TRO. Nr. 1 februar årgang Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk

Transkript

1 BIBELSK TRO 1 le He ften ri k S inspirert er av Gud 2 Tim 3,16 Nr. 1 februar årgang Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn I dette nummeret: Det kosmiske drama Et endret tyngdepunkt Kvinnelige prester hvorfor ikke?

2 utgir tidsskriftet Bibelsk Tro Formål og grunnlag: Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelses-grunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er i samsvar med Skriften og følgelig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om Skriften alene, rettferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen. Styret: Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), ingeniør Gordon Landro (nestformann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, næringsdrivende Eivind Nilsen og baker Erik Nordbø. Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendomsmegler Edvard Jekteberg, fengselsbetjent Tom Dervola Oseberg. Rådet: Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, tidligere maskinist Arne Lars Bjerga. Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, typograf Narve Holmen, tidl. kretssekretær Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, rektor Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige).

3 1/09 Innhold Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn Redaksjon: Eivind Gjerde Olav Hermod Kydland Redaksjons- og ekspedisjonsadresse: Postboks 264, 4367 Nærbø Fax: Internett: Abonnement og gaver: Persokkrossen Hafrsfjord Postgiro: Bankgiro: Dansk postgiro: Svensk postgiro: Kasserer: Edvard Jekteberg Tlf: Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement: Norge og Norden kr. 160,- Til andre land kr. 190,- Skoleungdom kr. 140,- Bibelsk Tros kassettjeneste Tlf: Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i lederspalten. Konkrete synspunkter forøvrig står de respektive forfattere ansvarlig for. Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og leserbrevspalten. Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse. Layout: Rune Hegle Trykk: Allservice, Stavanger Tlf: De kosmiske drama Leder. Av Eivind Gjerde... 4 Noen ord om frelsesvisshet Andakt. Av Kristoffer Fjelde... 5 Hvor herlig Sang. Av Carl Breien... 6 Bønnens ånd Troslivet. Av Henric Staxäng... 7 Et endret tyngepunkt Søkelys på forkynnelsen. Av Odd Eivind Stensland... 8 Norge i dag Åndssituasjonen. Av Kåre Altin Guds fulle rustning Fra troens slagmark. Av Olav Hermod Kydland Understrømmen og tiden Bibelsk sjelesorg. Av Olaf Gjone Ny bok: Den store sannheten av Norvald Yri Bokmelding. Av Kjell Dahlene Kvinnelige prester hvorfor ikke? Bibelforum. Av Lars Lode Aksjon Ekteskap 09 Aktuelt emne. Av Olav Hermod Kydland Sammenkomstens telt del 4 Bibelstudieserie. Av Kjell Dahlene Fjernadopsjon i Ukraina Kristen omsorg. Av Olav Hermod Kydland Søker vi sannheten? Trossannhet. Av Per Bergene-Holm Herrens engler leirer seg rundt omkring oss alle, frir oss ifra farer ut, så vi ei skal falle. Kor: Frykt dog ei, stol på meg, jeg skal deg bevare til du står på himlens strand blant den frelste skare! Ingen kan oss rive ut av de sterke armer, ikke engang mørkets hær når den mot oss larmer. (Abraham Tompson Nr 371 v. 2 og 3 i Sangboken) Neste nummer av Bibelsk Tro (påskenummeret) kommer i mars. 3

4 Leder 1/09 Det kosmiske drama Av Eivind Gjerde I skrivende stund raser det igjen krig i Midt- Østen. Israel har angrepet Gazastripen for om mulig å stoppe terroristene fra Hamas for godt i å skyte opp flere kazzam-raketter mot sivile mål i det sørlige Israel. Hamas er en islamistisk terrororganisasjon som har som mål å utslette staten Israel av kartet. De ønsker at landet skal underlegges muslimsk kontroll, politisk som religiøst. Landet skal igjen underlegges Allah slik som det var i hele middelalderen, da ulike muslimske herskere styrte over Jødeland. Israel var den gang en del av Allahs kjerneland. De aller fleste politikere, redaktører, journalister og religiøse ledere som uttaler seg offentlig om spenningene i Midt-Østen, ordlegger seg som om det er mulig å finne politiske og diplomatiske løsninger på krisen i Midt-Østen. Personlig tror jeg ikke det er mulig å finne en politisk løsning på denne konflikten så lenge ikke kjernen i problemet blir berørt. Og kjernen har med den åndelige dimensjonen å gjøre. Konflikten i Midt-Østen er et konkret utslag av det kosmiske dramaet. Hva består det kosmiske dramaet i? Dette dramaet består i en åndelig krig som berører hele den skapte virkeligheten som er kosmos. Etter det Bibelen lærer består det virkelige både av den synlige og den usynlige virkeligheten. Den synlige kan vi registrere med våre sanser, mens den usynlige virkeligheten for det meste er skjult for oss. På det usynlige planet raser det etter bibelsk virkelighetsforståelse, en veldig strid mellom to mektige åndspersonligheter. Denne usynlige kampen, kan vi registrere mange synlige følger av om vi legger Bibelen til grunn for våre vurderinger og analyser av tiden og tidsånden. I denne striden kjemper på den ene siden den treene Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Imot denne sanne og gode Gud kjemper Satan. Denne falne engelen er absolutt ond, blottet for alt som heter medfølelse og kjærlighet. Et tyrannisk vesen som har et mål for øye: Størst mulig fordervelse for jordens menneskehet her i tiden, og et høyest mulig antall mennesker i fortapelsen i evigheten. I denne kampen har Gud hjelp av sine gode englehærer med erkeengelen Mikael i spissen (Åp 12,7-9). Satan på sin side er hjulpet av sine onde engler, demonene eller de onde åndene, som de også kalles (Åp 12,7-9). Det som det kjempes om i dag, er dypest sett bare ett eneste forhold. Kampen står om det enkelte menneskets evige skjebne. Gud vil at hvert enkelt menneske skal bli frelst gjennom å komme til tro på Jesus Kristus:..han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 1 Tim 2,4 Denne troen skapes ved forkynnelsen av evangeliet. Satan på sin side vil at alle mennesker skal dele kår med ham i helvete. Satan gjør alt han kan for å holde menneskene borte fra frelsen i Jesus Kristus. De viktigste midlene Satan bruker til det er falsk religion, altså avgudsdyrkelse, seksualitet og pengekjærhet. Satan bruker menneskenes medfødte religiøsitet til å lokke dem bort fra Gud med mange slags forskjellige og fremmede lærdommer, som Hebreerbrevet formulerer det (Hebr 13,9). Seksualiteten som dyrkes som en avgud i seg selv av mange, bruker Satan til å binde mennesker i et sanselig opprør mot Guds vilje for mann, kvinne og ekteskap. Pengekjærheten (materialismen) gjør at mange mennesker har et fullstendig feil fokus på hva som er viktig i denne verden, og binder dem til et ustanselig jag etter karriere, suksess og materielle fremgang. Ved disse tre forførende midler, ledes storparten av menneskeheten mot evig dom og fortapelse. Jesus Kristus, Guds Sønn advarer oss i sitt ord mot forførelsen: Se til at ingen fører dere vill! Matt 24,4 Forførelsen kommet egentlig fra Satan selv, men den når oss gjennom mennesker som ledes av den onde. Grunnen til denne sterke advarselen fra vår Frelser er vårt evige ve og 4

5 1/09 Andakt Noen ord om frelsesvisshet Av Kristoffer Fjelde Frelsesvissheten bygger alltid på selve Ordet. Det er gjennom Guds ord Ånden gir denne visshet. Frelsesvissheten kommer fra Ordet og med Ordet og legges inn i oss. Så lenge Ordet får plass i vårt hjerte, er der visshet. Når Ordet blir borte, er vissheten borte. Ordet er deg nær, det er troens ord, det som vi forkynner Rom 10,8. Troens ord er evangeliet, dvs. ordet om hva Jesus har gjort for deg til frelse. Troens ord er også det ord som legger vissheten inn i hjertene. For uvissheten kommer av at vi ser på og regner med alt det vi mangler, vissheten kommer når vi blir stille for at vi mangler ikke noe når vi har Jesus. Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen skjer ved Kristi ord. Troen er det tomrommet som Kristus fyller. Fordi jeg mangler alt er vissheten borte. Når Jesu fullbrakte verk forkynnes meg, mangler jeg intet, tomrommet er fylt, Jesus fyller det! Han er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror Rom 10,4. Frelsesvissheten er aldri noe som holder seg ferskt som i et kjøleskap. Nei, den er en levende tilegnelse midt i min uavlatelige mangel. Frelsesvissheten har jeg aldri, den får jeg uavlatelig! Ankergrunnen er Ordet: Han er trofast som gav løftet. Hebr 10,23. vel: For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? Matt 17,26 Å ta skade på sin sjel, er det samme som å bli ført bort fra Jesus Kristus og derved inn under den dommen som skal ramme Djevelen og alle onde mennesker. Jesus vil av vi skal bli frelst og komme til himmelen der alt er bare godt. Går et menneske fortapt, er alt tapt. Blir et menneske frelst, er alt vunnet for dette mennesket. Det vet Gud og det vet Satan. Men hva har kristen i Midt-Østen å gjøre med det kosmiske dramaet og kampen om sjelene? Svært mye! Kampen om Israel er rett nok kompleks, men kjernen i konflikten er av åndelig karakter. Muslimene kjenner seg forpliktet ut fra sin lydighet mot Allah til å fjerne den jødiske kontrollen over Israel. Det er kjernen i Hamas sin kamp mot Israel. De jødene som tror på Det gamle testamentet er derimot overbevist om at Israels Gud har gitt dem landet til evig tid. For det tredje vet alle kristne som tror på Bibelen, at Jesus vil komme igjen etter at israelittene igjen har tatt sitt land i eie. Den dagen Jesus setter sine føtter på Oljeberget skal jødene bo i landet (Sak 14,4)! Jesu gjenkomst på Oljeberget vil ha de største positive følger for både jøder, muslimer og kristne. Romerbrevet sier at hele Israel skal bli frelst (Rom 11,26). Det at Israel blir frelst vil også virke til araberne og muslimenes frelse (Jes 19,19-25). Dette vil selvsagt Satan hindre. En måte å hindre dette på er å forsøke å drive jødene bort fra Israels land. Et jøderent Jødeland, ingen Kristi gjenkomst og ingen frelse for jødene og araberne. Dette prøver Satan på gjennom Hamas, Hizbolla, Al-Qaida, Iran og andre innbitte fiender av staten Israel og det jødiske folket. Men han vil ikke lykkes. Gud vil hindre hans onde planer. Konflikten i Midt-Østen er en kamp om sjelene til jøder og muslimer i første rekke. Vårt ansvar som kristne er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus både for jøder og muslimer. Samtidig venter vi på at vår store Fredsfyrste skal komme igjen og opprette fred i Midt- Østen. En fred som har sitt utgangspunkt i et fredsforhold grunnlagt på Kristi forsoningsverk, og som får sitt naturlige uttrykk i forsoning mellom de ulike folkeslagene. Denne freden er det bare Gud som kan skape. 5

6 Hvor herlig Mel: Hvilken venn vi har i Jesus O, hvor herlig å få være himlens sendebud på jord! Fredens budskap å få bære, bære ut Guds løftes ord. Vi vil så ved morgenvakten bringe sæden ut ved kveld. Han som sendte oss, gir kraften denne visshet gjør så sæl. Vi Guds nådebud vil bringe til hver såret syndens trell, evangeliets klokker ringer for den lengselsfulle sjel. Vi vil vitne om det under som på Golgata fant sted Kristus med de mange vunder For vår frelse døden led. Vi vil la det ordet gjalle: Se på korset! Se Guds Lam! Vi vil rope ut til alle: Liv det gir et blikk på ham! Han for oss ble hånet, såret! Vår misgjerning tok på seg! All vår skyld, den har han båret, Tenk, det var for deg og meg. Carl Breien 1945

7 1/09 Troslivet Bønnens ånd Av Henric Staxäng Betraktning på nyttårsdagen. Joh 14,14. Jesu navn er opphøyet over alle navn. Jesus har med sitt blod på korset tatt bort det som skiller oss fra Gud, syndeskylden. I Jesu navn har vi adgang til Gud, og for Jesu skyld er Gud vår Far. Jesu, Guds Sønns navn er det eneste navnet som gjelder i himmelen. Men uten Jesus er Guds herlighet som lynet. Uten Jesus er Gud en fortærende ild. Omvendelsen er nødvendig, og omvendelsens siktemål er Jesus. Det er ved troen på Jesu navn at vi blir Guds barn og får eie barneretten og bønneretten. Johannes uttrykker det slik: Men alle dem som tok imot ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,12). Jesus sier: Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! (Joh 14,14). Å be i Jesu navn innebærer at man innfor Gud påberoper seg Jesu fortjeneste og Bibelens løfter. Gud regner nemlig ikke med vår verdighet eller dugelighet til bønn. Det finnes ingen mennesker som i Guds øyne i seg selv er dugelig til å be. Alene navnet Jesus gir oss rett til å tre fram i bønn for himmelens Gud. Den som bekjenner sin synd og påkaller Jesu navn, har både barneretten og bønneretten. Ja, Jesus sier til sine barn: Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det! (Joh 14,14). Tenk, hvor stort det er om morgenen, i andakt og bønn, få tale med Herren. Og i bønnen få legge dagen i Hans hender, slik som: Herre, ta du deg av alt som skjer i løpet av denne dagen, alle omstendigheter, alle situasjoner, alle gjøremål. I ditt navn Jesus går jeg denne dagen i møte. Ja, det er stort å om morgenen få legge dagen i Herrens hender, og vite at Jesus er med hvert sekund, også når vi møter vanskeligheter. Jesus deler også vår lidelse. Vi er ikke alene. Når dagen er omme er det godt å få takke Herren. Samtidig kaster synd, feiltrinn og bekymringer sin skygge. Allikevel kan vi frimodig nærme oss Gud i Jesu navn, i takk og syndsbekjennelse, og også få komme fram for Ham med våre egne begjæringer. Jesunavnet strekker til for alle livets behov. Vi kan få overlate helsen, økonomien, familien, arbeidet, sorgen, ensomheten, medmenneskers frelse, forsamlingen, landet og øvrigheten i Herrens hender. Ikke bare morgen og kveld, men hele døgnet er bønneveien åpen. I 1 Tess 5,17-18 uttrykker Paulus det slik: Be uten opphold! Takk for alt (sv: Tacka Gud i alla livets förhållanden)!. Det mennesket som har bønnens ånd, ber ikke bare morgen og kveld, men også ellers. Ja, hvert nytt forhold man møter i løpet av dagen kan man få gjøre til et bønneemne. Hjertet får samtale med Herren i bønn og i forbønn, hvor man enn befinner seg, i bilen, på bussen, i butikken, på jobben, på kjøkkenet, eller hvor det nå skulle være. Dette bønnefellesskapet med Herren er et uttrykk for hjertets kjærlighet, tillit og takknemlighet til Herren Jesus. Takk Gud under alle livets forhold! Under livets ulike forhold kan man få sende opp takksigelser, slik som: Takk Jesus for at du har gjenløst meg med Ditt blod! Takk for at jeg får være ditt nådebarn! Takk for at Du har sendt regn! Takk for at NN, som jeg ved min ubetenksomhet har såret, allikevel ikke er langsint, men viser tålmodighet med meg. Takk for at mor føler seg bedre i dag! Ja, det finnes så mange takkeemner. Takk Gud under alle livets forhold, sier Guds ord. Også i lidelsen kan vi få takke Herren. Å stole trygt på Guds nåde og hjelp også under langvarige og tunge lidelser er ikke lett. Dette kan kreve en større tro enn for å utrette storverk i Guds rike. Det mennesket som har bønnens ånd lever troens skjulte liv med Jesus. Det har en barnlig og fortrolig omgang med Herren. Dette skjulte liv med Herren føder fram et trygt barnesinn. 7

8 Søkelys på forkynnelsen 1/09 Et endret tyngdepunkt Av Odd Eivind Stensland Å ha det rette tyngdepunktet er svært viktig. Ordet brukes på flere områder og i ulike sammenhenger. Tenk deg en båt der det av en eller annen grunn kommer vann inn på dekk. Dersom rekka hindrer vannet i å renne av dekket, flyttes tyngdepunktet oppover og det kan svekke stabiliteten så mye at båten kan velte. Endret tyngdepunkt kan få et fartøy til å synke, med de følger det i verste fall kan få ved at liv kan gå tapt. Det snakkes også om tyngdepunkt innen idrett. I skihopp er både luftmotstandspunkt i tilløpet det stedet på hopperens kropp hvor luftmotstanden er sterkest, og tyngdepunkt svært viktig for hopperen. Hvis disse to ikke er i balanse, tipper hopperen enten forover eller bakover, med de katastrofale følger det kan få for hopperen. Når vi skal vurdere forkynnelsen spør vi om den er rett eller gal, og så glemmer vi noe helt avgjørende. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. (2 Tim 4,3). Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot. (Titus 1,9). Spørsmålet går ikke bare på om det er sannhet eller løgn som forkynnes, men om det er den sunne lære. Forkynnelsen kan ha elementer av sannheter i seg, men det blir usunt fordi tyngdepunktet flyttes. Når vi skal vurdere forkynnelsen er jeg klar over at det er ikke lett å uttale seg generelt om det, for det er jo begrenset hva jeg har hørt. Dessuten varierer selvsagt forkynnelsen hos de enkelte forkynnere. Når jeg på tross av dette likevel velger å si litt om det, så er det fordi jeg ser noen trekk som gjør meg urolig. Jesus er med meg, og da er det ikke så viktig hva andre tenker og synes om meg. Den som har bønnens ånd innser også, mer og mer, det verdslige begjærets bedrageri og farer. Byen Forfengelighet uroer hans ånd. (Uttrykket Byen Forfengelighet er hentet fra John Bunyans bok En pilegrims vandring ). Den som har bønnens ånd er også en som stifter fred. Det minste tegn til uvennskap som melder seg uroer ånden, og man får ingen ro før man er kommet til forsoning. Man vil tilgi, selv om den andre ikke erkjenner sine feil, for man vil jo ha fred med Gud og få leve i Guds barns herlige frihet. Vil ikke den andre forsones, så kan man allikevel få eie en trygg og ren samvittighet. Gud tilgir meg for Jesu skyld. Ja, den som har bønnens ånd blir mer frigjort fra det som andre mennesker er bundet av. Hendene og hjernen arbeider, men hjertets lengsel dras mot Jesus, og mot himmelen En Jesu venn kan være trygg, også når et nytt år har begynt, et ukjent år. Ser jeg på meg selv blir jeg mismodig, men i Jesu navn kan jeg få være frimodig. Jesu blod er det eneste rensemiddel som tar bort alle mine syndeflekker, og alle mine nederlag, og gir meg en ren og trygg samvittighet. Også i troskamp og i anfektelse gjelder blodets renselse. Måtte jeg aldri miste den første kjærligheten til Jesus og bli ferdig med evangeliet om Jesu Guds Sønns blod som renser meg fra all synd. Dette evangeliet trenger jeg å grunne på og ta imot hver dag. Så blir jeg bevart. Jeg behøver ikke å være redd for det nye og ukjente året. Jeg har ikke noe eget som gir meg trygghet, men jeg har Jesus. Og det holder. I Jesu navn vil jeg begynne, og fortsette dette nye året. Amen. (Overs.: J E Aasmundtveit) 8

9 1/09 Søkelys på forkynnelsen Bibelens tyngdepunkt Forkynnelsen har vært diskutert gjennom lange tider og den diskuteres den dag i dag. Det går ikke bare på hva som er rett og gal forkynnelse, men hvor skal tyngdepunktet i forkynnelsen ligge? Da kan vi ta utgangspunktet i det som Paulus sier i 1 Kor 2,2 For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet. Ordet om Jesus som har båret og sonet alle mine synder er sentrum i Bibelen. Det er ordet om Jesus som er Skriftenes kjerne og stjerne (Luther). Jeg har en bestemt oppfatning av at det i forkynnelsen gradvis har skjedd en forskyvning av dette tyngdepunktet: hva Jesus har gjort for oss, og virkningen av dette budskapet i menneskenes liv. Man nevner nok korset og forsoningen (skjønt lite), men man legger ikke tyngdepunktet der. Det er ikke sangen om Lammet som er toneangivende i forkynnelsen, men alt vi skal være og gjøre. Evangeliet ligger utenfor meg, i en annen annens gjerning. Hvor godt er det vel ikke å kunne si det med sangeren: Du kom hit ned i rätta tiden Och göt ditt blod på korsets stam. Du ensam stred den hårda striden, Uti din död du seger vann Och blev vårt hopp, o du, Guds Lamm Slik er evangeliet. Det er budskapet om det store plassbyttet, om Jesus som stred for meg og vant. For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike. (2 Kor 8,9). Hvordan kan en forstå at tyngdepunktet har flyttet seg? Det kan en si ved å høre på det som forkynnes, både fra talerstoler, radio, tv, og ved å lytte til møteopptak, men også når en ser på de emner som settes opp på møtene. Hva er det egentlig det dreier seg om? Det er altfor lite om lov og evangelium, synd og nåde, himmel og helvete. Men det er mange andre interessante emner som blir belyst. Skal vi da ikke forkynne hele Guds råd? (Apg 20,27) Sier ikke bibelen noe om nådegaver, menigheten, om de siste ting, helbredelser og bønn for syke, kallet til tjeneste og misjon, Den Hellige Ånd, hvordan vi skal leve som kristen, Israel sin plass i frelseshusholdningen? Jo, det er ikke det saken handler om, for vi skal forkynne også det. Spørsmålet går på hvor tyngdepunktet legges, hva får mest plass og tid i forkynnelsen? Vi skal aldri bevege oss bort fra sentrum og det som er sakens kjerne. Det var en som talte over en tekst fra Det Gamle Testamentet. Etter møtet ble han kontaktet av en som har hørt talen, og syntes dette var lite oppbyggelig. For han nevnte ikke Jesus i det hele tatt i sin tale. Forkynneren svarte at det stod jo ingenting om Han i teksten. Alt i GT og NT har som mål å løfte Jesus fram. Alt må forstås i lys av dette sentrum. Det må vi aldri glemme. Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem og disse er det som vitner om meg. (Joh.5,39). Ensidig forkynnelse Ofte hører vi det blir sagt at forkynnelsen er så ensidig. Det tales bare om synd og nåde. Vi må også høre noe annet, blant annet om det kristne livet og om de mange ting som Bibelen taler om. Vi trenger ikke bare melk. Vi trenger også fast føde. Hva skal en si når vi hører dette? Luther har sagt: Evangeliet er de kristnes aller største kunst og høyeste visdom. I dette blir de alle sine livs dager bare skolegutter. Men likevel er det den store plagen at det synes som om det ikke er noe vi er lettere og fortere utlært i enn akkurat dette. Slik at straks vi har hørt eller lest noe om dette, så tror vi at vi behersker det og er doktor i emnet, og vil nå høre noe annet, noe nytt. Det er en fare å ha et overflatisk syn på evangeliet og slå seg til ro med det. Den som har lett for å tro evangeliet, og vil bli ferdig med det for å høre noe annet, har visst aldri forstått evangeliet. Jesus sier i Joh. 6,55f For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Vi må ha evangeliet hver dag på samme måte som vi må ha den legemlige maten for å leve. Hvis det bare blir 9

10 Søkelys på forkynnelsen 1/09 en teori eller kunnskap uten liv, fører det til at en fort blir ferdige med det. Jeg er redd for at mange predikanter tenker altfor lite på disse ting. Hemmelighetene i loven og evangeliet skulle være det emnet vi tenkte på, grunnet over og ba over til stadighet. (Carl Fr. Wisløff). Melk og fast føde Hva menes med melk og fast føde? Det er flere som misforstår dette ordet. Da må vi gå til Heb 5,10-14 hvor dette er omtalt: og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å utlegge, fordi dere er blitt sløve til å høre. For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde. For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt. Noen tolker melk som evangeliet, og fast føde som andre sider ved kristenlivet. De mener at vi må komme videre med å høre om de andre sidene av Bibelens budskap og ikke bare om Jesus og korset. Det er sant at melk er evangeliet. Dette kalles de første grunnleggende ting i Guds ord. (Hebr 5,12) og barnelærdommen om Kristus (Hebr 6,1). Det er evangeliet forkynt på en enkel og lettfattelig måte, selv om Den Hellige Ånd også må åpenbare dette for hjertene. Det er å forkynne at Jesus døde for deg og at han tar imot syndere. Vi skal merke oss at fast føde egentlig ikke er noe annet enn evangeliet. Ingen må tro at vi blir ferdig med det. Rosenius sier det slik: Betegnelsen fast føde derimot, bruker han om de dypere hemmelighetene i evangeliet, som for spedbarn i nåden er vanskelig å fatte og motta. Som f.eks. om Kristi yppersteprestlige gjerning i bildet av den hemmelighetsfulle Melkisedek. I v. 10, 11 og 12 sier han jo selv om Kristus at han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å utlegge, fordi dere er blitt sløve til å høre. Dere trenger fremdeles til melk og ikke til fast føde. Dette er sammenhengen. Og så skriver han videre fire lange kapitler om Kristi evige prestedømme etter Melkisedeks vis, (kapitlene 7-10). Fast føde er det når jeg forkynner: Det er ikke nok at Jesus med sin død tok bort alle våre synder. Han er nå til og med alltid for Guds åsyn for vår skyld, i vårt sted, og går i forbønn for oss. Han, den rettferdige og hellige, trer fram i vårt sted for Faderen. Det er vår eneste rettferdighet som gjelder for Gud. Lovens plass i forkynnelsen Hvilken plass skal loven ha i forkynnelsen? Da må vi spørre om hva som er lovens hensikt. Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. (Rom 3,19). Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være! (2 Kor 3,7-9). Her ser vi at loven har en dødens og fordømmelsens tjeneste, og skal slå deg i hjel, åndelig sett. Det er lovens hensikt. Loven skal føre mennesker til syndserkjennelse så det kan søke frelse i Jesus. Det er viktig at synden blir nevnt med det rette navn, at den blir konkret, nærgående, ransakende, og radikal. Men vi forkynner ikke loven riktig hvis vi bare taler om følgene av synden og ikke nevner selve grunnskaden i menneskehjertet. Vi som er født med ryggen mot Gud og blitt hans fiender, hvordan kan vi forandre vårt hjerte? Det er en umulig. Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt. (Jer 13,23). En jente sa en gang til meg at det må vel være andre veier å komme til Jesus på, uten at vi hele tiden må høre loven forkynt, og om hvor elendige vi er i oss selv. Vi kan vel komme til 10

11 1/09 Søkelys på forkynnelsen Jesus, ved å høre om Guds kjærlighet, og ikke så mye om loven. Det lærer ikke Bibelen oss. Ingen kommer til Jesus uten at den åndelige nøden driver han dit, og ingen blir hos Jesus, lenger enn den åndelige nøden varer (Jakob Traasdahl). Hvilken vektlegging skal loven ha ovenfor kristne mennesker? Skal loven forkynnes til troende mennesker etter at de er blitt omvendt? Her møter vi stor uenighet. Etter Guds Ord trenger en fortsatt å høre lovens ord, selv om en er kommet til tro på Jesus. Det er helt avgjørende for å bli bevart i troen på Jesus. I Rom 3,31 stilles det et spørsmål: Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven. I Gal.5,17 leser vi: Kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Den gamle medfødte naturen forsvant ikke da du ble en kristen, men det kom en ny natur i tillegg. De to ligger i strid med hverandre. De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. (Gal.5,24). Kjødet skal med andre ord ikke ha frihet i vårt liv, men det skal være bundet. Loven skal vise de troende hvordan de i alle ting skal leve som kristne. Vi leser ofte om formaninger i Bibelen. Hva er en formaningstale? Det er loven anvendt på de troende. Du spør hva jeg skal gjøre for å bli frelst? Da sier Herren: Tro på den Herre Jesus, da skal du bli frelst. Så sier den troende etterpå. Nå vil jeg leve med deg Jesus, og gjøre din vilje. Hvor går veien? Da kommer formaningene og sier: Her går veien, den viser retningen en kristen skal vandre. Siden kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet vil kjødet ta seg frihet som den ikke skulle ta. Derfor trenger han hele tiden å høre lovens ord forkynt som rettesnor for livet, og en nødvendig tukt for kjødet. Dette blir ikke en kristen ferdig med. Men loven kan ikke gi meg kraft. Kraften til et hellig liv får jeg ved nådens ord. (2 Peter 1, 5-10; Jak 1, 23-25). Antinomisme Rundt år 1537 begynte Johan Agricola å lære at man blant de kristne ikke burde forkynne loven, men bare evangeliet. Loven hørte hjemme på rådhuset, sa han. Han henviste til Rom 2,4 hvor det står: Guds godhet driver deg til omvendelse Han mente at menneskene skulle ledes til omvendelse bare gjennom forkynnelsen av evangeliet. Luther avviste Agricolas syn som en grov feiltolkning av sin lære. Agricolas syn er blitt kalt antinomisme (nomos betyr lov, altså anti-lov). Forkynnelsen må inneholde både lov og evangelium, mente Luther. Det finnes et vekselvirkningsforhold mellom dem som ikke må oppheves. Vi behøver lovens avslørende lys. Uten lov er det heller ingen synd. Og da behøves ikke noen nåde heller ikke rettferdiggjørelse. Hva skjer når loven uteblir fra forkynnelsen? Da blir Guds hellighet borte. Ikke bare det, men evangeliet og Kristus blir borte hvis loven ikke forkynnes. Grunnen til at lovforkynnelsen uteblir er at de sier at de vil hjelpe mennesker til å se bort fra seg selv, da er det bare ordet om Jesus og korset som skal gjelde. Isolert sett høres dette fint ut, men det har skjedd en forskyvning i tyngdepunktet i deres forkynnelse. Forkynnelsen er alltid hovedsaken Forkynnelsen må alltid være selve hovedsaken for oss. Det kan høres ut som om dette skulle være en selvfølge, men det kan vi ikke gå ut i fra. Jeg leste om en engelsk lord som foreslo at en skulle sløyfe prekenen ved alle kveldsgudstjenester og vise film i stedet. Jeg møter det også der jeg reiser, der jeg til tider får høre at det må være en kort andakt, fordi det skal være flere andre innslag i møtet. Det er et frafallstegn og en flytting av tyngdepunktet når forkynnelsen ikke får mest plass i våre møter. Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. (Rom 10,17). Skal mennesker bli frelst, fornyet og bevart hos Jesus, må Ordet lyde. For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. (1 Kor 1,21). Det var ved Ordets forkynnelse at 11

12 Åndssituasjonen 1/09 Norge i dag Av Kåre Altin Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din røst som basun! Forkynn mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder! Jes 58, 1 Bibelens ord er basunen vi skal lytte til i dag. Det profetiske ord ble avsluttet med Bibelen. Les videre Jes 58, Der taler Gud til oss. Profeten Jeremia skriver til oss i kap 7, 1-3 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren og det lød slik: Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, hele Judea, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren! Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Gjør deres veier og deres gjerninger bedre, så skal jeg la dere bo på dette stedet. Les resten av kapittel 7 og lytt til hva vi der får høre. I Norge er vi så ufattelig rike på denne vedens gods og gull at vi ikke vet hvor pengene skal brukes og plasseres. Samtidig lider mange hos vår store nabo i nord og øst. Det gjør flere i små nasjoner i Europa også. Moldova er fattigst blant de fattige. Rikdom er å dele med andre så de får mat, klær og Guds ord. Ingen av oss er rikere enn den som får ta sin tilflukt til Jesus, og vender om til ham og der får motta Guds nåde og miskunn uforskyldt ved Jesu blod. La rikdommen for landet vårt blir å dele med de fattigste og gi Guds ord til dem som ennå ikke har hørt evangeliet om syndenes forlatelse ved Jesu soningsdød og oppstandelse. Redaktør i DagenMagasinet har gitt nøkterne vurderinger av Lakeland vekkelsen og lignende bevegelser som Toronto vekkelsen. Vil her bare føye til hva dr Gordon Johnsen skrev i boka Fra angst til trygghet (1967). Det mest gripende av alle kapitler i Bibelen, 1Kor 13, som handler om det helt sentrale i det kristne liv, er jo nettopp skrevet som motvekt mot dyrkingen av de ekstatiske fenomener i kristendommen. Den som forankrer sin tro i disse ekstatiske opplevelser og de tegn og under som kan følge med dem, vil ha et sviktende trosgrunnlag og vil ganske snart havne i overtroens falskhet og fare. I boka Guds allmakt og det sataniske skriver dr philos Olav Valen Senstad om de fire rytterne (Se Åp 6, 1-8). Boka er en samling bibeltimer han holdt høsten Den kom ut i Tar her med noen utdrag fra sidene Også forfallstider i kulturlivet er på mange måter kamptider: kjødets vesen som er fiendskap mot Gud reiser seg og brer seg sterkere og sterkere, og overalt mot Gud, og hans ord og lov i politikk, i det økonomiske liv, i kunst og litteratur, i sosialt liv og familieliv med nytesyke, korrupsjon, ødselhet, dovenskap, hor og utukt (for overhode ikke å nevne den verste form for utukt: homoseksualitet som i slike tider brer seg som en flod), forlystelsessyke og lettsindighet. Her er mange ting som holder igjen (jfr 2 Tes 2,7). Gud fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Det er en åndelig livslov i Guds folks historie: Som forkyndelsen er, bliver troen og livet. Er forkyndelsen ret, bibelsk sand, klar og stærk, så bliver troen det også, og det mærkes i de kristnes liv, vidnesbyrd og tjeneste. Er forkyndelsen derimod udflydende, uklar og kraftesløs, bliver troens liv og de troendes vitnesbyrd og tjeneste det også (Niels Ove Vigilius). Hver tid bringer med seg farer for de troende. Derfor sier Jesus at vi skal våke hver tid og stund (Luk 21,36). Vi må alltid vurdere forkynnelsens innhold på Guds ord. 12

13 1/09 Åndssituasjonen Guds menighets innflytelse i folkelivet, de gode institusjoner, Guds Ånds levende virke. Og dog: etter hvert som forfall modnes til frafall, så begynner også rytteren på den hvite hest å ride bort. Da feirer Guds fiender en kortvarig triumf, og tror de har vunnet bukt med kristendommen. De tåper! Det som foregår er bare dette at han flytter lysestaken (Åp 2, 59 til et annet sted, og lar alle syndens følger litt etter litt åpenbares. For syndens følger åpenbares desto mer jo mer rytteren på den hvite hest rider bort og flytter lyset. Så står vi oppi den tid da folkene ikke lenger skal styres ved rytteren på den hvite hest i nåde, men styres av syndens følger. Da begynner de tre andre ryttere Rytteren på den hvite hest har ridd sitt velsignede ritt gjennom Europa i mange hundre år. Men jeg har i mange år hatt den forståelse at han allerede for en god tid siden er begynt å ri bort, over til Asia, til Kina og India, til Afrika, Madagaskar og at vi her i Europa mer og mer er kommet inn under herredømmet av rytterne på den røde, sorte og gule hest, det vil si under Guds dom. Og i den oppfatning står jeg ikke alene blant Guds folk. Jeg erindrer en samtale jeg for flere år siden hadde med en utenlands, bibeltroende teolog om stillingen i Europa i åndelig henseende. Jeg framsatte det spørsmål om det ikke kunne tenkes at Gud kunne sende vekkelse og fornyelsens ånd over Europa. Hans svar glemmer jeg aldri. Det lød så: Om Gud kan? Intet er umulig for Gud. Gud kan alt. Spørsmålet er ikke om Gud kan, men om Gud vil. Og jeg tror ikke Gud vil mer. Jeg tror Gud har sett seg trøtt på alt hva Europa har ødet bort av den velsignelse Herren har øst over det gjennom evangeliet om Jesus. Derfor tror jeg Europa er under dommen. Jeg tror han har rett. Hva med Norge i dag? Vi er foregangsland i innføring av ulover og dommen henger derfor over oss. Vi må vende om og støtte Herrens eget land, Israel, med kjærlighet og omsorg. Kanskje får vi ennå en tid drive misjon blant verdens unådde med evangeliet. Men Norge i dag ligner selv mer på ei misjonsmark. Ulov nr en som vi har, er abortloven. På norsk kalles den fosterdrapsloven. Ulovene våre fremmer antikrist for vi har veket bort og vendt oss bort fra Jesus Kristus. Les 1 Kor 13. Fest blikket på Jesus Kristus og Guds frelsesverk på Golgata, til soning og frelse for syndere som har gått konkurs i seg selv. BØNNEVAKT FOR NORGE Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til: Bønnevakt for Norge, Postboks 264, 4367 Nærbø 13

14 Fra troens slagmark 1/09 Guds fulle rustning Av Olav Hermod Kydland Ef 6, Guds folk på jord lever i forskjellige samfunn med ulike kulturer og tungemål. Men en ting er felles for alle mennesker. De er født til denne verden, og de skal alle forlate den om enn på forskjellige måter og til forskjellig tid. Alle mennesker lever i et univers som Gud har skapt og holder oppe ved sitt ord selv om ikke alle erkjenner det. Men Gud vil at alle skal tro på ham og komme til sannhets erkjennelse. Mot Gud står Djevelen, denne verdens gud, og hans åndehær og vil at ingen skal lytte til Gud og hans ord, men leve for seg selv og nyte verdens lyster og begjær. Derfor lever menneskene midt i kampen mellom Gud og denne verdens gud, men bare de kristne erkjenner de faktiske forhold om denne åndskamp. For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde 2 Kor 4,4. Verdens mennesker er forblindet og forstår ikke denne kampen som finner sted mellom Den treenige Gud og hans motstander, Satan. Heller ikke erkjenner de Jesu Kristi herlighet, men de lever i mørket, under syndens og dødens lov uten å kunne erkjenne sin fortapte stilling. Bli sterke i Herren Apostelen Paulus oppfordrer Guds folk til å bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. I livssamfunnet med Herren er vi sterke for Herrens kraft gis til den ydmyke som har tatt sin tilflukt til Jesus Kristus. I seg selv er en kristen svak og hjelpeløs i striden mot Guds fiende, men i samfunnet med Jesus som Herre, er en kristen sterk og uangripelig. Som apostelen sier: For når jeg er svak, da er jeg sterk! 2 Kor 12,10. For en kristen gjelder det å ta på seg Guds fulle rustning så en kan holde stand mot Djevelens listige angrep (Ef 6,11). Det er apostelen Paulus på vegne av Herren som sier dette. Herren har gitt alle sine en rustning som kan og må anvendes mot Djevelens listige angrep. Djevelen angriper på mange forskjellige måter og til forskjellige tider. Han bruker ikke fair play, men alltid list og lureri for å fange den enkelte troende i sitt garn. Våre livsfarlige motstandere Denne kampen foregår ikke mot andre mennesker i og for seg, men mot overmenneskelige motstandere. Apostelen sier (Ef 6,12): For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet. Guds ord sier om de siste tider: Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet 1 Tim 4,1-2. Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærerne er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne. Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med 14

15 1/09 Fra troens slagmark forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt. Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall. Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående. Hva består Guds fulle rustning av? Apostelen bruker den romerske soldats rustning som bilde på den kamp vi står i. Det synes også som om han bruker den samme rekkefølge som soldaten brukte for å ta på seg denne rustning. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje (v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte skulle holde de lange klærne opp slik at en var klar både til å bevege seg og klar til kamp. Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale organ som hjerte og lunger. Når det tales om sannhetens belte, så menes det at en skal være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand til å gå i kampen. Men han må også bli iført rettferdighetens brynje. Her må det være tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den skal være et vern mot samvittighetens og Satans anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. Fottøyet Videre nevner apostelen fottøyet og sier: Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir (v. 5). Fottøyet er viktig i kampen. Den romerske soldat hadde ombundet føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte beslått med nagler for at han skulle få godt feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget Bengel sier: Den kristne soldats føtter blir faste ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra sin plass eller viker. Troens skjold Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med (v. 16). Skjoldet var det store, avlange skjold som dekket nesten hele personen. Det var gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot Djevelens fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot Djevelens brennende piler. Den samme tanke leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer de kristne til å stå imot Djevelen, faste i troen (1 Pet 5,9). Hva er så den ondes bren- 15

16 Fra troens slagmark 1/09 nende piler? Det kan være ord, bøker, blader, film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra ungdomstida. Selv om en har fått syndenes forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom i hjerte. Men hvordan? Gå til Jesus med dem og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller en annen kristen en har tiltro til. Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier at Gud frister ingen og fortsetter: Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død Jak 1, Det er Djevelen som frister, og det kan føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens fristelser bli avslørt og imøtegått. Frelsens hjelm og Åndens sverd Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord (v. 17). Soldaten tar hjelmen på sitt hode, og deretter griper han sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den fornemste lem på kroppen. Det at den kristne har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om frelsen, både at en er frelst her og nå og den evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan aldri Djevelen skade den troende så lenge han blir værende i samfunnet med Jesus, men han kan bli fristet til frafall. Til slutt nevnes sverdet som er et angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets forfatter sier om Guds ords virkning: For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd Heb 4,12. Guds ord er levende og virksomt for Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne utenatt), grunne på det, samtale om det, be over det. Med andre ord: ta vare på det. Ordet er det sikreste og beste våpen til å holde Satan borte og drive ham på flukt for han tåler ikke Guds ord. Det var også det Jesus anvendte da han ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen (Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om dem som hadde seiret over anklageren: De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet Åp 12,11. Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, og trøst i liv og død. Bibelen sier: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det Luk 11,28. De er salige både her i tida og i evigheten. Årvåkenhet og bønn For å kunne bruke de nevnte våpen på en rett måte, må en leve i bønn. De kristne oppfordres til alle tider å be i Ånden, det vil si å be slik som Den Hellige Ånd har lært oss, ikke med tomme ord, men i Åndens kraft. Det er også godt å vite at Ånden går i forbønn for oss (Rom 8,26). Videre oppfordrer ordet oss til årvåkenhet og med utholdenhet å be for alle de andre hellige, ja også for apostelen selv slik at han kan bli gitt ord når han skulle forkynne evangeliets hemmelighet (v. 19). I kampen mot Satan og hans åndehær må enhver kristen ta på Guds fulle rustning, leve i årvåkenhet og i uavlatelig bønn til Herren Jesus Kristus. Likedan må en kontinuerlig ransake seg selv i Guds ords lys og prøve åndene på Guds hellige ord. Da vil en seire i åndskampen og nå salig hjem til Guds bolig. 16

17 1/09 Bibelsk sjelesorg Understrømmen og tiden Av Olaf Gjone Numedalslågen renner gjennom bygda. Livet der har gitt mange opplevelser og illustrasjoner. Jeg minnes tømmerfløtingen. Lågens strøm drev tømmeret nordfra og sydover til målet ved Larvik. Men noen ganger kunnet tømmerstokkene bli presset i feil retning. Mot Lågens understrøm. Årsaken? Det kom noen kraftige vindkuler sydfra. De skapte en motgående overstrøm. Men alltid kom understrømmen til sin rett. Og tømmeret drev igjen i riktig retning. Understrømmen var sterkere enn alle vindkuler med overstrøm. På ferden vår til himmelen må vi regne med en del motstrøm. Djevelen, verden og vårt eget kjød sørger for det. Men gjennom dette livet, med så mange farer, går det en understrøm som vil føre oss i riktig retning. Det er syndenes forlatelse i Jesu blod Ef 1,7. Det strømdraget kommer fra himmelen, og det fører oss dit. Den kom inn i verden ved Jesu soningsdød på Golgata kors. Den er sterkere enn alle motgående overstrømmer. Der synden ble stor, ble nåden enda større!. Rom 5,20 Dette leses nok av mennesker som er presset i feil retning. Hva skal du gjøre? Med syndserkjennelse skal du ta din tilflukt til Jesus. Da er du i nådens strøm. Jeg har selv vært i gal retning. Men strømmen fra Golgata reddet meg. På Golgata veller det nåde ut. Strømmen fra himmelens Gud. Understrømmen fører oss riktig vei. I Jesus er nåde for deg og meg. Fra s. 18 bilde både av innholdet og av innlednings- og forfatterspørsmål. På mange måter er Yris bok et korrektiv til Hvalvik og Stordalens bok: Den store sannheten. Den blir brukt som lærebok i forbindelse med grunnfagsstudier i kristendom, men er svært påvirket av bibelkritisk teologi. Løgneren har hvisket dem mange ord i øret. Derfor er vi svært glad for at vi kan legge Yris bok i hendene på disse studentene slik at de kan få en bok som styrker troen på Guds ord. Personlig skulle jeg ønske at Norvald Yri kunne ha siktet seg sterke inn på disse unge som i dag stort sett er prisgitt bibelkritisk teologi. Mye av litteraturen som det er referert til, har mer historisk interesse enn aktuell. Det burde vært aktuelt å ta for seg flere av de lærebøkene som blir brukt på Universitet og Høyskoler i dag og sette dem under Skriftens lupe. Våre unge trenger en håndsrekning. Norvald Yri har gitt oss en innføring i Skriften som er svært verdifull. Den krever en god del av leseren, men så gir den desto mer. Jeg ønsker at mange vil skaffe seg denne boken og bruke den. Fra s. 20 Nå gjelder det Den Norske Kirke og alle som bærer Kristi navn i dette landet. Hvorfor stenger dere ikke kirkedørene? Hvorfor avsettes ikke de professorer som har forledet studentene? Hvorfor blir ikke kirkestatsråden og regjeringssjefen stevnet for retten! Hvorfor er der ingen som griper tak i de stakkars kvinnene som er forledet til å tro at de tjener Gud og taler dem til rette. Begriper vi ikke at hele folket nå står i overhengende fare for å bli utslettet? Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud, FORFERDELIG! Land, land land! Hør Herrens ord: Vend om! Vend om NÅ! 17

18 Bokmelding 1/09 Ny bok: Den store sannheten Av Kjell Dahlene Etter å ha lest Norvald Yris siste bok, satt jeg tilbake med to bibelord. Først: La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner. Rom 3,4 og det andre: Den som ikke tror Gud har gjort ham til en løgner. 1 Joh 5,10. Det er alvorlig å stille seg i motsetning til Guds sannhet. Yri har gitt boken sin tittelen Den store sannheten fordi han tror at Gud er Sannhet og at han har gitt oss sannheten i sitt ord. Derfor er det befriende å lese en bok som denne. Boken er en innføring i alle de 66 bibelske bøkene i Bibelen. Den gir god oversikt og kunnskap om den enkelte bok. Vi blir ført inn i Bibelens verden. Mange bøker som tar for seg Bibelen på denne måten, oppholder seg for det meste omkring Bibelen. Men Yri makter på en tillitsfull og innsiktsfull måte å føre oss inn i hovedtankene i det enkelte Skrift. En stor del av boken er viet Mosebøkene, omkring en fjerdedel. Det er ikke tilfeldig. De legger grunnlaget for hele den kristne tro. Derfor har Løgnens Far rettet kraftige angrep nettopp mot denne delen av Skriften. Yri gir en omfattende innføring i de tanker og meninger som den såkalte kritiske bibelforskning, har brakt til torgs om Mosebøkene. Kan hende er den noe for stor og for vanskelig for noen lesere, Til gjengjeld gir den dem som vil fordype seg i disse spørsmål, en god og interessant innføring i de tankebygninger som har kommet fram opp gjennom årene. Angrepene på Bibelens troverdighet og historisitet blir tilbakevist på en rolig og ballansert måte. Han støtter seg i stor grad på bibelforskerne Edvard J. Young, Gleason L. Archer og Wilhelm Möller. Særlig henviser han mye til Möller. Han bygger opp om tilliten til Bibelen. Derfor er det trist at hans bok Frelseshistorien i Det gamle Testamente ikke lenger er tilgjengelige på norsk. Tittel: Den store sannheten Forfatter: Dr. Norvald Yri Forlag: N Y Media, 2008 Jeg vil fremheve og gi min fulle tilslutning til det Yri gir i en av sine konklusjoner: Dermed blir det umulig for bibeltro GT forskning å følge slike og lignende metoder. De må forkastes som uvitenskapelige i forhold til Skriften som frelseshistorie og spesiell åpenbaring. Metodene fører inn i en studieteknikk som tolker tekstene imot Skriftens egen åpenbaringssammenheng. s 86. I innføringene til de andre GT skriftene gir han en oversiktlig sammenfatning og innføring i hovedtankene. Av og til kan det bli noen gjentakelser som står nokså nær hverandre. Han tar opp de kritiske spørsmål som er stilt til den enkelte bok og gir greie svar. I det hele bygger den opp om tilliten til Guds ord. Viktig og interessant er det at han gir rom og utlegger litt om Det nye testamentets forhold til en del av disse bøkene. Sammenhengen mellom disse to testamentene i vår Bibelen, blir knyttet godt sammen. Hovedtyngden av boken ligger på Det gamle testamente. Det er bra. Mange bibellesere trenger hjelp til å trenge inn i denne viktige parten av Guds ord. I behandlingen av de enkelte skriftene i Det nye testamente, følger Yri den samme modell som i GT. Det enkelte skrift får en oversiktlig og god innføring. Han viker ikke unna de mange spørsmål og kritiske merknader mange forskere fører fram. Spørsmålene som er knyttet til forskjellene i de fire evangeliene, blir drøftet på en god måte. Brevlitteraturen er behandlet på en kortfattet, men gir likevel et godt Forts. s

19 1/09 Bibelforum Kvinnelige prester hvorfor ikke? Av Lars Lode 1 Kor 14. Norsk er et vanskelig språk. Ikke talemålet, men det skrevne ordet. For meningen bæres ikke bare av de ordene som er skrevet, men også av tonefall og trykk, som vi ikke har merket av i skrift. Mange som har lest 1Korinterbrev, eller bare kapitel 14, sitter tilbake forvirret, rådville. Hva mener i grunnen Paulus om dette? Tidligere i brevet har han gått hardt ut mot kvinner i Guds hus, vil at de skal bære hodeplagg, sier at de skal tie i forsamlingen, og så ender det opp med at det vesentlige ser ut til å være at det går sømmelig og ordentlig for seg. Der er tre viktige grunner til denne forvirringen. Den ene er at de fleste vel ikke har lest hele brevet i sammenheng, og de som har gjort det, har glemt vesentlige ting i den store sammenhengen. Den andre grunnen er at å oversette det greske uttrykket kata taxin med ord som orden og ordentlig er helt misvisende på norsk. Det betyr nemlig i samsvar med forordning, ordre, Herrens orden! Luk 1,8; Kol 2,5; Hebr 5,6; 6,20; 7,11.17; Mt 28,16; Rom 13,1. Den tredje grunnen er at leserne sjelden er klar over hvor viktig forskjellen mellom vanlige setninger og avgrensingssetninger kan være. Ofte er det bare trykkmønsteret som er forskjellig, og det er ikke avmerket i tekstene. Avgrensingssetninger bruker vi når vi vil rette på feil, eller vil finne ut om de vi samtaler med har misoppfattet noe. Det kan være nektende setninger, spørsmål, og det kan være utsagn som begrenser eller utvider det som er sagt, hørt eller tenkt. Eksempel: 1. Far kom tidlig hjem i går. (nøytralt) 2. Far kom tidlig hjem i går. (uventet) 3. Far kom tidlig hjem i går. (ulikt andre dager) 4. Far kom tidlig hjem i går. (til forskjell fra andre) 5. Far kom tidlig hjem i går! (uventet, men sant) I formanende og forklarende tekster er de fleste setningene avgrensende. På gresk og hebraisk er det viktigste kjennemerket ordstillingen, Og så kommer det skammelige. Det ser ut til at kjennskapet til gresk og hebraisk ordstilling blant teologer, bibeloversettere og teologiske professorer er så skral at de fleste later som om setningsbygning ikke har noen mening. Der den greske og den hebraiske teksten er entydig driver de som fagfolk skulle være på med gjetting, somme tider rett, andre ganger galt. Det samme gjelder Bibelselskapets nye lydbok av NT. Norsk Bibel er ikke det spor bedre. Og på engelsk er det like ille. Bedre er det for den som kan fransk, for der er ordstillingen delvis ulik i de to setningsslagene, som på gresk og hebraisk. 1 Kor 14,34-40 Vi skal nå ta for oss 1Kor 14,34-40, der mange slike avgrensings-setninger er i bruk. Først skal vi skrive av oversettelsen uten å merke avgrensingstrykket, så skal vi merke det med kursiv skrift. Bibelselskapet 2005 lyder slik: Som i alle de helliges menigheter (34) skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier. (35) Men er det noe de vil lære, så la dem spørre sine egne menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. (36) Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? (37) Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver til dere er Herrens bud. 38 Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt. (39) Derfor, mine søsken: vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. (40) Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg. 19

20 Bibelforum 1/09 I denne teksten er der noen steder tydelige avgrensingssetninger, f.eks. som loven også sier, og Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Men der er mer enn som så. Vi leser hele teksten om igjen med kursivmerking der det sterke trykket skal være, underforstått stoff i parantes. Saklige feil settes i hakeparantes. Som i alle de helliges menigheter (34) skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier. (35) Men er det noe de vil lære, så la dem spørre sine egne menn, (og gjøre det) hjemme! For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. (36) Var det kanskje fra dere at Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? (37) Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det (de ting) jeg skriver til dere, er [et] bud, Herrens bud!! (38) Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt. (39) [Derfor] Altså, mine søsken: vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tunge-tale. (40) [Men] la alt gå sømmelig og [ordentlig] for seg. Dette lyder en god del klarere, men fremdeles skaper avslutningen forvirring. Hovedfeilen er at vers er behandlet som om det var en logisk eller praktisk følgeslutning ut fra det foregående, slik bindeordet Derfor viser. Det er feil. Disse to versene er oppsummering av hovedsakene. De burde vært innledet med bindeordet Altså. For eksempel slik: (39) Altså, mine søsken/brødre: Vær ivrige etter å tale profetisk, og tale som er i tunger skal ikke hindres. (40) Alt må skje som det sømmer seg, i samsvar med (Herrens) forordning. Profetisk tale, tungetale og hindring av vanlig tale var et hovedemne i kapitel 14. Profetisk tale skal fremmes, tunge-tale skal ikke utelukkes, men for kvinner er vanlig tale ikke tillatt i menighetens fellessamling. Og så til vers 40. I alle tidligere norske oversettelser er det, slik som i BS 2005, oversatt slik at leserne forledes til å tro at der bare er tale om at profeti og tungetale ikke skal virke støtende på vantro som slenger innom en menighetssamling, som antydet i vers 23. Dette er en fullstendig umulig forståelse av det greske kata taxin. For det første står dette verset i 1Korinterbrev. De fire første kapitlene bruker apostelen til å gjenoppfriske skriftprinsippet. Det går kort sagt ut på at i kristen sammenheng er verdens visdom intet annet enn dårskap, dårskap, DÅRSKAP! Det eneste holdbare er Guds ord, bare Guds ord og alt Guds ord. Kristi kirke trenger ikke kvinnelige prester. Herren har forbudt dem å undervise og å tale i menighetens samling. Å la kvinner lede menighetens gudstjeneste er å gjøre den til en avgudstjeneste, der mennesker setter seg opp mot Herren og hans bud. Gudstjenesten skal avspeile Kristi møte med sin forlovede, med sin tilkommende brud. Å la kvinner gjøre tjeneste ved alteret er å gjøre de til tjenere for Guds motstander! I den gamle pakt var tjenesten ved alteret forbeholdt Aron og hans mannlige etterkommere. Der var dødsstraff for andre som dristet seg til å ofre eller brenne røkelse. Da Aron og hans fire sønner skulle innvies til prestetjenesten mistet to av dem livet. De hadde gjort en liten feil... 3Mos 10. Senere kom striden om forskjellen mellom det almenne prestedømmet som hele Israel var innviet til og den aronittiske prestetjenesten. Hvorfor var altertjenesten forbeholdt noen få når hele folket var hellige? Gud svarte på sin måte. Jorden åpnet seg under føttene til opprørslederen, han og hele hans hus, ja alt som var hans forsvant ned i avgrunnen. Og av de 250 medsammensvorne var der bare igjen 250 små bronsebrett. Ild fra himmelen hadde fortært de ulydige. Hvorfor vil dere utfordre den levende hellige Gud?? I 1 Kor 10 minte apostelen korinterne om fem ganger da Herren hadde truet med å utslette hele Israels folk på grunn av synd og ulydighet. Korinterne sto i samme faren. Det kunne hende at Gud gjorde ende på hele den store menigheten der. Forts. s