DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. En empirisk studie av sammenhenger mellom mindfulness og depresjonssymptomer i et norsk studentutvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. En empirisk studie av sammenhenger mellom mindfulness og depresjonssymptomer i et norsk studentutvalg"

Transkript

1 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ En empirisk studie av sammenhenger mellom mindfulness og depresjonssymptomer i et norsk studentutvalg HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet i psykologi Renate Scholz Vår 2010

2 MINDFULNESS OG DEPRESJON 2 Forord Det har vært lærerikt og spennende å gjennomføre hvert trinn i prosessen som har ledet frem til denne oppgaven; klargjøring av spørreskjemapakker, selve datainnsamlingen, litteratursøk, fordypning i og gjennomlesning av masse god litteratur og forskning på temaet, valg av hypotese og underproblemstillinger, selve analyseringen av dataene, og sist men ikke minst skriveprosessen. Tusen takk til Ingrid Dundas for god veiledning, gode innspill, støtte og oppmuntring. Hjertelig takk også til mine tre skjønne, tålmodige jenter som har oppmuntret, klemt og kost masse på en tidvis sliten og fraværende mamma (med hodet fullt av oppgave), og til min greie mann som har holdt husholdningshjulene i gang de siste månedene. Til slutt - et dikt av Hans Børli - til ettertanke: Ett er nødvendig Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimlause Å TA BOLIG I DEG SELV Gå inn i mørket og puss sotet av lampen Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne Veileder: Ingrid Dundas

3 MINDFULNESS OG DEPRESJON 3 Abstract Research has shown that mindful attention and awareness can help people to cope with depression and other types of emotional suffering. The present study aimed to investigate the relationship between naturally occurring mindfulness and symptoms of depression in a student population. We hypotesized that people with high levels of naturally occurring mindfulness would show less depressive symptoms. Threehundred and twentyeight first year psychology students completed measures of mindfulness (the mindfulness questionnaires Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) and Mindful Attention Awareness Scale (MAAS) and either the Beck Depression Inventory II (BDI- II) (n= 245) or the Symptom Checklist (revised) (SCL-90-R) (n=64) during a pause in their lectures. The results showed the expected correlations between the two mindfulness scales (r=-.559, p<.001), and each of the mindfulness scales and the depression scales (FFMQ/BDI-II r=-.46, FFMQ/SCL-90-R r=-.65, MAAS/BDI-II r=.42, and MAAS/SCL-90-R r=.45, p<.001). A regression analyses looking for unique contribution in depression from each FFMQ dimension showed that only four of the five dimensions in FFMQ independently predicted depression in our mainly nonmeditating sample. This replicated earlier findings by Baer et al., (2006, 2008), that the observe subscale does not predict depression in participants that do not have meditation experience. We concluded that these findings, if replicated in other populations, suggest that mindfulness might be useful not only in clinical settings, but also as a preventive method for vulnerable individuals and the general population.

4 MINDFULNESS OG DEPRESJON 4 Sammendrag Tidligere forskning har funnet at mindful oppmerksomhet og bevisst tilstedeværelse kan være til hjelp for mennesker i forhold til å håndtere depresjon og andre former for emosjonell lidelse. Formålet med denne studien var å undersøke forholdet mellom naturlig forekommende mindfulness og symptomer på depresjon i en normalpopulasjon. Hypotesen som ble testet var at individer med høyere nivå av naturlig forekommende mindfulness vil vise færre symptomer på depresjon. Trehundreogtjueåtte førsteårs psykologistudenter fylte ut mål på mindfulness (mindfulnesspørreskjemaene Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) og Mindfulness Attention Awareness Scale (MAAS)) og enten Beck Depression Inventory II (BDI-II) (n= 245) eller Symptom Checklist (revised) (SCL-90-R) (n= 64) i en pause mellom to forelesninger. Resultatet viste som forventet signifikante korrelasjoner mellom mindfulness-skalaene (r=-.61, p<.001) og hver av mindfulness-skalaene og depresjonsskalaene (FFMQ/BDI-II r=-.46, FFMQ/SCL-90-R r=-.65, MAAS/BDI-II r=.42, og MAAS/SCL-90-R r=.45, p<.001). En regresjonsanalyse som undersøkte det unike bidraget til depresjonsskåren fra hver FFMQ dimensjon, viste at bare fire av de fem dimensjonene uavhengig predikerte depresjon i vårt hovedsakelig ikke-mediterende utvalg. Dette replikerte tidligere funn av Baer et al., (2006, 2008), som fant at observasjonssubskalaen ikke predikerer depresjon hos deltakere som ikke har meditasjonserfaring. Vi konkluderte med at disse funnene, dersom de replikeres i andre utvalg, foreslår at mindfulness kan være nyttig, ikke bare i kliniske sammenhenger, men også i forhold til forebyggende tiltak for sårbare individer og populasjonen generelt.

5 MINDFULNESS OG DEPRESJON 5 Innholdsfortegnelse Innledning... 8 Mindfulness... 9 Depresjon Sammenhengen mellom mindfulness og depresjon Virksomme mekanismer Mindfulness som disposisjon Operasjonalisering av mindfulnessbegrepet Opptrening av mindfulnessegenskaper meditasjon Mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBKT) Kontekst for denne studien Metode Utvalg Prosedyre Instrumenter Etikk Statistiske analyser Resultater Deltakelse Manglende data Kjennskap til mindfulness Beskrivende statistikk Korrelasjon mellom FFMQ og MAAS Sammenhenger mellom de ulike dimensjonene i FFMQ... 34

6 MINDFULNESS OG DEPRESJON 6 Korrelasjoner mellom mindfulnessmål og depresjonsmål Korrelasjon mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ og depresjon Regresjonsanalyse Faktorinndeling av BDI-II Diskusjon Begrensninger ved studien Konklusjon Referanser Tabeller Tabell Utvalgets (N=328) kjennskap til mindfulness Tabell Gjennomsnitt, standardavvik, Cronbach s alfa, skjevhet og kurtosis for alle variablene Tabell Korrelasjon mellom mindfulness-spørreskjemaene FFMQ og MAAS Tabell Interkorrelasjoner mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ Tabell Korrelasjoner mellom mindfulness målt med MAAS og FFMQ og depresjon målt med BDI-II og SCL-90-R Tabell Korrelasjoner mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ og depresjon... 54

7 MINDFULNESS OG DEPRESJON 7 Tabell Regresjonsanalyse som viser mindfulnessdimensjonenens prediksjon av depresjonssymptomer målt med BDI-II Tabell Regresjonsanalyse som viser mindfulnessdimensjonenens prediksjon av depresjonssymptomer målt med SCL-90-R Tabell Korrelasjoner mellom FFMQ, MAAS og BDI delt i to faktorer Tabell Korrelasjoner mellom FFMQ, MAAS og BDI-II delt i tre faktorer Appendixer Appendix A Brev fre Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest).59 Appendix B Informasjon om prosjektet: Appendix C Bakgrunnsopplysninger: Appendix D FFMQ Five Factor Mindfulness Questionnaire, norsk versjon Appendix E Mindfulness Attention Awareness Scale (MAAS) Appendix F Symptom Checklist (SCL-90-R) depresjonssubskala, norsk versjon... 66

8 MINDFULNESS OG DEPRESJON 8 Innledning Mindfulness 1 er en relativt ny og raskt voksende retning innenfor vestlig psykologi som har vist lovende egenskaper i forhold til å fremme psykisk helse og velvære (Germer, Siegel, & Fulton, 2005; Kabat-Zinn, 1991, 2003, 2005). Mindfulness er blitt integrert i en rekke behandlingsformer for ulike psykiske lidelser. Det et er flere undersøkelser som tyder på at mindfulness bidrar blant annet til å øke fungering betydelig i mange kliniske populasjoner, inkludert for mennesker som lider av depresjon (Coffman, Dimidjian, & Baer, 2006; Germer, et al., 2005; Kumar, Feldman, & Hayes, 2008; Linehan, 1993a; M. Williams, Teasdale, Segal, & Kabat-Zinn, 2007). Denne studien hadde som formål å undersøke om det er sammenheng mellom mindfulness og depresjon i et studentutvalg, ut fra en forventning om at også i et normalutvalg vil mennesker som skårer høyt på tilstedeværelse av naturlige mindfulness-egenskaper fremvise lavere grad av depresjonssymptomer. Studien er et ledd i et større forskningsprosjekt som har som formål å validere en norsk oversettelse av et spørreskjema som måler mindfulness. Jeg vil innledningsvis i denne artikkelen utdype hva mindfulness er og deretter komme noe inne på beskrivelser av forekomst og symptomer på depresjon. Jeg vil se på tidligere forskning som sier noe om sammenhengen mellom mindfulness og depresjon og ulike virkningsmekanismer som er foreslått å mediere dette forholdet. Jeg vil deretter si noe om diskusjonen omkring hvorvidt mindfulnessegenskaper kan betraktes som en disposisjon eller en lært egenskap, og videre hvordan mindfulness foreslås 1 Det engelske begrepet mindfulness oversettes ofte til oppmerksomt nærvær på norsk. Jeg velger imidlertid å bruke det engelske begrepet i denne teksten av hensyn til språklig flyt.

9 MINDFULNESS OG DEPRESJON 9 operasjonalisert for at alle aspektene ved begrepet skal ivaretas. Jeg vil også si noe om hvordan mindfulnessegenskaper kultiveres. Mindfulness Mindfulness, som har sitt opphav i 2500 år gammel Buddhistisk lære og meditasjonspraksis, er en form for bevisst, våken tilstedeværelse her og nå i øyeblikket, i tanken, i følelsen, i sansningen eller i den opplevelsen eller handlingen som utspiller seg akkurat nå (Kabat-Zinn, 1991). Mindfulness innebærer også et valg om å akseptere det som befinner seg i bevissthetsstømmen til enhver tid med en holdning av toleranse, omtanke, nysgjerrighet og undring, uten at det tas stilling til innholdet, ønskbarheten eller ubehaget som eventuelt medfølger, eller at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant (Kabat-Zinn, 2005). En tilstand av mindful tilstedeværelse og oppmerksomhet kan i følge denne tradisjonen oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp i mindfulnessmeditasjon er å forankre oppmerksomheten i pusten og å øve opp oppmerksomheten til alltid å vende tilbake til pusten når følelser oppstår og tankene automatisk vandrer. Det tenkes at mennesker på denne måten kan lære seg å stoppe opp og unnlate å forfølge tanker og følelser som er forankret i fremtid eller fortid, og heller innhente oppmerksomheten til å konsentrere seg om her og nå. Dette betraktes som et hjelpemiddel som kan lære mennesker at tanker eller følelser som til enhver tid oppstår i bevissthetsstrømmen ikke nødvendigvis er sanne refleksjoner av virkeligheten, men rett og slett bare tanker og følelser som man fritt kan velge om man vil forholde seg til der og da eller ikke, eller om en bare vil registrere at de er der og velge å ikke utdype dem nærmere, bedømme dem eller evaluere dem (Kabat-Zinn, 1991, 2003, 2005). Mindfulness er ikke er en øvelse i fortrening eller undertrykkelse av tanker, men med en gang tanken eller hendelsen er observert og tilkjennegitt flyttes

10 MINDFULNESS OG DEPRESJON 10 oppmerksomheten tilbake til pusten. Dette tenkes å virke hemmende på videre utdypende prosessering av tankene, følelsene eller sanseopplevelsen, noe som igjen kan føre til at det frigis ressurser som kan brukes til å bearbeide relevant informasjon knyttet til her og nå (M. Williams, et al., 2007). Det tenkes også at denne økte tilgangen til informasjon, som ellers gjerne ville forblitt utenfor oppmerksomheten, kan resultere i at vi kan se en hendelse ut fra et bredere perspektiv, og dernest observere direkte de ulike objektene som om det var første gangen. Denne egenskapen betegnes ofte som beginner s mind (Bishop, et al., 2004). Direkte observasjon innebærer observasjon uten å se tankene, følelsene eller sanseopplevelsen gjennom det finmaskede filteret som gjerne består av våre tidlige erfaringer og referanser, våre fordommer, antagelser, forventninger eller ønsker (M. Williams, et al., 2007). Depresjon Mindfulness er blitt integrert innenfor mange områder i vår tids psykologi, og er også foreslått som en felles faktor innenfor psykoterapi på tvers av alle skoleretninger (Berge, 2007; Martin, 1997; Shapiro, Carlson, Astin, & Freedman, 2006). Noen undersøkelser har foreslått at mindful oppmerksomhet og bevisst tilstedeværelse 2 kan være til hjelp for mennesker i forhold til å håndtere de mentale prosessene som ofte bidrar til emosjonell lidelse og ødeleggende atferd (Bishop, et al., 2004; Germer, et al., 2005; Kabat-Zinn, 1991; Linehan, 1993a). Mindfulness er blitt inkorporert i psykoterapier for en rekke ulike psykiatriske lidelser, inkludert alvorlig depresjon (Kumar, et al., 2008; M. Williams, et al., 2007). 2 Bevisst tilstedeværelse er min oversettelse av det engelske ordet awareness. Denne oversettelsen brukes gjennomgående i teksten.

11 MINDFULNESS OG DEPRESJON 11 I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er depresjon den ledende årsaken til funksjonstap på verdensbasis og den andre største bidragsyteren til den globale sykdomsforekomsten for aldersgruppen år for begge kjønn kombinert. WHO anslår at dette vil gjelde for alle aldersgrupper innen år 2020 (WHO, 2010). I Norge er forekomsten av lettere depresjoner økende, og prevalensen er høyest i urbane strøk. Rundt 20 % av kvinnene og 10 % av mennene i Norge vil ha depressive episoder i løpet av livet mens omtrent 5 % vil ha kroniske, milde depressive plager. Til enhver tid vil omtrent 5 % av befolkningen ha depressive plager som med fordel kan behandles (Norsk Legemiddelhåndbok, 2007; Sosial- og Helsedirektoratet, 2008).Vanlige symptomer ved depressive episoder er senket stemningsleie, nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er ofte nedsatt, og tretthet, forstyrret søvn og redusert eller økt appetitt er vanlig. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag og varierer ikke med omstendighetene. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig (Helsedirektoratet, 2009). Coffmann et al. (2006) påpeker at et viktig moment i behandlingen av depresjon er den høye risikoen for å få nye depresjonsepisoder. Minst 60% av de som har opplevd en enkelt episode med alvorlig depresjon vil sannsynligvis få en ny episode, og denne risikoen øker for antall tidligere episoder. De med tre tidligere episoder har en 90% sjanse for å få en fjerde episode (Coffman, et al., 2006). Sammenhengen mellom mindfulness og depresjon Det er mange grunner til å forvente at mindfulness er assosiert med depresjon og relaterte problemer. Både mindfulness som naturlig forekommende egenskap eller

12 MINDFULNESS OG DEPRESJON 12 disposisjon (i det følgende kalt naturlig forekommende mindfulness), og økt mindfulness som en følge av mindfulness-baserte intervensjoner, er funnet å være assosiert med mindre psykologisk lidelse (Coffey & Hartman, 2008). Frewen et al. (2008) fant i et normalutvalg støtte for at mindfulness som disposisjon var assosiert med lavere frekvens av depressive, bekymrings- og sosialangstrelaterte kognisjoner, og en økt evne til å slippe taket i negative tanker (Frewen, Evans, Maraj, Dozois, & Partridge, 2008) og Zvolensky et al. (2006) fant i et utvalg som ikke hadde vært gjennom en mindfulness intervensjon eller trening på forhånd, at mindfulness-basert oppmerksomhet var signifikant negativt assosiert med anhedoniske depresjonssymptomer og aktivering av angst (Zvolensky, et al., 2006). Studier i forbindelse med utforming av instrumenter som skal kunne måle mindfulness har funnet at mennesker med høyere naturlig nivå av mindfulness (dvs. uten tidligere meditasjonstrening), rapporterer å føle seg mindre stresset, engstelig og deprimert, og mer glad, inspirert, takknemlig, håpefull, tilfreds, vital og fornøyd med livet (Baer, Smith, Hopkins, Krietemeyer, & Toney, 2006; Brown & Ryan, 2003; Greeson, 2009). Studiene rapportere videre at mennesker med høyere nivåer av naturlig forekommende mindfulness er flinkere til å korrigere og reparere ubehagelige følelsesmessige tilstander ved hjelp av større emosjonell tilstedeværelse, forståelse og aksept (Baer, et al., 2008). Brown og Ryan (2003) fant i et studentutvalg at naturlig forekommende mindfulness var negativt korrelert med nevrotisisme, angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, negativ affektivitet og impulsivitet. Naturlig forekommende mindfulness var også positivt korrelert med følelsen av autonomi, kompetanse, vitalitet, positiv affektivitet, selvfølelse, selvtillit, selvrealisering, optimisme og positive relasjoner med andre.

13 MINDFULNESS OG DEPRESJON 13 Naturlig forekommende mindfulness var negativt relatert til intensiteten og frekvensen av negative affektsymptomer (Brown & Ryan, 2003). Kumar et al. (2008) fant i et utvalg som var behandlingssøkende på grunn av alvorlig depressiv episode, at endringer i mindfulness som følge av mindfulness-basert klinisk intervensjon var assosiert med signifikant reduksjon i depresjonssymptomer og mistilpassende emosjonsreguleringsstrategier (Kumar, et al., 2008). Segal et al. (1995) fant at mindfulness-basert kognitiv terapi reduserte risikoen for tilbakefall av depresjon hos individer med to eller flere tidligere episoder (Segal, Williams, & Teasdale, 2002). Mindfulness kan med andre ord sees på som en adaptiv måte å regulere emosjoner på (Morgan, 2005). Greeson (2009) hevder mer generelt at evnen til å regulere ens indre emosjonelle opplevelser på en god måte i det nåværende øyeblikket kan oversettes til god mental helse på lang sikt (Greeson, 2009). Samlet sett gir ovenstående funn og påstander grunnlag for å tenke at forståelse av mindfulness er lovende i forhold til å forstå psykologisk sårbarhet og resiliens i forhold til depresjon. Virksomme mekanismer I følge Williams (2008) befinner vi oss ofte i det han betegner som en handlende diskrepansbasert sinnstilstand (doing mode). Han mener at mindfulness kan brukes som et verktøy til å bringe oppmerksomheten mot denne tilstanden. Williams betegner denne prosessen som desentrering (J. M. G. Williams, 2008). I handlingstilstanden vil både vår nåværende tilstand, og de målene vi ønsker å oppnå (eller det vi ønsker å unngå), være uttrykt som representasjoner eller forestillingsbilder. I det handlingstilstanden er aktivert, og vi bruker de ideene som er i omløp, vil tilstanden i seg selv bringe frem alle de prosessene som er tilgjengelige: analysering,

14 MINDFULNESS OG DEPRESJON 14 minner, antakelser, sammenligninger, bedømmelser osv. Hvis tankene og følelsene er negative og de blir tatt for å fremstille sannheten, vil unngåelse eller grubling erfaringsmessig følge (J. M. G. Williams, 2008). Grubling (f. eks. hva er galt med meg, hva skal jeg gjøre for å få vekk disse tankene, hvorfor skjer dette med meg ) kan kalles en type handlingstilstand, fordi personen forsøker å løse problemet ved å tvinge seg selv til endring. Dette kan også kalles en diskrepansbasert tilstand, fordi personen ikke kan akseptere diskrepansen mellom hvordan ting er, og hvordan personen mener de burde være. Gjennom praktisering av mindfulness kan en lære seg og øve opp evnene til å frigjøre seg fra handlingstilstanden, som ofte betraktes som en vanemessig tilstand, ved å skifte til en mer effektiv tilstedeværelse i øyeblikket, det William kaller "være" tilstanden (being mode). Videre kan en lære å legge merke til tegn som sier noe om hvilken prosesseringsmodus som opererer på ethvert gitt tidspunkt, (handle eller være), og trene opp oppmerksomheten rundt disse tendensene (J. M. G. Williams, 2008; M. Williams, et al., 2007). Williams presiserer at de vanemessige tankene og følelsene ikke skal undertrykkes eller fortrenges, men at målet er å øve opp evnene til å se klart når de er nyttige og når de ikke er det (J. M. G. Williams, 2008). Med andre ord er ikke de depressive tankene og følelsene problemet i seg selv, til tross for deres negative innhold. Problemet er, i følge Williams, at vi ofte reagerer på dem på en måte som får dem til å vedvare og intensiveres, og gi grobunn til følelsen av at de er ukontrollerbare (J. M. G. Williams, 2008). For mennesker med risiko for emosjonelle problemer vil målet i praksis være å lære å legge merke til når det er den diskrepansbaserte tilstanden som opererer på de tidspunktene der dette hemmer god tilpasning eller adaptiv selvregulering. Disse tegnene kan observeres på fire områder: i ens tenkning, følelser, handlingstendenser og i

15 MINDFULNESS OG DEPRESJON 15 fysiske fornemmelser i kroppen. Tegnene inkluderer grubling, unngåelse, å ta ideer, tanker og forestillingsbilder som nødvendigvis sanne refleksjoner av virkeligheten, gjenoppleving av fortiden eller forhåndsleving av fremtiden, streben etter mål, autopilot uoppmerksomhet, og fysiske fornemmelser i kroppen av å være anspent og stresset. Alle disse tilstandene oppstår ofte som følge av å være i en konstant handlingstilstand (J. M. G. Williams, 2008; M. Williams, et al., 2007). Å gå inn i en mindful prosesseringstilstand på et slikt tidspunkt tenkes å muliggjøre frigjøring fra de automatiske egenskapene til den diskrepansbaserte tilstanden (J. M. G. Williams, 2008). Langtidssårbarhet for depresjon kan ifølge Crane et al., (2006) også være relatert til en opplevd diskrepans mellom faktisk selv og idealselv. De beskriver selvdiskrepans som en av de viktigste psykologiske prosessene i forhold til opprettholdelse av depresjon, og også at selvdiskrepans er en av de få variablene som endres ved psykoterapi, men ikke med medikamenter (Crane, et al., 2008). En av mekanismene som tenkes å gjøre individet sårbar for nye depresjonsepisoder er i hvilken utstrekning stressende livshendelser eller små endringer i stemning og humør fører til denne opplevelsen av diskrepans mellom faktisk selv og idealselv. Diskrepansen kan virke inn på tendensen til å gruble fordi personene vil bruke mye tanker og krefter på å forsøke å komme opp med en løsning som fører ham eller henne nærmere idealtilstanden. Dette vil kunne føre til det motsatte utfallet, nemlig at den opplevde selvdiskrepansen blir enda større fordi personene opplever å ikke klare å gjøre avstanden mellom faktisk-selv og idealselv mindre (Crane, et al., 2008; M. Williams, et al., 2007). Mennesker grubler fordi de tror at de vil komme opp med en løsning på problemet hvis de bare tenker lenge og grundig nok, og at å ikke forsøke å løse problemet på denne måten vil gjøre depresjonene verre. Forskning viser imidlertid at evnen til å løse problemer blir markert

16 MINDFULNESS OG DEPRESJON 16 dårligere som følge av grubling (M. Williams, et al., 2007). Som Williams et al. (2007) poengterer: Grubling er en del av problemet, ikke en del av løsningen. Crane et al. (2008) undersøkte effekten av mindfulness-basert kognitiv terapi (MBKT) på opplevd selvdiskrepans hos pasienter som var i bedring etter affektiv lidelse med suicidale tanker og atferd. De fant at det var sterk sammenheng mellom bedring i depresjon og opplevelsen av at faktisk selv og idealselv var sammenfallende, og at pasientene i gruppen som fikk MBKT brukte mer adaptive selvreguleringsstrategier etter behandlingen (Crane, et al., 2008). Shapiro et al. (2006) trekker frem selvobservasjon og selvregulering som viktige mekanismer i forholdet mellom mindfulness og bedre mental helse (Shapiro, et al., 2006). Ved å trene på ikke-bedømmende oppmerksomhet mener de at man skaper en forbindelse mellom en tidligere hendelse og vår nåværende tolkning av den. Det å ta en opplevelse, erfaring eller følelse opp til revurdering (dvs. se på nytt eller se en gang til, på engelsk reperceiving), beskrives av Shapiro et al. som kapasiteten til å omsorgsfullt observere eller være vitne til innholdet i ens bevissthet, noe de mener setter personen i stand til å oppleve selv veldig sterke følelser med større objektivitet og mindre reaktivitet. Denne kapasiteten fungerer som en motpol til den vanemessige tendensen til å unngå eller fornekte vanskelige emosjonelle tilstander, og øker således eksponeringen til slike tilstander (Shapiro, et al., 2006). Gjennom å stå i følelsen og utsette seg for eksponering av den, lærer personen at følelser, tanker eller kroppsfornemmelser ikke er så overveldende og skremmende som han eller hun i utgangspunktet frykter. Gjennom en slik mindful oppmerksomhet mot emosjonelle tilstander lærer en erfaringsmessig og fenomenologisk at slike emosjoner ikke trenger å fryktes eller unngås og at de etter hvert går over (Shapiro, et al., 2006). Denne

17 MINDFULNESS OG DEPRESJON 17 erfaringen fører etter hvert til utslettelse av den unngåelsesatferden eller fryktresponsen som tidligere ble utløst av disse stimuliene (Segal, et al., 2002). Shapiro et al. hevder at vi gjennom denne se på nytt eller ta en ny kikk ( reperceiving ) prosessen klarer å vende oppmerksomheten mot den informasjonen som hvert øyeblikk inneholder. På den måten mener de at vi får tilgang til mer data, og gjerne også den informasjonen og de opplevelsene som kanskje tidligere har vært ukomfortable å gå inn i. Tankeunngåelse ( thought aviodance ) og opplevelsesunngåelse ( experiental avoidance ) blir mindre automatisk og mindre nødvendig, og således kan dysregulering og påfølgende sykdom unngås. I tillegg forstyrrer denne se på nytt prosessen automatiske mistilpassende vaner. Vi blir mindre kontrollert av tanker og følelser som oppstår, og som en følge av dette også mindre tilbøyelig til å automatisk følge dem med habituelle reaktive mønstre. For eksempel, i stedet for å reagere på angst med å identifisere oss med den ( jeg er en engstelig person ), og å forsøke å regulere den med unngåelsesatferd i en eller annen form, kan en ta et steg tilbake fra angsten og se den klart som rett og slett en emosjonell tilstand som oppstår og stiger, og som med tiden vil dempes og gå over (Shapiro et al., (2006). Kunnskapen om flyktigheten til alle mentale fenomener kan gjøre toleransenivået for ubehagelige indre tilstander høyere, og på den måten være med å frigjøre oss fra automatiske atferdsmessige mønstre. Gjennom å se på nytt er vi ikke lenger kontrollert av tilstander som for eksempel angst eller frykt, men blir i stedet i stand til å bruke dem som informasjon. Vi blir i stand til å henvende oss mot og være oppmerksom på følelsen, og velge å regulere oss selv på en måte som fremmer bedre helse og velvære. Gjennom bevisst å bringe oppmerksomhet og aksept mot opplevelsen her og nå, vil vi, i følge denne teorien, være bedre i stand til å bruke et bredere og mer adaptivt mestringsrepertoar (Shapiro, et al., 2006). I samsvar med denne teorien fant

18 MINDFULNESS OG DEPRESJON 18 Brown og Ryan (2003) at mennesker som skårer høyt på mindfulnessmål rapporterte betydelig større selvregulering i emosjoner og atferd enn de som skårer lavt på mindfulnessmål (Brown & Ryan, 2003). Shapiro et al. hevder videre at en slik se på nytt prosess også kan hjelpe mennesker å erkjenne hva som betyr noe for dem og hva de faktisk verdsetter. De hevder at verdier ofte er definert av familie, kultur og samfunn slik av vi ikke alltid er klar over hvem sine verdier og forventninger som driver våre valg i livet. De mener at dette kan tenkes å gi grobunn for opplevelsen av selvdiskrepans fordi personen følger andres drømmer, ønsker og mål istedenfor sine egne. Automatisk prosessering begrenser ofte vurderingene vi gjør, og hvilke sider som tas i betraktning ved valg og muligheter, og vil således også begrense oss i forhold til å ta valg som er kongruente med våre behov og verdier. Shapiro et al. sier videre at se på nytt prosessen kan fremme en mer adaptiv og fleksibel respons til miljøet, i kontrast til et mer rigid refleksivt mønster av reaktivitet som de mener er et resultat av å være overidentifisert med ens nåværende erfaring. Videre sier de at eksisterende forventinger eller tro kan forvrenge prosesseringen av ny informasjon. Hvis vi derimot evner å se situasjonen og vår egen indre opplevelse til den med større klarhet, vil vi som en følge bli i stand til å respondere med større valgfrihet, og på en mindre automatisk måte (Shapiro, et al., 2006). Teasdales differensiel aktiveringshypotese (DAH) (Lau, Segal, & Williams, 2004) er blitt foreslått som en forklaring på l kognitiv sårbarhet for depresjon. Denne modellen hevder at viktige faktorer som avgjør hvorvidt ens begynnende depresjon blir mer alvorlig eller motstandsdyktig, er graden av aktivering og innhold av negative

19 MINDFULNESS OG DEPRESJON 19 tankemønstre som blir tilgjengelig i en depressiv tilstand. Dette fenomenet refereres til som kognitiv reaktivitet eller differensiell aktivering (Lau, et al., 2004). Mer konkret refererer kognitiv reaktivitet/differensiell aktivering til en hypotese om at det ved tidligere depresjonsepisoder er blitt etablert en assosiasjon mellom negative tankemønstre og trist sinnsstemning, og at en ny depressiv sinnstemning kan reaktivere disse negative tankemønstrene. I følge denne modellen henger ikke sårbarhet så mye sammen med det presise innholdet i tankene, men heller med prosessen av tanke- og affekt sykluser som blir reaktivert på tidspunkter med synkende sinnsstemning (Lau, et al., 2004). Mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBKT) for depresjon er direkte rettet mot denne mekanismen (Raes, Dewulf, Heeringen, & Williams, 2008). Raes et al. (2008) fant at forholdet mellom naturlig forekommende nivåer av mindfulness var signifikant negativt korrelert med kognitiv reaktivitet. Dette gjaldt selv når det ble kontrollert for pågående depressive symptomer og tidligere depresjonshistorie. Videre fant de at individer som hadde gjennomgått MBKT, sammenlignet med en matchende kontrollgruppe, hadde signifikant mindre kognitiv reaktivitet, og at denne effekten var mediert av en positiv endring i mindfulness egenskaper (Raes, et al., 2008). Mindfulness som disposisjon Brown og Ryan (2004) mener at mindfulness er en medfødt, naturlig kapasitet som den menneskelige organismen har, noe de betegner som en type ufabrikert mindfulness. Vi har her kalt det en naturlig mindfulness. Brown and Ryan (2004) hevder at deres forskning har vist at individer i den generelle populasjonen, der de fleste ikke har formell meditasjonspraksis, helt klart er forskjellige i tilbøyeligheten til å være mindful, både målt som en disposisjonell egenskap og fra dag til dag, og videre at disse naturlige forskjellene har signifikante konsekvenser for selvregulering og psykologisk

20 MINDFULNESS OG DEPRESJON 20 velbefinnende (Brown & Ryan, 2004). Brown og Ryan (2003) fant i et stort normalutvalg bestående av studenter og et tilfeldig utvalg fra normalbefolkningen, et gjennomgående mønster som viste at de som skårer høyere på mindfulness har tendens til å være mer oppmerksom på, og mottakelig for, både indre og ytre opplevelser. De viste også at de er mer i kontakt med sine emosjonelle tilstander og i stand til å endre dem. De finner at det er større sannsynlighet for at disse individene klarer å oppfylle sine grunnleggende psykologiske behov, og videre at disse individene i mindre grad var selvbevisste, sosialt engstelige og grublende enn de som skåret lavt på mindfulness. Disse individene viste imidlertid ikke tilbøyelighet til å være mer reflekterte eller å være mer opptatt av selvransakelse, men syntes å verdsette intellektuelle mål noe høyere enn lavtskårere. Brown og Ryan fant videre i samme utvalg at mindfulness korrelerte på et moderat nivå med personlighetsegenskapene emosjonell intelligens og åpenhet for erfaring, og at mindfulness var spesielt relatert til de verdiene på subskalaene i personlighetstesten som målte følelser, handlinger, ideer og verdier som reflekterer oppmerksomhet mot og mottakelighet for erfaringer og atferd (Brown & Ryan, 2003). Brown og Ryan ser med andre ord mindfulness som en disposisjon, kapasitet eller trekk. Bishop et al. (2004) ser mindfulness mer som en tilstand enn som et trekk. De begrunner dette med at mindfulness fremkalles og opprettholdes gjennom en regulering av oppmerksomheten og åpenhet mot opplevelsen. Oppmerksomheten og åpenheten skifter fra øyeblikk til øyeblikk. Så lenge oppmerksomhet med hensikt bringes mot opplevelsen på den måten som er blitt beskrevet, vil mindfulness opprettholdes og når oppmerksomheten ikke lenger reguleres på denne måten vil mindfulness opphøre (Bishop et al., 2004). Bishop et al. hevder at mindfulness er en evne eller egenskap som kan utvikles ved praktisering, men samtidig at en tilstand av oppmerksom

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Mindfulness hvordan virker det? Jon Vøllestad Psykolog Solli DPS 11.05.2012 Spørsmål Hva er mindfulness? Virker mindfulness-baserte tilnærminger? Hvilke prosesser eller mek ekanismer bidrar til effekt?

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Depressiv grubling. Å gruble seg fast, og hvordan komme videre

Depressiv grubling. Å gruble seg fast, og hvordan komme videre Depressiv grubling Å gruble seg fast, og hvordan komme videre Martin Aker Psykolog, ph.d-stipendiat Psykologisk institutt, UiO martin.aker@psykologi.uio.no Oversikt 1. Hva er depressiv grubling 2. Konsekvenser

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

PROSJEKT STYRKE. Utvalget i Prosjekt Styrke

PROSJEKT STYRKE. Utvalget i Prosjekt Styrke SAMMENHENGEN MELLOM FAKTORENE I JOBMATCHTALENT TESTEN OG PERSONLIGHETSTREKKENE I FEMFAKTOR MODELLEN SAMT EN EVALUERING AV TESTENE BENYTTET I PROSJEKT STYRKE PROSJEKT STYRKE Prosjekt Styrke er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Fra spørreskjema til skalaer og indekser Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Mindfulness i hverdagen lev livet nå

Mindfulness i hverdagen lev livet nå Mindfulness i hverdagen lev livet nå Av psykolog Rebekka Th. Egeland Pantagruel Forlag Pantagruel Forlag, 2010 Mindfulness i hverdagen lev livet nå, av Rebekka Th. Egeland Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading Overveid, direkte ødeleggelse eller endring av

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer