Vedlegg 1 Kvalitetskjennetegn Sørums barnehager og skoler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1 Kvalitetskjennetegn Sørums barnehager og skoler"

Transkript

1 Vedlegg Kvalitetskjennetegn Sørums barnehager og skoler Ref.. Pedagogisk utviklingsarbeid Ref.... Pedagogisk ledelse og lærende organisasjon i barnehagene Barnehagens personale er oppdatert på ny barnehageforskning. Teoretiske og praktiske refleksjoner fører til fornying av pedagogisk praksis. Det er åpenhet rundt de menneskelige ressurser som finnes blant barn og voksne. Det arbeides systematisk med veiledning av hele personalgruppen for å reflektere over egen praksis og synliggjøre taus kunnskap. De ansatte i barnehagen får brukt sin kompetanse, opplever mestring i hverdagen, og tar ansvar for stadig å oppdatere og dele sin kunnskap. Sørumbarnehagens møtearenaer blir brukt til erfarings - og kunnskapsdeling. Barnehagens visjon er synlig i personalets yrkesutøvelse. Lederne i barnehagen stiller krav og gir støtte, og det arbeides systematisk med veiledning av hele personalgruppen. Alle ansatte får tydelig tilbakemeldinger på sin kompetanse, samtidig som det gis retning for den enkeltes utviklingspotensial. Det arbeides systematisk for å ivareta et arbeidsmiljø preget av tillit og respekt, som fremmer åpenhet og kreativitet. Alle ansatte har et bevisst forhold til hvordan jobbe for å nå barnehagens visjon. De ansatte i barnehagen er kjent med kommunens kompetanseplan. Det arbeides med å finne frem til en visjon for barnehagen. Lederne har en oversikt over de ansattes interesse- og kompetanseområder. Det er avhengig av den enkelte ansattes initiativ hvorvidt hun/han bruker og tilegner seg ny kompetanse. Personalets menneskelige ressurser er skjulte, og personalets kompetanse er preget av taus kunnskap.de pedagogiske lederne har fokus på barnas utviklingsprosesser, ikke de ansattes. Planer gjennomføres når pedagogisk leder er tilstede. Ref.... Pedagogisk ledelse og lærende organisasjon i skolene Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning. Skolens personale gjennomfører deling av kompetanse og suksesshistorier. Det foregår en kontinuerlig oppfølging av skolens personale, både når det gjelder resultater og ansvarsområder. Lærerne opplever reell medskapning i forhold til skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Skolens pedagogiske utviklingsarbeid følger sentrale planer og styringsdokumenter. Personalet har medvirket til, og er kjent med skolens mål og prioriteringer som er i tråd med kommunale og nasjonale føringer. Skolen har arenaer for erfaringsdeling og kompetanseutvikling, men ledelsen har ikke kontroll på at alle bruker arenaene. Resultater presenteres for personalet, og det settes nye mål Skolen forsøker å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Egne planer, rutiner og resultater presenteres for personalet, men følges ikke opp videre. Det er liten medvirkning i utviklingsarbeidet, og få arenaer for erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Skolens pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet og lite systematisk arbeid. Personalet har liten refleksjon over egen praksis. Det er liten oppfølging og samhandling mellom ledelsen og personalet.

2 Ref.. Læringsmiljø Ref:... Danning i sosiale relasjoner i barnehagen Alle barn trives og opplever at de er en del av en gruppe. Personalet ivaretar samspillet mellom barnbarn og barn-voksen, slik at relasjonene preges av anerkjennelse, omsorg og likeverd. Samspillet mellom barna er hovedsakelig preget av vennskap, glede, lekelyst og kreativitet Personalet er bevisste på å bekrefte empatisk atferd mellom barn. Personalet arbeider for at barna er med på å utvikle et meningsbærende innhold i sin egen hverdag, og barndommens egenverdi ivaretas. I hverdagen er vi bevisste på og tilrettelegger for at vennskap preget av gjensidig tillit og respekt skal oppstå og vedvare. Hos oss ser vi at noen barn faller utenfor lek, men synes det er vanskelig å tilrettelegge for at de skal oppleve positivt samspill med andre barn. Vår barnehage har rutiner for at barna skal tilhøre en gruppe, men vi følger ikke dette alltid opp. Vi vet at det er viktig med en anerkjennende væremåte, men vi følger ikke dette alltid opp. Kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksen er avhengig av om den voksne liker barnet eller ei. Den voksnes jobb består ofte i å ordne opp i konflikter mellom barna, med lite engasjement i barns lek. Noen av de voksne bruker mye kjeft som irettesettelse av barna. Ref:... Lek, arena for utvikling og læring Barnas interesseområder er synlig i barnehagens fysiske miljø. Lek igangsettes og vedvarer på barnas egne initiativ. Vår samtale med barna er preget av åpne spørsmål, tilstedeværelse og nysgjerrighet. De voksne lærer side om side med barna i tilnærmingen til ny kunnskap. Gjennom samspillet med barna knytter vi relevant kunnskap til barnas initiativ slik at de blir stimulert til å stille nye spørsmål. Vi har et mangfoldig utvalg av lek- og læringsmateriell som stimulerer alle sanser. Barna har lett tilgang til lek- og læringsmateriale. Personalet i barnehagen tilpasser aktiviteter og rutiner, slik at barna får mulighet til medvirkning i hverdagen. De voksne anerkjenner barnas interesseområder, og er tilgjengelig for å støtte, inspirere og oppmuntre barna i leken. Det foregår en systematisk refleksjon i personalet vedrørende barnehagens perspektiver på omsorg, lek, læring og danning. Personalet i barnehagen tilpasser det fysiske miljøet slik at barna får mulighet til å velge aktiviteter. Vi har definert hvilke forutsetninger som må være til stede for stimulerende lek. Vi har definert hva som kreves av voksenstøtte for å inspirere og utvikle barns lek. De voksne er belærende i samtale med barna. Barnas frilek er forbeholdt barna, og de voksne er fraværende. De voksnes behov for oversikt og kontroll fører til høy grad av voksenstyrte aktiviteter. Personalets syn på lek- og læringsbegrepene er preget av den enkeltes personlige oppfatning.

3 Ref:...Tverrfaglig arbeid med fagområdene i barnehagene Kriterier for å oppnå nivå Arbeidet med fagområdene er implementert og godt forankret. Det er tydelig at fagområdenes læringspotensial er en naturlig del av arbeidet med omsorg, lek og danning. Samlet har vårt personale en kompetanse som dekker alle fagområdene i rammeplanen. Gjennom arbeidet med fagområdene er barnet aktivt deltagende og alle sanser stimuleres. Vi deler og utvikler vår kompetanse kontinuerlig gjennom nettverksarbeid i Sørumsbarnehagen. Alle i personalet arbeider aktivt med innholdet i rammeplanens fagområder. Alle i personalet arbeider aktivt med progresjonsplaner som ivaretar alle fagområdene. Alle i personalet er godt kjent med minstestandarder som er utarbeidet. Hele personalgruppen har en god forståelse for at det tverrfaglige arbeidet med fag skjer gjennom frilek og planlagte aktiviteter. Progresjonsplaner og minste standarder er utviklet for de fagområder Sørumsbarnehagen har særlig fokus på. Samlet mangler vårt personale kompetanse innenfor to eller flere av fagområdene i rammeplanen. Kompetansedeling mellom personalet skjer usystematisk. Nærmiljø og naturområder benyttes ofte til turer og lek, uten tydelig fokus på fagområdene. Det er i hovedsak pedagogene som har ansvar for å gjennomføre aktiviteter som omhandler rammeplanens fagområder. Arbeidet med fagområdenes innhold er tilfeldig og fagsegregert. Ref:... Læringsmiljø i skolene Kriterier for å oppnå nivå Skolens og kommunens trivselsfremmende tiltak er implementert på alle nivåer. Barna er trygge og trives på skolen/ SFO, og viser respekt og omtanke. Dette er synlig både i fellesarealene og i læringssituasjoner. Foresatte er gode samarbeidspartnere. Elevkulturen bærer preg av at det er «kult å være flink». Skolen har faste, gode og synlige rutiner for inspeksjon, som følges av alle. Skolens og SFOs trivselsfremmende tiltak har en overordnet plan, og er integrert i skolehverdagen. Mobbing, vold og trakassering håndteres etter gjeldende retningslinjer. Elever og foresatte involveres i arbeidet. Godt synlige voksne ute i friminuttene. Elevkulturen er gjennomgående positiv. Skolebygg og utearealer er tilfredsstillende. Skolen og SFO har ulike trivselsfremmende tiltak for å skape et trygt læringsmiljø. Skolen og SFO arbeider med å etablere rutiner for god oppfølging av mobbing og voldsproblemer. Foresatte informeres sporadisk. Det er mange underytere blant elevene. Skolen har en plan for inspeksjon, men mangelfulle rutiner. Skolebygg og uteareal bærer preg av slitasje, og er ikke tilpasset behov og antall. Skolens og SFOs trivselsfremmende arbeid når det gjelder mobbing og voldsproblematikk preges av tilfeldigheter og lite systematikk. Skolebygg og klasserom er preget av dårlig vedlikehold. Uteforholdene tilfredsstiller ikke krav om trygg lek og aktivitet. Ingen elevkultur for å være flink. De voksne er ikke synlige i friminuttene. Ref:..5. Klasseledelse Kriterier for å oppnå nivå Lærerne formidler konkrete og positive forventninger til barna og er opptatt av at barna lærer noe. Lærerne får barna til å ta ansvar i læringsarbeidet. Lærerne gir alle barna personlig oppmerksomhet hver dag. Barna har tillit til og forholder seg til læreren som den naturlige lederen. Hele personalet følger de samme standarder for god klasseledelse. Felles strategi for klasseledelse og håndhevelse er utarbeidet i fellesskap, og lærerne forsøker å praktisere dette gjennom å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevene. Lærerne er opptatt av at alle elever er velkomne og aksepterte i timene. Lærerne fokuserer på å gi elevene tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling. Lærerne anstrenger seg for å vise forutsigbar atferd og være tydelige ledere i sin grensesetting. Kvalitetssikring / kvalitetskontroll av dette er imidlertid ikke på plass Skolen har en tydelig strategi for klasseledelse og håndhevelse av regler. Disse reglene forstås ulikt og praktiseres forskjellig. Skoledagen preges av å tilfredsstille elevene for å oppnå en viss grad av arbeidsfokus.

4 Ref:..5. Vurdering for læring Valgt Kriterier for å oppnå nivå Skolen har felles standard i forhold til vurdering for læring. Barna kan vurdere eget arbeid. De har full innsikt i kompetansemålene, og er helt klar over hva som skal til for å løfte seg til et høyere nivå. Lærerne gir vurderinger som fremmer læring. Alle barn får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Barna benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Skolen har felles standard for vurdering for læring, men den blir ikke fulgt av alle. De fleste lærerne forteller elevene hva de skal lære og gir elevene gode vurderinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Elevene er klar over kompetansemålene, og vurderer sitt eget arbeid, men mangler noe forståelse. Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Elevene er litt usikre på hva de mestrer, og hva som kreves for å bli bedre. Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Lærerne setter kun en karakter uten mer vurderingsbegrunnelse. Elevene vet ikke hvor de står og hvordan de skal bli bedre. Ref:..6. Tilpasset opplæring Valgt Kriterier for å oppnå nivå Skolen har etablerte prosesser for kartlegging av barna for å kunne drive god tilpasset opplæring. Lærerne har eierskap til prosessene og tilpasser undervisningen ut fra hva kartleggingene viser. Barnet medvirker, og opplever mestring på en måte som forbedrer deres faglige fremgang. Alle barn får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Skolen har etablerte prosesser for kartlegging av elevene for å kunne drive god tilpasset opplæring, men følges ikke av alle. Lærerne forteller elevene hva de skal lære og lærerne gir elevene tilbakemeldinger på det de har lært. Undervisningen varieres i henhold til plan. Elevene engasjeres i vurderingsarbeidet og opplever mestring. Skolen har etablerte prosesser for kartlegging av elevene for å kunne drive god tilpasset opplæring, men de er lite kjent og følges i liten grad. Kartlegginger gjennomføres, men kunnskapen de gir om elevene brukes ikke aktivt for å tilpasse opplæringen. Skolen har satt tydelig fokus på planer som redskap for tilpasset opplæring. Det finnes et utvalg av læremidler og undervisningsopplegg for varierte undervisningsformer. Gjennomføringen kan bli noe tilfeldig. Lærernes praktisering av tilpasset opplæring og læringsstøtte er usystematisk. Lærerne mangler felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring. Kartleggingen er tilfeldig. Opplæringen tilpasses i liten grad.

5 Ref:. Dokumentasjon og vurdering Ref:... Planlegging i barnehagene Barns rett til medvirkning i planarbeidet blir ivaretatt, synliggjort og fulgt opp gjennom pedagogisk dokumentasjon. Våre planer er gjennomgått og forstått av de som skal bruke dem. Våre planer inneholder konkrete mål som er mulig å nå og dermed evaluere, og de følges opp av hele personalet hver dag. Våre planer er utarbeidet i nært samarbeid med personalet, barna og samarbeidsutvalget. Våre grunnlagsdokumenter er synlige i hverdagen for ansatte, foresatte og barn. Planleggingsarbeidet er forankret i grunnlagsdokumentene. Styrer og pedagogiske ledere utarbeider planer. Personalet har kjennskap til grunnlagsdokumentene men de brukes ikke aktivt ved planlegging. Planenes målformuleringer sier mye om hva vi ønsker og vil, uten at veien mot målene er klart definert. Grunnlagsdokumentene og årsplanen er utilgjengelige verktøy for de ansatte. Planlegging av barnehagens innhold er styrt av barnehagens sterkeste røster. Ref:... Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Den pedagogiske dokumentasjonen i vår barnehage legger grunnlag for refleksjoner rundt de ansattes handlinger og væremåte. I vår barnehage er hele personalet involvert i å reflektere rundt effekten av deres egne valg i samspillet med barna. Hele personalet i barnehagen er involvert i å reflektere rundt effekten av deres egne valg når de tilrettelegger for omsorg, lek, læring og danning. Det brukes strategiske verktøy for dokumentasjon, avhengig av personalets preferanser, for eksempel video, foto, logg, praksisfortellinger, TRAS, Alle Med etc. De ansatte i barnehagen har en felles forståelse for begrepet dokumentasjon og hva som skal dokumenteres. Dokumentasjoner legger grunnlag for et aktivt og systematisk refleksjonsarbeid i hele personalgruppen. Den pedagogiske dokumentasjonen i vår barnehage tar ofte utgangspunkt i barnas handlinger og væremåte, ikke de ansattes. Dokumentasjon og refleksjon skjer på eget initiativ hos et fåtall av de ansatte.

6 Ref:... Oppfølging av kartleggingsresultater De samlede resultatene fra kartleggingsprøvene/verktøyene og nasjonale prøver blir benyttet til konkrete tilbakemeldinger til hvert enkelt barn og til utvikling av skolen. Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver analyseres og drøftes på trinn-/teammøter og vi drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendig. Klare tiltak utformes for det enkelte barn, og skolen for øvrig. Tiltakene evalueres og følges opp. Vi bruker felles kartleggingssystem i kommunen. Vi bruker kartleggingsprøvene/verktøyene fra Utdanningsdirektoratet og/eller andre kartlegginger/verktøy for å identifisere hvilke elever som er over/under kritisk grense. Disse resultatene blir brukt som grunnlag for å følge opp elevene. Vårt personale tar utgangspunkt i klare felles kriterier når vi jobber med elevens utvikling sosialt og faglig, resultatet deles med de andre lærerne, men det er tilfeldig hvordan tiltak følges opp. Vi gjennomfører de obligatoriske kartleggingsprøvene og nasjonale prøver, men resultatene blir ikke vurdert i fellesskap og brukes ikke systematisk til oppfølging av elevene i etterkant. Vårt personale observerer elevenes utvikling sosialt og faglig, men resultatene blir ikke vurdert i fellesskap. Det er uklart hva vi mener læringsresultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og evt. eksamen skal brukes til. Ref:... Vurdering i barnehage Vårt personale observerer og vurderer samspillet mellom barn og voksne fortløpende. Vurderingen er knyttet opp mot barnehagens pedagogiske grunnsyn og visjon. Resultatet fra overnevnte observasjoner og vurderinger blir brukt til å kontinuerlig forbedre barnehagens kvalitet. Barna er delaktige i vurderingsarbeidet. I vår barnehage har vi felles kriterier for hva som er god kvalitet på de ulike arbeidsområdene. Det foregår en åpen debatt omkring barnehagens mål, innhold, oppgaver og kvalitet, sett i lys av barnehageloven, rammeplanen, lokale retningslinjer og planer. Personalets vurdering av barnehagens kvalitetsarbeid ses i lys av resultatene fra brukerundersøkelser, personalundersøkelser og barneintervju. Vårt personale observerer samspillet mellom barn og voksne, men resultatet blir ikke vurdert i fellesskap. Vi arbeider for å finne en felles forståelse av hva som kjennetegner god kvalitet på alt arbeid i barnehagen. Arbeidet i barnehagen er preget av rutinemessig drift. I vår barnehage er det ulike og til dels motstridende oppfatninger hva god kvalitet er på de ulike arbeidsområdene.

7 Ref:..5. Vurdering for læring Skolen har felles standard i forhold til vurdering for læring. Barna kan vurdere eget arbeid. De har full innsikt i kompetansemålene, og er helt klar over hva som skal til for å løfte seg til et høyere nivå. Lærerne gir vurderinger som fremmer læring. Alle barn får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Barna benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner. Skolen har felles standard for vurdering for læring, men den blir ikke fulgt av alle. De fleste lærerne forteller elevene hva de skal lære og gir elevene gode vurderinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. Elevene er klar over kompetansemålene, og vurderer sitt eget arbeid, men mangler noe forståelse. Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. Elevene er litt usikre på hva de mestrer, og hva som kreves for å bli bedre. Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Lærerne setter kun en karakter uten mer vurderingsbegrunnelse. Elevene vet ikke hvor de står og hvordan de skal bli bedre. Ref:.5 Samarbeid. Samarbeid med foresatte i barnehagen Vi har sikret informasjonsutveksling slik at foresatte får riktig informasjon til riktig tid. Vi arbeider kontinuerlig for å avklare forventninger mellom barnehage og hjem. I barnehagen arbeider foreldrerådet og samarbeidsutvalget aktivt for å sikre foresattes rett til medvirkning. Alle ansatte arbeider aktivt for å ha en åpen dialog mellom hjem og barnehage for å bygge opp under barnets trivsel og allsidige utvikling. I vår barnehage har vi gode rutiner for å utveksle relevant informasjon med foresatte hver dag. Personalet er imøtekommende når foresatte ønsker samtale eller tid for veiledning. I barnehagen tar vi innspill fra foresatte, foreldreråd og samarbeidsutvalg på alvor. I vår barnehage har man i FAU, SU og FUB klart definerte oppgaver og mandat Vi reflekterer over forutsetningene som ligger til grunn for et godt samarbeid med foresatte, vedrørende barnets behov for omsorg, lek, læring og danning. Vi har en plan for hvordan vi skal ta i mot informasjon fra og formidle beskjeder til foresatte. Vi i barnehagen har utarbeidet en agenda som foresatte får i forkant av foreldresamtalen. Enkelte ansatte er gode på å ta imot informasjon fra og formidle beskjeder til foresatte. Foreldresamarbeidet er avhengig av foresattes initiativ til kontakt.

8 Ref:.5.. Samarbeid med foresatte i skolen Samarbeidet mellom lærere/sfo-personell og foresatte er preget av tillit, åpenhet og gjensidig informasjonsutveksling. Foresatte og lærer formidler de samme positive forventningene til barnet, tilpasset barnets forutsetninger. FAU har medbestemmelse på de beslutningene som tas. De foresattes innspill blir fulgt opp, og anses som nyttige bidrag i forhold til barnets videre læring. Det er aktiv dialog mellom skole og FAU, og samarbeidet er preget av regelmessighet, trygghet og åpenhet. Skolen har systemer, planer og velfungerende rutiner for kommunikasjonen med de foresatte. Lærernes og de foresattes forventninger til hverandre er tydelig kommunisert og forstått av alle. Hjem og skole snakker samme språk. De foresatte kjenner skolens praksis, slik at elevene ikke må leve i «to verdener». FAU har regelmessige møter, gode rutiner og et velfungerende årshjul. FAU kommuniserer godt med skole og de foresatte. De foresattes behov blir lyttet til. Skolen har systemer og rutiner for å sende ut informasjon til de foresatte. Informasjonen er preget av at skolen er avsender og de foresatte er mottakere. Lærernes og de foresattes forventninger til hverandre er tydelig kommunisert, men det omsettes ikke i et funksjonelt samarbeid. De foresatte får regelmessig informasjon om elevens progresjon i læringsarbeidet. Lite aktivt FAU / SU utover faste møter og tilstelninger som f.eks. 7. mai. FAU kommuniserer lite med de foresatte. Skolen tar ansvar for skole-hjem-samarbeidet. Skolen informerer de foresatte ved spesielle hendelser. Samhandlingen mellom lærer og foresatt er begrenset til et lovpålagt minimum, og kan være dominert av den ene parten. Samarbeidet mellom skole og FAU / SU er preget av lite struktur, få eller tilfeldige møter og utydelige forventninger fra skolen. Skoleledelsen inviterer i liten grad de foresatte inn i arbeidet med skolens utvikling og daglige drift. Det er lite engasjement blant de foresatte. Skolens informasjon til foresatte er preget av tilfeldighet, og er i stor grad opp til den enkelte lærer. Ref:.5.. Tverrfaglig samarbeid barnehagene Barnehagen har et etablert samarbeid med helse-, kultur- og læringsinstitusjoner og andre relevante samarbeidspartnere for gjensidig kvalitetsheving. Barnehagens tverrfaglige samarbeid ivaretar barnets rettigheter og sikrer kvaliteten på et helhetlig tilbud. Hele personalgruppen ser positive fordeler ved, og arbeider aktivt for å ha et velfungerende samarbeid med helse-, kultur- og læringsinstitusjoner. Forholdet mellom institusjonene er gjensidig forpliktende og basert på felles samarbeidsrutiner. Barnehagen oppsøker kulturinstitusjoner sporadisk. Informasjonen mellom barnehage, barnevernstjeneste, helsestasjoner, PPT etc. er ofte mangelfull og kommer sent. Det finnes nedskrevne rutiner og systemer for overgang barnehage skole, men praksis og gjennomføring er varierende. Kontakten med aktuelle samarbeidspartnere er betinget av initiativet til ildsjeler i barnehagen, og er preget av en tilfeldig praksis.

9 Ref.5.. Samarbeid med skolens støttefunksjoner Skolen har et godt fungerende samarbeid med PPT, familiesenteret, barnevernstjeneste, BUP, helsetjenesten, flyktningetjenesten og fungerende kriseberedskap. Skolen har jevnlige samarbeidsmøter med skolens støttefunksjoner, slik at barna får tidlig og tilstrekkelig hjelp. Skolen har et samarbeid med støttefunksjonene. Rutinene er kjent, men mangler kvalitetskontroll. Skolen har utarbeidet rutiner for samarbeidet. Rutinene er ikke kjent for alle, og praktiseres tilfeldig. Skolen har ulik praksis og tilfeldige møtepunkter med støttefunksjonene Ref.5.5. Samarbeid med samfunnet rundt skolen Skolen og SFO samarbeider med kulturinstitusjoner, lag og foreninger, næringsliv og organisasjoner i samsvar med det som er naturlig ut fra læreplanen. Skolen har planer for alle trinn. Skolen har et godt samarbeid med «den kulturelle skolesekken», og følger opp med for- og etterarbeid. Skolen har planer for samarbeid med samfunnet utenfor skolen, men for- og etterarbeidet er tilfeldig. Skolen har tilfeldige kontakter med samfunnet utenfor skolen, og planene er mangelfulle. Kontakten med samfunnet utenfor skolen er betinget av initiativet til ildsjeler på skolen. Ref:.5.6. Overganger Barnehagen, skolen, SFO og videregående opplæring samarbeider med hverandre, støttetjenesten og de foresatte om å gjøre overgangene slik at barna blir i varetatt på en god måte. Informasjon deles og neste nivå er godt forberedt på det enkelte barn. Det finnes klare planer og prosedyrer på alle overganger. Planer og prosedyrer finnes ikke bare for «formelle overganger» som overganger mellom trinn, men også for bytte av lærere etc. Alle er kjent med planene og prosedyrene, men praksis og gjennomføring varierer. Det finnes planer og prosedyrer for alle overgangene, men dette er ikke kjent for alle. Det er ulik praksis på og mellom virksomhetene. Det er uklare prosedyrer og praksis ved overganger mellom barnehage og skole, 7. og 8. trinn, og mellom 0. trinn og videregående opplæring.

10 Ref:.6 Rammefaktorer Ref:.6. Rammefaktorer barnehage Barnehagen har utstyr til ute- og innemiljø av god kvalitet som gjenspeiler samfunnets utvikling og motiverer barna til god samhandling. Barnehagen har kompetente, faglig oppdaterte og engasjerte personer i alle stillinger. Nødvendige tilleggsressurser settes inn der og når det trengs. Nødvendige tilleggsressurser settes inn når barnets behov ikke dekkes av normalt tilbud. Pedagogtettheten skal ses pr avdeling og ikke enheten som helhet. Det er fagutdannede i alle pedagogstillinger. Det er tilstrekkelig arbeidsrom og arbeidsverktøy til å jobbe individuelt og sammen. Leker, utstyr og hjelpemidler er tilpasset barnegruppen. Barnehagen har et godt fysisk miljø som legger til rette for variert og allsidig lek, både ute og inne. Fysisk innemiljø ivaretar god helse og arbeidsmiljø. Barnehagens fysiske innemiljø avviker i forhold til krav til arbeidsmiljø og krav til et stimulerende ute miljø. Leker og lekemiljø er slitt, tilfeldig og blir sjeldent oppdatert. Barnehagens prioriteringer eller mangel på ressurser, lekemateriell, utstyr, hjelpemidler og fysisk miljø går utover barns og personalets trivsel og utvikling. Ref:.6. Rammefaktorer skole Organisasjonen har oppdaterte læremidler av god kvalitet. Skolen har utstyr og hjelpemidler som gjenspeiler samfunnets utvikling. Det fysiske miljøet fremmer et godt læringsmiljø. Skolen har kompetente og oppdaterte fagpersoner innenfor alle fagområder. Nødvendige tilleggsressurser settes inn der og når det trengs. Skolenes rammebetingelser gjør det mulig å oppfylle kvalitetskriteriene for Sørumskolen. Læremidler, utstyr og hjelpemidler er oppdatert og tilpasset antall elever og ansatte. Skolen har et godt fysisk miljø som legger til rette for variasjon og utfoldelse i læringssituasjonene. Skolen har kompetente fagpersoner innenfor alle fagområder. Læremidler, utstyr og hjelpemidler blir byttet ut først når det er høyst nødvendig. Det fysiske miljøet går ikke direkte ut over elevenes og ansattes helse, og påvirker ikke læringsutbyttet negativt. En stor del av skolens stillinger er besatt av fagpersoner Skolens prioriteringer eller mangel på ressurser, læremidler, utstyr, hjelpemidler og fysiske miljø, går ut over elevenes læringsutbytte

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage Tønsberg kommune «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage INNLEDNING Sammen om barna - samarbeid mellom hjem og barnehage, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN 2015-2018 TØYEN BARNEHAGE 1 INNLEDNING... 3 Barnehagens formål og samfunnsmandat:... 3 TØYEN BARNEHAGES RAMMEBETINGELSER... 4 Historien vår... 4 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn...

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager

Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Sjømannsbyen, Templarheimen, Workinnmarka, Olsgård, Guovssahas og Solneset barnehager Innhold INNLEDNING... 4 TROMSØYA VEST BARNEHAGER... 4 Enhetens lederteam... 4 Personalet... 6 STYRINGSVERKTØY... 6

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR PLAN FOR FØRSTE HALVÅR - 2017 VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE DU FINNER OSS I SKOLEGATA 7 2821 GJØVIK VELKOMMEN TIL NYE GJØVIK BARNEHAGE Vi er en 6-avdelings barnehage med plass til 147 enheter Barnehagens

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Forsidebilde: Skogen barnehage

Forsidebilde: Skogen barnehage Forsidebilde: Skogen barnehage 1 Innhold Kap. 1 Formål og kvalitet i barnehagen s. 3 1.1 Formål med planen s. 3 1.2 Den gode barnehagen på Askøy s. 4 1.3 Fysisk miljø s. 6 Kap. 2 Innhold og fag s. 7 2.1

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

Pedagogisk Årsplan 2016/2017 Pedagogisk Årsplan 2016/2017 Danning Barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. I Løkebergstua får barn utfordringer,

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE 1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Halvårsplan 2012 Dette er en halvårsplan for Grønberg barnehage, som

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

KVALITET... Lederkonferansen 2016

KVALITET... Lederkonferansen 2016 KVALITET... Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter at det etableres kvalitetssikringssystem for systematisk oppfølging

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

2012-2015 VIRKSOMHETSPLAN LYNGEN KOMMUNE FOR BARNEHAGENE. Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen

2012-2015 VIRKSOMHETSPLAN LYNGEN KOMMUNE FOR BARNEHAGENE. Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen 2012-2015 1 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Presentasjon av barnehagene... 3 2 Visjon og formål... 5

Detaljer

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de

Detaljer

PULS for kulturskolen

PULS for kulturskolen Conexus Cologne, February 1 50 st, 2016 Workshop with Ströer PULS for kulturskolen 1 Litt om Conexus Academic Feedback From: Professor Peter Mortimore Professor Knut Roald Professor Kjell B. Hjertø Professor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2017/2018:

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager Strategiplan FOR KOMMUNALE Barnehager 2011-2016 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Barnehageloven 8 øverste myndighet og eier av de kommunale barnehagene, og derved ansvarlig for at kravene i Barnehageloven

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer