Psykologi og psykisk helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykologi og psykisk helse"

Transkript

1 Psykologi og psykisk helse Psykisk helse kan dekke over så mye når det gjelder menneskets indre. Jeg vil bli ta for meg mange temaer i psykisk helse og en del forskning vil være en del av teksten. Psykologi stammer fra det greske land, psyche betyr sjel og logos betyr lære. Dette vil si at det er læren om sjelen. Psykologi blir definert som vitenskap om atferd og mentale prosesser. Atferden våres er all form for handlinger vi mennesker gjør, mens det mentale er tankene og følelsene som ligger bak handlingene våres. Sigmund Freud var den første legen som kom fra til en teori om det ubevisste i en persons sjelsliv og erfaringer i barndom som utviklet seg i det psykiske liv. Psykologi er som sagt om menneskes atferd, følelser og tanker. Alle kan studere og beskrive atferden til mennesker, ved å se hvilken handlinger vi gjør. Men skal man grave dypere inn i mennesket kjerne, så kan det by på mer utfordringer. Ingen mennesker kan hverken se hva andre tenker eller føler. Vi kan altså ikke forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Ut i fra dette har man noe som kalles psykologiske retninger. Dette tar for seg forskjellige sider ved et menneske. Noen tar for seg følelser som vi selv ikke er beviste på, mens andre tar for seg hvordan vi bruker vår evne til å tenke. Bevissthet og speilnevroner Når en spør deg om råd, svarer du ved å sette deg i den andres sko eller perspektiv for være mer nøyaktig. Om du lever deg inn i en annen smerte, så sier man som regel jeg «føler med» den som har det tøft nå. I disse tilfellene er det et område i hjerne som aktiveres, dette kalles speilnevroner eller empatinevroner. Nevronene er vi medfødt med. For år siden ble det gjort oppdagelser med aper at de hadde nevroner. Det ble sentral funn når det gjelder speilnevroner hos mennesker. F.eks ser man et menneske spise is, så aktiveres det et område i hjerne våres som også aktiveres i hjernen hos den andre som spiser isen. Vi speiler da en handling som det skulle ha vært våres. En sånn innlevelse skjer automatisk. Så når noen kommer å ber deg om råd og tar du automatisk den andres perspektiv, vil det skje gjennom en spontan aktivering av våres empatinevroner. Igjennom moderne bevissthetsforskning viser at vi gjenspeiler hverandres følelser. Det vil si at når vi ser

2 andres følelser, altså glede eller smerte, eller at noen forteller en opplevelse som har vært vond, så tar vi del av det som skjer, vi speiler altså det som skjer eller blir fortalt. F.eks om en venn sier at kjæresten og hun har gått fra hverandre, så kan vi svare med å si «Jeg føler med deg». Men speilnevroner kan variere utifra person til person på grunn av utforming av speilnevroner i hjernen. Nå-øyeblikket Et nå øyeblikk vil si at det er en maksimal tilstedeværelse hos dem vi snakker med. I en tidsopplevelse har vi to former: Kronos og Kairos. Kronos betyr «tid». I hverdagen har vi en tidsopplevelse. Mens Kairos betyr «et gunstig øyeblikk, i det øyeblikket hvor noe blir til». Kairos betyr subjektive opplevelsen av tid, det vil si det øyeblikket som er spontane som vi kan erfare ut i fra i hverdag og andre situasjoner. Vi bruker uttrykk som kan vise til tiden, f. Eks «Tiden forsvant», «jeg forstår ikke hvor tiden ble av» eller «tiden sto stille». Noen kjennetegn på et nå-øyeblikk I et nå -øyeblikk så befinner vi oss på den mentale scenen. Når det utfolder seg er det til dels uforutsigbart. Fødsel, det første møtet Det er ikke bare i det hverdagslige at det oppstår et nå-øyeblikk. Når man er i et forhold hvor to mennesker står hverandre følelsesmessig nært, kan man få slike nå-øyeblikk. I en fødsel så er to individer veldig nært, mor og barn. Et barn blir født med en del erfaringer, det har levd og beveget seg i magen til mor i ni måneder og har erfart forskjellige sanseuttrykk. I hele ni måneder har barnet vært våken, drømt og sovet i sitt lune hjem. Igjennom hele svangerskapet har barnet blitt kjent med mors sin stemme. Fra spedbarnsstudie har det kommet fram til at det nyfødte barnet har et behov for kontakt når det kommer til verden. Når barnet ser dagens lys, så søker barnet med en gang kontakt til moren, og moren søker seg til barnet. Det som skjer etter fødselen er at moren tar til seg barnet med ord og bevegelser som er igjen preget av sterke følelser. Stemmen til moren kjenner barnet igjen med en gang og de knyter emosjonelle bånd. Barnet har en medfødt evne til empati og det gjør at barnet kan speile og dele morens sine opplevelser. I en fødsel er det to individer som søker seg til hverandre igjennom glede og fryd. Moren tar til seg barnets tegn og prøver å speile det med å gi tilbake masse kjærlighet og kjærtegn. De fleste kvinner føler en spesiell gjensidig kontakt med barnet når det er født. Det sies at dialogen blir preget av en form for semiotikk. Det som skjer etter en fødsel er at det skapes et felles nå-øyeblikk.

3 Noe som er forsket på er at kvinnene under fødselen «går inn i noe», og det kan være en spontan og naturgitt mestringsstrategi. Selv jordmødrene går inn i en slags tilstand som er vanskelig å forklare. Det å være med på en fødsel kan nesten ses som en «høytid», «religiøst» eller noe «stort», som gir en spesiell tilværelse i føderommet. Under fødsel så er det ofte at kvinner tenker eller sier ting som de vanligvis ikke gjør. Søvn og drøm Når vi sover, så er det to ting som skjer: Det første er at vi blir skjermet fra all sanseinntrykk i fra omverden, og for det andre er all motorisk aktivitet hemmet. Drømmeaktiviteten kommer av at drømmene har en drømmerens hjerne. Når vi drømmer prøver hjernen våres å danne et helhetlig bilde av den informasjonen som vi har. Den informasjon som vi har lagret i det interne, som er i våret eget sinn, er det som preger hvordan vi drømmer om natten. Det å drømme er også det samme som å tenke. Det sies at drømmen våres er en potensiell kilde som forteller om personen som drømmer. Når man har det tøft i hverdagen og alt er håpet er borte, så kan drømme vi gode drømmer om natten for å vise til at det skal bli bedre. Vi kan drømme om noe vi har gjort i barndommen som var veldig kjært for oss eller ting som vi elsker å spise. Drømmen gir oss et lite avbrekk innimellom. Drømmer kan være våres egen medisin. Vi pleier å få slike drømmer når vi er en krise eller møter motgang i hverdagen. Følelser Følelser er satt sammen med emosjoner og affekter. Emosjoner er sinnreaksjoner som sympati, medfølelse, sorg, glede osv. Det omfatter også reaksjoner på en sanseopplevelse og følelsene kan

4 vekkes og iakttas både hos mennesker og dyr. Følelsene Følelser er virkelig ved at det kjennes. Følelser får oss levende og aktive som mennesker, de utgjør våres sosiale relasjoner, oppmerksomhet og fører til handling. Alle har følelser som man kjenner, følelsene våres gjør oss unike på samme tid og binder oss sammen til fellesskapet. Følelsene våres er delvis målbare og det kan som oftes beskrives etter styrke og varighet eller intensitet. En person blir regnet som følsom når det skal lite til for å fremkalle sterke og følelsesmessige reaksjoner, mens en person er ufølsom når en veldig sterkvirkende hendelse ikke påvirker eller forandrer noe i personens sinnsstemning. Noe som kjennetegner de med anlegg for følsomhet er nærtagenhet eller hypersensitivtet (overfølsomhet), dette kan være ofte et grunnlag for nervøse plager. Fra vårs første leveår kan misnøye skilles fra glede, og ved slutten av det første leveår kan det gjenkjennes et mønster av følelsemessige ytringer hvor frykt, avsky, hengivenhet og raseri skiller fra hverandre. Når vi blir eldre blir disse følelsemessige reaksjonene mer kontrollert og målrettet. Men dette kan variere veldig fra individ til individ. Det å bedømme andre sine følelser, kan vi se på hvordan reaksjonene deres blir under en hendelse. Vi kan skille et hyggelig og et ubehagelig ansiktsuttrykk fra hverandre. Men alle mennesker viser følelsene på forskjellige måter. Noen som har manglende følelser eller andre har forsterkede følelser, er som regel lette å kjenne igjen. Når et menneske viser følelsene i ett skrekk sammenheng, ser man at øynene lukker seg, munnen åpner seg, nakkemusklene spennes og hodet bøyer seg noe. Angst Noe som er delvis tillært og delvis medfødt er redsel for noe. Vi alle blir skremt av kraftige lyder eller smertefull stimuli. Noe som kjennetegner en tillært angst er: Observasjon: Man kan faktisk lære seg å bli redd for noe ved å iaktta det andre mennesker er redd for. Et lite barn kan være redd for dyr som katt eller hund fordi barnet ser at en av foreldrene er redd

5 for disse, selv en av foreldrene aldri har opplevd noe vondt i forbindelse med dem. Betinging: En sterk angstvekkende opplevelse kan ende i frykt for den personen som settes i forbindelse med selve opplevelsen. F.eks kan et barn som i utgangspunktet ikke var redd for vann, kan etter en angstvekkende opplevelse med vann bli redd for å komme i nærheten av vannet. Da har denne redsel blitt innlært av betinging. Noen ganger kan vi få noe som heter ubegrunnet angst, dette kommer av situasjoner som fram provoserer en angst, men det kan virke helt meningsløst for den personen det gjelder. Når angsten dominerer atferden våres, blir det kalt for en fobi. Raseri En oftest årsak til et raseri eller undertrykt raseri er at man blir hindret i å nå sitt mål. Det er lite forsking om raseri og hvorfor det forekommer i noen tilfeller og andre ikke. Og for å finne mer ut av raseri, så er det vanskelig å fremkalle et sterkt raseri under studier som gjør det mulig å forske på det. Når det kommer til andre følelsesmessige reaksjoner som kjærlighet, sorg og avsky så er det vanskelig å utforske på dette vitenskapelig. I følelseslivet kan det forekomme forstyrrelser når man har psykiske lidelser. For i følelseslivet har vi noe som heter følelsesmessig kontakt, det vil si en evne til å vise interesse og innlevelse for andre medmennesker. Noen har dårlig følelsesmessig kontakt med andre mennesker, det vil si at man ikke vil eller kan uttrykke sine følelser. Det å være ufølsom kjennetegner ved manglende mottakelighet for følelsesinntrykk, f.eks som det å være likeglad og følelsesløshet. Når følelsekonflikter oppstår er det da følelsemessige reaksjoner som avviker fra det som skal synes å være godt, rett og rimelig. Det føre til aggresjon mot en man er glad i, angst for den som beskytter den eller så kan man få depresjon over noe man burde være glad for. Disse konfliktene kan ha ubevisste røtter i sjelelivet, og det kan dessverre plage mennesker veldig med det.

6 Kjærlighet Kjærlighet og sorg går hånd i hånd, selv om det høres veldig rart ut. Men hvor i all verden kommer den kjærligheten fra? Det startet for mange mange mange årtusen år siden i menneskekroppen vårs, altså fra våre forfedre da de reiste opp fra alle fire og vi ble spennende for hverandre. Vi begynte å legge merke til at vi var så forskjellige fra hverandre, og med det begynte vi å fnise, smile rart eller få klamme hender når vi så den vi likte. Vi oppfører oss sånn fordi et hormon som er likt amfetamin (dop) blir sendt fra hjernen og ut til blodet. Men kjærligheten for mange mange mange årtusener dreide seg mest om at vi skulle befrukte oss for at arten våres skulle overleve. En mor ville bli beskyttet, siden hun ikke kunne beskytte seg selv når hun fikk barn. Derfor trengte hun en sterk og barsk mann som kunne beskyttet henne og barna. Men eksperter og forskning sier at vi har et slags «kjærlighetskart» inni oss alle sammen. Dette gjør at vi reagerer når vi treffer på den perfekte partneren som går forbi. Det kan være hvordan personen lukter, hvilken farge det har på håret eller hvordan det går. Når vi forelsker oss produserer hjernen våres ekstra mye av et stoff som heter fenyletylamin og noe som heter dopamin, disse stoffene gjør at vi holder oss våkne flere uker på rad. Når vi tar på hverandre, går endorfinene løpsk i blodet våres. Faktisk er det slik at dette «kjærlighetsdopet» skal holde i fire år før det gir seg. Dette er fordi kroppen synes det er god nok tid til å føde og oppdra barnet. Og da skal vi finne en ny partner i følge kroppen, men de fleste løser dette ved å få flere barn. Vi har noe som heter «kosehormonet», det vil si et stoff som heter oxytocin som får oss til kjenne samhørighet. Dette stoffet gjør at noen mennesker holder mange mange år sammen uten å få barn. Du bruser av glede og livet er herlig. Alt faller på plass. Men så er livet dritt og alt mørkt. Ingenting

7 av det du så fram til, kommer til å skje. Og sitter der sønder knust. Kjærlighet gjør mer med oss enn det vi selv er klar over. Men en ting er sikkert, kjærlighet slår til når du minst venter det eller håper det. Går du rundt i luft boble om at kjærligheten er rett rundt hjørne hele tiden, så kommer den dessverre sjeldent. Men så dukker drømmeprinsen eller prinsessen når man slutter å fokusere på kjærligheten. Utrolig, men veldig sant! Kjærligheten er ikke alltid en dans på roser heller. For noen kommer kjærligheten ikke helt i gang. Mens andre står med sin stormende forelskelse foran seg, så kommer ordene helt feil eller du stammer fram noen ord. Selv om du elsker personen, så blir alt feil og kleint. Men dette hender alle mennesker, til og med presidenter. Når våren kommer har vi en tendens til å bli mer forelsket eller lykkelig over livet. Dette kommer av at vi mennesker som bor i nord, har en mye mørkere vintertid enn andre rundt omkring i verden. Og når solen kommer fram da, gjør at vi blir noe som kalles «våryre». Det dannes da mer D-vitamin i huden og det gjør at vi blir ett mye bedre humør. Sorg Dessverre må vi alle mennesker gå igjennom sorg en gang i livet. Enten det er kjærlighetssorg eller om det er døden, så tar vi begge sorgene like tungt. Kjærlighet har alltid blitt sett på noe godt, mens døden er noe ondt som vi beskytte oss fra. Likevel må vi alle gå igjennom det om man vil eller ei. Når det skjer har vi veldig vanskelig med å akseptere at det er faktisk et faktum. Det er bare en person i hele verden som vet hvordan sorgen kjennes innvendig, og det er deg. Vi alle har forskjellige måter å sørge på, noen vet ikke hvordan man skal sørge eller noen prøver å glemme det ved å fortrenge sorgen i en lang tid. Når man fortrenger en sorg, så kan sorgen komme tilbake på et tidspunkt og den kan bli der en stund. Det er lurt å ta tak i sorgen og sørge skikkelig. Og få masse

8 trøst og hjelp av venner eller familie med å bearbeide sorgen på en best mulig måte. Det handler ikke om glemme den som er død eller den som har forsvunnet vekk fra livet ditt, men at man skal gå videre uten han eller henne. Om noen dør så er det mange som føler seg skyldig for det som har hendt. Det er også like vanlig å bli sint, fordi man føler seg forlatt og sveket, og noen har tatt personen du er glad i eller elsker for alltid. Etter sorgen, så pleier de fleste å komme tilbake til et normalt liv, selv om det er så mørkt og forferdelig i starten. Sorgen kommer alltid til å sitte i en person, men man lærer å leve med sorgen og noen sier at de får et helt nytt syn på livet. Magefølelsens magiske kraft Når personer blir tvunget til å gjøre valg ut i fra intuisjon, så kan magefølelsen kan faktisk velge riktig opptil 90 prosent av tilfellene ifølge forsker Marius Usher fra Tel Aviv University. Det sies at vi mennesker har tilegnet oss mer kunnskap enn det vi faktisk er klar over. Når vi da tar i bruk magefølelsen, bruker vi også den ubeviste kunnskapen som ligger lagret opp i hjernen. Når det kommer til små avgjørelser, blir vi mest fornøyd med det avgjørelsen vi tar, mens når det kommer større avgjørelser som å kjøpe hus eller bil, har vi en tendens til tenke for mye til vi kanskje gjør feil valg. Som sagt bevisstheten våres blir mer forvirret når det er mange valg som er med beregningen. De fleste forskere mener at det er best å «sove på saken», mens underbevisstheten vurderer saken. Det vil si at når man går i bort fra saken en liten stund og kommer tilbake igjen med nye øyne på saken som gjør det lettere å avgjøre. Ut ifra nyere forskning så tyder det på at magefølelsen våres har mer å si en det vi aner selv. Men magefølelsen kan dessverre ikke spå været, selv om det hadde vært kjekt. Hjernen våres er en tidsmaskin Når vi slapper av, løper tankene våres vilt. Når dette skjer aktiviters et nettverk i hjernen. Dette kalles standardmodus (default mode). I hjernen er det et apparat som gjør det mulig å veksle mellom minner og forestillinger. F.eks om du tenker på et ferieminne fra sommeren som har lagret seg godt i deg. Det er varmt og godt. Solen varmer på skuldrene dine og lukten av sjøen sniker seg inn i neseborene dine. Alt blir nærmest levende igjen. Minnene fra tidligere vil illustrere våres fremtidsplaner for f. eks til sommeren. All informasjon, minner og sanseopplevelser fra tidligere aktiviteres når vi er i standardmodus, dette gjør at minnene blir levende for oss. Dette blir kalt mentale tidsreiser. For når vi tar det med ro, får vi fram disse sanseopplevelsene. Hadde det ikke vært for vår hukommelse, så

9 hadde vi ikke kunnet «forutsi» framtiden våres. Musikk som terapi Hvordan kan lydbølger som er satt i et system gi en slik terapeutisk virkning på oss? Musikk kan få oss til å tenke, glemme negative ting, emosjonelt opplevelser, drømme, lengte, gråte, le, smile, bli sint eller skape høydepunkter i hverdagen. Det er fordi dopaminet i hjernen øker når vi hører på musikk som vi liker, og vi for en form for lykke eller velvære. Ut ifra hvilken musikk smak og lyder vi har, så demper dette smertene våres. Et høyt dopaminproduksjon i hjernen er det samme som rus, fysisk aktivitet eller rene sanseopplevelser. Komponist og lektor Krister Hansen, forteller at mennesker som har kunnskap og kompetanse om musikk bruker hele hjernen mens de lytter, mens de ulærde bruker den høyre hjernehalvdel. Når det kommer til våres lære- og prestasjonsevne, så kan musikk og kunst ha mye å si på oss mennesker. Mange forskninger kommer også fram til at musikk kan gode effekter mot angst og depresjoner. Når det kommer til kroppslige opplevelser, gjør musikk oss fysisk avspent, reduserer stress, for fram undertrykte følelser, utløser spenningen i fra kroppen og fratar oss slitenheten. Musikk kan også få oss til å gi utrykk for åndelig opplevelse og sentrale verdier. Det kan også få oss til skape sterke og robuste emosjonelle minner, som kan gi livet våres mening og verdier.

10 Kilder Om bevissthet, Lisbeth F.Holter Brudal, Kjærlighet og sorg, 2011 Alle fontypene er fra - LeviReBrushed - Throw my hands up in the air - Buy more

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET# MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

MAGISKE ØYEBLIKK. Velkommen til en sansebasert opplevelsesprosess

MAGISKE ØYEBLIKK. Velkommen til en sansebasert opplevelsesprosess MAGISKE ØYEBLIKK Velkommen til en sansebasert opplevelsesprosess Les og tenk på punktene én for én, og registrér hva som kommer opp av f. eks bilder, eventuelle minner,tanker, følelser, lyder du kan høre,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser

det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser det er nemlig bare kjærligheten som har skutt meg Tekster om følelser 1 SMED Våren 2010 bakgrunn Dette er tekster skrevet av en klasse med voksne elever som tar helsefagarbeiderutdanning over fire år.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer