Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Motivasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Motivasjon"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Tema: Motivasjon Nr årgang

2 Marit Kleppe Egge Redaktør Motivasjon og demotiverende snubletråder Motivasjon er en grunnleggende kilde til alt vi foretar oss. Ordet kommer av det latinske verbet movere som betyr å bevege. Er vi motiverte, beveger vi oss altså i retning av noe for eksempel et nytt prosjekt, en ny innsikt, eller rett og slett en ny dag på jobben. Motivasjonsteori er et bredt og komplekst felt innen psykologien der en blant annet søker å finne ut av hva som motiverer til handling. Medlemsundersøkelser i Norsk Lektorlag, og i hovedorganisasjonen Akademikerne, viser at indre motivasjonsfaktorer som engasjement og interesse for eget fag er sentrale drivkrefter, noe også intervjuet med lektorene ved Hetland videregående skole bekrefter. Men faginteresse alene betaler ingen regninger. I sin betraktning omkring lønn og verdsetting uttrykker leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, bekymring for hvordan akademisk arbeidskraft verdsettes, og hvordan dette påvirker motivasjonen for å ta høyere utdanning. I m slowly becoming a convert to the principle that you can t motivate people to do things, you can only demotivate them. The primary job of the manager is not to empower but to remove obstacles, er et mye brukt sitat av Scott Adams. Et temanummer om motivasjon vil naturligvis automatisk også handle om hva som demotiverer. Med de rekrutteringsutfordringene norsk skole står overfor, bør skoleeiere og skolepolitikere se opp for demotiverende snubletråder. I dette nummeret av Lektorbladet pekes det på flere slike. For å opprettholde motivasjon trenger vi også inspirasjon. En av høstens aktuelle forfattere, Knut Nærum, forteller om noen av sine inspirasjonskilder til Lektorbladets lesere. Noen ganger kan det være både inspirerende og motiverende å oppleve mennesker som er i stand til å evaluere sine egne teorier. Psykolog og pedagogisk konsulent, Sten Clod Poulsen, har foretatt slik selvransakelse i full offentlighet. I dette Lektorbladet kan du lese Poulsens omdiskuterte kronikk og et intervju med kronikkforfatteren. God lesning! Språkrøre Totalt forbudt Hun var en veldig enestående lærer, uttalte forleden en femtiåring om gamlelæreren sin. Rørende, vil noen si. Men ganske rart. Det blir som å si: Han satte det litt på spissen. Som om en gjenstand kan befinne seg litt på en spiss! De fleste metaforer er jo hentet fra det virkelige liv ofte tidligere tiders liv, riktignok, men vi forstår at i en tid da noen ennå benyttet spyd, for eksempel, måtte tingen enten befinne seg på spissen eller ikke. Sånn også med enestående, det finnes ingen grader av det enestående. Står man som den eneste på toppen, da står man på toppen. Alene. Og hvis det er totalt forbudt for elevene å bruke internett til eksamen, kan en lure på hvor mye de kan benytte seg av internett hvis det bare er litt forbudt eller sånn passe forbudt eller rett og slett forbudt. Kanskje vi like godt skulle bli enige om at når det er forbudt å bruke internett, så er det forbudt. Totalt! Forbudt er forbudt, enestående er enestående, en spiss er en spiss. 2 Lektorbladet nr. 5-10

3 innhold 14 Motivasjonsparadokset Faste spalter: Språkrøre... s. 2 Politisk leder har ordet... s. 4 Jobben min... s. 27 Fra generalsekretæren... s. 30 Organisasjonsnytt... s. 32 Juridisk talt... s Nærum med nye litterære parodier TEMA: Motivasjon Motiverende skole?... s. 4 Motiveres av fagene sine og av ivrige elever... s. 6 Elever om motivasjon... s. 9 Motorer for motivasjon... s. 10 Lønn, verdsetting og utdanningsvalg... s. 12 Motivasjonsparadokset, gjesteskribent Trond Berg Eriksen... s Undskyld, vi tog fejl Dansk pedagogikk-kritikk Aktuelt: I korte trekk... s. 16 Undskyld, vi tog fejl... s. 20 Har fått sterke reaksjoner... s. 22 PISA sannheten om skolen (bokanmeldelse)... s. 23 Matematikk-kunnskaper til bekymring... s. 24 Forsøksordning med færre karakterer... s. 26 Karakterer og klager... s. 31 Forsidefoto: Marit Kleppe Egge LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5 oktober årgang ISSN: X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag, ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Tlf: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB6/10 er 9. november med utsendelse 3. desember. Redaksjonen av dette nummeret ble avsluttet 1. oktober. Lektorbladet nr

4 politisk leder har ordet Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka MOTIVERENDE SKOLE? Norsk Lektorlag registrerer politisk bekymring for at Norge kan tape terreng i det internasjonale utdanningsracet og i kampen om de gode hodene. Vi savner imidlertid en debatt om hvordan samfunnet, bortsett fra festtalene, motiverer til utdanning. Av: Gro Elisabeth Paulsen Lønnsforholdene i Norge gir relativt lav økonomisk gevinst for høy utdanning. Akademiske grader og titler gir heller ikke høy status. Det viser seg stadig umulig å få lektortittelen tatt i bruk, for eksempel i regjeringens GNIST-kampanje. Samtidig uttrykkes det sterke forventninger om at skolen skal motivere elevene til faglig innsats. Dette må først og fremst gjøres ved å stimulere den indre motivasjon hos hver enkelt. Lærelyst, nysgjerrighet og systematisk vitebegjær skal gi indre drivkraft til å utnytte eget potensial. Debatten om frafallet i skolen handler ofte om bebreidelser mot skolen eller mot lærerne, som svikter i motiveringen av elevene. Parallelt med bebreidelsene ser vi en økende anerkjennelse av lærerens nøkkelrolle. Skolen kan rett og slett ikke lykkes uten dyktige lærere og lektorer. Det er nettopp i det mellommenneskelige møtet mellom en kunnskapsrik lærer og en vitelysten elev at skolens hverdagsliv når sine motivasjonstopper. Hvorfor er da ikke skolepolitikere mer opptatt av å spørre om hvilket skolesystem eller hvilke rammebetingelser som trengs for å understøtte både elever og lærere i motiveringsarbeidet? Regjeringen lanserte ved skolestart kampanjen Ny GIV for å bedre gjennomføringen i videregående skole. Flere tiltak rettet mot elevene listes opp, og de kan sikkert alle bidra til noe positivt. Men samlet sett viderefører tiltakene en skolepolitisk tenkning som har vist seg mangelfull. Med en virkelig ny giv kunne vi forventet større vilje og evne Den elevsentrerte skolen ser ikke ut til å styrke elevenes indre motivasjon. Kanskje er det nettopp det motsatte, klare faglige krav og real motstand, som ansporer, gir selvbevissthet og energi. til å stille mer grunnleggende spørsmål ved viktige utviklingstrekk i skolen. Den elevsentrerte skolen Det er et paradoks at denne omsorgsfulle skolen, som har senket de faglige kravene for å ikke stresse elevene, og som gjerne tilpasser seg elevenes ønsker og preferanser, ikke lykkes med å motivere flere elever. Andelen av ungdomskullet som gjennomfører videregående opplæring, har som kjent vært stabil de siste 20 årene. Men i løpet av denne perioden har skolen endret seg mye, og studier av skolens styringsdokumenter viser en klar utvikling fra den fagsentrerte til den elevsentrerte skolen fra 1970-tallet og fram til i dag. Vitenskapsfilosof Atle Måseide har pekt på hvordan pedagogikken trengte bort fagene og ryddet vei slik at det han i en spissformulering kaller pedagogiske omsorgsberserkar fikk dominere skolen. Professor Erling Lars Dale har pekt på ettergivenhet som undervisningsstrategi i en grunnskole der elever ble rost uansett fag- 4 Lektorbladet nr. 5-10

5 lige prestasjoner. Nyere forskningsprosjekt peker på at lærere oftere gir de flinke elevene faglig kritikk, mens de faglig svake heller får sosialpedagogisk, eller terapeutisk, tilbakemelding og oppmuntring. Dette kan oppfattes som en strategi for å motivere ulike elever i en elevsentret skole som ikke utfordrer eller stiller ubehagelige krav. I løpet av de siste tiårene har skolen prøvd utallige pedagogiske metoder. Sosiolog Ove Skarpenes har kalt fenomenet pedosentrisme. Mye kan tyde på at skolen kanskje bare på overflaten ble elevsentert, mens den egentlig først og fremst ble pedosentrisk da fagene mistet sin legitimitet som sentrum for virksomheten. Samtidig med at faglig undervisning og faglige mål ble en stadig mindre vesentlig del av den helhetlige kompetansen, ble elevene møtt med underforståtte og harde krav om å definere egne læringsmål, egne læringsmetoder og ta ansvar for egen selvrealisering. Dobbeltkommunikasjon Den tilsynelatende omsorgsfulle skolen rammer sosialt skjevt og gir mange unge et sviktende grunnlag for videregående opplæring og høyere utdanning. Dobbeltkommunikasjonen i skoleideologien vektlegging av at alle skal og må ta utdanning, og samtidig en aksept for at mange slett ikke henger med faglig kan oppleves som forvirrende eller som hykleri. Skarpenes 1 peker på at det selvrealiserende menneskesynet i skolens styringsdokumenter er problematisk og kan føre til flere tapere og mer usympatiske vinnere. Han løfter også fram begrepet anomi en betegnelse brukt av Durkheim på en tilstand av verdi- og normoppløsning eller sosial forvirring. Tilstanden kan videreutvikles til psykisk anomi som blir en trussel mot menneskers livsevne. Dette må være den ytterste form for demotivasjon. Problematisk lydhørhet Elevsentrismen er innført av hensyn til elevene og for elevene. Fagene er i økende grad innrettet på ungdomskulturens premisser og i mindre grad mot å utvide perspektivet til voksenverdenen. Kravet om tilpasning har av mange blitt forstått som at skolen først og fremst skal la den sårbare unge få være i fred. Ungdomspsykiater Wilkinson 2 har beskrevet prosesser som fører til utvikling av unnvikende atferd og psykisk sykdom hos unge, og som i neste omgang fører til frafall. Debatten om frafallet i skolen handler ofte om bebreidelser mot skolen eller mot lærerne, som svikter i motiveringen av elevene. Han skriver blant annet: I mellommenneskelig forstand er det nødvendig med en avbalansert lydhørhet overfor andres symptomer for å unngå en prosess med forsterkning av ubetydeligheter. Når den elevsentrerte skolen ikke lykkes med å motivere elevene, kan det komme av at lydhørheten ikke har vært avbalansert, for eksempel med passende doser av faglige krav. Den elevrettighetssentrerte skolen Mange håpet at Kunnskapsløftet skulle føre til mer balanse, blant annet fordi lærerne ble lovet pedagogisk metodefrihet, og mange er nå skuffet over den vendingen reformen har tatt. De formaliserte prosedyrene som skal ivareta elevenes rettigheter, er blitt det nye navet som skolens virksomhet dreier om. Skolen er blitt enda mer elevsentrert, men i en formalistisk og juridisk forstand. Dette grepet virker ikke motiverende, verken på elever eller lærere, og det tapper skolens krefter. Enkeltelever som utnytter systemet, oppnår mye individuell service når retten til standpunktkarakter skal oppfylles. Flere elever erfarer og lærer at juks, plagiat og skulk lønner seg. Normløsheten, for eksempel når det gjelder plagiat til eksamen, gir liten støtte til lærernes arbeid for å motivere elevene til hardt, langsiktig og systematisk læringsarbeid. Faren for anomiske tilstander ser ikke ut til å være redusert med Kunnskapsløftet. Den elevsentrerte skolen ser ikke ut til å styrke elevenes indre motivasjon. Kanskje er det nettopp det motsatte, klare faglige krav og real motstand, som ansporer, gir selvbevissthet og energi. I debatten om universitetenes rolle uttalte professor Bernt Hagtvet nylig at det å senke kravene til noen er en subtil form for undertrykking. Jeg mener han har rett i det. Denne formen for undertrykking er dobbelt farlig fordi den fører til apati og hjelpeløshet, mens mer direkte former for undertrykking lettere motiverer til opprør. Både navnet Kunnskapsløftet og mange sider ved reformen har potensial til å gi økt motivasjon for kunnskapsutvikling og utdanning. Dette har skapt en viss optimisme i skolen. Samtidig etterlyses sterkere vilje til å undersøke hvorfor og hvordan norsk skole kom ut av kurs etter de forrige reformene. 1 Ove Skarpenes: Anomiske tilstander i skolen? 2 Simon R. Wilkinson i Aftenposten : Problematisk lydhørhet Lektorbladet nr

6 TEMA: motivasjon Motiveres av fagene sin De er glad i fagene sine og synes undervisning kan gi gylne øyeblikk. Derfor er Annette Stokkeland, Sølvi Johnsrud og Svein Arne Arnesen motivert til å fortsette som lektorer i videregående skole. Motivasjonstruslene heter byråkrati og mindre fleksibel arbeidstid. Svarene våre på hva som motiverer og demotiverer, er neppe særlig originale, fastslår lektorene ved Hetland videregående skole i Stavanger. De tar i mot på nye Hetland videregående skole, som ble gjenåpnet i februar i år. Den gamle hesteskoformede skolen er totalrenovert og har fått et helt nytt tilbygg med blant annet kantine, auditorier og flere nye klasse- og grupperom. For min del har det vært svært motiverende å ta i bruk den nye skolen. Vi har fått lyse, flotte rom og bedre teknisk undervisningsutstyr. Jeg synes det fysiske arbeidsmiljøet også har mye å si for trivsel. sier Svein Arne Arnesen, matematikklærer og tillitsvalgt ved Hetland videregående skole. Ja, de nye lokalene er flotte, men med den nye klasseromsstrukturen kan det likevel være en fare for at lærere opplever sin rolle mer ensidig som veiledere enn som ledere og kunnskapsformidlere i klasserommet, mener Stokkeland og Johnsrud. Fag kommer først Hetland har 600 elevplasser og tilbyr studiespesialisering og medier og kommunikasjon. Søkningen til skolen økte betraktelig det første året med ny skole, og lektorene merker at de har elevgrupper som er ivrige og motiverte. Vi har svært lærevillige elever her ved skolen. Det motiverer oss enormt, mener lektorene. Å formidle et fag de er glad i og ha tilstrekkelig tid til å forberede denne fagformidling står høyt på listen over motivasjonsfaktorer. Jeg synes det er veldig kjekt å undervise i fagene mine. Likevel er det ikke til å komme bort fra at norsk er et fag som også kan stjele mye motivasjon, spesielt i starten av en yrkeskarriere, mener Sølvi Johnsrud. Johnsrud er filolog med norsk, historie og engelsk, og har tretti års erfaring som lærer. Hun kan forstå kolleger som vegrer seg for å undervise i norsk, spesielt en del yngre lærere synes praksissjokket blir ekstra tøft når de stadig må sette seg ned med store rettebunker. Det er synd, men forståelig, at mange kvier seg på grunn av belastningen med å rette besvarelser og gi vurderinger gjennom tre karakterer, supplerer Annette Stokkeland, som også er filolog med fagene norsk, historie, fransk og tysk og har undervist i skolen i 25 år. Dokumenterer alt I likhet med mange andre lærere i norsk skole er trioen fra Hetland bekymret for de økte kravene til skriftlig elevvurdering og andre former for dokumentasjon. Tenk om vi kunne ha byttet ut noe av all den tiden vi bruker til skjemaer, til å jobbe med faglige forberedelser. Det tror jeg alle lærere ville ha satt pris på. For meg er det først og fremst denne byråkratiseringen som ødelegger for lysten til å fortsette i skolen. Det er rett og slett umulig å gjennomføre alt dette innenfor 6 Lektorbladet nr. 5-10

7 e og av ivrige elever dagens arbeidstidsordning, sier Annette Stokkeland. Dokumentasjon er viktig og nødvendig, men oftest er det et behov fra skoleeier og skoleledelse som ligger bak stadig nye krav til dokumentasjon. Disse er sjelden initiert av lærere, og det er ikke alltid mulig å se noen stor og positiv effekt av ekstraarbeidet dette fører med seg, mener Johnsrud. God ledelse God ledelse opplevelses som en viktig faktor for å være motivert og holde seg motivert. Tilstrekkelig informasjon, muligheter for medbestemmelse, tilrettelegging for faglig påfyll og etterutdanning og regelmessige tilbakemeldinger hører med i lektorenes forventninger til skoleledelsen. Det er viktig å ha ledere som er til stede, ikke bare fysisk, men også men- Annette Stokkeland, Svein Arne Arnesen og Sølvi Johnsrud er motivert for flere år med undervisning i videregående skole. Vi har svært lærevillige elever her ved skolen, og det inspirerer veldig, sier lektorene. Svein Arne Arnesen har mange års arbeidserfaring fra næringslivet. Nå trives han godt som lektor i matematikk og informasjonsteknologi. Lektorbladet nr

8 TEMA: motivasjon talt. Jeg setter pris god informasjon, og med det mener jeg informasjon som sier både hva som er bestemt og hvorfor, mener Stokkeland. Hvor viktig er lønn som motivasjonsfaktor? Viktig, men ikke det vesentligste, mener kollegene. De er mer opptatt av arbeidstid og fleksibilitet. Lønn sier selvfølgelig noe om verdsetting, og verdsetting gir motivasjon. Da jeg begynte i skolen etter mange år i privat næringsliv, var jeg likevel klar over at det innebar et lønnssprang i motsatt retning. Det som først og fremst motiverte til å bytte jobb, var behovet for kortere pendlervei og dessuten å slippe over hundre reisedøgn i året og et kontinuerlig press om inntjening, forteller Svein Arne Arnesen. Savner fleksibilitet Arnesen er realist med fagene informasjonsteknologi og matematikk. Han begynte ved Hetland videregående skole for åtte år siden. Undervisning gir naturligvis helt andre utfordringer enn det jeg hadde i den forrige jobben min, men jeg liker det fokuset en har som lektor. Det er stort sett veldig hyggelig å jobbe med kunnskapsformidling og med ungdom. Jeg har mye nærmere kontakt med elevene enn det jeg hadde med næringslivskundene, sier Arnesen. Han undrer seg imidlertid over at skoleverket går i motsatt retning av næringslivet når det gjelder fleksibilitet. Jeg synes det er pussig at en kunnskapsbedrift som skolen i stor grad administreres som en produksjonsbedrift. Mens andre kunnskapsbedrifter blir mer og mer fleksible overfor ansatte når det gjelder arbeidstid, har skoleverket gått i motsatt retning. Det kan oppleves som firkantet og overvåkende, og dermed også til tider demotiverende, mener han. Det fysiske arbeidsmijøet kan også være en motivasjonsfaktor. I februar gjenåpnet Hetland videregående skole etter nybygging og restaurering. Nødvendig ballast På andre områder kan det derimot oppleves som positivt og motiverende at skolen blir en motvekt til andre samfunnstrender. Skolen blir på mange måter en motkultur til det kjappe og lettvinte, og vi setter pris på at det nå ser ut til å være en dreining i retning av større krav til faglig kunnskap og fordypning. Det føles bra å representere en slik motvekt og vise elevene hvor mye de kan ha igjen for å fordype seg i noe og konsentrere seg over lang tid. Vi skal ikke dilte etter ungdommen på deres områder, men gi dem en balanse og en annen form for ballast. Det bør være mulig å representere en motkultur uten å virke kjedelige og gammeldagse av den grunn, mener lektorene. 8 Lektorbladet nr. 5-10

9 Det beste er lærere som viser at de er glade i faget sitt Lærere som er entusiastiske for faget sitt, som kan faget sitt godt, og som er villige til å variere undervisningen, er de lærerne som motiverer oss best, mener tredjeklassinger ved Hetland videregående skole. Catalina Thomsen, Inger Gine Sørbø, Gunvor Oline Frafjord og Emil Gadolin er avgangselever ved Hetland videregående skole. Jentene har realfag som programfag, mens Emil har valgt fordypning i samfunnsfag. Selv om de har forskjellige fag og lærere, har de temmelig sammenfallende oppfatning av hva som skal til for å motivere dem. Og de tar mye egenansvar for motivasjon. Å lære mest mulig på videregående skole er først og fremst elevenes ansvar, ikke lærernes, konkluderer de. Emil Gadolin, Inger Gine Sørbø, Gunvor Oline Frafjord og Catalina Thomsen er avgangselever ved Hetland videregående skole utenfor Stavanger. Her er elevenes liste over hva som motiverer og demotiverer. Motivasjonsfaktorer: Gode karakterer, men først og fremst rettferdige karakterer. Entusiastiske lærere som viser at de er glade i faget sitt. Lærere som kan faget sitt godt. Klassemiljøet medelever som er interessert i å jobbe og har ambisjoner om å få til noe. Lærere som er til stede og følger med. Fellesfag som er knyttet opp mot hverandre slik at det en lærer i ett fag, har overføringsverdi til et annet. Variasjon av læringsformer Å kunne velge egne læringsstrategier Lyse og pene klasserom med god ventilasjon Teknisk utstyr som fungerer (prosjektorer, tekniske tavler osv) og dette virker demotiverende: Å jobbe med prosjekter der arbeidsfordelingene i gruppen er skeiv, og der lærerne ikke legger merke til hvem som jobber, og hvem som sluntrer unna. Støy. Det er greit med faglig bråk, men ikke diskusjoner om for eksempel nye solbriller. Å ha fag en ikke skjønner vitsen med, eller fag der det er dårlig samsvar mellom undervisning og hvor viktige fagene er på karakterkortet (for eksempel nynorsk). Når mange i klassen eller gruppen bruker pc til helt andre ting enn undervisning. Lektorbladet nr

10 TEMA: motivasjon Bård Kuvaas Foto: Handelshøyskolen BI Motorer for motivasjon Forskning viser at indre motivasjon er den viktigste drivkraften for å gjøre en god jobb. Opplevelse av autonomi, mestring og frihet til å planlegge arbeidsoppgaver er vesentlige faktorer for å skape slik motivasjon, fastslår professor Bård Kuvaas. Kuvaas er professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Han har forsket på hva som motiverer ledere og ansatte til innsats, og sett på sammenhengen mellom motivasjon og ulike typer belønningssystemer. Kuvaas har gjort en rekke studier av indre motivasjon, og i 2009 publiserte han en studie basert på cirka 800 ansatte i tre norske kommuner i det vitenskapelige tidsskriftet Employee Relations. Noen av hovedfunnene er: Høyt indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner enn de som er motivert av ytre forhold, som for eksempel lønn og prestisje. Høyt indre motiverte medarbeidere presterer bedre også når de har stillinger og oppgaver som kanskje ikke virker fullt så spennende i utgangspunktet. Høyt indre motiverte medarbeidere opplever stor grad av frihet til å planlegge og utføre arbeidsoppgavene sine. Høyt indre motiverte medarbeidere opplever av lederne styrker følelsen deres av å være kompetent i jobben og oppfordrer til selvstendighet og utvikling. Autonomi og jobbmestring Hovedkjennetegn på det vi kaller høyt indre motiverte medarbeidere, er at de blir inspirerte og engasjerte av jobben de gjør. De går til den med glede og entusiasme, samtidig som de leverer gode arbeidsprestasjoner og stiller opp for å hjelpe sine kolleger, sier Kuvaas. Gjennom forskningsprosjektene sine har han funnet ut at de mest relevante kildene til indre motivasjon er opplevelse av autonomi, opplevelse av å mestre jobben, og det å være en del av meningsfulle prosjekter sammen med andre. Dette gjør at undervisnings- og formidlingsoppgaver i utgangspunktet har alt som skal til for å få høy indre motivasjon. Snakker vi undervisning, vil nok også faglig engasjement være viktig, men det kan like mye være en del av den indre motivasjonen som en kilde til det, sier Kuvaas. Ledere legger premissene Siden ledere ofte legger premisser for grad av selvbestemmelse i jobben, spiller ledelse en avgjørende rolle når det gjelder å skape motivasjon blant medarbeidere. Kuvaas mener at kjennetegn på gode ledere i all hovedsak er de samme i kunnskapsbedrifter som i andre organisasjoner. Men i kunnskapsbedrifter er det ekstra viktig å være ydmyk overfor medarbeidernes kompetanse og deres lojalitet til fag og spesialistområder. Opplever man å bli kontrollert og styrt av ledere eller ledelsessystemer er det gift for indre motivasjon, fastslår Kuvaas. Han mener det er helt vesentlig for ledere å forstå at rutiner og ledelsessystemer må baseres på det store flertall som fungerer godt. Mange ledere og organisasjoner tør ikke å håndtere problemer med enkeltmedarbeidere som enkeltstående problemer og 10 Lektorbladet nr. 5-10

11 utvikler kontroll- og styringssystemer som kanskje får tatt tak i problemmedarbeideren, men som også hindrer det store velfungerende flertallet i å gjøre den gode jobben de ønsker å gjøre, sier han. Kuvaas tror at slik én for alle, alle for én -tenkning er en årsak til at de som har ledelsesansvar ofte satser på mange kontrolltiltak og dermed ikke våger å følge prinsippet om at indre motivasjon generelt gir bedre resultater. Andre årsaker kan være manglende kunnskap om forskning som viser hvordan en kan få det meste ut av medarbeiderne. Positiv dreining Kuvaas undersøkelse om motivasjon ble gjort blant kommunalt ansatte i alle sektorer, og professoren har ikke gjort noen undersøkelser av undervisningssektoren spesifikt. Han har likevel merket seg noen utviklingstrekk når det gjelder motivasjon og incentiver. Når det gjelder den indre motivasjonen, er mitt inntrykk gjennom media og skolepolitiske debatter at fag og faglige resultater er i vinden igjen. Det burde forhåpentligvis være en motivasjonsfaktor for mange lærere. Når fagfolk likevel opplever at fag kommer i bakgrunnen, er det verdt å lytte. Slik jeg forstår god fagdidaktikk skal det blant annet ikke være noen konflikt i balansen mellom pedagogikk og fag, sier Kuvaas. Han mener det er et paradoks at målstyrings- og kontrolliveren ser ut til å leve i beste velgående i undervisningssektoren. Vi ser jo blant annet av FAFO-rapporten om tidstyvene i skolen at lærerne i videregående skole opplever å bruke altfor mye tid på dokumentasjon av elevvurderinger og testing av elever, og for lite tid til å gi individuelle tilbakemelding. Man behøver ikke ha lest mye læringspsykologi eller motivasjonspsykologi for å forstå hva som gir best grunnlag for læring, understreker Kuvaas. God og rettferdig lønn Når det gjelder økonomiske incentiver, er en av Kuvaas forskningsbaserte konklusjoner at de som virkelig gjør en god jobb, liker å bli godt betalt, men at god betaling er ikke årsaken til at de gjøre en ekstra god jobb. Hans råd er å betale de ansatte godt, og på en måte som oppfattes rettferdig. Mitt inntrykk er at lærerne har liten tro på individuell bonusavlønning et system som jo fungerer best for oppgaver som er én- eller todimensjonale, hvor det er lite behov for samarbeid og lett å måle akseptabelt resultat. Det er imidlertid ikke noe i veien for individuelle faste lønnstillegg dersom disse har legitimitet. For å oppnå slik legitimitet må kriteriene være klare og rektor må ha tilstrekkelig informasjon, understreker Kuvaas. Lektorbladet nr

12 TEMA: motivasjon Lønn, verdsetting og utdanningsvalg Av: Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag De fleste vil være enige i at økonomiske incentiver påvirker både yrkesvalg og motivasjon for å ta utdanning. Sammenhengene mellom lønn og sosial status er et politisk ømtålig tema, og man omgår og unngår helst en debatt om det norske samfunnets lønnsmessige verdsetting av utdanning. Norsk Lektorlag mener at en slik debatt må tas hvis Norge skal hevde seg som kunnskapsnasjon i framtida. Både regjering og opposisjon har uttrykt sterk bekymring for frafallet i videregående skole. Det er også gode grunner til å bekymre seg for utviklingen innen høyere utdanning. Rapporten fra Education at a Glance 2010 (OECD) viser at studentutviklingen i Norge har stagnert sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne seg med. Lav personlig gevinst Antall personer som begynner på høyere utdanning, målt som andel av et årskull, har gått ned fra 76 prosent i 2003 til 71 prosent i Norge ligger faktisk litt under gjennomsnittet for OECD-landene på 72 prosent. Samtidig peker den samme rapporten på at den personlige gevinsten ved å ta høyere utdanning i Norge ligger under OECD-gjennomsnittet. For norske menn er netto nåverdi av høyere utdanning nærmere USD, mens OECD-gjennomsnittet for menn ligger på over USD. For kvinner er gevinsten av høyere utdanning USD i OECD mot under i Norge. Lønnspremien av høyere utdanning er på over 50 prosent i 2/3 av OECD-landene, mens den er under 30 prosent i Norge. Økende frafall i høyere utdanning Antall kandidater som uteksamineres årlig i Norge, tilsvarer 42 prosent av et årskull. Også her ligger Norge under gjennomsnittet i OECD som er 48 prosent. Dette skyldes både en relativt lav rekruttering til høyere utdanning, og at Norge har en høyere frafallsprosent i høyere utdanning enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det bør altså forventes økt politisk bekymring for frafallet i høyere utdanning. Det viser seg å være en myte at de skoleflinke ungdommene alltids klarer seg. Lønnsomt for menn å ta fagbrev Education at a Glance viser at Norge på tross av det store frafallet i videregående skole ligger meget godt an når det gjelder antall som oppnår kvalifikasjoner på videregående nivå, altså studiekompetanse eller fagbrev. Det er særlig de mange som tar fagbrev i voksen alder, som trekker de norske tallene opp. OECD peker da også på at i Norge er det svært lønnsomt for menn å ta fagbrev. Rapporten viser at hvis man tar hensyn til utgifter og inntekter over hele livsløpet, vil en mann som fullfører videregående opplæring i Norge, tjene hele USD på dette netto i løpet av livet. Bare i Storbritannia og Østerrike er det mer lønnsomt for menn å fullføre videregående opplæring. For kvinner derimot, er gevinsten i Norge bare USD for fullført videregående, noe som er noe lavere enn OECD-gjennomsnittet. Fra Akademikernes medlemsundersøkelse: 82 prosent av medlemmene har ingen planer om å skifte jobb de nærmeste årene. Flest medlemmer legger vekt på faglige utfordringer og faglig miljø dersom man skulle skifte arbeidsgiver. Av ulike tilbud fra arbeidsgiver er det fleksibel arbeidstid som skiller seg mest ut som spesielt viktig for medlemmene. Nesten samtlige medlemmer i offentlig sektor mener lønnen ville være høyere dersom man var ansatt i privat sektor. 65 prosent tror man ville hatt mer enn kroner mer i lønn. Dette er en økning i forhold til Medlemsundersøkelsen ble gjennomført i Lektorbladet nr. 5-10

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Kari Svarttjernet Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Aker universitetssykehus HF NSH Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2007 Hvordan vet du

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis

MAJ 2011. Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis MAJ 2011 Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Paideia - Tidsskrift for professionel pædagogisk praksis Udgiver Tidsskriftet udgives af Center for Videnbaseret Pædagogisk Praksis, University College

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange.

Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Den andre dagen av professor Tom Tiller Skolen brenner Rapportene om ildspåsettelser av nåværende og tidligere elever er mange. Skolen har tatt utvendig fyr. Et enda større problem er det når skolen setter

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Per Olaf Aamodt 01-02-03 Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Innlegg på Gyldendal Videregående konferanse 2012 Oversikt over dette innlegget Foredragets tittel: vanskelig å

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer