Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad

Transkript

1 Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad

2 1 Olaug Juklestad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat juni 2007 Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre Innledning De senere årene har en økende oppmerksomhet blitt rettet mot vold i privatsfæren. Siden årtusenskiftet har det blitt lansert tre statlige handlingsplaner mot den private volden; om vold mot kvinner, om vold i nære relasjoner, og om seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Handlingsplanene inneholder en rekke tiltak og utviklingsprosjekter for å fremskaffe kunnskap og etablere ordninger for å hindre vold og for å lindre den lidelsen volden skaper. Et eget utvalg, Kvinnevoldsutvalget, avleverte i 2003 en fyldig utredning; Retten til et liv uten vold med en rekke forslag til å bekjempe menns vold mot kvinner. Flere forskningsprosjekter for å fremskaffe mer kunnskap om vold i parforhold er gjennomført, og den første landsomfattende undersøkelsen om forekomst, årsaker og konsekvenser av vold og overgrep mot barn skal nå igangsettes. All denne oppmerksomheten og innsatsen til tross, en type privat vold har likevel stort sett forblitt skjult. Det gjelder den volden eldre utsettes for i hjemmene og på institusjoner. I motsetning til i Sverige har vi i Norge ikke gjennomført undersøkelser som med sikkerhet kan si hvor mange eldre som utsettes for vold og overgrep. Den eldste delen av befolkningen er enten ikke omfattet av de ulike befolkningsundersøkelsene som er gjennomført, eller de er sterkt underrepresentert. Med utgangspunkt i kliniske erfaringer fra Norge og erfaringer fra andre land, kan vi likevel anslå at fire til seks prosent av den eldre befolkningen i Norge har vært utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Blir eldre mishandlet?" Spørsmålet ble stilt av sosionom Grete Stang i en artikkel i Sosionomen for over 20 år siden hvor hun viste til hva forskning hadde avdekket i USA (Stang 1982). Hun var en av de første som skrev om fenomenet. Få i Norge trodde den gang at eldre kunne bli utsatt for mishandling og overgrep i vårt velferdssamfunn. Riktignok hadde flere av de som arbeidet innen helse- og sosialtjenestene møtt problemene, men uten at termene mishandling og overgrep var brukt, og mangelen på oppmerksomhet fra politikere, forskere og administratorer innen helse- og sosialsektoren var påfallende. Inspirert av utviklingen i USA ble det likevel etter hvert foretatt mindre studier og forsøk, gjennomført av personer som arbeidet med eldre. Mange av forsøkene som ble gjort hadde som mål å legge forholdene til rette for å nå ofrene med intervenerende innsats. Selv om de fleste norske studiene og forsøkene som er gjort har vært små, har de gitt verdifull kunnskap i arbeidet med eldre og har vært et viktig grunnlag for målrettede tiltak. I det følgende kommer en oversikt over de mest sentrale studiene og forsøkene fram til 2007.

3 2 Begrepsavklaring En mye brukt definisjon på vold og overgrep mot eldre er.. en enkeltstående eller gjentatt handling, eller fravær av passende handling, som forårsaker skade eller ubehag for en eldre person og som skjer i et hvilket som helst forhold hvor det er en forventning om tillit. Overgrepene deles gjerne i fem hovedtyper (Hjemdal & Juklestad 2006): 1. Fysiske overgrep, dvs. overgrep som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller fysiske og kjemiske kontrollmidler 2. Psykiske og emosjonelle overgrep i form av påføring av angst og mentale kvaler. 3. Økonomiske og materielle overgrep i form av ulovlig eller upassende utnyttelse og bruk av økonomiske midler og ressurser. 4. Seksuelle overgrep, dvs. enhver form for uønsket seksuell kontakt 5. Omsorgssvikt i form av intensjonell eller uintensjonell nektelse eller unnlatelse av å oppfylle et omsorgsansvar Manglende egenomsorg er definert som situasjoner der den eldre ikke kan ivareta sine omsorgsbehov, og der den eldre selv har en atferd som truer hennes liv, helse eller sikkerhet. Manglende omsorg er registrert som hendelser der hjelpeapparatet, pårørende eller andre ikke ivaretar sine omsorgsoppgaver, slik at det truer den eldres liv, helse eller sikkerhet. Strukturelle overgrep er definert som henvendelser der organisering av tiltak i offentlig og privat tjeneste fører til at den eldres liv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt. Norske studier og utviklingsprosjekter om temaet 1. Forekomststudier Noen egentlig undersøkelse av omfang av vold og overgrep mot eldre har ikke vært foretatt i Norge. Flere mindre, lokale studier har imidlertid forsøkt å fastslå forekomst av overgrep lokalt eller i bestemte, avgrensede populasjoner. Avdekking av eldremishandling Grete Stang og Åsa Rytter Evensen gjennomførte en prospektiv spørreskjemaundersøkelse blant hjemmesykepleien i Oslo våren Metode Det ble utarbeidet et spørreskjema for å kartlegge forhold ved den mishandlede, mishandleren og situasjonen hvor mishandling oppsto. Alle oversykepleierne fikk en muntlig orientering og distribuerte skjema til samtlige hjemmesykepleiere, ca 330 i alt. Disse skulle i løpet av fire måneder (mars-juni 1984) registrere sikker eller mistenkt mishandling av eldre pasienter over 65 år. Resultat

4 3 Gjennom kartleggingen fikk en informasjon om i alt 42 tilfeller av mishandling av eldre som hadde forekommet blant de i alt 4200 pasientene som hjemmesykepleien hadde ansvaret for. Dette gir en periodeprevalens på en prosent over fire måneder. Av de 42 var det 34 kvinner og åtte menn. Pasientene fordelte seg aldersmessig fra 65 til 92 år med en gjennomsnittsalder på 78 år for kvinner og 80 år for menn. Psykisk mishandling var hyppigst, men fysisk mishandling som slag, dytt og mulige seksuelle overgrep ble også rapportert. I tillegg forekom tyveri av penger og eiendeler. Mishandlerne var oftest menn (30 menn og 12 kvinner) og i de fleste tilfeller i slekt med offeret. Nærmere to tredjedeler av de utsatte, 62 prosent, bodde i det samme hushold som overgriperen, som oftest var barn eller ektefelle. Psykisk sykdom, alkohol og stoffmisbruk og dype familiekonflikter så ut til å være blant de viktigste årsakene til overgrepene (Stang og Evensen 1985). Undersøkelse i Bamble Johnsen og Aschjem gjorde i 1986 en tilsvarende undersøkelse blant hjemmesykepleierne i Porsgrunn og Bamble. Ut fra svarene anslo de at omlag tre prosent av pasientene ble mishandlet (Johnsen og Aschjem 1986). 2. Kvalitative og fenomenologiske studier Stengte dører og knyttede never - feltstudie ved Ullevål sykehus Hydle og Johns gjennomførte en tverrfaglig feltstudie ved geriatrisk avdeling på Ullevål sykehus i perioden1988 til Hensikten var å få mer kunnskap og innsikt i problemets natur, beskrive hvordan overgrep oppleves og forklares, og avklare grunnleggende problemer som oppstår når en skal hjelpe eldre som er ofre for overgrep, for deretter å føre analysen videre gjennom forslag til praktiske tiltak (Hydle and Johns 1992). Parallelt gikk et forsøk med kriseteam for eldre ved legevakten i Porsgrunn, ledet av psykiatrisk sykepleier Øyvind Aschjem. Det var nær sammenheng mellom disse prosjektene og Hydle og Johns var veiledere for Porsgrunnprosjektet. De evaluerte også prosjektet (Hydle og Johns 1991). Resultat Forskningen viste hvordan barrierer mellom hjem og hjelpeapparat vanskeliggjorde tiltak for eldre ofre for overgrep. Forskerne konkluderte med at det fantes ressurser i hjelpeapparatet, men at de var lite tilgjengelige. De mente det derfor var behov for en nøkkelperson/instans som kunne formidle og koordinere ulike tiltak på offerets premisser (Hydle og Johns 1992). Noen må følge bedre med overgrep i institusjon I en undersøkelse fra 1998 med åtte dybdeintervjuer med sykepleiere og hjelpepleiere i institusjoner for eldre, kom det fram at pleietrengende eldre blir utsatt for overgrep og krenkelser, fratas selvbestemmelsesrett og verdighet og kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. Både fysiske og psykiske overgrep forekommer. Det er tilfeller av neglisjering og krenkelser som det fortelles mest om, som mangel på grunnleggende omsorg, passende påkledning, la den eldre bli sittende med avføring uten å bli skiftet på, bli isolert eller låst inn på rommet, mangel på stimuli og sosial kontakt. Det fortelles om tilfeller av så hardhendt stell at beboere har fått blåmerker. De må spise når maten blir servert selv om de ikke er sultne. Urolige beboere gis så store doser beroligende

5 4 medisin at de blir sløve. Syke eldre blir overmedisinert for å være mindre krevende, og sovemedisin blir skjult i maten. Funnene kan ikke generaliseres, men intervjuene kan si noe om hvorfor overgrep finner sted. Mye av overgrepene kan tilskrives holdninger, handlinger og sykehjemmenes rutiner (Malmedal 1999). Men det er vel ikke egentlig overgrep? Mastergradsoppgave i Sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, En mastergradsoppgave i sosiologi tar utgangspunkt i en undersøkelse av eldre utsatt for overgrep i familien. Studien bygger på kvalitative intervjuer med eldre personer som har vært utsatt for overgrep fra ektefelle, barn eller barnebarn, og som har mottatt hjelp for disse problemene gjennom Vern for Eldre i Oslo. Resultat Studien belyser hvilke faktorer som fremmer og/eller hemmer overgrepsutsatte i å be om hjelp når overgriperen er en nærstående person. Man fant et tydelig skille mellom tilfeller hvor overgriperen var offerets ektefelle, og tilfeller der overgriperen var den utsattes barn eller barnebarn. Overgrepene og overgriperne ble beskrevet svært ulikt etter denne inndelingen. Det benyttes begreper fra Goffman for å forklare datamaterialet. Særlig står Goffmans teorier om situasjonsdefinisjonen sentralt, da det å innse at man faktisk er utsatt for overgrep, viser seg å være blant de viktigste faktorene for å kunne be om hjelp. Generelt møter ofrene mange hindringer som gjør det vanskelig å søke hjelp mot overgrepsproblemene. Noen av disse er knyttet til forholdet til overgriperen (mange av ofrene er redde for å miste kontakten med overgriperen, og er glad i vedkommende til tross for overgrepene), andre er knyttet til samfunnet rundt (som frykten for stigmatisering, og hvordan venner og familie forholder seg til overgrepene), mens andre igjen gjelder hjelpetilbudet, at det er vanskelig å vite hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å komme ut av overgrepssituasjonen (Astrid Solhaug 2007). 3. Andre norske studier og utviklingsprosjekter En privatsak? Undersøkelsen Eldres oppfatning av vold og overgrep, og syn på å melde fra om overgrep , foretatt ved NKVTS, bygger på tilsvarende undersøkelser som er gjennomført overfor ulike etniske grupper i USA og i flere andre land i Asia og Europa. Svarene fra den norske undersøkelsen blir sammenliknet med svarene fra en del av disse undersøkelsene. Metode Mens de utenlandske studiene ble foretatt som direkte intervjuer med utvalg fra 50 til 100 respondenter, ble den norske gjennomført som postalundersøkelse til et utvalg på 1000 medlemmer av Norsk Pensjonistforbund. I tillegg ble det gjennomført direkte intervjuer med en gruppe på 7 pensjonister. I disse intervjuene, som hadde samme spørsmål som spørreskjemaundersøkelsen, ble det hentet inn utfyllende kommentarer og begrunnelser for svarene. Det var litt under 50 prosent av det norske utvalget som returnerte skjemaene. Den relativt lave svarprosenten ser det ikke ut til å ha gått vesentlig utover

6 5 representativiteten i utvalget. I spørreskjemaet ble respondentene bedt å ta stilling til en rekke påstander, og kunne velge mellom å si seg helt enig, uenig, eller at det kom an på, eller de kunne svare et de ikke visste. Respondentene skulle ta stilling til 23 påstander i tilknytning til følgende temaer: Oppfatning av hva som var overgrep Oppfatning av overgrepenes alvorlighetsgrad Årsaker til overgrep Holdninger til å melde fra om overgrep Resultat Til tross for forskjeller i undersøkelsesopplegg og at undersøkelsene omfatter grupper av eldre fra ulike kulturer og samfunn, er det likhetene i svarene som er mest fremtredende. På ett punkt skiller imidlertid de norske eldre seg ut fra eldre i de andre undersøkelsene. De er mer negative til at utenforstående skal blande seg inn når eldre utsettes for overgrep, og særlig til at de skal melde fra til instanser som hjemmetjenester, sosialomsorg eller politi, enn noen av de andre nasjonalitetene og etniske gruppene. Over to tredjedeler av det norske utvalget var i mot at en nabo skulle melde fra dersom vedkommende visste at en eldre ble utsatt for overgrep, mens for eksempel ingen av deltakerne i den tilsvarende finske undersøkelsen mente det samme. En tredjedel av de 451 som svarte på den norske undersøkelsen svarer at de er enige i følgende utsagn: Når et eldre menneske utsettes for overgrep eller omsorgssvikt skal ikke personer utenfor familien involvere seg. Ytterligere 17 prosent sier at det kommer an på og tre prosent vet ikke, mens de øvrige (48%) er uenige. Tilsvarende sier 70 prosent av respondentene seg enige i utsagnet: Når en nabo vet at et eldre menneske blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt av et familiemedlem, bør ikke naboen melde det til slike instanser som hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet. Syv prosent sier det kommer an på, mens 22 prosent er uenige. En prosent vet ikke. Motstanden mot å gripe inn var noe større hos kvinnelige respondenter enn hos mannlige. Motstanden var også høyere blant de med lavest inntekt og utdanning, og hos de eldste pensjonistene. Forskjellen i resultatet fra den norske undersøkelsen og de andre undersøkelsene kan ikke forklares ut fra at de norske eldre har en annen oppfatning av hva som er vold eller at de er mer tolerante overfor ulike former for vold enn de øvrige. Den større uvilligheten til at andre skal blande seg inn eller melde fra kan heller ikke forklares ut fra at norske eldre synes de overgrepsutsatte selv har gjort seg fortjent til volden gjennom egne handlinger, eller at de ønsker å beskytte overgriperen. Den kan heller ikke forklares med at de norske eldre har mindre kjennskap til at vold mot eldre forekommer, tvert om er norske eldre bedre orientert enn eldre fra Japan, Finland og USA på dette området. Hva kan så årsaken være? Det vet man ikke sikkert, men det kan være at skepsisen bygger på en manglende tillit til at hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet er i stand til å gi adekvat bistand og hjelp. En annen grunn til at så mange sier de ikke vil melde ifra, er at det ikke finnes noen klart definerte

7 6 instanser å henvende seg til andre steder enn i Oslo, Bærum og Trondheim. Verken krisesenter, sosialkontor eller politi er i særlig grad vant til å ha fokus på eldre menneskers behov. De syv personene som ble intervjuet, bodde alle i Oslo og kjente til Vern for eldre tjenesten. De var positive til å melde fra (Hjemdal & Juklestad 2006). Manglerudprosjektet Prosjektet Vern for eldre foregikk i Manglerud bydel i perioden Prosjektet hadde som mål å få kontakt med eldre ofre for overgrep i hjemmet, motivere og hjelpe dem til å søke hjelp, samt formidle og koordinere tiltak på klientens premisser. Prosjektet var ikke primært et forskningsprosjekt, men et praktisk forsøksprosjekt for utvikling av tiltak. Foregående forsøk og forskning hadde konkludert med at det er behov for at disse oppgavene blir ivaretatt av en nøkkelperson eller nøkkelinstans (Hydle og Johns 1992). Vern for eldre-prosjektet lyktes i å sette denne ideen ut i livet. Selv om dette prosjektet, som ethvert annet, har foregått under spesielle betingelser, ble det utviklet kunnskap som bringes videre slik at andre kan dra nytte av den, bruke den i sitt arbeid og på den måten bidra til å videreutvikle modellen for et vern for eldre. Resultat Det ble i løpet av 2½ år, fra 1991 til 1994, registrert 57 klienter. Disse utgjorde 3,1 prosent av bydelens befolkning over 65 år. Sakene dekket alle typer overgrep, både psykiske, fysiske, seksuelle og økonomiske. Psykisk trakassering forekom i alle overgrepstilfellene, fysisk vold i hvert fjerde og økonomisk utnytting i en tredjedel. Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. Vel halvparten av overgrepene var begått av ektefellen, og ofte var dette en fortsettelse av overgrep som hadde pågått gjennom lang tid. Kvinner var mest utsatt. Sjalusi og psykiske lidelser var en medvirkende årsak til konfliktene hos mer enn halvparten av ekteparene. Mentalsvikt forekom hos overgriper eller offer i mer enn hvert tredje ektepar, og da mest som medvirkende årsak til aggressiv atferd (hos mannlig overgriper). Rusmisbruk var en medvirkende faktor i hver andre sak der overgriperen var barn eller barnebarn av offeret. Også sosioøkonomiske faktorer var av betydning. Svært få av overgriperne var i vanlig inntektsgivende arbeid, og fire av fem barn som begikk overgrep var mottakere av trygd eller annen stønad (Juklestad og Johns 1995, Johns og Juklestad 1997). 4. Fra prosjekt til kommunale tjenester Vern for eldre Oslo Vern for eldre-prosjektet ga nyttig kunnskap som en modell for tiltak, kompetanse hos dem som arbeidet med problemene, kunnskap i form av litteratur og kurs, økt bevissthet, økt kunnskapsnivå blant fagfolk og menigmann og ikke minst en visshet om at mange eldre fikk hjelp. Etter at det statlig finansierte prosjektet ble avsluttet, besluttet Oslo kommune å videreføre arbeidet med en egen tjeneste etter modell av Vern for eldre, og nå som et tilbud til alle byens eldre. Vern for eldre (VFE) skal bidra til å forebygge overgrep i hjem og i institusjoner. I 2006 kom det 398 henvendelser til VEF i Oslo. Også kommunene Bærum og

8 7 Trondheim har fått sitt VFE etter modell fra Oslo. Likeså opprettet Drammen sin tjeneste. Imidlertid ble tjenesten nedlagt etter tre år av økonomiske grunner. I Norge har vi lang erfaring gjennom Vern for eldre-tjenesten (VFE) for hvordan man kan møte eldre voldsofre og gi hjelp. VFE har bestått siden 1991 og ingen andre land i Europa har den samme erfaringsbakgrunn unntatt kanskje England. VFE sitter med et unikt materiale som kan gi oss ny kunnskap om problemområdet, og hvordan man kan nå eldre voldsofre. Felles forskningsprosjekt NKVTS VFE, Oslo I 2004 hadde NKVTS og Vern for eldre i Oslo møter for å diskutere et felles forskningsprosjekt. Ansatte i VFE ble orientert om NKVTSs andre særavtaler med kliniske miljøer, hvor ansatte jobber på halv tid her og NKVTS gjennom det får tilgang på data. Det ble sett på som en mulighet å inngå en lignende avtale med VFE hvis interessen var tilstede. Erfaringer fra VFE er av interesse av mange grunner. Tiltaket kan sies å falle under det en vil betegne som restorative justice (offerløsninger/forsoning). VFE er et unikt tiltak som det eneste voldsoffertiltak utenom USA som har eldre som målgruppe. Selve måten tiltaket er organisert på kan tjene som modell også for andre offergrupper. VFE sitter dessuten på et stort datamateriale. Siden det ble en kommunal tjeneste for hele byen, har de hatt ca 300 henvendelser i året. Følgende forslag, kunnskapsinteresser, problemstillinger/tema for forskning kom frem i møtene: Kunnskaper om brukerne: Hvem de er, kjønn, alder, helsetilstand, sosioøkonomisk situasjon m.v. Kunnskaper om volden: Hva har de vært utsatt for, fra hvem og med hvilke konsekvenser? Kunnskaper om bistanden: Hva har vern for eldre satt i gang av tiltak for å få kontakt, avdekke problemet, klargjøre løsninger og muligheter, stoppe volden, minske skadevirkninger og lidelser, effekter av bistanden for den eldre, for overgriperen og for nettverket (privat og profesjonelt) rundt offer og overgriper. Økonomiske overgrep over for demente og behov for mer kunnskap for å kunne forebygge. I hvilken grad får klientene det bedre på grunn av VFE s innsats eller finnes det andre forhold/faktorer som er avgjørende (konsekvensen av deres medvirkning i å løse saken). Hva er årsaken til at det meldes flere saker i vestlige bydeler enn i de øvrige? Er det personavhengig hvem som avdekker og melder fra, og ber resurssterke personer lettere om hjelp enn ressurssvake? De ansatte i VFE hadde imidlertid ikke sett at selve overgrepsproblemene var så forskjellige. Det ble spekulert i om vestlige bydeler har flere ressurser enn øvrige bydeler, slik at samarbeidspartnere har bedre tid til å gå inn i en problematikk som de ellers ikke ser som sin hovedoppgave. Samarbeidsmøtene med VFE stoppet opp fordi det var usikkerhet om informasjonen de satt inn med var mulig å forske på og manglende kapasitet hos NKVTS til forskningsoppgaver i samarbeid med VFE.

9 8 Landsdekkende kontakttelefon for eldre. I St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening, foreslår regjeringen å opprette en landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold. Det heter i meldingen: Telefonen skal gi råd og veiledning til den som henvender seg. I tillegg til hjelp til den enkelte og tjenesteapparatet, vil et slikt tiltak synliggjøre problemområdet. Sammen med økt bevisstgjøring og kompetanseheving i tjenesteapparatet vil dette bidra til å bedre situasjonen for eldre som er utsatt for overgrep. Departementet vil også vurdere om det bør innføres opplysningsplikt for helse- og sosialpersonell ved overgrep mot eldre. I tillegg er det under etablering fem regionale sentre, som skal gi undervisning og veiledning til tjenestene om vold og traumer, samt drive nettverk i regionen (Stortingsmelding nr. 25, ). Med den erfaring vi sitter inne med i Norge kan en nasjonal kontakttelefon være til hjelp for eldre ofre dersom et lokalt hjelpeapparat følger opp. På nasjonalt basis bør det etableres Vern for eldre-tjenester i det minste i alle fylker og i de største byene. I lokalmiljøet bør det finnes koordinatorer med spesialkompetanse som kan sørge for samarbeid med ulike hjelpeinstanser. Stortingsmeldingen sier ikke noe om en slik satsing. Det blir derfor svært viktig at den nasjonale kontakttelefonen følges opp med en evaluering. Internasjonal studie under planlegging Pan-europeen Study NKVTS har i 2005 og 2006 deltatt i et samarbeidsprosjekt med en rekke EU-land finansiert av EU. Formålet med prosjektet var å få problemområdet, overgrep mot eldre, frem i lyset. Etter at samarbeidet ble avsluttet ble det bestemt at deltakerlandene skulle forsøke å få skaffe midler gjennom EU til komparative studier om vold og overgrep mot eldre i 30 Europeiske land. Planer er nå utarbeidet, men finansieringen er ikke avklart. NKVTS har fått invitasjon til å delta i denne forskningen. Målet med studien er å få europeiske data på prevalens og fenomenologi når det gjelder overgrep mot eldre i hjemmene. En tenker seg også å inkludere skjulte grupper som det er vanskelig å nå, som eldre med demenssykdommer. Studien vil kartlegge eksisterende intervensjon, lovgiving og politisk praksis i de land som blir med i studien, slik at en kan bygge opp en ressursbank for fremtidig forebygging og utvikling av respons på overgrep og omsorgssvikt. En vil forsøke å utvikle eksisterende internasjonale studier til å inkludere fysiske, psykologiske og seksuelle overgrep, økonomiske utnyttelse og brudd på menneskerettigheter. De innsamlede dataene vil inkludere europeiske forskjeller, etniske variasjoner, kjønnsperspektiv, klasse og kulturelle erfaringer. Partnerskapsarrangement Der vil opprettes en kjernegruppe bestående av 11 land fra ulike geografiske områder som representer forskjellige nivå og som skal utarbeide problemstillinger for forskningen. Disse 11 landene er: - Det skandinaviske området: Norge og Finland - Øst-Europa: Tjekkia og Ungarn

10 9 - Sentraleuropa: Tyskland og Østerrike - Vest-Europa: Spania og Storbritania - Sør-Europa: Italia og Malta - Midtøsten: Israel Forskningsteamene i de 19 øvrige landene skal utarbeide bare sekundæranalyser for å produsere nasjonale oversiktsrapporter. Disse teamene vil være en del av den samlede forskningsgruppen for studien. Forslag Til tross for gode resultater ved Vern for eldre-tiltakene, er det vanskelig å vinne forståelse andre steder i landet for behovet for en målrettet innsats for eldre overgrepsofre. Dette har nok flere årsaker. En forklaring kan være den manglende forskningsmessige fokuseringen og fraværet av empiriske data som kan vise omfang og alvorlighetsgrad i denne typen saker. Denne typen overgrep kan lett overses og skyves bort. Det gjelder både overgrep mot eldre generelt, men i særlig grad seksuelle overgrep mot eldre, som nok på mange måter er et tabuisert emne, også blant hjelpepersonell. Det synes å være et stort behov for ekstraordinær forskningsinnsats på dette området, både i form av prevalensundersøkelser og mer kvalitative tilnærminger som kan danne grunnlag for videre metode- og tiltaksutvikling når det gjelder denne typen overgrep. For å få en videre avklaring om forskningsbehov og -muligheter bør det iverksettes et forprosjekt på området. Et slikt forprosjekt bør omfatte minimum et halvt årsverk og forutsettes gjennomført av en forskningsinstitusjon med særlig kompetanse på eldreområdet. Kilder: Hjemdal, O. K. & Juklestad, O. N. (2006): En privatsak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om vold. Oslo: NKVTS. Rapport 1/2006 Hydle, I. og S. Johns (1991): Kriseteam for eldre voldsofre i Porsgrunn. Evaluering av et tiltaksprosjekt. Sosialdepartementets sammendragsserie nr. 10/91 Hydle, I. og S. Johns (1992): Stengte dører og knyttede never. Når eldre blir utsatt for overgrep i hjemmet. Oslo. Kommuneforlaget. Johnsen J. O. & Ø. Aschjem. (1986). Rapport om eldremishandling i Telemark. Upublisert. Johns, S. og O. Juklestad (1995): Vern for eldre. Prosjektrapport. Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling, Ullevål Sykehus. Oslo. Juklestad, O;(1995) Mangelfull hjelp. Sosionomen nr. 4, s Juklestad, O. N. & S. Johns: (1997): Vern for eldre, tiltak mot overgrep i hjemmet. Kommuneforlaget, Oslo. Malmedal, W; (1999). Sykehjemmets skyggesider. Oslo. Kommuneforlaget. Pettersen, L. B. (2002) Rapport. Upublisert. Sosial vakttjeneste Drammen. Solhaug, A (2007). Men det er vel ikke egentlig overgrep? Universitetet i Oslo Masteroppgave i sosiologi Stang, G. (1982); Blir eldre mishandlet? Sosionomen nr. 22, Stang, G. og Å. R. Evensen (1985): «Eldremishandling frem i lyset», Tidsskrift for Den

11 norske Lægeforening, 105, Oslo Kommune (2006). Vern for eldre. Årsrapport. St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Helse- og omsorgsdepartementet. 10