Psykologi og psykisk helse

Transkript

1 Psykologi og psykisk helse Psykisk helse kan dekke over så mye når det gjelder menneskets indre. Jeg vil bli ta for meg mange temaer i psykisk helse og en del forskning vil være en del av teksten. Psykologi stammer fra det greske land, psyche betyr sjel og logos betyr lære. Dette vil si at det er læren om sjelen. Psykologi blir definert som vitenskap om atferd og mentale prosesser. Atferden våres er all form for handlinger vi mennesker gjør, mens det mentale er tankene og følelsene som ligger bak handlingene våres. Sigmund Freud var den første legen som kom fra til en teori om det ubevisste i en persons sjelsliv og erfaringer i barndom som utviklet seg i det psykiske liv. Psykologi er som sagt om menneskes atferd, følelser og tanker. Alle kan studere og beskrive atferden til mennesker, ved å se hvilken handlinger vi gjør. Men skal man grave dypere inn i mennesket kjerne, så kan det by på mer utfordringer. Ingen mennesker kan hverken se hva andre tenker eller føler. Vi kan altså ikke forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Ut i fra dette har man noe som kalles psykologiske retninger. Dette tar for seg forskjellige sider ved et menneske. Noen tar for seg følelser som vi selv ikke er beviste på, mens andre tar for seg hvordan vi bruker vår evne til å tenke. Bevissthet og speilnevroner Når en spør deg om råd, svarer du ved å sette deg i den andres sko eller perspektiv for være mer nøyaktig. Om du lever deg inn i en annen smerte, så sier man som regel jeg «føler med» den som har det tøft nå. I disse tilfellene er det et område i hjerne som aktiveres, dette kalles speilnevroner eller empatinevroner. Nevronene er vi medfødt med. For år siden ble det gjort oppdagelser med aper at de hadde nevroner. Det ble sentral funn når det gjelder speilnevroner hos mennesker. F.eks ser man et menneske spise is, så aktiveres det et område i hjerne våres som også aktiveres i hjernen hos den andre som spiser isen. Vi speiler da en handling som det skulle ha vært våres. En sånn innlevelse skjer automatisk. Så når noen kommer å ber deg om råd og tar du automatisk den andres perspektiv, vil det skje gjennom en spontan aktivering av våres empatinevroner. Igjennom moderne bevissthetsforskning viser at vi gjenspeiler hverandres følelser. Det vil si at når vi ser

2 andres følelser, altså glede eller smerte, eller at noen forteller en opplevelse som har vært vond, så tar vi del av det som skjer, vi speiler altså det som skjer eller blir fortalt. F.eks om en venn sier at kjæresten og hun har gått fra hverandre, så kan vi svare med å si «Jeg føler med deg». Men speilnevroner kan variere utifra person til person på grunn av utforming av speilnevroner i hjernen. Nå-øyeblikket Et nå øyeblikk vil si at det er en maksimal tilstedeværelse hos dem vi snakker med. I en tidsopplevelse har vi to former: Kronos og Kairos. Kronos betyr «tid». I hverdagen har vi en tidsopplevelse. Mens Kairos betyr «et gunstig øyeblikk, i det øyeblikket hvor noe blir til». Kairos betyr subjektive opplevelsen av tid, det vil si det øyeblikket som er spontane som vi kan erfare ut i fra i hverdag og andre situasjoner. Vi bruker uttrykk som kan vise til tiden, f. Eks «Tiden forsvant», «jeg forstår ikke hvor tiden ble av» eller «tiden sto stille». Noen kjennetegn på et nå-øyeblikk I et nå -øyeblikk så befinner vi oss på den mentale scenen. Når det utfolder seg er det til dels uforutsigbart. Fødsel, det første møtet Det er ikke bare i det hverdagslige at det oppstår et nå-øyeblikk. Når man er i et forhold hvor to mennesker står hverandre følelsesmessig nært, kan man få slike nå-øyeblikk. I en fødsel så er to individer veldig nært, mor og barn. Et barn blir født med en del erfaringer, det har levd og beveget seg i magen til mor i ni måneder og har erfart forskjellige sanseuttrykk. I hele ni måneder har barnet vært våken, drømt og sovet i sitt lune hjem. Igjennom hele svangerskapet har barnet blitt kjent med mors sin stemme. Fra spedbarnsstudie har det kommet fram til at det nyfødte barnet har et behov for kontakt når det kommer til verden. Når barnet ser dagens lys, så søker barnet med en gang kontakt til moren, og moren søker seg til barnet. Det som skjer etter fødselen er at moren tar til seg barnet med ord og bevegelser som er igjen preget av sterke følelser. Stemmen til moren kjenner barnet igjen med en gang og de knyter emosjonelle bånd. Barnet har en medfødt evne til empati og det gjør at barnet kan speile og dele morens sine opplevelser. I en fødsel er det to individer som søker seg til hverandre igjennom glede og fryd. Moren tar til seg barnets tegn og prøver å speile det med å gi tilbake masse kjærlighet og kjærtegn. De fleste kvinner føler en spesiell gjensidig kontakt med barnet når det er født. Det sies at dialogen blir preget av en form for semiotikk. Det som skjer etter en fødsel er at det skapes et felles nå-øyeblikk.

3 Noe som er forsket på er at kvinnene under fødselen «går inn i noe», og det kan være en spontan og naturgitt mestringsstrategi. Selv jordmødrene går inn i en slags tilstand som er vanskelig å forklare. Det å være med på en fødsel kan nesten ses som en «høytid», «religiøst» eller noe «stort», som gir en spesiell tilværelse i føderommet. Under fødsel så er det ofte at kvinner tenker eller sier ting som de vanligvis ikke gjør. Søvn og drøm Når vi sover, så er det to ting som skjer: Det første er at vi blir skjermet fra all sanseinntrykk i fra omverden, og for det andre er all motorisk aktivitet hemmet. Drømmeaktiviteten kommer av at drømmene har en drømmerens hjerne. Når vi drømmer prøver hjernen våres å danne et helhetlig bilde av den informasjonen som vi har. Den informasjon som vi har lagret i det interne, som er i våret eget sinn, er det som preger hvordan vi drømmer om natten. Det å drømme er også det samme som å tenke. Det sies at drømmen våres er en potensiell kilde som forteller om personen som drømmer. Når man har det tøft i hverdagen og alt er håpet er borte, så kan drømme vi gode drømmer om natten for å vise til at det skal bli bedre. Vi kan drømme om noe vi har gjort i barndommen som var veldig kjært for oss eller ting som vi elsker å spise. Drømmen gir oss et lite avbrekk innimellom. Drømmer kan være våres egen medisin. Vi pleier å få slike drømmer når vi er en krise eller møter motgang i hverdagen. Følelser Følelser er satt sammen med emosjoner og affekter. Emosjoner er sinnreaksjoner som sympati, medfølelse, sorg, glede osv. Det omfatter også reaksjoner på en sanseopplevelse og følelsene kan

4 vekkes og iakttas både hos mennesker og dyr. Følelsene Følelser er virkelig ved at det kjennes. Følelser får oss levende og aktive som mennesker, de utgjør våres sosiale relasjoner, oppmerksomhet og fører til handling. Alle har følelser som man kjenner, følelsene våres gjør oss unike på samme tid og binder oss sammen til fellesskapet. Følelsene våres er delvis målbare og det kan som oftes beskrives etter styrke og varighet eller intensitet. En person blir regnet som følsom når det skal lite til for å fremkalle sterke og følelsesmessige reaksjoner, mens en person er ufølsom når en veldig sterkvirkende hendelse ikke påvirker eller forandrer noe i personens sinnsstemning. Noe som kjennetegner de med anlegg for følsomhet er nærtagenhet eller hypersensitivtet (overfølsomhet), dette kan være ofte et grunnlag for nervøse plager. Fra vårs første leveår kan misnøye skilles fra glede, og ved slutten av det første leveår kan det gjenkjennes et mønster av følelsemessige ytringer hvor frykt, avsky, hengivenhet og raseri skiller fra hverandre. Når vi blir eldre blir disse følelsemessige reaksjonene mer kontrollert og målrettet. Men dette kan variere veldig fra individ til individ. Det å bedømme andre sine følelser, kan vi se på hvordan reaksjonene deres blir under en hendelse. Vi kan skille et hyggelig og et ubehagelig ansiktsuttrykk fra hverandre. Men alle mennesker viser følelsene på forskjellige måter. Noen som har manglende følelser eller andre har forsterkede følelser, er som regel lette å kjenne igjen. Når et menneske viser følelsene i ett skrekk sammenheng, ser man at øynene lukker seg, munnen åpner seg, nakkemusklene spennes og hodet bøyer seg noe. Angst Noe som er delvis tillært og delvis medfødt er redsel for noe. Vi alle blir skremt av kraftige lyder eller smertefull stimuli. Noe som kjennetegner en tillært angst er: Observasjon: Man kan faktisk lære seg å bli redd for noe ved å iaktta det andre mennesker er redd for. Et lite barn kan være redd for dyr som katt eller hund fordi barnet ser at en av foreldrene er redd

5 for disse, selv en av foreldrene aldri har opplevd noe vondt i forbindelse med dem. Betinging: En sterk angstvekkende opplevelse kan ende i frykt for den personen som settes i forbindelse med selve opplevelsen. F.eks kan et barn som i utgangspunktet ikke var redd for vann, kan etter en angstvekkende opplevelse med vann bli redd for å komme i nærheten av vannet. Da har denne redsel blitt innlært av betinging. Noen ganger kan vi få noe som heter ubegrunnet angst, dette kommer av situasjoner som fram provoserer en angst, men det kan virke helt meningsløst for den personen det gjelder. Når angsten dominerer atferden våres, blir det kalt for en fobi. Raseri En oftest årsak til et raseri eller undertrykt raseri er at man blir hindret i å nå sitt mål. Det er lite forsking om raseri og hvorfor det forekommer i noen tilfeller og andre ikke. Og for å finne mer ut av raseri, så er det vanskelig å fremkalle et sterkt raseri under studier som gjør det mulig å forske på det. Når det kommer til andre følelsesmessige reaksjoner som kjærlighet, sorg og avsky så er det vanskelig å utforske på dette vitenskapelig. I følelseslivet kan det forekomme forstyrrelser når man har psykiske lidelser. For i følelseslivet har vi noe som heter følelsesmessig kontakt, det vil si en evne til å vise interesse og innlevelse for andre medmennesker. Noen har dårlig følelsesmessig kontakt med andre mennesker, det vil si at man ikke vil eller kan uttrykke sine følelser. Det å være ufølsom kjennetegner ved manglende mottakelighet for følelsesinntrykk, f.eks som det å være likeglad og følelsesløshet. Når følelsekonflikter oppstår er det da følelsemessige reaksjoner som avviker fra det som skal synes å være godt, rett og rimelig. Det føre til aggresjon mot en man er glad i, angst for den som beskytter den eller så kan man få depresjon over noe man burde være glad for. Disse konfliktene kan ha ubevisste røtter i sjelelivet, og det kan dessverre plage mennesker veldig med det.

6 Kjærlighet Kjærlighet og sorg går hånd i hånd, selv om det høres veldig rart ut. Men hvor i all verden kommer den kjærligheten fra? Det startet for mange mange mange årtusen år siden i menneskekroppen vårs, altså fra våre forfedre da de reiste opp fra alle fire og vi ble spennende for hverandre. Vi begynte å legge merke til at vi var så forskjellige fra hverandre, og med det begynte vi å fnise, smile rart eller få klamme hender når vi så den vi likte. Vi oppfører oss sånn fordi et hormon som er likt amfetamin (dop) blir sendt fra hjernen og ut til blodet. Men kjærligheten for mange mange mange årtusener dreide seg mest om at vi skulle befrukte oss for at arten våres skulle overleve. En mor ville bli beskyttet, siden hun ikke kunne beskytte seg selv når hun fikk barn. Derfor trengte hun en sterk og barsk mann som kunne beskyttet henne og barna. Men eksperter og forskning sier at vi har et slags «kjærlighetskart» inni oss alle sammen. Dette gjør at vi reagerer når vi treffer på den perfekte partneren som går forbi. Det kan være hvordan personen lukter, hvilken farge det har på håret eller hvordan det går. Når vi forelsker oss produserer hjernen våres ekstra mye av et stoff som heter fenyletylamin og noe som heter dopamin, disse stoffene gjør at vi holder oss våkne flere uker på rad. Når vi tar på hverandre, går endorfinene løpsk i blodet våres. Faktisk er det slik at dette «kjærlighetsdopet» skal holde i fire år før det gir seg. Dette er fordi kroppen synes det er god nok tid til å føde og oppdra barnet. Og da skal vi finne en ny partner i følge kroppen, men de fleste løser dette ved å få flere barn. Vi har noe som heter «kosehormonet», det vil si et stoff som heter oxytocin som får oss til kjenne samhørighet. Dette stoffet gjør at noen mennesker holder mange mange år sammen uten å få barn. Du bruser av glede og livet er herlig. Alt faller på plass. Men så er livet dritt og alt mørkt. Ingenting

7 av det du så fram til, kommer til å skje. Og sitter der sønder knust. Kjærlighet gjør mer med oss enn det vi selv er klar over. Men en ting er sikkert, kjærlighet slår til når du minst venter det eller håper det. Går du rundt i luft boble om at kjærligheten er rett rundt hjørne hele tiden, så kommer den dessverre sjeldent. Men så dukker drømmeprinsen eller prinsessen når man slutter å fokusere på kjærligheten. Utrolig, men veldig sant! Kjærligheten er ikke alltid en dans på roser heller. For noen kommer kjærligheten ikke helt i gang. Mens andre står med sin stormende forelskelse foran seg, så kommer ordene helt feil eller du stammer fram noen ord. Selv om du elsker personen, så blir alt feil og kleint. Men dette hender alle mennesker, til og med presidenter. Når våren kommer har vi en tendens til å bli mer forelsket eller lykkelig over livet. Dette kommer av at vi mennesker som bor i nord, har en mye mørkere vintertid enn andre rundt omkring i verden. Og når solen kommer fram da, gjør at vi blir noe som kalles «våryre». Det dannes da mer D-vitamin i huden og det gjør at vi blir ett mye bedre humør. Sorg Dessverre må vi alle mennesker gå igjennom sorg en gang i livet. Enten det er kjærlighetssorg eller om det er døden, så tar vi begge sorgene like tungt. Kjærlighet har alltid blitt sett på noe godt, mens døden er noe ondt som vi beskytte oss fra. Likevel må vi alle gå igjennom det om man vil eller ei. Når det skjer har vi veldig vanskelig med å akseptere at det er faktisk et faktum. Det er bare en person i hele verden som vet hvordan sorgen kjennes innvendig, og det er deg. Vi alle har forskjellige måter å sørge på, noen vet ikke hvordan man skal sørge eller noen prøver å glemme det ved å fortrenge sorgen i en lang tid. Når man fortrenger en sorg, så kan sorgen komme tilbake på et tidspunkt og den kan bli der en stund. Det er lurt å ta tak i sorgen og sørge skikkelig. Og få masse

8 trøst og hjelp av venner eller familie med å bearbeide sorgen på en best mulig måte. Det handler ikke om glemme den som er død eller den som har forsvunnet vekk fra livet ditt, men at man skal gå videre uten han eller henne. Om noen dør så er det mange som føler seg skyldig for det som har hendt. Det er også like vanlig å bli sint, fordi man føler seg forlatt og sveket, og noen har tatt personen du er glad i eller elsker for alltid. Etter sorgen, så pleier de fleste å komme tilbake til et normalt liv, selv om det er så mørkt og forferdelig i starten. Sorgen kommer alltid til å sitte i en person, men man lærer å leve med sorgen og noen sier at de får et helt nytt syn på livet. Magefølelsens magiske kraft Når personer blir tvunget til å gjøre valg ut i fra intuisjon, så kan magefølelsen kan faktisk velge riktig opptil 90 prosent av tilfellene ifølge forsker Marius Usher fra Tel Aviv University. Det sies at vi mennesker har tilegnet oss mer kunnskap enn det vi faktisk er klar over. Når vi da tar i bruk magefølelsen, bruker vi også den ubeviste kunnskapen som ligger lagret opp i hjernen. Når det kommer til små avgjørelser, blir vi mest fornøyd med det avgjørelsen vi tar, mens når det kommer større avgjørelser som å kjøpe hus eller bil, har vi en tendens til tenke for mye til vi kanskje gjør feil valg. Som sagt bevisstheten våres blir mer forvirret når det er mange valg som er med beregningen. De fleste forskere mener at det er best å «sove på saken», mens underbevisstheten vurderer saken. Det vil si at når man går i bort fra saken en liten stund og kommer tilbake igjen med nye øyne på saken som gjør det lettere å avgjøre. Ut ifra nyere forskning så tyder det på at magefølelsen våres har mer å si en det vi aner selv. Men magefølelsen kan dessverre ikke spå været, selv om det hadde vært kjekt. Hjernen våres er en tidsmaskin Når vi slapper av, løper tankene våres vilt. Når dette skjer aktiviters et nettverk i hjernen. Dette kalles standardmodus (default mode). I hjernen er det et apparat som gjør det mulig å veksle mellom minner og forestillinger. F.eks om du tenker på et ferieminne fra sommeren som har lagret seg godt i deg. Det er varmt og godt. Solen varmer på skuldrene dine og lukten av sjøen sniker seg inn i neseborene dine. Alt blir nærmest levende igjen. Minnene fra tidligere vil illustrere våres fremtidsplaner for f. eks til sommeren. All informasjon, minner og sanseopplevelser fra tidligere aktiviteres når vi er i standardmodus, dette gjør at minnene blir levende for oss. Dette blir kalt mentale tidsreiser. For når vi tar det med ro, får vi fram disse sanseopplevelsene. Hadde det ikke vært for vår hukommelse, så

9 hadde vi ikke kunnet «forutsi» framtiden våres. Musikk som terapi Hvordan kan lydbølger som er satt i et system gi en slik terapeutisk virkning på oss? Musikk kan få oss til å tenke, glemme negative ting, emosjonelt opplevelser, drømme, lengte, gråte, le, smile, bli sint eller skape høydepunkter i hverdagen. Det er fordi dopaminet i hjernen øker når vi hører på musikk som vi liker, og vi for en form for lykke eller velvære. Ut ifra hvilken musikk smak og lyder vi har, så demper dette smertene våres. Et høyt dopaminproduksjon i hjernen er det samme som rus, fysisk aktivitet eller rene sanseopplevelser. Komponist og lektor Krister Hansen, forteller at mennesker som har kunnskap og kompetanse om musikk bruker hele hjernen mens de lytter, mens de ulærde bruker den høyre hjernehalvdel. Når det kommer til våres lære- og prestasjonsevne, så kan musikk og kunst ha mye å si på oss mennesker. Mange forskninger kommer også fram til at musikk kan gode effekter mot angst og depresjoner. Når det kommer til kroppslige opplevelser, gjør musikk oss fysisk avspent, reduserer stress, for fram undertrykte følelser, utløser spenningen i fra kroppen og fratar oss slitenheten. Musikk kan også få oss til å gi utrykk for åndelig opplevelse og sentrale verdier. Det kan også få oss til skape sterke og robuste emosjonelle minner, som kan gi livet våres mening og verdier.

10 Kilder Om bevissthet, Lisbeth F.Holter Brudal, Kjærlighet og sorg, 2011 Alle fontypene er fra - LeviReBrushed - Throw my hands up in the air - Buy more