. Attraktive bo- og leveforhold har betydning for å beholde kompetanse og en mangfoldig sammensatt befolkning, arbeidsplasser og næringsliv. Det er også viktig for å sikre nyetableringer. For å fremme en moderne næringsutvikling i Østfold, er vi avhengige av etablering av attraktive arbeidsplasser og av å få flere mennesker med høy og variert kompetanse til å bo og arbeide her. For mange betyr det mye å bo i omgivelser som gir identitet og status. Gårdene og

114 bygdene med åkerland og beitemark, og tettstedene med bosetningstradisjoner som ofte går tilbake til forhistorisk tid, er ikke bare grunnlag for et levende næringsliv men er også viktige faktorer for tilhørighet, mangfold og trivsel. Rike og mangfoldige kulturminner og kulturmiljøer, landbruk i hevd, godt bevart antikvarisk bygningsmiljø og velpleide kulturlandskap er av Østfolds fremste attributter Turisme Etter hvert som turistindustrien har endret fokus henimot kultur og opplevelser, har kulturminner verden over blitt attraktive besøksmål. Kulturminner blir nå erkjent som sentrale i turisme, regional utvikling og næringsliv. Det satses i Østfold på profilering av fylket og på å utvikle det som reisemål; jfr Østfold fylkeskommunes program for utvikling av opplevelsesnæringer. Det er stor trafikk gjennom fylket, og hvis flere stopper her for å handle eller oppleve natur og kultur, vil det skape økt etterspørsel etter varer og tjenester. I en moderne økonomi får slik omsetning stadig større betydning. Det store antall besøkende på Fredriksten eller i Gamlebyen viser mulighetene, og vi har tilsvarende attraktive besøksmål andre steder og fra andre tidsepoker, slik som helleristninger og gravminner fra bronsealder og tidlig jernalder. Fra nyere tid er industrihistorie viktig, med anleggene i Haldenkanalen og Møllebyen i Moss som gode eksempler. Utvikling av kulturbasert turisme, fremme av regional matkultur og tradisjonsbaserte aktiviteter drives på flere gårder, og Østfolds bønder viser interesse for å åpne opp og tilrettelegge for synliggjøring av kulturminner som ledd i natur- og kulturbasert småskala turisme. Bøensetre i Aremark er blant 20 utvalgte kulturlandskap i Norge med store biologiske og kulturhistoriske kvaliteter. Disse er utpekt av regjeringen til særskilt forvaltning. Bøensetre er blant Østfolds best bevarte husmannsplasser, og gir sammen med Knatterød, Laggarholtet, Størholtet og Sørenskas et særegent og autentisk tidsbilde fra skogsbygdene i tidsrommet Stedet er en kommunalt eid besøksgård. Siden 1980-tallet har det vært arbeidet med restaurering og formidling av landskap og bebyggelse. Planen er å utvikle stedet for næringsutvikling og annen verdiskaping, slik som småskala reiseliv, utleie, kurs, konferanser og undervisning. Foto: Lars Ole Klavestad

115 Satsingen i Østfold er inspirert av tilsvarende satsinger i mange andre land. Begrepet kulturarvturisme ( Heritage Tourism ) går igjen i internasjonale strategier for utvikling av reiselivet. Disse strategiene tar utgangspunkt i at attraksjonene er der, og går ut på å bruke dem til å skape trafikk og omsetning. Det er en hel kjede av elementer som henger sammen med kulturminnet selv: Tilrettelegging, tilgjengelighet, skjøtsel og skilting Aktiv formidling og historiefortelling knyttet til stedet Kulturminnene i lokalbefolkningens bevissthet Kommersielle aktiviteter på eller ved kulturminnene (servering, suvenirer, transport, guiding, arrangementer osv.) Kulturminner som innslag i turer og opplevelsespakker (reise, overnatting, andre opplevelser, aldersdifferensiering etc.) Markedsføring. Kulturminner som attraksjoner Det foregår omfattende virksomhet for å gjøre Østfolds kulturminner mer attraktive. Et aktuelt eksempel er satsingen på fortidsminner fra bronsealderen i Nedre Glomma. Her er det produsert bøker og laget dramatikk med rollefigurer og kjente steder som en del av opplevelsen. Det satses på å gjøre unike miljøer kjent bl.a. gjennom TVprogrammer som Allsang på Grensen på Fredriksten, matprogrammer fra områdene omkring Haldenkanalen, Jenter på hjul i grensetraktene osv. Helleristninger er blant kulturminnene som trekker turister til Østfold. Symbolikk, undring og kunst i landskapet appellerer til så vel unge som gamle. Bildet er fra det tilrettelagte helleristningsfeltet på Hornnes i Skjeberg. Det ligger i gangavstand fra det nye Solbergtårnet og inngår i Oldtidsruta. Foto: Lars Ole Klavestad Kulturminnebasert turisme bør generelt være småskala og bærekraftig, og bygge opp under og ta hensyn til lokale næringer, herunder landbruksnæringen. (For nærmere beskrivelser av en del aktuelle temaer, se del 2, kap ) Landbruk og verdiskaping Som eiere og forvaltere av store deler av Østfolds kulturlandskap og kulturminner er bønder og gårdeiere, enkeltvis og sammen, sentrale aktører innenfor kulturminnevernet. Bøndene produserer ikke bare matvarer men også kulturminneverdier. Landbrukets organisasjoner jobber aktivt med en ressursforvaltning som også berører kulturminner og kulturmiljøer. I flere prosjekter kobler man kulturlandskap, kulturhistorie/kulturminner, mattradisjoner og grønt reiseliv

116 Mange bønder i vårt område tilrettelegger for å synliggjøre kulturminner i forbindelse med natur- og kulturbasert småskalaturisme. I Bondelagets og Utmarksavdelingens prosjekter knyttet til naturbasert turismeutvikling, basert på aktiviteter som vandring og sykling, er kulturminner en viktig del av mange av produktene som utvikles. Som eksempler kan nevnes Naturbasert turisme, Grønt vertskap, Grønn omsorg, Frisk-gårder, produksjon, servering og salg av kortreist tradisjonsmat, osv. Denne type prosjekter og tiltak har mange positive ringvirkninger. Det gir bredere grunnlag for verdiskaping og opprettholdt bosetning på bygdene, det holder kulturlandskapet i hevd, og det fører til vern gjennom bærekraftig bruk av kulturminner Ytre Hvaler Nasjonalpark Ytre Hvaler Nasjonalpark ble vedtatt av Kongen i Statsråd 26. juni 2009 etter et langvarig og omfattende arbeid. Nasjonalparken, som omfatter 354 km 2 hvorav ca. 340 km 2 sjøområder, representerer et særskilt flott kystlandskap og spennende havbunn med grunne områder med rik tareskog, dype renner med korallrev og et rikt marint mangfold. Nasjonalparken grenser til Kosterhavets nasjonalpark i sør. Motivene for vern var hovedsakelig det marine miljøet, landskapsmessige forhold og plante- og dyrelivet for øvrig. Nasjonalparken innehar verneverdier knyttet til flora, fauna, strand og kysttyper, kystbarskog og lyngheier. Sentralt sto også områdets store betydning for friluftslivet. Dette er et av de viktigste områdene for friluftsliv til sjøs og til lands i Oslofjorden, og et attraktivt turmål for Hvalers egen befolkning og de mange hytteeierne fra fylket og utenfra. Selv om ikke kulturminner og kulturmiljøer var det sentrale under etableringen av nasjonalparken, ble det under forberedelsene utarbeidet en konsekvensutredning med tema kulturhistorie, som en av flere (Sweco Grøner 2005). En rekke kulturminner finnes innenfor nasjonalparken, og disse avspeiler nærings- og bosetningshistorien i kyst- og skjærgårdssonen fra steinalderen til i dag. Den mest omfattende kulturminnekategorien på Hvaler er de såkalte Hvalertuftene, hovedsakelig fra middelalderen. Flere tufter finnes innenfor nasjonalparkens grenser. Andre viktige kulturminner og kulturmiljøer er Akerøy fort, småbruksmiljøet på Tisler, fiskerhavnmiljøet i Kuvauen og fyrene Torbjørnskjær og Homlungen som er vedtaksfredet, gravrøyser og en rekke varder, sjømerker og festebolter. Også Struten fyr ligger innenfor Nasjonalparkens grenser. Det har ikke funnet sted en systematisk nyregistrering av kulturminner innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark, noe det er et stort behov for. Dette vil kunne gi et godt grunnlag for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av utvalgte kulturminner og -miljøer i forbindelse med oppgradering og merking av turstier. Gjengroingen på Hvalerøyene de siste tiårene bør møtes med systematisk beiting, som vil gjenskape de gamle kulturmiljøene, bringe flere kulturminner frem i dagen igjen og gjøre dem mer forstålige

117 Kapittel 8. Utfordringer og ambisjoner Alvimdalen i Sarpsborg er en del av et viktig kulturmiljø. Her er det åpne området sett fra toppen av Raet ved Tune-gårdene. Landskapsformasjonene, kirkestedet, store gravfelt, den gamle kongsgården Alvim og siktkorridorer gjør dette til et verdifullt område. Dette kan ha fungert som et gammelt dragsted for skip for å komme opp Glomma forbi Sarpsfossen. Området har også verdi som et åpent kulturlandskap for bilistene på motorveien. Alvimdalen ligger tett inntil de mest trafikkerte veiene i fylket, Sarpsborg by og næringsområdene på Tunejordet. Det har gjennom lang tid blitt utsatt for utbyggingspress. Foto: Lars Ole Klavestad Menneskene har omskapt og omskaper Østfold-landskapet, og selv om mange minner etter fortidig menneskelig virksomhet er ødelagt, fjernet og forsvunnet, er grunntrekkene stadig de samme. Landskapet forandrer seg fra generasjon til generasjon ettersom gammelt forsvinner og nytt kommer til. Utfordringen for kulturminnevernet og for hele Østfold-samfunnet er å sikre at endringstakten holdes under kontroll, i den forstand at vi ikke mister, eller gir slipp på, viktige kilder til kunnskap, forståelse og opplevelse av vår rike kulturarv slik den har nedfelt seg i landskapet i form av fysiske spor. Samtidig må kulturminnevernet selv være i endring, i takt med og til en viss grad være premissetter for et samfunn i endring Utfordringer Kulturminneforvaltningen Utfordringene for kulturminnevernet har utviklet og endret seg en hel del siden etableringen av det regionale kulturminnevernet i I forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i Østfold kan følgende hovedutfordringer identifiseres: Begrensede ressurser og kapasitet Press på arealer Mangelfull offentlig oppfølging av kulturminner i privat eie

118 Utilstrekkelig håndverkskompetanse (tradisjonshåndverk) For svak kobling mellom nåtid og fortid i innbyggernes bevissthet og samfunnets utforming Lav kulturminnebasert verdiskaping For dårlig tilgjengelig informasjon. For å møte disse utfordringene er det behov for: Best mulig bruk av de til enhver tid tilgjengelige ressursene både i fylkeskommunen og blant andre aktører Kriterier for prioritering av kulturminner som o bør ny-dokumenteres o bør gjøres tilgjengelig for tilrettelegging og formidling o ikke kan prioriteres for vern eller tilrettelegging Økt kompetanse og kapasitet i kommunene for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer i kommunal planlegging og saksbehandling Bedre statlige rammebetingelser for å sikre vern av verdifulle kulturminner i privat eie og hindre unødige belastninger på eierne Økt bruk av kulturminner i undervisning og formidling Økt samspill med andre aktører Utdyping av noen forvaltningsutfordringer Forvaltning og saksbehandling Det er for mange tilfeller av ulovligheter, utført i vanvare eller som bevisst handling. Det meldes ikke ofte fra om funn. Grunnen kan være at det er en utbredt oppfatning av at melder man fra, blir man sittende i et tidsødende og økonomisk uføre. Like enkeltsaker kommer til kulturminnevernet stykkevis og delt, og kommunen fraskriver seg ofte ansvaret. Det er et stadig behov for ytterligere profesjonalisering av kulturminnevernet og forbedring av rutiner for å unngå vilkårlighet og forskjellsbehandling i saksbehandlingen. Press på arealene Samtidig som Østfold har en usedvanlig rik kulturarv fra alle perioder av forhistorien og historien, er det et sterkt og akselererende press på arealene og dermed på kulturminner og kulturmiljøer. Antall arealplaner oversendt til og behandlet av kulturminneforvaltningen har hatt en dramatisk og årviss økning siden desentraliseringen av kulturminnevernet i Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer blir gjennomgående ikke godt nok ivaretatt i arealplanlegningen foretatt av kommunale og private planleggere. Økt kunnskap - økt saksmengde Styrket kompetanse, nye arkeologiske søkemetoder i felt og sikrere prognosedannelse har ført til en sterk økning i både antall påviste fornminner og fornminneområder i fylket, og nye kategorier fornminner; noe som igjen leder til stadig sikrere prognoser. Dette representerer en utfordring både for kulturminneforvaltningen, i forhold til kommunal og fylkeskommunal arealplanlegning og for grunneiere. Samtidig utfordrer det forvaltningen selv til å drive bedre kunnskapsformidling. Askeladden Ikke alle automatisk fredete kulturminner er lagt inn i Askeladden. Selv om Askeladden viser at det ikke er registrert slike kulturminner i et område, er det ingen garanti for at de ikke finnes. I de aller fleste tilfeller er det snarere en indikasjon på manglende registreringer. Mange kulturminner ble registrert for lenge siden, da kartfestingsmetoder og standarder ikke var like gode som de er i dag. Det kan da forekomme feil i kartplasseringen, slik at dataene ikke uten videre kan brukes som grunnlag for detaljplanlegging

119 Forandringer av bybildene og kulturlandskapet Den økende tendensen til at folk nå i større grad enn før igjen ønsker å bo i byene, sammen med en arealstrategi i retning fortetning og flere etasjer i bygningene, fører til sterk forandring av bybildet og dermed av forholdet mellom fredet, verneverdig og ny bebyggelse. Omlegninger i landbruket fører til endringer av kulturlandskapet, og i bebyggelsesmønsteret når gamle bygninger forfaller, fornyes eller tas ut av bruk. Askimtorget er et godt eksempel på hvordan ny næring har funnet innpass i gamle industrilokaler. Handelssenteret ligger midt i Askim sentrum og er en nerve i byen. Askim gummivarefabrikk var hjørnestensbedriften i Askim, som hadde sin virksomhet her i perioden Foto: Lars Ole Klavestad Kunnskap og kapasitet Profesjonalitet, oppdatert kunnskap og høy kompetanse er en forutsetning for å drive kulturminnevernet på et nivå som oppfattes som tilfredsstillende, sett både fra arbeidsgivernes, samfunnets og private eieres side, og i forhold til selve vernet. Det et gjennomgående problem at det er for lite kapasitet til at de ansatte kan holde seg godt nok faglig oppdatert innenfor sine respektive fagområder. Det er behov for å bryte noen grenser og operere på også utradisjonelle arenaer, og til enhver tid ha tilstrekkelige ressurser til å kunne gjøre det. I kommunene er det ofte for få saksbehandlere i forhold til saksmengden til å kunne ivareta kulturminneinteressene på en tilstrekkelig god måte. Håndverkskompetanse For å sikre høy kvalitet på istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger, er det behov for styrket kompetanse innenfor tradisjonshåndverk og tradisjonell byggeskikk. Utfordringen ligger i rekruttering, opplæring og etterutdanning, og i det faktum at håndverksvirksomheten må kunne bære seg økonomisk for håndverksbedriftene. Flere fylker arrangerer egne kurs i istandsetting etter tradisjonelle håndverksmetoder. Kirke- og Kulturdepartementet vil gjennom Norsk handverksutvikling og faglig museumsnettverk for håndverk legge opp til å styrke arbeidet med å utvikle kompetansen innenfor handlingsbåren kunnskap (se St.meld. nr. 49 ( ) kap. 12.3)

120 Fredet og verneverdig bebyggelse og anlegg Det er en økonomisk belastning å eie en fredet eller verneverdig bygning. Tilskuddsordningene fra stat og fylkeskommune til private eiere er på langt nær tilfredsstillende, og det er generelt store og kostbare etterslep på vedlikeholdssiden. Kommuner og offentlige stiftelser har et selvstendig ansvar for sine eiendommer. Ansvaret blir ofte bare delvis fulgt opp, og eiendommene forfaller. Manglende vedlikehold fordyrer istandsettingen når den først kan finansieres og gjennomføres. Det finnes ingen systematisk oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Østfold, de er ikke identifisert og registrert, og har for svakt vern. Kommunene tar heller ikke tilstrekkelig eget ansvar for verneverdig bebyggelse i arealplanlegning mv. Fredningslisten i Østfold er ikke representativ for perioden 1650 og frem til i dag. Opplevelser, næring og regional utvikling Bred oppslutning om vernetanken fordrer et grunnlag av interesse, kunnskap, nysgjerrighet og undring. Lokalt engasjement er nødvendig. Tilrettelegging av kulturminner der de ligger, har foruten mot egen befolkning og skoleverket også rettet seg mot tilreisende. Etter hvert har det vokst frem et økende behov, og et krav, om tilrettelegging og formidling av kulturminner innenfor interessesfærer som opplevelsesnæringene, turistindustrien og regional utvikling generelt. Dette er arenaer som utfordrer kulturminnevernet på andre måter enn tidligere, både når det gjelder profesjonalitet, kvalitet, fagetikk, helhetstenkning og strategivalg. Informasjon Opplyste, kunnskapsrike og bevisste kommuner, forvaltere, eiere og brukere av kulturminner fordrer opplysning og informasjon; dels gjennom egeninitierte og egenproduserte redskaper og virkemidler, dels gjennom henvisning til informasjon som andre står bak. Forvaltnings- og formidlingsrettet informasjon må være så lett tilgjengelig at det ikke er tekniske, fysiske eller mentale barrierer mot å tilegne seg den. Det er gjennomgående mangel på kunnskap om forvaltningssystemet og hvordan kulturminnevernet fungerer, og myter florerer, noe som slår tilbake på forvaltningen selv. Informasjons- og markedsføringsbehovet er utømmelig, og fordrer kontinuerlig innsats og tilstrekkelig kapasitet. Informasjon og initiativ i forhold til mediene er utilstrekkelig, og det mangler en mediestrategi Museene I særlig grad kan det pekes på følgende utfordringer for museene i Østfold: En krevende etableringsfase for Stiftelsen Østfoldmuseene Innflytting, bruk og utvikling av Trollull Oppfølging av de ubemannede museene Utilstrekkelige utstilingsarealer Museumsbygninger med dårlig vedlikehold Lav kapasitet til konservering av gjenstandsmassen Lav kapasitet til forskning og utvikling. For å møte utfordringene er det behov for: Samordnet, funksjonell og effektiv ressursutnyttelse innenfor Østfoldmuseene gjennom videreutvikling av samarbeidsstrukturer Styrking av bemanningen ved Museumstjenesten Modernisering av museumsutstillinger i egnede lokaler Styrking av formidlingen på tvers av tid og rom Styrking av museenes utviklings- og samfunnsroller Bedre statlige rammebetingelser

121 Utdyping av noen utfordringer for museene Stiftelsen Østfoldmuseene Både staten, fylkeskommunen, vertskommunene og museene selv har ansvar for å få en god start på Stiftelsen Østfoldmuseene etter at konsolideringen trådde i kraft i Utfordringene knytter seg til etableringen og innkjøringen av en tilstrekkelig og effektiv organisasjon og gode samarbeidsformer administrativt, økonomisk og faglig musealt. Museet forvalter fredet og bevaringsverdig bebyggelse med et stort og kostbart etterslep på vedlikehold, og flere av avdelingene har tilhold i utilfredsstillende eller utilstrekkelige lokaliteter. Registreringen av gjenstander i den felles gjenstandsdatabasen PRIMUS, og overføringen av deler av samlingene til Trollull, stiller store krav til samarbeid, og fordrer samtidig en omforent inntaks- og saneringspolitikk. Trollull, fellesmagasin for museene i Østfold Med ferdig ombygging og tilrettelegging av Trollull følger et omfattende arbeid med sikring, utvalg og innflytting av gjenstander. Tiden det vil ta før magasinet er fullt operativt, er avhengig av økonomi, kapasitet og personalressurser til rådighet for museene generelt og ikke minst for Museumstjenesten. Det er et etterslep på registrering av gjenstander som må innhentes for å sikre en god innsamlingsstrategi og en kvalifisert evaluering av konserveringsbehovet. Trollull har et potensial til videreutvikling til å kunne romme også andre tilgrensende funksjoner (kunstmagasin, formidlingsaktiviteter mm.) og til å kunne benytte synergieffekter ved ulike former for formidling. Imidlertid er det ikke kapasitet utover magasinfunksjoner i eksiterende bygningsmasse. Skal det legges til rette for samlokalisering med tilstøtende kulturaktiviteter, vil være behov for et tilbygg, noe tomten gir rom for. De ubemannede museene De mindre museene og bygdetunene forvalter betydningsfulle gjenstandssamlinger og verneverdige bygninger. Siden disse museene ikke er bemannet med fagpersonale, er de avhengig av bistand fra Museumstjenesten for forsvarlig forvaltning. Også disse museenes samlinger skal registreres inn i gjenstandsdatabasen PRIMUS, og det er store utfordringer innenfor bygningsvedlikehold ved bygdetunene. Forskning og utvikling Museene har i meget liten grad personalressurser tilstrekkelig til å kunne prioritere forskning og utvikling eller til å gi fagpersonalet mulighet til egen faglig utvikling. Dette er nødvendig for å kunne være kompetanseinstitusjoner i østfoldsamfunnet. Det konsoliderte Østfoldmuseene gir store muligheter til bredt utviklingssamarbeid på tvers av geografisk beliggenhet og kulturhistoriske temaer. Gjennom valg av utviklingsprogram kan det rettet fokus mot underdekkede og også utradisjonelle temaer, arenaer og forhold i Østfold. Formidling Det er høye krav og forventninger til Østfoldmuseene etter konsolideringen, ikke minst på formidlingssiden og når det gjelder å være aktive drivkrefter i kulturen og samfunnet i sine nedslagsfelt. Museumsavdelingene har gjennomgående behov for bedre og mer hensiktsmessige utstillingslokaler, og de trenger muligheter til å kunne produsere oppdaterte, moderne og fremtidsrettede utstillinger og formidlingsopplegg. Museene har potensialer til å kunne være mer aktive i forhold til skoleverk og turisme, og dermed til å oppnå økning i besøkstallene. Fornying I Museumsmeldingen Framtidas museum (St.meld. nr. 49, ) er fornying tatt inn som begrep ved siden de tradisjonelle f-ene forvaltning, forskning og formidling. Det nasjonale målet for fornying er formulert slik (side 158): Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling

122 Forventningene fra KKD er konkretisert i følgende hovedpunkter i tilskuddsbrevet for 2010 til Østfoldmuseene: - Museet skal utvikle strategier for en styrket samfunnsrolle. - Museet skal delta aktivt i faglige museumsnettverk og utviklingstiltak. - For alle deler av den museumsfaglige virksomheten og for utvikling av organisasjonen skal museet ha planer o som beskriver hovedutfordringer og mål, med strategier, prioriteringer og tiltak for å nå målene; o for ulike funksjoner og temaer som må ses i sammenheng, også med museets generelle mål og profil; o som skal være vedtatt av styret, og jevnlig rulleres. - Brukerne skal ha enkel tilgang til digitalt innhold og gode digitale tjenester. - Museet skal styrke arbeidet med digital samlingsforvaltning og digital formidling. Museene spiller en viktig rolle i å formidle gamle tradisjoner og håndverk og skape interesse og miljø rundt dette. Aktiviteter i museumsmiljøene er viktig for å holde den historiske interessen oppe. Bildet er fra en bygdedag på Elingaard herregård i Fredrikstad, hvor smed Ole Morten Pettersen viser gamle teknikker i smia på gården. Foto Lars Ole Klavestad Ambisjoner Ambisjonene for det fremtidige kulturminnevernet må være høye, men samtidig ligge på et realistisk nivå i forhold til de ressurser som stilles til rådighet sentralt, regionalt og lokalt. Norge er på mange måter fremdeles en ung kulturnasjon, med behov for styrket forankring, identitet og det å kjenne sine røtter i en global verden. Med en befolkning også i Østfold stadig mer sammensatt av mennesker med ulik kulturbakgrunn, får samtidig uttrykkene identitet og røtter endrete meningsinnhold, mer i retning av sted, forankring og tilknytning. Kulturminnevernet er forpliktet til å ha som hovedambisjon å utføre de statlig pålagte oppgavene og imøtekomme kravene og forventingene som stilles til museene og regional kulturminneforvaltning på kvalitativt og kvantitativt stadig bedre måter. Ambisjonene kan formuleres slik:

123 Uansett kulturbakgrunn skal Østfolds innbyggere gjennom kunnskap om fylkets kulturarv kjenne en positiv tilknytning til stedet de bor. Østfolds befolkning skal være stolte av sin kulturarv, bidra til dens bevaring og ønske å dele opplevelsen av den med andre. Østfold skal på bakgrunn av sin rike og godt ivaretatte kulturarv oppleves som et attraktivt fylke å bo i, arbeide i og besøke. Kulturminneforvaltningen skal gjennom samarbeid med Fylkesmannen og andre statlige organer, kommuner, organisasjoner og grunneiere sørge for at et egnet utvalg kulturminner fra alle perioder og fra alle deler av fylket er godt vedlikeholdt, skjøttet og tilgjengeliggjort. Stadig oppdaterte oversikter over alle kategorier løse og faste kulturminner i Østfold skal gjøre det mulig å sikre kulturminnene og å foreta de rette prioriteringer og valg. Private eiere skal gjennom tilstrekkelige økonomiske tilskudd og god rådgivning og oppfølging gjøres i stand til å ta vare på kulturminner og kulturlandskap på egen grunn. Museene skal styrke, utvide og modernisere sine utstillinger og sine formidlings-, aktivitets- og undervisningstilbud. Tradisjonelle kanaler for involvering, opplysning, bevisstgjøring, informasjon og formidling skal styrkes, og nye skal utvikles. Opplysning og kunnskap om og opplevelse av kulturarv og kulturminner skal så langt det er mulig være tilgjengelig for alle, uansett fysiske, helsemessige eller kulturelle forutsetninger. Tilstrekkelig og kompetent bemanning og økonomisk spillerom til å kunne utøve vern, bevaring, forvaltning, tilrettelegging, formidling og informasjon knyttet til kulturarv og kulturminner offensivt, initiativrikt og med høyeste kvalitet. De nasjonale kulturminnemålene skal oppfylles i Østfold. Kulturminnedag på Jellhaug i Berg utenfor Halden. Et stort antall historieinteresserte hadde møtt opp for å høre om restaureringen av Norges nest største gravhaug og for å være med på en historisk vandring i nærområdet. Freddy Fagerholt fra Berg, Rokke og Asak historielag, forteller. Foto Lars Ole Klavestad

124 Kapittel 9. Handlingsprogram Monaryggen i Indre Østfold er en enorm morene som isfronten skapte for år siden. Like vest for Momarken er det en storslått utsikt over landskapet sørover i fylket. Lengst til høyre i bildet ser en helt til Glomma og øvre Tune. Langs Monaryggen finnes en rekke gravfelt fra jernalderen. Samtidig er naturformasjonen en av landets største sand- og grusressurser. Gjennom lang tid har det blitt tatt ut masser, og d store grustakene er synlige i landskapet flere mil unna. Mange kulturminner har gått tapt i årenes løp. Forutsigbarhet i planleggingen er viktig, slik at ikke verdifulle kulturminner går tapt uten at de er undersøkt. Foto Lars Ole Klavestad Prioriterte oppfølgingsområder Følgende oppfølgingsområder skal gis særlig prioritering: 1. Akuttvern Tiltak må raskt, aktivt og løpende kunne settes inn for ikke å miste verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. 2. Kulturminnevern i arealplanlegning Skape allmenn anerkjennelse og oppslutning om hensynet til kulturminner, kulturlandskap og kulturmiljøer i arealplanlegning og -bruk. 3. Helhetlige landskap Gjennom samarbeid med andre offentlige og private interessenter, sikre og tilbakeføre helhetlige kulturlandskap og -miljøer for opplevelse, aktivitet og læring. 4. Bygningsvern En robust og allmenn politikk innenfor bygningsvernet gjennom virkemidler som styrket kompetanse, dokumentasjon, rådgivning og bevilgninger. 5. Opplevelse Langsiktig innsats og ulike virkemidler og samarbeidsformer for å sikre at østfoldingen skal kunne lese og oppleve historien i sine omgivelser

125 6. Museene Sikre at museene har nødvendige arbeidsredskaper, stillingsressurser og muligheter til å kunne oppfylle forventningene til Stiftelsen Østfoldmuseene. 7. Utvikling av indikatorer For oppnåelse av delmålene i Kulturminneplanen, utvikle og etablere indikatorer som ett av flere virkemidler i grunnlaget for rapportering og evaluering Vilkår og forutsetninger I tabellen nedenfor er det under hvert av de prioriterte oppfølgingsområdene under kap ovenfor angitt hvilke delmål, strategier og tiltak som naturlig hører inn under det enkelte området. Samme delmål, strategi og tiltak kan høre inn under flere enn ett oppfølgingsområde, og er da satt opp flere steder. Til innsatsområde 7 utvikling av indikatorer er det ikke knyttet delmål og strategier, da dette er et tiltak som i seg selv skal gi systematisk mulighet for evaluering av måloppnåelse i forhold til forutsetningene. Generelt er det vilkårene som det samlede kulturminnevernet arbeider under, som gir forutsetningene for å kunne gjennomføre tiltakene som er satt opp under de enkelte oppfølgingsområder, delmål og strategier. Mange av tiltakene vil forutsette tilførsel av stillingsressurser, arbeidsredskaper og tiltaksmidler av ulikt slag for å kunne gjennomføres. Ressursstyrkingen må komme både fra staten, fylkeskommunen, kommunene og andre bidragsytere. Ruinene etter Værne kloster i Rygge under konservering i Arbeidet med konservering av fylkets middelalderruiner er en del av Riksantikvarens Ruinprosjekt I Østfold gjennomføres prosjektene i samarbeid med Østfoldmuseene Borgarsyssel museum. St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg og Tenor kirkeruin i Eidsberg er ferdig konservert, og arbeidene på Valdisholm borgruin i Eidsberg er i gang. Værne kloster er fra siste del av 1100-tallet. Foto Lars Ole Klavestad

126 Oppfølgings- Delmål strategi. område tiltak (nr.) 1. Akuttvern ; ; 1-3.3; 2-2.5; Kulturminnevern i arealplanlegningen 3. Helhetlige landskap ; ; 2-2.3; 5-1.2; Bygningsvern ; 1-3.1; ; 4-2.4; ; ; Vilkår og forutsetninger a. Fullføring av Askeladden prosjekt; b. Oppdatering av Askeladden; c. Budsjett arbeidsredskaper; d. Økonomi til oppfølging av Kulturminneprosjektet a. Arbeidskapasitet Administrativt og politisk engasjement b. FoU-midler 4-3.4; a. Gode samarbeidsformer mellom ulike offentlige og private aktører b. Prosjektplanlegning og -midler c. Tiltaksmidler 5. Opplevelse 1-2.3: 2-2.1; 2-2.4; ; ; ; ; ; Museene 1-2.1; 1-3.2; ; ; 3-1.2; 3-2.1; 3-3.2; Utvikling av indikatorer a. Økte statlige tilskuddsmidler b. Lobbyvirksomhet c. Ny fast antikvarstilling d. Økte fylkeskommunale tilskuddsmidler a. Statlige og fylkeskommunale midler til fornminneskjøtsel mv., og bidrag og forpliktende oppfølging i kommunene b. Informasjon om og formidling av forsvarshistorie gjennom tiltak og samarbeidsmodeller, og videreutvikling av Høytorp fort med ulike funksjoner og tiltak. c. Tiltaksmidler og ressurser til UU, aktiviteter og årlige satsinger på bakgrunn av årlige prioriteringer (jfr. delmål 2, strategi 3, tiltak 1). a. Opprette PRIMUS-stilling b. Opprette formidlingsstilling arkeologi c. Styrke Museumstjenesten / Trollull med 2 stillinger. Tilgjengelige ressurser. - Fylkeskommunal og ekstern bistand. Tilgjengelige ressurser. Tidshorisont a. Medio 2011 b. Løpende c. Årlig d. Avhengig av redskaper og økonomi a. Planlegning Gjennomføring fom b a b c a. Løpende b. Løpende c. Avhengig av stillingsressurser til planlegning og gjennomføring d. Opptrapping fom a b c årlig a b. 2011/12 c. 2011/12 Oppstart 2010/11 Operativt fom Handlingsprogram I handlingsprogrammet er tiltakene formulert under hvert av de fem delmålene, organisert etter hver av strategiene til det enkelte delmål. I noen tilfeller kan samme tiltak oppfylle flere strategier og delmål

127 127 Delmål 1 Dokumentasjon Kulturhistorisk kildemateriale skal ivaretas profesjonelt og effektivt som dokumentasjon av nåtid og fortid og slik at gode bevaringsforhold og tilgjengelighet sikres. Strategi Tiltak Tid 1. Styrke 1. Fullføre oppdateringen av Askeladden. (2008) dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og ved museene 2. Hindre ukontrollert ødeleggelse og fjerning av kulturminner og kulturmiljøer Sikre at det er kunnskap og kapasitet tilstrekkelig til å forestå dokumentasjonsarbeidet i kulturminneforvaltningen og museene på en effektiv og profesjonell måte 2. Sørge for kapasitet til å gjennomføre rutiner for kontinuerlig oppfølging og drift av Askeladden slik at den til enhver tid er operativ og à jour. Løpende 3. Registrering av kulturminner innenfor Ytre Hvaler Nasjonalpark. Snarest Årlig 4. Fortsatt faglig og økonomisk støtte til Østfold historielag til gjennomføring og videreføring av Kulturminneprosjektet. 5. Kartlegge og tilgjengeliggjøre dokumentasjonsmateriale ved museene og i historielagene. Årlig 1. Sikre, synliggjøre og skape aksept for dokumentasjonsverdien som ligger i kulturminner og Løpende gjenstandssamlinger (holdnings- og informasjonstiltak). 2. Gjennomføre et prosjekt for systematisk identifikasjon, prioritering, registrering og dokumentasjon av 2010/11-13 verneverdige bygninger og anlegg ( Østfolds Gule Liste ). 3. Gjennomføre et prosjekt for systematisk registrering og dokumentasjon av forsvarsanlegg Undersøkelser og dokumentasjon av ikke-fredete kulturlag i byene i forbindelse med byggetiltak. Løpende 5. Styrke informasjon til og samarbeid med kommunene om aktiv bruk av Askeladden. Årlig 6. Lage felles rutiner ved museene for dokumentasjon av tilstand og vedlikehold av egne bygninger Utvikle rutiner, metoder og kompetanse innenfor dokumentasjon av industriminner og etablere en utrykningsgruppe. 8. Gjennomføre registrering av kulturminner langs Glomma, koordinert med andre fylker som inngår i 2012 Glommavassdraget vannregion. 1. Etablere en database for registrering / dokumentasjon av museumsbygninger etter fastlagt standard for 2010/11 bygningsdokumentasjon i PRIMUS (felles database for museene). 2. Opprette en ny stilling som samlingsforvalter for registrering, dokumentasjon, digitalisering og oppfølging av 2012 museenes og historielagenes gjenstandssamlinger i PRIMUS (felles database for museene). 3. Styrke kapasitet og rutiner til raskt kunne gå inn med dokumentasjon av næring og industri som nedlegges Operativt på kort varsel (arkiver, foto, gjenstander, bygninger og produksjonsprosesser) Styrke museenes muligheter til å fylle sine roller som kunnskapsbaser for allmennheten. Løpende 58

128 128 Delmål 2 Forvaltning Kulturminner i landskapet og i museene sikres godt vern og god bevaring over tid. Tapet av verdifulle kulturminner som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres. Strategi Tiltak Tid 1. Styrke samarbeidet og 1. Arrangere kurs i bruk av databaser, (Askeladden, Kulturminnedatabasen og matrikkelen). Årlig fra forbedre rutinene mellom fylkeskommunen, kommunene og private aktører i arealplanarbeidet 2. Styrke samarbeid, koordinering og bruk av kunnskap, kompetanse og kapasitet innenfor kulturminneforvaltningen, museumsvesenet og organisasjoner. 3. Utvikle styrings- og arbeidsredskaper for Stiftelsen Østfoldmuseene til å fylle sin rolle som konsolidert museum 4. Utvikle Trollull til et effektivt og moderne gjenstandsmagasin for Østfolds museer, eventuelt med også andre funksjoner I samarbeid med Fylkesmannen arrangere årlige fagdager med kommunene og private arealplanleggere, Årlig fra f.eks etter modell av Riksantikvarens Utviklingsnett Stimulere kommunene til å lage egne kulturminneplaner. Løpende Utvikle verktøy for kunnskapsheving blant saksbehandlere i kommunene om sammenhengen mellom kulturminner, kulturmiljøer og kommunal planlegging. 5. Følge opp forvaltningsplanen for veirelaterte kulturminner. Løpende 1. Utvikle systematisk informasjonsstrategi, -redskaper og -virkemidler rettet mot styrket forståelse av vernets mening og hensikt og forvaltningens innretning, slik som: a. Informasjon til grunneiere om fornminner på egen grunn b. Informasjon til eiere om økonomiske støtteordninger c. Informasjon om lover, regler og retningslinjer d. Informasjon om istandsetting og vedlikehold e. Informasjon om bruk av kulturminner i sammenheng med arrangementer 2. Kartlegging av håndverkere i Østfold med kompetanse innenfor tradisjonelle håndverksfag, arrangere kurs og arbeide for etablering av lærlingeordninger innenfor tradisjonelle håndverksfag. 3. I samarbeid med ett eller flere andre fylker, gjennomføre et forskningsprosjekt for utarbeidelse og utprøving av modeller for en mer effektiv og funksjonell kulturminneforvaltning. 4. Lobbyarbeid og intensivert innsats mot sentrale myndigheter for bedrete rammebetingelser og økning av Østfolds andel av statlige støtteordninger. Planlegning 2011 Oppstart Løpende 1. Koordinering av museenes stillingsressurser og samarbeidsformer Utvikle og gjennomføre modeller for fordeling av roller og kulturhistoriske satsningsområder Ansvarliggjøre og motivere vertskommunene med hensyn til økonomi og bruk av museene i lokal utvikling. Løpende 1. Styrke Museumstjenesten med stillinger innenfor konservering og gjenstandsforvaltning Utarbeide og gjennomføre en utvalgsplan for magasinering av museumsgjenstander i fellesmagasinet Utvikle og gjennomføre omforente planer for sanering og inntak av museumsgjenstander Bistå lokalmuseene og historielagene i forvaltningen av deres gjenstandssamlinger. Løpende 5. Utrede og finansiere utbygging av Trollull for samlokalisering med tilgrensende funksjoner

129 129 Delmål 3 Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Tilgjengeliggjøring av kulturminner skal gi innbyggere i og besøkende til Østfold gode opplevelser og økt forståelse av menneskelig virksomhet gjennom tidene. Strategi Tiltak Tid 1. Styrke samarbeidet 1. Arrangere årlige guidekurs innenfor prioriterte kulturhistoriske temaer / kulturminner mellom fylkeskommunen, 2. Koordinere utstillingstemaer i museene med prosjekter for tilrettelegging av kulturminner i felt kommunene, grunneiere, 3. Etablere fadderordninger for skjøtsel og formidling av kulturminner museene, 4. Arrangere kurs for lærere i aktiv bruk av kulturminner og museer reiselivsnæringen, 5. Bidra til å få utarbeidet kulturminnebaserte læringsmål i lokale læreplaner i grunn- og videregående 2012 skoleverket og opplæring. organisasjoner 6. Bidra til at kommunene tar større ansvar for skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner i egen kommune, bl.a. Løpende gjennom inngåelse av forpliktende skjøtselsavtaler. 2. Sikre at universell utforming blir et bærende prinsipp gjennom tilgjengeliggjøring av kulturminner for flest mulig, uavhengig av alder, funksjonsnivå eller kulturelle barrierer. 3. Gi særlig oppmerksomhet til utvalgte kategorier kulturminner som satsningsområder 7. Utarbeide en informasjons- og markedsføringsstrategi knyttet til formidling av kulturminner Utarbeide informasjon til eiere av landbrukseiendommer om vern og forvaltning av kulturminner Formalisere samarbeidet mellom fylkeskommunen, museene og funksjonshemmedes organisasjoner Der det er mulig skal fysisk tilrettelegging og fremfinning i felt være hensiktsmessig og funksjonell for alle Løpende brukergrupper. 3. Informasjon i felt og på Internett-sider skal være lesbar og lettfattelig for alle. Løpende 4. Påvirke og drive rådgivning ved tilrettelegging av bygninger for alle brukergrupper. Løpende 1. Følgende kategorier kulturminner skal prioriteres i formidling og tilrettelegging: a. Helleristninger og kulturminner fra eldre jernalder b. Middelalderkirker og -ruiner c. Nærings- og industriminner d. Kulturminner ved kyst og vannveier e. Forsvarsanlegg 2. Utvikle et informasjonssenter for formidling av temaer knyttet forsvarsverk og forsvarshistorie evt. andre aktiviteter og temaer på Høytorp fort, i samarbeid med og tematisk avgrenset i forhold til museer, kommuner og andre instanser i og utenfor fylket. 3. Utarbeide en fireårsplan for skjøtsel, tilgjengeliggjøring og skilting av fornminner, og videreutvikle samarbeidet med kommunene om iverksetting av tiltak på utvalgte lokaliteter. 4. Sørge for at Østfoldmuseene har kapasitet til å drive målrettet forskning og utvikling innenfor prioriterte fagområder og temaer. Hele perioden Planlegning Løpende fra

130 130 Delmål 4 Regional utvikling Østfold skal oppfattes som et spennende og mangfoldig fylke med en rik kulturarv, som det er attraktivt å bo i, besøke og etablere næringsvirksomhet i. Strategi Tiltak Tid 1. Styrke østfoldingenes 1. Bidra økonomisk til å få utløst statsmidler til forbedrete utstillings- og aktivitetsarealer ved museene bevissthet om sitt 2. Opprette en arkeologstilling ved Østfoldmuseene rettet mot formidling og utstillingsproduksjon. 2011/12 hjemsted og betydningen 3. Invitere til samarbeid om utvikling av produksjoner innenfor Den kulturelle skolesekken av sin egen kulturarv 4. Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer brukes i arbeidet med å skape unike Østfold-uttrykk innen design, Løpende kunst og håndverk. 5. Bidra til forberedelser til og gjennomføring av tiltak knyttet til 200-årsjubileet for Grunnloven og 2014 Mossekonvensjonen i Bidra til forberedelser til og gjennomføring av tiltak knyttet til 1000-årsjubileet for Borg i 2016 og andre Når betydningsfulle jubileer. aktuelt 7. Samarbeide med grunneiere og interessenter i prosjekter for vern, utvikling og opplevelser knyttet til Løpende kulturlandskap. 2. Bruke Østfolds kulturminner, kulturmiljøer og kulturarv aktivt i utviklingen av attraktive bo- og leveområder 3. Utvikle Østfold som reisemål gjennom satsing på kulturarvturisme 8. Bidra til utvikling av informasjons- og formidlingsopplegg for 1. og 2. generasjons innflyttere til Østfold I samarbeid med kommunene, museene og frivillige organisasjoner iverksette skjøtsel og tilrettelegging av 2011 utvalgte fornminner i alle Østfolds kommuner. 2. Utvikling av skiltmal for, og skilting av, prioriterte fredete og verneverdige bygninger og anlegg Påvirke kommunene til å sette av tilstrekkelige egne ressurser til skjøtsel og vedlikehold av tilrettelagte Løpende kulturminner. 4. Bidra til at et utvalg fredete og verneverdige bygninger i kommunene kan brukes til fellesskapets beste. Løpende 5. Utnytte samspilleffekter mellom aktører på kulturminneområdet og aktører i øvrig samfunnsliv Løpende kunnskapsinstitusjoner, kulturarenaer, bedrifter og privatpersoner. 1. Utarbeide retningslinjer og avtaler for bruk av kulturminner og kulturmiljøer ved arrangementer (generelle og spesifikke). 2. Bidra til tilfredsstillende skilting av og fremfinning til kulturminner fra veinettet Videreutvikle Solbergtårnet Løpende 4. Støtte opp under, og samarbeide med eiere av gårdsbruk og landbrukets organisasjoner om prosjekter og kulturminnetiltak i tilknytning til gårdsturisme mv. 5. Produsere nettinformasjon på norsk og engelsk knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og museer

131 131 Delmål 5 Nasjonale mål Nasjonale mål for kulturminnepolitikken skal oppfylles i Østfold innen Strategi Tiltak Tid 1. Det årlige tapet av 1. Gjennomføre nyregistreringer av fornminner i områder som er utilstrekkelig registrert og legge dem inn i verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Askeladden. 2. Bidra til at kommunene tar sterkere selvstendig hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i sin planlegging ved Løpende aktiv bruk av mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven. 3. Spre informasjon om reglene knyttet til kulturminneloven 10 (staten dekker utgiftene til mindre private 2010 arkeologiske undersøkelser). 4. Bidra til å styrke brannsikringen av fredet og verneverdig trehusbebyggelse. Løpende 5. Samarbeide med Fylkesmannen om bevaring og evt. ny bruk av gårdsbygninger. Løpende 1. Arbeide for bedre rammebetingelser og økte tilskudd til private eiere av fredete og verneverdige bygninger. Løpende 2. Styrke rådgivning og informasjon til private eiere av kulturminner og kulturmiljøer. Løpende 3. Motivere kommunene til istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige kulturminner og Løpende kulturmiljøer i eget eie. 4. Etablere Østfolds Gule Liste over verneverdige bygninger og anlegg som redskap for vern og vedlikehold og sørge for kapasitet til å følge det aktivt opp. 5. Arrangere tematiske kurs / samlinger for håndverkere innen ulike håndverksfag i samarbeid med 2011/12 Riksantikvaren og andre fylker. 6. Bidra til å styrke lærlingeordninger innenfor tradisjonshåndverkene. 2011/12 7. Bidra til istandsetting og kontinuerlig vedlikehold av bygninger ved Østfoldmuseene og bygdetunene. Løpende 1. Analysere fredningslisten for Østfold, og supplere den med nye fredninger på bakgrunn av ulike kriterier for representativitet og 2. Bidra til at kommunene i sin arealplanlegging sikrer bevaring av helhetlige kulturmiljøer. Løpende 3. Gjennomføre et utredningsprosjekt som pilot for vern og utvikling av helhetlige opplevelser knyttet til kulturmiljøer (metodikk, kriterier, pilotområde mv.) 62

132 Del 2 Kulturminnevernet i Østfold: Beskrivelser, bakgrunn og forutsetninger 1 132

133 Foto forrige side: Kirkestedene i Østfold representerer historiske punkter. Før kirkene ble reist i middelalderen, ble disse høydene i landskapet gjerne brukt som gravplasser eller til rituelle formål. Bildet viser Rakkestad kirke i vinterskrud. Kirken og prestegården ligger vakkert til i det bølgende kulturlandskapet langs Rakkestadelva. Steinkirken ble bygd i middelalderen, og gjennomgikk en omfattende restaurering i Foto: Lars Ole Klavestad

134 Forord Dette er del 2 av Kulturminneplan for Østfold. Mens del 1 er selve Kulturminneplanen med handlingsprogram, gir denne delen: Beskrivelser av Østfolds kulturarv som er det som skal vernes og forvaltes gjennom planen, og av det som er kulturminnevernets kjerneoppgaver. Bakgrunn for de mål, strategier og tiltak som foreslås i planen, og som blir førende for kulturminnevernets virksomhet i årene fremover. Forutsetninger for hvordan kulturminnevernet er innrettet, hva det innebærer og hvem som er involvert. Kulturminnevern omfatter mange institusjoner, organer, aktører og premissettere, og er langt på vei styrt gjennom lover og forskrifter. Denne delen kan brukes som en form for oppslagsbok for innsikt i og forståelse av hvordan kulturminnevernet er innrettet i Østfold, og hva som er de formelle betingelsene for forvaltningen. Den gir også situasjonsbeskrivelser og bakgrunn for utfordringene som kulturminnevernet i Østfold står overfor. Til denne delen hører liste over litteratur som det er henvist til i del 1 og del 2, og vedlegg. Vedlegget inneholder faktaopplysninger, dybdeinformasjon, oversikter og kart som det er henvist til i teksten i del 1 og del

135 Innhold Del 2 side Forord 3 1. Mål og utfordringer i fylkesplanen 6 2. Kulturminner som er typiske for Østfold 8 3. Kommunene roller, oppgaver og ansvar Kommunen som planlegger Private konsulenter som planleggere Organiseringen av kulturminnearbeidet i kommunene Frivillige kulturminneorganisasjoner i Østfold Dokumentasjon Kulturminneforvaltningens dokumentasjonsarbeid Dokumentasjonsmetoder i førreformatorisk kulturminnevern Dokumentasjon i etterreformatorisk kulturminnevern Særskilte temaer Dokumentasjon av kulturminner knyttet til industri og næring Dokumentasjon ved bygningsfredninger Dokumentasjon av verneverdige bygninger Dokumentasjon av kulturminner knyttet til forsvarshistorien Dokumentasjon av kulturminner langs Glomma Museenes dokumentasjonsarbeid Museumstjenesten og Østfold fylkes billedarkiv Gjenstandsdokumentasjon ved de ubemannede museene Dokumentasjon av bygninger og bygningsvedlikehold ved 19 museene Dokumentasjon av industriminner Samtidsdokumentasjon Lag og foreningers dokumentasjonsarbeid Historielagenes dokumentasjonsarbeid Andre lag og foreningers dokumentasjonsarbeid Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer Førreformatoriske kulturminner Etterreformatoriske kulturminner Gjenstander som omfattes av kulturminneloven Databaser Museene som forvaltere Samlingsforvaltning Trollull felles gjenstandsmagasin for museene Arkiver Tap av kulturminner Organiseringen av kulturminnevernet

136 7. Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet Skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Generelt Tilrettelegging i felt Vegetasjonskontroll, utsikt og miljø Oldtidsveien og Solbergtårnet status, muligheter og utvikling Museenes formidlingsvirksomhet Skoleverket Kulturminneinformasjon i turisme og stedsutvikling Turistorganisasjonene Historiske jubileer Informasjon Publikasjoner Guidebøker og brosjyrer Internett-informasjon om kulturminner Kulturminneinformasjon og mobiltelefontjenester Særlige satsingsområder i formidlingen Virkemidler Juridiske og administrative virkemidler Økonomiske virkemidler Samarbeid Kompetanseutvikling Formidling, rådgivning og informasjon 42 side Anvendt og anbefalt litteratur 43 Vedlegg (egen innholdsfortegnelse)

137 1. Mål og utfordringer i fylkesplanen Med utgangspunkt i hovedtemaene i fylkesplan (Østfold fylkeskommune ), er det formulert tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold: Levekår og folkehelse Hovedmål: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Ut fra en oppfatning at kunnskap om og opplevelser knyttet til kulturminner og kulturmiljøer bidrar til bedre levekår, helse og trivsel i samfunnet og for den enkelte, er temaet generelt av relevans for kulturminnevernet. Spesielt følgende delmål og punkter kan fremheves: Under delmål: Folkehelsearbeid Nr 8: Stimulere til levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. Under delmål: Universell utforming Nr. 14: Alle offentlige tilbud og service planlegges og gjennomføres slik at de er tilgjengelige for alle uten spesielle tilpasninger. Verdiskaping Hovedmål: Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Nasjonalt og internasjonalt er det etter hvert anerkjent at levende kultur virker tiltrekkende på kompetansemiljøer og næringsliv i deres valg av etableringssteder. Flere av delmålene og underpunktene er av relevans for kulturminnevernet, slik som: Under delmål: Næringsutvikling Nr. 2: Sterk satsing på kunnskapsbaserte næringer. Nr. 4: Utvikle, styrke og synliggjøre opplevelsesbasert produksjon og produkter. Under delmål: Kompetanseutvikling Nr. 15: Profilere Østfolds kvaliteter som et godt bo-, arbeids- og oppvekstfylke. Under delmål: Levende bygder Nr. 20: Utvikle og styrke nye næringer med basis i landbruket, herunder helse- og omsorgstjenester, kultur og turisme. Miljø Hovedmål: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Spesielt målene som er formulert under delmål: Jordvern og grønnstruktur er av relevans for kulturminnevernet. Jordvernet og kulturminnevernet har felles interesser av å verne dyrket mark mot utbygging, siden det på slike arealer hyppig forekommer kulturminner over og under bakken, samtidig som de representerer landskap med stor kulturell dybde. Følgende punkter har særskilt relevans for kulturminnevernet: Nr. 21: Dyrka mark vernes ved kompakt by- og tettstedsutvikling, hvor potensialet for transformasjon og fortetting av allerede omdisponerte arealer utnyttes før dyrka mark settes av til utbyggingsformål. Nr. 27: Stimulere til å opprettholde og pleie kulturlandskapet

138 Utfordringer for kulturminnevernet Tilrettelegge kulturminner i lokalsamfunnene Tilrettelegge kulturminner på måter som gjør dem tilgjengelige for flest mulig Tilrettelegge for turisme knyttet til kulturminner og museer Bidra til etablering av kultur- og naturstier Synliggjøre Østfolds kulturarv som et fortrinn i bosettingsvalg og næringsutvikling Tilføre kulturminnekompetanse og rådgivning til kommunene innenfor fortetting og transformasjon i by- og tettstedsutviklingen Være aktiv samarbeidspartner for offentlige og private aktører i kulturlandskapspleie. Fylkesplanens arealstrategi Fylkesplanens arealstrategi er bygget over følgende prinsipper for et bærekraftig utbyggingsmønster: Utbyggingsmønsteret i regionen skal basere seg på eksisterende sentra og infrastruktur i kommunene. Byene skal styrkes ytterligere som naturlige sentra og knutepunkt. Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering fremfor å ta i bruk urørte naturområder. Tilrettelegge for miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk. Samle og minimalisere naturinngrep, samlokalisering. Som en utdyping av viktige temaer innenfor Fylkesplanens arealdel, er det laget to temahefter: Estetikkveileder og Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Kulturminnevernet har vært aktivt inne i utarbeidelsen av begge disse temaheftene. Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Fylkesplanen for Østfold inneholder en regional arealstrategi, der det trekkes langsiktige grenser mellom utbygging, vern og rammer, i form av retningslinjer for arealbruken (Østfold fylkeskommune ). Mange av utfordringene er knyttet til gjengroing av kulturlandskapet, og det ene av de to strategidokumentene som ble utarbeidet i forbindelse med fylkesplanens arealstrategi, er Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap (Østfold fylkeskommune ). Planen peker på de raske endringene i kulturlandskapet som følge av endringer i driftsformer og arealbruk, og på de kulturhistoriske, estetiske og biologiske verdier som kan bli skadelidende ved gjengroing eller nedbygging. Handlingsplanens formål er bl.a. å bidra til samordning av ulike innsatsområder, begrense gjengroing, synliggjøring og skjøtsel av kulturminner og kulturmiljøer i landbruksområder, opprettholde biologisk mangfold og stimulere til kulturlandskapspleie. Estetikkveileder for Østfold Det andre strategidokumentet som ble utarbeidet i forbindelse med fylkesplanens arealstrategi, er Estetikkveilederen (Østfold fylkeskommune ). Det er store utfordringer knyttet til estetikk og til å opprettholde lokalt særpreg med utgangspunkt i naturgitte og kulturhistorisk betingede landskapsuttrykk. Målet med veilederen er å få en mer enhetlig og forutsigbar praksis i estetikkspørsmål i behandlingen av kommunale planer og enkeltsaker. Veilederen gir en rekke eksempler knyttet til retningslinjer for estetisk tilpasning i landskapet, byggeskikk og vegetasjonsbehandling, og gir konkrete retningslinjer innenfor en rekke temaer, blant annet bruk av lokal byggeskikk og hensynet til kulturminneverdier i forbindelse med utbygging. Retningslinjene er utformet slik at de kan tas inn i de enkelte kommuneplanenes bestemmelser. Veilederen tar sikte på å styrke Østfolds attraktivitet for bosetting og næringsutvikling, herunder turistnæringen

139 Utfordringer for kulturminnevernet Fortetting Byer og tettsteder har mange kulturmiljøer med historisk verdi. Det skal tas hensyn til strukturer, bygningsmiljøer, enkeltbygg, parker m.m. i by- og tettstedsplanleggingen. Disse miljøene er viktige for stedenes særpreg og for å vise deres opphav og utvikling. De er også sterke visuelle og sosiale miljøfaktorer. Med økt fortetting stilles det høye krav til at man tar hensyn til disse områdene, slik at stedenes karakteristiske trekk opprettholdes og utvikles. Ved transformasjon av byområder og gamle næringsområder er det viktig at kulturminnevernet deltar i planleggingen, slik at vern og utvikling kan sees i sammenheng. Innenfor de langsiktige grensene som er satt for fremtidig tettbebyggelse, finnes det en rekke kulturmiljøer og kulturminner. Det er viktig at vernet av disse blir fulgt opp i kommuneplanleggingen, og at det gis signaler om hvilke hensyn som må tas på et tidlig stadium i planleggingen. Det er i Fylkesplanen ment at grensene skal angi hovedtrekkene i den framtidige utbyggingsstrukturen, selv om de tilsynelatende kan virke forholdsvis detaljerte. På tross av at det er satt en langsiktig grense, betyr ikke det at alle arealer innenfor denne skal betraktes som utbyggingsområder. Det forutsettes at kommunene sikrer verneinteressene innenfor grensene gjennom ordinær behandling av arealene etter pbl. I arealstrategien oppfordres kommunene til å utarbeide egne kulturminneplaner med verneverdivurdering av bygningsmiljøer i byer og tettsteder. En utfordring vil være å motivere og bidra til et slik arbeid. Både Kulturlandskapsplanen og Estetikkveilederen gir sterke føringer for ivaretakelsen av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, og inkorporerer slike hensyn i fylkets samlede arealstrategi i årene fremover. Disse satsingsområdene følges opp innenfor flere temaer i Kulturminneplanen. Viktige stikkord i oppfølgingen av strategiene fra et kulturminnevernaspekt er samarbeid og samordning av interesser: innenfor kommunal og fylkeskommunal arealplanlegning, i forhold til landbruket og miljøvernet, og innenfor helse og friluftsliv. 2. Kulturminner som er typiske for Østfold Noen kategorier kulturminner som er særlig typiske eller representative for Østfold, utfordrer til spesiell oppmerksomhet og tiltak (se del 1, kap. 3.2): Kulturminner fra bronsealder og eldre jernalder Som det fylket i landet med flest helleristninger fra bronsealderen (ca f.kr.), er det naturlig at helleristninger fortsetter å være et særlig satsningsområde i Østfold. Helleristningene i Østfold har vært kjent og undersøkt gjennom rundt 150 år, men fikk økt oppmerksomhet med tilrettelegging og formidling av utvalgte felt fra begynnelsen av tallet av. Foreløpig er det ikke påvist malte bergbilder fra steinalderen hos oss, men siden det finnes noen lokaliteter i Bohuslän, er sjansen til stede. De aller fleste helleristningene ligger utenfor Raet både i Østfold og Bohuslän, og dette utgjør et felles område i bronsealderen. Også fra den etterfølgende perioden, eldre jernalder, er det svært mange kulturminner, og det er på mange måter kontinuitet fra bronsealder og inn i eldre jernalder selv om det også er store endringer. Vi har mange fornminner fra hele jernalderen i Østfold, men tyngden ligger i den eldre delen, spesielt romertid (Kr.f. 400 e.kr.). Skikken å lage helleristninger avtar og forsvinner, gravskikken forandres og vi får store og mindre gravfelt og bygdeborger i tilknytning til gårdsbosetningen og ved kommunikasjonslinjene i landskapet. Jernet overtar etter bronse som viktigste metall. I de senere årene er det funnet en rekke bosetningsspor og husgrunner fra bronse- og jernalderen i Østfold

140 Helleristninger og gravfelt utgjør tyngdepunktet i satsingen på Oldtidsveien formidlingsprosjekt, igangsatt i Denne satsingen knytter seg til informasjonsstedet og rasteplassen Solbergtårnet i krysset fv E6 i Skjeberg. Ved sluttføringen av disse prosjektene i 2010 vil tiltak for skjøtsel og tilrettelegging intensiveres også i de andre kommunene i Østfold. Middelalderkirker Antallet steinkirker fra middelalderen i Østfold, 16 stående kirker og 3 kirkeruiner, er svært høyt tatt fylkets ringe utstrekning i betraktning. Det har vært langt flere, men mange ble brent, rasert eller revet i forbindelse med Reformasjonen (1537), under Den nordiske syvårskrigen ( ) eller i forbindelse med kirkeloven av 1851 med kravene om større sognekirker. Årsaken til de mange kirkene kan ligge i den politiske og religiøse situasjonen i tidlig middelalder. Mens Sigurd Magnusson ( ) dro på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem (og fikk tilnavnet Jorsalfare etter det norrøne navnet på Jerusalem, Jorsal eller Jorsalaborg), var hans bror og medkonge i , Øystein Magnusson, aktiv som riksbygger hjemme i Norge. Han skal ha stått bak byggingen av flere av kirkene i Østfold, blant annet St. Nikolaskirken i Borg i Forvaltningsansvaret for kirker, ruiner og byggverk fra middelalderen ble ikke delegert til fylkeskommunene i 1990, men ble beholdt av Riksantikvaren. Riksantikvarens Ruinprosjekt omfatter alle Østfolds kirkeruiner: St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg, Tenor kirkeruin i Eidsberg og Værne klosters kirkeruin i Rygge. Riksantikvaren har også forvaltningsansvaret for de øvrige fredete og listeførte kirkene (se vedlegg 9.1-2). Landbrukets kulturminner Herregårdene (adelige setegårder) var store landbruksforvaltere, og i 1639 var det 25 herregårder i Østfold, dvs. en tredjedel av samtlige i Norge inkludert Bohuslän. Ved opphevelsen av adelskapet i 1821 var det 24 herregårder i Norge (minus Bohuslän), hvorav halvparten i Østfold. Herregårdene er levende minner om den norske og østfoldske varianten av adelskap, og i dag er fem av dem fredet: Rød herregård i Halden, Hafslund hovedgård i Sarpsborg, og herregårdene Elingaard, Nes og Kjølberg i Fredrikstad. Til herregårdene hørte hageanlegg, husmannsplasser og produksjonsanlegg som møller, dammer og høvlerier, som det fremdeles er noen igjen av. Elingaard er spesiell ved at hovedbygningen er omgitt av vollgraver. Også kirken har vært stor landbruksforvalter. Prestegårdene har alle vært eid av Opplysningsvesenets fond, men de senere årene er flere solgt til private. Dagens prestegårder i Østfold viser en sterk kontinuitet i bosetning og jordbruksdrift fra forhistorisk til og til i dag. På mange gårdseiendommer er det funn og fornminner fra hele jordbrukets historie, fra yngre steinalder og fremover. Strukturendringer i landbruket har ført til store forandringer av kulturlandskapet. Eksempler på viktige elementer i landskapet som står under press og i fare for å forsvinne, er steingjerder og de røde enhetslåvene. Landbrukets kulturlandskap representerer en viktig del av Østfolds nærings- og bosetningshistorie, og består i likhet med industriminnene av langt mer enn rester etter bygninger og anlegg. Nærings- og industriminner Kysten, vassdragene, skogen og naturressursene har lagt grunnlaget for næringsliv og industri i Østfold. Sporene etter fiske som næring strekker seg fra steinalderen til i dag, og i nyere tid vokste det frem en fiskeribasert næringsmiddelindustri som har utviklet seg videre til andre næringer. Alt før industrialiseringen kom i gang for alvor, ble vannkraften utnyttet ved at det ble anlagt dammer for å regulere vannmengden til sagbruk og møller. Etter hvert ble det bygget kraftverk i de mindre fossene, deretter store elvekraftverk, som Vamma, 140 9

141 Kykkelsrud, Solbergfoss og Hafslund kraftverk. Sporene etter trelastindustrien er mange, fra lenseanleggene for tømmerfløting som på Nes i Skiptvet og tømmertunnelen på Eidet i Sarpsborg, til bygningsmiljøet omkring det tidligere Ørje Brugs Træsliberi. Moss står sentralt i industriutviklingen i Østfold, med bakgrunn i Moss jernverk som var i full drift mellom 1707 og 1863; i 1873 var det slutt, og dampsag og celluloseproduksjon overtok. Mest kjent er jernverket for sin produksjon av kanoner og ovner. I årene rundt og etter 1900 kom industrimøllene (Kloster mølle 1899/1900, Galla mølle ca. 1920), og Moss ble ved siden av Oslo og Bergen landets største mølleby. Etter en vellykket transformasjonsprosess tilfredsstiller i dag Møllebyen hensynene både til bevaring og til moderne bruk. Fossekraften ga forutsetningen for industriutviklingen. Etter opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 skjøt industrialiseringen fart for alvor, og de mange sagbrukene og teglverkene ble kjernene i tettstedene som raskt vokste opp langs Glomma. Sør for Rolvsøysund ble det mellom 1860 og 1900 anlagt til sammen 32 sagbruk (14) og teglverk (18), kun 4 i De mange nye arbeidsplassene førte til kraftig innvandring og befolkningsøkning. Landskapet i den ytre og sørlige del av fylket bærer også spor etter steinhuggingen fra midten av 1800-tallet og frem til rundt Plank, teglstein og tilhugget granitt ble skipet ut til utenlandske markeder i store kvanta. Men også annen industri sysselsatte mange, bl.a. skipsverftene i Fredrikstad. I nasjonal sammenheng var Halden sentral i den nye industriutviklingen. Mads Wiels Bomuldsfabrique / Halden Bomuldspinneri og Væveri, ble etablert i 1813 og satt i drift i Dette er ikke bare Østfolds men også Norges første mekaniske industribedrift. Halden historiske Samlinger, som forvalter bedriftens arkiv og eier det nye veveriet fra 1907, vil vise denne historien ved 200-årsjubileet i I 1829 fulgte etableringen av Cathrineborg Jernværk og de moderne dampdrevne sagene i Tistedalsfossen fra 1860-årene og fremover. Bomudsspinneriet i Halden og Verket i Moss var store arbeidsplasser som i dag representerer viktige kulturminner som har fått ny bruk. Blant annet Haldenkanalen og Ørje sluser er anlegg av imponerende omfang. Som for resten av landet er dokumentasjonen av Østfolds industrihistorie ikke fullført. En utredning på slutten av 1980-tallet fordelte ansvaret for dokumentasjon av industrigrener til ulike museer i landet. Halden ble tillagt ansvar for dokumentasjon og bevaring av bomullsindustri, skoindustri, porteføljeindustri og granittindustri. Halden historiske Samlinger har gjort en stor innsats på disse områdene, og har i ulike sammenhenger formidlet historiene gjennom utstillinger, publikasjoner og på annen måte. Fredrikstad Museum har dokumentert teglverksindustrien, og har også tatt hånd om arkivet etter FMV (Fredrikstad mek. verksted). Museet har dessuten gjort en innsats med dokumentasjon av også andre industrivirksomheter, bl.a. DeNoFa. Moss Industrimuseum har arbeidet systematisk med Moss Jernværk, Moss Glassværk, Helly Hansen samt møllevirksomheten. Ved Borgarsyssel Museum har arbeiderkultur i vid forstand, ikke minst i tilknytning til Borregaards industrivirksomhet, stått sentralt i dokumentasjon, utstillinger og formidling. Restene og minnene etter den tidlige nærings- og industrihistorien i Østfold er uløselig forbundet med arbeiderboliger og fagforeningslokaler, bedehus, avholdslokaler og andre forsamlingslokaler. Store deler av nærings-, industri- og arbeiderkulturhistorien er dokumentert i arkiver og gamle foto. Kulturminner ved kyst og vannveier Østfolds kystlinje har forandret seg dramatisk siden fastlandsisen smeltet etter siste istid og landet gradvis steg opp av havet (se vedlegg 3.1-3). Marin grense i Østfold (høyeste vannstand, for ca år siden) ligger på ca. 190 meter, og den eldste boplassen i fylket og på Østlandet, Høgnipen i Rakkestad, ligger ca. 160 meter over dagens havnivå og dateres til omkring f.kr. Gjennom flere tusen år var fiske, sjøfangst og lune båtopptrekk bestemmende for bosetningen. De mange båtfigurene på helleristningene viser båtens både praktiske og symbolske betydning i bronsealderen, og Tuneskipet fra ca. 900 e. Kr

142 demonstrerer det ypperste i båtbyggerkunst. Restene etter fiskerbøndenes enkle sesongboplasser i middelalderen har gitt navn til en egen kategori fornminner Hvalertuftene. Kunnskapen om båtbygging, navigasjon, fiskeplasser, vinder og strømmer må ha vært stor gjennom hele forhistorisk og historisk tid. Det finnes mange rester og spor etter fløtervirksomhet, havneanlegg, salterier, båtslipper, sjøbad, fyrstasjoner og små og store hus og gårder etter senere tiders fiskerbønder. Elvene og vassdragene hadde stor betydning for steds-, by- og næringsutvikling. Under vann i Østfold befinner det seg en stor mengde kulturminner, bl.a. spor etter sjøfart og næringsliv. Norsk Maritimt Museum har registrert ca. 100 fartøyer og forlislokaliteter under vann. I tillegg er det en rekke havner og havnelignende områder der det er kulturlag under vann og hvor det er gjort funn av keramikk, mynter og anker. Dette gjør stedene til prioriterte kulturmiljøer; slik som Festningsholmen, Hollender-grunnen, Bølingshavn, Tisler, Arisholmen, Kjerringholmen, Smaugshavna, Knivsøyholmene, Kollesundet, Eldøya og Skjærhalden. Museet har også registrert flere kulturminner med tydelige referanser til forsvarshistorien, som seilsperringer og kanonfunn, og det er muntlige kilder om våpen funnet under vann. Norsk Maritimt Museum er i gang med å tilrettelegging og formidling av enkelte lokaliteter. For å lette og effektivisere transporten på elvene, ble det bygget kanaler. Haldenvassdraget er Norges eldste kanaliserte vassdrag med pionerarbeidet til Engebret Soot. Kjerratanlegget og kanalen i Østre Otteid ble åpnet i 1827 og er det eldste anlegget. Deretter fulgte Grasmo kanal/sootkanalen i og Haldenkanalen i Tømmerfløting var hovedmotivasjonen for kanalbyggingen. Det er fremdeles spor etter bryggekar og lenser langsetter Glomma. Båten var det viktigste transportmiddelet for mennesker, varer og tjenester gjennom mesteparten av vår historie. Med båttrafikken fulgte kontakt med og impulser fra omverdenen, og sjøveis kom myter, sagn, fortellinger og skrøner. Ikke før på 1800-tallet kunne landevei og senere jernbane konkurrere med kysten og elveløpene som viktigste transport- og kommunikasjonsårer. Trehusbebyggelse Det var i hovedsak tømmerhandel med utlandet på og tallet som dannet grunnlaget for lokalisering av ladesteder, og dermed etter hvert for bymessige tettbebyggelser langs kysten av Østfold. Ser vi i denne sammenheng bort fra den eldste bydannelsen i Østfold, Borg (Sarpsborg), er det karakteristisk at Fredrikstad, Halden og Moss ligger ved utløpet av de tre store vassdragene. Beliggenhet og havneforhold ga mulighet for fløtning og tilgang på tømmer fra store områder, og for skipstransport ut av landet. Etter hvert ga blant annet tømmerhandelen grunnlag for fast bosetting, og det vokste fram små tettsteder med bebyggelse i tre. Knubbhusene, bygd av biter og rester av trelast murt med halmmagret leire, er karakteristiske arbeiderboliger knyttet til sagbrukene. Slik tett trehusbebyggelse var svært utsatt for brann, men det var først på slutten av og begynnelsen av 1900-tallet at murbygging i byene skjøt fart. I byområder eller forsteder som ble liggende utenfor denne utviklingen, slik som Banken i Halden, Gamlebyen og Vaterland i Fredrikstad og Værla i Moss, ble den gamle trehusbebyggelsen stående. Denne bebyggelsen ser vi nå som en verdifull del av vår bygningsarv. Mange gamle trebygninger er blitt reddet fra riving gjennom å bli flyttet til bygdetunene. Bygninger fra tallet har vi ikke mange igjen av på sine opprinnelige steder. Forsvarsanlegg Geografisk og politisk har Østfold gjennom tidene hatt en utsatt posisjon i forhold til kriger, krigstrusler og maktkamper mellom konger og herskere. Dette er bakgrunnen for de svært

143 mange forsvarsanleggene i Østfold. Holder vi de forhistoriske bygdeborgene utenfor, har vi i fylket minst 53 anlegg. Fra tiden etter 1600 år finnes det 50 festninger, fort, batterier og skanser, i hovedsak langs kysten og elveløpene. Vel halvparten er anlagt i perioden (28), med tallmessig hovedvekt i (19). Mange anlegg kan også knyttes til 2. verdenskrig, men disse har vi foreløpig ikke god nok oversikt over (vedlegg ). Forsvarsanleggene avspeiler dels perioder preget av politisk uro og ufred, dels militær tenkning og strategi. De varierer sterkt i størrelse og omfang, fra de store festningsanleggene i Halden og Fredrikstad til fortene og skansene langs Glomma ( Glommalinjen ), som Kjellås og Langnes batterier, og til kystanlegg som Akerøy fort. Flere av anleggene er fredet (se vedlegg 6.2). Noen av forsvarsanleggene har en viktig plass i norgeshistorien, slik som St. Olavs Voll i Sarpsborg og Valdisholm borgruin i Eidsberg fra middelalderen, og Fredriksten festning i Halden. Valdisholm borgruin er med i Riksantikvarens Ruinprosjekt. 3. Kommunene roller, oppgaver og ansvar 3.1. Kommunen som planlegger Kommunen har etter pbl rollen som kommunal arealplanlegger. I lovens formålsparagraf heter det blant annet (pbl 1-1): Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. ( ) I kommuneplaner og reguleringsplaner skal kulturminner og kulturmiljøer tas inn i planprogrammet og inngå i konsekvensutredninger for nye byggeområder når forskriften krever det. Kommunene anbefales at det gjennomføres arkeologisk registrering tidlig i planprosessen, helst allerede på kommuneplannivå, dvs. at det ikke ventes til reguleringsplannivå, slik at forholdet til også ikke-registrerte kulturminner kan avklares tidligst mulig (se Planveileder for Østfold og vedlegg 18). Regulering til spesialområde bevaring er tatt ut av pbl av 1. juli I stedet blir kulturminner og kulturmiljøer ivaretatt gjennom bruk av hensynssoner, der bestemmelser og retningslinjer setter rammene for vern og bruk av kulturminnene og kulturmiljøene i planen. Det er nå bare tre plannivåer: Regionale planer (tidligere fylkesplaner), kommuneplaner og reguleringsplaner som er delt i områderegulering og detaljregulering. Bebyggelsesplaner er tatt ut av loven Private konsulenter som planleggere De siste tiårene har private eiendomsutviklere overtatt stadig flere utbyggingsoppgaver i kommunene. Dette gjelder både innenfor boligbygging og oppføring av fritidsbebyggelse, forretningsbygg og næringsbygg. I de større byene kan dette dreie seg om hele bydeler, i utmarksområder om hyttegrender. En konsekvens er at fokus i prosjektutviklingen ligger på fortjeneste heller enn på andre interesser og behov som er knyttet til utviklingen i et område. Dette viser seg i form av private reguleringsplanforslag og press på dispensasjoner, enten fra

144 gjeldende regulering eller det innebærer forslag som er i strid med overordnede planer. Tendensen er særlig stor i bykommunene i Østfold, der 80-90% av reguleringsplanene de seneste årene er blitt fremmet av private. Dette innebærer økte utfordringer, siden private interesser i langt større grad enn før påvirker premissene Organiseringen av kulturminnearbeidet i kommunene Pbl forutsetter at kommunene skal styrke sin rolle som lokalpolitisk aktør. Kommunene trenger imidlertid mer kompetanse og kapasitet for å kunne oppfylle disse forventingene (St.meld. nr. 16, Leve med kulturminner, side 81-82). I tillegg er organiseringen ofte lite hensiktsmessig og slagkraftig når det gjelder lokalt kulturminnevern. Et systematisk kulturminnearbeid er i mange kommuner et forholdsvis nytt arbeidsområde. Oppgavene er mangeartede og er spredd rundt i ulike avdelinger. Selv om organiseringen i kommunene er forskjellig, er de fleste oppgavene som berører kulturminnevern de samme, slik som knyttet til saker innenfor plan- og byggevirksomhet, landbruk, friluftsliv, næring og kultur, samarbeid med historielag og andre frivillige organisasjoner, museer og bygdetun, formidling, miljøvern, park- og idrett og oppgaver etter avtale med fylkeskommunen med skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner. Kommunen er planmyndighet etter pbl, og skal gjennom utforming av kommunale planer og i saksbehandling selv søke å ivareta kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Dette kan kommunene gjøre på flere måter, blant annet gjennom kommuneplan og kommunedelplaner, gjennom hensynssoner og gjennom å være restriktive til tillatelse til omreguleringer og dispensasjoner. Kommunene har også ansvar for å forvalte kulturminner og kulturmiljøer i eget eie på en måte som ivaretar de kulturhistoriske kvalitetene. Riksrevisjonen har funnet at verneverdige bygninger i liten grad blir gitt et formelt vern gjennom regulering til spesialområde bevaring ( 25.6 i den gamle pbl). Riksrevisjonen påpeker også at kommunenes egne virkemidler svikter når det gjelder å hindre tap av verneverdige bygninger, og at kommunene har store behov for faglig bistand fra fylkeskommunene for å ta i bruk virkemidlene (Riksrevisjonen 2009, side 9, 44-45, 49-53). Manglende kulturminnekompetanse og -bevissthet i kommunene synes å være et vesentlig hinder for et bedre kulturminnevern på lokalt nivå. Fragmentering av oppgavene ved flere instanser i den enkelte kommune, dvs. den lokale organiseringen, ser ut til å være ytterligere et hinder, ved siden av ulik politisk interesse for og prioritering av området. 4. Frivillige kulturminneorganisasjoner i Østfold Historielagene Det er 26 historielag i Østfold (se vedlegg 14) med Østfold historielag som overbygning. De har tradisjonelt sterke bånd til kommunene i og med at de fleste kommunene håndterer ulike støtteordninger. Ved et mer strukturert samarbeid bør frivillige lag og foreninger kunne spille en større rolle enn de til nå har gjort. Bedre kommunikasjon vil kunne føre til nye samarbeidsformer og mer effektiv utnytting av ressursene, da avstander ikke lenger spiller en stor rolle. Ved å gi økonomisk støtte til foreningene kan det stilles kvalitetskrav. Oppgaver som i enkelte kommuner utføres i dag, og som kan videreutvikles, er: - dokumentasjon (Kulturminneprosjektet) - skjøtsel av nærmere bestemte områder - etablering og vedlikehold av skilt, stier osv

145 - formidling arrangementer, turer mv. - medvirkning i planarbeid og prosjekter. Fortidsminneforeningen Mens Fortidsminneforeningen ble dannet allerede i 1844, har Østfold-avdelingen eksistert siden Formålet er blant annet å arbeide for en bredere forståelse for vern og bevaring av kulturminner, og kulturvern generelt, gjennom ulike tiltak. Medlemsbladet Bevar oss vel utkommer med 4 nummer pr. år gjennom et samarbeid mellom lokalavdelingene i Østfold, Telemark og Buskerud. Det presenteres normalt stoff fra Østfold i alle nummer. Fortidsminneforeningen sentralt gir ut medlemsbladet Fortidsvern, og har en nyhetsside på Internet som oppdateres flere ganger i uken og som alle gratis kan abonnere på ( ). I Østfold eier Fortidsminneforeningen Huth fort, og foreningen er representert i stiftelsene Korshavn, Gamle Struten Fyr og Frøkengården, Hvaler kommune. Fartøyvernet Norsk forening for fartøyvern er en landsomfattende forening med 126 fartøy som medlemmer noe som representerer den alt overveiende delen av vernede fartøy her i landet. Foreningen arbeider for at disse fartøyene skal tas vare på og settes i bruk. I Østfold har vi Hvaler Fartøyvernforening og Maritime Center Fredrikstad på Isegran. Haldenvassdraget har Norges største samling av dampbåter, med DS Engebret Soot som den eldste; dessuten Pasop, den tidligere dampbåten MS Mette Meng og flere varpebåter på Ørje, DS Thor, DS Turisten og DS Ara i Strømfoss, og DS Tryg i Tistedalen. Det er Riksantikvaren som har hovedansvaret for fartøyvernet og som yter økonomisk støtte direkte til eierne av det enkelte fartøy. Foreningen FREDET Foreningen FREDET ble etablert i 2006 og er en landsdekkende interesseorganisasjon for eiere av privat eiendom som er fredet etter kml. Foreningen regner med at om lag 60% av de fredete bygningene i Norge er i privat eie, dvs. ca De private eiere har et hovedansvar for å ta vare på noen av landets fremste kulturminner. Foreningen påpeker en uballanse mellom eiernes rettigheter og plikter, stiller krav til offentlige myndigheter og arbeider for mer forutsigbare rammebetingelser for eierne ( ). Foreningen har etablert en egen Østfold-avdeling. Andre frivillige organisasjoner Det finnes en rik flora av frivillige organisasjoner som er engasjert i kulturhistoriske emner og interesser. Eksempler på dette er Østfold Husflidlag, Jeløy kystlag og Norsk Jernbaneklubb avdeling Østfoldbanen, som arbeider med bevaring og formidling av jernbanehistorien i Østfold-Akershus. Veteranbilorganisasjoner er viktige for bevaring av den motoriserte delen av vår nære historie, slik som Østfold Veteranvogn Klubb, og Stiftelsen ADS som restaurerer eldre kjøretøy i Bomuldspinneriet i Tistedalen. Det finnes også organisasjoner som Gammeltraktorens venner og Historiske militære kjøretøy. Det er også en rekke frivillige organisasjoner som helt eller delvis arbeider med kulturminner eller er knyttet til museene, slik som venneforeninger som støtter opp om det enkelte museum. 5. Dokumentasjon I dokumentasjonsarbeidet er det en allmenn utfordring å synliggjøre de valg som ligger bak dokumentasjonen og dermed gjøre prosessene gjennomsiktige. Dokumentasjon av et gitt fenomen er aldri uttømmende, men begrenses av hva man anser som viktig å dokumentere

146 Sammen med dokumentasjonen bør det derfor følge en metadokumentasjon som sier noe om hvorfor man har valgt et gitt sett med dokumentasjonskriterier. Metadokumentasjon er spesielt viktig ved museene som har en samlingspolitikk som definerer hva som er innlemmet i samlingene. Metadokumentasjonen sier da noe om hva en kan forvente å finne i samlingene, samtidig som den gir en forklaring på hvorfor enkelte fenomener ikke finnes i samlingene. Metadokumentasjon styrker innholdet i dokumentasjonen betraktelig siden den definerer parameterne for gyldighet Kulturminneforvaltningens dokumentasjonsarbeid Dokumentasjonsmetoder i førreformatorisk kulturminnevern Dokumentasjon av automatisk fredede kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon blir gjennomført for å verne deler av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Det nasjonale dokumentasjonsansvaret er fra Riksantikvaren dels delegert til regional kulturminneforvaltning som utfører arkeologiske registreringer, dels til de arkeologiske landsdelsmuseene. Det er landsdelsmuseene som foretar de arkeologiske utgravningene og dokumentasjonen av funn som gjøres under undersøkelsene. For Østfold er det Kulturhistorisk Museum i Oslo som fungerer som landsdelsmuseum. En av utfordringene innenfor dokumentasjon av automatisk fredede kulturminner ligger i å finne balansegangen mellom hvem det dokumenteres for og hva det er lov å dokumentere iht. kml. Forskningen, forvaltningen og allmennheten har noe divergerende forventninger til hvor dokumentasjonstyngden primært settes inn. Metoder for registrering av automatisk fredede kulturminner For å kunne gjennomføre dokumentasjon og nyregistrering av automatisk fredede kulturminner (fra før 1537), benyttes arkeologer som er utdannet med særlig vekt på kompetanse innenfor dokumentasjon og fortolkning av vår førreformatoriske kulturhistorie. De vanligste arkeologiske registreringsmetodiske verktøyene er overflateregistrering, prøvestikking etter steinalder og maskinell prøvesjakting. Disse metodene suppleres svært ofte av naturvitenskaplige prøver. Overflateregistrering Overflateregistrering innebærer at arkeologer går over tiltaks- og planområdene for å se etter synlige kulturminner, som for eksempel fangstgroper, tufter og gravminner. Metoden benyttes ofte i utmark. Prøvestikking etter steinalder Prøvestikking er en metode hvor arkeologene manuelt med spade graver mindre prøveruter, oftest omlag 40 x 40 cm. Rutene har varierende dybde, der regelen er at man graver til man støter på berg eller steril undergrunnsmasse. Massen i prøverutene blir såldet for eventuelt å påvise tilvirket steinmateriale, særlig flint. På denne måten kan man påvise spor av forhistorisk aktivitet som ikke er synlig på dagens markoverflate. Metoden har særlig stor relevans der en antar en kan finne spor etter menneskelig aktivitet fra eldre og yngre steinalder. Maskinell prøvesjakting Maskinell prøvesjakting er sjakting med gravemaskin. Gjennom søkemetoden fjernes matjordlaget i 3-5 m brede sjakter. På denne måten kan man påvise spor av forhistorisk

147 aktivitet som ikke er synlig på dagens markoverflate, men som det kan finnes spor etter i overgangen mellom matjordlaget og undergrunnen. På dyrket mark vil registreringsmetoden ofte kun bestå av maskinell sjakting, siden jordbruket i mange tilfeller har fjernet synlige indikatorene på automatisk fredede kulturminner på overflaten. I de siste årene er metoden også blitt vanligere å benytte i utmark. Naturvitenskaplige prøver Naturvitenskaplige prøver benyttes som et supplement til de arkeologiske metodene og fortolkningene. Makrofossilanalyse og pollenprøver: Makrofossiler er plante- og dyrerester som er synlige med det blotte øyet, men analysen skjer oftest gjennom mikroskop. Makrorester kan ofte identifiseres til artsnivå, og bidrar til å gi en mer nøyaktig fortolkning av det datidige økosystemets sammensetning. Pollenprøver tas ofte i forbindelse med makrofossilanalyser. Avhengig av pollentype vil en pollenanalyse kunne si noe om både regionale og helt lokale vegetasjonsforhold. 14 C-datering: Radiologisk karbondatering kom i ordinær drift i Norge ved Dateringslaboratoriet i Trondheim i Dateringsmetoden tar utgangspunkt i 14 C som har en halveringstid på 5700 år. Gjennom næringskjeden opprettholdes 14 C-innholdet i planter og dyr på et relativt fast nivå, mens nivået gradvis avtar når disse dør. 14 C-dateringer måler restinnholdet av 14 C-isotopen og beregner alderen opp mot den kjente halveringstiden. 14 C- dateringer fungerer på materiale som er opp til år gammelt. 1 mg rent karbon er per i dag den minste mengden en kan foreta 14 C-dateringer på Dokumentasjon i etterreformatorisk kulturminnevern Nasjonale verneplaner Fra Regjeringens side er det i de fleste departementer satt i gang et arbeid med landsvernplaner (se vedlegg 17). En landsverneplan er en samlet oversikt over et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer i statens eie, valgt ut med det formål å sikre vern. I arbeidet inngår registrering av alle statens bygninger og anlegg med hensyn til verneverdi, og utarbeidelse av overordnede retningslinjer for forvaltningen av Statens kulturhistoriske eiendommer. Riksantikvaren har laget et register NB!-registeret som viser områder med nasjonale kulturminneinteresser i byer (se vedlegg 12). Denne databasen skal brukes i forbindelse med forvaltning av slike miljøer etter pbl. Fredningsgjennomgangen i Østfold Dette landsomfattende prosjektet ble igangsatt og delvis finansiert av Riksantikvaren for å få oppdatert informasjonen om de bygningene og anleggene i hvert fylke som ble fredet etter den gamle bygningsfredningsloven i perioden Svært mange av fredningene i Østfold ble foretatt på 1920-tallet, men med meget mangelfull informasjon som ikke oppfyller dagens krav til dokumentasjon. I Østfold ble 23 anlegg bestående av 32 enkeltbygninger i privat eie gjennomgått, og den oppdaterte dokumentasjonen lagt inn i Askeladden. Arbeidet ble gjennomført av ekstern engasjert ekspertise med oppfølging av fylkeskommunens egne antikvarer. Tilstandsregistreringen av fredete bygninger i Østfold Også dette var et landsomfattende prosjekt igangsatt og delvis finansiert av Riksantikvaren. Målet var å få en oppdatert nå-tidspunkt oversikt over tilstanden til de fredete bygningene og anleggene i privat eie i hvert fylke. Ved fremtidige fredninger er tilstandsregistrering et krav

148 I Østfold ble 39 anlegg bestående av 64 enkeltbygninger gjennomgått, og den oppdaterte tilstandsdokumentasjonen lagt inn i Askeladden. Arbeidet ble gjennomført av ekstern engasjert ekspertise med oppfølging av fylkeskommunens egne antikvarer Særskilte temaer Dokumentasjon av kulturminner knyttet til industri og næring Østfold er et fylke med lang og relativt omfattende industrihistorie. God tilgang på stedegne råstoffer som trevirke, granitt, leire og jern hadde stor betydning for utviklingen. Naturgitte forhold, med skogen og de tre store vassdragen som ga mulighet for energiutnyttelse og transport av trelast, samt havnemuligheter og sjøfart knyttet til kystbyene, ga et godt utgangspunkt for etablering av industri. Tidlig utbygging av store elvekraftverk for elektrisitetsproduksjon ga grunnlag for avansert industri, sammen med sluseanlegg og andre anlegg knyttet til tømmerfløting. Jernbaneutbyggingen med Smaalensbanen startet i 1874 og banen til Fredrikshald ble åpnet sommeren Kort tid etter ble Dalslandsbanen åpnet (Fredrikshald-Sunnanå). Banestrekningen i Indre Østfold (Østre linje) ble påbegynt i 1877 og åpnet i Nærheten til Sverige, med mulighet for ekstra tilgang på arbeidskraft, spilte en rolle for denne utbyggingen. Industrivirksomheten har i stor grad og gjennom lang tid preget samfunnsliv og kultur. På samme måten har bygninger og anlegg knyttet til virksomhetene preget landskap og bygningsmiljøer rundt om i fylket og bidratt til å gi byene og tettstedene deres særpreg. Industrielle kulturminner representerer derfor en betydningsfull del av Østfolds kulturarv. Det gir også forpliktelser i landssammenheng. Industrien i Østfold er i økende grad og i raskt tempo blitt gjenstand for omstilling og nedleggelse. Kombinert med at mange av anleggene er svært store og/eller svært spesialiserte, og dermed lite anvendbare til endret bruk, innebærer dette en stor utfordring i vernesammenheng. I tillegg kan den bygningstekniske tilstanden, ikke minst på armerte betongkonstruksjoner, vanskeliggjøre bevaring. I mange tilfeller vil derfor dokumentasjon være den eneste muligheten til å kunne bevare kunnskapen om disse virksomhetene Dokumentasjon ved bygningsfredninger Fredningslisten i Østfold er ikke tilstrekkelig omfattende eller representativ verken med hensyn til alder, geografisk spredning, type bygninger eller ulike kontekster. Det er derfor et behov for gradvis å utvide listen med nye fredninger for å oppnå en bedre bredde. Dette er også et nasjonalt resultatmål for fredning og sikring av et representativt utvalg kulturminner innen 2020 (senest i St.meld. nr. 16, ). Det kreves i dag omfattende dokumentasjon ved nye fredningsprosesser, og arbeidet er svært tids- og kostnadskrevende. Dokumentasjonen, som består av kart, foto, oppmålinger og verbalbeskrivelser, skal gi et helhetlig inntrykk av bygningen/anlegget og dets tilstand ved fredningstidspunktet. I de tilfeller hvor også interiører og eventuelt løsøre fredes, blir dokumentasjonsarbeidet særlig krevende. Det kreves også dokumentasjon av endringer som følger av arbeid med istandsetting. Arbeidsmengden og kostnadene forbundet med dokumentasjon oppleves som en barriere mot igangsetting nye og nødvendige fredninger. Riksantikvaren stiller store krav til dokumentasjon ved nye fredninger, og forventer at den enkelte fylkeskommune står for arbeidet og bærer kostnadene

149 Dokumentasjon av verneverdige bygninger Fylkeskommunens kompetanse knyttet til verneverdige bygninger er dels nedfelt i kommentarer og krav til kommunale planer gjennom årene, dels er kunnskapen et resultat av opparbeidet kunnskap, innsikt og erfaring. Kunnskapen og erfaringen er, som i landet for øvrig, ikke systematisert i form av identifikasjon av verneverdi, registrering, dokumentasjon og listeføring. Dette kan blant annet føre til at fylkesforvaltningen kommer for sent inn i plansaker, slik at verneverdige bygninger kan gå tapt. Det kan også føre til at fylkeskommunens antikvarer ikke får mulighet til å kunne gi eierne antikvarisk og økonomisk bistand og rådgivning (jfr. Riksrevisjonen 2009). Når bygninger ikke er kartlagt og identifisert som verneverdige, kan potensielt verneverdige og fredningsverdige bygninger gå tapt; både fordi kommunen selv ikke tar hensyn til dem i sin areal- og bebyggelsesplanlegning, og fordi fylkeskommunen ikke blir ansett som berørt part og derfor ikke får anledning til å foreta en kulturminnefaglig verneverdivurdering og søke å sikre bygningen gjennom regulering eller fredning (jfr. Riksrevisjonen 2009:52) Dokumentasjon av kulturminner knyttet til forsvarshistorien Forsvarshistoriske anlegg er en viktig kategori kulturminner i Østfold, og det er et sterkt behov for systematisk kartlegging, registrering og dokumentasjon av anleggene, inkludert av deres tilstand. Målet med en slik innsats bør, foruten å sikre primærdokumentasjonen, også være skjøtsel, tilrettelegging og formidling, å etablere turveier og skape et helhetlig formidlingsopplegg. Samarbeid mellom fylkeskommunen, Østfoldmuseene, Nasjonale Festningsverk, Forsvarsmuseet, de enkelte vertskommuner, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner / grunneiere er en forutsetning Dokumentasjon av kulturminner langs Glomma Ansvaret som vannregionmyndighet for Glommavassdraget innebærer utfordringer også i vårt eget fylke, og omfatter kulturminner. En forventet gradvis høyere vannstand kan medføre en trussel mot kulturminner langs elveløpet. Det vil være av betydning å igangsette en systematisk registrering av ulike typer kulturminner langs Glomma, og samarbeide med de øvrige fylkene om program og gjennomføring Museenes dokumentasjonsarbeid Museumstjenesten og Østfolds fylkes billedarkiv Museumstjenesten Museumstjenesten i Østfold er sammen med Billedarkivet en avdeling under Østfoldmuseene, og skal bidra til at det samlede museumsvesenet arbeider mot felles mål. Museumstjenesten har en rådgivende og veiledende funksjon overfor museene på den tidligere tilskuddsordningen. En av oppgavene til Museumstjenesten er å veilede de ubemannede museene, slik at felles faglige retningslinjer følges. Personalet gir, så langt kapasiteten tillater, også råd og veiledning til andre museer og kulturhistorisk interesserte. Et av arbeidsområdene til Museumstjenesten er å bidra til at museenes dokumentasjonsarbeid samordnes, gjennom tilrettelegging for, bidrag til og utvikling av felles systemer og regler for inntak og dokumentasjon av - museenes gjenstander - bygninger og håndverksmessige prosesser; herunder valg av metoder og materialbruk i museenes bygningsvedlikehold - industrielle kulturminner - immateriell kultur. Museumstjenesten fungerer også som koordinator for museets innsamlingsarbeid, og det føres oversikt og statistikk over nyinnsamlet materiale

150 Østfold fylkes billedarkiv Fotovernarbeid innebærer innsamling, ordning og konservering av kulturhistoriske fotografier og krever målrettet og metodisk innsats over mange år. At et fotografisk motiv er digitalisert, betyr ikke dermed at det originale fotomaterialet er bevart. Uten registrering og katalogisering av opplysninger til bildet, er ikke materialet tilgjengelig. Ut av mørkerommet er et dokument som skisserer hovedlinjene i fotobevaringsarbeidet de nærmeste årene, og hvor det er foreslått og utredet felles strategier på nasjonalt og regionalt nivå. Dokumentet peker ut retninger mot et planmessig fotobevaringsarbeid, integrert som en naturlig og selvfølgelig del i det generelle bevarings-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet innenfor områdene arkiv, bibliotek og museum Gjenstandsdokumentasjon ved de ubemannede museene For å få en tilnærmet full oversikt over gjenstandsmaterialet i Østfold, bør gjenstandmaterialet ved de ubemannede museene, og eventuelt historielag som arbeider med historisk materiale, innlemmes i den regionale registreringsbasen PRIMUS. Dette fordrer i første omgang økonomi, siden prisen for å knytte seg til basen er høy og de ubemannede museene og historielagene selv ikke har økonomi til dette. En regional database er krevende fordi alle må bruke systemet på samme måte. Skjer ikke dette, vil brukervennligheten til basen på sikt forringes. Ved registrering av kulturhistorisk materiale er det ofte stort rom for skjønn, noe som kan vanskeliggjøre gjenfinnbarheten til det registrerte materialet. Satsingen fordrer derfor nøye oppfølging fra Museumstjenesten Dokumentasjon av bygninger og bygningsvedlikehold ved museene Dokumentasjonsarbeidet knyttet til museumsbygninger omfatter to typer dokumentasjon: Dokumentasjon av bygninger omfatter detaljerte beskrivelser: Oppmålinger av bygningen, og kartlegging av bygningens historie med blant annet fotografier av nedtakelse og gjenreisning og hvilke håndverksmessige løsninger og materialer som er anvendt. Museene i fylket har varierende kvalitet på og oversikt over sin bygningsmasse, og i flere tilfeller finnes ingen dokumentasjon. Alle bygningene ved museene bør dokumenteres etter en fastlagt standard og materialet innlemmes i et felles digitalt dokumentasjonssystem (egen modul i PRIMUS). Dokumentasjon av bygningsvedlikehold omfatter beskrivelser av de fysiske endringene som gjøres med bygningene for å hindre forfall grunnet i jevn og normal slitasje, eller for å rette opp uforutsette skader eller mangler. Det er ikke gjennomført rutinemessig dokumentasjon av bygningsvedlikeholdet ved museene. Foruten beskrivelse av forfall, skade eller mangel bør den inneholde beskrivelse og argumentasjon for valgt vedlikeholdsløsning og materialbruk, og begrunnelser for valgene. Det bør innføres felles rutiner for alle museene i fylket i forhold til dokumentasjon av tilstand og vedlikeholdsarbeid på bygninger i deres eie. Museumstjenesten gjennomførte i 2003 en bygningsteknisk undersøkelse av bygningsmassen ved de bemannede museene. Denne beskriver bygningenes tilstand ved et gitt tidspunkt, basert på en visuell vurdering. Denne har fungert som utgangspunkt for oppstart av en rutinemessig dokumentasjon av tilstand og vedlikeholdsarbeid Dokumentasjon av industriminner Dokumentasjon av industriell bygningsmasse og industrielle prosesser er et omfattende arbeid. Noen få ansatte ved museene har gjennomgått kurs hos Riksantikvaren, og det er gjennomført enkelte prosjekter i Østfold. De bemannede museene i fylket samarbeider for å kunne gjennomføre prosjekter innfor denne dokumentasjonsformen. Det er opprettet en arbeidsgruppe som er tenkt å være en utrykningsgruppe for industriell dokumentasjon i hele fylket. Gruppen består av representanter fra de bemannede museene,

151 Fylkeskonservatorens kontor og Museumstjenesten. Andre aktuelle samarbeidspartnere kan være Østfold historielag, Fortidsminneforeningen og Østfold Arkitektforening. Østfold er et av fylkene i Norge hvor størst nedgang i industriell aktivitet har funnet sted. Museenes dokumentasjon av disse bedriftene har vært liten, og det finnes ikke egne ressurser til å kunne gjennomføre en omfattende dokumentasjon ved et utvalg bedrifter, selv om målet ikke er å registrere alt. Nedleggelse av bedrifter foregår ofte uten forvarsel, noe som vanskeliggjør planlagt arbeidsform inkludert søknad om midler til gjennomføring av dokumentasjonen. Det er nødvendig å finne samarbeidspartnere som kan avsette midler til dette arbeidet, helst i form av søkbare midler som raskt kan skaffes tilveie. Ut fra prinsippet om at hver sektor skal ta ansvar for sine kulturminner, bør også industrien selv spille en betydelig rolle i et slik arbeid Samtidsdokumentasjon Samtidsdokumentasjon innebærer innsamling, dokumentasjon og forskning i den levende kulturen. Dette gir spesielle muligheter, for eksempel til å fotografere, gjøre lydopptak, intervjue, observere og dokumentere gjenstander som en del av det sosiale livet de inngår i. Museene har tradisjonelt dokumentert fortidens historiske materiale, men det kan være vanskelig for dagens mennesker å forstå seg selv i lys av dette. Ikke minst gjelder dette dagens innvandrere til Østfold. Vår samtid utfordres av mange spørsmål med sosiale og politiske undertoner. Ved å gå inn i dagsaktuelle spørsmål får museene mulighet til å plassere seg i sentrum av pågående diskusjoner og bidra i samfunnsutviklingen. Samtiden kan også fungere som en inngang til å forstå historiske epoker og hendelser ( ). Samtidsdokumentasjon gir mange muligheter, men reiser samtidig en rekke nye spørsmål for museene. Hvilke sider av samtiden skal prioriteres? Hvem skal ta oppgavene med å dokumentere? Ikke minst er dette viktig med tanke på og tallets gjenstandsmengde. Museene i Østfold bør samarbeide om samtidsdokumentasjon, og i fellesskap bygge opp en representativ gjenstandssamling som magasineres i fellesmagasinet Trollull og som brukes i formidlingen Lag og foreningers dokumentasjonsarbeid Historielagenes dokumentasjonsarbeid Historielagene i Østfold tar dels selv initiativ til egne dokumentasjonsprosjekter, dels blir de oppfordret til å delta i prosjekter av andre. Mange historielag konsentrerer sin virksomhet omkring slektshistorie, gjerne medlemmenes egen slekt eller sentrale personer i bygdene. Annet viktig dokumentasjonsarbeid som historielagene bør konsentrere sin virksomhet rundt, er dokumentasjon av muntlige kilder, lokal språkføring, tradisjon og stedsnavn gjennom lydopptak av eldre personer. Dette er et arbeid som haster. Dokumentasjon av gamle fotografier og hvem/hva det er tatt bilder av, er også et viktig arbeid for historielagene. Gårdshistorie og bygdebøker er i de fleste tilfeller gjennomført som kommunale prosjekter med eksterne forfattere. Bygdebokkomiteer, som bidrar i arbeidet, er gjerne sprunget ut av historielagene. Et fåtall prosjekter, slik som det store og omfattende prosjektet Gårder og slekter i Borge og Torsnes, har mye til felles med bygdebokarbeid, men blir gjennomført på privat basis og med stor entusiasme i lokalsamfunnet. Kulturminneprosjektet Østfold historielags kulturminneprosjekt startet opp i Prosjektet innebærer å få digitalisert alle Østfolds kulturminner i en egen kartbasert kulturminnebase, samtidig som oppdatert informasjonen legges inn i Askeladden. Intensjonen med kulturminnebasen er at

152 det skal være et planlegningsverktøy for kommunene, og et publikumsrettet tilbud til innbyggerne som viser kulturminnene i deres nærmiljø. Det blir også mulighet til installering av GPS i skogs- og entreprenørmaskiner for varsling av kulturminner under arbeid. Arbeidet gjennomføres av medlemmene i de lokale historielagene etter kursing og veiledning. I takt med gjennomføringen bedres situasjonen for kulturminneforvaltningen i Østfold ved at et langt bredere spekter av kulturminner blir kartfestet, dokumentert og synliggjort. Arbeidet med kulturminnekartet vil ventelig ta flere år, men ble tilgjengelig på nettet fra desember 2009 ( Arbeidet som legges ned i dette prosjektet, åpner i tillegg opp nye arenaer for forskning på lokale og regionale kulturminner. Kirkegårdsprosjektet Av kapasitetsgrunner har Fylkeskonservatoren ikke anledning til å vurdere verneverdien av alle gravminner. Kirkelig fellesråd (kirkegårdsmyndigheten) bør sørge for at det lages verneplaner for hver kirkegård, slik at man har klare retningslinjer for hva som skal bevares. Foruten gravminner bør også strukturer og helheter inngå i en slik plan. I samråd med Fylkeskonservatoren tilbyr Østfold Historielag og Fortidsminneforeningen avd. Østfold å bistå Kirkelig fellesråd med å ta de riktige grepene for fremtidig forvaltning av kirkegårdene. Arbeidet med disse tiltakene har startet. Kirkegårdene utgjør sammen med kirkene verdifulle kulturmiljøer. Anleggenes helhet, gravleggingsstrukturer og gravminner er viktige elementer som det bør utarbeides strategier og bevaringsplaner for. I henhold til gravferdsforskriften har Kirkelig fellesråd et ansvar for å vurdere om bevaring av enkeltgraver eller deler av kirkegården er aktuelt, og kan etter 27 i forskriften vedta at deler av kirkegården, eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr, skal bevares. Fellesrådet bør se til at det iverksettes tiltak for å sikre at særlig verneverdige gravminner ikke forfaller eller forringes. I henhold til Miljøverndepartementets rundskriv T- 3/00 pkt. 3.2 skal gravminner i kirkegårdens eie, som er eldre enn 60 år og yngre enn 1537, ikke flyttes eller fjernes før Fylkeskonservatoren har hatt anledning til å uttale seg. Når det gjelder flytting eller fjerning av kulturhistorisk verdifulle gravminner i privat eie, bør Fylkeskonservatoren varsles på forhånd. Dokumentasjon er en forutsetning for bevaring Andre lag og foreningers dokumentasjonsarbeid Det finnes mange ulike lag og foreninger som arbeider med Østfolds både fortidige og samtidige historie, og på ulike måter dokumenterer denne. Eksempler på dette er jernbaneklubber, veteranbilklubber, lag og foreninger som driver med museal drift og ulike interesseorganisasjoner. Østfold husflidlag med lokallag og militærhistorisk foreninger er andre eksempler. 6. Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer 6.1. Førreformatoriske kulturminner Faste kulturminner fra før reformasjonen (1537) automatisk fredete kulturminner, arkeologiske kulturminner, fornminner er fredet direkte i medhold av kml. Til disse hører en automatisk fredet vernesone på minimum 5 meter målt ut i fra kulturminnets ytre avgrensning, men i praksis settes sikringssonen ofte til mer enn 5 meter (kml 6). Pr var det i Askeladden registrert enkeltminner i Østfold fordelt på 5590 lokaliteter (rapport, Skullerud 2010; se også vedlegg 5). Av disse var 3536 lokaliteter fredet

153 mens resten hadde status uavklart. Dette er lokaliteter som må befares før verifisering enkeltminner manglet i følge rapporten geometri / stedfesting (se kap nedenfor). Innsigelse og dispensasjon Alle arealplaner blir behandlet av kulturminneseksjonen. Reguleringsplaner utgjør den største plankategorien. Planforslag som berører fornminner, har den rettsvirkning at de også er en søknad om dispensasjon etter nærmere bestemt prosedyre. Dersom alternative løsninger i konfliktsaker ikke er mulig, må det søkes om dispensasjon fra kml for tiltak som berører eller kan berøre fornminner og deres sikringssoner før tiltaket kan gjennomføres (kml 8). Etter forundersøkelse og registrering vurderes det om dispensasjon kan anbefales. Dispensasjonssøknad fremmes av Fylkeskonservatoren og sendes Riksantikvaren som behandler saken i et helhetlig perspektiv og fatter vedtak. Dersom fylkeskommunen ikke finner å kunne anbefale dispensasjon, fremmes det innsigelse. Denne kan av tiltakshaver påklages til Miljøverndepartementet, dersom en meklingsrunde ledet av Fylkesmannen ikke har ført til enighet. Riksantikvaren kan på eget grunnlag fremme innsigelse til en plan dersom nasjonale kulturminneinteresser er truet og fylkeskommunen som sådan ikke ønsker å fremme innsigelse til en plan som Fylkeskonservatoren ønsker å opprettholde innsigelsen til. Når Riksantikvaren har fattet vedtak om dispensasjon fra fredningen, går Østfold-saker videre til Kulturhistorisk museum i Oslo som lager budsjett for arkeologisk utgravning. Når dette er godkjent av Riksantikvaren og tiltakshaveren, gjennomføres den arkeologiske utgravningen. Deretter kan området frigis. Gjennom utgravning og fjerning av kulturminnet bevares dokumentasjonen som kilde for videre kunnskapsproduksjon og formidling Etterreformatoriske kulturminner Etterreformatoriske kulturminner har ikke det samme juridiske vernet som fornminner dersom de ikke er formelt fredet. De etterreformatoriske kulturminnene favner bredt i tematikk, omfang og tid. Det kan være alt fra et stort festningsanlegg fra 1600-tallet til en liten rodesten i en veikant eller en funkisvilla bygd på 1930-tallet. Disse kulturminnene er svært ulikt kartlagt, og utenom landsvernplanene (vedlegg 17) og Riksantikvarens NB!-register (vedlegg 12) finnes det i dag ikke noen sentral database eller klar strategi for hva som skal bevares. Bevaringsstrategiene må ofte utarbeides i regional eller lokal sammenheng. Av den grunn vil kommunenes egne kulturminneplaner være et viktig redskap i forvaltningen av de etterreformatoriske kulturminnene. Synet på hva som er bevaringsverdig endres over tid, og det er derfor viktig at planene rulleres. Fredete bygninger og anlegg Erklærte stående byggverk med opprinnelse i perioden er automatisk fredet dersom ikke annet er bestemt. Kulturminner som ikke er automatisk fredet, kan fredes gjennom enkeltvedtak etter kml 15. Tilsvarende kan områder rundt fredete kulturminner fredes etter kml 19, og kulturmiljøer etter kml 20. Vedtaksfredning kan omfatte bygninger og anlegg yngre enn 1649, kulturmiljøer og båter. Bygninger og anlegg i statens eie kan fredes gjennom forskrift (kml 22a). En rekke statlige eiendommer er forskriftsfredet på bakgrunn av ulike departementers landsverneplaner. De fleste vedtaksfredete bygningene og anleggene er i privat eie, mens enkelte er eid av kommuner eller offentlige stiftelser. Til sammen er det i Østfold 78 fredete bygningsanlegg bestående av 1-92 bygninger / enkelte elementer (inkludert bygninger som er under fredning, og som forvaltningsmessig behandles som fredete) (vedlegg 6.1-2)

154 I prinsippet er det tilsvarende saksbehandlingsregler i plansaker for de etterreformatoriske kulturminnene som for fornminnene når det gjelder innsigelse, men her er det fylkeskommunen som har dispensasjonsmyndigheten. I praksis er det sterke restriksjoner, og fredete byggverk skal ikke fjernes, ødelegges eller vesentlig endres. Sakene går normalt på dispensasjon for mindre endringer eller tilpasninger i forbindelse med istandsetting og vedlikehold, og tiltak som planlegges i miljøet omkring. Målet er at fredet stående byggverk skal kunne tas i normal bruk og vedlikeholdes. For å få dette til, må det utvises en viss fleksibilitet. Ikke fredete verneverdige byggverk De aller fleste verneverdige byggverk i Østfold er ikke fredet, men mange er vernet gjennom pbl i kraft av bestemmelser og forskrifter knyttet til sentrums- og reguleringsplaner. En rekke etterreformatoriske kulturmiljøer blir vist med skravur eller hensynssoner på kommuneplankartene, f.eks. bygningsmiljøer i byer og tettsteder, og kulturlandskap. Hovedtyngden av vernet gis likevel gjennom reguleringsplaner hvor vernerestriksjoner framkommer gjennom formål, bestemmelser og eventuelle hensynssoner. Når det gjelder riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg eldre enn 1850, skal kommunene sende saken til Fylkeskonservatoren for uttalelse. Det samme gjelder når reguleringsplan- eller kommuneplanbestemmelsene tilsier det. Private eiere søker ofte råd hos kulturminnevernet ved restaurering og mer omfattende vedlikeholdsarbeider. Det finnes ikke noen samlet oversikt over verneverdig bebyggelse i Østfold Gjenstander som omfattes av kulturminneloven Den vesentlige del og selve innretningen av kml dreier seg om faste kulturminner, men omfatter også gjenstander fra oldtid og middelalder (samiske: eldre enn 100 år), og mynter fra før år Staten har eiendomsrett til løse kulturminner fra før 1537 som kommer for dagen tilfeldig, ved markarbeider, ved utgravninger eller på annen måte (kml 12) og skipsfunn som er eldre enn 100 år (kml 14). Kml har bestemmelser om forbud mot utførsel av kunstgjenstander eller kulturmateriale (kml 23), mot innførsel av kulturgjenstander (kml 23a) og om tilbakelevering av slike gjenstander fra annen stat eller territorier ( 23 b), slik den siste tids kriger og konflikter ytterligere har aktualisert. Disse bestemmelsene er gitt av og sorterer under Kultur- og Kirkedepartementet, og forvaltes etter delegert myndighet i samarbeid med en del særlig utpekte museer Databaser Matrikkelen En grunneiendom er en geografisk del av landet som har et eget eierforhold. I vertikalplanet strekker en grunneiendom seg så langt oppover og nedover som den er praktisk nyttbar. Eiendommen må være registrert i matrikkelen for å oppnå fullt rettsvern. Den vil da være registrert med et unikt matrikkelnummer innen hver kommune: gårdsnummer og bruksnummer. En såkalt matrikkelgård er gjerne delt i underbruk med bruksnumre, som begynner på nytt for hver gård. Som regel betyr dette at en større gård med tiden er delt opp i mindre enheter. SEFRAK I perioden samlet mange tusen registratorer inn opplysninger om bygninger fra før år 1900 over hele Norge. Med til arbeidet hørte også kartfesting, oppmåling og

155 fotografering av objektene. I alt ble det registrert ca objekter, av dem er det i underkant av bygninger som fremdeles står. Resten er ruiner eller er blitt borte etter at de ble registrert. I Østfold ble det registrert bygninger (se vedlegg 15). Askeladden Nøyaktig kartfesting av kulturminner gir store gevinster for fylkeskommunene så vel som kommunene. Oppdaterte registre er helt sentralt i arbeidet med å øke forutsigbarheten og effektiviteten i kulturminneforvaltningen. Ved at kommunene får tilgang til pålitelige data om påviste og dokumenterte kulturminner, blir det i større grad mulig å unngå konflikter i plansaker i de tidligste fasene av planarbeidet. En av intensjonene bak opprettelsen av Askeladden var et ønske om å bidra til å minimere omfanget av kostnads- og tidkrevende konfliktsituasjoner. Fram til Askeladden ble tatt i bruk, var tilgangen til data om kulturminner begrenset. I de fleste tilfeller var de kun tilgjengelig for dem som hadde ansvar for de enkelte registrene, dessuten var de avmerket på Økonomisk kartverk og beskrivelsene samlet i ringpermer. Blant de uheldige konsekvensene var at kulturminnedata ble for lite benyttet i planlegging og forvaltningsarbeid. Samtidig var det komplisert og tidkrevende å holde de gamle registrene à jour, mens Askeladden gjør både tilgang og ajourhold lettere. Regional kulturminneforvaltning har anledning til å oppdatere data om kulturminner i eget fylke, noe som bidrar til en kvalitetsheving av de tidligere sentraliserte registrene. Brukerne kan søke etter objekter, produsere enkle kart og lage egen statistikk. For de mer avanserte GIS-brukere er det mulig å eksportere data i SOSI-format, og man kan også eksportere data til regneark. Askeladden-prosjektet ved Østfold fylkeskommune Siden Askeladden ble opprettet, har Østfold fylkeskommune kun unntaksvis hatt ressurser til å kunne oppdatere databasen. Det er i særlig grad mangelen på innlagt geometri (kartavmerking) som har vært et problem. Denne mangelen skyldes en generell ressursbrist og at man ikke har hatt de nødvendige tekniske løsningene tilgjengelig for å få arbeidet utført. Som et resultat ble Askeladden mindre egnet som beslutnings- og analyseverktøy for fylkeskommunen, Fylkesmannen og kommunene enn hva den burde ha vært. Kartfestingen er sentral i det daglige forvaltnings- og dokumentasjonsarbeidet av automatisk fredede kulturminner siden den visuelt viser hvordan kulturminnene ligger i topografien, hvilket omfang de har, hvilke andre kulturminner som finnes i nærheten og hvilket kulturhistorisk og landskapsmessige tidsbilde kulturminnene opptrer i. Askeladdens manglende oppdatering førte til at basens potensial som arealplanverktøy i kommunene ikke ble fullbyrdet, siden forutsigbarheten ikke var høy nok. Askeladdens manglende forutsigbarhet medførte også en økt arbeidsmengde i kulturminnevernet, siden flere ulike dokumentasjonskilder måtte undersøkes for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i forvaltningssaker. Våren 2008 bevilget Fylkestinget midler til et 3-årig prosjekt for å innhente etterslepet i Askeladden, og engasjementsstillingen ble besatt samme sommer. Målet var å være à jour ved 3-årsperiodens utløp, men etter halvgått prosjekt ble det klart at dette ikke kunne oppfylles. Etterslepet viste seg å være betydelig større enn forutsatt ved oppstart av prosjektet, og ble avdekket underveis. Per er det registrert enkeltminner i databasen Askeladden fra Østfold. 56% av disse, dvs enkeltminner, har ikke og har aldri hatt geometrisk stedfesting. Kontrollregistrering vil innebære førstegangsinnmåling av disse enkeltminnene, nyregistrering (tilstandsrapport samt ny og mer nøyaktig geometri) av de øvrige enkeltminnene, og avklaring av kulturminnene som har en uavklart vernestatus (2781 enkeltminner / 1577 lokaliteter). I tillegg fører Østfold Historielags kulturminneprosjekt

156 til økt behov for kontrollregistreringer, siden det gjennom deres arbeid gjøres nye funn som vil være nødvendig å kontrollere (rapport , Skullerud 2010). PRIMUS De bemannede museene i Østfold opprettet høsten 2008 en felles regional database for dokumentasjon av gjenstander, fotografier, bygninger og kunst PRIMUS. Programmet driftes og videreutvikles av KulturIT på Lillehammer, og PRIMUS brukes i dag av de fleste store museer i landet. Fylkeskommunen har bidratt med midler til etablering av basen, og gir de bemannede museene tilskudd til å dekke de årlige driftskostnadene. Det er et stort behov for at også de ubemannede museenes samlinger innlemmes i PRIMUS Museene som forvaltere Samlingsforvaltning I praksis er det som forvaltes, det som er dokumentert. Det er det dokumenterte som identifiserer objektet så det kan forvaltes på en forsvarlig måte. I henhold til definisjonen av ordet forvaltning som offentlig styring eller administrasjon, er museene forvaltere av gjenstandssamlinger, bygninger, fotosamlinger og arkiver. Gjenstandssamlingene Gjenstandssamlingene er museenes største utfordring. I 2008 var antall gjenstander ved museene som inngår i Østfoldmuseene, Det har vært et etterslep i registrering og magasinering av gjenstandssamlingene, noe som gradvis forbedres etter samlet innføring av nytt registreringssystem i 2008 (PRIMUS) og ferdigstillelsen av museenes felles gjenstandsmagasin i I forbindelse med overføring av deler av museenes samlinger til Trollull, utarbeides det en gjenstandsplan med oversikt over gjenstandskategorier og -typer. Dette vil danne utgangspunkt for utarbeidelsen av en saneringspolitikk og en praktisk sanering av gjenstander. Det er opprettet en inntakskomité for felles vurdering av inntak av nye gjenstander. Dette arbeidet er i oppstartsfasen i forbindelse med konsolideringen av Østfoldmuseene og klargjøringen av Trollull som fellesmagasin for museene. Konservering Konserveringsarbeidet i Østfold foregår hovedsakelig gjennom forebyggende konservering. Antall utdannet personale innen konservering er kun én, plassert i Museumstjenesten, foruten én med praktisk konserveringserfaring ved Fredrikstad Museum. Store deler av gjenstandssamlingenes oppbevaringsforhold ble i 1999 vurdert som uakseptable eller dårlige. Satsing på forebyggende konservering startet ved opprettelsen av Museumstjenesten, og har i stor grad dreid seg om veiledning i bevaringsspørsmål og forbedring av oppbevaringsforholdene for samlingene. Dette innebærer enkelte tiltak på museene og satsing på et fellesmagasin etter gode oppbevaringsprinsipper. Bygningsforvaltning ved museene Museene i fylket har et stort etterslep i vedlikehold av de fredete og verneverdige bygningene forvalter. Vedlikehold av bygninger ved museene krever betydelige midler. En av årsakene kan tilskrives arbeidsformen, der vedlikeholdet gjennom flere år har bestått av flikking på skader fremfor mer gjennomgripende tiltak. Ved flere av museene er resultatet så omfattende skader at det vil kreve store utgifter å få dem utbedret, samtidig som mye av originalmaterialet er gått tapt. Flere av museene har dessuten for dårlig økonomi til å kunne gjennomføre store tiltak. Fylkeskommunens prosjektpott for museene har imidlertid sørget for at flere slike tiltak har latt seg gjennomføre på bygdetunene de siste årene

157 Museumstjenesten har fungert som rådgiver og veileder i samarbeid og samforståelse med Fylkeskonservatoren. Museenes håndverksstab er totalt sett liten. Deres arbeidsoppgaver omfatter langt mer enn vedlikehold av bygninger, noe som ofte fører til at eksterne firmaer må settes på oppgavene. Et resultat kan bli manglende oppdatert kunnskap innen antikvarisk vedlikehold i egen stab, som i neste omgang fører til mangelfulle krav ved gjennomføring av vedlikeholdsoppgaver Trollull felles gjenstandsmagasin for museene Etter fylkestingsvedtak i desember 2003 gikk Østfold fylkeskommune til innkjøp av de tidligere produksjonslokalene til Trollull på Mysen. Hensikten var å tilby fylkets museer et felles gjenstandsmagasin for å løse et presserende bevaringsproblem. Teknisk konservator i Museumstjenesten har hatt hovedansvaret for å utvikle de museumstekniske sidene ved fellesmagasinet, mens prosjektet som sådant har vært drevet frem av FDA-avdelingen i fylkeskommunen. Prosjektet ble fullfinansiert i desember 2008, og ombygningsarbeidene startet i oktober Magasinet får rundt 2500 m² magasinareal, hvorav 1900 m2 klimatisert (passiv klimastyring). De resterende ca. 600 m² er isolert men ikke klimatisert loft. Den nybygde mottaksdelen for insektsdesinfisering, grovrengjøring, registrering og fotografering er på ca. 144 m², og det finnes en blikkhall som brukes som mellomstasjon for innkommet materiale. Brutto bygningsareal inkludert nybygget er 5000 m², som også omfatter kontorer, studie- og møterom, ganger og sluser, korridorer, tekniske rom, spiserom, toaletter og lager. Selve magasindelen innredes hovedsakelig med kompaktreoler for å utnytte plassen maksimalt. Det er satset på en tidsriktig og fremtidsrettet løsning med passiv klimastyring, der driftsutgifter og energiforbruk reduseres ved at bygningsmaterialene virker utjevnende i forhold til klimasvingningene. Trollull er utviklet i samsvar med anbefalte nasjonale standarder, og det er vist interesse for fellesmagasinet i det norske fagmiljøet. Planlagt åpning er senhøsten Arkiver Alle arkiver eller deler av arkiver med tilknytning til Østfold er kilder til forståelse av østfoldhistorien, og dokumenterer menneskers liv og virke i fylket. I 1992 kom arkivloven som regulerer arbeidet med arkiver i Norge ( ). En Samhandlingsplan for privatarkiver for Østfold ble utarbeidet i 2009 under ledelse av Statsarkivet i Oslo. Det skilles mellom dagligarkiver (daglig drift, arkiver i bruk av arkivskaper eller som en del av en kontinuitet i nær fortid) og historiske arkiver (arkiver som er avsluttet og/eller inngår i en arkivmessig og faglig sammenheng, uavhengig av alder). Grensen er flytende. I denne sammenheng er det de historiske arkivene som omtales. Det er to hovedkategorier arkiver offentlige og private. Offentlige arkiver er skapt av myndighetsinstitusjon eller -person i kraft av et offentlig verv, mens private arkiver er skapt av personer, bedrifter og institusjoner utenfor offentlig forvaltning. Disse er igjen underdelt i to kategorier, slik at det blir fire typer arkiver. Hver av disse typene har ulik bevaringsgrad, i forholdet til offentlige myndigheter, og i tilgang og lokalisering. Offentlige arkiver fra statlige, lokale myndigheter Eksempler er arkiver fra kirkelige myndigheter, rettsvesen og domstoler. Dette er ansvaret til Statsarkivet og underlagt deres myndighet. Arkivdeponiet er samlokalisert med Riksarkivet

158 Offentlige arkiver fra kommunale myndigheter Dette er hver enkelt kommunes ansvar, og Østfold-arkivene er deponert i de enkelte kommuner. Innen 2012 skal de samles i et felles arkivdeponi. Fra 2002 har alle Østfolds kommuner med ett unntak gått inn i et interkommunalt selskap, IKA (InterKommunalt Arkiv) som har ansvaret for arkivfaglig veiledning og tjenester ( ). Halden kommune forvalter sine historiske arkiver gjennom en avtale med Halden historiske Samlinger. Private arkiver hos bedrifter eller øvrige private Dette kan dreie seg om alt fra enkeltpapirer til større, sammenhengende samlinger. Det finnes ingen oversikt over disse, men det er grunn til å anta at det stadig finnes materiale som med fordel burde vært ordnet og tilgjengeliggjort gjennom bevaringsinstitusjoner. For eksempel er minst to større østfoldbedrifter i gang med ordning av egne historiske arkiver. Private arkiver i bevaringsinstitusjoner I Østfold er 90% av de historiske privatarkivene oppbevart ved museene i Halden, Fredrikstad og Sarpsborg. Enkelte er lagt ut på den felles, landsdekkende privatarkivkatalogen, kalt Samkatalogen ( ). De øvrige 10% er fordelt på enkelte mindre museer, biblioteker og historielag. En oversikt pr finnes i rapporten Kartlegging av privatarkiver i Østfold, som viste at institusjonene hadde 1920 hyllemeter arkiver (foto unntatt). ABM-u rapporten Til kildene! Kartlegging av regionale og lokale arkiver ( ) har beregnet bevart privatarkivbestand i Østfold til i underkant av 5000 hyllemeter. Pr. høsten 2008 er antall hyllemeter ved de tre store museene Det er også østfoldmateriale i øvrige arkiver, f.eks i Riksarkivet Tap av kulturminner Det er et nasjonalt mål at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Gjennom miljøovervåking følger Riksantikvaren med i kvantitative og kvalitative endringer i kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren arbeider med å styrke og utvikle overvåkingsmetoder og indikatorer for å sikre oversikt over og status for kulturminnebestanden. Miljøovervåking er et viktig verktøy for kulturminneforvaltningen for å nå det nasjonale målet om å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer ( ). Det er gjennomført kontrollregistreringer i 18 norske kommuner, hvorav Sarpsborg, for å overvåke tap og endringer av bygninger eldre enn 1900 (SEFRAK-registreringene). Første kontrollregistrering (i perioden ) viste et samlet tap av bygninger på 16 %. Resultatene fra andregangs kontrollundersøkelse, avsluttet i 2009, viser et gjennomsnittlig årlig tap på 0,9 prosent. Tapsprosenten, og tapet av mangfold i bygningstyper, er bekymringsfull. Det gjennomføres også kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner i 16 kommuner, og Sarpsborg er med også i denne. Undersøkelsen i 2004 og 2009 er gjennomført av NIKU på oppdrag fra Riksantikvaren. I Sarpsborg i perioden var 9,6 % tapt (0,23 % pr. år) og 8,3 % skadet (0,20 % pr. år), mens snittet av 16 kommuner i Norge viser et tap på 0,31 % pr. år, skade 0,51 % pr. år. Sarpsborg lå i denne undersøkelsen tredje best på listen over sammenlagt tap og skade pr. år (0,43 %) (Sollund 2004). Resultatene av undersøkelsen i 2009 viste at i perioden er 12 av fornminnene fjernet, 10 av disse uten forutgående undersøkelse. De fleste av disse er fjernet litt etter litt inntil de er helt forsvunnet. 120 kulturminner er skadet, de fleste som følge av rotvelte og erosjon, dvs. naturskader. Av de menneskeskapte skadene står jordbruket for de fleste. I perioden ble i gjennomsnitt 0,22% fjernet og 2,22% påført skade hvert år (Sollund 2009)

159 6.7. Organiseringen av kulturminnevernet Da kulturminneforvaltningen i første linje ble delegert til fylkeskommunene i 1990 etter et stortingsvedtak i 1988, førte det til store endringer i roller og myndighet hos alle myndighetsinnehaverne. Mens de arkeologiske landsdelsmuseene tidligere hadde myndighet knyttet til første linje forvaltning, dispensasjon (frigivning av arkeologiske kulturminner) og utgravning, og dessuten drev forskning, ble forvaltningen flyttet til fylkeskommunen og dispensasjonsmyndigheten til Riksantikvaren som direktorat. Riksantikvaren beholdt forvaltningsmyndigheten til bygninger, ruiner og kulturlag fra middelalderen. De arkeologiske landsdelsmuseene, som forskningsinstitusjoner, beholdt myndighet til å forestå utgravninger av automatisk fredete kulturminner med unntak av fra middelalderen, som ble lagt til NIKU. Riksantikvaren forvalter tilskuddsordninger blant annet knyttet til fredete etterreformatoriske kulturminner, hvilket gir en praktisk styringsinnflytelse i forhold til tiltak og dispensasjoner, selv om fylkeskommunen har dispensasjonsmyndigheten. Et viktig motiv ved omorganiseringen var demokratisering av kulturminnevernet, samtidig som det var et mål å gjennomføre en samlet og helhetlig politikk for vernearbeidet og å oppnå en bedre oppgave- og funksjonsfordeling (St.meld. nr. 39 ( ). Handlingsplanutvalget, oppnevnt av Miljøverndepartementet i 1990, ga blant annet konkrete innspill og forslag til hvordan målene med omorganiseringen kunne oppnås (Handlingsplanutvalget 1992). I 1994 ble desentraliseringen evaluert, og et av temaene som ble undersøkt, var den statlige styring og instruksjonsmyndighet ved tilknytningen til den politisk styrte fylkeskommunen. Statens virkemidler er legale, økonomiske og pedagogiske, dessuten kan staten gi styringssignaler, mens fylkeskommunen kommer i en dobbeltrolle som samtidig et selvstendig politisk nivå og som iverksetter av statlige vedtak på regionalt nivå (Johnsen m.fl. 1994, side 30, 38). Etter 1994 er det ikke foretatt noen evaluering av kulturminnevernets organisering. Etter 20 år med det desentraliserte kulturminnevernet kan tiden være inne til å stille noen spørsmål sett fra et regionalt ståsted, slik som: Hvilke sider av kulturminneforvaltningen fungerer godt og mindre godt? Hvordan brukes ressursene i forhold til pålegg, prosedyrer, kontroll og krav til rapporteringer? Hvordan kan saksflyten forenkles, effektiviseres og gjøres mindre byråkratisk? Hvordan fungerer tildelingen av sentrale tilskudd i forhold til kontrollbehov og myndighetsnivåenes roller? Kan en revidert rollefordeling mellom myndighetsnivåene gi et bedre kulturminnevern og en mer effektiv forvaltning? Hvordan oppnå større grad av helhetstenkning og -handling på tvers av tid og tema? Hvilke redskaper trenges på kort og lengre sikt for å få til et mer forutsigbart kulturminnevern? Hvordan kan den regionale kulturminneforvaltningen styrkes og bli bedre, med hensyn til ressursbruk, effektivitet, forvaltning, vern og utvikling, og hvilke regionale og nasjonale grep kan tas for å oppnå dette? I kulturminneplanens handlingsprogram foreslås det et prosjekt der Østfold i samarbeid med en eller flere andre fylker gjerne innenfor forskningsregionen systematisk kan studere slike spørsmål og gi retning for en bedre og mer effektiv og funksjonell kulturminneforvaltning (delmål 2, strategi 2, tiltak nr. 3)

160 7. Tilrettelegging, formidling og utadrettet virksomhet 7.1. Skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner Generelt Mange fornminner skjøttes og tilrettelegges på initiativ av andre enn fylkeskommunen. Dette kan være fornminner som skjøttes som del av kommuners og museers parker og anlegg, eller fornminner som ligger i tilknytning til turstier. Det gjøres også mye godt skjøtselsarbeid av bønder og andre grunneiere støttet av midler fra Regionale MiljøProgram (RMP) og SMIL (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) som blir administrert gjennom kommunene (se vedlegg 22). Selv om arbeidet gjøres uten direkte deltakelse fra fylkeskommunen, blir det gitt råd og veiledning i slike saker. Nær 20 års erfaring med tilrettelegging av fornminneområder i Østfold viser at det er krevende å vedlikeholde. Områder forsøples og blir utsatt for hærverk, og trær, busker og gress hindrer ferdsel og utsyn. Skilt, stier og plattformer forfaller. Aktiv oppfølging gjennom klar ansvarsfordeling og forpliktende og langsiktig forankring av skjøtselsplanene gjennom bindende avtaler med den enkelte kommune, er nødvendige forutsetninger for å sikre godt, langsiktig vern og vedlikehold av fornminnene Tilrettelegging i felt Når fornminneområder skal gjøres tilgjengelige for publikum, etter forståelse og samarbeid med grunneier, er fokus på bevegelse, syn og orientering, forståelse og opplevelse. Områdene skal være enkle å besøke og informasjonen skal være lettfattelig. I første rekke omfatter tilretteleggingen fjerning av vegetasjon slik at fornminnet trer tydelig frem, de besøkende gis lett ferdsel, og slik at det skapes en fin miljømessig stemning omkring kulturminnet. Videre må det anlegges parkeringsplasser, stier og/eller ramper fra parkering til fornminneområdet. Informasjonsskilt skal stå både på parkeringsplassene og ute i fornminneområdene. I områder der det kan være vanskelig å orientere seg, merkes stien fra parkeringsplass til fornminne med pilstolper. Universell utforming er et grunnleggende prinsipp i tilretteleggingen. Så langt det er mulig skal fornminneområdene gjøres tilgjengelige for alle, uavhengig av alder, funksjonsnivå og kulturelle forutsetninger. Imidlertid vil fornminneområdenes vernestatus stille krav til utvikling av særegne løsninger for god tilgjengelighet i felt. Fylkeskommunen deltar i pilotfylkesatsing på universell utforming, og er med i en prosjektgruppe som utarbeider en veileder for kulturminner og universell utforming på oppdrag fra Miljøverndepartementet ( ). På 1990-tallet tok Østfold fylkeskommune initiativ til, og gjennomførte, skilting av et utvalg fornminner i alle kommunene etter en enhetlig mal. Ettersom årene gikk, ble skilttekstene uaktuelle og malen utdatert, og i begynte arbeidet med en oppgradert design med formål å gjøre tilretteleggingen av fornminneområder lett gjenkjennelig for publikum. Dette ble i første omgang gjennomført for fornminneområder innenfor Oldtidsveien formidlingsprosjekt. Formgivningen spiller opp mot de arkitektoniske uttrykksformene på Solbergtårnet i krysset E6 - fv 110 i Sarpsborg, hvor det blant annet gis informasjon som peker mot kulturminneområdene i nærheten. Ved oppføring av skilt, pilstolper, ramper og plattformer skal tilretteleggingen være diskret og harmonere med miljøet. Tiltakene skal også være gjennomtenkte i forhold til fornminnets behov for vern. Spesielt gjelder dette ved tilrettelegging av helleristninger, der man noen steder har anlagt plattformer foran ristningsbergene for å hindre tråkk på bergflatene. I fornminneområder skal tilretteleggingen ikke føre til inngrep i bakken, da dette kan skade forhistoriske spor som ligger skjult under markoverflaten

161 Videre skal tilretteleggingen være slik at områdene blir overkommelige å vedlikeholde. Fokus er på enkle løsninger, gode materialvalg og vegetasjonstyper som er tidsbesparende å skjøtte manuelt eller eventuelt i kombinasjon med beiting. Imidlertid vil tilrettelagte kulturminneområder alltid kreve oppfølging og vedlikehold, slik utarbeidelse av skjøtselsplaner og forpliktende avtaler skal sikre. Erfaringsmessig viser det seg også at skjøtsel utført av egne skjøtselsgrupper, eksempelvis organisert under ASVO-bedrifter (Arbeidssamvirke innen offentlig virksomhet) eller NAV-grupper, gir svært gode resultater. Slike grupper involverer et begrenset antall personer som får bred kompetanse på hvordan områdene best kan skjøttes og ivaretas, og de har mulighet til å følge områdene over tid. Dette sikrer også gode rutiner for innrapportering av feil og mangler ved tilretteleggingen og eventuelle skader i kulturminneområdene. Gjennom egne tilskuddsordninger i landbruket (SMIL, RMP, se vedlegg 22) kan det også gis tilskudd til gårdeiere til skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner på egen grunn. I 2007 tok fylkespolitikerne initiativ til å bedre skiltingen til kulturminner langs veinettet i Østfold. Arbeidet blir ledet av fylkeskommunen med representanter fra kulturminnevern og reiseliv, i tillegg til deltagere fra Markedsforum, Innovasjon Norge, NHO Reiseliv og Vegkontoret i Østfold. Målet har vært å etablere en struktur på sammenhengende, gjenkjennbar skilting fra hovedvei til attraksjon, i første omgang gjennom å lage et forsøksprosjekt basert på skilting til og langs Oldtidsveien og Haldenvassdraget Vegetasjonskontroll, utsikt og miljø Vegetasjonsbildet har forandret seg voldsomt siden den gang det vi kaller fortidsminner kom til. De fleste steder i Østfold er gran det dominerende treslaget i dag, men gran i noe omfang innvandret til fylket først etter rundt 600 e.kr. Før denne tid besto trebestanden av furu, einer og bladfellende treslag i ulike blandingsforhold, avhengig av de ulike periodenes klimabetingelser. Mange fornminners beliggenhet og opprinnelige virkninger i landskapet er vanskelig å forstå med dagens vegetasjonsbilde. Det aller tydeligste eksempelet er bygdeborgene. Det var meningen de skulle sees i landskapet, og både innsyn og utsyn i forhold til bygda og kommunikasjonslinjene var sentrale lokaliseringsfaktorer. Når kollen med restene etter de forsterkende murverkene er helt gjengrodd med gran, blir bygdeborgens funksjon under datidens politiske, økonomiske og sosiale forhold vanskelig å fatte. Andre eksempler er helleristningene, gravfeltene og åsrøysene. Åsrøysene ble lagt høyt og fritt og med utsyn til og fra kystleia og vannveiene. Helleristningene var godt synlige da de var nyhugget, og de skulle markere både helligsteder, tilhørighet og revir. Høyst sannsynlig ble gravfeltene godt skjøttet i sin samtid, både av respekt for de døde og for å unngå inngrep i gamle graver når nye begravelser fant sted innenfor samme gravfelt. Dagens sterke gjengroing er til vesentlig hinder for forståelse av fornminnenes kontekst, mening og virkning. Vegetasjonskontroll for å fremme utsikt og kulturmiljø er et stort og omfattende arbeid, og kan i noe omfang kun gjennomføres i forbindelse med tilrettelegging av noen ganske få utvalgte fornminner. Selv om første gangs skjøtsel er arbeidskrevende nok i seg selv, vil trefellingen raskt føre til store oppslag av nye arter, noe som fordrer intensiv og kostbar oppfølging flere ganger i året Oldtidsveien og Solbergtårnet status, muligheter og utvikling Solbergtårnet informasjons- og rasteplass er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune. Det skal være et

162 landemerke for de veifarende en annerledes rasteplass som gir den besøkende uventede opplevelser. Anlegget ligger i krysset mellom fylkesvei 110 og E6 ved Solberg i Skjeberg, og åpnet 26. august Stedet skal være en verdig inngangsport til de rike kulturminnene i nærområdet. Det skal gi de besøkende kunnskap om dem, skape undring og et ønske om å utforske områdene nærmere. Solbergtårnet skal øke forståelsen for østfoldlandskapet, kulturminnevernet og kulturmiljøet. Videre er det et mål at det skal være et levende samlingssted som fornyer seg og fungerer som en arena og et utgangspunkt for aktiviteter. Anlegget består av et 28 meter høyt tårn hvor man kan oppleve østfoldlandskapet fra et uvant perspektiv, en hage som er rasteplass og arena for formidling av kulturminnene i området og deres forhold til landskapet, en rampe som setter tiden i perspektiv og en parkeringsplass med turistinformasjon (arkitekt: Todd Saunders). Det er lagt vekt på universell utforming, samarbeid med reiselivet og nær tilknytning til tilretteleggingstiltakene på selve kulturminneområdene. Ansvar for videre utvikling og fornying av formidlingsinnholdet ved Solbergtårnet er tillagt Østfoldmuseene i samarbeid med Østfold fylkeskommune. Solbergtårnet var en motivasjonsfaktor for å legge skjøtsel ved de utpekte kulturminnene i Sarpsborg og Fredrikstad på et høyt nivå, samtidig som det har bidratt til å fremheve kulturminnene både i reiselivssammenheng og som en del av Østfolds stolthet Museenes formidlingsvirksomhet Flere av Østfolds museer har betydelige utendørssamlinger i form av bygninger og anlegg hvor det er mulig å gjennomføre spesielle virksomheter og aktiviteter. Et eksempel er Rakkestad bygdetun, hvor skoleklasser bor og arbeider på gammelt vis i løpet av en aktivitetsuke. Kystmuseet Hvaler og Borgarsyssel museum har diverse opplegg knyttet til barnas time om sommeren, og Borgarsyssel har Barnas Gård. Ømus er Østfoldmuseets lille musemaskot, som viser barna veien til aktiviteter og gjenstander som det er knyttet spesielle historier for barn til i utstillingene (se også vedlegg 20). Fredrikstad museum, Halden historiske Samlinger, Moss by- og industrimuseum og Folkenborg museum har direkte tilknytning til antikvarisk bebyggelse, som brukes aktivt i formidlingen. Dette gjelder også bygdetunene. Formidlingen ved de lokale museene er bygd opp dels rundt tilflyttede bygninger, dels gjennom tematiske utstillinger eller generelle gjenstandssamlinger, samlet inn lokalt Skoleverket For mange barn og unge er skolen den eneste arena for læring om kulturminner. I mange fag og på alle klassetrinn er det laget kompetansemål som omhandler kulturminner. Læreplanen viser direkte eller indirekte til temaer der lokale museer og/eller kulturminner kan være kilder til læring. Eksempler: Samfunnsfag 4. trinn i grunnskolen: Utforske kjelder og bruke dei til å lage etterligningar av gjenstandar frå fortida. Kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøke lokale samlingar og minnesmerke. Lignende eksempler finnes i flere fag, tilpasset de fleste klassetrinn

163 Flere av historiefagets kompetansemål under Samfunn og mennesker i tid i videregående skole forutsetter og gjør det naturlig for elevene å bruke kulturminner som del av grunnlaget for oppgaveløsning. Eksempler: Forklar hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn. Gjør rede for næringsutvikling i Norge fra 1500 til ca og analyser virkningene for sosiale forhold i denne perioden. For flere eksempler, se vedlegg 20. Selv om det er korte avstander i Østfold, er få skoler lokalisert helt i nærheten av et museum, bygdetun eller et sentralt kulturminne. Stram økonomi fører til at ressurser til transport til museer eller kulturminner ikke blir prioritert. Viktige forutsetningene for at kulturminner skal kunne brukes slik læreplanene legger opp til, er enten at det finnes tilbud i nærmiljøet, eller at det er skreddersydde opplegg og undervisningstilbud, tilpasset det enkelte klassetrinn. Dette viser en rundspørring til noen skoler og museer. De skolene som har spesielt interesserte lærere, bruker kulturminner mer. Dette kompenserer i noen grad for manglende ressurser og tilpassede opplegg. Hvordan legge tilrette for at lærere får mer kunnskap om kulturminner og hvordan de kan bruke dem i sin undervisning slik lærerplanen forutsetter? Dette er en utfordring for kulturminnevernet på alle nivåer. Innenfor Den Kulturelle Skolesekken er det et stort potensial for utvikling av tilbud med kulturminner som tema, i mye større grad enn det som er tilfelle i dag Kulturminneformidling i turisme- og stedsutvikling Turistorganisasjonene I Østfold er det fem turistorganisasjoner / destinasjonsselskaper: Opplev Fredrikstad AS Sarpsborg Turist AS Halden Turist Reiseliv Indre Østfold Visit Moss AS Formidling av kulturminneattraksjoner er en viktig del av turistkontorenes arbeid. I 2007 tok Nedre Glomma Regionråd og Østfold fylkeskommune initiativ til en satsing på fornminner som ressurs i opplevelsesbasert næring. I den forbindelse samarbeidet Sarpsborg Turist og Opplev Fredrikstad om en satsing på formidling av bronsealder Bronsealderprosjektet. Arbeidet har resultert i kompetanseheving, utarbeiding av en guidebok, en dramatisering rundt temaet, opplegg for mobiltelefontjenester og et opplegg om bronsealder for skoleelever. Prosjektet tar utgangspunkt i fornminneområdene innenfor Oldtidsveien formidlingsprosjekt. Noen av reiselivsdestinasjonene driver også med guiding både av etterreformatoriske kulturminner som Gamlebyen i Fredrikstad, og av fornminneområder. Imidlertid ser vi ut fra forespørsler fra skoleveket, historielag og andre besøksgrupper, at det er et stort behov for mer ressurser inn i arbeidet med formidling av fornminner i felt. Det er ønskelig at det opprettes en egen arkeologstilling til slik formidling ved Østfoldmuseet, samt at det lages egne kurs for kompetanseheving for guiding til fornminner

164 Historiske jubileer Jubileer for særskilt viktige historiske hendelser i Østfold, med perspektiver som rekker utenfor den enkelte kommune, og prosessene frem til selve året, gir muligheter for tiltak og aktiviteter av betydning for både stedsutvikling og turisme gjennom samarbeid mellom flere kommuner. I årene fremover peker følgende år seg ut: Østfold 1814 i 2014 De fleste i Norge forbinder året 1814 med 17. mai, Eidsvoll, Eidsvollsmennene og Grunnloven. Dette året representerer imidlertid mye mer, nemlig stridighetene som fulgte i kjølvannet av Grunnloven, som sterkt involverte Østfold. Etter troppenærvær, kamphandlinger og dramatiske hendelser i Hvaler, Halden, Fredrikstad (byen og Onsøy), Askim, Rakkestad, Spydeberg, Trøgstad, Skiptvet, Hobøl og Moss, sikres gjennom Mossekonvensjonen fred med Sverige og bevaring av Grunnloven, noe som betegnes som et diplomatisk mesterstykke (Skulberg 2009). (Se vedlegg 21 for nærmere beskrivelse av hendelsene.) En prosess er i gang mellom flere av de berørte kommunene for et samarbeid om markeringen av 200-årsjubileet i Dette vil være en fin anledning til å markere Østfolds posisjon i et av norgeshistoriens mest betydningsfulle år, og vil kunne involvere mange offentlige og frivillige aktører på tvers av kommunegrensene. Markeringene av året og av begivenhetene i Østfold vil kunne få betydning både for stedsutvikling og turisme. Fredriksten Festning 1661 i 2011, Halden 1665 i 2015 og Karl XIIs angrep i 1716 i 2016 og 1718 i 2018 Det var Tistedalselven som skapte betingelsene for fremveksten av Halden. Utløpet av elven var et knutepunkt mellom vannvei og landevei, her kunne varer lastes og losses, det oppsto markedsplasser, det ble bygd hus og boder, og gater og streder kom til. Det ble behov for styring og organisering, og slik oppsto byen; først på bytangen ved foten av festningsberget, deretter ekspanderte den til områder nord for Tista. Allerede under Hannibalsfeiden ( ) ble det bygd palisadeverk og et blokkhus på festningsberget, med en besetning på 360 mann (i 1644). Med freden i Roskilde i 1658 ble situasjonen i Østfold radikalt forandret. Norge måtte avstå Bohuslän og sin tidligere grensefestning mot sør, Bohus festning, og riksgrensen ble flyttet dit den er i dag. Svenskenes første angrep på Halden etter Roskildefreden skjedde høsten samme år. Dette ble avverget, men de angrep igjen i Da skjøt befestningsarbeidene fart og de mest utsatte punktene ble befestet. Svenskene angrep festningen igjen i januar 1660, de greide ikke å ta den, men beleiret byen og fortsatte beskytningen av festningen. Festningen, kjøpstaden og innbyggerne holdt heroisk stand, beleiringen ble hevet 21. februar og svenskene trakk seg tilbake etter store brenningstokter. Samme år ga kong Fredrik II ordre om at det skulle bygges en permanent festning på berget, og arbeidene startet året etter, i Nasjonale festningsverk / Fredriksten festning og Halden historiske Samlinger vil markere at dette er 350 år siden i 2011, dessuten at det i henholdsvis 2016 og 2018 er 300 år siden Karl XII angrep festningen i 1716 og Ladestedet Halden fikk kjøpstadsprivilegier av kongen i 1665 for sin tapre motstandskamp under krigen med svenskene. Byen tok navn etter kongen og ble hetende Fredrikshald. Dette navnet ble beholdt til 1928 da byen tok tilbake sitt gamle navn Halden (Forstrøm 1915; Eliassen & Bøhmer Olsen 2000). Sarpsborg 1016 i 2016 Olav Haraldsson hadde en grunn til å anlegge sin by Borg nettopp ved Sarpefossen. Sarpetangen lå ved et naturlig knutepunkt i landskapet langs vannveiene, og utviklet seg i en

165 kort periode til å bli et administrativt og handelsbasert sentrum. Både Heimskringla og Fagrskinna indikerer at Borg blir anlagt av Olav som et befestet anlegg i 1016, og at han oppholdt seg her under vintrene , og siste gang , bare to år før han ble drept på Stiklestad og snart etter ble erklært helgen. Lite er kjent om hvordan anlegget har sett ut, og Snorre beskriver det bare som en borg av stein, torv og tømmer. I og rundt anlegget vokste det opp en liten by med tre kirker, hvorav en St. Nikolaskirke og en Mariakirke. Fra midten av 1000-tallet og fremover ble en voll spadd opp rundt byen på tvers av neset. Mesteparten av Olavs by raste ut i Glomma med det store jordraset i 1702, men deler av vollen (St. Olavs Voll) og ruinen etter St. Nikolaskirken lå utenfor raskanten og ble spart årsjubileet i 2016, knyttet til Borg som Olavs by og til Østfolds øvrige kulturminner fra vikingtid og middelalder, gir mulighet for felles satsing med mange samarbeidspartnere. Fredrikstad 1567 i 2017 og Fredrikstad festning 1663 i 2013 Utover 1500-tallet var byen Borg satt under sterkt press, det var sterke politiske motsetninger mellom og i forhold til ulike makthavere, og byen ble utsatt for plyndringer, branner og hard skattlegging. Under den nordiske syvårskrigen ( ) ble Borg brent, og kong Fredrik II og borgerne var enige om å flytte byen lenger ned elven mot Glommas munning. Den nye byen ble anlagt på gården Brubergs grunn. Byens beliggenhet ble valgt av økonomiske heller enn av militærstrategiske hensyn; landbruk var borgernes viktigste utkomme. De store markene på østsiden av Glomma sikret rikelig med dyrkningsjord og beiteområder, og kongen stilte bymarker til rådighet fra andre gårder og gods i området. Samtidig ønsket borgerne å komme nærmere sjøen av hensyn til de gode mulighetene for sjøfart og fiske. Den nye byen ble hetende Fredrikstad etter kongen. Først nesten hundre år senere begynte byens historie som festningsby (1663). Byen, inkludert Isegran og Cicignon på de andre sidene av Glomma, ble befestet etter det gammel-nederlandske bastionsystemet, med bastioner, kurtiner, vollgraver, raveliner og glacier. Først noen år senere, på 1680-tallet, ble Kongsten fort anlagt på Galgeberget øst for byen og forbundet med den med Den dekkede vei. Moss 1720 i 2020 Moss er første gang nevnt i 1399 og ble ladested i Stedet hadde en betydelig utførsel av trelast (se også kap.2, Nærings- og industriminner). Strandstedet lå ved Mossesundet på innsiden av Vedelen (vadestedet), men det var også brygger på utsiden, mot Værlebukta. Mosseelva, i nordenden av dagens sentrum, renner ut i Mossesundet. På grunn av lett tilgjengelige vannkraft i Mosseelva, har byen alltid vært knyttet til industri. Under fossen har det opp gjennom tidene vært kverner, sager og møller. Moss Jernverk.ble anlagt i 1704 på nordsiden av Mosseelva. Til verket hørte om lag 100 gruver rundt om i Norge, og det sysselsatte over 300 mann på 1780-tallet. Bernt Anker eide jernverket fra Hovedbygningen, oppført , var åsted for undertegningen av konvensjonen mellom Sverige og Norge i august 1814, Mossekonvensjonen, og bygningen fikk navnet Konvensjonsgården. Den ble fredet i I 1720 fikk Moss egen magistrat og ble kjøpstad. På begynnelsen av1800-tallet hadde byen en betydelig brennevinsproduksjon med 14 brennerier. Da brennerivirksomheten avtok i 1880-årene, økte mølledriften og hermetikk- og cellulose-industrien. Moss utviklet seg til en av Norges største industribyer, med et mangfold av ulike foretak. I 1856 ble det gravd en skipskanal, en forbindelse mellom Mossesundet til Værlebukta, slik at båtene slapp å seile rundt Jeløya. Rundt 1900 hadde byen 17 dampskip og 21 seilskip

166 7.6. Informasjon Publikasjoner Lokalhistorisk interesse har i Norge vært særlig sterk, også i et nordisk perspektiv. Dette har nedfelt seg i uttallige bokutgivelser hovedsakelig knyttet til et geografisk område herredet, kommunen eller bygda. En viktig basis har bl.a. vært 1700-tallets topografiske litteratur og innberetninger. Landslaget for lokalhistorie ble dannet, med sitt landsdekkende Heimen som tidskrift fra Her gjengis årlig en oppdatert fylkesvis bibliografi over lokalhistoriske utgivelser. Med nærmere 30 kommuner på det meste ligger Østfold eller Smaalenene tungt inne i dette bildet. Et parallelt utrykk for det samme er 1900-tallets dannelse av historielag. Selv om det i dag kun er 18 kommuner i Østfold, er det 26 historielag. På fylkesplan ble Østfold historielag stiftet i 1926, og har, foruten å være en paraplyorganisasjon for historielagene, sin egen virksomhet på ulik felter. Østfold historielag har gjennom de siste år stått for utgivelsen av sitt eget Meldingsblad. Lagets engasjement i slektsforskning kommer til uttrykk i publikasjonen RunaR, og i 1972 utkom den fortsatt løpende skriftserien WiwaR, som har korte og varierte lokalhistoriske artikler fra hele fylket gammelt fra Østfold på en ny måte. En tidligere skriftserie med samme navn utkom i I 1921 ble Borgarsyssel museum stiftet i Sarpsborg, og navnet gjenspeiler byens fortidige status og nedslag. Det ble tatt sikte på å bygge opp fylkesdekkende samlinger, og museet inngikk samarbeid med lokale historielag etter hvert som de kom til, samt med Østfold historielag. Det ble før siste krig utgitt noen nummer av museets årbok. Da Østfold fikk sin første fylkeskonservator i 1948 med sete på Borgarsyssel museum, utkom to år senere det første nummeret av årboken Østfoldarv. De første 30 årene kom årboken ganske regelmessig ut, og antallet utgivelser har nå nådd 12 (pr. 2009). Borgarsyssel museum begynte i 1983 med sin egen utgivelse, Årbok for Borgarsyssel Museum. Årlig ved juletider gir museet ut et tematisk småskrift. I 1982 begynte Fredrikstad museum, som da var etablert som distriktsmuseum, utgivelsen av egen skriftserie, MindreAlv Årbok for Fredrikstad Museum. Den utkommer hvert annet år, og har høy standard. Pr er det utgitt 13 årbøker. I tillegg utkommer en rekke lokalhistoriske hefter og tidsskrifter mer eller mindre regelmessig ut i regi av historielag eller private ildsjeler, slik som Wiwar, Åbygge, Tune-runer, Dregg, Frederikke og andre. Gjennom politisk vedtak i fylkestinget i 1997 ble det besluttet at et større oversiktsverk over fylkets lange historie skulle skrives av fagfolk og utgis. Dette skjedde i årene med firebindsverket Østfolds historie. Hva gjelder omfang er dette enestående Guidebøker og brosjyrer Utdypende informasjon i forhold til de knappe skilttekstene ved kulturminner i felt, kan gis i brosjyrer og guidehefter. I 1992 ble det laget en folder med veiviser til tilrettelagte fornminner og etterreformatoriske kulturminner langs rv. 110, Oldtidsveien (Fredrikstad-distriktets næringsråd). I 1999 ble Helleristningsreisen Østfold en guide til helleristninger og andre kulturminner i det samme området, utarbeidet av Østfold fylkeskommune på norsk, engelsk og tysk (Hygen 1999; revidert 2005). Samtidig ble det laget en brosjyre til helleristninger i Østfold og Bohuslän i fire språkutgaver (som ovenfor, pluss svensk). Det har også vært laget en egen informasjonsbrosjyre om helleristningene på Gullskår, Begby i Borge. I 2008 ble det laget en utfyllende guidebok i regi av Opplev Fredrikstad AS i forbindelse med Bronsealderprosjektet (Boyle & Pedersen 2008)

167 Lokalt gis det enkelte ganger ut skriftlig informasjon i tilknytning til kulturminner. Et godt eksempel er folderen om Bergeråsen bygdeborg i Våler, utgitt av Våler Rotary i Turistorganisasjonene gir også årlig ut hefter som også omfatter informasjon om museer, kulturminner og arrangementer i sine nedslagsfelt Internett-informasjon om kulturminner Det finnes informasjon om kulturminner i Østfold på mange nettsteder. Slik formidling er blant annet utviklet av museene, turistkontorene, kommunene, Fortidsminneforeningen og historielagene, og i regi av Østfold fylkesbiblioteks internettportal Kulturnett Østfold. Det er behov for utvikling av en plan for bedre samordning, samarbeid, kvalitetssikring og drift av slike internettsider i Østfold Kulturminneinformasjon og mobiltelefontjenester Elektroniske formidlingsmetoder gir mulighet for lett tilgjengelig informasjon. Opplev Fredrikstad AS har satt i gang et prøveprosjekt på formidling av kulturminner via mobiltelefontjenester. Et lignende tilbud utvikles som et samarbeidsprosjekt mellom Borgarsyssel museum og Østfold fylkeskommune med støtte fra Riksantikvaren, der målet i første omgang har vært å lage en pilot på en slik tjeneste ved St. Nikolas kirkeruin på Borgarsyssel og ved helleristningene på Solberg. Slike formidlingsmetoder åpner både for mer utfyllende informasjon, informasjon for svaksynte og blinde, og informasjon på flere språk mens man er på stedet. Metoden innebærer at informasjon raskt kan redigeres og endres. Det er viktig at det fremover utvikles et samarbeid mellom de ulike aktørene, slik at tilbudet blir mest mulig likt og brukervennlig for publikum Særlige satsningsområder i formidlingen I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, legger Regjerningen opp til en mer aktiv bruk av kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping: Regjeringen vil at kulturarven skal få større betydning som kulturell, sosial og økonomisk ressurs. Dette stiller også nye krav til formidlingen og levendegjøringen av kulturminnene. Det skal legges vekt på å vise fram gode eksempler på hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan brukes i nye sammenhenger. Formidlingen skal henvende seg til alle befolkningsgrupper. (St.meld.nr. 16, side 6). Tilrettelegging og formidling av kulturminner i Østfold involverer et mangfold av aktører: Fylkeskommunen, kommunene, museene og bygdetunene, lag- og foreninger, Nasjonale festningsverk, Kystverket, private eiere og andre privatpersoner, i tillegg til skoleverket med flere. For å nå Regjeringens mål om en mer aktiv bruk av kulturminner i samfunnet, vil det være viktig å få oversikt over de arenaer der kulturminner inngår som del av kunnskapsproduksjon og -overføring, opplevelser og verdiskaping. På bakgrunn av bedre kjennskap til de ulike arenaene er det nødvendig å videreutvikle gode samarbeidsformer, samt å samordne ressurser i arbeidet med tilretteleggingen og formidlingen av Østfolds mangfoldige kulturarv. Visse temaer peker seg ut som særlige satsningsområder innenfor formidling og tilrettelegging i Østfold. Nedenfor fremheves kun noen av de spesielt prioriterte (se også kap. 2 ovenfor):

168 Helleristninger Helleristningene er fremstilt ved at motiver er hugget inn i bergflater, men ofte er de hugde linjene så grunne at motivene kan være vanskelige å få øye på. Flere helleristningsfelt er tilrettelagt for publikum, og for å gjøre ristningene på disse mer synlige for publikum, begynte man i Skandinavia å fylle furene med rødmaling. I Østfold startet man med dette etter Riksantikvaren har bestemt at oppmalingspraksisen skal avvikles, idet oppmaling av helleristninger betraktes som et inngrep i automatisk fredet kulturminne som omfattes av kml 3, 1. ledd. På like linje med andre typer inngrep kan oppmaling ikke utføres uten etter dispensasjon fra kml 8, 1. ledd. Blant argumentene er at det ikke er indikasjoner på at helleristninger har vært påført fargestoffer i sin samtid, og at malingen kan framskynde forvitring. I Fylkestinget i april 2010 ble imidlertid følgende formulering vedtatt: Etablert praksis med maling av de meste kjente helleristningene opprettholdes. Andre eventuelt nyoppdagende helleristninger, bør ikke males. For å imøtekomme fylkestingets vedtak, og samtidig følge kml og Riksantikvarens bestemmelse, vil det bli søkt om dispensasjon for gjenoppmaling av utvalgte besøksfelt i Østfold. Riksantikvarens bergkunstssatsning føres videre gjennom et eget tiårig bevaringsprogram frem mot 2020, og tilgjengeliggjøring gjennom tilrettelegging og informasjonstiltak inngår som en del av programmet. Riksantikvaren ser regional forvaltning som en viktig samarbeidspartner i arbeidet, og imøteser samarbeid med Østfold fylkeskommune omkring disse spørsmålene (brev fra Riksantikvaren ). Opplevelsesnæringene i Østfold tas med på råd når det gjelder tilrettelegging og formidling av helleristninger. Middelalderkirkene Kirkene er først og fremst steder for religiøs virksomhet, dernest brukes de i stadig større utstrekning til konserter og kulturelle arrangementer. I liten grad er kirkene fokusert som kulturminner og bærere av kulturarv. Det synes å ligge et potensial i fremhevingen av kirkene som kulturminner og som sentre i kulturmiljøer i samarbeid med menighetsrådene, kirkevergene og kirkens øvrige ansatte. Også i forbindelse med pilegrimsvandringer og -arrangementer i Østfold kan kirkene og ruinene fra middelalderen trekkes nærmere frem i lyset. Festningsverk og militærhistorie I et fylke som Østfold er det naturlig å satse langt sterkere enn i dag på vedlikehold, tilrettelegging og formidling av forsvarsverkene. En forutsetning for en slik satsing er systematisk dokumentasjon og tilstandsvurdering av samtlige forsvarsminner. Noen er allerede godt kjent og under vedlikehold, slik som Fredriksten festning i Halden, Fredrikstad festningsverker, Høytorp fort i Eidsberg, Basmo festning i Marker og Rauer kystartellerifort i Fredrikstad. Kanalmuseet på Ørje har gjennom mange år nedlagt et stort arbeid med Ørjefortene og historien rundt 1905, gjennom dokumentasjon, forskning, publiseringer og utstillinger. Det foregår forberedelser til en større istandsetting av Akerøy fort på Hvaler, og den tradisjonelle Akerøy-dagen fikk i 2010 nytt liv takket være frivillig innsats. Den eldre forsvarshistorien knyttet til de store anleggene fra tiden etter Roskildefreden i 1658, da Norge mistet Bohuslän, formidles aktivt og på ulike måter særlig ved Fredriksten festning og Fredrikstad festningsverker. Det kan være aktuelt å sette større lys på de indre og senere forsvarsverkene, den såkalte Glommalinjen med et stort antall store og små anlegg langs Glomma. Høytorp fort i Eidsberg, som fungerte som et sperrefort, er et av de største anleggene i Østfold, bygget i årene En måte å trekke frem også andre sider ved fylkets forsvarshistorie, kan være å styrke virksomheten ved Høytorp fort, hvor det allerede er stor aktivitet og mye frivillig innsats, og dessuten en betydelig bygningsmasse. Et form for informasjonssenter kan være et supplement til aktivitetene i den ytre delen av fylket, det kan bidra til å utfylle bildet av det organiserte forsvarets historie knyttet til alle forsvarsgrener i Østfold fra det startet på 1600-tallet og fram til vår tid, og belyse

169 sammenhenger mellom militærhistorie og samfunnet for øvrig. Dette kan bidra til å styrke vår historie lokalt og regionalt, dessuten reiseliv og kulturbasert næringsutvikling. Et samarbeid mellom kommuner og museer, og med Forsvarsmuseet i Oslo, vil være en forutsetning for utvikling av driftsmodeller og nettverk, og for fordeling av tematiske satsningsområder. Et fokus kunne også være utvikling av kompetanse innenfor konserveringsfaglig istandsetting og vedlikehold, hvor også Nasjonale Festningsverk trekkes inn. Herre, bonde og husmann Landbrukets kulturminner fra hele dets historie står sentralt i Østfold, og de utallige små og store landskapsrom i fylket preges av gårdsanlegg, åkre og beitemarker. Østfold kalles med rette for Herregårdsfylket. Det er store utfordringer knyttet til vedlikehold av herregårdene, noe som er en forutsetning for positiv bruk, bevaring, formidling og opplevelse (se vedlegg 11). Men også andre bygninger og anlegg knyttet til landbruket, og ikke minst selve jordbrukets kulturlandskap, er det viktig å hegne om i et fylke som vårt, med stort press på arealene. Det ligger et betydelig potensial i samarbeid med landbruket om tiltak og prosjekter knyttet til opplevelse og bærekraftig bruk av kulturlandskapet. Samtidig viser undersøkelser i forbindelse med Riksantikvarens program for miljøovervåkning i 16 kommuner (inkludert Sarpsborg; se kap. 6.6 ovenfor) at fornminner går tapt som følge av tiltak i landbruket. Andre årsaker til brudd på kulturminneloven er nye, eller utvidelse av, boliger og fritidshus. Uvitenhet, manglende bruk av regelverket og forfall regnes som forklaringer. Kulturminner ved kyst og vassdrag Flere steder i denne planen er kulturminner og virksomhet knyttet til kysten og vannveiene trukket frem. Dette er samtidig områder som er under press, særlig fra fritidsbebyggelse og moderne infrastruktur som fremføring av vei, vann og avløp til fritidsboligene. Samtidig er dette områder som er attraktive og svært mye brukt i forbindelse frilufts- og båtliv, og kombinasjonen rekreasjon, allmenn ferdsel, miljøhensyn og naturvern utfordrer også kulturminnevernet; både til tilrettelegging og formidling, styrket informasjon og rådgivning og inngåelse av både tradisjonelle og utradisjonelle allianser. Østfold som industrifylke Betydningen av Østfolds industrihistorie er vektlagt flere steder i denne planen, og formidlingen av den er en oppgave både for fylkeskommunen og Østfoldmuseene. Aktuelle kommuner og industrien selv er naturlige samarbeidspartnere. Det bør i første omgang lages en plan for hvilke industriminner og deler av industrihistorien som bør prioriteres, og hvilke formidlingsmetoder som egner seg best i hvert enkelt tilfelle. Museene har gjennom mange år arbeidet aktivt med dokumentasjon og formidling av arbeiderkultur, som står sentralt i Østfolds kulturhistorie. 8. Virkemidler 8.1. Juridiske og administrative virkemidler Innsigelse og andre virkemidler i plansammenheng Dersom Fylkeskonservatoren finner at en plan berører kulturminner/kulturmiljøer på en uheldig måte, kan det reises innsigelse. Dersom innsigelse vurderes, må dette varsles ved oppstart av planen. For kulturminnevernet kan følgende lovverk/overordnede planer ligge til grunn for innsigelser i plansaker: Kulturminneloven Plan- og bygningsloven Landsverneplaner

170 Riksantikvarens NB!-register (områder med nasjonal kulturminneinteresse i byer) Fylkesplanen og fylkesplanens arealstrategi Kommunale kulturminneplaner Kommuneplaner (kart og bestemmelser) Kommunedelplaner/sentrumsplaner (kart og bestemmelser) Reguleringsplaner (kart og bestemmelser) I tillegg kan faglige råd i saksbehandlingen begrunnes med informasjon som belyser saken på en god måte: Tidligere gitte signaler i saken Estetikkveilederen (vedlegg til fylkesplanen) Stedsanalyser Verneverdivurderinger Andre offentlige rapporter Bygdebøker, lokalhistorie mm. Dokumentasjon utført av museer, lag/foreninger og privatpersoner Riksantikvaren er innsigelsesmyndighet når det gjelder fylkesplaner og fylkesdelplaner. Dersom et politisk vedtak i forbindelse med fylkeskommunens samlede innspill i en kommuneplansak overprøver en faglig basert innsigelse fra Fylkeskonservatoren, skal saken oversendes Riksantikvaren for videre behandling. Bestemmelser, planformål og hensynssoner etter pbl er virkemidler som kan benyttes i plansammenheng for å beskytte kulturminner og deres omgivelser. Tidlig kontakt i planprosessen er viktig for å avklare eventuelle konflikter og hvordan verneinteressene kan ivaretas i planen. Planveilederen beskriver hvordan prosessen skal foregå (vedlegg 18). Undersøkelsesplikt (kml 9) Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Foreslås tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt ovenfor, må tiltakshaver tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til Fylkeskonservatoren. Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner (kml 8, jfr. 3 og 4) Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme det eller fremkalle fare for at dette kan skje, skal arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Kulturminnemyndigheten bestemmer deretter om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Funn av løse kulturminner (kml 13) Finner av løse kulturminner som er eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650, plikter snarest mulig å melde funnet til Fylkeskonservatoren. Slike gjenstander er statens eiendom. Miljøverndepartementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn som deles likt mellom finner og grunneier. Midlertidig fredning (kml 22.4) Vedtak om midlertidig fredning kan fattes dersom det er umiddelbar fare for at et kulturminne skal bli ødelagt. Midlertidig fredning skal snarest mulig følges opp av en permanent fredning,

171 eller oppheves. Fylkeskommunen har delegert statlig myndighet til å fatte vedtak om midlertidig fredning. Særlige arealformål i reguleringsplan (pbl 12-5) Det gis anledning til å dele opp formålet Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder) i undergrupper. Særlige landskapshensyn og vern av kulturmiljø eller kulturminne kan være en del av denne inndelingen. Særlige bestemmelser i reguleringsplan (pbl 12-7 nr 6 og nr 9) I nr. 6 gis bestemmelser for å sikre verneverdige bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør. Dette åpner for et mer allsidig lokalbasert kulturminnevern i tillegg til vern etter kml. Regelen omfatter det faste bygningsmessige interiøret, herunder dører, vinduer, tapet o.l., men ikke inventar. I nr. 9 kan det gis retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak. Hensynssoner (pbl 11-8 og 12-6) I en kommuneplan og reguleringsplan kan en hensynssone nyttes for å vise hvilke hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilket arealbruk det planlegges for. Sone c, hvor hensyn til landskap og kulturmiljø inngår, kan det som hovedregel bare gis retningslinjer til. Dette vil ikke binde opp arealbruken rettslig, men myndighetene skal legge vekt på retningslinjene ved avgjørelse av saker som gjelder tiltak innenfor sonen. Verneområder skal alltid vises med hensynssone i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i kommuneplanens arealdel Økonomiske virkemidler For nærmere oversikt over tilskuddsordninger og -instanser, se vedlegg 22. I bygningsvernet Det er kostbart for både private og offentlig eiere å holde et fredet eller verneverdig kulturminne på ordinært vedlikeholdsnivå. Offentlige eiere har ikke alltid evne eller vilje til å prioritere istandsetting og vedlikehold. For private eiere innebærer det å eie en fredet eller verneverdig bygning en stor økonomisk utfordring, og det har vært et nasjonalt problem i mange år at offentlige tilskudd ikke har stått i forhold til behovet. Selv om de offentlige tilskuddsordningene er noe bedret de siste årene, er de på langt nær tilfredsstillende, og det er generelt store og kostbare etterslep på vedlikeholdssiden. Det samme gjelder verneverdig, ikke fredet bebyggelse. Mens det finnes tilskuddsordninger for private eiere, forventes det at kommuner og offentlige stiftelser tar et selvstendig ansvar. Manglende prioritering både faglig og i forhold til økonomisk kapasitet i kommunene, fører til forfall. Økonomisk belastning ved å eie et fredet eller verneverdig hus kan føre til at private eiere utsetter nødvendig vedlikehold, noe som i det lange løp fordyrer istandsettingen når den først kan finansieres og gjennomføres. Riksantikvaren forvalter tilskuddsposter rettet mot fredete bygninger i privat eie, kulturlandskap, kystkultur, brannsikring og fartøyvern. Riksantikvarens 10-årige Ruinprosjekt omfatter konservering og tilrettelegging av alle de fire middelalderruinene i Østfold. Norsk Kulturminnefond gir tilskudd til fortrinnsvis private eiere av fredete og verneverdige bygninger og anlegg. Stiftelsen UNI og Sparebankstiftelsen deler årlig ut tilskudd etter søknad. Østfold fylkeskommune har en post for bygningsvern, og enkelte kommuner gir tilskudd til kulturminnevern

172 Skjøtsel og tilrettelegging av fornminner Fylkeskommunen har en egen budsjettpost for tiltak rettet mot skjøtsel, skilting og tilrettelegging av fornminner i felt, og dette har de seneste årene vært betraktet som et viktig satsningsområde. Siden 2008 er det avsatt en hel arkeologstilling til å forestå arbeidet. Det søkes og mottas årlige tilskudd fra Riksantikvaren, som forvaltes av fylkeskommunen. I enkelte kommuner er det egne støtteordninger for skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. Det forventes at kommunen ivaretar det årlige vedlikeholdet, mens fylkeskommunen, sammen med tilskuddet fra Riksantikvaren, finansierer første gangs vegetasjonsskjøtsel, skilt og dessuten skjøtsel av bergflater med helleristninger. Norsk Kulturminnefond kan gi tilskudd til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner, men ikke til det offentlige Samarbeid Godt samarbeid mellom ulike interessegrupper er nødvendig i samfunns- og arealplanleggingen, og krever gjensidig respekt og forståelse. I pbl 3-1 er samarbeidsplikten formulert slik: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. I plb 1 4, 2 heter det: Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Heftet Planveileder for Østfold (Østfold fylkeskommune 2008; skal revideres i henhold til den nye planloven av ) gir god oversikt over hvordan plansamarbeid mellom private planleggere, kommunene og de regionale myndighetene skal foregå. I Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kml omhandler 3 samarbeidsplikten mellom Riksantikvaren, fylkeskommunene/sametinget, de arkeologiske landsdelsmuseene, Sjøfartsmuseene m.fl. Disse har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse, og skal innlede samarbeid når det er nødvendig eller hensiktsmessig. Forvaltningen, både på regionalt og lokalt nivå, bør benytte seg av kunnskapen hos museer, historielag og enkeltpersoner, slik at kulturminneinteressene ivaretas på en best mulig måte i planleggingen Kompetanseutvikling Kunnskap Kunnskap er en av de viktigste forutsetningene for utvikling av positive holdinger, og ny kunnskap er forutsetning for holdningsendringer. For å nå vårt hovedmål om at [---] mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn, er det nødvendig at kunnskap gjøres så lett tilgjengelig som mulig. Det må tas hensyn til at ulike deler av befolkningen har ulike teoretiske og praktiske behov, enten det dreier seg om offentlig ansatte, private eiere, barn og unge, eller folk i sin alminnelighet. Kulturminneforvaltningen

173 Kulturminneforvaltning er tradisjonelt ikke oppfattet som et eget fagområde i Norge, og inngår ikke som tema innenfor de profesjonsfagene som rekrutterer til det offentlige kulturminnevernet. Behovet er imidlertid blitt erkjent, og de senere årene har det vokst frem ulike utdanningstilbud; slik som kurs i kulturminnerett (Universitetet for Miljø- og Biomangfold, Ås) og i kulturminneforvaltning (NTNU, Trondheim). På begynnelsen av 2000-tallet gjennomførte Høgskolen i Bodø og Universitetet i Stavanger halvårsenheter i kulturminneforvaltning beregnet på kommuneansatte, men dette ble ikke videreført. Gjennom Utviklingsnett tilbyr Riksantikvaren årlig flere dagssamlinger med ulike temaer. Disse fagdagene er åpne for offentlig ansatte, frivillige organisasjoner og private eiere. Kommunene Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder egenkompetanse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer. Bevissthetsnivået kan være for lavt når det gjelder - å ta hensyn til kulturminner og kulturmiljøer innenfor arealplanlegningen; - bruk av virkemidler innenfor pbl; - ivaretakelse av fredete og verneverdige bygninger og anlegg i eget eie. Manglende egenkompetanse gjør at kommunene blir for avhengige av kompetansen i fylkeskommunen, noe som også kan føre til unødvendig merarbeid og forsinkelser, og for liten forutsigbarhet i arealplanlegningen. Press fra private utbyggere representerer en kompetanseutfordring i kommunal saksbehandling. Organisering av kulturminnearbeidet i kommunene Kommunene organiserer arbeidet med kulturminner ulikt. For å få et mer slagkraftig kommunalt kulturminnearbeid, kan et hensiktsmessig virkemiddel være at ett kommuneområde gis hovedansvaret. Ideelt sett burde alle kommuner ha en stilling spesielt knyttet til dette ansvarsområdet, i tillegg til at kommuneadministrasjonen for øvrig bør tilføres tilstrekkelig kunnskap og kapasitet til å ivareta kulturminnevernet på lokalt nivå. Museene Museene i Østfold har høye ambisjoner om å fungere som kulturelle drivkrefter i samfunnet, og profesjonaliteten er betydelig styrket gjennom flere år. Et av målene for det nasjonale løftet med konsolidering av museene, er at de større enhetene skulle få en styrket, samlet kompetanse og bedre vilkår for forskning. Forskning ligger også inkludert i oppgavene til det konsoliderte Østfoldmuseene. Egen forskning og faglige utvikling, og muligheten til å publisere, vil samtidig styrke museenes generelle kompetanse og lede til mer interessant og mangfoldig formidling. Museene forvalter store samlinger som i stor grad blir liggende uutforsket og upublisert. Tradisjonshåndverk Særskilt håndverkskompetanse er nødvendig i istandsetting og vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger og anlegg, siden de gjerne er bygd med materialer og etter metoder som ikke er vanlige eller allment kjente i dag. Det er mye som ødelegges på grunn av manglende kunnskaper hos håndverkerne. Det finnes imidlertid håndverkere i Østfold som også mestrer tradisjonsfagene og tradisjonell byggeskikk, men de er få og det er i liten grad rekruttering til slike fag. Å hente kvalifiserte håndverkere fra andre deler av landet, fordyrer prosessene og forhindrer kontinuitet (se St.meld. nr. 49 ( ) KKD, kap. 12.3) Formidling, rådgivning og informasjon Det er flytende grenser mellom formidling, rådgivning og informasjon. Som kompetanseorganisasjoner har fylkeskommunen og museene et særskilt ansvar for å sørge for at kommuner, organisasjoner og eiere av kulturminner selv kan bidra aktivt til å ta vare på kulturarven. Tilsvarende har kommunene et eget ansvar for å opplyse innbyggerne om regler

174 og prosedyrer knyttet til kulturminner og kulturminnevern. I de tilfeller der kulturminner og kulturmiljøer ødelegges, skades eller på annen måte ikke blir tilfredsstillende ivaretatt, er årsaken ofte manglende kunnskap, veiledning og informasjon. Bevisste ulovligheter og skadeverk forekommer heldigvis forholdsvis sjelden. Rådgivning og veiledning til kommuner og private grunneiere har i alle år vært en sentral oppgave for det regionale kulturminnevernet. De fleste samfunnsaktørene er aktive i å søke råd, og følger dem. Når det gjelder den offensive, egeninitierte innsatsen innenfor rådgivning, veiledning og informasjon, ligger det store gevinster i styrket aktivitet. Dette kan være temaer som for eksempel lovverk, retningslinjer og planlegnings- og forvaltningsprosedyrer, istandsetting og vedlikehold av fredet og verneverdig bebyggelse, økonomiske støtteordninger og det å ha fornminner på egen grunn. Riksantikvaren har på sine hjemmesider ( god informasjon innenfor en rekke temaer knyttet til forvaltning av og eierskap til kulturminner. Problemet er snarere at eiere og forvaltere på forhånd må vite hvor relevant informasjon finnes, og selv oppsøke den, og det er det ikke alle som gjør. Da registreringen av fornminner for Økonomisk Kartverk startet på 1960-tallet, fikk hver grunneier oversendt informasjon om fornminner på egen grunn samt et eksemplar av kml. Etter som årene gikk, ble det slutt på denne ordningen. Resultatet er at mange grunneiere ikke er klar over, eller ikke er tilstrekkelig bevisste om, at de har fornminner på egen grunn og ansvaret som følger med. Med den nye matrikkelen på nett som også omfatter SEFRAK, og Askeladdens publikumsutgave, er informasjonen mer tilgjengelig, men det fordres datautstyr, kunnskap og eget initiativ til å oppsøke informasjonen. Anvendt og anbefalt litteratur Boyle, A.J. & Pedersen, A-J Solskip og stjerneguder en rundreise i Østfolds bronsealder. Utgitt av Opplev Fredrikstad AS / Opphav forlag. Fredrikstad. Edfeldt, P De historiske hendelsene i Moss i Krig Forhandlinger Konvensjon. Moss. Eliassen, S.G Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad. Eliassen, S.G. & Bøhmer Olsen, J Halden. Byen, landskapet og menneskene. Ask forlag. Halden. Forstrøm, O Fredrikshald i 250 år. Bind I. Fredrikshald. Holme, J. (red.) Kulturminnevern. Lov forvaltning håndhevelse. Bind I. Økokrim. Oslo. Holme, J. (red.) Kulturminnevern. Lov forvaltning håndhevelse. Bind II: Kulturminneloven med kommentarer. Økokrim. Oslo. Hygen, A-S Helleristningsreisen Østfold. Guidehefte. Utgaver på norsk, engelsk og Tysk (revidert 2005). Østfold fylkeskommune. Sarpsborg. Hygen, A-S. & Bengtsson, L Helleristninger i Grensebygd Bohuslän og Østfold. Utgaver også på svensk (1999), engelsk (2000) og tysk (2000). Varne förlag. Partille. Johnsen, V. m.fl Desentralisering av kulturminnevernet. Konservering eller vitalisering? Samarbeidsrapport mellom NIBR og Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Oslo. Rognerud, D-I Kongeveien fra Moss til Kungälv en kulturhistorisk reiseguide til kulturminner og severdigheter i 16 kommuner. EU Interreg Kongeveien Østfold-Bohuslän PCD Tangen, Aurskog. Skulberg, P. Kr Pax Scandinavica. Østfold i augustdagene 1814 med særlig vekt på hendingene i Spydeberg og Moss. Utgitt av Østfold fylkeskommune. Sarpsborg. Skullerud, A. E. Rapport Askeladden. Status etter 1 ½ års arbeid (februar 2010)

175 Østfold fylkeskommune. Sollund, M-L. B Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sarpsborg kommune, Østfold, NIKU Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Oslo. Sollund, M-L. B Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sarpsborg kommune, Østfold, NIKU Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Oslo. Sweco Grøner (Mortensen, M.) Ytre Hvaler Nasjonalpark. Konsekvensutredning kulturhistorie. Rapport Lysaker. Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen & Fylkesmannen i Østfold Planveileder Østfold (Samhandling i arealforvaltningen). Sarpsborg. (Skal revideres.) Østfold fylkeskommune, Fylkesplan for Østfold. Østfold mot Sarpsborg. Østfold fylkeskommune, Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap Sarpsborg. Østfold fylkeskommune, Estetikkveileder for Østfold. Sarpsborg. Samleverk: Østfoldhistorien bind 1-4, Utgitt av Østfold fylkeskommune. Sarpsborg: Bind 1: Pedersen, E.A., Stylegar, F-A. & Norseng, P.G Øst for Folden. Bind 2: Norseng, P.G. & Eliassen, S.G I Borgarsysle. Bind 3: Eliassen, S.G Små len, ett amt. Bind 4: Svendsen, Å Fylke i grenseland. Offentlige utredninger, rapporter, stortingsmeldinger mv. Handlingsplanutvalget Handlingsplan for kulturminneforvaltning. Innstilling fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet 7. september Avgitt 5. februar Oslo. Johnsen, J. m.fl Desentralisering av kulturminnevernet. Konservering eller vitalisering? Samarbeidsrapport mellom NIBR og Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Oslo. NOU 2002: 1 Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk. Avgitt til Miljøverndepartementet 21. desember Oslo. Riksrevisjonen Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar. Dokument nr. 3:9 ( ). Oslo. St. meld. Nr. 39 ( ) Bygnings- og fornminnevernet. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Kultur- og kirkedepartementet Lover Kulturminneloven, av 9.juni1978 nr 50: Lov om kulturminner, sist endret 1.januar Plan- og bygningsloven, av 26.juni 2008 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling, sist endret 1. juli Internasjonale kulturminnechartere, konvensjoner mv

176 176

177 Innhold Vedlegg nr. Tema Side Vedlegg 1 Kart over Østfold 47 Vedlegg 2 Kart: Viktige topografiske elementer i Østfold 48 Vedlegg 3.1 Kart: Landhevningen i Østfold 49 Vedlegg 3.2 Kart: Landhevningen i Østfold 50 Vedlegg 3.3 Kart: Landhevningen i Østfold 51 Vedlegg 4.1 Kart: Regionalt verdifulle kulturmiljøer i Østfold 52 Vedlegg 4.2 Oversikt: Regionalt verdifulle kulturmiljøer i Østfold 53 Vedlegg 5 Kart: Kulturminner i Østfold registrert i Askeladden 55 Vedlegg 6.1 Kart: Fredete bygninger og anlegg i Østfold 56 Vedlegg 6.2 Oversikt: Fredete bygninger og anlegg i Østfold 57 Vedlegg 6.3 Fredete veier og veirelaterte kulturminner 59 Vedlegg 7 Delegert myndighet til regional kulturminneforvaltning etter 61 kulturminneloven Vedlegg 8 Offentlige aktører i det helhetlige miljøvernet 62 Vedlegg 9.1 Kart: Fredete, vernede og listeførte kirker i Østfold 64 Vedlegg 9.2 Oversikt: Fredete, vernede og listeførte kirker i Østfold 65 Vedlegg 10.1 Kart: Forsvarsanlegg i Østfold 66 Vedlegg 10.2 Oversikt: Forsvarsanlegg i Østfold 67 Vedlegg 11 Kart: Herregårder i Østfold 68 Vedlegg 12 Nasjonale kulturminneinteresser i by NB!-registeret i Østfold 69 Vedlegg 13.1 Kart: Østfolds museer 70 Vedlegg 13.2 Stiftelsen Østfoldmuseene 71 Vedlegg 13.3 Lokalmuseer, bygdetun og mindre samlinger 72 Vedlegg 14 Historielagene i Østfold 73 Vedlegg 15 Kommuneoversikt over SEFRAK-registrerte bygninger 74 Vedlegg 16 Interreg-prosjekter med deltakelse fra kulturminnevernet i Østfold 75 Vedlegg 17 Nasjonale landsvernplaner ansvarlige departementer 75 Vedlegg 18 Utdrag av Planveileder for Østfold 78 Vedlegg 19 Noen internasjonale chartere og konvensjoner 79 Vedlegg 20 Skolenes bruk av museer og kulturminner 80 Vedlegg 21 Hendelsene i Østfold i juli-august Vedlegg 22 Tilskuddsordninger og -instanser 83 Kartene er produsert av Per Erik Gjesvold, Østfold fylkeskommune

178 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 Vedlegg 4.2 Regionalt verdifulle kulturmiljøer I forbindelse med fylkesplanens arealstrategi ble det i 2008 utpekt en rekke særlig verdifulle kulturmiljøer i Østfold. Ved vurderingen ble det valgt ut kulturmiljøer som er representative for fylkets egenart, og/eller er av nasjonal betydning: herregårdene og herregårdslandskapet, det store antall middelalderkirker og automatisk fredede kulturminner, festningsanlegg og teknisk-industrielle kulturminner. Ikke alle kommunene i Østfold er representert i denne utvelgelsen. Kartet (vedlegg 8.2) viser både selve kulturmiljøene og enkelte sammenknyttende landskapsstrukturer som er viktige for forståelsen og opplevelsen av dem. For at utvelgelsen skulle kunne etterprøves, ble det satt opp et sett kriterier: - Stort antall kulturminner (gjerne fra flere perioder) - Sammenheng mellom kulturminner og landskapsformer - Sammenheng mellom kulturminner og kulturlandskap - Avgrenset område, landskapsrom eller strekning av en viss størrelse - Representativt for fylkets egenart eller av nasjonal betydning - Flere verdifulle kulturminner samlet - Visuell opplevelse av det historiske landskapet A. Raet 1. Mosseelvas utløp ved Raets nordende 2. Værne Kloster-området 3. Området Råde kirke med tilknytning mot Skinnerflo, Solli bruk og Tomb herregård. 4. Tingvoll-Alvimdalen 5. Sarpsfossen, Borregård og Hafslund 6. Rokkeraet Tistedalen-Asak (se pkt. C, Haldenvassdraget) B. Jordbruksområdene i Ytre Østfold 7. Søndre Jeløy Værne kloster-området (se pkt. A, Raet) 8. Skjebergsletta og deler av nordre Borge 9. Oldtidsveien 10. Midtbygde i Onsøy 11. Thorsø og Nes herregårder 12. Viksletta og Jellhaug 13. Iddesletta 14. Berby C. Jord- og skogsbyrdene i Indre Østfold 15. Kirkebygda i Våler 16. Hobøl kirke og prestegård 17 Rakkestad kirke og prestegård Lekumevja Eidsberg kirke Valdisholm (se pkt. E, Glommavassdraget) 18. Bøensetre D. Haldenvassdraget Dette må sees som en sammenhengende struktur, både med hensyn til landskapstype (forkastning) og kulturminner knyttet til samferdsel (skipsfart og fløting), industri, energiproduksjon, landbrukets kulturlandskap, kirker og fornminner. Særlige tyngdepunkter i denne strukturen er: 19. Tistedal-Asak

185 20. Brekke 21. Strømsfoss 22. Otteid 23. Ørje 24. Rødenes-Kroksund E. Glomavassdraget 25. Solbergfoss 26. Jutulbrua Vamma 27. Leumevja Eidsberg kirke Valdisholm 28. Eidet, Sarpsfossen, Borregård og Hafslund (se pkt. A, Raet) Gamlebyen, Kogsten fort, Isegran og Cicignon-området. Se avsnitt G (Bylandskap) F. Kystmiljø 29. Gravningssund 30. Hvaler kirke og Rødshue 31. Søndre Sandøy Skjærhalden - Storesand Herføl 32. Kuvauen 33. Hankø 34. Kjøkøy 35. Svinesund G. Bylandskap 36. Gamlebyen, Kongsten fort, Isegran og Cicignon-området 37. Halden sentrum og Rød herregård 38. Fredriksten festning Moss og Sarpsborg (kulturmiljøene tilknyttet disse to byene er beskrevet under pkt, A, Raet). I tillegg finnes det en rekke enkeltminner og mindre omfattende kulturmiljøer som også er verneverdige, slik som (ikke kartfestet): - Ravinelandskapet ved Søndre Øyern - Elveløpet opp til Øyern - Nes lense - Øra, Fredrikstad - Brakkvannsområdene innenfor Hvaler - Flere stasjonsbyer (for eksempel Rakkestad, Mysen, Askim)

186 186

187 187

188 Vedlegg 6.2 Fredete bygninger og anlegg i Østfold I Østfold er det 78 fredete anlegg bestående av fra 1 til 92 bygninger / enkelte elementer. Inkludert disse tallene og i listen nedenfor er bygninger med som er under fredning, og som forvaltningsmessig behandles som fredete. På listen nedenfor er imidlertid ikke Fredrikstadbrua, Gamle Svinesunds bru og Ørje veistasjon med. Disse tre anleggene er tatt med under oversikten over fredete veier og veirelaterte kulturminner i vedlegg 6.3, men de er med på kartet i vedlegg 6.1. Forkortelser ID = Identifikasjonsnummer i Askeladden Ant. = Antall bestanddeler av kulturminnet V = Vedtaksfredet etter kml 15 F = Forskriftsfredet etter kml 22a M = Kulturmiljøfredet etter 19 A = Automatisk fredet (eldre enn 1650) mf = Midlertidig fredet etter kml 22-4 uf = Under fredning ID Lokalitet Type kulturminne Ant Kommune Status Oraug, Jutulbua Stabbur, loft 1 Askim V Høytorp fort Festningsanlegg 29 Eidsberg F Narvestad, Folkenborg Hovedbygn, nå museumsbygn. 1 Eidsberg V Elingaard herregård Hovedbygn, nå museumsbygn. 1 Fredrikstad V Fredrikstad bibliotek Bibliotek og hage 2 Fredrikstad V Fredrikstad festning Festningsanlegg 51 Fredrikstad F Fredrikstad tollsted Tollbod og lager 2 Fredrikstad F Kjølberg herregård Hovedhus og hage 2 Fredrikstad V Kongsten fort Fort, tilh. Fr.stad festningsverker 4 Fredrikstad F Nes herregård Hovedbygning 1 Fredrikstad V Onsøy prestegård Hovedbygning 1 Fredrikstad V Torgauten Kommandoplass 1 Fredrikstad F Store Råholmen Rester etter steinuttak 1 Fredrikstad mf Bockrammgården Våningshus 1 Halden V Fredriksten festning Festningsanlegg 92 Halden F Gamle Svinesund Tollsted, hovedbygning 1 Halden V Halden jernbanestasjon Stasjonsbygning 1 Halden V Halden sykehus Lokalsykehus, sykehjem 1 Halden mf Hjelmkollen Grensebefestning, forsvarsverk 1 Halden F Karl XII s hus Våningshus 1 Halden V Knardal gård Gårdsanlegg med hage 4 Halden V/M Kongegården Hovedbygning 1 Halden V Kornsjø jernbanestasjon Stasjonsbygning 1 Halden V Prestebakke jernbanest. Stasjonsbygninger med hage 6 Halden V Rød herregård Hovedbygn., lysthus og park 3 Halden V Sjøbodene Sjøhus (Nordre og Søndre) 2 Halden V Store Bjørnstad Hovedbygning 1 Halden V Søilegården Hovedbygning 1 Halden V HaldenGamle Politistasjon og Politistasjon og fengsel 1 Halden mf fengsel Vestre Bråte Lagård 1 Hobøl A Hobøl prestegård Hovedbygning og lysthus 2 Hobøl V Homlungen fyrstasjon Bolig / fyr, uthus m.v. 7 Hvaler V Kuvauen Sjøboder 13 Hvaler V Torbjørnskjær fyrstasjon Bolig / fyr, diverse uthus m.v. 8 Hvaler V Basmo festning Festning og retranchement 1 Marker V

189 12723 Lihammeren Grensebefestning, forsvarsverk 1 Marker F Lund Hovedbygning og stabbur 2 Marker V Rødnes prestegård Hovedbygning stabbur 2 Marker V Ørjekollen Grensebefestning, forsvarsverk 1 Marker F Bjørnåsbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Moss F Chrystiegården / konsul Bolig og hage 2 Moss V Petersons hus Folkets hus Forsamlingshus 1 Moss V Gernergården Bygård 1 Moss V Konventionsgården Bolig 1 Moss V Maxegården / Hafnergården Bygårder 3 Moss V Moss tollsted Bolig og uthus 2 Moss V Torderød Bolig 1 Moss V Grønli Hovedbygn., div. bygn. og park 4 Moss uf Rakkestad prestegård Hovedbygning, stabbur m.v. 5 Rakkestad V Lille Rygge Lagerbygninger / hangarer 2 Rygge F Rygge hovedflystasjon Hangarer 2 Rygge F Gydelåsbatteriet Forsvarsverk 1 Råde F Høyåsbatteriet Forsvarsverk 1 Råde F Kaapegot Hovedbygning 1 Råde V Nøysom Hovedbygning 1 Råde V Vetåsbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Råde F Greåker fort Forsvarsverk med geværgalleri 1 Sarpsborg F Hafslund Hovedgård Hovedbygning 1 Sarpsborg F Hafslund vokterbolig Bolig (jernbanen) 1 Sarpsborg V Isesjøbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Sarpsborg F Ravneberget Forsvarsverk 3 Sarpsborg F Skjeberg prestegård Hovedbygning, fløyer 3 Sarpsborg V Vestre Batteri Forsvarsverk 1 Sarpsborg F Kjellåsbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Skiptvet F Skiptvet prestegård Hovedbygn., stabbur, driftsbygn. 4 Skiptvet V Staåsbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Skiptvet F Tveter Hovedbygning 1 Skiptvet V Fossum brogalleri Galleri ved veibro 1 Spydeberg F Gråkollbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Spydeberg F Lagnesbatteriet Grensebefestning, forsvarsverk 1 Spydeberg F Skorås Nordre Batteri Grensebefestning, forsvarsverk 1 Spydeberg F Skorås Søndre Batteri Grensebefestning, forsvarsverk 1 Spydeberg F Spydeberg prestegård Hovedbygning, stabbur og park 3 Spydeberg V Våler prestegård Hovedbygning og stabbur 2 Våler V Rødsund bensinstasjon Bensinstasjonsbygning 1 Våler uf Fredning uavklart ID Lokalitet Type kulturminne Ant Kommune Kirkeby (nå Borgarsyssel Mus.) Hovedbygning 1 Marker Basmo Festning 1 Marker Lille Løken Hovedbygning 1 Trøgstad Gernergården Stall, bryggeriutsalg, portnerbolig 3 Moss

190 Vedlegg 6.3 Forskriftsfredete veier og veirelaterte kulturminner (kml 22a) Veianlegg nr. 264 Moss Denne veien fra 1805, del av den Fredrikhaldske Kongevei, ligger nord for Moss og er ca. 1,6 km lang. Veien har i stor grad beholdt sitt opprinnelige utseende. Den er stedvis bygd på tørrmurer over terreng. Fredrikhaldske Kongevei ble bygd som kjørevei fra Oslo til Halden og videre gjennom Sverige til København i siste halvdel av 1700-tallet. Veianlegg nr. 265 Berbyveien, Halden Mellomriksvei fra 1880-tallet, del av rv Har i stor grad beholdt sin opprinnelige linjeføring fra 1880-årene. Langs veien er det bevart ulike typer av rekkverk og ulikt veidekke som vitner om mange bruksfaser. Veien ble bygget som første landbaserte grenseovergang mellom Norge og Sverige i denne delen av Østfold. Veianlegg nr. 266 Stasjonsveien, Sarpsborg Stasjonsveien er en kjørevei på 300 m fra Den går gjennom Skjeberg stasjonsby med flere bygninger fra 1800-tallet, deriblant en stasjonsbygning, et meieribygg og en butikk. Under dagens asfaltdekke ligger det opprinnelige dekket av brustein, opprinnelige anlagt på 1930-tallet som adkomstvei til jernbanestasjonen. Veianlegg nr. 268 Fredrikstadbrua med rundkjøringen på østsiden (ID Er med på kartet vedlegg 6.1) Buebro fra 1957, brunr , og rundkjøring fra Rv Brukonstruksjonen består av en fagverksbue i stål med sveisete sammenføyninger. Brua sees på lang avstand i det forholdsvis flate bylandskapet. I østre ende møter brua den store mangearmete rundkjøringen på østsiden. Rundkjøringen er et av de få eksempler i Norge på en stor 4-armet rundkjøring, en type som var rådende i europeisk sammenheng på den tiden da den ble bygget. Flaggstenger er plassert langs ytterkanten av midtrabatten. Brua avløste flere mindre fergesteder, og er ikke endret siden åpningen i Rundkjøringen sto ferdig samtidig med brua, og den er ikke vesentlig endret siden. Veianlegg nr. 267 Ørje bru, Marker Anlegget er en bevegelig bru fra 1934, brunr Brua er en svingbru, bestående av fire stålbjelker og med en betongkonstruksjon som motvekt. På venstre landkar er det en svingkonstruksjon med hjul, og brua svinger i nedstrøms retning ved hjelp av en motor som står i en kasse på brua. Brua har en total lengde på 19 m og det største spennet er på 13,2 m. Brua hadde tredekke fram til 1997 da det ble lagt gitterplater. På begge sider av brua er det en bom og den inngår i dag som en del av fylkesveien. Brua ble en del av riksveinettet i Veianlegg nr. 269 Ørje veistasjon, Marker (ID Er med på kartet vedlegg 6.1) Ørje veistasjon ble bygget i Veistasjonen består av en garasje, en kontorbrakke, et verkstedbygg og et sand- og saltlager. Bygningene ble oppført over en tiårs periode. Bygningsanlegget brukes fortsatt som en del av veivesenets driftsbygninger. Veistasjonen ble bygget i tidsperioden I 1990 ble flere av bygningene rehabilitert. Veianlegg nr. 270 Svinndal, Våler Miljøgate fra Rv. 115 gjennom tettstedet har stort sett tosidig bebyggelse. Miljøgaten strekker seg gjennom Svinndal sentrum og omfatter rumlefelt i veibanen, gang- og sykkelvei og fortau, samt belysning. Anlegget har en enkel utforming. Miljøgata, eller såkalt miljøprioritert gjennomkjøring, overtok i en viss grad etter omkjøringsveiene i løpet av årene. Formålet med tiltakene var å dempe hastigheten på biltrafikken og bedre forholdene for syklister og fotgjengere

191 Bruanlegg nr Gamle Svinesundsbrua, Halden (ID Er med på kartet vedlegg 6.1) Buebro av betong med underliggende bue og sidehvelv med spenn av betong forblendet med granitt. Broens totale lengde er 420 meter, og største høyde over fjorden 65 meter. Brobanen til hovedspennet hviler på sekundærpilarer. Sidespennene er bygd som viadukter med mellomstøtte av granittforblendet betong og med hvelvene i massiv granitt. Under byggingen av broen ble det anvendt en alderdommelig hvelvbyggingsteknikk med trekonstruksjoner på konsollstener i sidehvelvene og store trefagverk under støpingen av buen. Etter et byggeopphold ble brua åpnet i Den avløste fergeforbindelsen, og ligger 50 m øst for det gamle fergeleiet. Etter omfattende reparasjons- og vedlikeholdsarbeider ble brua nyåpnet i

192 Vedlegg 7: Delegert myndighet til regional kulturminneforvaltning etter kulturminneloven Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar 1979 nr. 8785, sist endret 1. januar 2007, setter regler om hvilke instanser som er rette myndighet i forhold til de ulike paragrafene i kml. Fylkeskommunen er rette myndighet etter følgende paragrafer: 3, annet ledd, første punktum, avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark, annet ledd, annet punktum, avgjøre om pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, 6, første ledd, fastsette særskilt sikringssone, 8, første ledd første punktum, motta melding om tiltak som kan virke inn på automatisk fredet kulturminne, 9, annet ledd, motta planer om og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt, 11, første ledd bokstav a, søke etter, registrere og vedlikeholde mv. automatisk fredete kulturminner, med unntak av automatisk fredete kulturminner fra middelalder for så vidt gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag, 13, annet ledd, motta meldinger om funn av løse kulturminner, 17, første ledd, undersøke og gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk mv., og oppfølging av pålegg om istandsetting, med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter, 18, første ledd, motta melding om fredet byggverk mv. som er skadet ved brann eller annen ulykke, og avgjøre om det skal istandsettes eller gjenreises, med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter, annet ledd, motta melding når forsikringstilfelle er inntrådt og bestemme at forsikringssummen ikke skal utbetales før saken er avgjort etter første ledd, med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter, 21, gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter 19 og 20, 25, første og annet ledd, motta melding, søknad, vedtak, om tiltak som omfattes av loven

193 Vedlegg 8 Offentlige aktører i det helhetlige miljøvernet Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og Riksantikvaren ble overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Miljøverndepartementet 1.januar Den nye departementstilknytningen la grunnlaget for synet på kulturminnevernet som en integrert del av det helhetlige miljøvernet. Utover på 1980-tallet ble kulturminnebegrepet gradvis utvidet til også å gjelde større helheter og sammenhenger, og kulturmiljø kom inn i Kulturminneloven ved endringen i Da desentralisering av kulturminnevernet kom på dagsorden i siste halvdel av 1980-tallet, var det sterke krefter som ønsket det lagt til Fylkesmannen for å få til en tilsvarende koordinering av det helhetlige miljøvernet på regionalt nivå som på departementsnivå. Når den nye myndigheten likevel ble lagt til de politisk styrte fylkeskommunene 1. januar 1990, var et sterkt argument at arbeidet ville bli knyttet til den politiske beslutningsprosessen i fylkene. Gjennom samspill mellom kommunene og fylkeskommunen ønsket man også å få utviklet positive holdninger som kunne gi gjennomslag for vernetanken i kulturminnevernet. Ved dessuten å gjøre kulturminnevern til et lokalt og regionalt tema, regnet man med et styrket engasjement og et fruktbart samarbeid på lokalnivå, som ville gi kulturminnene styrket vern. Også kontakten med det øvrige kulturarbeidet og kulturpolitikken regionalt og lokalt ble ansett som viktig. På regionalt nivå ble det dermed ikke noen formell tilknytning mellom kulturminnevern og miljøvern. I Østfold som i andre fylker er det imidlertid utviklet faste samarbeidsrutiner mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen som sikrer den nødvendige koordineringen av arbeidet på regionalt nivå. Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet er øverste kulturminnemyndighet og har en egen avdeling for kulturminnevern - Kulturminneavdelingen. Departementets hovedrolle er å gjennomføre Stortingets og Regjeringens kulturminnepolitikk. Miljøverndepartementet er øverste klageinstans for saker som berører kulturminner, kulturmiljøer og kulturminnevern. Riksantikvaren Riksantikvaren er som direktorat for kulturminneforvaltning Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, og skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid. Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet etter kml, fatter fredningsvedtak, fordeler statlige tilskudd og er rådgiver for regionalforvaltningen. Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for kirkene og for bygninger, anlegg og ruiner fra middelalderen. De arkeologiske landsdelsmuseene De fem arkeologiske landsdelsmuseene i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø driver forskning og administrerer og gjennomfører arkeologiske utgravninger. Sakene forberedes i fylkeskommunen, og utgravninger kan gjennomføres etter dispensasjon. Kulturhistorisk museum i Oslo står for arkeologiske utgravninger i Østfold. Sjøfartsmuseene Sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen, Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tromsø museum har ansvaret for den maritime arkeologien, og har ellers tilsvarende myndighet som de arkeologiske landsdelsmuseene hva gjelder skipsfunn. Skipsfunn og maritim arkeologi i Østfold hører inn under Norsk Maritimt Museum (tidligere Sjøfartsmuseet) i Oslo

194 NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU er et kompetansesenter innen kulturminneforskning. NIKU gjennomfører arkeologiske undersøkelser av kulturminner fra middelalderen, og utfører diverse FoU-oppdrag for kulturminneforvaltningen, blant annet knyttet til etterreformatoriske kulturminner og miljøovervåkning av disse. Forsvarsbygg/Nasjonale Festningsverk Forsvarsbygg/Nasjonale Festningsverk forvalter Forsvarsdepartementets historiske anlegg. I Østfold omfatter dette først og fremst Fredriksten festning og Fredrikstad festning, og i tillegg 18 mindre anlegg. De mindre anleggene forvaltes for en stor del av frivillige organisasjoner etter nærmere avtaler med og tilsyn fra de respektive kommuner og Nasjonale Festningsverk. Disse anleggene er forskriftsfredet etter kml. Den regionale kulturminneforvaltningen Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen/sametinget har avgjørelsesmyndighet i flere typer saker som angår kulturminner og kulturmiljøer, fører tilsyn med de fredete kulturminnene og er rådgivere for kommuner og enkeltpersoner. Det er et nært samarbeid med Riksantikvaren og det arkeologiske landsdelsmuseum som fylkeskommunen sogner til. Alle typer arealplaner vurderes for å kontrollere om tiltakene kan berøre eller komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljøer. Fylkeskommunen har innsigelsesmyndighet og har anledning til å fatte vedtak om midlertidig fredning etter kml, og forbereder fredningssaker for Riksantikvaren. Kommunene Kommunene har ingen egen myndighet etter kml, selv om det har vært diskutert og ønsket av Stortinget å delegere myndighet og overføre oppgaver til kommunene på det samlede miljøfeltet (Innst.S. nr. 307 ( ) til St.meld. nr. 31 ( ); se også NOU 2002: 1, Fortid former framtid, side ). Derimot ønsket ikke kommunene myndighet etter kml. Begrunnelsen var at slik myndighet forutsetter spisskompetanse innenfor flere nye fagområder som kommunene ikke hadde eller så seg i stand til å bygge opp (St.meld. nr. 16, Leve med kulturminner, side 81-82)

195 195

196 Vedlegg 9.2 Fredete, vernede og listeførte kirker i Østfold I henhold til Riksantikvarens liste av Jf. rundskriv T-3/2000 (KUF og MD). Listen er sortert etter datering (middelalder: alfabetisk etter kirkenavn). Navn Kommune Datering Plan- Byggematr. Konstruk- Arkitekt form sjon Berg Halden Middelalder Langkirke Stein Mur Eidsberg Eidsberg Middelalder Langkrk/ Stein Mur korskirke Glemmen gamle Fredrikstad Middelalder Langkirke Stein Mur kirke Hobøl Hobøl Middelalder Langkirke Stein Mur Hvaler Hvaler Middelalder Langkirke Stein Mur Idd Halden Middelalder Langkirke Stein Mur Ingedal Sarpsborg Middelalder Langkirke Stein Mur Rakkestad Rakkestad Middelalder Langkirke Stein Mur Rokke Halden Middelalder Langkirke Stein Mur Rygge Rygge Middelalder Langkirke Stein Mur Rødnes Marker Middelalder Langkirke Stein Mur Råde Råde Middelalder Langkirke Stein Mur Skiptvet Skiptvet Middelalder Langkirke Stein Mur Skjeberg Sarpsborg Middelalder Langkirke Stein Mur Trøgstad Trøgstad Middelalder Langkirke Stein Mur Våler Våler Middelalder Langkirke Stein Mur Tomter Hobøl Ca Langkirke Tre Laft Hovin Spydeberg Før 1620 Langkirke Tre Laft Ullerøy Sarpsborg 1725 Langkirke Tre Laft Ø. Fredrikstad Fredrikstad 1779 Korskirke Tegl Mur kirke Enningdal Halden 1795 Langkirke Tre Laft Prestebakke Rømskog Rømskog 1799 Langkirke Tre Laft Immanuelskirken Halden 1833 Korskirke Tegl Mur Chr.H.Grosch Os Rakkestad 1836 Langkirke Tre Laft Spydeberg Spydeberg 1844 Langkirke Stein Mur J.F.Luhr Glemmen nye kirke Fredrikstad 1853; 1949 Korskirke Tegl Mur J.F.Luhr; Thrap- Meyer (1888) Svinndal Våler 1856 Langkirke Tre Laft Chr.H.Grosch Varteig Sarpsborg 1859 Korskirke Tre Laft F.J.Reuter Båstad Trøgstad 1860 Korskirke Tre Laft Chr.H.Grosch Torsnes Fredrikstad 1860 Langkirke Stein Mur F.J.Reuter Degernes Rakkestad 1862 Langkirke Tegl Mur Tomb Råde 1869 Langkirke Tre Laft Onsøy Fredrikstad 1877 Langkirke Tegl Mur H.Thrap-Meyer Hærland Eidsberg 1879 Langkirke Tre Laft Hj.Welhaven Fredrikstad Fredrikstad 1880 Langkirke Tegl Mur W.Luhr domkirke Holmegil Aremark 1902 Langkirke Tre Laft H.Berle Mysen Eidsberg 1903 Langkirke Tre Bindings- Hj.Welhaven verk Tune Sarpsborg 1910 Langkirke Tegl Mur H.Jürgensen Kråkerøy Fredrikstad 1911 Langkirke Stein Mur O.Nordhagen Antall fredete kirker, oppført før 1650: 18 hvorav 16 fra middelalderen (før 1537) Antall vernede kirker, oppført : 7 Antall listeførte kirker, oppført etter 1850: 14 I alt

197 197

198 Vedlegg 10.2: Forsvarsanlegg i Østfold Mrk: Listen er noe ufullstendig, spesielt når det gjelder anlegg fra 2. verdenskrig. Navn Kommune Type anlegg Datering Borg Sarpsborg Motte-ballei 1000-tallet Valdisholm Eidsberg Borganlegg 1200-tallet Isegran Fredrikstad Fort rundt 1250 Elingaard Fredrikstad Befestet herregård 1600 Nordbakke Halden Skanse Fredriksten Halden Festning 1658 Fredrikstad Fredrikstad Befestet by 1663 Sponvika Halden Skanse Kongsten Fredrikstad Fort 1677 Cicignon Fredrikstad Fort 1677 Akerøy Hvaler Fort 1680 Basmo Marker Festning 1683 Stutekollen Halden Batteri 1718 Huth Fredrikstad Fort 1790 Prestebakke Halden Skanse Fasting Fredrikstad Skanse Slevik Fredrikstad Skanse Langnes Spydeberg Batteri 1813 Vestre Batteri Sarpsborg Batteri 1899 Østre Batteri Sarpsborg Batteri 1899 Langnes Spydeberg Batteri 1899 Alshus Fredrikstad Batteri 1899 Ørjekollen Marker Fort 1901 Lihammeren Marker Fort 1901 Vitteberg Marker Skanse 1901 Skorås Nordre Spydeberg Batteri 1902 Skorås Søndre Spydeberg Batteri 1902 Gråkollen Spydeberg Batteri 1902 Høyås Råde Batteri 1902 Gyldelås Råde Batteri 1902 Vetaåsen Råde Batteri 1902 Bjørnås (Thorbjørnsrød) Moss Batteri 1902 Isesjøbatteriet Sarpsborg Batteri 1902 Kjellås Skiptvet Batteri 1902 Staås Skiptvet Batteri 1902 Hjelmkollen Halden Fort 1902 Greåker Sarpsborg Fort 1903 Veden Halden Skanse før 1905 Bjørnstad Halden Skanse før 1905 Verkåsen Moss Batteri 1905 Orkerød Moss Batteri 1905 Ravneberget Sarpsborg Fort 1907 Trøgstad Trøgstad Fort 1912 Høytorp Eidsberg Fort 1912 Fossum Askim Brogalleri 1914 Rauøy Fredrikstad Fort 1916 Langnes Spydeberg Brogalleri 1917 Torgauten Fredrikstad Fort 1941 Rygge Rygge Hovedflystasjon 1941 Lille Rygge Rygge Flystasjon 1941 Mørvika Halden Fort Kjøkøy Fredrikstad Fort Våler Våler Batteri

199 199

200 Vedlegg 12 Nasjonale kulturminneinteresser i by NB!-registeret i Østfold NB!registeret er en kunnskapsbase og et planverktøy for forvaltning av kulturhistoriske bymiljøer ( ). Registeret, som ble satt i drift i oktober 2009, vil gi mer forutsigbar saksbehandling av kulturminnerelaterte plansaker og vil være et hjelpemiddel i fastsetting av hensynssoner etter pbl. Følgende 16 delområder i Østfold ble tatt inn i registeret ved oppstarten, etter forslag fra Fylkeskonservatoren til Riksantikvaren høsten Om det ender opp med flere eller færre enn disse i registeret, vil være avhengig av den etterfølgende prosessen. Halden: Empirebyen Fredriksten Sentrum Sør-Halden Fredrikstad: FMV Gamlebyen Jugendbyen Vaterland Vestsiden Sarpsborg: Aksene i bysentrum Kulåsparken Middelalderbyen Opsund Moss: Moss verk Storgata Møllebyen

201 201

202 Vedlegg 13.2 Stiftelsen Østfoldmuseene Viktig hensikt med den nasjonale museumsreformen er at museene skal få en sterkere budsjettmessig basis, få tilført friske driftsmidler, legge til rette for bedre utnyttelse av felles personalressurser og øke kapasitet og kompetanse for gjenstandsforvaltning og tjenester fra teknisk konservator. Museene skal få en faglig og administrativ gevinst ved felles økonomi, administrasjon og ledelse. Stiftelsen Østfoldmuseene består pr av følgende likeverdige museumsavdelinger: - Borgarsyssel museum, bymuseum for Sarpsborg - Folkenborg museum, landbruksmuseum, Eidsberg - Haldenvassdragets kanalmuseum, Ørje i Mysen - Kystmuseet Hvaler, Nordgården Dypedal, Spjærøy - Moss by og industrimuseum i Møllebyen - Fredrikstad museum - Halden historiske Samlinger - Museumstjenesten i Østfold / Østfold fylkes billedarkiv. Under Østfoldmuseene ligger også Trollull, felles gjenstandsmagasin for museene på Mysen. Under Stiftelsen Fredrikstad museum: - Tøihuset, kontorer og ustillinger i Gamlebyen - Elingaard Herregård med vollgraver og bastioner i Onsøy - Kongsten fort, Fredrikstad - Isegran med alle påstående bygninger - Torgauten fort i Øyenkilen, Onsøy - Kanonstillingen på Kjøkøy fort, Fredrikstad - Norges Fotballmuseum avd. Østfold, FFK Stadion på Værste, Kråkerøy. Under Stiftelsen Halden Historiske Samlinger: - Rød Herregård med hage og park - Fredriksten festning, utstillinger i enkelte rom - Fredrikshalds Theater i Halden sentrum - Festiviteten, kulissemagasin i Halden sentrum - Fredrikshalds bomullsspinneri i Tistedalen, gjenstandsmagasin

203 Vedlegg 13.3 Lokalmuseer, bygdetun og mindre samlinger Aremark Bygdetun Askim Museum Hans Nielsens Hauges Minde, Rolvsøy i Fredrikstad Hjemmefrontmuseet i Rakkestad Hobøl Museum (flere museer og bygdetun) Hvalfangermuseet i Gamlebyen, Fredrikstad Rakkestad Bygdetun Roald Amundsens Minde, Borge i Fredrikstad Rømskog Museum/Trosterud skolemuseum Råde Bygdetun Skiptvet Bygdemuseum Spydeberg Bygdetun Trøgstad Bygdemuseum Tune Bygdemuseum Varteig Bygdemuseum Veimuseet Ørje gamle vegstasjon Rygge Museum Bergtunet, Våler Dykkermuseet på Larkollen, Rygge Kurøen Bygdetun og kultursenter, Rømskog Nes Lensemuseum, Skiptvet Ole Kjærbus Krigsminnesamling, Hobøl Kulturminneanlegg med musealt preg Bøensetre, Aremark Kaaen Sag og Mølle, Rakkestad Sandbekk Mølle, Degernes i Rakkestad Haugseter, Degernes i Rakkestad Smalelvamuseet, Spydeberg Strømsfoss Møllemuseum, Aremark

204 Vedlegg 14 Historielagene i Østfold Det er 26 lokale historielag i Østfold, med Østfold historielag som overbygning: Aremark Historielag Askim Historielag Berg, Rokke og Asak Historielag Borge og Torsnes Historielag Eidsberg Historielag Foreningen Haldens Minder Fredrikstad Historielag Hobøl Historielag Hvaler Kulturvernforening Idd og Enningdalen Historielag Kråkerøy Historielag Marker Historielag Moss Historielag Moss Ættehistorielag Råde Historielag Rakkestad Historielag Rygge Historielag Rømskog Historielag Sarpsborg Historielag Skiptvet Historielag Skjeberg Historielag Spydeberg Historielag Trøgstad Historielag Tune Historielag Varteig Historielag Våler og Svinndal Historielag

205 Vedlegg 15 Kommuneoversikt over SEFRAK-registrerte bygninger Se kartet på side 45. I Østfold ble det på 1970-tallet SEFRAK-registrert bygninger, som fordeler seg slik på kommunene: HALDEN 2160 MOSS 1040 SARPSBORG 1855 FREDRIKSTAD 5748 HVALER 1827 AREMARK 496 MARKER 496 RØMSKOG 139 TRØGSTAD 418 SPYDEBERG 448 ASKIM 249 EIDSBERG 840 SKIPTVET 354 RAKKESTAD 1237 RÅDE 284 RYGGE 518 VÅLER 434 HOBØL 480 SEFRAK er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som kanskje særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie. Men det blir også bruk av forvaltningen som et utgangspunkt for å finne hvor det kan være verneverdig bebyggelse. Det at en bygning er registrert i SEFRAK, gir den ikke automatisk noen vernestatus, heller ikke innebærer det spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med den. For hvert enkelt SEFRAK-objekt ble det laget et tosidig A4-skjema der det er fylt ut informasjon om lokalisering, funksjon og miljø, byggemåte, alder/ombygginger mm. I tillegg er det påmontert kopier av foto som ble tatt ved registreringen, samt en skisse av grunnplanet til bygningen. Originalskjemaene blir oppbevart i de enkelte fylkeskommunene, mens negativene til fotografiene dels er oppbevart hos fylkeskommunene og dels hos Nasjonalbibliotekets fotoavdeling i Mo i Rana. I 2010 sørget Østfold fylkeskommune for digitalisering av SEFRAK-skjemaene, som dermed er elektronisk tilgjengelige for særskilte brukergrupper. Gjennomføringen fulgte en modell anbefalt av Riksantikvaren, som selv besørget scanning av skjemaene i én kommune i hvert fylke som en test. I Østfold var dette Sarpsborg kommune

206 Vedlegg 16 Interreg-prosjekter med deltakelse fra kulturminnevernet i Østfold Helleristninger i Grensebygd, : Med utgangspunkt i bronsealderens helleristninger, der Østfold og Bohuslän kan sies å utgjøre et sammenhengende kulturområde, ble temaet gjenstand for flere delprosjekter, der bl.a. forskning i den bekymringsfullt raske nedbrytningen av helleristninger var ett. Et annet viktig tema var formidling, informasjon og turisme. Et resultat av dette delprosjektet var den populærvitenskapelige og gjennomillustrerte boken Helleristninger i Grensebygd Bohuslän og Østfold utgitt i fire språkutgaver (Hygen & Bengtsson 1999/2000). Økomuseum Grenseland, : Et grenseløst museum der utvalgte kulturminner og historie i grensetrakten gjennom en omfattende severdighetsplan ble tilrettelagt og skiltet gjennom et bredt samarbeid mellom institusjoner og kommuner. Et stikkord var kulturturisme. Resultatene søkes opprettholdt gjennom Foreningen Økomuseum Grenseland. Kongeveien, : Temaet ble hentet fra primært den eller de veistrekninger som de siste år var hovedforbindelsen landverts mellom Oslo/Christiania gjennom Østfold/Halden/Svinesund, jfr. Den Fredrikshaldske Kongevei, og nedover Bohuslän til Bohus festning og København. Historie og kulturminner ble trukket inn gjennom tilrettelegninger og arrangementer, og det ble utgitt en fyldig gjennomgang av aktuelle hovedveier i boken Kongeveien (Rognerud 2007). Ti kommuner i Bohuslän og fem i Østfold var med i prosjektet. Fredrikstad i 1700, : Prosjektet er en del av IKON-prosjektet, med over 40 deltakende kommuner og kulturinstitusjoner fra områder grensende til innhavet mellom Norge, Sverige og Danmark. Fredrikstad, ved Fredrikstad kommune, deltar med Elingaard herregård, Kongsten fort, Isegran og Festningsbyen. Prosjektgruppen består av Fredrikstad museum, Opplev Fredrikstad, Sarpsborg Turist, Nasjonale Festningsverk og Østfold fylkeskommune. Prosjektfokus er den felles historie i regionen, aktivitet, turisme, kulturtilbud og formidling

207 Vedlegg 17 Nasjonale landsvernplaner ansvarlige departementer En landsverneplan består av en oversikt over verneverdige eiendommer og en historisk oversikt over en offentlig sektor. Målet er å ta vare på bygninger som viser og representerer bredden i statens virksomhet og som kan bidra til forståelsen for det norske samfunnets historie og utvikling. Nedenfor er landsverneplanene listet opp under de ulike departementene. De ferdigstilte planene er markert med årstall for ferdigstillelsen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) Landsverneplan for bygninger benyttet som trygdekontor Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Landsverneplan knyttet til barnevernet. Finansdepartementet (FIN) Landsverneplan for bygningen knyttet til Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ferdigstilt Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Verneplan for fyr Landsvernplan for maritim infrastruktur (inkl. navigasjon og kystfart) Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) Landsverneplan for sentraladministrasjonen Forsvarsdepartementet (FD) Forsvarets landsverneplan. Ferdigstilt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Landsverneplan for helsesektoren Justis- og politidepartementet (JD) Landsverneplan for justissektoren Kultur- og kirkedepartementet (KKD) Landsverneplan for statlige kunst- og kulturbygninger Landsverneplan for Opplysningsvesenets fonds utmarkseiendommer Kunnskapsdepartementet (KD) Landsverneplan for eiendommer knyttet til universitet. Ferdigstilt Landbruks- og matdepartementet (LMD) Landsverneplan for Bioforsk. Ferdigstilt Landsverneplan for Statskog. Ferdigstilt Miljøverndepartementet (MD) Landsverneplan for eiendommer i MDs eie Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Landsverneplan knyttet til hjemfallseiendommer

208 Olje- og energidepartementet (OED) Verneplan for anlegg knyttet til kraftproduksjon, NVE (jfr. prosjektet KINK 2006: Kulturminne i norsk kraftproduksjon) og petroleumsvirksomhet. Samferdselsdepartementet (SD) Landsverneplaner for Avinor Landsverneplan for Posten Noreg Landsverneplan for NSBs eiendommer. Ferdigstilt 1993, revidert Verneplanen for kulturminner i jernbanen Historiske linjer - verneplan for Telenors bygninger og installasjoner. Ferdigstilt Statens vegvesen Veivalg - Verneplan for veger og bruer. Ferdigstilt

209 Vedlegg 18 Utdrag av Planveileder for Østfold (Østfold fylkeskommune m.fl. 2008, side Skal revideres i henhold til ny pbl.) Plan- og byggesaker som medfører dispensasjon fra plan, mindre vesentlig reguleringsendring, søknadsplikt eller meldeplikt skal sendes Østfold fylkeskommune dersom følgende forhold berøres: I. Tiltak som angår fredete bygninger og anlegg og deres omgivelser. (Gjelder alle tiltak utover vanlig vedlikehold). Riksantikvaren (ved større tiltak) eller fylkeskommunen (ved mindre vesentlige tiltak) fatter vedtak (kml 15.a). II. Tiltak som gjelder riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg eldreenn 1850 (kml 25). III. I områder der reguleringsbestemmelser eller kommuneplanbestemmelser tilsier at saken skal forelegges Fylkeskonservatoren som antikvarisk myndighet. IV. I områder regulert til spesialområde bevaring der kommunens vedtak påklages av tredjepart, kan kommunen dersom den finner behov for det, innhente uttalelse fra fylkeskommunen før endelig klagebehandling. V. Søknader som kommunen selv ser et behov for at fylkeskommunen skal avgi uttalelse til (jmf. samarbeidsplikten). VI. Saker vedr. offentlige- samt større og mindre private tiltak som skal oversendes Fylkeskonservatoren til vurdering med hensyn til automatisk fredede kulturminner: Ved en konflikt mellom mindre private tiltak og automatisk fredede kulturminner iht. kml. 3 og 6 oversendes saken Fylkeskonservatoren iht. kml 9 og 25. Ved siden av kommuneplaner/-delplaner, konsekvensutredninger og reguleringsplaner skal alle offentlige og større private tiltak oversendes Fylkeskonservatoren til vurdering jfr. kml. 9 og 25. Private tiltak som omfatter flere brukere/tomter/ enheter. Dersom tiltaket primært er av kommersiell karakter gjennom å legge til rette for utleie og salg og ikke dekke egne bruksbehov. Dette inkludere bla. V/A-ledninger, telekabler, strømkabler, fjernvarmeanlegg, telekommunikasjon (eks. bredbånd) og el- og telemaster. Ny landbruksvei, eller oppjustering av eksisterende vei lengre enn 3 km, og eller veier som blir/har blitt lengre enn 3 km over en periode på 5 år. Nydyrkingstiltak på over 15 da over en periode på 5 år eller mindre. Om saken omfatter to eller flere tomter/enheter. Dersom tiltaket ligger utenfor normal standard for den type tiltak det gjelder

210 Vedlegg 19 Noen internasjonale chartere og konvensjoner Athen-charteret (1931) er en erklæring som satte opp universelle faglige retningslinjer for beskyttelse og bevaring av monumenter. Venezia-charteret (1964) omhandler Konservering og Restaurering av Kulturminner, som representerer en fornyelse og en utvidelse av prinsippene i Athen-charteret. Venezia-charteret fikk stor betydning for det internasjonale samarbeidet om vern av alle typer kulturminner. The International Council on Monuments and Sites ICOMOS ble formelt grunnlagt i Warszawa (1965) etter forslag fra UNESCO. ICOMOS har frembrakt en rekke chartere, deklarasjoner og standarder, bl.a. et charter om Principles for the Preservation of Historic Timber Buildings (1999), og prinsippene i dette er mulige å anvende på også andre typer kulturminner. ICOM står for The International Council of Museums. ICOM-CC, dvs the Committee for Conservation, står bl.a. bak dokumentet The Code of Ethics, som er relevant for teknisk vern av kulturminner generelt, for museumsarbeid og for forvaltning av museenes gjenstandsmateriale. UNESCO the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. Sentralt står Konvensjonen om Bevaring av Verdens Kulturarv og Naturarv (1972) som er relevant også for kulturminner som ikke står på Verdensarvlisten. Europarådet har vedtatt konvensjoner som omhandler kulturminner og vern. Den såkalte Valletta Convention (1992) om bevaring av den arkeologiske kulturarven, er mye referert til. Den europeiske landskapskonvensjon (2004) forplikter på en rekke punkter til politikkintegrering, medvirkning, legalsikring osv. av landskap. Se også:

211 Vedlegg 20 Skolenes bruk av museer og kulturminner Noen eksempler innhentet fra museene (oversikten er ikke komplett) Rakkestad bygdetun Alle klasser fra 3. til 6. trinn besøker bygdetunet om våren. Om høsten er alle 8. klassene, ca. 100 elever, på bygdetunet i en uke. I samarbeid med pensjonister lærer de seg gamle håndverk som lefse- og flatbrødbaking, veving, trykking, garnfarging, pølsemaking og smiing. Dette har pågått siden I tillegg har de enkeltelever, og mindre grupper for seg, som trenger tilpasset undervisning. Denne undervisningen foregår fortrinnsvis i sammenheng med praktisk arbeid på bygdetunet. Varteig Bygdemuseum Her er det laget et opplegg tilpasset barnehager og småskolen, hvor tilsynsutvalget stiller som guider. Dessuten er det turer til kulturminner i utmark, bl.a. til våpenlager og steder for flyslipp under siste krig. Her brukes som guider, enn så lenge, personer tilknyttet Milorg. Bergtunet i Våler Har tilpassede opplegg for ulike trinn i grunnskolen. Guider er medlemmer i historielaget. Besøkene er begrenset. 3-4 klasser fra en skole som ligger i gangavstand. Rygge Museum Alle 8. klasser bruker en skoledag hver år på å gå Pilegrimsleden gjennom Rygge. Halden historiske Samlinger. Rød Herregård har guiding, tilpasset alder, for grunnskolen og barnehager. Det opplyses at barnehagene bruker tilbudet mest. Alle festningsmuseene / avdelingene har tilpassede opplegg som kan bestilles. Fredrikstad museum. Utstillingene i Tøihuset i Gamlebyen har byhistorie som sentralt tema. Elingaard Herregaard samarbeider med pedagogisk senter, 1265 elevbesøk i Totalt på alle arenaene innen museet i 2008: elever. Moss by- og industrimuseum "Papirfabrikken" på Fyrrommet i museet er et aktivitetsverksted for barn. Eksempler innhentet fra skolene St. Olav vgs, Sarpsborg. Skolen bruker Borregaard aktivt i undervisningen historie i VG3: Borregaards betydning for Sarpsborg som by. Kirkeparken vgs, Moss. Skolen bruker bl.a. Moss bymuseum, festningene, Konvensjonsgården, Rygge kirke og helleristninger. Krappfoss skole, Moss. Tur til helleristninger i 3. klassetrinn. Elevene rydder og holder orden på Heleren (steinalderboplass) Lunde skole, Fredrikstad Har viktige kjente kulturminner i gangavstand som brukes. Planen Uteskolen på Lunde viser at kulturminner brukes som motivasjonsfaktor i forbindelse med aktiviteter

212 Tilbud til alle skolene i Sarpsborg. 4. klassetrinn er på Borgarsyssel med tema Å leve som i gamle dager. 5. klassetrinn inviteres til Stordal Kultursenter, En historisk reise. Hornnes skole i Sarpsborg Ekskursjon til kirken. 1. trinn for å se på gravsteder, 3. trinn for å se kirkerommet. 4. trinn: Skjeberg rundt busstur til helleristninger, gravrøyser oa. 7. trinn: Ekskursjon til kirken for å se på arkitektur og byggeskikk. Et eksempel fra Kulturminneåret 2009 Utvalgte skoler i Sarpsborg og Fredrikstad laget i samarbeid med Opplev Fredrikstad AS prosjektet Solskip og Stjerneguder en rundreise i Østfolds bronsealder. Prosjektet tar utgangspunkt i boka av samme navn av (Boyle & Pedersen 2008). Ni barneskoler i Sarpsborg og Fredrikstad er blitt invitert til å adoptere hvert sitt fornminne på den såkalte Oldtidsruta. Den Kulturelle Skolesekken noen eksempler Fredrikstad kommune i samarbeid med Østfold teater har laget En opplevelsesdag i Gamlebyen som brukes av 900 elever hvert år, alle på 5. trinn. Sarpsborg kommune bruker Storedal Kultursenter og har utviklet et opplegg som går på arkeologi. Alle 5. klasser, ca. 650 elever, bruker dette opplegget årlig. Senterets utendørs helleristningsutstilling blir også brukt som grunnlag for undervisning. Den Kulturelle Skolesekken har et regionalt tilbud på Fredriksten Festning, i Festningsmuseet. Dette startet i 2006 og benyttes av ca elever pr. år. Opplegget innebærer at de er i kontakt med museet i 14 dager, hvor oppgaver må løses med grunnlag i det de lærer under besøkene. Elevene på 8. trinn ved ungdomsskolene i Moss inviteres til å delta i industridesignprosjektet til Moss by- og industrimuseum (2009). Museet har også årlig tilbud til elevene på 4. trinn i Moss til "papirfabrikken" på Fyrrommet i museet. Her er opplegget knyttet til hvor viktig papir er i hverdagen vår og om hvordan det blir til. Skolene bruker museene i vekslende grad avhengig av nærhet, økonomi og interesse blant lærerne

213 Vedlegg 21 Hendelsene i Østfold i juli-august 1814 Under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble Norges Grunnlov vedtatt 17. mai. Men allerede dagen etter får kong Christian Fredrik melding om at de allierte stormaktene Russland, Østerrike, Preussen og Storbritannia ønsker å tvinge igjennom en forening mellom Sverige og Norge. England legger blokade på norske farvann, Russland legger press på Danmark og det rustes til krig. Hendelsene som følger er dramatiske: Kong Christian Fredrik tok sete i Moss 21. juli for å være nærmere fronten dersom det skulle komme til krigshandlinger. Svenske tropper blir landsatt på Hvaler 26. juli; landkrigen starter 30. juli da svenske tropper krysser grensen og omringer Fredriksten festning dagen etter; regjeringsmøte med kongen i Moss 3. august; dagen etter nekter kommandanten på Fredriksten å overgi seg; kongen tar hovedkvarter på Askim prestegård, deretter på Spydeberg prestegård 6. august etter at han har samlet sine tropper ved Rakkestad kirke 5. august og en mindre trefning har funnet sted ved Bjørnstadbrua dagen etter; svenskekongen Karl Johan holder inntog i Fredrikstad 7. august etter at byen ble overgitt to dager før; de norske troppene forflytter seg til Langnes i Askim; fredstilbud fra Karl Johan presenteres av svenske utsendinger til Spydeberg prestegård 7. august; det settes statsråd på prestegården 8.august, og i stuene der følger dramatiske forhandlinger: fortsatt krig eller fred? Kongen ønsker å sikre det norske folks lykke, han velger fred og ofrer sine personlige interesser ved å abdisere, men under forutsetning av at folket skulle få beholde sin Grunnlov. Slaget ved Kjølberg bru i Onsøy starter 9. august, og samme dag om morgenen begynner kampene i Askim. Det blir kjempet ved Langnesskansen svenskene trekker seg tilbake og troppeledelsen vil forfølge svenskene mens kongen beordrer tilbaketrekning over Glomma og ødeleggelse av broen. Etter kampene i Askim drar kong Christian Fredrik til Vegger gård i Tomter og overnatter der august (muligens en dag senere). Deretter drar han til Moss og starter forhandlingsprosessen i jernverkets hovedbygning. Tidlig om morgenen 13. august innkaller kongen til møte med offiserene som ledet de norske styrkene, deretter har han møte med regjeringen. Selv om statsrådene ville prøve et angrep på svenskene, hadde kongen ikke lenger tro på seier eller så grunn til mer blodsutgytelse. Forhandlingene går sin gang, og krigen sin, sier den svenske general Skjödebrand til Christian Fredrik som ikke vil ha kamper under fredsforhandlingene. De siste skuddene ved Kjølberg bru faller ved Ørmengårdene 14. august ved middagstider. Samme dag i Moss kommer partene frem til enighet en konvensjon i tillegg til en våpenhvileavtale. Konvensjonen underskrives kl. 20 den dagen, og blir ratifisert av svenskekongen i Fredrikstad dagen etter. Etter dette fikk hovedbygningen på Moss jernverk navnet Konvensjonsgården. Kommandant Ohme på Fredriksten nekter å gi seg, men får beskjed om å overgi festningen, noe han gjør 16. august etter langvarig svensk beskytning. Siste akt i de dramatiske hendelsene skjer i Christiania under stortingsmøtet 4. november. Da blir unionen med Sverige formelt vedtatt, men Grunnloven og freden er sikret takket være diplomati og klokskap (fremstilt etter Skulberg 2009 og Edfeldt 2004)

214 Vedlegg 22 Tilskuddsordninger og -instanser Som bidrag til bevaring av kulturhistorisk verdifulle bygninger, anlegg og landskap finnes det en rekke støtteordninger: Statstilskudd til bevaring av fredete bygninger og anlegg i privat eie. Forvaltes av Riksantikvaren med Fylkeskonservatoren som saksbehandler. Statstilskudd til kystkulturminner. Forvaltes av Riksantikvaren med Fylkeskonservatoren som saksbehandler. Statstilskudd til brannsikring. Forvaltes av Riksantikvaren med Fylkeskonservatoren som saksbehandler. Statstilskudd til fartøyvern. Forvaltes av Riksantikvaren. Fylkeskommunale bygningsverntilskudd til verneverdige bygninger og anlegg, primært i privat eie. Norsk Kulturminnefond ble opprettet av Stortinget i Fondet skal gjennom avkastningen gi tilskudd til istandsetting av fredete og verneverdige bygninger og anlegg i privat eie, samt til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner. For objekter som ikke er fredet, er det en forutsetning at verneverdien går fram av plandokumenter eller kulturminnefaglig vurdering. Norsk kulturråd har som ett av flere mål å verne kulturarv i Norge og gjøre kulturverdiene bedre kjent for flest mulig. Kulturrådet skal stimulere til prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om kultur og levesett i Norge. Regionalt miljøprogram (RMP): Formålet er å møte prioriterte miljøutfordringer i fylket, både med hensyn til kulturlandskap, kulturminner og forurensning. Fylkesmannen får tildelt en årlig ramme fastsatt i jordbruksoppgjøret, og kommunene har ansvar for tildeling av midlene. Tilskudd kan tildeles eiere som mottar produksjonstilskudd. Landbrukets SMIL-midler: Spesielle miljøtiltak i landbruket. Disse midlene går til tiltak innen miljøvern inklusive kulturminnevern i landbruket, og fordeles gjennom kommunen. Formålet er blant annet å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap ut over det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom. Areal- og kulturlandskapstilskudd i landbruket: Produksjonstilskudd til diverse produkter over Jordbruksavtalen, som også fører til at dyrka mark holdes i hevd. Også andre kapitler i avtalen har samme virkning. Husbanken har særlige låneordninger på antikvarisk grunnlag. Stiftelsen UNI er en stiftelse med ideelt formål å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern, inkludert kulturminnevern. Økonomisk støtte kan gis til prosjekter og som påskjønnelse til institusjoner og enkeltpersoner. DnB NOR-stiftelsen støtter tiltak rettet mot allmennheten, bl.a. kulturminnetiltak etter søknad. Søknadsfrist 15. oktober hvert år. Opplysningsvesenets Fond er en av landets største grunneiere, og eier bl.a. prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer. Fondet skal gjennom avkastningen tilgodese spesielle kirkelige formål, og er underlagt KKD. Innenfor natur- og miljøvernet finnes det tilskuddsordninger som ligger i grenselandet til kulturminnevern, og som kommuner, organisasjoner, enkeltpersoner, private virksomheter og forskningsorganisasjoner kan søke om. Flere slike tilskuddsordninger forvaltes av Fylkesmannen. Byggeskikkpriser: Flere kommuner har etablert slike priser. Disse går som regel både til nybygg og restaureringer, og utdeles naturlig nok i etterhånd. Mer informasjon om støtteordninger finnes på den enkelte organisasjons nettsider, i Handlingsplan for Østfolds kulturlandskap (Østfold fylkeskommune ) og på Østfold fylkeskommunes hjemmesider

215 Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024 Vedtatt av fylkestinget 29. september

216 216

217 5. Mål og strategier Fylkeskommunen skal understøtte og rådgi kommunene i folkehelsearbeidet. Utvikling av samarbeidsformer er viktig, og hvor partnerskapet Østfoldhelsa er en god arbeidsform. Den nylig avholdte evalueringen av Østfoldhelsa viser da også et utbredt ønske om å videreutvikle partnerskapet. 4. Tema Ved et aktivt og målrettet arbeid skal vi medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette krever systematisk og langsiktig innsats. Grunnlaget for god folkehelse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. «Helse i alt vi gjør» er et viktig prinsipp i folkehelseloven, og er et hensyn å ivareta på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er faktorer på mange nivå og i overlappende årsakskjeder som påvirker folkehelsen. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Dette er viktig for den enkelte, for vårt velferdssamfunn og for samfunnets bærekraft. Derfor er også arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller viktig, og vektlagt i planen. Forskning viser oss at samfunnsforhold påvirker forskjeller i levevaner, og at det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Våre største helseutfordringer er sykdommer som påvirkes av sosialt miljø og levevaner. Et viktig mål i samhandlingsreformen er å få utjevnet de sosiale helseforskjellene. 3. Bakgrunn Dette arbeidet må forankres både regionalt og lokalt, og hvor ordførere og rådmenn er sentrale målgrupper. Folkehelseplanen har lagt stor vekt på kunnskapsbygging, nettopp for å skape forståelse for arbeidet og dermed legge grunnlag for slik forankring. Gjennom et aktivt folkehelsearbeid skal vi skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og legge til rette for sunne levevaner. De ressursene som innbyggerne selv representerer er avgjørende, og medvirkning er et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet. 2. Formål med planen Folkehelsearbeidet er satt på dagsorden gjennom Samhandlingsreformen og det påfølgende lovverk. Både fylkeskommuner og kommunene har fått en lovfestet plikt med helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette er nødvendig for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Regional plan for folkehelse kommer dermed på riktig tid, i oppstart av arbeidet med Samhandlingsreformen. 1. Innledning Forord Sarpsborg november 2011 Vedlegg Ole Haabeth Fylkesordfører 217 3

218 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg Innholdsfortegnelse Forord 3 1. Innledning 7 2. Formål med planen Bakgrunn Forankring og folkehelsepolitikk Østfold som lærende folkehelseregion Helse- og levekårsutfordringer Samhandlingsreformen og nytt lovverk Et inkluderende samfunn Fylkeskommunalt planverk Partnerskap for folkehelse Tema Trygge Østfold Sunne Østfold Levende Østfold Rettferdige Østfold Mål og strategier 5.1 Visjon og hovedmål 5.1 Delmål og strategier Vedlegg Begreper og prinsipper Oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet

219 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema Regional plan for folkehelse i Østfold Vedlegg Mål og strategier Folkehelseplan 5

220 1. Innledning RØMSKOG 3. Bakgrunn 2. Formål med planen SPYDEBERG ASKIM HOBØL EIDSBERG SKIPTVET VÅLER MOSS MARKER RAKKESTAD RÅDE SARPSBORG 4. Tema RYGGE 5. Mål og strategier TRØGSTAD AREMARK FREDRIKSTAD HALDEN Vedlegg HVALER 6 Folkehelseprosjektet ( ) Folkehelseprogrammet ( ) Folkehelseprogrammet ( ) Østfoldhelsa ( ) Østfoldhelsa (2011) Partnerskapet Østfoldhelsa dekker nå alle fylkets 18 kommuner. 220

221 dagsorden både sentralt og lokalt, og det er kommet en rekke nye innspill til planarbeidet både gjennom stortingsmelding og gjennom nye lovverk. Det er lagt vekt på å få med føringene fra reformen inn i folkehelseplanen. Det er ikke lenger et spørsmål om fylkeskommunen skal drive folkehelsearbeid, men heller om hvordan arbeidet skal gjøres. 221 Vedlegg Framlegg av folkehelseplanen samsvarer i tid med oppfølgingen av Samhandlingsreformen, som bl.a. har ført til en ny folkehelselov. Dette har vært fordelaktig i planarbeidet. Folkehelsearbeidet er satt på I alt for mange år har folkehelsearbeidet i Norge vært karakterisert ved prosjektbaserte og kortvarige tilnærminger som er avhengig av ildsjeler. Forankringen har ofte vært mangelfull og satsningsområdene skiftende. Med hjelp av blant annet den regionale folkehelseplanen skal vi i stedet fortsatt arbeide for et langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid der kommuner og lokalsamfunn gis virkemidler for å styrke folkehelsa og motvirke sosiale helseforskjeller. 5. Mål og strategier I 2003 arrangerte Helsedepartementet, Østfold fylkeskommune og Kommunenes Sentralforbund konferansen «Folkehelse som regionalpolitisk tema og fylkeskommunalt utviklingsområde» i Fredrikstad. Bakgrunnen for konferansen var Stortingsmelding nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Daværende helseminister Dagfinn Høybråthen (bildet) sitt initiativ om å utvikle regionale folkehelsepartnerskap etter mønster av Østfold Stortingets/regjeringens folkehelsepolitikk skal gjelde for hele nasjonen. Men landet består av mange fjorder, fjell og dalstrøk. Norske kommuner har ulike utfordringer, styrker og kjennetegn som betyr at nasjonal politikk må tilpasses en lokal virkelighet. Her har fylkeskommunen og Østfoldhelsa en viktig rolle. Vi skal hjelpe Østfold sine små og store kommuner på ulike måter slik at regjeringens folkehelsepolitikk følges opp på en hensiktsmessig måte lokalt. Vi skal spille en rolle på områder som er for krevende for kommunene å ivareta på egen hånd. Og vi skal være medspiller for fylkets kommuner i arbeidet for å påvirke nasjonal folkehelsepolitikk på en måte som gjør at de lokale utfordringene og den lokale virkeligheten blir forstått på overordnet nivå. 4. Tema Østfold fylkeskommune er tatt opp i Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt europeiske nettverk Healthy Cities. Fylkeskommunen har forpliktet seg til å arbeide for å få folkehelse inn i alle relevante politikkområder, sikre en god organisering av arbeidet og arbeide for sosial rettferdighet. I perioden skal fylkeskommunen spesielt prioritere arbeid som handler om å skape omsorgsfulle miljøer, sunn livsstil, gode bymiljøer og utjevning av helseforskjeller. 3. Bakgrunn Østfold er et fylke med mange utfordringer, men også med store muligheter. Gjennom et målrettet og felles folkehelsearbeid skal levekårene for fylkets befolkning bedres. Den regionale plan er et viktig virkemiddel for et felles løft i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet skal ta mål av seg til å realisere Østfold som det «Trygge, Sunne. Levende og Rettferdige fylket». 2. Formål med planen Østfold fylkeskommune har lagt vekt på seg til å bli en helsefremmende region, hvor vi utvikler et godt og bredt folkehelsearbeid i fylket. Partnerskap som arbeidsform kom tidlig i gang, og Østfoldhelsa er et viktig samarbeidsorgan med kommunene og andre offentlige organer, og med frivillige lag og foreninger. Folkehelseplaner i fylket har tidligere vært i regi av Østfoldhelsa. Den regionale plan for folkehelse (folkehelseplan) som nå er utarbeidet er fylkeskommunens første plan for folkehelse. Den bygger på mål og struktur i «Østfoldhelsa », og på fylkesplanen «Østfold mot 2050». 1. Innledning 1. Innledning 7

222 1. Innledning 2. Formål med planen Arbeidet med regional plan for folkehelse tar utgangspunkt i følgende tre formål: 1. Folkehelse skal synliggjøres som et lokal- og regionalpolitisk satsingsområde i Østfold fylkeskommune og i alle fylkets kommuner. 2. Partnerskap, som Østfoldhelsa, og alliansebygging skal videreutvikles, og herunder mobilisere nye alliansepartnere også utenom det offentlige. 3. Den regionale plan er et virkemiddel for å nå målsettingene i fylkesplanen Østfold mot 2050 om en bærekraftig utvikling. I planens kap. 5 redegjør vi for planens ulike målsettinger i form av hovedmål og delmål. Til forskjell fra planens formål så uttrykker planens mål hva vi skal få til i planperioden. Formålene skal gjøres tydelige i utvikling av delmål og strategier i planen. For å imøtekomme de tre formålene er det nødvendig å vektlegge arbeid med kunnskap om folkehelse, og i forståelsen av begrepet «helse i alt vi gjør». Gjennom kunnskap og forståelse vil arbeidet forankres administrativt og politisk hos de ulike aktørene i Østfold, og at vi derved også ønsker å motvirke en sektorisering av folkehelsearbeidet. Vedlegg 5. Mål og strategier 4. Tema 3. Bakgrunn 2. Formål med planen 8 Utvikling av folkestier har vært et av innsatsområdene i fylkets folkehelsearbeid. Her åpner fylkesmann Anne Enger folkestien i Svinndal i

223 1. Innledning 3. Bakgrunn 3.1. Forankring av folkehelsepolitikk 2. Formål med planen Blant mange viktige stortingsmeldinger og utredninger, har følgende spilt en ekstra viktig rolle for utformingen av den regionale folkehelseplanen: 3. Bakgrunn St.meld.nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldingen Meldingen har som mål flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, samt å redusere helseforskjeller. 4. Tema St.meld.nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Den nye folkehelsepolitikken, med ny målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Videre legges vekt på å tydeliggjøre det tverrsektorielle ansvaret, og i å forankre perspektivet lokalt. Vedlegg Østfoldhelsa arbeider for å oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen. Forløperen til Østfoldhelsa var Folkehelseprogrammet. Dette så dagens lys i 1996, først organisert som et prosjekt som en del av fylkesplanen 5. Mål og strategier St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Følges opp av nasjonal helse- og omsorgsplan «Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle, samt nye lover: Folkehelselov og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

224 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 10 Vitensenteret Inspiria i Sarpsborg er blitt en kilde for kunnskap for alle aldersgrupper. Et viktig område for senteret er arbeidet med å bedre barn og unges levevaner. Her et bilde fra åpningen av senteret i august På bildet ser vi bl.a. kunnskapsminister Kristin Halvorsen og fylkesordfører Ole Haabeth 3.2. Østfold som en lærende folkehelseregion De helseutfordringer som Østfold stilles overfor er hele tiden i endring. De forebyggende strategiene som fungerer i dag, vil ikke nødvendigvis virke om ti år. Med hjelp av partnerskapet Østfoldhelsa ønsker derfor fylkeskommunen å utvikle Østfold til å bli en lærende og dynamisk folkehelseregion. I så fall må Østfold være i være i stand til å utnytte og tilpasse seg endrede forutsetninger. Da er det behov for løpende analyser av omgivelsene og egen situasjon. Vi må utnytte komparative fortrinn, altså de spesielle egenskapene som kjennetegner vår region. Vi må utvikle folkehelsemiljøer som er fundert på felles verdier, regional samhørighet, likeverdighet og gjensidig tillit. Folkehelseaktører må samarbeide i tette nettverk der relevant informasjon og kunnskap utveksles. På den måten kan ulike aktører forhandle frem felles målsettinger og skape en plattform som utgangspunkt for felles handling. Flere beskriver norske lokalsamfunn som fragmentert. Med det menes at en rekke ulike aktører påvirker samfunnsutviklingen ved at de opererer på de samme arenaene uten å være koordinert. Dette viser behovet for alliansebygging og samarbeid slik at vi får alle gode krefter til å trekke i samme retning. En lærende folkehelseregion må være nytenkende og utviklingsorientert. Vi må evne å ta i bruk løsninger som er nye for oss, slik at vi kan imøtekomme fremtidens utfordringer. Skal Østfold bli en lærende folkehelseregion må folkehelsemiljøene kombinere kompetanse og ressurser i den geografiske nærheten, med kontakter og ressurser som ligger langt unna. Det dreier seg om å kombinere den lokale tause kunnskapen med den kompetansen som foreligger i nasjonale innovasjonssystem og i internasjonale, nasjonale og regionale kompetansemiljøer. Eksempler på dette er universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer. Nettverksbygging blir viktig. Østfold må satse ytterligere på kompetanseutvikling i folkehelsemiljøet. Forskning viser at innovasjoner har lettere for å bli til i miljøer der høy kompetanse foreligger og hvor ulike fagmiljøer og disipliner møtes og slipes mot hverandre. Partnerskapsstrategien er derfor et godt utgangspunkt for å få til samfunnsutvikling i Østfold, og vil være et av flere grep for å gjøre Østfold til en lærende folkehelseregion. 224

225 Fra april til juli 2008 ble det gjennomført en undersøkelse blant ungdom i Østfold, Ungdomsundersøkelsen. Undersøkelsen handlet om helse, miljø og trivsel. Totalt deltok over 1500 ungdommer. Analysene ble ferdigstilt i Resultatene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i seks andre fylker i perioden Resultatene 225 Vedlegg Østfold skårer lavt på en rekke levekårsindikatorer. Statistikk viser at befolkningen i Østfold i gjennomsnitt har lavere utdanning, høyere arbeidsledighet og flere sosialhjelpsmottakere enn befolkningen i andre fylker (Østfold Analyse). Østfold er også et fylke med flere dagligrøykere og med en befolkning som er mindre fysisk aktiv enn landsgjennomsnittet. Forekomsten av kreft har økt de siste tiårene. Det er til dels store forskjeller i forekomsten av kreft mellom fylkene, hvor det i hovedsak er i de mest urbaniserte fylkene vi finner høyest forekomst. Østfold ligger noe over gjennomsnittet blant begge kjønn når det gjelder alle kreftformer sett under ett (Kreftforeningen). 5. Mål og strategier Fylkesplanen for Østfold Østfold mot 2050 har folkehelse som et viktig hovedmål. Gjennom fylkesplanens arealstrategi skal det sikres at arealene utnyttes slik at målene for Østfolds utvikling kan nås. Arealbruk som reduserer forurensning, gir bedre trafikksikkerhet og som fremmer gode sosiale strukturer og gode boområder, er viktige for folkehelsen. Arbeidet med å sikre grønstruktur og tilgjengelige friluftsområder er viktige, og vilkårene for å kunne drive fysisk aktivitet i hverdagen må legges til rette for alle. Det kanskje viktigste enkelttiltak for å utvikle fysisk aktivitet i befolkningen er å ha sentrumsnære friluftsområder tilgjengelig. Sentralt er også kravet om universell utforming av inne- og uteområder. 4. Tema Det er levekårene og det miljøet vi lever i som betyr mest for helsa vår totalt sett. Det betyr at løsningen på dagens og morgendagens folkehelseproblemer ikke bare ligger i helsesektoren, men i praktisk talt alle samfunnssektorer. Alle grupper i landet har de senere år fått bedre helse og økt levealder, men samtidig har bedringen vært større for grupper med lang utdanning og/eller høy inntekt. I dag er det kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblemer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som er de store utfordringene for folkehelsen her i landet (Folkehelseinstituttet 2010). Selv om denne oversikten ikke er brutt ned på fylkesnivå, er det ikke noe som tilsier at dette er annerledes i Østfold. Østfold er et fylke med mange utfordringer, men også med store muligheter. Telemarksforskning (2011) viser i attraktivitetsundersøkelsen at Østfold er det nest mest attraktive norske fylket. Spesielt positivt kommer fylket ut som bosted, men ikke fullt så positivt som besøkssted og i attraktivitet for basisnæringer. 3. Bakgrunn Grunnlaget for god helse er å kunne fungere i hverdagen, det handler om trivsel og trygghet og om å være del av et sosialt fellesskap. Det er mange forhold som kan true grunnlaget for en god helse, som for eksempel arbeidssituasjon, arbeidsledighet, støy og forurensing, eller manglende skolegang. Sosiale forskjeller i helse spiller en viktig rolle. I arbeidet med utjevning av disse forskjellene må vi spesielt se på bakenforliggende årsaker som utdanning og inntekt. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre folkehelsa er å få alle barn og unge til å fullføre grunn- og videregående skole. Arbeidslivet er et annet viktig område å se aktivt på. Unge som faller utenfor arbeidsmarkedet betyr tapt arbeidskraft, redusert livskvalitet for den enkelte og store kostnader for samfunnet. er beskrevet i egne dokumenter, for eksempel årsmelding 2009 for Østfoldhelsa, kap 3.1. Av resultatene nevnes god vurdering av egen helse, fysisk aktivitet og trivsel på skole. Bekymringsfullt var andel jenter klassifisert som undervektige, og psykisk helse spesielt for jenter. Det ble påvist signifikante forskjeller mellom regionene. 2. Formål med planen Østfold er i areal fylket landets tredje minste, med sine 4 182,2 km2, har kystlandskap, 277 km kystlinje, og næringsrikt jordbruk og skogbruklandskap. Fylket har 18 kommuner, hvorav 6 er bykommuner, og er inndelt i 5 regioner. Fylket er landets sjette mest folkerike fylke, med innbyggere pr Folketallet i kommunene varierer sterkt, fra Fredrikstad med innbyggere til Rømskog med 678 innbyggere. Siden 1950 har fylket hatt en jevn befolkningsvekst, fra knapt innbyggere i Fram til slutten av 1960-tallet skyldtes veksten fødselsoverskudd. Etter 1980 er tilflytting den viktigste årsaken til befolkningsveksten, og hvor arbeidsinnvandring fra utlandet spiller en stor rolle. 1. Innledning 3.3. Helse- og levekårsutfordringer 11

226 1. Innledning Fylkesbarometer (Folkehelseinstituttet) Til grunnlagstall Hele landet Selvmord, k, Lav utdanning 09 75% 2. Formål med planen Selvmord, m, Andel eldre 10 Lav fødselsvekt 08 50% Hjerte-kardødelighet, k, 08 Aborter år 09 25% 00% Hjerte-kardødelighet, m, 08 Høyt kolesterol* % -50% Kreftdødelighet, k, Bakgrunn Østfold Kolesterolmedisin* 09-75% KMI*, m, Kreftdødelighet, m, 08 KMI*, k, Vedlegg 5. Mål og strategier 4. Tema Totaldødelighet, k, Fysisk inaktive*, m, Totaldødelighet, m, 08 Fysisk inaktive*, k, Hull i tennene. 5 åringer 08 Røyking*, m, Diabetesmedisin 09 Røyking*, k, Demensmedisin 09 Fylkesbarometeret er en enkel framstilling av situasjonen i Østfold. Barometeret viser at Østfold skiller seg negativt fra landsgjennomsnittet. (Barometeret er ikke helt oppdatert på alle indikatorene). Hvordan tolke figuren? Figuren viser avvik (i prosent) mellom Østfold og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier innenfor den blå ringen er som regel et tegn på bedre helsetilstand og bedre risikoprofil enn i landet for øvrig. Tallene er til en viss grad påvirket av tilfeldige svingninger. For uventede verdier og andre tall av spesiell interesse anbefaler vi at en ser på utviklingen over tid ved å gå til hovedsiden; har tidsserier for de fleste av indikatorene i figuren. Tegnforklaring: m=menn k=kvinner 04, 05 osv. = 2004, 2005 *) Viser kun data for de fem fylkene der Folkehelseinstituttet har gjennomført helseundersøkelser med biologiske målinger etter år Regjeringen la frem Samhandlingsreformen i juni 2009, stortingsmelding nr.47 ( ). 226

227 n empet vekst i bruk av sykehustjenester ved D at en større del av helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet n er helhetlige og koordinerte tjenester til M pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Av disse tre målene vil den regionale folkehelseplanen i størst grad imøtekomme den første målsetting, og dernest i noen grad den andre målsetting. Målsettingen om forpliktende avtaler faller utenfor dette planarbeidet. Fylkeskommunens ansvar og oppgaver innen folkehelse ble forankret igjennom lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, gjeldende fra 1. januar Dette er videreført i ny folkehelselov, og formaliserer prinsippet om «helse i alt vi gjør». Fylkeskommunenes folkehelseansvar styrker arbeidet for folkehelsen, bl.a. ved at det løftes inn i de virkemidlene fylkeskommunen allerede har og som er styrket gjennom ny plan- og bygningslov fra 1. juli Å styrke det forebyggende arbeidet er et sentralt mål i samhandlingsreformen. Dette innebærer 227 Vedlegg kt livskvalitet og redusert press på Ø helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Mens den tidligere kommunehelsetjenesteloven hadde lagt folkehelseansvaret til kommunehelsetjenesten, har den nye folkehelseloven lagt ansvaret for folkehelsearbeidet til kommunen som sådan. Dette understreker det tverrsektorielle i folkehelsearbeidet, og at kommunene skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Det tydeliggjør også at folkehelsearbeidet fremover skal underlegges politisk styring lokalt i langt større grad enn tidligere. 5. Mål og strategier n Formålet i ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven tydeliggjør ansvar og oppgaver, og gir kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Staten er forpliktet til å understøtte kommunene og fylkeskommunen i dette arbeidet. 4. Tema Målene med samhandlingsreformen er: Samhandlingsreformen er i 2011 fulgt opp med nytt lovverk ved ny folkehelselov og ny kommunal helse- og omsorgslov. Samtidig er det og kommet en Nasjonal helse- og omsorgsplan. Folkehelse er sentralt i alle disse dokumenter, og griper inn i arbeidet med folkehelse både regionalt og lokalt. 3. Bakgrunn Reformen bygger bl.a. på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det skal satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å begrense plager og lidelser og hindre at sykdom utvikler seg. Pasienter og brukere skal møte mer helhetlige og koordinerte tjenester. Når sykdom rammer, er det viktig at folk opplever at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. at ressurser skal omprioriteres fra behandling i spesialisthelsetjenesten til mer forebyggende arbeid i kommunene, altså at ressursene skal settes inn tidligere i tiltakskjeden. Intensjonen i samhandlingsreformen om å forebygge mer og bedre kommer også tydelig fram i Stortingets behandling av samhandlingsmeldingen, hvor det ble uttalt at «kommunene gjennom lovverket må gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon.» 2. Formål med planen For å vurdere folkehelse i Samhandlingsreformen er det viktig også å ha med seg hva ny plan- og bygningslov betyr for folkehelsearbeidet. Loven legger en tydeligere vekt på samfunnsplanlegging, og på helhet og tverrfaglige løsninger. I lovens formål går det fram at denne skal fremme en bærekraftig utvikling. I merknadene til loven vises det til at bærekraft blant annet omfatter vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstvilkår. I lovens oppgaver ( 3-1) er det listet opp 8 slike, hvorav flere dekker helsefremmende arbeid. Her nevnes pkt f) «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å motvirke kriminalitet». Loven gir fylkeskommunen ansvar som regional utvikler og pådriver, samt som veileder overfor kommunene. 1. Innledning 3.4. Samhandlingsreformen og nytt lovverk 13

228 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg Et inkluderende samfunn Et levende lokalsamfunn handler om et samfunn som er åpent for alle uavhengig av fysiske, psykiske eller kulturelle forskjeller. Dette dekker to viktige sider: n Universell utforming av samfunnet n Et samfunn hvor alle kan delta på like vilkår uansett hudfarge, religion eller språklig bakgrunn Fylkesplanen har følgende delmål for dette: Universell utforming: Aktiviteter, tilbud, produkter, byggverk og ute områder for allmenn bruk skal utformes slik at de så langt det er mulig kan brukes av alle mennesker på en likestilt måte, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Inkludering og integrering: Østfold utvikles som et flerkulturelt samfunn der ulike kulturer respekterer hverandre. Innvandrere og deres etterkommere skal sikres likeverdige levekår og muligheter for å delta i yrkes- og arbeidslivet kan være betydelige hindre for å oppnå en god integrasjon. Det er nødvendig å holde høyt fokus på holdningsskapende arbeide for å motvirke diskriminering og rasisme. De fylkeskommunale institusjonene skal ivareta dette. Miljøverndepartementet har utpekt Østfold som pilotfylke for universell utforming. Pilotperioden går over 3 år. Visjonen for prosjektet er at «Østfold skal være universelt utformet i 2025». Det understrekes som viktig at en tenker bærekraftig og helsefremmende ved planlegging, utbygging og anlegg. Det må både ha universelle bruksløsninger, plassering og arealbruk (miljøvennlig transport, unngå trafikk og støyproblemer for boområder og nabobygg). Fylkeskommunen skal i denne perioden i samarbeid med fylkesmannen forankre kunnskap, øke bevisstheten både internt og eksternt, og bidra til at tankegangen innarbeides i kommuneplaner. Universell utforming og inkludering og integrering skal være gjennomgående for alt folkehelsearbeidet, og dermed vurderes i alle strategier med tilhørende handlingsdel. Det er viktig å tenke gjennom hvordan de ordinære tilbudene kan bli så inkluderende at det kan unngås å etablere særtiltak. I noen tilfeller vil det likevel være nødvendig å legge til rette for ulike særtiltak, for å sikre at alle brukergrupper kan benytte seg av de ulike tiltakene. Universell utforming brukes både som et juridisk begrep og som en visjon for hvordan samfunnet skal utvikle seg. For utforming av bygg, uteområder og tjenester har dette betydd en radikal endring i forutsetningene. Tidligere var tilgjengelighet for alle det sentrale begrepet tilgjengelighetskravet ble tilfredsstilt ved at det ble lagd ramper ved siden av trapper eller at en sideinngang var tilgjengelig. For å oppfylle krav om universell utforming skal hovedløsningen kunne brukes av alle. Lovverkes skal sikre dette for blant annet nybygg, men ikke i forhold til alle eksisterende bygninger. Det er derfor viktig at prinsippene om universell utforming følges opp når eksisterende bygninger skal renoveres. Krav om universell utforming gjelder ikke bare selve bygningene, men også for mulighetene til å komme seg dit. Et inkluderende samfunn innebærer at vi skal legge til rette slik at alle har muligheter til å bidra og delta i samfunnet. Dermed vil vi styrke fellesskapet, øke deltakelse og demokratisering. Manglende norskkunnskaper og kunnskaper om norsk samfunnsliv Forbrødring under Svinndaluka, et av Vålers mange folkehelsetiltak. 228

229 Til fylkesplanen er det laget konsekvensutredning, estetikkveileder og handlingsplan for Østfolds kulturlandskap. Fylkesplan for Østfold ØSTFOLD MOT Bakgrunn Fylkesplanen er godkjent i kongelig resolusjon. I godkjenningsbrevet heter det bl.a. om mål og strategier i samfunnsdelen: «Tema levekår og folkehelse setter fokus på at fylket kommer dårlig ut på levekår og helse. Det fokuseres på innsatsområder som tilsvarer innsatsområdene til Verdens helseorganisasjon (WHO), og i samsvar med prioriteringer i gjeldende norsk folkehelsepolitikk jf. St.meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen.» 2. Formål med planen Arbeidet med folkehelse må skje helhetlig og tverrsektorielt. Det viktigste arbeidet skjer i andre sektorer enn helsesektoren, «Helse i alt» er en viktig forståelse av hvor innsatser må settes inn. Dermed er det også nødvendig at vi sikrer samordning mellom fylkeskommunens samlede planverk. 1. Innledning 3.6. Fylkeskommunalt planverk Den regionale planen for folkehelse ivaretar en samordning med det øvrige planverket, som bl.a. omfatter Fylkesplanen «Østfold mot 2050» er den felles overbygning for alt planarbeid i fylkeskommunen. Fylkesplanen gir grunnlag for utvikling av regionale planer (tidligere fylkesdelplaner). Regionalplan kultur Planen er ambisiøs i målet om å være et ledende kulturfylke. Planen bygger opp under opplevelser og identitetsbygging, og satsingene i planen er viktig for folkehelsearbeidet. Av de særlige satsingene nevnes her oppsetninger og festivaler, utvikling av lokale kulturarenaer og bibliotek som kulturarena. Fylkesplan Østfold mot 2050 To gjennomgående utfordringer i planen, klima og folkehelse, som møter vår tids største utfordringer. Samfunnsdelen har tre hovedtemaer: Levekår og folkehelse, Verdiskapning og Miljø. n Planen har en fylkesdekkende arealstrategi. Denne definerer forutsigbare rammer og premisser for arealforvaltningen, ut fra at arealbruken er et av våre viktigste virkemidler for å oppnå målene for hovedtemaene. 229 Kulturminneplan for Østfold Kulturminner og kulturmiljøer skal vernes som del av vår kulturarv og identitet, og mangfoldet av disse skal stå sentralt i utviklingen av så vel fylket som for levende lokalsamfunn. Vedlegg n 5. Mål og strategier Planen er viktig i forhold til det videre arbeidet med folkehelse. Fylkesplanens målsetting for barn og unge er å gi alle gode, likeverdige og utfordrende oppvekstmuligheter som legger til rette for en god psykisk og fysisk helse, og stimulerer til aktiv samfunnsdeltakelse. Planen omtaler folkehelse i eget kapittel. Her pekes det på tre hovedutfordringer: Utjevning av sosiale helseforskjeller, Helsefremmende skoler, Forebygging av kriminalitet og vold. Fylkesplanperioden n Fylkesdelplan barn og unge 4. Tema n 15

230 Regional plan Fysisk aktivitet for alle. Revisjon n Omfatter utforming av politikken for stimulering av økt fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Folkehelseperspektivet er sentralt i dette. Tilrettelegging av anlegg og sikring av friområder der folk bor og oppholder seg bidrar til økt tilgjengelighet og redusert transport, og dermed også til å styrke lokalmiljøet. n Tannhelseplan Plan under arbeid, fremmes parallelt med folkehelseplanen Planen tar for seg tannhelsearbeidet sett i lys av dagens lovverk for tannhelsen, folkehelsearbeidet og universell utforming. Hovedmålet i planen er at befolkningen i Østfold skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet. Planen har tre hovedfokus: Brukerne, tjenestene inklusiv folkehelsearbeidet i tannhelsen, og klinikkene med særlig fokus på universell utforming. Regional transportplan for Østfold Plan under arbeid, forventet sluttbehandling juni 2012 En strategisk overbygning som skal dekke alle samferdselsområder i Østfold eks vei, jernbane, fly og godstransport. Planen tar opp i seg øvrige planer innen området slik som «Kollektivplan», «Sykkelstrategi» og «Plan for fylkesveier». Planen tar for seg viktige områder i folkehelsearbeidet som gang- og sykkelveier, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet. Andre planer n Make your goal Vedtatt i OKH-komiteen april 2009 Planen gjelder videregående opplæring, og skal legge grunnlag for arbeidet med å redusere bortvalg og øke andelen fullført/ bestått innen den videregående opplæring Vedlegg 5. Mål og strategier 4. Tema 3. Bakgrunn 2. Formål med planen 1. Innledning n 16 Frivilligsentralen i Halden samarbeidet med Østfoldhelsa om å lære barn i Halden dans. Et grep for å få unge i mer fysisk aktivitet, stimulere til integrering og en bedre psykisk helse. 230

231 Partnerskap som arbeidsform edvirke til bevisstgjøring og mobilisering, nye m arbeidsformer og samarbeidsmåter n edvirke til utvikling av strategier og m planforankringsmetoder i folkehelsearbeidet n edre relasjonene på tvers av tradisjonelle b skillelinjer, være sektor- og nivåovergripende både på kommunalt og regionalt nivå n tvide partnernes handlingsrom, ved at vi ser u våre ressurser i sammenheng og ved at alle kan øve innflytelse på nye arenaer som man ikke før hadde tilgang til Partnerskap Østfoldhelsa Helsedirektoratet har gjennomført evaluering av sin folkehelsesatsing, og som bl.a. omfatter Partnerskap for folkehelse. Evalueringen er gjort av Møreforskning, i samarbeid med NIBR. Sluttrapport ble avlevert i mars Fra kommunene pekes det på at Partnerskap for folkehelse er opplevd som et svært nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. Dette er bidratt til økt kompetanse i organisasjonen, bedre faglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og en økning i praktiske folkehelsetiltak lokalt. Evalueringene fra fylkeskommunalt nivå viste at også de opplever at tiltakene bidrar positivt i deres folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid i Norge har ofte vært preget av prosjektbaserte tilnærminger, skiftende satsningsområder og liten kontinuitet. Arbeidet har vært holdt oppe av ildsjeler, og det har vært mangel på evaluerte og kunnskapsbaserte tilnærminger. Området har også vært for sentralstyrt og gitt for liten prioritet på alle nivåer i forvaltningen. Østfoldhelsa har forsøkt å kompensere for disse svakhetene gjennom langsiktig tenkning og systematiske og kunnskapsbaserte tilnærminger, forankret i ordinære plan- og beslutningssystemer i kommuner og fylkeskommunen. Partnerne i Østfold har sammen definert hvilke verdier som skal gjennomsyre partnerskapet i ord og handling: Lærende, Nyskapende, Samhandlende, Inkluderende, og Troverdige. Evalueringa viser at kommunene sammen med fylkeskommunale og nasjonale myndigheter, står overfor utfordringer i folkehelsearbeidet. Som 231 Vedlegg Partnerskapsordningen er forankret i St.meld.nr.16 ( ) Resept for et sunnere Norge, etter modell av Østfold. Den er videre fulgt opp gjennom St.meld.nr.20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Meldingene framhever samfunnsplanlegging som sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og som verktøy for å motvirke sosiale ulikheter i helse. Partnerskapet arbeider for å få hver partner til å sette folkehelsearbeidet høyere på dagsorden. En overordnet strategi er å mobilisere ordinære yrkesgrupper til å tenke forebyggende og helsefremmende i sitt daglige arbeid. Lykkes vi med å få lærere, helsepersonell, kulturarbeidere, planleggere og andre til å ta et folkehelseansvar har vi tro på at vi sammen skal kunne utgjøre en forskjell på befolkningens helse. 5. Mål og strategier Som regional utviklingsaktør og som regional planmyndighet, er fylkeskommunene gjennom partnerskapene tillagt rollen som pådriver for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Partnerskap for folkehelse bygger dermed opp under fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Modellen med partnerskap innebærer en skriftlig og forpliktende avtale mellom partene. 4. Tema Østfoldhelsa er et partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsettingene i fylkesplanen for Østfold. Foruten Østfold fylkeskommune og alle kommunene, består partnerskapet av Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold HF, Høgskolen i Østfold, Kreftforeningen, Østfold Idrettskrets, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Frivilligsentralene i Østfold. 3. Bakgrunn n eksempel på slike utfordringer peker Møreforskning på vilje fra frivillig sektor til deltaking samtidig som det er viktig å ivareta frivillighetens autonomi. Det pekes og på behov for gode folkehelsedata og nødvendig kompetanse for å samle inn og analysere disse. Folkehelsekoordinatorene er viktige stillinger å ivareta, og det drøftes utfordringer med små stillingsbrøker samt plassering av disse. Tilsvarende pekes også på kommunelegens rolle, som i svært varierende grad er aktiv deltaker i arbeidet. 2. Formål med planen Partnerskap for folkehelse dreier seg om tverrfaglig, sektorovergripende, nivåovergripende og forpliktende samarbeid på regionalt og kommunalt nivå. Partnerskap er en arbeidsform for det regionale og lokale folkehelsearbeidet. Gjennom partnerskapsarbeidet skal vi: 1. Innledning 3.7. Partnerskap for folkehelse 17

232 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Formålet med partnerskapssamarbeidet er å redusere den totale risikobelastningen vi utsettes for, og vise at helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Resultatmålene er å: n remme en helhetstenkning der forebyggende F og helsefremmende strategier og aktiviteter er med i all planlegging. Vedlegg Ordførere i Indre Østfold oppfordret i 2004 innbyggerne til å delta i den store befolkningsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2004». På bildet ser vi f.v. Stein Erik Lauvås (Marker), Trygve Westgård (Askim), Odd Ingar Widnes (Skiptvet), Kari Pettersen (Rømskog), Stein Håland (Spydeberg), Åse Hammerhei (Hobøl), Knut Herland (Eidsberg) og Ellen Løchen Børresen (Trøgstad). n kape grunnlag for samarbeid på tvers av S sektorer og nivåer n Lage mål- og samhandlingsplaner n Utvikle praktiske metoder i folkehelsearbeidet n Mobilisere nærmiljøene til innsats n Bygge opp kunnskap n Dokumentere effekten av innsatsen 18 Folkehelsearbeidet i Østfold har vært evaluert ved en rekke anledninger, senest i En hovedkonklusjon fra evalueringen er at det er liten grunn til drastiske endringer. Deltagere fra både offentlig og frivillig virksomhet gir positive tilbakemeldinger på partnerskapet samlet sett. Partnerskapet blir oppfattet som likeverdig og preget av tillit. Evalueringen tyder på at det er et forbedringspotensial i folkehelsearbeidet på kommunenivået. Koordinatorstillingene trekkes frem som veldig viktige for at folkehelsearbeidet skal fungere som et tverrsekto- Befolkningsundersøkelsen Østfoldhelsa 2004 blir gjentatt i 2011 gjennom Østfold Helseprofil Ordfører Reidar Kaabbel (Våler), leder Opplæring-, kultur- og helsekomiteén Inger Christin Torp (Østfold fylkeskommune) og ordfører Tage Pettersen (Moss) markedsfører undersøkelsen ved oppstart. rielt anliggende, men disse må gis forutsetninger for å fungere. Manglende økonomiske ressurser og prioritering av feltet blir beskrevet som et problem. Østfoldhelsa ledes av et styre som i valgperioden har bestått av tre fylkeskommunale politikere og fire kommunale. 232

233 Folkehelseplanen er bygd opp rundt fire temaer. Dette er Trygge Østfold, Sunne Østfold, Levende Østfold og Rettferdige Østfold. I «Rettferdige Østfold» er hensikten å sikre at hele befolkningen får mest mulig like forutsetninger for å ivareta og bedre helsa si. Sosiale ulikheter i helse utjevnes gjennom tiltak rettet mot utdanningssystemer, arbeidslivet, helsetjenestene og innsats for rettferdige levekår og oppvekstvilkår. 3. Bakgrunn I «Sunne Østfold er målet å fremme helsen gjennom å tilrettelegge samfunnet for gode valg, og synliggjøre den enkeltes ansvar for egen helse og velferd. Dette skal gjøres gjennom å I «Levende Østfold» er målet aktive, bærekraftige og levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ses i sammenheng. 2. Formål med planen I «Trygge Østfold» er målet økt trygghet for befolkningen, gjennom nedgang i skader, ulykker, vold og kriminalitet. Verdens Helseorganisasjons konsept «Trygge lokalsamfunn» er utgangspunktet i arbeidet. rette fokus på psykisk og fysisk helse, tobakksbruk og rusmisbruk. 1. Innledning 4. Tema 4.1 Trygge Østfold Hva forstår vi med Trygge Østfold Å fremme trygghet og sikkerhet i nærmiljøet og tilknyttet arbeid vil øke den enkeltes livskvalitet, sikkerhet og trygghet i tillegg dempe samfunnets samlede reparasjonskostnader og tap. Trygghetsfremmende innsats innebærer også aktivitet for alle og aktivitet for spesielt utsatte grupper for å hindre at det er bare grupper med høy sosioøkonomisk bakgrunn som får effekt av det forebyggende arbeidet. 1 Hva er gjort innenfor Trygge Østfold i forrige planperiode, noen eksempler Trygge lokalsamfunn må skapes lokalt, men ved å knytte forbindelser med partnerskap og nettverk kan en få rammer for erfaringsutveksling, samarbeid, kunnskap og metodikk. Kommunene: Rakkestad, Fredrikstad og Spydeberg har knyttet seg til et slikt nettverk for «Trygge lokalsamfunnarbeidet i Norge». Disse tre kommunene fikk også internasjonal godkjenning som a Safe Community og i 2010 ble samtlige regodkjent for nye 5 år. Et internasjonalt program med tilknytning til Verdens helseorganisasjon WHO. Østfoldhelsa har deltatt fast i det nasjonale nettverket av Trygge lokalsamfunn som observatør. Østfoldhelsa oppnevnte i 2008 ei tverrfaglig ressursgruppe mot skader og ulykker i Østfold. Etter initiativ fra denne ressursgruppe ble det i 2010 dannet et eget fylkesnettverk bestående av disse tre kommunene sammen med andre kommuner som ønsker å arbeide med forebygging Skadeforebyggende forum (2010). Trygghet. Trygge lokalsamfunn : Status-utfordringer-muligheter. 233 Vedlegg Løpende oversikt med regional og lokal statistikk identifiserer områder for målsatt og prioritert innsats. I dette lokalsamfunnsarbeidet er det viktig å samarbeide «på tvers» om løsningene. Dette er en politisk folkehelseoppgave som offentlige instanser skal ta initiativ til regionalt og lokalt. Viktige medspillere om å mobilisere nærmiljøene til forebyggende innsats er privat sektor og frivillige organisasjoner. Kompetansen om å fremme trygge og trivelige lokalsamfunn og fronte forebygging blir her helt vesentlig sammen med å dokumentere effekt av innsats. 5. Mål og strategier Trygghets skapende innsats, gir flere produktive leveår og reduserer omfanget av kriminalitet, ulykker, vold og skader. Dette er en viktig del av vårt folkehelsearbeid. Gjennom målrettet innsats kan en få en sunn befolkning, livskraftige og bærekraftige kommuner og trygge lokalsamfunn med redusert risiko. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Personskader fører årlig til at ca mennesker blir behandlet hos lege, sykehusdøgn og 1800 dødsfall1. Våre muligheter for å forebygge for eksempel ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. 4. Tema Trygghets- og sikkerhets skapende lokal innsats forebygger ulykker og skader. 19

234 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg av ulykker og skader etter de 6 kriterier for trygge lokalsamfunn. Østfoldnettverket har tatt utgangspunkt i fylkesplanens mål om levekår og folkehelse og arbeider for at Østfold skal bli et «Trygt og sikkert fylke» hvor skade- og ulykkesforebygging prioriteres. I dette østfoldnettverket satses det derfor på erfaringsutveksling, samarbeidstiltak og utvikling av kompetanse. Trygge lokalsamfunns 6 kriterier er som følger: n Arbeide tverrsektorielt n Utarbeide langsiktige skadeforebyggingsprogram n Utvikle egne program for høyrisikogrupper n okumentere hyppighet og årsaker til skader og D ulykker n Evaluere tiltak og prosjekter n elta aktivt i Trygge lokalsamfunn / Safe D Communities-nettverket SLT - Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak er et nettverksarbeid som 12 av Østfolds 18 kommuner deltar i. SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet, kommunale enheter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Utfordringer nå Arbeidet innen Trygge Østfold skal bedre livskvalitet og utjevne sosial ulikhet i helse. Tiltaksdelen i regional plan skal danne grunnlaget og være en inspirasjon i arbeidet med å gjennomføre fylkesplanens folkehelsemål og vedtatte strategier. Disse tiltak må være både av strukturell art gjeldende for alle og spesiell innsats for grupper som er mest utsatt. Flest mulig kommuner bør stimuleres til et helhetlig forebyggende arbeid og bidra systematisk til å utvikle trygge, sikre og helsefremmende lokalsamfunn. Nettverk og partnerskap er viktig i arbeidet. Konseptene for Trygge lokalsamfunn og SLT nettverket er slike miljøer som flest mulig kommuner burde vurdere i sitt folkehelsearbeid. Sunne kommuner er et annet norsk nettverk av kommuner som vil arbeide for en helhetlig folkehelsesatsning. Østfold fylkeskommune har ved flere store helseundersøkelser samarbeidet med dette nettverket for å kunne klare denne delen av sin helseovervåkingsoppgave. Arena for helsefremming og forebygging kan være: Hjem, skole, fritid, arbeidsplass og transport. En må her ta utfordringen med å se på strukturelle endringer for å hindre at uhelse og skader oppstår. For eksempel å gjøre fysiske utbedringer av skade- og ulykkesfeller. Andre tiltak er de som er mer atferdsrettet. Det er en viktig utfordring å legge forholdene til rette for at den enkelte kan ta sitt ansvar for å forebygge skader både som privatperson i familie og nærmiljø, som arbeidsgiver og arbeidstaker samt beslutningstaker i offentlig og privat virksomhet. De frivillige organisasjonene er en ressurs i dette arbeidet. Folkehelsearbeid og trafikksikkerhet har vært og er et viktig samarbeidsområde. Arbeidet som gjøres i Fylkestrafikksikkerhetsutvalget(FTU), samarbeid med Statens vegvesen Østfold (SVØ) og Trygg Trafikk er et godt eksempel på dette samarbeidet. Samhandlingsreformen med nytt lovverk gir folkehelsearbeidet og skadeforebyggende arbeid en god forankring. Helseovervåking og skadedokumentasjon skal nå være obligatorisk og skriftlig fremlagt i alle kommuner og helsekonsekvenser skal utredes ved større utbygginger. Utfordringen for det regionale arbeidet er å støtte opp om, stimulere til og gjøre det mulig at det skapes «Trygge og sikre lokalsamfunn». God og forståelig lokal dokumentasjon om helsefremming, livskvalitet og skade-ulykkesstatistikk er helt vesentlig. Det er viktig å få flere kommuner til å delta i forebyggende nettverk med et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid forebyggende arbeid. Kommunene oppmuntres til å samarbeide med SLT-nettverk, Sunne kommuner og Trygge lokalsamfunn for å fremme livskvalitet og et godt liv for innbyggerne. 20 Trafikkopplæring av skolebarn, Spydeberg 234

235 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema Østfold er det eneste fylket i landet der videregående elever får tilbud om gratis frukt og grønt. 4.2 Sunne Østfold Hva forstår vi med Sunne Østfold I løpet av de siste 20 årene har behovet for fysisk aktivitet blitt redusert i hverdagen, samtidig med at enkelte grupper av befolkningen har økt sin fysiske aktivitet i fritiden. Det er betydelige forskjeller knyttet til alder og sosial klasse når det gjelder trening. For å jevne ut forskjeller bør man derfor i et folkehelseperspektiv satse spesielt på aktivitetstyper som egner seg for den økende andel eldre i befolkningen, og særlig for grupper med lav inntekt og utdannelse. Inaktivitet er en betydelig risikofaktor for sykdom og for tidlig død, mens derimot fysisk aktivitet er nøkkel til mye god helse, også psykisk helse. Helsedirektoratet har derfor et nasjonalt mål om å forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere befolkningen til økt fysisk WHO advarer mot den sterkt økende forekomsten av overvekt og fedme i alle lag av befolkningen på verdensbasis. I Norge viser de få undersøkelsene som er gjort at nesten annenhver 40-åring og hver sjette tenåring er overvektige. Kampen mot tobakksbruk ser ut til å være halvveis vunnet. I 2010 var det 22 prosent i Østfold mellom 16 og 74 år som røyker daglig. Tendensen til at ungdom røyker mindre, fortsatte også i prosent av unge år røykte daglig. Til gjengjeld økte snusbruken blant unge. Hver fjerde unge mann brukte snus daglig, mot 8 prosent av unge kvinner. Intens innsats for å hindre at ungdom begynner å bruke tobakk kan være en av årsakene. Andre forklaringer kan være den generelle stigmatiseringen i samfunnet i forhold til røyking. Det er vanlig å skille mellom de legale og de illegale rusmidlene, og innenfor gruppa legale rusmidler skiller vi mellom bruk og misbruk. Grensene for hva som er bruk og hva som er misbruk er ikke mulig å 235 Vedlegg Riktig ernæring fremmer god helse og forebygger sykdom. Det vil alltid være behov for individuelle tilpasninger både av kostholdet og av kostrådene, men «grønt, grovt og magert» er stikkord som vil bidra til god helse for de aller fleste. aktivitet, bidra til bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet, og bidra til utvikling av lokale aktivitetstilbud for mennesker som er lite fysisk aktive. Helsegevinsten er knyttet til fysisk aktivitet slik at man blir andpusten eller svett i minimum 30 minutter pr dag for voksne, og minimum 60 minutter pr dag for barn og unge. 5. Mål og strategier Sunne Østfold omfatter arbeid knyttet til livsstil og psykisk helse, innenfor fagområdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakksbruk, rusmisbruk og psykisk helse. 21

236 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 22 trekke på generelt grunnlag, dette er avhengig av alder, situasjon og fysiske forhold. Alkohol er det desidert mest brukte rusmiddelet i Norge, og dermed også det største folkehelseproblemet. Det meste av vold i Norge skjer under påvirkning og misbruk av alkohold. Antallet voldslovbrudd har økt samtidig som antallet skjenkesteder har økt og skjenketiden har blitt utvidet. 20 prosent av alt sykefravær og 25 prosent av all uføretrygding skyldes psykiske helseproblemer. Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve å ha psykiske helseproblemer en eller flere ganger i løpet av livet. Faktorer som bidrar til å bygge en god psykisk helse er knyttet til familie og nære sosiale relasjoner, forhold i nærmiljøet, kulturtilbud og skoler og arbeidsplasser. Svært mange rusmisbrukere har en psykisk lidelse. Så mange som tre av fire misbrukere har trolig slitt med angst og depresjoner før de utviklet misbruket, viser en undersøkelse gjort av Østnorsk kompetansesenter. Fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av psykiske lidelser, og har også vist svært god effekt som behandling for milde og moderate depresjoner. Hva er gjort innenfor Sunne Østfold i forrige planperiode, noen eksempler Ungdomsundersøkelsen «Østfoldhelsa 2008» viste store helseforskjeller blant Østfold-ungdom. Positivt var det at hele 91% av ungdommen vurderte sin egen helse som god eller svært god. Undersøkelsen avdekket utfordringer for ungdoms psykiske helse, spesielt blant unge jenter og blant ungdom i mindre velstående familier. Undersøkelsen indikerte lavere alkoholkonsum enn i sammenlignbare fylker, samtidig som voldsbruken mellom guttene også var lavere enn i sammenlignningsfylkene. Aktiv på dagtid er et aktivitetstilbud til mennesker som står utenfor arbeidslivet, tilbudet ledes av Østfold Idrettskrets. I 2010 var det om lag 2000 brukere med gjennomsnittsalder på 53 år fra 64 ulike nasjonaliteter. Frisklivsentralen i Indre Østfold gir tilbud til mennesker med livsstilssykdommer, gjennom en motivasjonssamtale, tilbud om fysisk aktivitet, gjerne i samarbeid med Aktiv på dagtid, samt kostholdskurs. Arbeidet ledes av Miljørettet helsevern i Indre Østfold. Ressursgruppene for ernæring og fysisk aktivitet har jobbet med personale i barnehager og skoler, med tillitsvalgte og ansvarlige for kioskene på idrettsarenaer og med informasjonsarbeid. Ressursgruppe tobakk har hatt sterkt fokus på røykeforebygging gjennom skoleprogram og opplysning. Østfold fylkeskommune har en rekke positive resultater i arbeidet med å redusere frafallet fra videregående skole, og har flere tiltak innenfor folkehelse. Fra 2010 er prosjektet Helsefremmende skoler etablert, for å jobbe med muligheter for å redusere frafall gjennom fokus på fysisk helse. Helsekilden gir tilbud om undervisning til skoler og barnehager om kropp, helse, livsstil og miljø. Fra 2010 er Helsekilden en del av Inspiria Science Centre i Østfold, det eneste av landets vitensenter med helse som en av grunnpilarene for virksomheten. Utfordringer nå Sosial ulikhet viser seg kanskje alle tydeligst innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold, rusmiddelbruk og røyking. Arbeid med disse fagområdene må ha fokus på å minske forskjellene på de ulike sosiale gruppene, uten at noen av gruppene får dårligere helse. Målrettet innsats er nødvendig for å nå grupper av befolkningen som normalt ikke nås av generelle tiltak. Overvekt er blitt en utfordring i alle aldersgrupper, og det er særlig bekymringsfullt at barn og unge blir overvektige i ung alder. Overvekt som starter i ung alder er skadelig for helsen på lang sikt. For å hindre utvikling av overvekt eller redusere allerede etablert overvekt er det tiltak innenfor fysisk aktivitet og kostvaner som er det sentrale. Særlig overfor barn og unge er det viktig å fokusere på aktiviteter i hverdagen, et kosthold med mye frukt og grønnsaker og et lavere inntak av sukkerholdig mat og drikke. Tilrettelegging av trygge skole- og arbeidsveier for gang og sykling er viktige tiltak for å øke hverdagsaktiviteten. Bruken av idrettsarenaer og arenaer for fysisk aktivitet er ulikt fordelt i befolkningen. Det er derfor mye å hente når det gjelder å utjevne sosiale ulikheter ved å satse på egenorganisert fysisk aktivitet og sentrumsnære friluftsområder og grøntområder. Aktiviteter som på ulik vis motvirker klasseperspektiv, er friluftsliv i skog og mark, svømming, gymnastikk og dans. Riktig næring gir bedre ytelse, både fysisk og intellektuelt. Derfor fortjener mat og måltidsarbeidet i barnehager og skoler et høyt fokus. Også idretten er en arena der det er mye å hente på å gjøre det lett for utøverne å kunne velge sunn mat og drikke. Psykisk uhelse er en av vår tids største folkehelseutfordringer, og denne utfordringen må også sees i sammenheng med rusmisbruk. Opplevd sosial støtte fra familie og det nære sosiale nettverket er en viktig beskyttelsesfaktor for god helse. 236

237 Hva forstår vi med Levende Østfold Det formaliserte folkehelsearbeidet i fylkeskommunen har i stor grad blitt gjennomført gjennom partnerskapet Østfoldhelsa. I tillegg til dette har alle tjenester i fylkeskommunen utført oppgaver som også bidrar til et godt folkehelsearbeid. I forhold til tema levende Østfold er spesielt utvikling av kultur og kulturrelaterte viktige oppgaver, og hvor fylkeskommunen gir økonomisk og annen støtte eller også selv er ansvarlig. Dette kan gjelde faste kulturinstitusjoner som Opera Østfold, tilskudd til festivaler og utvikling av ulike arenaer. Vilt og vakkert, da Våler-sokninger ble med Moss frivilligsentral på sangdag på Allsang på grensen. I regi av Østfoldhelsa har det vært etablert lokale folkehelsekomiteer i en rekke av fylkets kommuner. Det er satt i gang ulike tiltak som Levende dans, Aktiv på dagtid og tilsvarende tiltak som både bidrar til aktivitet og er grunnlag for å kunne danne nye nettverk. 237 Vedlegg Hva er gjort innenfor Levende Østfold i forrige planperiode, noen eksempler 5. Mål og strategier I Levende Østfold er forståelse av prinsippet om «helse i alt vi gjør» viktig. Det har skjedd en endring i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Utvikling av gode lokalsamfunn er viktig i dette arbeidet. 4. Tema Ved å ta utgangspunkt i at mennesker trenger et levende lokalmiljø og dets bakgrunn (kulturelle røtter) for å trives, tror vi at innbyggerne da vil kjenne seg delaktige og at de selv da tar ansvar for et positivt helsefremmende lokalsamfunn. Opplevelse av gode lokalmiljø er spesielt viktig for barn og unge. Utforming av fysisk nærmiljø, gode aktivitetstilbud og møteplasser, samt gode nettverk er alle viktige faktorer for opplevelse av egen helse både i egen barndom og senere som voksen. 3. Bakgrunn Det er et bredt spekter av påvirkninger som skaper et godt lokalsamfunn. Dette kan være tjenester og service som bidrar til et enklere og tryggere hverdagsliv, og det kan være at det sosiale nettverket fungerer og man føler tilhørighet til området. Gjennom tilhørighet og stolthet skapes identitet og styrket sosial kapital. Det er klare sammenhenger mellom gode sosiale nettverk og helsestatus. I dette ligger prosesser for å øke enkeltmenneskers og gruppers mestringsevne og følelse av fellesskap i et lokalmiljø. Levende lokalsamfunn bidrar til at mennesker kan føle en sammenheng i livet. En slik sammenheng er sentralt i forståelsen av folkehelse, og innebærer at mennesket opplever at hverdagen har mening, at den er forståelig og håndterbar eller overkommelig. Helse dreier seg altså ikke bare om risikofaktorer og lidelser, men også om den enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. Opplevelse av å være deltaker i et levende miljø har en stor betydning her. 2. Formål med planen Levende Østfold tar utgangspunkt i at gode lokalmiljøer og godt oppvekstmiljø skaper trivsel og delaktighet. Det er viktig å identifisere og styrke positive faktorer og prosesser som fremmer helsen, slike som bidrar til trygghet og trivsel, lyst og glede. Slike faktorer skaper nærhet og lojalitet til lokalsamfunnet, samtidig som de skaper helse og forebygger sykdom. 1. Innledning 4.3. Levende Østfold 23

238 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 24 Det er et mål å samarbeide tettere med kulturseksjonen. I mars 2011 ble det gjennomført felles fylkeskonferanse «Kultur gir folkehelse». Hovedmålet her var å belyse det mangfoldige kulturbegrepets betydning for folkehelsen, og dermed gjøre kulturfeltet mer kunnskapsbasert. I tillegg ble oppmerksomheten rettet på hvilke faktorer som fremmer god helse, gjennom ulike kulturuttrykk og kulturelle møteplasser. Sammenhengen mellom sosial og kulturell kapital ble belyst. I 2010 ble det startet opp et femårig prosjekt om lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Dette er initiert av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Dette skal styrke kommunenes arbeid med å bygge attraktive lokalsamfunn. Fylkeskommunene har en viktig rolle i dette arbeidet som veileder, koordinator og støttespiller i kommunenes arbeid. Østfold fylkeskommune deltar aktivt i dette arbeidet, som spesielt er innrettet overfor kommunene i Indre Østfold. LUK er i Østfold gitt et folkehelseperspektiv, hvor vi ser kultur, kulturminner, generasjonsbygging og folkehelse i sammenheng. Utfordringer nå Utvikling av gode og bærekraftige lokalsamfunn, med aktive innbyggere, er et viktig satsingsområde for folkehelsearbeidet i Østfold. Det har stor betydning for vår tilhørighet og livskvalitet. Et bredt folkelig engasjement er en forutsetning for å utvikle levende miljøer. Gjennom slikt vektlegging kan vi fremme livskvalitet, inkludering nyskapende næringsmangfold og en mer miljøvennlig hverdag. Ved utvikling av lokalsamfunn så reises flere problemstillinger. En helhetlig lokalsamfunnspolitikk er viktig å utvikle som grunnlag for dette, og hvor ulike sektorer må samarbeide. Lokal medvirkning er viktig å tilrettelegge, og må drøftes i lys av behovet for sentral styring i kommunen. Delaktighet eller innflytelse i samfunnet er en av de mest grunnleggende forutsetninger for folkehelsen. Det må legges særskilt vekt på å styrke evnen og muligheten til sosial og kulturell delaktighet for økonomisk og sosialt utsatte personer. Tilsvarende vekt må også legges for barn, ungdom og eldres muligheter til innflytelse og delaktighet i samfunnet. Det må samtidig være slik at det enkelte menneske eller gruppe skal være i stand til å finne egne løsninger. Individets frihet til å foreta selvstendige valg innenfor rammen av lover og regler er et overordnet prinsipp. Et levende lokalmiljø tilbyr et aktivt og deltakende miljø, hvor innbyggerne selv oppsøker og deltar i opplevelser og aktiviteter, og i nettverk av ulike typer. Gjennom å legge til rette for åpen deltakelse vil vi myndiggjøre befolkningen, og legge til rette for en positiv utvikling av lokalsamfunn. Vi opplever i dag en økning i antall eldre, og denne skjevheten i befolkningens sammensetning vil øke i tida framover. Vi ser samtidig en økt innvandring, hvor bosettingen må skje i kommuner og lokalmiljø. Dette byr på nye utfordringer i utvikling av lokalmiljøene. Det må legges stor vekt på utvikle miljøer for en sunn alderdom, hvor aktive eldre mennesker bidrar positivt i nærmiljøene. Tilsvarende må den ressurs som ligger i økt innvandring benyttes til å utvikle de gode og levende lokalsamfunnene. Spesielt skal det legges vekt på å sikre barn og unges oppvekstvilkår. Utforming av gode bo og oppvekstmiljø er viktig. Byplanlegging og tettstedsutvikling er viktig for å skape helsefremmende miljøer. Tilknyttede mål og strategier i øvrige regionale planer for fylkeskommunen skal følges opp. Dette vil særlig skje overfor kultur, og gjennom dette følge opp arbeidet med kultur gir helse. Et levende lokalmiljø krever at det er tilgjengelige møteplasser og arenaer, i tråd med strategiene i regional plan for kultur. Det lokale bibliotek er velegnet til å utvikles som møtested for kultur og læring. Deltakende og aktivt kulturmiljø er god innfallsport for å skape et levende lokalmiljø. Styrking av frivillig arbeid og organisasjonsliv er områder som utvikles videre. Kulturminner bør brukes aktivt i utviklingen av lokalsamfunn, og må betraktes som verdifulle ressurser som skal være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. Bruk av kulturarven kan bidra til innbyggere som er stolte av hjemstedet. Ved at de får kunnskap om lokalhistorien kan de få en tilknytning til stedet som igjen kan bidra til samhørighet og identitetsbygging. På sikt kan dette igjen føre til økt bosetting og arbeidsplasser. Det igangsatte arbeidet med LUK er en viktig satsing for å utvikle gode lokalsamfunn. Tiltakene vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med folkehelse, for å sikre god samordning og helhet i arbeidet. Det er viktig å legge til rette for positive aktiviteter og trivsel, og slik at kunnskap skal øke hos innbyggerne. Dette skjer best ved helhetlig samarbeid og en best mulig tilrettelegging på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. I slikt samarbeid må de frivillige lag og foreninger spille en aktiv og sentral rolle. 238

239 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema Frivilligsentralen i Moss arrangerer strikkekveld for å skape vennskap og samhold. Hva forstår vi med rettferdige Østfold Likhetsideologien som grunnlag for velferdsstaten er viktig for å forstå hvordan politikk og politisk tenkning har utviklet seg i Norge. Målet har vært å fjerne urettferdige forskjeller. Innbakt i velferdsstatens likhetstenkning er ideen om at alle borgere i bunn og grunn er like, har de samme ønsker og behov, og som hovedregel kan behandles likt. Velferdsstaten er tuftet på at innbyggerne må forstå og fortolke velferdsordningene på samme måte. «Gjør din plikt, krev din rett.» vil fortsatt være et vesentlig prinsipp i arbeidet for å utvikle et bærekraftig Østfold. Rettferdighet og arbeid for å utjevne helseforskjeller er Østfold utfordret på gjennom sitt medlemskap innen WHO Healthy Cities. I en felles erklæring som Østfold fylke har underskrevet på er en rettferdig region den som fremskaffer kunnskap og planlegger for å utjevne helseforskjeller gjennom aktive strategier og tiltak (Zagreberklæringen). Nasjonale myndigheter har utfordret Østfoldsamfunnet. Vi skal utjevne sosiale ulikheter i helse uten at noen grupper av befolkningen opplever at deres helsetilstand blir dårligere. Tre stortingsmeldinger, nye lover, flere handlingsplaner og samhandlingsreformen viser til at innsats må rettes inn på en rekke ulike arenaer, fra ernæringsarbeid og fattigdomsbekjempelse - til innsats i arbeidslivet og gjennom videreutvikling av utdanningssystemene. Hvordan har så Østfoldsamfunnet så langt forsøkt å følge opp regjeringens utfordringer? De siste årene har Østfoldsamfunnet i stadig større grad forsøkt å følge opp statlig politikk, eksempelvis gjennom en rekke større og mindre prosjekter rettet mot risikogrupper. Gjennom folkehelseundersøkelsene Østfoldhelsa 2004 og Østfoldhelsa 2008 ble det dokumentert at vi finner systematiske sosiale ulikheter i helse i alle aldersgrupper i Østfolds kommuner, og det er gjennomført en rekke fagdager og konferanser for å gjøre frivillige og offentlige ansatte oppmerksomme på vår felles utfordring. Byene er opptatt av å utvikle strategier for å imøtekomme den økende innvandringen. Det er også utviklet verktøy som viser hva kommuner og fylkeskommuner må gjøre i praksis for å imøte- 239 Vedlegg I et større perspektiv er helsa til befolkningen i Østfold ikke bare god. Den er veldig god. Men en ting bekymrer. Gjennomsnittstallene skjuler store og systematiske forskjeller. Helsa er ikke god for alle! 5. Mål og strategier 4.4. Rettferdige Østfold 25

240 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema komme utfordringen med våre sosiale helseforskjeller. Noen kommuner har ivret mer enn andre og forsøkt å ta grep i hele kommuneorganisasjonen. Et slikt eksempel er Sarpsborg som både gjennom kartlegging av levekår, inkluderingsstrategier og det virtuelle nærmiljøhuset har vist handlingskraft. Flere kommuner arbeider også for å følge opp statlig politikk slik at alle sikres grunnleggende ferdigheter, blant i samarbeid med barnehager og helsestasjoner. En rekke aktører har prioritert tobakksforebygging og røykeslutt, som forhåpentligvis har bidratt til at Østfold ikke lenger er røykefylke nummer en. Østfold fylkeskommunes positive resultater for å øke gjennomføringsgraden på videregående skoler viser også at det er mulig å dokumentere resultater så snart man kommer fra overordnede strategier til praktisk handling. Tannhelsetjenesten som har vunnet to nasjonale priser for sitt folkehelsearbeid, har også oppnådd positive resultater i arbeidet for å redusere helseforskjeller. De sosiale helseforskjellene i Østfold er betydelige. Vi scorer for eksempel dårligere på utdanningsnivå, er blant de fylkene med flest sosialhjelpsmottagere, arbeidsledige og de samlede ytelser til uføre ligger betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Jo større sosiale problemer, desto mindre bærekraftig er våre nærmiljøer. I stedet opplever mange at de holdes nede, og de opplever nederlag på arena etter arena. De vil hele tiden føle belastningen det er å merke at omgivelsene har plassert dem i et lavere sosialt sjikt i samfunnet. Sosiale forskjeller reproduseres og går i arv fra foreldre til barn. Spørsmålet om sunne levevaner er mindre aktuelt, hvis man ikke har mat i kjøleskapet eller ikke klarer å betale medlemsavgiften til fotballaget sønnen ønsker å spille på. For noen kan livsstilsendringer sammenlignes med å gå til toppen av Lindekleppen. For andre føles det som å skulle bestige Mount Everest. Denne type livssituasjon er i liten grad selvvalgt. Yrkesgrupper som jobber med småbarn hevder å kunne si hvem som vil møte slike utfordringer i voksen alder allerede når de er et par år gamle. Flere har allerede ved fødselen fått en vanskelig start på grunn av mors adferd under svangerskapet, og vi vet at foreldrenes sosiale posisjon og utdanningsnivå vil ha stor betydning for hvordan det går med barna deres videre i livet. Det er i liten grad genetikk som forklarer de sosiale helseforskjellene. Vedlegg 5. Mål og strategier Utfordringer nå Mange barn som fødes i Østfold har forhøyet risiko for en rekke utfordringer senere i livet. De er forventet å få dårlige karakterer på skolen, problemer på arbeidsmarkedet, sammensatte helseproblemer og de risikerer dårlige levekår i boområder med sosiale utfordringer. De vil ikke oppleve livet som forutsigbart. Der andre mennesker vil klare å manøvrere i et komplekst samfunn så vil det som for mange er enkle, hverdagslige utfordringer for andre oppleves som helt uhåndterlig. Derfor må ikke minst offentlige instanser i Østfold arbeide for at de tjenester vi tilbyr og de velferdsordninger vi forvalter treffer hele befolkningen. Slik er det ikke i dag. Mange faller utenfor, og urettferdige systemer opprettholdes blant annet ved at ressurssterke grupper direkte og indirekte opprettholder det sosiale hierarkiet som vi også har i Norge. Det er nemlig ikke en enkel faktor som forklarer ulikhetene i samfunnet. Det er summen av alle hindringer som leder til at mange ikke klarer å bevege seg høyere opp i det sosiale hierarkiet. 26 Sannsynligvis vil vi aldri få et samfunn som kan omtales som fullstendig rettferdig. Derimot må et folkehelsearbeid tilstreber et slikt ideal. Det er simpelthen et grunnleggende prinsipp tuftet på universelle menneskerettigheter. Folkehelsearbeidet i Sarpsborg bruker friluftslivets uke som et ledd i strategien for å få befolkningen i mer fysisk aktivitet. Dette er en viktig forklaring til at regjeringen utfordrer Østfoldsamfunnet til å ta tematikken på alvor. Når folks helse er gjennomgående dårligere blant personer med lav utdanning, yrkesklasse eller inntekt står vi overfor et moralsk og demokratisk problem fordi det handler om en dyp urettferdighet 240

241 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema Helsekilden ble etablert gjennom et INTERREG-prosjekt i regi av Østfold fylkeskommune. Senteret arbeider for å bedre barns livsstil. Siden tok Sarpsborg kommune over senteret, som nå er blitt en del av vitensenteret Inspiria. Mens folkehelsearbeid overfor ressurssterke mennesker vil handle om å legge forholdene til rette slik at de selv kan foreta sunne valg, vil arbeid for å utjevne sosiale helseforskjeller i stedet arbeide for å gjøre mennesker i stand til å gjøre de rette handlingene. Vi må rett og slett skape muligheter for at alle kan realisere sitt helsepotensial. Det må blant annet gjøres ved å tenke strukturelt. På den ene siden må vi fjerne faktorer og barrierer som hindrer folk i å styrke og ivareta sin helse. Motsatt må vi Utjevning av sosiale ulikheter i helse er et gjennomgående fokusområde i alle deler av planen. Det folkehelsearbeidet som er forankret i Rettferdige Østfold handler om å arbeide for en jevnere sosial fordeling av forhold som påvirker helsen, og da først og fremst de viktige bakenforliggende faktorene arbeid, levekår og utdanning. Sosiale ulikheter i helse er direkte eller indirekte skapt av sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer og strukturer i samfunnet som påvirker folks levevaner. Disse påvirkningsfaktorene på folks helse kan alle endres, og nøkkelen til å gjøre noe med mye av det ligger i at Østfolds kommuner er seg sitt ansvar bevisst. Det handler ikke minst om solidaritet med de grupper av befolkningen som behøver mer tilrettelegging enn andre. Her står ikke minst en rekke administrative og politiske ledere i offentlig forvaltning i Østfold overfor vanskelige etiske refleksjoner og verdivalg i sin styring av små og store virksomheter. Tiltak som stigmatiserer kan medføre at velmente grep tvert om forsterker fremfor å utjevne ulikheter. 241 Vedlegg Alle kan vi plasseres i et hierarki fra topp til bunn, det gjennomsyrer hele samfunnet. De som tilhører de øvre lag, har litt bedre helse enn de som tilhører sjiktet noe under o.s.v. Dette innebærer at urettferdigheten er systematisk, og ikke bare angår de som har det aller dårligst. Det rammer faktisk så å si alle grupper av befolkningen, og betyr at utjevning i stor grad må rettes inn på mange arenaer og politikkområder. skape strukturer som påvirker folks helseatferd i riktig retning. 5. Mål og strategier i et samfunn som bekjenner seg til sosial likhet og rettferdighet. Sosial ulikhet i helse innbærer et brudd med prinsippet om sjanselikhet for svært mange. Men det positive er at disse helseforskjellene er sosialt skapt og derfor mulig å gjøre noe med. 27

242 1. Innledning 5. Mål og strategier Fylkesplan Østfold mot 2050 er førende for den regionale folkehelseplanen. Visjonen for fylkesplanen er «Grenseløse Østfold». Den signaliserer samarbeid og tverrsektorielle løsninger, med vekt på en bærekraftig utvikling, folkehelse, nyskaping og synergier. I folkehelseplanen videreutvikles visjonen. Det legges vekt på en bærekraftig utvikling, med økt livskvalitet for alle. Østfold skal bli et enda mer attraktivt fylke å bo i, med gode sentra og bomiljø, inkluderende møteplasser og helsefremmende arenaer. Utgangspunktet for visjonen i folkehelseplanen blir de fire temaer vi bygger planen på, og lyder: Visjonen om det trygge, sunne, levende og rettferdige Østfold. I fylkesplanen er det formulert tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold: 1. Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. 2. Verdiskapning: Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. 3. Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Folkehelse inngår som del av det første hovedmålet. I fylkesplanen er det formulert delmål for folkehelsearbeid, jf fylkesplanen s15. Dette delmål blir et hovedmål i folkehelseplanen, og lyder: Hovedmål folkehelse Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og for samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller. Vedlegg 5. Mål og strategier 4. Tema 3. Bakgrunn 2. Formål med planen 5.1 Visjon og hovedmål 28 Aktiv på dagtid er et prosjekt som har fått over østfoldinger som er falt utenfor arbeidslivet i fysisk aktivitet. Foto: Trine Bakke Eidissen, Østfoldavisen. 242

243 2. Formidle kunnskap og legge til rette for at den enkelte kan ta gode helsevalg 3. Prioritere målrettet innsats for utvalgte grupper og kvinners helse Strategier 1. Utvikle folkehelse som et lokal- og regionalpolitisk sektorovergripende satsingsområde i alle kommuner, forankret i samfunnsplanleggingen 4. Fokusere på livskvalitet, psykisk helse og sosiale relasjoner, og sammenhenger mellom disse i folkehelsearbeidet. 3. Stimulere til en helsefremmende og bærekraftig byplanlegging og arealforvaltning. Strategier 1. Se kultur, helse og miljø i sammenheng for å styrke det enkelte lokalsamfunn 2. Stimulere til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft i samfunnsutviklingen og i offentlig og privat tjenesteyting. Delmål 2. Partnerskap - Samarbeid på tvers av fag og nivåer skal styrkes. 3. Videreutvikle Østfoldhelsa for å oppnå likeverdig og forpliktende samarbeid mellom partnerne 4. Utvikle støttende miljøer og øke lokalsamfunnenes forutsetninger til selvstendig problemløsning, som også utløser minoriteters ressurser 4. Styrke samarbeidet med og mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentralene, næringslivet, helseforetaket og det offentlige i folkehelsearbeidet 5. Tilrettelegge for tilgjengelighet og transportmuligheter for ulike aldersgrupper og mennesker med ulik funksjonsdyktighet. 243 Vedlegg Strategier 1. Utvikle felles forståelse av temaene om det Trygge, Sunne, Levende og Rettferdige Østfold 3. Utvikle Østfold til et «Trygt og sikkert fylke» i tråd med Verdens helseorganisasjon (WHO) «Trygge lokalsamfunn» - hvor trygghetsfremmende arbeid vektlegger kriminalitetsforebygging, trafikksikkerhet, og skade- og ulykkesforebygging basert på lokal kunnskap og tverrsektorielt samarbeid. 5. Mål og strategier 4. Påvirke nasjonal folkehelsepolitikk for å lykkes i det lokale folkehelsearbeidet. Delmål 4. Lokalsamfunn Østfold skal ha trygge og levende lokalsamfunn. 4. Tema 2. Synliggjøre «Helse i alt» gjennom tverrsektorielt og sektorovergripende arbeid, herunder å gjennomføre helsekonsekvensvurderinger. 2. Bruke nettverk i utviklingsarbeid og utvikle Østfold til en lærende folkehelseregion Strategier 1. Redusere livsstilssykdommer gjennom innsats for bedre kosthold, mer fysisk aktivitet, lavere alkoholkonsum, bekjempelse av narkotika, mindre pillebruk og mindre tobakk/snusbruk i befolkningen 3. Bakgrunn Delmål 1. Forankring Folkehelsearbeidet skal fremme bærekraftig planlegging Delmål 3. Helsevalg Livsstil og levevaner som har betydning for helsen skal bedres. 2. Formål med planen Fylkesplanen for Østfold har fokus på regional utvikling. Med dette mener vi en helhetlig og villet utvikling av fylket. Hovedmålsettingen for folkehelse innebærer at folkehelse er et viktig og bærende element i denne utviklingen, gjennom sitt fokus på tiltak for å bedre folks levekår. For å oppnå dette legger folkehelseplanen til grunn 7 delmål: 1. Innledning 5.2. Delmål og strategier 29

244 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Delmål 5. Sosial ulikhet Sosiale forskjeller i helse i Østfold skal utjevnes Delmål 7. Østfold fylkeskommune rollen som regional aktør og som tjenesteutøver innen folkehelse skal styrkes Strategier 1. Stimulere aktørene i arbeidslivet til å prioritere arbeid for å utjevne sosiale ulikheter i helse. Strategier 1. Fremme folkehelse gjennom regional utvikling og innen egne oppgaver. 2. Prioritere tidlig innsats og investere i barnas første leveår. 3. Målrette innsats mot grupper med lav sosioøkonomisk status 4. Vektlegge samhandlingsreformens forebyggende del og styrke helsetjenestenes helsefremmende arbeid overfor utsatte grupper. Delmål 6. Kunnskap Folkehelsearbeidet i Østfold skal være kunnskapsbasert. 2. Utøve pådriver og samarbeidsrolle i folkehelsearbeidet gjennom alliansebygging og partnerskap, samt gjennom understøttelse av kommunenes arbeid 3. Utøve arbeidet med helseovervåking på regionalt nivå 4. Utrede hvordan ivareta ansvar for folkehelse i egen virksomhet Strategier 1. Utvikle et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom blant annet kompetanseoppbygging, kvalitetsutvikling, evalueringer og systematisk helseovervåking 2. Være en pådriver og utprøvingsarena for utvikling av sektorovergripende verktøy 3. Samordne innsats for bedre grunnleggende ferdigheter og for å redusere frafall i videregående skole Vedlegg 4. Dokumentere effekt av innsats På verdens røykfrie dag, 31. mai 2011, fikk Halden kommune tobakksforebyggende pris Her mottar Liv Steilbu, ledende helsesøster, prisen på Halden kommunes vegne. Prisen overrekkes av Marta Lindås, fylkespolitiker og styremedlem i Østfoldhelsa

245 1. Innledning Vedlegg Begreper og prinsipper Individualisme. Helse er et personlig fenomen. Menneskene er ulike. Derfor må helse som mål og veiene til helse bli forskjellige fra individ til individ. Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom eller lyte. Prinsipper Verdens helseorganisasjon (WHO) har gitt en offisiell helsedefinisjon: Helse er overskudd i forhold til hverdagens krav. Forfatterne viser at det folkelige perspektiv på helse har tre kjennetegn: Helhet. Helse er et holistisk fenomen. Helse er vevd inn i alle sider av livet. Pragmatisme. Helse er et relativt fenomen. Helse erfares og bedømmes i forhold til hva folk finner det rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon. Det er et stort potensial i å forebygge sykdom og for tidlig død. Forebygging er viktig for vårt velferdssystem og for samfunnets bærekraft. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven gir et fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Folkehelseloven bygger på de fem grunnprinsippene om bærekraftig utvikling, føre-var, utjevning, medvirkning og helse i alt. Prinsippet om en «bærekraftig utvikling» er en hovedmålsetting i fylkesplanen. Gjennom dette skal vi imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende 245 Vedlegg Denne forståelsen har også aksept i hvordan vi som befolkning oppfatter begrepet helse. I boka «Helse på norsk» har forfatterne Per Fugelli og Benedicte Ingstad gjort en studie av folks helsebegrep. I boka redegjøres for at opprinnelsen til ordet «helse» er det norrøne «heill», som betyr hel. Folks helsebegrep har ikke vandret så mye fra denne opprinnelige betydningen. Vi forstår helse med trivsel, likevekt, motstandskraft, å fungere i hverdagen, og å være del av et sosialt fellesskap. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Helse dreier seg ikke bare om risikofaktorer og lidelser. Det handler også om den enkeltes ressurser i dagliglivet, og om motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. En ting er hvordan vi har det, noe helt annet er hvordan vi tar det. Vår evne til mestring henger bl.a. sammen med i hvilken grad livet oppleves å ha mening og være forutsigbart og håndterbart. 5. Mål og strategier I vår norske virkelighet støtter vi oss ofte på den helsedefinisjonen professor Peter F. Hjort har utformet: 4. Tema Å ha dette som definisjon er meget ambisiøst, det vil handle om det perfekte liv. Andre helsedefinisjoner kan være mer i takt med en folkelig forståelse som sosiologen Aron Antonovsky som beskriver helse med ressurser til å mestre hverdagens krav, og en forståelse av sammenhengen i livet. Regional plan for folkehelse i Østfold bygger på prinsippet om sammenheng, dvs. å se lokal, regional og nasjonal politikk i sammenheng. Dette er viktig å ivareta i folkehelsearbeidet, fordi det er en sterk tradisjon i Norge med nasjonal styring, gjennom nasjonale virkemidler. Det er behov for en bedre balanse mellom sentral styring og lokal og regional frihet. Det er en utfordring å lykkes med det helhetlige og tverrsektorielle folkehelsearbeidet både på og mellom de ulike nivåene, og kanskje særlig innenfor statlig og nasjonal politikk. 3. Bakgrunn Helse 2. Formål med planen Begreper og prinsipper Oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet 31

246 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 32 generasjoner til å dekke sine behov. Prinsippet om «føre-var» bidrar til å håndtere usikkerhet på grunn av mangelfull kunnskap og vanskeligheter med å forutse skade. Dette kan forstås slik at ved usikkerhet om konsekvenser ved handlinger skal «tvilen komme miljøet til gode». Forebygging har lange tradisjoner innen helsetjenesten og kan benyttes til tiltak der årsakssammenhenger er kjent, mens føre-var handlinger slår inn der det er usikkerhet. Prinsippet om «utjevning» er spesielt lagt vekt på i planen, gjennom temaet om «Rettferdige Østfold», jf kap Dette skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller i helse, og er et viktig politikkområde som er satt på dagsorden gjennom St. meld. nr. 20 ( ). «Medvirkning» er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. Lokale prosesser, forankring og engasjement er viktig i alt folkehelsearbeid, der individers og lokalmiljøer skal kunne påvirke beslutninger som angår deres helse. Prinsippet om «helse i alt vi gjør» er viktig i forståelsen av folkehelse. I dag er det en generell aksept på at miljø og livsstil er de viktigste faktorene som forklaring på helsetilstanden. Dette innebærer at politikken og forvaltningen på alle nivåer har en helsemessig betydning vi skaper gjennom våre handlinger helse eller uhelse. Det har skjedd en endring i folkehelseperspektivet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør. Bestemmelsene i folkehelseloven ( 20) formaliserer prinsippet om «helse i alt vi gjør» ved at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver fylkeskommunen er tillagt, samt utvikling og eventuelle andre nødvendige tiltak for å møte regionale helseutfordringer. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelseloven definerer noen sentrale begreper (fhl 3): Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Utfordringene for folkehelsearbeidet i Østfold følger 5 pilarer. Disse sammenfaller med de innsatser for folkehelsefeltet som Verdens Helseorganisasjon har skissert: n ppbygging av en sunn, systematisk og O kunnskapsbasert helsepolitikk n Utvikling av støttende miljøer n Styrking av lokalmiljøets muligheter for handling n Utvikling av personlige ferdigheter n ilpassing og reorientering av helse- og T velferdstjenester i helsefremmende retning Folkehelsearbeid kan knyttes til de to betegnelsene helsefremmende arbeid og forebyggende arbeid. Helsefremmende arbeid er forhold som vi ønsker at befolkningen skal gjøre eller ha mer av. Det beskrives som aktiviteter som har til hensikt å «fylle på» med ting som er gode og positive og som gjør at vi får det bedre, det vil si at en vektlegger en ressurstilnærming til feltet (NOU 1991:10). Forebygging er en form for investering i fremtiden der målet er å hindre at problemer oppstår. Forebyggende arbeid innebærer å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom eller skade, det vil si at det oftest tar utgangspunkt i en bekymring i forhold til enkeltindivider eller rene bekymringsgrupper. Tiltak kan også være rent strukturelle eller av rent fysisk art, for eksempel midtdeler i veier. For å illustrere hva forebygging i praksis kan være tas det ofte utgangspunkt i en tredeling. Det er vanlig å skille mellom primær, sekundær og tertiærforebygging. Primærforebyggende arbeid handler om å forhindre at problemer oppstår. Tiltakene settes inn før problemene oppstår. Primær forebygging omfatter generelle tiltak rettet mot store og uselekterte befolkningsgrupper, der virkemidlene kan være alt fra påvirkning til påbud. Betegnelsen sekundærforebygging brukes om tiltak som skal hindre at problemer varer ved eller videreutvikles. Sekundærforebygging retter seg ofte mot en snevrere målgruppe som oppfattes å være i fare for å utvikle problemer. Tertiærforebygging brukes om tiltak etter at sykdommen har oppstått (eller etter at behandlingen i sykehus er avsluttet). Hensikten er å forebygge tilbakefall eller forverring, og bygge opp de helsefremmende ressursene m.a.o. rehabilitere. 246

247 ha større overskudd til ytterligere utdanning og lignende. (Infrastruktur, En tilnærming til bærekraftbegrepet kan gjøres ved å se på dette som ulike komponenter, og i form av sosial-, miljø-, og økonomisk bærekraft. Levekår Fylkesplanen peker på livskvalitet for alle som folkehelsearbeidets overordnede mål. Muligheten for den enkelte til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv avhenger av en rekke forhold, eksempelvis helse, sosiale relasjoner og økonomiske forhold. Deltakelse i arbeidslivet er viktig, det bidrar til økt velferd for den enkelte og er en viktig arena for sosial integrering. Forskningen identifiserer forøvrige lykkelige samfunn som demokratiske, tillitsfulle, stabile, inkluderende og kjennetegnet av desentralisert myndighet. Den norske demokratimodellen omtales å være vellykket i forhold til dette. Organisasjoner er arenaer for å få sosiale forbindelser, og de fungerer som skoler i demokrati for den oppvoksende slekt. De virker tillitskapende i samfunnet, og regnes som vesentlige for å bygge en bærekraftig økonomi, et stabilt samfunn og 247 Vedlegg En bærekraftig regional utvikling handler om en gjensidig avhengighet mellom økonomiske, miljømessige og sosiale komponenter. Alle deler må ivaretas for at vi skal få et bærekraftig samfunn, eksempelvis må ikke økonomisk vekst skje på bekostning av et samfunn med sosiale ulikheter eller et ødelagt sosialt miljø eller reduserte naturkvaliteter. Bærekraft innebærer at vi må finne en balansegang mellom de ulike komponentene, hvor ingen av disse skal reduseres, men aller helst styrkes. 5. Mål og strategier Helse må også sees på som en del av humankapitalen, som kan beskrives som en kapital som finnes i menneskene (kunnskap, ferdigheter, intelligens, holdninger og lignende). Humankapitalen er derimot vanskelig å måle, og faller utenfor tradisjonelle indikatorer som for eksempel brutto nasjonalprodukt. Det til tross for at befolkningens helse er usedvanlig viktig for samfunnets velferd. En frisk befolkning vil ikke bare arbeide mer den vil også gjøre en bedre jobb når den faktisk arbeider. Tilsvarende vil de ha større kapasitet til å engasjere seg i frivillig arbeid, ha større forutsetninger for å skape egne arbeidsplasser, belaste velferdsordninger i mindre grad, pensjonere seg senere, betale mer skatt og (Luft, vann, naturressurser osv) teknologi, bygninger osv) Økonomisk bærekraft 4. Tema Folkehelsearbeid er en av de viktigste strategiene for å bedre en regions eller kommunes konkurransekraft. Blant annet ser man at enkelte kommuner og lokalsamfunn har en høyere sosial kapital enn andre. Flere forskningsresultater tyder på at innbyggerne i disse områdene har bedre helse, mindre kriminalitet og høyere utdanningsnivå. Samfunn med sosial kapital kjennetegnes av miljøer hvor innbyggerne har tillit til hverandre, der folk stiller opp for hverandre og hvor det er sterke sosiale nettverk. Miljømessig bærekraft 3. Bakgrunn Kortsiktige økonomiske hensyn må balanseres med sosiale og økologiske hensyn. Helsefremming og forebygging mer enn reparasjon er viktige elementer i generasjonsperspektivet. Interessekonflikter vil oppstå ved omlegging til en bærekraftig utvikling, dermed må hovedmål for utvikling av ny politikk og ny praksis være tydelige slik at de kan holdes fast ved. Viktige arbeidsformer for å sikre en bærekraftig utvikling er å utføre praktisk handling, å utvikle ny kunnskap og å skape debatt om verdivalg. Sosial bærekraft 2. Formål med planen Begrepet bærekraftig utvikling ble introdusert av FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling i Utgangspunktet for at bærekraftig utvikling ble satt på dagsorden var behovet for en utvikling som tok mer hensyn til langsiktige konsekvenser av våre daglige valg et generasjonsperspektiv. Det er de menneskelige behovene som er utgangspunkt for begrepet. Dette innebærer at en utvikling som ikke ivaretar helsen i befolkningen over tid ikke kan være bærekraftig. Dette har betydning i forhold til å sikre et miljø som er sunt for mennesker, men begrepet kan også brukes i forhold til en samfunnsutvikling som må sikre grunnleggende behov over tid. Alderssammensetningen i befolkningen og veksten i livsstilssykdommer som følge av inaktivitet og overvekt, gjør at helsetjenesten vil streve med å være bærekraftig (å yte tjenester til alle som trenger det både pga kostnadene og pga personellbehovet). 1. Innledning Folkehelsearbeid som grunnlag i bærekraftig utvikling 33

248 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier tilfredse borgere. Enkeltmenneskers lykke henger sammen med samfunnet de lever i. Grad av tillit til andre mennesker og institusjoner er viktig for kvaliteten på nærmiljøene. Arbeid for å opprettholde og styrke livskvaliteten til Østfolds innbyggere handler om sammensatte innsatser på en rekke forskjellige arenaer lokalt, regionalt og nasjonalt. Opprettholdelse av og styrking av kulturliv og frivillighet blir fremhevet som et fortsatt suksesskriterium. De to områdene ser ut til å være en undervurdert kilde til å øke livskvaliteten både for den enkelte og i det politiske arbeidet med å skape et bedre samfunn. Planens strategier og handlingsdel vil være viktige bidrag for å sikre at målsettingen følges opp. Det er gjort en del forskning rundt hva begrepet livskvalitet omfatter. En oppsummering av forhold som er avgjørende for livskvalitet, her forstått som menneskenes totale velferd, er gjort i et fransk kommisjon arbeid, og er gjengitt i rammen under. Denne kommisjonen skulle bl.a. finne målemetoder for hva mennesker liker ved sine liv og i hvilken utstrekning de føler velvære. 8 dimensjoner som til sammen former menneskenes totale velferd: En aktuell problemstilling er hvorledes en skal få resultater fra forskning til å bli en kilde til et bedre liv, og ikke virke moraliserende og undertrykkende? Hvor langt strekker individets frihet seg? Når blir det riktig å gripe inn i andres liv, for å gi dem det som samfunnet betegner som «et bedre liv». Når blir det en «unnlatelsessynd» å tie om det en vet, og når blir det et «overgrep» å snakke om det en vet? I arbeidet med å redusere de sosiale helseforskjellene må man først og fremst sørge for en jevnere fordeling av ressurser og levekår i befolkningen. En mer rettferdig fordeling av begrensede offentlige ressurser kan skje gjennom fastsetting av nivå på de offentlige tjenester som tilbys, for eksempel ved å avklare hva som er «godt nok». Dette vil og være et grunnlag forpolitiske prosesser ved prioriteringer, og samtidig bidra til å avklare ubalansen som finnes mellom innbyggernes forventninger og det tilbud som kan leveres (forventningsgapet). Helseatferd Helseatferd er livsstil og levevaner som har stor betydning for helsen, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Helseatferd er ujevnt fordelt mellom grupper i befolkningen. Med et mulig unntak for bruk av alkohol, er helseatferd som gir økt risiko for sykdom stort sett mest utbredt i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseatferd henger følgelig sammen med de sosiale strukturene. For å legge til rette for endringer i befolkningens helseatferd, er det nødvendig å endre de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden. 1. Materiell levestandard (inntekt, forbruk og rikdom) 2. Helse 3. Utdanning Vedlegg Etikk handler om hvordan vi prioriterer våre ressurser, og hvorledes vi tilrettelegger med strukturelle og individrettede tiltak. Samtidig er det slik at det enkelte menneske selv skal være i stand til å finne egne løsninger. Etikk handler derfor ikke bare om fordeling av velferdsgoder, men også om storsamfunnets forhold til det enkelte individ. 4. Personlige aktiviteter, deriblant arbeid 5. Politisk medbestemmelsesrett og politisk makt 6. Sosiale forbindelser og relasjoner 7. Miljøforhold (nåværende og fremtidige) 34 Helseopplysningskampanjer har hatt stor betydning for endringer i befolkningens helseatferd. Samtidig vet vi at kampanjene ofte treffer best i de delene av befolkningen som har sunnest livsstil. Nye kampanjer må derfor utformes slik at de treffer målgruppene best mulig, også i et sosialt perspektiv. God informasjon må også være tilgjengelig for etniske minoriteter som for eksempel ikke-vestlige innvandrere. 8. Utrygghet (økonomisk så vel som fysisk) Kilde: The commission of the Measurement of Economic Performance and Sosial Progress Etikk Folkehelsearbeid handler om etiske problemstillinger, spesielt knyttet til tiltak for å utjevne sosial ulikhet i helse. De sosiale helseforskjellene er et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem. Tiltak rettet mot barn og unge har stor betydning både fordi grunnlaget for gode vaner legges tidlig i livet og fordi forhold i barndommen har stor betydning for helsen senere i livet. Det er også nødvendig 248

249 I nasjonal helsepolitikk er det en målsetting at hensynet til helse og utjevning av sosiale forskjeller i helse i større grad skal ivaretas i alle samfunnssektorer. Derfor skal tiltak alltid vurderes i forhold til målet om sosial helseutjevning. Helsekonsekvensutredninger bygger på den sosiale modellen for helse og trivsel. Den har fokus på likeverd og sosial rettferdighet. Den bygger på tverrfaglighet og likeverd, og bruker både kvalitative og kvantitative metoder. Den har et klart verdigrunnlag og bygger på full offentlighet. Faktorer som påvirker helsen fritidog kultur trafikk narkotika Arbeidsmiljø sosiale nettverk folketrygden sosialtjenesten mosjon søvnvaner alkohol tobakk barns voksenkontakter sosial støtte m. m. Vedlegg alder, kjønn og arv Kilde: Tilpasset figur i Østfoldhelsa, basert på original av Dahlgren og Whitehead Vedlegg boforhold arbeidsløshet sex- og samliv matvaner 5. Mål og strategier jordbruk og næringsmiddel 4. Tema I figuren under er den helhetlige forståelsen av helse forsøkt synliggjort. Det vises hvordan menneskets helse påvirkes av faktorer som sosiale nettverk, helseadferd og sosiale strukturer. Miljø Samfunnsøkonomiske strategier utdanning 3. Bakgrunn Utredning av helsekonsekvenser følger av kravet om konsekvensutredninger i PBL 4-2, og av kommunehelsetjenesteloven 4a-5. Ny folkehelselov viderefører bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven, og hvor den primært vil komme til anvendelse for tilfeller der konsekvensutrednings bestemmelser etter plan- og bygningsloven ikke gjelder. I kommentarene til PBL heter det at hensikten med bestemmelsene om konsekvensutredninger er at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelser av planer, og når WHO har gitt en definisjon av helsekonsekvensutredninger: «En kombinasjon av prosedyrer, metoder og verktøy som kan brukes til å vurdere en politikk, strategi, program eller prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning og fordelingen av disse virkningene i en befolkning.» (WHO konsensusmøte i Gøteborg 1999). 2. Formål med planen Helsekonsekvensvurderinger det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennomføres. 1. Innledning å sikre tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen, og da spesielt ikke-vestlige innvandrere. Migrasjon gir endringer i kosthold og lavere fysisk aktivitet, som igjen har gitt enkelte ernæringsrelaterte problemer (eks. overhyppighet av overvekt og diabetes-2 i enkelte innvandrergrupper). helsetjenesten m. m. 35

250 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn 4. Tema 5. Mål og strategier Vedlegg 36 Oppgaver og ansvar i folkehelsearbeidet Kommunenes oppgaver og ansvar Ansvaret for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som sådan, og ikke som i dag til helsetjenesten. Dette understreker det tverrsektorielle i folkehelsearbeidet, og at kommunene skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Kommunen er gitt et bredt ansvar for folkehelse og skal fremme psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. For å sikre politisk forankring av de prinsipielle og overordnede sidene av folkehelsearbeidet er det en ny bestemmelse om at kommunen skal ta stilling til helseutfordringene i kommunen. Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Helseutfordringene skal være basert på denne oversikten over helsetilstanden, og den skal beskrives i kommunal planstrategi Kommunene skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet. Disse skal møte kommunens helseutfordringer, og de skal inngå i kommunens plansystem etter plan- og bygningsloven. Disse lovmessige føringene er gjort for å sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet, og for at folkehelse skal bli bedre integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunnet. gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Som grunnlag for det regionale folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen også ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket. Dette gjelder for positive og negative helsefaktorer som virker inn på helsetilstanden, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunenes folkehelseansvar styrker arbeidet for folkehelsen, bl.a. ved at det løftes inn i de virkemidlene fylkeskommunen allerede har og som er styrket gjennom ny plan- og bygningslov fra 1. juli Gjennom denne loven har fylkeskommunen en rolle som regional utviklingsaktør og planmyndighet, og har veilederansvar i rollen som både samfunnsutvikler og velferdsprodusent. Det er en forventning at fylkeskommunen tar grep om folkehelsearbeidet i fylket i samarbeid med kommunene og relevante aktører i fylket som regionale statsetater, næringslivet, høgskole- og kunnskapsmiljøer, frivillige organisasjoner, mv. Gjennom folkehelseloven har fylkeskommunen en pådriver- og samarbeidsrolle i folkehelsearbeidet gjennom alliansebygging og partnerskap, i tillegg til understøttelse av kommunenes folkehelsearbeid. Fylkeskommunen må legge fylkets helseutfordringer til grunn for sitt folkehelsearbeid. Ansvaret for å fremme folkehelse er ikke bare knyttet til kommunens oppgaver innen myndighetsutøving, tjenesteyting og partnerskap. Det er også knyttet til kommunens rolle som arbeidsgiver, gjennom bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om å sikre en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte (aml 1-1). Folkehelsearbeidet skal med andre ord også være en del av arbeidsgiverpolitikken Oppsummert har fylkeskommunen oppgaver og ansvar innen tre felter: Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt folkehelseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. 3) Folkehelse i egne virksomheter (ivareta folkehelse tverrfaglig i egen virksomhet) Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Statlig helsemyndigheters oppgaver og ansvar Arbeidet for folkehelse skal ivaretas og vektlegges i fylkeskommunens egen politikkutforming og i styring og drift av egen virksomhet og planlegging; i den offentlige tannhelsetjenesten, videregående opplæring, miljø og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet mv. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje 1) Råd og veiledning overfor kommuner (Bistå kommunene i utvikling av langsiktig og systematisk folkehelsearbeid) 2) Helseovervåking (Framskaffe kunnskap og oversikt om helsetilstanden i fylket og om faktorer som påvirker helsen) Med unntak av smittevernfeltet (smittevernloven) var det inntil ny folkehelselov ingen lovbestemmelser om statlige myndigheter eller fagetaters ansvar og oppgaver i det generelle folkehelsearbeidet. 250

251 1. Innledning 2. Formål med planen 3. Bakgrunn I Spydeberg er det aktivt arbeid for å få barn og unge i mer fysisk aktivitet myndighet, og ivaretar folkes helse bl.a. gjennom forvaltnings- og tilsynsansvar med all bruk av strålekilder. ylkesmannen F Nasjonale myndigheters representant for å iverksette statlig politikk i kommunene, herunder folkehelsepolitikken. Innen folkehelseområdet har fylkesmannen definerte roller: n Som fagorgan å systematisk følge med og overvåke situasjons og utviklingstrekk i fylket Nasjonalt folkehelseinstitutt Underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Kompetanseinstitutt på folkehelse med hovedmål om helseovervåking, forskning og forebygging Mattilsynet Ansvarlige departement er HOD, FKD, og LMD Arbeid for trygt drikkevann og trygg mat gjennomtilsyn, oppklaring av matsmitte, og merking av matvarer. Som iverksettingsorgan å formidle og iverksette nasjonal politikk Som delegert myndighet å fortolke regelverk, herunder å behandle klager over offentlige vedtak innen en rekke felt Helsetilsynet Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med helsetjenesten, herunder kommunehelsetjenesten. Helsetilsynet i fylket er faglig en del av Statens helsetilsyn, og organisatorisk en del av fylkesmannsembetet. n n Statens strålevern Underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Fagmyndighet på området strålevern og atom- n Vedlegg Helsedirektoratet Underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), med oppgaver også fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet, i tillegg til å være regelforvalter og iverksetter av vedtatt politikk på området. n 5. Mål og strategier Viktige statlige funksjoner i folkehelsearbeidet: n 4. Tema Med nytt lovverk er det lovfestet at fylkesmennene, Helsedirektoratet og nasjonalt folkehelseinstitutt har oppgave å understøtte kommuner og fylkeskommuner i folkehelsearbeidet. Dette for å gjøre ansvarsfordelingen tydeligere, og for å klargjøre hva kommuner og fylkeskommuner kan forvente av staten i forhold til understøttelse av deres eget folkehelsearbeid. n Helseforetakene Til grunn for foretakenes virksomhet ligger lov om spesialisthelsetjenester. I lovens formålsparagraf fremgår at tjenestene skal fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming

252 Vedlegg 5. Mål og strategier 4. Tema 3. Bakgrunn 2. Formål med planen 1. Innledning Notater:

253 253

254 Visjonen om det trygge, sunne, levende og rettferdige Østfold November 2011 Østfold fylkeskommune Samfunnsplanavdelingen Postboks 220, 1702 Sarpsborg Grafisk design: Eggen Press AS

255 Saksnr.: 2018/4899 Løpenr.: /2019 Klassering: S82 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2019 Høringsuttalelse. Nasjonal ramme for vindkraft Vedlegg: 1 Metode og kriterier. Nasjonal ramme for vindkraft 2 Temaer og verdier fra regional plan til ormåder innenfor NVEs utpekte område. Nasjonal ramme for vindkraft 3 Temaer og verdier fra regional plan til "mulig egnede områder" utenfor NVE sitt utpekte ormåde. Nasjonal ramme for vindkraft 4 Innspill til grunnlagsmaterialet. Nasjonal ramme for vindkraft Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfoldrådet støtter intensjonen om å styre vindkraftutbygging til områder hvor utbyggingen er mest mulig lønnsom, og hvor konfliktene med miljø- og samfunnsinteresser er akseptable. Nasjonal ramme for vindkraft tar imidlertid ikke opp i seg regionale planer og hensyn, og gir dermed ikke nødvendig forutsigbarhet og konfliktavklaring i vindkraftsaker. Nasjonal ramme kan derfor ikke alene nyttes som grunnlagsdokument i konsesjonssaker, men bør fungere som grunnlag for utarbeiding/oppdatering av regionale og kommunale planer som berører vindkraftutbygginger etter plan- og bygningsloven. 2. Østfoldrådet er positivt til NVE s utpeking av prioritert område i Østfold, som favner tre av de «mulig egnede områdene» i Regional plan for vindkraft i Østfold av For å unngå konflikter med regionale hensyn, må videre planlegging av vindkraft innenfor det utpekte området ta utgangspunkt i Regional plan for vindkraft, med tilhørende tematiske kart for bolig- og hytteområder, landskap, naturvern, dyrket mark, kulturminner, kulturmiljøer og friluftsliv. 3. Østfoldrådet mener avgrensningen av det utpekte området i Østfold ikke er akseptabel. Dette fordi området ikke forholder seg til Fjella-avgrensningen slik den framgår av Regional plan for vindkraft, men skjærer inn i det såkalte «grønne beltet» som går gjennom hele Østfold. «Beltet» utgjør fylkets relative «villmarksnatur». Det er bred enighet i Østfoldsamfunnet om at dette området skal vernes mot vindkraft og andre store, arealkrevende og tekniske inngrep. Prinsippet ble derfor enstemmig 255

256 vedtatt av fylkestinget ved behandling av planen. Østfoldrådet ber derfor om at grensene for prioritert område justeres i samsvar med kart i saksutredningen. 4. Regional plan for vindkraft i Østfold åpner også for vindkraftutbygging utenfor NVE sitt utpekte område. Østfoldrådet støttet at Fylkestinget i Østfold, ved eventuelle konsesjonssøknader i disse områdene, skal legge regional plan til grunn, og vurdere utbygging gjennom en konsekvensutredningsprosess. 5. Et av formålene med den nasjonale planen er å bidra til demping av konflikter knyttet til vindkraftutbygging. Østfoldrådet ber om at det vurderes å gi statlig støtte til besøksog aktivitetssentre for fornybar energi, deriblant vindkraft, i de ulike fylkene. I tillegg bør det utredes hvordan lovverket kan endres for å legge til rette for energikooperativer. Østfoldrådet viser ellers til konkrete innspill gitt i saksutredningen og i vedleggene. Sarpsborg, 13. mai 2019 Anne Skau fylkesrådmann Bakgrunn for saken Olje- og energidepartementet (OED) ga i brev av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å lede et arbeid med å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget skulle inneholde: et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft Bakgrunnen for oppdraget er at regjeringen ønsker å «legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, slik det er redegjort for i energimeldingen (Meld. St. 25 ( ))». Ifølge oppdragsbrevet og energimeldingen er formålet med nasjonal ramme å bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt når det søkes om konsesjon. Rammen skal bidra til økt forutsigbarhet, en mer effektiv konsesjonsbehandling og demping av konflikter. Fakta og fylkesrådmannens vurdering NVE sitt utpekte område i Østfold NVE har pekt ut 13 områder som «mest egnet for vindkraft i Norge». Følgende område i Eidsberg, Rakkestad, Sarpsborg og Halden kommuner er pekt ut i Østfold: 2 256

257 NVE sin begrunnelse for utpekingen i Østfold og beskrivelse av egnede vindkraftverk er som følger: gode produksjonsforhold, og et av områdene som er best egnet for ny produksjon i et kraftsystemperspektiv viktige miljø- og samfunns-interesser knyttet til blant annet bebyggelse, Forsvaret og rovdyr lavere konfliktnivå i dette området enn i store deler av landet fra et nasjonalt perspektiv et av de mest egnede områdene i Norge NVE beskriver at det er mye spredt bebyggelse i området, og at det betyr at det i hovedsak kan bygges relativt små vindkraftverk mellom stedene med bebyggelse. De aktuelle områdene har skogsvegetasjon. Det betyr blant annet at det kan være behov for høyere tårn. Status og videre prosess NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft skal levere et faglig råd til OED. NVE beskriver at «forslag til utpekte områder skal ikke forstås som en plan for hvor det skal bygges vindkraft i framtida, men et råd fra NVE om hvilke områder det kan være mest hensiktsmessig å vurdere ved eventuell utvikling av nye vindkraftprosjekter.» NVE beskriver at «de utpekte områdene er et signal om hvor vindkraftutbyggere bør lete etter mulige prosjektområder. Det skal i tillegg vektlegges i konsesjonsbehandlingen om et prosjekt er innenfor eller utenfor et utpekt område. Gjennom en slik vektlegging vil den nasjonale rammen få en funksjon som styringsverktøy.» NVE lister opp mulige alternativer til forslag om utpeking av de mest egnede områdene: Alternativ Beskrivelse 1) 0-alternativet Nasjonal ramme skal være kunnskapsgrunnlag uten å peke ut områder 2) Alle ikke-ekskluderte arealer pekes ut som de mest egnede områdene 3) Regional utpeking av egnede områder basert på Utelate det siste trinnet i metoden. Kartet med de mest egnede områdene ville da omfattet alle arealer som ikke er hardt eller mykt ekskludert. Regionale planer basert på grunnlagsmaterialet til Nasjonal ramme 3 257

258 grunnlagsmaterialet for NVE sitt forslag Fylkesrådmannen mener nasjonal ramme er et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder vind, nett og produksjonskostnad. Når det gjelder miljø- og samfunn er det derimot flere forhold som tilsier at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok, og at nasjonal ramme ikke kan gi den forutsigbarheten og de konfliktavklaringene som er intensjonen, bl.a.: Rammen tar kun opp i seg nasjonale hensyn. De regionale hensynene vil variere fra fylke til fylke, og det fanger nasjonal ramme ikke opp. Usikkerhet knyttet til hvor det er verdier (landskap og friluftsliv), manglende nasjonale registreringer og usikkerhet knyttet til faktisk virkning for de ulike verdiene. Grad av bruk av skjønn og avveininger, samt uttrykt usikkerhet i utpeking av de 13 områdene, bør tilsi at nasjonal ramme bør nyttes som grunnlagsmateriale og ikke som avklarende styringsdokument. Ved prioritering av utpekte «større områder» utelukkes arealer for mindre utbyggingsprosjekter, hvor konfliktene til miljø- og samfunn kan være lavere. For lite hensyn til støyfølsom virksomhet som bolig og fritidsbolig, som i større grad er hensyntatt i regional plan. (Se innspill til grunnlagsmaterialet i vedlegg 4) Fylkesrådmannen mener nasjonal ramme bør fungere som grunnlag for oppdatering av regional plan og for kommunale planer som berører vindkraftutbygginger etter plan- og bygningsloven. Det bør vurderes en lovendring som bidrar til at konsesjoner til vindkraftverk ikke gis uten anbefaling i regionale og kommunale planer. Fylkesrådmannen peker på at grunnlagsdokumentene i nasjonal ramme alene ikke er godt nok underlag for regionale planer. Alle regionale hensyn må vurderes, slik at det regionalpoliske nivå kan gjøre sine avveininger i forhold til hva som skal veie tyngst, og hvilke avbøtende tiltak det eventuelt er behov for. For å dempe konfliktnivået må det være rom for at ulike hensyn blir ulikt vurdert og vektlagt i fylkene. Dette fordi utgangspunktet, utfordringene og mulighetene er så forskjellige i det langstrakte landet. Nasjonal ramme viser områder av en «viss størrelse». Fylkesrådmannen antar at dette er grunnen til at flere av «mulig egnede» områder i regional plan ikke omfattes av nasjonal ramme. (vedlegg 3). En nasjonal avgrensing som utelukker slike områder kan dermed virke negativt for potensiell utbygging av fornybar energi både her i fylket og andre steder i landet. Regional plan går, naturlig nok, et skritt videre enn nasjonal ramme. Hele fylket er vurdert i forhold til regionale verdier og hensyn. Regional plan for Østfold peker ut 7-8 områder som ut i fra vind, nett og miljø-/samfunnshensyn er «mulig egnet». Dette viser at det er mulighet for utbygging selv om regionale hensyn blir tatt. For å sikre forutsigbarheten og minimere konfliktnivået er det viktig at nasjonal ramme nyttes sammen med de regionale planene, der slike foreligger. Innenfor «mulig egnede områder» i regional plan må det også gjøres konkrete vurderinger av virkning og avbøtende tiltak ut i fra turbintype/-høyde og eksakt plassering av turbiner, vei og kabler

259 NVE beskriver at oppdaterte kunnskapsgrunnlag kan føre til at deres saksbehandling blir mer effektiv. Det beskrives at behovet for å bruke store ressurser på å innhente oppdatert kunnskap i hver enkelt konsesjonssak kan bli mindre. Fylkesrådmannen mener det er viktig med til enhver tid oppdatert og detaljert nok kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget i nasjonal ramme svarer for de nasjonale hensynene, med unntak for de tema som ikke har heldekkende registreringer for hele landet. I konsesjonssaker er også regionale interesser og verdier viktig for at det skal kunne tas en beslutning. NVEs ramme er utarbeidet med betydelig grad av skjønn og avveiinger. Regional plan, med tett samarbeid og forankring hos kommunene, er bedre egnet for slike avveiinger enn NVEs prosjekt. Mer om Regional plan for vindkraft Mulig egnede områder i regional plan Østfold har en regional vindkraftplan fra Områdene, som i denne er utpekt som «mulig egnet for vindkraftutbygging» er samlet i en tabell som viser status for områdene og hvordan de er håndtert i forslag til nasjonal ramme. Navn Kommune Status Forslag til Nasjonal ramme E18 nord - Huevann Marker Konsesjon gitt Joarknatten Utenfor analyseområdet i Østfold E18 sør- Sloreby Marker Konsesjon gitt Høgås Utenfor analyseområdet i Østfold Bikjula og Kollerødfjellet Aremark Ikke omsøkt Utenfor analyseområdet i Østfold Rokkefjella Halden Ikke omsøkt Innenfor anbefalt område for utbygging Syverstad øst Halden/ Sarpsborg Ikke omsøkt Innenfor anbefalt område for utbygging Brenne sørvet Sarpsborg Ikke omsøkt Innenfor anbefalt område for utbygging Nordby nord Skiptvet/Våler Ikke omsøkt Utenfor anbefalt område for utbygging Avgrensning av NVE sitt utpekte område må justeres i hht regionale verdier Fylkesrådmannen mener det er positivt for Østfold at NVE har utpekt et prioritert område i fylket, men påpeker at avgrensningen ikke er akseptabel. Dette fordi deler av Fjella-området, det såkalte «grønne beltet i Østfold», inngår i NVE sitt utpekte område. Videre planlegging innenfor det utpekte området må ta utgangspunkt i regional plan for vindkraft, med tilhørende tematiske kart

260 Østfold er et lite, tett befolket fylke med et for sterkt arealpress til å tåle store vindkraftanlegg uten at vesentlige verdier for befolkning, landskap og natur går tapt. Fylkesrådmannen mener at de syv «mulig egnede områder» bør gjennomgå en mer detaljert og konkret vurdering. Dersom det sendes inn melding/ konsesjonssøknad om å bygge ut et eller flere av disse områdene, vil en prosess med konsekvensutredning avdekke og avklare ulike interesser på et detaljert nivå. Nedenunder har fylkesrådmannen lagt NVE sitt analyseområde (fiolett linje) og avgrensning av utpekt område (turkis/grønn linje) i nasjonal ramme inn på kartet for regional vindkraftplan. Regional plan for vindkraft: Yttergrensen av NVE sitt utpekte område harmonerer ikke med grensen for Fjella-landskapet (mørk grønn linje). Østfold fylkeskommune kan ikke akseptere at deler av Fjellalandskapet er innenfor utpekt område. NVE sier pr. telefon og i e- postutveksling at deres intensjon har vært å følge Fjellaavgrensningen. Fylkesrådmannen viser til vedtak i fylkestinget for Østfold , som lyder. «2. Regional plan for vindkraft i Østfold bygger på hovedstrategien om at vindkraftanlegg ikke skal lokaliseres innenfor følgende hovedkategorier landskap/ soner i fylket: I det sammenhengende, brede skogbeltet av høyereliggende utmarksområder, benevnt «Fjella-landskapet» øst i fylket, som strekker seg fra Kornsjø i sør til Rødenes i nord. Dette skogbeltet inkluderer: Ankerfjella, Vestfjella i Aremark og Marker, Degernesfjella, Rakkestadfjella, Trømborgfjella og Rødenesfjellet. Dette er fylkets relative «villmarksnatur» hvor det skal vernes mot store/ arealkrevende tekniske inngrep. I virkeområdet til Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR-O)

261 Det visuelle inntrykk og støyforhold må ikke virke negativt for beboerne i boligstrøk. Det må tas hensyn til at Østfold er et av de tettest befolkede fylker i landet, og hvor befolkningsøkningen vil være betydelig. De to nevnte landskapskapskategoriene inneholder meget store kvaliteter knyttet til en eller flere av følgende regionalt/ nasjonalt viktige interesser: Landskap, naturforhold, friluftsliv/ turisme, fisk, vilt og kulturminner/kulturmiljøer.» Ikke egnede områder i regional plan innenfor NVE sitt utpekte område I tillegg til «mulig egnede områder» i regional plan, omfatter NVE sitt utpekte område store arealer med så store regionale interesser at de i regional plan er definert som «ikke egnede områder». For at et samlet grunnlag for konsesjonsbehandling skal være forutsigbart og bidra til mindre konflikter, må disse hensynene ivaretas. Ved vedtak av regional vindkraftplan for Østfold vedtok også fylkestinget ( ) at enkeltområder innenfor det området som NVE nå har pekt ut, ikke skal bygges ut med vindkraft. Dette må det tas hensyn til: «Ingen nye områder av følgende foreslåtte områder under høringen tas inn i den regionale planen: -Vestfjella i Aremark ligger innenfor det sammenhengende skogsbeltet benevnt «Fjellalandskapet» (pkt. 1 i hovedstrategien), og inneholder svært viktige miljøkvaliteter knyttet til landskap, natur og friluftsliv. Sentralt i området ligger fylkets største INON-område i skog. -Stiksvann i Rakkestad ligger inntil viktige friluftsinteresser for Sarpsborgs befolkning (Børtevann Langen) og inntil det sikrede friområdet ved Holtetjern, som nå er istandsatt med vekt på funksjonshemmede (Universell utforming). -Rønneld i Sarpsborg ligger i sin helhet i svært viktige friluftsområder for Sarpsborgs befolkning i sentrale deler av Skjebergmarka.» Sammenstilling av data fra forslag til nasjonal ramme og regional plan I forslag til Nasjonal ramme er eksklusjon brukt som metode, og det er gjort «siling» gjennom to trinn: harde og myke eksklusjoner. (Vedlegg 1 om metode og kriterier) Resultatet fremkommer som et eksklusjonskart, som viser områder i Norge som ikke bør pekes ut som de mest egnede områdene for vindkraft, ut i fra noen viktige miljø- og samfunnsinteresser (myke eksklusjoner) og uaktuelle områder (harde eksklusjoner). NVE peker på utfordringer knyttet til at det ikke foreligger heldekkende kartlag for enkelte tema, som da ikke er del av de mye eksklusjonene, som f.eks. landskap. NVE beskriver at de, for å kunne levere kart med større områder, inkluderer både potensielle utbyggingsområder og mellomliggende arealer i de områdene de har pekt ut. Det er derfor også med ekskluderte områder i analyseområdene. Dette viser at det er behov for ytterligere vurderinger i tillegg til at de regionale interessene må avveies

262 Nedenunder har fylkesrådmannen lagt de myke og harde eksklusjonene inn på kartet til regional vindkraftplan for Østfold. De harde eksklusjonene er vist med rødt og de myke med grønt. NVE beskriver at de myke eksklusjonene hovedsakelig består av områder med støyfølsombebyggelse, buffersone rundt drikkevann (Isesjø) og Norkring-senderen på Høyås i Halden. Kartet viser at «mulige egnede områder» og «områder med store/middels store konflikter» i regionale plan (fiolette og gule flater) matcher godt med arealer som NVE peker ut som egnet for vindkraft. I tillegg viser NVE sitt kart større «potensielle områder» for utbygging, som i regional plan er klassifisert som «ikke egnede områder». Dette fordi regional plan håndterer bebyggelse (bolig og fritidsboliger) strengere enn NVE sin analyse og fordi regional plan vektlegger regionale hensyn innenfor ulike kategorier. (Se vedlegg 2) Flere interesser vil være viktig i de fleste konsesjonssaker, men er vanskelige å vurdere på et overordnet nivå. Dette gjelder blant annet nabovirkninger som støy og skyggekast, lokale leve- og trekkområder for fugl, lokalt viktige friluftslivsområder og verdifulle landskap. For å kunne ta stilling til den faktiske egnetheten til konkrete arealer innenfor de utpekte områdene, må det gjennomføres konsekvensutredninger som en del av konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker. Mulig egnede områder utenfor NVE sitt utpekte område Regional plan åpner for vindkraftutbygging også utenfor NVE sitt utpekte område i Østfold. Disse fremkommer i regional plan, på kartet og tabellen over. Fylkesrådmannen antar at disse ikke er av en slik størrelse at de omfattes av nasjonal ramme. Disse blir «satt i spill» dersom NVE sitt alternativ 2 blir valgt, og siste trinn i analysen utelates. Dette kan redusere potensialet for utbygging av fornybar energi i Østfold. Ved eventuelle konsesjonssøknader i områdene utenfor nasjonal ramme, vil Østfold fylkeskommune legge regional plan til grunn, og vurdere utbygging gjennom en konsekvensutredningsprosess

263 Kulturminner og kulturmiljø Vi mener det ikke er tatt nok hensyn til Rokke og Ingedal middelalderkirker samt KULAområdet Skjebergsletta. Det må tas hensyn til innspillene fra Riksantikvaren og temakart i regional plan for vindkraft. For eksempel ligger Rokke kirke så vidt innenfor hard eksklusjon, mens nært tilgrensende områder har fått myk eksklusjon eller ingen eksklusjon. Slik vi forstår de harde eksklusjonene, så er det kun de områdene som omfattes av landskapsvernområdet som omfattes. Temakartene for regionale kulturlandskap og kulturmiljø må også hensyntas. Ingedal kirke fanges ikke opp som del av et landskapsvernområde. I realiteten må middelalderkirkene håndteres som en hard eksklusjon. Landskap, natur og friluftsliv Det foreligger bredt kunnskapsgrunnlag for verdier og hensyn i Fjella-områdene i Østfold. For tema landskap viser fylkesrådmannen til rapporten «Østfoldlandskap av regional betydning». Denne beskriver Vestfjella som variert skogområde med lite påvirket barskog og åpne myrer. I Regional plan for vindkraft er Fjella-området beskrevet som «Skoglandskap med svært lite inngrep». Friluftsverdiene i Fjella-området knytter seg til hele skog- og fjellstrekningen med relativ villmark gjennom hele fylket. Området egner seg godt til lengre flerdagsturer sommer og vinter, og supplerer derfor de bynære markene og nærturområdene. I fylkesplanen er området betegnet som viktig friluftsområde. Dette er også brakt videre inn i Regional plan for fysisk aktivitet. Stikkordene er stillhet, gammel barskog og sårbart fugleliv. Fjella-området har et velutviklet løypenett både for fotturer og skiturer, og det er flere sportshytter knyttet til Trømborgfjella, Rakkestadfjella og Høyåsmarka. Det er også en rekke fritidsboliger i området. Naturverdiene i Fjella-området karakteriseres av rikt artsmangfold, hvor relativt store, intakte områder gammelskog med klart villmarkspreg, kystmyr og bekkedrag danner grunnlag for de største verdiene. Regional plan for vindkraft i Østfold viser INON-områder, naturreservatene og svært viktige viltområder. Nordre del av Fjella har siden 1985 vært et studie- og overvåkingsområde for bestandsutvikling av skogsfugl (storfugl og orrfugl) (se vedlegg 4). Innenfor nordre del av NVE s prioriterte område inngår 8 tiurleiker med til sammen tiurer og to orrfuglleiker, og området har en skogsfugltetthet blant de aller høyeste i Norge. Konfliktdempende tiltak NVE presiserer at Nasjonal ramme ikke vurderer «mindre anlegg», dvs. 1-5 turbiner. Dette er anlegg som lettere lar seg innpasse i nærheten av eksisterende inngrep, for eksempel i industriområder eller nær motorveier og kraftledninger. Slike kan være gunstig ut i fra et samfunns- og naturperspektiv, og kan samtidig være godt tilpasset kraftnettet. Siden nærhet til og erfaring med vindkraft har vist seg å virke konfliktdempende, ville nasjonale anbefalinger 9 263

264 knyttet til mindre anlegg på sikt bidratt til lavere konfliktnivå og dermed økt utbygging av fornybar energi. Nasjonal ramme er imidlertid ikke så detaljert at denne type anlegg omfattes av analysen. NVE anbefaler derfor at slike konsesjonssaker behandles uavhengig av de utpekte områdene. Økt produksjon av fornybar energi er positivt både av klima- og næringshensyn. Det har imidlertid vist seg at manglende forankring og medvirkning i befolkningen kan hindre mange utbygginger, også i områder som er teknisk og vindmessig gunstige, og hvor nasjonale kunnskapsgrunnlag tyder på små konflikter mot naturmangfold, kulturminner, friluftsliv og andre viktige interesser. Erfaring fra andre land med større utbygging av vindkraft tyder på at kunnskap, erfaring, og eierskap er viktig for at vindkraftutbygginger skal oppfattes som akseptable. Besøks- og aktivitetssentre for fornybar energi etableres ofte i rurale områder og bidrar til økt kunnskap og gode kompetansearbeidsplasser. Hvis denne typen kunnskapssentre kan bidra til å dempe konfliktene forbundet med utbygging av fornybar energi, så kan det være en god investering av offentlige midler. En viktig kritikk mot dagens vindkraftutbygging i Norge har vært knyttet til eierstruktur. På Samsø i Danmark, og flere andre områder hvor man har lykkes med utbygging av fornybar energi, eies energiproduksjonen av lokale kooperativer. Ved små utbygginger er det gjerne bare noen få gårder som deler energien som blir brukt. På denne måten begrenser de behovet for nettilknytning, og sparer nettleiedelen av strømutgiftene. Dagens norske regelverk gjør det utfordrende å etablere denne typen eierstrukturer

265 1-Metode1-Metode Eksklusjon er brukt som metode. Utgangspunktet er hele landet og eksklusjon av arealer i to trinn: Trinn1 harde eksklusjoner Middelvind under 6,0 m/s i 120 m høyde Innsjøer med areal over 10 km2 Isbreed Byer og tettsteder Avinors flyplasser Nasjonalparker, landskapsvernområder og andre verneområder over 3 km2 Verdensarvområder (UNESCO) Trinn 2 Myke eksklusjoner (22 kriterier) Imporant Bird Areas (IBA) Nasjonale villreinområder med randsoner Statlig sikede friluftslivsområder Referanseområder for kystlynhei Helhetlige kulturlandskap med nasjonal eller vesentlig regional interesse (KULA) Fredete kulturmiljøer Buffersone rundt verdensarvområder Tentative verdensarvområder Verneområder under 3 km2 Foreslåtte verneområder Innsjøer under 10 km2 Buffersoner rundt drikkevannskilder Arealer under 1 km fra tettsteder Områder med minst tre støyfølsomme bygninger pr km2 Byggerestriksjonsarealer (BRA-arealer) rundt Avinors flyplasser Buffersone på 500 m fra Avinors radar Buffersone på 5 km fra METs værradarer Buffersone på 2 km fra sendemasterne i det digitale bakkenettet for TV-signaler Forsvarets skytefelt Internasjonalt og nasjonalt viktige mineralforekomster Arealer med kompleks topografi Skredutsatte arealer (jord-, flom- steinskred) 265

266 Eksklusjonskart Eksklusjonskartet har mørk blå farge på arealer med harde eksklusjoner. Dvs arealer hvor det bør være uaktuelt å bygge vindkraftverk. Lysere blå farge er nyttet på mykere eksklusjoner. I disse områdene tilsier virkningen for èn interesse at arealet ikke bør pekes ut sin et av de meste egnede områdene for vindkraft. Analyseområde i Østfold avgrenset med rød linje. Utpekt område i Østfold avgrenset med grønn linje. Harde eksklusjoner «tettsted» og «verneområder > 3 km2» markert med mørk blått (Rokke landskspavernområde og Vestfjella). 266

267 Myke og harde eksklusjoner er satt sammen på kartet under: NVE viser til en føring om at de skal pek ut «større områder». For å få til dette har de pekt ut områder som også omfatter ekskluderte arealer. Kriterier for utvalg av områdene Vind I oppdraget fra OED er det en føring at vindressurs skal være viktig utgangspunkt for utpeking av de mest egnede områdene. Vind er del av de harde eksklusjonene, og alle områder med mindrevind enn 6,0 m/s ved 120 m høyde er utelatt fra videre analyser. 267

268 Nett- og produksjonskostnad I tillegg til vind er utbyggingskostnad og nettkapasitet viktig utgangspunkt for utpeking av egnede områder. Det er kapasiteten i transmisjonsnettet (300 eller 420 kv spenning) som ligger til grunn for analysen. De mest egnede områdene, ut i fra nettperspektiv, er områdene hvor ny vindkraft ikke fører til store prisforskjeller, flaskehalser eller økt nettap. OED har i oppdragsbrevet presisert at det er et poeng å lokalisere vindkraft slik at det ikke er nødvendig å bygge mye nytt kraftnett. NVE peker på at det i noen tilfeller kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut kraftnettet for å tilrettelegge for ny produksjon. Dette gjelder spesielt dersom nettinvesteringene som utløses er lite omfattende, og/eller de medfører andre store nyttevirkninger for samfunnet. I tillegg er det usikkerhet knyttet til blant annet forbruksutvikling, mulighet for off-grid-løsninger og tidspunkt for oppdatering av den nasjonale rammen. Nettbegrensning er derfor ikke brukt som en streng restriksjon i arbeidet med nasjonal ramme. Områder der mye ny vindkraft vil utløse nettinvesteringer er ikke automatisk utelatt. Nettmessig er Østfold i kategorien «mest egnet». NVE har analysert områdenes egnethet med tanke på produksjonskostnader. Analysen baserer seg på et kart over produksjonskostnader pluss kvalitative vurderinger knyttet til geografiske og klimatiske forhold, terreng, ekstremvind og ising. Analysen viser at det fra et produksjonspotensial og -kostnadsperspektiv er mest gunstig å bygge ut nye vindkraftverk i Finnmark, Midt-Norge og på Sørvestlandet (grønne områder). Vindturbiner i disse områdene produsere mer energi per investerte krone gjennom levetiden til vindkraftverket enn i andre områder i Norge. Østfold er i kategorien «bra egnet» (gult). 268

269 Kartet viser produksjonskostnad. Avgrensningen er gjort slik at områdene med lav produksjonskostnad (gult) er med, men områder med høy produksjonskostnad (rødt) og/eller små og gode områder, med en viss avstand til bedre områder er utelatt. 269

270 Vedlegg 2 Konkret til alle områdene i regional vindkraftplan innenfor NVEs utpekte område. Se kartinnsynsløsning her: aea167d NVEs utpekte område i Østfold: 270

271 Utsnitt fra regional plan med inntegnet avgrensning av NVEs utpekte område med myke og harde eksklusjoner. «Mulig egnede områder i regional plan: Brenne sør-vest, Syverstad øst, Rokkefjella. 271

272 Utsnitt fra regional plan med inntegnet avgrensning av NVEs utpekte område uten myke og harde eksklusjoner. «Mulig egnede områder i regional plan: Brenne sør-vest, Syverstad øst, Rokkefjella. 272

273 Temakart med regionale interesser som må hensyntas: Friluftsliv Kartet viser regionale friluftsinteresser i Fjella-området og Høyåsmarka i Halden som markaområde. I tillegg vises Børtevann og Langen som vassdrag med regionale friluftsinteresser og at deler av utpekt område går innenfor RPR- O grensen i Skjeberg. Jordressurser: 273

274 Kartet viser store områder med dyrket mark på sørside nav raryggen og i Rakkestad. 274

275 Kulturlandskap 275

276 276

277 277

278 Kart med alle regionale tema inne, med unntak av jordressurser. 278

279 279

280 Bufrede områder: 280

281 Regional plan for vindkraft i Østfold sin beskrivelse av «mulig egnede områder», som er innenfor NVE sitt utpekte område. 281

282 282

283 Ved 1000 meters buffersone rundt boliger vil området måtte utgå som mulig egnet område for minimum fem turbiner. Sarpsborg kommune er uenig når planen beskriver naturverdiene i dette området som lave. Det opplyses at området er en viktig lokalitet for skogsfugl med intakte spillplasser for storfugl og orrfugl. Det er også registrert hekking av flere vadefugl--- og Rovfuglarter i området. I tillegg har området generelt høy viltverdi. Det er store muligheter for funn av automatisk fredede kulturminner i området. Sarpsborgs best bevarte husmannsplass ligger i området, og Det er registrert lokale friluftslivsverdier. Konklusjon Fylkesrådmannen har ut fra nevnte forhold vurdert å ta område ut av planen. Fylkesrådmannen Mener imidlertid det riktig at området bør gjennomgå en mer detaljert og konkret vurdering. Dersom det sendes inn melding på å bygge ut dette området, vil en KU---prosess avdekke og avklare. Ulike interesser på et detaljert nivå. Støyproblematikk vil også måtte bli et viktig tema. Området beholdes i regional plan. 283

284 284

285 285

286 Ved 1000 meters buffersone rundt boliger vil området måtte utgå som mulig egnet område for minimum fem turbiner. Sarpsborg kommune uttaler at områdeteksponeres mot Syverstad/ Ingedal/ Skjeberg og mot Rokke og muligens mot sjøen. Dermed blir landskapsvirkningen stor. Fylkeskonservatoren uttrykker at det både på Rokkeraet og Skjebergsletta er betydningsfulle fornminner fra bronsealderen og jernalderen. I dette landskapet ligger middelalderkirkene Rokke, Ingedal og Skjeberg. Turbiner i det mellomliggende området vil bryte opp kulturlandskapet, og vil virke skjemmende visuelt --- spesielt i forhold til middelalderlandskapet. Konklusjon Fylkesrådmannen mener at støyproblematikk, synlighet/visualisering og forhold knyttet til kulturminner må bli svært viktige Utredningstemaer i KU. Ved eventuell konsesjonssøknader. Området beholdes i regionalplan. 286

287 287

288 288

289 Det vises til kartvedlegg til fylkesplanen: «Viktige natur--- og friluftsområder». Området Rokkefjella ligger innenfor begge disse arealsymboler i fylkesplanens kartvedlegg. I lokale uttalelser opplyses det det at området har viktige friluftslivsverdier. Området ligger i sin helhet innenfor Østfoldlandskap av regional betydning (Rapport Fylkesmannen). Området ligger i ytterkant av den brede sammenhengende korridoren (Fjella---landskapet) som strekker seg gjennom de østre deler av fylket. Uttalelser i høringen bekrefter at Rokkefjella har livskraftige bestander av en rekke viltarter tilknyttet skog, og reproduksjon av flere rødlistearter som fiskeørn, vandrefalk, hønsehauk, trelerke mv. Rokkefjella er i Sin helhet også registrertsom et «Viktig viltområde» i landsomfattende viltregistrering. Fra middelalderkirken Rokke kirke vil hele vindkraftanlegget synes i sin helhet og 289

290 virke visuelt skjemmende. Kirken ligger ca. 3 km fra anlegget, og på kirkegården må det påregnes støy ved ugunstig vindretning. Rokkefjella som vindkraftområde vil medføre en kraftig forringelse av Rokke landskapsvernområde og er sannsynligvis i strid med verneforskriften som sier: "Alle inngrep som kan endre landskapets art eller karakter vesentlig er forbudt,...". En eventuell kraftledning fra vindkraftanlegget vil også måtte gå gjennom Rokke landskapsvernområde. I verneforskriften er det spesifikt nevnt at det er forbudt med luftspenn og jordkabel gjennom verneområdet. Konklusjon Fylkesrådmannen har ut Fra nevnte forhold på denne bakgrunn vurdert å ta området Rokkefjella ut av planen. Forholdene bør imidlertid gjennomgå en mer detaljert og konkret vurdering. Dersom det sendes inn melding på å bygge ut dette området, vil en KU---prosess avdekke og avklare ulike interesser på et detaljert nivå. Området beholdes i regional plan. 290

291 291

292 I tillegg ble det i arbeidet med regional plan vurdert områder, som ikke ble tatt inn som «mulig egnede» innenfor det området NVE har markert som utpekt område. Om disse står det i regional vindkraftplan: «Fylkesrådmannens vurdering av nye mulige områder Stiksvannet, Rakkestad Området ble konsekvensvurdert i egnethetsanalysen. Det er svært lang vei fram til nett---tilknytning. En eventuell kraftledning vil måtte gå over Rokke landskapsvernområde hvor både luftspenn og jordkabler er forbudt gjennom forskriftene. Området ligger helt inntil turområde Børtevann/ Langen, som er et av de viktigste friluftsområder for Sarpsborgs befolkning. Det ligger like inntil det sikrede friområdet ved Holtetjern. Området er opprustet i 2011, spesielt med tanke på funksjonshemmede/ universell utforming. Østfold fylkeskommune har gitt statlige friluftsmidler til dette tiltaket. Stiksvann er et viktig viltområde og dessuten ligger deler av området for nærme fastboende (Klever og Munkebråten). Konklusjon På bakgrunn av dårlig nett---tilgang og nevnte friluftlivsverdier, vil fylkesrådmannen fraråde å ta Stiksvannet inn som mulig egnet område i regional plan. Rønneld i Skjebergmarka Området ligger sentralt i Skjebergmarka, et av de viktigste turområdene i Sarpsborg kommune. Området er i egnethetsanalysen vurdert som Ikke egnet område på grunn av landskaps---/ natur---/ friluftslivsverdier. Fylkesrådmannen vil på et faglig grunnlag fraråde å ta deler av eiendommen Rønneld i Skjebergmarka inn som mulig egnet område i regional plan. Vestfjella, Aremark Det vises til fylkeskommunens og fylkesmannens uttalelser i forbindelse med konsekvensutredningen/ søknad om konsesjon. Her er påvist feil og mangler ved KU. Fylkeskommunen har varslet administrativ innsigelse til Kjølen vindpark. Fylkesmannen i Østfold har også varslet innsigelse. I konsekvensutredningen for Kjølen vindpark vises kart over Naturtyper og MIS (nøkkelbiotoper) innenfor planområdet i Vestfjella. To store områder vises som Svært viktig naturtype (A). Dette dreier seg om nasjonale verdier. Det største av disse områdene ligger sentralt og deler planområdet i to. Østfolds største INON---område i skog (minst 1 km til tekniske anlegg) ligger i området. Nærmere halvparten av INON---området vil sannsynligvis gå tapt ved lokalisering i Vestfjella. Vestfjella er et viktig "stille---område" i fylket. Det er ingen hyttefelt inne i landskapet, og ingen gjennomgående skogsveier. Kjølen Vindpark vil påvirke Vestfjella naturreservat svært negativt (opplevelser, naturverdier). Vestfjella har en rekke forekomster av sjeldne og trua arter. Det vises til fylkesmannens uttalelse. Vestfjella er det største skoglandskapet i Østfold med villmarkspreg. Området inneholder ca. 300 vann og tjern. Sannsynligvis er det ingen andre skogområder på Østlandet som kan vise til lignende. Dette kommer ikke fram i KU. Størstedelen av området ligger innenfor virkeområdet til Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag. Dette kommer ikke fram i konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad. Totalt sett må Vestfjella i Aremark samlet sett sies å være det viktigste naturområdet blant store skoglandskap i Østfold. Det ligger sentralt i det sammenhengende, brede skogbeltet av høyereliggende utmarksområder, benevnt «Fjella---landskapet» øst i fylket. Dette området er angitt som overordnet grønnstruktur i gjeldende fylkesplan Østfold mot Dette er fylkets relative «villmarksnatur», Som må sikres mot store/ arealkrevende tekniske inngrep, slik som vindkraftverk. Konklusjon 292

293 Fylkesrådmannen vil på et faglig grunnlag fraråde å ta Vestfjella inn som mulig egnet område i regional plan.» 293

294 Vedlegg 3 «Mulig egnede områder» i regional plan for vindkraft i Østfold, som ligger utenfor NVE sitt utpekte område, og som ikke har fått konsesjon Nordby nord Skiptvet/Våler kommuner: 294

295 Ved 1000 meters buffersone rundt boliger vil området måtte utgå som mulig egnet område for minimum fem turbiner. Det har kommet inn opplysninger om at en merket kultursti går inn i området. Lokalt friluftsliv med turhytte i området er også nevnt i uttalelser. 295

296 Konklusjon Fylkesrådmannen mener at Støyproblematikk, synlighet/ visualisering, kulturminner og friluftsliv må bli viktige utredningstemaer i KU ved en eventuell konsesjonssøknad. Området beholdes i regional plan. 296

297 Kollerødfjellet /Bikjula Areamer kommune: 297

298 298

299 299

300 Vedlegg 4. Kunnskapsgrunnlaget Miljø- og samfunn NVE har utarbeidet 20 temarapporter om virkninger av vindkraftutbygging for miljø- og samfunnsinteresser. Rapportene ligger til grunn for utpekingen av de mest egnede områdene. Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Forsvarsbygg og fylkesmannens reindriftsavdelinger har analysert og beskrevet verdier. NHO reiseliv, meteorologisk institutt og Avinor har bidratt med informasjon om viktige verdier. Natur Nordre del av Fjella har siden 1985 vært et studie- og overvåkingsområde for bestandsutvikling av skogsfugl (storfugl og orrfugl) under oppstart av professor Per Wegge ved UMB (universitetet for miljø og biovitenskap) og seniorforsker Jørund Rolstad ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og videreført av lokale krefter under ledelse av preparant Per Kristiansen, Mysen. Det er utarbeidet årlige rapporter fra takseringer hver vår og høst som er finansiert av fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og Eidsberg, Marker og Rakkestad kommuner. Få andre steder har en slik kontinuitet i overvåking av skogsfugl. Innenfor nordre del av NVE s prioriterte område inngår 8 tiurleiker med til sammen tiurer og to orrfuglleiker, og området har en skogsfugltetthet blant de aller høyeste i Norge. Se kart over tiurleiker i nordre del av NVE s prioriterte område i vedlegg 4. Referanse: 300