Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad - 2007"

Transkript

1 Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad

2 1 Olaug Juklestad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat juni 2007 Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre Innledning De senere årene har en økende oppmerksomhet blitt rettet mot vold i privatsfæren. Siden årtusenskiftet har det blitt lansert tre statlige handlingsplaner mot den private volden; om vold mot kvinner, om vold i nære relasjoner, og om seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Handlingsplanene inneholder en rekke tiltak og utviklingsprosjekter for å fremskaffe kunnskap og etablere ordninger for å hindre vold og for å lindre den lidelsen volden skaper. Et eget utvalg, Kvinnevoldsutvalget, avleverte i 2003 en fyldig utredning; Retten til et liv uten vold med en rekke forslag til å bekjempe menns vold mot kvinner. Flere forskningsprosjekter for å fremskaffe mer kunnskap om vold i parforhold er gjennomført, og den første landsomfattende undersøkelsen om forekomst, årsaker og konsekvenser av vold og overgrep mot barn skal nå igangsettes. All denne oppmerksomheten og innsatsen til tross, en type privat vold har likevel stort sett forblitt skjult. Det gjelder den volden eldre utsettes for i hjemmene og på institusjoner. I motsetning til i Sverige har vi i Norge ikke gjennomført undersøkelser som med sikkerhet kan si hvor mange eldre som utsettes for vold og overgrep. Den eldste delen av befolkningen er enten ikke omfattet av de ulike befolkningsundersøkelsene som er gjennomført, eller de er sterkt underrepresentert. Med utgangspunkt i kliniske erfaringer fra Norge og erfaringer fra andre land, kan vi likevel anslå at fire til seks prosent av den eldre befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Blir eldre mishandlet?" Spørsmålet ble stilt av sosionom Grete Stang i en artikkel i Sosionomen for over 20 år siden hvor hun viste til hva forskning hadde avdekket i USA (Stang 1982). Hun var en av de første som skrev om fenomenet. Få i Norge trodde den gang at eldre kunne bli utsatt for mishandling og overgrep i vårt velferdssamfunn. Riktignok hadde flere av de som arbeidet innen helse- og sosialtjenestene møtt problemene, men uten at termene mishandling og overgrep var brukt, og mangelen på oppmerksomhet fra politikere, forskere og administratorer innen helse- og sosialsektoren var påfallende. Inspirert av utviklingen i USA ble det likevel etter hvert foretatt mindre studier og forsøk, gjennomført av personer som arbeidet med eldre. Mange av forsøkene som ble gjort hadde som mål å legge forholdene til rette for å nå ofrene med intervenerende innsats. Selv om de fleste norske studiene og forsøkene som er gjort har vært små, har de gitt verdifull kunnskap i arbeidet med eldre og har vært et viktig grunnlag for målrettede tiltak. I det følgende kommer en oversikt over de mest sentrale studiene og forsøkene fram til 2007.

3 2 Begrepsavklaring En mye brukt definisjon på vold og overgrep mot eldre er.. en enkeltstående eller gjentatt handling, eller fravær av passende handling, som forårsaker skade eller ubehag for en eldre person og som skjer i et hvilket som helst forhold hvor det er en forventning om tillit. Overgrepene deles gjerne i fem hovedtyper (Hjemdal & Juklestad 2006): 1. Fysiske overgrep, dvs. overgrep som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller fysiske og kjemiske kontrollmidler 2. Psykiske og emosjonelle overgrep i form av påføring av angst og mentale kvaler. 3. Økonomiske og materielle overgrep i form av ulovlig eller upassende utnyttelse og bruk av økonomiske midler og ressurser. 4. Seksuelle overgrep, dvs. enhver form for uønsket seksuell kontakt 5. Omsorgssvikt i form av intensjonell eller uintensjonell nektelse eller unnlatelse av å oppfylle et omsorgsansvar Manglende egenomsorg er definert som situasjoner der den eldre ikke kan ivareta sine omsorgsbehov, og der den eldre selv har en atferd som truer hennes liv, helse eller sikkerhet. Manglende omsorg er registrert som hendelser der hjelpeapparatet, pårørende eller andre ikke ivaretar sine omsorgsoppgaver, slik at det truer den eldres liv, helse eller sikkerhet. Strukturelle overgrep er definert som henvendelser der organisering av tiltak i offentlig og privat tjeneste fører til at den eldres liv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt. Norske studier og utviklingsprosjekter om temaet 1. Forekomststudier Noen egentlig undersøkelse av omfang av vold og overgrep mot eldre har ikke vært foretatt i Norge. Flere mindre, lokale studier har imidlertid forsøkt å fastslå forekomst av overgrep lokalt eller i bestemte, avgrensede populasjoner. Avdekking av eldremishandling Grete Stang og Åsa Rytter Evensen gjennomførte en prospektiv spørreskjemaundersøkelse blant hjemmesykepleien i Oslo våren Metode Det ble utarbeidet et spørreskjema for å kartlegge forhold ved den mishandlede, mishandleren og situasjonen hvor mishandling oppsto. Alle oversykepleierne fikk en muntlig orientering og distribuerte skjema til samtlige hjemmesykepleiere, ca 330 i alt. Disse skulle i løpet av fire måneder (mars-juni 1984) registrere sikker eller mistenkt mishandling av eldre pasienter over 65 år. Resultat

4 3 Gjennom kartleggingen fikk en informasjon om i alt 42 tilfeller av mishandling av eldre som hadde forekommet blant de i alt 4200 pasientene som hjemmesykepleien hadde ansvaret for. Dette gir en periodeprevalens på en prosent over fire måneder. Av de 42 var det 34 kvinner og åtte menn. Pasientene fordelte seg aldersmessig fra 65 til 92 år med en gjennomsnittsalder på 78 år for kvinner og 80 år for menn. Psykisk mishandling var hyppigst, men fysisk mishandling som slag, dytt og mulige seksuelle overgrep ble også rapportert. I tillegg forekom tyveri av penger og eiendeler. Mishandlerne var oftest menn (30 menn og 12 kvinner) og i de fleste tilfeller i slekt med offeret. Nærmere to tredjedeler av de utsatte, 62 prosent, bodde i det samme hushold som overgriperen, som oftest var barn eller ektefelle. Psykisk sykdom, alkohol og stoffmisbruk og dype familiekonflikter så ut til å være blant de viktigste årsakene til overgrepene (Stang og Evensen 1985). Undersøkelse i Bamble Johnsen og Aschjem gjorde i 1986 en tilsvarende undersøkelse blant hjemmesykepleierne i Porsgrunn og Bamble. Ut fra svarene anslo de at omlag tre prosent av pasientene ble mishandlet (Johnsen og Aschjem 1986). 2. Kvalitative og fenomenologiske studier Stengte dører og knyttede never - feltstudie ved Ullevål sykehus Hydle og Johns gjennomførte en tverrfaglig feltstudie ved geriatrisk avdeling på Ullevål sykehus i perioden1988 til Hensikten var å få mer kunnskap og innsikt i problemets natur, beskrive hvordan overgrep oppleves og forklares, og avklare grunnleggende problemer som oppstår når en skal hjelpe eldre som er ofre for overgrep, for deretter å føre analysen videre gjennom forslag til praktiske tiltak (Hydle and Johns 1992). Parallelt gikk et forsøk med kriseteam for eldre ved legevakten i Porsgrunn, ledet av psykiatrisk sykepleier Øyvind Aschjem. Det var nær sammenheng mellom disse prosjektene og Hydle og Johns var veiledere for Porsgrunnprosjektet. De evaluerte også prosjektet (Hydle og Johns 1991). Resultat Forskningen viste hvordan barrierer mellom hjem og hjelpeapparat vanskeliggjorde tiltak for eldre ofre for overgrep. Forskerne konkluderte med at det fantes ressurser i hjelpeapparatet, men at de var lite tilgjengelige. De mente det derfor var behov for en nøkkelperson/instans som kunne formidle og koordinere ulike tiltak på offerets premisser (Hydle og Johns 1992). Noen må følge bedre med overgrep i institusjon I en undersøkelse fra 1998 med åtte dybdeintervjuer med sykepleiere og hjelpepleiere i institusjoner for eldre, kom det fram at pleietrengende eldre blir utsatt for overgrep og krenkelser, fratas selvbestemmelsesrett og verdighet og kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. Både fysiske og psykiske overgrep forekommer. Det er tilfeller av neglisjering og krenkelser som det fortelles mest om, som mangel på grunnleggende omsorg, passende påkledning, la den eldre bli sittende med avføring uten å bli skiftet på, bli isolert eller låst inn på rommet, mangel på stimuli og sosial kontakt. Det fortelles om tilfeller av så hardhendt stell at beboere har fått blåmerker. De må spise når maten blir servert selv om de ikke er sultne. Urolige beboere gis så store doser beroligende

5 4 medisin at de blir sløve. Syke eldre blir overmedisinert for å være mindre krevende, og sovemedisin blir skjult i maten. Funnene kan ikke generaliseres, men intervjuene kan si noe om hvorfor overgrep finner sted. Mye av overgrepene kan tilskrives holdninger, handlinger og sykehjemmenes rutiner (Malmedal 1999). Men det er vel ikke egentlig overgrep? Mastergradsoppgave i Sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, En mastergradsoppgave i sosiologi tar utgangspunkt i en undersøkelse av eldre utsatt for overgrep i familien. Studien bygger på kvalitative intervjuer med eldre personer som har vært utsatt for overgrep fra ektefelle, barn eller barnebarn, og som har mottatt hjelp for disse problemene gjennom Vern for Eldre i Oslo. Resultat Studien belyser hvilke faktorer som fremmer og/eller hemmer overgrepsutsatte i å be om hjelp når overgriperen er en nærstående person. Man fant et tydelig skille mellom tilfeller hvor overgriperen var offerets ektefelle, og tilfeller der overgriperen var den utsattes barn eller barnebarn. Overgrepene og overgriperne ble beskrevet svært ulikt etter denne inndelingen. Det benyttes begreper fra Goffman for å forklare datamaterialet. Særlig står Goffmans teorier om situasjonsdefinisjonen sentralt, da det å innse at man faktisk er utsatt for overgrep, viser seg å være blant de viktigste faktorene for å kunne be om hjelp. Generelt møter ofrene mange hindringer som gjør det vanskelig å søke hjelp mot overgrepsproblemene. Noen av disse er knyttet til forholdet til overgriperen (mange av ofrene er redde for å miste kontakten med overgriperen, og er glad i vedkommende til tross for overgrepene), andre er knyttet til samfunnet rundt (som frykten for stigmatisering, og hvordan venner og familie forholder seg til overgrepene), mens andre igjen gjelder hjelpetilbudet, at det er vanskelig å vite hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å komme ut av overgrepssituasjonen (Astrid Solhaug 2007). 3. Andre norske studier og utviklingsprosjekter En privatsak? Undersøkelsen Eldres oppfatning av vold og overgrep, og syn på å melde fra om overgrep , foretatt ved NKVTS, bygger på tilsvarende undersøkelser som er gjennomført overfor ulike etniske grupper i USA og i flere andre land i Asia og Europa. Svarene fra den norske undersøkelsen blir sammenliknet med svarene fra en del av disse undersøkelsene. Metode Mens de utenlandske studiene ble foretatt som direkte intervjuer med utvalg fra 50 til 100 respondenter, ble den norske gjennomført som postalundersøkelse til et utvalg på 1000 medlemmer av Norsk Pensjonistforbund. I tillegg ble det gjennomført direkte intervjuer med en gruppe på 7 pensjonister. I disse intervjuene, som hadde samme spørsmål som spørreskjemaundersøkelsen, ble det hentet inn utfyllende kommentarer og begrunnelser for svarene. Det var litt under 50 prosent av det norske utvalget som returnerte skjemaene. Den relativt lave svarprosenten ser det ikke ut til å ha gått vesentlig utover

6 5 representativiteten i utvalget. I spørreskjemaet ble respondentene bedt å ta stilling til en rekke påstander, og kunne velge mellom å si seg helt enig, uenig, eller at det kom an på, eller de kunne svare et de ikke visste. Respondentene skulle ta stilling til 23 påstander i tilknytning til følgende temaer: Oppfatning av hva som var overgrep Oppfatning av overgrepenes alvorlighetsgrad Årsaker til overgrep Holdninger til å melde fra om overgrep Resultat Til tross for forskjeller i undersøkelsesopplegg og at undersøkelsene omfatter grupper av eldre fra ulike kulturer og samfunn, er det likhetene i svarene som er mest fremtredende. På ett punkt skiller imidlertid de norske eldre seg ut fra eldre i de andre undersøkelsene. De er mer negative til at utenforstående skal blande seg inn når eldre utsettes for overgrep, og særlig til at de skal melde fra til instanser som hjemmetjenester, sosialomsorg eller politi, enn noen av de andre nasjonalitetene og etniske gruppene. Over to tredjedeler av det norske utvalget var i mot at en nabo skulle melde fra dersom vedkommende visste at en eldre ble utsatt for overgrep, mens for eksempel ingen av deltakerne i den tilsvarende finske undersøkelsen mente det samme. En tredjedel av de 451 som svarte på den norske undersøkelsen svarer at de er enige i følgende utsagn: Når et eldre menneske utsettes for overgrep eller omsorgssvikt skal ikke personer utenfor familien involvere seg. Ytterligere 17 prosent sier at det kommer an på og tre prosent vet ikke, mens de øvrige (48%) er uenige. Tilsvarende sier 70 prosent av respondentene seg enige i utsagnet: Når en nabo vet at et eldre menneske blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt av et familiemedlem, bør ikke naboen melde det til slike instanser som hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet. Syv prosent sier det kommer an på, mens 22 prosent er uenige. En prosent vet ikke. Motstanden mot å gripe inn var noe større hos kvinnelige respondenter enn hos mannlige. Motstanden var også høyere blant de med lavest inntekt og utdanning, og hos de eldste pensjonistene. Forskjellen i resultatet fra den norske undersøkelsen og de andre undersøkelsene kan ikke forklares ut fra at de norske eldre har en annen oppfatning av hva som er vold eller at de er mer tolerante overfor ulike former for vold enn de øvrige. Den større uvilligheten til at andre skal blande seg inn eller melde fra kan heller ikke forklares ut fra at norske eldre synes de overgrepsutsatte selv har gjort seg fortjent til volden gjennom egne handlinger, eller at de ønsker å beskytte overgriperen. Den kan heller ikke forklares med at de norske eldre har mindre kjennskap til at vold mot eldre forekommer, tvert om er norske eldre bedre orientert enn eldre fra Japan, Finland og USA på dette området. Hva kan så årsaken være? Det vet man ikke sikkert, men det kan være at skepsisen bygger på en manglende tillit til at hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet er i stand til å gi adekvat bistand og hjelp. En annen grunn til at så mange sier de ikke vil melde ifra, er at det ikke finnes noen klart definerte

7 6 instanser å henvende seg til andre steder enn i Oslo, Bærum og Trondheim. Verken krisesenter, sosialkontor eller politi er i særlig grad vant til å ha fokus på eldre menneskers behov. De syv personene som ble intervjuet, bodde alle i Oslo og kjente til Vern for eldre tjenesten. De var positive til å melde fra (Hjemdal & Juklestad 2006). Manglerudprosjektet Prosjektet Vern for eldre foregikk i Manglerud bydel i perioden Prosjektet hadde som mål å få kontakt med eldre ofre for overgrep i hjemmet, motivere og hjelpe dem til å søke hjelp, samt formidle og koordinere tiltak på klientens premisser. Prosjektet var ikke primært et forskningsprosjekt, men et praktisk forsøksprosjekt for utvikling av tiltak. Foregående forsøk og forskning hadde konkludert med at det er behov for at disse oppgavene blir ivaretatt av en nøkkelperson eller nøkkelinstans (Hydle og Johns 1992). Vern for eldre-prosjektet lyktes i å sette denne ideen ut i livet. Selv om dette prosjektet, som ethvert annet, har foregått under spesielle betingelser, ble det utviklet kunnskap som bringes videre slik at andre kan dra nytte av den, bruke den i sitt arbeid og på den måten bidra til å videreutvikle modellen for et vern for eldre. Resultat Det ble i løpet av 2½ år, fra 1991 til 1994, registrert 57 klienter. Disse utgjorde 3,1 prosent av bydelens befolkning over 65 år. Sakene dekket alle typer overgrep, både psykiske, fysiske, seksuelle og økonomiske. Psykisk trakassering forekom i alle overgrepstilfellene, fysisk vold i hvert fjerde og økonomisk utnytting i en tredjedel. Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. Vel halvparten av overgrepene var begått av ektefellen, og ofte var dette en fortsettelse av overgrep som hadde pågått gjennom lang tid. Kvinner var mest utsatt. Sjalusi og psykiske lidelser var en medvirkende årsak til konfliktene hos mer enn halvparten av ekteparene. Mentalsvikt forekom hos overgriper eller offer i mer enn hvert tredje ektepar, og da mest som medvirkende årsak til aggressiv atferd (hos mannlig overgriper). Rusmisbruk var en medvirkende faktor i hver andre sak der overgriperen var barn eller barnebarn av offeret. Også sosioøkonomiske faktorer var av betydning. Svært få av overgriperne var i vanlig inntektsgivende arbeid, og fire av fem barn som begikk overgrep var mottakere av trygd eller annen stønad (Juklestad og Johns 1995, Johns og Juklestad 1997). 4. Fra prosjekt til kommunale tjenester Vern for eldre Oslo Vern for eldre-prosjektet ga nyttig kunnskap som en modell for tiltak, kompetanse hos dem som arbeidet med problemene, kunnskap i form av litteratur og kurs, økt bevissthet, økt kunnskapsnivå blant fagfolk og menigmann og ikke minst en visshet om at mange eldre fikk hjelp. Etter at det statlig finansierte prosjektet ble avsluttet, besluttet Oslo kommune å videreføre arbeidet med en egen tjeneste etter modell av Vern for eldre, og nå som et tilbud til alle byens eldre. Vern for eldre (VFE) skal bidra til å forebygge overgrep i hjem og i institusjoner. I 2006 kom det 398 henvendelser til VEF i Oslo. Også kommunene Bærum og

8 7 Trondheim har fått sitt VFE etter modell fra Oslo. Likeså opprettet Drammen sin tjeneste. Imidlertid ble tjenesten nedlagt etter tre år av økonomiske grunner. I Norge har vi lang erfaring gjennom Vern for eldre-tjenesten (VFE) for hvordan man kan møte eldre voldsofre og gi hjelp. VFE har bestått siden 1991 og ingen andre land i Europa har den samme erfaringsbakgrunn unntatt kanskje England. VFE sitter med et unikt materiale som kan gi oss ny kunnskap om problemområdet, og hvordan man kan nå eldre voldsofre. Felles forskningsprosjekt NKVTS VFE, Oslo I 2004 hadde NKVTS og Vern for eldre i Oslo møter for å diskutere et felles forskningsprosjekt. Ansatte i VFE ble orientert om NKVTSs andre særavtaler med kliniske miljøer, hvor ansatte jobber på halv tid her og NKVTS gjennom det får tilgang på data. Det ble sett på som en mulighet å inngå en lignende avtale med VFE hvis interessen var tilstede. Erfaringer fra VFE er av interesse av mange grunner. Tiltaket kan sies å falle under det en vil betegne som restorative justice (offerløsninger/forsoning). VFE er et unikt tiltak som det eneste voldsoffertiltak utenom USA som har eldre som målgruppe. Selve måten tiltaket er organisert på kan tjene som modell også for andre offergrupper. VFE sitter dessuten på et stort datamateriale. Siden det ble en kommunal tjeneste for hele byen, har de hatt ca 300 henvendelser i året. Følgende forslag, kunnskapsinteresser, problemstillinger/tema for forskning kom frem i møtene: Kunnskaper om brukerne: Hvem de er, kjønn, alder, helsetilstand, sosioøkonomisk situasjon m.v. Kunnskaper om volden: Hva har de vært utsatt for, fra hvem og med hvilke konsekvenser? Kunnskaper om bistanden: Hva har vern for eldre satt i gang av tiltak for å få kontakt, avdekke problemet, klargjøre løsninger og muligheter, stoppe volden, minske skadevirkninger og lidelser, effekter av bistanden for den eldre, for overgriperen og for nettverket (privat og profesjonelt) rundt offer og overgriper. Økonomiske overgrep over for demente og behov for mer kunnskap for å kunne forebygge. I hvilken grad får klientene det bedre på grunn av VFE s innsats eller finnes det andre forhold/faktorer som er avgjørende (konsekvensen av deres medvirkning i å løse saken). Hva er årsaken til at det meldes flere saker i vestlige bydeler enn i de øvrige? Er det personavhengig hvem som avdekker og melder fra, og ber resurssterke personer lettere om hjelp enn ressurssvake? De ansatte i VFE hadde imidlertid ikke sett at selve overgrepsproblemene var så forskjellige. Det ble spekulert i om vestlige bydeler har flere ressurser enn øvrige bydeler, slik at samarbeidspartnere har bedre tid til å gå inn i en problematikk som de ellers ikke ser som sin hovedoppgave. Samarbeidsmøtene med VFE stoppet opp fordi det var usikkerhet om informasjonen de satt inn med var mulig å forske på og manglende kapasitet hos NKVTS til forskningsoppgaver i samarbeid med VFE.

9 8 Landsdekkende kontakttelefon for eldre. I St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening, foreslår regjeringen å opprette en landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold. Det heter i meldingen: Telefonen skal gi råd og veiledning til den som henvender seg. I tillegg til hjelp til den enkelte og tjenesteapparatet, vil et slikt tiltak synliggjøre problemområdet. Sammen med økt bevisstgjøring og kompetanseheving i tjenesteapparatet vil dette bidra til å bedre situasjonen for eldre som er utsatt for overgrep. Departementet vil også vurdere om det bør innføres opplysningsplikt for helse- og sosialpersonell ved overgrep mot eldre. I tillegg er det under etablering fem regionale sentre, som skal gi undervisning og veiledning til tjenestene om vold og traumer, samt drive nettverk i regionen (Stortingsmelding nr. 25, ). Med den erfaring vi sitter inne med i Norge kan en nasjonal kontakttelefon være til hjelp for eldre ofre dersom et lokalt hjelpeapparat følger opp. På nasjonalt basis bør det etableres Vern for eldre-tjenester i det minste i alle fylker og i de største byene. I lokalmiljøet bør det finnes koordinatorer med spesialkompetanse som kan sørge for samarbeid med ulike hjelpeinstanser. Stortingsmeldingen sier ikke noe om en slik satsing. Det blir derfor svært viktig at den nasjonale kontakttelefonen følges opp med en evaluering. Internasjonal studie under planlegging Pan-europeen Study NKVTS har i 2005 og 2006 deltatt i et samarbeidsprosjekt med en rekke EU-land finansiert av EU. Formålet med prosjektet var å få problemområdet, overgrep mot eldre, frem i lyset. Etter at samarbeidet ble avsluttet ble det bestemt at deltakerlandene skulle forsøke å få skaffe midler gjennom EU til komparative studier om vold og overgrep mot eldre i 30 Europeiske land. Planer er nå utarbeidet, men finansieringen er ikke avklart. NKVTS har fått invitasjon til å delta i denne forskningen. Målet med studien er å få europeiske data på prevalens og fenomenologi når det gjelder overgrep mot eldre i hjemmene. En tenker seg også å inkludere skjulte grupper som det er vanskelig å nå, som eldre med demenssykdommer. Studien vil kartlegge eksisterende intervensjon, lovgiving og politisk praksis i de land som blir med i studien, slik at en kan bygge opp en ressursbank for fremtidig forebygging og utvikling av respons på overgrep og omsorgssvikt. En vil forsøke å utvikle eksisterende internasjonale studier til å inkludere fysiske, psykologiske og seksuelle overgrep, økonomiske utnyttelse og brudd på menneskerettigheter. De innsamlede dataene vil inkludere europeiske forskjeller, etniske variasjoner, kjønnsperspektiv, klasse og kulturelle erfaringer. Partnerskapsarrangement Der vil opprettes en kjernegruppe bestående av 11 land fra ulike geografiske områder som representer forskjellige nivå og som skal utarbeide problemstillinger for forskningen. Disse 11 landene er: - Det skandinaviske området: Norge og Finland - Øst-Europa: Tjekkia og Ungarn

10 9 - Sentraleuropa: Tyskland og Østerrike - Vest-Europa: Spania og Storbritania - Sør-Europa: Italia og Malta - Midtøsten: Israel Forskningsteamene i de 19 øvrige landene skal utarbeide bare sekundæranalyser for å produsere nasjonale oversiktsrapporter. Disse teamene vil være en del av den samlede forskningsgruppen for studien. Forslag Til tross for gode resultater ved Vern for eldre-tiltakene, er det vanskelig å vinne forståelse andre steder i landet for behovet for en målrettet innsats for eldre overgrepsofre. Dette har nok flere årsaker. En forklaring kan være den manglende forskningsmessige fokuseringen og fraværet av empiriske data som kan vise omfang og alvorlighetsgrad i denne typen saker. Denne typen overgrep kan lett overses og skyves bort. Det gjelder både overgrep mot eldre generelt, men i særlig grad seksuelle overgrep mot eldre, som nok på mange måter er et tabuisert emne, også blant hjelpepersonell. Det synes å være et stort behov for ekstraordinær forskningsinnsats på dette området, både i form av prevalensundersøkelser og mer kvalitative tilnærminger som kan danne grunnlag for videre metode- og tiltaksutvikling når det gjelder denne typen overgrep. For å få en videre avklaring om forskningsbehov og -muligheter bør det iverksettes et forprosjekt på området. Et slikt forprosjekt bør omfatte minimum et halvt årsverk og forutsettes gjennomført av en forskningsinstitusjon med særlig kompetanse på eldreområdet. Kilder: Hjemdal, O. K. & Juklestad, O. N. (2006): En privatsak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om vold. Oslo: NKVTS. Rapport 1/2006 Hydle, I. og S. Johns (1991): Kriseteam for eldre voldsofre i Porsgrunn. Evaluering av et tiltaksprosjekt. Sosialdepartementets sammendragsserie nr. 10/91 Hydle, I. og S. Johns (1992): Stengte dører og knyttede never. Når eldre blir utsatt for overgrep i hjemmet. Oslo. Kommuneforlaget. Johnsen J. O. & Ø. Aschjem. (1986). Rapport om eldremishandling i Telemark. Upublisert. Johns, S. og O. Juklestad (1995): Vern for eldre. Prosjektrapport. Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling, Ullevål Sykehus. Oslo. Juklestad, O;(1995) Mangelfull hjelp. Sosionomen nr. 4, s Juklestad, O. N. & S. Johns: (1997): Vern for eldre, tiltak mot overgrep i hjemmet. Kommuneforlaget, Oslo. Malmedal, W; (1999). Sykehjemmets skyggesider. Oslo. Kommuneforlaget. Pettersen, L. B. (2002) Rapport. Upublisert. Sosial vakttjeneste Drammen. Solhaug, A (2007). Men det er vel ikke egentlig overgrep? Universitetet i Oslo Masteroppgave i sosiologi Stang, G. (1982); Blir eldre mishandlet? Sosionomen nr. 22, Stang, G. og Å. R. Evensen (1985): «Eldremishandling frem i lyset», Tidsskrift for Den

11 norske Lægeforening, 105, Oslo Kommune (2006). Vern for eldre. Årsrapport. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Helse- og omsorgsdepartementet. 10

Fakta om overgrep mot eldre

Fakta om overgrep mot eldre Fakta om overgrep mot eldre Olaug Nesje Juklestad Eldre overgrepsofre har kommet i skyggen fordi de i liten grad søker hjelp. Desto viktigere er det med informasjon og tiltak, skriver forfatteren, som

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte?

Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? Overgrep mot eldre Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? Hva er overgrep mot eldre? Overgrep brukes som en samlebetegnelse for vold, trusler, trakassering og andre handlinger som krenker et menneske.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Vold mot eldre. - med fokus på hjemmesykepleiens praksis. Konferanse Arendal 23.oktober 2013

Vold mot eldre. - med fokus på hjemmesykepleiens praksis. Konferanse Arendal 23.oktober 2013 Vold mot eldre - med fokus på hjemmesykepleiens praksis Konferanse Arendal 23.oktober 2013 Førsteamanuensis Astrid Sandmoe Høgskolen i Telemark, Fakultet for helse- og sosialfag 1 Bry seg om Bry seg med

Detaljer

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007 Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Wenche Jonassen - 2007 1 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat januar. 2007 Forskning og

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Hovedmål for barnehagesektoren i Østre Toten Kommune er at alle i barnehagen opplever at hver dag er verdifull og at grunnverdiene er styrende

Detaljer

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP

Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

RUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold

RUS og VOLD. Per Isdal Alternativ til Vold. Per Isdal - Alternativ til vold RUS og VOLD Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold Per Isdal - Alternativ til vold Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik Oslo Asker/Bærum Skedsmo Drammen Tønsberg

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer