Plant tre, bygg i tre, fyr med ved. Årsmelding 2008 Skogselskapet i Trøndelag

Transkript

1 Plant tre, bygg i tre, fyr med ved Årsmelding 2008 Skogselskapet i Trøndelag

2 Innhold Årsmelding 2008 Lederen har ordet 2 Informasjon 3 Arrangement 5 Prosjekter 6 Utvalgsarbeid 7 Egne eiendommer 8 Styret,tillitsvalgte,medlemmer og administrasjon 9 Møter 10 Skogplanter Midt-Norge AS 11 Regnskap 12 Vedtekter 16 Skog og skogbruksaktivitet i Sør- og Nord-Trøndelag 18 Skogselskapet i Trøndelag Statens Hus 7734 Steinkjer Steinkjer: Arne Rannem Tlf.: / E-post: ara@fmnt.no Trondheim: Hans Chr. Brede Tlf.: / E-post: hcb@fss.fmst.no Leder: Lars Forberg Tlf.: / E-post: lforberg@online.no Lederen har ordet Langsiktighet. Vi er alle i samme båt. Det er et av uttrykkene som brukes i arbeidet med fellesprosjektet Skognæringa i Trøndelag. Det har i det siste året fått en betydelig større dimensjon når en ser på den globale økonomiske uføret vi nå er en del av. Alle er, eller vil bli, berørte av dette uføret. Noen tidligere enn andre og noen sterkere enn andre. De som mener å forstå seg på dette, sier at det vil gå over, men normaliseringen vil gå betydelig langsommere enn nedturen. Det er vel og litt blåøyd å tro at en vil komme tilbake til det oppblåste markedet en hadde i 2007 og deler av Men et sunnere og mer stabil økonomisk samfunn er noe alle kan være enige om bør stå høgt oppe på ønskelisten. Primærnæringene, i vårt tilfelle, skogbruket, bør ha i seg en verdi som vil være viktig også i framtida. Både den nære, men også i den langsiktige tenkningen. Skogen har vært med oss i flere hundre år, og mennesket har utnyttet den til ulike formål. Etter hvert som vi har fått kunnskap, har vi brukt denne fornybare ressursen til stadig nye produkter som vi synes er nyttige. Fra bare å bli brukt til ved, så har vi fått tømmer til hus, til papir, til kjemiske produkter, til energi i nye former og nå som en aktiv medhjelper i klimasammenheng. Fornybare ressurser vil framover få en betydelig økt oppmerksomhet og der vil skog være en viktig bærebjelke. Det er vel her det ligger en stor utfordring for oss alle. Det at skog vokser uavhengig av gode og dårlige konjunkturer, gode og dårlige økonomiske tider, gode og dårlige politiske systemer, og vil være der for mennesket i all framtid. Det er vanskelig å ha fokus på alle de gode sidene, når den økonomiske hverdagen butter så sterkt i mot som den gjør nå. Det nye vi lærte om skog for over 150 år siden var å framstille papir industrielt. Det nye i vår tid er kanskje skogens unike bidrag i klimasammenheng. Dette bidraget må vi ha med oss i uttallige generasjoner, og vårt ansvar er å forvalte og forbedre denne kunnskapen. Skogselskapet har tatt inn over seg denne utfordringen, og vi er i startgropa på å utvikle praktiske løsninger på hvordan vi kan bruke den kunnskapen vi har i dag.. Den klimaskogen som vi planter i 2009 har et 100 års perspektiv på seg som klimaregulator. Det kan vel kalles langsiktighet. Lars Forberg, leder Bilder: Skogselskapet, hvis ikke annet nevnt. Layout: Det norske Skogselskap. Grafisk produksjon: KD Grafisk Produksjon as år gamle spor etter mennesker i skog. Tjæremile i myr, Melhus 2 Årsmelding 2008

3 Informasjon Lære med Skogen Skogselskapet i Trøndelag er fylkeskontakt for Lære med Skogen. Lære med skogen blir evaluert hvert år. 54% av landets skoler bruker undervisningsprogrammet Lære med Skogen. I løpet av skoleåret 2007/2008 rapporterte skolene at elever benyttet seg av deler av programmet. I tilegg hadde de nettbaserte læremidlene unike brukere. Bruk av LMS-programmet 2008 Klassetrinn Antall elever Andel av klassetrinn % % % % % % % % % % Totalt Bruk av nettbaserte læremidler 2008 Besøk Unike brukere Kongleposten Energiveven Treveven Uteskoleveven Skoleskogen Sum Sum Sum Fylkeskontaktene rapporterte inn 16 lærerkurs med 299 deltakere. I tilegg ble det gjennomført 15 lærerkurs med 201 deltakere i Gjør et Spikk-kampanjen. Det ble rapportert inn 285 skoleskogdager med totalt elever. Media Det norske Skogselskap og fylkesskogselskapene gikk inn i et samarbeid om felles nettsider i Hvert fylkesskogselskap har nå sin egen nettside under Siden oppstart er det produsert jevnlig med nyheter og informasjon. Våre nettsider er et springbrett for å nå ut med informasjon om vår virksomhet. Medlemsbladet Skog & Miljø skal avspeile aktivitetene i fylkesskogselskapene. Skogselskapet i Trøndelag bidrar med Lærerkurs biologisk mangfold og spikking, Trondheim lokalt stoff. Skog & Miljø vil fra 2009 komme på egen stift og tas ut av tidskriftet Norsk Skogbruk. Skogplanter Midt-Norge har etablert egen nettside - www. spmn.no. Skogselskapet bidrar med stoff til nettsida. Skjerdingstad Planteskole: Skjetlein v.g.s. og Øya v.g.s bruker planteskolen i sin undervisning. Velferdsbygget brukes sporadisk til kurs- og møtevirksomhet, sosiale sammenkomster og øvingslokale. Hyblene i velferdsbygget ble brukt av russiske skogplantere i sommersesongen. Skogselskapet i Trøndelag 3

4 Sandholtan Melding fra Melhus jeger og fisk: Sandholtan ble i 2008 brukt til kurs, overnatting og leirskoleopphold Gimse barneskole og Åsheim ungdomskole har brukt Sandholtan som del av sitt leirskoletilbud Gimse barneskole - 1 uke for 7. trinn. Åsheim ungdomskole - 2 uker for 8. og 9. trinn. Melhus JFF, NJFF og Åsheim ungdomskole hadde en uke med ferieleir for elever med særskilte behov. Flere barnehager i Melhus har brukt Sandholtan til tema og avslutningsdager for barn med foreldre. Flere skoleklasser har brukt stedet til skoleavslutning. Åsheim ungdomsskole startet i fjor en ordning med turer til Sandholtan på vinterstid. Så lang i skoleåret 2008/09 har to grupper (en gruppe med minoritetsspråklige) vært på vinterovernatting. Egne aktiviteter Kartlegging av kulturminner i skog pågår fortsatt, men mer tilfeldig enn tidligere. 55 kolmiler, 1 kolgrop, 43 tjæremiler i myr, steingjerde og et par tufter er til nå registrert. Gimse barneskole blir fulgt opp i forhold til leirskoleaktiviteter og skogvandring. Arbeidet gjennomføres som ledd i å gjøre Sandholtan mer interessant og attraktiv for omverdenentil leirskoleaktiviteter med tjæremilejakt og skogvandring. Arbeidet gjennomføres som ledd i å gjøre Sandholtan mer interessant og attraktiv for omverdenen. Borprøve og årringer engasjerer, Melhus 4 Årsmelding 2008

5 Arrangementer Skogdager Skogdag i Selbu Skogkveld om skog og klima, Steinkjer Høstdag ved Haukvatnet, Trondheim ( fellestiltak Friluftslivets UKE) Familiedag ved Ellingsvatnet, Melhus (fellestiltak) Skoleskogdager for ungdomskolene, Steinkjer Klimaskogdag, Snåsa Skogdag Budal skole, Midtre Gauldal Skogdag Gimse barne skole, Melhus Kurs og foredrag Kurs i biologisk mangfold og spikking Grønn Barneby Trondheim Spikkekurs Roknesvollen Norges 4H, Levanger Spikkekurs HINT, Levanger Lærerkurs spikking Budal skole, Midtre Gauldal Skogdag Singsås skole, Midtre Gauldal Dialektkveld om skog, Skjerdingstad, Melhus Landbruksdag Kotsøy, Midtre Gauldal Botanisering Kleivan, Skaun Fuglekassesnekring Kosekroken barnehage, Melhus Skogdag m media : Tid for skog et dagsverk gjør underverk, Melhus Agrisjå Lærerkurs Den nye trealderen, Steinkjer AS-foredrag om skatt og skogfond, Malvik Foredrag om konglesanking i Trøndelag, Stockholm. Nordisk frø og planteråd Skoleskogplanting, Midtre Gauldal Maurkonkurransen 2007 Konkurransen fra 2006, 2007 ble videreført i 2008, og nok en gang var det om å finne den største og eldste maurtua i landet. Konkurransen er et samarbeid mellom Det norske Skogselskap og Norsk institutt for skog og landskap. 2 tuer fra Sør-Trøndelag kom på 3. og 4. plass i år. Vi ser gjerne at ytterligere store tuer blir registrert og at Trøndelag også bryter 2 metersgrensa. Største registrerte tue i Norge er i Trysil cm i snitthøyde maks 267 cm/ min 209 cm/ omkrets på 9,87 m. Plant.tre.no Nord-Trøndelag Fylkeskommune er initiativtaker til aksjonen plant tre no med slagordene plant et tre, bygg i tre og fyr med ved. Skogselskapet er med som samarbeidspart. Det ble gjennomført 28 skoleplantingsdager med ca 1300 elever. Plant tre, bygg i tre og fyr med ved. Agrisjå, Stjørdal Største maurtua i Trøndelag, Holtålen Skogselskapet i Trøndelag 5

6 Toppnoteringer i Trøndelag Sted Kommune Snitthøyde Maks/min Omkrets Innsender Renåmarka, Haltdalen (2008) Holtålen 190,0 cm 212/168 9,10 m Randi og Magnar Bakken Dyrhaugen (2006) Verdal 190,0 cm - 12,00 m Anders Børstad Jon Lykke Garli (2007) Midtre Gauldal 184,5 cm 217/152 10,97 m Sokndal skole Hukkelvatn naturreservat Midtre Gauldal 183,0 cm 208/158 11,80 m Singsås skole Båbu Statsalmenning (2006) Steinkjer 175,0 cm - 10,50 m Even Saur Vassfjellet (2007) Melhus 168,5 cm 217/120 9,23 m Kosekroken barnehage Bonhaug (2006) Namdalseid 162,0 cm - 11,20 m Sverre Anton Sverkmo Grove trær På våre nettsider er det utarbeidet en oversikt over store trær i Trøndelagsfylkene. Vi regner med at det finnes enda større trær av enkelte treslag, og vi mangler måleopplysninger for flere treslag. På sikt håper vi at vi kan lage en attraktiv oversikt over det som finnes av store trær i trøndelagsfylkene. Prosjekter Skogselskapet har bidratt i følgende prosjektarbeid i 2008 Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring Skogselskapet følger opp Det norske Skogfrøverks strategiske plan for skogfrøforsyning, planteforedling og genbevaring. 300 da med avkomforsøk er etablert siden En gjennomgang av klonarkivene i Nord-Trøndelag er utført (Spjutnes, Kråkholtan, Stiklestad, Skjørholmskogen). Det er utarbeidd oversikt over klonene og det er gjennomført skjøtselstiltak. Dette er et grunnlag for en systematisk oversikt over det vi har å bygge på av lokalt foredlingsmateriale. Det norske Skogfrøverk etablerer et lokalt trearkiv/granfrøplantasje i Selbu med Sør-Trønderske kloner fra Lyngdal frøplantasje. Arbeidet ble påbegynt i I 2008 ble det gjennomført skjøtsel og klipping av grunnstammebar. Det ble forsøkt å gjennomføre en frøinnsamling av svartor i Snåsa og Fosnes. Frømengdene viste seg å være for små til å realisere sanking. Prosjekt Frisk og glad i friluft Oppdrag fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Sør- Trøndelag. Skogselskapet og Forum for natur og friluftsliv utgjør prosjektgruppa. Hovedmål Økt regelmessig fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å bygge opp under friluftsliv som et viktig bidrag i forhold til folks fysiske og psykiske helse. Avkomforsøk, Verdal Lyngdalsklon, Selbu Gjennom 2005, 2006, 2007 og 2008 har det vært gjennomført tiltak i 14 kommuner samt fylkesdekkende tiltak i Sør-Trøndelag. Tiltakene gjennomføres av friluftsorganisasjoner, idrettslag, grendalag, enkeltpersoner, kommuner m.fl. og aktiviserer små grupper med spesielle behov til massemønstringer på opp mot mennesker. Prosjektet er i realiteten avsluttet og pengene er oppbrukt, men det gjenstår et avsluttende møte i styringsgruppa. 6 Årsmelding 2008

7 Samhandling i skognæringen I samarbeid med Namdal Skogselskap finansierer Skogselskapet i Trøndelag et forprosjekt der Norsk senter for bygdeforskning skal studere muligheter og flaskehalser for å bedre samhandlinga innenfor skognæringa. Forprosjektet har et todelt formål: 1. Å lage en beskrivelse av utviklingstrekk i infrastruktur, konkurranseforhold og samhandling innenfor skognæringa, og en skisse av utfordringer skognæringa står ovenfor. 2. Utvikle det overnevnte til en større nasjonal studie av samhandling og innflytelse i skognæringa med tanke på å avdekke flaskehalser og muligheter for den videre utvikling av en av Norges viktigste næringer. Forprosjektet avsluttes i starten av Den nye Trealderen Prosjektet Den nye Trealderen er et landsdekkende prosjekt, og et samarbeid mellom Det norske Skogselskap og Skogbrukets Kursinstitutt. Prosjektet er rettet mot ungdomsskolen, og hovedmålet er å øke kunnskapen og interessen for tre og trebruk hos både elever og lærere, slik at elevene på et godt grunnlag kan velge skog og trenæringa som framtidig utdannings- og yrkesvei. I tillegg er det et ønske å skape økt bevissthet om bruk av tre i klimasammenheng hos både elver og lærere. Prosjektet går over 2 skoleår og benytter no som kunnskapsgrunnlag. Skogselskapet i Trøndelag kjører prosjektet i Nord-Trøndelag, inkludert områdene for Namdal Skogselskap. Prosjektoppstart ble mars 2008, med prosjektleder i 50 % stilling. Prosjektet har tre tilnærminger i dette arbeidet; a) lærerkurs, b) trebegeistringsdager for elever og c) aktiviteter knyttet til faget Utdanningsvalg. Satsingen har i startfasen vært spisset mot utvalgte skoler. Av praktiske grunner har prosjektet vært konsentrert til Steinkjer området. Her er det kort avstand til to større ungdomsskoler, samt flere videreforedlingsbedrifter. Aktiviteten er kommet i gang ved de to ungdomsskolene i Steinkjer, og prosjektet utvider sitt aktivitetsområde i Gjør et spikk Gjør et Spikk og samarbeidet med Norges Husflidslag var aktivt også i Prosjektmidlene ble i år rettet mot videregående kurs og organisasjoner. Det var liten interesse for det videregående kurset. Tjæremileprosjektet Det var ønskelig å få gjennomført dendrokronologisk undersøkelse av noen miler. Det ble dessverre ikke tid til dette i Halvkløyvningene har vært i myra i flere hundre år og tåler nok noen hundre år til. Utvalgsarbeid Kontaktutvalget for skogbruket i Nord-Trøndelag Skogselskapet deltar med leder og daglig leder. Utvalget består av de fleste skogorganisasjonene i fylket og fungerer som et kontaktorgan, og som en forankring for arbeidet til Fylkesmannens landbruksavdeling. Skognæringa i Trøndelag Leder Lars Forberg representerer både egen organisasjon og Namdal Skogselskap. Forumet er bredt sammensatt med representanter fra stubben til industrien. Fagutvalget for skogetablering i Trøndelag Fagutvalget ble opprettet i 2006 som et rådgivende/informerende utvalg for skogkultur i det trønderske skogbruket. Utvalget har minst et møte i året, og som holdes før produksjonsplanene for skogplanteproduksjonen blir spikret. Tema i 2008 var organisering av utenlandsk arbeidskraft, snutebilleproblematikk, skogplanteproduksjon og produksjonplaner, Finsås forøksveksthus, juridiske virkemidler og handlingsplan for økt skogkultur. Trøndelag Juletrelag Pyntegrøntlagene i Nord- og Sør-Trøndelag slo seg sammen til et lag i 2008 og endret navn. Trøndelag Juletrelag er en organisasjon under Norsk Pyntegrønts Forsøksring. Skogselskapets direkte engasjement knyttet til pyntegrønt næringa er redusert. Samarbeidet med Skogplanter Midt- Norge er fortsatt viktig. Fagutvalg i Tre Fagutvalg for Tre i Norges Husflidslag har en representant fra Skogselskapet v / Hans Chr. Brede. Det ble arrangert 2 møter i Fagutvalget står bl.a. som medarrangør og initiativtaker til Nordisk Treseminar. Fagutvalget blir midlertidig nedlagt fra Samarbeid Skogselskapet har direkte og indirekte samarbeid med mange organisasjoner innen det offentlige, frivillige og private. Ungskogpleie. Et dagsverk gjør underverk, Melhus Skogselskapet i Trøndelag 7

8 Uthegning av elg, Skjørholmskogen Egne eiendommer Areal og skog Eiendom Total Dyrka Produktiv areal mark skog Tilvekst Balansekvantum Takstår Sandholt, Melhus Skjerdingstad skog, Melhus Beversmark, Åfjord Skjørholmskogen, Verdal Åsen Frøavlsgård avd. Røra 82 (82) Åsen Frøavlsgård avd. Stiklestad 66 (66) SUM 5962 (223) Produksjonsevnen ligger på ca 1000 kbm. Boniteten er lavere enn gjennomsnittet i Trøndelag. I perioden anslås avvirkninga i sum til kbm på alle eiendommene et gjennomsnitt på 300 kbm pr. år. Sandholt kbm, Skjerdingstad 600 kbm, Beversmark kbm og Skjørholmskogen ca kbm. Grunneierlag Skogselskapet i Trøndelag har andeler av følgende grunneierlag/jaktfelt: Grunneierlag /Jaktfelt Areal Hovin og Krogstad, Melhus Vestre Vassfjell, Melhus Berdal/Vasstrand/Beversmark, Åfjord Volhaug grunneierlag Gjennom grunneierlagene/jaktfeltene gis det fellingstillatelser på elg på hjort, rådyr. Sandholt, Melhus Husene leies ut gratis til Melhus Jeger- og Fiskeforening mot at de har vedlikehold på anlegget. Det er hogd 618 kbm i Hogsten ble utført i 2 bestand. I tilegg ble det åpnet opp rundt tunet, hogd ei glenne langs et gammelt steingjerde og utført vegkantrydding langs hele vegstrekning på skogselskapets grunn (1,5 km). Det ble utført suppleringsplanting på 60 da med 2000 planter i hogstfeltene fra 2002 og Det ble utført 24 da ungskogpleie. Skjerdingstad, Melhus Veirett over nabo er ekspropriert og traktorveg er bygd langs jernbane fra jernbanebro. Kommunen driver et reguleringsplanarbeid for Skjerdingstadmoen med formål kulturminner og landskapsform. Arealene er midlertidig båndlagt og videre arbeid ble utsatt i påvente av plan for ny E6 sørover. Reguleringsplan for næringsarealet på Gravråksmoen har vært på høring. Etter høringsprosess ble kryssløsning på Skjerdingstad tatt ut av planen, og skal sees i sammenheng med plan for E6 sørover. Skogselskapet fikk for øvrig inn krav om vannbåren varme og hensyn til furuforekomst innenfor planområdet. En kryssløsning på Skjerdingstad kan utløse et krav om innløsning av våningshus og driftsbygning. Det er solgt ca 100 kvm til nabo av arronderingsmessige hensyn ved oppføring av et nytt bolighus. NGU har gjennomført målinger med jordradar for å undersøke muligheter for grunnvarme og grunnvann. Prøveboringer planlegges for Det finnes teoretisk mulighet for deponering av overskuddsvarmen fra veksthus og kjøleanlegg til grunnvann/løsmasser. Energien kan gjenvinnes ved hjelp av varmepumpe på tider av året med varmebehov (ATES). Det gjennomføres vedhogst/rydding på en liten teig ved E6- vesentlig or. På tunarealet er det gjennomført skjøtselsarbeid og driftsbygning er malt. Beversmark, Åfjord Ingen hogst, med unntak av noe vedhogst i plantefelt. Det er utført grøfterensk i ei grøft langs vei. Behov for grøfterensk i flere bestand, men dette er en vanskelig avveining teknisk og økonomisk. Retten til elgjakt leies nå ut til nabo i perioden for kr pr år. Skogbestyrer Solstad disponerer rådyrjakta. Det er behov for vedlikehold av naust, og noe ryddearbeid. Produksjonspotensialet for eiendommen er større enn hva siste takst viser. Nytt felles skogtakstprosjekt var planlagt i Åfjord kommune i 2008, men er til nå ikke gjennomført. Skjørholmskogen Det er foretatt gjennomgang og rydding i klonarkiv. Veien er ryddet for kantvegetasjon. Det er etablert forsøksfelt for uthegning av elg for å kartlegge vegetasjonsutvikling og elgens påvirkning på vegetasjonen. Dette er et NINA/NTNUprosjekt med flere samarbeidsparter. Skogselskapet har stilt areal til disposisjon. Åsen og Stiklestad frøavlsgård Det er utført kartlegging av kloner og gjennomført rydding av grunnstammer uten levende podinger. Spjutnes og Kråkholtan klonarkiver Namdal Skogselskap Det er utført kartlegging av grankloner og gjennomført rydding av grunnstammer uten levende podinger. 8 Årsmelding 2008

9 Styret, tillitsvalgte, medlemmer og administrasjon Styresammensetning 2008 Styremedlemmer Kommune Periode Første gang valgt Lars Forberg-leder Levanger 2 år 07/ Ola Huke- nestleder Melhus 2 år 07/ Torgunn Sollid Steinkjer 2 år 08/ Liv Aastad Skaun 2 år 08/ Kato Haarberg Rissa 2 år 08/ Lars Forberg valgt til styreleder for 2008 (årlig valg). Ola Huke valgt til nestleder i styret for 2008 (årlig valg). Nr Varamedlemmer Kommune Periode Første gang valgt 1 Ole Morten Eggen Snåsa Årlig Astri Husby Orkdal Årlig Hans Chr. Borchsenius Meldal Årlig 2006 Valgkomité Kommune Periode Unni Killi (leder) Selbu 07/09 Erik Asklund Mosvik 08/10 Ole Løfblad Steinkjer 07/09 Regnskap GWG Regnskap og Admin AS, Verdal Revisor Revisorfirma Holm B. Bratt, Steinkjer Medlemmer og medlemsutvikling Skogselskapet i Trøndelag har 818 medlemmer mot 848 foregående år. Medlemsreduksjon skyldes utmeldinger, dødsfall, dobbelføringer, medlemmer uten kjent adresse og lignende. 18 nye medlemmer er registrert i løpet av året. Den årlige medlemskontingent-innbetalingen gir et betydelig tilskudd til drifta. Medlemskap i Skogselskapet vil måtte være motivert gjennom å ønske å støtte arbeidet som gjøres for et godt skogbruk. Det er likevel et mål å opparbeide medlemsfordeler som gjør det interessant å være medlem. Fra 2009 vil Skogselskapet i Trøndelag melde seg som mottaker i den nye ordninga Grasrotandelen gjennom Norsk Tipping. 148 årsmedlemskap. 322 livsvarige medlemmer med informasjonsavgift 27 betalende organisasjonsmedlemskap 321 livsvarige medlemmer (mottar kun årsmelding) Kontingentsatser Voksen kr 250 Barne og ungdomsmedlemskap (inntil 20 år) kr 100 Organisasjonsmedlemskap kr Livsvarige medlemmer i de gamle skogselskapene De livsvarige medlemmene fra de gamle skogselskapene er overført til det nye skogselskapet. En ny ordning med informasjonsavgift lik årlig medlemskap ble innført på stiftelsesmøtet i Livsvarige medlemmer som ikke betaler informasjonsavgiften mottar kun årsmelding. Øvrig medlemsservice er 4 nummer av Skog og Miljø og annen informasjon. Administrasjon Hovedkontor er på Statens Hus i Steinkjer. Selskapet har to ansatte. Daglig leder fram til var skogkonsulent Rune Hedegart. Hedegart sa da opp sin stilling. Ny daglig leder fra er skogkonsulent Arne Rannem (100% stilling) med kontor i Steinkjer. Skogkonsulent Hans Chr. Brede (100% stilling) har kontor i Trondheim. Fylkesmannens landbruksavdeling holder kontorer for skogselskapet begge steder. Anders Lauglo med Skogselskapets Diplom og skogvenner, Leinstrand Skogselskapet i Trøndelag 9

10 Juni 2006 September 2007 Juni 2008 Møter Medlemstreff Det ble arrangert to åpne medlemstreff i Første medlemstreff var lagt til Steinkjer den 7. februar. Om lag 40 personer deltok. Tema var skogens mulighet i klimasammenheng. Hovedinnledere var Johan C Løken, tidligere landbruksminister (H)og Torgeir Havik, fra Naturvernforbundet. Arrangementet var et samarbeid med Naturvernforbundet i Steinkjer. Det andre åpne medlemstreffet var lagt til Skjerdingstad den 26. november. Om lag 50 personer deltok. Tema var dialekt knyttet til skog og skogbruk. Innleder var språk forsker Tor Erik Jenstad. Søndre Trondhjems Spellmannslag sto for kulturelle innslag. Arrangementene var en suksess og denne typen vil bli videreført i Årsmøte Årsmøtet ble holdt på Skjerdingstad, Melhus den 6. juni Det var 20 frammøtte medlemmer. Leder Lars Forberg ønsket velkommen. Ordinære årsmøtesaker ble behandlet. Det ble reist spørsmål om styret har vurdert årsmøte hvert 2. år. Styret vil ta opp dette til diskusjon. Medlemskontigenter ble diskutert. Styret vil løpende vurdere disse. Godtgjørelsen til styret ble holdt uforandret. Etter det formelle årsmøte var avsluttet ble det holdt foredrag om Skogplanter Midt-Norge v/steinar Fjesme, Kystskogmeldinga v/ Tor Morten Solem og Plant-tre.no v/ Rune Hedegart Styremøter Det er holdt 5 styremøter i året, hvorav 2 telefonmøter og et styremøte i form av eiendomsbefaring på Skjerdingstad og Sandholt. 18 saker er behandlet. Forvaltning av eiendommer og kapital har vært viktig for styret. Videre har en økning i aktiviteten vært et mål. Ny daglig leder ble ansatt 1. oktober etter at Rune Hedegart sa opp sin stilling sommeren Leder har vært aktivt med i Skognæringa i Trøndelag, og leder og Susanna Brynhildsen har representert Skogselskapet i Skogplanter Midt-Norge AS. Landsmøte Østfold Skogselskap var vertskap for landsmøtet i Halden. Lars Forberg og Ola Huke deltok. Fra 2008 vil landsmøtet arrangeres hver 2. år Rådsmøte Rådsmøte i DnS ble avviklet 7. november. Rådsmøtet har en rådgivende funksjon i forhold til arbeidet i DnS og fylkesskogselskapene og arrangeres årlig. Tema på møtet var skog og klima, medlemsvervekampanje, erfaringer med internetsidene og forholdet mellom sentralleddet og fylkesleddet. Eksterne årsmøter Skogbrukets Kursinstitutt v/hans Chr. Brede og Rune Hedegart (kun en stemme). Generalforsamling i ST-gruppen: Hans C Brede Horg skogeierlag Hans C Brede ST 4H Hans C Brede Pyntegrøntalgene i Nord- og Sør-Trøndelag Hans Brede 10 Årsmelding 2008

11 Skogplanter Midt-Norge AS Av Per Olav Grande, daglig leder Eierskap og styre Skogplanter Midt-Norge AS eies av Namdal Skogselskap og Skogselskapet i Trøndelag. Styrets arbeid. Styret i Skogplanter Midt-Norge AS har bestått av: Erik Revdal, styreleder, valgt på generalforsamlingen uten varamedlem Lars Forberg, nestleder, Skogselskapet i Trøndelag Susanna M. Brynhildsen, Skogselskapet i Trøndelag Jens P. Holand, Namdal Skogselskap Tormod Aasarød, valgt av ansatte Daglig leder: Per Olav Grande med kontorsted Skogplanter Midt-Norge, avd. Kvatninga, Overhalla Styret har i 2008 holdt 6 styremøter. Det er behandlet 22 protokollerte saker og 14 referatsaker. Generalforsamlingen består av styremedlemmene i de respektive skogselskap i Trøndelag. Skogplanteproduksjon. Planteleveransen endte totalt på planter. Dette er en gledelig oppgang i forhold til 2007 på planter. Det er også positivt at høstplantingen ser ut til å øke. SPMN solgte nærmere planter høsten Sommerblomster. SPMN fortsatte i 2008 samarbeidet med Vikans Gartneri i Stjørdal om produksjon av sommerblomster. Det ble totalt produsert og levert sommerblomster, og tilbakemeldingene har vært positive. Dette samarbeidet vil fortsette også i Regnskapet for sommerblomster i 2008 viser et overskudd på kr september 2005 mai 2008 Det er også solgt gran til Skogselskapet i Østfold og til juletreprodusenter i Danmark. Til sammen utgjør dette planter. Arbeidskraft. Både i Nord- og Sør-Trøndelag er det videreført arbeidskraftprosjekter med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Disse ble benyttet både til skogplanting, ungskogpleie og til arbeid i planteskolene. Arbeidskraftringer har i 2008 stort sett blitt organisert lokalt i de enkelte distrikter. Ansatte. I Skogplanter Midt-Norge består arbeidskrafta både av helårsansatte og sesongansatte. Totalt antall årsverk var i , fordelt med 7 i Kvatninga og 8 på Skjerdingstad. Miljøfyrtårn. Både Skjerdingstad og Kvatninga er sertifisert som Miljøfyrtårnbedrifter. Planteskolen i Kvatninga ble resertifisert i november Det nye sertifikatet gjelder i 3 år. Salg utenom Trøndelag. Samarbeidet med Skogplanter Østnorge as fortsetter. I første rekke dreier dette seg om produksjon og salg av edelgran. All produksjon foregår på anlegget på Skjerdingstad. Årsregnskapet. Selskapet har hatt en omsetning på kr Årsregnskapet viser et overskudd etter skatt på kr Økt varebeholdning utgjør kr Produksjon, omsetning og resultat Solgte skogplanter (1000 stk) Solgte sommerblomster (1000 stk) Omsetning (1000 kr) Driftsresultat etter skatt (1000 kr) Skogselskapet i Trøndelag 11

12 RESULTATREGNSKAP 2008 Noter Driftsinntekter: Salgsinntekter Leieinntekter Tilskudd og refusjoner Inntekt ved salg av eiendom Medlemskontingent Sum inntekter Driftskostnader: Varekostnad/leide tjenester Lønn/honorarer/sosiale kostnader Driftskostnader Avskrivninger Sum kostnader Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Andre finansinntekter Andre finanskostnader Resultat finansposter Resultat før skattekostnader Skattekostnad Årsresultat overskudd Disponering av årsoverskudd Overført fra fri egenkapital Overført til fri egenkapital Sum Steinkjer den Lars Forberg Ola Huke Torgunn Sollid styreformann nestleder styremedlem Liv Aastad styremedlem Kato Haarberg styremedlem Arne Rannem daglig leder 12 Årsmelding 2008

13 BALANSE Note EIENDELER Skogeiendommer Driftsbygninger Skjerdingstad Boligeiendom Skjerdingstad Grunnareal Skjerdingstad Åsen Frøavlsgård Åsen Frøavlsgård Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån til Skogplanter Midt-Norge AS Aksjer Skogplanter Midt-Norge AS 4/ Aksjer ST-gruppen Andeler Skogfond Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Kortsiktig utlån SPMN-driftskreditt Aksjer markedsbaserte Prosjektet Frisk og glad i friluft Andre kortsiktige fordringer Sum omløpsmidler Bankinnskudd Bankinnskudd Skattetrekkskonto Sum bankinnskudd Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Opptjent egenkapital Sum fri egenkapital Langsiktig gjeld Fond skogbrukets trepris Midler til biologisk mangfold Midler til informasjonsarbeid Midler til frøforedling Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Skyldig feriepenger/honorar Prosjekt Friluftsliv og folkehelse Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Skogselskapet i Trøndelag 13

14 NOTER TIL REGNSKAPET 2008 Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, og noteopplysning. Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapssikk for små foretak. Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinssipper om historisk kost, fortsatt drift og forsiktighet. Kundefordringer og andre fordringer er vurdert til pålydende. Inntekter resultatføres når de er opptjent. Markedsbaserte finansielle instrumenter er vurdert til kostpris. Utgifter sammenstilles med, kostnadsføres samtidig med inntekter som utgifter kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelskost. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives lineært. Note 2 Ansatte. lønninger, mv Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger, honorarer, feriepenger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte: 2 2 Antall årsverk: 1,8 1,4 Det er utbetalt kr i honorar og kr til dekning av reiseutgifter til selskapets styre. Kostnadsført revisjonshonorar fir 2008 utgjør kr Beløpet er uten merverdiavgift. Note 3. Anleggsmidler Grunnareal Skjerdingstad Skogeiendommer Åsen Frøavlsgård Driftsbygninger Skjerdingstad Bolig Skjerdingstad Kostpris Tilført i året Avgang i året Akk. avskrivning Bokført verdi Avskrevet i året Avskrivingsplan: lineær % 0 Note 4. Aksjer i andre selskaper Langsiktige Antall Anskaffelseskost Balanseført verdi Eierandel ST-gruppen AS Skogplanter Midt-Norge AS ,67% SUM Årsmelding 2008

15 Markedsbaserte Antall Anskaffelseskost Markedsverdi DnB NOR ASA DnB NOR ASA Orkla ASA Norske Skogindustrier ASA Tandberg ASA Revenabel Energy Corporation ASA Norsk Hydro ASA Golden Ocean Group Ltd Telenor ASA SUM Note 5. Inntekter/kostnader etter funksjon Drift/info/ tjenester Frisk og glad i friluft Frøforedling i Trøndelag Tjæremiler i myr Salg/tilskudd/refusjoner Leieinntekter Medlemskontingent/gaver Sum inntekter Lønn/driftskostnad/andre kost Driftsresultat Note 6 Egenkapital Egenkapital pr Årsresultat Egenkapital pr Note 6 Fordringer Fordringer som forfaller senere enn ett år Langsiktig lånefordring Skogplanter Midt-Norge AS Note nr 7 Tilknyttet selskap Etter fusjon Eierandel utgjør 66,7%. Investeringene er balanseført til vurdert verdi Stemmeandel 66.7 % Anskaffelseskost for SiT Andel av balanseført egenkapital Skogplanter Midt-Norge AS pr pr pr Pr Skogselskapet i Trøndelag 15

16 Vedtekter for Skogselskapet i Trøndelag Vedtatt på stiftelsesmøte i Hegra den 9. juni 2006 Godkjent av Det norske Skogselskap den Selskapets formål. Skogselskapet i Trøndelag er en ideell organisasjon, som skal arbeide for økt verdiskaping og for en langsiktig, bærekraftig forvaltning av skogen, samt bidra til å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning. 2 Selskapets kontoradresse. Skogselskapet i Trøndelag sin kontoradresse er Steinkjer. 3 Medlemskap. Som medlemmer av Skogselskapet i Trøndelag kan opptas enkeltpersoner og juridiske personer (lag, foreninger, bedrifter, m.fl.). Medlemmer som tross påkrav, ikke har betalt medlemskontingent, betraktes som uttrådt av skogselskapet. Medlemmer av Skogselskapet i Trøndelag vil samtidig være medlemmer av Det norske Skogselskap. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Medlemmene har plikt til å stemme og vedtak blir gjort med stemmeflertall. Ved stemmelikhet er leders stemme avgjørende. Styremedlem skal ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik personlig betydning for egen del eller noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for selskapets daglige leder. Styremedlem har rett til å tre tilbake før valgperiodens utløp dersom særlige grunner foreligger. Styremøte avholdes så ofte det er nødvendig og ledes av styrets leder. Innkalling til møter skal skje med minst 1 ukes varsel, sammen med saksliste og saksutredning. På styremøtet har administrasjonens ledelse møte og talerett. Selskapets administrasjon skal forberede de saker som skal behandles av styre, i samråd med styrets leder. Det skal føres skriftlig protokoll fra styremøtene. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakere, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Skogselskapet står tilsluttet Det norske Skogselskap. 4 Selskapets administrasjon. Selskapets administrasjon bestå av den bemanning styret bestemmer. Selskapets administrasjon er underlagt styrets ledelse. Administrasjonens ledelse representerer selskapet utad i saker som naturlig inngår i den daglige ledelse av selskapet og kan meddeles prokura av styret (fullmakt til å opptre på vegne av selskapet i alt som hører til driften av dette, i samsvar med Lov om prokura av ). 5 Styrets sammensetning og valg av styre. Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer, med 3 varamedlemmer. Valg av styremedlemmer og varamedlemmer skjer på selskapets årsmøte. Styret og varamedlemmene velges blant selskapets medlemmer. Som styremedlemmer kan også velges juridiske personer (den som vedkommende juridiske person utpeker). Styrets medlemmer velges for en periode på 2 år av gangen. Styremedlem kan kun velges for inntil 3 valgperioder i sammenheng. Styreleder og nestleder velges av årsmøtet blant styrets medlemmer for ett år av gangen. 3 varamedlemmer i rekkefølge velges for 1 år av gangen. 6 Styrets oppgaver. Styret skal sammen med administrasjonen forestå den daglige ledelse av selskapet. Dette innebærer ivaretakelse av selskapets interesser, forvaltning av selskapets midler, faste eiendommer og ivareta selskapets angitte formål. Til styret hører for øvrig følgende saker: Myndighet til å foreta tilsetting og oppsigelse av ansatte, inngå arbeidsavtale, fastsette deres lønn m.v. Skal sammen med administrasjonen være ansvarlig for forberedelsen til årsmøtet og de saker som i henhold til vedtektene skal behandles på dette. Sørge for at årsmelding og godkjent regnskap sendes til Det norske Skogselskap etter avholdt årsmøte, eller etter nærmere fastsatt regler. Representere selskapet utad. For øvrig behandle saker som etter sin karakter hører inn under styrets ansvarsområde. Føre protokoll over styrets forhandlinger. 16 Årsmelding 2008

17 7 Årsmøtet. Gjennom årsmøtet utøver medlemmene den øverste myndighet i selskapet. Årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av juni måned på det sted som styret måtte bestemme. Tid og sted for årsmøtet kunngjøres på betryggende måte og med minst 3 ukers varsel. Innkalling til årsmøtet skjer av styret og skal angi de saker som skal behandles. På årsmøtet har selskapets medlemmer stemmerett. Til årsmøtet hører å behandle følgende saker: Valg av møteleder og sekretær for årsmøteforhandlingene Årsmelding Årsregnskap Årsplan og budsjett Vedtektsendringer Fastsette medlemskontingenten Fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer Behandle innkomne saker Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når styret finner det nødvendig, eller det kreves av minst 1/3 av selskapets medlemmer. Innkalling og kunngjøring til ekstraordinært årsmøte skjer som ved ordinært årsmøte. Det skal føres protokoll fra årsmøtets forhandlinger og som skal undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant medlemmene. 8 Oppløsning og avvikling. Beslutning om å oppløse og avvikle selskapet treffes på årsmøtet med flertall, som ved vedtektsendring. Dersom forslag til oppløsning og avvikling får minst 2/3 flertall av de stemmeberettigede på årsmøtet, skal det forelegges nytt ordinært årsmøte. Endelig avgjørelse krever simpelt flertall. Selskapets økonomiske midler og eiendommer, ved oppløsningstidspunktet, tilfaller Det norske Skogselskap og skal deretter nyttes til det beste for skogbruket i Trøndelag. Årsmøtet kan oppnevne et eget styre for gjennomføring av oppløsningen og avviklingen samt ivareta de formelle regler som gjelder ved avviklingen. Velge medlemmer og varamedlemmer til styret Velge styreleder og nestleder Velge revisor Velge utsendinger til Det norske Skogselskaps landsmøte Velge valgkomité på 3 medlemmer, samt dens leder Vedtak på årsmøtet fattes med simpelt flertall. Hvert medlem har en stemme. I tilfelle stemmelikhet i saker som ikke angår valg er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. Endring av selskapets vedtekter krever 2/3 flertall. I tillegg kreves godkjenning av Det norske Skogselskap. Alle mennesker skal oppleve skog som kilde til livskvalitet. Skogselskapet i Trøndelag 17

18 Skog og skogbruksaktivitet i Sør- og Nord- Trøndelag Skogtyper Skogtyper Produktiv skog Uproduktiv skog Trebevokst myr Granskog 5,91 mill. da 0,75 mill. da 0,40 mill. da Furuskog 1,94 mill. da 1,98 mill. da 1,30 mill. da Lauvskog 2,38 mill. da 0,47 mill. da 0,25 mill. da SUM 10,23 mill. da 3,20 mill. da 1,94 mill.da Kilde: Skog og Landskap Volumutvikling Takseringsår Produktiv skog Annen skog inkl. verneområder* SUM kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm Kilde: Skog og Landskap, SSB *Fra er produktiv skog i verneområder inkludert i annen skog Tilvekstutvikling Takseringsår Produktiv skog Annen skog inkl. verneområder* SUM kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm kbm Kilde: Skog og Landskap, SSB *Fra er produktiv skog i verneområder inkludert i annen skog Hogstklasser og bonitet Hogstklasser og bonitet Takseringsår I II III IV V Kilde: Skog og Landskap Bonitet % Takseringsår Kilde: Skog og Landskap 18 Årsmelding 2008

19 Trønderske skoger binder karbon CO2-ekvivalenter Klimagassutslipp Trøndelag 2,84 millioner tonn CO2 Årlig volumøkning ,4 millioner kbm 2,00 millioner tonn CO2 Årlig tilførsel av dødt trevirke 0.35 millioner kbm > nedbryting Karbon i skogsjord > nedbryting Stående volum 92 millioner kbm 140 millioner tonn CO2 Skogpotensialet Kystskogmeldinga 3,9 millioner tonn CO2 Jordnær karbonfangst i Beversmark også kalt skog, Åfjord Rask etablering av tette foryngelser, treslag som egner seg på voksestedet og nye arealer vil øke skogens mulighet for fremtidig CO2-binding. Skogen binder mest karbon i alderen år. I det første tiåret etter avvirkning, og når skogen blir eldre enn 160 år avgir skogen mer karbon enn opptaket. Trelast og klima De trønderske skogene bidrar til produksjon av ca kbm trelast. Trelast som brukes i stedet for andre byggematerialer reduserer CO2-utslippene med anslagsvis 0.5-1,0 tonn CO2 pr kbm. I tilegg lagres det karbon i trelasten tilsvarende 0,7-0,8 tonn CO2 pr kbm Energibruk i Trøndelag Energibruk i 2006 Eiendomsforhold og aktivitet 2006 Antall skogeiendommer og gjennomsnittsstørrelse Antall skogeiendommer med avvirkning for salg Avvirkning pr eiendom med aktivitet kbm Sør-Trøndelag 7255 (500) Nord-Trøndelag 6168 (900) Kilde SSB GWh Tilsvarende energiinnhold i trevirke ved 2100 kwh/kbm Elektrisitet ,3 millioner kbm Kull, kullkoks og petrolkoks kbm Ved, treavfall og avlut kbm Gass kbm Bensin, parafin ,8 mill kbm Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat ,4 mill kbm Tungolje og spillolje kbm Avfall kbm I alt millioner kbm Kilde SSB For hver kbm med bioenergi som innsatsfaktor, reduseres de globale klimagassutslipp fra andre energikilder. Økt bioenergibruk reduserer vår import eller øker vår eksport av elektrisitet. Dette reduserer for eksempel de globale klimagassutslipp med 1,2-1,5 tonn CO2. pr kbm trevirke. Vegbygging Nord- og Sør-Trøndelag Bilveg nybygging km Bilveg ombygging km Traktorvei nybygging km Traktorvei ombygging km Skogselskapet i Trøndelag 19

20 AVVIRKNING -KUBIKKMETER Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sør-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nord-Trøndelag Begge fylker Avvirkning pr da produktiv skog 0,08 Tilvekst pr da produktiv skog 0,24 Produksjonsevne pr da produktiv skog 0,37 Kilde: Statistisk Sentralbyrå og SKAS (2008) 20 Årsmelding 2008

21 SKOGPLANTING Skogplanting i Trøndelagsfylkene (antall planter) Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Sum Sør-Trøndelag Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Sum Nord-Trøndelag Sum Begge fylker Skogselskapet i Trøndelag 21