Kultur mellom estetikk og politikk

Transkript

1 Emne BKS230_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:49 Kultur mellom estetikk og politikk Emnekode: BKS230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Ragnhild Sjurseike (Emneansvarlig) Introduksjon Hva mener vi når vi diskuterer nasjonal kultur og kulturelle forskjeller? Hva har det franske kjøkken og argentinsk tango til felles med et nedlagt smelteverk i Odda? Hvorfor blir det alltid bråk når noen vil rive gamle hus? Hva er kultur og kulturarv (heritage) og hva gjør den med mennesker og steder? Hvordan skapes og utfordres identiteter, symboler og ritualer av nye teknologier, migrasjon og globalisering? Emnet tematiserer hvordan kulturelle, materielle og estetiske uttrykk, fungerer som referansepunkter og symboler for ideer, hendelser, konflikter, fellesskap og kulturell praksis i fortid og nåtid, og hvilken betydning de kan ha i visjoner og planer for framtiden. Læringsutbytte Kunnskap Etter gjennomført emne skal studentene ha kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til hva kultur og kulturarv (heritage) er og hvordan faglige og teoretiske posisjoner finner nedslagsfelt i formidlingsinstitusjoner, forvaltning og demokratiske prosesser, samt deltar i produksjon av steder og maktrelasjoner. hvordan kultur og materielle uttrykk brukes som markører for gruppers og enkeltmenneskers erfaringer og historier, knyttes til begreper som identitet, tilhørighet og rettigheter, og aktiveres for konflikter, forsoning og fellesskap. hvordan kultur og kulturarv inngår i politiske strategier og prosesser knyttet til miljøvern og samfunnsplanlegging. Ferdigheter Etter gjennomført emne skal studentene kunne forklare og anvende selvstendig de mest sentrale begrepene innenfor feltet side 1

2 BKS230_1 - Kultur mellom estetikk og politikk identifisere kulturell verdisetting og verdikonflikter i stedlige prosesser, der objekter, spor og uttrykk får betydning. tilnærme seg, analytisk, sammenhengen mellom identifikasjonsprosesser, tilhørighet og kulturarv både i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. redegjøre for fortolkning, formidling og forvaltning av kultur som sosial og politisk praksis. Studenten skal videre være i stand til å problematisere hvordan migrasjon og globalisering utfordrer slike praksiser. Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal studenten ha Forståelse for ulike dimensjoner ved og anvendelser av kulturbegrepet Forståelse for hvordan kulturelle likheter og forskjeller skaper og skapes i dynamiske prosesser og hvordan de kommer til uttrykk i materiell og sosial praksis. Kunnskap om kultur og økt kompetanse for å forstå prosesser, i offentligheten, i arbeidsliv og privatliv, der kulturelle møter finner sted. Innhold Ulik og motsetningsfylt bruk av kulturelle referanser og kulturarv blir presentert og drøftet: Kultur som myndighetenes verktøy, kulturminner som politisk symbol og virkemiddel, kulturarv og identitet, estetisering av kultur i forvaltning og kunnskapsproduksjon, og kultur og turisme. Bruken av kulturelle uttrykk, minner og historie i produksjon av kollektive identiteter, blir vektlagt. Kulturminneforvaltning knyttet til samfunnsplanlegging og miljøvern vil få spesiell oppmerksomhet, herunder forholdet mellom natur og kultur. Den vestlige kulturinstitusjonen har en grunnleggende og historisk tilknytning til nasjonsbegrepet og nasjonsbygging både kulturelt og territorialt. Der har den først og fremst representert enhetens politikk og således tilslørt og fornektet forskjellighet. Dette fundamentet har i de senere år blitt utfordret både av koloniale og postkoloniale erfaringer og teorier, samt migrasjon og globalisering. Ny teknologi og nye media skaper nye relasjoner og nye felleskap. Dette er faglig relevant når det knyttes til menneskers opplevelse av felles erfaringer i forbindelse med historiske hendelser og konflikter, men også bruken av sosiale medier i mer hverdagslige kontekster. Sammen med migrasjon får dette konsekvenser for meninger, uttrykk og fellesskap som skapes på tvers av nasjonale, kulturelle og territorielle grenser og lokalt der hverdagsliv finner sted. I emnet blir disse sidene ved kulturfeltet belyst, og dermed tydeliggjøres kulturens dynamiske karakter og prosesser av inkludering og ekskludering i kulturelle praksiser. Kulturarv og klasse er også en vesentlig side ved dette og knytter seg spesielt til industrialisering og globalisering. Begreper som tid og rom, autentisitet og representasjon, historie og minner, materialitet og immaterialitet er sentrale, men også hva som ligger i kulturell eiendom og kulturelle rettigheter. Arbeidsformer side 2

3 Emne BKS230_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:49 Forelesninger, gruppearbeid, seminar og eventuelt en ekskursjon i nærområdet. Studentene besørger selv transport ved eventuelle ekskursjoner. Ved evt. institusjonsbesøk kan det kreves inngangspenger som dekkes i sin helhet av studentene. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 4 dager A - F Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Skriftlig gruppearbeid knyttet til institusjonsbesøk med påfølgende innlevering av rapport. Gruppearbeid med innlevering av en skriftlig rapport. Fremmøte på seminar med muntlig presentasjon av gruppearbeidene. Åpen for Enkeltemne opptak Kunst- og kulturstudier - bachelorstudium, Sosiologi - bachelorstudium, Statsvitenskap - bachelorstudium Emneevaluering Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Litteratur Bidrag merket * er trykket i kompendiet som kan kjøpes på Attende. Annen litteratur kan kjøpes hos SiS Bok, hentes på nettet eller lånes på biblioteket. (Kopier utdelt av foreleserne er også eksamensrelevante. ) Grunnbok Harrison, Rodney (red) 2010: Understanding the politics of heritage. Manchester University Press. Manchester and New York. 336 s Kultur og kulturarv: begreper, teori og metoder Dant, T. 1999: Material Culture in the Social World. Open University Press, Buckingham. Kap. 2: Consuming or living with things. S referanser 23 s* Filippucci, P. 2009: Heritage and Methodology. A view from social anthropology. I M. L. Sørensen og J. Carman (red): Heritage Studies. Methods and Approaches. Routledge, London. S s* side 3

4 BKS230_1 - Kultur mellom estetikk og politikk Hastrup, Kirsten 2006: Den uhåndgribelige kulturarv, En konvention til debat. I Kulturministeriets Forskningsudvalg : Begrebet immateriel kulturarv. 9 s* Sørensen, A.S. et al 2008: Nye kulturstudier. Spartacus forlag A/S, Oslo. Kap s* Planlegging, styring og politikk Berg, S. K. 2012: Policy og praksis: Kulturminneverdier i by mellom bevaring og Byutvikling. I Anne Sætren et al. (red.): Kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer. Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer NIKU Tema 39 s s Breidlid, H. 2002: Et ekskluderende vi? Verdier, kulturer og kulturarv i læreplanens generelle del og i formålsparagrafen: nasjonalt fellesskap, multikulturalitet og kulturell kompleksitet. Acta Didactica Norge, Vol. 6 nr. 1, art s Grund, J. 2008: Kulturpolitikk er kunst. Universitetetsforlaget, Oslo. Kap. 2, s s* Kulturdepartementet 2013: Kulturutredningen Norges offentlige utredninger 2013:4. Departementenes servicesenter. Kap. 1,6,9 og s Miljøverndepartementet 2013: Framtid med fotfeste. Stortingsmelding nr. 35( ), kap. 1,2, s Riksantikvaren 2010: Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven Kap s Røe, P. G og Vestby, G. M. 2013: Sosiokulturelle stedsanalyser: teorigrunnlag og metodologi. I Anniken Førde et al (red): Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser. Akademika forlag, Trondheim. S s* Kulturelle prosesser og kulturarv i praksis Ashworth, G.J. 2008: The memorialization of Violence and Tradegy: Human Trauma as Heritage.. I Brian Graham og Peter Howard (red): The Ashgate Research Companion to Heritage and Identity. Ashgate, Hampshire. S s* Avery, T. 2009: Values not Shared: The Street Art of Melbourne's City Laneways. I L. Gibson og j. Pendlebury: Valuing Historic Environments. Ashgate. S s* side 4

5 Emne BKS230_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:49 Buciek, K. og Juul, K. 2008: `We Are Here, yet We Are Not Here': The Heritage of Excluded Groups. I Brian Graham og Peter Howard (red): The Ashgate Research Companion to Heritage and Identity. Ashgate, Hampshire. S s* Dolff-Bonekämper, G. 2002: The Berlin Wall: an archaeological site in progress. I A. J. Schofield (red): Material Culture: The Archaeology of 20th Century Conflict. Florence, KY, USA: Routledge, s (E-bok) 12 s* Kurtz, Matthew 2010 Heritage and tourism. I Susie West (red): Understanding the heritage in practice. Manchester University Press. Manchester and New York. S s* Røe, P. G og Vestby, G. M. 2004: Fortellingen om en stedsutvikling: en sosiokulturell prosess. Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog. Notat 2004:101. NIBR 49 s Smith, L. and Fouseki, K. 2011: The role of museums as `places of social justice': community consultation and the 1807 bicentenary. I Smith, Laurajane et al: Representing enslavement and abolition in museums: ambiguous engagements. Routledge, New York 19 s* Skogheim, R. og G. M. Vestby 2010: Kulturarv og stedsidentitet. Kulturarvens betydning for identitetsbygging, profilering og næringsutvikling. Kap. 2 og 3. NIBR-rapport 2010:14 60 s Kulturell eiendom og kulturelle rettigheter Bristol, G. 2010: Rendered invisible. Urban Planning, cultural heritage and human rights. I M. Langfield, W. Logan and M. N. Craith: Cultural Diversity, Heritage and Human Rights. Routledge, London. S s* Glass, A. 2004: Return to sender. On the politics of cultural property and the Proper Address of Art. Journal of Material Culture, Vol. 9 (2). S (E-tidskrift) 25 s* Charlesworth, Hilary 2010: Human rights and the UNESCO Memory of the World Programme. I M. Langfield, W. Logan and M. N. Craith: Cultural Diversity, Heritage and Human Rights. Routledge, London. S s* Logan, W., M. Langfield and M. N. Craith 2010: Intersecting concepts and practices. I M. Langfield, W. Logan and M. N. Craith: Cultural Diversity, Heritage and Human Rights. Routledge, London. S s* Følgende dokumenter og veiledere kan være nyttige referanseverktøy, men er ikke pensum: Holme, J. (red.) Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Bind I & II. Økokrims skriftserie side 5

6 BKS230_1 - Kultur mellom estetikk og politikk nr. 12, 2. utgave (2005) Miljøverndepartementet 1978: Lov om kulturminner Plan- og bygningsloven m/ forskrifter og Forvaltningsloven Disse lovene og forskriftene finnes på Internett: Internasjonale konvensjoner. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It s learning senest innen semesterstart. side 6