Returadresse: Norsk Bygdesag Forening 6763 Hornindal

Transkript

1 B Returadresse: Norsk Bygdesag Forening 6763 Hornindal Forum for norske bygdesager

2 Sagbladet Forum for Norske Bygdesager Årsmelding 2008 s 4-5 Årsmøtehelg i Sarpsborg s 6-7 Sætersmoen Sag s 8-9 Medlemsbedriften Odeltre D/A s God jul og godt nyttår Studietur i Telemark s Canadatur s Medlemsblad for Norsk Bygdesagforening. Årgang 20, Nr desember 2008 ISSN-nr.:

3 Sagbladet Norsk Bygdesagforening Sagbladet er et medlemsblad for Norsk Bygdesagforening og utkommer med 6 nummer i året. Bladabonnement er kr 500 pr. år. Ved flere abonnement til samme adressat betales kr 250 pr. år for første tilleggsabonnement, og kr 125 pr. år for alle ytterligere abonnement. Opplag 600. Redaksjonen avsluttet: 22. desember Ansvarlig redaktør: Inger-Marie Svingeset 6763 Hornindal Tlf.: e-post: norbygd@online.no Lay-out: Forglemmegei, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: Trykk: Meskano Media, Parkveien 11, 2500 Tynset Tlf.: e-post: media@tusenben.no Redaksjonen: Jostein Ljones Harald Mo Birkenes Geir Håvard Ingdal Johan Skammelsrud Arnold Øverås Utgivelse 2008 NR.: Materiellfrist Utgivelse Nr feb. 10. mars Nr april 24. april Nr mai 04. juni Nr sep. 16. sep. Nr okt. 06. nov. Nr des. 16. des. Annonsepriser: 1/1 bakside 2750,- 1/1 side: 2530,- 1/2 side: 1650,- 1/4 side: 1100,- 1/8 side: 770,- Prisene er eks mva. Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% Forsidebilde: Julestemning frå furuskogen i indre Nordfjord. Foto: Gunnhild Sindre Norsk Bygdesagforening ble stiftet i Foreningen har pr medlemmer og 78 bladabonnenter. Ordinært medlemsskap: kr 1750 pr. år. Men for første året er det halv kontigent, dvs. kr 875. SEKRETARIAT Inger-Marie Svingeset, daglig leder 6763 Hornindal Tlf Fax norbygd@online.no STYRET Johan Skammelsrud, formann 1892 Degernes, tlf skammels@online.no Jostein Ljones, 5620 Tørvikbygd, tlf jostein.ljones@tine.no Geir Håvard Ingdal, 7316 Lensvik. tlf Harald Mo Birkenes, 4760 Birkeland, tlf Arnold Øverås, Øveråsvn., 9360 Bardu tlf: bardutre@online.no FYLKESKONTAKTER Østfold Johan Skammelsrud, Degernes, tlf Akershus Roar Sørgård Hurdal, tlf Hedmark Ivar Grøndahl, Løten, tlf Oppland Ole Jonny Kalstad tlf og Per Arne Ljostad, Snertingdal tlf Buskerud Svein Granheim, Gol, tlf Vestfold Runar Bekkeseth, Holmestrand, tlf Telemark Asbjørn Roheim, Bø i Telemark, tlf Agder Harald Mo Birkenes Birkeland, mob Rogaland Svein Kjetil Rønnevik, 4100 Jørpeland, mob Hordaland Jostein Ljones, Tørvikbygd, tlf Sogn og Fjordane Alf Steinhovden, Eikefjorden, tlf Møre og Romsdal Herman Hervåg, Sykkylven, tlf Sør-Trøndelag Geir Håvar Ingdal, Lensvik, tlf Nord-Trøndelag Ottar Staberg, Utøy, tlf Nordland Per Kristian Helgesen, Røkland, tlf Troms Arild K. Hansen, Harstad, tlf Forum for norske bygdesager

4 Sagbladet Frå redaktørkrakken Ein hektisk innspurt like før jul for å få fullført blad nr. 6 også dette året. Håpet er at de skal ha bladet i hendene før nyttår, så får vi sjå om det går bra med trykkeri og postgang. På slutten av året er det alltid mykje å henge fingrane i her på kontoret. Fjoråret skal oppsummerast på godt og vondt, nytt år skal planleggast og rekneskap skal rapporterast og nye budsjett utarbeidast. Dette er ingen klagesong, men heller ei gledesmelding. Ut frå dei åra eg har vore i organisasjonen har vi aldri hatt så stort armslag og så mange muligheter som i dag. No er oppgåva vår å bruke handlingsrommet til å gje medlemmane gode vilkår for framtida. Dette blir spennande! Fleire av våre medlemmar har no gitt uttrykk for at dei har merka nedgong i etterspørselen, som følgje av finanskrisa. Det ville vere rart om ikkje vi og vart berørt slik som byggebransjen har fått merke det den siste tida. Mange av våre medlemmar har lav aktivitet hausten uansett, så kanskje vi kan bli tatt litt på senga over nyttår når vi ganske sikkert ikkje har same etterspurnaden som i februar Vi skal vere optimistar, så eg vel å tru på dei som hevdar at vi er på tur opp igjen ut på vårparten Medlemmane våre er stort sett små bedrifter som har ein stor fleksibilitet i forhold til både råvarer, produksjon og produkt. Dette gjev oss store fordelar no medan marknaden er utstabil, utnytt denne fordelen. Dette bladet er prega av årsmelding, årsmøteorganisering og bedriftsbesøk. Vi håpar at programmet vi har laga til årmøtehelga er så spennande at mange medlemmar har lyst å møte opp. Fagleg påfyll og sosialt samvær i skjønn forening. Takkar med dette medlemmar, annonsørar, skibentar og alle dei andre som har bidrege til at Sagbladet og foreininga har hatt eit godt år. God Jul! Inger-Marie Kjære lesere! Vi har kommet til årets siste dager. Det er snart tid for å avslutte dette året og starte på et nytt. Jeg føler selv at dette året har vært interessant og variert. Bygdesagforeningen var en tur i Canada, og noen av oss var i Telemark. Vi hadde stand på Dyrsku n, og vi fikk sett på strategisk plan for foreningen. Vi har nå også fått utvidet staben, Inger-Marie har fått en kollega i 40% stilling, som er ansatt for en tid fremover. Hennes navn er Gunnhild Sindre. Vi ønsker henne velkommen og lykke til med arbeidet. Vi håper på at foreningen vil få god nytte av henne, og at hun kan avlaste Inger-Marie. Tiden går og vi tilpasser oss etter den. Bygdesagforeningen har forandret seg mye på de siste seks årene. Inger-Marie har etter hvert fått 100% stilling og Gunnhild nå med 40%. Vi har gått fra NBF-nytt til Sagbladet, bladet har fått ny layout og fire farger. Foreningen har fått ny logo, og de har også kommet fram til en strategisk plan som bør evalueres og fortsette etter Det har blitt holdt mange varierte og innholdsrike kurs, og det har vært flere interessante styremøter på telefon og rundt et bord et eller annet sted i Norge. Det kan sikkert nevnes mer, men det er dette som kommer opp for meg i skrivende stund. Det er fint at vi har et åpent kontor for våre medlemmer, hvor det blir lagt ned mye arbeid for mennesker som vil få til noe i vårt yrke. Det er godt at foreningen får frem medlemmer som vil legge ned arbeid for felles beste. Bygdesagforeningen ble startet en vinterdag i 1987, den er fortsatt ung og har en fremtid i dette varierte markedet i Norge. Dette er en forening for medlemmene og av medlemmene. Takk til hver enkelt av dere for den tiden som jeg har fått være med. En spesiell takk til dere som satt i styret sammen med meg i disse årene, og til deg Inger-Marie. Det var en stor overraskelse for meg å bli spurt om å ta over ledervervet. Takk for tilliten! Jeg har lest at skogeierne er bekymret for nedgangen i byggebransjen, og at landbruks- og matministerens tiltak forhåpentligvis hjelper. Tiden vil vise hva svaret blir, men det er sikkert at markedet som vi fikk oppleve i 2007, ikke vil bli det samme i Markedet og prisene vil variere, men det vil alltid stå en bygdesag som venter på tømmeret sitt et eller annet sted i Norge. Vi kan hver for oss beholde denne familie følelsen som vi har for hverandre. Årsmøtet neste år, er som dere vet, i Østfold- timet og tilrettelagt for at dere skal komme og oppleve en god helg sammen med hverandre. God jul og godt nytt år ønsker jeg deg og dine. Hilsen Johan 3

5 Årsmelding 2008 Organisasjonen Styret har i 2008 vore slik samansett: Leiar: Johan Skammelsrud, Rakkestad, Østfold Nestleiar: Geir Håvar Ingdal, Lensvik, Sør-Trøndelag Styremedlem: Arnold Øverås, Bardu, Troms Styremedlem: Jostein Ljones, Tørvikbygd, Hordaland Styremedlem: Harald Mo Birkenes, Birkeland, Agder Varamedlemmar: Per Arne Jostad og Magnus Hovda Vi har fleire svært aktive fylkeslag, som jobbar med kurs, marknadsføring, samarbeidsprosjekt m.m. Andre fylkeslag er mindre aktive som lokalforeining, men jobbar meir mot sentralforeininga. Medlemstal: Medlemstal pr er 311 (derav 24 nye) Antal medlemmar er stabilt frå ifjor, men omlag same fråfall og same antal nye medlemmar. Abonnentar på bladet er 109 stk.pr Dette er ei lita auke frå fjoråret. Aktiviteten Styret har i 2008 hatt 5 styremøte derav 1 telefonmøte. Det har blitt handsama 28 styresaker i løpet av året. Kurs: Foreininga har dette året arrangert 8 ulike kurs. 22. og 23. februar Sorteringskurs i Rogaland 04. og 05. april Tørkekurs i Hedmark 23. og 24. mai Sorteringskurs i Telemark 29. og 30. mai Høvling av panelar Troms 07. og 08. november Høvelkurs Rogaland 07. og 08. november Høvelkurs i Agder 04. og 05. desember Sorteringskurs Oppland Aktiviteten på kursfronten har vore høgare enn på mange år. Dette er eit godt tilbod som vi får gode tilbakemeldingar på. Vi har fått på plass delfinansiering på kursa våre i 3 år framover. Innovasjon Norge står bak denne støtteordninga som er gull verdt for aktiviteten vår. Kurs er framleis vår største oppgåve i foreininga og interessa for kurs har tatt seg godt opp dette året. Prisen på kursa har gått nokon ned og dette har ført til at vi har fått fleire deltakarar til kursa. Dette er kjempebra. Leif Grøndahl har vore kursleiar på dei fleste kursa våre og gjer ein framifrå jobb. Med sin kompetanse og engasjement syter han for å spre kunnskap rundt om i heile landet. Møter: Styret og dagleg leiar i Norsk Bygdesagforening har i 2008 delteke på følgjande møter: 1. Årsmøte og fagdag i 2008 vart arrangert i Kristiansand februar. Årsmøte og fagdag i Kristiansand var eit greitt arrangement, men deltakinga kunne vi ønska endå betre. 2. Møte med Innovasjon Norge ang. finansiering av kurs, rådgjevingsteneste og bransjenorm. Leif Grøndahl og Inger-Marie Svingeset møtte for foreininga. 3. Landbruksmessa Agrisjå i Stjørdal i samband med styremøte i Ingdal. Ei stor og fin messe, men lite frå sagindustrien og skogenbruket generelt. Styret og dagleg leiar deltok. 4. Treff-konferansen på Gardermoen, kombinert med styremøte. Dette er ein konferanse som presenterer mykje av treindustrien. Styret og dagleg leiar har delteke på denne konferansen også tidlegare år, med godt utbytte. 5. Dagleg leiar har vore engasjert i Prosjekt Kystskogbruket gjennom styringsgruppa i Sogn og Fjordane. Kystskogbruk-prosjektet har hatt gode resultat så langt. Det har vore ein veldig interessant prosess å delta i, og ein har knytta mange kontakter som foreninga har god nytte av. Tradisjonsbasert Trevirke: Dette prosjektet vart avslutta i 2007, men det eine temaheftet som vart produsert var først utsendt dette året. Alle medlemmane har dermed fått dei 3 ulike temahefta som vart produserte i samband med prosjektet. Rådgjevingsteneste: Vi har i løpet av året fått til eit nytt medlemstilbod, der medlemmane kan få ein rådgjevar på plass i si bedrift for å sjå på effektivisering, logistikk, investeringar, osv. Dette har lenge vore etterlengta og styret og dagleg leiar håpar no at medlemmane nyttar seg av dette tilbodet. Tilbodet har blitt annonsert i Sagbladet i dei 2 siste utgåvene i Bransjenorm: Det har lenge vore snakk om å få på plass bransjenormer for produkta: Ukanta kledning, ujustert kledning og for kjernevedprodukter. Når vi no skriv desember 2008, kan vi meddele at prosjektet har starta, men ikkje kome langt. Audun Øvrum frå Treteknisk Institutt er leigd inn til å gjere den administrative jobben med prosjektet. Vi håpar å vere i mål med prosjektet til våren 09. Prosjektet blir delfinansiert gjennom Innovasjon Norge. Forsikring: Ved sist årsskifte skreiv vi at vi hadde kome igong med å arbeide fram ei forsikringsavtale for våre medlemmar. Dette trudde vi skulle gi resultat fordi Gjensidige, som då var kontakta, var veldig positive. Ut på vårparten 2008 fekk vi tilbakemelding om at Gjensidige ikkje kunne gå inn på ei forsikringsavtale med Norsk Bygdesagforening som organisasjon. Arbeidet vart difor lagt på is. Vi har vore i kontakt med nytt forsikringsselskap, men klok av skade vil vi som styre ikkje love noko før avtalen evt. er underteikna. 4 Forum for norske bygdesager

6 Årsmelding 2008 Studieturar: Norsk Bygdesagforening har i løpet av 2008 arrangert 2 ulike studieturar. Den eine var til British Colombia i Canada og den andre var ei rundreise i Telemark. Canada-turen hadde totalt 19 deltakarar. Turen vart organisert av Leif Grøndahl og Inger-Marie Svingeset. Studieturen har blitt omtalt i Sagbladet og foreninga har fått gode tilbakemeldingar på tiltaket. Turorganisering er tidkrevjande, men ein byggjer seg etter kvart kompetanse på dette og. Vi hadde god nytte av at Leif Grøndahl hadde vore i Canada nokon gongar før. Det meste gjekk etter programmet og erfaringane er gode. Studietur i Telemark: I haust organiserte vi studietur i Telemark. Vi var innom 6 ulike bedrifter i Telemark og 1 i Agder. Her var 24 deltakar med på turen. Bedrifter som vart besøkte var sagbruk, høvleri, laftebedrift, takstol og elementprodusent m.m. Ein flott tur med mange fine bedrifter og ei flott sosial ramme på Vrådal Hotell på kveldstid. Fylkeskontakten i Telemark, Asbjørn Roheim, var organisator i lag med Inger-Marie Svingeset Medlemsbladet Sagbladet Dagleg leiar Inger-Marie Svingeset har fungert som redaktør for medlemsbladet Sagbladet også gjennom Bladet har blitt produsert i 6 utgåver a 24 sider som tidlegare. Redaktøren har prøvd å få inn eit breiddt spekter av stoff frå ulike delar av landet. Det har blitt kjøpt inn lite artiklar frå andre også dette året. Det krev ein del ressursar å skrive blad, ikkje minst på tid. Det har difor blitt litt forsenka dei 2 siste utgåvene i år, då vi har hatt stor aktivitet på andre områder i foreininga. Medlemmane gjev nesten entydige positive tilbakemeldingar på bladet. Det er viktig at medlemmane ytrar sine ønskjer i forhold til aktuelt stoff dei ønskjer å ha med i bladet. Dette for å få bladet så interessant for lesarane som råd. Annonseinntektene på bladet går ned og hausten 2008 er det merkbar nedgang antal anonser i bladet. Vi har ikkje lagt ned nok innsats i å skaffe oss nye annonsørar og vi har fått merke at finanskrisa gjev skepsis hjå utstyrsleverandørane som er dei mest aktive annonsørane. Bladet har blitt trykt opp i opplag mellom eksemplar pr. nr. Tusenben Media A/S på Tynset, som i løpet av 2008 har skifta namn til Meskano, står framleis bak Lay-out og trykking av bladet. Det er no gledeleg å kunne meddele at vi har fått ny medarbeider i Norsk Bygdesagforening, med god bakgrunn frå journalistyrket. Ho har sine fyrste arbeidsdagar no i desember og er foreløpig tilsett i 40% stilling. Ho kjem til å få Sagbladet som ei av hovudarbeidsoppgåvene sine når ho har blitt kjent med organisasjonen vår. 4.0 Økonomi: Økonomien i foreininga er dette året betre enn nokon gong tidlegare.hovudårsaka er at vi har i år hatt større kursaktivitet enn tidlegare, samtidig som vi har fått betre støtteordningar på kursa våre. Dette syner igjen på rekneskapen. Årsrekneskapen vil bli offentlegjort på årsmøtet den 7. februar Samarbeidspartnarar gjennom året: Innovasjon Norge Landbruksavdelingane Skogeierforbundet Skogeigarforeiningane Skogselskapet Trefokus Norges Byggskole Norsk Treteknisk Institutt Skogbrukets Kursinstitutt Og til slutt men ikkje minst våre utstyrsleverandørar/annonsørar Oppsummering av året 2008 Vår kursaktivitet har vore god og det viser igjen både på kontakt med medlemmar og ikkje minst økonomisk. Kursa blir hovudaktivitet også i dei 3 neste åra. Vi ser ei utfordring i å lære opp fleire kursleiarar framover. Styret har vedteke at det skal lagast ei bransjenorm for nokon av våre spesialprodukt. Dette gjeld i første omgang ukanta kledning, kjerneved og ujustert kledning. Audun Øvrum er innleigd til å gjere den administrative jobben. Innovasjon Norge støttar prosjektet økonomisk. Dei 2 studieturane vi har arrangert dette året har fått gode tilbakemeldingar. Å lage arrangement der våre medlemmar kan møtast og diskutere og få råd frå andre er svært fruktbart. Her knyter ein band og kunnskap blir spreidd i næringa. Ulike arrangement som turar, fagdagar, kurs osv. er dermed ein viktig aktivitet som vi må ta på alvor også i framtida. Styret har hausten 2008 arbeidd seg gjennom ein prosess der dei har laga ein strategisk plan for vår organisasjon. Dette innebærer ein handlingsplan for korleis vi som forening skal prioritere i forhold til å nå våre overordna mål. Planen skal brukast som eit verkty for styret og for dagleg leiar, og er eit supplement til vår overordna Strategiske Plan. Totalt sett seier styret seg nøgd med året Vi håpar å få på plass endå fleire medlemsfordelar neste år, som gjer det endå meir attraktivt å vere medlem i Norsk Bygdesagforening. Styret og dagleg leiar takkar alle som har vore ein del av organisasjonen for samarbeidet dette året og ønskjer vel møtt over nyttår til fagdag og årsmøte i Østfold. 5

7 Sagbladet Årsmøtehelg i Sarpsborg Forum for norske bygdesager

8 Sagbladet 7

9 Sagbladet Sætersmoen Sag Knut Dalen ved Sætersmoen Sag satser på Laimet 130 som basissag i sin nye saglinje. Med Laimet 130 som basissag vil jeg bygge opp ei linje som åpner for å kunne produsere en rekke spesielle dimensjoner på en effektiv måte. Dermed kan jeg endre produktmiks på kort tid etter hvert som markedssituasjonen forandrer seg, forteller Dalen. Denne høsten med finanskrise og en gryende nedgangskonjunktur i byggebransjen, ser denne filosofien ut til å være mer aktuell enn noen gang. Tekst og foto: Tor Magnus Hansen Knut Dalen er i ferd med å bygge opp ei ny saglinje ved bruket. Sætersmoen Sag har vært drevet som småsagbruk siden 1987 og Knut har i denne perioden vært med på en rekke utviklingsfaser. Nå satser han på en skikkelig oppgradering av saglinja. Spesialisert linje med Laimet 130 som basis Knut satser på å bruke ei splitter ny Laimet 130 som basissag. Denne saga er spesialisert på å ta grove dimensjoner, forteller Knut Dalen. Maksimalt kan saga svelge unna diametre på 90 cm og lengder på 10 meter. Det sier seg sjøl at den slags virke ikke er daglig kost. Dimensjonen gjør imidlertid at stokker på cm i diameter er å betrakte som ordinær skurstokk. Samtidig kan han ta inn lengder ned til 2,5 meter. Dermed blir handtering og produksjon på tømmer over et meget bredt spekter av kvaliteter forenklet betydelig. Og, understreker Knut Dalen: Jeg kan produsere på de ulike spesialitetene med stor effektivitet, noe som gir større konkurransedyktighet når det gjelder kostnader. Avansert sagløsning I denne satsinga er en betydelig satsing på effektivisert produksjon Det digitale stillverket gir muligheter for en effektiv handtering av et bredt spekter av lengder og dimensjoner. sentral. Dette muliggjøres gjennom et digitalt operatørpanel. Fra sin plass ved saga stiller Knut Dalen inn alle funksjoner ved hjelp av det digitale stillverket som gjør at en rekke funksjoner vil gjennomføres automatisk/halvautomatisk. Dette gjelder stokkvender, stokkholder og bakgutt for å nevne noe. Ved hjelp av laser-siktemidler vil dermed sjølve stokkhandteringa og de første angrepene på stokken gå svært rasjonalt for seg. Samtidig som den individuelle stokkhandteringa beholdes, rasjonaliseres produksjonen betydelig. Det andre momentet som er viktig, er at saga er høyt oppbygd. Dermed er det lagt et godt grunnlag for effektiv sortering i ulike kvaliteter underveis. Pr. i dag er det lagt opp til relativ grove sorteringskategorier. Ikke skurbar hon blir sortert fra og går til hogging. All sideskur samles i en kategori og går videre til ytterligere handtering evt. til leveranser av ukanta kvaliteter. Laftestokk og blokker handteres for seg. Så langt er dette en tradisjonell småsagløsning. Fleksibel spesialisering Knut Dalen har imidlertid utviklingsplaner. Investeringen i den nye saga er første trinn ei sammenhengende saglinje, forteller Knut. Planen er å koble Laimet 130 sammen med ei dobbeltkante og ei Laimet 120 som kløve. De tre sagene vil monteres parallelt og muliggjør en helt annen materialflyt. Da vil jeg kjøre et liggesnitt på Laimet 130, deretter går stokken til dobbeltkanta som fullfører kantinga, mens Laimet 120 tar for seg evt. kløving. Samtidig med at handteringa forenkles vil materialflyten gjennom saglinja bedres med en rasjonell logistikk som resultat. På denne måten oppnår jeg to ting, understreker Knut Dalen. Effektiviteten i produksjonen blir svært god, samtidig som jeg med minimal omstilling kan produsere kvaliteter over et bredt spekter med hensyn til dimensjoner, lengder, ukanta/kanta etc. På denne måten beholder Knut Dalen muligheten for å være fleksibel i driftsopplegget sitt og kan omstille produksjonen raskt etter som markedsforholdene endrer seg. Denne høsten har ikke minst understreket behovet for akkurat det! Sætersmoen Sag Knut Dalen har drevet med småsagvirksomhet ved Sætersmoen Sag siden I løpet av denne perioden har det vært både store og små svingninger. I hele driftsperioden har det imidlertid vært snakk om gradvis og måteholden oppbygging. 8 Forum for norske bygdesager

10 Sagbladet spesialiserte produkter basert på tradisjonell byggeskikk, samtidig som produksjonen blir kostnadseffektiv. Et annet viktig moment er at Knut Dalen har satset på foredling i betydelig grad. Han har investert i ei moderne varmlufts-tørke. Samtidig blir en betydelig del av produksjonen foredlet gjennom høvling/ justering. Dette har vært med på å styrke og stabilisere økonomien ved Sætersmoen Sag i stor grad, understreker Knut Dalen. Knut Dalen opererer saga ved hjelp av automatiserte funksjoner og digitalt stillverk. Operatørsentralen gir mulighet for nært samarbeid med bla. bakgutten. Driftsapparatet er bygd opp over 20 år og jeg har lyktes i å få en fornuftig finansiering, sier Knut Dalen. Det gjør at jeg nå har relativt beskjeden gjeld og stor handlefrihet. Dette gjør at kontakten med banken er preget av en ryddig og grei dialog, og det er ingen vanskeligheter med å få finansiert den nye satsinga, sier Knut. Knut Dalen har som mange småsagbruk hatt et solid bein innenfor laftetømmerproduksjon. Dette var Sortering av skuren er løst på en rasjonell måte på Laimet 130. Ikke skurbar hon tas vekk til høyre, mens sideuttak til videreforedling sendes i retur. Tilslutt går blokk/laftestokk direkte ut til lagring/tørking. Planen er å effektivisere dette betydelig ved å koble inn ei parallellstilt dobbeltkante og ei Laimet 120 som kløve. et dominerende område lenge, da Sætersmoen Sag var en hovedleverandør til Malmlaft AS. De siste åra har imidlertid Malmlaft lagt om produksjonsopplegget en del gjennom nedbygging av tømmerlager og i praksis har ikke Knut Dalen hatt leveranser til Malmlaft det siste året. Dette påvirker imidlertid produksjonsopplegget i liten grad, ifølge Knut Dalen. Jeg har over tid bygd opp et bredere spekter av produkter. Ikke minst registrer jeg en økende etterspørsel etter grov plank av ulike typer. Samtidig har han bygd seg opp til en stor leverandør av topp/rot-golv og ukanta paneler. Effektiv produksjon av tradisjonelle spesialiteter I det hele tatt er Sætersmoen Sag inne på en rekke såkalte nisje- produkter. Knut Dalen tar vare på gammel byggetenkning gjennom maksimal utnyttelse av råstoffet ved å benytte den naturlig formen et furutre har i produksjonen. Dermed er hver eneste stokk en unik mulighet til å tilføre den aktuelle bygning kvaliteter som ikke ivaretas av standard trelast. Problemet har tidligere vært at handteringa ofte har vært tidkrevende og vanskelig, noe som har medført høye kostnader i produksjonen. Med den nye saglinja ser Knut Dalen muligheten for både å kunne levere høyt Sikker tilgang på førsteklasses råstoff Knut Dalen har vært med på en rivende utvikling gjennom den perioden han har drevet. I starten var det komplisert og tidkrevende å skaffe råstoff. Det var ikke så mange som forsto det vi drev med, og det ble ofte vanskelig å få fram de kvalitetene vi var opptatt av, sier Knut. Det resulterte i mange leveranser med små kvanta i hver. I dag har vi en mye enklere situasjon med færre kontrakter og større volumer i hver avtale. Sætersmoen Sag får i dag alt sitt tømmer via SB Skog som igjen henter ut virket fra området Østerdalen/Trysil/Elverum og Kongsvingerområdet. Der vi før hadde ti ulike kontrakter for å dekke årsbehovet har vi i dag tre, avslutter Knut Dalen. Det sier seg sjøl at dette både har sikret og forenklet råstoffleveransene. Fakta om Sætersmoen Sag Etablert: 1987 Beliggenhet: Alvdal kommune Organisasjon: Enkeltmanssforetak Eier: Knut Dalen Omsetning 2007: 3,9 millioner kr Produkter: Laftetømmer, villmarkspanel, topp/rot-golv, spesiallast til bygningsformål 9

11 Medlemsbedriften Odeltre D/A Bedrifta ligg i Åmli i Aust-Agder. Vi besøkjer Odeltre D/A i samband med studieturen i Telemark. Her blir vi møtt av ein entusiastisk sageigar, Elling Torfinn Tveit. Tekst og Foto: Inger-Marie Svingeset Selskapet vart stifta av 2 skogeigarar som ville gjere litt meir ut av skogen enn berre å hogge og selje tømmer. Dei ville satse på foredling av spesialprodukt som villmarkspanel, lange lengder, laft og eksklusive produkter. Utstyr vart innkjøpt for å produsere nettopp slike spesielle produkt. Det viste seg å bli 2 tøffe år i starten, der dei ikkje tente pengar. Næringskonsulenten i kommunen vart kopla inn og dei fann fort ut at dei på den tid hadde for lite kompetanse på marknadsføring. På denne måten kom dei med i eit Innovasjonsprosjekt. Prosjektet førte med seg mange tunge avgjerder og ein måtte snu på kvar stein i bedrifta. Dei vart tvinga til å sjå på kva mål dei skulle ha og korleis dei skulle nå dei ulike måla for bedrifta. Alt skulle skrivast ned og alt måtte følgjast opp slik dei hadde lagt planar for. På denne måten kom dei fram til kva råstoff som skulle innkjøpast, kva produkt som skulle produserast, kva dei skulle investere i og kva marknad dei skulle henvende seg til. Marknadsføringa i bedrifta hadde ikkje vore prioritert tidlegare og dei bestemte seg for å gjere ein jobb med dette. Ny nettside, brosjyre, brevark, mapper osv. vart produsert og dei investerte totalt ca kr. i dette prosjektet. Dei leigde då inn designer og fekk alt profesjonellt gjort. Om du vil sjå nettsida klikkar du deg inn på odeltre.no. På denne måten skulle kundane bli overbevist ved første brev om at dei hadde henvendt seg til ei seriøs bedrift. Sjølv om ein til dagleg ikkje tenkjer så mykje på desse tinga har det heilt klart noko for seg er konklusjonen til Tveit. Eit konkret mål som bedrifta sette opp var at omsetningen skulle doblast i løpet av 3 år. Dette målet var nådd då 2 år hadde gått, så det viste seg at dei hadde teke dei rette grepa. Elling Torfinn Tveit legg ikkje skjul på at prisoppgangen var med på å pynte desse tala, men det var likevel enorm framgang i forhold til tidlegare. Studieturdeltakarane kosa seg med god informasjon, god mat og godt drikke på Odeltre D/A i Åmli. Ein svært engasjert Elling Torfinn Tveit viser stolt fram produkt frå Odeltre D/A. I dag skjærer dei om lag 1250 kubikkmeter på Odeltre D/A og dei er 3 ansatte. Hovudprodukta er kledning og restaureringsmaterial. Dei har i tillegg gode kundar i form av hyttefelt i nærleiken. Ein annan kunde er ei bedrift innan oljeindustrien som skal ha 12 x 12 plank. Dette er produkt vi får godt betalt for, smiler Tveit. Andre spesialprodukt er materialar i kjerneved. Dei har blant anna levert 8 x 8 materialar i 100% kjerneved som skal nyttast til sluser i dammar for energiverka. Frå Odeltre D/A har det blitt levert ein del kjerneved med høg kvalitet til eksklusive kundar. Blant anna terassebord til privatkundar i Holmenkollen. Det fine med desse kundane er at dei spør sjeldan etter pris og vi kan dermed legge mykje ressursar i å levere den beste kvalitet utan å tape pengar, seier Tveit. Kvalitet er nettopp vårt varemerke og det viktigaste vi kan gjere er å vere tru mot vår visjon og vår målsetjing, understrekar dagleg leiar ved Odeltre D/A. Når kvaliteten er på plass og kundane får god oppfølging i form av rådgjeving om korleis produkta skal brukast, kjem kundane tilbake meinar Elling Torfinn Tveit. 10 Forum for norske bygdesager

12 Medlemsbedriften Bilde av sagblad og montert slipemaskin på saga til Odeltre D/A. På nettsida har dei lagt ut referansar frå kundar dette er med på å gjere kundane trygge i sitt val av leverandør. Det har blitt produsert noko av kjernevedprodukt til blant anna barnehagar. Dette har det blitt slutt på fordi det er for liten betalingsvilje blant desse kundane. Det er dyrt å kjøpe inn råstoff til produksjon av kjernevedprodukt og ein må difor ha på plass dei kundane som er interessert i å betale for kva varene er verdt, meinar Tveit. Kledning er eit av hovudprodukta til Odeltre D/A. Den vert høvla på ein Logosol-høvel som Tveit er godt nøgd med. Dei kjøper sitt råstoff gjennom AT-skog og er nøgde med det. Vi har eit godt forhold både til skogbruksleiaren og til skogsentreprenørane, noko som fører til at dei får det råstoffet dei treng til ein kvar tid. Dei kjøper tømmer med min. 20 cm kjerneved eller etter laftetømmerreglementet. Når det gjeld framtidige investeringar har Odeltre D/A ønskje om å kjøpe ei trelasttørke. Den må vere så stor at vi kan tørke lengder på minimum 10 m. Slik vi har tenkt det no, kjem vi til å kjøpe ei kondenssjonstørke med flisfyring. Vi må også bygge tak over tømmerinntak og vi har planer om å bruke varme frå tørka til å tine tømmer dei kaldaste månadane i året. I dag leiger Odeltre D/A tørkekapasitet hjå Bergene Holm og dei har eit godt samarbeid. Bergene Holm har teke spesialsortiment frå Odeltre inn i sitt varelager og sel som supplement til standarddimensjonane. Dette tener begge partar på, konstanterer Tveit. Han fortel og at dei har eit godt samarbeid med blant anna Kjernevedgutta i Agder. Odeltre D/A har litt leigeskjæring for året også, for dette tek dei ein leigepris pr. kubikk som tilsvarer omlag 500 kr./t. Bakhonen reiser til fabrikk i Vennesla. I løpet av den dryge timen vi oppheld oss på saga fekk vi god mat, god drikke og eit underhaldande foredrag i korleis Odeltre D/A si historie har arta seg. Vi fekk og med oss mykje om kor viktig det er å planlegge og å legge tid i å lage seg klåre målsetjingar i bedrifta si. Nâssjô svenske kvalitets sagblader Alle typer sagblader, kapp og kløv m/stellite og HM. Vedkapp. Service og sliping av sagblader, fresere, kuttere, kniver og stål. Ove Ødegård AS, P.b. 40, Bekkevn. 202, Vear Industriomr., 3108 Vear (Tønsberg) Tlf: Fax:

13 Sagbladet Studietur i Telemark Siste bedrifta vi besøkte i løpet av dei dagane vi var på tur i Telemark var Moelven Telemarksbruket A/S. Her fekk vi mykje god informasjon av Harald Verpe. Sagbrukshistoria for dette bruket i Bø i Telemark starta i 1972, då med namnet Solvang Trelast. Den gong var det finerproduksjon og emballasje som var hovudprodukta. Ei periode var bedrifta og eit lauvtresagbruk. Bjørk, eik og osp var då hovudråstoff. I 1984 trekte Solvang seg ut av selskapet, som i dag blir eigd av Moelven (51%) og AT-skog (49%). Telemarksbruket er eit av 14 Moelven bruk (eit av dei minste). Tekst og Foto: Inger-Marie Svingeset Skurutbyttet på saga ligg på 53%, noko som er veldig bra for eit så stort sagbruk. Dei har målsetning om å forbetre dette til 53,5% i Dette gjev bruket eit stort konkurransefortrinn i forhold til for eksempel svenske bruk som ligg på under 50% i skurutbytte, fortel Verpe. Det er berre furu som blir foredla på Moelven Telemarksbruket A/S. Dei har ikkje høvleri på bruket og sel kun ru last, som dei sel vidare til høvleri. Det er mest innanlands kundar som kjøper trelast frå Telemarksbruket, men om lag 20% går likevel til eksport. Produkta er mange og det blir skore mange ulike dimensjonar på Telemarksbruket. Dei er godt nøgde med det nye anlegget og dei meinar at denne investeringa har gjort dei effektive og fleksible. Dei skjærer i gjennomsnitt 36 kubikkmeter pr. time. Grovaste dimensjon som dei kan sage på saga er 225mm x 100 mm. Om tømmeret er i dei mindre dimensjonane klarer dei 500 stokkar I 2004 vart det investert 50 millionar kroner i nytt saganlegg. Det er i dag 29 tilsette på bruket og 3 av dei sit i administrasjonen. Volumet som blir skore er ca m 3 pr. år og dei legg opp til ei auke i åra framover. Budsjettet for 2009 viser ein produksjon på m 3. Omsetninga ligg på om lag 70 millionar kroner pr. år. og Verpe kan stolt fortelje at 2007 gjekk bedrifta med 12 millionar i overskudd, før skatt. I 2008 har ikkje marknaden vore på langt nær så god som førre året og dei vil truleg havne på eit tilnærma null-år. Trelastprisen var i gjennomsnitt på 1900 kr./m 3 i 2007 medan den har gått ned til 1450 kr./m 3 i Råstoffet som blir brukt til malmprodukt. Harald Verpe frå viste oss rundt på bedrifta, med stort engasjement. 12 Forum for norske bygdesager

14 Sagbladet denne oppgåva. Elles arbeider no 4 personar inne på sjølve sagbruket. 1 mann køyrer sjølve saga åleine og 1 mann har nok med sliping, vedlikehald og service. Vanlegvis tørkar dei trelasta ned til 18%, men enkelte kundar ønskjer 10%. Det er døgnkontinuerleg vakt på tørker og på fyranlegg. Det har vore brann på bruket 2 gongar tidlegare så dei tek ingen sjansar. Sprinkelanlegg er og installert på heile bruket. Dei har eit godt samarbeid med Roheim Sag og Trevirke A/S som kjøper dei stokkane som kjem inn på tomta, men som er for grove for Telemarksbruket. Fresen som tek av hunen på stokkane. om dagen. Tømmerlageret på tomta kan romme om lag kubikkmeter og på ei veke går det med ca kubikk. Dei brukar tømmermålar på tomta. Verpe kan fortelje at dei sorterer ut malmvirke og sløydmaterialer i produksjonen. Vi må dermed spørje kva kvalitetskriteriar som ligg til grunn i malmvirkesortering. Harald Verpe forklarar at maksimalt 1/4 av eine ytterkant kan vere geitved. På tomta har dei eigen lagerplass til vrakvirke. Dett blir kjøpt av Bø Fjernvarme. Barken brukar dei til oppvarming, medan sagflisa vert sendt til Braskereidfoss. Det blir køyrt ut 3 lass om dagen med celluloseflis. Etter at stokken har gått gjennom fres og bandsag blir dei automatisk sortert. Verpe kan fortelje at dei snart vil investere i automatisk strølegging også. Strølegging krev mykje ressursar i form av arbeidskraft, det står idag 3 operatørar på Tømmerinntaket på Telemarksbruket. Kontakt oss når det gjelder Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner. Brukte JAJOD maskiner. Verkstedtjenester og rekvisita Vingrom Tlf Fax arne-even@owren.no 13

15 Annonse Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar ei svært gunstig rådgjevingsteneste VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein dag for å gå gjennom drift, investesteringar, logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m. BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange av våre medlemmar er små bedrifter med lite tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon på eiga hand. plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare utvikling av bedrifta med. TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening, Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal. Tlf.: el for meir informasjon. DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på 14 Forum for norske bygdesager

16 Annonser Prøv oss når det gjelder Fuktmålere Rundkuttere, profilkuttere Rillestål, rundkutterstål Laserlys Strammeverktøy Binol smøre/renseolje Titac plaststifter, stiftemaskiner Barkriverstål Huggerkniver og barkriverstål Tømmerkritt Stempel, fargeruller m.m Kjedekappsager Dessuten nye og brukte maskiner for sagbruk og høvleri. Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf Fax e-post Gode og effektive sagmaskiner Sirkelsager Utrustning for sirkelsager Kantverk Slipemaskiner Saglinjer Kapsager KARA har produsert smasagbruk siden 1918 Kallion Konepaja Oy KJØSNES MASKIN Arn Olav Kjøsnes 7580 SELBU, Tlf SAGTEKNIKK Ing. Carl H. Svensen 3425 REISTAD, Tlf Vi leverer tømmersagblader og verktøy av beste kvalitet Rillestål Not og fjær Høvleverktøy Kutterstål Borer Vendeskjær Båndsagblad service, sliping og reparasjon LIEDS Verktøy AS Postboks Ålesund Telefon: Fax: E-post: 15

17 Sagbladet Canadatur I Sagbladet nr. 4. var det laga ein reisereportasje om delar av turen som Norsk Bygdesagforening arrangerte i månadsskifte august september i år. Vi fekk ikkje med på langt nær alt i den utgåva, så vi tek litt om slutten av turen i denne utgåva. For å oppsummere litt hadde vi reist frå Vancouver til Vancouver Island og kom i land igjen eit stykke nord for Vancouver. Vi hadde besøkt skogområder, sagbruk, parkar, reservat og laftebedrift. I Barkerville var det spennande å vere. Alle bygningane var som i gullgravartida, og dei som arbeidde der var kledd i kle frå de dagar. Hestar med flotte vogner i gatene. var i dette området. Vi fekk servert nydeleg grillmat og vi hadde ei skikkeleg triveleg stund i den flotte hagen deira. Tekst og Foto: Inger Marie Svingeset På grunn av søndag og Labours Day (helgedag i Canada) fekk vi 2 dagar som turistar. Vi fekk besøkt ein flott gullgravarlandsby som heiter Barkerville. Den låg om lag 8 mil frå byen Quesnel der vi overnatta i 2 netter. For øvrig einaste staden vi fekk vere i ro i 2 netter. I gullgravarbyen Barkerville var mange hus holdt ved like og brukt slik dei var i gullgravartida. Her er Rasmus Flore, Otto Ullevålseter og Birgitte Jensen hos smeden. Ekte gullgravar i Barkerville. Vi følte oss som om vi var midt i ein god Westernfilm. Inne i husa var det meste intakt og godt illustrert slik det var i gullgravartida. Ein fekk og prøve å vaske gull i denne byen. Etter fleire timar i denne byen køyrde vi tilbake til Quesnel. Vi var invitert til eit svensk ektepar med namn Ingrid og Anders Eriksson, som Leif Grøndahl hadde kjennskap til. Dei hadde også vore med å organisere turen, dei to dagane vi Ekteparet Eriksson fekk T-skjorter, fat og eit lite stykke Norge av Leif Grøndahl. Neste dag besøkte vi sagbruket som Anders Eriksson arbeidde på, før han vart pensjonist. Det er eit sagbruk i West Fraser konsernet med namnet Northwest Lumber. Sagbruket var enormt og trur dei fleste av oss gjekk mest og måpa gjennom denne bedrifta. Her var volum det store poenget og det var ikkje snakk om best muleg utnytting av kvar enkelt stokk. Volumet som gjekk gjennom bruket var på svimlande 9600 stokkar på eit 8 timers skift. Det vart produsert berre 3 ulike dimensjonar. Råstoffet var hovudsakleg Douglas Fur. I tillegg til 4 båndsager det fleire sirkelsager i bruk og høvleri. Barken og hun vart fresa av stokkane og barken vart brukt til fyring, medan flisa vart sendt til ein annan fabrikk i konsernet, papp-produksjon. Trelasta var sortert etter lengde, dimensjon, fuktighet og kvalitet på høvleriet. Vi spurde kvifor dei sorterte så seint i prosessen, men 16 Forum for norske bygdesager

18 Sagbladet Vi reiste same dag til Jasper og overnatta der. Onsdag køyrde vi gjennom Jasper Nasjonalpark og i deler av Banff Nasjonalpark før vi enda opp i Golden. Vi var også innom alpinbyen Lake Louise. Dette var ei stor oppleving, sjølv om ikkje veret var strålande. Snø og sludd og ein del tåke kunne vi godt vore forutan denne dagen, men det fekk vi ikkje gjort noko med. Siste bedrifta vi besøkte var laftebedrifta Prestine Log and Timber. Det vart hovudsakleg produsert bolighus og hytter ved bedrifta. Her kjem det inn meir enn 1 stokk i slengen. Frå tømmerinntaket på bruket. Dei aller fleste bygga var arkitektteikna og to hus vart aldri produsert like. Det vart lafta både rundt og firkanta tømmer. Råstoffet her var også Douglas Fure. Denne har fekk ikkje noko godt svar på det. Det viste seg å bli ein del vrak, som gjekk direkte i celluloseflis- haugen. Dei kunne fortelje at kvaliteten på råstoffet dei fekk inn no, var mykje dårlegare enn det hadde vore tidlegare. Insektskadar var årsak til at mykje skog vart skadd og døydde. Dette var eit stort problem og vi såg i løpet av turen store områder som var heilt brune på grunn av insektangrep. Frå kontrollrmmet. Her er litt å passe på... høgare densitet og er sterkare enn furutømmeret. Douglas Fur er også grovare og passar betre til dimensjonane i deira bygg. All materialen vart kunstig tørka ned til om lag 15% fuktighet. Tørketida varierer frå 14 dagar og ned i 8 dagar. Kvar planke vart manualt merka gjennom sorteringa. Skurutbyttet på dette sabruket var på 43%, noko som var vanleg på denne type sagbruk i Canada. Det blir levert mest på innanlandsmarknaden, men og noko til Japan frå Northwest Lumber. Flott køyretur gjennom canadiske nasjonalparkar. Tørkene som vert brukte er 2 vaakumtørker som er 15 og 8 år gamle. Den eine er 18 meter lang. Til oppvarming i tørkene blir det brukt gass, temperaturen ligg på grader Celsius. Ein del av laftetømmeret vart skore på ei bygdesag som var plassert på same tomta. Her trefte vi ein som var på same nivå som 17

19 Sagbladet Canadatur 90 slike trailerlass kom inn til den canadiske flisbedrifta kvar dag. oss som kom frå Norge. Han var kjempeglad for at nokon stakk innom og tok ein prat og ein diskusjon om nye løysingar og kva utstyr vi brukar i Norge. På same tomta var det og verkstad for skogsmaskiner og eit gedigent produksjonsområde for flis. Her vart det køyrd inn heile trailerlass med tømmer som gjekk rett til flising. Flisa vart brukt i papirindustrien. Vi fekk fortalt at det kom inn 90 trailerlass pr. dag. 8 dagar i Canada gjekk veldig fort, då vi hadde eit hektisk program. Norsk Bygdesagforening har fått mange gode tilbakemeldingar frå deltakarane og vi har fått oppmoding om å arrangere fleire studieturar i regi av foreininga. Dette var i alle fall ei lærerik erfaring for organisatorarane. Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! Kontakt oss: Tlf.: Fax: stridbergs.norge@c2i.net Medlemstilbod Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- Dimensjonstabellar kr. 100,- Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- HMS perm. for medlemmar kr ,- HMS-perm for ikkje-medlemmar kr ,- Prisane er eks. mva. Ring til Norsk Bygdesagforening, eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. Stehle SML for fressliping m/delehode Ca 25 cm vandring. Mod år/mnd: 1976/9 Teroteknisk Service AS Telefon Telefaks Sagtomta, 2337 Tangen Vollmer Cana SL m/sidesliper Venstre maskin mod 1981 Sidesliper EMSL mod 1982 Kjører egne sliperuter 18 Forum for norske bygdesager

20 Annonser VI HAR FOR SALG FØLGENDE BRUKTUTSTYR: Avlegger etter høvel med kappbenker Kjeder med og uten medbringere Diverse tverrtransportører Inn/utmating tørrkløve Endefresapparater Kapptransportører Reimtransportører Endefreseverktøy Skaketransportør Komplett høvleri Høvelinnmatere Rulleskinner m. m. Alt bruktutstyr skal bort! Kontakt Dag eller Steinar på telefon: /

21 Annonser Lei av dårlig tørking? Vi ønsker alle våre kunder og forretningsforbindelser en riktig god jul og et godt nytt år! Vi kan trelasttørking! IM Kondensasjonstørker Kondensasjonstørker Vacumtørker Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr Fuktighetsmålere - flere modeller INMARK AS Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: e-post: e-post@inmark.no Se vår hjemmeside: Forum for norske bygdesager

22 Bransjenytt Innføring av nye bestemmelser for treemballasje i importsendinger fra årsskiftet Fra og med 1. januar er det krav om at all treemballasje skal behandles og merkes i tråd med FAOs internasjonale standard ISPM 15. Det er særlig på bakgrunn av spredningen av furuvednematode i Portugal at dette skjerpede kravet er innført. Mattilsynet vil følge opp med intensivert tilsyn på dette feltet. Landbruks- og matdepartementet fastsatte 21. mai 2008 forskrift om endring av forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften). Forskriftsendringen innebærer bl.a. at det fra og med 1. januar 2009 settes krav om at treemballasje (trepaller, trekasser og lignende), samt støttemateriale i tre som brukes ved innførsel av ulike typer varesendinger, skal være behandlet og merket i tråd med FAOs internasjonale standard for plantesanitære tiltak nr. 15 om retningslinjer for regulering av treemballasje i internasjonal handel (ISPM 15). Hensikten med forskriftsendringen er å hindre introduksjon av fremmede skogskadegjørere som kan følge med treemballasje som benyttes i den internasjonale varehandelen, gjennom å benytte de tiltak som er angitt i ISPM 15. Mattilsynet har spesielt fokus på den økte risikoen for introduksjon av furuvednematoden med ubehandla trevirke som bl.a. treemballasje fra Portugal, etter at det i den senere tiden er avdekket en omfattende smittespredning innen Portugal og utbrudd i et mindre avgrenset område i Spania, nær den portugisiske grensen. Mattilsynet vil understreke at det er næringen sitt ansvar å påse at de nye bestemmelsene blir fulgt. Mattilsynet vil følge opp med et risikobasert tilsyn med grunnlag i emballasjens opprinnelse og risiko for introduksjon av nye skogskadegjørere. Dersom det ved tilsyn avdekkes avvik i forhold til bestemmelsene, må en påregne at umerket treemballasje vil bli pålagt destruert ved brenning, sendes til varmebehandling og merking, eller returnert til avsenderlandet. Varer vil normalt bli tillatt losset før dette skjer. Dispensasjonssøknader vil bli behandlet meget strengt. Kontaktpersoner: Seniorrådgiver Kåre Willumsen, tlf , mobil Seniorrådgiver Håkon Petter Brække, tlf , mobil Hogstmaskin nesten einerådande I alt 85% av tømmeret som blei hogd i 2007, kom frå sluttavverking, og over 90% av avverkinga blei felt og kvista med hogstmaskin, viser førebelse tal frå Landbruksundersøkinga 2008, skogbruk (Statistisk Sentralbyrå). Tømmer frå sluttavverking utgjorde 85% av all hogst i 2007, medan 13% kom frå tynning og 2% frå hogst av vindfall, frøtre og skjermtre. Tynningsdelen har auka frå 9% i I alt vart 91% av avverkinga for sal utført med hogstmaskin. Tilsvarande tal i 1999 og 2003 var respektive 67 og 85%. Gjennomsnittsprisen for hogst og terrengtransport låg i 2007 på 118 kr. per kubikkmeter for sluttavverking og 167 kr. per kubikkmeter for tynningsdrifter. Dette er ein auke frå 2003, då sluttavverkinga kosta 109 kr. per kubikkmeter og tynninga 158 kr. per kubikkmeter. Driftskostnadene varierte mykje mellom fylka. Sluttavverking kosta 101 kr. per kubikkmeter i Hedmark og 166 kr. per kubikkmeter i Hordaland. Statistisk Sentralbyrå (SSB) Entreprenørane gjer mykje skogkulturarbeid Det blei planta eller sådd skog på 8% av skogeigedomane i 2007, og det planta arealet svara til dekar. Skogeigarane sto for 28% av plantearbeidet, entreprenørar 46% og lønt arbeidshjelp 26%, viser Landbruksundersøkinga 2008 frå Statistisk Sentralbyrå (SSB). Ungskog- eller gjenvekstpleie blei utført på dekar på 16% av skogeigedomane i Gjennomsnittleg areal det blei utført ungskogpleie på per eigedom var 37 dekar. Skogeigarane utførte sjølve 44% av ungskogpleia, medan 22% blei utført av lønt arbeidshjelp og 34% av entreprenørar. Samanlikna med Skogkulturstatistikken, som byggjer på tal frå skogfondrekneskapen, ligg tilplanta areal og areal med utført ungskogpleie høgare i denne undersøkinga. Hovudårsaka til det er at skogeigarane ikkje nyttar skogfond til all skogkulturaktivitet. Illustrasjon: Statistikk hogstavverking

23 Kutterspon Bioenergi i landbruket tar av Ett nytt bioenergianlegg i landbruket annenhver dag. Gjennom regjeringens Bioenergiprogram for landbruket er det i år gitt investeringstilskudd til 157 biovarmeanlegg i landbruket. Av dette er det 20 anlegg der bønder bygger, eier og drifter varmeanlegg som selger varme til skoler eller andre offentlige eller private bygg. - Det er et godt stykke igjen før Norge er en bioenergi-nasjon. Men landbruket har tydeligvis fått øynene opp for hvilke muligheter som ligger i dette markedet, sier landbruksog matminister Lars Peder Brekk. - Det har virkelig løsnet for bioenergi i landbruket i år. Vi har nå brukt opp hele årets bevilgning pluss det som ikke ble brukt i fjor, i alt 50 millioner kroner. Neste års bevilgning på 35 millioner kroner vil trolig være oppbrukt innen sommeren, sier Brekk. Teknologi som fungerer - Bioenergi er fornybar og klimavennlig energi. Regjeringens mål er å øke utbyggingen med 14 TWh innen 2020, dvs en dobling av bruken av bioenergi i forhold til dagens nivå. Mens mye annen fornybar energi krever mye forskning og utvikling, er biovarme velutviklet og gjennomprøvd. Fyring med ved, halm, flis eller pellets er kjent teknologi som er ferdig utviklet og fungerer. Her kan det satses fra dag én, poengterer landbruks- og matministeren. Nye arbeidsplasser Svenske beregninger viser at det skapes arbeidsplasser pr ny TWh bioenergi. Det er et råstoffpotensial fra skogen til å øke bruken av bioenergi i Norge med TWh. - Her er det muligheter for å skape tusener av nye arbeidsplasser i bygde-norge, sier Brekk. Mer lønnsomt å hogge Neste år vil det bli innført ordninger som gjør det mer lønnsomt å ta ut bioenergivirke fra skogen. - Det er satt av penger i budsjettet, men ordningene er enda ikke helt klare. Sannsynligvis vil det i første omgang bli satt i gang prøveordninger i enkelte distrikter, opplyser landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Nok å ta av Nesten alle landets kommuner har nok trevirke til å dekke hele oppvarmingsbehovet med egen energi. Årlig tilvekst i norske skoger er ca 25 millioner kubikkmeter. Det hogges bare 10 millioner kubikkmeter. Varmepotensialet for økt uttak av skogsråstoff er beregnet til TWh. Landbruks- og matdepartementet gir gjennom Bioenergiprogrammet investeringsstøtte til bønder som bygger biovarmeanlegg, enten for å varme hus på egen gard, eller også for å levere varme til andre, skoler, barnehager mv. Totalt har ca 1000 bønder fått investeringsstøtte gjennom Bioenergiprogrammet. Sorteringsutbytte i trelast av gran «Sorteringsutbytte i trelast av gran modellering av effekten av trelastlengde, skog-, tre- og stokkvariabler» er tittelen på doktoravhandlingen til Audun Øvrum fra Treteknisk. I denne oppgaven er det fokusert på hva som skjer med kvaliteten trelast dersom lengden økes. Siden dårligste delen av planken bestemmer kvaliteten, betyr det at en økning i lengde fører til høyere sjanse for en nedklassing av planke, den såkalte lengdeffekten, går det fram av en kort omtale på www. treteknisk.no. Denne effekten ble funnet å være størst i rotenden av trær, i skogbestand med lav kvalitet og i de største trærne i skogbestand. Dette betyr at det er i rotstokker, i de dominerende trærne i skogbestand og i skogbestand med lav kvalitet en vinner mest i trelastverdi ved å kappe tømmeret kort. Skogkultursesongen - bedre enn forventet Resultatet av Glommens skogkultursesong ble bedre enn både budsjett og prognose. En oppdatert oversikt over utførte skogkulturarbeider i år viser blant annet at plantesalget økte fra 2 mill planter i 2007 til 2,2 mill i Den samme gode tendensen kunne man også se innenfor ungskogpleie, forhåndsrydding og markberedning. - Jeg vil berømme våre skogbruksledere, egne og innleide skogsarbeidere for en flott innsats, sier skogsjef Mads Jensen, i følge 3/4 av skogen økonomisk drivverdig Skogeigarane meinte at 73% av det produktive skogarealet i Noreg var økonomisk drivverdig i 2007, syner tal frå Landbruksundersøkinga Delen økonomisk drivverdig skog er høgst i skogfylka på Austlandet, med ein del mellom 80 og 90%. Skogeigarane på dei små eigedomane meinte at det økonomisk drivverdige arealet var 60%, medan skogeigarar med minst dekar produktivt skogareal meinte at 78% av skogen var økonomisk drivverdig. Landbruksundersøkinga 2008 omfattar skogbrukseigedomar med minst 100 dekar produktivt skogareal. Tidlegare år har Landbruksundersøkinga og andre utvalsundersøkingar omfatta eigedomar med minst 25 dekar produktivt skogareal Forum for norske bygdesager