3.1 Mølla er grovt sett bygget opp av fem hoveddeler:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.1 Mølla er grovt sett bygget opp av fem hoveddeler:"

Transkript

1 3 Teknikk For å få en forståelse av hvordan en vindmølle fungerer, hva reaktiv effekt er og hvorfor det må fasekompenseres må den grunnleggende teorien om møllenes komponenter være på plass. Tallene som det refereres til i dette kapittelet er tatt fra Smøla1[3, 25, 37] og delvis fra produsenten Vestas[5, 24]. Vindmøllenes komponenter er bygget for å leve i ca. 20 år. Det innebærer at de skal holde i mer enn driftstimer under stormfulle værforhold. Bare for å få et perspektiv på hvor slitesterkt utstyret må være, kan det sammenliknes med en normal bilmotor. Den kjører, i motsetning til vindmølla, bare timer i løpet av sin levetid. 3.1 Mølla er grovt sett bygget opp av fem hoveddeler: 1. Fundament 2. Tårn 3. Nacelle 4. Rotor 5. Transformator Fundament Fundamentet er foten til mølla, det som skal sørge for at den store og tunge møllen holder seg oppreist. Det er meget viktig at konstruksjonen er riktig dimensjonert og solid nok til å stå imot de sterke påkjenningene vindmølla blir utsatt for gjennom sitt produktive liv. Vindmølleparker er bygget slik at når den tid kommer at konsesjonen er utgått og parken ikke lenger er i drift, skal de kunne fjernes slik at alt blir som det en gang var. Inngrepene i naturen er reversible. Møllene ute på Smøla har hvert sitt fundament, støpt av 80m 3 betong og 12 tonn armeringsjern. Fundamentets diameter er på 4m, betongkonstruksjonen er sikret med 12 forankringsstag som er sprengt 13m ned i berget. Figur 8 - Ferdig støpt fundament Hvert av disse stagene er strammet opp med 250 tonn. På bildet (figur 8) vises boltene som stikker opp av fundamentet, disse skrues fast på den nederste delen av tårnet. Det kreves millimeternøyaktighet når bunnseksjonen løftes på plass.

2 3.1.2 Tårn Tårnets oppgave er å bære nacellen og rotoren. Generelt lønner det seg å ha et så høyt tårn som mulig, dette fordi vindhastigheten øker med avstanden fra jorden. Men med tanke på at dette koster penger, for hver 10. meter må man ut med anslagsvis kroner, så gjelder det å finne den optimale høyden til tårnet. Her er det mange faktorer som spiller inn, men en tommelfingerregel er at tårnhøyden er ca. det samme som vingespennets diameter. Tårnet kan ha varierende utforming, men det som brukes mest er rørformet tårn av stål eller gittertårn. Et gittertårn lages av stenger som settes sammen til et gitter, disse er billige og sterke. Men når møllene begynner å komme opp i størrelse, så er det rørformete tårn som er best egnet. Disse er enda Figur 9 - Frakt av en av tårnseksjon, tatt fra Vestas sitt sterkere, mer solid og ikke minst sikrere med tanke på vedlikehold, siden det her finnes en innvendig stige som brukes til å komme seg opp til toppen. En annen fordel er at det blir mindre turbulens rundt et rørtårn enn et gittertårn. Rørtårnene er konisk formet, dvs. at det smalner mot toppen. Dette har både en styrkende effekt og en besparende i og med at det går med mindre materiale. Tårnene blir levert i tre seksjoner, hver av dem på en høyde på meter. Bonus sine møller på Smøla ble levert i en bunnseksjon (vekt 60 tonn og diameter 4,2m), en mellomseksjon (40 tonn) og en toppseksjon (vekt 30 tonn og diameter på 2,4m) Den totale høyden på tårnet er 70m og vekten er 130 tonn Nacelle Nacellen er hodet på mølla, her er nøkkelkomponentene plassert. Nacellen er bygd opp av: A B C D E F G H I J Hovedaksel Girkasse Mekanisk brems Lilleaksel Generator Kjølesystem Vindmåler og vindfane Elektronisk styresystem Hydraulikksystem og Aerodynamiskbremsesystem Krøjemotor og Krøjekrans Figur 10 - Skjematisk bilde av en nacelle og rotoren [1] A Hovedaksel (lavhastighetsaksel) Hovedakselen forbinder rotoren med girkassen. Denne er meget kraftig og skal tåle påkjenningene som de forskjellige vindhastighetene påfører rotoren. Møllene på Smøla roterer relativt langsomt, med omdreiningshastigheter fra 11 til 17 omdreininger per minutt. Inne i akselen går det rør som forbinder rotoren opp mot vindmøllens hydrauliksystem.

3 3.1.3B Girkasse Girkassen er montert mellom rotor og generator. Dens oppgave er å sørge for at generatoren får et omdreiningstall den kan jobbe med. Lavhastighetsiden (rotorsiden) løper med en hastighet på ca. 17 o /min, mens på høyhastighetssiden arbeider generatoren med et turtall på 1500 o /min. Girkassen omdanner den lave rotasjonshastigheten med høyt moment over til en høy rotasjonshastighet med lavt moment som generatoren takler. Girkassen i en vindmølle skifter ikke gir, den har normalt et konstant girforhold mellom høy- og lavhastighetssiden. Dette gir, i Bonus 2MW, en utveksling på 88:1. Giret er absolutt nødvendig for at mølla skal kunne fungere. Hvis det skulle kunne brukes en vanlig hurtiggående 4-polt generator som kobler rotoren rett mot et 50 Hz trefase vekselstrømsnett, måtte vindmøllen ha en ekstremt høy rotasjonshastighet, i overkant av 1500 o /min. Og når en tenker på at vingespennets diameter er 76m, ville det bety at vingetuppens hastighet ville bli over dobbelte av lydens hastighet, noe som er helt urealistisk. Variasjoner i vindhastigheten, og dermed i rotasjonshastigheten, gir girkassen store påkjenninger, og den er dermed et meget kritisk punkt i møllen. Bonus dimensjonerer sine girkasser ganske mye større enn det som er strengt tatt nødvendig, og på denne måten vil treghetsmomentet i girkassen motvirke veldig raske variasjoner i rotasjonshastigheten, og dermed spare generatoren for disse påkjenningene. Figur 11 - Bilde fra mølle 13 på Smøla, viser deler av giret og den mekaniske bremsen 3.1.3C Mekanisk brems Vindmøllene har to forskjellige typer bremser, den ene er vingebremsen (Se Hydraulikksystem og Aerodynamiske bremser pkt I) og den andre er den mekaniske bremsen. Den mekaniske skivebremsen sitter på lilleakselen, på den hurtiggående siden av giret, mot generatoren. Den brukes kun i nødssituasjoner eller hvis den aerodynamiske vingebremsen skulle svikte. Dessuten brukes den som parkeringsbrems under reparasjoner ved at den låser akslingen slik at møllen ikke plutselig skal begynne å gå D Lilleaksel (høyhastighetsaksel) Lilleakselen er forbindelsesleddet mellom giret og generatoren. Denne akselen skal, i motsetning til hovedakselen, ikke overføre et stort moment, noe som gir den en betydelig slankere utforming. Dette med tanke på at den skal kunne rotere med en omløpshastighet på 1500 o /min E Generator Generatoren som sitter oppe i ei vindmølle har i oppgave å omdanne den mekaniske energien til elektrisk energi. For å klare denne oppgaven må den være bygd for å tåle den meget varierende effekten som utvinnes fra vinden. Det som blir brukt i vindturbiner er stort sett asynkronmaskiner, også kalt induksjonsmaskiner. Hovedsakelig høyhastighetsgeneratorer med 4- eller 6-poler. Disse er meget solide, pålitelige og

4 de er relativt billige sammenliknet andre generatortyper. Et stort pluss er at denne teknologien har en velprøvd konstruksjon, som motor er den ledende på markedet innen store deler av industrien. Asynkronmaskiner har også et par andre egenskaper som gir den et klart fortrinn innen vindkraft i forhold andre maskintyper, nemlig sakking og overbelastningskapasitet. En generator som er direkte koblet til trefasenettet har normalt konstant omløpshastighet som er bestemt av nettfrekvensen. Hvis antallet poler på statoren fordobles så vil magnetfeltet rotere med den halve hastigheten. Strømmen i statorviklingen fremkaller et felt som roterer med synkron hastighet. Når det roterende statorfeltet/magnetfeltet får en relativ bevegelse i forhold til rotoren, induseres det spenninger og strømmer i rotorlederen. Den elektromagnetiske interaksjonen mellom det roterende statorfeltet og de induserte strømmene i rotoren danner et moment på rotoren. Dette er det fundamentale prinsippet som asynkronmaskinene bygger på. Rotoren i en asynkrongeneratoren (AG) består av et antall kobber- eller aluminiumsstenger, som er bundet sammen av en aluminiumsring i begge endene, se figur 12. Rotoren er plassert i midten av statoren, som er direkte forbundet til det overliggende trefasenettet. Når en 4 polt asynkronmaskin fungerer som en generator i ei mølle, blir rotoren drevet rundt av den mekaniske effekten som vingene henter ut av vinden. Giret gjør at omdreiningshastigheten er akseptabel for generatoren, ca o /min. Dvs. omkring synkront turtall, den samme hastigheten som det induserte Figur 12 Rotoren i en AG [1] magnetfeltet i stator. Så lenge rotorfeltet har nøyaktig samme hastighet som det induserte magnetfeltet i statoren (sakkingen=0) så skjer det ingen ting, maskinen går i tomgang. Men hvis hastigheten økes til mer enn 1500 omdreininger i minuttet, det vil si at rotoren beveger seg raskere enn magnetfeltet i statoren, blir det indusert en strøm i rotoren. Jo raskere rotoren dreier jo mer effekt blir overført som elektromagnetisk kraft, som igjen dannes om til elektrisitet i statoren og ledes ut på nettet. AGs hastighet varierer med det tilførte dreiemomentet, det vil si det varierer ut fra vindforholdene. I virkeligheten er forskjellen mellom rotasjonshastigheten ved maksimal produksjon og ved tomgang ganske liten, vel 1 %. Det er denne lille prosenten over synkron hastighet som kalles sakking. Sakkingen er kort sagt rotorens rotasjonshastighet i forhold til det induserte magnetfeltet i stator. En generator som har 4 poler løper i tomgang med 1500 omdreininger i minuttet, hvis nettet den er tilkoblet har en frekvens på 50Hz. Ved maksimal produksjon vil omdreiningshastigheten øke til 1515 o /min. Det er en meget nyttig egenskap for AG, at den kan øke eller senke farten litt hvis dreiemomentet varierer. Dette gjør at den egner seg godt til å ta opp vindstøt og sparer dermed giret for en del av på kjenningene. AG er også en solid og slitesterk maskin som tåler å kjøres med overbelasting i korte perioder. Figur 13 - Standard asynkrongenerator brukt i vindturbiner [1]. En bakdel ved bruk av AG er at den er avhengig av at statoren blir magnetisert av det overliggende nettet. Et annet alternativ er at man kan bruke AG i et stand-alone -system, der

5 generatoren er utstyrt med en kondensator som leverer strømmen til magnetiseringen. Det må også være noe magnetisme i rotoren når mølla skal startes, hvis ikke må det brukes et ekstra batteri og kraftelektronikk, evt. en ekstra dieselgenerator til å få systemet i gang. AG produserer altså ikke den reaktive effekten den trenger selv, så denne må trekkes fra nettet. Dette er deler av opphavet til problematikken som gav grunnlag for denne oppgaven. I framtiden kan det bli et alternativ å bruke multipolte synkrongeneratorer. Disse opererer med så lav hastighet at de kan kobles rett på rotoren, og man unngår det store og tunge giret. Men for at denne generatoren skal kunne kobles direkte til vekselstrømsnettet på 50Hz, må den ha fra poler for å oppnå en tilfredsstilende omløpshastighet. Denne teknologien er foreløpig på forsøkstadiet, og de første møllene utstyrt med multipolte generatorer er først satt i drift i den senere tid. Per dags dato baserer konstruksjonsmetodene seg på at massen til generatorens motor skal være tilnærmet proporsjonal med det momentet som den skal arbeide med. Dette medfører at generatorene av denne typen blir meget tunge og dyre. Når det gjelder valg av turbinstørrelser må man tenke på at små generatorer krever langt mindre moment enn de store enhetene for å starte og rotere. Dette gjør at små generatorer er bedre egnet til effektproduksjon ved lave vindhastigheter enn de store, men de små vil nå sin effekttopp veldig tidlig. Her i Norge er vindforholdene veldig variable, det forekommer relativt høye vindhastigheter ganske ofte, noe som gjør at små generatorer ikke klarer å utnytte det fulle potensialet i vinden. Dette løses ved å Figur 14 - Puschwitz-parken i Tyskland, V80-2MW, gjengitt med tillatelse fra Vestas bruke en totrinns løsning, i all enkelhet to generatorer i samme turbin. En stor og en liten, det kan enten være to separate generatorer eller en og samme generator kan være utstyrt med to sett poler i statoren. Bonusmøllene på Smøla har den sistnevnte løsningen. En 4-polt og 6-polt 400kW og 2MW. Dette gir møllen et optimalt utgangspunkt til å utnytte alt fra de laveste vindhastighetene til vind opp mot storm i kastene. Ut fra de gunstige vindforholdene langs norskekysten, er det de større vindturbinene som er det beste alternativet. Nybygde og planlagte parker blir bygget med de største turbinene på 2-2,5 MW, figur 14. I framtiden er det ventet at enhetene blir større. Vestas har allerede kommet på markedet med den første turbinen på 3 MW og rotordiameter 90m. Disse er foreløpig på teststadiet, men er ventet å komme i serieproduksjon fra 2004.

6 3.1.3F Kjølesystem Når generatoren arbeider stiger temperaturen. Dersom temperaturen blir for høy kan det få følger for flere av komponentene i maskinen. For å sikre seg imot overoppheting er generatoren utstyrt med et kjølesystem. På noen møller er dette løst ved at generatoren er innkapslet i en luftekanal, hvor en elektrisk ventilator luftkjøler den. Men det som blir mer og mer brukt etter hvert som turbinene blir større og større er væskekjølte generatorer. Disse tar mindre plass og er mer effektive, men trenger i tillegg en innebygd kjøler som avkjøler væsken, noe som ofte løses ved bruk av luftkjøling. Kjølesystemet inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen G Vindmåler og vindfane Vindmåleren blir også kalt anemometer, se figur 14. Måleren registrerer antall omdreininger i minuttet elektronisk. Disse signalene sendes til styresystemet hvor møllens driftssituasjon fortløpende vurderes. Møllene på Smøla settes i drift allerede ved en svak vind på 2,5 m/s, mens generatorene ikke starter produksjonen før ved lett bris ca. 3-4 m/s. Maksimal produksjon nåes ved Figur 15 - liten kuling, rundt 11,5 m/s. Over denne vindstyrken ligger styresystemet og Anemometer kontrollerer driften. Hvis vinden oppnår en styrke på full storm dvs. 25 m/s stoppes møllene automatisk for å beskytte utstyret fra større påkjenninger og slitasje. Vindfanen registrer hvilken retning vinden kommer fra. Den er plassert sammen med vindmåleren bakerst oppe på nacellen. Signalene som registreres blir overført til styresystemet som videre gir krøjemotoren beskjed om å krøje, dvs. å dreie rotoren opp mot vinden H Elektronisk styresystem Den elektroniske styringen består av et datastyrt program, som til enhver tid overvåker vindmøllens tilstand og samler opp statistikk om driften. Dette er en meget viktig del av møllen, siden det er kritisk at systemet er nøyaktig og reagerer raskt når feil oppstår. Som navnet sier så styrer enheten det meste som foregår i møllen på alle plan. Det er mulig å overvåke og stille inn rundt 500 parametre i de nye og moderne møllene. Som eksempel kan nevnes kontroll av både rotorens og generatorens omdreiningshastighet, spenningen og strømstyrken. Dessuten kan eventuelle lynnedslag og styrken av disse registreres. Utetemperatur, temperatur i fordelingsskapene, oljetemperaturen i girkassen, viklingstemperaturen i generatoren, hydraulikken, pitchvinkelen for hver vinge, krøjevinkelen, antall kabelsnurrer, vindretning, vindhastighet, innbruddsalarm osv. er andre eksempler på målbare parametre. Styringen kommuniserer med omverdenen ved at den sender ut alarmer ved feil og gir direkte beskjed til driftssentralen via Figur 16 - Styringen i en mølle telefonnettet eller radiosignaler. Dette er en toveiskommunikasjon, slik at de driftsansvarlige også kan ringe opp møllen og innhente statistikker og overvåke driftsituasjoner.

7 3.1.3I Hydraulikksystem og Aerodynamiskbremsesystem Hydrauliksystemet brukes til å styre vindmøllens aerodynamiske bremser. Slike bremser er det primære bremsesystemet i de fleste moderne møller. Utstyret fungerer slik at rotorbladene dreies ca. 90 grader langs lengdeaksen slik at vingene mister oppdriften. Dette er nærmere beskrevet i kapittelene om rotor og effektregulering. Systemet er konstruert slik at det fungerer like godt om det oppstår feiltilfeller, som strømbrudd eller trykktap i hydraulikken. Hydraulikksystemet brukes til å styre vingene tilbake i riktig posisjon etter at den farlige situasjonen er over. Erfaringer som er gjort viser at de aerodynamiske bremsene er meget sikre. Disse stanser møllen etter høyst et par omdreininger. Dessuten sliter ikke denne måten å stoppe møllen på noe særlig på tårn og annet maskineri J Krøjemotor og Krøjekrans Vindmøllene er utrustet med en anordning som kalles krøjemekanisme, krøjing er et dansk ord som betyr dreining av møllehatten. Det norske språket har ikke noe ord som tilsvarer dette, så krøjing blir brukt. Denne teknikken gjør at møllen har evnen til å stå rett mot vinden til enhver tid. Krøjemotorene mottar signaler fra styresystemet om hvilken retning vinden har. Motorene følger med hele tiden slik at nacellen alltid står med rett vinkel mot vinden. Denne egenskapen er meget viktig for møllen, fordi det er en kjent sak at vinden blåser fra alle kanter. En skjev angrepsvinkel mot vinden betyr at møllen får fanget opp Figur 17 - Krøjekransen sett nedenfra, med motorene festet på på oversiden. Hentet fra en 750kW mølle en lavere andel av den optimale bevegelsesenergien som kan løpe gjennom rotorarealet. Hvis vinden får ta med forskjellig styrke på vingene blir møllen utsatt for unødig påkjenning og slitasje. Strømmen som generatoren produserer ledes i kabel fra toppen av tårnet og ned til transformatoren i foten av møllen. Hvis møllen tilfeldigvis skulle ha krøjet i lengre tid i samme retning vil de strømførende kablene bli tvinnet. For å unngå dette er møllen utstyrt med kabelsnurrteller, som forteller styringen når det er på tide å rette ut kablene igjen. Dette er forklaringen på at en tid til annen kan se møller som snurrer opp til fem ganger rundt sin egen akse før den igjen når nøytral posisjon. Deretter vil den på nytt stille seg inn mot vinden Rotor Rotoren består av navet og vingene. Vingenes oppgave er å fange opp vinden og overføre kraften videre til navet. Rotornavet er solid festet i møllens hovedaksel. Utformingen av rotoren kan være forskjellig, men den som er funnet til å være den mest effektive, og derfor mest i bruk, er den trebladete, horisontalakslede løsningen. I utforming av dagens moderne vindmøllevinger er det tatt i bruk teknologi som er utviklet innen fly- og helikopterindustrien. I tillegg er det utviklet en del løsninger som er spesielle for vindkraftteknikken, i og med at vindmøllens arbeidsforhold er ganske så forskjellige fra flyets, med tanke på de stadig skiftende vindforhold og -retninger. Formen på vingen er bygd opp etter prinsippet om oppdrift. Tanken er at luften som beveger seg på oversiden av vingen beveger seg hurtigere enn den som glir på undersiden. Dette skaper lavere trykk på oversiden, som videre fører til oppdrift, med andre ord det dannes en kraft som trekker vingen oppover. Denne oppdriften står vinkelrett på vindretningen.

8 Hvis vinkelen på vingen blir brattere så øker oppdriften helt til luftstrømmen på oversiden ikke lenger klarer å opprettholde trykket, og den begynner å bevege seg i små virvelstrømmer og danner turbulens på baksiden av vingen. Nå er det kun tyngdekraften som arbeider. Dette fenomenet, som innebærer at oppdriften forsvinner, kalles stall. Stall inntreffer altså hvis vingens angrepsvinkel i forhold til luftens strømretning blir for stor, men det kan også oppstå hvis vingens overflate ikke er fullstendig jevn og glatt. Vinden er en kraftfull energikilde, så vingene blir utsatt for store påkjenninger, derfor må vingene ha en kraftig konstruksjon. Selv om de møllene som settes opp nå er saktegående møller, har vingetippen en hastighet på et par hundre kilometer i timen. Inni hver vinge ligger det en helstøpt glassfiberforsterket polyesterbjelke, som et støpt lagvis. Bjelken er like lang som vingen selv og er forsterket med stål de første meterne inn mot navet. Rundt denne bjelken er det støpt sammen to halvskall av glassfiber mot hverandre, disse fylles med en lim-masse. Som nevnt tidligere er det meget viktig at vingene er glatte slik at vinden ikke blir bremset når den griper fatt i vingen, derfor er utformingen og finpussen meget viktig, figur 18. Ved siden av å være formet som en flyvinge har vindmøllevingene alltid en liten vridning. Sett fra rotorbladet så er vindens angrepsvinkel mye steilere jo nærmere sentrum av rotornavet en Figur 18 - Pussing og polering av en ferdig vinge, gjengitt med tillatelse fra Vestas. kommer. Ut fra det som ble nevnt over om stall, så forsvinner oppdriften hvis vinkelen blir for stor, og dette er ugunstig med tanke på utnyttelsen av vinden. Derfor har vingekonstruksjonen fått en aldri så liten vridning for å oppnå optimal angrepsvinkel i hele vingens lengde. Et annet fenomen som må taes hensyn til under vingekonstruksjonen er luftmotstand, eller drag, som det heter på fagspråket. Draget vil normalt økes når det arealet som vender mot vindretningen blir større. Rotoren på møllene på Smøla veier totalt 53 tonn, den har tre vinger som hver veier rundt 3 tonn og er 38m lange. Dette gir mølla et sveipareal på A=πr 2 = 4537m 2, det vil si på størrelse med en liten fotballbane. Nyere vindmøllemodeller kommer gjerne med løsninger som innebærer at hver vinge har individuelle innstillinger. Rotornavet inneholder tre hydrauliske sylindere som hver styrer pitchingen på hver sin vinge. Pitchregulering blir nærmere beskrevet i kapittel om effektregulering.

9 3.1.5 Transformator I foten av tårnet står det en transformator som transformerer opp spenningen fra 690V opp til 22kV, før den sendes ut på det interne distribusjonsnettet i parken. Vestas sine møllemodeller har transformatoren plassert bakerst i nacellen, noe som gjør at man slipper unna tapene som det medfører å overføre 690V ned i møllefoten. Det kan da prosjekteres med mindre kabledimensjon, som bidrar til å gjøre løsningen billigere. 3.2 Effektregulering av vinden Pitchregulering (bladvinkelregulering) På en pitchregulert vindmølle overvåker kontrollsystemet effektproduksjonen og vindhastigheten til enhver tid. Hvis produksjonen blir for høy sender kontrollsystemet beskjed til vingens hydrauliske pitchmekanisme, som øyeblikkelig justerer vingebladenes angrepsvinkel ut av vinden slik at produksjonen går ned. Møllene på Smøla når som nevnt maks produksjon rundt 11,5 m/s, over denne vindstyrken ligger mølla og justerer slik at angrepsvinkelen blir mindre, og når vinden når en hastighet på 25 m/s er vingene justert helt ut av vinden og møllen stopper. Når vinden avtar pitches vingene inn i vinden igjen. Vingene har altså den egenskapen at de kan dreies omkring sin egen lengdeakse. Det kreves stor nøyaktighet når det skal designes en pitchregulert vindmølle, da pitchmekanismen må være meget presis. Under vanlig drift vil vingene bli regulert noen få grader hver gang vindhastigheten endrer seg. På denne måten står vingene hele tiden med den optimale vinkelen i forhold til vindens retning og hastighet. Dette gjør at produksjonen til en hver tid er optimalisert. Hver vinge har en selvstendig, hydraulisk pitch-sylinder som regulerer vingene individuelt og uavhengig i forhold til hverandre. De individuelle pithcsylindrene medfører at møllen får en 3-dobbel bremsesikkerhet, fordi det er nok at en av vingene pitches ut av vinden for å få møllen til å stanse Stallregulering På en passiv stallregulert vindmølle er vingene fastmontert på navet med en bestemt vinkel. Vingene er aerodynamisk utformet slik at løftet avtar når vindhastigheten øker. Dette betyr at når vinden når en bestemt hastighet oppstår det turbulens på baksiden av vingen og oppdriften forsvinner. Vingene til møllene som er stallregulert har en liten vridning langs lengdeaksen, dette gjør at vi får en gradvis stalleffekt, og ikke plutselig. Fordelen med denne effektreguleringen er at man unngår den bevegelige delen i navet og det kompliserte styresystemet. Men på en annen side så kreves det en veldig nøyaktig utforming og konstruksjon av vingene. Fram til i dag har dette vært det mest dominerende møllekonseptet på mindre møller, men stadig utvikling av pitchmekanismen og de etter hvert meget effektive styresystemene har gitt stallreguleringen god konkurranse. Grunnen til at denne reguleringsmåten ikke egner seg på store møller og - vindhastigheter, er at elektrisitetsproduksjonen går ned i takt med stallingen for høyere hastigheter. Møllen klarer altså ikke å holde en stabil produksjon rundt merkeeffekt Aktiv stallregulering Aktiv-stall er en effektregulering som de større møllene, 1MW og oppover, utrustes med. I utforming ligner disse møllene mye på de pitchregulerte møllene. Felles for dem er at de har de regulerbare vinger. Ved lave vindhastigheter programmeres vingenes angrepsvinkel slik at de til enhver tid står optimalt opp mot vindretningen. Det er først når møllen når sin merkeeffekt at den aktive stallreguleringen skiller seg fra pitchreguleringen. Når generatoren begynner å nærme seg grensen til å bli overbelastet, vil styresystemet kjøre vingene i den motsatte retningen av det

10 som pitchmekanismen gjør i den samme situasjonen. Med andre ord så stilles vingene inn slik at angrepsvinkelen blir enda større. Oppdriften blir da større, noe som medfører at møllen begynner å stalle. Ved vindhastigheter over møllens optimale produksjon, justeres vingene slik at den overflødige effekten fra vinden blir sluppet forbi. Når møllen blir utsatt for full storm, en vindhastighet på 25 m/s, oppnår møllen så kraftig stall at all oppdrift er borte, og vindmøllen stopper. Fordelen med denne effektreguleringsmetoden er at styringen av elektrisitetsproduksjonen blir mer nøyaktig, noe som beskytter mølla mot å gå over merkeeffekten i forbindelse med vindstøt. Ved å benytte denne metoden klarer møllen å ligge mer eller mindre konstant på merkeeffekt produksjon for alle høye vindhastigheter, se figur 19. Figur 19 - Effektkurve for 2000kW turbin [1]. 3.3 Nettilkobling En vindturbin genererer som oftest ei spenning på 690V i trefase og med varierende frekvens. Denne må gis en fast frekvens og transformeres opp til en spenning som kan sendes ut på det lokale elektrisitetsnettet. Det er to måter å gjøre dette på: Direkte nettilkobling Ved direkte nettilkobling er generatoren, som navnet sier, direkte koblet opp mot det overliggende trefase vekselstrømsnettet. Det gjør at generatorene må gå med fast omdreiningstall og dermed fast frekvens. Dette stiller store krav til effektreguleringen, da den må sørge for det konstante omdreiningstallet. De fleste vindmøller har denne oppkoblingen Indirekte nettilkobling Ved indirekte nettilkobling går generatorene med variabelt omdreiningstall. Den vekselstrømmen som her genereres kan ikke uten videre gå ut på vekselstrømsnettet. For at det skal gå må den gis en fast frekvens. Vekselstrømmen med variabel frekvens omdannes til likestrøm ved hjelp av en tyristorlikeretter eller en krafttransistorlikeretter. Videre skal denne likestrømmen omformes til en ny vekselstrøm med samme frekvens som det overliggende nettet har. Dette skjer ved hjelp av tyristorer eller transistorer. Disse hakker opp spenningen og danner en lite pen vekselpenning med fast frekvens. For å få en glattere sinuskurve brukes et vekselstrømsfilter bestående av spoler og kondensatorer som fjerner de overharmoniske elementene fra strømmen. Resultatet som kommer ut er en akseptabel sinusformet vekselstrømsspennig med riktig frekvens som kan gå videre ut på nettet.

11 Fordelen med denne nettilkoblingen er at den gir generatoren mulighet til å arbeide med variabelt turtall. Det gjør at vindstøt kan tas opp uten altfor store konsekvenser. En annen fordel ved å bruke kraftelektronikk er at den reaktive effekten kan reguleres, noe som forbedrer strømkvaliteten. Dette er spesielt nyttig på steder der nettet er svakt. Den største ulempen ved bruk av indirekte nettilkobling er prisen. Kraftelektronikk er dyrt, pluss at erfaringer viser at feil oppstår hyppigere i denne type utstyr enn for konvensjonelt utstyr. I tillegg er faren for interne energitap og generering av overharmoniske strømmer mot nettet faktorer som gjør omformerteknikk mindre fordelaktig.

12 4 Fasekompensering 4.1 Faseforskyvning og innvirkende komponenter For å kunne forstå begrepet faseforskyvning og hvorfor det må fasekompenseres, bør forståelsen for hvordan komponentene i elektriske systemer fungerer være på plass. Et system består hovedsaklig av tre grunntyper komponenter; motstand (resistans), spole og kondensator. Disse har tre forskjellige egenskaper når de blir tilkoblet vekselspenningsnettet. Videre må en også forstå hva reaktiv effekt er. Hvis en resistans kobles til nettet, det kan være for eksempel ei enkel lyspære, begynner det å gå en strøm i pæren. Denne strømmen følger nettspenningen, dvs. når spenningen har størst verdi, er også strømmen størst. Man sier at spenningen og strømmen er i fase. Effekten er spenningen ganger strømmen, den er positiv hele tiden. Effekten er null bare når strømmen og spenningen er null. Hvis en ideell spole kobles til nettet får vi et helt annet resultat. Strømmen følger ikke spenningen lenger, den er nå kommet på etterskudd. Når spenningen nå er høyest, er strømmen null. Strømmen og spenningen er ikke lenger i fase og vi har fått en negativ faseforskyvning. Effekten ligger nå og pendler opp og ned fra null, noe som fører til at gjennomsnittseffekten er null. Strømmen i spolen gjør ikke noe arbeid. Når en ideell kondensator kobles til nettet, får vi et nytt resultat. I dette tilfellet er heller ikke strøm og spenning i fase. Strømmen oppnår nå sitt maksimum før spenningen når sin største verdi. Dvs. strømmen ligger foran spenningen, altså positiv faseforskyvning. Også effekten til kondensatoren ligger og pendler rundt null, det vil si at heller ikke her gjør strømmen noe arbeid. Forklaringen på dette er at komponenter som spoler og kondensatorer har egenskapen til å lagre energien for et lite øyeblikk. Denne energien leveres tilbake igjen når spenningen og strømmen skifter retning. Dette kan gi store øyeblikksverdier for effekten, men det at den skifter retning to ganger for hver periode gjør at middelverdien er null. Faseforskyvning er altså vinkelen mellom retningen for spenningen og strømmen. For å forstå bruken av vinkelen φ (phi) her er det lettest å se for seg forløpet av vekselspenningens periode angitt i grader, og ikke i tid, langs x-aksen, figur 19. En hel sinusbølge fordeles da på 360 grader. Den aktive middeleffekten beregnes som strømmen ganger spenningen ganger cosinus til fasevinkelen φ. Og ved å bruke sin φ får en ut den reaktive effekten. Det er fra dette at uttrykket for effektfaktoren, cos φ, kommer. 4.2 Reaktiv effekt Som ble nevnt ovenfor er reaktiv effekt spenningen ganger strømmen ganger sinus til φ, (Q=UI*sin φ). På figur 18 ser man at det er ønskelig at den reaktive effekten, altså fasevinkelen er minst mulig, for å få ut en størst mulig andel aktiv effekt. I eldre litteratur refereres det til reaktiv effekt som unyttig kraft, beskrivelsen er for øvrig ganske treffende. Oppgaven reaktiv effekt har er at den skal hjelpe til å bygge opp magnetfelter, ellers har den ingen praktisk nytte. Men akkurat denne egenskapen er nødvendig for at maskiner og andre apparater som er avhengig av magnetfelt skal fungere. Sett bort fra denne nødvendigheten er reaktiv effekt bare til bry, den tar opp plass i ledninger og overføringer og fører til tap i maskiner og komponenter samtidig som det svekker virkningsgraden til elektrisk utstyr. Den reaktive effekten har også en forstyrrende innvirkning på spenningsstabiliteten.

13 Innmating av reaktiv effekt fører til at spenningen stiger, mens uttak fører til lavere spenningsverdi. I forbindelse med reaktiv effekt brukes formuleringer som produksjon og forbruk, induktive laster forbruker reaktiv effekt og kapasitive laster produserer reaktiv effekt. Tidligere ble nevnt at induktive laster skaper en positiv faseforskyvning mellom strøm og spenning, og at kapasitive laster skaper en negativ faseforskyvning. Så egentlig er det ikke snakk om forbruk eller produksjon av reaktiv effekt, det er bare en fase forskjell mellom strøm og spenning. Faseforskyvning er et uønsket fenomen som kan bekjempes på en relativt enkel måte. Som beskrevet ovenfor forårsaker både spoler og kondensatorer faseforskyvning, men det er en vesentlig forskjell på de to komponentene. Faseforskyvningen går i hver sin retning. Spolen forsinker strømmen i forhold til spenningen, mens kondensatoren fungerer omvendt. Den fremskynder strømmen. Da er det nærliggende å tro at dersom det er en spole som forårsaker faseforskyvningen så kan den utjevnes ved å sette inn en kondensator, og motsatt. Det er altså ideen bak det som kalles fasekompensering. Figur 20 - PQ-diagram. P er aktiv effekt, Q er reaktiv effekt, ϕ er fasevinkelen Konsekvensene ved at det blir satt inn store reaktive komponenter i nettet, som medfører større eller mindre faseforskyvninger, er at belastningen på nettet blir større for å opprettholde den samme spenningsstabiliteten. Ved en faseforskyvning i nettet, må det tilføres en større strøm for å få ut den samme effekten som en hadde fått om strøm og spenning var i fase. Verst er det hvor faseforskyvningen skjer langt ute i nettet, da blir den samlede motstand summert helt fra generatoren på kraftverket, gjennom høyspentlinjene, store og små trafostasjoner og fram til forbruksstedet. Den totale motstanden og den store strømmen som nettet må levere utfører da et arbeid. Høyere strøm fører til unødige tap i linjene. Siden de fleste lastene som brukes er induktive vil det dannes en negativ faseforskyvning i nettet For å kompensere bort dette setter man inn kapasitive komponenter som produserer reaktiv effekt. Det er to måter å produsere kapasitiv reaktiv effekt på, den ene måten er synkronmaskiner og den andre er kondensatorer. Synkronmaskiner kan styres via magnetiseringen, til enten å trekke eller mate reaktiv effekt inn på nettet, den kan med andre ord brukes til å stabilisere spenningen. Bakdelen med disse er at de sitter i kraftstasjoner langt fra forbruker, så den reaktive effekten må transporteres over nettet, noe som fører til tap og dårligere overføringskapasitet. Kondensatorer plasseres gjerne nær forbruker, slik at en slipper unna de store problemene med beslaglagt linjekapasitet.

14 4.3 Kompensering ved vindpark Asynkrongeneratoren i vindmøller kan sammenliknes med store spoler, ergo den medfører en kraftig faseforskyvning. Det er ved innkobling, såkalt synkronkjøring, av maskinen at påkjenningen er størst på nettet. I en slik situasjon verken forbrukes eller avleveres effekt, og strømmen blir hele 40-50% større enn ved full effekt. Denne tomgangsstrømmen har en faseforskyvning lik en ideell spole (Bortsett fra noen små tap i generatoren). Så store strømmer medfører betydelige tap i nettet. Det at vinden er en variabel energikilde byr på problemer når det skal avgjøres hvor mye som skal kompenseres. Tomgangsforbruket er greit, når generatoren er innkoblet trekkes det en fast reaktiv effekt fra nettet og denne krever en fast kompensering. Men i forhold til det lastavhengige forbruket er det bruk for en variabel type kompensering, denne varierer i forhold til generatorens produksjon som igjen er avhengig av vinden. Enkelte deler av nettet kan være mer belastet en andre deler, eksempelvis der hvor det er mange elektromotorer som er koblet opp mot nettet. Disse gir på lik linje med vindmøllene en faseforskyvning som det må kompenseres for. Noen netteiere sørger selv for kompensasjon av denne faseforskyvning ved å sette inn kondensatorbatterier i enkelte transformatorstasjoner. Mens i andre sammenhenger som for eksempel i forbindelse med drift av vindparker, hvor er det snakk om en betydelig andel reaktiv effekt som det må kompenseres for. Stiller netteierne krav om fasekompensering fra elektrisitetsprodusentene. Det settes grenser på hvilken cos φ de har lov til å sende ut på nettet. Kravene som stilles kan variere ut fra stabiliteten som er i det eksisterende nettet, men både i Danmark og Sverige er det normalt krav at det reaktive effektforbruket i tomgang blir kompensert for. Noe som gir en cos φ fra 0,90 til 0,95. Dette innebærer at det blir satt inn en kondensator som gir en faseforskyvning i samme størrelsesorden som den faseforskyvningen generatorens spoler gir, men motsatt rettet. Enkelte steder er ikke dette nok. Stor produksjon medfører høy effektleveranse og faseforskyvningen blir enda større. Dette må også kompenseres for, hvis innvirkningene på nettet blir for store. Enten i selve anlegget eller ved å betale netteier for forbruk av reaktiv effekt. Situasjonen i Norge er at nettet er forholdsvis ustabilt og at kompensering kun ved tomgang ofte ikke er tilstrekkelig. Krav og anbefalinger tilsier at effektfaktoren ikke bør komme under 0,95. Men omstendighetene og behovet må vurderes individuelt for hvert enkelt tilfelle.

15 5 Nettpåvirkning 5.1 Asynkronmaskinens bidrag Bruken av asynkronmaskiner i vindkraftsammenheng er utbredt på grunn av deres hardførhet og relativt lave kostnad. Ved å kjøre maskinen med oversynkron hastighet, det vil si med negativ sakking, virker den som generator. Aggregat av denne typen fører likevel med seg åpenbare ulemper. Variasjoner i det mekaniske pådraget på turbinen overføres direkte til turbinakslingen, videre til generatoren og fører til slutt til svingninger i spenningen ut fra kraftverket. Dette kommer tydelig fram ved å se på formelen for det elektriske momentet M e som settes opp i statoren 2 M kru s = e R + (1) X s der U er generatorens tilkoplingsspenning til nettet, s er sakkingen og R og X betegner rotorimpedansen. Ut fra likningen ser man tydelig at sakkingen utgjør et stort påvirkningselement på momentet, og dermed også på maskinens effekt. Statorens frekvens er fortrinnsvis låst av det overliggende nettets frekvens, mens rotorfrekvensen er gitt ved vindens påvirkning. Som følge av dette vil sakkingen, og dermed også det elektriske momentet, bli en funksjon av vindhastigheten, figur 21. Figur 21 - Momentkarakteristikk for asynkrongeneratoren, hentet fra [42] Oppstart av en vindturbin foregår ved at bremsene slippes og generatoren dras opp mot synkront turtall og generatoren koples til nettet, som oftest via en mykstartsmekanisme. Ved synkront turtall er sakkingen lik null, noe som gjør at R 2 /s (Figur 22) kan erstattes med en kortslutning. All strøm dirigeres derfor gjennom magnetiseringsimpedansen, X m og R m. Når belastningen på generatoren stiger, øker også sakkingen, og en del av strømmen går gjennom rotorens impedans, X 2 og R 2 /s. Figur 22 - Ekvivalentskjema for asynkrongeneratoren, hentet fra [33] På bakgrunn av dette resonnementet kommer det klart fram at asynkrongeneratoren alltid vil trekke reaktiv effekt, siden strømmen, uavhengig av driftsforhold, vil gå gjennom induktanser i maskinen. Asynkronmaskinens største innvirkning på nettet skjer likevel ved oppstart, når store mengder reaktiv effekt må tilføres magnetiseringskretsen. Denne effektflyten fører til et kortvarig, men forholdsvis drastisk spenningsfall ut fra generatorklemmene, og kan i verste fall gi merkbare spenningsdrop i parkens samleskinne..

16 5.2 Nettets egenskaper Flere forhold i det overliggende nettet har betydning for nettpåvirkningen fra en vindpark. De viktigste er nettets kortslutningseffekt og X/R-forhold. Kortslutningseffektens innvirkning på spenningen ved oppstart av en vindturbin kommer til syne i formelen 2 S U = I (2) s S k der U er spenningsendring ved start, I s er startstrømmen, S er generatorens merkeeffekt og S k er kortslutningseffekten i tilkoplingspunktet. Forholdet mellom nettets resistive og induktive del, X/R-forholdet, bidrar også til å bestemme nettets spenningsstabilitet. Som vist i figur 23 vil et rent resistivt nett medføre større spenningsendring enn et rent induktivt nett, dersom kortslutningseffekten er konstant i de to tilfellene. Figur 23 - Spenningspåvirkning for ulike X/R-forhold, hentet fra [35] 5.3 Feiltilfeller Årsaken til at det vanligvis bare kompenseres for den reaktive effekten som brukes i tomgang er de betydelige problemene som kan oppstå i feiltilfeller. Dersom en fullt kompensert vindturbin plutselig isoleres fra resten av systemet, f.eks. som følge av utkopling ved lynnedslag, kortslutninger eller liknende, kan den interne spenningen og frekvensen øke mot uakseptable nivå. Et slikt tilfelle er kjent som øydrift, og medfølger selvmagnetisering av generatoren. Dette kan føre til store skader på det berørte utstyret, som følge av spenninger flere ganger høyere enn merkespenningsnivå. På grunn av at momentan utkopling av vindturbiner ikke er mulig kan overspenninger få bygge seg opp. Den største overspenningen vil opptre dersom vindkraftverket produserer for fullt, det trekkes minimalt med last fra systemet, samt at de berørte turbinene er fullt kompensert. Ved å benytte kun tomgangskompensering vil et slikt tilfelle unngås, siden generatoren ikke vil kunne selvmagnetiseres, uansett last- og produksjonsnivå. Skulle en feil oppstå i et tomgangskompensert anlegg vil turbinen stoppes, og spenningen gå mot null.

17 For å unngå overspenninger ved et fullkompensert anlegg som går i øydrift, er det nødvendig at all intern produksjon av reaktiv effekt avbrytes eller kompenseres bort på svært kort tid. Dette kan oppnås ved bruk av dynamisk kompensering [], for eksempel en SVC utstyrt med induktive kompenseringsmidler (TCR, TSR), eller ved bruk av omformerteknikk, se kapittel 6.2. Dersom det oppstår en feil i nettet som fører til reduksjon i systemspenningen, vil sakkingen i de berørte vindmøllene øke, jf. likningen for asynkronmaskinens elektriske moment, del 5.1. En økning i sakkingen vil føre til stigende statorstrøm og derfor også økende forbruk av reaktiv effekt. En slik situasjon med underskudd av reaktiv effekt i nettet vil akselerere på grunn av de stadig stigende spenningsreduksjonen. Dersom systemspenningen senkes til et nivå der kippmomentet for generatoren faller under det mekanisk påtrykte momentet, vil turbinen akselerere til vernet for omdreiningshastighet løser ut. I mellomtiden kan såkalt spenningskollaps ha oppstått på grunn av overforbruk av reaktiv effekt. Også spenningskollaps kan unngås ved bruk av riktig kompenseringsutstyr. En SVC kan dimensjoneres med tanke på kortvarig dynamisk ytelse for korte perioder, og med lavere ytelse for stasjonær drift [42]. 5.4 Andre Spenningspåvirkninger En rekke andre forhold spiller også inn på stabiliteten i systemet. Endringer i effektproduksjonen som følge av variasjoner i vindhastigheten innenfor et tidsperspektiv på minutter ned til et par sekunder, er en faktor som ikke kan unngås. Slike langsomme endringer bør ikke forårsake større spenningsendring enn 2-5% i tilkoplingspunktet, avhengig av det overliggende nettets spenningsnivå og om det finnes sluttbrukere koplet til nettet i umiddelbar nærhet. Spenningsdropp i det interne nettet er den hurtigste, og derfor mest kritiske påvirkningen i en vindpark. Slike dropp har en varighet på et par perioder av vekselspenningen, og kan forårsakes av motorstarter eller kortslutninger. Mottiltak mot dette kan være mykstartsutrustning av asynkronmaskinene, og tilstrekkelig vern mot kortslutninger. Lavfrekvente endringer i spenningsforholdene som følge av tårnskygge og endring av vindhastigheten over møllas sveipareal, kjent som vindgradienten, blir ofte betegnet som blafring eller flimring. Figur 24 viser grenseverdikurven for blafring fra et vindkraftverk, der godkjente spenningsvariasjoner ligger under kurven. Figur 24 - Grenseverdikurve for spenningsflimmer fra vindkraftproduksjon, hentet fra [35]

18 Problemer med overharmoniske elementer oppstår av og til i forbindelse med vindparker, spesielt dersom omformere er brukt i frekvensstyring og eventuelt fasekompensering. Men også i mer tradisjonelle parker kan det forekomme innslag av slike uønskede bidrag, avhengig av generatorutforming og mulig bruk av mykstartsutstyr. Det er rapportert enkelte tilfeller der asynkrongenererte vindturbiner uten frekvensomformer har vært opphav til 3.- og 5.-harmoniske strømmer som et resultat av et presset generatordesign [40]. Siden mykstartere er bygd opp av kraftelektronikk vil disse være opphav til relativt kortvarige overharmoniske strømmer. Strømmer av en slik art anses som ubetydelige for spenningsstabiliteten. Endringer i impedansforhold i nettet som følge av en vindkraftutbygging kan derimot få mer alvorlige konsekvenser. Impedanspåvirkninger kan resultere i interne resonansfenomener, og kan være spesielt skadelige dersom det oppstår svingninger mot ubeskyttede kondensatorbatteri. Resonansproblemer løses effektiv ved bruk av filterteknikk.

19 6 Forskjellige fasekompenseringsalternativer 6.1 Shuntkompensering Statisk shuntkompensering kompensering betyr i hovedsak forskjellige metoder for kopling av kondensatorbatterier eller spoler til nettet, avhengig av om man er ute etter kapasitiv eller induktiv reaktiv effekt. Når det gjelder vindparker er det den kapasitive delen som er mest interessant, og dermed de kondensatorbaserte løsningene som blir lagt mest vekt på. Induktiv kompensering er kun aktuelt i vindkraftsammenheng for å forhindre overkompensering og medfølgende øydrift i parken. Kondensatorene kan stå fast koplet til nettet, eller de kan koples ved hjelp av kontaktorer eller tyristorer. Figur 25 - ABB Kondensator Figur 26 - ABB Kondensatorbatteri

20 En viktig faktor i forbindelse med fasekompensering av vindkraftproduksjon er plasseringen av kompenseringsutstyret. Lokaliseringen kan deles i tre hovedtyper; lokal-, gruppe- og sentralkompensering, se figur 27. I tillegg kommer sentralkompensering på høgspenningssiden, men dette er en variant som utelukker seg selv ved å være begrenset til å koples bare et fåtall ganger pr. døgn for å unngå slitasje på høgspenningsutstyr. 1. Sentralkompensering, høgspent 2. Sentralkompensering, lavspent 3. Gruppekompensering 4. Lokalkompensering Figur 27 - Ulike plasseringer for fasekompensering [35] Sentral kompensering på lavspenningssiden er en vanlig løsning ved varierende reaktivt effektbehov. Fordelen her er at varianter av kompenseringsutstyr som krever en viss størrelse for å bli lønnsomme kan brukes til å dekke hele eller deler av en vindpark. Minuset er at plasseringen av kompenseringen er helt avgjørende for de interne tapene. Dersom avstanden mellom generator og kompensator blir store, kan det få uakseptable følger for ledningsevnen innad i parken. Disse ulempene kan likevel veies opp ved riktig dimensjonering av kabler, hvis dette bidrar til en helhetlig kostnadssenkning. Gruppekompensering er spesielt interessant med tanke på vindkraftparker der flere maskiner med samme karakteristikk har samme tilkoplingspunkt (pcc). Nye vindparker designes ofte med en utpreget avgrensning av et visst antall møller innefor et hensiktsmessig geografisk område. Dette gjør at det er mulig å benytte flere pcc som lokaliseringspunkt for gruppekompensering. Tapene internt bør kunne holdes relativt begrensede, avhengig av utformingen av parken. Lokal kompensering er den mest brukte lokaliseringen per dags dato, der kondensatorbatterier eller VSC er montert enten i nacellen eller i sokkelen av mølla. Den mest gunstige egenskapen ved denne løsningen er de lave tapene som følger av den korte avstanden mellom generatoren og kompensatoren. Samtidig kan den være vanskelig å forsvare dersom hensynet til transiente egenskaper veier tungt. Montering av store mengder avansert materiell i hver eneste mølle kan bli meget kostbart, dersom ikke utstyret kan dekke flere bruksområder enn bare fasekompensering.

21 6.2 SVC Figur 28 - SVC-stasjon ved Sylling utenfor Oslo [47] SVC er en generell betegnelse for ulike metoder for statisk shuntkompensering som kan benyttes hver for seg, eller i mer eller mindre komplekse kombinasjoner. SVC-teknikk kjennetegnes ved meget rask reaksjonstid, der kopling skjer i løpet av millisekunder. På denne måten kan en oppnå alt fra en til- og frakoplingsbar kondensator, til trinnløse system med avansert styring som gir mulighet til å både oppta og avgi reaktiv effekt. Kondensatorene avgir reaktiv effekt og øker spenningen, mens reaktorene opptar reaktiv effekt og senker spenningen ved innkopling. Slik kan både dynamisk og stasjonær stabilitet i overføringen forbedres, ved at overføringskapasiteten økes og spenningsvariasjoner dempes. I tillegg til spenningsstabilisering bidrar SVC til å forbedre den synkrone stabiliteten, samt til dynamisk lastbalansering og spenningsstøtte under stasjonær drift. Samtidig kan utstyret brukes til å kontrollere spenningsamplitude, ledningsreaktans og fasevinkel mellom spenningen i forsynings- og mottakerenden. Figur 29 - Strøm-spenningskarakteristikk for en SVC [42].

22 Figur 29 viser typisk V-I karakteristikk for en SVC. Klemmespenningen tillates vanligvis å variere proporsjonelt med kompenseringsstrømmen, i samsvar med et gitt fall, på figuren angitt ved linjestykket AB. Nullpunktet på figuren er den spenningen der SVC en verken opptar eller avgir reaktiv effekt, V ref. Karakteristikkens helling representerer en spenningsendring gitt kompenseringsstrømmen, og kan derfor anses som en hellingsreaktans, X h. SVC ens respons i forhold til en spenningsendring er gitt ved V = V + X I (3) T ref SL SVC Hovedformålet med SVC ens kontrollsystem er å fastslå susceptansen som trengs i tilkoplingspunktet til systemet for å holde systemspenningen innenfor angitte grenser. Dette oppnås ved å måle systemspenningen og deretter sammenlikne den med en referanseverdi. Ved et eventuelt avvik vil kontrollsystemet utføre et pådrag i susceptansen og sørge for en innsvingning mot referansen. SVC omfatter bryterkoplede kondensatorer, tyristorkoplede kondensatorer, tyristorkontrollerte reaktorer og tyristorkoplede reaktorer, og opptrer som regel som en kombinasjon av disse. Figur 30 viser en av de vanligste konfigurasjonene. Figur 30 - TCR/TSC-konfigurasjon [42] Bryterkoplede kondensatorer (MSC) MSC, kapasitiv kompensering, er en eller flere separate grener som består av et kondensatorbatteri og en spole i serie. Koplingen av kondensatorbatteriet til nettet utføres av effektbrytere, noe som begrenser antallet inn- og utkoplinger kraftig, til maksimalt et par ganger pr. døgn. Denne åpenbare ulempen gjør at mekanisk koplede kondensatorer egner seg kun til stasjonær kompensering eller grunnkompensering. I tillegg fører inn- og utkopling av slike batterier til transiente strømmer som kan være uheldige både for vindparkens komponenter, men også for berørte installasjoner lenger ute i nettet. Utviklet reaktiv effekt i et shuntkoplet kondensatorbatteri er gitt ved formelen Q ωcu 2 = (4)

23 6.2.2 Tyristorkoplede kondensatorer (TSC) TSC, kapasitiv kompensering, bygges vanligvis opp av et antall parallellkoplede enheter av varierende størrelse, der hver enhet består av et kondensatorbatteri i serie med et par antiparallellkoplede tyristorer. Hvert enkelt batteri koples til og fra nettet uavhengig av andre enheter, og den automatiske, trinnvise styringen av tyristorene gjør at man hele tiden kan holde en optimal kompenseringssituasjon. Figur 31 - Funksjonsprinsipp, TSC hentet fra [42] Styringen av tyristorene utføres av en mikroprosessorbasert, programmerbar kontrollenhet, for eksempel en PLS. Denne regulerer ventilene slik av man unngår transiente strømmer ved både inn- og utkopling. I et trefasesystem betyr dette at hver fase koples inn for seg for å få minst mulig koplingstransient. All kopling foregår når spenningen over tyristoren er lik null, noe som gir en tilnærmet transientfri kopling. Tyristorene virker slik at kondensatoren koples til og fra et heltall antall halvperioder av klemmespennningen. TSC utstyres ofte med reaktorer eller spoler i kombinasjon med kondensatorbatteriene. Slike reaktorer virker som et filter mot overharmoniske strømmer som eksisterer i nettet og beskytter kondensatorene mot resonansfenomener som kan forekomme mellom nettet og kondensatorbatteriene. Dersom det lykkes å beskytte kondensatorene tilstrekkelig kan et slikt system uten mekanisk bevegelige deler ha en tilnærmet uendelig levetid, og gjøre batteriene praktisk talt vedlikeholdsfrie Tyristorkontrollerte reaktorer (TCR) TCR, induktiv kompensering, består som TSC av et par antiparallellkoplede tyristorer, men kondensatorbatteriet er byttet ut med en spole av en gitt størrelse for å dekke induktivt effektbehov. Koplingen mot nettet styres kontinuerlig ved å forsinke tennpulsene med en tennvinkel α. Dette innebærer at innkoplingen ikke skjer når strømmen har sin nullgjennomgang, noe som gjør at det genereres overharmoniske strømmer. For å unngå dette problemet tilsluttes som regel et filter i forbindelse med en TCR-installasjon. I likhet med TSC bidrar tyristorene til at man unngår ulemper med transiente strømmer. Figur 32 - Funksjonsprinsipp, TCR [42]

24 6.2.4 Tyristorstyrte reaktorer (TSR) TSR, induktiv kompensering, bygges opp på samme måte som TCR, med en reaktor i serie med antiparallellkoplede tyristorer. Forskjellen er at med en TSR-konfigurering koples reaktoren trinnvis til nettet ved hjelp av tyristorene, i stedet for med fasekontroll av strømmen. Figur 33 - Prinsippskisse av TSR Dersom inn- og utkopling skjer når nettspenningen har sin toppverdi, får man ideelt sett en transientfri strøm gjennom reaktoren. Om koplingen styres slik at alle koplinger foregår når nettspenningen har sin toppverdi og strømmen sin nullgjennomgang, vil det heller ikke genereres overharmoniske strømmer i systemet. 6.3 Synkronmaskin Synkronkompensering ved hjelp av en synkronmaskin er en lite utprøvd løsning i forbindelse med vindparker. Årsaken til dette kan være at synkronmaskiner anses for å være for langsomme i vindkraftsammenheng, der det kan oppstå hyppige og meget raske frekvensvariasjoner. Uansett burde dette være en aktuell metode med tanke på grunnkompensering av en vindpark av en viss størrelse, der synkronmaskinen kan gå i tomgang og bruke svingmassen til å levere reaktiv effekt opp mot grensen for stasjonær kompensering. Styringen av en slik maskin foregår ved å regulere magnetiseringsstrømmen. Kjøres den overmagnetisert vil maskinen levere reaktiv effekt, undermagnetisert vil den forbruke. Ved å ta i bruk tyristorteknikk på samme måte som i SVC kan en slik enhet koples til nettet uten at det oppstår problemer med transiente strømmer, kompensatoren vil faktisk opptre på samme måte som en stor trefasekondensator. Figur 33 viser ekvivalentskjema for en synkrongenerator, der E q er tomgangsspenning, I a er ankerstrøm, U f er klemmespenning og X d er magnetiseringsinduktans. Av figur 35 ser man at dersom magnetiseringsstrømmen overskrider tomgangsmagnetiseringsstrømmen vil tomgangsspenningen øke, og sette opp en ankerstrøm. Ettersom denne strømmen ligger 90 etter klemmespenningen vil generatoren avgi reaktiv effekt til nettet.

25 Figur 34 - Kretsskjema for synkrongenerator, hentet fra [35] Figur 35 - Fasediagram for synkronmaskin i generatordrift [35] Samtidig er denne løsningen avhengig av å skulle dekke store reaktive effektbehov innenfor et forholdsvis begrenset geografisk område for å kunne være økonomisk konkurransedyktig, slik at synkronmaskinen taper terreng i forhold til kondensatorbatterier dersom man kun tar hensyn til den stasjonære kompenseringen. Fordelen med en synkronkompensator er at teknologien er velkjent fra tradisjonell kraftproduksjon og distribusjon. De fleste eksisterende kraftselskap og andre aktuelle kunder sitter inne med kompetanse på området. Synkronmaskiner kjennetegnes også ved sin lange levetid og begrensede behov for vedlikehold. I og med at vindkraftutstyr har en forventet levetid på bare 20 år, kunne det muligens vært interessant å anskaffe brukte maskiner som fases ut av ordinær produksjon. Når det gjelder synkronmaskinen er som nevnt plasseringen avgjørende for lønnsomheten. Et alternativ som det kanskje bør forskes på er muligheten for å benytte synkrongenerator i en av møllene i en forgreining av en vindpark. Dersom parken utformes riktig kan dette bidra til at én synkrongenerator pr asynkrongeneratorer gjør vindkraftverket selvforsynt med reaktiv effekt.

26 6.4 Voltage Source Converter (VSC), SVC Light Selvkommuterende omformere som benytter Puls-Bredde-Modulering er i dag en ofte brukt metode for styring av vekselstrømsmotorer, i tillegg til å være et anvendelig verktøy med flere bruksområder innen transmisjon og distribusjon, som like- og vekselretter i HVDC-system, som reaktiv effektkompensator og for å kople ulike typer laster eller spenningskilder til nettet. Flere leverandører tar også i bruk omformerteknikk som et middel I en slik omformer vil den påtrykte likespenningen være konstant. Dersom den benyttes til kompensering av reaktiv effekt vil den ofte ha en kondensator som likespenningskilde, og koples til nettet gjennom en spole, som fungerer som et filter mot overharmoniske forstyrrelser. Utspenningen kan formes til for eksempel en sinusformet vekselspenning, der amplitude, frekvens og fasevinkel kan endres ved å skifte på ventilenes switchemønster. Dette mønsteret bygger som oftest på PBM-teknikk. Figur 36 viser en 6-puls omformer med kondensator som likespenningskilde. Figur 36 - Sekspuls-omformer [35] For å kunne benytte VSC på høgspenningsnivå må flere ventiler i hver fasegren seriekoples, slik at spenningen over hver komponent ikke blir for høy. På denne måten kan man slippe å bruke transformator mellom omformeren og nettet. Som tyristorer i omformeren benyttes ofte IGBT-ventiler, som har flere positive egenskaper, herunder bl.a toleranse for høye switchefrekvenser og enkel seriekopling. En ødelagt IGBT opptrer i tillegg som en kortslutning, noe som gjør at den fungerer selv etter et havari. Ved seriekopling er det viktig at alle ventilene som inngår i koplingen tennes og slukkes samtidig for å oppnå en tilstrekkelig spenningsfordeling. Reaktiv effektkompensering ved hjelp av selvkommuterende omformere er kjent som en meget rask metode, noe som gjør den fordelaktig i vindkraftsammenheng. Responstiden begrenses hovedsaklig av switchefrekvensen og størrelsen på en eventuell spole. Problemet med et slikt system er at det kan være sensitivt i forhold til nettpåvirkninger. Selv korte forstyrrelser kan føre til ustabilitet i svake nett.

27 6.5 Seriekompensering Seriekompensering kan oppnås på forskjellige måter, for eksempel ved hjelp av en enkel seriekoplet kondensator, eller ved bruk av mer avansert utstyr som tyristorstyrte seriekondensatorer. Seriekompensering er kjent fra både overføringssystem, der det oppnås lavere effektiv reaktans, og dermed økt overføringsevne og reduserte tap, og i distribusjonssystem, der seriekompensering først og fremst står for forbedring av spenningsstabiliteten i nettet. For fasekompensering av vindkraftverk er det den reaktive effekten som produseres av en seriekondensator som er interessant. En stor fordel ved seriekompensering er såkalt selvregulering. Avgitt reaktiv effekt fra en seriekondensator er gitt ved 2 I Q = (5) ω C der den reaktive effekten Q er proporsjonell med kvadratet av strømmen I. Dette gir en selvregulering som gjør metoden uavhengig av reguleringsutstyr, og dermed vesentlig mer kostnadseffektiv. ω er vinkelhastigheten og C er kapasitansen i seriekondensatoren. På grunn av at en seriekondensator bidrar til å øke spenningen i mottakerenden, og på grunn av dette må kjøres med begrenset spenningsnivå, kan den ikke alltid på egen hånd opprettholde den ønskede effektfaktoren. I en slik situasjon må det resterende reaktive effektbehovet produseres i shuntkondensatorer. I vindkraftsammenheng vil det være uproblematisk å dimensjonere parallellkoplede kondensatorer som kompenserer bort den reaktive tomgangseffekten, og dekke det resterende behovet med seriekondensatorer. En tomgangsdimensjonert parallellkondensator kan også være fast tilkoplet nettet på grunn av at faren for selvmagnetisering ikke er tilstede. Figur 37 - Enlinjeskjema for kombinert serie- og shuntkompensering [35] Styring av seriekondensatorer kan gjøres dersom man ønsker å tillate den totale impedansen å variere innen et større område. Såkalt Vernier-styring innebærer at tyristorer og spoler parallellkoples med seriekondensatorene og styrer induktansenes effektive reaktans ved hjelp av tyristorenes ledeperioder. Figur 38 - Enlinjeskjema for Vernier-styring av seriekondensator. X a «X c [35]

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor Asynkronmotoren Stator med roterende magnetfelt N1 N3 Statorvikling N3 Kortsluttet rotor N2 N2 N3 N1 Asynkronmotoren eller kortslutningsmotoren som den også kalles består kun av to deler. Det er en stillestående

Detaljer

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard

Marin fornybar energi ToF2 2012. Viktor, Rasmus og Håvard Marin fornybar energi ToF2 2012 Viktor, Rasmus og Håvard MARIN FORNYBAR ENERGI VÅREN 2012 PROSJEKT 2012 TOF2 HÅVARD, RASMUS OG VIKTOR Ingress Hensikten med dette prosjektet var å finne en ny ide eller

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H02J 3/00 (06.01) H02J 3/34 (06.01) H02J 3/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111448 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11..26 (8)

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

Nettilknytning og systemintegrasjon av store vindparker

Nettilknytning og systemintegrasjon av store vindparker Nettilknytning og systemintegrasjon av store vindparker Gruppe 36 Svein Valle Ørjan Ramskjell Øyvind Frønum Kjell Vegard Birkeland Ole Martin Rypestøl HiST / AFT Program for elektro- og datateknikk Våren

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

HYDRAULISK STYRING. av vindmøller ved Smøla Vindpark. Prosjektoppgave av

HYDRAULISK STYRING. av vindmøller ved Smøla Vindpark. Prosjektoppgave av HYDRAULISK STYRING av vindmøller ved Smøla Vindpark Prosjektoppgave av Alexander Nuncic, Transocean offshore 2007 1 Innholdsfortegnelse: Rammebetingelser side 3 Innledning side 4-6 Funksjonsbeskrivelse

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg

Presse Serie. Det Profesjonelle Valg V6 Presse Serie Det Profesjonelle Valg 1 Våre Spesifikasjoner 1. Splittet Girkasse Den venstre siden av girkassen driver beltene og rullene i pressekammeret, mens den høyre siden driver pickupen og kutteren.

Detaljer

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige

Detaljer

Avdelingfor ingeniørotdanning

Avdelingfor ingeniørotdanning Avdelingfor ingeniørotdanning Fag: Energiforbruk, (El. installasjon I Kraftelektronikk) 80 355 E Faglig veileder: Helge Hansen / Even Arntsen Gruppe(r): 3 EE Dato; 12.12.01 Eksamenstid, fra - til: 09.00-14.00

Detaljer

Symboler og forkortelser 1 VEDLEGG 3 TET15 VINDKRAFT 2004

Symboler og forkortelser 1 VEDLEGG 3 TET15 VINDKRAFT 2004 Symboler og forkortelser 1 VEDLEGG 3 TET15 VINDKRAFT 2004 Symboler og forkortelser 2 2. SYMBOLER OG FORKORTELSER Tabell 1 Liste over ulike parametere og variable som er brukt i denne teksten. Symboler

Detaljer

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Permanentmagnetiserte motorer

Permanentmagnetiserte motorer Permanentmagnetiserte motorer Tema Oppbygging og virkemåte Dimensjonering Anvendelsesområder Reguleringsmuligheter Sikkerhet Page 2 17.11.2011 Oppbygging og virkemåte Servus = lat. servant => En motor

Detaljer

..og kraftelektronikk

..og kraftelektronikk Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM

Arne Onshus. Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM Arne Onshus Oppgaveseminar i forbindelse med Agritechnica 2007. Landbruksteknikk og agronomi 2007. HIHM 1 Innholdsfortegnelse: Innledning 3 Sammendrag 4 Material og metoder 4 Resultater 5 Diskusjon 10

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Tom Christian Stensholt, IFEA Kristiansand, 16.-17. november2009 Regulerte motordrifter Frekvensomformer og motorer

Tom Christian Stensholt, IFEA Kristiansand, 16.-17. november2009 Regulerte motordrifter Frekvensomformer og motorer Tom Christian Stensholt, IFEA Kristiansand, 16.-17. november2009 Regulerte motordrifter Frekvensomformer og motorer November 25, 2011 Slide 1 TEMA Frekvensomformere og motor Likestrøm/Synkron/Asynkron

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

TET15 VINDKRAFT Terje Gjengedal Statkraft SF

TET15 VINDKRAFT Terje Gjengedal Statkraft SF TET15 VINDKRAFT Terje Gjengedal Statkraft SF 1. INNLEDNING Vind har i flere tusen år blitt benyttet som energikilde med skip og vindmøller som sentrale bruksområder. Foruten til drift i møller, har vindturbiner

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer. GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive

Detaljer

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb

Batteritenningsanlegg. Med stifter. Storfjordens Automobil Klubb Batteritenningsanlegg Med stifter Storfjordens Automobil Klubb Tenningsanleggets oppgaver 1. Tennpluggens oppgave: Lage en gnist i forbrenningsrommet. 2. Batteriets oppgave: Levere strøm til tennings-anlegg

Detaljer

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg AUS-seminar i Bergen 12 13 okt. 2011 Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg Vårt mantra: Høyest mulig sikkerhet til lavest mulig kostnad. Foredragsholder: Harald Thomassen Fortum

Detaljer

Konsentrert kraft i kompakt form

Konsentrert kraft i kompakt form Konsentrert kraft i kompakt form Expert Universal Easy New Compact Generation Easy Universal Expert Den nye Compact-generasjonen slagbormaskiner fra Bosch. Enten det er Easy, Universal eller Expert du

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er Vedlegg 1 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 1 er Utført av: AI Godkjent

Detaljer

JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER

JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER Produksjonsteknisk konferanse Gardermoen 10. mars 2009 JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER Presentert av Halvard Bjørndal Norconsult AS Halvard.Bjorndal@norconsult.com 1 BAKGRUNN Sterkt

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 RICA Seilet Hotell 1. november. Nettanalyser ved tilknytning av vindmølleparker

Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 RICA Seilet Hotell 1. november. Nettanalyser ved tilknytning av vindmølleparker Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 RICA Seilet Hotell 1. november Nettanalyser ved tilknytning av vindmølleparker Agenda -Nettanalyser fra planstadiet til idriftsettelse av en vindpark -Hensikten

Detaljer

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer

Fornybar energi. 1 Ocean Space explorer. Fornybar energi. Ocean space explorer 1 Ocean Space explorer 2 DEL 2 IDÉUTVIKLING OG PRODUKSJON Vedlagt vil du finne en bruksanvisning på hvordan du kan lage en vind- og vannturbin. Vi foreslår at du FØRST studerer vind og vannturbiner: Hva

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

TF 18 EL FNO26495. Montering og demontering

TF 18 EL FNO26495. Montering og demontering Bruksanvisning TF 18 EL (4,5/9/18 kw) Art.nr: FNO26495 Komplett med luftfordeler. For maksimal sikkerhet, vennligst les sikkerhetsinstruksjonene som følger med hver maskin. Vennligst les gjennom bruksanvisningen

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 329353 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 329353 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 32933 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F03B 9/00 (06.01) F03B 17/06 (06.01) F03D /02 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 092798 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 09.07.31 (8)

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft

Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014. Arild Jensen - Reservekraft Driftsoperatørsamling Ålesund 3. Des 2014 Arild Jensen - Reservekraft www.coromatic.no Metric AS, Coromatic AS og Reservekraft AS fusjonerer og bytter navn til Coromatic AS fra 10. des 2014. Nordisk selskap

Detaljer

Ord, uttrykk og litt fysikk

Ord, uttrykk og litt fysikk Ord, uttrykk og litt fysikk Spenning Elektrisk spenning er forskjell i elektrisk ladning mellom to punkter. Spenningen ( U ) måles i Volt ( V ) En solcelle kan omdanne sollys til elektrisk spenning og

Detaljer

VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE

VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE VIBRASJONSDEMPERE STØYDEMPERE SJOKKDEMPERE Innhold: Side 2 Innledning Side 5 Cupmount Side 6 Paulstradyn Side 7 Vibmar Side 8 LO-mount Side 9 ME-mount Side 10 Luft demper - SLM Side 11 elbe Side 13 Evolo

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Utfordringer i vannvegen

Utfordringer i vannvegen Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,

Detaljer

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 6 Site

Detaljer

KRAFTIG & KOMPAKT EY74A2LJ2G/PN2G/X. Drill & trekker

KRAFTIG & KOMPAKT EY74A2LJ2G/PN2G/X. Drill & trekker KRAFTIG & KOMPAKT EY74A2LJ2G/PN2G/X Drill & trekker 2 Ny børsteløs motor Den nye børsteløse motoren med stor diameter genererer høy kraft og effekt. En ny og avansert elektronisk kontroll sørger for stabil

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN

MARK skruekompressor serie MSM N 2. med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN N 2 - NITROGEN MARK skruekompressor serie MSM N 2 med dobbelt uttak TRYKKLUFT + NITROGEN Leveringsmengde trykkluft fra 0,470 m 3 /min opptil 0,732 m 3 /min Leveringsmengde Nitrogen fra 0,240 m 3 /min opptil

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nottveit - Vedlegg 6 - STB Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. ADKOMSTVEIER... 2 3. KRAFTSTASJONEN... 2 1.1. FUNDAMENT... 2 1.2. OVERBYGG... 2 4. ELEKTRO-MEKANISK UTRUSTNING... 2 1.3. MASKINTEKNISK

Detaljer

Kenwood Motor og Girboks

Kenwood Motor og Girboks Den indre struktur i en Kenwood Major er unik! Den har evnen til å kjøre en rekke forskjellige tilbehør som krever forskjellige hastigheter. For å oppnå dette bruker vi en kraftig seriemotor kombinert

Detaljer

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER Av: Trond Toftevaag, Atsede Endegnanew, NTNU, Helge Seljeseth, SINTEF Energi, Rune Paulsen,

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Strekkfilmhåndboken. Håndboken som forenkler valg av maskiner. www.h-shop.no / www.h-clausen.no

Strekkfilmhåndboken. Håndboken som forenkler valg av maskiner. www.h-shop.no / www.h-clausen.no Strekkfilmhåndboken Håndboken som forenkler valg av maskiner. www.h-shop.no / www.h-clausen.no Generelt Strekkfilming av gods på pall startet på 70-tallet og har blitt den vanligste formen for transportemballering

Detaljer

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010. 4877e Pumpekraftverk Voith Hydro Gardermoen 8 mars, 2010 4877e Tema Utfordringene med å svinge Europa Bruksområder for pumpekraftverk Eksempler på tekniske løsninger. Oppsummering Utfordringen med å svinge Europa

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

COMBISAFE. Combisafe lastesystem BRUKERVEILEDNING 83300_012

COMBISAFE. Combisafe lastesystem BRUKERVEILEDNING 83300_012 COMBISAFE 83300_012 BRUKERVEILEDNING Innhold Innhold GENERELT... 3 SIKKERHETSANVISNINGER... 4 Generell informasjon... 4 Kontroller alltid produktene og utstyret før bruk... 4 Ikke bland produkter... 4

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor. KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Dynamiske systemer DATO: 08.14 OPPG.NR.: DS5 Likestrømmotor. Denne lab.øvelsen er en introduksjon til elektromotorer. Den tar sikte på å introdusere/repetere noen enkle mekaniske

Detaljer

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/koblingsanlegg/vedlegg/informasjon som skal oppgis til leverandør ved spesifisering av brytere (normativt) Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning

Detaljer

Eskeland Electronics AS

Eskeland Electronics AS Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/

Detaljer

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene

Iskast fra vindturbiner. Av Sveinulf Vågene Iskast fra vindturbiner Av Sveinulf Vågene Bredo Våland (nabo til vindkraftverket) viser nedslag fra isklump på Høgjæren vinteren 2013 Ingen grense for hvor mye is som kan danne seg på en vinge Isklumper

Detaljer

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon

Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Alarmdetektorene i Professional Series Vet når det trengs alarm. Og når det ikke gjør det. Nå med Flerpunkts antimask med spraydeteksjon Bosch-teknologi uten sidestykke forbedrer deteksjonen og reduserer

Detaljer

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel

trenge medisinsk behandling. For at et moderne sykehus skal være i drift, er det avhengig av krafttilførsel Året er 2050. Den fryktede stormen Olav Trygvason er kommet. Trondheim by blir isolert. Det er umulig å komme inn og ut av byen. Jordskred og oversvømmelse har ødelagt innfartsårene (E6 nord og sør). Kraftproduksjonen

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer