Råd og vink av Ronald Grini

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Råd og vink av Ronald Grini"

Transkript

1 Råd og vink av Ronald Grini Helsetjenesten består av Psykososial helsetjeneste, Gløshaugen legesenter og helsestasjon for studenter. I Psykososial helsetjeneste er det ansatt psykologer, psykiatriske sykepleiere, kliniske sosionomer og helsesekretærer. Vi tilbyr rådgiving/veiledning, kortvarig individualterapi og gruppeterapi. Gløshaugen legesenter utfører vanlige legetjenester og har lang erfaring i å behandle medisinske problemer hos unge voksne. Her er det ansatt leger, sykepleiere, helsesekretærer og sekretærer. Senteret er åpent for de studenter som har valgt lege der gjennom fastlegeordningen. Her drives også forebyggende arbeid. Helsestasjon for studenter er åpen hver onsdag fra kl , i lokalene til Gløshaugen legesenter på Gløshaugen. Helsestasjonen hjelper deg blant annet med veiledning om prevensjon, kjønnsykdommer og testing av Klamydia. I tillegg veiledning og undersøkelse ved spørsmål om abort. Psykososial helsetjeneste Gløshaugen legesenter Helsestasjon for studenter Psykolog Ronald Grini Om forfatteren: Ronald Grini ble utdannet cand.psychol. fra Universitetet i Oslo våren Han har siden 1972 vært spesialist i klinisk psykologi og har bred erfaring som psykolog og psykoterapeut. I to tiår var han tilknyttet helsetjenesten i SiT. Nå er han pensjonist, men har helt opp til det siste tatt studenter i behandling for oss. INNHOLD Forord 3 Innledning 7 Menneskesynet 7 Takkeord 7 1 Studenter er mennesker Fra ung til voksen 8 Studenttilværelsen 9 Evnen til å være alene 9 Foreldrene 10 2 Trygghet og selvaktualisering Behovspyramiden 12 1 De fysiologiske behovene 12 2 Trygghetsbehovene 12 3 Kontaktbehovene 12

2 4 Selvhevdelsesbehovene 13 5 Selvaktualiseringsbehovene 13 Funksjonell autonomi 13 Hvem har ansvaret for studentenes behov? 14 3 Stress og angst på universitet og høyskoler Press skaper angst 16 Studiestress 17 Prestasjonsangst 18 Lærerfrykt 20 4 Håndtering av stress og angst Avslappingsøvelser 21 Selvavspenning 21 En kort-teknikk 24 Naturlige avspenningsrytmer 24 Avslappingsparadokset 25 Gradvis eksponering 25 Grensesetting 26 Prosesstenkning 26 Visualisering 26 5 Kunsten å arbeide med seg selv Hjelp til selvhjelp 27 Bruk hele hjernen 28 Aktiv grubling 29 Samle drømmer 30 Naturlige transer 30 Skriv dagbok 31 Notater 32 Innledning M enneskes yne t Studentene kommer til universitetene og høgskolene for å studere, og det forventes at de er motiverte og har tilstrekkelige forutsetninger for det studium de velger. Studiestedene skal gi undervisning på høyt nivå. Men studentene er helt alminnelige mennesker med sine behov, bekymringer, svakheter og problemer. Det blir derfor altfor snevert å se på studenter bare som studenter! For å forstå hva det vil si å være student, trenger vi et menneskesyn som omfatter hele personen. Takk til alle studentene som gjennom årene har søkt meg som psykolog og psykoterapeut og som i tusenvis av fortrolige samtaletimer har delt tanker og bekymringer med meg og gitt meg

3 mitt viktigste erfaringsmateriale. til Studentsamskipnaden i Trondheim som viste interesse og tok på seg de praktiske tingene med boka. til alle de jeg har fått samarbeide med gjennom to tiår i studenthelsetjenesten. til mine tre barn som både har kommet med ideer og gitt meg anledning til å erfare studenttilværelsen fra foreldreposisjonen. Studenter er mennesker Ronald Grini Fra ung til voksen Gjennom livsløpet går vi fra total avhengighet og gradvis mot selvstendighet og uavhengighet. Den første store prøven skjer i det vi kommer ut i verden fra mors mage, får klippet navlestrengen og deretter må ta i bruk våre egne lunger og selv sørge for maten via mors bryst. Den indre selvreguleringen tar hånd om dette under forutsetning av at vi får god nok hjelp utenfra. Tingene skjer steg for steg og trinn for trinn, helt naturlig, dersom vi hele tiden får god nok støtte og omsorg fra de som satte oss inn i verden eller fra andre som fungerer i deres sted. Dersom alt går bra, blir vi stadig mer selvstendige og uavhengige. Ideelt sett vil vi en vakker dag, glade og tilfredse, forlate redet og gå ut i verden på egen hånd, mens foreldrene vinker farvel. Men så smertefritt går det sjelden i virkeligheten! Selvstendiggjøringen forårsaker kollisjoner med omgivelsene og kan være en smertefull prosess med konflikter og problemer. Studenter flest tilhører aldersgruppen ung voksen. De er på vei fra ungdom til fullt voksenliv, på vandringen fra det relativt uforpliktende til det sterkt forpliktende. De kjenner seg ofte usikre og er engstelige for ikke å finne sin plass i tilværelsen. De søker stabile forhold til andre mennesker, samtidig som de frykter ensomhet og avvisning. De skal etablere seg med arbeid og familie, med ansvar og forpliktelser. Fortrengt angst og utrygghet fra kriser og omveltninger tidligere i livet kan nå bli aktivert på nytt og legge stein til byrden. Alt går heldigvis stort sett bra, selv om det sjelden blir akkurat slik vi hadde drømt om. Studenttilværelsen Studentene kommer til universitetene og høgskolene fra forskjellige geografiske steder og sosiale miljøer. Det store innslaget av utenlandsstudenter forsterker disse ulikhetene. Mange studenter har ikke oppholdt seg på studiestedet tidligere og har heller ikke familie eller kjente der. De mister den daglige kontakten med hjemstedet og kommer inn i et miljø der de på mange måter må begynne på bar bakke. Mange opplever ensomhet i studenttilværelsen. De må bygge opp et nytt støtteapparat eller sosialt nettverk som erstatning for det de har forlatt. Hittil i skolesituasjonen har de vært blant dem som har hatt lett for teoretiske og boklige fag, men på universitetet og høgskolen er de ikke lenger blant de flinkeste. De fleste må nå finne seg i å tilhøre det store flertallet av vanlige, dyktige studenter. Dette blir en ny og vanskelig konkurransesituasjon som nører opp under stress og prestasjonsangst. Det kan være langt mellom «studentenes lykkelige dager» og virkelighetens verden.

4 Evnen til å være alene Vi kan føle oss ensomme selv om det er mennesker rundt oss på alle kanter. Slik er det også i studentmiljøet der kantinene, lesesalene og fellesarealene ofte kryr av medstudenter. Vi kjenner mange av utseende og kanskje hilser vi og veksler et par ord. Men den personlige kontakten mangler! Vi er altså ensomme selv om vi ikke er alene. Mange ganger kan følelsen av ensomhet henge sammen med at vi ikke har øvelse i å være alene. Kanskje trenger vi rett og slett å bli bedre til å tåle å være alene, til å trøste oss selv og til å lage hygge for oss selv. Det går an å være alene uten å være ensom! En student fortalte meg at hun hadde våknet en søndag morgen til et strålende vær. Sola skinte og hun kjente seg uthvilt og opplagt. Hun bestemte seg for å nyte denne formiddagen i ro og fred på hybelen. Hun åpnet vinduet, trakk fra gardinene og lot sola strømme inn. Da skjedde det noe. Noe stakk i samvittigheten. Det gikk ikke an å sitte inne i et slikt vær! På med joggeklærne og ut å løpe. Tenke på formen, få ned vekta. Opplevelsen av ro og velvære forduftet som dugg for sola. Andre ganger kan det handle om å være sosial, skaffe seg venner, gå mere ut osv. Det behøver ikke være noe galt med dette, men ofte er det stemmene til gamle autoriteter vi hører inne i oss. Formaninger følger oss utover i livet og blokkerer ting vi har lyst til å gjøre her og nå. Det kan være bra for vårt indre jeg å øve opp evnen til å være alene, til å opptre selvstendig og motstå press. Vi kan oppdage nye sider hos oss selv. Forholdet til andre blir naturligere og mer avslappet. Foreldrene Ung voksen alderen er en viktig, og ofte vanskelig alder når det gjelder forholdet til foreldre og familie. Overgangen fra den opprinnelige barn - voksen relasjonen i foreldreforholdet og til voksen - voksen relasjonen gir frihet, men kan også skape konflikter. Dersom naturlig selvstendiggjøring og frigjøring har stanset opp og blitt hengende igjen i bindinger og avhengigheter, vil studentstatusen og studenttilværelsen sette fart på utviklingen. Det kan bli smertefullt for foreldrene dersom de ikke forstår det som skjer og raskt innser at tiden nå er inne til å slippe taket. Mange unge som ennå ikke har lært å stå trygt på egne ben, blir konfrontert med nødvendigheten av å ta selvstendige valg og klare seg på egen hånd. Problemer kan oppstå når foreldrene kritiserer at barna forandrer levemåter, får nye omgangsvenner og nye interesser. Det hender de fortsatt venter at barna skal stå til regnskap med skoleprestasjoner og karakterer. Mange studenter går med skyldfølelse fordi de føler at foreldrene trenger dem hjemme. Andre er bekymret for foreldrenes helse, økonomi og samliv. Det hender at foreldre legger egne problemer og bekymringer på barna og bruker barna som trøstere og fortrolige. Mange studenter har fortalt hvor tungt dette kan kjennes og hvor hjelpeløse de kan føle seg når de prøver å forstå og sette mot i foreldrene sine. Telefonen kan bli en plage. Foreldre overvurderer i slike tilfelle barna. De glemmer at studenter har mer enn nok med studiene og problemene i sine egne liv! Trygghet og

5 selvaktualisering Behovspyramiden Psykologen Abraham Maslow har sammenliknet behovene våre med lagene i en pyramide. Han deler denne pyramiden inn i fem lag, det ene på det andre. De mest grunnleggende behovene ligger nederst i pyramiden. På toppen finnes de høyeste menneskelige behovene som Maslow kaller selvaktualiseringsbehovene. For å kunne fungere på det høyeste nivået, må de lavere behovsnivåene være dekket. Først de fysiologiske behovene, deretter trygghetsbehovene, kontaktbehovene og selvhevdelsesbehovene. 1 De fysiologiske behovene I behovspyramiden er de fysiologiske behovene grunnstenene: mat, drikke og beskyttelse mot kulde og varme. De er livsviktige! Det er disse de andre behovene bygger videre på. 2 Trygghetsbehovene Laget eller nivået som ligger over de fysiologiske behovene, kalles trygghetsbehovene: trygghet, stabilitet, struktur, orden og regelmessighet. 3 Kontaktbehovene Når de fysiologiske behovene og trygghetsbehovene er tilfredsstilt, vil kontaktbehovene komme i fokus. Det er behovene for kjærlighet, vennskap og kontakt. Disse er styrende for tanker, følelser og atferd inntil de er tilfredsstillende dekket. Da er det klart for neste behov på stigen, nemlig selvhevdelsesbehovene. 4 Selvhevdelsesbehovene Til selvhevdelsesbehovene regnes behovene for å gjøre seg gjeldende, vinne anerkjennelse og oppnå respekt. I studenttilværelsen tilfredsstilles disse behovene trolig først og fremst gjennom framgangen i studiene. Lærerne blir nøkkelpersoner! 5. Selvaktualiseringsbehovene På toppen av behovspyramiden finner vi selvaktualiseringsbehovene, som er de viktigste menneskelige behovene. I motsetning til de fire lagene nedover i pyramiden, er selvaktualiseringsbehovene umettelige. Vi gir aldri opp med å lære, leke, samle kunnskaper, forstå mer, skape ting, søke nye utfordringer og utvikle oss videre. Funksjonell autonomi Maslows motivasjonsteori inkluderer også det paradoks at mange mennesker realiserer seg selv fullt ut til tross for at de både sulter, fryser, lever farlig, mangler venner og undertrykkes. Det er nok av eksempler på dette rundt omkring i verden i dag. Ikke minst gjelder det kunstnere, intellektuelle og opposisjonelle. Selvaktualiseringsbehovene fungerer i slike tilfelle autonomt eller uavhengig av de lavere behovene. Det er likevel grenser for hvor mye vi kan tåle psykisk og fysisk i det lange løp, dersom organismen ikke får det den trenger av livsnødvendigheter. Maslows behovspyramide

6 Behovspyramiden er en hypotese og må ikke tolkes altfor skjematisk. Men den tydeliggjør og forklarer at vi bør ta vare på alle organismens behov for å fungere optimalt. Hvem har ansvaret for studentenes behov? Bruker vi «behovspyramiden» som hjelpemiddel til bedre å forstå studentenes behov, oppstår spørsmålet om ansvar. Skal studenten være sin egen lykkes smed eller er det skolenes ansvar at studentene får en trygg studietilværelse? De fleste vil svare at begge parter har ansvar. Men det vil være forskjellige meninger om hvor hovedansvaret skal ligge. Studentene kommer til universitetene og høgskolene for å studere. Hvor mye av tiden og kreftene bør de selv bruke på velferd og behovsdekning? Hvor mye bør studiestedet ta seg av? Og hva med storsamfunnet? Det er ingen uenighet om hvem som skal ha hovedansvaret for at undervisningstilbudene blir best mulige. Men hvem skal ha hovedansvaret for at de grunnleggende behovene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte? I idretten er det akseptert og anerkjent at et godt støtteapparat er nødvendig for at resultatene skal bli best mulige. Skolene og samskipnadene gjør mye for å fungere som støtteapparat for studentene. Det er nok å nevne spisesteder, boliger, helsetjenester og barnehager. Det finnes også mange slags trivselstiltak som studentene selv står for! Bør det gjøres enda mer? Dette er spørsmål om prioriteringer og beslutninger. Det handler om politikk. Slike spørsmål må jeg overlate til andre å svare på. Stress og angst på universitet og høgskoler Press skaper angst I skolen kommer prestasjonkravene til uttrykk gjennom eksamens- og karaktersystemene. Begrunnelsen for slike systemer er selvfølgelig å påvirke studieinnsatsen og studieresultatene på en positiv måte. Hypotesen er altså at karakterer og eksamener er bra for elevene og studentene. Denne tankegangen har som konsekvens at dersom innsatsen ved skolen og universitetet ikke utvikler seg som ønsket, vil man stramme til på kontrollsiden, i håp om å snu utviklingen. Dette kan skje gjennom å fokusere på maksimal studietid og studieprogresjon eller det oppstår tanker om «innsatskarakterer». Håpet er at «mer av det samme» vil rette opp skjevhetene og forbedre resultatene! Vi er inne i en årsak virkning eller lineær tankegang. Problemet er imidlertid at denne modellen overser at økt press på karakterer og prestasjoner vil skape stress og angst hos elevene og studentene. Og angsten blokkerer læring! Vi opplever dermed det paradoks at medisinen forverrer sykdommen. Skolemyndighetene står her overfor et alvorlig dilemma. Hvordan kan de redusere angst og stress for å gjøre læringsmiljøet bedre?

7 Systemendring er imidlertid ikke emne for denne boka. Jeg skal i det følgende i stedet komme med en del råd og vink om hvordan den enkelte student kan bli bedre til å håndtere sin egen stress og sin egen prestasjonsangst i studenttilværelsen. Studiestress Psykiske og fysiske påkjenninger på organismen kalles stressorer eller stressfaktorer. Kroppen kan reagere på disse med stressreaksjoner som hjertebank, skjelving, svetting, svimmelhet, spenninger og magetrøbbel. Når vi er stresset under eksamen, tenker vi kanskje at påkjenningene helt og holdent skyldes situasjonen. Men denne forklaringen er for enkel. For hvordan kan det ha seg at to studenter som er oppe til samme eksamen, likevel kan oppleve situasjonen på helt forskjellige måter. Den ene svetter og har hjertebank, mens den andre slapper av og trives. Det må være forskjeller i reaksjonsmåtene som gjør at den ene studenten reagerer med stress og den andre ikke! Studietida utsetter studentene for mye prestasjonspress. Studenter flest har sjelden følelsen av å være helt fri. De får ikke gjort nok og opplever mye usikkerhet. Med jevne mellomrom skal de bestå prøver og eksamener for å komme videre. De må gjøre laboratorieøvelser og levere oppgaver med tidsfrister. Pensum er nærmest uoverkommelig dersom de vil beherske alt. Derfor er det hele tiden mye de ikke rekker, men som de føler de burde rekke. Den individuelle bearbeidingen av stressfaktorene avgjør hvor mye stress det skal bli. Derfor er det viktig å lære seg å håndtere stress! Det som gjør påkjenningene i studietida alvorlige, er at de varer lenge og at studenter ofte setter store krav til seg selv. Stress som vi ikke får gjort oss ferdig med og som varer lenge, kan gå over fra å virke stimulerende og aktiviserende til å bli belastninger på organismen. Kroppen reagerer med psykofysiologiske og psykosomatiske symptomer. Vi kan utvikle krampaktighet og spenninger og kommer inn i selvforsterkende negative sirkler med økende følelse av å være på etterskudd, ikke få gjort nok og ha det travelt. Vi er forskjellige når det gjelder å mestre press. Dette skyldes trolig både medfødte og ervervede egenskaper. Noen ser ut til nærmest gratis å ha fått en evne til å tåle påkjenninger, mens andre må arbeide ganske mye med seg selv for å lære stresshåndtering. Prestasjonsangst Angst i skolen handler ofte om eksamensangst. Et mer innholdsrikt begrep som også omfatter eksamensangsten, er prestasjonsangst. Dette begrepet kan vi anvende på forskjellige situasjoner som vi frykter, både i skolen og utenfor: eksamen, på talerstolen, foran klassen, stille spørsmål til lærer, oppsøke veilederen for å få korreksjon på en oppgave, takke for maten i et selskap, stå på startstreken i idrettskonkurranser, si noe i gruppesituasjoner, delta i diskusjoner etc. De fleste har opplevd en eller annen form for prestasjonsangst i en eller annen situasjon. Ofte kan det være tilstrekkelig å tenke på en situasjon vi har redsel for, så melder angsten seg. Den kjennes som hjertebank, svetting, skjelving, uro i magen, svimmelhet etc. Vi kan lage angstfantasier om en eksamen som vi kanskje først skal opp til om flere måneder. Prestasjonsangsten er oftest en redsel for noe som i seg selv ikke er farlig! Eksamensangst er et eksempel på dette. To studenter kan gå side ved side til samme eksamen og likevel oppleve turen på fullstendig forskjellige måter. Student A forestiller seg eksamen som skremmende og farlig. Student B gleder seg. Det er den individuelle kognitive bearbeidingen som gjør at de opplever eksamen vidt forskjellig. Det er hva de tenker om eksamen, som er avgjørende! Og det vi tenker, bygger i stor grad på det vi har lært og opplevd tidligere i livet. Et paradoks ved prestasjonsangsten er at desto sterkere vi opplever angsten, jo bedre blir vi til å skjule den! Forklaringen er at angst ofte blir sett på som noe pinlig, skammelig eller flaut. Vi gjør derfor alt for at den ikke skal vises eller røpes, og vi lykkes vanligvis bedre med dette enn vi selv tror.

8 Angst forbindes ofte med svakhet. Svakhet klinger negativt i prestasjonsmiljøer der det gjelder å prestere, vinne, være sterk, effektiv og helst den aller beste. I universitets- og høgskolemiljøer er det derfor mye angst. Siden angsten forbindes med noe negativt, skjules den bak tilsynelatende selvsikre masker. Dermed vises ikke angsten. Den fornektes og hver enkelt føler at en er alene om å ha angst. I aksepterende og avspente miljøer er det lite angst og stress. Menneskene der blir åpnere mot hverandre og føler seg tryggere. Prestasjonsangsten rammer hardest dem som føler at alt står og faller med resultater og prestasjoner. Men heldigvis kan hver enkelt gjøre mye for å redusere angst. Til syvende og sist dreier det seg om å lære å beholde roen og en avspent holdning i situasjoner der vi vanligvis har reagert med frykt eller panikk. I en avspent og avslappet organisme er det ingen angst. Avslappingsøvelser for å framkalle avspenning og indre ro kan være viktige hjelpemidler mot angst. Øvelsene kan kombineres med visualisering. Det vil si at vi forestiller oss for vårt indre øye at vi mestrer de fryktede situasjonene samtidig som vi bevarer ro og avspenning i kroppen. Dette er en form for mental trening som de fleste kan lære seg. Vi kan også eksponere oss eller utsette oss for de situasjonene vi frykter, gjennom å prøve oss fram i det små. For eksempel kan vi ta turer innom eksamenslokalene eller gå fram til tavla i forelesningssalen når det ikke er noen der. På den måten kan vi gradvis venne oss til å mestre situasjoner som vi frykter. Angst kan bearbeides i selvhjelp-grupper gjennom å få snakke med andre som har de samme problemene. Vi kan oppsøke leger, psykologer og andre fagfolk for å snakke om problemet og få hjelp. Lærerfrykt Studenter setter ofte store krav til seg selv. De kan forvente mye av andre og føler at andre også stiller store krav. Her er det duket for problemer i studiene. Studenter flest trenger og ønsker kontakt med lærerne og veilederne. Men mange føler at de må ha viktige ting å spørre om for å ta kontakt. Gjelder det veiledning og korreksjon på oppgaver og avhandlinger, tror de at de må ha resultater å vise fram før de kan be om hjelp. Dette fører til at de venter med å ta kontakt i håp om å bli enda bedre forberedt. Slik kan det fortsette med den ene utsettelsen etter den andre. Velment korreksjon og kritikk, kan mange oppleve som avvisning eller direkte hint om at de ikke holder mål som studenter. De drøyer derfor med å ta kontakt med lærerne. Dermed øker forventningspresset og de havner i en ond sirkel med enda mer angst. Jeg har møtt mange studenter som har overveid å skifte studium eller til og med avslutte studiet, framfor å kontakte lærerne. Jeg bruker å råde studentene til å gå til læreren når problemene melder seg framfor å vente. Lærerne og veilederne bør på sin side være lett tilgjengelige! De må dessuten være oppmerksomme på at sårbarhet for kritikk og korreksjon kan være godt skjult bak tilsynelatende selvsikre fasader! Håndtering av stress og angst

9 Avslappingsøvelser I medisinsk behandling er bruk av medikamenter en vanlig framgangsmåte for å oppnå avspenning og ro i kropp og sinn. Men ved hjelp av enkle psykologiske øvelser og verbale instruksjoner kan avspenning og ro framkalles i løpet av noen minutter uten piller. Og slike øvelser kan vi lære å praktisere på egen hånd! Her er noen eksempler på avslappingsøvelser Selvavspenning Sørg for at du har et kvarter eller tyve minutter for deg selv. Sett deg i en stol eller legg deg ned slik at du kan sitte eller ligge rimelig godt. Kjenn etter hvordan de forskjellige delene av kroppen har det og juster stillingen slik at det kjennes bedre og bedre. Gå rolig frem, ta trinn for trinn. Les gjerne denne teksten inn på kassett. Du velger om du kan tenke deg en lett avspenning, en middels avspenning eller en dyp avspenning. Det er tillatt å falle i tanker og å la fantasien slippe til. Vend oppmerksomheten mot panna og la huden i panna glatte seg ut. Slapp av i øynene og i musklene rundt øynene og mellom øynene. Slapp av i kinnene og i kjevene og i hakepartiet. Slapp av i musklene rundt munnen, i leppene og i tunga. La hele ansiktet glatte seg ut. Kjenn etter og slapp av. Slapp også av i huden i hodebunnen og nedover i nakken og til skuldrene. Deretter utover i skuldrene og fram til skulderleddene. La avslappingen gå dypt inn i skulderleddene, og kanskje vil skuldrene senke seg litt, nærmest av seg selv. Unngå å anstrenge deg for å få det til. La det bare bli som det blir. Dersom vi prøver hardt, vil vi spenne oss i stedet. Da blir vi lett krampaktige. Så la heller ordene eller de indre forestillingene få virke av seg selv. La det bare skje. La det bli som det blir. Fra skuldrene kan du la avslappingen gå langsomt nedover og utover i overarmene. Fram til albuene og inn i albuene. Derfra videre nedover i underarmene og til håndleddene. Videre utover i hendene, fingrene og helt ut i fingertuppene. Kjenn etter hvordan hendene og armene har det nå. La oppmerksomheten samle seg om armene og hendene. Legg merke til det som skjer. Det kan være kriblinger, prikkinger, små rykninger, strømninger, varme eller andre opplevelser som bare du vet om. Kanskje vil du kjenne at det brer seg videre. Armene kjennes kanskje tyngre. Eller kanskje de kjennes lettere. Eller merker du forskjeller mellom armene? Det kan for eksempel bli vanskelig helt å avgjøre hvilken stilling eller posisjon armene befinner seg i. Slik kan det også være med andre deler av kroppen. Men dette er det bare du som vet noe om fordi alt foregår i deg. Slapp av i halsen og i brystkassa. La også musklene i ryggen få slappe av. Spenn av og slapp av i mellomgulvet og i magen. Når mellomgulvet og magen får utvide seg, kan åndedrettet gå dypere ned og vi får et dypere åndedrett. For hver gang du puster ut, synker skuldrene litt ned. Det puster i deg. Vend oppmerksomheten mot hoftene og la avspenningen gå inn i hofteleddene. Spenn av i baken og i underlivet. Deretter til lårene. Der er det mye muskulatur som kan ha godt av å få spenne av. Innsiden av lårene, yttersiden av lårene, forsiden og baksidene. Gå videre nedover til knærne og til leggene. Forsidene av leggene og baksidene. Særlig baksiden av leggene har mye muskulatur.

10 Til anklene. Fra anklene videre utover i føttene. Ta også med alle tærne. La oppmerksomheten samle seg om føttene noen sekunder. Kjenn etter hva som skjer i dem. Når hele kroppen får slappe av på denne måten, får den en dyp og god hvile. Den indre selvreguleringen i organismen overtar mer og mer. Vi kan bare la det skje. Når vi synes det holder, går vi ut av denne spesielle tilstanden igjen ved å puste dypt, strekke oss godt og røre på kroppen. Så kan vi gå over til andre gjøremål. (Denne teksten bygger på «SLAPP AV!» av Ronald Grini en lydkassett med innføringshefte utgitt av Tapir Forlag, Trondheim) En kort-teknikk Denne kort-teknikken tar bare noen sekunder når den er innøvd. Den kan praktiseres over alt. Du kan stå, sitte eller ligge. Den kan brukes før eller under eksamener, i idrett og ellers hver gang du føler behov for å slappe av og roe ned. 1 Bestem deg for avspenning. 2 Lokaliser spenningene, engstelsen eller opphisselsen i kroppen. 3 Ta deretter et rolig, dypt åndedrag. 4 Slipp pusten rolig ut, og løsne samtidig kjeve, skuldre, armer, hofter og legger. 5 Forestill deg at en bølge av varme flyter gjennom armene og ut i fingrene. Gjennom bena og ned i tærne. 6 Smil til deg selv, si noe til deg selv som føles godt. (Denne tilnærmingsmåten er inspirert av en artikkel av Wesley Sime i DYADE, nr 1, 1984.) Naturlige avspenningsrytmer Psykologen Ernest L. Rossi foreslår avspenningsøvelser som bygger på kroppens naturlige avspenningsrytmer. 1 Det er normalt at vi flere ganger i løpet av dagen blir fraværende og «faller i staver». Dette er naturlige transetilstander. 2 Vi kan ta vare på naturlige transer og avspenninger gjennom å holde på dem og la dem få vare en stund. Vi lar avspenningen, roen og den gode følelsen få spre seg noen minutter. Kjenner etter og nyter opplevelsen. 2 Så strekker vi armene, åpner øynene og rører litt på kroppen. Vi har nå gitt oss selv en hvilestund som både løser opp og motvirker stress og spenninger.

11 Dersom du føler at avslappingsøvelser er noe for deg, kan du praktisere dem en eller flere ganger daglig. Etter en tid vil du kanskje oppdage andre måter å gå fram på. Det kan hende det vil bli tilstrekkelig for deg å tenke avslapping, så er du i gang. Avslappingsøvelser kan bli daglig avstressing og avkopling for deg i årene som kommer. Du vil oppnå bedre indre balanse og harmoni. Avslappingsparadokset Kroppen trenger tid og tålmodighet når den skal lære å slappe av. Det skoleflinke intellektet vårt har vanskelig for å forstå dette. Det er drillet til å tilegne seg ting fort og effektivt og innbiller seg at å lære avslapping er det samme som å pugge lekser. Men setter vi kroppen under press, vil den vanligvis protestere gjennom å spenne seg og bli krampaktig. Da skjer altså det motsatte av det vi vil fram til. Med avslapping og avspenning er det slik at jo mindre vi strever og prøver, jo mer oppnår vi. Med den rette mentale innstillingen kommer avslappingen nærmest av seg selv, og vi fylles med fred og ro. Gradvis eksponering Gradvis eksponering vil si at vi trinn for trinn utsetter oss for de situasjonene som vi frykter eller har angst for. Vi begynner i det små fremfor å hoppe ut i det. Vi begynner med en liten ting her og nå i stedet for å utsette med håp om å mestre alt senere. Vi orienterer oss om tingene på forhånd, skaffer oss oversikt, begynner forsiktig, tar det sakte og sikkert, og øker på etterhvert som motet vokser. Grensesetting Grensesetting innebærer å begynne å si nei til ting som vi hittil automatisk har svart ja på eller som vi bare har funnet oss i. Vi tenker etter om vi har en tendens til å legge lista for høyt og kanskje bør sette grenser for egne ambisjoner. Vi øver oss til å bli bedre til å sette grenser både for eget og andres forventningspress. Vi slutter å stå til regnskap for andre når vi egentlig ikke bør, og vi avgjør selv hva som er vårt bord eller ikke. Vi blir bedre til å prioritere og til å gjøre avtaler. Vi tar hensyn til kroppens signaler og tar bedre vare på egne behov og egen helse. Prosesstenkning Vi tar oppgave for oppgave etterhvert, i tur og orden, framfor å være opptatt av resultatet. Vi tar ett skritt om gangen, tar del for del, framfor å fokusere på målet. Resultatet eller resultatene lar vi bli en følge av at vi har gjort deloppgavene i tur og orden. Visualisering Vi kan kombinere selvavspenning med visualisering. Det betyr at vi fantaserer fram indre bilder og forestillinger der vi ser oss selv rolige, avspente og avslappete. Vi framkaller situasjoner for vårt indre øye der vi kjenner oss fylt av velvære, avspenning og ro. Noen foretrekker å se seg selv slappe av på badestranda en varm sommerdag. Andre velger stillheten i skogen. Eller vi lar fantasien føre oss til et hemmelig kosested vi hadde som barn.

12 Kunsten å arbeide med seg selv Hjelp til selvhjelp Dette heftet er ment som hjelp til selvhjelp eller som en veiledning i kunsten å arbeide med seg selv. Vi kan arbeide med oss selv på forskjellig vis, men i prinsippet er det to måter å gå fram på. Enten gjennom personlig veiledning (f.eks. psykoterapi og psykologisk behandling) eller vi prøver oss fram på egen hånd! De aller fleste som søker psykolog, har arbeidet ganske mye med seg selv før de tar kontakt. Men de føler at de er kommet til et punkt der de trenger kyndig hjelp for å komme videre. Når vi går til legen eller til tannlegen, overlater vi det meste til fagfolkene. Det er disse som stiller diagnosen, bestemmer behandlingen og kontrollerer resultatene. Men det blir helt annerledes når det gjelder psykologiske og følelsesmessige problemer. Slike problemer kan ikke lokaliseres til bestemte punkter på eller i kroppen. Problemene er meg selv, hele meg. Og paradoksalt nok er det til sjuende og sist bare jeg selv som kan gjøre noe med dette. Men vi kan ha nytte av fagfolk som har kompetanse når det gjelder psykoterapi, psykologisk behandling og rådgivning. Vi kan med andre ord trenge kyndig veiledning i «kunsten å arbeide med seg selv». Dersom du har prøvd å løse problemene på egen hånd, men har kjørt deg fast, vil fagfolk ofte kunne hjelpe deg med å komme i gang igjen. Det er bedre å ta kontakt tidlig enn å vente til du møter veggen for alvor. Mange ganger vil en eller noen få konsultasjoner være tilstrekkelig til å bli satt på sporet av forandringer og nye løsninger slik at du kan fortsette videre på egen hånd! Bruk hele hjernen I studiene trenger vi å bruke hjernen. Og med det mener jeg hele hjernen! Når vi leser ord for ord, linje for linje, side for side osv., bruker vi venstre halvdel av hjernen. Denne delen av hjernen er hos folk flest spesialisert på ord, begreper og tall. Den har analytisk og systematisk tenkning som sitt spesialfelt. Den andre halvdelen av hjernen har spesielle anlegg for å forstå helheter, bilder og tegninger. Mange forstår ikke å utnytte denne delen av hjernen i studiene. Jeg skal gi et eksempel på hvordan vi kan utnytte høyrehjernen i forbindelse med studiet av ei fagbok. Ta et blankt ark papir, lag en firkant midt på arket og skriv bokas tittel i firkanten (du kan like gjerne bruke sirkel, rektangel osv.) Lag streker ut fra firkanten tilsvarende antall kapitler i boka og tegn firkanter i enden av disse strekene. Skriv så titlene på kapitlene i hver sin firkant. Du har nå brettet ut hele boka til en oversiktlig figur som kan oppfattes med et eneste blikk. Brett ut eller broder videre viktige stikkord fra hvert kapittel. Fortsett slik. Dersom det blir liten

13 plass, kan du utvide til ett ark for hvert kapittel. Du kan også anskaffe deg ei «flip over» blokk. Disse store arkene fester du opp på veggene. Bilder kan tas ned for å skaffe enda mer plass. La dem henge der slik at du daglig kan ta et overblikk over pensum. Fortsett med å brodere videre utover etterhvert som du kommer på ting du vil ha med. Mønstret vokser og får form. Høyrehjernen liker farger og du kan gjøre den glad ved å bruke tusjpenner i forskjellige farger. Den liker også kreativitet og litt uvørenhet. Tenk derfor ikke på at det skal bli pent og ordentlig, men heller fantasifullt og personlig! En student jeg snakket med for mange år siden, hadde en ide om å lage ei fagbok som var bygget opp omkring tegninger og figurlige fremstillinger for å lette læringen. Han hadde tatt dette fra egen erfaring. Mange studenter mister konsentrasjonen under forelesningene fordi venstrehjernen blir overbelastet av lærere som ikke forstår betydningen av å aktivisere høyrehjernene. En student fortalte at de hadde hatt besøk av en stor kapasitet på sitt fagområde, som holdt en lang og sammenhengende verbal forelesning. De fleste falt av ganske tidlig fordi de ikke klarte å følge med. Overbelastning av venstrehjernen fører til stress, og studenter som har en dominant høyrehjernefunksjon er ekstra utsatt. Aktiv grubling Mange studenter oppsøker meg fordi de er plaget med grubling og negative tanker. Det er vanlig at vi forsøker å utestenge og få bort slike tanker. Men erfaring viser at denne metoden ofte blir mislykket. En alternativ strategi er å forsøke aktiv grubling. Sett av noen minutter og konsentrer deg fullstendig om de negative tankene. Slipp dem til! Vi kan sammenlikne plagsomme tanker med «umulige unger» som maser og ikke gir oss fred. Vi prøver å holde dem unna, men de kommer igjen. Dersom vi setter av litt tid til dem og gir dem full oppmerksomhet noen minutter, vil de ofte falle til ro, og du får fred. Det kan være lurt å sette av et begrenset tidsrom, f.eks. fem minutter, slik at du ikke lar deg synke ned i grubling resten av dagen. For det var jo ikke hensikten! Samle drømmer Alle drømmer vi med visse mellomrom flere ganger hver natt, men det betyr ikke at vi alltid husker drømmene. Det kan være tvert imot. Kanskje husker vi bare litt av dem. Vi kan tenke oss drømmene som meddelelser fra vårt ubevisste eller «indre jeg». Disse meddelelsene kan inneholde viktige og nyttige ting for livet vårt som intellektet ikke er oppmerksom på. Men som altså vårt «indre jeg» kjenner til. Intellektet avviser kanskje drømmene som vås og tull, men kan da komme i skade for å vrake livsviktige informasjoner. Etter min mening trenger vi ikke på liv og død forsøke å tolke og forstå alle drømmene. Vi kan komme langt gjennom å samle drømmene slik mange samler steiner simpelthen fordi de synes steinene er vakre eller har noe å gi. Alle kan vi drive drømmesamling gjennom å skrive eller tegne drømmene, og deretter gjemme dem. Senere en gang kan vi ta dem fram igjen. Naturlige transer Mange studenter har gjennom årene søkt meg på grunn av konsentrasjonsproblemer. Men det vi kaller konsentrasjonsproblemer forveksles ofte med naturlige transer. Det vil si at vi faller i staver eller blir fraværende med visse mellomrom flere ganger daglig, slik vi alle drømmer med visse mellomrom om nettene. Det har imidlertid vidt forskjellige konsekvenser å drømme søtt når vi sover og å drømme oss vekk under en forelesning. I kreativt og kunstnerisk arbeid kan god transekapasitet by på store fordeler. Men den kan lage vansker i situasjoner der vi helst skulle

14 konsentrert oss intellektuelt om studiene. Konsentrasjonsvansker i studiene skyldes altså ikke alltid mangel på konsentrasjonsevne, men heller at vi konsentrerer oss for sterkt om noe annet enn å studere. Skriv dagbok I kunsten å arbeide med seg selv kan dagboka bli en viktig hjelper. Skaff deg ei notisbok (stor eller liten, tykk eller tynn, alt etter som du selv ønsker den). Noter tanker og opplevelser og lag gjerne tegninger og illustrasjoner i tillegg. Det skal være ei personlig dagbok bare for deg selv. Dermed slipper du å tenke på hva andre måtte mene om det du skriver. Siden kan du lese gjennom den og eventuelt studere nærmere det du har skrevet. Du avlaster hjernen når du får tankene ned på papiret. Lykke til med studiene og studentlivet! Henrykte studenter felles engasjement Det finnes et liv også utenfor lesesalen. Studenter har behov for mat og klær, et krypinn, lærebøker, venner, treningsmuligheter og hjelp når tunge tanker og følelser forstyrrer leselyst og motivasjon. SiT skal bidra til at studentene trives i Trondheim og at flere ønsker å komme hit. Vi driver derfor en rekke virksomheter rettet mot studentene: Boliger til ca studenter; både hybler og leiligheter 20 spisesteder rundt om på studiestedene i Trondheim Legesenter med studenthelse som spesialitet Psykososial helsetjeneste for studenter Topp moderne idretts- og treningssentre med varierte og rimelige tilbud Barnehager til studentforeldre Fagbokhandler på de fleste campusene

15

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Eksamensmestring. Studentservice

Eksamensmestring. Studentservice Eksamensmestring Dette heftet inneholder det som gjennomgås på eksamensmestringskurset som arrangeres i regi av Seksjon for Studentservice ved NTNU. Mer informasjon om dette kurset og andre kurs som Studentservice

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Målet for undervisning for Danske Akupunktører

Målet for undervisning for Danske Akupunktører Målet for undervisning for Danske Akupunktører Inspirere dere til å trene qigong At dere skal få kjenne på qi og virkning av qi Bli kjent med det teoretiske grunnlag for qigong Qigong Energi trening eller

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

Råd og vink A V R O N A L D G R I N I. dentlivet_ny.indd 1 19-09-07 10:18:06

Råd og vink A V R O N A L D G R I N I. dentlivet_ny.indd 1 19-09-07 10:18:06 Råd og vink A V R O N A L D G R I N I dentlivet_ny.indd 1 19-09-07 10:18:06 Helsetjenesten består av Psykososial helsetjeneste, Gløshaugen legesenter og helsestasjon for studenter. I Psykososial helsetjeneste

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning

Tips og råd for deg som student. Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Tips og råd for deg som student Ilan Dehli Villanger, Rådgivning og Veiledning Motivasjon Tenk deg studiet som en arbeidsdag (hvor du av og til må jobbe overtid Bli nysgjerrig hva skal du lære? Skumme

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Lær sjonglering med baller

Lær sjonglering med baller Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mindfulness i hverdagen lev livet nå

Mindfulness i hverdagen lev livet nå Mindfulness i hverdagen lev livet nå Av psykolog Rebekka Th. Egeland Pantagruel Forlag Pantagruel Forlag, 2010 Mindfulness i hverdagen lev livet nå, av Rebekka Th. Egeland Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer